Spesialpedagogisk leseopplæring – lesekurs etter Helhetsmetoden

Anne Kari Aschim 2014

Spesialpedagogisk leseopplæring – lesekurs

etter Helhetsmetoden

Haugesund kommune – 22. september 2014

v/Anne Kari Aschim


Skriftspråklige vansker

• 20% av alle skoleelever får problemer med å tilegne seg skriftspråk

• Ved i underkant av 5% kan vanskene knyttes til en medfødt lærevanske hos elevene

• Dysleksi er bare en av flere diagnoser som medfører lese- og skriveproblemer

• Andre årsaker kan være språkvansker, ADHD og ADD

Den første lese- og skriveopplæringen Anne Kari Aschim 2014

4

Leseforutsetninger

God lesing krever:• Språklige forutsetninger og ferdigheter – særlig

ordforråd• Avkodingsferdigheter• Tilstrekkelig automatisering• Relevant erfaringsbakgrunn – forforståelse for

emnet• Aktiv leseinnstilling

Elevene må være klar over disse forutsetningene!

Vi må snakke med dem om det!!!


Noen medvindsfaktorer i leseutviklingen• Stor tekstmengde• Høy fonologisk bevissthet• Daglig arbeid med bokstaver• Oppøving av sikker ordgjenkjennelse• Læreren gir inntrykk av at det er enkelt å lese og har tiltro til systemet

som brukes på skolen• Arbeid med ord (og oppgaver)fra elevenes tekster• Begrepstrening


Noen motvindsfaktorer i leseutviklingen• Liten tekstmengde• Lav fonologisk bevissthet• Manglende evaluering av bokstavkunnskap• Manglende fokusering på utvikling av ordgjenkjennelse• Unnlate bruk av supplerende materiale• Vekter ikke leseundervisningen nok i forhold til andre aktiviteter• Mangler oversikt over skolens system• Helordsmetode


Hva er lesing?

• Lesing = avkoding x språkforståelse• Lesing = avkoding x språkforståelse x motivasjon• Er verdien av en faktor lav, vil produktet, altså

lesingen, svekkes • Er verdien av en faktor lik 0 – blir produktet 0, altså

ingen lesing


Phonics tradisjon

• Systematisk undervisning med fokus på lyder og bokstaver, avkoding og staving

• Leseforståelsen utvikles gradvis i takt med at avkodingsteknikken blir mer funksjonell


Whole Language tradisjon

• Lesing skal utvikle seg mest mulig naturlig• Undervisningen har fokus på gode og autentiske

tekster• Undervisning i teknisk lesing og avkoding

nedprioriteres og fokus rettes mot opplevelsen av å lese


Balansert syn

• Det er viktig å både fokusere på utviklingen av avkodingsferdigheter og forståelsesstrategier i leseundervisningen – hent elementer fra begge tradisjonene

• Vektlegg metoder og strategier både for å automatisere avkodingen og for å forstå teksten

Hva sier forskningen?

Fonologisk leseopplæring er den mest effektive innlæringsformen

National Reading Panel Report (NRP)



Lesestrategier kan være:• Å gjenkjenne bokstaver og ord• Å gjenkjenne ordbilder• Å gjenkjenne bokstavsekvenser – stavelser, forstavelser,

roten av ordet, endelser osv.• Å bruke kjente ord til å mestre lesing av nye, ukjente ord• Å forutsi hva som vil skje• Å bekrefte ved å se på bilder eller bruke andre

informasjonskilder


Lesestrategier …• Å lese om igjen for å forstå• Selvkorrigering• Å kryssjekke en informasjonskilde med en annen for å være sikker

på at man har forstått riktig• Å lese for å bekrefte• Å spørre seg: høres det riktig ut?• Å spørre seg: ser det riktig ut?• Å spørre seg: gir det mening?• Å søkelese


Ordinnsikt

• Økt ordinnsikt fører til raskere ordgjenkjennelse og etter hvert til ortografisk lesing

• Samtidig med fonologisk avkoding må eleven bygge opp kunnskap om enhetene eller delene et ord kan bestå av, stavelser, forstavelser, endelser, hyppige småord og grunnmorfem

• Eleven må organisere erfaringer med ord i sin egen ordkunnskapsbase – også ikke-lydrette ord og endelser

Innhold Form

Bruk

Språkets innhold er semantikken, betydningen av språket.Språkets form er fonologien, lydsystemet.

morfologien, ords oppbygging og bøyning.syntaksen, hvordan setninger kan bygges og komponeres.

