Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling. En ... · that e-MTBs travel faster and longer...

Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling

En feltstudie og en GIS-modell

Marianne Evju Richard Hedger Megan Nowell Odd Inge Vistad Dagmar Hagen Mari Jokerud Siri Lie Olsen Sofie K Selvaag og Line C Wold

1880

NINAs publikasjoner

NINA Rapport Dette er NINAs ordinaeligre rapportering til oppdragsgiver etter gjennomfoslashrt forsknings- overvaringkings- eller utredningsarbeid I tillegg vil serien favne mye av instituttets oslashvrige rapportering for eksempel fra seminarer og konferanser resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier NINA Rapport kan ogsaring utgis paring engelsk som NINA Report NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svaeligrt vidt fra systematiske bestemmelsesnoslashkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet Heftene har vanligvis en populaeligrvitenskapelig form med vekt paring illustrasjoner NINA Temahefte kan ogsaring utgis paring engelsk som NINA Special Report NINA Fakta Faktaarkene har som maringl aring gjoslashre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et stoslashrre publikum Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av varingre viktigste forskningstema Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populaeligrfaglige boslashker og tidsskrifter

Norsk institutt for naturforskning



Marianne Evju Richard Hedger Megan Nowell Odd Inge Vistad Dagmar Hagen Mari Jokerud Siri Lie Olsen Sofie K Selvaag Line C Wold

NINA Rapport 1880

2

KONTAKTOPPLYSNINGER

NINA hovedkontor Postboks 5685 Torgarden 7485 Trondheim Tlf 73 80 14 00

NINA Oslo Sognsveien 68 0855 Oslo Tlf 73 80 14 00

NINA Tromsoslash Postboks 6606 Langnes 9296 Tromsoslash Tlf 77 75 04 00

NINA Lillehammer Vormstuguvegen 40 2624 Lillehammer Tlf 73 80 14 00

NINA Bergen Thormoslashhlens gate 55 5006 Bergen Tlf 73 80 14 00

wwwninano

Evju M Hedger R Nowell M Vistad OI Hagen D Jokerud M Olsen SL Selvaag SK amp Wold LC 2020 Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling En feltstudie og en GIS-modell NINA Rapport 1880 Norsk institutt for naturforskning

Oslo oktober 2020

ISSN 1504-3312 ISBN 978-82-426-4652-1

RETTIGHETSHAVER

copy Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

TILGJENGELIGHET

Aringpen

PUBLISERINGSTYPE

Digitalt dokument (pdf)

KVALITETSSIKRET AV

Vegard Gundersen og Stefan Blumentrath

ANSVARLIG SIGNATUR

Assisterende forskningssjef Tor Atle Mo (sign)

OPPDRAGSGIVER(E)BIDRAGSYTER(E)

Miljoslashdirektoratet

OPPDRAGSGIVERS REFERANSE

M-1796|2020

KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVERBIDRAGSYTER

Maria Skar Knutsen

FORSIDEBILDE

Stisyklister paring studiestien paring Vestlandet copy Marianne EvjuNINA

NOslashKKELORD

- Norge - friluftsliv - stisykling - stislitasje - brukerundersoslashkelse - GIS-modeller KEY WORDS - Norway - outdoor recreation - mountain biking - trail erosion - user survey - GIS modeling

NINA Rapport 1880

3

Sammendrag Evju M Hedger R Nowell M Vistad OI Hagen D Jokerud M Olsen SL Selvaag SK amp Wold LC 2020 Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling En feltstudie og en GIS-modell NINA Rapport 1880 Norsk institutt for naturforskning Sykling paring sti er en populaeligr friluftslivsaktivitet Friluftsmeldingen (Meld St 18 (2015-2016)) fo-reslaringr aring fjerne restriksjoner paring sykling i en del verneomraringder og i Regjeringens handlingsplan for friluftsliv fra 2018 er det en uttalt maringlsetning aring revidere verneforskriftene for nasjonalparker og landskapsvernomraringder innen 2020 slik at det i stoslashrre grad blir lovlig aring sykle innenfor omraring-dene Forvaltningsmyndighetene skal samtidig kunne regulere sykling dersom det kan komme i konflikt med verneformaringlet Derfor trengs mer kunnskap om forholdet sykling og verneverdier Vi vurderer stiers egnethet for sykling fra to perspektiver sensitivitet for slitasje (naturens egnet-het) og egnethet for stisyklister Prosjektet omfatter 1) en feltstudie av stislitasje som sammen-ligner sykling og ferdsel til fots og 2) utvikling av en GIS-modell for aring vurdere hvor egnet stier innenfor et verneomraringde er for sykling Modellen er testet i Langsua og Sjunkhatten nasjonal-parker En nettbasert brukerundersoslashkelse blant stisyklister har kartlagt stisyklisters forstaringelse av egnethet Feltstudien ble gjennomfoslashrt langs to stier paring Vestlandet og to paring Oslashstlandet en sykkelsti og en garingsti i hvert omraringde Gjennom kontakt med lokale turlag og sykkelmiljoslasher oppfordret vi til ferdsel paring stiene sommeren 2019 Mellom 1500 og 3300 passeringer ble registrert og andelen som syklet var hoslashy paring sykkelstiene (i snitt 47 ) og lav paring garingstiene (13 ) Slitasje (stibredde traringkk-paringvirket sone og stidybde) ble registrert gjennom hele sommeren Stiene ble ikke dypere sann-synligvis fordi underlaget allerede var sammenpresset og derfor lite utsatt for erosjon Stiene ble bredere med oslashkende bruk I gjennomsnitt oslashkte stibredden lite gjennom sesongen men det var stor variasjon som kan forklares med vegetasjon og jordsmonn Oslashkt bruk ga bredere stier i ho-vedsak i fuktig terreng Effekten av oslashkende bruk paring stibredde generelt ndash og paring stibredde i fuktig terreng spesielt ndash var stoslashrre naringr en stor andel av brukerne var syklister Feltstudien viser altsaring at det kan forventes mer stislitasje dersom syklister utgjoslashr en stoslashrre andel av bruken saeligrlig i fuktig terreng Brukerundersoslashkelsen fikk 866 svar og fanget mest erfarne stisyklister hvorav en liten andel hadde el-sykler Syklistenes preferanser for stiens utforming og holdninger til tilretteleggingstiltak varierte dels relatert til erfaring Undersoslashkelsen bekrefter at el-syklister sykler fortere og lengre enn vanlige stisyklister El-sykler oslashker dermed tilgjengeligheten men effekten paring vegetasjon og dyreliv sammenlignet med vanlig sykkel er ikke undersoslashkt vitenskapelig GIS-modellen er et verktoslashy for gjennomfoslashring av egnethetsanalyser av stier for sykling Modellen er basert paring fritt tilgjengelige landsdekkende kartlag og vi har vurdert relevansen av en rekke kartlag Vegetasjonskart og topografisk fuktighetsindeks ble brukt for aring modellere vegetasjonens sensitivitet og digitale terrengmodeller for aring modellere hvor utsatt stien er for erosjon Gjennom aring kombinere data for vegetasjonen og terreng kan stienes egnethet for ferdsel modelleres som lite middels eller potensielt godt egnet for ferdsel Innspill fra syklister resultater fra brukerun-dersoslashkelsen og tilgjengelige kartlag ble brukt for aring modellere stienes egnethet for stisyklister ift tilgjengelighet og vanskelighetsgrad Forvaltningen kan bruke egnethetsmodellen for aring identifisere stier med saeligrlig sensitiv vegeta-sjon og terreng paring omraringdenivaring der slitasjeeffekter fra ferdsel kan forventes aring vaeligre store Mo-dellen viser stienes tilgjengelighet for bruk som kan indikere hvor bruk og ev oslashkninger vil vaeligre stoslashrst og kan skje foslashrst Gjennom aring identifisere stienes vanskelighetsgrad indikerer modellen hvilken type syklister forvaltningen kan forvente Modellen erstatter ikke lokal kunnskap om na-tur naturverdier og brukere men kan vaeligre et nyttig supplement i arbeidet med besoslashksforvalt-ning i nasjonalparkene

NINA Rapport 1880

4

Marianne Evju (marianneevjuninano) Megan Nowell (megannowellninano) og Siri Lie Olsen (sirilieolsenninano) NINA Sognsveien 68 0855 Oslo Richard Hedger (richardhedgerninano) og Dagmar Hagen (dagmarhagenninano) NINA Postboks 5685 Torgarden 7485 Trondheim Odd Inge Vistad (oddingevistadninano) Sofie K Selvaag (sofieselvaagninano) og Line C Wold (linewoldninano) NINA Vormstuguvegen 40 2624 Lillehammer Mari Jokerud (marijokerudninano) NINA Thormoslashhlens gate 55 5006 Bergen

NINA Rapport 1880

5

Abstract Evju M Hedger R Nowell M Vistad OI Hagen D Jokerud M Olsen SL Selvaag SK amp Wold LC 2020 Trail erosion and trail suitability for mountain biking A field study and a GIS model NINA Report 1880 Norwegian Institute for Nature Research Mountain biking is a popular recreational activity In the White paper on outdoor recreation (Friluftsmeldingen) current restrictions on biking have been suggested to be modified in national parks The Action plan for outdoor recreation from 2018 aims at revising regulations for protected areas to ensure that biking is allowed to a larger degree within the areas However the manage-ment authorities should restrict biking if it conflicts with defined protection values Thus more knowledge on the relationship between biking and protection values is needed In this project trail suitability for biking is assessed from two perspectives sensitivity of vegetation and terrain (nature suitability) and suitability for mountain bikers The project comprises a field study of effects of biking and hiking on trails and the development of a GIS-model of suitability of trails The GIS-model is tested on Langsua and Sjunkhatten national parks A survey among mountain bikers was carried out to increase knowledge on mountain bikers and their perception of suitability The field study was carried out on two trails in Western and two in Eastern Norway one biking and one hiking trail in each site Through contact with local hiking and biking groups we encour-aged the use of the trails during the summer of 2019 Between 1500 and 3300 passes were registered and the proportion of bikers was high on the biking trails (47 on average) and low on the hiking trails (13) We recorded trail erosion as trail width and depth throughout the sum-mer Trail depth did not increase probably because of already highly compacted soils but trails widened with increasing use On average the increase in trail width was small but there was large variation related to environmental conditions Increased use resulted in trail widening par-ticularly in moist vegetation The effect of increased use on trail width in general ndash and on trail width in moist terrain in particular ndash was larger when a large proportion of the users were moun-tain bikers The field study thus shows that trail degradation can be expected to increase more if mountain bikers constitute a large proportion of the users particularly in moist vegetation The web-based survey received 886 responses mainly experienced mountain bikers of which a low proportion had electric mountain bikes (e-MTBs) Their preferences for suitable trails and attitudes towards management actions varied partly related to experience The survey confirms that e-MTBs travel faster and longer than ordinary MTBs E-MTBs thus increase accessibility but the effect on vegetation and wildlife compared to ordinary MTBs is not scientifically studied yet The GIS-model is a tool for completing suitability analyses of trails for mountain biking The model is based on freely accessible nationwide map layers and we have assessed the rele-vance of multiple map layers Vegetation map and a topographic wetness index were used to model vegetation sensitivity and digital terrain models were used to model erosion risk By com-bining data for vegetation and terrain the suitability of trails can be modelled as unsuitable in-termediate suitability and potentially well suited for recreation Contributions from mountain bik-ers results from the survey and accessible map layers were used to model trail suitability for mountain bikers in terms of accessibility and level of difficulty Management authorities can use the suitability model to identify trails with particularly sensitive vegetation and terrain where trail degradation from recreation can be expected to be large The model identifies trail accessibility and thus can indicate which trails will receive high (and increas-ing) use Through identifying trail difficulty the model indicates the type of users to be expected on the trails The model does not replace local knowledge of nature nature values and users but is a useful supplement in the management of recreation in the national parks

NINA Rapport 1880

6

Marianne Evju (marianneevjuninano) Megan Nowell (megannowellninano) and Siri Lie Olsen (sirilieolsenninano) NINA Sognsveien 68 NO-0855 Oslo Norway Richard Hedger (richardhedgerninano) and Dagmar Hagen (dagmarhagenninano) NINA PO Box 5685 Torgarden NO-7485 Trondheim Norway Odd Inge Vistad (oddingevistadninano) Sofie K Selvaag (sofieselvaagninano) and Line C Wold (linewoldninano) NINA Vormstuguvegen 40 NO-2624 Lillehammer Norway Mari Jokerud (marijokerudninano) NINA Thormoslashhlens gate 55 NO-5006 Bergen Norway

NINA Rapport 1880

7

Innhold

Sammendrag 3

Abstract 5

Innhold 7

Forord 9

1 Innledning 10 11 Hva er laquoegnederaquo stier 10 12 Avgrensinger og struktur i denne rapporten 11

2 Feltstudie av slitasje fra sykling vs ferdsel til fots 13 21 Litteraturgjennomgang Ferdsel og stislitasje 13

211 Generelt om ferdsel paring sti 13 212 Er det forskjeller i slitasje fra stisyklister og garingende 15 213 Oppsummering stisykling og slitasje 17

22 Metode 17 221 Studieomraringder 17 222 Gjennomfoslashring av ferdsel i feltstudien 19 223 Ferdselstellere 20 224 Registrering av stislitasje og naturforhold 21 225 Databearbeiding og statistiske analyser 23

23 Resultater 24 231 Beskrivelse av stiene 24 232 Bruksomfang og brukstype 27 233 Endringer i stibredde og stidybde med oslashkende bruk 27

3 Brukerundersoslashkelse 32 31 Om stisykling og stisyklister 32 32 Metode 32

321 Utforming 32 322 Gjennomfoslashring 32 323 Analyser av data 33

33 Resultater 34 331 Hvem er syklistene som har deltatt i undersoslashkelsen 34 332 Mer om el-syklister og el-sykling 36 333 Stipreferanser og innstilling til ulike forvaltningstiltak 37 334 Sykling og verneomraringder 42

4 GIS-modell for egnethet av stier 44 41 Bakgrunn 44

411 Eksempler paring modellering av sensitive omraringder 44 412 Konseptuell modell for egnethet 45

42 Metode 46 421 Gjennomgang og vurdering av relevante kartlag 46 422 Trinndeling og sammenveiing av variabler ndash egnethetsmodell 10 55 423 Validering av modell 61

43 Resultat av modellvalidering 66 431 Samsvar mellom variablene maringlt i felt og hentet fra kart 66 432 Samsvar mellom egenskaper fra felt og kart 69 433 Samsvar mellom egnethet maringlt i felt og modell 71 434 Oppskalering fra punkt til sti 72

44 Egnethetsmodell v 20 73

NINA Rapport 1880

8

441 Naturens egnethet ndash stislitasje 73 442 Egnethet for stisyklister 74

5 Analyse av egnethet i Langsua og Sjunkhatten 77 51 Metode 77

511 Tilrettelegging av datasett 77 512 Modellering 78

52 Resultat 79 521 Langsua 79 522 Sjunkhatten 82

6 Diskusjon 87 61 Slitasje fra sykling sammenlignet med ferdsel til fots 87 62 Modellering av stiers egnethet for sykling 90

621 Hvor gode er tilgjengelige kartlag 90 622 Modellering paring punktnivaring og stinivaring 92

63 Egnethet for syklister ndash flere brukerperspektiver 93 64 Om el-sykling og vanlig sykling 95

641 El-sykling i Norge og internasjonalt 95 642 El-sykling og stislitasje 96 643 Sosiale effekter 97

65 Videre kunnskapsoppbygging 98 651 Ferdsel og ulike naturverdier 98 652 Tilrettelegging og forvaltning av stier i verneomraringder 98

66 Konklusjon 99

7 Referanser 100

Vedlegg 1 Ferdselstellere i feltstudien 105

Vedlegg 2 Brukerundersoslashkelse 106

Vedlegg 3 Veileder for GIS-modellering av egnethet 114

Vedlegg 4 Kategorisering av vegetasjonsklasser i vegetasjonskart 129

Vedlegg 5 Kategorisering av loslashsmasser 136

NINA Rapport 1880

9

Forord Sykling har blitt en stadig stoslashrre del av friluftslivet de siste aringrene og gjennom Friluftsmeldingen (Meld St 18 (2015-2016)) og den oppfoslashlgende Handlingsplanen for friluftsliv foreslarings endringer i forvaltningen av verneomraringder som kan medfoslashre at sykling paring sti blir tillatt i nye omraringder For aring gjennomfoslashre god forvaltning av verneomraringdene er det behov for mer kunnskap om slitasje fra sykling sammenlignet med ferdsel til fots og verktoslashy som kan identifisere hvilke stier som egner seg for sykling Miljoslashdirektoratet utlyste i april 2018 anbud paring et prosjekt om slitasje og egnethet for stier brukt til sykling Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk oppdraget og gjennomfoslashrte prosjektet i pe-rioden juni 2018-oktober 2020 Denne rapporten beskriver prosjektet og prosjektets resultater Prosjektet hadde ikke vaeligrt mulig aring gjennomfoslashre uten god kontakt med sykkel- og turmiljoslasher som har vaeligrt viktige baringde for aring identifisere gode studiestier gjennomfoslashre ferdselen videreformidling og oppfordring til bruk av stiene og gi gode innspill til hva som er egnede stier Takk spesielt til Kristian Fauskanger Arild Gravdal Magnus Rogne Myklebost Stian Hviding og deltakerne i BergEnduro i Bergen for mange ekstra sykkelturer i Samnanger i 2019 for aring sikre at vi fikk gode nok data til aring undersoslashke stislitasje Takk til Espen Gudevang for diskusjoner om og hjelp til aring identifisere gode studiestier ved Lillehammer Bergensgjengen og Stein Haugen i Bodoslash takkes ogsaring for gode innspill og diskusjoner rundt egnethet Takk til grunneiere for tillatelse til aring sette opp tellere og bruke stiene i feltstudien En rekke kolleger har bistaringtt med gjennomfoslashringen av prosjektet Takk til Stefan Blumentrath for gode innspill om GIS-modellering av egnethet Oddgeir Andersen for hjelp med utarbeidelse av sposlashrreundersoslashkelsen Joseph Chipperfield Annette Taugboslashl Tobias Holter og Sindre Kolstad Valan med hjelp til feltarbeid og Tobias Holter for innlegging av data Kontaktperson i Miljoslashdirektoratet har vaeligrt Maria Skar Knutsen Takk for god dialog og godt sam-arbeid underveis i prosjektet Oslo oktober 2020 Marianne Evju Prosjektleder

NINA Rapport 1880

10

1 Innledning Rundt 17 av Norges areal er vernet etter naturmangfoldloven (Miljoslashstatus 2020) Dette er omraringder som er viktige baringde for naturmangfold og for friluftsliv Friluftsliv og mange typer ferdsel og bruk av natur er oslashnskede aktiviteter baringde fra myndighetenes side og av folk flest Samtidig kan ferdsel gi uoslashnskede effekter paring natur Forvaltning av natur generelt og av verneomraringder spesielt handler om aring finne gode loslashsninger slik at folk kan bruke naturen uten at det oppstaringr unoslashdvendige og uoslashnskede effekter paring naturverdiene Miljoslashforvaltningen har derfor behov for god kunnskap om hvordan bruken paringvirker naturen i verneomraringdene Sykling i utmark er eksempel paring en aktivitet som har oslashkt i bruksomfang og intensitet I regje-ringens Friluftsmelding (Meld St 18 (2015-2016)) foreslarings det (s 8) laquohellip aring fjerne restriksjoner paring blant annet sykling hellip i en del verneomraringder slik at det i utgangspunktet skal vaeligre tillatt aring sykle paring eksisterende veier stier og kjoslashrespor i nasjonalparkene og i landskapsvernomraringdene Det foreslarings derfor aring endre verneforskriftene i traringd med dette Endringene vil medfoslashre at sykling som et utgangspunkt blir tillatt i store omraringder hvor det i dag er forbudtraquo I Regjeringens Hand-lingsplan for friluftsliv (Klima- og miljoslashdepartementet 2018) er maringlsetningen aring laquoInnen 2020 ha revidert forskriftene for nasjonalparkene og landskapsvernomraringdene slik at det i stoslashrre grad blir lovlig aring sykle paring veier stier og kjoslashrespor i disse omraringdeneraquo Baringde Friluftsmeldingen og Hand-lingsplanen for friluftsliv aringpner for at forvaltningsmyndigheten skal kunne regulere sykling i ver-neomraringder dersom bruken kan komme i konflikt med verneformaringlet Forvaltningen trenger der-med konkret kunnskap om forholdet mellom ulik bruk og paringfoslashlgende effekter for aring synliggjoslashre en eventuell konflikt Friluftsliv i naturen gir gode mentale fysiske og sosiale opplevelser gjennom for eksempel ulike aktiviteter oppsoslashke bestemte maringl og komme seg vekk fra kjas og mas Oslashkt besoslashk i verneomraring-der kan ogsaring bidra til lokal verdiskaping som er en oslashnsket politikk som myndighetene vil stimu-lere for eksempel ved aring utvikle markedsfoslashring og besoslashksstrategier for nasjonalparker (Miljoslashdi-rektoratet 2015) Samtidig kan ferdsel i naturen paringvirke natur og arter paring negativ maringte Ferdsel foslashrer til slitasje paring vegetasjon og terreng (feks Hagen mfl 2016 Tolvanen mfl 2001) og for-styrrelser av dyreliv som fugl og villrein (Hagen mfl 2019 Kjoslashrstad mfl 2017) Ferdsel langs sti kan ogsaring oslashke doslashdeligheten til insekter (Ciach mfl 2017) og bidra til spredning av fremmede arter (Toumlrn mfl 2009 2010) Negative effekter av ferdsel er avhengig av type aktivitet hvor stor romlig utstrekning aktiviteten har hvilken sesong aktiviteten utfoslashres og omfanget av aktiviteten (Hagen mfl 2019 Tolvanen amp Kangas 2016) Den overordnede maringlsetningen for dette prosjektet er aring framskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for aring forvalte ferdsel innenfor verneomraringder med hovedfokus paring nasjonalparker Prosjektet fo-kuserer spesielt paring sykling paring sti og de effekter stisykling har paring slitasje paring sti sammenlignet med ferdsel til fots Andre effekter paring naturen enn slitasje paring sti undersoslashkes ikke

11 Hva er laquoegnederaquo stier Hvor godt egnet en sti er for ulike typer bruk kan vurderes ut fra ulike perspektiver Hvor mye bruk kan en sti taringle foslashr slitasje og erosjon oppstaringr Hvordan er en sti plassert i forhold til viktige funksjonsomraringder for dyr Hvilke opplevelser gir ferdsel paring stien for brukerne for eksempel i form av naturopplevelser mestringsfoslashlelse eller foslashlelsen av laquoflytraquo Hvilken funksjon har stien i et stinettverk for eksempel som del av en flerdagersturrundloslashype i et omraringde Naturen i seg selv er ikke saringrbar men den har ulik grad av sensitivitet som gjoslashr den saringrbar dersom den utsettes for ulike typer ytre paringvirkninger som ferdsel (Hagen mfl 2019) Miljoslashforhold og bruk spiller altsaring sammen naringr slitasje oppstaringr (Figur 1)

NINA Rapport 1880

11

Figur 1 Samspill mellom naturens egenskaper og ferdselens paringvirkningsegenskaper utloslashser saringrbar-het i naturen Fra Hagen mfl (2019)

I denne rapporten belyser vi stiers laquoegnethetraquo fra to perspektiver sensitivitet for slitasje (natu-rens egnethet) og egnethet for stisyklister (trivsel og funksjon) Hovedvekten er paring lsquonaturens egnethetrsquo men vi vurderer ogsaring samspillet mellom de to typene egnethet

12 Avgrensinger og struktur i denne rapporten Prosjektet er todelt Den foslashrste delen av prosjektet omfatter en feltstudie som skal gi mer kunn-skap om slitasje fra syklende sammenlignet med garingende Feltstudien er avgrenset til naturlige stier det vil si stier som er dannet gjennom bruk og som ikke er aktivt forsterketopparbeidet eller paringfoslashrt toppdekke Den offisielle Merkeharingndboka (Den norske turistforening mfl 2019a) ope-rerer med tre typer ferdselsaringrer Sti Opparbeidet sti og Turveg Varingr studie omfatter bare den foslashrste kategorien definert slik laquoSti er et tydelig smalt og sammenhengende traringkk i terrenget som har oppstaringtt gjennom bruk eller aktiv tilretteleggingraquo Her betyr lsquoaktiv tilretteleggingrsquo feks at traseen kan vaeligre ryddet for traeligr og busker og at den kan vaeligre merket og skiltet Feltstudien er gjennomfoslashrt utenfor nasjonalparker men resultatene skal vaeligre relevante for nasjonalparker og gjenspeile et representativt utvalg av saringrbar natur i nasjonalparkene Saringrbar natur er i denne sammenheng definert som sensitive vegetasjonsenheter det vil si vegetasjon med saeligrlig daringrlig slitestyrke daringrlig gjenvekstevne eller en kombinasjon av disse i traringd med metodikken for saringr-barhetsvurderinger i verneomraringder (Eide mfl 2015 Hagen mfl 2019) Feltstudien er ikke desig-net for aring sammenligne effekten av ulike typer syklister og utstyr (erfarne vs nybegynnere el-sykler vs vanlige stisykler) men har som formaringl aring fange opp en variasjon i type sykler og erfa-ringsgrad blant syklistene Feltstudien beskrives i kap 2 der vi starter med aring gi en gjennomgang av internasjonal og nasjonal litteratur om slitasje paring sti og ulike ferdselsformer (med fokus paring ferdsel til fots og stisykling) som bakgrunn for feltstudien Resultater fra studien diskuteres i kap 61 En mer detaljert beskrivelse av feltstudien finnes i Evju mfl (2020) I prosjektet er det ogsaring gjort en brukerundersoslashkelse blant stisyklister presentert i kapittel 3 Denne gir foslashrst og fremst et bakteppe for hvem stisyklistene er hvor og hvordan de sykler og hvilke holdninger og preferanser de har Det er i liten grad mulig aring bringe slike brukerdata inn i selve egnethetsmodellen se introduksjonen i neste avsnitt Egne sposlashrsmaringl om el-sykling paring sti legger bakteppe for en gjennomgang av temaet om el-sykling i kap 64 Den siste delen av prosjektet er utvikling av en GIS-basert modell for aring vurdere hvor egnet stier innenfor et verneomraringde er for sykling Som sagt har egnethet i dette prosjektet to kompo-nenter naturens egnethet og egnethet for brukere Naturens egnethet er i denne sammenheng begrenset til natur- og miljoslashfaktorer knyttet til stien og hvor utsatt stien er for slitasje som

NINA Rapport 1880

12

fuktighet vegetasjon og terreng En egnet sti vil i denne terminologien vaeligre en sti som er lite sensitiv dvs taringler mye bruk foslashr det oppstaringr slitasje Egnethet i lys av andre naturverdier innenfor et verneomraringde feks hekkelokaliteter for fugl forekomster av sjeldne og truede arter eller na-turtyper eller leveomraringder for villrein inngaringr ikke i modellen Egnethet for brukerne i dette pro-sjektet er avgrenset til stisyklister Hva syklistene selv oppfatter som en egnet sti vil avhenge av flere faktorer enn natur- og miljoslashforhold og ulike grupper av syklister vil ha ulike oppfatninger bla avhengig av erfaring med stisykling Baringde varingr brukerundersoslashkelse og vitenskapelig litteratur viser at fritt tilgjengelige natur- og miljoslashdata (les kartlag) ikke er tilstrekkelig for aring beskrive bru-kernes vurdering av egnethet Viktige egnethetskriterier som ikke lar seg legge inn i selve mo-dellen blir droslashftet sammen med andre relevante egnethetsdata i kapittel 63 Formaringlet med GIS-modellen er aring gi en oversikt over stinettverket naringr det gjelder egnethet for sykling og som sam-tidig har stor forvaltningsmessig relevans Datasettene som legges til grunn skal i hht oppdrags-givers spesifiseringer vaeligre fritt tilgjengelige og landsdekkende og dette legger begrensninger paring modellenes kvalitet og presisjon I kap 4 gis en gjennomgang av konsept relevante kartlag og metodikk for utvikling av GIS-modell I kap 43 beskrives resultatene av validering av model-lens foslashrste versjon og den endelige modellen for egnethet av stier for sykling beskrives i kap 44 GIS-modellen er utviklet med utgangspunkt i de to nasjonalparkene Langsua og Sjunkhatten (kap 5) Modellens muligheter og begrensninger droslashftes videre i kap 6

NINA Rapport 1880

13

2 Feltstudie av slitasje fra sykling vs ferdsel til fots

21 Litteraturgjennomgang Ferdsel og stislitasje

211 Generelt om ferdsel paring sti Ferdsel paring sti paringvirker vegetasjon og jordsmonn Naturforholdene langs stien er avgjoslashrende for slitasjeeffektene av en gitt mengde bruk sensitiviteten varierer Det er i hovedsak tre faktorer som til sammen er avgjoslashrende for sensitiviteten (Hagen mfl 2019 Leung amp Marion 1996)

bull vegetasjonens sammensetning (vegetasjons-naturtype)

bull jord- og substrattyper (fuktighetkornstoslashrrelse)

bull terreng (helningsgrad)

Faktorene virker sammen for aring bestemme vegetasjonens slitestyrke og evne til gjenoppretting som kan defineres slik

bull slitestyrke (toleranse resistens) avgjoslashr hvor mye paringvirkning (eks hvor mange passe-

ringer) vegetasjonsdekket taringler foslashr det oppstaringr slitasje

bull evne til gjenoppretting (gjenvekstevne resiliens) avgjoslashr i hvor stor grad et omraringde (eller

en vegetasjons-naturtype) er i stand til aring gjenopprette funksjoner og utforming (vegeta-

sjonsdekke artssammensetning) etter at det har oppstaringtt slitasje

Det er gjennomfoslashrt en rekke empiriske og eksperimentelle studier for aring undersoslashke vegetasjo-nens slitestyrke og evne til gjenoppretting etter ferdsel (se feks gjennomgang i Pescott amp Stew-art 2014) Vegetasjonstyper dominert av slitesterke arter som gress taringler mer traringkk enn vegeta-sjonstyper dominert av lav eller urter (Cole 1995a b Arnesen 1999a b) med lyngdominerte vegetasjonstyper i en mellomposisjon (Roovers mfl 2004) Evne til gjenoppretting avhenger ogsaring av de dominerende vekstformene vegetasjonstyper dominert av arter med rask vekst og vekstpunktene skjult paring eller i naeligrheten av bakken (gress urter) har bedre evne til gjenoppret-ting enn vegetasjonstyper dominert av arter med sen vekst som lyng busker og lav (Roovers mfl 2004 Pescott amp Stewart 2014) Ferdsel paringvirker ogsaring jordsmonnet paring ulike maringter (Marion amp Wimpey 2007)

bull sammenpressing (kompaktering) av jorda Ved ferdsel presses jorda sammen og kom-

pakt jord er mindre permeabel for vann Dermed oslashker avrenningen Samtidig er kompakt

jord mer motstandsdyktig mot erosjon Sammenpakking av jord er en uunngaringelig og

egentlig oslashnsket effekt av ferdsel men kan bidra til oslashkt avrenning og erosjon spesielt i

bratt terreng

bull utvikling av gjoslashrme I omraringder med daringrlig drenering eller jord med stort innhold av organisk

materiale som holder paring fuktigheten vil ferdsel foslashre til utvikling av gjoslashrmete partier saeligrlig

i flate omraringder Slike gjoslashrmete partier foslashrer som regel til stiutvidelse da folk unngaringr gjoslashr-

mehull

bull forflytning av jord Baringde sykling og ferdsel til fots kan foslashre til at jorda flytter paring seg og

hoslashyere fart gir mer forflytning Jordforflytning bidrar til aring forsterke erosjonsprosessen

bull erosjon Baringde vind og vann bidrar til erosjon og vann er den viktigste faktoren Loslashs jord

som ikke er sammenpakket er mest utsatt for erosjon og paringvirkninger som bidrar til aring

loslashse opp og flytte paring jorda bidrar til oslashkt erosjon Utsatthet for erosjon er sterkt knyttet til

terrengform erosjon oppstaringr lettere i bratt terreng

Jordsmonnets egenskaper er dermed viktig for hvor fort slitasje oppstaringr og hvor raskt vegetasjon kan gjenopprettes Jord med hoslashyt innhold av organisk materiale er mer sensitivt for traringkk enn mineraljord (Arnesen 1999a b Whinam amp Chilcott 2003) men fuktig organisk jord kan gi godt grunnlag for gjenvekst dersom ferdselen opphoslashrer spesielt i flatt terreng I daringrlig drenert

NINA Rapport 1880

14

jordsmonn oppstaringr det dessuten lett gjoslashrmehull som ofte foslashrer til utvidelse av stiene (folk garingr rundt) slik at stoslashrre arealer paringvirkes av traringkk (Leung amp Marion 1996 Meadema mfl 2020) Substratets sammensetning har ogsaring stor betydning for erosjonsutsatthet som saeligrlig paringvirker vegetasjonens evne til gjenoppretting Det oppstaringr lettere dype stier gjennom mer tap av jord paring fint og homogent jordsmonn enn paring blandet substrat (Leung amp Marion 1996 Olive amp Marion 2009 Marion amp Wimpey 2017) men ved hoslashyt leirinnhold kan jorda pakkes godt og vaeligre mot-standsdyktig mot erosjon (Marion amp Wimpey 2017) Varingt jord er dessuten ofte mer utsatt for ero-sjon enn toslashrr jord (Wilson amp Seney 1994) som betyr at erosjonsutsatthet for en gitt sti baringde kan variere i rom (mellom ulike partier paring stien) og i tid (stien er mer erosjonsutsatt etter mye nedboslashr) (Olive amp Marion 2009) Terrengets helling og eksponering har ogsaring stor betydning for graden av slitasje fra ferdsel Dette henger sammen med at en liten paringvirkning raskt kan forverres i bratt bakke paring grunn av erosjon og eventuell utvasking ved regnvaeligr Det er paringvist at samme type paringvirkning fra ferdsel innen samme omraringde foraringrsaker komprimering av jord i flatt og relativt toslashrt terreng og erosjon i bratt terreng med fuktig jord (se feks Wilson amp Seney 1994 Thurston amp Reader 2001 Olive amp Marion 2009 Marion amp Wimpey 2017 Meadema mfl 2020) Ustabilt terreng eller overflate vil ogsaring au-tomatisk redusere gjenveksten ved at nyspirte planter ikke klarer aring etablere seg foslashr de blir for-styrret Her er bratte og toslashrre omraringder spesielt utsatt Ferdsel paring eksisterende sti har i hovedsak direkte effekter paring selve stibanen og i mindre grad paring vegetasjonen rundt stien (Cole 1995a Wimpey amp Marion 2010 Monz mfl 2013) En av de vik-tigste generaliseringene fra slitasjestudier av ferdsel er den kurvilineaeligre dose-responssammen-hengen mellom bruksomfang og effekt Stoslashrst effekt skjer naringr et nytt omraringde tas i bruk mens effekten flater ut ved oslashkt bruk (Monz mfl 2013 Hammit mfl 2015 Figur 2) Modellen antar at i omraringder med lite eller ingen eksisterende bruk vil selv en liten oslashkning i bruksomfang gi raske effekter mens i omraringder med mye bruk vil en oslashkning i bruk ha smaring effekter (se kurvens vende-punkt i Figur 2) Dette forutsetter imidlertid at ferdselen er konsentrert til selve stibanen der vegetasjonsdekket alt er slitt bort og jorda sammenpakket (Monz mfl 2013) Modellen tar ikke hoslashyde for lsquonormalrsquo adferd naringr man ferdes som at folk passerer hverandre garingr side om side eller garingr utenom gjoslashrmehull mye stein og roslashtter daringrlig merket sti som gjoslashr at man mister stibanen snarveier eller omveier til feks varder eller utsiktspunkter (Wimpey amp Marion 2010) Slik normal ferdselsadferd kan endre responskurven mellom bruk og effekt i forhold til forventet Videre kan kurven ha ulik form avhengig av miljoslashforholdene paring stedet (Monz mfl 2013) i omraringder med tynt jordsmonn rett paring berget kan kurven vaeligre flat mens i omraringder med tjukt jordsmonn kan eska-lerende erosjon foraringrsaket av bruk foslashre til en bratt kurve

NINA Rapport 1880

15

Figur 2 Skjematisk dose-responskurve for sammenhengen mellom bruksmengde og effekter paring sti Tilpasset fra Monz mfl 2013

212 Er det forskjeller i slitasje fra stisyklister og garingende Baringde syklister og garingende sliter paring vegetasjonsdekket paring og langs en sti (Thurston amp Reader 2001) men hvorvidt sammenhengen mellom bruk og effekt (dose-responskurver se Figur 2) er annerledes for stisyklister enn for garingende er fortsatt omdiskutert I en litteraturgjennomgang slaringr Davies amp Newsome (2009) fast at terrengsyklister kan foraringrsake andre typer erosjon enn andre brukere feks gjennom bremsing og skrensing (Horn mfl 1994 Cessford 1995) Slik adferd loslashsner og forflytter jord og skaper dype hjulspor som igjen kan lede vann og oslashke avrenning og erosjon Imidlertid slaringr Davies amp Newsome (2009) ogsaring fast at ulike syklister vil ha svaeligrt ulik effekt gjennom sykkelstil hastighet osv kutting av svinger bremsing og skrensing har for ek-sempel stoslashrre slitasjeeffekt enn rolig sykling (Chiu amp Kriwoken 2003) To typer tilnaeligrminger er hovedsakelig i bruk for aring undersoslashke slitasjeeffekter av ferdsel og sam-menligne effekter av ulike brukergrupper og bruksmengder paring vegetasjon og terreng Den foslashrste er en eksperimentell tilnaeligrming utviklet bla av Cole amp Bayfield (1993) Med en slik tilnaeligrming ser man paring slitasje i intakt vegetasjon altsaring paring nydanning av stier og vegetasjonens evne til aring gjenopprettes paring relativt kort sikt (Cole amp Bayfield 1993) Den andre typen er observasjonsstu-dier Den eksperimentelle tilnaeligrmingen har vaeligrt brukt for aring undersoslashke effekter av ferdsel i ulike vegetasjonstyper (Cole 1995a b Whinam amp Chilcott 2003 Roover mfl 2004 se over) og sam-menligne effekter av terrengsyklister og garingende (Thurston amp Reader 2001 Pickering mfl 2011) Thurston amp Reader (2001) sammenlignet effekten av syklister og garingende paring vegetasjon (tetthet av skudd artsrikdom) og dekning av bar jord i en loslashvskog i Canada I studien sammenlignet de

NINA Rapport 1880

16

fem bruksmengder (kontroll 25 75 200 og 500 passeringer) og effekter kort tid etter og ett aringr etter ferdsel Baringde syklister og garingende paringvirket kun en smal sone og de fant at selv om dek-ningen av bar jord oslashkte med oslashkende bruk var det ingen forskjeller i effekt mellom brukergrup-pene Pickering mfl (2011) sammenlignet effekter av ferdsel til fots og terrengsyklister og ulik bruk av terrengsykler (oppover nedover og langs skraringninger) i subalpine gressmarker i Australia De maringlte effekter paring vegetasjonshoslashyde artssammensetning vegetasjonsdekning jordpakning og dekning av bar jord Ferdsel til fots ble gjennomfoslashrt med 200 og 500 passeringer mens syk-ling ble gjennomfoslashrt med 25 75 200 og 500 passeringer Baringde ferdsel til fots og terrengsykling medfoslashrte reduksjon i vegetasjonens hoslashyde vegetasjonsdekning endring i vegetasjonens sam-mensetning og oslashkt pakning av jorda og det var noe stoslashrre effekt av sykling enn ferdsel til fots men bare paring jordpakning Sykling oppovernedover en skraringning medfoslashrte noe stoslashrre tap av ve-getasjon enn sykling langs en skraringning Oppsummert viser resultatene fra eksperimentelle studier

bull sensitiviteten ift ferdsel varierer mellom ulike vegetasjonstyper og terreng

bull slitasje oppstaringr baringde ved terrengsykling og ved ferdsel til fots

bull det er smaring forskjeller i effektene paring vegetasjon og jord av sykling og ferdsel til fots paring kort

sikt og ved kontrollert og relativt lav bruksintensitet

Slike eksperimentelle studier er imidlertid mindre relevante for aring si noe om effekter av ulik ferdsel paring eksisterende stier For aring undersoslashke dette brukes gjerne observasjonsstudier Noen av disse har en kvasieksperimentell tilnaeligrming der en forsoslashker aring ha kontroll paring bruk enten brukstype ogeller mengde bruk For eksempel sammenlignet Wilson amp Seney (1994) effekten av 100 pas-seringer av garingende syklister hester og motorsyklister paring eksisterende stier i Montana (USA) og fant ingen forskjell i erosjon mellom syklister og garingende men stoslashrre effekter av hest Paring Tasma-nia (Australia) sammenlignet Chiu amp Kriwoken (2003) effekter av opp til 400 passeringer av syk-lister og garingende paring eksisterende stier (lsquoabandoned fire roadsrsquo) De maringlte endringer i jorddybde baringde umiddelbart og etter 6 og 12 uker og inkluderte ogsaring variabler som helningsgrad jordfuk-tighet og svingrett strekning i analysene I tillegg saring de spesielt paring effekten av skrensing paring sykkel Chiu amp Kriwoken (2003) fant ingen statistisk signifikante forskjeller mellom ferdsel til fots og sykling paring endring i jorddybde men fant at sykling i varingtt terreng og i bratt terreng hadde stoslashrre effekter paring jordtap enn sykling i flatt og toslashrt terreng Videre fant de at skrensing oslashkte erosjonen I andre observasjonsstudier har en mindre kontroll paring mengden bruk men fokuserer paring aring un-dersoslashke hvordan stislitasje varierer med egenskaper ved vegetasjon og terreng Feks under-soslashkte Bjorkman (1998) stislitasje paring nybygde sykkelstier i Wisconsin USA der mengden bruk i loslashpet av de fem aringrene studiene paringgikk omfattet om lag 90 000 passeringer Slitasjeeffektene fra sykling oppsto i hovedsak paring selve stibanen (stiens kjernesone) gjennomsnittlig stibredde oslashkte likevel noe mens stidybden ikke ble paringvirket Egenskaper ved vegetasjon og terreng samvirket med bruk stier i flatt og soleksponert terreng oslashkte mindre i bredde enn stier i bratt terreng og i skygge White mfl (2006) studerte slitasjeeffekter (stibredde og -dybde) paring stier som i hovedsak ble brukt til sykling og saring hvordan dette varierte med terrengets helningsgrad Sykkelstier i ulike fjellomraringder i USA ble inkludert White mfl (2006) fant at stidybde men i mindre grad stibredde oslashkte med oslashkende terrenghelning og at det var store regionale variasjoner i stislitasje Ogsaring i Australia fant Goeft amp Adler (2001) at helningsgrad og jordsmonn hadde stor betydning for slita-sjeeffektene som oppstaringr ved sykling Olive amp Marion (2009) sammenlignet stier hovedsakelig brukt av syklister og stier hovedsakelig brukt av garingende De undersoslashkte sammenhengen mellom miljoslashvariabler brukstype og jordtap og fant ingen forskjeller i jordtap mellom stiene I Norge har Hagen mfl (2016) undersoslashkt slitasje paring stier brukt til sykling og ridning Mengden sykling ble ikke kvantifisert men kategorisert i laquomyeraquo og laquoliteraquo bruk og stiene som ble undersoslashkt var flerbruksstier De fant at stislitasje var stoslashrre i fuktig terreng (bredere stier) og i bratt terreng (dypere stier) og at mye brukte stier var mer slitt enn lite brukte stier spesielt i fuktig terreng Imidlertid var studien ikke designet for aring kvantifisere sammenhengen mellom bruksmengde og slitasje eller for aring undersoslashke separate effekter fra ulike bruksformer

