FREMMEDSPRÅKSENTERET

FOKUS PÅ SPRÅK

Aud Marit Simensen

I VERDENFilippinene

ZimbabweAustralia

Storbritannia

Sør-AfrikaIrland

New ZealandIndia

SPESIALUTGAVE / NR 9 / JANUAR 2008

USA

Jamaica

ENGELSK

1

ENGELSK IVERDEN

FOKUS PÅ SPRÅK NR. 9 / 2008 er skrevet avAud Marit Simensen på oppdrag fra Fremmed-språksenteret. Aud Marit Simensen er ennestor innen engelsk fagdidaktikk i Norgehvor hun har virket som lærer, veileder ogforsker. Simensen er professor emerita vedUniversitetet i Oslo.

Heftet gir en oversikt over bruken av detengelske språket i verden og retter seg førstog fremst mot lærere og rådgivere på ung-domsskole og i videregående opplæring.

Redaktør for denne spesialutgaven av Fokuspå språk: Beate Trandem.

Fremmedspråksenteret retter en takk til SindreStorvoll som har bidratt med fotografier.

År 2008Utgiver FremmedspråksenteretUtgiversted HaldenISSN 1890-3622ISBN trykket 978-82-8195-016-0ISBN på nett 978-82-8195-017-7

INNHOLD

Dramatisk økning ibehovet for engelsk s. 2

Engelsk – et sammensatt språk s. 5

På rett sted til rett tid s. 12

Språk og kommunikasjonsstil s. 19

Bånd til engelskspråklige land s. 26

Litteratur- og internettreferanser s. 30

2

Engelsk er blitt et språk som i dag brukes overhele verden. Det er blitt et globalt språk, etverdensspråk, som brukes av langt flere enn desom er født med det som morsmål eller første-språk. Denne utviklingen ser bare ut til å aksele-rere. På flere og flere virksomhetsområder tasengelsk i bruk, og i flere og flere sammenhengerhvor folk møtes, tas kyndighet i engelsk for gitt.Det betyr at barn og unge i Norge i dag i langtsterkere grad enn tidligere, må skaffe seg omfat-tende ferdigheter i engelsk og kunnskaper omhvordan språket brukes i ulike sammenhenger.

En større nasjonal spørreundersøkelse ombedrifters bruk av fremmedspråk viser foreksempel at 80 bedrifter, det vil si 8 % av detsamlede utvalget på 1032 bedrifter, har engelsksom arbeidsspråk (Hellekjær 2007). Andelenmed engelsk som arbeidsspråk øker med bedrif-tens størrelse slik at for bedrifter definert someksportbedrifter med 200 ansatte eller flere, erandelen 32 %. Hele 95 % av bedriftene i eksport-og importvirksomhet benytter engelsk i sittarbeid. Engelsk er blitt arbeidsspråk i de størstenorske bedriftene slik som Aker, Hydro og Statoil(Aftenposten 26.09.2007). På spørsmålet om

respondentene var enige eller uenige medpåstanden om at ”vi forventer at nytilsatte kanforstå og gjøre seg forstått på engelsk”, var 86 %av eksportbedriftene i spørreundersøkelsen heltenige eller enige i påstanden. Til sammenligningvar andelen 79 % blant bedriftene definert somimportbedrifter. Tallenes tale fra arbeidslivet erklar. Dertil kommer ulike behov for språkkompe-tanse som enkeltmennesker kan ha, det væreseg for studier eller arbeid ved institusjoner ogbedrifter i utlandet hvor engelsk er arbeidsspråket,for personlig kontakt med mennesker fra ulikespråk og kulturbakgrunner og for reiser verdenover.

EN DRAMATISK ØKNING IBEHOVET FOR ENGELSK

Auckland, New Zealand.Kilde: ©Sindre Storvoll.

3

I mange samfunn vokser barn opp med flere for-skjellige språk omkring seg og blir flerspråklige.Selv norske barn som vokser opp i en kultur somikke har denne type språklig mangfold, vil i frem-tiden etter alle solemerker bli tospråklige. Norsker i dag førstespråket for de aller fleste, ethjemmespråk eller hverdagsspråk og et språksom gir oss identitet, i hvert fall vår førsteidentitet. Det andre er som oftest engelsk, etinternasjonalt redskap og et språk som brukes iyrkessammenheng, på reiser og i kommunika-sjonen med internasjonale kontakter, det væreseg kolleger eller venner. Det første blir til tideromtalt som et språk som "brukes med hjertet",det andre et språk som "brukes med hjernen".Dette skillet synes gradvis å viskes ut.

Vår oppfatning av stillingen til det andre språketi norsk skole, engelsk, synes i dag å være iendring. I en relativt ny undersøkelse ble foreksempel et par hundre elever i videregåendeskole spurt om deres holdninger til og syn påengelsk som fremmedspråk (Lambine 2005).Elevene ble blant annet utfordret med en rekkepåstander som de skulle ta stilling til. Påstan-dene var naturligvis i noen grad styrende – enikke helt ukjent teknikk for å få respondentene”frampå”.

En av påstandene var ”Jeg ser på engelsk mersom mitt andre morsmål enn som mitt førstefremmedspråk.” Her er noen av svarene elevenega:

– Ingen tvil om det. Jeg har så godt somvokst opp med engelsk.– Ja, engelsk er noe vi møter som barn, ogdet er ikke lenger et fremmedspråk.– Jeg har faktisk ikke tenkt på det før. Menjeg betrakter det ikke som et fremmed-språk.– Et fremmedspråk er noe du begynner ålære i 8. klasse.– Absolutt! Vi har lært engelsk siden førsteklasse, noe som gjør det mer ”normalt” ålære engelsk enn å lære tysk eller fransk.– Ja, jeg er enig fordi engelsken min ernesten like så god som norsken min.– Ja! Engelske ord driver og dukker opp inorsken min hele tida, og det har jeg ingenting imot i det hele tatt. Jeg kunne likt åerstatte norsk med engelsk.(Lambine 2005: 88-91, 96; oversatt her)

4

Disse utsagnene balanseres ved andre noemindre optimistiske svar om egen språkferdig-het. Det er svært sannsynlig at en del elever, ogogså studenter, har overdrevne forestillinger omegen kompetanse i engelsk, noe som synes å gåfram av andre undersøkelser (jf. for eksempelLehmann 1999 og Hellekjær 2005).

Ingenting tyder på at den videre ekspansjon avengelsk vil stanse opp i overskuelig fremtid. Deter derfor all grunn til å tro at behovene forkyndighet i engelsk språk og for kunnskaper omden kultur som brukerne av engelsk kommer fra,vil øke betraktelig. Med tanke på bruk av engelski studie- og yrkessammenheng vil det for eksem-pel bli nødvendig å utvikle en langt bedre evne til

å oppfatte finere detaljer i en samtalepartnersspråk, og likeledes å være mer presis i egenspråkbruk, noe som blant annet vil nødvendig-gjøre tilegnelse av et mye større og mer nyan-sert ordforråd. Med tanke på bruk av engelsk iprivate sammenhenger vil det være lignendebehov. Økt kunnskap om kulturelle forhold og omde ikke-verbale signalene som benyttes i deulike språksamfunnene, vil dessuten være nød-vendig i alle sammenhenger (jf. kapitlet omSpråk og kommunikasjonsstil). Dette betyr atutdanningsinstitusjonene fra laveste til høyestenivå i betydelig grad må utvide og justere sinestudietilbud i tiden som kommer, i samsvar medbehovene for bruk av engelsk i en globalisertverden.

Castlerigg stone circle, Storbritannia. Kilde: http://www.flickr.com/photo_zoom.gne?id=518873437&size=lhttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/

5

Engelsk som vi i dag kjenner det, er et sammen-satt språk med innflytelse fra flere andre språk.Det er i alt vesentlig satt sammen av tidlige vari-anter av språk tilhørende den indoeuropeiskespråkfamilien. Av de åtte underfamiliene ellerspråkgrenene som en i dag regner med utgjørden indoeuropeiske språkfamilien, gjelder dettei hovedsak språkene innenfor den germanskespråkgrenen (se kartet under).

