Sluttpresentasjon instituttsektor 2025 6 grupper 22 juni 2010

Presentasjon

Resultat: Offentlig sektor

Vitensområde # 1 Samfunnsutvikling i hurtigtogsfartHvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:

Sterkere relevanskrav, nytte og kommunikasjon av resultater fra forskning

Krav om at forskningsbasert kunnskap kommer raskere, men forskning tar tidBestillerkompetansen må bli sterkereMinst like viktig som før med basiskunnskap som vedlikeholdes og utviklesBasiskunnskapen må være mobiliserbarProaktiv kunnskapsplatform for fremtidens utfordringerDynamikk mellom langsiktig og kortsiktig forskningEndringskompetanse for å svare på aktuelle kunnskapsbehov

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for (innsett bruker) årene som kommer?Mer bevisste og kompetente brukere (eks sykdomsbehandling)Mer globalisert samfunn – ekspertkunnskap mer tilgjengelig, og på videre område enn før, og vi får innført nye

problemer gjennom økt mobilitet (eks nye arter)Ny teknologi gir nye muligheter, eks brukermedvirkning, nye medier, nye redskap, nye overvåkingsmetoderKatastrofer som drivere – samfunnet har behov for beredskap. Dette gjelder også internasjonale katastrofer

som kommer nærmere

Hva skal til for å løse disse utfordringene?God kommunikasjon og dialog mellom forskning, samfunnsaktører og forvaltningHa forskningsmiljø som er tette på brukermiljøer, kombinert med rammebetingelser for langsiktig

kompetanseoppbyggingStore nok, proffe nok og samarbeidskompetente enheter

Hva slags ny viten trenger offentlig sektor i 2025?

Vitensområde # 2 (Kunnskap er makt)Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:Kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning og verdiskaping

Sterkere fokus på forebygging framfor kurativ virksomhet på ulike samfunnsområder, behandler årsak framfor symptomer i større gra

Mer kunnskap om den digitale brukeren for å utvikle digital tjenesteproduksjon og digital forvaltningForskningsbasert samfunnsutvikling og innovasjon

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for (innsett bruker) årene som kommer?

Offentlig sektor dekker sitt kunnskapsbehov der den er best og mest relevantØkende kompleksitet i samfunnet som gir:• Økende krav til helhetlige løsninger- Økende krav til presisjon og dokumentasjon (eks konfliktnivå, eks villaks, rømt oppdrettslaks,

rovdyrproblematikk)- Økende krav til treffsikkerhet, f.eks i utvikling av rammevilkår for næringslivet prøve/feile ikke lenger

mulig- Sannsynlig dårligere samfunnsøkonomi gir økende krav til presisjon- Postpeak oil – behov for ny kunnskapsbasert innovasjon og nyskaping/samfunnsutvikling- Internasjonalisering gir økt kunnskapsbehov (vi er mer avhengige av verden rundt oss, internasjonalt

regelverk, økonomi i våre samarbeidsland)


Vitensområde # 3 (Avhengighet og globalisering)Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:

Energi, klima og miljø

Utfordringer i velferdssamfunnet

sektorovergripende problemløsning, fleksibilitet og kompleksitet høy kvalitet Fremmer verdiskaping

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for (innsett bruker) årene som kommer?Klimaendringene kommer, samfunnet må tilpasset segEnergiutfordringene bliver store, Nye energiløsninger må påplass blant annet gjennom offentlige rammebetingelserMarkedskreftene løser ikke problemene, det offentlig må innFordelingsutfordringene forsterkes gjennom klima- og energiutfordringenVerdiskapningspotensialet på området må utnyttes gjennom offentlig tilrettelegging

Underutnyttelse av den produktive befolkningFordelingsvirkninger

Hva slags ny viten trenger (innsett bruker) i 2025?