NINA Rapport 1880

17

213 Oppsummering stisykling og slitasje Oppsummert viser internasjonal litteratur terrengsykling har omtrent de samme slitasjeeffektene (i form av vegetasjonstap og erosjon) som ferdsel til fots (Monz amp Kulmatiski 2016) Miljoslashfaktorer som jordsmonn helningsgrad og vegetasjon har stoslashrre betydning for stislitasje enn brukstype (Monz amp Kulmatiski 2016) Eksisterende studier av slitasje fra sykling har imidlertid noen be-grensninger

bull de sammenligner ikke sykling og ferdsel til fots direkte (Bjorkmann 1998 White mfl 2006

Goeft amp Adler 2001 Hagen mfl 2016)

bull de kvantifiserer ikke bruk (White mfl 2006 Goeft amp Adler 2001 Olive amp Marion 2009

Hagen mfl 2016)

bull der bruk kvantifiseres er antallet passeringer som undersoslashkes svaeligrt lavt i forhold til fak-

tisk bruk av stier (Wilson amp Seney 1994 Chiu amp Kriwoken 2003)

Med andre ord mangler studier som direkte sammenligner effekter av syklister og folk til fots paring eksisterende stier og som kontrollerer for baringde bruksmengde brukstype og miljoslashforhold langs stien Feltstudien som inngaringr i dette prosjektet er utformet for aring gi oslashkt kunnskap om slitasje paring og ved eksisterende sti og for aring kunne sammenlikne effekter fra garingende og syklende under forhold som er representative for norske nasjonalparker

22 Metode Den overordnede maringlsetningen med feltstudien er aring faring oslashkt kunnskap om stislitasje fra garingende sammenlignet med syklende Feltstudien er gjennomfoslashrt som et forenklet felteksperiment der brukstype (garingingsykling) og bruksomfang er registrert Studien er lagt til to ulike geografiske omraringder og til stier som dekker flere naturtyper slik at vi kan undersoslashke hvordan graden av slitasje varierer med ulike naturgitte forhold Feltstudien er presentert i detalj i Evju mfl (2020)

221 Studieomraringder I henhold til Oppdragsgivers prosjektbeskrivelse skulle feltstudien foregaring utenfor verneomraringder Studieomraringdene skulle representere naturforhold i norske nasjonalparker og inkludere naturty-per baringde i skog og fjell Samtidig skulle omraringdene ligge slik til at det var logistisk mulig aring gjen-nomfoslashre feltstudien baringde for aring sikre gode ferdselsdata og for gjentatte registreringer av slitasje To studieomraringder ble valgt for aring dekke variasjon i klima (temperatur og nedboslashr) topografi og naturtyper (Figur 3) BergenSamnanger (Hordaland Vestland fylke) og Nordseter ved Lilleham-mer (Oppland Innlandet fylke)

NINA Rapport 1880

18

Figur 3 Oversikt over studieomraringder (Vestlandet Bergen Oslashstlandet Lillehammer) og studiestier i feltstudien Merk at maringlestokken varierer paring de fire kartutsnittene Tilpasset fra Evju mfl (2020)

Feltstudien skulle foregaring paring eksisterende stier Vi brukte topografiske kart kart over sykkelstier (trailguidenet) Strava heatmaps (httpswwwstravacomheatmap700-120900003836000hotall) kontakt med lokale brukere (sykkelklubber turlag og idrettsklasser) og egen kunnskap om omraringdene for aring identifisere potensielle studiestier Vi befarte potensielle stier i og rundt Bergen den 9‒11419 og paring Nordseter den 31519 En egen sjekkliste ble utar-beidet i forkant og under feltarbeidet ble foslashlgende faktorer notert stiens lengde naturvariasjon (naturtyper jordfuktighet substrattyper og terreng) naringvaeligrende bruk og slitasjepreg stikryss og stiskiller langs stien eventuelle turmaringl og egnede plasseringer for ferdselstellere selvregistre-ringskasser og informasjonsskilt Foslashlgende kriterier ble satt som utgangspunkt for valg av sti til feltstudien

bull minimum 2 km uten stikryss

bull naturlig overflate (ikke opparbeidet med grus bark el)

bull naturlig vegetasjon (ikke i plantefelt parker mm)

bull variasjon i topografi og naturtyper

bull liten eksisterende slitasje

bull i hovedsak brukt av eacuten brukergruppe (enten syklister eller garingende)

bull ikke brukt til ridning

Basert paring en samlet vurdering av disse kriteriene samt innhentede tillatelser fra grunneiere til aring gjennomfoslashre feltstudien ble fire studiestier valgt (Figur 3 Tabell 1) For stien for garingende (her-etter kalt garingstien) paring Vestlandet ble lengdekriteriet ikke moslashtt men stien var likevel den best egnede av ulike befarte alternative stier

NINA Rapport 1880

19

Studieomraringdet paring Vestlandet har oseanisk klima med hoslashy aringrsnedboslashr (2250 mm) og hoslashy aringrsmid-deltemperatur (76 degC data fra Bergen by for perioden 1961‒1990 wwwyrnonb) i et fjord-landskap med fjell opptil 700 moh Studiestiene her dekker baringde lavalpin sone og skog Stu-dieomraringdet paring Oslashstlandet har kontinentalt klima med lav aringrsnedboslashr (600 mm) og aringrsmiddeltem-peratur (29 degC data fra Lillehammer by for perioden 1961‒1990 wwwyrnonb) Studiestiene her ligger i lavalpin sone dominert av heivegetasjon ca 900 moh med fjelltopper opp mot 1100 moh

Tabell 1 Oversikt over studiestiene med hovedbrukstype koordinater for start- og sluttpunkt samt naturforhold og vaeligr under studieperioden Vaeligrdata er fra mai til september 2019 og er interpolerte data med en romlig opploslashsning paring 1 times 1 km beregnet som et snitt for verdiene for stiens start- og sluttpunkt Doslashgntemperatur er gjennomsnitt plusmn standardavvik

Vestlandet sykkelsti

Vestlandet garingsti

Oslashstlandet sykkelsti

Oslashstlandet garingsti

Start 5703224 60423866

5339887 60417350

10722836 61227350

10608774 61244522

Slutt 5703116 60400437

5325548 60423422

10706955 61216772

10578671 61231929

Hoslashyde (moh) 200-250 200-400 920-990 960-1030

Lengde (km) 27 13 26 23

Vegetasjon Aringpen skog og hei med enkelte myr-partier

Skogdominert med noe hei og myr

Subalpin hei med enkelte myrpar-tier


Berggrunn Amfibolitt glim-merskifer

Kvartsitt Sandstein tykke morenelag

Sandstein tykke morenelag

Ant obspunkter 23 20 22 22

Nedboslashr (mm) 1569 1135 546 543

Ant nedboslashrs-dager

104 105 90 82

Doslashgntempera-tur (degC)

111 plusmn 46 113 plusmn 45 85 plusmn 50 83 plusmn 50

222 Gjennomfoslashring av ferdsel i feltstudien For aring kunne undersoslashke effekten av garinging vs sykling paring sti forsoslashkte vi aring tilrettelegge for oslashkt ferdsel av syklister paring de utvalgte sykkelstiene og oslashkt ferdsel til fots paring de utvalgte garingstiene Vi kontaktet lokale sykkelmiljoslasher (Bergen MTB klubb BergEnduro Lillehammer NOTS Birken Syk-kelfestival Hafjell Bike Park) og orienterte om prosjektet og oppfordret til aring spre informasjon og aring bruke stien saring mye som mulig gjennom sesongen Sykkelstien paring Vestlandet ble i tillegg valgt ut som en etappe for BergEnduro en stiserie-konkurranse der deltakerne kunne sykle segmen-tet naringr de ville og saring mange ganger de ville gjennom hele studieperioden Sykkelstien ved Lille-hammer var en del av Ultrabirken-loslashypa for Birken Sykkelfestival som ble arrangert 31august i 2019 For aring oppmuntre til bruk bidro NINA med en premie i BergEnduro hver maringned mens det paring Lillehammer ble trukket premier hver maringned blant de som hadde registrert at de hadde syklet stien paring Strava Vi orienterte ikke syklistene om hvilke stier som var utvalgt som garingstier For aring oslashke ferdselen paring garingstiene kontaktet vi lokale turlag (Bergen turlag DNT Lillehammer) samt Toppturgruppa Bergen sin Facebook-side (per 25 august 2020 har siden 14 346 medlemmer) Vi satte ogsaring opp informasjonsskilt ved stienes endepunkter der vi orienterte om prosjektet og oppfordret folk til aring garing turen (Figur 4) Stiene ble merket med gule baringnd ogeller maling for aring sikre at folk fant fram Vi satte opp en postkasse omtrent halvveis mellom start og slutt med en notatbok med mulighet til aring registrere navn og telefonnummer (Figur 5) Premier ble trukket hver maringned

NINA Rapport 1880

20

Figur 4 Informasjonsskilt ble satt opp ved garingstiene med informasjon om prosjektet og en oppfordring om aring garing en tur langs stien Foto Siri Lie Olsen

Figur 5 Postkasse med mulighet for aring registrere navn og telefonnummer og delta i trekningen av premier Foto Siri Lie Olsen

223 Ferdselstellere Vi monterte ferdselstellere for aring faring oversikt over antall passeringer fra garingende og syklende paring de fire stiene Fire TRAFx-tellere (TRAFx Research Ltd Canmore Alberta Canada) ble plassert langs hver sti to sykkeltellere som registrerte sykler og to infraroslashde (IR) tellere som telte alle

NINA Rapport 1880

21

passeringer baringde syklister og garingende Sensoren i IR-tellerne reagerer paring infraroslashd straringling (varme) i et smalt soslashkefelt og registrerer dermed kroppsvarmen naringr et menneske passerer telle-ren mens sykkeltellerne bruker et magnetometer for aring oppdage sykler To tellere av hver type ble brukt for aring sikre at alle passeringer langs hele stien ble telt og for aring ha en ekstra i tilfelle funksjonsfeil Tellerne ble plassert naeligr stiens lsquostartrsquo (dvs der folk flest ville startet turen) og mot stiens lsquosluttrsquo Sykkeltellerne ble gravd ned i bakken ca 15 cm under jorden like ved stien paring steder der dreneringen var god Alle tellerne ble plassert i smale deler av stien slik at bare eacuten person av gangen kunne passere telleren IR-sensorene ble plassert vinkelrett paring stien i traeligr eller varder omtrent 1 m over bakken for aring unngaring aring telle dyr som sauer eller hunder men IR-tellerne registeret dermed heller ikke smaring barn Det ble soslashrget for at ingenting som grener eller blader sto mellom sensoren og stien og direkte eksponering for sollys ble unngaringtt Alt utstyr (sensor teller batteri) var skjult for aring unngaring at folk tuklet med det Tellerne ble samlet inn igjen paring slutten av studieperioden I foslashlge produsenten (TRAFx Research Ltd Canmore Alberta Canada) opererer tellerne innen-for en feilmargin paring plusmn 5 under lsquonormalersquo forhold Foslashr og etter montering ble tellerne testet med standardmetode ved aring passere sensoren 100 ganger og registrere at feilmarginen var innenfor plusmn 5 Vi har ti aringrs erfaring med denne typen tellere og har tidligere testet noslashyaktighet under forskjellige forhold (Andersen mfl 2014) og i felt etter observasjon (Gundersen mfl 2013) I de fleste tilfeller fungerer tellerne innenfor en feilmargin paring 5 I perioden 2009‒2014 har teknisk svikt i utstyret resultert i et tap paring 7 av den totale telletiden (samlet over alle tellere paring alle studiestedene Andersen mfl 2014) Etter studieperioden ble data fra tellerne gjennomgaringtt ma-nuelt og undersoslashkt for aring kontrollere at daglige- og sesongvariasjoner virket logiske Eventuelle lsquoutliggerersquo ble vurdert naeligrmere naringr det gjaldt faktorer som naringr i sesongen ukedag klokkeslett vaeligrforhold og sammenlignet med de andre tellerne paring samme sti I tilfeller med tilfeldige feiltel-linger foregaringr det en standard korreksjon av tallet som baserer seg paring tilsvarende tidspunkt ukedag og klokkeslett to uker foslashr og to uker etter Tellerne fungerte stort sett godt med ett unntak det var teknisk funksjonsfelt paring de to sykkeltellerne paring garingstien paring Oslashstlandet For aring esti-mere antall syklister paring denne stien brukte vi Strava Metro data (San Francisco CA USA) for de to stiene paring Oslashstlandet og forholdet mellom Strava sykkelregistreringer og antall telte sykkel-passeringer paring sykkelstien paring Oslashstlandet under studieperioden For resten av stiene brukte vi data fra tellere plassert ved stistart for aring estimere antall passeringer Flere detaljer om tellerne finnes i Evju mfl (2020) se ogsaring Vedlegg 1

224 Registrering av stislitasje og naturforhold For aring undersoslashke effekten av brukstype og bruksmengde benyttet vi et oppsett med foslashr-analyser og deretter gjentatte registreringer i loslashpet av feltsesongen Vi etablerte faste observasjonspunk-ter (segmenter) langs hver sti Leung amp Marion (1999) viser at observasjonspunkter hver 100 m langs en sti gir gode estimater paring hvor stor andel av stien som er paringvirket av ferdselen men at systematisk utlagte observasjonspunkter i liten grad fanger opp korte problemstrekninger langs stien (fenomener som forekommer sjelden) Vi valgte derfor en tilpasning av Leung amp Marions (1999) metodikk der vi foslashrst undersoslashkte na-turforholdene langs hver 100 m av stien og i omraringdene mellom hvert potensielle observasjons-punkt og deretter forskjoslashv noen observasjonspunkter for aring sikre at ogsaring sjeldnere fenomener som naturtyper eller jordforhold (fuktighet substrat) ble fanget opp Paring garingstien paring Vestlandet ble det valgt en avstand paring 80 m for aring faring nok observasjonspunkter Antallet observasjonspunkter per sti varierte mellom 20 og 23 (Tabell 1) Observasjonspunktene ble etablert tidlig i vekstsesongen (Vestlandet 7‒8519 Oslashstlandet 4‒5619) Et observasjonspunkt er en 15 m lang homogen strekning av stien Langs observasjons-punktet ble det etablert tre faste registreringslinjer vinkelrett paring stien i avstand 25 m 75 m og 125 fra observasjonspunktets startpunkt (Figur 6) Fastmerker (spikere og lave fargede plast-pinner) ble satt ned i sideterrenget i intakt uforstyrret vegetasjon for at registreringslinjene

NINA Rapport 1880

22

skulle kunne gjenfinnes men uten aring vaeligre spesielt synlige for forbipasserende GPS-punkter ble tatt for hver registreringslinje og observasjonspunkt og registreringslinjer ble fotografert Naturtype dvs kartleggingsenhet i henhold til NiNs instruks for kartlegging i maringlestokk 15000 (Bratli mfl 2019) ble angitt for observasjonspunktet som helhet dvs det ble gjort en vurdering av hvilken naturtype som var dominerende i arealet der observasjonspunktet laring Vi maringlte ogsaring stiens kompassretning og terrengets helningsretning med et 360deg-kompass Fra disse tallene utledet vi stiens plassering i terrenget kalt laquotrail slope alignmentraquo i internasjonal litteratur (eg Wimpey amp Marion 2010) som forskjellen i kompassretning mellom terrengets helning og stien og der 0 angir en sti som garingr rett opp skraringningen (paring tvers av hoslashydekotene) mens 90 angir en sti som garingr paring langs av skraringningenhoslashydekotene Et maringlebaringnd ble spent mellom fastmerkene i registreringslinjen Ved foslashrste registrering maringlte vi stiens helningsgrad i registreringslinjen ved aring legge et hardt underlag paring stien (feks en perm eller en bok) og legge et klinometer i stiens lengderetning Vi brukte PlaincodeTM Clinometer + bubble level app for Android og maringlte helning i grader For aring registrere kornstoslashrrelsen av mine-raljorda anslo vi prosent dekning av fem ulike kornstoslashrrelsesklasser 1) fast fjell og blokk (diame-ter paring substrat gt 25 cm) 2) stein og grov grus (2‒25 cm) 3) fin og middels grus (02‒2 cm) 4) sand (006‒2 mm) og 5) fin sand silt og leire (lt 006 mm) (Halvorsen mfl 2016) Videre anslo vi andel organisk innhold i substratet i enten som torv eller humus Maringling av slitasje ble gjort i henhold til metodikken brukt i Hagen mfl (2016) som baserer seg paring protokollen utarbeidet i prosjektene laquoOvervaringking i verneomraringderraquo (2007) og laquoPilotprosjekt Bevaringsmaringl i store verneomraringderraquo (Hagen amp Evju 2011) se Tabell 2 Metodikken som benyt-tes og variablene som maringles er i samsvar med internasjonale arbeider innenfor rekreasjons-oslashkologi (se feks Marion amp Wimpey 2017 Meadema mfl 2020)

Tabell 2 Variabler maringlt paring registreringslinjene ved hver registrering Maringlingene ble gjort med tom-mestokk eller maringlebaringnd

Variabel Maringlingkategori

Stibredde Maringlt som bredden av den delen av stien der hoveddelen av ferdselen garingr i cm

Slitasjegrad sti Helt slitt uten vegetasjonsdekke mineraljord ogeller orga-nisk jord eksponert

Kraftig slitt synlige hull i vegetasjonsdekket

Moderat slitt ingen synlige hull i vegetasjonsdekket men syn-lige spor etter ferdsel

Stidybde Maringlt som den stoslashrste avstanden mellom et maringlebaringnd spent mellom stiens ytterkanter og substratet i cm

Bredden av overgangssonene Overgangssonebredde

Definert som partiet mellom stien og intakt vegetasjon der det er spor av ferdsel maringlt i cm for hver side av stien

Slitasjegrad overgangssone Kraftig slitt (se over)

Moderat slitt (se over)

Registreringene av slitasje ble gjentatt fire ganger i loslashpet av sesongen for hver studiesti med ca 1 maringneds mellomrom (Vestlandet 12‒136 9‒107 8‒98 og 9‒10919 Oslashstlandet 4‒57 2 og 68 308 og 39 samt 25‒26919) Sykkelstien paring Oslashstlandet ble brukt som en del av Birkebeinerrittet 31 august 2019 og vi gjennomfoslashrte en ekstra registrering av slitasje langs denne stien slik at vi fikk data rett foslashr (30 august) og rett etter (2 september) rittet Bilder ble tatt av alle registreringslinjer med maringlebaringndet strukket mellom fastmerkene ved hver registre-ring Ved siste registrering ble alle fastmerker fjernet

NINA Rapport 1880

23

Figur 6 Konsept for registreringslinjer i observasjonspunkt (Hagen mfl 2016)

225 Databearbeiding og statistiske analyser Datasettet inneholdt totalt 1371 registreringer av 261 registreringslinjer i 87 observasjonspunkter fordelt paring de fire studiestiene Etableringen av observasjonspunkter ble gjort tidlig i feltsesongen og vi oppdaget at vi i noen tilfeller hadde overestimert bredden av overgangssonene ved foslashrste registrering da vegetasjonen var daringrlig utviklet Vi brukte derfor bilder av registreringslinjene til aring manuelt garing gjennom registreringslinjene og for aringtte registreringslinjer ble bredden av over-gangssonen ved foslashrstegangs registrering justert ned I loslashpet av sommeren ble fastmerkene fjer-net (formodentlig av forbipasserende) for noen registreringslinjer Bilder ble brukt for aring relokali-sere plasseringen i felt men for to registreringslinjer klarte vi ikke aring plassere nye fastmerker paring samme sted og disse dataene ble fjernet fra datasettet Vi beregnet traringkkparingvirket sone (total stibredde) som bredden av sti + bredden av overgangsso-nene (i cm) Fordi stibredde og -dybde varierte mellom stiene (se kap 231) beregnet vi endring i stibredde og stidybde fra foslashrste registrering til gjentak x og brukte endring som responsvariabel Vi brukte naturtype (kartleggingsenhet) og verdier for beskrivelsesvariabelen Uttoslashrkingsfare (UF) til aring lage en ordinal variabel for jordfuktighet fra 1 (toslashrt) til 4 (fuktig) (Tabell 3) Vi slo sammen de fem kategoriene for substratstoslashrrelse til tre 1) fast fjell og blokk (kategori 1 over) 2) grus (kategori 2 og 3 over) og 3) sand og silt (kategori 4 og 5 over) En beskrivelse av statistiske analyser er gitt i Evju mfl (2020) og et sammendrag gis her Ana-lyser av korrelasjoner mellom ulike forklaringsvariabler for substrat (jordfuktighet andel torv an-del humus andel fast fjell og blokk andel grus andel sand og silt) gjorde at vi valgte aring bruke jordfuktighet og andel sand og silt som forklaringsvariabler for aring representere substrat i videre analyser Vi brukte i tillegg stiens helningsgrad og stiens plassering i terrenget

NINA Rapport 1880

24

Tabell 3 Oversettelse mellom naturtype (jf Bratli mfl 2019) og en ordinal variabel for jordfuktighet

Jordfuktighet UF trinn Naturtyper

1 ef T4-C9 Lyngskog

15 de T3-C2 T31-C2

Kalkfattig fjell-lynghei Kalkfattig boreal lynghei

2 cd T4-C5 T4-C6

Baeligrlyngskog Svak baeligrlyng-laringgurtskog

25 bc T3-C1 T31-C1

Kalkfattig leside Kalkfattig boreal frisk hei

3 ab T4-C1 T4-C2

Blaringbaeligrskog Svak laringgurtskog

4 Varingtmarks-typer

V1-C1 V1-C5 V1-C6

Svaeligrt og temmelig kalkfattige myrflater Svaeligrt og temmelig kalkfattige myrkanter Litt kalkfattige og svakt intermediaeligre myrkanter

Vi estimerte antall passeringer totalt og antall syklister fra ferdselstellerne Detaljerte beskrivelser av datasettet og bearbeiding av dette er gitt i Evju mfl (2020) inkludert oversikt over registrerte og estimerte passeringer se ogsaring Vedlegg 1 For hver registreringsrunde beregnet vi totalt an-tall passeringer samt andelen av passeringene gjort paring sykkel Disse to variablene (antall pas-seringer andel syklister) representerte bruksomfang og brukstype i analysene Vi brukte variansanalyse (ANOVA) og lineaeligre miksede modeller (LME) og analyserte data med hensyn paring

bull forskjeller i slitasje og naturforhold mellom stiene foslashr ferdsel (data fra foslashrste registrering

LME)

bull bruksomfang og brukstype i forhold til planlagt bruk vi undersoslashkte hvorvidt ferdselen oslashkte

i loslashpet av sesongen og om sykkelstiene ble brukt til sykling og garingstiene til garinging (data fra

andre‒femte registrering ANOVA)

bull slitasje (stibredde ekskludert og inkludert overgangssoner stidybde) som respons paring

bruksomfang brukstype og naturforhold (data fra alle registreringer LME) Endring i sti-

bredde (ekskludert overgangssoner) total stibredde (inkludert overgangssoner) og sti-

dybde ble analysert

Oppsett av modeller er naeligrmere beskrevet i Evju mfl (2020) I tillegg brukte vi LME til aring undersoslashke slitasjen paring sykkelstien paring Oslashstlandet spesielt for aring se naeligrmere paring effektene av et sykkelritt For aring faring mer detaljerte data paring dette registrerte vi slitasje baringde umiddelbart foslashr og etter rittet ble gjennomfoslashrt i tillegg til tre uker etter rittet Endring i sti-bredde (ekskludert overgangssoner) traringkkparingvirket sone (inkludert overgangssoner) og stidybde ble analysert som funksjon av ulike forklaringsvariabler bruk (antall passeringer) og miljoslashvariab-ler (som beskrevet over) Andel syklister ble ikke inkludert i denne analysen da andelen var relativt konstant gjennom feltsesongen

23 Resultater

231 Beskrivelse av stiene Studiestiene omfattet i alt 12 kartleggingsenheter fordelt paring hovedtypene laquoskogsmarkraquo laquofjell-hei leside og tundraraquo laquoboreal heiraquo og laquoaringpen jordvannsmyrraquo Mens Vestlandsstiene hovedsa-kelig laring i skog laring Oslashstlandsstiene i boreal hei men alle stiene hadde noen observasjonspunkter i myr (Tabell 4)

NINA Rapport 1880

25

Tabell 4 Observasjonspunkter langs stiene fordelt paring naturtype her gitt som kartleggingsenhet i maringlestokk 15000

Vestlandet Oslashstlandet

Kode Naturtype Syk-ling

Garinging Syk-ling

Garinging

T4-C1 blaringbaeligrskog 11

T4-C2 svak laringgurtskog 2

T4-C5 baeligrlyngskog 7 1

T4-C6 svak baeligrlyng-laringgurtskog 1

T4-C9 lyngskog 7 2

T3-C1 kalkfattig leside 2

T3-C2 kalkfattig fjell-lynghei 6 2

T31-C1 kalkfattig boreal frisk hei 9 9

T32-C2 kalkfattig boreal lynghei 5 11

V1-C1 svaeligrt og temmelig kalkfattige myrflater 2 2

V1-C5 svaeligrt og temmelig kalkfattige myrkanter 3 2

V1-C6 litt kalkfattige og svakt intermediaeligre myrkanter 3

23 20 22 22

Tabell 5 Observasjonspunkter langs stiene fordelt paring jordfuktighet skaringret som en ordinal variabel basert paring variabelen Uttoslashrkingsfare (se kap 225)

Jordfuktighet

Naturtype


Sykling Garinging Sykling Garinging

1 Lyngskog 7 2

15 Lynghei 6 2 5 11

2 Baeligrlyng- og baeligrlyng-laringgurtskog 8 1

25 Leside og frisk hei 11 9

3 Blaringbaeligr- og laringgurtskog 13

4 Myrkant og myrflate 2 2 6 2

23 20 22 22

Tabell 6 Observasjonspunkter langs stiene i forhold til stiens plassering i terrenget paring tvers av hoslashy-dekotene (rett opp) paring skraring eller paring langs (langs skraringningen) inndeling i kategorier foslashlger Wimpey amp Marion (2010)

Stiens plassering i skraringningen



le 30 Paring tvers 5 3 6 6

30‒60 Paring skraring 4 3 6 7

ge 60 Paring langs 14 14 10 9

23 20 22 22

Tabell 7 Registreringslinjer langs stiene i forhold til stiens helningsgrad her delt i tre kategorier (se kap 4221) jf Marion amp Wimpey (2017) Merk at stiens helningsgrad i felt ble maringlt i grader mens tabellen oppgir helning

Helningsgrad



lt 5 liten helning 22 9 25 21

5‒10 middels helning 9 11 12 14

gt 10 stor helning 38 40 29 31

69 60 66 66

NINA Rapport 1880

26

Variasjon i jordfuktighet ble dermed ogsaring fanget opp langs stiene (Tabell 5) Stienes plassering i terrenget varierte med observasjonspunkter baringde paring tvers av paring skraring og langs skraringninger (Tabell 6) Registreringslinjene fanget ogsaring variasjon i stiens helningsgrad slik at baringde slake og bratte partier ble maringlt (Tabell 7) Stiene var ulike med hensyn paring stibredde overgangssoner og stidybde ved starten av sesongen med stoslashrst avvik i sykkelstien paring Vestlandet (Figur 7) Statistiske analyser av data (se Evju mfl 2020 for detaljer) viste at baringde stibredde total stibredde og stidybde var signifikant forskjellig mellom Vestlandet og Oslashstlandet og at forskjellen mellom sykkelstien og garingstien paring Vestlandet var signifikant I tillegg var det flere miljoslashvariabler som var med aring forklare variasjon stibredden (baringde med og uten overgangssoner) var noe mindre der sand og silt utgjorde en stor andel av substratet total stibredde oslashkte i tillegg med oslashkende jordfuktighet og var stoslashrre i flatt terreng Stiene var derimot dypere i bratt terreng

Figur 7 (A) Stibredde (B) traringkkparingvirket sone og (C) stidybde ved starten av feltstudien paring stiene paring Vestlandet (blaring) og Oslashstlandet (oransje) som et gjennomsnitt over alle registreringslinjer Syk-kelstiene er vist i skravert og garingstiene i full farge Vertikale stolper viser standardavvik Tilpasset fra Evju mfl (2020)

Som Tabell 1 viser var det stor forskjell i nedboslashr mellom studieomraringdene i loslashpet av sommeren 2019 og paring Vestlandet var det ogsaring forskjell mellom garingstien og sykkelstien I Figur 8 vises nedboslashr og temperatur i mer detalj og relatert til feltregistreringene

NINA Rapport 1880

27

Figur 8 (A) Akkumulert nedboslashr (mm) og (B) doslashgnmiddeltemperatur i perioden mai til oktober 2019 i studieomraringdet paring Vestlandet (blaring) og Oslashstlandet (brun) paring hhv sykkelstier (stiplet) og garingstier (helt-rukket) De vertikale linjene viser tidspunkt for feltregistreringer paring Vestlandet (blaring) og Oslashstlandet (brun) De to studiestiene paring Oslashstlandet hadde relativt like verdier og linjene ligger i stor grad opparing hverandre Tilpasset fra Evju mfl (2020)

232 Bruksomfang og brukstype Antallet passeringer oslashkte i loslashpet av sesongen paring alle stiene men totalt bruksomfang varierte (Tabell 8) De mest brukte stiene var garingstien paring Oslashstlandet og sykkelstien paring Vestlandet mens sykkelstien paring Oslashstlandet var minst brukt Brukstype var signifikant forskjellig mellom stiene syk-kelstiene hadde en mye hoslashyere andel syklister enn garingstiene (ANOVA med registreringstidspunkt og brukstype som forklaringsvariabler F213 = 1013 p lt 0001) i gjennomsnitt 47 vs 13

Tabell 8 Kumulativt antall passeringer og andel syklister ved 1‒4 gjentak av slitasjeregistreringene

Sti Antall passeringer Andel syklister ()

1 2 3 4 1 2 3 4

Vestlandet sykling 661 1197 1849 2450 37 46 50 46

Vestlandet garinging 990 1264 1687 1927 12 14 15 15

Oslashstlandet sykling 312 643 915 1504 34 53 52 60

Oslashstlandet garinging 639 1908 2478 3310 8 13 14 13

233 Endringer i stibredde og stidybde med oslashkende bruk 2331 Sti Den maringlte stibredden varierte mellom registreringslinjer fra 17 til 650 cm (758 plusmn 542 cm gjen-nomsnitt plusmn standardavvik (SD)) Stibredden varierte ogsaring gjennom sesongen og baringde oslashkende og avtagende stibredde ble registrert i registreringslinjene (Figur 9) I gjennomsnitt oslashkte stibred-den med 89 cm (plusmn 430 SD spenn ‒98 til 559 cm samlet over alle gjentak) Avtagende sti-bredde ble observert foslashrst og fremst mellom foslashrste registrering og foslashrste gjentak og skyldtes i hovedsak at de foslashrste maringlingene ble gjort tidlig i vekstsesongen Med oslashkende plantevekst (og relativt lite ferdsel fram mot gjentak 1) ble det synlig paringvirkede kjerneomraringdet av stien mindre De statistiske analysene viste at stibredden oslashkte med oslashkende bruksmengde (Tabell 3a i Evju mfl 2020) Det var en signifikant interaksjon mellom bruksmengde og andel syklister ndash stibred-den oslashkte mer med mye bruk naringr en stor andel av brukerne var syklister Naturforholdene langs

NINA Rapport 1880

28

stien hadde ogsaring betydning stibredden oslashkte mer i varingte partier og spesielt naringr en stor andel av brukerne var syklister (signifikant interaksjon mellom jordfuktighet og andel syklister) Figur 9 illustrerer resultatene paring ulike maringter der inndelingen i kategoriene for bruksomfang og andel syklister er tilpasset antall observasjoner (en finere inndeling ville gitt faeligrre observasjoner spesielt av registreringslinjer i myr)

Figur 9 Endring i stibredde (A ) Endring (plusmnstan-dardfeil (SE)) som funksjon av antall passe-ringer i fem kategorier av bruksomfang (B) Endring (plusmn SE) som funksjon av andel syklister i fire kategorier A og B Gjennomsnitt over toslashrre (jordfuktighet 1‒3) og varingte (myr jordfuktighet 4) registreringslinjer Antall observasjoner er gitt under hver stolpe (C) Endring (plusmnSE) som funk-sjon av antall passeringer paring de fire studiestiene (garingstier i heltrukne linjer sykkelstier i stiplede) Tilpasset fra Evju mfl 2020

2332 Traringkkparingvirket sone Den traringkkparingvirkede sonen (total stibredde sti pluss overgangssoner) var betraktelig bredere enn selve stien og spente fra 34 til 808 cm (gjennomsnitt plusmn SD 1432 plusmn 872 cm) Ogsaring bredden paring denne sonen varierte gjennom sesongen i ett tilfelle ble total stibredde maringlt til 88 smalere enn ved foslashrste registrering og maks oslashkning var paring 638 cm I gjennomsnitt oslashkte bredden av traringkkparing-virket sone med 154 cm (plusmn 386 cm) Som for stibredde ble avtagende traringkkparingvirket sone ob-servert foslashrst og fremst mellom foslashrste registrering og foslashrste gjentak Analysene viste at ogsaring traringkkparingvirket sone oslashkte med oslashkende bruksmengde ndash og mer naringr andelen syklister var hoslashy (sig-nifikant interaksjon mellom antall passeringer og andel syklister) (Tabell 3b i Evju mfl 2020) Effekten av oslashkende bruksmengde var spesielt stor i varingte partier (signifikant interaksjon mellom antall passeringer og jordfuktighet) og i partier med fint substrat (signifikant interaksjon mellom antall passeringer og andel sand og silt) Analysene ble kjoslashrt baringde med og uten en avvikende observasjon i datasettet (oslashkning i stibredde paring 638 cm) men resultatene var de samme Figur 10 illustrerer resultatene paring ulike maringter der inndeling i kategoriene for bruksomfang og andel syklister er tilpasset antall observasjoner (en finere inndeling ville gitt faeligrre observasjoner spesielt av registreringslinjer i myr)

NINA Rapport 1880

29

Figur 10 Endring traringkkparingvirket sone (sti + over-gangssoner mot intakt vegetasjon (A) Endring (plusmnstandardfeil (SE)) som funksjon av antall pas-seringer i fem kategorier av bruksomfang (B) Endring (plusmn SE) som funksjon av andel syklister i fire kategorier A og B Gjennomsnitt over toslashrre (jordfuktighet 1‒3) og varingte (myr jordfuktighet 4) registreringslinjer Antall observasjoner er gitt under hver stolpe (C) Endring (plusmnSE) som funk-sjon av antall passeringer paring de fire studiestiene (garingstier i heltrukne linjer sykkelstier i stiplede) Tilpasset fra Evju mfl 2020

2333 Stidybde Stidybden varierte mellom 0 og 65 cm gjennom sesongen (gjennomsnitt plusmn SD 91 plusmn 68 cm) Den gjennomsnittlige endringen i stidybde over tid var liten (gjennomsnitt plusmn SD 084 plusmn 40 cm) og svaeligrt variabel (fra ‒135 til 57 cm) Endring i stidybde kunne best forklares med jordfuktighet (oslashkende stidybde med oslashkende fuktighet) og en signifikant interaksjon mellom antall passeringer og andel syklister viste i tillegg at dybden oslashkte noe mer der bruksomfanget var hoslashyt og en stor andel av brukerne var syklister (Figur 11) Terreng og substrat hadde ingen effekt paring endring i stidybde

NINA Rapport 1880

30

Figur 11 Endring i total stidybde inkludert over-gangssoner mot intakt vegetasjon (A) Endring (plusmn standardfeil (SE)) som funksjon av antall pas-seringer i fem kategorier av bruksomfang (B) Endring (plusmn SE) som funksjon av andel syklister i fire kategorier A og B Gjennomsnitt over toslashrre (jordfuktighet 1‒3) og varingte (myr jordfuktighet 4) registreringslinjer Antall observasjoner er gitt under hver stolpe (C) Endring (plusmn SE) som funk-sjon av antall passeringer paring de fire studiestiene (garingstier i heltrukne linjer sykkelstier i stiplede) Tilpasset fra Evju mfl 2020

2334 Mer om Birkebeinerrittet Ultrabirken er en del av Birkebeinerrittet og er paring 100 km Av 342 startende fullfoslashrte 326 personer Ultrabirken i 2019 Det var vind taringke og regn paring rittdagen noe som foslashrte til fuktig (gjoslashrmete) foslashre Data fra ferdselstellerne viste at Ultrabirken ga 340 passeringer paring sykkel paring eacuten dag (31 august) paring sykkelstien paring Oslashstlandet (Figur 12)

Figur 12 Bruksmengde og andel syklister paring sykkelstien paring Oslashstlandet gjennom sesongen 2019

NINA Rapport 1880

31

Analysene over hele sommersesongen viste at stibredde oslashkte med antall passeringer men med en sterk effekt ogsaring av jordfuktighet (Figur 13 Tabell 9) Det var ingen markert oslashkning av sti-bredde umiddelbart etter sykkelrittet i august men i siste registrering ca fire uker etter rittet var stien bredere saeligrlig i varingtt terreng (Figur 13) Bredden av traringkkparingvirket sone oslashkte med oslashkende bruksmengde men var i liten grad relatert til miljoslashforhold langs stien Ogsaring stidybden oslashkte med oslashkende bruk og mest i varingte partier langs stien (Figur 13 Tabell 9) Det var ingen effekter av helning eller stiens plassering i terrenget

Tabell 9 Resultater fra analyser med LME av slitasje som funksjon av bruksmengde og miljoslashvariabler paring sykkelsti paring Oslashstlandet Endring i (A) stibredde (B) traringkkparingvirket sone og (C) stidybde

Estimat Standardfeil t-verdi p-verdi

A) stibredde

Intercept 3153 2191 1439 0155

Ant passeringer 7309 1007 7260 lt 0001

Jordfuktighet 5367 2280 2354 0022

Ant passeringer times jordfuktighet 4533 1053 4305 lt 0001

B) traringkkparingvirket sone

Intercept 5115 2305 2218 0030


C) stidybde

Intercept 0162 0246 0657 0514


Jordfuktighet 0701 253 2766 0007

Figur 13 Egenskaper ved sykkelstien paring Oslashstlandet som ble brukt som del av Birkenrittet 31 august Registrering nr 4 er gjort umiddelbart foslashr og nr 5 umiddelbart etter rittet mens nr 6 er gjort ca fire uker etter rittet Utvalgsstoslashrrelser Lynghei n = 15 frisk hei n = 33 myr n = 18 Bratt n = 29 middels n = 12 slakt n = 25

NINA Rapport 1880

32

3 Brukerundersoslashkelse

31 Om stisykling og stisyklister Syklister er en mangfoldig brukergruppe langt utover skillet mellom de som bruker el-sykkel og de som bruker laquovanlig sykkelraquo (videre kalt bare lsquosykkelrsquo) Det finnes er stort spekter av sykler skreddersydd for ulike bruksformer og brukere Dette avspeiler de mange maringteneaktivitetene som kalles sykling SSB skiller paring en forenklet maringte mellom lsquosykkeltur i naturomgivelserrsquo og lsquosyk-keltur paring stiute i terrengetrsquo Den siste kategorien er maringlt hvert tredje-fjerde aringr (Levekaringrsunder-soslashkelsene) siden 2001 (Vaage 2015) I alt 35 av den voksne norske befolkningen drev med sykkeltur i naturomgivelser (en eller flere ganger) i 2017 (siste gjennomfoslashrte maringling) mens 23 drev med sykkeltur paring stii terrenget (16 med 1‒10 turer i aringret og 7 med 11 eller flere turer i 2017) SSBs kategorier samsvarer godt med sykkelformene slik de er definert i Merke-haringndbokas sykkelveileder (Den norske turistforening mfl 2019b) som bruker foslashlgende begreper

bull Tursykling Aktivitetsform der traringsykkel benyttes til ferdsel paring vei og lett fremkommelige grus- tur- og traktorveier

bull Terrengsykling Aktivitetsform der traringsykkel benyttes til aring ferdes i terrenget og paring sti herunder stier spesielt tilrettelagt for formaringlet

I mange nasjonalparker vil hoveddelen av sykling sannsynligvis foregaring paring kjoslashrespor eller gamle traktor-grusveier Dette betyr at nasjonalparker som har laquolett fremkommelige grus- tur- og trak-torveierraquo trolig vil oppleve mer sykling (pr definisjon lsquotursyklingrsquo) enn der terrengsykling er eneste muligheten I dette prosjektet er det terreng-stisyklisten som er relevant For aring faring bedre kunnskap om stisyklistene og deres forstaringelse av egnethet mm gjennomfoslashrte vi en brukerundersoslashkelse Det er tre viktige elementer i en slik undersoslashkelse

bull Maringlpopulasjonen Hvilken type syklister vil vi ha i tale

bull Gyldigheten Det maring lages et godt sposlashrreskjema som baringde dekker det tematiske spekte-

ret i prosjektet og som brukerne foslashler det er relevant og interessant aring svare paring

bull Representativiteten Hvordan naringr vi denne brukergruppen best og til en overkommelig

pris

32 Metode

321 Utforming Vi gjennomfoslashrte brukerundersoslashkelsen som et nettbasert sposlashrreskjema Sposlashrreskjemaet inne-holdt bakgrunnsvariabler om brukerne og sposlashrsmaringl om deres forhold til sykling hva slags type syklist de karakteriserer seg som ferdighetsnivaring hvor mye de sykler og hva slags sykkelutstyr de har I tillegg inkluderte vi en rekke sposlashrsmaringl knyttet til ulike temaer som sykling i nasjonalpar-ker vegetasjonsslitasje forstyrrelse av dyreliv tilretteleggingstiltak bruk av sti og preferanser for hvordan en sykkelsti boslashr vaeligre I tillegg til at et medlem av forskergruppa selv driver med stisykling ble skjemaet videresendt til tre stisyklister hvorav eacuten kommenterte paring sposlashrsmaringlene og bidro til aring sikre at begrepsbruken i skjemaet var god og i samsvar med hva som brukes av stisyklister selv Undersoslashkelsen besto av 83 sposlashrsmaringl (se Vedlegg 2) Det tok anslagsvis 7‒10 minutter aring besvare undersoslashkelsen

322 Gjennomfoslashring Sposlashrreskjemaet ble lagt inn i det elektroniske verktoslashyet SurveyXact (wwwsurveyxactno) Fordi det var sti- og terrengsyklister vi oslashnsket aring faring svar fra samarbeidet vi med tidsskriftet

NINA Rapport 1880

33

Terrengsykkel (wwwterrengsykkelno) om distribusjon av undersoslashkelsen Terrengsykkel er laquoNorges stoslashrste sykkelnettstedraquo og tidsskriftet finnes ogsaring i fysisk form Nettversjonen har baringde artikler aringpne for alle og laringste artikler som krever abonnement Undersoslashkelsen ble distribuert gjennom en aringpen artikkelnyhetssak med tittelen Hva slags stier egner seg for sykling Norsk institutt for naturforskning skal kartlegge hva syklistene vil ha Svar paring sposlashrreundersoslashkelsen her (httpswwwterrengsykkelnosykkelritthva-slags-stier-egner-seg-for-sykling) Artikkelen ble skrevet av tidsskriftets journalist og beskrev oppdraget som undersoslash-kelsen er en del av og understreket samtidig viktigheten av aring faring stisyklistenes synspunkter an-garingende stisykling og egnethet Nederst i artikkelen var det en lenke til undersoslashkelsen og det ble ogsaring henvist til lenken innledningsvis i artikkelen Det ble i tillegg informert om undersoslashkelsen paring Terrengsykkel sin Facebook-side (per 5 mai 2020 har siden 21 665 foslashlgere) og paring Face-book-siden til Bergen MTB Klubb Sosial (per 25 august 2020 har siden 1 414 medlemmer) De som trykket paring lenken i artikkelen ble sendt direkte til sposlashrreskjemaet Undersoslashkelsen var ano-nym Artikkelen i Terrengsykkel ble publisert 260219 og laring oslashverst paring nettsiden med ekstra synlighet i relativt kort tid foslashr den ble dyttet lengre ned etter hvert som nyere artikler kom til Etter en ukes tid ble saken flyttet opp paring topp igjen og laring der noen dager Det var flest besvarelser i loslashpet av de foslashrste dagene etter publisering og det at nyhetssaken ble loslashftet opp igjen etter en ukes tid hadde liten effekt paring svarfrekvensen Undersoslashkelsen ble lukket for besvarelser 290419