Engelsk er blitt det første globale språket i histo-rien. Språkets utvikling og utbredelse utgjør eneventyrlig historie, særlig når vi tenker på at daden romerske militære lederen Julius Cæsarsatte sin fot på britisk jord for vel to tusen årsiden, eksisterte ikke det engelske språket. Detspråket som da ble talt på de britiske øyene,samt flere andre steder i hele det vestligeEuropa, var keltisk (se kartet). Men det er egent-lig etter at romerne avskrev England og trakk segut, som del av Romerrikets fall, at det engelskespråket slik vi kjenner det i dag, begynner åutvikle seg.

Det første trinnet

I grove trekk kan vi si at utviklingen av språketpå britisk jord har bestått av fire trinn, selv omvanligvis bare tre stadier av det engelske språ-ket blir definert: gammelengelsk, middelengelskog moderne engelsk. Det første trinnet, nær-mest å regne som et ”førengelsk” trinn, utgjøresav de keltisktalende innvandrerne. De kom medet språk som, igjen ut fra engelsk slik vi kjennerdet i dag, var av relativt liten betydning for detengelske språkets utvikling. Likevel står det

ENGELSK –ET SAMMENSATT SPRÅK

Indoeuropeiske språk.Kilde: McCrum et al. 1987: 54.

6

igjen som minnesmerker en rekke navn som erkeltiske, så som navn på elver, for eksempelAvon, Derwent, Tees og Thames. Til dette førstetrinnet kan vi også regne krigerske romere somokkuperte store deler av det vi i dag kjenner somEngland. Romerriket var en kolonimakt, og koloni-herrene administrerte sine kolonier på sittspråk, latin (jf. Graddol 2000). Selv om detfinnes noen inskripsjoner på latin fra dennetiden i England, er det ingen ting som tyder på atden opprinnelig keltisktalende befolkningen iegnen ble noe særlig taleføre i romernes språk.

Det andre trinnet

Det neste og andre trinnet er langt mer betyd-ningsfullt. Etter Romerrikets fall, anslått til ca. år450 e.Kr., slo de germanske stammene jutene,anglerne, sakserne, og trolig også andre, segned i det som i dag utgjør England (”angler” erutgangspunktet for ordene ”engelsk” og ”England”).Disse stammene, oftest referert til som angel-saksiske, kom fra det området som grovt sett idag utgjør Danmark og Nord-Tyskland (se kartet).

Keltisk ble da stort sett fortrengt vestover tilIrland og Wales og i noen grad til nordspissen avSkottland. Det språket som nå tas i bruk på debritiske øyene, er språket til disse germanskestammene, et språk som har sitt vesentlige opp-hav i den germanske språkgrenen av den indo-europeiske språkfamilien, nærmere bestemt

den vest-germanske forgreningen av denne(jf. kartet under).

De angelsaksiske innvandrerne ble jordbrukereog deres språk, gammelengelsk, er derfor fulltav ord fra deres virksomhet så som sheep, shep-herd, ox, earth, swine, dog, wood og field(McCrum et al. 1987: 61). Til sammenligning harnorsk også sitt opphav i den germanske språk-grenen, nærmere bestemt den nord-germanskeforgreningen. Denne ble utgangspunktet forutviklingen av urnordisk som utviklet seg videretil norrønt språk, og som i den påfølgende viking-tiden spaltet seg i flere gammelnordiske språk:gammelnorsk, gammelsvensk, gammeldanskog, noe senere, gammelislandsk.

Germanske stammer.Kilde: McCrum et al. 1987: 59.

7

Det tredje trinnet

De skandinaviske vikingene, hovedsakelig bestå-ende av nordmenn og dansker, utgjør det nesteinnhogget på de britiske øyene og representererdet tredje trinnet i det engelske språkets utvik-ling, slik det framstilles her.

Allerede noen hundreår før vikingene la ut påsine plyndringstokter, hadde nordmenn seilt overNordsjøen i fredelige handelsøyemed. Detteendrer seg i 793 da et plyndringstokt, kanskjedet første, gikk til ei lita øy rett utenfor kysten iNordøst-England, Lindisfarne. Her lå et klostersom vikingene plyndret. De gikk så hardt fram atdet blir hevdet at hendelsen skapte frykt overhele Europa (jf. Civardi og Graham-Campbell2003). I årene som fulgte, ble store deler av debritiske øyene hjemsøkt av tilsvarende plyndrings-tokter. Men vikingene ble, ifølge litteraturen,etter hvert mindre krigerske, og noen etablerteseg permanent i egnen. Innflytelsen fra viking-enes språk på det språket som nå var etablert,blir regnet som betydelig. En forklaringsfaktorkan være at vikingenes språk med hensyn til ord-forråd var nært beslektet med det angelsaksis-ke språk, takket være en felles opprinnelse i dengermanske grenen av den indoeuropeiske språk-familien (jf. kartet side 5). Det heter seg foreksempel at vikingene ikke hadde særlig storeproblemer med å gjøre seg forstått i den opp-rinnelig angelsaksisktalende befolkningen – og

vise versa. En rekke ord ble ”lånt” inn i deteksisterende språket, hovedsakelig fra de viking-ene som etter hvert slo seg ned i den østlige ognordlige delen av England. Eksempler er ord somweak, take og window (norrønt: vindauga ➝

middelengelsk: windoge ➝ moderne engelsk:window). Lånordene fra vikingenes språk blir oftekarakterisert som knyttet til hjemmet og av hver-dagslig karakter, noe som kan illustreres ved ordsom plough, root, og rotten.

Vikingene har altså tilført det engelske språkettusener av nye ord. Men i dag er det faktisk vi iNorden som henter ord fra den engelskspråkligeverden.

– Hvor ble baggen min av?Enkelte ganger hender det til og med at vihenter inn igjen ord som vi en gang selvekspor ter te. I utgangspunktet var foreksempel ordet baggi et vanlig norsk/norrønt ord for ”pakke, pose” eller ”bylt”.Dette ordet fraktet vikingene med seg tilEngland. Der ble det værende i hundrer avår, mens det ganske enkelt døde ut hososs. Nå har vi hentet ordet tilbake fraEngland, og det lever et nytt liv i gamle-landet i form av lånordet ”bag(g)”.

8

Mest iøynefallende er kanskje alle stedsnavnenemed opprinnelse i vikingenes språk. Navnet påbyen York stammer fra det norrøne vikingnavnetJorvik. Den norske kongen Eirik Blodøks var foreksempel konge i York en kortere periode på900-tallet. Det er ikke langt mellom stedsnavnmed skandinaviske endelser, særlig i den østreog nordre delen av England. Det mest frappe-rende er kanskje stedsnavn med endelsen -by.Mange stedsnavn har denne endelsen (opprinne-lig i betydningen bondegård, dernest landsby) såsom Grimsby og Derby. Et ofte sitert eksempeler Normanby som kommer fra det norrøne steds-navnet Norðmanna byr i betydningen ”village ofthe Northmen, Norsemen or Norwegians”.Normanby finnes flere steder i England (Potter1959: 33). Disse fikk etter all sannsynlighet sittnavn fordi vikinger av norsk opprinnelse etabler-te seg i landsbyer i områder med dominans avvikinger av dansk opprinnelse. Et annet eksem-pel på stedsnavn med skandinavisk endelse erLangtoft og Lowestoft.

Grovt sett kan vi si at det språket en menereksisterte i England utover på 1000-tallet, gam-melengelsk, hovedsakelig var en blanding avangelsaksisk og norrønt og med små og relativtubetydelige islett av keltisk og latin. Noen harspekulert på om det norrøne kanskje kunne hafått en langt sterkere innflytelse på utviklingenav det engelske språket. Slike spekulasjonersettes gjerne i forbindelse med beretningerinnenfor vår sagalitteratur, det vil si diktning og

fortellende historie skrevet ned innenfor de nor-røne områdene mellom 1120 og 1400-tallet.Sagaen kan fortelle om slag der den norskekongen Harald Hardråde deltok med en flåte på300 skip og 900 mann. Det endelige punktumfor vikingenes kamp om England ble satt da hantapte slaget ved Stamford Bridge, bare noenuker før normannernes erobring i 1066. Spekula-sjonene har gått på hvordan språket i Englandkunne ha utviklet seg dersom de norske viking-ene hadde vunnet dette slaget. Kanskje norskda hadde vært et verdensspråk i dag?

