Smakebit nye Norsk for fagskolen

NORSKfor fagskolen

vMARION FEDERL vARVE HOEL

Forord

NY UTGAVE!

3

FORORDMange studenter og lærere har brukt Norsk for fagskolen siden boka kom ut i 2011. Tilbakemeldingene på boka har vært gode, og det er vi veldig glad for. Men lærerne har også etterlyst noen flere faglige emner og skriftlige sjangrer. I den reviderte utgaven som du nå holder i hånda, har vi prøvd å imøtekomme disse ønskene.

Med nye Norsk for fagskolen håper vi å gi studentene et godt verktøy for å utvikle sine ferdigheter i muntlig, skriftlig og digital kommunikasjon. Den nye utgaven preges fortsatt av en praktisk og konkret tilnærming til emnene i læreplanen. Innholdet er utvidet med nesten en tredjedel, og den som ønsker ytterligere lesning, finner supplerende stoff med flere eksempler, oppgaver og nyttige lenker på NKI Forlagets nettsider.

Vi vil gjerne takke redaktør Bent Hvale for solid og trygg oppfølging. Takk også til språkkonsulent Trond Eidnes og formgiver Siri Lieungh. Sist, men ikke minst: Takk til alle lærerne som har bidratt med verdifulle faglige tilbakemeldinger og kommentarer. Vi håper nye Norsk for fagskolen har blitt ei bok som studenter og lærere ikke vil unnvære!

Ålesund og Larvik, juni 2014Arve Hoel og Marion Federl

Innhold4

Innhold

Vi søker tusenvis av nye kolleger de neste årene. Allerede i dag finner du mer enn 200 ledige stillinger på www.akersolutions.com

5

INNHOLD Innledning 16

Kapittel 1: Studieteknikk 18Studentrollen 19

Motivasjon 19Sett deg mål 19Planlegg arbeidet 19Uten mat og drikke … 20

Læreboka – et viktig hjelpemiddel 21 Aktiv lesing 23

Hent fra forkunnskapen 23Sett deg mål for lesingen 23Få oversikt over teksten 23Nærles kapitlet 24Oppsummer skriftlig 24

Å skrive for å lære 24 Eksempel : Kolonnenotat 25Eksempel: Tabelloversikt 26Eksempel: Idémyldring 26Eksempel: Strukturert tankekart 27

Å lære gjennom samarbeid 29 Oppgaver 30

Kapittel 2: Kommunikasjon 32Hva er kommunikasjon? 33Kommunikativ kompetanse 33 Kommunikasjon har alltid et formål 34

Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 35 Verbal og nonverbal kommunikasjon 35Konvensjoner 36 Roller 37 Kontekst 37

Innhold6

Muntlig og skriftlig kommunikasjon 38Samtalen 38Skriftspråket 38Ulike krav til talemål og skriftspråk 38

Enveis- og toveiskommunikasjon 39Massekommunikasjon 40

Sosiale medier 40Oppgaver 42

Kapittel 3: Sjanger 44Hva er en sjanger? 45 Sjangerregler 45 Sjangerbrudd 46 To hovedgrupper tekster 47 Saktekster 47 Oppgaver 49

Kapittel 4: Med språket som verktøy 50Skaff deg godt verktøy! 51Retorikk: kunsten å overbevise 51 Logos: standpunkt og argumenter 53

Premisser 53 Hva er et godt argument? 54

Direkte og indirekte argumentasjon 55 Etos: forfatterens troverdighet og autoritet 56 Patos: ingen debatt uten følelser 56

Oppgaver 57 Språklige virkemidler 58

Tone og stil 59 Plussord, minusord og nøytrale ord 59 Eufemismer og dysfemismer 60 Personlig og upersonlig uttrykksmåte 60 Aktiv og passiv verbform 61 Språklige bilder 61 Kontraster 62

Innhold 7

Gjentakelser 63 Humor 64 Ironi 65 Sarkasme 65

Å analysere en argumenterende tekst 66 1 Kommunikasjonssituasjonen 662 Direkte argumentasjon 663 Indirekte argumentasjon 674 Teksten som helhet 68Eksempel: Analyse av argumenterende tekst 68Finn en passende rekkefølge! 71

Oppgaver 72

Kapittel 5: Muntlig kommunikasjon 73Møter i arbeidslivet 74

Velg riktig type møte 74 Kan annen kommunikasjon erstatte møtet? 74 Møteinnkalling 75 Forberedelse til møtet 76 Dagsorden 77 Gjennomføring av møtet 77 Krav til møteleder 78 Regler for avstemning (votering) 79 Møtereferat 80

Oppgaver 81 Forutsetninger for gode forhandlinger 82

I mål – eller et stykke på vei 82Gjensidige fordeler 83God møtekultur 83Forretningsetikk 83Kontrakter og entrepriser 85Byggesaken som eksempel 86

Oppgaver 87

Innhold8

Formelle diskusjoner og debatter 88 Debattinnlegg 88 Å innlede til diskusjon 89

Presentasjoner og taler 89 Bruk stikkord, snakk fritt! 90Hjelpemidler 91 En strategi for å overbevise 93 Eksempel: Valgappell 96Én grunnoppskrift – mange variasjonsmuligheter 97

Oppgaver 98 Instruksjon og veiledning 99

To modeller for instruksjon og veiledning 99Eksempel: Instruksjon 101

Evaluering av en instruksjon 102Oppgaver 103

Kapittel 6: Skriftlig kommunikasjon 104Resymé og tekstreferat 105

Referat eller resymé? 105 Popularisering 109

Korrekt innhold 109Hverdagsspråk 109Eksempler 109Mottakerbevissthet 109Leservennlig oppsett 109

Oppgaver 111 Notat, notatteknikk og oppsummeringsnotat 111

Det tradisjonelle notatet 111 Notatteknikk 112 Oppsummeringsnotat 113

Oppgaver 114 Brev, søknad og CV 115

Forretningsbrev 115Jobbsøknad 117 Eksempel: Jobbøknad 118

Innhold 9

Om å skrive en god CV 119Eksempel: CV 120

Jobbintervju 121Forberedelser 121Førsteinntrykket 122Selve jobbintervjuet 123

Oppgaver 123 Rapport 124

Rapporten formidler informasjon 124 Styrt rapport 125 Fri rapport 125 Eksempel: Fri rapport 126Prosjektrapport – teknisk rapport 127 Laboratorierapport 129

Oppgaver 130 Skriftlig kommunikasjon i kvalitetssikringssystemet 131Skriftlig rapportering i alle ledd 132Logg og refleksjonsnotat 133

Loggskriving 133Refleksjonsnotat 136

Oppgaver 137 Resonnerende framstilling – om å skrive en artikkel 137

Ulike typer artikler 137Organisering av stoffet i en fagartikkel 138Sitat og kildehenvisning 140

Oppgaver 143

Innhold10

Kapittel 7: Mediekommunikasjon 144Nye informasjonskanaler 145Å skrive for nettet 145

Vit hvem du skriver for 145 Skriv kort 145 Skriv «skannevennlig» 146 Skriv enkelt 147 Skriv personlig 148 Sluttkontroll 148 Eksempel: Nettekst 149

Informasjonsartikkel 149Pressemelding 150

Synliggøring av bedriften 150Krav til språk og innhold 151Hvordan vekke interesse 151Bilder 151Oppbygging 152Noen tips til slutt 152

Facebook som kommunikasjonskanal 153Markedsføring av ny Facebook-side 153Oppdateringer 153

Hva kjennetegner en funksjonell nettside? 155Dekkende navn og adresse 155Kort nedlastningstid 155 Enkel navigering og funksjonell utforming 155Tilpasset og aktuelt innhold 156Pålitelig innhold 156Ikke for mye reklame 157Fleksibel sidevisning 157Mange bekker små … 157