323 Analyser av data Til sammen ble det samlet inn svar fra 963 respondenter I alt 866 hadde fullfoslashrt hele undersoslash-kelsen og disse utgjoslashr datamaterialet som det rapporteres fra Utvalget er et bekvemmelighets-utvalg fra maringlpopulasjonen stisyklister og det er de stisyklistene vi greide aring naring med lenken og de av dem som svarte paring undersoslashkelsen som er utvalget Det er dermed viktig aring understreke at det ikke er et systematisk tilfeldig utvalg Dette kommer vi tilbake til under Raringdataene ble over-foslashrt til SPSS Statistics og analysene ble gjennomfoslashrt i denne programvaren Alle figurer ble laget i Excel Syklistene ble i noen av analysene under delt inn i vanlige syklister og el-syklister for aring se om det var forskjeller som kunne henge sammen med sykkeltype De som hadde begge typer sykler ble plassert i de to gruppene basert paring hvilken sykkel de oppga at de brukte mest De som oppga at de brukte begge typer sykler like mye (30 respondenter) ble utelatt i analysene som omfattet type syklist i disse analysene er n = 836 Syklistene ble i noen av analysene delt i grupper etter ferdighetsnivaring Det var i utgangspunktet fire ulike ferdighetsnivaringer men det var faring respondenter paring det aller laveste ferdighetsnivaringet saring vi slo sammen de to laveste gruppene (de som takler hhv groslashnn og blaring loslashype ndash se ogsaring kap 331 og Figur 15) Det ble i hovedsak gjort deskriptive fremstillinger fra datamaterialet Gjennomsnittsverdier og standardfeil blir oppgitt i fotnoter henholdsvis med betegnelsene M og SE Utvalgsstoslashrrelsen blir referert til i teksten som laquoNraquo og viser totalt antall respondenter som er med i analysen for det enkelte sposlashrsmaringlet For aring se paring forskjeller mellom ulike respondentgrupper (eksempelvis vanlige syklister og el-syklister) ble det utfoslashrt t-tester og enveis variansanalyser (ANOVA) med Hochbergrsquos GT2 post hoc-test Det ble ogsaring kjoslashrt kji-kvadrattest for enkelte kategoriske data For alle analysene var signifikansnivaringet satt til α = 005

NINA Rapport 1880

34

33 Resultater

331 Hvem er syklistene som har deltatt i undersoslashkelsen En overordnet karakteristikk av respondentene var at de for det meste var giftesamboende fedre i 40-aringrsalderen med hoslashy utdanning De er hovedsakelig sti-terrengsyklister som bruker vanlig sykkel (ikke el-sykkel) de trives best paring sti og de er erfarne og behersker krevende og vanske-lige loslashyper Det betyr at undersoslashkelsen har fanget opp de mest erfarne og engasjerte stisyklis-tene altsaring at det er disse vi har naringdd via lenken og som har svart paring undersoslashkelsen med meto-den beskrevet over Dette utvalget ble som forventet Dersom vi ser mer inngaringende paring hvem respondentene er saring utgjorde menn saring mye som 915 og kvinner kun 85 (Figur 14) Nesten 60 av respondentene hadde familie og barn Totalt 80 av respondentene hadde hoslashyere utdanning hele 50 mer enn 3 aringrs universitets-hoslashg-skoleutdanning Alderen varierte fra 14 til 75 aringr og var i gjennomsnitt 40 Den store majoriteten hadde vanlig sykkel (nesten 83 ) mens droslashye 14 hadde baringde el-sykkel og vanlig sykkel Kun 3 oppga at de bare hadde el-sykkel Hele 977 oppga at de var stisyklister

Figur 14 Bakgrunnsinformasjon om respondentene (n=866)

BAKGRUNNSVARIABELER OM RESPONDENTENE

85

915

Kjoslashnnsfordeling

Kvinne Mann

584

173

45

164

33

0 20 40 60 80

Giftsamboer med barn

Giftsamboer uten barn

Enslig med barn

Enslig uten barn

Bor hjemme hosforesatteforeldre

Sivilstatuslivssituasjon

23

177

301

499

Utdanningsnivaring

Barne-u-skole VideregaringendeUniversitethoslashgskole lt 3 aringr Universitethoslashgskole gt 3 aringr

827

30 143

Hva slags sykkel har de

Vanlig El-sykkel Begge deler

NINA Rapport 1880

35

Syklistene ble bedt om aring karakterisere hva slags type syklist de ansaring seg som i henhold til merkeharingndbokas ferdighetsgradering (Den norske turistforening mfl 2013) I merkeharingndboka ble tre ulike kategorier sykling definert tursykling terrengsykling og utforsykling I 2019 (etter gjennomfoslashring av brukerundersoslashkelsen) ble merkeharingndboka oppdatert (Den norske turistfore-ning mfl 2019a b) En gikk da bort i fra betegnelsen utforsykling og naring benyttes kun de to kategoriene tursykling og terrengsykling Vi viser likevel resultatene for alle de tre sykkeltypene Syklistene ble altsaring bedt om aring oppgi om de karakteriserte seg som henholdsvis tursyklist ter-rengsyklist eller utforsyklist (Figur 15) Det var mulig aring karakterisere seg som flere typer syklist Nesten alle respondentene regnet seg som terrengsyklist mens 50 og 43 regnet seg som henholdsvis utforsyklist og tursyklist Som oppfoslashlgingssposlashrsmaringl ble respondentene bedt om aring oppgi hvor vanskelige stier de taklet Respondentene var drevne syklister for alle syklistkatego-riene oppga over 80 at de taklet roslashd eller svart loslashype1 I den siste versjonen av Merkeharingndboka er det ogsaring brukt en fem-delt skala der det svarte nivaringet er delt i lsquoekstra krevendersquo og lsquoekstremrsquo disse nye definisjonene er ikke brukt i varingr undersoslashkelse

Figur 15 Hva slags syklist respondentene regner seg som til venstre og hvor vanskelig rute de takler til hoslashyre

Syklistene ble spurt om hvor mange sykkeldager de hadde i loslashpet av et aringr Antallet varierte stort Noen oppga at de hadde hatt eacuten sykkeldag siste aringr andre at de syklet hver dag Gjennomsnittlig antall sykkeldager paring vanlig sykkel var 73 dager hvorav sykling paring stioffroadutfor utgjorde 56 dager (Figur 16) Gjennomsnittlig antall sykkeldager siste aringr paring el-sykkel var 51 dager hvorav sykling paring stioffroadutfor utgjorde 43 dager Det betyr at sykling paring sti utgjorde 84 av sykkel-dagene paring vanlig sykkel og 78 av sykkeldagene paring el-sykkel Antall sykkeldager varierte med syklistenes ferdighetsnivaring De mindre erfarne syklet i gjennomsnitt 43 dager de erfarne 70 og ekspertene 83 dager siste aringr2

1 En kort hjelpetekst med beskrivelse fra merkeharingndboka var lagt til i undersoslashkelsen for at syklistene skulle kunne skille de ulike kategoriene og vanskelighetsgradene dersom de hadde behov for det 2 Vi har her tatt utgangspunkt i de 973 som definerer seg som terrengsyklist

427

973

50

0 20 40 60 80 100

Tursyklist

Terrengsyklist

Utforsyklist

Prosent

Hva slags syklist regner du deg som

27

06

12

151

95

136

297

387

413

524

512

439

0 20 40 60

Tursyklist (N=370)

Terrengsyklist (N=843)

Utforsyklist (N=433)

Hvor vanskelig rute takler du

svart - ekspert roslashd - krevende

blaring - middels groslashnn - enkel

NINA Rapport 1880

36

Figur 16 Antall sykkeldager totalt siste aringr (moslashrk + lys blaring del av soslashylene) og antall dager stisykling (moslashrk blaring del av soslashylene) (n=866)

332 Mer om el-syklister og el-sykling Til sammen hadde 17 av respondentene i undersoslashkelsen el-sykkel Det var 3 som kun hadde el-sykkel mens 143 hadde baringde el- og vanlig sykkel (se Figur 14) Blant de som hadde begge typer sykler oppga 40 at de brukte el-sykkelen mest og 25 at de brukte begge sykler like mye El-syklistene (altsaring alle som hadde el-sykkel) var gjennomgaringende fornoslashyde med sykkelen sin For de som hadde begge sykkeltyper var det ganske ulikt hvor mye de brukte el-sykkelen til stisykling I overkant av 40 brukte el-sykkelen lite til stisykling mens 27 for det meste brukte el-sykkelen naringr de syklet paring sti (se Figur 17) Omtrent frac34 oppga at de syklet baringde paring barmark og snoslash-isfoslashre El-syklistene ble ogsaring spurt om hvor mye lengre de syklet paring el-sykkel sammen-lignet med naringr de brukte vanlig sykkel Hvor mye lengre de mente de syklet var veldig variabelt se Figur 17) men flertallet syklet lenger paring el- enn paring vanlig sykkel

Figur 17 Bruk av elsykkelen til sykling paring sti til venstre (n=123) og respondentens opplevde rekke-vidden paring el-sykkelen sammenlignet med vanlig sykkel til hoslashyre (n=126)

4273

5641

794

1619

0 10 20 30 40 50 60 70 80

el-sykkel

vanlig sykkel

Antall sykkeldager siste aringr

stioffroadutfor

423 98 114 98 2680

10

20

30

40

50

1Stemmer

daringrlig

2 3 4 5stemmer

godt

Jeg bruker mest el-sykkelen naringr jeg sykler paring stier

206 143 246 127 119 1590

10

20

30

Likelangt

en og enhalv

gang saringlangt

dobbeltsaring langt

tregangersaring langt

Firegangersaring langt

eller mer

Vet ikke

Hvor mye lengre sykler en paring el-sykkel

NINA Rapport 1880

37

Av de som ikke hadde el-sykkel planla kun 4 (27 respondenter) aring skaffe seg en mens 25 vurderte aring gjoslashre det (n=716)3 De fleste av de som planla el-sykkelkjoslashp vurderte aring skaffe seg el-sykkel for stiterreng (17 av 27 respondenter) Det aring komme lett opp til topper for aring sykle utfor og kunne sykle lenger ble oppgitt som de viktigste grunnene for kjoslashp av el-sykkel blant disse fire prosentene Naringr det gjaldt ferdighetsnivaring blant stisyklistene var det langt faeligrre av el-syklistene4 som taklet svarte loslashyper enn blant de med vanlig sykkel5 Tilsvarende var det ogsaring en stoslashrre andel av el-syklistene som var uerfarne enn blant de med vanlig sykkel Andelen som var erfarne (roslashd loslashype) var lik for baringde el-syklister og de med vanlig sykkel En boslashr imidlertid huske at antall el-syklister er noe lavt og prosentfordelingene for de ulike ferdighetsnivaringene kan derfor vaeligre beheftet med usikkerhet Undersoslashkelsen inkluderte ogsaring fire paringstander om el-sykkel der respondentene ble bedt om aring oppgi hvor godt paringstandene passet for dem Tre av paringstandene gikk til de som hadde el-sykkel og eacuten paringstand gikk til de som ikke hadde el-sykkel Sistnevnte gruppe ble stilt sposlashrsmaringl om de misliker el-sykkel Gjennomsnittskaringren er 229 noe som indikerer at de laquovanligeraquo syklistene er relativt uenige i dette Naringr det gjelder el-syklistene fikk disse sposlashrsmaringl om hvor fornoslashyd de er med el-sykkelen om det for det meste er den de bruker naringr de sykler sti og om det var el-sykkelen som har gjort dem til en aktiv syklist (Figur 18) El-syklistene maring sies aring vaeligre godt fornoslashyd med el-sykkelen sin med en gjennomsnittskaringr paring 447 Hvorvidt de for det meste brukte el-sykkel naringr de syklet paring sti varierer og gjennomsnittskaringren havner midt paring treet 355 oppga at det stemmer daringrlig at de for det meste bruker el-sykkelen mens 373 oppga at det stemmer godt El-syklistene var ogsaring relativt uenige i at el-sykkelen har bidratt til at de hadde blitt en aktiv syklist paring grusveg 16 av el-syklistene oppga imidlertid at det stemte godt

Figur 18 Innstilling til el-sykkel oppgitt som gjennomsnittskaringr paring en skala fra 1 stemmer daringrlig til 5 stemmer godt

333 Stipreferanser og innstilling til ulike forvaltningstiltak Stisyklistene (977 ) ble bedt om aring oppgi hvordan de helst oslashnsker at stien skal vaeligre Skogs-terreng var noe hoslashyere preferert enn snaufjell men begge stitypene fikk hoslashye gjennomsnittsskaring-rer (hhv 423 og 398 paring en skala fra 1 til 5 ndash se Figur 19) Naringr det gjelder kvaliteter ved stien

3 De som allerede hadde el-sykkel (n=150) ble ikke stilt dette sposlashrsmaringlet 4 Se for oslashvrig andre avsnitt i kapittel 323 for naeligrmere beskrivelse av respondentene 5 X2(2) =16060 plt005

199

229

305

447

1 2 3 4 5

Det var el-sykkelen som gjorde meg til en aktiv syklist paringgrus og veg (n=150)

Jeg misliker el-sykkel (n=716)

Jeg bruker mest el-sykkel naringr jeg sykler paring stier (n=150)

Jeg er veldig fornoslashyd med min el-sykkel (n=150)

Innstilling til ulike paringstander om el-sykkel

NINA Rapport 1880

38

utover hvilken naturtype den ligger i var en svingete og utfordrende sti det viktigste for respon-dentene samlet Det at den garingr i toslashrre omraringder var ogsaring preferert relativt hoslashyt noe som korre-sponderer med at stier med innslag av myr i liten grad var foretrukket Stein og roslashtter i stibanen og det at stien er lagt paring en slik maringte at en ikke behoslashver aring baeligre sykkelen var middels foretruk-ket At stien er bredere enn 1 meter var i liten grad oslashnsket mens smale stier med naeligrkontakt med naturen i langt stoslashrre grad var foretrukket Dersom vi ser naeligrmere paring ulike delgrupper av syklistene finner vi noen forskjeller El-syklistene var noe mindre opptatt av stien bare garingr i toslashrre omraringder og oslashnsket i mindre grad at stien har mye stor stein eller treroslashtter i selve stibanen enn de med vanlig sykkel6 Syklistene prefererte i stoslashrre grad utfordringer som store steiner og treroslashtter og at stien er sving-ete og utfordrende jo mer erfarne de var7 Det var faring som foretrakk at stien har innslag av myr og at den er bredere enn 1 meter men disse to forholdene var enda mindre preferert jo mer erfarne syklistene var8 At stien er smal slik at syklistene faringr naeligrkontakt med naturen var mindre viktig for de uerfarne enn for ekspertene og de erfarne9 Det var to forhold som vurderes ulikt av menn og kvinner Menn foretrakk i stoslashrre grad enn kvin-ner at stien skal vaeligre svingete og utfordrende fordi de oslashnsker aring foslashlge linja og at stien skal ha store steiner og roslashtter slik at de kan forsere laquocruxraquo (vanskelige stipartier)10

6 Stien bare garingr i toslashrre omraringder El-syklister M=338 SE=0132 - Vanlige syklister M=377 SE=0039 (T817=2892 plt0005) Stien har mye stor stein eller treroslashtter i selve stibanen fordi jeg liker utfordringen med aring klare crux El-syklister M=263 SE=0144 - vanlige syklister M=310 SE=0044 (T817=3200 plt0005) 7 Stien har mye stor stein eller treroslashtter i selve stibanen fordi jeg liker utfordringen med aring klare crux mindre erfarne M=200 SE=0103 - erfarne M=283 SE=0062 - eksperter M=344 SE=0054 (F2834=6954 plt0001) Stien er svingete og utfordrende aring sykle fordi jeg er mer opptatt av aring foslashlge linja enn av aring ha hoslashy fart mindre erfarne M=347 SE=0106 - erfarne M=389 SE=0049 - eksperter M=416 SE=0041 (F2

834=2543 plt0001) 8 Stien har innslag av myr mindre erfarne M=187 SE=0100 - erfarne M=167 SE=0047 - eksperter M=154 SD=0040 (F2 834=587 plt0005) Stien er minst 1 meter bred mindre erfarne M=214 SE=0127 - erfarne M=169 SE=0047 - eksperter M=14 SE=0038 (F2 834=3008 plt0001) 9 Stien er saring smal at en faringr naeligrkontakt med naturen rundt mindre erfarne M=314 SE=0118 - erfarne M=352 SE=0059 - eksperter M=357 SE=0054 (F2 834=521 plt005) 10 Stien har mye stor stein eller treroslashtter i selve stibanen fordi jeg liker utfordringen med aring klare crux Kvinner M= 270 SE=0147 - Menn M=309 SE=0043 (T846=-2578 plt005) Stien er svingete og utford-rende aring sykle fordi jeg er mer opptatt av aring foslashlge linja enn av aring ha hoslashy fart Kvinner M=375 SE=0115 - Menn M=400 SE=0032 (T8118=-2161 plt005)

NINA Rapport 1880

39

Figur 19 Preferanser for hvordan syklistene foretrekker at stien helst skal vaeligre oppgitt som gjen-nomsnittskaringr paring en skala fra 1 helt uenig til 5 helt enig Vist for alle syklistene samlet og for ulike delgrupper av respondentene

177

172

308

270

324

386

390

375

427

158

162

300

309

353

372

388

400

422

214

187

314

200

314

380

366

347

408

169

167

298

283

352

366

392

389

421

140

154

300

344

357

379

391

416

428

158

161

300

310

351

377

389

397

423

171

179

319

263

337

338

367

407

411

160

163

300

305

350

373

388

398

423

1 2 3 4 5

Stien er minst 1 meter brei

Stien har innslag av myr

Stien er lagt slik at en aldri maring baeligre sykkelen

Stien har mye stor stein eller treroslashtter i selvestibanen fordi jeg liker utfordringen med aring klare

crux

Stien er saring smal at en faringr naeligrkontakt mednaturen rundt

Stien bare garingr i toslashrre omraringder

Stien ligger paring snaufjellet

Stien er svingete og utfordrende aring sykle fordi jeger mer opptatt av aring foslashlge linjastibanen enn av aring

ha hoslashy fart

Stien garingr i skogsterreng

Stipreferanser - jeg foretrekker at

Alle El-sykkel Vanlig sykkel Eksperter Erfarne Mindre erfarne Menn Kvinner

NINA Rapport 1880

40

Vi ba syklistene oppgi hvor enige de var i seks ulike paringstander som omhandlet sosiale forhold og andre brukere av stiene Tre av disse paringstandene er ogsaring relevante i forhold til preferanser og dermed ogsaring relatert til stiens egnethet de vises i Figur 20 Samlet sett var syklistene like-gyldige til om rundloslashyper boslashr ha eacuten sykkelretning Imidlertid ser en at kvinner og de som var mindre erfarne i stoslashrre grad prefererte dette11 enn menn og ekspertene Det var ingen forskjeller knyttet til sykkeltype (vanlig el) for dette Samlet saring syklistene i relativt liten grad ut til aring preferere brede stier som sikrer lett passering av andre og de saring heller ikke ut til aring oslashnske seg egne stier som kun er forbeholdt syklister For begge disse paringstandene var det imidlertid noen signifikante forskjeller mellom ulike delgrupper El-syklistene12 var noe mer positive til at stien er bred selv om det ikke var en klar preferanse for dette Dette kan ogsaring vaeligre et utslag av mindre erfaring siden el-syklistene var mindre erfarne terrengsyklister Det fremkommer ogsaring at ferdighetsnivaring13 spiller inn jo mer dreven syklist jo mer negativ var en til bred sti El-syklistene14 var ogsaring vesent-lig mer uenig i at det boslashr vaeligre egne stier forbeholdt syklister De som har mindre erfaring var noe mer positivt innstilt til dette15 selv om de ogsaring grunnleggende maring sies aring vaeligre negative

Figur 20 Synspunkter om sykkelstien oppgitt som gjennomsnittskaringr paring en skala fra 1 helt uenig til 5 helt enig Vist for alle syklistene samlet og for ulike delgrupper av respondentene

Syklistene ble ogsaring spurt om hvor viktig ulike tilretteleggingstiltak var for dem naringr de sykler i naturen Fire av tiltakene er relevante i forhold til stipreferanser se Figur 21 Samlet sett ansaring

11 Kvinner M=348 SE=0149 - menn M=301 SE=0049 (T846=2761 plt005) - mindre erfarne M=346

SE=0145 - erfarne M=308 SE=0076 - eksperter M=295 SE=0066 (F2834= 4891 plt005) det er kun forskjel-len mellom de mindre erfarne og ekspertene som er signifikante (plt005) 12 El-sykkel M=267 SE= 0152 - vanlig sykkel M=229 SE=0038 (T8104=-2397 plt005) 13 Mindre erfaren M=275 SE=0123 - erfaren M=243 SE=0060 - ekspert M=217 SE=0049 (F2834=12847

plt0005) 14 El-sykkel M=179 SE=0125 - vanlig sykkel M=226 SE=0048 (T94194=3485 plt0005) 15 Mindre erfaren M=263 SE=0147 - Erfaren M=216 SE=0066 - Ekspert M=218 SE=0065 (F2834=4746

plt005) forskjellene er signifikante mellom mindre erfarne og erfarne og mellom mindre erfarne og eksperter men ikke mellom erfarne og eksperter

220

234

301

242

223

348

263

275

345

216

243

308

218

217

295

179

267

303

226

229

305

222

233

305

100 200 300 400 500

Det boslashr vaeligre egne stier forbeholdt syklister

Stien boslashr vaeligre saring brei at en lett kan passere andre

Det boslashr vaeligre en anbefalt sykkelretning paring allerundloslashypestier

Synspunkter om sykkelstien

Alle Vanlig sykkel El-sykkel Ekspert Erfaren Mindre erfaren Kvinner Menn

NINA Rapport 1880

41

syklistene at klopplegging over myr var viktig men bruer over smaring bekkerelver havnet paring mid-delverdien Bruer var imidlertid litt viktigere for de minst erfarne16 Tydelig skilting om hvilke stier som passer for hva slags type sykling var samlet sett ansett som litt viktig Sistnevnte hang imidlertid ogsaring sammen med syklistenes ferdighetsnivaring og de mest erfarne (ekspertene) syntes dette var mindre viktig enn de minst erfarne17 (forskjellene mellom de minst erfarne og de erfarne ndash de som takler roslashd loslashype ndash var ikke signifikante) Fysisk opparbeidingtilpasning av stien for aring skaringne markvegetasjon fikk ogsaring samlet sett en skaringr paring middelverdien Det var noen mindre forskjeller mellom flere av delgruppene for dette tiltaket men det var kun forskjellene mellom menn og kvinner som var signifikante18 Kvinner syntes dette var viktigere enn menn

Figur 21 Hvor viktige ulike tiltak langs sykkelstien er for syklistene oppgitt som gjennomsnittskaringr paring en skala fra 1 ikke viktig til 5 svaeligrt viktig Vist for alle syklistene samlet og for ulike delgrupper av respondentene

16 Mindre erfarne M=341 SE=0118 - erfarne M=313 SE=0066 - eksperter M=303 SE=0061 (F2834=3589 plt005) 17 Mindre erfarne 371 SE=0111 ndash erfarne M=362 SE=0068 ndash eksperter M=324 SE=0063 (F2840=10631 plt001) 18 Kvinner M=341 SE=0130 - menn M=311 SE=0042 (T864=2031 plt005)

312

311

345

400

305

341

342

380

341

332

371

380

313

317

362

402

303

305

324

399

338

289

347

397

310

316

345

399

312

314

345

398

1 2 3 4 5

Bruer over bekker og smaring elver

Fysisk opparbeidingtilpasning av selve sti-vegbanen tilsykkelbehov for aring skaringne mark og vegetasjon utenfor

Tydelig skilting om hvilke stier som passer for tursyklingstisykling eller utforsykling

Klopplegging over myr som er tilpasset syklisters behovfor trygg sykling

Viktigheten av tilretteleggingstiltak langs stiene


NINA Rapport 1880

42

334 Sykling og verneomraringder En av fire oppga at de tidligere har syklet i en norsk nasjonalpark mens i overkant av halvparten oppga at de ikke hadde det og i alt 22 oppga at de ikke vet dette (Figur 22) Blant de som ikke hadde syklet i en nasjonalpark oppga de fleste at de kunne tenke seg det (80 ) Den absolutt vanligste grunngivingen for hvorfor de kunne tenke seg dette var knyttet til natur og naturopplevelser men mange nevnte ogsaring at de oslashnsker aring utforske nye omraringder og at de tror nasjonalparkene har godelange stier som er egnet for sykkelopplevelser Blant de faring som oppga at de ikke oslashnsker aring sykle i en nasjonalpark (n = 27) grunnga de fleste dette med at det finnes andre steder aring sykle at sykling ikke hoslashrer hjemme i en nasjonalpark at de ikke oslashnsker aring forstyrre dyreliv eller bidra til slitasje eller at de ikke oslashnsker konflikter med andre brukere

Figur 22 Tidligere erfaring med sykling i nasjonalpark (N=866)

Syklistene var enige i at alle stier i en nasjonalpark boslashr kunne brukes av alle brukergrupper og el-syklistene var enda mer enige i dette enn de med vanlig sykkel19 Naringr det gjelder et eventuelt forbud mot el-sykkel fikk denne paringstanden en gjennomsnittskaringr helt paring snittet som skyldes ganske delte meninger Samlet sett var omtrent 42 uenige i paringstanden 23 laquolikegyldigeraquo og 35 enige Imidlertid ser vi ikke overraskende at el-syklistene var langt mer negative til dette med en gjennomsnittskaringr paring 1420 (Figur 23) Respondentene vurderte at det er noe mer alvorlig med slitasje innenfor en nasjonalpark enn utenfor nesten 60 var av den oppfatning mens knappe 40 mente det ikke var utgjorde noen forskjell El-syklistene tenderte til aring vurdere slitasjen noe mindre alvorlig innenfor en nasjo-nalpark enn de de med vanlig sykkel gjorde men forskjellene var smaring (se Figur 24) og ikke signifikante

19 El-sykkel M=460 SE=0101 - Vanlig sykkel M=423 SE=0040 (T9621=-3442 plt005) 20 El-sykkel M=141 SE=0128 - Vanlig sykkel M=306 SE=0054 (T9972=11928 plt005)

258

524

218

Har du noen gang syklet i en norsk nasjonalpark

Sykla i NP Ikke sykla i NP Vet ikke

NINA Rapport 1880

43

Figur 23 Innstilling til syklingbegrensninger i nasjonalparker (N= 848) Oppgitt som gjennomsnittskaringr paring en skala fra 1 helt uenig til 5 helt enig

Figur 24 Vurdering av slitasje i nasjonalparker oppgitt som gjennomsnittskaringr paring en skala fra 1 mindre via 3 likt til 5 mer

Undersoslashkelsen viste ogsaring at mange var av den oppfatning at sykling i verneomraringder i liten grad forstyrrer dyrelivet Bare 15 trodde sykling i stor grad kan forstyrre dyrelivet El-syklistene trodde i mindre grad enn de med vanlig sykkel at dyrelivet i verneomraringder kan forstyrres21 som ogsaring vises i forskjellene i gjennomsnittskaringr vist i Figur 25

Figur 25 Vurdering av forstyrrelse av dyreliv (n=777) i verneomraringde paring en skala fra 1 i svaeligrt liten grad til 5 i svaeligrt stor grad

21 El-sykkel M=199 SE=0121 - Vanlig sykkel M=231 SE=0043 (T748=2341 plt005)

179

141

460

177

306

423

177

292

426

1 2 3 4 5

Jeg syns at det boslashr vaeligre fartsbegrensning for sykling ien nasjonalpark

Jeg syns at det boslashr vaeligre forbud mot el-sykkel inasjonalparker

Jeg syns at alle stier boslashr kunne brukes av alle aktuellebrukergrupper i en nasjonalpark

Sykling i nasjonalparker

Alle samlet Vanlig sykkel El-sykkel

357

375

373

1 2 3 4 5

El-sykkel (n=76)

Vanlig sykkel (n=760)

Alle samlet (n=836)

Vurderer du slitasje som mindre eller mer alvorlig innenfor enn utenfor en nasjonalpark

199

231

228

1 2 3 4 5

El-sykkel (n=72)


Alle samlet (n=750)

Tror du sykling paring sti i verneomraringder kan forstyrre dyrelivet i omraringdet

NINA Rapport 1880

44

4 GIS-modell for egnethet av stier I Maringlsetningen med denne delen av prosjektet var aring utvikle metodikk og verktoslashy for aring gjennom-foslashre egnethetsanalyser av stier for sykling Egnethetsanalysene skulle baseres paring fritt tilgjenge-lige og landsdekkende kartlag Metodeutviklingen inkluderte aring velge kartlag som skal inngaring hvordan variablene som baseres paring kartlagene burde trinninndeles (feks langs en kontinuerlig skala fra uegnet til godt egnet eller i ulike kategorier) vurdere hvordan ulike variabler skulle vektes i en modell og hvordan modellen skulle framstilles paring kart

41 Bakgrunn Basert paring en bred gjennomgang av vitenskapelig litteratur innenfor fagomraringdet rekreasjonsoslashko-logi lister Pickering (2010) opp ti kritiske faktorer som paringvirker alvorlighetsgraden av effektene av rekreasjon i verneomraringder Faktorene kan grupperes etter

bull oslashkologiske faktorer Egenskaper ved naturgrunnlaget som oslashkosystemenesnaturtypenes

resistens og resiliens

bull sosiale faktorer Egenskaper knyttet til folks bruk som type og mengde bruk tidspunkt for

bruk (spredt utover i sesong eller hoslashysesonger sammenfall med viktige oslashkologiskebi-

ologiske tidspunkter som hekking eller kalving) areal som blir brukt

bull forvaltningsmessige faktorer Egenskaper knyttet til reguleringer eller elementer mennes-

ker har foslashrt inn i landskapet som verneverdier muligheter for ferdselsrestriksjoner (ned-

felt i verneforskrifter) eller tilrettelegging

I denne modellen fokuseres det imidlertid paring to aspekter av egnethet i traringd med oppdragsbe-skrivelsen

bull naturens egnethet vurdert som utsatthet for slitasje langs sti

bull egnethet for stisyklister basert paring stiens tilgjengelighet og hvilke ferdigheter som kreves

av en stisyklist for aring bruke stien

411 Eksempler paring modellering av sensitive omraringder Modellering av egnethet ved hjelp av GIS-verktoslashy forutsetter kunnskap om hvilke egenskaper som har betydning for egnethet Videre forutsettes at det finnes kartgrunnlag eller kartdata som kan beskrive disse egenskapene paring en relevant maringte Det er tidligere gjort noen forsoslashk paring aring modellere omraringder sensitive for ferdsel I Polen er det utviklet GIS-baserte kartmodeller for en-kelte verneomraringder for aring identifisere omraringder sensitive for ferdsel (Tomczyk 2011) vurdere sti-strekninger innenfor verneomraringdene ift sensitivitetskart (Tomczyk amp Ewertowski 2013 2016) og for aring foreslaring metoder for overvaringking av stislitasje basert paring en kombinasjon av kartdata og befaringer langs sti (Tomczyk mfl 2017) I de GIS-baserte modellene ble sensitivitet vurdert ift utsatthet for stiutvidelse (vegetasjonens sensitivitet) og erosjon (Tomczyk 2011) Vegetasjonstype ble hentet fra vegetasjonskart i maringle-stokk 110 000 og klassifisert i fem klasser basert paring antatt slitestyrke og evne til gjenoppretting fra svaeligrt saringrbar til svaeligrt lite saringrbar Erosjonsutsatthet ble skaringret paring en 6-trinnsskala som en funksjon av variablene helningsgrad loslashsmassetype og nedboslashr Hver av variablene ble inndelt i klasser (loslashsmasser fem klasser fra svaeligrt eroderbar til svaeligrt lite eroderbar helning seks klas-ser fra 0‒3deg til gt 20deg nedboslashr aringrsnedboslashr over eller under 600 mm) og kombinert for kvalitativt aring vurdere erosjonsutsatthet For eksempel ville et omraringde med svaeligrt lite eroderbare loslashsmasser i flatt terreng ha lav utsatthet for erosjon mens svaeligrt eroderbare loslashsmasser i bratt terreng ville ha hoslashy utsatthet for erosjon Topografiske kart flybilder og jordartskart i maringlestokk 110 000 ble brukt til aring klassifisere erosjonsutsatthet I tillegg til den kvalitative vurderingen beregnet de ero-sjonsutsatthet ved hjelp av to kvantitative erosjonsmodeller (se kap 4213 for en

NINA Rapport 1880

45

gjennomgang) De beregnet ogsaring solinnstraringling med en forventning om at omraringder innenfor verneomraringdene med lav solinnstraringling vil ha hoslashyere jordfuktighet og dermed ogsaring erosjonsut-satthet Verdiene i disse kartlagene ble ogsaring reklassifisert til en 5-trinnsskala Hvert av de fem kartlagene ble lagt opparing hverandre (additiv modell) for aring predikere sensitivitet for ferdsel innenfor verneomraringdene og det samlede sensitivitetskartet hadde verdier fra 5 til 26 der verdier 5‒9 anga veldig liten sensitivitet 9‒13 lav 14‒17 moderat 18‒22 hoslashy og 21‒26 veldig hoslashy sensiti-vitet Kartmodellen avgrenset omraringder med potensielt hoslashy eller lav sensitivitet innenfor verne-omraringdene Den romlige presisjonen var imidlertid relativt lav paring grunn av mangel paring hoslashyopploslash-selige kartdata med god kvalitet I tillegg ble det brukt fire kartlag for aring beregne erosjonsutsatthet og ett kartlag for aring beregne vegetasjonens slitestyrke og evne til gjenoppretting Sensitiviteten som predikeres i modellen var med andre ord foslashrst og fremst et uttrykk for erosjonsutsatthet Hawes mfl (2013) brukte GIS-modeller og innsamlede feltdata til aring utvikle et system for aring kate-gorisere stier paring Tasmania Australia Tilgjengelige kartdata som ble brukt var vegetasjonskart i maringlestokk 125 000 og digitale hoslashydemodeller (25 m opploslashsning interpolerte modeller med 10 m opploslashsning) Kategorisering av egnethet ble gjort for stisegmenter paring 50‒75 m da dette ble ansett som den minste romlige opploslashsningen som var passende tatt i betraktning opploslashsningen paring de tilgjengelige kartlagene Basert paring hoslashydemodellen beregnet de for hvert segment stiens helningsgrad terrengets helningsgrad og eksponeringsgrad for vann Basert paring vegetasjonskar-tet klassifiserte de segmentene i tre ulike kategorier ift sensitivitet (substrat med eller uten roslashtter som oslashker substratets stabilitet fuktighet) Hvert segment ble deretter kategorisert i fem klasser basert paring en kombinasjon av substrat helningsgrad og drenering (Dixon mfl 2004) Modellen ble validert med data innsamlet i felt Variablene ble predikert riktig med en presisjon paring 75‒85 og Hawes mfl (2013) slaringr fast at modellen kan brukes som et grunnlag for aring anslaring andelen av ustabile segmenter i et stort stinettverk som grunnlag for aring foreta rettede feltinnsamlinger av data men i mindre grad for aring presist identifisere segmenter som er sensitive for ferdsel Det er som vi kjenner til ikke gjort noen forsoslashk paring aring modellere egnethet for brukere Men det er en omfattende internasjonal tradisjon for aring gradere ferdselsruter (fot ski sykkel) i naturen etter hvor krevende de er (vanskelighetsgrad) ndash som er del av en egnethetskategorisering Ogsaring i den norske Merkeharingndboka graderes ferdselsruter (Den norske turistforening mfl 2019a b ndash med egen terrengsykkelveileder ndash se wwwmerkehandbokano)

412 Konseptuell modell for egnethet Egnethet for stisyklister og naturens egnethet er to separate kategorier som beskriver hhv paring-virkningsfaktoren og egenskaper ved naturen (se Figur 1) Det finnes ulike metoder for aring sam-menstille og veie betydningen av helt ulike kategorier som for eksempel multikriterieanalyser Ved hjelp av slike verktoslashy kan en lage eacuten samlet egnethetsverdi for en sti som inkorporerer baringde egnethet for stisyklister og naturens egnethet Som forvaltningsverktoslashy er en egnethetsmodell mest nyttig dersom egnetheten av ulike katego-rier (og variablene som ligger til grunn for kategoriene) er synlige En slik modell gir grunnlag for aring kunne vurdere utsatthet for slitasje og omfang av bruk (egnethet for stisyklister) separat og gir derfor nasjonalparkforvalteren bedre innsikt og oversikt over utfordringene knyttet til stiene i na-sjonalparken Egnethetsmodellen som blir utviklet her slaringr derfor ikke sammen ulike kategorier av egnethet Modellen har en hierarkisk struktur der hver kategori av egnethet representeres ved et sett egenskaper som igjen representeres ved et sett variabler som hentes fra gitte kartlag (Figur 26 se ogsaring Tomczyk 2011 Hawes mfl 2013)

NINA Rapport 1880

46

Figur 26 Modellen for stiers egnethet for stisykling er hierarkisk bygget opp med to kategorier av egnethet egenskaper som beskriver kategoriene variabler som representerer egenskapene og kart-lag som gir informasjon om variablene

Variablene som inkluderes i modellen maring vaeligre oslashkologisk relevante eller relevante for bruk dvs de maring paring en god maringte representere den egenskapen (feks vegetasjonens sensitivitet tilgjeng-elighet) de er ment aring representere Modellens evne til aring gi presise anslag paring egnethet er saringrbar for feil paring ulike nivaringer valg av variabler (er de mest relevante variablene inkludert) vurdering av variabelverdiene ift egnethet (er terskelverdiene satt paring riktig sted) metodikk for aring veie sammen variabler til egenskaper og egenskaper til egnethet og ikke minst kvalitet i de kartlagene som variablene hentes fra (romlig opploslashsning feil i kartgrunnlag Valideringen av modellen mot feltdata (se kap 423) er brukt for aring vurdere disse faktorene og ligger til grunn for endelig valg av modell Ulike romlige skalanivaringer er relevant for ulike forvaltningsutfordringer Enkle tiltak som stifor-sterkning kan for eksempel gjennomfoslashres paring korte sensitive deler av stien men egnethet kan ogsaring vurderes paring hele stistrekninger (fra A til B) og for rundturerstinettverk I dette prosjektet er den romlige analysen av stiers egnethet for sykling gjennomfoslashrt paring to nivaringer

bull paring punktnivaring som tilsvarer den romlige skalaen for observasjonspunkter i feltstudien Paring

punktnivaring kan omraringder med liten egnethet feks sensitiv vegetasjon eller terreng med

hoslashy utsatthet for erosjon identifiseres

bull paring stinivaring som tilsvarer strekningen mellom to knutepunkter i stinettverket Det kan vaeligre

strekningen mellom en parkeringsplass og en hytte et annet turmaringl eller til et stikryss Paring

dette romlige nivaringet kan egnetheten til ulike stisegmenter sammenlignes

Vedlegg 3 utgjoslashr en haringndbok for gjennomfoslashring av egnethetsanalyser der metodikken for hvert enkelt trinn i modelleringen beskrives Det henvises til dette vedlegget for en detaljert gjennom-gang av kartlag tilrettelegging av data og modellering

42 Metode

421 Gjennomgang og vurdering av relevante kartlag 4211 Stier Det er tre sentrale GIS-datasett som fanger opp stier i Norge Det foslashrste er N50s lsquostirsquo-datasett Stier er her definert som laquotydelig traringkk i terrenget som er markert gjennom aringrs bruk eller

NINA Rapport 1880

47

tilrettelagt for ferdsel til fotsraquo Klassen inneholder stier som garingr til bygninger vann fjelltopper turmaringl og andre stier som er del av et lokalt stinettverk (Kartverket 2015 httpskartkatalogge-onorgenometadatakartverketn50-kartdataea192681-d039-42ec-b1bc-f3ce04c189ac) N50s stidata er avledet fra stier i VBASE (NVDB) og ndash der det er mangler ndash digitalisert med bruk av ortofoto eller andre eksisterende GIS-data Stinettverkene har omfattende dekning over hele landet men noslashyaktigheten varierer Den romlige opploslashsningen paring dette datasettet er 150 000 Open Street Map (OSM) stidata er lsquoaringpen kildedatarsquo (lsquoopen sourcersquo) og er kartlagt av enkeltindivi-der ved bruk av GPS smarttelefoner eller digitalisering av kjente stier med bruk av hoslashyopploslashse-lige satellittbilder (httpswikiopenstreetmaporgwikiPick_your_mapping_technique) Data blir jevnlig brukt validert og redigert av andre brukere OSM-stiene er ansett for aring vaeligre mer presise paring grunn av antallet brukere som validerer stidata gjennom aring legge inn endringermodifiseringer der stier paring kart ikke godt representerer virkeligheten En ulempe ved OSM-datasettet er at det bare dekker velkjente og ofte brukte stier Dekningen av stinettet er derfor variabel Den tredje kilden til stidata er laquoTur- og friluftsruterraquo forvaltet av Kartverket (httpskartkataloggeonorgenometadatakartverkettur-og-friluftsruterd1422d17-6d95-4ef1-96ab-8af31744dd63) der klassen laquostiraquo omfatter en traseacute som er gjenfinnbar i terrenget og som kan vaeligre merket eller umerket Som OSM-dataene er tur- og friluftsruter kartlagt av frivillige Stier kan defineres fra eksisterende kilder som N50 papirkart eller ortofoto eller registreres ved bruk av haringndholdt GPS En presisjon paring 10‒15 m er anbefalt som beste kvalitet i retningslinjene (Kartverket 2017) Kvaliteten paring turrutene avhenger av de maringlemetodene eller registreringsme-todene som er brukt for den enkelte turrute Dekningen av tur- og friluftsruter varierer betydelig Turkart i papirformat kan ogsaring vaeligre en viktig kilde til informasjon om stier der de ovennevnte kildene har faring digitaliserte stier I noen tilfeller vil det ogsaring vaeligre noslashdvendig aring supplere med turkart i papirformat for nasjonalparkene 4212 Digitale hoslashydemodeller Data for digitale terrengmodeller kan hentes fra Nasjonal detaljert hoslashydemodell (NDH) (Kartver-ket) gjennom portalen hoydedatano Disse dataene er tilgjengelige som en Digital overflatemo-dell (DOM) som viser hoslashyde inkludert kjennetegn som antropogen infrastruktur og vegetasjon og en Digital terrengmodell (DTM) hvor slike kjennetegn er fjernet DTM-data anses som det relevante datasettet for dette formaringlet Data fra NDH er tilgjengelig i flere opploslashsninger (1 times 1 m 10 times 10 m og 50 times 50 m) Datasettet med 1 times 1 m opploslashsning dekker 200 000 km2 av Norge med en forventet dekning paring 230 000 innen 2022 4213 Naturens egnethet ndash stislitasje I kap 21 gis en grundig gjennomgang av kunnskapsstatus om sammenhengen mellom ulike miljoslashfaktorer og sensitivitet for slitasje Den konseptuelle modellen for naturens egnethet bygger paring denne kunnskapen og paring metodikk for saringrbarhetsvurdering av vegetasjon i ferdselslokaliteter i verneomraringder (Hagen mfl 2019) Som beskrevet i kap 21 og Hagen mfl (2019) er det tre faktorer som i hovedsak er avgjoslashrende for utsatthet for slitasje ved ferdsel (videre kalt laquonaturens egnethetraquo) vegetasjonens sammen-setning (vegetasjons-naturtype) jord- og substrattyper (fuktighet kornstoslashrrelse og blandet vs homogent substrat) og terreng (helningsgrad) Svaeligrt fuktige og svaeligrt toslashrre vegetasjonstyper har daringrlig slitestyrke Bratt terreng og loslashsmasser bestaringende av fint (ogeller homogent) substrat oslashker erosjonsutsatthet og reduserer vegetasjonens evne til gjenoppretting Noen omraringder har kombi-nasjon av daringrlig slitestyrke og svak gjenvekst og disse er spesielt sensitive for baringde kort og langsiktige negative effekter av ferdsel Slike omraringder vil kunne merkes paring kart som laquolite egnetraquo for ferdsel