Det fjerde trinnet

Normannernes erobring av England, det nesteog fjerde trinnet i engelskens utvikling, var avstor betydning for den videre utviklingen av deteksisterende språket på de britiske øyene.Språkstadiet i den påfølgende perioden fram tilmoderne engelsk kalles normalt middelengelsk(jf. side 5).

Normannerne var opprinnelig vikinger, spesieltdanske, som etter plyndringstokter oppover defranske elvene etabler te mer eller mindrepermanente bosettinger i Normandie i Frankrikemot slutten av 900-tallet. Disse vikingenesspråk ble relativt raskt erstattet av språket iregionen, normannisk eller normannerfransk. Ogdet var med dette språket som kommunikasjons-medium at normannerne inntok England i 1066.

`

9

Hærføreren var Vilhelm Erobreren, og hærenbestod for det meste av etterkommere etter deskandinaviske vikingene. Det var deres barne-barnsbarn som hadde ”all vikingenergien ibehold til bruk i kolonisering og krig” (Potter1959: 34; oversatt her).

Det som i denne perioden skjer i det engelskespråkets utvikling, savner sidestykke fram til idag. Det har blitt beskrevet som en total fusjonav språkene gammelengelsk og norrønt og nor-mannerfransk, med resultatet middelengelsk.Dette regner en med må ha vært en langsomprosess fordi de normannisktalende innvandrer-ne var få i antall. Det tok med andre ord lang tidfør den vanlige fastboende mann og kvinnelærte seg noe av deres språk. Som en samtidigpoet uttrykte det: ”Common men know noFrench. Among a hundred scarcely one”(McCrum et al. 1987: 77). På den annen sidekom normannerne inn som den herskende grup-pen i England, det vil si på toppen av samfunnetmed det som dette innebar av sosial og kulturellprestisje og type påvirkning.

Fransk ble det offisielle språket under norman-nernes styre. I løpet av et par hundre år er etutall ord integrert i middelengelsk. Typisk er ordtilknyttet det juridiske feltet, for eksempel just,judge, jury, judicial og prison. I mange hundre årframover fortsatte ”lån” av franske ord inn iengelsk, for Frankrike var den dominerendemakten i Europa. Franske manerer, litteratur og

mote ble etterlignet over alt, og ord fra dissedomenene ble derfor tatt opp i språket. Det blirogså hevdet at grammatikken ble radikalt foran-dret i utviklingen fra gammelengelsk til middel-engelsk. I gammelengelsk ble grammatisk funk-sjon uttrykt gjennom endelser på ord. I middel-engelsk forsvant mange slike endelser, og gram-matisk funksjon ble uttrykt gjennom ordenesrekkefølge i en setning (jf. Graddol 2000).

Det må legges til at i den perioden vi nå snakkerom, var det latin som var det dominerende språ-ket innenfor kirke og utdanning i Europa. Enrekke ord kunne derfor bli lånt inn direkte fralatin, eller de kom inn indirekte gjennom fransk.Fransk og de andre romanske språkene stam-mer fra latin, og disse hører hjemme i denitaliske språkgren, en annen språkgren enn dengermanske, innenfor den indoeuropeiske språk-familien (jf. kartet side 5). Det felles opphav forlatin og fransk må en regne med styrket på-virkningskraften fra så vel latin og fransk somnormannerfransk på engelsk.

Vi nevnte tidligere at vanligvis blir bare trestadier i utviklingen av det engelske språketdefinert. Men i de siste par tiårene har et fjerdestadium gjerne blitt identifisert, slik at vi nåsnakker om følgende stadier: gammelengelsk,middelengelsk, moderne engelsk og globalengelsk. Det siste skal vi komme tilbake til.

Engelsk frokost. Kilde: ©Fremmedspråksenteret 2007.

11

Engelsk i verden

Forklaring:

Engelsk er offisielt språk eller hovedspråk.

Engelsk er offisielt språk, menikke hovedspråk.

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Anglospeak.svg.

12

Engelsk som et lingua franca

Engelsk omtales i dag som et globalt språk ogbetraktes som det nærmeste en kommer et ver-dens lingua franca, i betydningen et fellesspråktil bruk i samkvem mellom folk med ulik første-språklig bakgrunn. Engelsk i dag står i en sær-stilling fordi det er det språket som har størstgeografisk utbredelse. Det er det første språketi historien som dekker hele vår planet, og er blittdet viktigste lingua franca i verden (jf.http://no.wikipedia.org/wiki/Lingua_franca).

Behovet for et globalt lingua franca har eksistertlenge. En ønsket seg tidlig et språk som varkulturelt nøytralt og samtidig lett å lære. Språketesperanto var for eksempel ett av flere språksom ble konstruert med det formål å fungeresom et internasjonalt nøytralt fellesspråk. Men ilikhet med andre konstruerte språk har gjennom-bruddet latt vente på seg.

Betegnelsen lingua franca ble opprinnelig bruktom et muntlig språk benyttet blant handelsmenni Middelhavsområdet fra det 14. århundre ogutover. Dette var et blandingsspråk for et større

område med flere innbyrdes uforståelige mors-mål og bestod hovedsakelig av ord hentet fraromanske språk så som italiensk, spansk ogfransk.

Engelsk er et viktig lingua franca i Afrika.Kilde: ©Sindre Storvoll.

ENGELSK HAR GANG PÅ GANGVÆRT PÅ RETT STED TIL RETT TID

13

Videre ble latin brukt som et lingua franca innen-for utdanning i Vest-Europa i middelalderen, ikkesom et blandingsspråk, men som et fellesspråk,og for stort sett et øvre sjikt i samfunnet. I dagbrukes betegnelsen for eksempel om språketswahili som snakkes i flere land i Øst-Afrika.Men bare engelsk har oppnådd en status som etverdensomspennende lingua franca.

Spredningen av engelsk

Makt – politisk, militær og økonomisk – blir i allfaglitteratur nevnt som den viktigste forklaringenpå at et språk oppnår en lingua franca-status.Det språket som oftest trekkes fram som eksem-pel, er det latinske språket. Makt lå bak detromerske imperium og forklarer latinens stillingsom et lingua franca i Europa. Men selv etter atdette imperiet gikk i oppløsning, fortsatte latin åha denne status i minst ett tusen år, framfor altsom kirkens og de lærdes språk.

Makt blir også anført som den viktigste historis-ke forklaringen på engelskens stilling som et ver-densspråk. Dette i motsetning til den populæreoppfatningen at grunnen er at det engelske språ-ket er strukturelt enkelt i sammenligning medmange andre språk, at det har et stort ordforrådog at det er bærer av en stor litteratur og kultursom skulle gjøre det spesielt attraktivt. Historientil engelsk som et globalt språk begynte i det 17.århundre, nærmere bestemt ved etableringen av

de amerikanske koloniene. Mange europeiskestormakter, ikke bare England, ekspandertegjennom militær makt, og fransk, hollandsk,portugisisk og spansk etablerte seg som språk ikolonier.

Politisk, militær og økonomisk makt har ogsåvært forklaringen på spredningen av engelsketter etableringen på det nordamerikanske kon-tinent. Og det har vært to hovedaktører i denneprosessen: Storbritannia og USA. Førstnevnteble den ledende kolonimakten i det 19. og 20.århundre, verdens ledende industri- og handels-nasjon ved begynnelsen av det 20. århundre ogen økonomisk stormakt deretter. I det britiskeimperium ble engelsk administrasjonsspråket,noe som avspeiler seg i de mange land som fort-satt har engelsk som offisielt språk (se side 11).

Etter den annen verdenskrig var USA denledende politiske, militære og økonomiskesupermakten og hovedaktøren som sikret detengelske språkets hegemoni. Av stor betydningvar også USAs rolle under den 2. verdenskrig ogde positive forestillingene mange da fikk om detengelske språket. Viktige årsaker til den viderespredningen av språket i vår tid er den stillingendet har som det aller viktigste språket i inter-nasjonale organisasjoner som FN, Verdensbanken,UNESCO eller WHO, i internasjonal reisevirksom-het, akademiske disipliner, media, populærkulturog elektronisk kommunikasjon. Gjennom inter-nasjonale avtaler er engelsk i dag det offisielle

14

språket i luft- og sjøfart og videre bruksspråket ide fleste internasjonale sportsorganisasjoner.Ifølge en av de sentrale forskerne på feltet,David Crystal, er engelsk ”a language which hasrepeatedly found itself in the right place at theright time” (Crystal 1997: 110).