Språkets bruk er pragmatikken, man bruker språket tilpasset den situasjonenman er oppe i, forståelse av tvetydigheter ol. - (kommunikasjon)

Den første lese- og skriveopplæringen Anne Kari Aschim 2014

15


Ordinnsikt

• Gradvis gjenkjennelse av ord og deler av ord fører til raskere lesing, og den ortografiske lesingen nærmer seg

• Skriving kan styrke denne utviklingen fordi eleven bevisstgjøres på den nøyaktige ordstrukturen

• Bevisst undervisning i ordkunnskap anbefales på alle trinn!


Ordinnsikt/ordkunnskap handler om

• Å jobbe med stavelsesdeling• Å jobbe med lydrette småord• Å jobbe med ikke-lydrette småord• Å jobbe med endelser• Å jobbe med forstavelser• Å jobbe med lange lydrette ord• Å jobbe med komplekse strukturer• Å jobbe med morfemer


Automatisering

• Kan først skje når den fonologiske lesingen er fullstendig• Nært forbundet med fortløpende etablering av ny ordinnsikt• Rett oppmerksomheten mot ordenes ortografiske struktur – en

ny form for språklig bevissthet• Den nye innsikten må hele tiden integreres i lesestrategiene –

må føre til at grunnlaget for valg av strategier styrkes• Det viser seg at først når lesingens sikkerhet ligger rundt 80%

kan vi forvente at hastigheten stiger – ved 90% – kraftig stigning


Leseflyt

• Leseflyt henger nøye sammen med automatisering av avkodingsferdighetene

• Leseflyt kan øves og oppleves gjennom repetert lesing• Leseflyt handler om fart og intonasjon• Leseflyt handler om å øve, øve, øve …• Stikkord - mengdelesing


Ord og begreper

• Et stort og godt vokabular er av vesentlig betydning for leseforståelse, men også for avkodingen

• Ord må gjøres til begreper• For å etablere begreper trengs erfaringer• Å utvikle språket må gå hånd-i-hånd med

leseopplæringen


Læringsstrategier

• For å utvikle nye ord og begreper – styrkenotater (over- og underbegreper) og ordlister/ordbok

• For å disponere innholdet i det man skal skrive om – tankekart, kolonnenotater og VØL-skjema

• For å strukturere og huske det man har lært, finne ut hva som er vesentlige og uvesentlige opplysninger og å oppøve kritisk tenkning– kolonnenotater, hovedidé-detalj-notater, påstand-bevis-notater og énsetningssammendrag


Vilje til å mestre


Lesekurs etter Helhetsmetoden - prinsipper:

HelhetDetaljerHelhet

Valg av tekst

Ta utgangspunkt i en helhetlig tekst fra elevenes bøker i for eksempel naturfag eller samfunnsfag, eller i en historie eller fortelling. Ca 80% av teksten må være tilpasset elevenes nivå. Teksten skal være lett nok til at elevene kan lese den med god flyt mot slutten av undervisningsøkten.


Helhet 1

• Skap forforståelse – læreren hjelper eleven å aktivisere bakgrunnskunnskap og forventninger ut fra tittel, overskrifter og bilder. Snakk om innhold og nye ord osv.

• Læreren leser teksten høyt i et rolig tempo. Alle følger med i egen tekst og setter strek med merkepenn hvis de kommer til et ord eller et uttrykk de ikke forstår


Helhet 1 forts.

• Elever og lærer snakker om de vanskelige ordene – er det noen som vet hva det betyr? Lærer forklarer – gjerne med tegning og visualisering

• Elevene får lese høyt et avsnitt hver fra teksten – deres eget avsnitt. Prøv å tilpasse etter vanskegrad. Blir det et avsnitt eller to for mye i teksten kan læreren lese det/disse, for at ikke teksten skal bli oppstykket. Læreren merker seg hvilke ord som er vanskelige for eleven, og gir råd etter at avsnittet er lest om hvordan ordene kan angripes



Helhet 1 forts.

• Elevene leser sitt eget avsnitt tre ganger inni seg mens de er spesielt bevisste på de ordene de synes var vanskelige – lærer går rundt og hjelper – kan gjerne lese for hverandre to og to etter stillelesingen, eller etter detaljoppgavene


Hvis en elev leser dårlig

Finn grunnen!• Er det dårlig ordavkoding?• Har han etablert en uheldig lesestrategi?• Har han problemer med å forstå innholdet?• Er motivasjonen lav?