NINA Rapport 1880

48

Naturens egnethet (liten sensitivitet for ferdsel) er altsaring resultat av samspillet mellom en rekke faktorer som vi har forenklet til en modell med to hovedegenskaper (Figur 27)

bull vegetasjonens sensitivitet som i hovedsak beskriver vegetasjonens slitestyrke

bull terrengets erosjonsutsatthet som i hovedsak beskriver vegetasjonens evne til gjenopp-

retting

Figur 27 Naturens egnethet her definert ift stislitasje er en kombinasjon av egenskapene vegeta-sjonens sensitivitet og terrengets erosjonsutsatthet Hver av disse maring representeres med ulike vari-abler

En rekke ulike kartlag kan vaeligre aktuelle for aring beskrive disse egenskapene Her garingr vi gjennom og vurderer aktuelle kartlag for beskrivelse av naturens egnethet basert paring de kategoriene av egenskaper som beskriver naturens egnethet Vegetasjonens sensitivitet Gjennom arbeidet med utvikling av en modell for saringrbarhetsvurderinger i verneomraringder (Hagen mfl 2019) har vi identifisert og beskrevet hva som er sensitive terreng- og vegetasjonsenheter i kyst skog og fjell Slike sensitive enheter er definert paring bakgrunn av en grundig gjennomgang av NiN-systemets variabelsett for lokale komplekse miljoslashvariabler og beskrivelsesvariabler der hver enkelt variabel er vurdert ift sensitivitet for ferdsel (se Hagen mfl 2019) Vegetasjonstype For egnethetsmodellen maring vegetasjonens sensitivitet hentes ut fra eksisterende kartlag Det fin-nes flere tilgjengelige kartgrunnlag man kan benytte for aring identifisere arealer av en bestemt arealtype men inndelingen i arealtyper og hvor omfattendeinkluderende ulike arealtyper er va-rierer mellom kartgrunnlagene Kartgrunnlagene har ogsaring varierende romlig opploslashsning AR5 Kartlaget AR5 er et arealressurskart i maringlestokk 15000 (Ahlstroslashm mfl 2019) Kartlaget deler inn landarealet etter arealtype skogbonitet treslag og grunnforhold AR5 dekker i prinsip-pet hele landet men arealene over skoggrensa er i all hovedsak kun angitt med betegnelsen laquoikke kartlagtraquo AR5 er foslashrst og fremst landbrukets arealdokumentasjon og beskriver arealres-sursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk Kartlaget er saringledes ikke egnet til aring identifisere sensitive enheter for vegetasjon AR50 og N50 Kartlaget AR50 viser Norges arealressurser tilpasset maringlestokk fra 120 000 til 1100 000 Kartene gir forenklet informasjon paring oversiktsnivaring og er fremstilt ved generalisering av AR5 under tregrensa og tolking av satellittbilder over tregrensa Der en verken har hatt AR5 eller satellittbildetolkning er det brukt informasjon fra N50 N50 er kartdata tilpasset maringlestokk-omraringdet fra 125 000 til 1100 000 og har tema som markslag vann osv N50-kart kan utgjoslashre

NINA Rapport 1880

49

grunnlag for aring identifisere myr som sensitive vegetasjonsenheter innenfor en nasjonalpark Imid-lertid vil omraringder mindre enn 15 dekar ikke vises som egne kartfigurer i N50 Den romlige opp-loslashsningen paring kartet er dermed svaeligrt grov ift behovet i en kartmodell Naturtyper ‒ NiN Resultater fra naturtypekartlegging etter Natur i Norge (Bratli mfl 2019) kan brukes for aring identifisere sensitiv vegetasjon Kartlaget er tilgjengelig fra Naturbase (httpskartnaturbaseno) Naturtypekartlegging gir en kartfestet inndeling av naturen i ulike na-turtyper (kartleggingsenheter) Dersom naturen kartlegges i maringlestokk 15000 er minstearealet for avgrensede polygoner 250 m2 De sensitive vegetasjonsenhetene i saringrbarhetsmodellen (Ha-gen mfl 2019) er beskrevet og avgrenset i henhold til NiN-hovedtyper grunntyper og lokale komplekse miljoslashgradienter (LKM-er) Sensitive enheter omfatter som regel deler av en naturtype (hoved- eller grunntype jf NiN) der visse miljoslashforhold er dominerende og kan med andre ord ikke hentes direkte ut fra et NiN-kart Et naturtypekart basert paring NiN gir imidlertid grunnlag for aring identifisere potensielle omraringder med sensitiv vegetasjon og har den fordelen at det er basert paring kartlegging i felt har god romlig opploslashsning og er direkte koblet til de sensitive vegetasjonsen-hetene i saringrbarhetsmodellen Ulempen er at naturtypekartleggingen foreloslashpig dekker svaeligrt lite areal og dermed ikke kan brukes som grunnlag for en kartbasert modell for norske nasjonalpar-ker Naturtyper ndash DN-haringndbok 13 Kartlegging av verdifulle naturtyper etter DN-haringndbok 13 har paring-garingtt over lengre tid enn kartlegging av naturtyper etter NiN og datasettet er saringledes stoslashrre (Na-turbase httpskartnaturbaseno) Kartlegging etter DN-haringndbok 13 er imidlertid ikke arealdek-kende og ofte mangelfull i verneomraringder og kartlaget er ikke et godt grunnlag for en kartbasert modell for norske nasjonalparker NDVI ndash The Normalized Difference Vegetation Index (NDVI) ‒ er en vegetasjonsindeks basert paring forholdstall mellom to spektrale opptaksbaringnd fanget med fjernmaringlingssensorer roslashd og naeligr infraroslashd NDVI er et maringl paring planteproduktivitet og kan brukes til aring kartlegge vegetasjonstyper basert paring moslashnsteret av refleksjonsgrad Vi testet NDVI ved aring anta at vegetasjon i myr ville ha en distinkt spektral signatur som kunne brukes til aring identifisere myr og dermed forbedre eksiste-rende vegetasjonskart som er tilgjengelige (se neste avsnitt) Vi brukte en lsquomaximum likelihood supervised classificationrsquo av NDVI-data avledet fra Sentinel-2 for Langsua nasjonalpark Felt-data (se kap 4232) ble brukt som treningsdata og besto av tre klasser lsquomyrrsquo lsquorabbersquo og lsquoannetrsquo Bare 39 observasjoner av myr var tilgjengelig i feltdatasettet dette er for faring for en klassifisering av en vegetasjonstype som myr som har varierende fuktighetsinnhold NDVI er kjent for aring vaeligre sensitiv for nedboslashrhendelser og jordfuktighet En lsquoconfusion matrixrsquo ble brukt for aring vurdere klas-sifiseringens noslashyaktighet Resultatene viste at myr kunne detekteres med 64 noslashyaktighet men paring grunn av det begrensede testdatasettet (faring valideringspunkter) var dette et overestimat av presisjonen og det resulterende kartet over arealtyper stemte daringrlig med virkeligheten Vi besluttet derfor at paring grunn av begrensede treningsdatasett var NDVI ikke egnet for videre bruk Vegetasjonstyper Det mest detaljerte kartlaget for vegetasjonstyper som er arealdekkende i Norge er vegetasjonskartet til NORUT som er basert paring tolkning og klassifisering av satellittdata og topografiske kart med ulike arealkategorier og som har en romlig opploslashsning paring 30 times 30 m (Johansen 2009 Johansen mfl 2009) Kartlaget er tilgjengelig fra Miljoslashdirektoratets kartkatalog (Satellittbasert vegetasjonskart for Norge (SatVeg) httpskartkatalogmiljodirektoratetnoData-setDetails15) Vegetasjonskartet gir mer informasjon enn bruk av AR50 eller N50 for aring avgrense feks myr og andre vegetasjonstyper som er spesielt sensitive for ferdsel Det satellittbaserte vegetasjonskartet deler vegetasjonen inn i 25 klasser fordelt paring skog myr og aringpen mark Vege-tasjonsklassene kan kobles til Fremstads vegetasjonstyper (Fremstad 1997) En del av klassene er brede og omfatter stor oslashkologisk variasjon mens en del er mer homogene Dette kartlaget er per naring det beste tilgjengelige heldekkende kartet over vegetasjonstyper i Norge

NINA Rapport 1880

50

Jordfuktighet Fuktig mark taringler generelt mindre traringkk enn toslashrr mark foslashr det oppstaringr synlige spor Som oftest forekommer det finskala variasjon i vannmetningsforhold i jorda innenfor en gitt naturtype (eller vegetasjonsklasse i Johansen mfl 2009) spesielt i klassene med stor oslashkologisk variasjon Sli-tasje pga fuktig jordsmonn kan derfor vaeligre vanskelig aring fange opp ved bruk av vegetasjons-klasse alene Det finnes flere mulige kartlag for aring beskrive variasjon i vannmetningjordsmonnets fuktighet Loslashsmassenes infiltrasjonsevne Ulike loslashsmassetyper har ulik infiltrasjonsevne og i NGUs loslashs-massekart er alle jordtyper skaringret i en avledet variabel basert paring loslashsmassenes kornfordeling permeabilitet jorddybde og terrengforhold (Statens kartverk 2006) Variabelen omhandler jord-typens egnethet til aring infiltrere og rense avloslashpsvann Kategoriene som er forharingndsdefinert er lsquogodt egnetrsquo (stor evne til aring infiltrere og rense avloslashpsvann) lsquomiddels egnetrsquo lsquolite egnetrsquo og lsquoueg-netrsquo i tillegg til lsquoikke klassifisertrsquo Generelt vil jordtyper med lav infiltrasjonsevne ha daringrligere dre-nering og hoslashyere vannmetning og de vil dermed vaeligre mindre slitesterke Det er imidlertid en utfordring med de definerte kategoriene da kategorien lsquouegnetrsquo baringde inneholder jordtyper med mye organisk materiale (som har hoslashy vannmetning) og bart berg (som har lav vannmetning) som vil ha svaeligrt ulik sensitivitet for ferdsel Videre er maringlestokken for denne variabelen i kartet fra 150 000 til 1250 000 Vi vurderer derfor at dette kartlaget er lite relevant i egnethetsmodellen Avrenning NVE har beregnet aringrlige middelverdier for avrenning for hele Norge for perioden 1961‒1990 (Beldring mfl 2002) Metoden for beregninger kombinerer observerte klima- og vannfoslashringsdata med en hydrologisk modell Opploslashsningen for de beregnede avrenningsdata-ene er 1 x 1 km og vi vurderer derfor at dataene ikke vil gi nyttig informasjon for aring vurdere fuktighet i jordsmonnet paring den romlige skalaen som er relevant for ferdsel Topografisk fuktighetsindeks En topografisk fuktighetsindeks (TWI topographic wetness index) kan avledes fra en digital terrengmodell (DTM) Indeksen sier noe om hvor mange piksler som drenerer til et gitt piksel Opploslashsningen paring hoslashydemodellen som brukes bestemmer opploslashs-ningen paring pikslene TWI kan brukes til aring identifisere fuktige omraringder med god romlig opploslashsning og er brukt i flere modeller av sensitivitet for ferdsel (Hawes mfl 2013 Eagleston amp Marion 2020) Vi vurderer at dette vil vaeligre et relevant datasett for aring identifisere sensitive punkter langs sti Terrengets erosjonsutsatthet Det er flere egenskaper ved terreng loslashsmasser og jordsmonn som sammen sier noe om ero-sjonsutsatthet Innenfor den internasjonale litteraturen finnes det flere modeller for aring beregne erosjon saeligrlig i tilknytning til landbruksvirksomhet feks USLE (Universal Soil Loss Equation) RUSLE (Revised Universal Soil Loss Equation) og WEPP (Water Erosion Prediction Project) (se feks Wade mfl 2012) USLE-modellen (og den avledede RUSLE-modellen) er en empirisk erosjonsmodell ba-sert paring statistiske sammenhenger mellom ulike variabler som predikerer den gjennomsnittlige aringrlige erosjonsraten Inputvariabler i modellen er nedboslashrsmoslashnstre jordtype topografi avlings-typeavlingssystem og arealdekke WEPP er en fysisk modell basert paring hydrologiske prosesser og jordprosesser Baringde USLE og WEPP krever et relativt stort antall variabler og relativt detal-jerte data om variablene helst tilpasset lokale forhold (maringlt i felt) for aring produsere erosjonsesti-mater (Pham mfl 2018) Store regnskyll gir oslashkt erosjonsutsatthet og i USLE-modellen inkluderes nedboslashrshendelser som gjennomsnittlige stormverdier dvs antallet og styrken av store nedboslashrshendelser i et gjennom-snittsaringr I WEPP-modellen brukes en hel rekke variabler for nedboslashr inkludert maksimal 30-mi-nutters intensitet Vi vurderte under modellutvikling aring ta i bruk etablerte erosjonsmodeller for aring beregne erosjons-utsatthet for stier innenfor nasjonalparkene Imidlertid krever disse erosjonsmodellene detaljerte

NINA Rapport 1880

51

data Det tilgjengelige datagrunnlaget er av variabel kvalitet og romlig opploslashsning Vi vurderte derfor at en enkel og transparent modell der verdien av hver variabel er synlig var en bedre tilnaeligrming enn en kompleks modell der variablene ble veid sammen til ett indekstall Kartlag relevante for en slik modell presenteres under Egenskaper ved terreng og stiens plassering i terrenget Helningsgrad Terrengets helning og hvor eksponert det er har stor betydning for effekter av ferdsel Dette henger sammen med at en liten paringvirkning raskt kan forverres i bratt terreng paring grunn av erosjon og eventuell utvasking ved regnvaeligr For eksempel viser flere studier at effekten av et gitt nivaring av ferdsel er stoslashrre i bratte skraringninger (se kap 21) For aring vurdere effekter av ferdsel paring sti og erosjon i tilknytning til stien er det stiens helningsgrad som er viktig Helningsgrad benyttes som forklaringsvariabel i mange slitasjestudier (Marion amp Wimpey 2017) Variabelen kan avledes fra en digital hoslashydemodell (DTM) kombinert med sti-data Den romlige opploslashsningen paring variabelen er avhengig av den digitale hoslashydemodellen som legges til grunn Stiens plassering i terrenget Stiens plassering i terrenget eller lsquotrail slope alignmentrsquo som varia-belen som regel kalles i internasjonal litteratur beskriver hvordan stien er plassert i forhold til hoslashydekotene dvs om stien garingr paring langs av en skraringning (parallelt med hoslashydekotene) eller paring tvers av en skraringning Variabelen maringles som differansen mellom skraringningens helningsretning og stiens helningsretning Selv i bratte skraringninger kan erosjonen vaeligre minimal dersom stien er plassert langs ikke paring tvers av skraringningen (Wimpey amp Marion 2010 Marion amp Wimpey 2017) Stiens plassering i terrenget ble maringlt i feltstudien (se kap 224) men hadde ingen innvirkning paring stislitasje (bredde dybde) (kap 233) Vi vurderer at stiens helningsgrad i stor nok grad fanger opp erosjonsutsatthet og har ikke brukt denne variabelen videre Substrat-loslashsmassetype Teksturen paring jorden er ogsaring en viktig faktor for aring vurdere utsatthet for erosjon som beskrevet i kap 21 Fint substrat (fin sand silt) er mer erosjonsutsatt enn grovere substrat som grov sand og grus mens innhold av leire kan redusere erosjonsutsatthet fordi leiren har gode sammenbin-dingsevner (Marion amp Wimpey 2017) Blandet substrat kan redusere hastigheten paring avrenningen og dermed redusere erosjonen Tykkelsen paring jordsmonnet vil aringpenbart ogsaring ha en betydning stier paring tynt jordsmonn over hardt berg vil vaeligre mindre erosjonsutsatt enn stier paring tykke loslashsmas-ser NGUs loslashsmassekart (Statens kartverk 2006) beskriver 92 kategorier av jordartstyper Kartet dek-ker hele Norge og den romlige opploslashsningen paring kartet varierer fra 150 000 til 1250 000 Dette er den mest relevante kilden til data om substratets eroderbarhet Andre aktuelle variabler Andre variabler som feks temperatur nedboslashr (gjennomsnittlig nedboslashr store nedboslashrshendel-ser) og varighet av snoslashdekke kan paringvirke baringde vegetasjonens sensitivitet erosjonsutsatthet og tilgjengelighet for bruk Slike data finnes paring doslashgnbasis og for en romlig opploslashsning paring 1 times 1 km (interpolerte data tilgjengelig fra se Norge-dataportalen senorgeno) En test av interpolerte data i varingre case-nasjonalparker viste at temperatur og nedboslashr varierte lite paring nasjonalparknivaring og at variablene dermed ikke viser forskjeller mellom stier innenfor en og samme nasjonalpark Vi valgte derfor aring ikke bruke nedboslashrsdata inn i komponenten erosjonsutsatthet og heller ikke temperatur eller varighet av snoslashdekke 4214 Egnethet for stisyklister Brukerne (i prinsippet all bruk og alle brukere men her syklistene) er paringvirkningsfaktoren som utloslashser saringrbarhet i naturen og ulike aspekter ved brukerne bruken og ved stiene har betydning for den paringvirkningen som syklistene har paring naturen Vi arrangerte moslashter med stisyklister i Bergen (10 september 2019) og Bodoslash (9 oktober 2019) for aring faring innspill paring en foslashrste versjon av modell

NINA Rapport 1880

52

for egnethet for brukere Paring moslashtene ble prosjektet presentert overordnede konseptmodeller garingtt gjennom og faktorer som spiller inn for terrengsyklister (og ulike grupper av slike) for valg av stier (tilgjengelighet attraksjon) ble diskutert Noen viktige punkter fra disse diskusjonene presenteres her Det er enighet om at avstand fra startpunkt for sykling (parkeringsplass) til nasjonalparkgrense er viktig I omraringder der en nasjonalpark ligger naeligrt en by f eks Sjunkhatten i Bodoslash er sykkel-avstand hjemmefra viktigere enn avstand fra parkeringsplass For de fleste nasjonalparker vil helge- og ferieturer utgjoslashre en stoslashrre bruksmengde og avstand til by kan dermed ogsaring vaeligre relevant for besoslashkstall Gode transportmuligheter (bil p-plass) er ogsaring viktig i denne sammen-heng Hvor lang tid det tar aring naring en sti er imidlertid en bedre variabel enn avstand i seg selv Dermed burde ideelt sett ogsaring bratthet vaeligre med i modellen feks gjennom en tidskostnad per 100 m stigning el Videre vil det for mange som sykler paring Vestlandet vaeligre slik at stien laquostarterraquo naringr man begynner aring sykle nedover dvs paring toppen av fjellet ikke ved nasjonalparkgrensa slik som i modellen Dermed kan tid til stiens startpunkt definert som naeligrmest mulig nasjonalpark-grensen vaeligre et underestimat ift tid til syklistens opplevelse av stiens startpunkt Samtidig kommer det frem at attraktiviteten til stien er viktig laquoattraksjon trumfer tilgjengelighetraquo med andre ord er mange syklister villig til aring kjoslashre lengre for en god sti Hva er det som gjoslashr en sti attraktiv for syklister Rundloslashyper foretrekkes at det er god drenering og godt underlag men med forekomst av vanskelige partier Mye myr gjoslashr en sti mindre attraktivt for syklister ndash og kan-skje mindre enn for turgaringere ‒ fordi de ofte maring garing av sykkelen og mister flyt Klopping gjoslashr det mer attraktivt men bare hvis det utfoslashres paring riktig (sykkelvennlig) maringte Det er en fordel om stien er skjermet for vaeligr og vind og inneholder variasjon (skog fjell fra lett til teknisk krevende) Hvor teknisk krevende en sti boslashr vaeligre er det flere ulike meninger om baringde fordi syklistene har ulike preferanser men ogsaring ferdighetsnivaring En av informantene varingre paringpekte ogsaring at kravspesifika-sjonene i Merkeharingndboka er vanskelig aring bruke i praksis og at lokal kunnskap er et noslashdvendig supplement Basert paring innspill fra syklister resultater fra brukerundersoslashkelsen tilgjengelige kartlag og mo-delleringsbegrensninger har vi valgt aring dele egnethet for brukere i to komponenter (Figur 28) der den foslashrste komponenten beskriver tilgjengelighet og den andre komponenten beskriver egen-skaper ved stien som stimulerer til bruk fra ulike brukergrupper det vil si stisyklister med ulike ferdigheter Begge egenskapene vil i hovedsak ha betydning for bruksintensitet og kan gi forval-terne en pekepinn om hvor mye bruk og hva slags brukere (drevne stisyklister eller nybegynnere og familier) som kan forventes paring ulike stier Ideelt sett skulle vi ogsaring hatt med egenskaper som beskriver stienes attraksjonsverdi for syklistene som kunne predikere hvilke stier syklistene vil foretrekke innenfor en gitt nasjonalpark Ulike syklister med ulike ferdigheter setter delvis pris paring ulike egenskaper ved en sti I brukerundersoslashkelsen for syklister har vi spurt en rekke sposlashrsmaringl om preferanser for kvaliteter ved stibanen tiltak paring sti og kvaliteter ved naturen rundt se kap 33 med resultater fra brukerundersoslashkelsen Fordi disse preferansene varierer og de i hovedsak er vanskelige aring hente fra eksisterende kartlag er de utelatt fra modellen For den som vil garing videre med dette temaet gir kapittel 333 gode innspill men en maring ta hoslashyde for at vi saeligrlig har faringtt erfarne stisyklister i tale

NINA Rapport 1880

53

Figur 28 Egnethet for stisyklister er her definert som en kombinasjon av egenskapene stiens tilgjeng-elighet for bruk og egnethet for ulike stisyklisters ferdighetsnivaringer Hver av disse maring representeres med ulike variabler

Tilgjengelighet Ulike stier i en nasjonalpark vil ha ulik tilgjengelighet i form av avstand fra der folk bor eller ferierer eller parkeringsmuligheter Parkeringsplasser i randsonene Grunnlagskart (papirkart Open Street Maps (httpswikiopenstreetmaporgwikiParking)) kan brukes til aring identifisere offisielletilrettelagte parkeringsplasser i og rundt nasjonalparkene For dette formaringlet er parkeringsplasser i en rand-sone paring 5 km relevant OSM-datasettet er som for stier og veier aringpen kildedata og parkerings-plasser er kartlagt av frivillige med bruk av GPS smarttelefoner eller ved aring digitalisere godt kjente steder med hoslashyopploslashselige satellittbilder Avstand til stien Avstand til stiens startpunkt kan beregnes som korteste vei langs eksisterende ferdselsaringrer fra en eksisterende parkeringsplass Ettersom tilgjengelighet ikke kun er en funksjon av avstand men ogsaring av tid ndash hastighet for sykling kan forventes aring variere med ulike underlag topografi mv ‒ boslashr avstand vektes med veiens underlag Vi har brukt tre kategorier underlag asfalt (alle veier i kartet) grusveier (traktorveier) eller stier (Tabell 10) N50-datasettet (Kartver-ket 2015 s 210) inneholder bare tre relevante klasser og har ikke informasjon om overflatetype men vi har antatt at traktorveger er gruslagte OSM-datasettet inneholder mer informasjon for hver klasse (httpswikiopenstreetmaporgwikiKeyhighway) OSM-dataene beskriver lsquotracksrsquo som gruslagte og tilgjengelig for landbruks- og skogbruksaktivitet Klassene lsquofootwayrsquo og lsquopathrsquo er utelukkende til bruk for syklister og garingende og kan baringde vaeligre gruslagte eller ikke opparbei-det Vi har her antatt at disse stiene ikke er opparbeidet Alle andre klasser er gruppert i katego-rien vei med asfalt som underlag Tilgjengelighet kan dermed beregnes som en funksjon av hastighet (kmt) langs et gitt underlag og avstand (km) med det underlaget summert over den korteste strekningen fra parkeringsplas-sen til stiens start se kap 4231 En kunne ogsaring lagt inn en hoslashydekostnad i beregningen (feks legge til en halvtime per 200 hoslashydemeters stigning) Dersom en slik hoslashydekostnad skal legges til maring en vite hvilken retning syklistene sykler For noen stier kan dette vaeligre enkelt mens for andre er det mindre entydig og en automatisering av beregning av hoslashydekostnad ble vurdert aring vaeligre vanskelig Stiens stigning er ogsaring en del av variabelen laquosyklistenes ferdigheterraquo

NINA Rapport 1880

54

Tabell 10 Kategorisering av ulike klasser i OSM og N50 i henhold til underlagoverflate

OSM lsquofclassrsquo N50 lsquoobjtypersquo Underlag

Bridleway VegSenterLinje Asfalt

Cycleway

Living_street

Motorway

Motorway_link

Pedestrian

Primary

Primary_link

Trunk

Trunk_link

Unclassified

Unknown

Track Traktorveg Grus

Track_grade1

Track_grade2

Track_grade3

Track_grade4

Track_grade5

Footway Sti Naturligikke opparbeidet

Path

Syklistenes ferdigheter I 2019 kom en revidert versjon av Merkeharingndboka (Den norske turistforening mfl 2019a) med en egen veileder for merking av turruter for terrengsykling og tursykling (Den norske turistfore-ning mfl 2019b) Ved merking av turruter for terrengsykling benyttes en gradering av vanskelig-het fra groslashnn til dobbelt svart og veilederen inneholder graderingstabeller med informasjon om hvilke variabler og hvilke verdier av variablene som er relevante naringr en turrute skal merkes Veilederen benytter foslashlgende gradering

bull groslashnn Enkel For nybegynnere Sti uten eller med meget enkle tekniske hindringer

bull blaring Middels For litt oslashvede syklister med noen tekniske ferdigheter Sti med mindre hind-

ringer og enkle tekniske partier

bull roslashd Krevende For viderekommende syklister med gode tekniske ferdigheter Sti med

krevende hindringer og tekniske partier

bull svart Ekstra krevende For erfarne syklister med veldig gode tekniske ferdigheter Sti med

meget krevende uunngaringelige hindringer

bull dobbelt svart Ekstrem For eksperter med veldig gode tekniske ferdigheter Sti med uunn-

garingelige hindringer ekstrem vanskelighetsgrad og hoslashy risiko

Graderingen gjoslashres paring bakgrunn av flere faktorer stiens bredde overflate forekomst og vans-kelighetsgrad paring tekniske elementer paring stien samt maksimal gjennomsnittlig stigning (oppover og nedover) Maringl paring faktorer knyttet til stiens beskaffenhet (smal eller bred fast eller loslashst underlag forekomst av roslashtter og store steiner hindringer i stien som krever tekniske ferdigheter) er vanskelig aring hente fra eksisterende kartlag Variabelen maksimal gjennomsnittlig stigning kan beregnes med ut-gangspunkt i digitale hoslashydemodeller

NINA Rapport 1880

55

422 Trinndeling og sammenveiing av variabler ndash egnethetsmodell 10 De potensielle variablene har svaeligrt ulike egenskaper med hensyn til romlig opploslashsning variabi-litet og skala (kategoriske vs kontinuerlige mv) Vi har derfor valgt aring trinndele hver variabel slik at variablene er sammenlignbare (jf Tomczyk 2011 Hawes mfl 2013) Hver variabel klassifise-res i en tretrinnsskala potensielt godt egnet middels egnet og lite egnet basert paring kunnskap om sammenheng mellom variablenes verdi og egenskapen de representerer Her beskrives variablene og den kunnskap som er brukt som grunnlag for trinndeling mens prosessen for aring laquooversetteraquoreklassifisere kartlag til variablene beskrives under kap 423 Vi-dere beskriver vi her hvordan variablene som representerer en egenskap kombineres i en ad-ditiv modell for aring gi en vurdering av egenskapens egnethet (potensielt godt egnet middels egnet lite egnet) og hvordan egenskapene kan kombineres for aring vurdere hhv naturens egnethet (sti-slitasje) og egnethet for stisyklister (bruksparingvirkning) i en egnethetsmodell versjon 10 4221 Naturens egnethet ndash stislitasje Basert paring gjennomgangen av kartlag i kap 421 har vi identifisert foslashlgende relevante variabler for naturens egnethet vegetasjonstype og jordfuktighet (vegetasjonens sensitivitet) stiens hel-ningsgrad og loslashsmassetype (erosjonsutsatthet) (Figur 29) Disse variablene beregnes paring punktnivaring langs hver sti

Figur 29 Oppbygging av modell versjon 10 for naturens egnethet egenskapene vegetasjonens sen-sitivitet og terrengets erosjonsutsatthet avgjoslashr til sammen naturens egnethet Disse er representert med variabler hhv vegetasjonstype og jordfuktighet og stiens helningsgrad og loslashsmassetype Vari-ablene kan beregnes fra ulike kartlag (graring bokser)

Vegetasjonens sensitivitet Som redegjort for over er satellittbasert vegetasjonskart for Norge det best egnede kartlaget per dags dato for aring identifisere vegetasjonstyper langs sti innenfor nasjonalparkene Dette kartlaget

NINA Rapport 1880

56

er brukt inn i egnethetsmodellen for aring identifisere sensitiv vegetasjon Som beskrevet i kap 4213 bestaringr kartlaget av 25 vegetasjonsklasser Vi har vurdert hver av de 25 vegetasjonsty-pene som inngaringr i vegetasjonskartet med henblikk paring vegetasjonens slitestyrke og gjenvekst-evne i samsvar med definerte sensitive vegetasjonsenheter i saringrbarhetsmodellen (Hagen mfl 2019) Hver vegetasjonstype er kategorisert som enten lsquoslitesterkrsquo lsquomiddels slitesterkrsquo eller lsquolite slitesterkrsquo (Tabell 11) I Vedlegg 4 vises en faglig begrunnelse for vurderingene i Tabell 11 samt vegetasjonsklasser vurdert som ikke relevante for dette prosjektet

Tabell 11 Kategorisering av vegetasjonsklasser etter Johansen mfl (2009) i slitesterke middels sli-testerke og lite slitesterke vegetasjonstyper For detaljer se Vedlegg 4

Slitestyrke Vegetasjonsklasse

Slitesterk Laringgurtskog og edellauvskog Blaringbaeligr- og smaringbregnebjoslashrkeskog Kreklingbjoslashrkeskog Lyngrik rabb Lyngrik leside

Middels slitesterk Barskog ndash tett tresjikt Barskog og blandingsskog ndash aringpent tresjikt Gras- og frytlerabb Lynghei og frisk rishei Urterik eng Gras- og musoslashresnoslashleie

Lite slitesterk Lavrik furuskog Lavrik bjoslashrkeskog Lavhei Eksponerte rabber blokkmark og berg i dagen Hoslashgstaude- og storbregnelauvskog Tuemyr og laringgvokst fastmattemyr Hoslashgvokst mattemyr Blautmyr og aringpen sumpvegetasjon Ekstremsnoslashleier

Den topografiske fuktighetsindeksen (for beregning se kap 423 og Vedlegg 3 Veileder for GIS-modellering) gir en indeksverdi for jordsmonnets fuktighet langs stien med en romlig opp-loslashsning som tilsvarer den digitale terrengmodellen som legges til grunn Det er vanskelig aring vur-dere hvor grensene mellom hoslashy middels og lite fuktig jordsmonn garingr basert paring en indeks men fordelingen av TWI-verdier innenfor et areal kan brukes til aring identifisere de toslashrreste og de fuk-tigste omraringdene Vi foreslaringr foslashlgende prosedyre

bull beregne TWI for hver piksel innenfor nasjonalparkene

bull bruk prosentilene til fordelingen av TWI-verdier til aring sette grenseverdier for jordfuktighet

o Toslashrt de 25 toslashrreste pikslene (verdiene under 25 -prosentilen)

o Middels fuktig de pikslene med midlere verdier (verdiene mellom 25 og 75-

prosentilen)

o Fuktig de 25 varingteste pikslene (verdiene over 75-prosentilen)

Validering av egnethetsmodellen med innsamlede data fra de to case-nasjonalparkene ble brukt til aring vurdere variabelens relevans (se kap 423) Kombinasjon av variabler for vegetasjonens sensitivitet Til sammen sier vegetasjonstype og jordsmonnets fuktighet noe om vegetasjonens sensitivitet (Figur 30) Lite slitesterke vegetasjonstyper kan vaeligre baringde toslashrre og fuktige (Tabell 11) og vil vaeligre sensitive uavhengig av terrengets fuktighet Vegetasjonstyper som er klassifisert som

NINA Rapport 1880

57

middels slitesterke har ofte stor oslashkologisk variasjon (Tabell 11 og Vedlegg 4) De kan fore-komme baringde paring relativt toslashrr og paring fuktig mark og vil vaeligre mer sensitive der det er fuktig Sam-menveiingen av jordfuktighet og vegetasjonstype tar hoslashyde for dette hoslashy jordfuktighet oslashker sen-sitiviteten se ogsaring Vedlegg 4

Jordfuktighet

Vegetasjonstype Toslashrt Middels fuktig Fuktig

Slitesterk Lite sensitiv Lite sensitiv Middels sensitiv

Middels slitesterk Lite sensitiv Middels sensitiv Sensitiv

Lite slitesterk Sensitiv Sensitiv Sensitiv

Figur 30 Kombinasjon av variablene vegetasjonstype og terrengets fuktighet for aring bestemme vege-tasjonens sensitivitet

Terrengets erosjonsutsatthet Som beskrevet over benyttes helningsgrad som forklaringsvariabel i mange slitasjestudier Ofte brukes variabelen som en kategorisk variabel (feks bratt vs flatt) og ofte varierer kategoriene og terskelverdiene for en gitt kategori mellom studier (Marion amp Wimpey 2017) Det er derfor vanskelig aring identifisere terskelverdier for helning ift erosjon basert paring eksisterende litteratur (jf Marion amp Wimpey 2017) En vanlig tommelfingerregel i det minste i USA synes aring vaeligre at stier ikke boslashr ha gt 10 helning (Marion amp Wimpey 2017) Vi har derfor brukt foslashlgende terskelverdier for stiens helningsgrad

bull lt 5 liten helning

bull 5‒10 middels helning

bull gt 10 stor helning

For aring kategorisere eroderbarhet langs stien har vi tatt utgangspunkt i NGUs loslashsmassekart og garingtt gjennom alle kategoriene av jordartstyper som er angitt i objektkatalogen (Statens kartverk 2006) Hver jordartstype er vurdert ift kornstoslashrrelse sorteringsgrad og eventuelle topografiske spesifikasjoner som er angitt og typene er inndelt i tre kategorier

bull lite eroderbar Loslashsmasserjordartstyper med grovt substrat (blokk berg) og daringrlig sortert

materiale

bull middels eroderbar Loslashsmasserjordartstyper med middels substratstoslashrrelse og loslashsmas-

serjordartstyper med mye leire

bull eroderbar Loslashsmasserjordartstyper som bestaringr av fint og sortert substrat ogeller har en

iboende lokal topografi (eks eskere) samt torv og myr

Kategoriseringen av jordartstyper ble gjort med hjelp av en kvartaeligrgeolog (L Erikstad NINA) og inndelingen finnes i Vedlegg 5 Kombinasjon av variabler for erosjonsutsatthet Erosjonsutsatthet vurderes som en kombinasjon av stiens helningsgrad og loslashsmassenes ero-derbarhet Jordsmonn med hoslashy eroderbarhet er alltid noe erosjonsutsatt men graden oslashker med stiens helningsgrad Ogsaring lite erosjonsutsatte loslashsmasser vil vaeligre noe erosjonsutsatte i svaeligrt bratt terreng Basert paring disse vurderingene er erosjonsutsatthet delt inn i tre trinn (Figur 31)

NINA Rapport 1880

58

Stiens helningsgrad

Loslashsmassetype Liten helning Middels helning Stor helning

Lite eroderbar Lite erosjonsutsatt Lite erosjonsutsatt Middels erosjonsutsatt

Middels eroderbar Lite erosjonsutsatt Middels erosjonsutsatt Erosjonsutsatt

Eroderbar Middels erosjonsutsatt Erosjonsutsatt Erosjonsutsatt

Figur 31 Kombinasjon av variablene loslashsmassetype og stien helningsgrad brukes for aring bestemme erosjonsutsatthet

Naturens egnethet ndash klassifisering Naturens egnethet beregnes paring punktnivaring som en funksjon av vegetasjonens sensitivitet og ero-sjonsutsatthet Egenskapen kan kombineres paring en rekke alternative maringter (Figur 32) avhengig av hvordan man vurderer betydningen av de to egenskapene Validering av modellen mot inn-samlede feltdata ble brukt for aring bestemme endelig valg av modell Alternativ A og D innebaeligrer at erosjonsutsatte stipartier er middels egnet om vegetasjonen ikke er sensitiv Alternativ A og C innebaeligrer at stipartier med sensitiv vegetasjon er middels egnet om terrenget ikke er erosjonsutsatt Alternativ B og E er mer konservativt ved at de mest sensitive og de mest erosjonsutsatte partiene alltid er lite egnet Forskjellene mellom alternativ B og E garingr paring hvordan en vurderer kombinasjonen av middels og lite sensitiverosjonsutsatt der E er mest konservativt (bare lite sensitive og lite erosjonsutsatte stipartier er potensielt godt egnet) Oppskalering fra egnethet i punkt til egnethet i sti Beregning av naturens egnethet gjoslashres foslashrst paring punktnivaring som et utgangspunkt for aring vurdere problemomraringder (deler av stien med liten egnethet stor sensitivitet for slitasje) langs en sti Der-etter beregnes stiens egnethet der en sti er definert som strekningen mellom to knutepunkter (eks stikryss parkeringsplass) basert paring egnethetsverdiene for punktene langs stien Det er faring eksempler paring slik ekstrapolering fra punkt til sti i litteratur Vi brukte andel punkter langs stien i ulike kategorier (laquolite egnetraquo laquomiddels egnetraquo laquopotensielt godt egnetraquo) som utgangs-punkt for ekstrapolering og testet foslashlgende terskelverdier

bull laquopotensielt godt egnetraquo sti andel av punkter langs stien klassifisert som laquopotensielt godt

egnetraquo gt 50 gt 60 gt 70 gt 80 og gt 90

bull laquolite egnetraquo sti andel av punkter langs stien klassifisert som laquolite egnetraquo gt 50 gt 60

gt 70 gt 80 og gt 90

bull laquomiddels egnetraquo sti alle stier som ikke moslashter kriteriene for laquolite egnetraquo eller laquopotensielt

godt egnetraquo jf kriteriene over

NINA Rapport 1880

59

Figur 32 Alternative modeller for aring sammen-veie vegetasjonens sensitivitet og terrengets erosjonsutsatthet til en endelig vurdering av naturens egnethet i form av utsatthet for stisli-tasje

NINA Rapport 1880

60

4222 Egnethet for stisyklister For aring beskrive egnethet for stisyklister identifiserte vi foslashlgende relevante variabler tilgjengelighet og egnethet for ulike ferdighetsnivaringer (Figur 33) Egnethet for stisyklister beregnes paring stinivaring dvs for en stistrekning fra A til B Denne komponenten av egnethet ble ikke validert med bruk av innsamlede feltdata men ble justert og tilpasset basert paring innspill og diskusjoner fra stisyk-lister (se kap 4214)

Figur 33 Oppbygging av modell for egnethet for stisyklister egenskapene tilgjengelighet og egnethet for ulike ferdighetsnivaringer avgjoslashr til sammen egnethet for stisyklister Disse er representert med vari-abler hhv avstand fra parkering og stiens maksimale gjennomsnittlige stigning Variablene kan be-regnes fra ulike kartlag (graring bokser)

Tilgjengelighet for bruk ble beregnet som avstand fra parkeringsplass til stisegmentets start-punkt Et stisegment er definert som en stistrekning mellom to stikryss eller fra der stien starter paring nasjonalparkgrensen til et stikryss Avstanden beregnes som korteste avstand langs eksisterende vei grusvei eller sti Stisyklistene vi snakket med anbefalte aring bruke tid framfor avstand som variabel for aring vurdere tilgjengelighet Gjennomsnittlig hastighet vil variere avhengig av underlaget paring veien fram til det gjeldende sti-segmentet og et stisegment som starter 5 km fra en parkeringsplass vil vaeligre lettere tilgjengelig dersom veien fram mot stien er dekket av asfalt enn dersom den er en ikke-opparbeidet sti Tilgjengelighet beregnes derfor som korteste avstand langs lsquoveirsquo vektet for lsquoveiensrsquo overflate der ulike gjennomsnittshastigheter benyttes for hver overflate

bull asfalt 15 kmt

bull grus 10 kmt

bull stiikke opparbeidet 5 kmt

NINA Rapport 1880

61

Tilgjengeligheten for et gitt stisegment beregnes fra hver parkeringsplass i nasjonalparkens randsone og den hoslashyeste tilgjengeligheten (minst tidsbruk) brukes som estimat paring stisegmen-tets tilgjengelighet Vi bruker derfor foslashlgende trinndeling

bull tilgjengelig lt 1 time fra parkeringsplass

bull middels tilgjengelig 1‒3 timer fra parkeringsplass

bull lite tilgjengelig gt 3 timer fra parkeringsplass

Vi forventer at stier som ligger en dagstur unna (gt 3 timer fra det vil si 6 timer tur-retur) vil bli betydelig mindre brukt enn stier som ligger naeligrmere parkeringsplasser Veilederen for merking av sykkelruter bruker foslashlgende terskelverdier for gradering etter ferdi-ghetsnivaring (Den norske turistforening mfl 2019b)

bull groslashnn 3 maksimal gjennomsnittlig stigning i oppoverbakke 5 nedover

bull blaring 5 maksimal gjennomsnittlig stigning i oppoverbakke 7 nedover

bull roslashd 7 maksimal gjennomsnittlig stigning i oppoverbakke 9 nedover

bull svart og dobbelt svart gt 7 maksimal gjennomsnittlig stigning i oppoverbakke gt 9

nedover

Normen for beregning av gjennomsnittlig stigning er stigning per 100 m sti (A-M Planke DNT pers komm) Vi beregnet stigning for hvert 100-m-del langs en sti og estimerte maksimal gjen-nomsnittlig stigning for stien som helhet paring to maringter

bull gjennomsnittet av stigning over alle 100-m-deler av stien

bull maksimalverdien for stigning av alle 100-m-deler av stien

Vi benyttet terskelverdiene for stigning i nedoverbakke

423 Validering av modell For aring validere modellen brukte vi de to case-nasjonalparkene Langsua og Sjunkhatten (Figur 34) Data ble samlet inn i felt for et utvalg stier ived nasjonalparkene og disse er brukt for aring vurdere kategorien laquonaturens egnethetraquo i modellens versjon 10 En beskrivelse av framgangs-maringte er gitt i Vedlegg 3 Veileder for GIS-modellering mens skript for gjennomfoslashring av ana-lysene er tilgjengelige her httpsgithubcomNINAnorstisykling