Men utviklingen av engelsk som et verdensom-fattende språk har naturlig nok ikke funnet steduten skadevirkninger. Den internasjonale betyd-ningen av andre europeiske språk, særligfransk, har for eksempel avtatt.

Brukere av engelsk

Det er vanlig å skille mellom tre typer brukere avet språk. Det er de som bruker språket sommorsmål eller førstespråk. ”Førstespråk” beteg-ner normalt det språket språkbrukerne har lærtførst. Dernest er det de som bruker språket som

annetspråk. Disse språkbrukerne har alleredetilegnet seg et førstespråk, men de må bruke etannet språk i det samfunnet de bor i i forbin-delse med utdanning, arbeidsliv osv. Den tredjegruppen er de som bruker språket som frem-medspråk. Det betyr normalt språkbrukere somhar fått opplæring i dette språket i et utdan-ningssystem (se sirklene side 16).

Som førstespråk eller morsmål er det mandarin-kinesisk som har flest brukere. Dernest kommerengelsk med ca. 350 millioner brukere (Crystal1994: 287). Tabellen og figuren nedenfor viserantall og andel brukere av engelsk som første-språk i ulike land. Sør-Afrika nevnes ofte som etland hvor engelsk er førstespråk, men det blirhevdet at dette bare gjelder 10 % av befolk-ningen (Gough 1995). I tillegg er det mangeandre land så som Nigeria, Jamaica ogSingapore som har millioner brukere av engelsksom førstespråk.

Andel brukere av engelsk som førstespråk.Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/English_language

Antall brukere av engelsk som førstespråk.Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/English_language

Andel brukere av engelsksom førstespråk:

67,2% USA

16,9% Storbritannia

5,8% Canada

4,5% Australia

5,5% Andre

USA 215 423 557Storbritannia 58 200 000Canada 17 694 830Australia 15 013 965Irland 4 200 000Sør-Afrika 3 673 203New Zealand 3 500 000Singapore 665 087

Land Antall brukere avengelsk som førstespråk

15

I mange andre land hvor engelsk ikke er detmest brukte språket, er engelsk et offisieltspråk. Det vil si et språk brukt i administrasjonog undervisning. Blant disse landene finner viKamerun, Ghana, India, Kenya, Nigeria, Pakistan,Sri Lanka og Zimbabwe. India blir for eksempel idag ofte beskrevet som et tospråklig land, medengelsk som ett av de to språkene, til tross forat den første statsministeren i det uavhengigeIndia, Jawaharlal Nehru, i sin tid hevdet at innenén generasjon ville ikke det engelske språketlenger være i bruk der (jf. McCrum et al. 1987).En god del av den viktigste litteraturen på eng-elsk blir i dag skrevet av forfattere som er fødtutenfor Storbritannia. Det er tilstrekkelig å nevneforfattere som den indisk-fødte Salman Rushdieog den nigeriansk-fødte Chinua Achebe. I stati-stikken over språk brukt som offisielt språk, stårengelsk på topp.

Engelsk er det viktigste språket i handel, under-holdning og vitenskap. Engelskspråklige bøker,tidsskrifter og aviser er tilgjengelig i svært mange

land. Over 60 land publiserer bøker på engelsk,og andelen bøker publisert på engelsk utgjør28 % av den totale årlige bokproduksjonen, somfiguren over med tall fra tidlig på 1990-talletviser.

I 1984 var 95 % av de vitenskapelige tidsskrift-artiklene skrevet på engelsk. Publisering avartikler på engelsk skrevet av ansatte ved uni-versitetene blir normalt høyt kreditert. En rekkeuniversiteter i land med andre førstespråk ennengelsk tilbyr undervisning i flere emner påengelsk. Det gjelder for eksempel Universitetet iOslo hvor ca. 800 ikke-språklige emner under-vises på engelsk hvert semester (jf. http://www.uio.no/studier/emner/in-english.html).

En rekke utvekslingsprogrammer eksisterer forulike nivåer i det norske utdanningssystemet.Mange av disse forutsetter bruk av engelsk(jf. for eksempel virksomheten til Senter forinternasjonalisering av høyere utdanning,http://www.siu.no).

Andelen bøker publisert årlig på ulike språk. Kilde: Graddol 2000: 9.

Svensk 1,6% Andre 5,8%Nederlandsk 2,4%Italiensk 4,0%Koreansk 4,4% Engelsk 28,0%Portugisisk 4,5%Russisk 4,7%Japansk 5,1% Kinesisk 13,3%Spansk 6,7%Fransk 7,7% Tysk 11,8%

16

Engelsk er det språket i verden som det oftestundervises i som annet- eller fremmedspråk.Innenfor EU får for eksempel 89 % av eleveneundervisning i engelsk som fremmedspråk, 32 %i fransk, 18 % i tysk og 8 % i spansk (http://en.wikipedia.org/wiki/English_language#_note-12).

I samsvar med de skillene som ble gjort på side14 mellom ulike typer brukere av et språk, kanvi plassere brukerne av engelsk i tre sirkler, denene sirkelen større enn den andre, ut fra antallbrukere i hver type.

Den minste og indre sirkelen omfatter brukereav engelsk som førstespråk og inkludererland som Storbritannia, USA, Irland, Canada,Australia og New Zealand. Antall brukere i dennesirkelen er anslått til 320-400 millioner. Den ytre

sirkelen omfatter brukere av engelsk som annet-språk og består av land som India, Pakistan,Malawi, Nigeria og mange flere. Antall brukere idenne sirkelen er anslått til 150-300 millioner.Den største og voksende sirkelen omfatter bru-kere av engelsk som fremmedspråk og spennerover land som innser betydningen av engelsksom globalt språk av kulturelle, økonomiskeeller utdanningsmessige siktemål. Denne sirke-len inkluderer land som Kina, Russland, Japan,Sverige, Norge og mange, mange flere. Tallet påbrukere er anslått til 1,2 - 1,5 milliarder. Det erselvfølgelig særdeles vanskelig å anslå antallbrukere i denne sirkelen både fordi antallet økerfra dag til dag og fordi nivået på brukerne vari-erer så enormt, fra høy til absolutt minimalspråkkompetanse. Det blir ofte anslått at ca. enfjerdedel av jordens befolkning tilhører dennegruppen. Det har også blitt hevdet at enkeltegrupper innenfor den voksende sirkelen nå hartilegnet seg så høy språkkompetanse at debeveger seg i retning av å innlemmes i den ytresirkelen. Enkelte nordiske land har blitt nevnt iden sammenheng.

Det er et faktum at andelen brukere av engelsksom førstespråk minker dramatisk sammen-lignet med andelen andre brukere. Førstespråk-brukerne vil med andre ord gradvis utgjøre enmindre og mindre minoritet. Hvilke konsekven-ser dette vil få for den videre utviklingen avengelsk, er vanskelig å si. Mange stiller nåspørsmålet: Hvem eier det engelske språket?

Brukerne av engelsk. Kilde: Graddol 2000: 10.

Den “voksende” sirkelen, foreksempel Kina, Japan, Norge

Den “ytre” sirkelen, foreksempel India, Ghana,

Malawi

Den ”indre”sirkelen, for

eksempel UK,USA, Australia

17

Det er mange spådommer om den videre utvik-lingen av engelsk. Men etter hvert som engelsktas i bruk og får utvidet sin rolle over heleverden, er det nok uunngåelig at det blir fargetav den konteksten det brukes i, det vil si av ulikelokale kulturer og språk. Vi har jo allerede fått enrekke varianter av engelsk som skiller seg fraden type engelsk som tales av førstespråksbru-kere for eksempel i Storbritannia og USA, noe viskal kort berøre i neste kapittel. Førstespråk-brukerne kan nok føle at engelsk ”tilhører” dem,men det er få som tror at det blir dem som kom-mer til å avgjøre språkets framtid, for de utgjør,som nevnt ovenfor, en stadig mindre andel avbrukerne. Oppfatningen er heller at det er desom taler engelsk som et annet- eller fremmed-språk som kommer til å gjøre det (jf. Graddol2000).

