Sortlands grønnstruktur

Hvordan bevare og videreutvikle grønnstrukturen i Sortland by?

CHRISTIAN GRØNN

UNIVERSITETET FOR MILJØ OG BIOVITENSKAP

INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING

LAA340 BLÅGRØNNE MULIGHETER I URBANE STRØK, 20 STP

2012

s 2

Innhold

Innholdsfortegnelse s2

Del1 Innledning s3

Bakgrunn og problemstilling s4 Begrepsforklaring s4 Betydningen av grønnstruktur s4 Forvaltning av grønnstruktur s5 Oppbygging av oppgaven s6 Fremgangsmåte s6 Avgrensing s6

Del 2 Register over grønnstruktur og Grønn Plakat s7

Forklaring oversiktskart og egenskapstabell s8 Oversiktskart s9 Egenskapstabell s10 Grønn plakat-verdivurdering av grønnstrukturen s12

Del 3 Utfordringer, behov, mål og strategier for Sortlands grønnstruktur s13

Sortlands byutvikling - planmessig tilbakeblikk s14 Eksisterende forhold, utfordringer og behov s15 Forslag til mål og strategier for Sortlands grønnstruktur s20 Forslag til prinsippskisse for Sortlands grønnstrukturnett s21 Forslag til plankart for grønnstruktur s22 Forslag til bestemmelser og retningslinjer s23

Del 4 Skisseforslag for Sortlands grønnstruktur s24

Forslag til markagrenser og utbyggingsgrenser s25 Ferdsel i jordbruks-kulturlandskapet s26 En siste rest av grunnlandskapet-Lamarka s28 Familie og aktivitetspark på ”Grusbanen ” s30 Ballsportpark i Søndre Frydenlund alle s32 Nytt leke og nærmiljøanlegg i Røsslyngveien s33 Forgrønning av kantsoner s34 Fra halvprivate grå arealer til kvartalspark s37

Kilder s38

Vedlegg s40

s 3

Foto: Christian GrønnFossefall i Prestelva

DEL 1Innledning

s 4

Innledning

Bakgrunn og problemstilling

Dette dokumentet er en individuell oppgave i faget Blå og grønne strukturer i urbane strøk (LAA340) som er en av hovedfagene i landskapsarkitektur-studiet på UMB. Et mål for kurset er at studentene skal skaffe seg avansert kunnskap om: a. forutsetningene for å ivareta urbane blå og grønne strukturer på en bærekraftig måte (Institusjonelt, sosialt, økologisk, økonomisk). b. aktuell landskapsarkitektur og arkitektur

Studentene i faget har på forhånd hatt en felles analysefase med 4 dagers opphold i Sortland september 2012. Arbeidet med individuell oppgave startet i begynnelsen av oktober og leveringsfrist var 10 desember 2012.

Under mitt opphold i Sortland fikk jeg sett mye av byen in-nenfor byggesonen, og jeg ble overrasket over frodigheten i vegetasjonen, være seg kultiverte hager eller naturlig land-skap, så langt nord. Det var også interessant og observere hva de ulike delene av grønnstrukturen kunne tilby bebo-erne med tanke på muligheter for rekreasjon og fritidsaktiv-iteter. Her var det kvalitet og innhold i mange områder men også områder som var mangelfulle, men gjerne med stort potensial.

I valg av område for den individuelle oppgaven var det vans-kelig å bestemme seg for kun ett sted. Det var mange inter-essante og utfordrende problemstillinger rundt om i byen, de fleste inkluderte grønnstruktur som tema. Som ivrig bruker av grønnstruktur hjemme på Østlandet, og med økende for-ståelse for grønstrukturens betydning i urbane strøk, falt val-get på dette temaet. Forøvrig i tråd med fagets tittel.

Det ble også fortalt meg at Kommunen hadde planer om å utarbeide en grøntplan i tilknytning til det pågående arbeidet med kommuneplanene. Dette vekket nysgjerrigheten min, og jeg tenkte da hvordan min oppgave kunne være et bidrag inn i denne prosessen. Med det som utgangspunkt kom jeg frem til at jeg ville lage et rammeverk og et innholdsgrunnlag for en grøntplan.

(Arendal kommune 2005) skriver at en generell utfordring de siste 40-50 årene er at bolignær grønnstruktur i tettbygde områder er under press. Tendensene er at:

• sammenhenger i grøntsrukturen brytes• grønne områder blir færre og mindre• områdene blir mer fragmentert og oppdelt• parkmessig, kultivert andel natur øker.

Med dette som bakteppe vil jeg forsøke å besvare følgende problemstilling:

Hvordan bevare og videreutvikle Sortlands grønnstruktur innenfor byggesonen i en situ-asjon med befolkningsvekst og fortetting?

Denne problemstillingen fordrer både å foreta en grundig kartlegging og analyse av grønnstrukturen samt at det åp-ner for å finne løsninger med aktuell landskapsarkitektur.

Begrepsforklaring

Grønnstruktur

Grønnstrukturen er veven av mer eller mindre sammenhen-gende, store og små naturpregede områder i byer og tettst-eder. (Direktoratet for naturforvaltning 2003)

I figuren til høyre er grønnstruktur klassifisert i 6 kategorier. Til sammen dekker disse arealkategoriene alle typer grøn-tområder som forekommer innenfor byggesonen. Kategori-seringen er gjort ut fra grøntområdenes funksjon og grad av allmenn tilgjengelighet.

Sammenhengende grønnstruktur

I en sammenhengende grønnstruktur finnes det gode grønne forbindelser mellom grøntområdene som gjør det mulig å bevege seg gjennom hele byens eller tettstedets

Figur 1: Grønnstruktur klassifisert i 6 kategorier.

Betydningen av grønnstruktur

Grønnstrukturen har både verdi og funkjson: Hva det grønne har å by på av dyre og plantearter, av skjønnhet, spenningsopplevelser og sinnsro. Det er en arena for dyr, planter og menneskers overlevelse og fysiske utfoldelse. Opphold i natur gir både mosjon og mental fornyelse, ut-fordring og avkobling. Grønnstrukturen har også betydning for: • Estetikken; landskapsbildet/byformelement • Biologisk mangfold/økologi

grønnstruktur uten å oppleve brudd eller opphold. Prester-ud (2011)

Grøntområde/grøntareal

Med begrepet grøntområde/grøntareal menes i denne op-pgaven grønne og vegetasjonspregete områder som be-finner seg innenfor eller i nær tilknyting til bystrukturen for øvrig.

s 5

Sortland kommune mangler idag en grønn kommunedel-plan, men har igangsatt arbeidet med å lage en. Støttet av argumentasjonen til Oslo, Skedsmo og Arendal kommune for nødvendigheten av en grøntplan er dette en god inves-tering av tid og krefter. En slik grøntplan kan være en av Sortlands kommunes strategier for å følge opp nasjonal og lokal miljøpolitikk. Og på den måten kan videre tettstedvekst planlegges utfra hensyn til grønnstruktur.

• Lokalklima og luftkvalitet • Infiltrasjon, rensing og bortledning av overflate og avløpsvann • Kultur, historie og identitet • Sosial arena • Undervisning og pedagogikk • Myk transport • Bokvalitet og bymiljø

I alle grøntplanene jeg har undersøkt er følgende faktorer for godt fungerende grønnstruktur sentrale:

Nærhet Det bør finnes et tilbud av grønnstrukturarealer som er tilgjengelige for alle brukergrupper uten for lang avstand el-ler med for mange barrierer

VariasjonEn variert grønnstruktur legger til rette for et større man-gfold av dyre-og plantesamfunn. Ulike brukergrupper har ulike rekreasjonsbehov, og ved å legge til rette for en variert grønnstruktur vil en større andel av byens innbyg-gere få dekket sine rekreasjonsbehov gjennom den lokale grønnstrukturen.

SammenhengEt sammenhengende grønt nettverk av allment tilgjengelige grøntområder og turdrag i byggesonen er verdifullt både fra en rekreasjonsmessig og en økologisk synsvinkel. Muli-gheter for å gå eller sykle i et grønt miljø til og mellom ulike områder er en attraktiv kvalitet. Et grønt nettverk bidrar også til å sikre gode livs- og spredningsmuligheter for planter og dyr.

Forvaltning av grønnstruktur

Hva er kommunens rolle og ansvar i forhold til grønnstruk-tur, og hvorfor bør kommunene ha en grøntplan?

Skedsmo kommune (2011) skriver i sitt høringsutkast for grøntplan at grønnstruktur er en overgripende struktur, som må planlegges i en tidlig fase av planprosessene.

Figur 2: Sortlands kommuneplan, arealdelen

For på best mulig måte å kunne oppfylle kommuneplanens målsettinger og ivareta allmennhetens interesser, må bev-isstheten om grønnstrukturens betydning øke. Hensynet til kulturlandskapet og grønnstrukturen med dens natur- og kulturverdier skal alltid inngå som tema i tidlig fase i samtlige plan- og byggesaksprosesser. For ikke å gå glipp av muligheten til å tilby innbyggerne et godt miljø, vil den viktigste oppgaven være å forankre fremtidige grønne vis-joner i hele plan- og byggesaksprosessen.

Om kommunens rolle i forhold til grønnstruktur skriver Arendal kommune (2005) i sin kommunedelplan for grønnstruktur at å investere i grønnstruktur er å investere i befolkningens fysiske og psykiske helse. Det er kommunen som offentlig instans som har de viktigste virkemidlene for å ta vare på og forvalte naturverdiene knyttet til grønnstrukturen i byer og tettsteder, gjennom arealplanleg-ging etter plan og bygningsloven. Strategier for sikring og forvaltning av de grønne verdiene er like viktige som strat-egier og planer for bolig- og næringsutvikling, veiutbygging, energiforsyning og avfallsbehandling.

Sterk befolkningsvekst og fortetting i byggesonen medfører økt utbyggingspress på grønnstrukturen, skriver (Oslo kom-mune 2010) Befolkningsveksten medfører også at grøn-tområdene benyttes av flere mennesker og belastningen på områdene øker. Når byen fortettes og utvikles er det derfor viktig med en overordnet plan som behandler grønnstruk-turen innenfor byggesonen som en helhet, som sikrer at ek-sisterende verdifulle grøntområder for landskap, rekreasjon og økologi bevares, og som også sikrer at det etableres nye grøntområder der det er behov.

En kommunes viktigste virkemiddel for natur- og friluftsfor-valtning er kommuneplanens arealdel. I følge ny Plan- og bygningslov (fra 01. juli 2009) skal kommuneplanens areal-del omfatte grønnstruktur som hovedformål (Grønnstruktur med underformål parker, turdrag¸ fri- og naturområder)Sammen med den vedtatte kommunedelplanen for fysisk aktivitet og naturopplevelser kan en grønn kommunedelplan (med grønnstruktur som tema) gi verdifulle føringer til kom-muneplanens arealdel.

s 6

Fremgangsmåte

Denne oppgaven begynte med en kartlegging av grønnstrukturen med utgangspunkt i metoden som er beskrevet i DNs Håndbok 23, Grønn by...arealplanlegging og grønnstruktur. Dette er en håndbok for fremstilling av en grønn plakat. Metoden er nærmere beskrevet i del 2. Kartleggingen baserer seg i hovedsak på egne befaringer i kombinasjon med studering av kilder som kart, dataregistre og ortofotos.

På bakgrunn av kartleggingen, har jeg forsøkt å gjøre en drøfting av grønnstrukturens status og utfordringer, og hvordan disse kan håndteres gjennom målsetning og strat-egier. Strukturerende for dette har vært faktorene nærhet, variasjon og sammenheng. I dette arbeidet har jeg brukt planverk fra andre kommuner, Sortland kommunes eget planmateriale, både dagens og historisk, og også snakket med planlegger i kommunen.

Basert på funnene fra kartleggingen og drøftingen har jeg utviklet noen konkrete løsningsforslag. I dette arbeidet har eksterne referanseprosjekter vært brukt.

Oppbygging av oppgaven

DEL1Det gis en redegjørelse for oppgavens bakgrunn og hva grønnstruktur er og dens verdier og funksjoner i urbane strøk. I den sammenheng blir også tema for oppgavens problemstilling redegjort for. Videre forklares hensikten med en grøntplan.

DEL 2Et register over grønnstruktur i Sortland, presenteres. Denne delen kan danne et faktagrunnlag for utarbeidelsen av en grøntplan. Grønn plakat med verdivurdering av grøntarealer presenteres. Grønn Plakat er et selvstendig dokument og er vedlagt.

DEL 3Dette er en analysedel hvor eksisterende forhold og ut-fordringer for Sortlands grønnstruktur drøftes for deretter å foreslå mål og strategier for håndtering. Denne delen kan danne grunnlag for planforslag i utarbeidelsen av en grønt-plan.

DEL 4Denne delen viser skisseforslag for Sortlands grønnstruktur som vil kunne følge opp foreslåtte målsetninger og strategier i del 3 og hatt en positiv effekt på grønnstrukturen i Sortland. Videre foreslås det prioritering av tiltak, samt enkelte prin-sipper og normer for planlegging

Avgrensing

Planområdet som denne oppgaven omhandler omfatter hele byggesonen med tilgrensende soner.

Figur 3: Geografisk avgrensing i Sortland kommunes planforslag, omfatter byggesone samt bynære områder.

s 7

DEL 2Register over grønnstruktur og Grønn Plakat

Foto: Christian GrønnKulturlandskap ved Prestelva/Lamarka

s 8

Grøntregister

Oversiktskartene

Områder som er registrert:

• Områder innenfor byggesonen som i reguleringsplan er avsatt til friområder eller andre ”grønne” arealbruksformål.

• Allment tilgjengelige grøntområder innenfor byggesonen som er i bruk, eller som har potensialer til lek, idrett, turgåing, naturopplevelser og liknende utendørs rekreas-jonsaktiviteter, uansett områdenes planstatus. Dette kan også inkludere:

- skolegårder eller barnehagers uteareal- privateiendoms uteareal- uteareal ved industritomter- uteareal ved gravlunder- uteareal innenfor øvrige institusjonsområder- jordbruksområder og kulturlandskap- restarealer

Forklaring egenskapstabellen

Tabellen på s xx inneholder data om områdene som er kartfestet som viktig grønstruktur på de to foregående sidene. Aktuelle utvidelser av tabellen kan være bl.a eier-forhold og reguleringsstatus. Feil tolkning av status på de enkele områdene kan forekomme, da ikke alle er befart. Meningen er at dette kan revideres av Sortland kommune.Forklaring av kolonnene er som følger:

ArealnummeretHenviser til sted på oversiktskartene.