1. Hva er de nye kravene og behovet for IS?

Endringskompetanse, fleksibilitetHelhetlige løsninger og sektorovergripende forskningEvne til helhetlige strategiske grepEvne til og vilkår for samarbeid med andre forskningsmiljø bliver forsterketØkt grad av vitenskapelig kvalitetKravet til relevans og nærhet til bruker må utvikles videreNasjonal og internasjonal relevans må styrkesOmsetning og formidling av norsk forskning mot internasjonale kunnskapsmiljøFormidle kunnskap mot offfentlig sektor – relevant kunnskap, synteseInfrastruktur (inkludert dataforvaltning og deling) og kunnskap som eksportvareSamarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (robusthet)

2. Tegn den nye instituttsektoren som tar høyde for både samfunnets behov og de andre forskningsaktørenes styrkerKontinuitet og strategisk prioritering, evnen til å mobilisere kunnskap rasktBeredskapskompetanseBredden må fortsatt dyrkes, og finansieringen må muliggjøre dette.

Roller/ansvar i det nye verdensbildet

Hvordan IS og Forskningsrådet bør forholde seg til det nyeverdensbildet

•Roller:

•Ansvar:

•Struktur:

•Samarbeid med andre forskningsaktører:

Anbefalinger

Dette bør IS selv gjøre nå:

Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:

Dette bør (xx=andre forskningsaktører) gjøre nå:

Resultat: Gruppe 2 (Næringsliv)

Vitensområde # 1 (innsett navn på vitensområde)Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:

Generisk Forskning- Materiale teknologi- IKT- Bioteknologi- Systemmodelering (teknologisk og økonomisk)- Adferd - kulturforståelse- Organisasjonsforskning- Mat, helse og livskvalitet




Mat, helse og livskvaliten

- Nok mat(matsikkerhet), trygg mat, sunn mat- Matopplevelser + matkultur livskvalitet- Volum, småskala, region, økologi- Skreddersydd mat (situasjonsbestemt)- Ansvarlig + bærekraftig matproduksjon og fordeling- Nye råstoffkilder (bioprospektering + bioprosessering)




Smart fremtid



Forskningssamarbeid

Smart framtid

Education

Dissemination Innovation

Research

Relevance Research core to bemutually developed

© Tore R. Jørgensen

ICT Mate-‐matics

Electronics Multi diciplin

KNOWLEDGE PLATFORM

Model

Artifact Environment

SYSTEM

SYSTEM PRODUCTSystemprodukt:

Helsesektoren Olje-‐gass Matforsyningen Energiproduksjon/distr.

Flerfaglige anvendelser:

-‐Ultralyd

-‐ Integrerte operasjoner

-‐ “Fra jord til bord”

-‐ SmartGrid

-‐ Norwegian

Sammenhengende store,

smarte nett:


1. Hva er de nye kravene og behovet for IS?

- Stille med top moderne labratorium og infrastruktur for næringslivet, samt stille med personell som kan drifte og formidle dette.

- Disse skal også kunne spille på andre labratorier i andre land- De må være fleksible- Instituttsektoren må være lettbeint, og fungere som smeltedigel i kunnskapsutviklinga- Det må være en tydelig rolleavklaring opp mot universitetene, så de ikke konkurrerer

med hverandre- Instituttene må fokuserer på kommersielle muligheteter mye tydeligere- Instituttene må være internasjonale

2. Tegn den nye instituttsektoren som tar høyde for både samfunnets behov og de andre forskningsaktørenes styrker

Stimulere til at norske miljøer bliver en del av excelence nettverker i europa. Tørre å prioritere gode miljøer, og skape en ”champions league” (dvs. legge fra seg prinsippet om lik behandling av alle)

Instituttene må etablere seg i Europa

Roller/ansvar i det nye fremtidsbildet

AnbefalingerDette bør IS selv gjøre nå:- Fokusere på komersielt anvendelig kunnskap- De må løse oppgaver som andre ikke løser- Være med å utvikle søknader og drive management av store prosjekter på internasjonal

arena - 90% av aktivitetene til støtte av eksisterende næringsliv , 10% av aktivitetene til å skape

ny næring

Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:- Forskningsrådet må utvikle sine virkemidler slik at rollene til UoH og instityttene rendyrkes- Instituttene skal bidra med anvendt kunnskap til næringslivet og universitetene skal drives i

mere i akademisk retning- Stimulerer til at sektorene utvikler sine særegenheter og ikke likhetere- Hvis instituttene skal lage bidra til nye forskingsområder krever dette- Kvalitetsvurderinssystemer hvor instituttsektorens relevanskompetanse fremmes- Stimulerer til samarbeid fremfor konkurranse mellom aktørene