Leserinnlegg 157Hensiktsmessig oppbygging 158Språklige virkemidler 159Eksempel: Leserinnlegg 160Eksempel: Petit/kåseri 162

Innhold 11

Kåseri 163Essay 164

To hovedtyper 165Personlig essay 165Vekt på det språklige uttrykket 165

Oppgaver 166

Kapittel 8: Tverrspråklig kommunikasjon 168Behov for språk- og kulturkunnskap 169

Språkopplæring 169Språkkompetanse og HMS-arbeidet 171Språk signaliserer yrkesrollen 172To viktige særtrekk ved norsk språk 172Bruk aktiv form av verbet 175Unngå substantivering 175Ditt ansvar for fremmedspråklige arbeidere 176

Oppgaver 177

Kapittel 9: Fagskriving 178Fagskriving er yrkeskompetanse 179 Funksjonell språkkompetanse 179 Fagskriving – et lederansvar 180Fagskriving – et personlig ansvar 180Oppgaver 181Fagspråk og dagligspråk 181 Formelt korrekt språk 182 Derfor må du kunne noe om sjangrer 182Etikk og språkkompetanse 183 Oppgaver 184 Skriveprosessen 185

En trinnvis prosess 185 Samarbeid om en tekst 188 Ansvar for egen læring 189

Oppgaver 190

Innhold12

Kapittel 10: En tekst med god sammenheng 191Hva er en tekst? 192 Sammenheng på tekstnivå 193

Kronologisk rekkefølge 193 Rangering etter viktighet 193 Kontrastering 194 Problem – årsak – virkning – løsning 194 Fra helhet til detaljer 195 Fra det allmenne til det spesielle (og omvendt) 195 Den tredelte teksten 195

Sammenheng på avsnittsnivå 195 Eksempel 1: Avsnittsoppbygning 196Eksempel 2: Avsnittsoppbygning 196Eksempel 3: Avsnittsoppbygning 197

Sammenheng på setningsnivå 197 Oppregning 197 Motsetning 198 Tidsrekkefølge 199 Årsakssammenheng 199

Sammenheng på ordnivå 200 Oppgaver 201

Kapittel 11: Grafiske virkemidler 204Formen er en del av budskapet 205 Skrifttyper 205

Antikva 206 Grotesk 206 Andre skriftgrupper 207 Lesbarhet 207 Gode råd for valg av skrift 208Uttrykk 209

Innhold 13

Balanse 209Symmetrisk balanse 210Asymmetrisk balanse 211Det gylne snitt 213

Luft 214 Kontraster 215

Størrelseskontrast 215 Formkontrast 215 Fargekontrast 216 Stoppeffekter 216

Oppgaver 217

Kapittel 12: Norsk språk i dag 218Norsk i hundre! 219Språknormering 219

Forvaltning av språket 220 Norsk i dag 221

Norsk som fagspråk 221 Ny kunnskap krever nye termer 222 Standardiserte fagbegreper 222 Hvordan er framtidsutsiktene for norsk som fagspråk? 222 Krav om kunnskaper i både norsk og engelsk 224

Maritim sektor: norsk eller engelsk? 225Språkvalg styres av praktiske behov 227Fagspråk og engelsk er viktig, norsk er nødvendig 229

Oppgaver 229

Kapittel 13: Målanalyse og prosjektarbeid 230Hva er en målanalyse? 231

Hva inngår i en målanalyse? 231Effektiv målanalyse 233

Innhold14

Hovedprosjektet 234Om planlegging av hovedprosjektet 235Krav til et godt prosjekt 236Forprosjektet 236Behov for teknisk kompetanse 236Kunnskap om eksisterende løsninger 237Tidsrammer 237Samarbeid og ledelse 238Prosjektet presenteres 238En intern evaluering av prosjektarbeidet 240

Oppgaver 241

Kapittel 14: Språklære og språkføring – en oppslagsdel 242For lange setninger – for korte setninger 243 Oppgaver 246 Vektprinsippet: tunge ledd flytter til høyre 246 Adverbiale ledd kan flyttes 248 Oppgaver 249 Substantivsjuken 250 Oppgaver 252 Aktiv og passiv 252 Oppgaver 253 Om å variere førsteleddet i setninger 254 Lesbarhet 255

Liks – lesbarhetsindeks 255 Oppgaver 257 Oversikt over ordklassene 259

Substantiv 259 Adjektiv 260 Bestemmerord 260 Pronomen 261 Verb 262 Adverb 264 Preposisjoner 264

Innhold 15

Konjunksjoner 264 Subjunksjoner 265Interjeksjoner 265

Setningsledd 265Verbal 265Subjekt 266Direkte objekt 266Indirekte objekt 266 Predikativ 267 Adverbial 267

Setninger 268Setning 268Setningsfragment 268 Helsetning 268 Leddsetning 269

Tegnsetting 270 Store skilletegn 270 Komma 271 Semikolon 272 Anførselstegn 272 Bindestrek 273 Tankestrek 273Apostrof 274

Noen andre nyttige skriveregler 275 Orddeling 275 Stor forbokstav 275 Å eller og? 276

Oppgaver 278

Litteratur 284

Bildeliste 285

Stikkord 286

InnlednIng

INNLEDNINGI det moderne samfunn er vi avhengige av språket som kommunikasjons-middel, både muntlig og skriftlig. Vi trenger en mengde kunnskaper og opplysninger for å kunne gjennomføre våre arbeidsoppgaver, og for å kunne fungere på en arbeidsplass sammen med andre. Denne læreboka gir deg grunnlaget du trenger for å kunne kommunisere som fagtekniker eller ingeniør, skipsfører eller maskinist.

Den muntlige kommunikasjonen er toveis, med tilhøreren som en aktiv medspiller. Uklare meldinger kan presiseres gjennom spørsmål og tilleggssvar. Talespråket har også til rådighet langt flere virkemidler enn skriftspråket med toneleie, talestyrke og hele vårt kroppsspråk som ekstra hjelpemidler.

Den skriftlige kommunikasjonen er henvist til meldingen slik den står på papiret. Skriftspråket stiller derfor langt strengere krav til klarhet og nøyaktighet enn talespråket. Dersom språket ditt skal fylle sin oppgave som kommunikasjonsmiddel i fagsammenheng, er det en forutsetning at du uttrykker deg slik at både fagfolk og lekfolk forstår hva du mener. Dette stiller svært høye krav til din evne til å finne de rette ordene og sette dem inn i den rette sammenhengen.

I arbeidslivet skal du stå for en faglig kompetanse, du skal utvikle ny kunnskap, og du er med på å forvalte eller skape store verdier. Men opp-gaven er ikke fullført når du har løst problemet, utviklet produktet eller ferdigstilt bestillingen. I etterkant skal du dokumentere, du skal beskrive,

16

InnlednIng

forklare og evaluere – alt dette handler om kommunikasjon. Noe av denne kommunikasjonen skjer muntlig, men mesteparten av dokumen-tasjon og kommunikasjon i arbeidslivet skjer skriftlig.

Gjennom å reflektere over språket vil du bli bedre til å ordlegge deg på en god og forståelig måte. I det moderne samfunn får ekspertene en stadig viktigere rolle, og det er ikke likegyldig hvordan du som fagperson uttrykker deg når du skal formidle informasjon. Overgangen mellom fagspråk og dagligspråk er ofte glidende, og fagord den ene dagen blir dagligord neste dag. Men kan du være sikker på at «folk flest» forstår fagordene du bruker? At «folk flest» forstår hva du formidler?