Type grønnstrukturSe s. 2 angående kategorier av grønnstruktur

Bruk typeLekeplass (L) - Opparbeidet lekeplass med lekeapparater, sandkasse e.l. Ballplass (B) - Enkelt anlagt balløkke Lekeplass med ballplass (LB) - Kombinasjon av de to overIdrettslek (I) - Opparbeidet med ballbinge o.l., hovedsaklig for lek/uorganisert brukIdrettsanlegg (IA) - Opparbeidet fast anlegg, både for organ-isert og uorganisert brukSkoleanlegg (S) - Anlegg knyttet til lek, opphold i skolear-ealer Barnehage (Ba) - Anlegg knyttet til lek, opphold i barnehagerRekreasjon (R) - Hvile, park, lek, opphold, tur mvGjennomgang (G) - Arealer som hovedsaklig tjener som gjennomgang. Koden er ofte brukt i kombinasjon med re-kreasjon

Annet (A) - Annen bruk (eller ikke bruk), ”restareal”

Tilgjengelighet for brukI dette feltet framgår om området oppleves som åpent for alle eller om det oppleves privat. Med privat menes også bruk betinget av medlemsskap eller inngangspenger, eller der bruken er forbeholdt bestemte grupper.

Verdi Verdi (eller potensiell verdi) i forhold til natur, rekreasjon og landskap, jfr. Grønn plakat. Feltet uttrykker om stedet berøres av viktige naturtyper, om det er mye brukt som rekreasjons-lekeareal, eller om det er spesielle landskap-skvaliteter på stedet. Verdier: Meget høy, høy, moderat

TilstandOm stedet er i god eller dårlig stand sammenlignet med formål

StørrelseOmrådets areal i dekar

Formålet med et grøntregister er å skaffe oversikt over allment tilgjengelige grøntområder. Aktuell informasjon som kan innhentes kan være type bruk, eierforhold, planstatus med mer. Et grøntregister kan være bakgrunnsdata til arbeidet med en grøntplan, og et grunnlag for ar-ealregnskap for grønnstrukturen. Et digitalt datagrunnlag gir gode muligheter for vedlikehold og til bruk i analyse og statistikk.

s 9

Oversiktskart vestsiden Oversiktskart østsiden

Areal byggesone (inkl. grønnstruktur) 4309 daaAreal grønnstruktur 1078 daaAndel grønnstruktur av dagens byggesone 25 %

Figur 4: Oversiktskart grøntregister

s 10

Arealnr Sted Type grønnstruktur Bruk type Tilgjengelighet for bruk

Verdi Tilstand Størrelse dekar

01 Fjæra ved Nordre Steiro Natur og friområde R Åpen Meget høy God 1302 Myrlandsveien leke og nærmiljøanlegg Boligtilknyttede grøntområder L Åpen Moderat Mangler 1,303 Prestelva barnehage Særskilte fridtids og grøntområder Ba, L Privat Høy God 2,804 Felleskorridor Nord Steiro Turdrag, Boligtilknyttede grøntområder G,L,A Delvis Åpen Moderat Mangler 9,105 Prestelva Natur og friområde R Åpen Høy Mangler 19,206 Jordbruksareal inntil nedre Prestelva Jordbruksområde og kulturlandskap A Lukket Høy God 3807 Grøntareal mellom Lamarka skole og Prestelva Natur og friområde, Jordbruksområde og kulturlandskap R, G, A Åpen Meget høy God 6008 Lamarka barneskole Særskilte fridtids og grøntområder S,L Delvis Åpen Høy God 7,709 Lamarka barneskole v Gunsteins vei Særskilte fridtids og grøntområder S,L Delvis Åpen Moderat Mangler 2,210 Grøntareal mellom Snekkerveien og Steiroveien Jordbruksområde og kulturlandskap G, A Åpen Høy Mangler 19,511 Grøntareal mellom boliger i Lamarkveien Grønne restområder A Åpen Moderat Mangler 3,212 Grøntareal mellom boliger i Lamarkveien Grønne restområder A Åpen Moderat Mangler 1,513 Grøntareal vest for Lamarka skole Særskilte fridtids og grøntområder A Åpen Høy Mangler 7,714 Naturrest mellom Gunsteinsvei og Bjørklundsveien Grønne restområder R, A Åpen Høy God 12,515 Naturrest mellom Gunsteinsvei og Bjørklundsveien Grønne restområder R, A Åpen Moderat God 2,316 Blåfjell barnehage Særskilte fridtids og grøntområder Ba, L Delvis Åpen Moderat God 3,717 Strandparti mellom Strandgata 50 og 56 Grønne restområder A Delvis Åpen Moderat Mangler 3,118 Strandparti mellom Strandgata 48 og 50 Grønne restområder A Delvis Åpen Moderat Mangler 2,119 Strandparti mellom Strandgata 46 og 48 Grønne restområder A Delvis Åpen Moderat Mangler 3,720 Grøntareal sørvest for Blåbyhallen Natur og friområde, Jordbruksområde og kulturlandskap R,A Åpen Meget høy God 14521 Grøntareal øst for Sørmoveien Boligtilknyttede grøntområder R, L Delvis Åpen Høy God 822 Bjørklundparken leke og nærmiljøanlegg Særskilte fridtids og grøntområder L,I Åpen Meget høy God 8,423 Grøntareal Lamarktunet omsorgsboliger Særskilte fridtids og grøntområder G, R Åpen Høy God 8,924 Grøntareal sør for kjempenhøyvei Særskilte fridtids og grøntområder A Åpen Moderat God 2,525 Grøntareal sør for kjempenhøyvei Særskilte fridtids og grøntområder A Åpen Moderat God 3,226 Strandparti nord for Strandgata 44 Grønne restområder A Åpen Høy God 1,627 Sortland stadion "grusbanen" Særskilte fridtids og grøntområder IA,G Åpen Meget høy Mangler 17,928 Oppslåttveien leke og nærmiljøanlegg Boligtilknyttet grøntområde L Åpen Høy Mangler 4,529 Grøntareal mellom Vesterveien og Lamarkveien (mulig utbygget) Boligtilknyttet grøntområde A Delvis Åpen Moderat God 3,930 Grøntareal sør for Frydenlund alle (privat) Boligtilknyttet grøntområde A,R Delvis Åpen Høy God 4,531 "Parken" Frydenlund alle Særskilte fridtids og grøntområder R,G,L Åpen Høy God 8,932 Parken vest for omsorgsboliger i S.frydenlund alle Særskilte fridtids og grøntområder R,G Åpen Høy Mangler 4,933 Grøntareale med tennisbaner nord for idr.parken Særskilte fridtids og grøntområder L,IA Åpen Høy Mangler 10,534 Grøntarelae ved krysset Lamarkveien/Åsveien Grønne restområder A Åpen Moderat God 1,335 Grøntareal mellom boliger på Trollhøgda Grønne restområder A,L Åpen Høy Mangler 0,636 Grøntareal mellom boliger i Slalåmveien Boligtilknyttede grøntområder A,L Lukket Høy God 0,537 Grøntareale mellom Strandgata og Kjøpmannsgata Grønne restområder A Åpen Høy Mangler 1,438 Paviljongparken Særskilte fridtids og grøntområder R,G Åpen Moderat Mangler 2,339 Uteareal ved Rådhuset Særskilte fridtids og grøntområder G, R Åpen Høy Mangler 8,840 Uteareal ved Sortland VGS og ungdomskole Særskilte fridtids og grøntområder G, R Åpen Høy God 10,341 Uteareal ved Sortland Barneskole Særskilte fridtids og grøntområder S, G,L Åpen Meget høy Mangler 11,542 Grøntareal vest for Åsveien, "Skoleparken" Natur og friområde, Særskilte fridtids og grøntområde R, L, G Åpen Meget høy God 9,443 Idrettsplass sør for Heiveien, "Grusbanen" Særskilte fridtids og grøntområder L, G, IA Åpen Meget høy Mangler 17,944 Vestmarka barnehage Særskilte fridtids og grøntområder Ba,L Åpen Høy God 4,845 Sollia barne- og familiesenter Særskilte fridtids og grøntområder L,R,A Delvis Åpen Høy God 3,846 Felleskorridor mellom boliger øst for Oppslåttveien Turdrag, Boligtilknyttede grøntområder G,L,A Delvis Åpen Moderat God 2,747 Felleskorridor mellom boliger vest for Oppslåttveien Turdrag, Boligtilknyttede grøntområder G,L,A Delvis Åpen Moderat God 1,948 Grøntkorridor fra "Grusbanen" opp til marka Turdrag, Natur og friområde G, R Åpen Meget høy God 9,449 Oppslåttveien leke og nærmiljøanlegg Boligtilknyttede grøntområder L,R,G Åpen Høy Mangler 4,5

s 11

50 Grøntkorridor Langs Heiveien og Aspåsveien Turdrag G,R,A Delvis Åpen Meget høy Mangler 16,751 Grøntareale mellom boliger i Nattmålsveien Boligtilknyttede grøntområder, Natur og friområde R Lukket Høy God 10,152 Minnelunden Særskilte fridtids og grøntområder R,G Delvis Åpen Høy Mangler 1,553 Sortland kirkegård øst for Vesterålsveien Særskilte fridtids og grøntområder R,G Åpen Høy God 1354 Grøntareal mellom Parkveien og Vesterålsgata Boligtilknyttede grøntområder, Jordbruksområde og kulturlandskap G,A Åpen Meget høy God 1355 Grøntareal mellom Parkveien og Vesterålsgata Boligtilknyttede grøntområder A Delvis Åpen Høy God 1,856 Grøntareal ved krysset Sagaveien og Parkveien Grønne restområder A Åpen Moderat God 1,957 Liten korridor fra Solveien til Solhøgda Turdrag, Grønne restområder G Delvis Åpen Moderat God 1,158 Grøntareal langs Vesterveien og Kirkåsveien, "Solhøgda" Natur og friområde R Åpen Meget høy God 10759 Sortland kirkegård vest for Vesterålsveien Særskilte fridtids og grøntområder R,G Åpen Meget høy God 3560 Røsslyngveien leke og nærmiljøanlegg Boligtilknyttede grøntområder L Åpen Høy Mangler 5,761 Grøntareale mellom boliger i Myrullveien Boligtilknyttede grøntområder L, A Åpen Moderat God 4,362 Grøntareale langs Markveien og i industriområdet Særskilte fridtids og grøntområder, Grønne restområder L,R,A Delvis Åpen Moderat Mangler 6363 Kirkegård Selneselva Særskilte fridtids og grøntområder R,G Åpen Høy God 2964 Grøntareale inntil Selneselva ved N.Selnesvei Boligtilknyttede grøntområder, Grønne restområder A Åpen Moderat God 1,165 Strand skole inkl. Froskedammen Særskilte fridtids og grøntområder S Åpen Meget høy Mangler 3666 Grøntareale langs gangvei nord for fjellveien Grønne restområder G,R,A Åpen Høy Mangler 7,567 Raveien leke og nærmiljøanlegg Boligtilknyttede grøntområder R,G,L Åpen Høy Mangler 8,268 Grøntareale nord for Strandheiveien Natur og friområde R Åpen Meget høy God 8569 Fjæra vest for bebyggelsen på Strand Natur og friområde R Åpen Meget høy God 7370 Bekkedrag sør for bebyggelsen på Strand Natur og friområde R Åpen Meget høy God 28

Tabell 1: Egenskapstabell som kan kan være grunnlag i et GIS-basert kart

s 12

Grønn Plakat - Verdivurdering av grønnstrukturen

Grønn plakat gjør en verdivurdering av arealer ut fra hensynet til grønnstrukturens landskaps-, natur og rekreasjonsverdier. Grønn plakat kan være et redskap for kommunen i å utarbeide en grøntplan og i øvrig forvaltning av grønnstrukturen i Sortland by. Fordi Grønn Plakat er et selvstendig dokument er det i sin helhet lagt under Vedlegg. Her er bl.a forklaring på kriterier for verdisetting og grunnregis-trering i forhold til hvert tema.

Figur 5: Sammenstilt verdikart

Figur 8: Temakart landskapFigur 7: Temakart rekreasjonFigur 6: Temakart natur

s 13

DEL 3Utfordringer, behov, mål og strategier for Sortlands grønnstruktur

Foto: Christian GrønnNærmiljøanlegg i Oppslåttveien

s 14

1920-1940Ingeniør K.J.Viks håndtegnede kart representerer det un-derlaget store planleggingssprang er utviklet fra. Fremstill-ingene hans forteller at det er det kultiverte landskapet som er det viktige på den tiden. Det produserte jordbruksland-skapet og det vesterålske grunnlandskapet fra fjellfot til sjø, var det mentale landskapet.

Sortlands byutvikling - planmessig tilbakeblikk

1963-1981Arkitekt Rinnan be-og omarbeider Pedersens planer til plan 007, og legger grunnlag for store transformasjoner i landskapet. Han bruker en endimensjonal planlegging-strategi hvor alt er i flater. Det planlegges nye arealer uten å ta hensyn til kvaliteter i landskapet. Grensen for utfylling i sjøkanten flyttes og det vesterålske grunnladskapet for svi i de ytre områdene. Men i 1968 er fremdeles natur og op-prinnelig landskapsstruktur nær Sortlands kjerne, de topo-grafiske hovedtrekkene respekteres og strandlinja har enda originale trekk.

1981-1993Generalplanen for Sortland fra 1981 kan sies å ha sys-tematisert Rinnans reguleringsplan. Denne planen la opp til endring i hele strandsonen med ytterligere utfyllinger og topografiske endringer i omlandet. Naturområder kunne beslaglegges uten å vurdere konsekvenser det kunne få.

1993- idagI 1993 ble det laget en håndbok i tilknytning til kommune-delplanen. På bakgrunn av en grundig arkitekturanalyse sammenfatter håndboka tolkningen av tidligere tettsted-splaner for Sortland. Håndboka ønsker en holdningsendring som innebærer å ivareta og bearbeide enhver ressurs i Sortland. Isteden for uhemmet vekst utover, skal man nå ha vekst innover. Håndboka lanserer også en rekke muli-gheter som ligger latent i arealenes disponering i begyn-nelsen av 90-årene, innenfor byggesonen. Hvordan ut-forming av delområder påvirker fremtidig helhet i Sortland. Kommundelplanen fra 1997-2008, viderefører de samme grunntankene og målsettinger som Håndboka skisserer. Alle planer og utbyggingsprosjekter skal forholde seg til dis-kusjoner og føringer som er gitt i Håndboka.

For å forstå utformingen av dagens Sortland er det viktig å ta et historisk tilbakeblikk på plan-leggingen som ligger bak. Dagens Sortland er grovt sett formulert i fem planleggingsperioder.