NINA Rapport 1880

62

Figur 34 Norges nasjonalparker og case-nasjonalparkene Langsua (i roslashdt) og Sjunkhatten (i blaringtt)

4231 Tilrettelegging av kartlag Vegetasjonens sensitivitet Vegetasjonens slitestyrke (klasser lite slitesterk middels slitesterk slitesterk) ble beregnet fra et rasterlag over vegetasjonstyper ndash laquoSatellittbasert vegetasjonskart for Norgeraquo gjort tilgjengelig av Direktoratet for naturforvaltning (httpskartkatalogmiljodirektoratetno DatasetDetails15) Reklassifisering av vegetasjonstypene til tre klasser ble gjort i R med bruk av en look-up-tabell (knytter de ulike kodene for vegetasjonstype til klasser for vegetasjonens slitestyrke) basert paring Tabell 11 Jordfuktighetsklasse (klasser toslashrt middels fuktig fuktig) ble beregnet fra en topografisk fuktig-hetsindeks med bruk av en look-up-tabell Den topografiske fuktighetsindeksen (TWI) ble esti-mert med 1 m og 10 m romlig opploslashsning for arealer som omfattet valideringsstiene i begge nasjonalparker med bruk av data fra digitale terrengmodeller (DTM) med 1 m og 10 m opploslashs-ning TWI ble beregnet med to ulike opploslashsninger fordi TWI-prediksjoner i stor grad er avhengig av opploslashsningen paring dataene som er brukt til aring beregne TWI (altsaring opploslashsningen paring den under-liggende digitale terrengmodellen) De digitale terrengmodellene med 1 m og 10 m-opploslashsning ble hentet fra portalen hoydedatano utviklet av Geodata for Kartverket Metoden for beregning av TWI er vist i Vedlegg 3 Look-up-tabeller ble utledet separat for de to ulike nasjonalparkene og for de to ulike opploslashsningene Vi fant at 1-m-opploslashsning ga best resultater i Langsua mens 10-m-opploslashsning ga best resultater i Sjunkatten (Tabell 12) Videre analyser ble dermed utfoslashrt med TWI-data basert paring 1 m DTM i Langsua og 10 m DTM i Sjunkhatten

NINA Rapport 1880

63

Tabell 12 Jordfuktighetsklasse i henhold til TWI-verdier i Langsua (1 m romlig opploslashsning) og Sjunk-hatten (10 m romlig opploslashsning)

Jordfuktighet klasse Langsua TWI (1 m romlig opploslashsning)

Sjunkhatten TWI (10 m romlig opploslashsning)

Toslashrt lt4871 lt5606

Middels fuktig ge4871 ndash lt7381 ge5606 ndash lt7579

Fuktig ge7381 ge5579

Vegetasjonens sensitivitet ble beregnet fra vegetasjonen slitestyrke og jordfuktighetsklasse med bruk av en look-up-tabell (Figur 30) Terrengets erosjonsutsatthet Stiens helningsgradsklasse (klasser liten helning middels helning stor helning) ble beregnet fra stiens helningsgrad med bruk av en look-up-tabell Stiens helningsgrad (beregnet som den gjennomsnittlige stigningen over et 10-m-vindu rundt hvert punkt langs stien) ble beregnet ved bruk av en digital terrengmodell med 1 m opploslashsning (hentet fra portalen hoydedatano) Loslashsmasseklasse (klasser lite eroderbar middels eroderbar eroderbar) ble beregnet fra vektor-datasett over loslashsmasser hentet fra NGUs loslashsmassekart gjennom Geonorge-portalen (kartkat-loggeonorgeno) Datasettet ble rastrert til en romlig opploslashsning paring 10 times 10 m med bruk av rasterize-funksjonen i library(raster) og reklassifisert til tre klasser basert paring en look-up

tabell (se Vedlegg 5) Terrengets erosjonsutsatthet ble foslashrst avledet ved bruk av en look-up-tabell-basert klassifisering av stiens helningsgradsklasse og loslashsmasseklasse (Figur 31) Videre utforskning av loslashsmasse-kartene innenfor nasjonalparkene antydet at loslashsmasser var kartlagt med en romlig opploslashsning som var for grov til aring karakterisere variasjonen i loslashsmassene innenfor parken Vi beregnet derfor ogsaring terrengets erosjonsutsatthet kun basert paring stiens helningsgrad (uten loslashsmasseklasse) Naturens egnethet Naturens egnethet (lite egnet middels egnet potensielt godt egnet) ble beregnet basert paring en look-up-tabellbasert klassifisering av egenskapene vegetasjonens sensitivitet og terrengets ero-sjonsutsatthet (beregnet baringde med og uten loslashsmasseklasse) Fem alternative kombinasjoner av egenskapene til naturens egnethet ble testet (Figur 32) 4232 Innsamling av data i felt Vi gjennomfoslashrte feltbefaringer i Langsua NP og i randsonen til Sjunkhatten NP for aring samle inn data som kunne brukes til aring validere naturkomponenten av egnethetsmodellen Feltarbeid i Langsua ble gjennomfoslashrt 22‒25 juli 2019 av Sindre Kolstad Valan og Marianne Evju (dag 1) Langs en rundloslashype paring ca 30 km med utgangspunkt i Liomseter fjellstue ble det gjennomfoslashrt saringrbarhetsvurdering i henhold til Hagen mfl (2019) Alle sensitive vegetasjonsen-heter langs stiene ble identifisert og registrert med GPS Feltarbeid i Sjunkhatten ble gjennomfoslashrt 8 oktober 2019 av Marianne Evju og Sofie Kjendlie Selvaag Alternative stier ble diskutert med Stein Haugen i Bodoslash kommune selv stisyklist og ansvarlig for STImuli en maringlrettet satsing paring oppgradering og etablering av bostedsnaeligre tur-loslashyper i Bodoslash Det ble valgt en stirundtur som ligger paring trailguidenet og som brukes av syklister og turgaringere Stiene ligger utenfor nasjonalparken men leder inn til nasjonalparkgrensa Langs stiene registrerte vi de partiene som var fuktige med lett eroderbart substrat stor helning eller spesielt sensitive vegetasjonstyper

NINA Rapport 1880

64

Figur 35 Geolokasjoner (GPS-punkter med registreringer) med data for miljoslashforhold langs stier i Langsua og Sjunkhatten Roslashd linje viser nasjonalparkgrensa

Miljoslashfaktorer ble maringlt langs stiene som 90 geolokasjoner i Langsua og 81 geolokasjoner i rand-sonen til Sjunkhatten (Figur 35) Fra de innsamlede dataene klassifiserte vi hvert punkt etter 1) vegetasjonsklasse (lite slitesterk middels slitesterk slitesterk) 2) jordfuktighet (toslashrt varingtt (veldig varingtt (bare i Sjunkhatten)) 3) helningsgrad (flatt eller bratt) og 4) substratets eroderbarhet (lite eroderbar middels eroderbar eroderbar) Der vi ikke hadde data for en faktor brukte vi katego-rien laquoIkke klassifisertraquo (Tabell 13) Videre klassifiserte vi hvert punkt etter A) vegetasjonens sensitivitet (sensitiv middels sensitiv lite sensitiv) basert paring modellen for sammenveiing av vegetasjonsklasse og jordsmonnets fuk-tighet som vist i Figur 30 For de sensitive enhetene registrert i Langsua gjorde vi foslashlgende valg

bull Fuktsigblauthoslashl kan forekomme i ulike vegetasjonstyper og vegetasjonsklasse ble regi-

strert som laquoIkke klassifisertraquo Enheten er imidlertid alltid sensitiv

bull De sensitive enhetene Bratt skraringning med ustabilt substrat og Brinkbratt skrent kan fore-

komme i ulike vegetasjonstyper og med ulike fuktighetsforhold og kan saringledes vaeligre vari-

able med hensyn paring vegetasjonens sensitivitet Baringde vegetasjonsklasse fuktighet og ve-

getasjonens sensitivitet ble registrert som laquoIkke klassifisertraquo

Vi klassifiserte ogsaring hvert punkt etter B) erosjonsutsatthet (erosjonsutsatt middels erosjonsut-satt lite erosjonsutsatt) basert paring modellen for sammenveiing av loslashsmassetype og stiens hel-ningsgrad som vist i Figur 31 I Langsua hadde vi registrert stiens helningsgrad bare i de sensi-tive enhetene Bratt skraringning med fint substrat og Brinkbratt skrent De andre sensitive enhetene kan imidlertid ogsaring forekomme i bratt terreng Vi gjorde foslashlgende valg

bull Myrfuktig omraringde forekommer som regel paring torv som er eroderbar Helning kan variere

men ble ikke registrert i felt Vi brukte derfor den digitale terrengmodellen (se under) til aring

hente ut stiens helningsgrad for alle punkter i myr

bull De sensitive enhetene Fuktsigblauthoslashl og Rabbe kan forekomme paring ulike typer loslashsmas-

ser og kan vaeligre variable med hensyn paring erosjonsutsatthet Baringde loslashsmassetype stiens

helningsgrad og erosjonsutsatthet ble registrert som laquoIkke klassifisertraquo

NINA Rapport 1880

65

Videre kategoriserte vi hvert punkt ift egnethet Sensitive enheter ble per definisjon kategorisert som laquolite egnetraquo slik at alle geolokasjoner fra Langsua var laquolite egnetraquo I Sjunkhatten forekom punkter i alle tre kategorier men flertallet av punktene var laquolite egnetraquo (Tabell 13)

Tabell 13 Utvalgsstoslashrrelse for maringlte miljoslashfaktorer langs stiene brukt til validering av modell

Egenskap Klasse Omraringde

Langsua Sjunkhatten

1) Vegetasjonsklasse Lite slitesterk 40 23

Middels slitesterk 0 23

Slitesterk 0 27

Ikke klassifisert 50 8

2) Fuktighet Toslashrt 18 40

Varingtt 72 33

Veldig varingtt NA 8

A) Vegetasjonens sensitivitet

Sensitiv 73 46

Middels sensitiv 0 0

Lite sensitiv 0 34


3) Helning Flatt 0 64

Bratt 17 17


4) Loslashsmassetype Lite eroderbar 0 32

Middels eroderbar 0 3

Eroderbar 46 46


B) Erosjonsutsatthet

Erosjonsutsatt 28 17

Middels erosjonsutsatt 28 28

Lite erosjonsutsatt 0 36


Egnethet

Lite egnet 90 61

Middels egnet 0 18

Potensielt godt egnet 0 2

4233 Analyser av feltdata og kartderiverte data Validering av modell ble gjort paring punktnivaring For sammenligning mellom feltmaringlingene vi hadde av stiens helningsgrad og de vi beregnet fra den digitale terrengmodellen hentet vi ut den naeligr-meste DTM-baserte helningsgraden for hver geolokasjon Topografisk fuktighetsindeks vegeta-sjonens slitestyrke og jordsmonnets eroderbarhet hentet vi fra de respektive kartlagene (se kap 4213) for lokasjoner som omfattet geolokasjonene (punktene med feltdata) Validering av GIS-modellen ble gjennomfoslashrt paring flere nivaringer ved aring sammenligne verdier for

bull registrerte miljoslashfaktorer i felt med de respektive GIS-lagene i modellen

NINA Rapport 1880

66

bull egenskapene vegetasjonens sensitivitet og erosjonsutsatthet slik de ble registrert i felt og

modellerte egenskaper og

bull naturens egnethet basert paring feltregistreringer og modeller

Vi testet ulike alternative modeller for naturens egnethet (se Figur 32) og ulike terskelverdier for ekstrapolering fra punkt til sti Det kartlaget med grovest romlig opploslashsning er loslashsmassekartet til NGU Vi undersoslashkte derfor ogsaring hvordan en modell med egenskapen erosjonsutsatthet som funksjon kun av stiens hel-ningsgrad samsvarte med feltdata paring punktnivaring

43 Resultat av modellvalidering

431 Samsvar mellom variablene maringlt i felt og hentet fra kart Vegetasjonens slitestyrke slik den ble registrert i felt korresponderte daringrlig med vegetasjonens slitestyrke i GIS-lagetvegetasjonskartet (Figur 36) Kategori for slitestyrke i felt og i GIS-laget samsvarte bare i 20 av lokasjonene i Langsua og i 37 i Sjunkhatten (ikke-klassifiserte loka-sjoner ekskludert) For Langsua skyldtes det daringrlige samsvaret at alle feltobservasjoner var av klassen laquoLite slitesterkraquo og 80 av disse laring ifoslashlge kartlaget i laquomiddels slitesterkraquo eller laquoslite-sterkraquo vegetasjon Dette manglende samsvaret skyldes i stor grad feilklassifisering av vegeta-sjonstyper i det laquoSatellittbaserte vegetasjonskartet for Norgeraquo i Langsua se kap 621 I Sjunk-hatten var samsvaret betraktelig bedre Feltklassifiseringer av laquoLite slitesterkraquo og laquoSlitesterkraquo vegetasjon ble klassifisert riktig i kartlaget i hhv 57 og 48 av tilfellene Det var ogsaring lite sannsynlig at feltregistrert laquolite slitesterkraquo vegetasjon ble klassifisert som laquoslitesterkraquo i GIS-laget (26 ) eller omvendt at feltregistrert laquoslitesterkraquo vegetasjon ble GIS-klassifisert som laquolite slite-sterkraquo (19 )

Figur 36 Vegetasjonens slitestyrke registrert i felt (langs x-aksen) i forhold til kartlagets (vegetasjons-kart Johansen 2009) klassifisering av vegetasjonsklasse og varingr inndeling av vegetasjonsklassene i slitestyrke

NINA Rapport 1880

67

Feltobservasjoner av fuktige omraringder langs sti stemte godt overens med verdier for den topo-grafiske fuktighetsindeksen (TW) estimert fra den digital terrengmodellen (DTM) (Figur 37) Toslashrre geolokasjoner i felt var assosiert med lave TWI-verdier varingte lokasjoner i felt var assosiert med hoslashye TWI-verdier Dette forholdet var sterkest i Langsua naringr TWI ble beregnet med 1 m-DTM mens i Sjunkhatten var samsvaret mellom feltobservasjoner og TWI sterkest naringr TWI ble beregnet med 10 m-DTM

Figur 37 Jordfuktighet som registrert i felt (langs x-aksen) i forhold til topografisk fuktighetsindeks (TWI) (estimert paring 1 m for Langsua og 10 m for Sjunkhatten)

Stiens helningsgrad registrert som flatt eller bratt i felt samsvarte sterkt med helningsgrad be-regnet ved bruk av 1 m-DEM (Figur 38) For Langsua ble bare sensitive enheter som inneholder bratt terreng (Bratt skraringning med ustabilt substrat Brinkbratt skrent) klassifisert som bratt mens alle andre geolokasjoner ble kodet laquoIkke klassifisertraquo) (Tabell 13) laquoIkke klassifisertraquo kunne i teorien inneholde bratte utforminger av sensitive enheter som myr men vil i hovedsak vaeligre lokalisert i flatt terreng laquoIkke klassifisertraquo korresponderte da ogsaring med svakere helninger esti-mert fra DTM enn geolokasjoner kodet som bratt For Sjunkhatten samsvarte geolokasjoner ko-det som flatt med lavere helningsgrader estimert fra DTM mens bratte geolokasjoner samsvarte med hoslashyere verdier estimert fra DTM For Langsua ble de sensitive enhetene Myr og annet fuktig omraringde med vegetasjonsdekke og Bratt skraringning med ustabilt substrat definert aring ha hoslashy eroderbarhet mens andre geolokasjoner ble kodet som laquoIkke klassifisertraquo I Sjunkhatten ble eroderbarhet registrert direkte Loslashsmassenes eroderbarhet slik det ble registrert i felt samsvarte ikke med eroderbarhet hentet fra NGUs loslashs-massekart (Figur 39) Bare 24 av de geolokasjonene som ble registrert som laquoeroderbarraquo i felt i Langsua samsvarte med laquoeroderbarraquo i GIS-laget I Sjunkhatten ble det registrert geolo-kasjoner med varierende eroderbarhet (i hovedsak laquolite eroderbarraquo og laquoeroderbarraquo) GIS-laget var imidlertid dominert av laquoeroderbarraquo-klassen slik at feltklassifikasjoner av laquoliteraquo og laquomiddels eroderbarraquo ikke samsvarte med GIS-laget

NINA Rapport 1880

68

Figur 38 Stiens helningsgrad som registrert i felt (x-aksen) og estimert fra kart (y-aksen 1 m-DTM)

Figur 39 Loslashsmassenes eroderbarhet slik det ble registrert i felt (x-aksen) i forhold til kartlagets (NGUs loslashsmassekart Statens kartverk 2006) klassifisering av loslashsmasser og varingr inndeling av loslashsmas-ser i eroderbarhet

Det oppsoslashkte omraringdet i Sjunkhatten har loslashsmasser av typen laquoforvitringsmaterialeraquo ifoslashlge NGUs loslashsmassekart (Statens kartverk 2006) Forvitringsmateriale har tradisjonelt blitt brukt om blokk-mark (og grusmark saeligrlig paring Svalbard) men typen forvitringsmateriale i Sjunkhatten kalles saprolitt Det er dypforvitringsrester deler av loslashsmassedekket som stammer fra foslashr istidene og representerer de nedre delene av den foslashr-kvartaeligre landoverflaten (L Erikstad NINA pers medd) Berggrunnens beskaffenhet er viktig for egenskapen til slikt materiale og der det er et

NINA Rapport 1880

69

betydelig dekke med finkornet materiale slik som i Sjunkhatten (Figur 40) er eroderbarheten paring linje med annet finkornet sediment (L Erikstad NINA pers medd)

Figur 40 Det befarte omraringdet i randsonen til Sjunkhatten nasjonalpark er dominert av finkornet for-vitringsmateriale av typen saprolitt Foto Marianne Evju

432 Samsvar mellom egenskaper fra felt og kart Vegetasjonens sensitivitet slik den ble registrert i felt samsvarte middels godt med vegetasjo-nens sensitivitet slik den ble beregnet fra kart Mindre enn halvparten av punktene som ble regi-strert som sensitive i felt ble i kartmodellen beregnet til lite sensitive i begge omraringdene (Figur 41) 36 i Langsua og 46 i Sjunkhatten For Langsua skyldes dette at sensitive enheter i myr i liten grad var klassifisert som myr i vegetasjonskartet Kombinasjonen av vegetasjonsklasse og jordfuktighet gjorde likevel modellen i bedre stand til aring identifisere sensitiv vegetasjon enn vege-tasjonsklasse alene (jf Figur 36) For Sjunkhatten skyldtes det at mange av de sensitive vege-tasjonsenhetene var myrkanter med middels slitesterk vegetasjon der fuktigheten jf kartet ikke var hoslashy nok til aring laquoflytteraquo punktet til sensitiv Terrengets erosjonsutsatthet vurdert utfra stiens helningsgrad og loslashsmassenes eroderbarhet samsvarte i liten grad med erosjonsutsatthet maringlt i felt i Langsua der bare 18 av de punktene som ble vurdert som erosjonsutsatte i felt ble det i modellen I Sjunkhatten var derimot samsva-ret godt paring hele 82 (Figur 42a) For Langsua sin del skyldes dette i stor grad det manglende samsvaret mellom loslashsmassenes eroderbarhet (jf Figur 39) og feltvurderinger som igjen skyldes den grove romlige opploslashsningen i loslashsmassekartet Vi beregnet derfor ogsaring erosjonsutsatthet ba-sert paring stiens helningsgrad alene Samsvaret mellom feltdata og modell ble bedre i Langsua (54 overlapp) og tilsvarende noe bedre i Sjunkhatten (88 overlapp) (Figur 42b)

NINA Rapport 1880

70

Figur 41 Vegetasjonens sensitivitet registrert i felt (langs x-aksen) i forhold til kartlagets (vegeta-sjonstype + TWI)

Figur 42 Terrengets erosjonsutsatthet registrert i felt (langs x-aksen) i forhold til (A) kartlagets (stiens helningsgrad + loslashsmassetype) og (B) en forenklet modell med kun stiens helningsgrad

NINA Rapport 1880

71

433 Samsvar mellom egnethet maringlt i felt og modell Vi vurderte egnethet som maringlt i felt opp mot fem alternative modeller for sammenveiing av egen-skapene sensitivitet og erosjonsutsatthet (jf Figur 32) Alle de 90 punktene i Langsua var vurdert som laquoLite egnetraquo mens i Sjunkhatten fordelte punktene seg paring laquolite egnetraquo (61) laquomiddels eg-netraquo (18) og laquopotensielt godt egnetraquo (2) Modellene ble vurdert utfra evnen til riktig aring predikere punkter som ble feltvurdert til laquolite egnetraquo og utfra hvor stor andel av punktene som ble feilaktig vurdert til laquopotensielt godt egnetraquo De to mest konservative modellene (B og E) som innebaeligrer at de mest sensitive og de mest erosjonsutsatte partiene alltid er lite egnet hadde best evne til aring identifisere lite egnede punkter langs stiene (30 i Langsua og 97 i Sjunkhatten Tabell 14) Spesielt i Langsua var forskjellen mellom modell B og E tydelig mens 54 av punktene ble vurdert til laquopotensielt godt egnetraquo med modell B ble denne andelen redusert til 19 med modell E Utfra et foslashre-var-prinsipp er med andre ord modell E en bedre tilnaeligrming enn B da sannsynligheten for at lite egnede punk-ter blir feilaktig klassifisert som godt egnet er mye mindre med denne tilnaeligrmingen Punkter vurdert som laquomiddels egnetraquo i felt i Sjunkhatten ble med modell E i hovedsak vurdert til laquolite egnetraquo Dette kan skyldes at helningsgrad ble underestimert i felt da mye av terrenget langs de befarte stiene er svaeligrt bratt Bare to punkter ble vurdert til laquopotensielt godt egnetraquo i felt og det er ikke grunnlag for aring sammenligne de ulike modellenes evne til aring identifisere godt egnede punk-ter basert paring dette utvalget

Tabell 14 Resultater av sammenligning mellom feltvurdering av egnethet av geolokasjoner i Langsua (n = 90) og Sjunkhatten (n = 81) og ulike modeller for vurdering av egnethet jf Figur 32 Uthevede celler viser de cellene der samsvaret burde vaeligre hoslashyest

Langsua Sjunkhatten

Lite egnet Lite egnet Middels egnet Potensielt godt egnet

A

Lite egnet 16 35 20 6

Middels egnet 25 5 10 3

Potensielt godt egnet 49 2 0 0

B




C




D




E




E BARE HELNING




NINA Rapport 1880

72

Modellen basert paring stiens helningsgrad som eneste variabel for terrengets erosjonsutsatthet ga bedre samsvar i Langsua men noe daringrligere i Sjunkhatten (Tabell 14) Dette skyldes at loslashsmas-sene i Sjunkhatten stort sett var kategorisert som eroderbare overalt slik at middels helning ogsaring ga stor erosjonsutsatthet denne tilleggseffekten forsvinner naringr loslashsmassene tas ut av modellen I Langsua derimot hvor loslashsmassene stort sett var kategorisert som lite eroderbare ga det lavere predikert erosjonsutsatthet enn registrert i felt

434 Oppskalering fra punkt til sti Klassifisering av stier basert paring ulike terskelverdier (se kap 4233) ble gjort for hele nettverket av stier innenfor nasjonalparkene ikke bare valideringsstiene Den strengeste terskelverdien (gt 90 av punktene hhv laquolite egnetraquo eller laquopotensielt godt egnetraquo) ga en stor andel stier i klassen laquomiddels egnetraquo (Figur 43) og gir dermed lite grunnlag for aring identifisere variasjon i egnethet av stiene innenfor nasjonalparken (Figur 44) Hvilken terskelverdi som settes er i stor grad et pragmatisk valg og det kan tenkes at ulike terskelverdier kan vaeligre aktuelt for ulike nasjonalparker Vi har videre brukt 50 -terskelen for aring visualisere stienes egnethet (se kap 5)

Figur 43 Andel av stiene klassifisert som hhv laquolite egnetraquo laquomiddels egnetraquo og laquopotensielt godt egnetraquo basert paring andelen av punktene langs stien i hver klasse der terskelverdier er satt for laquolite egnetraquo og laquopotensielt godt egnetraquo med gt x (fra 50 til 90 ) av punktene langs stien i gitt kategori for at stien skal faring den kategorien

NINA Rapport 1880

73

Figur 44 Klassifisering av stier i nasjonalparkene i laquolite egnetraquo (roslashdt) laquomiddels egnetraquo (gult) og laquopotensielt godt egnetraquo (groslashnt) med bruk av ulike terskelverdier for oppskalering fra punktnivaring til stinivaring

44 Egnethetsmodell v 20

441 Naturens egnethet ndash stislitasje De naturfaglige vurderingene for en modell for naturens egnethet er gjort rede for i kap 21 og 4213 Kunnskapen som ligger til grunn for modellen vurderes som god Manglende samsvar mellom feltregistreringer og modellerte verdier skyldes at kartlagene som ligger til grunn for va-riablene i modellen har varierende kvalitet For eksempel er store deler av den befarte

NINA Rapport 1880

74

stistrekningen i Langsua i eller langs myr I det satellittbaserte vegetasjonskartet er imidlertid vegetasjonen klassifisert som laquoLynghei og frisk risheiraquo i over halvparten av myrpunktene Gjen-nom sammenveiing av vegetasjonstype og jordfuktighet (Figur 30) oslashker modellens evne til aring identifisere sensitiv vegetasjon i Langsua (fra ca 20 av lite slitesterke punkter til 36 av sensitive punkter) Kartlaget over loslashsmasser kommer i maringlestokker paring 150 000 til 1250 000 (Figur 45) Innenfor de modellerte omraringdene har kartet maringlestokk 1250 000 og resultatene viser at kartet i liten grad fanger opp variasjon mellom punkter langs sti i Langsua ble det meste av arealet vurdert til lite eroderbart mens i Sjunkhatten ble det meste av arealet vurdert til eroderbart Modellen basert paring stiens helningsgrad som eneste variabel for terrengets erosjonsutsatthet ga bedre samsvar i Langsua men daringrligere i Sjunkhatten (Tabell 14) Dette skyldes at loslashsmassene i testomraringdet i Sjunkhatten stort sett overalt var kategorisert som eroderbare i kartlaget slik at middels helning ogsaring ga stor erosjonsutsatthet denne tilleggseffekten forsvinner naringr loslashsmassene tas ut av mo-dellen I Langsua derimot hvor loslashsmassene stort sett var kategorisert som lite eroderbare i kartlaget ga det lavere predikert erosjonsutsatthet enn registrert i felt Fordi kartlaget over loslashsmasser bidrar til unoslashyaktighet i klassifiseringen av erosjonsutsatthet og dermed egnethet baserer vi i endelig modell egenskapen erosjonsutsatthet kun paring stiens hel-ningsgrad Endelig modell for beregning av naturens egnethet paring punktnivaring langs en sti er vist i Figur 46 For aring skalere fra punkt til sti anbefaler vi foslashlgende terskelverdier

bull lite egnet sti gt 50 av punktene langs stien klassifisert som laquolite egnetraquo

bull potensielt godt egnet sti gt 50 av punktene langs stien klassifisert som laquopotensielt godt

egnetraquo

bull middels egnet sti le 50 av punktene langs stien klassifisert som laquolite egnetraquo OG le 50

av punktene langs stien klassifisert som laquopotensielt godt egnetraquo

442 Egnethet for stisyklister Egnethet for stisyklister beregnes ikke som eacuten samlet verdi men vises i to ulike kart ett for tilgjengelighet og ett for vanskelighetsgrad

NINA Rapport 1880

75

Figur 45 Kart over loslashsmasser i Langsua (oslashverst) og Sjunkhatten (nederst) Kartene har en maringlestokk paring 1250 000 med unntak av et omraringde i Langsua som har stoslashrre maringlestokk

76

Figur 46 Modell for beregning av naturens egnethet paring punktnivaring langs en sti basert paring egenskaper (vegetasjonens sensitivitet terrengets erosjonsutsatt-het) variabler og kartlag for aring beskrive disse variablene Naturens egnethet omfatter i denne modellen sensitivitet for slitasje og klassifiseres som lite egnet (hoslashy sensitivitet) middels egnet (middels sensitivitet) og potensielt godt egnet (lite sensitivitet)

NINA Rapport 1880

77

5 Analyse av egnethet i Langsua og Sjunkhatten En modellering av egnethet basert paring egnethetsmodell versjon 20 ble gjennomfoslashrt i de to case-nasjonalparkene Langsua nasjonalpark i Innlandet fylke og Sjunkhatten nasjonalpark i Nordland (Figur 34) Nasjonalparkene har svaeligrt ulik topografi og klima men begge dekker en gradient fra skog til fjell

51 Metode En generell og detaljert beskrivelse av metodikken gitt i Vedlegg 3 Veileder for GIS-analyser Framgangsmaringten i analysen er dokumentert i form av script paring httpsgithubcomNINAnorsti-sykling

511 Tilrettelegging av datasett Vi brukte turkart i papir som supplement til nedlastbare kartlag over nasjonalparkene For Langsua ble et turkart over Langsua nasjonalpark i maringlestokk 150 000 brukt Kartet er fra 2015 og er produsert av eMap AS basert paring Kartverkets N50 kartgrunnlag (Gausdal Vestfjell med Langsua nasjonalpark Gausdal fjellstyre og Gausdal kommune 2018) For Sjunkhatten benyttet vi et turkart i maringlestokk 125 000 (Sjunkhatten nasjonalpark Barnas nasjonalpark Nordland fyl-keskommune 2010 NO-OsNB (991015526104702202)) Kartet er produsert av Mesterkart i UTM sone 33 WGS 84 Papirkartene ble scannet og ortorektifisert til et UTM-koordinatsystem slik at de kunne brukes i GIS-programmet som grunnlagskart Stier Vi opprettet et stidatasett for Langsua og Sjunkhatten fra N50-samferdseldatasettets stiklasse og OSM-datasettets stiklasse N50-stidata hadde bedre dekning i nasjonalparker men OSM-datasettet hadde bedre presisjon Vi bestemte derfor aring modifisere N50-stiene slik at de passet sammen med posisjonen til OSM-stiene der N50-stiene var innenfor en avstand paring 50 m fra OSM-stiene Vi brukte laquoGeometry Snapperraquo-plugin i QGIS (QGIS Development Team 2016) til aring gjennomfoslashre dette Den nye N50-sti-shapefilen ble deretter slaringtt sammen med OSM-sti-shapefilen for aring fange opp saring mange stier som mulig Det var behov for omfattende manuell vasking for aring fjerne artefakter og forbinde alle linjer for aring lage et sammenhengende nettverk av stier Det resulterende datasettet ble deretter validert og videre redigert ved aring bruke papirkart over Langsua og Sjunkhatten For Sjunkhatten nasjonalpark var det faring stier digitalisert i de overnevnte kartlag og ogsaring for Langsua fylte papirkart ut mangler i de digitale stinettverkene Vi brukte derfor digitaliserte og ortorektifiserte papirkart for aring supplere stidata Papirkartene ble scannet og ortorektifisert til et UTM-koordinatsystem slik at de kunne brukes i GIS-programmet som grunnlagskart Der papir-kartene hadde stier som ikke fantes i N50-OSM-stinettverket ble stiene digitalisert og slaringtt sam-men med N50-OSM-datasettet Digitaliserte stityper fra papirkartet var turveg merka sti umerka sti og anbefalt umerka rute Dette endelige stinettverket ble deretter splittet i stisegmenter og en unik ID ble gitt til hvert segment Et stisegment ble definert som sti mellom to beslutningspunkter der et beslutnings-punkt var alle stikryss innenfor nasjonalparken hvor en bruker vil maringtte beslutte hvilken sti som skal foslashlges videre Disse beslutningspunktene ble manuelt digitalisert ved hvert stikryss i stinett-verksdatasettet Naturens egnethet Tilrettelegging av datasett for aring vurdere naturens egnethet foslashlger metodikken som ble benyttet for validering av egnethetsmodell v 10 (kap 423) se ogsaring Vedlegg 3

NINA Rapport 1880

78

Egnethet for stisyklister Tilgjengelighet Parkeringsplasser Vi brukte grunnlagskartene (de digitaliserte og ortorektifiserte papirkartene) for aring digitalisere offentlige parkeringsplasser i og rundt nasjonalparkene Alle parkeringsplasser innenfor en 5 km buffer rundt nasjonalparken ble digitalisert Disse ble supplert med data over parkeringsplasser i OSMs Trafikkdata (se kap 4214) Parkeringsplassene ble representert som punkter i tilgjengelighetsanalysene Veier Vi oslashnsket aring estimere tilgjengeligheten av stiene i stinettverket og lagde derfor et nytt da-tasett med alle veier grusveier og stier innenfor en 5 km buffer rundt hver nasjonalpark Vi fulgte samme metodikk for aring slaring sammen data fra ulike kartlag foslashrst med snapping av N50-veiene til OSM-veiene innenfor en 50 m buffer og deretter slo vi sammen N50- og OSM-datasettet Det endelige veidatasettet ble sjekket og korrigert ved hjelp av grunnlagskartene Tilgjengelighet ble beregnet som tiden det tar aring sykle til starten av et stisegment fra den naeligr-meste parkeringsplassen Tid ble beregnet som en funksjon av avstand og veitype Det var tre kategorier av vei asfaltveier grusveier og stier Etter aring ha konsultert med syklister valgte vi aring benytte en gjennomsnittlig hastighet paring 15 kmt paring asfaltvei 10 kmt paring grusvei og 5 kmt paring sti Vi brukte ldquoCost Distancerdquo-verktoslashyet i ArcGIS Spatial Analyst Extention (ESRI Inc 2019) Det resulterende rasterlaget viste tid for aring naring hver celle i stinettverket fra parkeringsplasser Deretter brukte vi ldquoZonal Statisticsrdquo-verktoslashyet for aring finne minimumstiden for aring naring hvert stisegment (mao starten av stien) Stiene ble deretter kategorisert i tre tilgjengelighetsklasser

bull tilgjengelig lt 1 t

bull middels tilgjengelig 1‒3 t

bull lite tilgjengelig gt 3 t

Ferdighetsnivaring ndash gjennomsnittlig stigning Gjennomsnittlig stigning () ble beregnet for hver 100 m-segment langs hver sti Segmenter ble definert med bruk av sampleline-funksjonen i library(spatialEco) Hoslashyden over havet

for hvert av endepunktene for segmentet ble hentet fra DTM ved bruk av extract-funksjonen i

library(raster) og segmentets stigning ble beregnet som forskjellen i hoslashyde over havet

(times100) over 100-m-avstanden Gjennomsnittlig stigning for hver sti ble deretter beregnet som gjennomsnittet over alle 100 m-segmenter som stien omfattet22 Denne verdien ble brukt til aring beregne stiens vanskelighetsgrad som foslashlger groslashnn (gjennomsnittlig stigning (gs) le 3 ) blaring (3 gt gs le 5 ) roslashd (5 gt gs le 7 ) svart (7 lt gs le 9 ) og dobbeltsvart (gs ge 9 ) For korte stisegmenter (lt 100 m) ble ferdighetsnivaring ikke beregnet

512 Modellering Modellering av stienes egnethet foslashlger metodikken slik den er beskrevet i Figur 46 Figur 33 og kap 423 og En mer detaljert gjennomgang gis i Vedlegg 3 Veileder for GIS-modellering og paring httpsgithubcomNINAnorstisykling

22 Vi testet ogsaring aring benytte maksimalverdien for stigning for de 100 m-segmentene som omfattet en sti men erfarte at vanskelighetsgraden da ble estimert som hoslashyere ndash og med mindre variasjon mellom stiene ndash enn ved bruk av gjennomsnittlig stigning for 100 m-segmentene

NINA Rapport 1880

79

52 Resultat

521 Langsua I Langsua nasjonalpark er det totalt 462 km stier fordelt paring 531 unike stisegmenter Det lengste av disse segmentene er 76 km mens det korteste kun er 14 m Dersom en fjerner stisegmenter under 100 m er det 403 stisegmenter og totalt 453 km sti 5211 Stienes sensitivitet for ferdsel ndash naturens egnethet Naturens egnethet er beregnet for 45 698 punkter langs disse stiene og 437 av punktene er klassifisert som laquolite egnetraquo 359 som laquomiddels egnetraquo og 204 som laquopotensielt godt eg-netraquo Paring stisegmentnivaring er 396 av stiene er klassifisert som laquolite egnetraquo 525 som laquomid-dels egnetraquo og 78 som laquopotensielt godt egnetraquo (Figur 47) mens andelen av det totale sti-nettverket (i km) i de tre klassene er hhv 338 636 og 26 (med andre ord er potensielt godt egnede stier smaring se ogsaring Tabell 16) Den variabelen som hadde sterkest effekt paring hvor-dan stiene ble klassifisert var vegetasjonsklasse (Chi-kvadrattest Χ2 = 646 df = 4 p lt 0001) og vegetasjonens sensitivitet var viktigere for klassifisering av stier enn erosjonsutsatthet (Chi-kvadrattest Χ2 = 590 df = 4 p lt 0001)

Figur 47 Oversikt over stinettverket i Langsua nasjonalpark og klassifisering av stiene ift naturens egnethet i kategoriene laquolite egnetraquo laquomiddels egnetraquo og laquopotensielt godt egnetraquo

NINA Rapport 1880

80

Figur 48 Tilgjengeligheten til stiene i Langsua nasjonalpark (oslashverst) beregnet basert paring tiden det tar aring naring starten av hver sti fra den naeligrmeste parkeringsplassen Tid til naeligrmeste parkeringsplass (nederst) gitt i 60-minutters-intervaller for hvert punkt langs stiene

NINA Rapport 1880

81

5212 Stienes egnethet for sykling Tilgjengelighet Analysen av tilgjengelighet viste at 262 km av stinettverket er laquotilgjengeligraquo og ligger i gjennom-snitt 27 min fra parkeringsplass (standardavvik 18 min) Bare 5 km sti fordelt paring fire stisegmen-ter klassifiseres som laquolite tilgjengeligraquo Disse stiene ligger i gjennomsnitt 184 min (plusmn 6 min) fra parkeringsplassen Stiene i nasjonalparkens laquoindreraquo er i hovedsak middels tilgjengelig basert paring GIS-modellen med en gjennomsnittlig avstand paring 99 min (plusmn 30 min) Det punktet i nasjonal-parken som er minst tilgjengelig ligger omtrent 42 timer unna en parkeringsplass paring sykkel (uten aring ta hensyn til hoslashydeforskjeller) (Figur 48) Ferdighetsnivaring I alt 208 av de identifiserte stiene er klassifisert som groslashnne 258 som blaring 191 som roslashde og 342 som svarte eller dobbeltsvarte (Figur 49) Nesten halvparten av stiene er dermed relativt greie aring ferdes paring for ganske uerfarne stisyklister (groslashnne og blaring stier) mens om lag en tredel av stiene har partier med stigning som tilsier at en boslashr ha mye erfaring for aring sykle der

Figur 49 Klassifisering av stier i Langsua etter ferdighetsnivaring basert paring gjennomsnittlig maksimal stigning

De lett tilgjengelige stiene har alle ferdighetsnivaringer (Tabell 15) mens de lite tilgjengelige stiene i stor grad krever erfaring og ferdigheter

NINA Rapport 1880

82

Tabell 15 Antallet stisegmenter og totalt antall km med sti innenfor de ulike kategoriene av tilgjeng-elighet og ferdighetsnivaring i Langsua Stisegmenter lt 100 m er utelatt fra tabellen

Tilgjengelig Middels tilgjengelig Lite tilgjengelig Totalt

Ant Km Ant Km Ant Km Ant Km

Groslashnn 40 37 44 39 84 76

Blaring 62 96 42 49 104 145

Roslashd 44 54 31 57 2 4 77 115

Svart 28 32 15 19 1 1 44 52

Dobbeltsvart 60 41 33 24 1 03 94 66

Totalt 234 260 165 188 4 5 403 453

Oppsummering Stiene i Langsua er i stor grad tilgjengelige og relativt lette aring sykle paring og det er ogsaring en relativt stor andel av disse stiene som ogsaring er middels eller potensielt godt egnet for ferdsel (Tabell 16)

Tabell 16 Oppsummering av egnethet for natur (kolonner) og egnethet for stisykling gitt som a) tilgjengelighet og b) ferdighetsnivaring for stiene (antall og total km) i Langsua For b) er stisegmenter lt 100 m ekskludert

a) Lite egnet Middels egnet Potensielt godt egnet Totalt


Tilgjengelig 126 94 144 164 19 4 289 262

Middels tilgjengelig 80 61 127 123 22 8 229 192

Lite tilgjengelig 1 03 3 5 - - 4 5

Totalt 207 155 274 292 41 12 522 459

b) Lite egnet Middels egnet Potensielt godt egnet Totalt


Groslashnn 16 18 56 50 12 9 84 76

Blaring 16 19 85 124 3 2 104 145

Roslashd 19 20 55 94 3 1 77 115

Svart 22 34 22 19 - - 44 52

Dobbeltsvart - - - - - - - -

Totalt 159 153 225 289 19 11 403 453

522 Sjunkhatten I Sjunkhatten nasjonalpark er det totalt 127 km stier fordelt paring 226 unike stisegmenter Det lengste av disse segmentene er 17 km mens det korteste kun er 6 m Dersom en fjerner stiseg-menter under 100 m er det 100 unike stisegmenter og totalt 122 km sti 5221 Stienes sensitivitet for ferdsel ndash naturens egnethet Naturens egnethet er beregnet for 12 175 punkter langs disse stiene og 724 av punktene er klassifisert som laquolite egnetraquo 200 som laquomiddels egnetraquo og 76 som laquopotensielt godt egnetraquo Paring stisegmentnivaring er 842 av stiene er klassifisert som laquolite egnetraquo 113 som laquomiddels egnetraquo og 45 som laquopotensielt godt egnetraquo (Figur 50) men de potensielt godt egnede stiene er korte og utgjoslashr totalt i underkant av 1 km Den variabelen som hadde sterkest effekt paring hvor-dan stiene ble klassifisert var vegetasjonsklasse (Chi-kvadrattest Χ2 = 589 df = 4 p lt 0001) og vegetasjonens sensitivitet var viktigere for klassifisering av stier enn erosjonsutsatthet (Chi-kvadrattest Χ2 = 554 df = 4 p lt 0001)

NINA Rapport 1880

83

Figur 50 Oversikt over stinettverket i Sjunkhatten nasjonalpark og klassifisering av stiene ift na-turens egnethet i kategoriene laquolite egnetraquo laquomiddels egnetraquo og laquopotensielt godt egnetraquo

5222 Stienes egnethet for sykling Tilgjengelighet Analysen av tilgjengelighet viste at 118 km av stinettverket (93 ) ligger innenfor en times av-stand fra en parkeringsplass (laquotilgjengeligraquo) (gjennomsnitt plusmn SD 24 plusmn 17 min) mens de reste-rende 9 km kan klassifiseres som laquomiddels tilgjengeligraquo (72 plusmn 7 min) Det punktet i nasjonalpar-ken som er minst tilgjengelig ligger omtrent 31 timer unna en parkeringsplass paring sykkel (uten aring ta hensyn til hoslashydeforskjeller) (Figur 51) Resultatene understreker to viktige betraktninger i Sjunkhatten Fra de fleste parkeringsplasser er det stor stigning dette tas ikke hensyn til i beregningen av tilgjengelighet som dermed kan overestimeres I tillegg er det eacuten veldig lang sti paring 17 km som passerer gjennom nasjonalparkens indre Selv om punkter langs denne stien er lite tilgjengelig (ligger langt unna parkeringsplass) er stien fortsatt klassifisert som tilgjengelig da stiens startpunkt er naeligre en parkeringsplass