Noen tar til orde for å utvikle en internasjonalstandard for engelsk som et globalt språk. Medhensyn til uttale vil denne måtte ta utgangspunkti uttalen innenfor en rekke av språkvariantene.Blant de viktigste spørsmålene er i hvilken gradde muntlige variantene er begripelige for alletyper brukere, og at de er lette å lære. Ett forslaghar for eksempel vært å velge amerikansk /r/framfor andre varianter (Jenkins 2000). Blantbegrunnelsene er at denne lyden er enklere ålære, og at den alltid blir uttalt uansett hva somkommer etter den.

Noen mener at det i dag utvikler seg regionalevarianter av engelsk, for eksempel en euro-engelsk variant med en europeisk-engelskaksent. Det blir videre hevdet at det er usann-synlig at en euro-engelsk variant på noe sikt vilbeholde enkelte av lydene som er problematiskefor mange språkbrukere i Europa, inklusive iNorge. Det gjelder blant annet den ustemte ogstemte uttalen av th-lyden på engelsk i ord somthin og this. Som mange kjenner til, har taleremed tysk eller fransk som morsmål her en ten-dens til å bruke /s/ og /z/ som alternativer i sinengelsk som fremmedspråk, mens talere meditaliensk eller skandinaviske språk som første-språk har en tendens til å bruke /t/ og /d/. Enspådom går ut på at /s/ og /z/ vil komme til ådominere rett og slett fordi antall brukere domi-nerer (jf. The Guardian Weekly 19.04.2001).Noen mener at det også ut fra et behov forsosial identitet, vil utvikle seg regionale varianterav engelsk.

Det finnes altså mange spådommer om denvidere utviklingen av engelsk som et verdensom-spennende lingua franca. Men det har vist seg atdet er vanskelig å spå om hvordan et språk vilutvikle seg. For eksempel var det noen som vedbegynnelsen av 1900-tallet mente at britisk-engelsk og amerikansk-engelsk talespråk villeutvikle seg i ulike retninger og bli gjensidig ufor-ståelig i løpet av en hundreårsperiode!

Engelsk er et offisielt språk på Malta.Kilde: ©Fremmedspråksenteret 2004.

19

Spredningen av engelsk til ulike deler av verden,globaliseringen av språket, har ført til utviklingenav en rekke varierte former for engelsk, gjerneomtalt som ”nye engelsker”. Disse er påvirket avde nye kontekstene språket nå brukes i, de nyerollene språket nå har, og ikke minst av første-språket til forskjellige grupper av brukere. Oftedreier det seg om påvirkning av uttalen, men detgjelder også grammatikk og vokabular.

Flere av de nye engelskene er i noen gradbeskrevet av forskere. Det gjelder for eksempelsvart sørafrikansk engelsk, australsk engelsk ogsingaporengelsk. Om førstnevnte blir det foreksempel hevdet at det er en tendens til over-bruk av den progressive språkformen (samtids-formen eller -ing-formen; jf. side 22), som foreksempel i utsagnet This is surprising me becau-se I don’t see why they have to smile if theydon’t mean it, hvor en for eksempel i britisk eng-elsk ville si This surprises me because I don’tsee why they have to smile if they don’t mean it(Wade 1998, internettutgave). Og i singaporeng-elsk skilles det for eksempel normalt ikkemellom korte og lange vokallyder i uttalen, slik

at følgende engelske ord lyder likt: sit [sit] ogseat [si:t] (Gupta 2004, internettutgave. Jf. ogsåkorte artikler med eksempler på ulike andreengelsker, inklusive et lite utvalg ulike uttale-varianter med lydfiler på http://www.world-eng-lish.org/accent.htm).

De to hovedvariantene som en likevel først ogfremst tenker på når det gjelder førstespråk-brukere av engelsk, er fortsatt britisk engelsk ogamerikansk engelsk. Innenfor disse er det igjenen rekke varianter, hvor variasjonene gjernebestemmes ut fra sosial tilhørighet, sosiolekt,og region, dialekt. Slike variasjoner er normale ide fleste språk.

Til britisk engelsk hører varianten cockney,med for eksempel følgende slanguttrykkI’m ironing my Uncle i betydningenI’m ironing my shirt ogThink about it, use your loaf i betydningenThink about it, use your head(http://fun-with-words.com/crs_example.html).

SÆRTREKK VED SPRÅK OGKOMMUNIKASJONSSTIL

20

Til amerikansk engelsk hører for eksempel vari-anten ”afrikansk-amerikansk engelsk”. Her erdet mange eksempler å ta av innenfor uttale.Det er blant annet en tendens til å kutte utsistelyden, lukkelyden, i ord som desk ogwalked, slik at disse blir uttalt som [dεs] og[wɑ:k] istedenfor [dεsk] og [wɑ:kt].

Siden vi nå vet at det finnes så mange engel-sker, synes mange det er problematisk å kon-sentrere seg om britisk engelsk og amerikanskengelsk når noe skal sies om språkets sær-trekk. Likevel gjøres det jevnlig og vil bli gjortnedenfor. Det er naturligvis nødvendig dersomen skal kunne si noe generelt om det engelskespråket i motsetning til for eksempel andrespråk som norsk, tysk og fransk, og likeledesnoe generelt om engelsk kommunikasjonsstil isammenligning med kommunikasjonsstilen iandre språk.

I formell undervisning, som i en skolesammen-heng, har ulike sider av et fremmedspråk til alletider blitt regnet som en utfordring for elevene.Desto eldre elevene har vært når de har begyntå lære språket, desto vanskeligere har læringenfortonet seg. For engelskens vedkommende iNorge og i mange andre land, er dette nå i noengrad å regne som historie. Barn vokser opp meden masse engelskspråklig innflytelse rundt seg,i media, i musikk og på kino, og de påvirkes avdette, faktisk på samme måte som de gjør avførstespråket rundt seg. Undersøkelser viser atde kan en god del engelsk når de starter sin opp-læring i engelsk (jf. Palmberg 1985, Pitkänen1992 og Johns 1994). Det som i tidligere tiderkunne være problematisk å lære, synes derforlettere nå. Det er grunn til å tro at dette i særliggrad gjelder uttalen.

Muntlig

Når det gjelder uttale, har de mest uvante lydenefor norske skoleelever tradisjonelt vært denstemte th-lyden /ð/, som brukes i ord som this,father, og other, og den ustemte th-lyden /θ/,som brukes i thin, thick og think, lyder vi harberørt ovenfor. Men det overraskende for mangeer at disse lydene hadde vi faktisk i vårt norskespråk dersom vi går ca. 1000 år tilbake i tid,men de har vi altså for lengst kvittet oss med. Pånorrønt ble ð (kalt eð) uttalt som den stemte

Et godt råd til de besøkende ved et museum i Shandong-provinsen i Kina. Kilde: ©Aud Marit Simensen 2003.

21

”th” i engelsk this, og (kalt årrn) ble uttaltsom ustemt ”th” i engelsk thin.

Følgende to eksempler viser den norrøne formenmed sin tilsvarende form i moderne norsk:

Engelsk er et språk som gjør bruk av både into-nasjon og trykk i meningsbærende sammen-heng, på mange måter slik vi gjør i norsk.Intonasjon betyr at ulike toneleier brukes blantannet til å uttrykke overraskelse, til å spørreeller til rett og slett å konstatere noe. Følgendeytring kan for eksempel uttrykke et spørsmål vedå gå opp i toneleie mot slutten av utsagnet(come), men utgjøre en vanlig utsagnssetningved å gå ned mot slutten:

He can’t come.

Trykk brukes til å understreke hovedpoenget hosen språkbruker (merket med fet skrift i følgendeeksempel):

John hadn't stolen that money. (... He acquiredthe money by some other means.)