Skriver du om vanskelige emner, må du noen ganger uttrykke deg vanskelig, og skriver du om et fagområde, må du gjerne bruke faguttrykk. Målet er likevel at du skal skrive enkelt og forståelig om det vanskelige så langt det er mulig. Innholdet blir ikke alltid lettere å forstå om du unngår vanskelige ord og kompliserte setninger, men til vanlig hjelper det å komme leseren i møte.

Vårt viktigste budskap i denne boka er derfor: Ha alltid mottakerens behov og forutsetninger klart for deg, det er det beste utgangspunktet for å kunne kommunisere godt og forståelig om faget ditt.

17

Studieteknikk18

V

StudieteknikkKapittel 1

KAPITTELMÅLDU SKAL: v vite hvordan du skaper gode rammer for

læringen dinv kunne bruke ulike lese- og notatteknikker

Studieteknikk 19

StudentrollenDu begynner nå på en fagskoleutdanning. På fagskolen er du student, og det forventes at du kan bruke tida på en fornuftig måte. Selv om lærerne hjelper til, er det du som har hovedansvaret for læringen. Jevn og god arbeidsinnsats er en viktig forutsetning for gode faglige resultater, men som student kreves det enda mer av deg: Du må også lære deg å planlegge arbeidet ditt, og du må kjenne til hensiktsmessige læremetoder og kunne bruke dem.

MotivasjonGod motivasjon er grunnleggende for effektiv læring. Du er sannsynligvis motivert i utgangspunktet fordi du har tatt et bevisst utdanningsvalg, og du vet kanskje allerede nå hva du skal bruke utdanningen og kunnskapen til. Men underveis i utdanningsløpet må du regne med at læringen kan gå trått i perioder. Noen emner må du kanskje jobbe og streve med i len-gre tid. Da er det viktig å huske på at jevn innsats belønnes med innsikt og forståelse til slutt. Ny læring skjer gjerne trinnvis.

Sett deg mål For å holde motivasjonen oppe bør du sette deg delmål. Hvor langt ønsker du å komme i løpet av skoleåret? Sett deg såpass høye mål at du har noe å strekke deg etter, men pass likevel på at målene dine er realistiske. Du må ha en reell mulighet til å nå dem. Noen milepæler gir seg selv, som hjemmeoppgaver og skoleoppgaver, mappeleveringer og arbeidskrav. Tilbakemeldingene du får på disse oppgavene, og fagsamtalene med læreren din, viser deg hvor du står i forhold til målene du har satt deg.

Planlegg arbeidetLæreren lager en framdriftsplan for faget sitt. Den kan du ta utgangspunkt i når du lager din egen arbeidsplan. Det er viktig at du setter av tid i kalenderen, både til arbeid med oppgaver du har fått, og til selvstendig lesing. Skriv opp når du skal jobbe med skolearbeid, sett opp tidspunkter. På den måten forplikter du deg selv i større grad til

Som student er du motivert og målrettet. Læreren sørger for høyt læringstrykk, men du har selv ansvar for egen læring.

Studieteknikk20

ikke å utsette arbeidet, og det blir lettere å si nei til andre aktiviteter som kanskje virker mer fristende der og da. Ved å følge en slik arbeidsplan får du kontroll på det du holder på med, og en nødvendig trygghet i arbeidet.

Uten mat og drikke …Du trenger ikke bare motivasjon, men også gode rammer rundt læringen for å kunne gjøre en skikkelig jobb. Den amerikanske psykologen Abraham Maslow (1902–1970) har gjort seg en del tanker om hvordan vi mennesker fungerer, og hva vi trenger for å kunne lære. Maslow satte opp menneskets ulike behov i en såkalt behovspyramide:

Læring og utvikling handler om selvrealisering og hører derfor hjemme på det øverste trinnet i behovspyramiden. Ifølge Maslow må behovene på de lavere trinnene være tilfredsstilt – i alle fall til en viss grad – før vi kan konsentrere oss om behovene på de øverste trinnene i pyramiden. Derfor er det lurt å tenke gjennom hvordan du kan gi kroppen det den trenger for at hodet ditt skal yte optimalt.

Behov for selvrealisering

Behov for selvhevdelse

Sosiale behov

Behov for trygghet og sikkerhet

Fysiologiske behov (mat, væske, varme, søvn osv.)

Maslows behovspyramide

Studieteknikk 21

Læreboka – et viktig hjelpemiddelLærebøker er fagbøker som er skreddersydd for utdanningen du har valgt. De tar utgangspunkt i gjeldende læreplaner og henvender seg til deg som student. De fleste lærebøker og fagbøker er bygd opp slik at du lett skal få oversikt over innholdet og kunne lese raskt og effektivt. Det er derfor viktig at du klarer å utnytte den hjelpen forfattere og formgivere prøver å gi deg.

KapitlerSelve fagstoffet i ei lærebok er delt opp i kapitler. Et kapittel er en avsluttet enhet der forfatterne tar for seg et tema på en grundig måte. Kapitlene er igjen delt inn i underkapitler eller delkapitler. Et nytt kapittel markeres vanligvis med en spesiell layout. I tillegg finner du ofte noen arbeidsmål (kapittelmål, læremål) aller fremst. De forteller deg hva du skal kunne når du er ferdig med kapitlet.

RegistreEt register er ei liste over for eksempel navn, tall eller stikkord. Slike lister kan være ordnet alfabetisk, etter sidetall eller på annen måte, men de er alltid ordnet systematisk. I fagbøker finner du vanligvis flere slags registre. Registrene gjør det mulig å søke etter spesifikk informasjon i boka på flere måter.l Innholdslista (innholdsfortegnelsen) er det største og viktigste registeret

i boka. Den gir deg oversikt over alt boka inneholder, og står vanligvis foran selve lærestoffet. De andre registrene finner du bakerst i boka, for eksempel stikkordliste, litteraturliste og bildeliste.

l Stikkordlista viser deg den direkte veien til et tema eller et begrep. l Litteraturlista gir kildehenvisninger til andre bøker, artikler osv. som

forfatterne har hentet informasjon eller tekster fra.l Bildelista forteller hvem som har tatt eller laget bildene som er brukt

i boka. Det finnes flere typer registre enn dem vi har nevnt her, for det er lesernes og forfatternes behov som avgjør hvilke registre som skal være med i ei

Studieteknikk22

bok. I ei fagbok i instrumentering og måleteknikk vil det for eksempel være behov for ei liste over nyttige Internett-adresser i tillegg til de vanlige registrene.

Overskrifter og nøkkelordOverskrifter skal fortelle leseren hva teksten handler om. Kapittelover-skriftene skal dekke innholdet i et helt kapittel og må derfor være nokså generelle. Overskrifter på lavere nivå derimot skal så presist som mulig informere om emnet for de neste avsnittene.

Nøkkelord er de viktigste ordene i en tekst. De hjelper deg å forstå innholdet og sammenhengen. Overskriftene inneholder alltid nøkkelord. I tillegg hjelper forfatteren deg ofte ved å plassere noen nøkkelord som stikkord i margen eller ved å kursivere eller utheve dem i selve fagteksten.

Visuell støtte for lesingenPunktoppstillinger og tabeller oppsummerer det viktigste for deg. Det lønner seg derfor å gå grundig gjennom dem. Illustrasjoner hjelper deg til å visualisere lærestoffet, det vil si lagre det i form av bilder. Siden mange mennesker husker bilder bedre enn ord, er illustrasjonene en utmerket støtte for hukommelsen. Piktogrammer er enkle bilder med et budskap som er lett å oppfatte. I en del lærebøker brukes ulike piktogrammer til å markere oppgaver, fagstoff osv. Farger kan også brukes til å skille ut oppgaver og eksempler av ulik karakter.