NINA Rapport 1880

84

Figur 51 Tilgjengeligheten til stiene i Sjunkhatten nasjonalpark (oslashverst) beregnet basert paring tiden det tar aring naring starten av hver sti fra den naeligrmeste parkeringsplassen Tid til naeligrmeste parkeringsplass (nederst) gitt i 60-minutters-intervaller for hvert punkt langs stiene

NINA Rapport 1880

85

Ferdighetsnivaring I alt 119 av de identifiserte stiene er klassifisert som groslashnne 188 som blaring 168 som roslashde og 525 som svarte eller dobbeltsvarte (Figur 52)

Figur 52 Klassifisering av stier i Sjunkhatten etter ferdighetsnivaring basert paring gjennomsnittlig maksimal stigning

Paring tross av at stiene i Sjunkhatten er lett tilgjengelige er de med andre ord krevende Bratt topografi gjoslashr at mer enn halvparten av stiene basert paring stigning er best egnet for eksperter (Tabell 17)

Tabell 17 Antallet stisegmenter og totalt antall km med sti innenfor de ulike kategoriene av tilgjeng-elighet og ferdighetsnivaring i Sjunkhatten Stisegmenter lt 100 m er utelatt fra tabellen



Groslashnn 12 7 - - - - 12 7

Blaring 18 16 1 03 - - 19 17

Roslashd 16 19 1 7 - - 17 27

Svart 4 2 - - - - 4 2

Dobbeltsvart 46 69 2 2 - - 48 71

Totalt 96 113 4 9 - - 100 122

Oppsummering I Sjunkhatten er stinettverket dominert av lett tilgjengelige men krevende stier som er lite egnet for ferdsel (Tabell 18) dvs der kombinasjoner av vegetasjon og terreng gjoslashr stiene saeligrlig utsatt for slitasje

NINA Rapport 1880

86

Tabell 18 Oppsummering av egnethet for natur (kolonner) og egnethet for stisykling gitt som a) tilgjengelighet og b) ferdighetsnivaring for stiene (antall og total km) i Sjunkhatten For b) er stisegmenter lt 100 m ekskludert

Lite egnet Middels egnet Potensielt godt egnet Totalt


Tilgjengelig 143 103 19 14 8 1 170 118

Middels tilgjengelig 4 9 - - - - 4 -

Lite tilgjengelig - - - - - - - -

Totalt 147 112 4 9 8 1 174 127



Groslashnn 7 3 3 3 1 04 19 7

Blaring 14 12 4 4 1 02 19 17

Roslashd 13 22 4 5 - - 17 27

Svart 3 1 1 02 - - 4 2

Dobbeltsvart 46 70 2 1 - - 48 71

Totalt 83 108 14 14 3 1 100 122

NINA Rapport 1880

87

6 Diskusjon

61 Slitasje fra sykling sammenlignet med ferdsel til fots I feltstudien som ble gjennomfoslashrt paring fire stier i 2019 manipulerte vi ferdsel av garingende og syk-lende paring en maringte som sikret variasjon i bruksomfang og andel syklister De fire stiene var i utgangspunktet ganske ulike sykkelstien paring Vestlandet var baringde bredere og dypere enn de andre stiene Naturforholdene (naturtyper substrat helning) varierte ogsaring mellom stiene men gjennom utvalget av stier sikret vi ogsaring at det var variasjon innad langs den enkelte sti slik at vi kunne undersoslashke hvordan ulike naturforhold ndash i kombinasjon med bruksmengde og brukstype ndash paringvirkes og i hvilken grad slitasje oppstaringr Ved starten av studien var stiene bredere i fuktig og flatt terreng sammenlignet med toslashrt og bratt terreng Ved oslashkende bruk fant vi en oslashkende bredde av stiene ndash i gjennomsnitt var denne oslashk-ningen liten men i noen stipartier var den stor Jordfuktighet var den viktigste miljoslashvariabelen for aring forklare oslashkning i stibredde og dette resultatet er i traringd med internasjonal litteratur som viser at jordsmonn med mye organisk materiale og daringrlig drenering er saeligrlig sensitivt for ferdsel (Whinam amp Chilcott 2003 Meadema mfl 2020) Videre fant vi en signifikant interaksjon mellom bruksomfang og jordfuktighet som viste at stiene oslashkte mer i bredde med oslashkende bruk i fuktig enn i toslashrt terreng Signifikante interaksjoner mellom bruksomfang og andel syklister og mellom andel syklister og jordfuktighet viste i tillegg at effekten av ferdsel paring stibredde generelt ndash og paring stibredde i fuktig terreng spesielt ndash var stoslashrre naringr en stor andel av brukerne var syklister Med andre ord tyder resultatene fra feltstudien paring at mye sykling foslashrer til mer slitasje ndash i form av bredere stier ndash der stien garingr i varingtt terreng eksempelvis i myr Aring ferdes utenom fuktige eller gjoslashr-mete partier av en sti er en viktig aringrsak til oslashkende stibredde (Dixon mfl 2004 Olive amp Marion 2009) Resultatene varingre kan antyde at syklister er mer tilboslashyelige til aring unngaring slike partier eller at garingende oftere garingr utenom dersom det er mange syklister som bruker stien Brukerundersoslash-kelsen blant syklistene viste ogsaring at preferansene for myrinnslag i stien var lav og at det var stoslashrre preferanse for at stien bare skal garing i toslashrre omraringder Vi fant ingen slitasjeeffekter paring stibredde i forhold til topografi altsaring stiens helning eller plasse-ring i terrenget Vi observerte ogsaring kun en liten slitasjeeffekt av substrat maringlt som oslashkende total stibredde der andelen sand og silt var hoslashy og bare med stort bruksomfang (signifikant interak-sjon mellom disse to variablene) Stiene var bredere i flatt terreng baringde i starten og slutten av studien noe som viser tendensen til at de som ferdes vil spre seg utover i flatt terreng baringde for syklister og garingende Som forventet var stiene dypere i bratte partier (Meadema mfl 2020) men stidybden oslashkte lite med oslashkende bruk Dette skyldes sannsynligvis at jordsmonnet i stiene allerede var svaeligrt kom-pakt og i liten grad utsatt for ytterligere forflytning og erosjon ved ferdsel Selv om endringene i jorddybde var smaring fant vi statistisk signifikante stoslashrre effekter naringr en stor andel av brukerne var syklister noe som kan antyde at sykkeldekk loslashsner og flytter mer jord enn sko Slitasjeeffekten av substrat og topografi var ubetydelig med unntak av en liten oslashkning med jordfuktighet Dette var overraskende da de fleste studier viser at substrat og topografi er viktige prediktorer for slitasje (White mfl 2006 Olive amp Marion 2009 Marion amp Wimpey 2017 Meadema mfl 2020) Med utgangspunkt i den kurvilineaeligre sammenhengen mellom bruk og slitasje (Monz mfl 2013 Hammitt mfl 2015 se Figur 2) kan en forvente at oslashkende bruk paring veletablerte stier skal ha smaring effekter Hva som er laquovanligraquo bruksomfang paring stiene har vi ikke data paring og bruksomfanget i loslashpet av sesongen 2019 varierte mellom 1500 og 3300 passeringer kategorisert som lav (1000‒2000) til hoslashy (3000‒4000) ferdsel i verneomraringder i Norge (Hagen mfl 2019) Feltstudien varingr vellykket med tanke paring aring skille garingstier og sykkelstier andelen syklister var i snitt nesten 50 paring sykkelstiene men mye lavere paring garingstiene (13) Dette sikret at den relative betydningen av bruksomfang og brukstype paring stislitasje kunne undersoslashkes

NINA Rapport 1880

88

Selv om bruksmengden moderat og langt lavere enn paring de mest brukte stiene innenfor norske nasjonalparker demonstrerer dette likevel at innenfor eacuten sesong kan oslashkende bruk gi mer slitasje Formen paring dose-respons-kurven varierer mellom stiene Noe av variasjonen ser ut til aring skyldes studieomraringde (ikke spesifikt testet) med brattere kurver paring stiene paring Vestlandet enn paring Oslashstlan-det Resultatene tyder dermed paring at stier i nedboslashrsrike omraringder er mer utsatt for slitasje med oslashkt bruksomfang Responskurvene varierer ogsaring med brukstype paring de studerte stiene spesielt stibredde oslashkte mer med oslashkende bruk paring sykkelstiene enn paring garingstiene (Figur 10 og Figur 11) Resultatene viser tydelig at slitasjeeffekten med oslashkende bruk ogsaring varierer langs en gitt sti med en brattere kurve i varingte sammenlignet med toslashrre partier Ulike litteraturgjennomganger har konkludert med at det er lite hold i den vitenskapelige littera-turen for aring fastslaring at sykling gir mer slitasje paring sti enn ferdsel til fots (Davies mfl 2009 Monz amp Kulmatiski 2016) men som vist i kap 21 har eksisterende studier noen utfordringer som be-grenser deres relevans naringr det gjelder forstaringelse av slitasjeeffekter paring eksisterende stier Studi-ene har ofte svakheter og skjevheter i forhold til hva de studerer hvilke data som inkluderes tidsperiode (foslashr-etter) og skala Det potensielle spennet av variabler aring inkludere i denne typen studier ndash baringde miljoslashvariabler og variabler knyttet til bruk (antall type utstyr hvor naringr og hvordan) ndash som kan vaeligre relevant aring undersoslashke og ha relevans for forvaltningsbeslutninger er utoslashmmelig Denne studien er designet med et klart formaringl aring undersoslashke den relative betydningen av ferdsel til fots vs paring sykkel paring stislitasje paring eksisterende naturlige (ikke-opparbeidede) stier og vi in-kluderer foslashr-etter-situasjonen og relevante skalaer Vi stimulerte oslashkt bruk paring stiene ved aring oppmuntre brukerne og bruken i studien reflekterer der-med lsquonormalrsquo framfor eksperimentelt kontrollert bruk Dette sikrer at normal adferd som aring garing ved siden av hverandre paring tur ta snarveier eller omveier rundt bloslashte partiergjoslashrmehoslashl bremse hardt paring sykkel mv ble fanget opp Dette er viktig ettersom kontrollerte studier der forsoslashkspersoner garingr eller sykler fram og tilbake paring en sti kan underestimere effekten av normal adferd Samtidig ble sykkelstien paring Vestlandet brukt til et lokalt Enduro-ritt (se kap 222) i perioden mai‒august Stien var bratt slik at de fleste syklistene nok syklet rolig oppover og trolig ogsaring trillet sykkelen i svaeligrt bratte partier At en del av syklistene deltok i det lokale rittet har mest sannsynlig paringvirket maringten de syklet paring sammenlignet med lsquofritidssyklingrsquo med en stoslashrre tendens til skrensing aring ta snarveier unngaring gjoslashrmehoslashl mm som kan vaeligre med aring bidra til stoslashrre slitasjeeffekter Datasettet varingrt gjoslashr det imidlertid ikke mulig aring kvantifisere effekten av ulik sykkeladferd Ogsaring sykkelstien paring Oslashstlandet ble brukt til ritt med et stort antall passeringer paring eacuten dag da stiforholdene var fuktige pga regn Naeligrmere analyser av stibredde og -dybde paring denne stien tyder imidlertid ikke paring at slitasjeeffektene av rittet var annerledes enn effektene av ferdselen gjennom resten av se-songen Som Figur 13 viser var det ingen braring oslashkning i noen av slitasjevariablene umiddelbart etter rittet Spesielt i toslashrrere partier langs stien var det lite forskjell rett foslashr og rett etter rittet (Figur 53) Figur 13 viser imidlertid en stoslashrre oslashkning i stibredde fra registrering fem (rett etter rittet) til registrering seks (tre uker etter) saeligrlig i varingte partier Dette kan skyldes at syklingen under rittet medfoslashrte stoslashrre partier med gjoslashrmeblauthoslashl (Figur 54) som passerende i de tre ukene etter rittet har unngaringtt og som dermed har bidratt til oslashkende stibredde Dette viser at et ritt selv med begrenset antall deltakere kan ha uoslashnskede og utilsiktede virkninger i perioden etter rittet ble gjennomfoslashrt Om et ritt kan foslashre til permanent endring av stien er ikke undersoslashkt Selv om studien bare undersoslashker fire stier i to studieomraringder definerte vi kriterier for studiestiene paring en maringte som sikret at vi fanget opp variasjon i naturforhold som vi vet er sentrale for slitasje som helningsgrad og plassering av sti substrategenskaper og jordfuktighet (for en ny litteratur-gjennomgang se Meadema mfl 2020) Vi mener derfor at resultatene fra feltstudien kan gene-raliseres og overfoslashres til andre omraringder med tilsvarende egenskaper Naringr dette er sagt er det viktig aring vaeligre klar over at studiestiene i liten grad fanger opp ekstremene langs miljoslashgradientene feks veldig toslashrt veldig bratt og veldig eroderbart substrat slik at overfoslashringsverdien til slike omraringder kan vaeligre begrenset

NINA Rapport 1880

89

Figur 53 Samme registreringslinje dagen foslashr (til venstre) og to dager etter (til hoslashyre) sykkelritt Foto Sofie K Selvaag

Figur 54 Slitasjeeffekter av sykling i myr tre uker etter sykkelritt Foto Marianne Evju

NINA Rapport 1880

90

Oppsummering Andelen syklister paring sykkelstiene var sannsynligvis hoslashyere enn det en kan forvente paring stier in-nenfor nasjonalparker per i dag men ferdselsnivaringet paring mellom 1500 og 3500 passeringer er relevant for mange stier i nasjonalparkene (Hagen mfl 2019) Resultatene varingre viser at effektene paring stislitasje av ferdsel baringde fra syklister og garingende er relativt begrensede i gjennomsnitt innen-for det tidsrommet og bruksomfanget vi har studert Imidlertid er variasjonen langs en sti bety-delig der stien garingr i fuktig terreng som i myr eller andre naturtyper med daringrlig drenering kan en forvente oslashkt slitasje med oslashkende bruk Resultatene kan antyde at slitasjeeffekten (oslashkende sti-bredde) paring myr blir spesielt tydelig ved gt 1000 passeringer (Figur 9 Figur 10) Et viktig resultat er at slitasjen kan forventes aring oslashke mer dersom syklister utgjoslashr en stoslashrre andel av den oslashkende bruken Feltstudien gir ikke grunnlag for aring si hvor mange passeringer totalt en sti laquotaringlerraquo eller hvor stor andel syklister kan utgjoslashre for at slitasjeeffektene skal vaeligre smaring Dose-respons-kur-vene for varingre studiestier (Figur 9 og Figur 10) har ikke flatet ut (sammenlignet med Figur 2) som tyder paring at videre bruk vil foslashre til videre slitasje paring stiene men feltstudien gir ikke grunnlag for aring vurdere hvordan disse kurvene vil utvikle seg med videre bruk Til dette trengs det studier som foslashlger utviklingen av stiene over lengre tid og metodikken som er testet ut her gir godt grunnlag for slike studier

62 Modellering av stiers egnethet for sykling Som forvaltningsverktoslashy maring en egnethetsmodell ha et presisjonsnivaring som er relevant for aring foreta prioriteringer og reguleringer av tiltak og mest nyttig dersom egnetheten av ulike kategorier (og variablene som ligger til grunn for kategoriene) er synlige og lett forstaringelige Modellen vi presen-terer her gir grunnlag for aring kunne vurdere utsatthet for slitasje (naturens egnethet) og omfang av bruk (egnethet for stisyklister) og gir derfor nasjonalparkforvalteren bedre innsikt i og oversikt over utfordringene knyttet til stiene i nasjonalparken Kartene som er presentert i kap 5 viser kun overordnede resultater paring stinivaring men dataene som ligger til grunn er tilgjengelige som shapefiler I et GIS-program til det vaeligre mulig aring zoome inn paring enkeltstier eller stistrekninger og undersoslashke variablene som ligger til grunn for stiens egnethetskategori Det den oslashkologiske kunnskapen for aring avgrense sensitive enheter i saringrbarhetskartlegging (Hagen mlf 2019) og for aring modellere naturens egnethet er god En GIS-modell for egnethet er imidlertid ikke bedre enn dataene (type opploslashsning presisjon osv) som inngaringr i modellen Kvalitet og tilgjengelighet paring ulike kartlag setter begrensninger paring modellens evne til aring predikere sensitivitet og GIS-modellen kan ikke erstatte feltbaserte saringrbarhetsvurderinger av vegetasjon Vi har her vist at modellen fungerer for aring til aring indikere paring forholdsvis stor romlig skala baringde sensitive om-raringder og lett tilgjengelige stier for stisykling innenfor et verneomraringde (Tomczyk 2011 Hawes mlf 2013) Selv om modellen skal si noe om egnethet for sykling tar modellkomponenten laquonaturens egnet-hetraquo utgangspunkt i godt dokumenterte egenskaper ved naturen som er viktige for aring forutsi sli-tasje som foslashlge av ferdsel uavhengig av om denne ferdselen skjer til fots eller paring sykkel Resul-terende kart viser med andre ord stienes sensitivitet for ferdsel som saringdan

621 Hvor gode er tilgjengelige kartlag Selv om vi har en god forstaringelse av hvilke miljoslashfaktorer som er viktig for aring forutsi slitasje paring liten romlig skala avdekket feltvalideringen av egnethetsmodellen klare begrensninger i muligheten til aring modellere dette basert paring tilgjengelige kartlag Spesielt gjelder dette egenskaper ved vege-tasjon og substrat I Langsua ble det i felt registrert en rekke sensitive enheter av typen Myr eller annet fuktig omraringde med vegetasjonsdekke altsaring lite slitesterk vegetasjon Imidlertid var disse geolokasjonene ikke klassifisert som Myr i vegetasjonskartet men i hovedsak som Lynghei og frisk rishei (i alt 54 av myrpunktene) som er middels slitesterk og som Lyngrik rabb (179 )

NINA Rapport 1880

91

(slitesterk) i tillegg til noen andre klasser Bare 13 av punktene i sensitiv enhet Myr falt i vege-tasjonsklasser for myr Klassifikasjonen i vegetasjonskartet styres i stor grad av klassifikasjonen av arealtyper i N50 og der denne er feil blir ogsaring vegetasjonskartet feil Landskap med smaringskala variasjon er vanskelig aring klassifisere med en pikselstoslashrrelse paring 30 times 30 m (Erikstad mfl 2009) Kanteffekter og skygge-effekter kan ogsaring paringvirke klassifikasjonene Erikstad mfl (2009) anbefaler ikke kartet brukt som kildegrunnlag i detaljerte analyser Likevel er det satellittbaserte vegetasjonskartet det eneste landsdekkende kartet over vegetasjonstyper i Norge Da vegetasjonstype er en helt sentral va-riabel for aring vurdere egnethet for ferdsel anbefaler vi likevel bruk av dette kartlaget i paringvente av bedre kartlegging av naturtyper innenfor verneomraringder I de verneomraringdene der NiN-kartlegging er gjennomfoslashrt paring hele arealet som skal vurderes anbefaler vi bruk av NiN-data framfor satel-littbasert vegetasjonskart Substrattype og -mengde er uten tvil av betydning for erosjonsutsatthet Per naring er imidlertid kartgrunnlaget for loslashsmasser ikke tilstrekkelig godt til aring vaeligre nyttig inn i en GIS-modell se dis-kusjon i kap 44 Den topografisk fuktighetsindeksen (TWI) ble funnet aring vaeligre en rimelig god proxy for overflate-fuktighet (se sammenligning mellom modellestimatene og feltobservasjoner i kap 431) Imid-lertid er TWI-modellestimater sensitive til modellens romlige opploslashsning hvilke prosesser som modelleres og hvordan prosessene modelleres Det er med andre ord potensial for videre fored-ling av modellene TWI-modeller er sterkt avhengig av opploslashsning (Agren mfl 2014) I varingrt arbeid var TWI estimert paring 1 times 1 m lik de estimert paring 10 times 10 m paring stor romlig skala med toslashrre omraringder paring bakkekammer og varingte omraringder i dalsoslashkk (Figur 55) men 1 times 1 m-TWI-en viste mye stoslashrre smaringskala variasjon som smaring bekker i aringssider I varingr modellering fant vi at 1 times 1 m-TWI-en best samsvarte med feltdata i Langsua mens 10 times 10 m-TWI-en var best for Sjunkhatten Vi har ikke tilstrekkelig med data for aring forklare dette men det kan skyldes forskjeller mellom parkene i variabler som lokal topografi jordstruktur eller vegetasjon

Figur 55 Satellittbilde (oslashverst) 10 times 10 m-TWI (i midten) og 1 times 1 m-TWI (nederst) over en 3 times 3 km DTM som dekker deler av Langsua Den vertikale skalaen av DTM-en er 3times den horisontale skalaen TWI-er varierer fra blaring (varingtt) til gul (toslashrt)

NINA Rapport 1880

92

Vi modellerte TWI som en funksjon av nedboslashrfeltstoslashrrelse og helningsgrad Andre faktorer som romlig variasjon i nedboslashr og overflatens spesifikke gjennomslipp (laquotransmissivityraquo produktet av den gjennomsnittlige mettede hydrauliske konduktiviteten (mdag) og dybden til ugjennomtreng-elig dekke (m))) vil ogsaring paringvirke overflatefuktighet Nedboslashr kan variere med topografi feks kan orografisk nedboslashr (utloslashst av hoslashydeforskjeller) paring vindutsatte skraringninger gi fuktigere overflate enn i vindbeskyttede skraringninger Vi manglet informasjon om romlig variasjon i nedboslashr innenfor stu-dieomraringdene og inkluderte ikke denne variabelen i modellen Romlige moslashnstre i gjennomslipp altsaring hvor lett vann flyter gjennom overflatelaget vil ogsaring paringvirke overflatefuktighet og aring inklu-dere denne variabelen kan forbedre TWI-estimater (Buchanan mfl 2014) Vi hadde imidlertid ikke slike data tilgjengelig Det er mulig aring estimere gjennomslipp fra jorddekke men den romlige opploslashsningen for loslashsmassekart i nasjonalparkene var grovmasket (Figur 56) og sannsynligvis ikke egnet for aring lage gode estimater paring lokal variasjon i jorddekke (se ogsaring kap 441) I tillegg manglet vi data for aring oversette loslashsmassetypejorddekke til gjennomslipp

Figur 56 Loslashsmassetype lagt over en 3 times 3 km DTM som dekker deler av Langsua Den vertikale skalaen av DTM-en er 3times den horisontale skalaen

I tillegg er TWI avhengig av den algoritmen som benyttes for aring beregne den (Kopecky amp Cizkova 2010 Mattivi mfl 2019) Det er flere muligheter baringde i SAGA GIS Topographic Wetness Index modulen og i andre GIS-programmer En videre analyse av modellenes sensitivitet til valg av algoritmer kan gi forbedrede estimater

622 Modellering paring punktnivaring og stinivaring Sammenveiingen av variabler til egenskaper (vegetasjonens sensitivitet erosjonsutsatthet) og egenskaper til naturens egnethet er i foslashrste rekke basert paring oslashkologisk kunnskap mens fastset-ting av for eksempel terskeleffekter er ogsaring vurdert i forhold til et foslashre-var-prinsipp Vi testet ulike modeller for sammenveiing og fant at den mest restriktive modellen der bare eacuten kombinasjon av egenskapene ga laquopotensielt godt egnetraquo i faeligrrest tilfeller klassifiserte sensitive enheter som laquopotensielt godt egnetraquo (se kap 433) Videre brukte vi egenskaper modellert paring punktnivaring langs stien til aring vurdere hele stienes sensitivitet for slitasje gjennom aring definere terskelverdier for oppskalering Paring den maringten reflekterer stiens egnethetskategori fordelingen av punktene langs stien Er mer enn halvparten av punktene kategorisert som laquolite egnetraquo blir stien som saringdan

NINA Rapport 1880

93

laquolite egnetraquo mens om mer enn halvparten av punktene er kategorisert som laquopotensielt godt egnetraquo blir stien som saringdan laquopotensielt godt egnetraquo Tilsvarende oppskalering fra punkt til sti finnes ikke i internasjonal litteratur Varingre data tyder paring at det er en kontinuerlig gradient og ikke klare terskler og vi har dermed ikke et godt grunnlag for aring si at terskelverdiene er satt paring laquoriktigraquo sted Det aring bruke en foslashre-var-tilnaeligrming altsaring det maring en overvekt av laquopotensielt godt egnederaquo punkter til for aring definere en sti som det vil sikre en variasjon i kategoriseringen av stiene innenfor den enkelte nasjonalparken (se Figur 43 og Figur 44) Hawes mfl (2013) konkluderer om sin egnethetsmodell at den kan brukes som et grunnlag for aring anslaring andelen av ustabile segmenter i et stort stinettverk og som grunnlag for aring foreta rettede feltinnsamlinger av data men i mindre grad for aring presist identifisere segmenter eller stier som er sensitive for ferdsel

63 Egnethet for syklister ndash flere brukerperspektiver Klassifisering av stier i henhold til tilgjengelighet og ferdighetsnivaring kan gi forvaltningen en god pekepinn om hvilke stier som kan forvente flest syklister dersom sykling blir tillatt men represen-terer en svaeligrt begrenset tilnaeligrming til egnethet for syklister Tursykling altsaring ferdsel langs grus- og traktorveier (ifoslashlge Merkeharingndboka) og de konfliktene som kan foslashlge mellom denne ferdselen og naturverdier fanges ikke opp av modellen Dette kan gjelde der sykling paring traktorveierkjoslashrespor foslashrer til flere folk inn i feks villreinomraringder Ifoslashlge veilederen til Merkeharingndboka (Den norske turistforening mfl 2019b) skal skiltmalen for terrengsykkelruter brukes der hovedhensikten med stien er terrengsykling Graderingssymbo-lene garingr fra groslashnn (enkel ndash for nybegynnere) via blaring (middels ndash for litt oslashvede syklister) roslashd (krevende ndash for viderekommende) svart (ekstra krevende ndash for erfarne syklister) og til dobbel svart (ekstrem ndash for eksperter) Til hver av disse klassene har Veilederen en beskrivelse av hvilke egenskaper ved den enkelte stien som tilsier hva slags graderingsfarge den skal ha Det er et avgjoslashrende poeng at graderingen skal synliggjoslashres for syklisten FOslashR man starter paring stien Paring siste side i veilederen er det en manual med anbefalte retningslinjer som gjoslashr planleggeren i stand til aring kategorisere den enkelte stien Dette kan ikke gjoslashres ved hjelp av tilgjengelige kartlag men krever noslashye feltkartlegging av den enkelte stien Her er det fem kriterier som skal vurderes for aring kunne bestemme hvilken av de fem klassene stien tilhoslashrer 1) stibredde (fra minimum 90 cm og ned til mindre enn 15 cm) 2) overflate (fra jevn til meget krevende med store steiner og roslashtter) 3) maksimal vanskelighetsgrad paring tekniske element (fra ingen til ekstrem vanskelighets-grad) 4) maksimal gjennomsnittlig stigning i oppoverbakke og 5) maksimal gjennomsnittlige stig-ning i nedoverbakke Dette er fem kriterier som spiller inn for laquostiens egnethet for syklingraquo sett fra syklistenes per-spektiv Og det illustrerer den tydelige utfordringen Egnethet kommer helt an paring interesse syk-kelerfaring og sykkelkompetanse hos syklisten I brukerundersoslashkelsen fant vi for eksempel at de mindre erfarne syklistene skaringrer lavt paring at stien boslashr vaeligre smal slik at de faringr naeligrkontakt med naturen rundt I kapittel 333 skrev vi at lsquosmal stirsquo er mindre viktig for denne gruppa men kanskje er det mer korrekt aring si at det er direkte negativt og blir opplevd som mer utrygtfarlig enn en bredere sti ndash for denne gruppa Smal sti krever erfaring og ferdighet (se kriterium 1 i avsnittet over) I tillegg kommer spekteret av sykkeltyper ganske saring tilpasset maringten en har tenkt aring bruke sykkelen som igjen spiller inn paring preferanser Kartlag kan bare fange opp forenklede kategorier av disse kriteriene som gjennomsnittlig stigning Stienes attraksjonsverdi er derimot daringrlig dek-ket av eksisterende kartlag og som en av varingre informanter sa laquoattraksjon trumfer tilgjenge-lighetraquo Naringr det gjelder attraksjonsnivaring bruker mange av de mest aktive stisyklistene trenings-apper som STRAVA som angir rutevalg og man poster bilder og inntrykk fra turen paring andre sosiale medier (Facebook Flickr Instagram) som vil ha mye aring si for hvilke lokaliteter og attrak-sjoner andre syklister velger

NINA Rapport 1880

94

Lignende systemer og kriteriesett for merking blir brukt rundt i Europa og verden feks Interna-tional Mountain Bicycling Association (httpswwwimbacomresourcetrail-difficulty-rating-sys-tem) Irish Sport Coucil ndash national trail office Danske Cykle Union og SwitzerlandMobility ndash se BARK (2019a) Det finnes flere internasjonale sertifiseringssystemer og mange er samordnet paring tvers av aktiviteter ikke minst vandre- og sykkelruter men ogsaring kano- og skiruter Sveits var tidlig ute og det startet med initiativ fra sykkelorganisasjoner allerede i 1993 Det er utviklet en landsomfattende digital informasjonsplattform om tema- og aktivitetsstier der baringde offentlige kommersielle og organisasjoner samarbeider (BARK 2019a b) I sitt kapittel om Mountain Biking viser Stott (2019) den historiske utviklingen fra de foslashrste ter-rengsyklene paring 1970-tallet i California til dagens spektrum av ulike og spesialiserte sykkeltyper (Cross-country (XC) trail bike enduro freeride downhill mfl) alle med ulike design og egen-skaper tilpasset ulike stier terrengforhold sykkelmaringter og syklister Koemle amp Morawetz (2016) tar for seg utviklingen i Oslashsterrike de siste ti-aringr der interessen for og variasjonen i terrengsykling ikke sto i forhold til tilbudet av og kvaliteten paring laquooffisielleraquo stier ndash sett fra brukernes side Det resulterte i hyppig bruk av laquouoffisielleraquo stier og stier der sykling var forbudt Det ga konflikter med andre stibrukere og interesser Koemle amp Morawetz (2016) foreslaringr derfor at stier boslashr tilpasses behovet blant ulike typer syklister for aring unngaring konflikter og for stimulere til respekt for regule-ringer Zajc og Berzelac (2016) konkluderer likeledes for stisyklister i Slovenia saeligrlig paring bak-grunn av den store interessen for aring sykle smale ikke-opparbeidede stier Dette er ofte ulovlig og de anbefaler aring tilpasseopparbeide stier til ulike behov og oslashnsker I en internasjonal undersoslashkelse (USA Storbritannia Australia og New Zealand) av baringde syklis-tenes preferanser og miljoslashmessige forvaltningsutfordringer med terrengsykling konkluderte Sym-monds mfl (2000) at forvalterne boslashr proslashve aring ta utgangspunkt i det som syklistene trives med Symmonds mfl (2000) fant at syklistene var positive til kavlebruer (tett med trestokker tvers over stibanen) for aring hindre slitasjegjoslashrme men opplevde (rimeligvis) trappetrinn som svaeligrt negativt Ellers var innslag som steiner hull og treroslashtter regnet som positive innslag i stien Det samme var krappe svinger humper hopp og fysiske hindringer ndash for de fleste stisyklistene Ogsaring bru-kerundersoslashkelsen varingr og diskusjonene med stisyklister viser syklistenes ulike preferanser for sti Et fellestrekk blant alle respondentene er at myr og brede stier i liten grad er foretrukket mens preferanser for svingete sti og forekomst av laquocruxraquo i mye stoslashrre grad gjenspeiler syklistenes erfaring Om man maring baeligre sykkelen ser ikke ut til aring ha saring mye aring si men litt utfordringer tilpasset nivaring ser ut til aring vaeligre viktigere enn hoslashy fart Veilederen til Merkeharingndboka understreker at stiens taringleevne alltid maring vurderes foslashr merking stien maring taringle aring benyttes til formaringlet og sikkerhet maring ivaretas baringde for syklister og andre brukere I tillegg kan det vaeligre behov for tilrettelegging og oppfoslashlgende vedlikehold av terrengsykkelstier som aring sikre siktlinjer fjerne hindringer som kommer i konflikt med pedaler omlegging av stien over varingte partier osv Merking av sykkelruter er kanskje mindre aktuelt i en nasjonalpark (der stiene vil vaeligre flerbruksstier) og at vi bruker graderingen fra Merkeharingndboka tilsier ikke at stiene boslashr merkes tilrettelegges og vedlikeholdes i traringd med haringndboka Men som feltstudiene viser vil tilrettelegging og vedlikehold vaeligre noslashdvendig paring en del stistrekninger og dersom sykling blir tillatt paring sti i nasjonalparkene maring slik tilrettelegging tilpasses bruken som foregaringr paring stien dvs vaeligre laquosykkelvennligraquo der en forventer mye bruk av sykkel GIS-modellen vi har utviklet gir gode innspill til brukerperspektivet i forvaltningen av syklister i nasjonalparker Den gir overblikk over stiene hvor tilgjengelige de er og hva slags type syklister en kan forvente vil bruke stiene Det er samtidig viktig aring vaeligre klar over at besoslashksstrategi- og -forvaltningsarbeid krever som vist over mer detaljert kunnskap baringde om stiene og ikke minst om brukerne som hvor de kommer fra (lokale hytteeiere tilreisende) og hva de er ute etter (stityper vanskelighetsgrad holdninger til tilrettelegging) Foslashrst med denne mer detaljerte kunn-skapen kan man prioritere og foreslaring tiltak for syklistene med stoslashrre presisjonsnivaring

NINA Rapport 1880

95

64 Om el-sykling og vanlig sykling Elektriske sykler er aring anse som motorkjoslashretoslashy og kan bare brukes i utmark og paring islagte vass-drag naringr det skjer i samsvar med forskrift for bruk av motorkjoslashretoslashyer i utmark og paring islagte vassdrag I 2017 kom en unntaksbestemmelse i forskriftens sect 2a som aringpner opp for bruk av el-sykler i utmark tilsvarende som for vanlig sykkel El-sykler har faringtt en klar definisjon i bestem-melsen gjennom effekt- og hastighetsgrensen som er satt

sect 2aElektriske sykler kan brukes i utmark Med elektriske sykler menes sykler som er ut-styrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt paring hoslashyst 025 kW som reduseres gradvis ved oslashkende hastighet og opphoslashrer ved 25 kmt eller tidligere hvis syklisten slutter aring traring Sykkelen kan ved motorkraft alene naring en maksimal hastighet paring 6 kmt Kommunen kan i forskrift bestemme at bruk av elektriske sykler som nevnt i foslashrste ledd likevel ikke er tillatt i bestemte omraringder eller paring naeligrmere angitte strekninger eller traseacuteer

Tilfoslashyd ved forskrift 3 april 2017 nr 422 endret ved forskrift 12 april 2019 nr 510

I nasjonalparker og landskapsvernomraringder gjelder egne regler om motorferdsel herunder el-sykkelbruk Hver nasjonalpark og hvert landskapsvernomraringde har sine egne forskrifter hvor det i mange tilfeller ogsaring er restriksjoner paring sykling med vanlig sykkel Som oppfoslashlging av Frilufts-meldingen (Meld St 18 (2015-2016)) oslashnsker Regjeringen i loslashpet av 2020 aring revidere vernefor-skriftene for nasjonalparker og verneomraringder slik at det i stoslashrre grad skal bli tillatt aring sykle paring stier kjoslashrespor og veier (Klima- og miljoslashdepartementet 2018) Samtidig skal alle nasjonalparker ha utarbeidet en besoslashksstrategi i loslashpet av 2020 (Miljoslashdirektoratet 2015)

641 El-sykling i Norge og internasjonalt Baringde i Norge og internasjonalt ser vi en oslashkning i bruk av elektriske terrengsykler paring sti (Proumlbstl-Haider mfl 2018 Schlemmer mfl 2019 Terrengsykkelbladet 2019) Proumlbstl-Haider mfl (2018) peker paring de mange forventninger og scenarier for en stadig mer mangfoldig terrengsykling i Oslashsterrike ikke minst pga en dynamisk sykkelindustri som stadig presenterer teknologiske ny-skapninger rettet mot spesialiserte maringlgrupper De har intervjuet eksperter innen terrengsykling og turisme som mener den stoslashrste ettersposlashrselen framover sannsynligvis vil vaeligre fra el-terreng-syklistene Schlemmer mfl (2019) studerte motivasjoner hos sykkelturister naeligrmere bestemt el-terrengsyklister (EMT) og vanlige terrengsyklister (CMT) i Alpene De fant ingen motivforskjel-ler men de to gruppene hadde noe ulik sosiodemografisk profil (CMT flere med hoslashyere utdan-ning og i loslashnnet arbeid og faeligrre pensjonister) og ulik fysisk aktivitet (EMT sjeldnere fysisk ak-tive) Resultatene til Schlemmer mfl (2019) antyder med andre ord at el-sykkelen gjoslashr det mulig for laquoalleraquo aring drive med terrengsykling Resultatene fra brukerundersoslashkelsen kan ogsaring antyde dette langt faeligrre av el-syklistene taklet svarte loslashyper enn blant de med vanlig sykkel I mars 2019 hadde bladet Terrengsykkel et temanummer om el-(terreng)sykkel Bakgrunnen var bla den rivende utviklingen for el-sykkel og at det er svaeligrt omstridd i terrengsykkelmiljoslashet om slike sykler boslashr faring brukes paring stien og i terrenget Noen hevder at el-sykkelen fullstendig vil overta for sykkelmarkedet I bladet testes et spekter av sykler og sannhetsgehalten i de mange fordom-mene om el-sykler droslashftes Paring lederplass sier de ldquofor Terrengsykkel er det en kjerneverdi aring verne om retten til aring sykle i norsk natur under den forutsetning at vi ikke oslashdelegger naturen viser hensyn til andre markabrukere og utoslashver aktiviteten paring en baeligrekraftig maringte Enn saring lenge har det garingtt bra om elsykler er noe som kan vippe balansen i feil retning gjenstaringr aring serdquo De advarer mot sykkelbransjen som i liten grad tar slike hensyn ldquoDe konsentrerer arbeidet om aring selge sykler gi opplaeligring i teknologien og yte service til kundenerdquo I artikkelen (samme temanummer av Ter-rengsykkel) til Aas og Kippernes (2019) presenterer de tester av dagens beste el-sykler for sti med erfaring fra spekteret av ikke-motoriserte stisykler De har flere konklusjoner og refleksjoner som er relevante i diskusjonen om hvorvidt el-sykler boslashr sidestilles med vanlige sykler i verne-omraringder De skriver bla

NINA Rapport 1880

96

bull laquoVi oppsoslashkte saring bratte motbakker vi kunne finne og erfarte at alle syklene hjalp oss opp

bakker vi paring vanlige sykler ville sett paring som utforkjoslashringer

bull Disse syklene er kjempemorsomme aring sykle paring

bull Syklene i denne testen beholder de aller fleste av de gode egenskapene til moderne sti-

sykler I tillegg faringr du muligheten til aring holde vesentlig hoslashyere fart i slakt terreng samt at

du kommer opp lange og bratte klatringer uten aring slite deg ut

bull Du kan selvfoslashlgelig sykle lengre turer enn du orker uten motor I tillegg blir transportetap-

per til terrenget mindre kjedelig og slitsomme enn uten hjelpemotor

bull Fristelsen til aring trimme motoren vil vaeligre hoslashy Markaloven i Oslo er ikke respektert selv naring

i startfasen Erfaringer fra sykkelselgere antyder at mange raskt fjerner sperren paring 25

kmt Det selges trimmesett over disk i sykkelbutikker

bull Du kommer fort opp i stor fart i krevende terreng uten form og ferdigheter

bull Visker ut foslashlelsen av variasjon i underlaget og kjoslashrer uavhengig av natur snarere enn paring

underlagets premisser Roslashtter steiner og motbakker blir mindre foslashlbare enn uten motor-

hjelp

bull Sannsynligvis vil faeligrre kjoslashre bil til skogkanten og heller sykle

bull Utbredelsen av elsykling i skogene vil kunne bli brukt som argument mot alle terrengsyk-

lister Blir elsykkel definert paring lik linje som ikke motorisert sykkel vil vanlig terrengsykling

kunne begrenses der elsykling oslashnskes begrenset Men det prinsipielle skillet mellom mo-

torisert og ikke-motorisert ferdsel er ganske saring absolutt og lett aring forstaringrdquo

642 El-sykling og stislitasje Den oslashkende bruken av el-sykler i utmark gir nye utfordringer for forvaltningen av ferdsel da det mangler forskning paring bruk og effekter av el-sykler i utmark Nielsen mfl (2019) gjennomfoslashrte en litteraturgjennomgang av forskning paring el-sykling med fokus paring demografi og bruksmoslashnstre hos el-syklister konflikter og brukerperspektiver og effekter paring sti og naturressurser Litteratursam-menstillingen viser kun eacuten studie som sammenligner stislitasje fra elektriske terrengsykler med vanlige terrengsykler Vi har ikke funnet andre studier paring tross av omfattende litteratursoslashk Stu-dien ble gjennomfoslashrt paring eacuten sti i Oregon USA i 2015 og sammenlignet stislitasje maringlt som end-ring i stiens tverrsnitt (forflytning og erosjon av jordsmonn) ved 0 50 100 200 og 500 passe-ringer av enten vanlige terrengsykler eller el-terrengsykler (IMBA 2015) Denne lille begrensede studien viste ingen signifikante forskjeller i stislitasje mellom de to sykkeltypene men diskuterer at det var tegn til noe stoslashrre effekter av el-sykler i svinger da el-syklistene muligens har hoslashyere fart inn i sving enn vanlige syklister Muligheten for oppskaleringgeneralisering av funnene er imidlertid begrenset Det er heller ikke gjort undersoslashkelser av effekter av el-syklister paring andre naturverdier som feks dyreliv Nielsen mfl (2019) antyder at det er lite sannsynlig at el-sykler i seg selv vil utgjoslashre en stoslashrre forstyrrelseseffekt paring dyreliv enn vanlige syklister men understreker at el-syklister kan sykle fortere lengre og med mer oppakning enn vanlige syklister I hvilken grad stoslashrre hastighet endrer forstyrrelsen av for eksempel fugl og pattedyr er lite studertStoslashrre rekkevidde og oslashkt vo-lum (flere syklister) med el-sykler vil kunne bidra til slitasje paring flere km sti og potensielt mer forstyrrelser av dyreliv kanskje spesielt av villrein som har kjerneomraringder langt inn i fjellet (se ogsaring kap 651) Ogsaring sitatene fra Terrengsykkelbladet viser at el-sykling bidrar til oslashkt rekke-vidde og av respondentene med el-sykkel i brukerundersoslashkelsen svarte omtrent halvparten at de syklet minst dobbelt saring langt med el- som med vanlig sykkel Ogsaring informantene varingre var klare paring at el-sykler og annen utstyrsutvikling vil oslashke tilgjengeligheten av stier