Flere eksempler:http://en.wikipedia.org/wiki/English_language

Grammatikk

Mange oppfatter det slik at engelsk er et språkmed lite grammatikk. Men det er for enkelt sagt.Det som trolig mange tenker på med lite gram-matikk, er at engelske ord ikke har så mangebøyningsformer som ord i enkelte andre språk.Vi kan for eksempel sammenligne verbalformenei norsk, engelsk og fransk, hvor vi i presens barehar én form i norsk, to former i engelsk, menlangt flere i fransk. Så i slike tilfeller kommernorsk og også engelsk godt fra det:

breiðr bredak tak

Verbalformene i presens på norsk, engelsk og fransk (verb på -er)

jeg snakker I speak je parledu snakker you speak tu parleshan/hun snakker he/she speaks il/elle parlevi snakker we speak nous parlonsdere snakker you speak vous parlezde snakker they speak ils/elles parlent

22

Videre har engelsk for eksempel bare ett gram-matisk kjønn. Det heter the girl, the boy og thetree. I norsk og flere andre språk har vi derimottre grammatiske kjønn, noe som krever bruk avtre ulike typer bestemte former, for eksempeljenta, gutten og treet i norsk.

Andre sider ved det engelske språket kan der-imot være noe besværlig rent grammatisk.Engelsk krever for eksempel at språkbrukerenmarkerer adverbiell funksjon av adjektiv ved åføye til -ly, noe som norske elever kan ha proble-mer med. Adjektivet ”happy” endres til ”happily”i adverbiell funksjon som i følgende eksempel:

Norske elever kan også ha problemer med å skil-le mellom progressivt aspekt og ikke-progressivtaspekt så som i følgende to setninger:

Den progressive formen får for eksempel fram aten handling (was working) var igang da en annenhandling (arrived) inntrådte.

Ordforråd

Det blir hevdet at engelsk har et usedvanlig riktordforråd og at det er et språk som lett innlem-mer nye ord. Ulike ordbøker oppgir noe forskjel-lige tall for omfanget av ord i engelsk. Dette errimelig, for de opererer ofte med ulike definisjo-ner av hva som regnes som ett ord. Er det snakkom å telle alle formene av et ord så som happy,happier, happiest, happily, happiness osv. ellerbare å telle ordstammen, den delen som er fel-les for alle bøyningsformene av et ord og somuttrykker ordets grunnbetydning eller leksikalskebetydning? Merriam-Webster's 3rd New InternationalDictionary baserer seg for eksempel på en regi-strering av oppslagsord og oppgir et omfang på476 000 ord og understreker samtidig at detantall ord som eksisterer, nok er mange gangerhøyere, men at det er en grense for hvor mangeord som kan inkluderes i en ordbok. Denne ord-boken anslår faktisk at 25 000 nye ord kommerinn i det engelske språket hvert år, så antall order nok heller i million-klassen (jf. http://www.languagemonitor.com/wst_page7.html). Det erderfor ikke enkelt, hverken for talere medengelsk som førstespråk eller for talere medengelsk som annet- eller fremmedspråk, å væreoppdatert på området engelsk vokabular.

Som det har gått fram av det språkhistoriskekapitlet, er ordforrådet i engelsk influert av enrekke andre språk. Figuren på neste side anslårinnslaget fra ulike språk i dagens engelsk:

They had a happy marriage ➝

They lived happily ever after.

He was working in the garden when I arrived.He worked in the garden every day.

23

Kommunikasjonsstil

Med kommunikasjonsstil tenker vi oftest påhvordan en samtale forløper mellom to eller flerepersoner. Studier av kommunikasjonsstil gårofte ut på å finne forskjeller mellom språk-brukere med ulike bakgrunner hva angår første-språk og den kultur de er vokst opp i. Det er foreksempel gjort en rekke sammenligninger avamerikansk-engelske språkbrukere og språk-brukere med bakgrunn i ulike asiatiske språk ogkulturer. Ofte har en studert samtaler mellom

folk i forretningslivet, kanskje ikke overraskendeettersom en forretningskontrakt er avhengig avat samtalepartnerne forstår hverandre rimeliggodt (jf. Hellekjær 2007, omtalt i det førstekapitlet her). Slike studier har for eksempel vistat amerikanerne oppfatter japanerne som unn-vikende og uutgrunnelige, mens japanerne opp-fatter amerikanerne som pågående og selviske(jf. for eksempel Yamada 2002).

Et annet trekk som vi også forbinder medkommunikasjonsstil, er graden av høflighet.Både britisk-engelske og amerikansk-engelskespråkbrukere oppfattes vanligvis som sværthøflige av nordmenn. Det er ikke minst fordi debruker høflighetsfraser som Excuse me og I’msorry så ofte. Det gjelder for eksempel om defysisk skal bevege seg slik at det kan forstyrrenoen eller være til besvær for noen, eller de erredd for at de ved en slik handling har gjort net-topp det (jf. Simensen 2007, for eksempels.69). Nordmenn som kommer hjem igjen etter åha bodd i Storbritannia eller USA en periode, kanbli forskrekket over at folk dulter borti dem pågata uten å be om unnskyldning. Britisk-engelskkøkultur er velkjent. En språkskole for utenland-ske barn på Isle of Wight vil sette temaet køkul-tur på pensum. Og begrunnelsen er at disse ele-vene gjerne kommer fra kulturer hvor det ikke ervanlig å stå i busskø. Dette gjelder nok også dennorske kulturen (jf. ”Køkultur kan bli pensum påspråkskoler”. Aftenposten 25.09.2007).

Opphavet til dagens engelsk.Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/English_language(hentet 10.01.2008).

Fransk 29%

Latin 29%

Germanske språk 26%

Gresk 6%

Andre språk/ukjent 6%

Avledet fra egennavn 4%

24

Av og til kan det være vanskelig å bestemmehvilken funksjon et utsagn er ment å ha. Her eret eksempel fra amerikansk-engelsk språkbruk,som ofte utgjør en del av et avslutningsutsagn ien samtale:

I faglitteraturen blir det pekt på at dette utsagneter å regne som en normal høflighetsfrasedersom det ikke kommer noe konkret forslag om

tidspunkt for å treffes igjen. Eksemplet blir brukti lærebøker i tverrkulturell forståelse for åillustrere hvor vanskelig det kan være å tolke forspråkbrukere med andre førstespråk ennengelsk (jf. flere eksempler med hårfine nyanseri Hartmann 1989).

Det ikke-verbale

Med ikke-verbale uttrykksformer mener vi vanlig-vis kroppsspråk, gester, ansiktsuttrykk og øye-kontakt. I et par tiår nå har ikke-verbale uttrykks-former blitt viet stor oppmerksomhet ut fratanken om at mangel på kjennskap til dennetype uttrykksformer på tvers av kulturer kanskape kommunikasjonsproblemer og i verste fallogså virke støtende.

… great to see you again, we really mustcome together some time and …

BlikkontaktIfølge en rapport ser en nordmann vanligvissamtalepartneren direkte i øynene uten åflytte blikket, mens en brite flytter blikket ogser sporadisk vekk fra samtalepartnerenunder samtalen. Begge føler et ubehag veddet ukjente i denne situasjonen. Nord-mannen spør seg selv hvorfor briten er såustadig og så vinglete i sin øyenbruk, ogbriten på sin side tenker: ”Jeg skulle ønskedenne fyren kunne slutte å stirre på meg”(Thomas 1990: 22; oversatt her).Noen har følt behov for en språklig kommentar (“after” og

“before”) til den ikke-språklige uttrykksformen. Australia.Kilde: ©Sindre Storvoll.

25

I hvilken grad folk fra ulike kulturer ser hverandrei øynene under en samtale har for eksempel ofteblitt studert. En rapport fra et kurs for britiskeforretningsfolk viser blant annet til forskjeller ibruk av øynene i samtaler på engelsk mellomtalere med britisk engelsk som førstespråk ogtalere med norsk som førstespråk, se foregå-ende side. Slike situasjoner kan naturligvis i detminste virke forstyrrende på samtalepartnerne.