1945-1963Professor Sverre Pedersen lagde reguleringsplan 001 i etterkrigstiden, med byidealer som kvartaler, plasser, ak-ser og monumenter. Han ønsket et Sortland med sentrale bygninger med omsluttende grønne parkrom av forskjellig type. (et slags hagebyideal) Pedersens tanker represen-terte et stort brudd i forholdet mellom det bygde og det vesterålske landskapet. Holdningen er å lete etter nytt land og legge under seg.

Figur 9: Her er Professor Pedersens plan tolket, for å finne ut om han hadde tanker om den opprinnelige landskapsstruk-turen når han planla det kommende landskapet i og omkring Sortland. Det er et omdannet landskap som planlegges.

s 15

Sortlands overganggsone inneholder det vesterålske grunnlandskapet, med blanding av jordburuksareal, kul-turmark, og naturmark med stedegen vegetasjon. Her er det også små boligområder langs veinettet utenfor bygge-sonen, men de har begrenset uttstrekning og omfang enn så lenge. Man kan tenke seg at det var slik Sortland så ut i midten av forrige århundre. Overgangsonen er der Sortland kommer til å vokse i en ikke altfor fjern fremtid, når fortettin-gen innenfor dagens byggesone når et kritisk punkt.

Utfordringer og behov

Foreløpig er store deler av dette området utenfor plan-forlagets avgrensing, men det kan være gunstig allerede idag og lage klare og langvarige grenser mellom bebygde områder og landbruks, natur-og friområder/store sammen-hengende naturarealer. På den måten kan også fremtidige konflikter settes i søkelys på et tidligere stadie. Skal man f.eks allerede i nær fremtid tilrettelegge for mer friluftsliv med turveinett her? I overgangssonen blir det viktig å være bevisst på hva som skal utbygges og hva som skal bev-ares. Landskapet bør sette premissene for utbygging som Håndboka anbefaler. Her har man stor mulighet å plan-legge videre tettstedvekst på en bærekraftig måte, å skape en idealisert byform med grønnstruktur som inneholder nærhet, variasjon og sammenheng.

Arealøkonomisering og fortetting og samtidig en sammenhengende grønnstruktur er hovedel-ementer i en miljøvennlig by-og tettstedsutvikling. Samtidig er det slik at fortetting og arealøkon-omisering utfordrer grønnstrukturen i Sortland. Dagens grønnstruktur innenfor byggesonen er hovedsaklig restene etter det vesterålske landskapet. Det består av både naturpregede områder, jordbruksområder, og kulturpregete grøntområder. Grønnstruktur både bolignært og utenfor byg-gesonen er under press som følge av befolkningsvekst. I følge SSBs prognoser forventes det for Sortland en vekstrate i folketallet på nærmere 0,9% pr år frem til 2020.

Eksisterende forhold, utfordringer og behov

Sortland har flotte naturområder umiddelbart innttil byg-gesonen, hvor det er tilrettelagt med god tilgang og også merking. Dekningen til større natur og friområder er god over hele byen, selv fra sentrumsområdet. Selv innenfor byggesonen fins det relativt store partier med ubebygde områder med grunnlandskapet i behold. Prestelva og Selneselva, og tildels Sortlandsbekken er blågrønne per-ler som er viktige rekreasjonssområder. Det samme kan dessverre ikke sies om strandlinja i byggesonen som er nærmest helt utbygd. I de industridominerte områdene nord og sør for sentrum fins det små inneklemte rester. Utenfor byggesonen kommer den opprinnelige sammmenhengende strandlinja tilbake og gir håp om bevaring i fremtiden.


• Det er behov for sette markagrensen, og vurdere om man ønsker mer bebyggelse i skråningen over fjellfoten, noe som har stor innvirkning på Sortlands særpreg i et landska-psperspektiv.

• Det er behov for å bestemme i hvilken grad naturom-rådene innenfor byggesonen skal bevares, og så tilrettel-egge for almenn tilgjengelighet. Dette er verdifulle lunger i en tett by, og her bør man tenke kvalitet fremfor kvantitet.

• Prestelva har behov for bedre tilrettelegging i det nederste partiet. Sikring av en langsgående turtrase fra sjø til fjellfot bør etableres. Ivaretakelse og videreutvikling av elvene bør bygge opp under Sortlands naturgitte betingelser og sær-preg.

• En “rundløype” rundt Sortland langs Prestelva, Selne-selva og skiløypa er i dag nærmest en realitet. Den siste biten som gjenstår for en komplett løype er sjøfronten. En turvei langs sjøfronten trenger tydelig merking og god til-rettelegging av trasee gjennom sentrum. Barrierene i form av halvprivate partier må vekk!I det hele tatt bør traseen så langt som mulig gå langs kaia i hele sentrum. Er det mulig å kombinere turtrasee med industri og kaivirksomhet? Vil videre utfyllinger i Sortlandssundet legge bedre til rette?

•En transformasjon og flytting av deler av industriområdet inntil sentrumsområdene kan gi mange muligheter for både boliger, grønnstruktur og sammenhengende strandlinje.

• Åpning av partier av Sortlandsbekken ville tilført be-tydelige kvaliteter i dette turdraget, og der dette er mulig å gjennomføre bør det være oppført i grøntplanens tiltakslis-ter.

s 16

legging som ikke ble noe av. I eksemplet som følger ser vi utsnitt av et plankart fra Håndboka der en passasje (grønn forbindelse) mellom skoleparken og tennisbanen er foreslått. Den ville ha knyttet skoleparken sammen med Idrettsparken og grønnstrukturen der. Isteden har man tillat boligutbygging i traseen som har blitt en “propp” i en ellers grønn sammenheng. Området som var tenkt som offen-tlig friområde mellom bebyggelsen er idag privatisert, men gjennomgang er fremdeles mulig

Oslo kommune definerer et turdrag som et grøntdrag med en turvei som inngår i det overordnede turveinettet. En van-lige norm for turdrag er en minimumsbredde på 50 meter, med buffersone på sidene. Og et turdrag skal kun inneholde traseer for myke trafikanter. Dette indikerer for Sortlands del at turdrag innenfor byggesonen ikke er så tallrike. Turdrag som stedvis tilfredstiller slike kriterier er:

- Gang og sykkelveien fra Skolegata- Rundheiveien- Vesterveien vestover fra sentrum til marka

- Gang og sykkelvei fra skolekvartalet opp Heiveien og Aspåsveien nordover mot marka

- Gang og sykkelveien som starter ved Idrettespark en ogfortsetter forbi blåbyhallen sørover mot Prest- elva og Lamarka- Gang og sykkelveien i Kirkeåsveien langs Solhøgda og Vesterveien nordvestover til marka- Deler av Nordlysveien fra Sortland ungdomskole nordover (forbi Sortland Kirkegård) mot Markveien som leder ut til Selneselva og marka der.

Med utgangspunkt i sånn forholdene er og fordi Sortland er en relativt liten by, så kanskje man skal lempe litt på slike krav, ihvertfall der det er for sent å gjøre utbedringer. I slike områder kan en norm f.eks lyde slik: Delte løsninger med myk og hard trafikk kan godtas, samt at turdragene skal være minimum 10 m bredde, med 5 meter brede byggefrie soner inntill turdraget. Se norm fra Oslo kommune i Vedlegg.

Med et slikt perspektiv kan man si at turdragene i Sortland er tilfredstillende, og at forbindelseslinjer mellom grønnstruk-turen jevnt over er gode uten mange store barrierer. Derimot hvis man tar med gateløpene i sentrumsområdene som del av turveinettet er det åpenbart at de ikke kan karakteriseres som grønne ferdselsårer.

I denne sammenheng vil det være interessant å vise et ek-sempel fra 90 tallet på gode intensjoner i Sortlands byplan

Utfordringer og behovSortland kommune virker å ha en bevisst holdning når det gjelder tilrettelegging i sine turdrag, og er i ferd med å ut-vide gang og sykkelveinett.

• I fortettingsprosessen på de resterende ubebygde om-rådene er det viktig at man tilrettelegger for turdrag, som helst leder ut til marka og som tilfredstiller kriteriene for turdrag med kvalitet som skissert over.

• Merking av turmuligheter ut fra bykjernen til viktige tur-drag og marka er nødvendig.

• En planmessig sikring av alle forbindelseslinjer, både små og store er nødvendig.

• En utfordring er å etablere grønne forbindelseslinjer mel-lom grønnstrukturen. Traseer og gateløp med stor sam-menkoblende evne bør “forgrønnes” med nyplanting, skjøttes og merkes. Dette er nervene i grønnstrukturen og sikrer helheten.

• En annen utfordring er å bevisstgjøre befolkningen om turdragenes betydning. Landskapskunst og spennende belysningsprosjekter, kan virke positivt i den forstand.

• Krysningspunkter og barrierer som er problematiske bør merkes planmessig. Det kan knyttes retningslinjer til dem. Med tanke på løsninger bør turdrag og forbindelseslinjene synliggjøres og gis prioritet.

•Samleveiene med bredt sideareal har potensialer til å bli fine turdrag hvis mer vegetasjon etableres der, spesielt i tresjiktet.

• Generelt oppfordres det at Sortland kommune er rause med den grønstrukturen som er igjen innenfor byggesonen. Jo bredere turdrag, jo bedre kvalitet.Figur 11: Påtenkt passasje ble ikke noe av (Finn.no)

Figur 10: Planlagt passasje (Håndboka)

s 17

• Kirkegårdene kan muligens få en mer sentral plass i grønnstrukturen ved å knytte dem bedre sammen med tur-veinettet.

•I sentrum kan det tyde på at Paviljongparken er mest brukt til gjennomgang, og således har uutnyttet potensiale. Parken trenger generell oppgradering. Kanskje kan parken trenge fler trær og vegetasjon mot Vesterålsgata som kan minke eksponering og støy noe. Kanskje kan et vannanlegg her blir populært? Parken bør tilby det andre deler av torgaksen ikke kan tilby.

•Forøvrig bør noen av restaerealene, parkeringsplasser og enkelte gateløp i sentrum bli opparbeidet med beplantning Naturligvis bør også adkomst og oppholdsforholdene langs sjøfronten styrkes.

Sortland har mange lokale og sentrale grønne uteområder tilknyttet insitusjoner, idrettsanlegg, skoler, barnehager etc. som utgjør et viktig supplement til den alment tilgjengelige grønnstrukturen, og som fungerer som gode møteplasser. Barnehager og skolegårdene virker i hovedsak å være godt tilrettelagt, og er tilgjengelige for allmennheten utenom åp-ningstiden. De fungerer som lokale leke-og nærmiljøanlegg og tilbyr variasjon i aktivitet og bruk. Omsorgsboligene og bofelleskapene har en viss grad av parkmessig utformede utearealer med viktige funksjoner for beboere og ansatte, men også kan hende for besøkende og turgåere. Kirkeg-årdene i Sortland fungerer godt til sitt formål. De er verdifulle “stille-områder” med betydning for rekreasjon og økologien. I den grad man kan kalle kjøpesentrene, torget, sjøfronten og sentrum for øvrig for grøntområder, så må disse trekkes frem som områder med rekreativ verdi. Men det har idag lite å gjøre med de “grønne” uteromskvalitetene sentrum har å tilby.

Figur 12: Statlig sikring av idrettsparken som friluftsområde. (Naturbase DN)


Generelt er det viktig å jobbe videre for å sørge for nærhet, variasjon og sammenheng i byens rekreasjons og friluftstil-bud.

• Idrettsparken er statlig sikret som “friluftsområde”, og fun-gerer godt til formålet. Grøntarealer i randsonen inkludert området ved tennisbanen har naturlig vegetasjon og er godt tilrettelagt for rekreasjon, men har kanskje uutnyttet poten-siale.

•Som del av idrettspark kunne plassen ved siden av tennis-banen vært utnyttet bedre til idrettsformål, f.eks flere ball-sportanlegg. Idag bærer det preg av å være restareale.

Det er vanlig at friområder med idrettsanlegg ofte er visuelt og økologisk monotone med mye gressareale. Utfordringen er å oppnå mer variert beplantning og vegetasjon samt en god sammenheng med grønnstrukturen for øvrig. Arealene rundt blåbyhallen og langs gangveien trenger således mer beplantning.

•“Grusbanen” er også en stor plass og har idag idrettsformål. Her er ikke kapasistet og muligheter fullt utnyttet, stedet kunne vært tilrettelagt med funksjoner og innhold som man-gler i Sortland idag, som barn og ungdom etterspør. Plassen kunne med fordel tilbudt mer variasjon både rekreasjons-messig og naturmessig.

•I skolegårdene og barnehagene er det naturlig høy slitasje på terreng og vegetasjon, men det er viktig at de innehold-er noe vegetasjon eller ihvertfall er tilknyttet grøntområder. Sortland barneskole skal nå oppgraderes, og her er det mu-ligheter for mer grøntareale. Generelt anbefales å beplante “randsonene”, og bruke robuste tre og busk-sorter Natur og vegetasjon er vel så spennende som kunstige installasjoner.

s 18

.Sortland er innenfor byggesonen preget av eneboliger med hager. Disse har et grønt preg, gjerne med innslag av stede-gen vegetasjon. De har en viktig visuell og økologisk betyd-ning, og er med å prege bylandskapet, både i nær-og fjern-virkning. Enkelte steder har grønne fellesarealer mellom bebyggelsen, og de kan fungere som som møteplasser og leke- og rekreasjonsområder, men også som viktige grønne forbindelseslinjer tilgjengelig for almenheten. Kommunen har regulert inn små korridorer mellom en del tomter som i stor grad ikke er realisert med almenn tilgjengelighet. Det fins en håndfull leke-nærmiljøanlegg i boligområdene med almenn tilgjengelighet, men også anlegg som fremstår pri-vatisert.


• Utvikle tursti/turveier og almenn tilgjengelighet i de korri-dorene med størst evne til sammenkoblingsevne

• Samarbeide med boligområder med fellesarealer om økt almenn tilgjengelighet

• Oppgradere de viktigste leke-nærmiljøanlegg. Sørge for variasjon, og trivselsfremmende tiltak, både for store og små Det kan være behov for beplantning i anleggenes “restar-ealer” og generelt er det en fordel med variasjon i vegetas-jonsbruk, for å bidra både til økt trivsel og bruk, men også til økt biologisk mangfold. Å strukturere og separere ulike bruksflater i disse områdene kan heve kvaliteten.