Dette bør (xx=andre forskningsaktører) gjøre nå:- Universitetet må fokusere på langsiktige problemstillinger og bærerer av

kunnskapsoverføring- Utdanne forskere

Retninger:

-Internasjonalisering

-Sterke ”arnesteder” som fungerer som smeltedigler og møteplasser mellom aktørere

- Lab- Infrastruktur- Personell

Resultat: Gruppe x (innsett tema)

Interessefelt

Univ in the open area

Company B

Internasjonale kunder

Company A

“Staten”

Secrets and IPR


Dagens forskningsarb.

Market

ApplicationsProduct

Applied researchSociety

Basic research

University focus

Business focus

Interaktivt samarbeid med alle aktører:

Mindre, raskere, billigere. Rolledeling.


Resultat: Gruppe 3 Internasjonalt næringsliv

Vitensområde # 1 LivskvalitetBeskriv: • Livskvalitet – økende befolkning, økt livslengde og bedre råd medfører at vi skal utløser et marked for

medisin/spesialpreparateter som styrker livskvaliteten.• Norsk spesialkompetanse og norske selskaper har spesielle forutsetninger ved å kombinerer biokjemi og

elektronikk (ref alginat i norsk industri og medisinsk historie).• Virkemiddelapparatetet finansierer kun den første og vanskelige fase, deretter overlates bedriftene til

seg selv. Det medfører at mange norske muligheter tapes til konkurrenter.• Vi har store muligheter med nisjeprodukter innen farmasøytisk industri.

Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:• Trenger bedre, raskere og sikrere diagnoser• Trenger enklere, billigere og mer effektiv behandling• Kurere sykdommer• Forebygge livstilsbelastninger (fedme, mangel på mosjon, osv)

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for internasonalt næringsliv i årene som kommer?• Forventet levealder og befolkningen øker• Handelen er internasjonalisert

Hva slags ny viten trenger internasjonalt næringsliv i 2025?

Vitensområde # 2 Hav og kystBeskriv: • Den største andelen av befolkingen i verden bor langs

kysten og menneskene bruker kyst og havet som spiskammers, transportveier og som avfallsplass.

• Norske fortrinn er vår historie, erfaring og kompetansegjennom hundre år - det norske maritime cluster.

• Fiskeri, olje-gass, transport er norske fortrinn som er betydelig utviklet og tatt i bruk.

• Potensialet er stort innen de tradisjonelle områdene, men også matproduksjon, legemidler, nye næringer og ikke minst beskyttelse av verdifulle arter og økosystemer.

• Biologisk mangfold og bevaring av sårbar natur er et globalt problem og ansvar.

• Klimaendringer, temperaturøkning og konsekvenser av dette må dokumenteres og håndteres.

• Norge forvalter store havområder med fiskeri-, mineral- og olje/gassressurser.

• Norge har utviklet et godt forvaltningsregime som kan eksportes.

• Internasjonale konflikter rundt ressursforvaltning


Vitensområde # 2 Hav og kyst

Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:• Levere faktabasert grunnlag for forvaltning og systemer

for implementering og oppfølging.• Nye former for mat med opprinnelse i havet• Nye legemidler med utgangspunkt i marine molekyler• Nye systemer og teknologi for økt sikkerhet og overvåking• Effektivisere og forbedre maritim transport

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for internasjonalt næringsliv årene som kommer?

• Verdens befolkning vil øke fra dagens 6,3 mrd til 9,3 mrd i 2050 – verdens matproduksjon må fordobles.

• Med økende velstand får vi økende behov for olje&gass, og disse ressursene er lokalisert i havområpder.


Vitensområde # 3 Ressurser og miljøBeskriv:• Økt befolkning og velferdsutvikling medfører økt forbruk av ressurser.• Bruk av mineraler, vann og energi har gjennomgått en enorm utvikling de siste 50-årene – ikke lenger

forbruk og kast, men fornuftig forvaltning, bruk og gjennvinning. • Nå tenkes i større grad ”livsløp” og bærekraftig bruk av ressurser.• Ikke bare teknologiutvikling, men også utvikling av beslutningsunderlag for samfunn og næringsliv. • Vår erfaring og kompetanse kan gi grunnlag for politikkutforming og internasjonal velferdsutvikling. • Eks. Vi trenger sjeldne mineraler eller metaller til en rekke produkter, men mange av disse er dyre og

vanskelig å skaffe. Det kan utvikles kompetanse og teknologi for å gjenvinne sjeldene og viktigemineraler/metaller, eller det kan finnes eller utvikles erstatninger.