Detaljoppgaver 1Øvelser for sikker fonologisk avkoding

• Formell/funksjonell bokstavkunnskap• Fonem-/grafemarbeid• Finn første lyd – matche bokstaver til første lyd på

bilde• Bruk bokstavgrupper• Lag ord og små setninger så raskt som mulig



Øvelser for sikker fonologisk avkoding

• Brikkestaving• Minimale par• Sihuettoppgaver• Gitteroppgaver• Analyse- og synteseoppgaver• Skrive seg til lesing• Hentediktater

Å etablere fonologisk strategi

• Finn ord som begynner på• Lytt til ordet• Si lydene i ordet• Finn bokstavene• Lydstaving• Fonemorientert skriving


Detaljoppgaver 2Øvelser for å utvikle ortografisk avkoding

• Stavelsesdeling – krever sikker gjenkjenning av vokaler og konsonanter

• Finn ord i teksten med ulikt antall stavelser – tabell for antall stavelser

• Puslehistorier• Ord-i-ordoppgaver• Ordkjeder• Morfemlesing• Sammensatte ord


Om stavelser• Lære vokalene: A E I O U Y Æ Ø Å og diftongene ØY EI AI AU• Lære om rytme, stavelser og vokaler• Regler for stavelsesdeling

Sta-vel-ses-de-ling• Anvend stavelsesdeling på lange, nye og vanskelige ord i

tekstene – demonstrer!• Bruk brikkestaving

Visuell støtte er mulig□ □ □ □ □


Regler for stavelsesdeling• Lær vokaler og diftonger godt• En stavelse må alltid ha en vokal• En vokal alene kan være en stavelse• Dersom det er én konsonant mellom to vokaler, skal den bakerste ha

konsonanten:KA-KE

• Dersom det er to konsonanter, skal de ha hver sin konsonant:LOM-ME

• Dersom det er flere konsonanter, skal den bakerste ha flest:BES-KRI-VE

• Ved overgang til morfemnivået – del slik:BE-SKRI-VE / BE-SKRIVE


Å lære stavelsesdeling

• Les ordet sammen med eleven med så mye støtte som eleven trenger

• Sett prikk under vokalene• Sett strek mellom stavelsene• Les ordet igjen sammen med eleven

• Klapp rytmen og pek på stavelsene• Demonstrer stavelseslesing

• Gå gjennom morfemnivået når eleven har oppnådd noe ordinnsikt og er trygg nok på å lese stavelser



Øvelser for å utvikle ortografisk avkoding

• Silhuettarbeid• Ordinnsikt• Øve høyfrekvente ord• Øve ikke-lydrette ord – hva gjør ordet vanskelig• Hentediktater• ”Mine ord”• Øve leseflyt

Øvelser for språk- og leseforståelse

• Ords betydning – forklaring av ord – analyse av ord• Setningspuslespill• Luketekster• Stille spørsmål til tekst – hvem, hvor, når, hva, hvorfor

osv.• Svare på spørsmål til tekst – tre nivåer



Øvelser for språk- og leseforståelse

• Finne nøkkelord i teksten• Ensetningssammendrag, eller litt lengre sammendrag• Oppsummere teksten – gjenfortelle muntlig eller

skriftlig• Nettverk av ord og begreper i teksten• ”Fleip eller fakta”-oppgaver fra teksten

Helhet 2

• Elevene leser sine tekstavsnitt høyt i samlet gruppe• Den som leser kommenterer hva han/hun synes var bedre

med lesingen nå enn ved første gangs lesing• De andre elevene kommenterer forbedringer de merket seg

hos den som leste• Lærer kommenterer forbedringer og peker på betydningen

av arbeidet med tekstenBARE FORBEDRINGER KOMMENTERES NÅ!


Å føre logg

Gjøres muntlig for å:• synliggjøre elevens arbeidsmåter, og hvordan endringer i

arbeidsmåter kan finne sted• styrke elevens bevissthet om egen utvikling• synliggjøre samspillet mellom lærer og elever, og derved

kunne planlegge videre• kunne evaluere og legge opp hensiktsmessige

støttestrategier og læringsstrategier


Eksempel på et arbeidsprogram for elev med avkodingsvansker• Les teksten din minst tre ganger – markér ord som er vanskelige å

lese• Finn vokaler og del ord i stavelser – eget ark• Silhuettoppgaver – eget ark• Finn ord i teksten og skriv dem inn i gitter – eget ark• Puslehistorie - konvolutten• Ord-i-ordoppgaven – bruskorkene• Les teksten alene med veiledning av lærer



Organisering• Start tidlig i semesteret• Minimum 10 uker, så sammenhengende som mulig• Minimum 3 dager pr uke – helst formiddagsøkt• 2 – 2 ½ klokketime pr dag• 4 elever pr gruppe – mer anbefales ikke!!!• Timene tas fortrinnsvis av norsk, samfunnsfag, naturfag og

RLE• Lesekursrommet!