• Bevare og videreutvikle vegetasjon og variasjon i boligom-rådene som identitetskapende element. Bevaring av gam-mel, stedegen vegetasjon og hageanlegg kan ved fortetting eller veiutvidelser i småhusområder ofte være en utfordring. Fortetting forandrer karakteristiske landskapstrekk over tid.

• Det bør tilrettelegges for engasjement fra beboere, samar-beids og investeringsmodeller bør utforskes.

Jordbrukets kulturlandskap representerer ved siden av den produktive verdien, noen av de mest spennende områder for friluftslivet. Sortland by er omgitt av slike områder, i hoved-sak sør for Prestelva og nord for Selneselva. Noe areale fins også igjen innenfor byggesonen. Disse områdene innehold-er historie, opplevelse, kunnskap og identitet. I et landska-psperspektiv har de estetiske verdier, og er viktig i forhold til dagens og fremtidens bystruktur. Jorbruksarealer er ofte vegetasjonsmessig monotone, men har ofte viktig økologisk verdi som spredningsvei mellom habitatene. Kulturmark som f.eks beitemark og hagemark kan ha stor betydning for bi-ologisk mangfold, og Sortland har en håndfull slike områder i umiddelbar nærhet til byggesonen. Rekreasjonsmessig verdi er ikke så opplagt, jordbruksområder i vekstsesong er i seg selv ganske utilgjengelige områder. På en annen side er det store muligheter å tilrettelegge for almenn tilgang, langs kantsoner, og i tilgrensende naturområder som det fins store partier av omkring og immellom (bl.a myrer og små elveløp med stor blågrønn verdi)


• Det er viktig at disse områdene eller de mest verdifulle par-tiene av dem bevares og synligjøres. I en slik prosess er det viktig for kommunen å få kartlagt verdiene av instanser med spisskompetanse, før de tar avgjøelser.

• Kanskje kan noen av naturområdene imellom jordbruksa-realet og kulturmark ha potensial som attraktive friluftsom-råder og derfor bør være tilgjengelig for almenheten, om de ikke er det idag. Her kan man vurdere å utvide eksisterende turveinett som f.eks fra Selneselva og nordover. (Arendal kommune 2005) skriver at gjennom tilrettelegging for ferd-sel i kulturlandskapet vil det åpne seg turmuligheter, med opplevelser knyttet til både natur og natur. Ferdselstiltak på landbrukets premisser, kan resultere i større forståelse og respekt for verdiene av beiting og dyrking. En balansert til-rettelegging er essensielt.

• Med tanke på nye friluftsområder og fremtidig byvekst med plassering av boligområder og grønnstruktur, bør langsik-tige planer etableres hvor, eiendomsforhold, byggegrenser, potensielle konfliktområder redegjøres for. Kanskje kan en dialog med grunneiere gi positive resultater.

Figur 13: Bildet er fra Sigerfjord i Sortland. (Skog og landskap 2012)

s 19

I Sortland fins det en del restområder, spesielt i sentrum er det tildels mange utflytende arealer. Her er mye areal avsatt til parkering, brede veikanter uten opparbeidet vegetasjon og urealiserte byggetomter som ligger “brakk”. Brakklagte områder brukes typisk ikke til konkret formål, og enten har de grodd igjen som følge av manglende skjøtsel, eller har forblitt grønne i påvente av eventuell annen bruk. Slike steder kan ofte fremstå som berikende grønnstruktur på avstand, men har i mange tilfeller et bunndekke preget av ugress, rusk og søppel. Store deler av samleveiene har kantsoner som også er urealisert med tanke på gang-sykkelvei og opparbeidet vegetasjon. Industritomter på ut-fyllingene sør og nord for sentrum domineres av grå utea-realer, med små flekker av brakkmark. I boligområdene er utnyttelsen av arealene bedre med tanke på grønnstruktur, de fleste tomteeierne sørger for å holde sine hager i hevd, og restområder mot atkomstveiene og snuplasser har som oftest grønt naturlig preg.


• Rydde opp strukturere flater og innhold i sentrum. Eta-blere tydelige grenser og soner. Vurdere arealutnyttelsen (veibredder, fortau, parkeringsbehov etc.)

• Det er behov for generell “forgrønning” av restområdene, og samtidig sette av midler til skjøtsel.

• “Midlertidige” grøntområder med almenn tilgjengelighet-bør vurderes i påvente av annen utnyttelse.

• Plante tre og busksjikt langs samleveier og egnede gateløp i sentrum

• Utnytte urealiserte byggetomter, halvåpne bakgårder o.l. til enten infill-bygninger eller opparbeide grønnstruk-tur. Dette vil gi mye tilbake iform av trivelig bymiljø og bokvalitet, når sentrum får fler boliger.

Figur 14: Dette bildet fra Torggata illustrerer et restareale i sentrum som er overgrodd med naturlig, men rotete vegetasjon. Kanskje sjarmerende i seg selv, men til å ligge så sentralt plassert er det her stort ubrukt potensial. Kanskje et midlertidig parkdrag fra Torgaksen mot Kjøpmannsgatakan er en god løsning? Eller kanskje spennende infill-prosjekter kombinert med grønne utearealer? Dette fordrer dog fjerning av de kjære parkeringsplassene. Foto: Christian Grønn

s 20

Mål 1: Planen skal bidra til å bevare og styrke Sortlands særpreg som blåbyen ved sundet i det vesterålske grunnlandskap mellom de grønne fjellene

Mål 2: Planen skal bidra til å dekke befolkningens behov for grønne rekreasjonsområder innenfor byggesonen.

Mål 3: Planen skal bidra til en byutvikling i tråd med byøkologiske prinsipper.

Forslag til mål og strategier for Sortlands grønnstruktur

I forhold til hensikten med en grøntplan; å bevare og videreutvikle byens grønnstruktur i en situ-asjon med befolkningsvekst og fortetting, så er mål og strategier utviklet i andres kommuners grøntplaner overførbare til Sortland. Utfra utfordringer og behov som Sortland kommune står overfor foreslås 4 av 5 strategier som Oslo kommune bruker i sin grøntplan samt de samme overordnede målsetningene.

Figur 14: Oversikt og utdypning av strategier. Planstrategiene skal ligge til grunn for grøntplanens konkrete forslag til plankart, bestem-melser og retningslinjer og tiltakslister

Strategi 1 - SAMMENHENG Skape og opprettholde et

sammenhengende grønt nettverk.

•Et sammenhengende grønt nettverk av allment tilgjengelige grøntområder og turdrag i byggesonen er verdifullt både fra en rekreasjonsmessig og en økologisk synsvinkel.

•Muligheter for å gå eller sykle i et grønt miljø til og mellom ulike områder er en attraktiv kvalitet.

•Et grønt nettverk bidrar også til å sikre gode livs- og spredningsmuligheter for planter og dyr.

Strategi 2 - NÆRHET Skape og opprettholde god

tilgjengelighet til grøntområder

•Det bør finnes et tilbud av grønnstrukturarealer som er tilgjengelige for alle brukergrupper uten for lang avstand eller med for mange barrierer

Strategi 3 - VARIASJON Skape og opprettholde et variert

tilbud av ulike typer grøntområder

•En variert grønnstruktur legger til rette for et større mangfold av dyre-og plantesamfunn.

•Ulike brukergrupper har ulike rekreasjonsbehov, og ved å legge til rette for en variert grønnstruktur vil en større andel av byens innbyggere få dekket sine rekreasjonsbehov gjennom den lokale grønnstrukturen.

Strategi 4 - BLÅGRØNN STRUKTUR

Skape og opprettholde de blågrønne korridorene

•Korridorene utgjør verdifulle årer for ferdsel, opphold og

•naturopplevelse samtidig som de inneholder stort biologisk mangfold og er sentrale overordnede landskapselementer.

•Lokalklimatisk har de stor betydning som ventilasjonskanaler i byggesonen.

Planstrategier som anses som nødvendig for å oppnå de overordnede målene kan da forslagsvis være:

s 21

Prinsippskissen viser forslag til utvikling av Sortlands grønnstrukturnett i dagens byggesone, og fortsettelsen ut i jordbruks og kulturlandskapet rundt. I en fremtidig idealisert byvekst bør disse grønne nettverkene bestå. Hovedregel i byvekst bør være at grønne arealer transformes til grønt nettverk og kvalitet fremfor kvanititet. Grønnstruktur bør:

• være lett tilgjengelige • være sammenhengende gjennom brede turdrag • ha varieriasjon i størrelse og innhold • ha grønne forbindelslinjer mellom seg • ha sikre krysningspunkter• ha åpen blågrønn struktur der denne er og der det er mulig• være planmessig sikret

Forslag til prinsippskisse for Sortlands grønnstrukturnett

Marka

Grøntområder

Vann

Byggesone idag (fortetting)

Jordbruk/kulturlandskap

Grønne forbindelseslinjer Figur 15: Forslag til prinsippskisse for Sortlands grønnstrukturnett

s 22

Forslag til plankart for grønnstruktur

Dette plankartet illustrerer de viktigste områdene for grøntstruktur, turdrag og forbindelseslinjer innenfor byggesonen i Sortland. Markert er også områder med mangler eller potensiale for ut-vikling. Dette gir en viss oversikt over sammenhengen, dekning og variasjon i grønnstrukturen. Selv om variasjon iform av bruk og funksjoner ikke er angitt eksplisitt i kartet kan variasjonen i arealenes størrelse gi en antydning av mangfoldet. Grøntregisteret i Del 2 inneholder opplys-ninger om dette.

Figur 16: Forslag plankart grønnstruktur

s 23

Forslag til bestemmelser og retningslinjer

I konkret planlegging av fysiske omgivelser er det behov for normer, kriterier og prinsipper som må følges opp. Nedenfor er noen retningslinjer og bestemmelser som er foreslått i grøntplanene til Oslo, Skedsmo og Arendal kommune. Mange av dem går igjen i alle planene med varierende grad av detaljering og varierende ordlyd, men prinsippene bak er generelle.

• Bruke utbyggingsavtalerI samband med utbygging, vurdere en kostnadsfordeling mellom utvikler og kommune for prosjektering og anlegg av grønnstrukturarealer.

• Grønnstruktur som tema bør tidlig inn i plan og byg-gesaksprosess.Utarbeidelse av en landskapsanalyse i sammenheng med store bygge- og anleggsprosjekter skal alltid vurderes. Bedrede betingelser for utøving av lek og friluftsliv bør tilstrebes i hvert enkelt tilfelle.Hensyn til estetikk og utform-ing av landskapsbildet, natur og kulturverdier bør legges stor vekt på

• Lokal overvannshåndtering bør legges til grunn ved all planlegging, detaljutforming og prosjektering av tiltak.Grønnstruktur i form av naturlig vegetasjon; større trær og busker, samt våtmarksområder og bekkedrag skal i størst mulig grad bevares.

• Felles retningslinjer for eiendommer som grenser inntil grønnstrukturarealerPlaner og tiltak som foreslås på eiendommer som grenser inntil eller på annen måte vesentlig berører park, natur- eller friområde samt turdrag, skal ta hensyn til og dokumentere konsekvenser for natur-, landskaps- og naturverdier, sol-forhold, støy og tilgjengelighet til områdene.

• Tilgjengelighet for alle og universell utforming bør tilstrebes i alle utomhusanlegg, offentlige friområder, parkeridrettsanlegg etc.

• Norm for nye grønnstrukturarealer bør utarbeides og følges, ved f.eks omdisponering av eksisterende grønnstrukturarealerNye grønnstrukturarealer bør fortrinnvis lokaliseres til sted-er med gode solforhold, god utsikt, og på steder med eksis-terende natur- og landskapskvaliteter eller med gode vilkår for vegetasjonsutvikling.

• Norm for minimumsdekning av grøntstrukturareal bør utarbeides og følgesForslag: 1. Park på minimum 1 dekar innenfor 250 meter gangavstand 2. Park på minimum 5 dekar innenfor 500 meter gangavs-tandVurdere om sentrumssonen skal ha andre krav.

• Følge norm for nye gangforbindelser og turdragVurdere retningslinjer for lokalisering, bredde, omfang av hensynssone inntill, universell utforming, krysningspunkter, vegetasjon, utsikter, sitteplasser og lignende. Forsterkning av turveinett og turdrag bør fortsette

• Norm for kvalitetskrav i lekeområder bør utarbeides og følgesVurdere om sentrumssonen skal ha andre krav

• Områder med viktige naturverdier bør bevaresTillatelse og omfang av inngrep avhenger av om det er nas-jonal, regional eller lokal verdi.

• Istedenfor etablering av nye kvaliteter i boligområder, bør det etterstrebes å bevare bestående kvaliteterKulturminner, vegetasjon, stier, naturlige lekeområder, ter-rengformasjoner etc.

• Spesielle trær og annen verdifull vegetasjon bør i størst mulig grad bevares Vurdere marksikringsplan i byggeområder

• Viktige kommunikasjonsårer bør opparbeides med trær

• Utbygging av ny infrastruktur som berører grønnstruk-tur bør konsekvensutredes Økologisk sammenheng bør opprettholdes, helst styrkes.

• Etablerte grav- og urnelunder bær opprettholdes og videreutvikles i sin rolle som viktige grøntområder med stille parkpreg.

•Turdragene bør gi varierte opplevelser med grønne omgivelser og lav trafikkmengde.Etablering av turvei eller andre opparbeidings- og tilretteleg-gingstiltak i turdragene, børunderordne seg landskapet og områdets naturverdier.

• Grøntområder i regulerte byggefelt bør reguleres til of-fentlige friområderViktige grøntområder bevares best når det offentlige har eiendomsretten

• LNF-områder tillates ikke bebygd

• Gjenplanting etter hogst i byggesoner bør være ret-ningslinje

• Tiltak bør utformes slik at det er et tydelig skille mel-lom offentlig og privat areal inntill grøntområder.Etablering av eventuelle nye kommunikasjonsanlegg bør gi redusert barriereeffekt.

• Lokal atkomst til Marka og andre større grøntområder bør sikres i reguleringsplan som fri- eller trafikkområder.

• Elvene bør sikres og buffersoner etableresElvene bør så langt mulig være allment tilgjengelige. Innen-for det byggefrie beltet bør det sikres arealfor kantvegetasjon.

s 24s 24

DEL 4Skisseforslag for

Sortlands grønnstruktur

s 25

DEL 4Skisseforslag for

Sortlands grønnstruktur

Disse grensene er hovedsaklig satt etter ut fra der jeg mener at by/tettstedsutviklingen er tjent med å stanse med hensyn til bo-og rekreasjonskvaliteter, samt landskaps og naturhensyn i et langsiktig perspektiv. Forslag til byggegrenser er kun indikative.