• Eks. Vi må utvikle nye batterier, men dette krever metaller!

Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:• Rydde opp i gamle synder!• Bærekraftig forvaltning av vann- og mineralressursene kombinert med effektive leteteknikker

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for internasjonalt næringsliv i årene som kommer?• Det stilles større krav til næringslivet samtidig som behovene for produkter og løsninger øker• Sikre tilgangen på ressurser samtidig som kravene til miljø øker.


1. Hva er de nye kravene og behovet for IS?• IS må forholde seg og tilpasse seg til internasjonalseringen av næringslivet• IS må rendyrke og profesjonalisere sin rolle (universiteter/konsulentselskaper)• IS må være etablert og operativ internasjonalt



•Roller:IS må operere tung FoU-‐infrastrukturIS må profesjonaliseres som en internasjonal aktørIS må integrere innovasjon i sin forretningsmodellForskningsrådet utvikle virkemiddelapparatet for å oppnå resultater

•Ansvar og struktur:IS er selvstendige virksomheter som er ansvarlig for egen viksomhetForskningsrådet er ansvarlig for å implementere nasjonal FoU-‐politikkIS må være åpen for organisasjonsutvikling, allianser, ol.

•Samarbeid med andre forskningsaktører:IS må søke allianser nasjonalt og internasjonalt

Anbefalinger

Dette bør IS selv gjøre nå:Evaluere egen virksomhet, spesielt den internasjonale(i samarbeid med Forskningsrådet) – hva lykkes, hvilke resultater er oppnådd, .)Invitere næringslivet til å evaluere IS i henhold til egne behov. Utvikle en internasjonaliseringstrategi (kunder, markeder, partnere, …)

Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:Følge opp anbefalingen fra evalueringen av rammeprogrammetImplementere ”Grenseløs forskning”)

Resultat: Gruppe 4

Internasjonale offentlige organisationer

Betydelig havnasjon med global kunnskap

Vitensområde # 1 Havforvalting – Betydelig havnasjon med global kunnskap• Norge er verdens nest største sjømateksportør. Norge er verdens 8. største akvakulturnasjon og verdens

10. største fiskerinasjon. Havarealet er seks ganger større enn landarealet. Dyrkbart landareal i Norge utgjør 3%

• Norge forvalter store havområder med fiskeriressurser, mineralressurser og olje/gass ressurser• En rekke land har store interesser i fiskeri, men mangler gode forvaltningsrutiner (Kina, Peru, Chile,

USA..). • Norge har sammen med kunnskapsmiljøer, offentlig forvaltning og næringsaktørene utviklet et godt

forvaltningsregime som kan eksporteres

Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:• Verden står overfor store utfordringer knyttet til ressursforvaltning, bærekraft • Interessekonflikter nasjonalt og internasjonalt: hav som matressurs, transportvei, turist/rekreasjon,

havet som avfallsdeponi (miljø), klima og temperaturøkning (Arktis/Antarktis)

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for Internasjonale offentlige organisasjoner årene som kommer?

• Verdens befolkning vil øke fra dagens 6.3 mrd til 9,3 mrd i 2050. Verdens matproduksjon må dobles• Sjømat er en vigtig, rimelig og god proteinkilde, men ressursene må forvaltes• Med økende velstand får vi økt behov for energi, også fra havområdene.

Hva slags ny viten trenger Internasjonale offentlige organisationer i 2025?