Forberedelser

• Kartleggig - SL 60 og SL 40 kan brukes fra 3. trinn og oppover (er ikke å få tak i lenger)– OL og mini-SL kan brukes for 2. trinn – SL 40 og Ordkjedetesten kan også brukes

• Utvelgelse av elever foregår i samarbeid med kontaktlærer med bakgrunn i kjennskap til elevene og resultater på kartleggingsprøver

• Foreldremøte for lesekurselevene med info om lesekurset og skriftlig tillatelse for å delta – med underskrift


Utvalgte elever

• Kategori A,B,C,D og E på SL 40 eller 60 – helst ikke F – disse trenger mer øvelse i forkant

• Stanineskåre 2, 3 og4 på SL40 og ordkjedetesten• Ikke spesielt utagerende elever ???• Krav til arbeidsinnsats• Krav til arbeidsro• Krav til oppførsel


Materiell og lesekursrom

• Lesekurselevene bør ha samme rom gjennom hele kurset, med mulighet til å henge sine ting på veggene osv.

• Bok i A4-format med linjer – hver sin• Rød/blå-blyant og vanlig blyant og viskelær - 4 av hver• Limstifter – 4 av hver• Sakser - 4 av hver


Materiell og lesekursrom

• Binders• Konvolutter• Tykk rød og blå tusj• Hvite, store pappark• Pappkort til å skrive på• Tavle eller flip-over

Struktur og faste rammer

• Faste plasser ved felles bord• Alt materiell og all redskap deles ut av lærer• Ingenting på bordet uten det vi arbeider med• Absolutt ro når noen leser• Følg med i teksten med fingeren• Gjerne flere arbeidsplasser under arbeid med deloppgaver



Tilbakeføring til klassen og oppfølging• Når elevene skal tilbake til klasseundervisning er det

svært viktig med et nært samarbeid mellom lesekurslærer/klasselærer/faglærer. Mange av arbeidsmetodene som er benyttet på lesekurset kan med fordel benyttes i klassen, som TPO-oppgaver for noen elever, eller for hele klassen.

• Et kortere oppfølgingskurs etter noen måneder anbefales


Etterarbeid• Testing av lesekurselevene etter endt kurs, med samme test

som før kurset• Framgang påpekes i detalj• Har ikke framgangen vært tilfredsstillende hos alle elevene,

må det vurderes om disse skal få et lesekurs til eller utredes nærmere

• Snakk om hva elevene må fortsette å arbeide med for at framgangen skal fortsette


Skisse av et lesekursløp

• Velg ut egnet lesekurslærer• Kartlegg elevene og velg ut de fire aktuelle kandidatene i

samarbeid med kontaktlærer• Bestem lesekurstid, og hvilke fag timene skal tas fra• Foreldremøte for de fire foreldreparene – husk underskrifter• Opprett en arena for samarbeid med kontaktlærer/faglærere


Skisse av et lesekursløp

• Gjennomfør lesekurset med minst mulige avbrudd• Test i etterkant av lesekurset – husk at foreldrene også må

informeres om utviklingen• Samarbeid med øvrige lærere om at lesekursmetodene

brukes i undervisningen videre• Eventuelt et kortere vedlikeholds-/oppfølgingskurs neste

semester• For noen elever vil det være nødvendig med flere lesekurs


Praktisk tillegg – gjennomgås på kurset

• Hvordan lage oppgaver• Eksempler på oppgaver• Bruk spill som ”premie” – ordbingo osv• Å lage invitasjon til foreldremøte med tillatelsesslipp

til å delta


Lesekurs i hel klasse eller i større grupper• Økten kan strekkes over flere dager eller over hele uka, avhengig av

teksten, og tid til rådighet• Oppgaver knyttet til elevenes tekster er svært verdifullt• Elevene fordyper seg i teksten – arbeider med ord fra teksten – øver

leseflyt• Opplevelse av teksten sikres ved at lærer leser hele teksten

sammenhengende i begynnelsen, og på nytt i etterkant av økten, med stor innlevelse og flyt – ikke glem annen høytlesing!

• Stasjonsundervisning er nyttig for å sikre TPO og for å gjennomføre helhet på én dag


Eksempel på en ikke-alfabetisk leser

På 3. trinn ble det gjennom en klasseleseprøve funnet at eleven ikke leste aldersadekvat. Gjennom en nærmere kartlegging ble det oppdaget at eleven leste ved at hun gjenkjente noen ordbilder visuelt. Hun kjente få bokstav-lydkombinasjoner og hun hadde store problemer med å lytte ut første og siste lyd i ord. Hun var heller ikke i stand til å mestre lesing av sammenhengende tekst.