Forslag til markagrense og utbyggingsgrenser

s 26

Figur 17: Overgangsgrense mellom to en-hetlige områder (Type A og B)

Ferdsel i jordbruks-kulturlandskapet

TYPE B

TYPE A

Gjennom tilrettelegging for ferdsel i kulturlandskapet vil det åpne seg turmuligheter, med opplev-elser knyttet til både natur og natur. Ferdselstiltak på landbrukets premisser, kan resultere i større forståelse og kunnskap. Jordbrukslandskap og kulturlandskap er ofte overgangsslandskap der enhetlige områder skilles med skarpe grenser, f.eks mot naturområder eller bebyggelse. En overgangssone kan abstrakt tenkes som et distinkt areal (grense) som skiller en bestemt land-skapskarakter “type” eller “område” fra en annen. Spennende visuelle kvaliteter oppstår i disse åpne landskapsrommene. I overgangssoner kan det defor være gunstig å legge tursti. Som en utvidelse av friluftslivtilbudet kan Sortland kommune vurdere å utvide turveinettet ut i jordbruks og kulturlandskap. Muligheter for dette ligger henholdsvis nord og sør for byggesonen.

Forslag til trasee nord for byggesone Forslag til trasee sør for byggesone

Martahaugen

Tofta

Nord-Steiro

Lett fremkommelig turvei/vei

Uveisom traktorsti

Forslag til ny trasee for fremkommelig turvei

figur 18 og 19: Ny turvei henholdsvis nord og sør for byggesonen. (finn.no/kart)

s 27

Det åpne landskapsrommet

Tursti i overgangssonen mellom skogsholt og åker. Nytt landskap gjøres tilgjengelig for almenheten, på landbrukets premisser. Tilgjengelighet ska-pes til alle årstider, ikke bare vinterstid når åkeren er uproduktiv. Skilting som informerer om stedspesifikke kvaliteter og historie, jordbrukets rolle i samfunnet, “ting du ikke visste om jordbruk” etc. kan vurderes for å tilby fler opplevelser langs stien. Universell utforming bør selvfølgelig være et krav.

Figur 20 og 21: Datamanipulerte illustrasjoner av overgangssone i Ås og en plattformsti inne i men myr. (Bjørnstad et al. 2010)

Inn i myra

En “plattformsti” gjennom myra med rasteplass der informasjonsskilt in-formerer om hva en myr er, betydningen av den og hvor sårbar og viktig den er i lokal, regional og nasjonal sammenheng. Slik kan turgåere, enten deer barn eller voksne, bevisstgjøres og få en fin opplevelse på samme tid

s 28

Idag er dette siste rest av sentrumsnær grunnlandskap in-nenfor byggesonen, som på grunn av sin størrelse (140 m2) har mange muligheter for utvikling. Her er det jordbrukspartier primært på den vestre delen, et sentralt drag av sjiktet skog, og et myrområde på den østre delen. Området har direkte tilknyt-ning til Blåbyhallen og idrettsparken og et omsorgshjem i nord, boligområder i øst og vest, og avgrenses av en større samlevei i sør.

En siste rest av grunnlandskap - Lamarka

Dagens regulering

• Atkomstvei, parkeringsplass og boligområde lagt i verdifull naturmark• Mangelfull almenn tilgjengelighet til grøntområdet• Begrenset sammenheng med omkringliggende grønnstruktur • For smale korridorer

0 40 80 120 16020Meters

Sortland Kommune

Teknisk / GeodataReguleringsplaner Sortland senter

5/11/2012 1:3,500vedtatt og forslag

RpJuridiskPunktRPJURPUNKT

1231 - Vegstenging, fysisk kjøresperre

1241 - Stenging av avkjørsel

1242 - Avkjørsel

1243 - Innkjøring

1244 - Utkjøring

1251 - Brukar

1253 - Tunnelåpning

1270 - Punktfeste

1271 - Eksisterende tre som skal bevares

1272 - Regulert nytt tre

1273 - Regulert møneretning

RpJuridiskLinje_totUten verdi

RPJURLINJE1203 - Regulert tomtegrense

1204 - Eiendomsgrense oppheves

1210 - Bygg, kulturm. m.m. som skal bevares

1211 - Byggegrense

1212 - Byggelinje

1213 - Planlagt bebyggelse

1214 - Bebyggelse som inngår i planen

1215 - Bebyggelse som forutsettes fjernet

1221 - Regulert senterlinje

1222 - Frisiktlinje

1223 - Regulert kant kjørebane

1224 - Regulert kjørebane

1225 - Regulert parkeringsfelt

1226 - Regulert fotgjengerfelt

1227 - Regulert støyskjerm

1228 - Regulert støttemur

1235 - Sikringsgjerde

1252 - Bru

1254 - Tunnel

1259 - Måle- og avstandslinje

1260 - Strandlinje sjø

1261 - Strandlinje vassdrag

1262 - Midtlinje vassdrag

1263 - Markagrense

RbFormalOmrade_totBYGGEOMRÅDER (PBL $25, 1. ledd nr. 1)

BYGGEOMRÅDER

Områder for boliger m/tilhørende anlegg

Frittliggende småhusbebyggelse

Konsentrert småhusbebyggelse

Blokkbebyggelse

Garasjer i boligområder

Områder for forretning

Områder for kontor

Områder for industri / lager

Områder for fritidsbebyggelse

Område for offentlig bebyggelse (stat, fylkeskommune, kommune)

Offentlig barnehage

Offentlig undervisning (skole, universitet mv.)

Offentlig institusjon (sykehus, aldershjem, sykehjem mv.)

Offentlig kirke

Offentlig forsamlingslokale (kino, teater mv.)

Offentlig administrative bygg

Område for særskilt angitt allmennyttig formål

Allmennyttig barnehage

Allmennyttig undervisning (skole, universitet mv.)

Allmennyttig institusjon (sykehus, aldershjem, sykehjem mv.)

Allmennyttig kirke

Allmennyttig forsamlingslokale (grendehus mv.)

Allmennyttig administrasjon

Områder for herberger og bevertningssteder

Hotell med tilhørende anlegg

Bevertning

Område for garasjeanlegg og bensinstasjoner

Garasjeanlegg

Bensinstasjoner

Annet byggeområde

LANDBRUKSOMRÅDER (PBL $ 25, 1. ledd nr. 2)LANDBRUKSOMRÅDER

Område for jord- og skogbruk

Område for reindrift

Område for gartneri

Område for parsellhager

Annet landbruksområde

OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL $ 25, 1. ledd nr. 3)OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER

Kjørevei

Gate med fortau

Annen veggrunn

Gang- / sykkelveg

Sykkelveg

Gangveg

Gatetun

Torg

Rasteplass

Parkeringsplass

Kollektivanlegg (for buss og drosje)

Bussterminal

Bussholdeplass

Drosjeholdeplass

Jernbane

Sporvei / forstadsbane

Flyplass med administrasjonsbygninger

Flyplass / taxebane

Hangar, verksted, administrasjonsbygg

Havneområde (landdelen)

Kai

Småbåtanlegg (landdelen)

Trafikkområde i sjø og vassdrag

Skipsled

Havneområde i sjø

Annet trafikkområde i sjø/vassdrag

Annet trafikkområde

FRIOMRÅDER (PBL $ 25, 1.ledd nr. 4)FRIOMRÅDER

Park

Turveg

Skiløype

Anlegg for lek

Anlegg for idrett og sport

Leirplass

Annet friområde

Friområde i sjø og vassdrag

Badeområde

Småbåthavn

Regattabane

Annet friområde i sjø/vassdrag

FAREOMRÅDER (PBL $ 25, 1.ledd nr. 5)FAREOMRÅDER

Høyspenningsanlegg (høyspentlinje, transformatorstasjon, koblingsstasjon)

Skytebane

Ildsfarlig opplag og andre innretninger som kan være farlige for allmenheten

Område med rasfare

Område med flomfare

Område med særskilt angitt annen fare

SPESIALOMRÅDER (PBL $ 25, 1. ledd nr. 6)SPESIALOMRÅDER

Privat vei

Parkbelte i industristrøk

Campingplass

Friluftsområde (på land)

Friluftsområde i sjø og vassdrag

Idrettsanlegg som ikke er offentlig tilgjengelig

Golfbane

Grav- og urnelund

Privat småbåtanlegg (land)

Privat småbåtanlegg (sjø)

Område for anlegg i grunnen

Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet

Drikkevannsmagasin

Vann- og avløpsanlegg

Område for bygging og drift av fjernvarmeanlegg

Anlegg for televerket (telekommunikasjon)

Øvingsområde med tilhørende anlegg for forsvaret / sivilforsvaret

Område og anlegg for drift av radionavigasjonshjelpemidler utenfor flyplass

Fiskebruk

Andre områder for anlegg i vassdrag eller sjø

Frisiktsone ved vei

Restriksjonsområde rundt flyplass

Grunnvannsmagasin

Nedslagsfelt for drikkevann

Naturvernområde (på land)

Naturvernområde i sjø og vassdrag

Klimavernsone

Bevaringsområde for bygninger og anlegg

Bevaring av bygninger

Bevaring av anlegg

Bevaring av landskap og vegetasjon

Område for steinbrudd og masseuttak

Andre områder for vesentlige terrenginngrep

Område for reindrift

Pelsdyranlegg

Handelsgartneri

Område for særskilt anlegg

Taubane

Fornøyelsespark

Vindkraft

Annet spesialområde

FELLESOMRÅDER (PBL $ 25, 1. ledd nr. 7)FELLESOMRÅDER

Felles avkjørsel

Felles gangareal

Felles parkeringsplass

Felles lekeareal for barn

Felles gårdsplass

Fellesareal for garasjer

Felles grøntareal

Annet fellesareal for flere eiendommer

FORNYELSESOMRÅDER (PBL $ 25, 1. ledd nr. 8)FORNYELSESOMRÅDER

KOMBINERTE FORMÅLKOMBINERTE FORMÅL

Bolig / Forretning

Bolig / Forretning / Kontor

Bolig / Kontor

Bolig / Offentlig

Forretning / Kontor

Forretning / Kontor / Industri

Forretning / Industri

Forretning / Kontor / Offentlig

Forretning / Offentlig

Kontor / Industri

Kontor / Offentlig

Kontor/Bensinstasjon

Offentlig / Allmennyttig

Veiserviceanlegg (Bevertning / Bensinstasjon)

Annet kombinert formål

Rekkefølgebestemmelser

Midlertidig trafikkområde

Unyansert formål

RpArealformalOmradeRPAREALFORMAL

1000 - Bebyggelse og anlegg - generalisert

1001 - Bebyggelse og anlegg

1110 - Boligbebyggelse

1111 - Boligbeb. - frittliggende småhusbebyggelse

1112 - Boligbeb. - konsentrert småhusbebyggelse

1113 - Boligbeb. - blokkbebyggelse

1119 - Garasjeanl. for bolig- og fritidsbeb.

1120 - Fritidsbebyggelse

1121 - Fritidsbeb. - frittliggende

1122 - Fritidsbeb. - konsentrert

1123 - Fritidsbeb. - blokk

1124 - Kolonihage

1130 - Sentrumsformål

1140 - Kjøpesenter

1150 - Forretninger

1160 - Offentlig eller privat tjenesteyting

1161 - Barnehage

1162 - Undervisning

1163 - Institusjon

1164 - Kirke, religionsutøvelse

1165 - Forsamlingslokale

1166 - Administrasjon

1169 - Annen off. eller priv. tjenesteyting

1170 - Fritids- og turistformål

1171 - Utleiehytter

1172 - Fornøyelsespark

1173 - Campingplass

1174 - Leirplass

1200 - Råstoffutvinning

1201 - Steinbrudd og massetak

1300 - Næringsvirksomhet

1310 - Kontor

1320 - Hotell og overnatting

1330 - Bevertning

1340 - Industri

1350 - Lager

1360 - Bensinstasjon, serviceanl.

1390 - Annen næring

1400 - Idrettsanlegg

1410 - Skianlegg

1420 - Skiløypetrase

1430 - Idrettsstadion

1440 - Nærmiljøanlegg

1450 - Golfbane

1460 - Motorsportanlegg

1470 - Skytebane

1490 - Andre idrettsanlegg

1500 - Andre typer bebyggelse og anlegg

1501 - Godsterminal

1502 - Godslager

1510 - Energianlegg

1520 - Fjernvarmeanlegg

1530 - Vindkraftanlegg

1540 - Vann- og avløpsanlegg

1541 - Vannforsyningsanlegg

1542 - Avløpsanlegg

1550 - Renovasjonsanlegg

1560 - Øvrige komm.tekn. anl.

1570 - Telekommunikasjonsanlegg

1587 - Småbåtanlegg i sjø og vassdrag

1588 - Småbåtanlegg i sjø og vassdrag m. tilh. strandsone

1589 - Uthus, naust, badehus

1590 - Annen særsk. ang. beb. og anlegg

1600 - Uteoppholdsareal

1610 - Lekeplass

1620 - Gårdsplass

1630 - Parsellhage

1690 - Annet uteoppholdsareal

1700 - Grav-og urnelund

1710 - Krematorium

1730 - Nødvendige bygg og anlegg for grav- og urnelund

1800 - Kombinert bebyggelse og anleggsformål

1801 - Bolig, forretning

1802 - Bolig, forretning, kontor

1803 - Bolig, tjenesteyting

1804 - Bolig, kontor

1810 - Forretning, kontor

1811 - Forretning, kontor, industri

1812 - Forretning, industri

1813 - Forretning, kontor, tjenesteyting

1814 - Forretning, tjenesteyting

1820 - Næring, kontor

1821 - Næring, kontor, industri

1822 - Næring, industri

1823 - Næring, kontor, tjenesteyting

1824 - Næring, tjenesteyting

1825 - Kontor, lager

1826 - Industri/lager

1830 - Kontor, industri

1831 - Kontor, tjenesteyting

1900 - Kombinert beb. og anl. samt andre hovedform.- angitt

2000 - Samf.anl. og teknisk infrast. - generalisert

2001 - Samf.anl. og teknisk infrastr.

2010 - Veg

2011 - Kjøreveg

2012 - Gate med fortau

2013 - Torg

2014 - Gatetun

2015 - Gang- sykkelveg

2016 - Gangveg, -areal, gågate

2017 - Sykkelveg, -felt

2018 - Annen veggrunn, tekn. anl.

2019 - Annen veggrunn, grøntareal

2020 - Bane

2021 - Trase - Jernbane

2022 - Trase - Sporvei, forstadsbane

2023 - Trase - Taubane

2024 - Stasjons-, terminalbygg

2025 - Holdeplass/-plattform

2026 - Leskur, plattformtak

2027 - Tekniske bygg, konstr

2028 - Annen banegrunn, tekn. anl.