Internasjonalkunnskapsleverandør når oljen tar

slutt

Vitensområde # 2 Energi – Internasjonal kunnskapsleverandør når oljen tar slutt• Norge har gjennom de siste 40 år utviklet en sterk olje og gass industri, med tilhørende

leverandørindustri• Norge har historisk sett sterk kompetanse innen vannkraft• Norge har gode forskningsmiljøer innen energi, klima og miljø. (FME, Klima 2020, Energi 2020)• Norge har utviklet et forvaltningsregime – ”oljefond”, konsesjoner, skatt osv.• Solenergi, Vind, Vann, Bølger, Hydrogen….osv• Energieffektivisering

Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:• Eksisterende olje/gass forekomster tømmes. • Nye ressurser er identifisert, men disse vil kreve ny teknologi og nye forvaltningsregimer• Miljø og klimaproblemer krever ny teknologi og ny kunnskap om bedre utnyttelse av eksisterende

energikilder og fornybar energi

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for Internasjonale offentlige organisationer årene som kommer?• Med økende velstand får vi økt behov for energi• Globalisering gir økt behov for transport• Pris på nye energikilder må reduseres• Energitransport, fordeling, bruk,


Kunnskaps og innovasjonssystem– Den nordiske modellen

Vitensområde # 3 Kunnskaps og innovasjonssystem – Den nordiske modellen • Samspillet mellom offentlig forvaltning/politiske premissleverandører, næringsliv og forsknings-

/kunnskapsleverandører – flate strukturer er en styrke for å utforme politikk• Likheter i Nordisk styringsstruktur kan utnyttes bedre for å sikre kunnskapsdeling og

kompetanseoverføring.• Problemstillinger som internasjonale organisasjoner står overfor blir mer og mer komplekse• Problemstillingene blir ofte sammensatt av både sammfunnsfaglige- og tekniske/naturvitenskaplige

utfordringer. En utfordring er å sette kunnskapsproduksjonen om i handling og adferdsendring

Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:• Samfunnet bruker mye ressurser på utdanning og forskning – resultatene må raskt omsettes til forstålig

og nyttbar kunnskap for premissleverandører slik at kunnskapen kan tas i bruk raskt• Kultur, språk• Etnisk og samfunnsmessig endring (familie, demografi…)• Formidling• Spredning • Barrierer

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for Internasjonale offentlige organisationer årene som kommer?• Problemene er globale – implementeringen er lokal• Store utfordringene er større enn den enkelte aktør kan løse• Kunnskapsbehovet øker, spesialiserte og komplekse. Dagens struktur er lite egnet til å løse

morgendagens utfordringer• Nye pressgrupper setter agenda for organisasjonene (NGO’er, interessegrupper)• Økt behov for standardisering


1. Hva er de nye kravene og behovet for IS?• Nye samarbeidskonstellasjoner - Tverrfaglig• Instituttsektoren skal ikke være universitet – fokus på verdiskaping og relevans• Økt internasjonalt fokus• Økt behov for kultur og språkforståelse• Sterkere prioritering på de store problemstillingene (matsikkerhet, klima/miljø/energi,

helse, velferd osv.)• Forutsigbar finansiering – tydeligere styringssignal fra eiere? Hva er IS sitt mandat?• Økt konsolidering/restrukturering – nasjonalt og på tvers av grensene (Norden? EU?)

2. Tegn den nye instituttsektoren som tar høyde for både samfunnets behov og de andre forskningsaktørenes styrker

Roller/ansvar i det nye fremtidsbildet

Hvordan IS og Forskningsrådet bør forholde seg til det nyefremtidsbildet

•Roller: •Orkestere samspillet, drive problemløsende forskning i samarbeid med oppdragsgiver og trekke inn andre samfunnsaktører og forskningsinstitusjoner –• Spille inn og påvirke offentlig internasjonal politikk og forskningsprioriteringer•Avklare forhold rundt eierrollen/styringsmandat Samfunnsmandatet til instiuttsektoren

•Ansvar:•IS definerer langsiktige problemstillinger og er utførende•FR: Stimulere til samspill nasjonalt og internasjonalt. Styrke nasjonale og omsette IS interesser i det internasjonale bildet (politisk) og forskningsprogram (i.e. ERA)•Styrke rammebetingelser for internasjonalt samarbeid

•Struktur:•Strategi først – så struktur: Tenke større internasjonale plattformer til store problemstillinger