Ikke-verbale uttrykksformer som gester i ulikekulturer har likeledes blitt viet stor oppmerksom-het i studier av språk og kultur. Eksemplet somfølger, er tatt fra en større, velkjent under-søkelse av bruk av gester i Europa. Den omfat-tet flere land, blant annet Storbritannia ogNorge. Gesten som forekommer under, viste seg

å ha flere forskjellige betydninger. Som kartetviser, fantes gesten i Norge i betydning nr. 3,”styrke”, men for eksempel ikke i England,Wales og Skottland, og den fantes bare sjeldeni Irland og i enkelte andre land. Det er absolutttenkelig at denne gesten kan misforståes meddet ubehag som da ville kunne oppstå.

Å forberede elever og studenter på ulike språk-lige så vel som ikke-språklige uttrykksformer i demange ulike kulturer som i dag bruker engelsksom kommunikasjonsspråk, kan fortone segsom en uoverkommelig oppgave. Derfor er detmange som har tatt til orde for en langt sterkerevektlegging i språkopplæringen på å utvikle stortoleranse for språkbrukere med annerledesuttrykksformer (gjerne omtalt som ”otherness”).

The forearm jerk meaning strength.Kilde: @Morris et al. 1979: 91.

Kilde: @Morris et al. 1979: 80.

26

Her tenker vi først og fremst på bånd til engelsk-språklige land som Storbritannia og USA selv omfolk i Norge nå også har bånd til andre engelsk-språklige land, for eksempel India. Disse bån-dene går langt tilbake i tid, særlig hva angårStorbritannia.

Som vi har vært inne på i kapitlet om språk-historie, hadde nordmenn handelsforbindelsermed innbyggere på de britiske øyene selv førvikingenes plyndringstokter tok til på 700-tallet.Etter den tid har de økonomiske, politiske og kul-turelle forbindelser videreutviklet seg helt framtil våre dager. Både Storbritannia og Norge harlange og betydelige tradisjoner som store skips-fartsnasjoner, og begge landene har felles inte-resser i olje- og gassproduksjon. I år 2000 bleStorbritannia regnet som Norges størstehandelspartner (kilde: UD).

Storbritannia og Norge har vært og er nærepolitiske allierte. Kampen mot en felles fiende,Nazi-Tyskland, under den annen verdenskriggjorde for eksempel Storbritannia til Norgesnærmeste allierte.

Storbritannia og Norge var i 1949 begge blantgrunnleggerne av Atlanterhavsalliansen, NATO,og samarbeider fortsatt tett på det sikkerhets-politiske feltet. De to land har fortsatt på mangeområder sammenfallende politiske interesser ogmeninger. En viktig forskjell i dag er imidlertid atStorbritannia har en sentral posisjon i EU, mensNorge har EØS-avtalen som grunnlag for sittforhold til EU.

Norge har også sterke bånd til Storbritanniagjennom slektskapsforholdet mellom de tokongehusene. Bestefar til Kong Harald V varkong Haakon VII som ble konge i Norge i 1905.Han var gift med Dronning Maud fra det engelskekongehuset og datter av Prinsen av Wales,senere Kong Edward VII av Storbritannia. FørMaud Charlotte Mary Victoria ble dronning iNorge, fødte hun sønnen Alexander EdwardChristian Frederik, den gang Prins av Danmark,senere Kong Olav V av Norge. Flere medlemmerav den norske kongefamilien har studert iStorbritannia, blant annet gjelder det Kong Olavog Kong Harald som begge har vært studenterved Balliol College i Oxford.

BÅND TIL ENGELSKSPRÅKLIGELAND

27

Universiteter i Storbritannia har gjennom mangeårtier vært naturlige utdanningsinstitusjonerogså for ”vanlige” norske studenter. Det gjelderstudier blant annet innenfor ingeniørfag, medi-sin, tannmedisin, økonomi osv. I dag bidrar foreksempel EUs ulike utdanningsprogrammer til åutvikle elevers, studenters og læreres kyndigheti og forståelse for språk og kultur, blant annet iStorbritannina (jf. www.siu.no).

Når det gjelder bånd av noe styrke til det nord-amerikanske kontinent, er ikke de av like gam-mel dato. Riktignok er det nå funnet bevis for atvikingen Leiv Eiriksson og hans menn etablertebosettinger i dagens Canada i Nord-Amerika forca. 1000 år siden. Men det var først med dennorske utvandringen til Amerika fra år 1825 og

utover at det ble knyttet sterke bånd mellomNorge og det nordamerikanske kontinent, fram-for alt USA. De første 52 norske utvandrernereiste med seilskuten ”Restauration” i året1825. Omfanget av utvandrere fra Norge varbegrenset i den første tiden, men toppet segmot slutten av 1800-tallet og de første tiåreneav 1900-tallet.

Det var altså i første omgang familie- og slekt-skapsbånd som knyttet Norge til USA. Etterhvert ble det også utviklet bånd mellom norsk-amerikanere og bestemte bygdelag i Norge. Påamerikansk side ble det opprettet en rekke orga-nisasjoner som for eksempel Sons of Norway.De hadde som målsetting å ta vare på tradisjo-ner, språk og kultur fra gamlelandet og holdekontakten med Norge, blant annet gjennomutveksling av studenter og stipendieprogrammer(jf. http://www.sofn.com/home/index.jsp). Dennetype bånd har vært av stor verdi for en rekkenordmenn som gjennom årene har brevveksletpå en ofte ganske enkel engelsk med mer ellermindre fjerne slektninger i USA og også reist ogbesøkt dem. Det er ingen tvil om at disse kultu-relle båndene til USA, og det faktum at det nåstadig blir færre norsk-amerikanere som beher-sker norsk, har betydd mye for interessen for ålære engelsk i Norge.

På samme måte som med Storbritannia bidroannen verdenskrig og stiftelsen av NATO til atsterke politiske bånd ble knyttet mellom Norge

Sons of Norway er fortsatt aktive i Midtvesten. Kilde: gzaphttp://www.f l ickr.com/photos/gzap/284647908/http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/

28

og USA. Etter annen verdenskrig var USA detrikeste og mektigste landet i den vestlige ver-den. Det hadde ikke vært noen krigshandlingerpå amerikansk jord, og næringslivet der gikk forfullt. Da Norge i 1948 fikk tilbud om å få lånepenger fra USA, gjennom Marshallhjelpen, for ågjenoppbygge landet, takket den norske regje-ringen ja til tilbudet. Båndene mellom de to landble naturlig nok videre styrket ved det.

Amerikanske universiteter har vært og er popu-lære utdanningsinstitusjoner blant norskestudenter. I tillegg er det over flere tiår en rekkeelever i gymnas/videregående skole som harvært utvekslingselever ved amerikanske highschools. Dette er en ordning som fortsatt eksi-sterer (jf. http://www.usa.afs.org/usa_en/home).Slik erfaring setter spor og styrker båndenemellom de to land.

Fremtiden

Engelskkompetansen vokser veldig raskt overhele verden, ikke minst i utviklingslandene ogsærlig i de land som har rask økonomisk vekstså som i Sørøst-Asia, Kina og India. India er ettav verdens ledende land hva angår informasjons-teknologi. Mange norske bedrifter sender sineregnskaper til indiske IT-firmaer og får status til-bake over natten. Blant de titusener av indiskeingeniører som de siste tiårene har arbeidet ieuropeiske land, vender mange nå tilbake til

India fordi lønn og arbeidsoppgaver er vel såattraktive der. Også europeere og amerikanerestrømmer til India fordi arbeidserfaring innen IT-bransjen der er blitt et must på cv-en. At engelsker så utbredt i India, letter denne utvekslingen.Norske oljeselskaper er sterkt engasjert i Vest-Afrika, for eksempel i Nigeria. Det er til enhvertid en stor ”internasjonal klasse” av menneskersom jobber i utlandet, i internasjonale organisa-

Den amerikanske astronauten Sunita Williams, som har enindisk far, taler til studentene ved Indias mest prestisjefyltetekniske universitet, Indian Institute of Technology (IIT) iMumbai. Kilde: SCANPIX/STR 2007.

29

sjoner, firmaer og utenrikstjenesten. Filippinskkontorpersonale med gode engelskkunnskaperer etterspurt arbeidskraft over hele verden.Globaliseringen innebærer at varer, tjenester ogmennesker flyttes omkring langt mer enn før. Ialle sammenhenger er arbeidsspråket engelsk.