2029 - Annen banegrunn, grøntar.

2030 - Lufthavn

2031 - Lufthavn, landings- taxebane

2032 - Lufthavn, terminalbygg

2033 - Lufthavn, hangarer - administrasjonsbygg

2034 - Landingsplass helikopter o a

2040 - Havn

2041 - Kai

2042 - Havneterminaler

2043 - Havnelager

2050 - Hovednett for sykkel

2060 - Kollektivnett

2061 - Trase for nærmere angitt kollektivtransport

2070 - Kollektivknutepunkt

2071 - Kollektivanlegg

2072 - Kollektivterminal

2073 - Kollektivholdeplass

2074 - Pendler-, innfartsparkering

2080 - Parkering

2081 - Rasteplass

2082 - Parkeringsplasser

2083 - Parkeringshus, -anlegg

2100 - Trase for teknisk infrastruktur

2110 - Energinett

2120 - Fjernvarmenett

2140 - Vann- og avløpsnett

2141 - Vannforsyningsnett

2142 - Avløpsnett

2143 - Overvannsnett

2150 - Avfallssug

2160 - Telekommunikasjonsnett

2180 - Andre tekniske infrastrukturtraseer

2190 - Kombinerte tekniske infrastrukturtraseer

2800 - Komb. formål samf.anl. - teknisk infrastr.tras.

2900 - Samf.anl. - tekn. infrastr.tras. komb. m. andre ang. hovedformål

3000 - Grønnstruktur - generalisert

3001 - Grønnstruktur

3020 - Naturområde - grønnstruktur

3030 - Turdrag

3031 - Turvei

3040 - Friområde

3041 - Badeplass -område

3050 - Park

3060 - Vegetasjonsskjerm

3800 - Kombinerte grøntstrukturformål

3900 - Angitt grøntstruktur kombinert med andre angitte hovedformål

4000 - Forsvaret - generalisert

4001 - Forsvaret

4010 - Ulike typer militære formål

4020 - Skytefelt - øvingsområde

4030 - Forlegning - leir

4800 - Kombinerte militærformål

4900 - Militært formål kombinert med andre angitte hovedformål

5000 - LNFR generalisert

5001 - LNFR

5100 - LNRF for nødvendige tiltak for stedbunden næring

5110 - Landbruksformål

5111 - Jordbruk

5112 - Skogbruk

5113 - Seterområde

5114 - Gartneri

5115 - Pelsdyranlegg

5120 - Naturformål av LNFR

5130 - Friluftsformål

5140 - Reindriftformål

5200 - LNFR areal for spredt bolig- fritids- eller næringsbebyggelse, mv

5210 - Spredt boligbebyggelse

5220 - Spredt fritidsbebyggelse

5230 - Spredt næringsbebyggelse

5300 - Naturvern

5400 - Jordvern

5500 - Særlige landskapshensyn

5600 - Vern av kulturmiljø eller kulturminne

5900 - LNFR formål kombinert med andre angitte hovedformål

6000 - Bruk og vern, sjø og vassdrag m. tilh. strandsone - generalisert

6001 - Bruk og vern, sjø og vassdrag m. tilh. strandsone

6100 - Ferdsel

6200 - Farleder

6210 - Skipsled

6220 - Havneområde i sjø

6230 - Småbåthavn

6240 - Bøyehavn

6300 - Fiske

6310 - Fiskebruk

6320 - Kaste- og låssettingsplasser

6330 - Oppvekstområde for yngel

6400 - Akvakultur

6410 - Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag

6420 - Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag m. tilh. landanlegg

6500 - Drikkevann

6600 - Naturområde

6610 - Naturområde i sjø og vassdrag

6620 - Naturområde i sjø og vassdrag m. tilh. strandsone

6700 - Friluftsområde

6710 - Friluftsområde i sjø og vassdrag

6720 - Friluftsområde i sjø og vassdrag m. tilh. strandsone

6730 - Småbåtanlegg i sjø og vassdrag

6740 - Småbåtanlegg i sjø og vassdrag m. tilh. strandsone

6750 - Uthus, naust, badehus

6760 - Regattabane

6770 - Badeområde

6800 - Kombinerte formål sjø og vassdrag m. eller u. tilh. strandsone

6900 - Angitt formål sjø og vassdrag med m. eller u. tilh. strandsone komb. m. andre angitte hovedformål

Forslag til ny regulering

• Mer grønnstruktur bevart, fokus på sjiktet vegetasjon i midtparti.• Stor grøntdrag/korridor nord/sør, mindre korridor øst/vest• Parkeringsplass lagt mellom offentlige bygg (avhengig av tilgang langs sykkel-gangvei i Sørmoveien.• Muliggjør sammenhengende grøntdrag fra sentrumnært område mot marka

Figur 23 og 24: Eksisterende reguleringsplan og forslag til ny. Fargeforklaring:Rød: Område for offentlig bebyggelse. Gul: BoligområdeGrønn: Grønnstruktur/LNF

Figur 22:Området idag

s 29

Parkdrag i grunnlandskapperle

Almennt tilgjengelig parkdrag i variert grunn-landskap tilbyr romslig, rekreativ kvalitet, mellom boligområde og offentlig, almenn-nyttig virksomhet. Samtidig sikres verdifult identitetsskapende landskap til glede for byens befolkning og besøkende. Universelt utformede turveier sørger for tilgang og gjen-nomgang for alle. Området er stort nok til å gi mulighet for variasjon i bruk, både mosjon og utfordring og avkobling og hvile.

Figur 25 og 26: Parkdraget illustrert fra ulike retninger. Utforming og typologi på bygninger er kun ment for å antyde muligheter.

s 30

Familie og aktivitetspark på “Grusbanen”

En ny møteplass

Idrettsparken kan bli et rekreasjonsområde og samlingspunkt for mennesker i alle aldre, da hensikten er å tilby et mangfold av bruk og aktiviteter. Det legges til rette for opphold og gjennomgang. Or-ganiserte og uorganiserte aktivitetsmiljø, småbarnsfamilier, eldre og funksjonshemmede kan finne sin plass her.

Grusbanen er en stor åpen idrettsplass. Den er lett tilgjengelig, sentralt beliggende og omgitt av skog mellom to turdrag som leder ned mot sentrum, og opp mot marka. Grus-banen brukes mest av skolene, men er slitt, og har stor grad av ubenyttet potensiale.

Trerekke og trelund langs vei. Bidrar til “forgrønning” av turdrag

Parkeringsplass

Terrengforhøyning med noe buskbeplantning.

Lekeanlegg

Gangvei. Gir rom for allsidig bruk

BMX-racingbane

Skatepark

Gressplen

Figur 27: Illustrasjonsplan ny idrettspark på “Grusbanen”.

Kunstgress-kunstisbane (spilleflate 45*25m)

s 31

0 3010 20

Figur 29: Barnetråkkundersøkelsen avdekket at mange ungdom ønsket BMX-anlegg. Marka egner seg for å lage cross-baner, på grusbanen kan et lite racing-anlegg bli populært. I tillegg er plasseringen ved siden av skateparken bevisst da man også kan bruke bmx-sykler her. (www.dirtz.com.au)

Figur 28: Barnetråkkundersøkelsen avdekket at mange ungdom øn-sket skate-anlegg. Illustrasjonen viser et anlegg bygget i Porsgrunn. Anlegget har en estetisk skulpturell utformning og produseres med farvepigmentering etter ønske for god miljøtilpasning. Elementene er formstøpt med en optimal overflatestruktur. Designet i sin helhet gir et vedlikeholdsfritt anlegg med lite driftskostnader, liten støyfrekvens og god sikkerhet som reduserer skadefrekvensen blant utøvere. Konseptet er elementbasert og kan kombineres på en re-kke forskjellige måter. Mobiliteten gir mulighet for variasjon og bidrar til at utøvere på en enkel måte selv kan forandre anleggets profil. Anlegget kan utvikles gjennom flere byg-getrinn. (www.bygg.no)

Figur 30: Barna tilbys et moderne lekeanlegg tilknyttet gangveien. Kilde: http://www.statsbygg.no. Dette kan være et hyggelig stoppested på søndagsturen, og gi en god mulighet for å treffe andre. (Statsbygg.no)

Gammelt klubbhus kan inneholde toalett, garderobe og kiosk

Kunstgressbane (7-er banestørrelse)Med ballfangernett og belysning

Terrenforhøyning kan fungere som tribune, utsiktspunkt, akebakke for de minste, rast og hvile

Gangvei gjennom lekeplass

Gressplen for rasting og variert utfoldelse

s 32

Ballsportpark i Søndre Frydenlund alle

Området ved siden av tennisbanen ligger brakk idag, og venter på i bli tatt i bruk. En streebaske-ballbane og en sandvolleyballbane blir et fint tilskudd til tennisbanen, og dette kan bli et populært møtested for ungdom, også fordi området ligger sentralt og ved viktige kommunikasjonsveier. Idrettsparken og Blåbyhallen er nærmeste nabo, derfor passer det godt at en ballsportpark blir en forlengelse av idrettsparken. Grønne randsoner med naturlig vegetasjon, samt en tursti mellom tennisbanen og volleyballbanen sørger for rekreative kvaliteter på stedet.

Figur 32: Dimensjoner basketballbane. Dimensjoner på volleyballbanen er 18*9 m (NDLA 2012)

Figur 33: Forslag ballsportpark som forlengelse av idrett-sparken.

Figur 31: Møteplass selv for ikke aktive(Scansis 2012)

s 33

Nytt leke og nærmiljøanlegg i Røsslyngveien

Almennt tilgjengelig nærmiljøanlegg med 5-er fotballbane (30*15m), lekeanlegg for de minste barna og mer utfordrende lekeanlegg for de større barna. Bord og benker plassert i midten sørger for at de voksne kan ha sin egen møteplass og samtidig ha oversikt. Gressplen, med noe buskbeplantning, danner tydelig grense mot naturlig vegetasjon omkring anlegget. Tur/gangvei går gjennom området og forbindes med henholdsvis Røsslyngveien og Øvre Lyngveien.

Figur 35: Nærmiljøanlegg som tilbyr flerbruk og gjennomgang.

Figur 34: Eksempel på lekeanlegg for de litt større barna. (Nonaplayground 2012)

s 34

“Forgrønning” av kantsoner

Trerekker og grønne flater i kantsonenen langs veier og gater gir farge og liv og myker opp grå, harde flater. De kan kan også styrke hovedidéen for stedet. De grønne linjene bidrar til å øke sammenheng i grønnstrukturen. Samtidig kan Innslag av vegetasjon gi en positiv klimatisk ef-fekt, ved å dempe kuldedrag og vindturbulens.

Figur 36: Bjørklundveien

Bjørklundveien er en samlevei og bærer preg av at den er relativt nyanlagt. Den fremstår som et “sår” i landskapet, ihvertfall på tidspunktet bildet er tatt. Det taes forbehold at denne veien kan ha blitt utbedret siden flyfotoet ble tatt. Det er en kantsone på høyre side som delvis inneholder lavsjiktet vegetasjon, og en kantsone på venstre side som inneholder gangvei og en smal uregelmessig stripe med gress. Her er det behov opparbeideing med trerekker og trelunder og sammenhengende grønne flater. 20m

s 35

Figur 37: Markveien

Samleveien som leder inn til industritomten har en bred kantsone på høyresiden med en uferdig gangvei som stop-per ved innkjørselen til Selneselva friluftsområde. Hoved-saklig er kantsonen dekket av et lavt sjikt av stedegen lavsjiktet vegetasjon, men som som mangler trær. Her er det behov for opparbeiding med flere sjikt, busker og trær.

20m

s 36

Figur 38: Sortland barneskole

Det går en skråning, ned mot grusflaten på Sortland barneskole, som er nedslitt og som ikke innholder annet enn uregelmessig partier gress og jord. Det samme kan sies om deler av sidearealene som rammer inn skolegården. Planting av trær og busker her kan skape trivelige grønne omgivelser som tilbyr mer opplevelse.

s 37

Bystrukturen i Sortland sentrum er tildels preget av utflytende arealer. Mange kvartaler ikke sam-menhengende, og mellom disse områdene er det enten parkeringsplasser eller så er de restplasser med eller uten vegetasjon. Parkeringsplassene kan virke tilfedige og ustrukturerte, vegetasjon har et uryddig preg, og blir ikke skjøttet på noen måte. Med flere boliger i sentrum er det viktig med kvalitet i utearelene og god bymiljø. Dette kan tale for at de utflytende arealene mellom kvartalene bør transformeres til urban grønnstruktur som gir gode byrom. Eller i påvente av utbygging og fortetting kan det bli midlertidige grøntområder.

Torgaksen

Fra halvprivate grå arealer til kvartalspark

Figur 39: Kvartalspark 1

Her kan det bli et offentlig og tilgjengelig grøntdrag som knyttes til Torgaksen.

Figur 40: Kvartalspark 2

Her kan det bli et offentlig og tilgjengelig grøntdrag som bindelsedd mellom øvrige grøntområder.

Rådhusparken

Turdrag med bekk Minnelunden

Kulturhus og havn

“Byrommet hvor bilen ikke har første prioritet gir rom for ut-forming av arealer som fremmer byliv og oppholdskvalitet. Den kvaliteten som byrom gir i form av frihet, sikkerhet og opplev-else kan oppveie ulempen med mindre god biltilgjengelighet. Det vil oppleves positivt å gå og å sykle i gatene og det vil oppstå liv mellom husene. Dette vil være viktig for utviklingen av byens identitet og samtidig fremme en bærekraftig adferd av beboerne”

Fra konkurranseforslaget Look to Strømsø. (Norconsult 2010)

s 38

Kilder

Plandokumenter og rapporter

Direktoratet for naturforvaltning (2003) DN-Håndbok 23- Grønn by...arealplanlegging og grønnstruktur. Oslo, Direktoratet for naturforvaltning

Oslo kommune (2010). Grøntplan for Oslo – Kommunedelplan for den blågrønne struktur i Oslos byggesone. Plan- og bygningsetaten: Avdeling for byutvikling. Oslo, Oslo kommune.

Skedsmo kommune (2011). Grøntplan for Skedsmos byggesone - høringsutkast.Skedsmo, Skedsmo kommune.

Arendal kommune (2005). Kommunedelplan for grønnstruktur i Arendal kommune.Arendal, Arendal kommune.