Oppsummeringsspørsmål og sammendragI mange lærebøker finner du oppsummeringsspørsmål eller et sammen-drag i slutten av hvert kapittel. Både sammendraget og oppsummerings-spørsmålene skal hjelpe deg til å kontrollere at du har fått med deg det viktigste.

Hovedpunkt

Underpunkt

Kapittel

Studieteknikk 23

Aktiv lesingNår du skal lese for å lære, bør du prøve denne framgangsmåten: 1. Hent fram forkunnskapen, 2. Sett deg mål for lesingen, 3. Gå grundig gjennom det nye stoffet, 4. Trekk ut det som er viktig, 5. Ordn notatene dine slik at du lett kan bruke dem til repetisjon når det trengs.

Hent fram forkunnskapenÅ lære er å bygge videre på kunnskapen du har fra før. Derfor bør du bevisst hente fram denne kunnskapen når du skal lære noe nytt. Du kan for eksempel lage et enkelt tankekart over det du allerede kan og vet om emnet. Samarbeid gjerne med andre, det er både nyttig og motiverende i seg selv.

Sett deg mål for lesingenFør du begynner å lese, er det lurt å «finstille siktet». Her er noen tips som kan hjelpe deg:l Se på notatene dine fra undervisningen. Hva er det læreren har pekt ut

som særlig viktig?l Bla gjennom innholdslista og finn kapitlet du skal jobbe med.

Innholdslista gir deg den store sammenhengen, den viser hvordan de enkelte kapitlene henger sammen.

l Les gjennom læremålene i begynnelsen av kapitlet. De skal gi deg noen tydelige vink om innholdet.

l Les gjerne eventuelle sammendrag og oppsummeringsspørsmål før du begynner å lese. (Men stol ikke blindt på at alt viktig står i sammendraget – du må uansett nærlese kapitlet med et våkent blikk.)

l Bruk denne forhåndsinformasjonen til å formulere spørsmål som læreboka skal gi deg svar på.

Få oversikt over tekstenBegynn med å bla gjennom sidene og bare lese overskriftene. Deretter leser du raskt gjennom hele lesestykket uten å ta notater.

Aktiv lesing betyr at du noterer nøkkelord og lager gode sammendrag av teksten.

Bruk litt tid på innholdslista, den forteller mer detaljert hva et kapittel handler om.

Innhold

Vi søker tusenvis av nye kolleger de neste årene. Allerede i dag finner du mer enn 200 ledige stillinger på www.akersolutions.com

5

INNHOLD Innledning 16

Kapittel 1: Studieteknikk 18Studentrollen 19

Motivasjon 19Sett deg mål 19Planlegg arbeidet 19Uten mat og drikke … 20

Læreboka – et viktig hjelpemiddel 21 Aktiv lesing 23

Hent fra forkunnskapen 23Sett deg mål for lesingen 23Få oversikt over teksten 23Nærles kapitlet 24Oppsummer skriftlig 24

Å skrive for å lære 24 Eksempel : Kolonnenotat 25Eksempel: Tabelloversikt 26Eksempel: Idémyldring 26Eksempel: Strukturert tankekart 27

Å lære gjennom samarbeid 29 Oppgaver 30

Kapittel 2: Kommunikasjon 32Hva er kommunikasjon? 33Kommunikativ kompetanse 33 Kommunikasjon har alltid et formål 34

Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 35 Verbal og nonverbal kommunikasjon 35Konvensjoner 36 Roller 37 Kontekst 37

Sjanger

V

SjangerKapittel 3

KAPITTELMÅLDU SKAL: v vite hva vi mener med sjanger, og hvordan begrepet blir bruktv vite hvorfor sjangerkunnskap er viktig

i yrkeslivet

44

Sjanger

Hva er en sjanger?Ordet sjanger betyr slekt, type, kategori, klasse eller art. Vi bruker begrepet på mange områder, for eksempel når vi kategoriserer skriftlige og muntlige tekster, filmer, bilder eller musikk.

Filmsjangrer: actionfilm, reklamefilm, instruksjonsvideo

Skriftlige tekster: notat, roman, møtereferat, faktura

Muntlige tekster: festtale, jobbintervju, diskusjonsinnlegg, vits

Når vi skal beskrive en tekst og plassere den i en bestemt sjanger, kan vi velge mellom flere kjennemerker eller kriterier. Vi kan for eksempel klassifisere tekster etter

Innhold: bilreportasje, arbeidskontrakt

Form: formelt brev, limerick, samtale

Formål: invitasjon, faktura, anbud

Sender: leserinnlegg, elevtekst, bedriftsregnskap

Mottaker: barnebok, ungdomsfilm, kundeavis

Medium: radioteater, telefonsamtale, sms-melding

Situasjon: konfirmasjontale, jobbintervju

SjangerreglerAlle sjangrene har sine bestemte kjennetegn. Ofte stilles det bestemte krav til tekstoppsett, som i formelle brev, i rapporter eller i tradisjonelle dikt. I tillegg tjener sjangrene vanligvis til helt bestemte formål: Diktet skal gi oss en opplevelse, rapporten skal informere. Formålet avgjør også hva slags stil eller uttrykksmåte som er akseptabel eller nødvendig i en tekst. Det er sjelden lurt å sende e-poster fulle av smilefjes, forkortelser og slanguttrykk til en kunde eller arbeidsgiver dersom vi ønsker å bli oppfattet som seriøse. I en uformell melding til en kollega eller venn derimot kan denne formen passe helt perfekt.

En styrmann må følge klart definerte prosedyrer i alle arbeidsoperasjoner. Alt er beskrevet korrekt og presist i manualer, men han må selv ta de viktige beslutningene.

45

Sjanger

Hver sjanger har sitt bruksområde, og den er blitt utviklet og tilpasset over tid for at den skal fungere optimalt. Men det betyr også at ingen sjanger er ferdig utformet en gang for alle. Nye medier skaper nye mulig-heter og behov. Det er ikke så lenge siden mobiltelefonen bare ble brukt til å ringe og sende sms-er med. I dag kan vi betale regninger, delta i avstemninger og til og med levere selvangivelsen via sms. Mange bedrifter og organisasjoner holder kontakt med kundene og medlemmene sine gjennom meldinger på Facebook, e-post og sms, det er både raskere, billigere og mer effektivt enn å sende informasjon i posten.

Når sjangrer fornyes og tilpasses til en ny virkelighet, endres også sjangerreglene. Det er ikke vanskelig å se forskjell på tonen i «gammel-dagse» formelle brev som sendes per post, og e-postbrev. Tonen i et e-postbrev er gjerne noe mer personlig og uformell, selv om saken en skriver om, kan være seriøs nok. Det virker også som om denne endrete stilen er blitt allment akseptert.

SjangerbruddMen enkelte ganger kan det også gå galt når vi prøver å tøye eller bryte sjangerreglene. Leseren har nemlig klare forventninger til en sjanger og kan bli forvirret eller føle seg støtt når reglene blir brutt. Da risikerer vi å bli misforstått eller avvist, eller at resultatet oppleves som komisk. Rapporten for eksempel er en sjanger med klare krav til saklig og nøktern framstilling, og mange synes kanskje at denne typen tekster er kjedelige både for den som må skrive dem, og for leseren. Det tenkte nok også den unge studenten som innledet en rapport fra en faglig ekskursjon på følgende måte:

46

Turen startet klokka halv ni 17.9.2010, da lærerne fant fram de dårlige og utslitte skolebilene sine. Vi kapret den fine røde Renaulten, som Røkke (Rolf Einar) kjørte. «Vi» var Nils Petter, Hallvard, Marius, Ole Bjørn, Toni og meg selv (Per Erik).