•Samarbeid med andre forskningsaktører: Selvsagt – Norden som startpunkt

Anbefalinger

Dette bør IS selv gjøre nå:• Styrke strategisk kapasitet inn mot NFR, EU og internasjonale organisasjoners fremtidige

kunnskapsbehov• Etablere nye kunnskapsnettverk• Utvikle internasjonale markedsstrategier• Styrke samarbeid på tvers av eksisterende instituttgrenser (fortsette konsolideringen)

Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:• Vise gjennom ord og handling at IS vil være en viktig aktør i det norske forsknings- og

innovasjonssystemet fremover• Styrke finasieringsordninger for internasjonalt prosjektsamarbeid• Styrke samarbeidet med Nordiske forskningsråd (fellesprogram, infrastruktur,

forskningsplattformer, IPR)• Incentiver rettet mot IS som arbeider internasjonalt

Dette bør andre forskningsaktører gjøre nå:• Departementene må avklare sin rolle overfor sektorinstituttene og tydelig avklare

samfunnsmandatet overfor IS• Bedre samarbeid om forskerutdanning mellom UoH og IS som led i den langsiktede

kompetenceutvikling• Departementerne som oppdragsgivere må tenke langsiktet kompetence-

utvikling (rammekontrakter mm.)

Resultat: Gruppe 5 Befolkningen

Drivere/utfordringer

• Flere eldre

• Alle på nett

• Ny næringsvirksomhet

• Klima og energi

Kunnskapsområde # 1 Seniorsamfunnet

Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:- Antall eldre øker, antall med behov for pleie og omsorg øker (behov for pleie pr. pasient)- Viten om ny teknologi for pleie, behandlingsmetoder, og personlig fjerndiagnostikk og behandling.- Behov for innovasjon i helse- og omsorgstjenester , innovasjon i teknologi og tjenester og ny medisinsk

behandling for de store pleie- og omsorgsgruppene og behov for informasjon om disse.

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for befolkningen i årene som kommer?- Demografi og økte behandlingsmuligheter- Eldre som demokratisk pressgruppe- Eldre som kjøpesterk markedsaktør

Muligheter- Utnytte eldre som arbeidsressurs- Utnytte de eldres kunnskap og livserfaring- incentiver for å forlenge den enkeltes arbeidsliv- tilpasset arbeidssituasjon: fleksible arbeidstidsordninger, pensjonsordninger, tilpassede arbeidsoppgaver- eldre i pleie av de eldre, eldre som ressurs i ”førstelinje” primærhelsetjeneste.

Hva er de nye kravene og behovet for IS?- Innovasjon i offentlig sektor, definere kunnskap baser

Hva slags ny viten trenger befolkningen i 2025?

Kunnskapsområde # 2 Kunnskapsbasert næringsvirksomhet og offentlig sektor UTDYPES IKKE

Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:- Reduksjon i næringsvirksomhet knyttet til olje- og gass- Utnytting av høyt kompetent arbeidskraft som blir”frigjort”.- Behov for utvikling av mer kunnskapsbasert næringsliv og offentlig sektor. Folk vil ha mer spennende og

utviklende jobber.- Utvikling av næringsliv for utvikling og eksport av fornybar energi.

NETTVERKSBASERT næringsliv. Utfordringer for instituttsektoren

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for befolkningen årene som kommer?Stor internasjonal konkurranse. Olje- og gass kulimenerer. Antall høyt utdannende øker.


Kunnskapsområde # 3: ”Alle på nett”Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:- Alle er online og mer kunnskapssøkende. - Internett som kunnskapsportal blir viktigere. - Konkurransen i kunnskapsproduksjon øker. Økt spesialisering medfører større og færre aktører. - Større krav til tilgjengelig og kvalitetssikret informasjon. Betydning for nasjonale aktører svekkes.- Personvern må sikres.

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for befolkningen årene som kommer?”Alle er på nett”, nasjonale arenaer svekkes, enten regional eller internasjonal leverandør!