Sortland kommune (1993) Kommunedelplan for Sortland tettsted - Håndboka. Sortland, Sortland kommune

Sortland kommune (1997) Kommunedelplan for Sortland tettsted 1997-2008. Sortland, Sortland kommune

Sortland kommune (2012a). Forslag til planprogram. Sortland, Sortland kommune

Sortland kommune (2012b). Reguleringsplan. Sortland, Sortland kommune

Sortland kommune (2012c). Oppsummering barnetråkk-undersøkelsenSortland, Sortland kommune

Sortland kommune (2012d). Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2011-2014. Sortland, Sortland kommune

Sortland kommune (2007). Gatebruksplan for Sortland. Sortland, Sortland kommune

Orkanger kommune (2010). Grønnstrukturplan Organger- Fannrem-Gjølme. Orkanger, Orkanger kommune

Norconsult (2010). Look to Strømsø.(Konkurranseforslag til bedre byliv på Strømsø 08.12.2012) Drammen, Drammen kommune

Dahl & uhre arkitekter, Kommuneqarfik Sermersooq (2010) Midt i verden, midt i NuukSermersooq, Sermersooq Kommune

Presterud Kristine (2011) En mulighetsstudie for en mer sammenhengende grønnstruktur i gamlebyen, Oslo. Masteroppgave ILP. Ås, Universitetet for miljø og biovitenskap.

Bjørnstad Hilde Helene, Eikass Lill, Grønn Christian (2010) Overgangssoner i Ås. Gruppeoppgave i faget LAA250 Stedsutvikling. Ås, Universitetet for miljø og biovitenskap.

Nettsider

Sortland kommunes informasjonsside til landskapsarkitekt-studenter: www.sortland.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=740&AId=3311&back=1&MId2=759 15.09.2012

Bygg uten grenser: http://www.byggutengrenser.no/aktuelt/10/06/08/unikt-skateanlegg-i-betong 15.11.2012

Skatelogic: www.skatelogic.com/ 25.11.2012

Orkanger vel: www.orkangervel.no/index.php?artikkelvalg=vis_innhold&visning=1&id=1771 04.12.2012

Statsbygg: www.statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/fornebu2/publikasjoner/FaktaNansenparken.pdf 05.12.2012

bmx.nowww.bmx.no/smf/index.php?topic=13776.002.12.2012

Dirtz Design and Constructions: www.dirtz.com.au 05.12.2012

Byggeindustrien: www.bygg.no 05.12.2012

s 39

Skog og landskap: www.skogoglandskap.no/slideshows/tilbakeblikk_mediabilder06.12.2012

Oslo kommune miljøportalenwww.miljo.oslo.kommune.no/gronnstruktur/lovverk_/06.12.2012

Nasjonal Digital Læringsarena NDLA: www.ndla.no/nb/node/25535 06.12.2012

Scansis ASwww.scansis.no/m%C3%B8teplassen_442.html08.12.2012

Nonaplaygroundnonaplayground.wordpress.com/08.12.2012

Personlig kontakt

Kristine Røiri, byplanlegger avdeling Byutvikling, Sortland kommune

Marielle Doms, rådgiver avdeling Geodata, Sortland kommune

Renathe Eline Jakobsen, rådgiver avdeling Oppvekst, Sortland kommune

s 40

Vedlegg

• Planforslag turdrag Oslo kommune

• Lover og forskrifter

• Tiltaksliste (malverk)

• Grønn plakat

s 41

Planforslag turdrag Oslo kommuneDet er stor variasjon i hva som er mulig å få til av bredder på turdragene i ulike deler av byen. I henhold til DN Håndbok 23:2003 sikrer en bredde på 30 meter et godt fungerende turdrag som er tydelig lesbart, grønt og gir en opplevelse av å være skjermet fra tilliggende bygg og anlegg.

Bredden gir gode muligheter for en bevisst utforming av tur-draget og landskapstilpasning av turveien. Bredden sikrer mulighet for etablering og bevaring av ønsket vegetasjon og en bevisst terrengforming. I turdrag som er smalere enn 30 meter gir bredden i mindre grad mulighet for egendefinering av turdraget. Opplevelsen av smale turdrag vil være avhen-gig av utforming av tilliggende soner; om det er private hag-er/utearealer med mye grønt eller om det er bygninger helt inntil, om avgrensningen mellom privat og offentlig er tydelig eller om turdraget oppleves udefinert og/eller privatisert.

Turdraget kan fungere godt dersom avgrensningen er tydelig, og det går et entydig opplevelsesmessig skille mellom pri-vate og offentlige arealer. Det foreslås en hensynssone på 20 meter fra turdrag hvor alle tiltak skal vurderes opp i mot hvilke konsekvenser tiltaket vil kunne ha for turdragets op-plevelses- og naturkvaliteter (se figur)

Det stilles dokumentasjonskrav for alle tiltak i denne sonen. For turdrag smalere enn 30 meter, som er mer sårbare for tiltak langs turdraget, er det foreslått en retningslinje om ”byggefritt område” innenfor en sone på 10 meter fra turdra-get. Tidligere vedtatte reguleringsplaner vil fortsatt gjelde, men retningslinjen gir signaler om at sonene bør beholdes byggefrie. For nye turdrag stilles det i retningslinjene krav om en minimumsbredde på 30 meter. Figur 41: Hensynssoner langs turdrag (Oslo kommune (2010)

s 42

Plan- og bygningsloven Gjennom plan- og bygningsloven kan kommunen som plan-myndighet sikre arealer for grønnstruktur i juridisk bindende- og retningsgivende arealplaner ved at arealer reguleres til hovedformål grønnstruktur. Disse arealene kan igjen vise underformål naturområder, turdrag, friområder og parker el-ler kombinasjon av disse. Kommunen kan vedta bestemmel-ser om grønnstruktur, bla. rekkefølgekrav for å sikre etabler-ing av grønnstruktur før områder tas i bruk eller krav til f. eks skjøtsel, sikring av trær eller beplantning på grøntarealene. Dette gjelder alle plannivåer. Det kan også reguleres hen-synssoner, f.eks. buffersoner rundt viktig grønnstruktur, hvor det kan gis retningslinjer for virksomhet og vilkår for tiltak i sonen. Det kan bl.a. gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen.

Lov om friluftslivet Loven har som formål å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv bevares og fremmes.

Viktige lover og forskrifter om grønnstruktur

Nedenfor følger et utdrag av lovverk som omhandler grønnstruktur (Oslo kommune miljøpor-talen 2012)

Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven skal sikre at naturen med dens biolo-giske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økolo-giske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Loven erstattet 1. juli 2009 den tidligere naturvernloven.

Vannressurslovens Vannressursloven § 11 gir kantvegetasjon langs vassdrag særlig lovbeskyttelse. I § 11 står det blant annet at langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal detopprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Bred-den på beltet kan fastsettes rettslig etter plan- og bygn-ingsloven.

s 43

Behovet for tiltakslister

Nedenfor følger et utdrag av Arendal kommune sin grønnstruktur-plan og hvordan de ønsker å bruke tiltakslister i sin oppfølging av planforslag. Selve listene er forkortede versjoner.

Figur 42: Utsnitt av tiltakslister fra Arendal kommunes grønnstrukturplan.

November 2012

Foto: Christian Grønn Kulturlandskap ved Prestelva/Lamarka

Sortland kommune

GRØNN PLAKATEn verdivurdering av arealer ut fra hensynet til grønnstrukturens landskaps-, natur og rekreasjonsverdier

s 2

Innhold

Innholdsfortegnelse s2 Innledning s3

Grønn plakat - sammenstilt s5

Kriterier for verdisetting av temakartene s6 Temakart natur s7 Temakart Rekreasjon og friluftsliv s8 Temakart Landskap s9 Grunnregistrering Natur s11 Grunnforhold og løsmasser Natur og vegetasjonstyper Forklaring kultur og natur-serien Fordeling av kultur og natur-arealer Indikatorer for viktig innhold og kvalitet i grønnstrukturen

Grunnregistrering Rekreasjon og friluftsliv s17 Ferdsel - turveinett Tilgjengelighet til populære rekreasjons og friluftsområder Barneveger Leke og oppholdsområder for barn og unge Møteplasser Grunnregistrering Landskap s23 Karakteristiske trekk i Sortlandslandskapet - visuell analyse Boligtypologi og uteromskarakter

s 3 s 2

Innledning

Bakgrunn

Fortetting som strategi for en miljøvennlig by- og tettsted-sutvikling stiller norske kommuner overfor store og nye ut-fordringer. Planmyndighetenes målsettinger er rettet mot å utvikle tette og funksjonelle byer/tettsteder hvor det bl.a. legges vekt på miljøvennlig transport og lett tilgjengelig og attraktiv grønnstruktur.

“Grønnstrukturen er veven av mer eller mindre sam-menhengende, store og små naturpregede områder byer og tettsteder.” ()

Det er av avgjørende betydning at kommunene skaffer seg oversikt over ulike typer områder i grønnstrukturen, hva de inneholder og hvem de er viktige for, slik at de kan ivare-tas gjennom planlegging. Idag er det også større fokus på blågrønn struktur og gjenåpning av vassdrag, biologiskmangfold, tilgjengelighet til og langs strandsonen og tilpas-ning til forventede klimaendringer.

Sortland kommune har idag lite systematisert kunnskap om sin grønnstruktur, og ønsker derfor å utarbeide en grønt-plan i inneværende planperiode. Dette krever i første om-gang en strukturert metodikk for kartlegging og analyse. En grønn plakat vil bidra med dette.

Første utgave av plakaten er utarbeidet av Christian Grønn som er landskapsarkitektur-student på UMB. Den er en del av hans individuelle oppgavebesvarelse i faget Blå og grønne strukturer i urbane strøk som er en av hovedfagene istudiet

Hensikt og mål

Formålet med en grønn plakat er å synliggjøre verdiene og funksjonene til grønnstrukturen, slik at disse skal bli tatt hensyn til.

Grønne plakater er en oppsummering og avveining av deprioriteringer som er gjort på ulike tema om grønnstruktu-rens verdier og funksjoner. Den er en metode for å

systematisere kunnskap om grønnstruktur slik at regis-trerings- og analysearbeidet og bruken etterpå blir mest mulig effektivt.

Grønn plakat er ingen politisk avveid plan, men et faglig grunnlag som er etterprøvbart, og et virkemiddel til bruk i videre planlegging og forvaltning.

Grønne plakater er velegnet til bruk både i forhold til kom-muneplanen og regulerings- og bebyggelsesplaner.Detaljeringsgraden avgjør imidlertid egnetheten i reguler-ings- og bebyggelsesplaner.

Målet med Grønn plakat for Sortland kommune er å eta-blere en heldekkende plakat innenfor kartavgrensingen satt i forslag til kommunens planprogram. Den geografiske kartavgrensingen omfatter byggesonen og bynære om-råder.

Plakaten skal gi et overordnet bilde, og skal først og fremst fungere som et redskap i arbeidet med kommundelplanen, grøntplan.

Metodikk

Veiledende i arbeidet har vært DNs håndbok Grønn by...arealplanlegging og grønnstruktur, som gir anbefalninger og eksempler på hvordan kommuner kan utarbeide en grønn plakat.

En Grønn plakat er bygd opp av temakart på Natur, Re-kreasjon/friluftsliv og Landskap. For hvert temakart er det egne undertemaer eller datasett, som velges ut til å gi et helhetlig bilde av verdier og funksjoner i grønnstrukturen. Se figur neste side. Hvert enkelt temakart verdisettes i 4 kategorier. Se nærmere forklaring s6.

Temakartene danner grunnlaget for sumkartet (Grønn pla-kat) Det kan være flere måter å summere og vekte tema-kartene til den Grønne plakaten:

• Skjønnsmessig• Matematisk• Grafisk• En kombinasjon av skjønnsmessig og grafisk/matematisk

Denne plakaten er i første rekke sammenstilt og vektet skjønnsmessig, men matematiske prinsipper er også be-nyttet:

• Så lenge ett geografisk område på ett avtemakartene har verdi 1 så skal også sumkartet (den grønne plakaten) vise området med verdi 1. Verdi 1 + 2 + 2 = Verdi 1

• For at et område skal ha verdi 2 den Grønne plakaten, må minst 2 av temakartene vise denne verdienfor det aktuelle geografiske området. Verdi 2 + 3 + 3 = Verdi 3

Figur 1: Geografisk avgrensing som omfatter byggesone samt bynære områder

s 4

Innledning

”Grønn plakat” Sammenhengende grønnstruktur avledes fra Grønn plakat

Natur Rekreasjon og friluftsliv

Landskap

- Stier og løyper - Parker og plasser - Nærturterreng - Leke-og

rekreasjons-arealer

- Barneveg - Barnelek/opphold - Badeplasser - Innfallsporter - Turmål og

utsiktspunkt - Frilufts-områder - Idrettsanlegg - Verdisetting

friluftsliv/ rekreasjon

- Landformer - Markante natur-

og landskaps-elementer

- Grønne landskapsvegger og silhuetter

- Landskaps-opplevelse

- Tekniske anlegg i grønnstrukturen

- Landskapsverdier i grønnstrukturen

- K/N-serien - Naturtyper - Vegetasjonss-

typer - Grunnforhold og

geologi - Vilt - Rødlistearter - Verneområder - Verdisetting natur

(i by og tettsted) Dat

aset

t

Hov

edte

ma

• Verdi 3 gis til et område når minst 2 av temakartene antyder en slik verdi. Verdi 2 + 3 + 4 = Individuell vurdering

Det er viktig å informere om at arbeidet med denne plakaten i omfattende grad er basert på subjektive og skjønnsmessige vurderinger. Feil og mangler kan der-for forekomme. Det er vanlig at flere personer med ulike kompetanseområder er involvert i arbeid med grønn plakat.

Grønn plakat bør jevnlig oppdateres og vedlikeholdes, og det anbefales at kommunen har rutiner rundt dette. F.eks kan dette være en del av oppdatering og vedlikehold av grøntregister i grøntplanen.

Kilder

Kartleggingen og datainnsamling har skjedd basert på befaringer i Sortland tettsted kombinert med studering av kilder som kart/flyfoto/orthofoto og registre/databaser.

• Naturbase (DN)• Kilden (Skog og landskap)• Arealis• Kartverk (Finn.no) • Barnetråkk-registrering Sortland (Kartiskolen.no)• Digitalt planverk (Sortland kommune)

Figur 2: Dette er en oversikt som viser oppbygning av en grønn plakat hvor temakart med datasett summeres til en grønn plakat. De fleste av disse datasettene har vært relevante i kartleggingen av Grønn plakat for Sort-land.

s 5 s 4

Grønn plakat - sammenstilt og verdisatt

Figur 4: Natur, landskaps og rekreasjonsforhold satt sammen i ett verdikart.

s 6

TEMAKART REKREASJON OG FRILUFTESLIV

Det er ikke gjort grundige analyser av ulik bruk og aktiviteter, men i en overordnet sammenheng indikerer størrelsen på områder noe om potensialet for bruk.