Turen startet «kjempebra» med at vi hadde en del plunder med å starte den løene bilen vår. Bakdøra var heller ikke villig til å lukke seg ordentlig. Men så kom vi da til slutt på veien. Det eneste Røkke hadde noe å si på, var at bilen var jævlig tung på styret, og at han sannsynligvis kom til å få muskelkrampe i armene.

Telegrammet er et eksempel på en sjanger som har blitt så godt som borte. Hvilken funksjon hadde telegrammet?

Muntlig koMMunikasjon

V

Muntligkommunikasjon

Kapittel 5

73

OPPGAVER

DU SKAL: v kunne kommunisere muntlig på

en hensiktsmessig måte v kunne planlegge en presentasjon v kjenne til forhandlinger og kontrakter

KAPITTELMÅL


Møter i arbeidslivetMye av arbeidstida vår går med til møter. Møter kan være en effektiv kommunikasjonsform, men møtevirksomhet er også svært ressurskre-vende. Et enkelt regnestykke der vi multipliserer antall deltakere med medgått tid og antatt timelønn, bekrefter dette. Derfor er det viktig at vi forbereder og organiserer møtet godt i forkant, at vi gjennomfører det på en effektiv måte, og at vi sørger for at vedtakene blir fulgt opp.

Velg riktig type møteSkal vi innkalle til et formelt møte, eller passer det bedre med en uformell samtale? Sakens viktighet, antall deltakere og ikke minst tidsperspektivet er avgjørende for formen vi velger. Mange problem kan løses i en enkel samtale. Består gruppa av bare tre–fire personer, bør vi også satse på en uformell samtale heller enn et formelt møte. Men det er klare grenser for hva slags saker som kan behandles i et uformelt møte. Saker av stor betydning, saker som angår mange, og saker som vi vet at flere ønsker å uttale seg om, bør ikke diskuteres i uformelle møter. Det formelle møtet krever mer forberedelse, det må varsles i bedre tid enn det uformelle møtet, og det tar lengre tid å gjennomføre, men ofte finner vi at dette er kostnader vi må ta for at saker skal bli godt behandlet.

Kan annen kommunikasjon erstatte møtet?Er det nødvendig med så mange møter der vi treffes ansikt til ansikt, i en tid da bedriften har tilgang til moderne datakommunikasjon? Kan en videokonferanse, et felles nettsted og e-post erstatte eller supplere det tradisjonelle møtet? Svaret er et ubetinget ja. Både videokonferanser og skype-samtaler gir oss muligheten til å formidle ikke bare ord, men også ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Samskrivingsverktøy på nettet, for eksempel Google Docs, gjør det mulig å samarbeide om skriftlige tekster og dokumenter, og e-posten er en utmerket kommunikasjons-kanal for korte beskjeder og meldinger. Samtidig fungerer den som dokumentasjon på kommunikasjon som har foregått mellom deltakerne i en samarbeidsprosess.

Et møte skal ha et formål og en mening.

74


Forutsetninger for gode forhandlingerForhandlinger er en naturlig del av en forretningsprosess, og god kommunikasjon og godt samspill mellom partene er en betingelse for et godt forhandlingsresultat. For å lykkes med forhandlinger må du forstå forhandlingssituasjonen, du må kunne delta i planleggingen, gjennomføringen og avslutningen av prosessen, og du må kjenne til ulike typer kontrakter som bransjen gjør bruk av.

Under forhandlingsprosessen representerer du bedriften din. Derfor er det din oppgave å prøve å skape et godt forhandlingsklima og etablere gode relasjoner. Det kan du få til ved å opptre ryddig og med respekt for motparten, og ved å holde deg til spillereglene. Dersom du deltar i tverrkulturelle forhandlinger, vil dessuten kunnskap om motpartens kultur være avgjørende for et godt resultat. Sist, men ikke minst må du kjenne til strategier for konfliktløsning, regler for konfidensialitet, og du må kunne stå for klare etiske holdninger.

I mål – eller et stykke på veiEn forhandling kan betegnes som vellykket når du når de fleste av dine mål og delmål, samtidig som motparten oppfatter resultatet som rimelig og akseptabelt. Dersom du ikke har gjort hjemmeleksa, har urimelige forventninger eller mister selvkontrollen, er det stor fare for at du går ut som den tapende parten i forhandlingene. Men også et tilsynelatende godt resultat kan bli møtt med skuffelse dersom du glemmer å involvere de andre rundt deg. Det er viktig at du er løsningsorientert og har noen gode alternativer i bakhånd dersom forhandlingene er i ferd med å stoppe opp eller ta en uønsket retning, men du må orientere dem rundt deg om strategien, slik at de får justert forventningene sine underveis i prosessen. Kanskje når du ikke alltid det primære målet med forhandlingene, for eksempel full tilgang til et marked eller langsiktig avtale med en bedrift, men et godt delmål kan likevel være et greit resultat, for eksempel å få en fot innenfor bedriften eller markedet.

Konfidensialitet betyr at opplysninger som er gitt, holdes skjult for uvedkommende.

82


Gjensidige fordelerSkal du være en god forhandler, må du ikke bare kjenne saksområdet, prosjektet eller produktet godt, du må også være flink til å kommunisere. Du øker din troverdighet ved å bruke dokumenterbare fakta og argumenter som kan støttes av en uavhengig tredjepart. Bombastiske påstander og maktspråk bør unngås, for da framstår du som en forhandler som bare ønsker å vinne, og du risikerer at motparten inntar samme holdning overfor deg. Prøv heller å lytte og stille spørsmål. Et velformulert spørsmål kan fungere som en invitasjon til å finne løsninger som gagner begge parter. Under en god forhandling signaliserer partene nettopp at de er ute etter å finne gjensidige fordeler. På den måten dempes også konfliktnivået.

God møtekulturSom forhandler må du følge reglene for god møtekultur. Det innebærer at du overholder avtalte frister, du møter opp i rimelig tid før forhandlingene begynner, du holder en ryddig innledning, du greier å komme med oppsummeringer underveis, og du vet hvordan et referat eller en protokoll skal settes opp.

I sum kan vi si at forhandlinger er en prosess der partene er interessert i å løse en konflikt eller få til et samarbeid, med et resultat som alle parter oppfatter som tilfredsstillende. En grunnleggende forutsetning for en vellykket forhandling er at partene har et felles mål, en felles oppfatning av hvordan forhandlingene skal gjennomføres, og en felles forståelse av de etiske reglene.

ForretningsetikkEnhver bedrift har som mål å tjene penger, men samtidig er det en akseptert oppfatning at bedrifter i tillegg til det økonomiske og juridiske ansvaret for egen virksomhet også har et etisk og samfunnsmessig ansvar. Mange ledere ser i tillegg at en bedrift som klarer å profilere seg som samfunnsansvarlig og etisk bevisst, oppnår et konkurransefortrinn framfor bedrifter som ikke prioriterer disse verdiene i sin omdømmebygging. En bedrift uten klare etiske retningslinjer kan

83

Skriftlig kommunikaSjon

V

Kapittel 6

KAPITTELMÅLDU SKAL: v utvikle ferdigheter i å skrive

formelle teksterv vite hvordan forme en jobbsøknadv kjenne krav til skriftlig kommunikasjon

i et kvalitetssikringssystem

Skriftlig kommunikasjon

104


PopulariseringEn popularisering er et sammendrag eller referat som gir en forenklet framstilling av en fagtekst. Originalteksten, skrevet av en ekspert for andre eksperter og for mottakere som er godt orientert om emnet, blir skrevet på nytt slik at den også kan leses og forstås av dem som ikke er fagfolk. Populariseringen skal formidle ekspertens kunnskaper på en enklere og kortere måte, samtidig som selve innholdet i originalteksten blir bevart. Det stiller strenge krav til den som skal popularisere en tekst.