Sluttord

Et hovedmål med dette nummeret av Fokus påspråk har vært å redegjøre for de krav detmoderne samfunnet stiller til kyndighet i engelskspråk og kunnskaper om de sammenhengerspråket i dag brukes i. Samtidig har det vært etmål å tydeliggjøre de muligheter den opp-voksende slekt i dag har for studier, yrkesliv ogpersonlig utfoldelse forutsatt gode nok kunn-skaper og ferdigheter, og dermed å vise til denverden som da åpner seg for den enkelte. Dettenummeret har også hatt til hensikt å beskriveutviklingen av det engelske språket, få fram defelles røtter engelsk og norsk språk i noen gradhar, de bånd av ulik art som knytter Norge tilStorbritannia og USA og å forklare noen av defaktorene som har vært av betydning for utvik-lingen av det engelske språket til et verdensom-spennende lingua franca.

Engelsk og norsk har felles røtter, men det er likevel rom formisforståelser. Kilde: ©Sindre Storvoll.

30

Bøker og artikler

Aftenposten 26.09.2007. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2014633.ece (hentet 26.09.2007).

Civardi, Anne & James Graham-Campbell (2003). VikingRaiders. London: Usborne Publishing Ltd.

Crystal, David. (1994). The Cambridge Encyclopedia ofLanguage. Cambridge: Cambridge University Press.

Crystal, David. (1997). English as a Global Language.Cambridge: Cambridge University Press.

Gough, David H. (1995). ”Black English in South Africa”. I V.De Klerk (red.) English around the World: Focus on SouthernAfrica. Amsterdam: John Benjamin ellerhttp://www.ru.ac.za/affiliates/dsae/GOUGH.HTML(hentet 06.09.2007).

Graddol, David. (2000). The Future of English? påhttp://www.britishcouncil.org/learning-elt-future.pdf (hentet29.08.2007).

The Guardian Weekly 19.04.2001.http://education.guardian.co.uk/higher/languages/story/0,,475471,00.html (hentet 11.09.2007).

Gupta, Anthea Fraser med flere artikler påhttp://www.leeds.ac.uk/english/staff/afg/afg.html (hentet06.09.2007).

Hartmann, Pamela (1989). Clues to Culture. A cross-culturalreading/writing book. New York: Random House.

Hellekjær, Glenn Ole (2005). The Acid test: Does UpperSecondary EFL Instruction Prepare Norwegian Students for

the Reading of English Textbooks at Colleges andUniversities. Dr. art. avhandling. Oslo: Universitetet i Oslo,Historisk-filosofisk fakultet eller http://www.ils.uio.no/forskning/pdh-drgrad/doktoravhandlinger/docs/HellekjaerAvhandling.pdf (hentet 19.09.2007).

Hellekjær, Glenn Ole (2007). ”Fremmedspråk i norsknæringsliv – engelsk er ikke nok!”, Fokus på språk, nr. 3 /september 2007 ellerhttp://www.hiof.no/neted/upload/attachment/site/group55/Fokusnr3.pdf (hentet 26.09.2007).

Jenkins, Jennifer (2000). The Phonology of English as anInternational Language. Oxford: Oxford University Press.

Johns, B. (1994). På startstreken. Om uformell engelsk-tilegnelse. Nesna: Høgskolen i Nesna.

”Køkultur kan bli pensum på språkskoler”. Aftenposten25.09.2007.

Lambine, Camilla Hoff (2005). ”English just isn’t a ForeignLanguage Anymore”: central aspects of teaching and lear-ning English in upper secondary education. Masteroppgave.Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og sko-leutvikling.

Lehmann, Torunn Moksheim (1999). Literacy and the TertiaryStudent. Why Has the Communicative Approach Failed? Dr.philos.-avhandling. Bergen: Universitetet i Bergen, Historisk-filosofisk fakultet.

McCrum, Robert, William Cran & Robert MacNeil (1987). TheStory of English. Harmondsworth: Penguin Books.

Morris, Desmond, P. Collett, P. Marsh & M. O’Shaughnessy(1979). Gestures. Their Origins and Distribution. London:Jonathan Cape.

LITTERATUR- OG INTERNETT-REFERANSER

31

Palmberg, Rolf (1985). ”How much English vocabulary doSwedish-speaking primary school students know before star-ting to learn English at school?”. I Håkan Ringbom (red.)1985. Foreign Language Learning and Bilingualism.Meddelanden från Stiftelsen för Åbo Akademi forskningsin-stitut, 105, 89–97. Åbo: Åbo Akademi forskningsinstitut.

Pitkänen, E. (1992). Finnish schoolchildren’s English vocabu-lary at the beginning of their English studies. A licentiate the-sis in English philology. Jyväskylä: Universitetet i Jyväskylä.

Potter, Simeon (1959). Our Language. Harmondsworth:Penguin Books.

Simensen, Aud Marit (2007). Teaching a Foreign Language.Principles and Procedures. Bergen: Fagbokforlaget.

Thomas, Tessa (1990). ”Make or break body language”. TheEuropean Weekend. 14.-16. september, 1990, s. 22.

Wade, Robert (1998). ”Arguments for Black South AfricanEnglish as a distinct ”new” English” påhttp://www.und.ac.za/und/ling/archive/wade-03.html(hentet 25.09.2007).

Yamada, Haru (2002). Different Games, Different Rules.Why Americans and Japanese Misunderstand each other.Oxford: Oxford University Press.

Lenker

http://fun-with-words.com/crs_example.html(hentet 06.09. 2007).

http://www.ordnett.no/Indoeuropeisk.html(hentet 06.08.2007).

http://en.wikipedia.org/wiki/English_language(hentet 28.01.2008).

http://no.wikipedia.org/wiki/Lingua_franca(hentet 16.08.2007).

http://www.world-english.org/accent.htm(hentet 05.09.2007).

http://www.vgskole.net/teachers/norsk/spraak/sprkhist/norront_nynorsk.php?PHPSESSID=a20418fe753e00adb2363453d1f63fed#overgang (hentet 07.09.2007).

http://www.languagemonitor.com/wst_page7.html(hentet 10.09.2007).

www.regjeringen.no/upload/kilde/ud/bro/2001/0099/ddd/pdfv/131609-ud_norge_england_100501.pdf(hentet 20.09.2007).

www.siu.no (hentet 21.09.2007).

http://www.uio.no/studier/emner/in-english.html(hentet 25.09.2007).

http://www.sofn.com/home/index.jsp(hentet 21.09.2007).

http://www.usa.afs.org/usa_en/home(hentet 27.09.2007).

http://www.nb.no/emigrasjon/(hentet 28.09.2007).

http://web.hist.uib.no/digitalskolen/oe/noemi.htm(hentet 28.09.2007).

http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Anglospeak.svg(hentet 29.01.2008).

Engelsk er hovedspråket i Toronto, én av verdens mest multi-kulturelle byer. Nær halvparten av innbyggerne er født uten-for Canada. Kilde: ©Fremmedspråksenteret 2006.

Newquay i Cornwall. Kilde: Ennor http://www.flickr.com/photo_zoom.gne?id=523734216&context=photostream&size=lhttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/

FREMMEDSPRÅKSENTERET

ENGELSK I VERDEN

Fokus på språk 9/2008 - spesialutgave © Fremmedspråksenteret 2008 ISBN: 978-82-8195-016-0 (trykket) 978-82-8195-017-7 (på nett) ISSN: *1890-3622*

w w w . f r e m m e d s p r a k s e n t e r e t . n o

Historien om engelsk er historien om en verdenssuksess. Aud Marit Simensen gir i dette heftet en oversikt

over språkets historie og utbredelse. I Norge lever vi i den tro at vi er flinke i engelsk. I virkeligheten mangler

vi ofte den kunnskap og ferdighet som behøves for å lykkes i det globaliserte yrkeslivet. Vi er for eksempel

for dårlige i skriftlig engelsk på høyt nivå og til å tolke utsagn og kroppsspråk i en annen kulturell kontekst

enn vår egen. Gode kunnskaper og ferdigheter i engelsk og interkulturell kompetanse vil være trumfkort

nesten uansett hvilken karrierevei du velger.