Ikke-alfabetiske lesereDetaljoppgaver• Fonologisk bevisstgjøring parallelt med lydinnlæring• Felles framlyd• Felles vokallyd• Felles utlyd• Rimord• Korte og lange ord• ”Bokstavkasse ” og bilder


Eksempel på en kompensatorisk leser

Eleven tilegnet seg lesing aldersadekvat i første klasse. Da kravene til leseferdighet økte noe i annen klasse, viste det seg at eleven kunne avkode noen ord, men ikke alle. Ord med mer enn én stavelse var vanskelige for ham. Hans hovedstrategi i forhold til lange ord var å se på første bokstav og gjette på mening ut fra det. Han hadde en utstrakt bruk av kontekst når han leste. Dette førte til at han leste sammenhengende tekst bedre enn en kunne forvente ut fra hans ferdighet i å lese ord isolert sett.


Kompensatoriske lesereDetaljoppgaver

• Enkle silhuettoppgaver på forskjellige måter• Ordanalyse ved å ta bort eller legge til lyder i ord – bruk gjerne ”bokstavkasse”• Fonemsubtraksjon og –addisjon• Ord som kan være stavelser i lengre ord• Del en setning i stavelser• Høyfrekvente småord• Vanlige konsonantopphopninger – komplekse skrivemåter• Ordanalyseskjema• Setningspuslespill• Lag en setning av to• Hentediktater


Eksempel på en ikke-automatisert leser

Eleven har strevd med lesing siden første klasse, og har hatt lav progresjon hele tiden. Han mestrer avkoding, men avkoding av lange ord er krevende. Lesingen er langsom og mangler flyt. Eleven leser så langsomt at han ikke makter å lese fagstoffet til klassen.


Ikke-automatiske lesereDetaljoppgaver• Mange repetisjoner• Arbeid med stavelse – regler for stavelsesdeling• Arbeid med brikkestaving• Finn ord i teksten med en, to, tre stavelser osv. – skriv ordene inn i

skjema• Gitteroppgaver• Korte/lange vokaler• Ordanalyse med skjema


Ikke-automatiske lesereDetaljoppgaver• Morfemoppgaver

• Sammensatte ord• Forstavelser• Endelser

• Ord-i-ord-oppgaver• Ordkjeder• Grammatikkoppgaver• Repetert lesing• Hentediktater


Eksempel på en forsinket leser

På småskoletrinnet hadde eleven noen problemer med leseforståelse, rettskriving og vansker med å uttrykke seg skriftlig. På mellomtrinnet ble disse vanskene så store at hun fikk spesialundervisning.Hun ble etter hvert en god leser teknisk, men hun hadde problemer med å lese fagtekster tilpasset klassetrinnet. Hun tilpasset ikke lesingen til ulike tekster og det var vanskelig for henne å ta i bruk ulike strategier for leseforståelse. Hun syntes økende lesekrav var overveldende, og hun hadde lav motivasjon for skole generelt. Eleven sporet av som en forsinket leser


Forsinkete leserDetaljoppgaver• Disse må undervises i kunnskapstilegnelse og leseforståelse• Forståelse av ulike typer tekster• Organisering av ordkunnskap

• Over- og underbegreper• Antonymer• Synonymer• Homonymer

• Læringsstrategier• Hentediktater• Luketekster• Nøkkelord og gjenfortellinger muntlig og skriftlig


Suboptimale lesere

Suboptimale lesere har ikke , og har heller ikke hatt, problemer med avkoding. De benevnes som suboptimale lesere fordi de ikke har utviklet gode strategier for leseforståelse. Vanskene kommer derfor til syne seint i skoleforløpet og viser seg ved at de har stort behov for å arbeide med leseforståelse og læringsstrategier.


Arbeid i grupper

Ta utgangspunkt i vedlagte tekst, og lag et lesekurs hvor du har to ikke-automatiserte lesere og to forsinkete lesere. Lag detaljoppgaver og arbeidsprogram. Diskuter hva de valgte detaljoppgavene skal fremme hos elevene.


Diskuter vedlagte eksempler, og beskriv avsporingen.

Spesialpedagogisk leseopplæring – lesekurs etter Helhetsmetoden

Documents

Transcript of Spesialpedagogisk leseopplæring – lesekurs etter Helhetsmetoden