Korrekt innholdEn popularisert tekst er både forkortet og forenklet i forhold til originaltek-sten. Du må derfor bare ta med de opplysningene som er helt nødvendige for forståelsen. En fagtekst utdyper og går i detalj, og synspunkter og utsagn begrunnes og underbygges. Fagteksten er også nøye med kildehenvisninger, og forfatteren skiller strengt mellom fakta og egne synspunkter. En popularisering skal derimot ikke være for detaljert, og den kan gjerne være mindre presis, men uten at det går på bekostning av en korrekt framstilling. Det er en vanskelig balansegang å unngå feilaktige framstillinger samtidig som du skal forenkle.

«En kalibrering starter med en fempunktssjekk som gir grunnleggende data for evaluering. Prosedyren

starter med å fastlegge fem egnede testpunkter som dekker inngangsmåleområdet til instrumentet som

testes. Disse punktene er typiske ved 0 %, 25 %, 50 %, 75 % og 100 % av inngangsmåleområdet for

instrumentet som testes. Selv om andre testpunkter eller et større antall punkter brukes, er det viktig å

inkludere 50 % som testpunkt. Dette er viktig for å avdekke ulineariteter, samt det høyeste og laveste

punktet som kan testes nøyaktig. Etter at testpunktene er fastlagt, beregnes de tilsvarende forventede

utgangsverdiene.» (Bjørnar Larsen: Instrumentering og måleteknikk, Gyldendal 2011, side 93)

En popularisert versjon av denne fagteksten kan lyde slik: «En kontroll av et måleinstrument starter

med å bestemme fem egnede testpunkter fordelt over området instrumentet skal testes på. Disse

punktene ligger jamt fordelt i området, men for å kunne avdekke avvik eller feil i målingen er det viktig

at ett av testpunktene ligger midt i måleområdet.»

109


Åpen søknadDu søker enten på en ledig stilling som er lyst ut (annonsert), eller du kan sende en åpen søknad. En åpen søknad formes på samme måte som en søknad på en utlyst stilling, og utformes som en søknad på framtidige ledige stillinger i bedriften. Større bedrifter har ofte en egen database for interes-senter til kommende stillinger. Der kan du legge inn CV-en din gjennom bedriftens nettside. Dersom bedriften ikke har en standardisert ordning med åpne søknader, kan du sende søknaden og CV-en din direkte til bedriften.

Ti regler for å skrive en god søknad 1 Bruk god tid på å skrive søknaden. 2 Tenk nøye gjennom hva mottakeren ønsker å vite om deg. 3 Unngå tomprat, gå rett på sak. 4 Søknaden skal helst ikke være på mer enn en side. 5 Husk at du skal selge deg selv – alle opplysninger må relateres til den

jobben du søker. 6 Formalia som dato, navn og adresse(r) må være korrekte. 7 Tegnsetting, ortografi og setningsbygning må være korrekt. 8 Søknaden må fortelle hvilken stilling du søker på, hvorfor du er interes-

sert, hva som er bakgrunnen din, og hvorfor du er rett person til jobben. 9 Skap et godt inntrykk av deg selv, men unngå selvskryt.10 Skriv aldri noe negativt om tidligere arbeidsplasser eller arbeidsgivere.

Om å skrive en god CVDu finner mange maler for CV-oppsett på Internett. Men det generelle rådet er at du former din egen CV, med mindre bedriften krever at du bruker bedriftens standard-CV. En CV skal være kort – én side bør være nok om du ikke har ekstra lang erfaring og mye praksis som krever mer plass. CV-en skal gi en oversikt over dine personalia, din utdanning og din praksis. I tillegg tar du med andre kvalifikasjoner som språkferdigheter, datakunnskap og prosjekterfaring, erfaring fra organisasjons- og for-eningsarbeid og eventuelt fritidsinteresser. Mange vil også ha med noen linjer om nøkkelkvalifikasjoner, der de med noen få setninger uttrykker hva som kjennetegner dem som menneske og fagperson.

119

Til diskusjon: Hvordan skaper en et godt inntrykk av seg selv i en skriftlig søknad?


ReferanserDu skal alltid oppgi referanser når du søker en jobb. En referanse er en person som kan gå god for deg, som kan fortelle hva du har gjort i en tidligere jobb. Det skal være noen som har en høyere stilling enn du selv hadde i firmaet. Husk å spørre på forhånd om vedkommende vil stille opp som referanse for deg. Du bør ha med to referanser. Noen fører referansene på søknaden, andre på CV-en, men det viktigste er uansett at referansene er relevante.

Huskeregler for å skrive en god CV1 En CV skal være kort – én side er nok.2 CV-en skal gi et komplett bilde av hvem du er, hva du kan,

og hvilken yrkeserfaring du har skaffet deg.3 Alle opplysninger må være korrekte.4 CV-en skal være lett å lese og lett å finne fram i.5 Ortografi, tegnsetting og setningsbygning må være korrekt.6 Du kan gjerne ha med et bilde av deg selv i øvre høyre hjørne.7 Om mulig prøver du å vinkle CV-en din slik at den gjenspeiler

kravene til stillingen du søker.

JobbintervjuDen viktigste, men også vanskeligste delen av søknadsprosessen er jobbintervjuet. Når du kalles inn til jobbintervju, betyr det at arbeidsgiver ser på deg som kvalifisert for stillingen og vil vurdere deg grundigere. Dessuten får du anledning til å fortelle hvem du er, og hvorfor bedriften bør satse på akkurat deg. Det er derfor viktig at du møter godt forberedt til intervjuet.

ForberedelserDu bør skaffe deg forhåndskunnskap om bedriften slik at du kan føre en fornuftig samtale om produktene og tjenestene bedriften leverer, og markedene den betjener. Da signaliserer du tydelig interesse og engasjement overfor en framtidig arbeidsgiver. Sjekk gjerne firmaets kleskode på for-hånd, men er du pent kledd, signaliserer du uansett at dette er en viktig

121

Til diskusjon: Hvordan kan du vinkle en CV slik at den gjenspeiler kravene til stillingen du søker?

MediekoMMunikasjon144

V

Kapittel 7

KAPITTELMÅLDU SKAL: v kjenne prinsipp for utforming av nettekster

og nettsiderv kjenne til Facebook som informasjonskildev skrive yrkesfaglige og personlige

medietekster

Medie- kommunikasjon

MediekoMMunikasjon 145

Å skrive for nettetDe fleste bedriftene har i dag egne nettsider, og mange har i tillegg et intranett, det vil si interne nettsider for personalet. Når du skriver tekster for informasjonsnettsteder, må du ta hensyn til mediet. Du kan ikke lage noen blåkopi av tekster som er utformet for tradisjonelle trykte medier.

Vi leser noe langsommere på skjerm enn på papir, og vi leser sjelden lineært fra venstre mot høyre, linje for linje. Derimot skummer vi gjennom sidene, på jakt etter det som er relevant for oss. Teksten må dessuten konkurrere med lenker og navigasjon om oppmerksomheten vår. Skjermtekster må derfor være effektive og lettleste.

Vit hvem du skriver forDu må vite hvem målgruppene dine er, og hva slags kunnskaper du kan forutsette at de har. Prøv å tenke deg hva de gjerne vil få vite – og hva de ikke vil vite. Bare relevant informasjon skal med på sida.

Skriv kortDet viktigste av alt når du skriver for nettet, er å skrive kort. Om du tar utgangspunkt i en brosjyretekst, skal en tilsvarende tekst på nettet være halvparten så lang. På underliggende sider kan du skrive litt lengre, men

Vi må ta hensyn til mediet når vi skriver nettekster.