1. Meget store verdier

• Områder som rangeres svært høyt av beboerne, eks. lekeområder, nærturterreng m.m• Områder med høy bruksfrekvens jfr. barnetråk-kundersøkelse• Områder med reguleringsmessig status• Områder av en viss størrelse (dvs. store framfor mindre, men ikke et absolutt krav,- viktighet for bruk må vurderes)• Områder for spesiell bruk• Opplevelserike områder med innhold/variasjon• Områder med sammenhengende struktur

2. Høy verdi

Her kan områder nevnt under 1 også kunne inngå. Om-rådene vurderes å ikke være så viktige som 1Fortetting bør unngåes

3. Verdi

Her kan områder nevnt under 2 også kunne inngå, men som ikke vurderes å være fullt så viktige som 2.Kan fortettes etter vurderinger

4. Områder uten eller med få verdier

Her kan områder nevnt under 3 også inngå, men som vurderes å ikke være fullt så viktige som 3 og som kan fortettes.

TEMAKART NATUR

For å finne et “fornuftig” skille mellom verdiene må man vurdere områdene i forhold til hverandre. Alt etter beskaf-fenheten til den natur som inngår vil disse skillene kunne være forskjellige i ulike geografiske områder. Det er viktig at den helhetlige vurderingen av grønnstrukturen gis priori-tering, framfor enkeltområdenes naturinnhold alene. Hel-hetlig vurdering er å vurdere sammenheng, form og stør-relse (Grønn by)

1. Meget stor verdi

• Større sammenhengende grøntområder• Naturpregede grøntkorridorer• Spesielle kulturmiljøer• Områder med viktige naturtyper• Regulerte friområder• Vannmiljøer• Fredete/vernede eller nasjonalt/reginalt viktige områder• Områder med forekomst av rødlistearter

Særskilte vurderingsfaktorer:

Kontinuitetspreg (alder), dvs. naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid (eks. områder med gammel og/eller velutviklet vegetasjon som gam le enger og hage-marker, urskog)

Artsrike naturtyper og områder med stort biotop mangfold (kan være både sammenhengende store ubebygde arealer og/eller små naturrester i bygge sonen)

Naturtyper med viktig biologisk funksjon (ikke nødvendigvis artsrike i seg selv, men har betydning som spredningskor-ridorer, trekkveier, refugieområde etc.)

Spesialiserte arter og samfunn (eks områder knytta til vann og våtmarker)

Naturtyper med høg produksjon (flere sjikt)

2. Stor verdi

• Her kan inngå områder som er nevnt under 1., men som er vurdert til å være mindre bra utformet enn de somplasseres i 1, eller ut ifra en helhetlig vurdering ikke har den samme svært høye betydning i en sammenhengendegrønnstruktur, samt andre naturtyper som vurderes viktige lokalt.

• Andre områder kan være:- Områder med potensiale- Jordbruksområder mellom større naturområder- Kulturlandskap med dyrket mark, men som har sammen-bindende funksjoner- Naturområder med høy bruk eller tekniske inngrep- Naturområder uten/med liten sammenheng til andre na-turområder- Andre

3. Verdi

• Her kan også inngå områder som er nevnt under 2. Høy verdi, men som f.eks. er vurdert til å være mindre bra ut-formet eller ut ifra en helhetlig vurdering har en mindre be-tydning i en sammenhengende grønnstruktur, samt andre naturtyper som vurderes viktige lokalt.

• Andre områder kan være.- Mindre naturområder, parker og restarealer- Villaområder

4. Områder uten eller med få verdier

”Ikke-prioriterte” områder som kan vurderes å ha liten be-tydning i en større helhetlig vurdering av grønnstrukturen.

Kriterier for verdisetting av temakartene

s 7 s 6

TEMAKART LANDSKAP

Analysen i forhold til landskap er hovedsaklig basert på faglig kunnskap og landskapsopplevelse fra en person (Christian Grønn), og ikke landskapsopplevelser fra befolk-ningen generelt. Analysen er videre ganske overordnet, og lokale landskapskvaliteter kan derfor ikke være gjengitt i verdikartet.

1. Meget stor verdi

• Landskapsopplevelse, områder med stor/spesiell prefer-anse • Viktige landskapsvegger og silhuetter uten bebyggelse• Markante natur- og landskapselementer• Særlige landformer• Områder i grønnstrukturen av stor betydning for dannels-en av det overordnede landskapsrommet• Verdifulle kulturlandskap, naturmark• Markerte fornminner i landskapet• Kulturhistoriske hager, parker og kirkegårdsanlegg• Utsiktspunkt og viktige landemerker• Særpreget landskapsanlegg• Vassdag med randsone• Landskapsform med særpreget vegetasjon eller vanns-peil• Monumentale trær, alléer/trerekker

2. Stor verdi

• Her kan inngå områder som under 1. som vurderes til ikke å være så viktige. Bør ikke fortettes.

• Andre områder kan være:- Grønnstruktur av betydning for lokal romdannelse og strukturering av byen (høydedrag, korridorer, parkarealer o.l.)- Viktige silhuetter til tross for bebyggelse- Vassdrag uten randsone- Bynære jordbruksarealer omgitt av bebyggelse- Områder med stor synlighet som store boligområder, og sentrumsområder.

3. Verdi

• Her kan inngå områder som under 1. og 2, som vurderes til ikke å være så viktige, og som etter grundig vurdering kan fortettes

4. Ikke prioritert område

Landskap som ikke er del av grøntstruktur og som vur-deres til å ha liten betydning i forhold til fortetting som f.eks områder med vann

Kriterier for verdisetting av temakartene

s 8

Temakart natur

Figur 5: Naturforhold satt sammen i et verdikart

s 9 s 8

Figur 6: Rekreasjon og friluftssforhold satt sammen i et verdikart

Temakart rekreasjon og friluftsliv

s 10

Temakart landskap

Figur 7: Landskapsforhold satt sammen i et verdikart

s 11 s 10

GRUNNREGISTRERING NATUR

Foto: Christian Grønn Rennende vann, Prestelva

s 12 600m4002000

07.11.2012

Skog og landskap

Grunnforhold og løsmasser

600m4002000

07.11.2012

Skog og landskap

GRUNNFORHOLD

LØSMASSER

Figur 8 og 9: Registreringer hos Skog og Landskap

s 13 s 12 600m4002000

07.11.2012

Skog og landskap

600m4002000

07.11.2012

Skog og landskap

Natur og vegetasjonsstyper VEGETASJONSTYPER

NATURTYPER

Figur 10 og 11: Registreringer hos Skog og Landskap

s 14

Naturserien (N):N-serien er naturarealer dominert av arter som er ste-degne/naturlige for regionen, og som karakteriseres ved at marksjiktet er ubearbeidet.

1N er områder med mer enn 40 % tredekningTrærne er gjerne fordelt over hele arealet, uavhengig av lauvtredomi-nans eller bartredominans. Trærne har en minimumshøyde på 4m. På lave boniteter er tettheten ofte ned mot 40%. Eks: Vanlig sluttet skog.

2N er områder med jevnt fordelt busk- eller tredekning, men min-dre enn 40 % tredekning

Glissen skogsmark med jevnt spredt busk- eller tresjikt. Eks: grunnlendt mark/fjell med spredte furu/bjørk/rogn, områder med plukkhogst

3N er halvåpen mark

Har enkeltstående busker/trær, i klynger/grupper ellerspredt. Marksjikt av åpne engarealer, myr m.v. Eks. hagemark, løvenger, gjengrodde beiter, hasselkjerr, åkerholmer m.m., myrom-råder med spredte treog buskklynger.

4N Åpne arealer der marksjiktet dominerer

Har så å si ikke busker og trær. Spontan vegetasjon, engpreget veg-etasjon, lyngdominert og lignende. Eks. myrområder, åpne våtmarker (sump), beiteenger(f.eks. i raviner), slåttenger, ødeenger brakkareal, snaushogstflater, sandstrand/strandareal, sandbanker (f.eks. langs elv).

5N Vann og bekker

Åpent vann, bekker, vannløp og kanaler

Forklaring kultur og natur-serien

Kulturserien (K):K-serien er kulturpåvirkete eller menneskeskapte are-aler der marksjiktet er sterkt bearbeidet eller kultivert. I treog busksjiktet finnes det like gjerne naturlige arter for regionen som importerte og plantede.

1K er områder med mer enn 40 % tredekning

Trærne er gjerne fordelt over hele arealet.Trærne har en minimumshøyde på 4m. Eks.: Parksskog, dvs. skog som er sterkt kultivert, parker med velutviklet kroneskikt, store allèer, frukttreplantasjer.

2K er områder med jevnt fordelt busk- eller tredekning,men mindre enn 40 % tredekning

Jevnt fordelt tre eller busksjiktEks: Store buskplantinger langs veganlegg eller boligområder med bukser og spredte trær Eks: Åpne parker med jevnt fordelt kronedekke.

3K er halvåpen mark

Har enkeltstående busker/trær, i klynger/grupper eller spredt. Mark-sjikt oftest åpne plenarealer. Eks.: villahager, tilgrodde blokk- og re-kkehusområder, kolonihager, institusjonsområder rundt skoler og lignende.

4K Åpne arealer

Har så å si ikke busker og trær. Eks.: Plenarealer, dyrket mark, fyll-masser, skrotemark.

5K Grått arealNedbygde/tette urbane områder der 80 % eller mer av polygonet er nedbygd eller består av harde flater. Eks.: tette byområder (som mur-byen), veg/jernbane, P-plasser, asfaltflater, byggeplasser m.m.

s 15 s 14

Fordeling av kultur og natur-arealer

Figur 12: Kultur- og naturseriemetoder (K- og N-seriemetoden)Viser vegetasjonens romlige fordeling.

s 16

Indikatorer for viktig innhold og kvalitet i grønnstrukturen

Naturområder langs vassdrag med bufferfunksjon. Spesielle økologiske forhold og naturtyper.

Naturpregede områder av en viss sam-menheng og størrelse. som gir stabile lev-esteder for et mangfold arter. Vekslende naturmark (myr, sump, skog)

Grønnstruktur kan fungere som korridor eller spredningsveitil og fra marka

Sammenhengende naturpregede arealer langs kysten. Overgangen mellom sjø og land er en sårbar økologisk sone som bør være så uforstyrret som mulig.

Stedvis spesielle naturtyper som gammel hage og kulturmark, og sumpskog. Områdene fungerer også som buffer mot marka

Sammenhengende naturområde (marka). Stabile økologiske forhold

Grøntområder innenfor bebyggelsen. Restarealer, små parker, privathager, br-akkmark o.l. har viktige økologiske funk-sjoner f.eks. “step stones”, støydemping, klimamodifisering, luftrensing

Nasjonalt viktig område jfr. DN- Myr- Sumpskog- Kystlynghei- Engbjørkeskog

Figur 13: Her indikeres steder med som kan være viktige i forhold til landskapsøkologiske arealprinsipper

Jordbruksområder, dyrket mark og annen type kulturmark kan være viktig for forflyt-ning for mange arter. Trær og naturlig veg-etasjon i kantsoner opptrer som korridorer. Kanteffekter kan slå negativt ut i et sterkt fragmentert landskap, da arter som har større arealkrav slås ut

s 17 s 16

GRUNNREGISTRERING REKREASJON OG FRILUFTSLIV

Foto: Christian Grønn Inngangsportal til skiløypa og marka

s 18

Tilgjengelighet til populært nærturterreng, leke og rekreasjonsarealerFigur 14: Dekningsanalyse av rekreasjon og friluftstilbud

s 19 s 18

Ferdsel - turveinett

Figur 15: Oversikt over eksisterende og potensielt turveinett

s 20

Leke og oppholdsområder for barn og unge

Figur 16: Oversikt over registreringer fra barnetråk-kundersøkelsen på Sortland. Kilde: Kartiskolen.no

s 21 s 20

Barneveger

Figur 17: Oversikt over registreringer fra barnetråk-kundersøkelsen på Sortland. Kilde: Kartiskolen.no

s 22

Møteplasser

Figur 18: Kartlegging fra analysefase. Foretatt av UMB-studentene Linn-Cecilie Martin-son, Ingrid Taraldsen og Iselin Bennick Benum og Christian Grønn

s 23 s 22

GRUNNREGISTRERINGLANDSKAP

Foto: Christian Grønn Torget. Ettermiddagsol lyser opp Strandheia

s 24

Karakteristiske trekk i Sortlandslandskapet - visuell analyse

Figur 18: Overordnet landskapsanalyse av Sortland by og omegn. Kartet er et bearbeidet kart fra Skog og landskap.

s 25 s 24

Vannflate - gulv i landskapet

Vannflate - gulv i landskapet

Landskapsvegg


Ubebygd silhuett

Landskapsvegg

Ubebygd Silhuett

Bebygd silhuett Synlig landskapselement

Landform

Kystlinje

Bebygd silhuettSynlig landskapselement

Kystlinje

Lokalt landskapsrom

Synlig landskapselement

Nærhorisont

Nærhorisont

Fjernhorisont

Svakt skrånende terreng

Figur 18 og 19: Analyse av områder i grønnstrukturen som har særlig stor estetisk, opplevelses-og rommessig be-tydning for byen eller tettstedet. Pers-pektivene er fra henholdsvis øst og vest for byen. Kartet er et bearbeidet kart fra Finn.no sin karttjeneste i 3D.

s 26

Ubebygd Silhuett

Landskapslinje - elv med romdannende randvegetasjon

Landskapsvegg


Landskapslinje- elv med romdannende randvegetasjon

Ubebygd Silhuett

Bebygd Silhuett

Landskapsvegg

Landform

Landform

Flat naturmark

Kystlinje

Kystlinje

Lokalt landskapsrom

Svakt skrånende terreng

Figur 18 og 19: Analyse av områder i grønnstrukturen som har særlig stor estetisk, opplevelses-og rommes-sig betydning for byen eller tettstedet. Perspektivene er fra henholdsvis nord og sør for byen. Kartet er et bearbeidet kart fra Finn.no sin karttjeneste i 3D.

s 27 s 26

Boligtypologi i Sortland Boligtypologi og uteromskarakter

Figur 20: Analyse av boligtypologi og vegetasjon foretatt av Ida Andresen, i hennes oppgave om bokvalitet og krav til uterom. Kan fortelle mye om landskapskvaliteter på lokalt nivå.

Sortlands grønnstruktur

Documents

Transcript of Sortlands grønnstruktur