NINA Rapport 1880

97

643 Sosiale effekter Baringde internasjonalt og i Norge er det gjort langt flere studier paring natureffekter av ferdsel langs stier enn paring sosiale effekter (Godtman Kling 2019 Godtman Kling mfl 2017) Sosiale effekter kan feks vaeligre hvordan ulike ferdselsformer-grupper paringvirker hverandre Naringr det gjelder opp-slag i media saring er det kanskje omvendt og interessekonflikter mellom syklende og garingende er en gjenganger baringde langs stier i turomraringder og paring gang- og sykkelveier i by- og naeligromraringder I Norge (og Skandinavia) er sosiale konflikter i friluftslivet ganske lite forsket paring kanskje fordi allemannsretten er den foslashrende rammen for lovligulovlig ferdsel Etter friluftsloven kan kommu-nen med samtykke fra grunneieren og innenfor visse rammer regulere ferdselen gjennom lokale forskrifter som enhver som ferdes i omraringdet plikter aring foslashlge En type ferdselsregulering kan vaeligre forbud mot sykling der dette er til ulempe for turfolk til fots paring en naeligrmere angitt strekning eller paring et omraringde hvor utfarten er stor Slike lokale forskrifter som regulerer ferdsel gjelder i tillegg til verneforskriften i verneomraringdene og vil ha selvstendig betydning i de tilfeller den lokale for-skriften er strengere eller regulerer annen type ferdsel enn verneforskriften gjoslashr Like viktig er at friluftsloven poengterer allemannspliktene for de som benytter seg av allemannsrettene nemlig aring ta hensyn til naturen eieren og andre brukere Prinsippet er altsaring Del stien Uansett visse interessekonflikter mellom sykling og gange er et faktum og gjerne er det garingende som foslashler seg utrygge paring stien pga av syklister noen vil faring en endret (daringrligere) opplevelse av turen sin Nielsen mfl (2019) diskuterer ogsaring sosiale konflikter i friluftslivet og garingr gjennom forskingslitte-ratur med ulike teoretiske perspektiver De poengterer feks tendensen til asymmetrisk konflikt mellom syklister og turgaringere altsaring at den negative opplevelsen er skjevt fordelt mellom de to gruppene Turgaringere opplever seg ofte negativt paringvirket av syklister mens syklister i mindre grad ser turgaringere som et problem NOTS har ogsaring poengtert sambruk av stier som et ideal og bru-kerundersoslashkelsen varingr viser at syklistene mener det samme (kap 333) I sin studie av en sam-brukssti (sykkel og gange) i England gjoslashr Delaney (2016) et hovedpoeng av at den indre turopp-levelsen kan bli sterkt paringvirket av sambrukssituasjoner selv om det ikke er synlig utad Folk lager seg feks sine egne tilpasningsstrategier for aring dele stien saring det ikke skal bli uheldige epi-soder Egne forventninger og holdninger til turen og stien er viktige for gjennomfoslashring og utbyttet av turen Sett fra et brukerkonflikt-perspektiv tilfoslashrer trolig ikke el-sykkel genuint nye maringl-konflikter paring selve stien (mellom garingende og syklende) ndash se Nielsen mfl (2019) og deres droslashfting av lsquogoal interference conflictsrsquo Men det er sannsynlig at graden av (opplevd) konflikt kan bli forsterket pga hoslashyere sykkelfart flere syklister og kortere reaksjonstid ved moslashter paring stien Dessuten er det sannsynlig at sambruk mellom garingende og syklister kan skje paring mer fjerntliggende steder i og med den oslashkte rekkevidden til el-sykler Det radikalt nye er potensialet for en oslashkende verdi-konflikt23 mellom stibrukere i og med at (de nye reglene for bruk av) el-sykkel har utvidet allemannsretten til aring gjelde ogsaring bruk av et (laquope-dalassistertraquo) motorisert framkomstmiddel Dette er radikalt nytt og vil bryte med noens hold-ninger til hvordan en sti laquoskal brukesraquo (negativ reaksjon) Andre vil vektlegge det andre nye nemlig at naring kan laquoalleraquo faring oppleve stien fra sykkelsetet (positiv reaksjon) ndash ogsaring de som er daringrligere form Slike lsquosocial values conflictsrsquo (se Nielsen mfl 2019) trenger ikke vaeligre knyttet til aktiviteter motstand mot laquomotoriseringraquo av sykling kan vaeligre like utbredt blant laquovanligeraquo syklis-ter Varingr egen brukerundersoslashkelse kan delvis tolkes i den retning I Alpene har flere turistselskaper akseptert el-terrengsyklister i sine omraringder og denne aringpningen foslashrer til flere brukere paring stiene Tendensene i Norge peker i samme retning med endringer i Friluftsloven og Motorferdselsloven og et stort kommersielt driv for aring gi rom for el-sykler

23 Se Engelstad (1999) om Max Webers dele mellom Formaringlsrasjonalitet og Verdirasjonalitet

NINA Rapport 1880

98

65 Videre kunnskapsoppbygging De fleste studier av friluftsliv og stibruk fokuserer paring lokale effekter paring stien som er grunnleg-gende for aring forvalte ferdselen paring stier med ulike egenskaper Det er faring vitenskapelige studier som undersoslashker sti-infrastruktur og effekter av denne paring stoslashrre romlig skala (Ballantyne amp Pickering 2015) feks ved bruk av GIS Sti-infrastruktur kan fragmentere habitater foslashre til habi-tattap og forstyrrelser av viktige oslashkologiske prosesser introdusere fremmede arter og bidra til endringer i artssamfunn Dette er effekter vi ikke har kommet inn paring i dette prosjektet Det mang-ler ogsaring god kunnskap om hvordan ferdselens tidspunkt intensitet varighet og romlig utstrek-ning paringvirker slitasje og dyreliv og Quinn amp Chernoff (2010) paringpeker et enormt behov for studier av kumulative effekter av rekreasjon i verneomraringder Slike studier boslashr soslashke aring identifisere ters-kelverdier for antall besoslashkende tidspunkt og romlig spredning av bruk

651 Ferdsel og ulike naturverdier GIS-modellen for egnethet tar ikke hensyn til andre naturverdier enn vegetasjon og vegetasjo-nens sensitivitet for slitasje I forvaltningen av verneomraringder vil ogsaring andre naturverdier spille inn Det kan vaeligre roslashdlistede arter og naturtyper eller andre arter med spesielt forvaltningsfokus Eksempelvis er villrein en art som er nevnt i mange verneforskrifter Villreinen er en arealkre-vende art som blir saeligrlig negativt paringvirket av menneskelig ferdsel og aktivitet (Kjoslashrstad mfl 2017 Hagen mfl 2019) Vi har ikke gjennomfoslashrt en litteraturgjennomgang av forstyrrelser paring dyreliv fra sykling vs ferdsel til fots og det finnes faring slike studier (Quinn amp Chernoff 2010) Imid-lertid ferdes syklister over lengre avstander slik at bruk per tidsenhet har stoslashrre romlig utstrek-ning og dermed potensielt stoslashrre baringde slitasjeeffekter og forstyrrelseseffekter for syklister enn for turgaringere (jf Marion amp Wimpey 2007) Som verktoslashy for forvaltningen i arbeidet med besoslashksstrategi og -forvaltning ville egnethetsmo-dellen vaeligrt enda nyttigere med en sterkere kobling mellom naturverdier og potensiell bruk gjen-nom aring inkludere kartlag for ulike naturverdier Paring den maringten kan modellen tilpasses til aring bli en foslashrste innsamling av eksisterende data for saringrbarhetsvurderinger og brukes til aring maringlrette avgren-sing av lokaliteter hvor ferdsel og naturverdier kan komme i konflikt og hvor grundigere saringrbar-hetsvurderinger kan vaeligre noslashdvendig For et slikt formaringl vil det ogsaring vaeligre nyttig aring inkludere grus- og traktorveger innenfor nasjonalparkene ikke bare stier uten opparbeidet dekke

652 Tilrettelegging og forvaltning av stier i verneomraringder En eventuell regelendring i verneomraringdene vil innebaeligre at sykling blir tillatt paring eksisterende sti Det er imidlertid ikke noslashdvendig at en sti er spesielt opparbeidet eller synlig for at den skal vaeligre framkommelig med dagens terrengsykler og flere er bekymret for at dersom sykling tilla-tes vil det foslashre til laquofrislippraquo av ferdsel paring gamle dyretraringkk og i uroslashrt terreng (se ogsaring Koemle amp Morawetz 2016) Dersom sykling skal tillates paring eksisterende stier er det en utfordring for for-valtningsmyndighetene aring definere hva som er eksisterende stier og formidle dette til brukerne av omraringdet Er eksisterende stier alle synlige traringkk (inkludert dyretraringkk) eller bare menneskeskapte stier Er det opparbeidede og merkede stier eller kartfestede stier En kartfestet sti kan ogsaring vaeligre lite synlig i terrenget minus hva da Videre viser varingre kartanalyser store mangler i digitale kart-grunnlag Mindre tydelige stier som tas i bruk blir fort veldig tydelige En avklaring av hva som menes med laquoeksisterende stierraquo vil derfor vaeligre noslashdvendig for aring kunne regulere ferdselen i et omraringde Ballantyne amp Pickering (2015) har foslashlgende laquotake-homeraquo-beskjed etter en stoslashrre gjennomgang av litteratur paring ferdsel og stiinfrastruktur som ogsaring er relevant for norske nasjonalparker

bull unngaring aring legge stier til omraringder med sensitiv vegetasjon eller arter

bull unngaring aring legge stier rett opp skraringninger legg dem paring langs

NINA Rapport 1880

99

bull unngaring mange stier i samme omraringde ndash legg om og legg ned stier slik at fragmenteringsef-

fekter blir redusert Det beste er aring aktivt forvalte alle typer stier og traringkk

bull forsterk stier som er saeligrlig utsatt for slitasje

bull modifiser stibredde ved aring bruke steiner kanting el og soslashrg for dreneringskanaler

bull ha kunnskap om brukerne av omraringdet og bruk den kunnskapen aktivt inn i forvaltningen

av stiene

bull gi brukerne informasjon om fornuftig bruk av stiene

66 Konklusjon Tidligere eksperimentelle studier som har undersoslashkt effekt av sykling vs ferdsel til fots er som regel gjennomfoslashrt i uforstyrret vegetasjon (utenfor sti) og finner at sensitiviteten ift ferdsel varie-rer mellom ulike vegetasjonstyper og terreng Slitasje oppstaringr baringde ved terrengsykling og ved ferdsel til fots og det er smaring forskjeller i effektene paring vegetasjon og jord paring kort sikt og ved kontrollert og relativt lav bruksintensitet Tidligere observasjonsstudier av stier med ulik bruks-mengde og brukergrupper viser at oslashkt bruk gir mer slitasje saeligrlig i sensitiv vegetasjon og ter-reng Varingr feltstudie viser det samme som tidligere studier Oslashkt bruk gir mer slitasje Langs varingre studiestier var det i saeligrlig grad varingtt terreng (myr og myrkanter) som skilte seg ut ndash slitasjen oslashkte mye mer med oslashkende bruk her enn i toslashrt terreng Varingre resultater viser videre at slitasjen oslashkte mer med stigende andel syklister blant brukerne (Evju mfl 2020) Resultatene varingre tyder dermed paring at slitasjeeffektene paring sti er forskjellige for syklister og garingende og dette staringr dels i motsetning til tidligere studier Samtidig viser baringde varingre resultater og internasjonal litteratur at egenskaper ved naturen er av-gjoslashrende for slitasjeeffekter Stidesign og stiforvaltning er derfor sentralt for aring unngaring stislitasje og -forringelse En grunnleggende regel er at godt planlagt og forvaltet sti unngaringr sensitive en-heter Egnethetsmodellen for stier i nasjonalparker kan fungere som en screening av omraringdene for aring identifisere omraringder med saeligrlig sensitiv vegetasjon og terreng der slitasjeeffekter fra ferdsel kan forventes aring vaeligre store Videre viser modellen stienes tilgjengelighet for bruk som kan vaeligre en god pekepinn for hvor eventuelle oslashkninger i ferdsel vil skje foslashrst og vaeligre stoslashrst over tid Gjennom aring identifisere stienes vanskelighetsgrad fungerer modellen videre som en foslashrste sorte-ring av hva slags syklister forvaltningen kan forvente paring de ulike stiene Modellen er ment som et tillegg og erstatter ikke lokal kunnskap om natur naturverdier og brukere

NINA Rapport 1880

100

7 Referanser Agren AM Lidberg W Stromgren M Ogilvie J amp Arp PA 2014 Evaluating digital terrain indices

for soil wetness mapping - a Swedish case study Hydrology and Earth System Sciences 183623-3634

Ahlstroslashm AP Bjoslashrkelo K amp Frydenlund K 2019 AR5 Klassifikasjonssystem Klassifisering av arealressurser NIBIO BOK 5(5) 2019 Norsk institutt for biooslashkonomi

Andersen O Gundersen V Wold LC Stange E 2014 Monitoring visitors to natural areas in wintertime Issues in counter accuracy Journal of Sustainable Tourism 22 550-560

Arnesen T 1999a Vegetation dynamics following trampling in grassland and heathland in Soslashlendet Nature Reserve a boreal upland area in Central Norway Nordic Journal of Botany 19 47-69

Arnesen T 1999b Vegetation dynamics following trampling in rich fen at Soslashlendet Central Norway a 15 year study of recovery Nordic Journal of Botany 19 313-327

Ballantyne M amp Pickering CM 2015 The impacts of trail infrastructure on vegetation and soils Current literature and future directions Journal of Environmental Management 164 53-64

BARK 2019a Rekreative stier og ruter Erfaringer fra Tyskland Holland Schweiz UK og Irland Koslash-benhavn BARK Raringdgivning

BARK 2019b Fremtidens stier og ruter Strategisk utvikling av steder Koslashbenhavn BARK Raringdgivning

Beldring S Roald LA amp Voksoslash A 2002 Avrenningskart for Norge Aringrsmiddelverdier for avrenning 1961-1990 Rapport nr 2 Norges vassdrags- og energidirektorat

Bjorkman AW 1998 Biophysical impacts on and user interactions with mountain bicycle off-road trail corridors PhD Thesis University of Wisconsin-Madison

Bratli H Halvorsen R Bryn A Arnesen G Bendiksen E Jordal JB Svalheim EJ Vandvik V Velle LG Oslashien D-I amp Aarrestad PA 2019 Beskrivelse av kartleggingsenheter i maringlestokk 15000 etter NiN (220) Utgave 1 kartleggingsveileder nr 4 Artsdatabanken Trondheim (wwwartsdatabankenno)

Buchanan BP Fleming M Schneider RL Richards BK Archibald J Qiu Z amp Walter MT 2014 Evaluating topographic wetness indices across central New York agricultural landscapes Hydrology and Earth System Sciences 183279-3299

Cessford GR 1995 Off-road mountain biking A profile of riders and their recreation setting and experience preferences Science amp Research Series no 93 Department of Conservation Wellington

Chiu L amp Kriwoken L 2003 Managing recreational mountain biking in Wellington park Tasmania Australia Annals of Leisure Research 6 339-361

Ciach M Maslanka B Krzus A amp Wojas T 2017 Watch your step insect mortality on hiking trails Insect Conservation and Diversity 10 129-140

Cole DN 1995a Experimental trampling of vegetation I Relationship between trampling intensity and vegetation response Journal of Applied Ecology 32 203-214

Cole DN 1995b Experimental trampling of vegetation II Predictors of resistance and resilience Journal of Applied Ecology 32 215-224

Cole DN amp Bayfield NG 1993 Recreational trampling of vegetation - standard experimental procedures Biological Conservation 63 209-215

Davies C amp Newsome D 2009 Mountain bike activity in natural areas impacts assessment and implications for management A case study from John Forrest National Park Western Australia CRC Sustainable Tourism

Delaney H 2016 Walking and cycling interactions on shared-use paths PhD Thesis Faculty of Environment and Technology University of the West of England Bristol

NINA Rapport 1880

101

Den norske turistforening Friluftsraringdenes landsforbund og Innovasjon Norge 2013 MERKEHAringNDBOKA Tilrettelegging og synliggjoslashring av turruter i fjellet skogen og langs kysten

Den norske turistforening Innovasjon Norge og Friluftsraringdenes landsforbund 2019a MERKEHAringNDBOKA Tilrettelegging og synliggjoslashring av turruter (wwwmerkehandbokano)

Den norske turistforening Innovasjon Norge og Friluftsraringdenes landsforbund 2019b Turruter for tur og terreng ndash Sykkel Veileder (wwwmerkehandbokano)

Dixon G Hawes M amp McPherson G 2004 Monitoring and modelling walking track impacts in the Tasmanian Wilderness World Heritage Area Australia Journal of Environmental Management 71 303-318

Eagleston H amp Marion JL 2020 Application of airborne LiDAR and GIS in modeling trail erosion along the Appalachian Trail in New Hampshire USA Landscape and Urban Planning 198 103765

Eide NE Hagen D Gundersen V Vistad OI Fangel K Erikstad L Strand O amp Blumentrath S 2015 Saringrbarhetsvurdering i verneomraringder Utvikling av metodikk for aring vurdere saringrbarhet for vegetasjon og dyreliv knyttet til ferdsel i verneomraringder i fjellet NINA Rapport 1191 Norsk institutt for naturforskning

Engelstad F 1999 Max Weber Verdi og handling Oslo Pax Forlag AS

Erikstad L Bakkestuen V Hanssen FO Stabbetorp O Evju M amp Aarrestad P 2009 Evaluering av landsdekkende satellittbasert vegetasjonskart NINA Rapport 448 Norsk institutt for naturforskning

ESRI Inc 1999-2019 ArcGIS Environmental Systems Research Institute Redlands CA

Evju M Hagen D Jokerud M Olsen SL Selvaag SK amp Vistad OI 2020 Effects of mountain biking versus hiking on trails under different environmental conditions Journal of Environmental Management in press DOI httpsdoiorg101016jjenvman2020111554

Fremstad E 1997 Vegetasjonstyper i Norge Norsk institutt for naturforskning Trondheim

Godtman Kling K 2019 Paths to Collaboration A Study on Multifunctional Mountain Trails Licenti-ate Thesis in Tourism Studies Mittuniversitetet

Godtman Kling K Fredman P og Wall-Reinius S 2017 Trails for tourism and outdoor recreation A systematic literature review Tourism 654 488-508

Goeft U amp Alder J 2001 Sustainable mountain biking a case study from the southwest of Western Australia Journal of Sustainable Tourism 9 193-211

Gundersen V Nerhoel I Wold LC amp Mortensen AJ 2013 Ferdsel i Snoslashhettaomraringdet Del 2 Dokumentasjonsrapport fokusomraringder og lokaliteter NINA Rapport 934 Norsk institutt for naturforskning

Hagen D Eide NE Evju M Gundersen V Stokke BG Vistad OI Roslashd-Eriksen L Olsen SL amp Fangel K 2019 Saringrbarhetsvurdering av ferdselslokaliteter i verneomraringder for vegetasjon og dyreliv NINA Temahefte 73 Norsk institutt for naturforskning

Hagen D amp Evju M 2011 Slitasje og saringrbarhetskartlegging I Eide NE Evju M Hagen D Blumentrath S Wold LC Fangel K amp Gundersen V Pilotprosjekt bevaringsmaringl i store ver-neomraringder Utvikling av metoder for aring overvaringke bevaringsmaringl i store verneomraringder - tema fjell og landskap NINA Rapport 652 s 90-99 Norsk institutt for naturforskning

Hagen D Evju M Olsen SL Andersen O amp Vistad OI 2016 Effekt av sykling og ridning paring vegetasjon langs stier Resultater fra en feltstudie NINA Rapport 1288 Norsk institutt for natur-forskning

Halvorsen R medarbeidere amp samarbeidspartnere 2016 NiN - typeinndeling og beskrivelsessys-tem for natursystem-nivaringet Natur i Norge Artikkel 3 (versjon 210) 1-528 Artsdatabanken Trondheim (wwwartsdatabankenno)

NINA Rapport 1880

102

Hammitt WE Cole DN amp Monz CA 2015 Wildland recreation ecology and management The authoritative guide to understanding and managing the ecological impacts of recreational activities in wildlands John Wiley amp Sons New York NY

Hawes M Dixon G amp Ling R 2013 A GIS-based methodology for predicting walking track stability Journal of Environmental Management 115 295-299

Horn C Devlin P amp Simmons D 1994 Conflict in recreation the case of mountain-bikers and trampers Department of Conservation New Zealand

IMBA 2015 A comparison of environmental impacts from mountain bicycles class 1 electric mountain bicycles and motorcycles Soil displacement and erosion on bike-optimized trails in a Western Oregon forest The International Mountain Bicycling Association

Johansen BE 2009 Vegetasjonskart for Norge basert paring Landsat TMETM+ data NORUT Rapport 42009 Northern Research Institute Tromsoslash

Johansen BE Aarrestad PA amp Oslashien DI 2009 Vegetasjonskart for Norge basert paring satellitt data Delprosjekt 1 Klasseinndeling og beskrivelse av utskilte vegetasjonstyper NORUT Rapport 32009 NORUT-NINA-NTNU

Kartverket 2015 Produktspesifikasjon for N50 Kartdata httpsregistergeonorgenodatadocu-mentsProduktspesifikasjoner_N5020Kartdata_v15_produktspesifikasjon-kartverket-n50kartdata-versjon20170401_pdf

Kartverket 2017 Produktspesifikasjon Tur- og friluftsruter Versjon 20171210 httpsregis-tergeonorgenodatadocumentsProduktspesifikasjoner_Tur-20og20friluftsruter_v6_produk-tspesifikasjon-kartverket-turfriluftsruter-20171210_pdf

Kjoslashrstad M Boslashthun SW Gundersen V Holand Oslash Madslien K Mysterud A Myren IN Punsvik T Roslashed KH Strand O Tveraa T Toslashmmervik H Ytrehus B amp Veiberg V (red) 2017 Miljoslashkvalitetsnorm for villrein Forslag fra en ekspertgruppe NINA Rapport 1400 Norsk in-stitutt for naturforskning

Klima- og miljoslashdepartementet 2018 Handlingsplan for friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet httpswwwregjeringennocontentassetsce805bbda07b40d184115b512d1c0de0t-1564pdf

Koemle DBA og Morawetz U B 2016 Improving mountain bike trails in Austria An assessment of trail preferences and benefits from trail features using choice experiments Journal of Outdoor Recreation and Tourism 15 55-65

Kopecky M amp Cizkova S 2010 Using topographic wetness index in vegetation ecology does the algorithm matter Applied Vegetation Science 13450-459

Leung YF amp Marion JL 1996 Trail degradation as influenced by environmental factors A state-of-the-knowledge review Journal of Soil and Water Conservation 51 130-136

Leung Y-F amp Marion JL 1999 The influence of sampling interval on the accuracy of trail impact assessment Landscape and Urban Planning 43 167-179

Marion JL amp Wimpey J 2007 Environmental impacts of mountain biking science review and best practices - I Webber P (red) Managing mounting biking IMBArsquos guide to providing great riding International Mountain Bicycling Association Boulder CO USA s 94-111

Marion JL amp Wimpey J 2017 Assessing the influence of sustainable trail design and maintenance on soil loss Journal of Environmental Management 189 46-57

Mattivi P Franci F Lambertini A amp Bitelli G 2019 TWI computation a comparison of different open source GISs Open Geospatial Data Software and Standards 461-12

Meadema F Marion JL Arredondo J amp Wimpey J 2020 The influence of layout on Appalachian Trail soil loss widening and muddiness Implications for sustainable trail design and manage-ment Journal of Environmental Management 257 1-10

Meld St 18 (2015-2016) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet Melding til Stortinget Det kongelige Klima- og miljoslashdepartement

NINA Rapport 1880

103

Miljoslashdirektoratet 2015 Veileder for besoslashksforvaltning I norske verneomraringder Veileder M 415-2015

Miljoslashstatus 2020 Vernet natur httpsmiljostatusmiljodirektoratetnotemanaturomrader-pa-landvernet-natur Hentet 20042020

Monz C amp Kulmatiski A 2016 The emergence of ldquofat bikesrdquo in the USA Trends potential conse-quences and management implications Journal of Outdoor Recreation and Tourism 15 20-25

Monz CA Pickering CM amp Hadwen WL 2013 Recent advances in recreation ecology and the implications of different relationships between recreation use and ecological impacts Frontiers in Ecology and the Environment 11 441-446

Nielsen T Palmatier SM amp Proffitt A 2019 Recreation conflicts focused on emerging e-bike tech-nology Parks amp Open Space Boulder County

Olive ND amp Marion JL 2009 The influence of use-related environmental and managerial factors on soil loss from recreational trails Journal of Environmental Management 90 1483-1493

Pescott OL amp Stewart GB 2014 Assessing the impact of human trampling on vegetation a sys-tematic review and meta-analysis of experimental evidence PeerJ 2 e360

Pham TG Degener J amp Kappas M 2018 Integrated universal soil loss equation and Geographical Information System (GIS) for soil erosion estimation in A Sap basin Central Vietnam International Soil and Water Conservation Research 6 99-110

Pickering CM 2010 Ten factors that affect the severity of environmental impacts of visitors in pro-tected areas Ambio 39 70-77

Pickering CM Rossi S amp Barros A 2011 Assessing the impacts of mountain biking and hiking on subalpine grassland in Australia using an experimental protocol Journal of Environmental Man-agement 92 3049-3057

Proumlbstl-Haider U Lund-Durlacher D Antonschmidt H amp Houmldl C 2018 Mountain bike tourism in Austria and the Alpine region ndash towards a sustainable model for multi-stakeholder product devel-opment Journal of Sustainable Tourism 26 567-582

QGIS Development Team 2016 QGIS Geographic Information System Open Source Geospatial Foundation Project

Roovers P Verheyen K Hermy M amp Gulinck H 2004 Experimental trampling and vegetation recovery in some forest and heathland communities Applied Vegetation Science 7 111-118

Quinn M amp Chernoff G 2010 Mountain biking a review of the ecological effects A literature review for Parks Canada - National office (Visitor Experience Branch) Miistakis Institute

Schlemmer P Barth M amp Martin Schnitze M 2019 Comparing motivational patterns of e-mountain bike and common mountain bike tourists Current Issues in Tourism 23 1-5

Statens kartverk 2006 SOSI standard ndash generell objektkatalog versjon 40 Fagomraringde Loslashsmasse-geologi httpswwwkartverketnogeodataarbeidStandarderSOSISOSI-standarden-del-2

Stott T 2019 Mountain Biking I Huddart D amp Stott T Outdoor Recreation Kap 7 s 163-185 Springer Verlag

Symmonds MC Hammitt WE amp Quisenberry VL 2000 Managing recreational trail environments for mountain bike user preferences Environmental Management 25 549-564

Terrengsykkelbladet 2019 Utgave mars 2019

Thurston E amp Reader RJ 2001 Impacts of experimentally applied mountain biking and hiking on vegetation and soil of a deciduous forest Environmental Management 27 397-409

Tolvanen A Forbes B Rytkoumlnen K amp Laine K 2001 Regeneration of dominant plants after short-term pedestrian trampling in subarctic plant communities In Wielgolaski FE (Ed) Man and the Biosphere Series Nordic Mountain Birch Ecosystems UNESCO Paris and Parthenon s 361-370

Tolvanen A amp Kangas K 2016 Tourism biodiversity and protected areas ndash Review from northern Fennoscandia Journal of Environmental Management 169 58-66

NINA Rapport 1880

104

Tomczyk AM 2011 A GIS assessment and modelling of environmental sensitivity of recreational trails The case of Gorce National Park Poland Applied Geography 31 339-351

Tomczyk AM amp Ewertowski M 2013 Planning of recreational trails in protected areas Application of regression tree analysis and geographic information systems Applied Geography 40 129-139

Tomczyk AM amp Ewertowski M 2016 Recreational trails in the Poprad Landscape Park Poland the spatial pattern of trail impacts and use-related environmental and managerial factors Journal of Maps 12 1227-1235

Tomczyk AM Ewertowski MW White PCL amp Kasprzak L 2017 A new framework for prioritis-ing decisions on recreational trail management Landscape and Urban Planning 167 1-13

Toumlrn A Siikamaumlki P amp Tolvanen A 2010 Can horse riding induce the introduction and establish-ment of alien plant species through endozoochory and gap creation Plant Ecology 208 235-244

Toumlrn A Tolvanen A Norokorpi Y Tervo R amp Siikamaumlki P 2009 Comparing the impacts of hiking skiing and horse riding on trail and vegetation in different types of forest Journal of Envi-ronmental Management 90 1427-1434

Vaage OF 2015 Fritidsaktiviteter 1997-2014 Barn og voksnes idrettsaktiviteter friluftsliv og kultu-raktiviteter Resultater fra Levekaringrsundersoslashkelsene Statistisk Sentralbyraring Rapport 201525 Statistisk sentralbyraring

Wade CR Bolding MC Aust WM Lakel III WA amp Schilling EB 2012 Comparing sediment trap data with the USLE-Forest RUSLE2 and WEPP-Road erosion models for evaluation of bladed skid trail BMPs Transactions of the ASABE 55 403-414

Whinam J amp Chilcott NM 2003 Impacts after four years of experimental trampling on alpinesub-alpine environments in western Tasmania Journal of Environmental Management 67 339-351

White DD Waskey MT Brodehl GP amp Foti PE 2006 A comparative study of impacts to moun-tain bike trails in five common ecological regions of the Southwestern US Journal of Park and Recreation Administration 24 21-41

Wilson JP amp Seney JP 1994 Erosional impact of hikers horses motorcycles and off-road bicy-cles on mountain trails in Montana Mountain Research and Development 14 77-88

Wimpey JF amp Marion JL 2010 The influence of use environmental and managerial factors on the width of recreational trails Journal of Environmental Management 91 2028-2037

Zajc P amp Berzelak N 2016 Riding styles and characteristics of rides among Slovenian mountain bikers and management challenges Journal of Outdoor Recreation and Tourism 15 10-19

Aas Oslash amp Kippernes KH 2019 Med hjelpemotor i terrenget Terrengsykkelbladet mars 2019

NINA Rapport 1880

105

Vedlegg 1 Ferdselstellere i feltstudien

Data over total bruk paring stiene for hver studieperiode (antall passeringer fra IR-tellerne og sykkeltel-lerne) Periodene varierte med fra en til noen faring dager for garingsti og sykkelsti paring samme studiested Numre som er markert med () er estimert se tekst under for detaljer

1periode Vest85-116 Oslashst 56-47

2periode Vest 126-87 Oslashst 57-1 8

3periode Vest 97-78 Oslashst 28-29


Studieomraringde Bruk IR Sykkel IR Sykkel IR Sykkel IR Sykkel

Vestlandet Sykkelsti 661 245 536 310 652 362 601 220

Vestlandet Garingsti 990 119 274 59 423 77 240 42

Oslashstlandet Sykkelsti 312 107 331 233 272 140 589 429

Oslashstlandet Garingsti 639 51 1269 204 570 95 832 88

Vestlandet sykkelsti nederste IR-teller registrerte 135 passeringer klokka 1100 dato 0909 disse passeringene ble fjernet foslashr analyse Nederste sykkel-teller sluttet aring virke 1808 (85 pas-seringer registrert i 4 periode) Passeringer i 4 periode er estimert fra gjennomsnittlige passe-ringer paring stien de tre andre periodene Gjennomsnittlig 237 syklister paring nederste teller per 1 syklist paring telleren oslashverst 93 passeringer paring oslashverste teller i 4 periode korresponderer til 220 passeringer paring nederste teller Vestlandet garingsti nederste IR-teller stoppet aring fungere 2107 (114 passeringer var registrert i 3periode) Passeringer i 3 periode ble estimert fra gjennomsnittlig antall passeringer fra IR-tellerne paring stien de to tidligere periodene Gjennomsnittlig 14 tellinger paring nederste teller per 1 telling paring oslashverste teller 303 passeringer paring oslashverste teller i 3 periode korresponderer med 423 passeringer paring nederste teller Passeringer i 4 periode paring nederste IR-teller ble estimert fra gjennomsnittlig antall passeringer av sykkel-registreringer og antall personer som registrerte seg i turboka de tre andre periodene Gjennomsnittlig 17 av passeringene paring IR-teller var sykkel-passeringer og 21 av alle registrerte seg i boka 42 sykkelpasseringer i 4 periode 42017=247 49 personer registrerte seg i turboka 4periode 49021=233 (247times233)2=240 Oslashstlandet sykkelsti nederste IR-teller registrerte 537 passeringer mellom klokka 1300 og 2000 dato 2206 disse passeringene ble fjernet foslashr analyse 3108 var det et sykkelritt og 340 sykkelpasseringer ble registrert paring nederste sykkelteller Dette passer godt med faktiske syklister i rittet 342 syklister startet rittet men 16 personer fullfoslashrte ikke dermed maring 326‒342 personer ha passert tellerne Oslashstlandet garingsti nederste IR-teller registrerte 220 passeringer mellom klokka 0900-1100 dato 1909 disse passeringene ble fjernet foslashr analyse Ingen av sykkeltellerne fungerte ordentlig Strava-data ble dermed brukt for aring estimere sykkelbruk de ulike periodene Estimeringen ble basert paring sykkeltellingene og Strava-data paring sykkelstien ved Lillehammer Ved aring se paring forholdet mellom Strava-registranter og antall syklister som ble registrert paring nederste sykkelteller for hver studieperiode paring sykkelstien fikk vi andelen av syklister som registrerte seg paring Strava Vi forut-satte at andel syklister som registrerte turen sin paring Strava var lik paring de to stiene ved Lillehammer og dermed multipliserte vi denne andelen med faktiske Strava-registranter paring garingstien for hver periode

NINA Rapport 1880

106

Vedlegg 2 Brukerundersoslashkelse Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomfoslashrer et forskningsprosjekt med tittel laquoSlitasje og egnethet for stier brukt til syklingraquo der saeligrlig de nye mulighetene for sykling i verneomraringder er utgangspunktet Vi oslashnsker mer kunnskap om hva ulike typer stisyklister regner som laquoegna stiraquo for sin egen sti-sykling og haringper aring faring fram de variasjonene vi vet det er blant stisyklister fra de laquoforsiktigeraquo til de mer laquoekstremeraquo I sposlashrsmaringlene skiller vi av og til mellom el-sykler og laquovanligeraquo sykler Ved aring fylle ut dette sposlashrreskjemaet bidrar du til aring bedre kunnskapsgrunnlaget om stisykling og gode sykkelstier om gode sykkelopplevelser og sykkelutstyr i hvilke sammenhenger sykkelen brukes og hvor viktig sykling er for hver enkelt Vi vil ogsaring vite hvilke oslashnsker du har om tilrette-legging hvilke synspunkter du har paring sambruk av stier med feks turgaringere og effekter av sti-sykling paring naturmiljoslashet Du har naring klikka inn paring lenka til undersoslashkelsen Vaeligr snill og fortsett med aring fylle ut skjemaet det vil ta deg ca 7-10 min Noen sposlashrsmaringl er frivillige men i hovedsak maring du svare paring et sposlashrsmaringl for aring komme videre til neste sposlashrsmaringl Undersoslashkelsen er anonym

Om din sykkel og ditt forhold til sykling Detaljer om hvilken sykkeltype du har kommer senere men foslashrst noen enkle overordna sposlashrs-maringl om du har vanlig sykkel eller el-sykkel

Har du laquovanligraquo sykkel eller el-sykkel


Har du planer om aring kjoslashpe el-sykkel

Nei Ja Kanskje

Hvilken sykkel bruker du mest

Vanlig sykkel El-sykkel Bruker begge like mye

Hva slags type syklist vil du karakterisere deg selv som Kryss av for maksimum tre alternativer (som passer saeligrlig godt for deg) Jeg erhellip

En transportsyklist (feks tilfra jobb) som foretrekker asfaltlandevei

En konkurransesyklist ndash saeligrlig landevei (trener for konkurranse)

En fritidssyklist som foretrekker asfaltlandevei

En fritidssyklist som foretrekker aring sykle paring grusveierkjerreveiertraktorveier

En terrengsyklist som foretrekker aring sykle stioff-road

En terrengsyklist som foretrekker utfordrende sti eller naturforhold eks utforsykling

En el-syklist som foretrekker grusveierasfalt

NINA Rapport 1880

107

En el-syklist som foretrekker stier

En el-syklist som foretrekker utforsykling

Her oslashnsker vi aring faring vite litt om hvorfor du sykler hvor og hvordan du sykler og hvilken betydning sykling har for deg Hvor godt stemmer disse paringstandene for deg

stemmer daringr-lig 1

2 3 4 stemmer godt 5

Jeg bruker sykkelen mest som et nyttig transport-middel (feks til arbeid aeligrend mm)

stemmer daringrlig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Jeg sykler mest korte turer paring asfaltvei stemmer daringrlig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Jeg sykler mest for aring trene og bruke kroppen stemmer daringrlig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Jeg sykler gjerne paring grusvegveg i naturomgivelser men ikke paring stier eller i terrenget


stemmer godt 5

Sykling er min viktigste fritidsaktivitet stemmer daringrlig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Sykling paring sti er min viktigste fritidsaktivitet stemmer daringrlig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Jeg sykler mest for aring trene til rittkonkurranser stemmer daringrlig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Syklingen oslashker min livskvalitet stemmer daringrlig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Uten syklingen hadde livet mistet mye av sin me-ning


stemmer godt 5

Jeg sykler gjerne sammenhengende turer over flere dager og overnatter undervegs


stemmer godt 5

Jeg misliker el-sykkel stemmer daringrlig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Jeg er veldig fornoslashyd med min el-sykkel stemmer daringrlig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Det var el-sykkelen som gjorde meg til en aktiv syk-list paring grus og veg


stemmer godt 5

Jeg bruker mest el-sykkel naringr jeg sykler paring stier stemmer daringrlig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Sykkeltype og sykling - mengde og lengde

Sykler du baringde paring barmark og snoslash-isfoslashre

Bare paring barmark Baringde paring barmark og snoslashisfoslashre

Omtrent hvor mange dager de siste 12 maringnedene har du

vaeligrt paring tur med EL-SYKKEL i naturomgivelser (inkludert grusveier)

vaeligrt paring tur med VANLIG SYKKEL i naturomgivelser (inkludert grusveier)

NINA Rapport 1880

108

Hvor mange av sykkeldagene med vanlig sykkel var paring stioffroadutfor Hvor mange av sykkeldagene med el-sykkel var paring stioffroadutfor

En el-sykkel oslashker muligheten for aring sykle mer og lengre pr dag Hvor mye lengre syk-ler du i loslashpet av en laquonormal sykkeldagraquo med el-sykkel sammenlignet med vanlig sykkel

Like langt

En-og-en halv gang saring langt

Dobbelt saring langt

Tre ganger saring langt

Fire ganger saring langt

Fem ganger saring langt

Enda lengre

Vet ikke

Om sykling og vanskelighetsgrad paring turruta I den norske merkeharingndboka saring skiller en mellom tre maringter aring sykle paring tursykling terreng-sykling og utforsykling laquoTursykling er definert til sykling paring vedlikeholdt vei mens terreng-sykling er definert til sykling utenom vedlikeholdt veiraquo I tillegg brukes fire fargesymboler etter ulik vanskelighetsgrad paring turrutene En skiller mellom Enkel (groslashnn) Middels (blaring) Krevende (roslashd) og Ekspert (svart)

Regner du deg som (se forklaring over du kan svare ja paring flere)

Tursyklist Nei Ja

Terrengsyklist Nei Ja

Utforsyklist Nei Ja

Hvor vanskelig rute takler du som

Tursyklist groslashnn (enkel) blaring (middels) roslashd (krevende) svart (ekspert)

Terrengsyklist groslashnn (enkel) blaring (middels) roslashd (krevende) svart (ekspert)

NINA Rapport 1880

109

Utforsyklist groslashnn (enkel) blaring (middels) roslashd (krevende) svart (ekspert)

Litt mer om sykkelutstyret ditt ndash for tur-stisykling Sykling krever utstyr og det er mye forskjellig aring velge mellom Vaeligr snill aring svare saring presist du kan paring disse sposlashrsmaringlene slik at vi kan faring mer kunnskap om hva som er viktig for deg som syklist

Hvilke(n) sykkel harbruker du (ved behov kryss av for flere alternativer)

Vanlig landeveisykkel Kross (CX) Cross-country (XC) hardtail-sykkel halvdempet

terrengsykkel Stisykkel Endurosykkel Utforsykkel Dirt-jump-sykkel Tjukksykkel

(fat bike) Elektrisk stisykkel Elektrisk endurosykkel Elektrisk utforsykkel USIKKER PAring HVA SLAGS SYKKEL JEG HAR

Hvilken av de overnevnte syklene bruker du mest (hvis du bare harbruker en sykkel krysser du av denne)



(fat bike) Elektrisk stisykkel Elektrisk endurosykkel Elektrisk utforsykkel

Hvilken rammestoslashrrelse har du paring din mest brukte sykkel

X-large 21-22 tommer Large 19-20 Medium 17-18 Small 15-16 X-small 14Jeg er usikker

Hvilken hjulstoslashrrelse har du paring din mest brukte sykkel

26 275 29 Annen stoslashrrelse hvilken Jeg er usikker

Hvor mye koster din dyreste sykkel

0 - 4 999 5 000 - 9 999 10 000 - 14 999 15 000 - 19 999 20 000 - 24 999 25

000 - 29 999 30 000 - 34 999 35 000 - 39 999 40 000 - 44 999 45 000 - 49 999 50

000 eller mer Vet ikke

Planlegger du aring kjoslashpe en el-sykkel for stiterreng

Ja Nei Usikker

Hvilken type el-sykkel for stiterreng planlegger du aring kjoslashpe

sti enduro utfor vet ikke

Hvorfor vil du kjoslashpe el-sykkel

stemmer daringrlig 1 2 3 4 stemmer godt 5

Pga helsa slik at jeg kan fortsette aring sykle som tidligere

stemmer daringr-lig 1 2 3 4

stemmer godt 5

NINA Rapport 1880

110

Fordi det blir lettere aring sykle stemmer daringr-lig 1 2 3 4

stemmer godt 5

Slik at jeg kan sykle lengre turer stemmer daringr-lig 1 2 3 4

stemmer godt 5

For aring komme lett opp til topper for saring aring sykle utfor


stemmer godt 5


Har du noen gang sykla i en norsk nasjonalpark

Ja hvilke Nei Vet ikke

Kunne du tenke deg aring sykle i en norsk nasjonalpark

Ja Nei Vet ikke

Kan du utdype hvorforhvorfor ikke

Nedenfor foslashlger en del sposlashrsmaringl om sykling paring sti hva som gjoslashr stier egna for sykling om sli-tasje paring stier og om forstyrrelser av dyreliv De som ikke er stisyklister skal bare svare paring noen av disse sposlashrsmaringlene derfor sposlashr vi foslashrst

Sykler du paring sti

Ja Nei

Om slitasje paring vegetasjon Stier er enten et resultat av bruk og slitasje eller saring er de opparbeidet til aring bli sti Slitasjen kan vaeligre mer eller mindre omfattende og det er mange forhold som kan styre omfanget av slita-sjen Her oslashnsker vi aring vite hvordan du opplever slitasje

Hvordan opplever du omfattende slitasje paring vegetasjonen rundt stier

1 spiller ingen rolle 2 3 4 5 Svaeligrt negativt

Vurderer du slitasje som mindre eller mer alvorlig innenfor enn utenfor en nasjonal-park

1 mindre 2 3 likt 4 5 mer

I hvilken grad

I liten grad 1 2 3 4 I stor grad 5

unngaringr du aring bruke stier med stor slitasje I liten grad 1 2 3 4

I stor grad 5

unngaringr du aring sykle paring sti i perioder med mye regn og varingtt terreng

I liten grad 1 2 3 4

I stor grad 5

NINA Rapport 1880

111

Tror du syklister sliter mindre eller mer paring terreng og vegetasjon enn de som garingr langs stien

1 Mindre 2 3 Likt 4 5 Mer

Om forstyrrelser og dyreliv Vi oslashnsker aring kartlegge syklistenes syn og holdninger til eventuell forstyrrelse av dyreliv (fugler og pattedyr)