Nye informasjonskanalerDe fleste bedriftene har i dag egne nettsteder, og mange har i tillegg et intranett, det vil si interne nettsider for personalet. Dessuten har flere bedrifter begynt å ta i bruk Facebook, Twitter, YouTube, blogger og andre sosiale medier som informasjons- og markedsføringskanaler. Mulighetene for å nå ut til kunder og brukere har aldri vært så gode som nå, og utviklingen går veldig raskt. Derfor er det viktig for enhver bedrift å lære seg å bruke de kanalene som finnes. Da har vi også behov for å lære hvilke krav til tekstutforming de nye mediene stiller, slik at vi greier å formidle budskapet vårt på en effektiv måte som får målgruppa vår til å lytte.

MediekoMMunikasjon150

PressemeldingEn pressemelding er en kort, informativ tekst som bedrifter og organisasjo-ner sender ut til ulike nyhetsmedier for å informere om arrangementer, nye produkter, nyansettelser, utvidelser av virksomheten eller andre hendinger som kan ha interesse for kunder eller for allmennheten. Både profesjonelle og frivillige organisasjoner og foreninger har i dag egne nettsider, Facebook-sider og blogger som de bruker til å publisere og spre informasjon. Noen ganger er det likevel fordelaktig eller kanskje nødvendig å sende ut en pressemelding i tillegg til å bruke sosiale medier.

Synliggjøring av bedriftenEn pressemelding er en utmerket mulighet til å synliggjøre og markeds-føre egen bedrift eller forening. Positiv redaksjonell omtale i fagpressen, i aviser, på radio eller tv er dessuten svært verdifullt for alle bedrifter, fordi omtalen styrker bedriftens troverdighet eller etos: Journalisten og medieinstitusjonen oppleves av leseren som autoriteter som går god for det bedriften ønsker å stå for. Et godt tips er å bruke litt tid på å lage ei medieliste som kan sendes ut, blant annet for å dekke opp fagpressen.

Illustrasjonen viser en kort og enkel informasjonsartikkel hentet fra Statoils nettsider. Prøv å tenke deg artikkelen uten bildet: Hva slags inntrykk av sida ville du da fått?

MediekoMMunikasjon 153

Toppledere er mest negative til privat surfing på jobb. Allikevel er det de som bruker sosiale medier mest i arbeidstiden. Det viser en studie av postdoktor Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet i Bergen. Hun mener forklaringen kan være at toppledere har veldig lange arbeidsdager, og at jobb og fritid er mye mer integrert. NTB, referert i Sunnmørsposten 27.6.2014

l Ta gjerne med litt firmainformasjon på pressemeldinger som sendes ut via e-post, for det kan være at noen av mottakerne leser eller skriver om bedriften din for første gang. På sosiale medier forventer vi at motta-kerne har denne kunnskapen – det er en grunn til at vi er koplet opp.

l Du kan også gi tips om hvordan journalisten kan gå videre: navn på aktuelle intervjuobjekter, lenke til bedriftens hjemmeside osv.

l Pressemeldinger sendes til redaksjonen. Har du en personlig kontakt, kan du sende direkte til vedkommende, men da med kopi til redaksjonen og beskjed om hvilken journalist pressemeldingen er sendt til. Det lønner seg å følge opp e-posten med en telefon.

Facebook som kommunikasjonskanalTre av fire nordmenn over 18 år har en Facebook-konto, og i gjennom-snitt er de på Facebook en halvtime hver dag. Derfor er Facebook en opplagt kommunikasjonskanal for både offentlige og private bedrifter og organisasjoner. Facebook kan brukes til informasjonsdeling, markedsføring, kundeservice, salg, quizer og konkurranser. Mulighetene er nærmest ubegrenset bare vi møter et behov ute hos brukerne.

Markedsføring av ny Facebook-sideDet er flere tiltak en bedrift kan gjennomføre for å markedsføre en ny Facebook-side. For eksempel bør de ansatte få beskjed om å «like» sida og dele statusmeldinger med sine venner. Alle sideadministratorer bør foreslå sida for Facebook-vennene sine, og det kan sendes ut en e-post med lenke til sida til alle på bedriftens e-postliste. Bedriften kan også annonsere på Facebook, dette er et billig og svært målrettet tiltak. I begynnelsen bør det dessuten legges ut engasjerende statusmeldinger hver dag.

OppdateringerDersom bedriften allerede har en Facebook-side, må den oppdateres jevnlig. I tillegg må du sørge for at du i hver eneste oppdatering har noe interessant å fortelle. I motsatt fall mister brukerne raskt interessen for sida. Det er også viktig at oppdateringen skaper aktivitet. Derfor bør du skrive slik at du inviterer til å få kommentarer og «likes».

Tverrspråklig kommunikasjon168

V

Kapittel 8

KAPITTELMÅLDU SKAL: v vite hvilke utfordringer tverrspråklig

kommunikasjon stiller deg overforv vite hvorfor språkkunnskaper er

grunnleggende for et godt HMS-arbeidv kjenne noen sentrale trekk ved norsk språk

Tverrspråklig kommunikasjon

Tverrspråklig kommunikasjon 169

I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvilke utfordringer du møter når du skal kommunisere med ansatte fra ulike kulturer og språkområder.

Behov for språk- og kulturkunnskapDen som er oppvokst i Norge og har sin bakgrunn fra det norske utdan-ningssystemet, behersker det norske språket godt nok til å kommunisere med andre i arbeidslivet og vet en del om de spilleregler, forventninger og omgangsformer som er vanlige i norsk arbeidsliv. Men slik er det ikke alltid for en arbeidsinnvandrer. Arbeidsinnvandreren mangler gjerne ordene som beskriver det norske arbeidslivet, og han kan komme fra et arbeidsmarked med helt andre regler og omgangsformer enn våre. For en arbeidsinnvandrer kan det være vanskelig å forstå forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og oppfatte at det norske systemet bygger på tradisjoner og avtaler som gir både rettigheter og plikter.

SpråkopplæringEn fagarbeider har en spesifikk kompetanse i fagområdet sitt, men mestring i arbeidslivet forutsetter også at han kan kommunisere med kollegaer. Arbeidsinnvandreren trenger tid til å bli kjent med kulturen på arbeidsplassen og tid til å utvikle språkferdigheter som sikrer en trygg faglig kommunikasjon. Som arbeidsleder må du noen ganger forholde deg til en arbeidstaker med et begrenset norsk ordforråd, og du må derfor avgjøre hvilke ord og uttrykk som er så bransjespesifikke og sentrale at du må være helt sikker på at arbeidstakeren skjønner hva de betyr.

«Arbeidsmarkedet i Norge vil de kommende år trolig være preget av høy migrasjon av arbeidstakere og tjenesteytere. Den økte arbeidsinnvandringen stiller myndighetene og samfunnet overfor nye muligheter, men også noen utfordringer.»

Stortingsmelding 6 (2012–2013): «En helhetlig integreringspolitikk»

Tverrspråklig kommunikasjon170

En flyktning som kommer til landet, har rett og plikt til språkopp-læring. I Lovdata finner du detaljerte regler for dette. En arbeidsinnvand-rer fra et EØS-land har derimot verken rett eller plikt til norskopplæring. Arbeidsinnvandreren må selv tilegne seg de norskkunnskapene som kreves for å kunne delta i det norske arbeidslivet fullt ut, og ettersom han er inn i en lønnet arbeidssituasjon, forutsettes det at han selv betaler for opplæringen.