Muligheter- Befolkningen kan bli en betydelig større brukkergruppe for kunnskapsleverandørene gjennom

- Nye tjenester til bevisste forbrukere- Borgene som medansvarlig for problemløsning, aktiv premissgiver for forskningsinnretning

og for kunnskaproduksjon.- Krav fra befolkningen, åpenhet og sporbarhet ”om alt”- ”Crowd funding”, styrt, ikke styrt

- Politisk oppslutning (les bedre grunnfinansiering)- Kunder i nettverk, ”distribuerte kunder”


Vitensområde # 4 Klima og energi Utdypes ikke videreHvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:- Tilpasning til klimaendringer- Økt behov for energiøkonomisering - Økte preferanser for ”grønne” produkter og tjenester- Utdanning/opplæring på vigtig samfnnsområde

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for befolkningen årene som kommer?- Økte energikostnader- Krav om redusert energiforbruk i vare- og tjenesteproduksjon


Seniorsamfunnet:Konkrete, raske og kunnskapsbaserte leveranser. Levere råd basert på en syntese av kunnskapsfronten, dels basert på egen forskning, dels basert på andres forskning.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon instituttene i mellom, i forhold til U&H og i forhold til forskningsaktører i andre land.

”Alle på nett”Økt kunnskapssyntese for formidling av helhetlig kunnskap til befolkningen og kunnskap for politikkutforming.

Fra mange små og nasjonale, til færre større og smalere kunnskapsleverandører i et internasjonalt marked



•Roller:

•Ansvar:

•Struktur:

•Samarbeid med andre forskningsaktører:

Anbefalinger

Dette bør IS selv gjøre nå:

- Spesialisering, restrukturering, nasjonalt og internasjonaltsamarbeid

Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:- Skape incentiver for det ovenfor nevnte- Politisk anbefaling om løsere kobling sektordep-institutt

Dette bør (xx=andre forskningsaktører) gjøre nå:

Resultat: Gruppe 6 (offentlig sektor)

Vitensområde # 1 (Klima, miljø, teknologi)

Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:• forstå/måle klimaendringer som skjer• utforme tiltak

• Utvikle og ta i bruk teknologi

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for (offentlig sektor) årene som kommer?

•Klima og miljø fokuset vil øke.•Teknologi gjør offentlig sektor mer effektiv og miljøvennlig.

•Offentlig sektor kommer til å etterspørretjenester innen disse områdene. Spørsmåleter hvorfor de skal bruke norske institutter.


Vitensområde # 2 Leveranse av offentlig finansierte tjenester

Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:• Øktende sprik mellom forventninger til offentlig tjenester og økonomi

• Økt krav til effektivisering, hindre sammenbrudd• Økende privatisering og OPS

Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for offentlig sektor iårene som kommer?• Endringer i befolkningssammensetning• Økte forventninger til offentlige tjenester og leveranser• Globalisering og økt mobilitet

• Nasjonal og internasjonal arbeidsdeling• Teknologiutvikling• Omstilling av offentlig sektor

Hva slags ny viten trenger (offentlig sektor) i 2025?

1. Hva er de nye kravene og behovet for IS?• Økt samarbeid - nasjonalt og internasjonalt for å gjøre IS mest konkurransedyktige• Teknologi knyttet til anvendelse, nisje der Norge kan bli best• Tilgang til beste infrastruktur (utstyr, data, lab)• God og solid kunnskap i internasjonal front

2. Tegn den nye instituttsektoren som tar høyde for både samfunnets behov og de andre forskningsaktørenes styrker• Tett samarbeid med UoH sektor, finansiering har riktig insentiveffekt

•Slå sammen????????????•Klarere roller og arbeidsdeling, UoH, IS, forvaltning, næringsliv•Forutsigbar finansiering•Påvirke offentlig sektor slik at beslutninger er kunnskapsbasert



•Roller: klarere rolledeling mellom sektorene (UoH, IS, forvaltning og næringsliv)

•Struktur: SAK (Finansiering fra KD innen samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon)for IS

•Samarbeid med andre forskningsaktører: Samarbeidsutvalg IS og UoH

Anbefalinger

Dette bør IS selv gjøre nå:Videreutvikle samarbeidsstruktur med UoH og mellom institutterSette seg i posisjon som leverandør til offentlig sektor

Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:Utvikle virkemidler som gir hensiktsmessig samarbeid

Dette bør offentlig sektor gjøre nå:Sørge for at beslutninger er kunnskapsbasert

Sluttpresentasjon instituttsektor 2025 6 grupper 22 juni 2010

Education

Transcript of Sluttpresentasjon instituttsektor 2025 6 grupper 22 juni 2010