Selv om det ikke finnes nasjonale, standardiserte krav til norskkunn-skaper for en arbeidsinnvandrer, vil mange arbeidsgivere ha interesse av at deres ansatte behersker norsk språk, både som et ledd i HMS-arbeidet og for å sikre kvalitet i produksjonen. I noen tilfeller stiller også myndighetene krav til norskkunnskaper, for eksempel i helsevesenet. Helsepersonellet trenger gode språkferdigheter for å sikre kvaliteten på pleien og brukernes og pasientenes rettigheter.

Norsk verftsindustri trenger innvandret arbeidskraft, og norskkunnskaper er nødvendig for å sikre en god kvalitet i produksjonen.

Fagskriving

V

FagskrivingKapittel 9

KAPITTELMÅLDU SKAL: v vite hvorfor fagskriving er nødvendig v kjenne kravene vi stiller til en god tekstv vite at korrekt språk handler om form,

innhold og etikk

178

Fagskriving

KONTEKST

InnholdDisposisjon

Avsnitt

Setninger

Ordvalg

Rettskriving/

tegnsetting

Fagskriving – et lederansvarSom avdelingsleder er du ansvarlig for det som skjer på avdelingen. Du må derfor se til at alle følger prosedyrene, brukerstandardene og formu-larene som ligger i kvalitetssikringssystemet. Bedriften er forpliktet til å følge opp både tilbud, anbud og kontrakter. Den skal gi svar på fore-spørsler og henvendelser av alle slag, og noen ganger er svaret juridisk og økonomisk forpliktende. Av den grunn må du ha oversikt over hva avdelingen sender ut av e-post, brev, skjemaer og prosedyrer.

Ofte er det behov for interne kurs for å sikre at alle har full oversikt over kravene til skriftlig kommunikasjon og over formularene i kvalitets-sikringssystemet. Mange bedrifter har også egne QA-ledere. De har til hovedoppgave å sørge for at prosedyrer og maler i kvalitetssikringssyste-met er oppdatert, og at alle tilsatte bruker dem.

Fagskriving – et personlig ansvarKvalitetslederen er ansvarlig for at prosedyrene er skrevet ned og tilgjen-gelige, avdelingslederen har ansvar for at de blir fulgt, men det er hver enkelt medarbeider som må følge prosedyrene og fylle ut de nødvendige

180

Teksttrekanten viser ulike nivåer du vurderer teksten din ut fra. Du bør begynne på det øverste trinnet og jobbe deg nedover.

Fagskriving

Fagspråk og dagligspråkI det moderne samfunnet spiller ingeniøren og fagteknikeren en viktig rolle, og det er avgjørende at folk skjønner hva du sier eller skriver. Noen ganger må du kanskje bruke typiske fagord når du skal redegjøre for en sak, men ofte vil du kunne uttrykke meningene dine med et godt allmennspråk.

Du kan likevel gå ut fra at de fleste kjenner til i alle fall noen grunn-leggende fagbegreper fra ulike yrker. Slike basiskunnskaper er helt nød-vendige for at vi skal kunne orientere oss og forstå det som skjer rundt oss. De fleste er noenlunde fortrolige med begreper som økologi, stress, psykopat og RAM, selv om vi kanskje ikke makter å gi presise defini-sjoner. En forutsetning for vellykket kommunikasjon er at senderen og mottakeren bruker de samme begrepene eller har samme oppfatning av hva begrepene betyr. Mange fagord som blir felleseie, endrer nemlig litt betydning og blir mer upresise. Når grensen mellom fagspråk og daglig-språk er uklar, øker faren for feiltolkninger og direkte misforståelser.

skjemaer og formularer. En prosedyre er en oppskrift på hvordan du utfører en bestemt oppgave. Prosedyren beskriver vanligvis både proses-sen, aktivitetene og målet du skal nå fram til. Hensikten med prosedyren er å sikre en god gjennomføring som er lik fra gang til gang. Skulle det likevel oppstå feil, er det lettere å finne ut hva som gikk galt når du har dokumentert framgangsmåten.

Som du ser, er fagskrivingen ikke bare et lederansvar. Alle i bedriften har et ansvar for kvaliteten på den skriftlige kommunikasjonen. Dersom du arbeider målrettet og får god veiledning, vil du hele tida forbedre skriveferdighetene dine.

OPPGAVER1 Gå inn i fagskolens kvalitetssikringssystem. Hvordan er ansvaret fordelt mellom rektor, avdelingsleder, kvalitetsleder og lærer?

2 Hvordan blir studentene ivaretatt i dette kvalitetssikringssystemet?

3 Gi eksempler på prosedyrer som du finner du i systemet.

Elektroingeniøren bruker fagspråk på automasjonslaboratoriet, men dagligspråk når han snakker med kunder.

181

Norsk språk i dag218

V

Kapittel 12

KAPITTELMÅLDU SKAL: v forstå betydningen av kunnskap om norsk

språk og kulturv bli bevisst på hvordan norsk språk normeresv bli bevisst på at valg av språk og valg av form

handler om kommunikativ kompetanse

Norsk språk i dag

Norsk språk i dag

Maritim sektor: norsk eller engelsk?Mange rederier har både norske og utenlandske offiserer og mannskap, men ofte er det bare maskinsjefen og kapteinen som er norske, mens resten av mannskapet kommer fra andre land. Flere av rederiene har også store utenlandske eiere, eller deler av flåten kan være registrert i andre land. Internasjonal skipsfart er underlagt den internasjonale konvensjonen om opplæring, sertifisering og vakthold (STCW-konvensjonen), med strenge krav til sikring av kvalitet og oppfølging av prosedyrer som skal dokumenteres.

Norsk kan gjerne være arbeidsspråket på rederikontoret, men arbeids-språket på flåten er engelsk, både muntlig og skriftlig. Alt fra regelverk,

Maritime yrker er internasjonale, og arbeidsspråket er ofte engelsk.

225

Norsk språk i dag

brukermanualer og arbeidsbeskrivelser til programvare og datasystemer er på engelsk. Også den bedriftsinterne korrespondansen både blant ledere og andre ansatte foregår gjerne på engelsk. I e-postkorrespondanse mellom norske aktører bruker en ofte engelsk fordi erfaringen viser at engelsktalende kan bli involvert i saksområdet underveis i prosessen. Referater, rapporter, meldinger og formularer som kapteinen eller maskinsjefen sender til rederiet, er også på engelsk for å unngå ekstraarbeidet med å utarbeide et formular eller dokument i to utgaver.

Engelsk og norsk har ulike funksjonsområder på rederikontoret. Engelsk brukes i den formelle skriftlige kommunikasjonen både internt og eksternt, mens den interne muntlige kommunikasjonen foregår på norsk. E-postmeldinger havner i en mellomstilling siden de offisielle e-postmeldingene er på engelsk, mens den mer personlige korrespondan-sen er på norsk. Den eksterne muntlige kommunikasjonen på rederi-kontoret og mye av den muntlige kommunikasjonen på båten skjer på engelsk, og dette fører til at de ansatte på rederikontoret eller offiseren på båten bruker norsk og engelsk om hverandre hver eneste dag.

Skipsfart har alltid vært en globalisert næring, og rederiene har derfor vært nødt til å bruke engelsk når de kommuniserer med kunder. Det nye er at eierstrukturen har endret seg over noen tiår, bemanningsreglene har faset ut norsk arbeidskraft i større grad enn vi ser i landbaserte næringer, og hele næringen er underlagt internasjonale konvensjoner med strenge krav til dokumentasjon. Dette fører i sum til at også den interne skriftlige kommunikasjonen heller foregår på engelsk enn på norsk.

Navigering krever full konsentrasjon, og mannskapet har sine faste oppgaver under arbeidsoperasjonene.

226

Smakebit nye Norsk for fagskolen

Documents

Transcript of Smakebit nye Norsk for fagskolen