1 i svaeligrt liten grad 2 3 4 5 i svaeligrt stor grad VET IKKE

Paring hvilken maringte tror du evt sykling kan forstyrre

I mange fjellomraringder er det villrein der sykling og annen ferdsel kan forstyrre reinen Her er noen eksempler paring aktuelle tiltak for aring unngaring forstyrrelse av villrein

Hvordan ville du som syklist oppfatte disse tiltakene for aring skaringne villreinen

Negativt 1

2 Likegyl-dig 3

4 Positivt 5

Nattestenging av stienruta Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5

Forbud mot ferdsel i spesielt saringrbare PERIODER for vill-reinen

Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5

Forbud mot ferdsel i spesielt saringrbare OMRAringDER for villrei-nen

Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5

Forbud mot telting langs stienruta Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5

Omlegging av stienruta for aring unngaring viktige villreinomraringder Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5

Nedlegging av stienruta for aring oppnaring stoslashrre sammenheng-ende omraringder uten ferdsel i villreinomraringder

Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5

Forbud mot el-sykkel i visse omraringder for aring unngaring enkel til-gang til villreinens kjerneomraringder

Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5

Tror du syklister forstyrrer dyrelivet mindre eller mer enn de som garingr langs stien


Egnethet for stisykling Det er ulike oslashnsker for hvordan den laquogode sykkelstienraquo skal vaeligre bla avhengig av hvilken type syklist stien skal passe for og hvor den ligger Under oslashnsker vi aring faring svar paring hva som er en god sykkelsti for deg

NINA Rapport 1880

112

Oppgi hvordan du helst vil at sykkelstien skal vaeligre Jeg foretrekker at

Helt uenig 1

2 3 4 Helt enig 5

Stien ligger paring snaufjellet Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Stien garingr i skogsterreng Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Stien bare garingr i toslashrre omraringder Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Stien er minst 1 meter brei Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Stien er saring smal at en faringr laquonaeligrkontaktraquo med naturen rundt Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Stien er lagt slik at en aldri maring baeligre sykkelen Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Stien er svingete og utfordrende aring sykle fordi jeg er mer opptatt av aring foslashlge linjastibanen enn av aring ha hoslashy fart

Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Stien har mye stor stein eller treroslashtter i selve stibanen fordi jeg liker utfordringen med aring klare crux

Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Stien har innslag av myr Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Om sosiale forhold og ulike brukergrupper paring stien

Jeg syns at

Helt uenig 1 2 3 4 Helt enig 5

Stien boslashr vaeligre saring brei at en lett kan passere andre bru-kere

Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Det boslashr vaeligre egne stier forbeholdt syklister Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Det boslashr vaeligre fartsbegrensning for sykling i en nasjonal-park

Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Alle stier boslashr kunne brukes av alle aktuelle brukergrup-per i en nasjonalpark

Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Det boslashr vaeligre eacuten anbefalt sykkelretning paring alle rundloslashy-pestier

Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Det boslashr vaeligre forbud mot el-sykkel i nasjonalparker Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5

Oslashnsker om tilretteleggingstiltak for sykling i naturen

NINA Rapport 1880

113

Hvor viktig er foslashlgende tiltak for deg naringr du sykler i naturen

Ikke vik-tig 1

2 3 4 Svaeligrt vik-tig 5

Toaletter langs stienruta Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5

Fysisk opparbeidingtilpasning av selve sti-vegbanen til sykkelbehov for aring skaringne mark og vegetasjon utenfor

Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5

Brosjyrer om ulike sykkelmuligheter Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5

Soslashppeldunker lang stienruta Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5

Bruer over bekker og smaring elver Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5

Klopplegging over myr som er tilpasset syklisters behov for trygg sykling

Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5

Tydelig skilting om hvilke stier som passer for tursykling for stisykling eller for utforsykling

Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5

Hvilke nettsteder bruker du for aring sjekke ut muligheter for stisykling

Bakgrunnsinformasjon

Kjoslashnn

Kvinne Mann

Alder


Giftsamboer med barn Giftsamboer uten barn Enslig med barn Enslig uten

barn Bor hjemme hos foreldreforesatte

I hvilken kommune bor du (sortert etter fylke)

Hva er din hoslashyeste fullfoslashrte utdanning

Barne-ungdomskole Videregaringende skole(r) Universitethoslashgskole med 1-3 aringrs

utdanning Universitethoslashgskole med mer enn 3 aringrs utdanning

Hva er din brutto aringrsinntekt (ca)

0 - 99 000 kr 100 000 - 299 000 kr 300 000 - 599 000 600 000 - 799 000 800

000 - 999 000 1 000 000 eller mer Vil ikke svare

Tusen takk for at du deltok i undersoslashkelsen

NINA Rapport 1880

114

Vedlegg 3 Veileder for GIS-modellering av egnethet

Tilgjengelige datasett Beregning av naturens egnethet og egnethet for stisyklister er avhengig av visse raster- og vek-tor-GIS-datasett (Tabell V1) I tillegg maring det opprettes et TWI-raster fra den digitale terrengmo-dellen (DTM)

Tabell V1 Datasett

Datatype Navn Dataformat Kilde

DTM Digital terrengmo-dell

Raster (1times1 m)

hoydedatano

DTM Digital terrengmo-del

Raster (10times10 m)

hoydedatano

Vegetasjon Satellittbasert ve-getasjonskart for Norge


httpskartkatalogmiljodirektoratetno Data-setDetails15

Loslashsmasser NGUs loslashsmasse-kart

Vektor kartkataloggeonorgeno

Stier N50 samferdsel Vektor httpskartkataloggeonorgenometa-dataea192681-d039-42ec-b1bc-f3ce04c189ac

Stier OpenStreetMaps Vektor httpsdownloadgeofabrikdeeuropenor-wayhtml

Oppretting av Topografisk fuktighetsindeks (TWI) Topografisk fuktighetsindeks (TWI) beregnes med bruk av SAGA Topographic Wetness Index (TWI)-algoritmen Denne beregner TWI basert paring helningsgrad (i radianer) og arealet av ned-boslashrsfeltet per piksel Algoritmeparametere som brukes er (1) laquoconstant transmissivityraquo (2) laquoar-eas given as specific catchment arearaquo og (3) laquostandard modelraquo Helningsgrad estimeres fra DEM med bruk av SAGA Slope Aspect Curvature-algoritmen med bruk av en ni-parameters andreordens polynomial Foslashr beregning av helningsgrad maring DEM-data glattes ut med SAGA Gaussian Filter-algoritmen (algoritmeparametere SD = 1 search model = circle search radius = 5) for aring redusere artefakter innen DEM-dataene Nedboslashrsfeltareal beregnes med bruk av SAGA Catchment Area-algoritmen (Method = Multiflow Direction) I varingrt datasett var den romlige fordelingen av beregnede TWI-verdier sterkt avhengig av den romlige opploslashsningen paring den underliggende DEM-en (Figur V1) der TWI-er estimert med bruk av DEM med 1 m romlig opploslashsning viste mye finere struktur enn de estimert fra en 10-m DEM

NINA Rapport 1880

115

Figur V1 Topografisk fuktighetsindeks (TWI) (oslashvre paneler) og DEM (nedre paneler) for romlige opploslashsninger paring 1 m (til venstre) og 10 m (til hoslashyre) i Langsua nasjonalpark TW-verdier rangerer fra hoslashye (blaring) til lave (gule) Hoslashyde over havet rangerer fra 1200 m (svart) til 1350 m (hvitt) Registrerte sensitive enheter fra valideringen av modellen er lagt opparing som prikker

Oppretting av stidata Stidata bestaringr av en shapefil av stiene innenfor nasjonalparken og brukes i beregningen av na-turens egnethet tilgjengelighet og stiens vanskelighetsgrad To datasett over transportruter N50 samferdsel og OpenStreetMaps veier blir foslashrst kombinert for aring lage et veinettverk I neste steg ekstraheres stiene fra dette veinettet Tabell V2 viser kilden til noslashdvendige data For noen av analysene er det noslashdvendig med data innenfor en 5 km buffer rundt nasjonalparkgrensa Opp-retting av stidata skjer derfor for nasjonalparken inkl buffer

Tabell V2 Datakilder til stidata

Datasett Distributoslashr URL

N50 kartdata Geonorge httpskartkataloggeonorgenometadataea192681-d039-42ec-b1bc-f3ce04c189ac

OSM Geofabrik httpsdownloadgeofabrikdeeuropenorwayhtml

Programvaren noslashdvendig for aring gjennomfoslashre prosedyren er ArcMap med Spatial Analyst Exten-sion (hvilken som helst versjon) og QGIS versjon 218 (eller tidligere senere versjoner har ikke verktoslashyet laquogeometry snapperraquo) Tilrettelegging av data

1 Etter nedlasting av data velges kun det laget som er av interesse og lagres som ny shapefil med koordinatsystem EUREF89 UTM zone 33 (ESPG code 25833) Dette kan gjoslashres i alle GIS-programvarer (feks QGIS eller ArcGIS) Husk aring beholde ALLE veidata de er noslashdvendige for analyser av tilgjengelighet Vi anbefaler ogsaring aring klippe dataene til arealet av interesse ved aring bruke en shapefil over nasjonalparken med en 5 km buffer

NINA Rapport 1880

116

Datasett Lag av interesse Opprinnelig format Opprinnelig koordinatsystem

N50 Samferdsel SOSIFGDB EUREF89 UTM zone 33

OSM Roads Shapefile WGS84

2 OSM-data er ofte mer omfattende og presise fordi de som regel er kartlagt med en finere romlig opploslashsning enn N50-data men er ikke tilgjengelig for alle nasjonalparker Ved aring bruke laquoGeometry Snapper pluginraquo24 som bare er tilgjengelig QGIS 218 (og tidligere versjoner) tilpass geometrien til N50-veiene (laquoinput data layerraquo) til aring matche OSM-veiene (laquoreference data layerraquo) bruk en buffer paring 50 m Da vil alle N50-veier som er innenfor en avstand paring 50 m fra OSM-veier bli endret til aring matche OSM-veiene

24 httpsdocsqgisorg218endocsuser_manualpluginsplugins_geometry_snapperhtml

NINA Rapport 1880

117

3 Naring som N50-veiene er korrigert skal du slaring sammen N50- og OSM-data til ett veidata-sett Du kan beholde oversikt over kilden til hver vei ved foslashrst aring legge til et felt for hver egenskapstabell og gi alle veiene hhv egenskapen lsquoN50rsquo eller lsquoOSMrsquo Kombiner data med bruk av Merge-verktoslashyet i ArcGIS (Data Management Tools rarr General rarr Merge) eller Merge Vector Layers-verktoslashyet i QGIS (Data Management Tools rarr Merge Vec-tor Layers)

4 Sammenslaringing av datasett vil resultere i en duplisering av linjer der geometrien er iden-

tisk Disse duplikatene maring fjernes For aring gjoslashre det lag et nytt felt i egenskapstabellen hvor start- og sluttkoordinatene til hver linje kombineres til eacuten koordinatkode (mao startX_startY_endX_endY) Slett alle identiske geometrier med bruk av Delete Identical-verktoslashyet i ArcGIS (Data Management Tools rarr General rarr Delete Identical) bruk koor-dinatkode som feltinput 25 Saring vidt vi vet har QGIS per naring ikke et verktoslashy for aring identifisere og slette identiske egenskaper men dette kan bli tilgjengelig i versjon 316

5 Bruk tilgjengelige referansekart (feks topografiske kart OpenStreetMaps ortorektifi-

serte turkart) til aring redigere veidatasettet manuelt Soslashrg for at alle polylinjer i nettverket er forbundet med hverandre ved aring snappe hjoslashrnepunktene

25 For mer informasjon om hvordan gjoslashre dette se httpssupportesricomentechnical-ar-ticle000005365

NINA Rapport 1880

118

6 Egenskapstabellen maring oppdateres slik at type vei fra baringde OSM og N50 kombineres til ett enkelt felt Veitypene maring reklassifiseres til tre klasser basert paring overflatetype asfalt grus og naturlig (sti)

OSM lsquofclassrsquo N50 lsquoobjtypersquo Overflatetype

Bridleway

VegSenterLinje Asfalt

Cycleway Living_street Motorway Motorway_link Pedestrian Primary Primary_link Trunk Trunk_link Unclassified Unknown

Footway Sti Naturlig

Path

Track

Traktorveg Grus

Track_grade1 Track_grade2 Track_grade3 Track_grade4 Track_grade5

7 Neste trinn er aring slaring sammen geometriene for alle veiene basert paring overflatetype Dette trinnet er viktig for aring slaring sammen mindre polylinjer og artefakter slik at vi kan definere veisegmentene som seksjoner mellom to interseksjoner (kryss trinn 8) Bruk Dissolve-verktoslashyet med overflatetype som laquodissolveraquo-felt

NINA Rapport 1880

119

8 Veinettverket vil splittes inn veisegmenter ved aring bruke veikryss eller beslutningspunkter Disse punktene er definert som punkter hvor en bruker maring beslutte seg for et veivalg mellom to eller flere alternative segmenter dvs der to eller flere veilinjer krysses Det finnes verktoslashy for aring gjoslashre dette automatisk (feks Line intersections-verktoslashyet i QGIS) Vi fant imidlertid at den mest paringlitelige maringten var aring manuelt digitalisere beslutningspunk-tene Merk at for analysene i dette prosjektet er det bare noslashdvendig aring digitalisere beslut-ningspunktene innenfor nasjonalparkens grenser

9 Det sammenslaringtte veinettverket ble saring delt inn i segmenter med bruk av beslutnings-

punktene og Split Line at Point-verktoslashyet i ArcGIS (Data Management Tools rarr Featu-res rarr Split Line at Point) Resultatet blir et nettverk bestaringende av tre overflatetyper og delt inn i segmenter mellom beslutningspunktene

NINA Rapport 1880

120

10 Siste trinn i prosessen er aring tildele unike ID-er til linjesegmentene Dette kan gjoslashres med aring legge til et felt i egenskapstabellen og tilegne en ID

11 Naring som veinettverks-shapefilen er ferdig og klar til aring brukes i tilgjengelighetsanalysen

vil vi ta et subset av data som bare inkluderer stiene innenfor nasjonalparken Lagre dette subsettet som en ny shapefil Denne er grunnlaget for analysene av nasjonalpark-stienes egnethet for stisykling

Beregning av tilgjengelighet Tilgjengelighet beregnes som en funksjon av avstand og overflatetype Datasettene som behoslash-ves er veinettverket (se trinn 1‒11 i V113 Oppretting av stidata) og en shapefile med punktlo-kasjoner over parkeringsplasser Vi brukte turkart for aring digitalisere offentlige parkeringsplasser i og rundt nasjonalparkene Alle parkeringsplasser innenfor en 5 km buffer til nasjonalparkgrensen ble inkludert Disse punktene ble supplert med parkeringsplasser i OSM Traffic data NB manu-ell vasking av data kan vaeligre noslashdvendig for aring sikre at parkeringspunktene krysser veinettverket

NINA Rapport 1880

121

1 Bruk veinettverkdatasettet legg til et felt til egenskapstabellen med hastighet for hver

overflatetype

Klasse Overflate Hastighet kmt Minutterm

Sti Naturlig 5 0012

Traktorveg Grus 10 0006

Vegbane Asfalt 15 0004

2 Konverter veinettverkfilen til rasterformat Bruk tidsfeltet som verdi og en pikselstoslashrrelse

paring 10 m

3 Lag en Cost-Distance raster med bruk av Cost Distance-verktoslashyet i ArcMap Spatial

analyst toolbox (Spatial Analyst rarr Distance rarr Cost distance) Bruk shapefilen med

parkeringsplasser som lsquofeature source datarsquo og tidsrasteren som lsquocost rasterrsquo

NINA Rapport 1880

122

4 Den resulterende rasteren viser tiden det tar aring naring hver rastercelle i nettverket fra den

naeligrmeste parkeringsplassen Tilgjengelighet er beregnet som tiden det tar aring naring starten

av hver sti i nasjonalparken For aring beregne minimumstiden bruk Zonal Statistics as

Table-verktoslashyet med veinettverks-skapefilen som lsquoinput feature zone datarsquo og den

unike sti-ID-en som lsquozone fieldrsquo Cost-distance-rasteren skal brukes som lsquoinput value

rasterrsquo I dette studiet beregnet vi minimumstid til hvert segment men andre variable

kan ogsaring inkluderes (eks maks gjennomsnitt)

5 Slaring sammen statistikktabellen med veinettverksshapefilen med bruk av sti-ID og eks-

porter som ny shapefil Den endelige shapefilen kan kategoriseres i tilgjengelighets-

klasser med bruk av foslashlgende terskelverdier

Tid til parkeringsplass Tilgjengelighetsklasse

lt 60 minutter Tilgjengelig

60 ndash 180 minutter Middels tilgjengelig

gt 180 minutter Lite tilgjengelig

Skript for beregning av tilgjengelighet laquoSti_tilgjengelighetraquo finnes med Python-kode paring httpsgit-hubcomNINAnorstisykling

NINA Rapport 1880

123

Beskrivelse av R-skript Alle R-skript er tilgjengelige paring httpsgithubcomNINAnorstisykling Her gis en oversikt over de ulike skriptene og hva de brukes til (Tabell V3) Dette inkluderer skript for (1) tilrettelegging av data (2) beregning av naturens egnethet (3) beregning av egnethet for stisyklister og (4) mo-dellvalidering (Tabell V3)

Tabell V3 R-kode RL (raster lag) VL (vektor lag) csv (comma separated file) LUT staringr for laquoLook-up tabellraquo

Maringl Skriptnavn Inndata Utdata

Tilretteleg-ging av data

Lage TWI LUTr TWI RL TWI LUT

Fyll hull i 1 kvm DTMr

1 times 1 m DTM RL 10 times 10 m DTM RL

Fylt 1 times 1 m DTM RL

Endre loslashsmasser fra vektor til rasterr

Loslashsmasse VL DTM RL

10 times 10 m loslashsmasser RL

Beregning av naturens eg-nethet av va-lidering stier

Beregne naturens egnethet ndash Valide-rings stierr

Trail VL 1 times 1 m DTM RL 10 times 10 m DTM RL 30 times 30 m Vegetasjonskode RL 10 times 10 m Loslashsmasse RL SlopeLUT TWILUT VegLUT LMLUT VsensLUT EsensLUT NegneLUT

Sti egenskaper (per lokasjon) VL Sti egenskaper (per sti) VL

Beregning av naturens eg-nethet av alle stier


Trail VL 1 times 1 m DTM RL 10 times 10 m DTM RL 30 times 30 m Vegetasjonskode RL SlopeLUT TWILUT VegLUT VsensLUT EsensLUT NegneLUT


Beregning av egnethet for stisyklister

Beregne egnethet for stisyklisterr

Trail VL 1 times 1 m DTM RL


Validering Slaring sammen feltun-dersoslashkelse og GIS-lagr

Feltobservasjoner csv Sti egenskaper (per lokasjon) VL

I det foslashlgende er nomenklaturen for referanse til R-funksjoner libraryfunction For eksempel vil rasterresample vaeligre resample-funksjonen fra raster-library Stinavn og filnavn for aring lese og skrive data er kontrollert ved aring velge et TRAILNAME med bruk av en ldquoifrdquo-statement For eksempel for aring velge filer for Langsua valideringssti maring TRAILNAME settes til ldquoLangsuaValidationrdquo

NINA Rapport 1880

124

TRAILNAMElt-LangsuaValidation TRAILNAMElt-SjunkhattenValidation if (TRAILNAME==LangsuaValidation) INTERlt-1 Traildirlt-DSlitasje og EgnethetGISdataLangsuaValidationData Trailnamelt-Langsua_ValidationTrail_LineDis_MOD_25833 TrailObsoutnamelt-Langsua_Validation_trailObs_EGNET Trailoutnamelt-Langsua_Validation_trails_EGNET DEMdirlt-DSlitasje og EgnethetGISdataLangsuaRasters DEMnamelt-Langsua_DTM1m_filled_mergedtif TWIdirlt-DSlitasje og EgnethetGISdataLangsuaRasters TWILUTlt-readcsv(file=DSlitasje og EgnethetLookUpTablesLangsuaTWI10mLUTcsvstringsAsFactors=FALSE) TWInamelt-Langsua_TWI_1m_25833tif TWILUTlt-readcsv(file=DSlitasje og EgnethetLookUpTablesLangsuaTWI1mLUTcsvstringsAsFactors=FALSE) Vegdirlt-DSlitasje og EgnethetGISdataLangsuaRasters Vegnamelt-Langsua_Vegetasjon_25833tif LMdirlt-DSlitasje og EgnethetGISdataLangsuaRasters LMnamelt-Langsua_Loslashsmasse_25833tif

1) Tilrettelegging av data Skript laquoLage TWI LUTrraquo Beregning av jordfuktighetsklasse (toslashrt middels fuktig fuktig) fra en topografisk fuktighetsindeks (TWI) krever en look-up-tabell (LUT) Denne tabellen er spesifikk for studieomraringdet Dette skriptet leser et TWI rasterlag proslashver TWI-verdier og skaper en LUT (look-up tabell) som er spesifikk for det laget TWI-verdier oppnarings fra rasterlaget med rastergetValues-funksjonen Terskler for TWI (mellom toslashrt middels fuktig og fuktig) beregnes med basesummary-funksjo-nen Skript laquoFyll hull i 1 kvm DTMrraquo Noen omraringder i Norge er ikke dekket av 1 m DTM data Alle omraringdene er dekket av 10 m data Hvis brukere oslashnsker aring bruke en 1 m DTM som inneholder hull kan disse hullene fylles med 10 m DTM-data Det grove (10times10 m) rasterlaget blir proslashvetatt paring pikselstedene for det fine (1times1 m) laget (ras-terresample) (Figur V2) Data blir slaringtt sammen med rastermerge-funksjonen

res lt- resample(DEM10 DEM1 method = bilinear) r3 lt- merge(DEM1 res)

Figur V2 Eksempel paring sammenslaringing av 1 m og 10 m DTM Det innzoomede omraringdet (nedre panel) viser den fylte DTM (skyggefull skraringning) til en del av DTM sammensatt av baringde 1 m og 10 m data

NINA Rapport 1880

125

Skript laquoEndre loslashsmasser fra vektor til rasterrraquo Loslashsmasser er tilgjengelige i vektorformat Databehandling er raskere hvis disse er i raster format saring disse blir konvertert til et rasterlag En raster blir foslashrst opprettet ved hjelp av rasterraster-funksjonen Det geografiske omraringdet er angitt ved hjelp av rasterextent-funksjonen (ved hjelp av omraringdet av et eksisterende rasterlag) Opploslashsningen er satt til 10 times 10 m ved bruk av rasterres-funksjonen Vektordatasettet blir der-etter rasterisert ved hjelp av rasterrasterize-funksjonen

LMfilelt-raster() extent(LMfile)lt-extent(DEM) res(LMfile)lt-10 LMr lt- rasterize(LM LMfilefield=jordart)

2) Beregning av naturens egnethet Skript laquoBeregne naturens egnethet ndash Validerings stierrraquo Dette skriptet beregner stiegenskaper for valideringsstiene Dette inkluderer kode for aring beregne erosjonsutsatthet basert paring baringde 1) stiens helningsgradklasse + loslashsmasseklasse og (2) stiens helningsgradklasse alene Det inkluderer ogsaring kode for aring beregne naturens egnethet basert paring 1) de 5 alternative modellene (A B C D og E Figur 32) med erosjonsutsatthet basert paring stiens helningsgradklasse + loslashsmasseklasse og 2) modell E med erosjonsutsatthet basert paring stiens helningsgrad alene Skript laquoBeregne naturens egnethet ndash Alle stierrraquo Dette skriptet beregner stiegenskaper for alle stier innenfor nasjonalparken Ettersom analysen av valideringsstiene viste at aring inkludere loslashsmasseklasse i beregningen av erosjonsutsatthet re-duserte samsvaret med feltdata er loslashsmasseklasse ekskludert i disse analysene I tillegg er naturens egnethet kun beregnet med modell E Se hovedtekst for detaljer For at data skal hentes ut riktig maring alle filer vaeligre samme koordinatsystem Vi brukte EPSG25833 (ETRS89 UTM sone 33N) Skriptet leser (1) en shapefil av stiene som skal klassifiseres (2) rasterfiler med variabler for egenskaper (i) DTM (1times1 m) (ii) TWI (1times1 m eller 10times10 m se kap 621) (iii) vegetasjon og (iv) loslashsmasser (3) Look-up-tabeller som definerer hvordan variablene kategoriseres inn i egenskapsklasser og i naturens egnethet Etter aring ha beregnet egenskapene skriver skriptet (1) En ESRI Shapefil (Geometry Point(Point)) med stiobservasjoner (egenskaper klassifiserte egenskaper og naturens egnethet) (2) En ESRI Shapefil (Geometry Line(MultiLineString)) med naturens egnethet per sti ESRI-shapefilen med naturens egnethet per sti matcher STI_EGNE Tabell mao er den laget med bruk av modell E og erosjonsutsatt basert kun paring stiens helningsgrad

NINA Rapport 1880

126

Tabell V4 Variabelnavn i ESRI shapefil med stiobservasjoner produsert av scriptet laquoBeregne natu-rens egnethet ndash Validerings stierrraquo Scriptet laquoBeregne naturens egnethet ndash Alle stierrraquoproduserer de samme variablene med unntak av dem merket med en stjerne

Kolonnenavn Betydning

x Easting

y Northing

DEM Hoslashyde over havet

SlopePer Helningsgrad ()

path_ID Sti-ID (unik for hver sti)

point_ID Punkt-ID (unik for hvert punkt)

StiHelning Helningsgradklasse (liten helning middels helning stor helning)

TWI Topographic wetness index

TWItype Fuktighetsklasse (toslashrt middels fuktig fuktig)

Vegkode Vegetasjonskode

Vegtype Vegetasjonsklasse (lite slitesterk middels slitesterk or slitesterk)

LM Loslashssmassekode

LMtype Loslashssmasseklasse (lite eroderbar middels eroderbar or eroderbar)

VEG_SENS Vegetasjonens sensitivitet (lite sensitiv middels sensitiv sensitiv)

ERO_UT_LM Erosjonsutsatt (lite eroderbar middels eroderbar eroderbar) basert paring loslashsmassetype og stiens hel-ningsgrad

ERO_UT_Slo Erosjonsutsatt (lite eroderbar middels eroderbar eroderbar) basert paring stiens helningsgrad alene

NAT_EGNE_A Naturens egnethet (modell A) (lite egnet middels egnet potensielt godt egnet)

NAT_EGNE_B Naturens egnethet (modell B) (lite egnet middels egnet potensielt godt egnet)

NAT_EGNE_C Naturens egnethet (modell C) (lite egnet middels egnet potensielt godt egnet)

NAT_EGNE_D Naturens egnethet (modell D) (lite egnet middels egnet potensielt godt egnet)

NAT_EGNE_E Naturens egnethet (modell E) (lite egnet middels egnet potensielt godt egnet)

NAT_EGN_Es Naturens egnethet (modell E + erosjonsutsatt basert paring helningsgrad) (lite egnet middels egnet po-tensielt godt egnet)

STI_EGNE Naturens egnethet for hele stein basert paring sammensetning av NAT_EGN_Es observasjoner langs stien

Beregning av variabler klassifiserte variabler egenskaper og naturens egnethet Skriptet beregner egenskapene for observasjonspunkter langs stien skilt av et fastsatt intervall (m) (variabelnavn INTER) langs hver sti Vi brukte et 1-m-intervall for valideringsstiene og et 10-m-intervall for alle stiene innenfor nasjonalparkene Skriptet beregner variabler (feks helnings-grad) klassifiserte variabler (feks helningsgradklasse) egenskaper basert paring de klassifiserte variablene (vegetasjonens sensitivitet terrengets erosjonsutsatthet) og naturens egnethet Til slutt beregner skriptet naturens egnethet per sti basert paring den prosentvise sammensetningen av observasjonspunkter med ulik egnethet langs stien Prosedyren for beregning og klassifisering er som foslashlger i) Beregning av stiens helningsgrad og klassifisering av variabelen Foslashrst beregner skriptet lokasjoner langs hver sti med 1 m-intervaller med bruk av spa-tialEcosampleline-funksjonen

glt-sampleline(Sub d = 1 offset=0 type = regular longlat=FALSE)

For hver lokasjon ekstraherer skriptet hoslashyde over havet fra en DTM Deretter beregnes en langs stein-helning fra 5 m foslashr til 5 m etter lokasjonen mao estimeres helningsgrad over et 10-m-

NINA Rapport 1880

127

vindu rundt lokasjonen Lokasjoner og korresponderende helninger redefineres deretter basert paring INTER-variabelen Dersom INTER er 10 vil skriptet beholde en lokasjon for hver 10 obser-vasjon (hver 10 m) langs stien Helningsklasse (liten helning middels helning eller stor helning) for hver lokasjon beregnes deretter med bruk av en LUT-basert klassifikasjon av stiens helnings-grad (med bruk av ldquoSlopeLUTrdquo) ii) Uthenting av TWI og klassifisering av jordfuktighet TWI hentes ut for hver lokasjon fra en rasterfil med TWI Jordfuktighetsklasse (toslashrt middels fuktig eller fuktig) beregnes deretter for hver lokasjon med bruk av en LUT-basert klassifikasjon av TWI (med bruk av ldquoTWILUTrdquo) iii) Uthenting av vegetasjonskode og klassifisering av vegetasjonstype Vegetasjonskode hentes ut for hver lokasjon fra en rasterfil og vegetasjonstype (lite slitesterk middels slitesterk eller slitesterk) beregnes deretter for hver lokasjon med bruk av en LUT-basert klassifikasjon av vegetasjonskode (med bruk av ldquoVegLUTrdquo) iv) Uthenting av loslashsmasse og klassifisering av loslashsmassetype Loslashsmasse hentes ut for hver lokasjon fra en rasterfil og loslashsmassetype (lite eroderbar middels eroderbar eller eroderbar) beregnes deretter for hver lokasjon med bruk av en LUT-basert klas-sifikasjon av loslashsmasse (med bruk av ldquoLMLUTrdquo) NB dette trinnet er bare inkludert for valide-ringsstiene v) Klassifisering av vegetasjonens sensitivitet Vegetasjonens sensitivitet (lite sensitiv middels sensitive eller sensitiv) beregnes for hver loka-sjon med en LUT-basert klassifisering av jordfuktighetsklasse og vegetasjonstype (med bruk av ldquoVsensLUTrdquo) vi) Klassifisering av terrengets erosjonsutsatthet Terrengets erosjonsutsatthet (lite erosjonsutsatt middels erosjonsutsatt erosjonsutsatt) bereg-nes for hver lokasjon med en LUT-basert klassifisering NB for valideringsstiene er dette basert paring baringde (1) stiens helningsgradklasse og loslashsmassetype (med bruk av EsensLUT) og (2) sti-ens helningsgradklasse alene (med bruk av ldquoSlopeLUT rdquo) vii) Naturens egnethet - lokasjoner Naturens egnethet (lite egnet middels egnet eller potensielt godt egnet) beregnes for hver loka-sjon med en LUT-basert klassifikasjon av vegetasjonens sensitivitet og terrengets erosjonsut-satthet (med bruk av ldquoNegneLUTrdquo) Ulike kombinasjoner av vegetasjonens sensitivitet og ero-sjonsutsatthet kan gi ulik kategorisering av naturens egnethet basert paring LUT-klassifiseringene viii) Naturens egnethet - sti Naturens egnethet per sti beregnes basert paring prosentvis fordeling av naturens egnethet-klasser for lokasjonene langs stien 3) Egnethet for stisyklister Script laquoBeregne egnethet for stisyklisterrraquo Dette skriptet beregner den delen av egnethet for stisyklister som omhandler stienes vanskelig-hetsgrad For at data skal hentes ut riktig maring alle filer vaeligre samme koordinatsystem Vi brukte EPSG25833 (ETRS89 UTM sone 33N)

NINA Rapport 1880

128

Skriptet leser (1) En shapefil av stiene som skal klassifiseres (2) En rasterfil med DTM (1times1 m) Etter aring ha beregnet egnethet (vanskelighetsgrad) for syklister skriver skriptet (1) En ESRI Shapefil (Geometry Line (MultiLineString)) med egnethet for syklister for hver sti basert paring gjennomsnittlig og maksimum helningsgrad per sti (Tabell V5)

Tabell V5 Variabelnavn i ESRI shapefile med stiobservasjoner


path_id Sti-ID (unik for hver sti)

MxScSlp Maksimum helning per sti over alle 100 m seksjoner i stien

MaxGrad Stiens vanskelighetsgrad (groslashnn blaring roslashd svart dobbeltsvart) basert paring maksimum helningsgrad

MnScSlp Gjennomsnittlig stigning for sti over alle 100 m seksjoner i stien

MeanGrd Stiens vanskelighetsgrad (groslashnn blaring roslashd svart dobbeltsvart) basert paring gjennomsnittlig helningsgrad

Stiens vanskelighetsgrad er beregnet fra vektorlaget over stier og fra 1 times 1 m DTM

i Hver sti deles inn i seksjoner paring 100 m lengde ved aring dele den i 100 m-intervaller med bruk av spatialEcosampleline-funksjonen

glt-sampleline(Sub d = 100 type = regular longlat=FALSE)

ii Helningsgrad () estimeres for hver 100-m seksjon iii For hver sti beregnes gjennomsnittlig og maksimal stigning for alle seksjoner iv Stiens vanskelighetsgrad (groslashnn blaring roslashd svart dobbeltsvart) basert paring gjennomsnittlig

og maksimal stigning beregnes deretter 4) Modellvalidering Skript laquoSlaring sammen feltundersoslashkelse og GIS-lagrraquo Dette skriptet forbinder stidata fra laquoBeregne naturens egnethetrraquo med feltobservasjoner For at data skal hentes ut riktig maring alle filer vaeligre samme koordinatsystem Vi brukte EPSG25833 (ETRS89 UTM sone 33N) Skriptet leser (1) En csv-fil med feltobservasjoner (2) En ESRI Shapefil (Geometry Point(Point)) med GIS-baserte stiobservasjoner (variable egenskaper naturens egnethet) hentet fra skriptet laquoBeregne naturens egnethetrraquo Etter aring ha matchet egenskaper fra ESRI Shapefilen med stiobservasjoner fra lokasjoner med feltobservasjoner skriver skriptet (1) En csv-fil med feltobservasjoner og korresponderende GIS-baserte stiobservasjoner Observasjoner av GIS-laget er matchet med de langs stien med en minimum avstand-tilnaeligr-ming

129

Vedlegg 4 Kategorisering av vegetasjonsklasser i vegetasjonskart Det satellittbaserte vegetasjonskartet til NORUT (Johansen 2009 Johansen mfl 2009) er tilgjengelig fra Miljoslashdirektoratets kartkatalog (Satellittbasert vegetasjonskart for Norge (SatVeg) httpskartkatalogmiljodirektoratetnoDatasetDetails15) Kartet har en romlig opploslashsning paring 30 times 30 m og deler vegetasjonen inn i 25 klasser fordelt paring skog myr og aringpen mark Tabellen under viser hvordan vegetasjonsklassene er fordelt paring hovedtype og hvordan hver klasse beskrives (Johansen 2009 Johansen mfl 2009) Vi har vurdert hver av de 25 vegetasjonsklassene som inngaringr i vegetasjons-kartet med henblikk paring vegetasjonens slitestyrke og gjenvekstevne i samsvar med definerte sensitive vegetasjonsenheter i saringrbarhetsmodellen (Hagen mfl 2019) (kolonne Vurdering) og kategorisert hver klasse som enten lsquoslitesterkrsquo lsquomiddels slitesterkrsquo eller lsquolite slitesterkrsquo (kolonne Kategori)

Hovedtype Kode Navn Beskrivelse Vurdering Kategori

Skog-vegeta-sjon

1 Barskog ndash tett tersjikt

Kartleggingsenheten er karakterisert av et sluttet tresjikt av furu Pinus sylvestris eller gran Picea abies eller blandingsskog av furu og gran og omfatter hoslashgproduktiv skogvegetasjon baringde naturlige skoger med lang kontinuitet og tette plantefelter av bartraeligr Enheten inneholder vegeta-sjon med en bred oslashkologisk spennvidde fra lyng- og baeligrlyngdominerte typer paring naeligringsfattig og frisk mark til storbregne- og hoslashgstaudevegeta-sjon paring rikere jordsmonn og fuktig til varingt mark Storparten av arealet ut-gjoslashres imidlertid av fattige til middels naeligringsrike vegetasjonstyper Granskogene er oftest mer utbredt paring fuktigere areal enn furuskogene Disse barskogene har sin hovedutbredelse paring Oslashstlandet og i Troslashndelag der ogsaring tette utforminger av boreal regnskog (kystgranskog) inngaringr Paring Vestlandet inngaringr tette bestand av kystfuruskog og tette granplantefelt

Dette er en klasse med stor oslashkologisk variasjon Klas-sen som saringdan er ikke lite slitesterk men de fuktige utformingene spesielt hoslashg-staudetypene vil ha daringrlig slitestyrke

Middels slitesterk

2 Barskog og blandingsskog ndash aringpent tresjikt

Klassen omfatter barskog av furu Pinus sylvestris eller gran Picea abies med et aringpent tresjikt relativt god lystilgang til bakken med mer eller mindre innslag av lauvtre Den har en stor oslashkologisk spennvidde og inne-holder naturlige barskoger i laringglandet paring fattig grunnlendt mark og mer varmekjaeligre blandingsskoger av bar- og lauvtre paring veldrenert og rikere mark Det aringpne tresjiktet kan ogsaring vaeligre et resultat av hogst eller brann med paringfoslashlgende gjengroing I hoslashyereliggende omraringder utgjoslashres klassen av fattigere blandingsskoger av furu og bjoslashrk Enheten har en hovedut-bredelse paring Oslashstlandet og i Troslashndelag Paring Vestlandet inngaringr det meste av kystfuruskogen og i Nord-Norge utgjoslashr enheten stoslashrst areal i flere av de brede dalfoslashrene fra Saltdalen til Pasvik

Dette er ogsaring en klasse med stor oslashkologisk varia-sjon som rommer alt fra sumpskog til knausskog med stort innslag av lav men ogsaring vanlige og ro-buste blaringbaeligrskoger Klas-sen som saringdan er ikke lite slitesterk men fuktige utfor-minger vil ha daringrlig slite-styrke

Middels slitesterk

3 Lavrik furuskog Klassen bestaringr av skrinn og aringpen barskog dominert av furu Pinus syl-vestris med innslag av bjoslashrk Betula pubescens coll Skogtypen er svaeligrt toslashrr og knyttet til naeligringsfattige og veldrenerte avsetninger som morene og glacifluviale avsetninger Jordsmonnet bestaringr av naeligringsfattig jern-podsol med tynt raringhumussjikt over tydelige utviklede bleikjordsjikt og

Lavdominert skog og hei med ustabilt substrat er en sensitiv enhet i saringrbarhets-modellen Lav har daringrlig

Lite slitesterk

130

utfellingssjikt Vegetasjonstypen er mest knyttet til indrenordre deler av Oslashstlandet soslashrlige deler av indre Troslashndelag og Pasvik i Finnmark

slitestyrke og daringrlig gjen-vekstevne

4 Laringgurtskog og edellauvskog

Klassen inneholder artsrike varmekjaeligre lauvskoger paring toslashrr til middels fuktig middels naeligringsrik til svaeligrt naeligringsrik og veldrenert mark av mo-renemateriale rasmarker eller forvitringsjord Jordsmonnet varierer fra podsolisert brunjord til baserike brunjordstyper med hoslashyt kalkinnhold Skogene opptrer hovedsakelig paring klimatisk gunstige lokaliteter og er ka-rakterisert av flere varmekjaeligre arter Klassen har en stor geografisk ut-bredelse (finnes nord til Alta) med lite naeligringskrevende og varmekre-vende treslag i nord til svaeligrt naeligringskrevende og varmekrevende edel-lauvtraeligr (edellauvskog) i soslashr

En klasse med en god del oslashkologisk variasjon men i hovedsak ikke saeligrlig fuk-tige utforminger

Slitesterk

5 Hoslashgstaude- og storbregnelauv-skog

Klassen omfatter naeligringsrike lauvskoger paring frisk grunn ofte paringvirket av sigevann og med et tett tresjikt av dunbjoslashrk Betula pubescens ssp pube-scens ogeller graringor Alnus incana ofte med innslag av hegg Prunus pa-dus og vierarter Salix spp Vegetasjonen er artsrik og domineres av urter store gras storbregner og i noen utforminger ogsaring hoslashgstauder Jords-monnet varierer i rikhet fra middels rikt til svaeligrt naeligringsrikt ofte med brunjordslignende jordprofiler Hoslashgstaude- og storbregnelauvskog er mest utbredt i aringstrakter og dalfoslashrer paring Oslashstlandet og i Troslashndelag og i kyst og fjordomraringder til Finnmark I Soslashr-Norge er bjoslashrkeskogsutformingene mest utbredt i fjellnaeligre omraringder mens de i Nord-Norge finnes fra laringglan-det og opp mot skoggrensa Graringordominerte skoger er mest vanlig i laringg-landet langs elver paring flommarker i bekkefar raviner og i leirrike fuktige lier Kulturparingvirkningen kan vaeligre stor og de mer aringpne bestandene er ofte gjengroingsstadier etter slaringtt eller beite

Denne klassen opptrer paring frisk mark gjerne i tilknyt-ning til sigevann og vil i de fleste tilfeller ha lite slite-styrke

Lite slitesterk

6 Blaringbaeligr- og smaringbregnebjoslashr-keskog

Klassen omfatter bjoslashrkeskog med innslag av andre lite naeligringskrevende treslag som rogn Sorbus aucuparia og osp Populus tremula samt vier Salix spp i fjellnaeligre stroslashk Typen opptrer paring veldrenert til frisk grunn og er spesielt utbredt paring morenejord Den forekommer paring naeligringsfattig til middels naeligringsrik mark og er utbredt i hele landet men har sin hoved-tyngde i fjellbjoslashrkeskog Den kan opptre som blandingsskog med furu Pi-nus sylvestris og bjoslashrk Betula pubescens coll og viser glidende over-ganger mot klasse 2) Barskog og blandingsskog ndash aringpent tresjikt da det er treslaget som foslashrst og fremst skiller den mot tilsvarende utforminger i barskog

I hovedsak veldrenert men ogsaring en utforming paring fris-kere mark med smaringbreg-ner

Slitesterk

7 Kreklingbjoslashrke-skog

Klassen omfatter artsfattige bjoslashrkeskoger med innslag av rogn Sorbus aucuparia paring relativ toslashrr og naeligringsfattig morenejord eller sandjord med jernhumuspodsol Tresjiktet varierer i dekning fra sluttet til aringpen skog Ty-pen staringr mellom 6) Blaringbaeligr- og smaringbregnebjoslashrkeskog og 8) Lavbjoslashrke-skog baringde med hensyn til markfuktighet og naeligring og klassen viser

I hovedsak paring morenejord og med sluttet vegetasjons-dekke og da med god slite-styrke Kan vaeligre toslashrrere ut-forminger med sandjord og

Slitesterk

131

ogsaring glidende overganger mot 2 Barskog og blandingsskog ndash aringpent tre-sjikt Den har sin hovedutbredelse i kontinentale fjellnaeligre bjoslashrkeskoger i Soslashr-Noreg og i Nord-Norge (Troms- Finnmark) ogsaring i laringglandet i dal-stroslashk og ut mot kysten

lav som er mindre slite-sterke

8 Lavrik bjoslashrke-skog

Klassen omfatter skrinn og aringpen bjoslashrkeskog dominert av fjellbjoslashrk Betula pubescens ssp tortuosa lyngvekster og lav Skogtypen er svaeligrt toslashrr og knyttet til naeligringsfattige og veldrenerte avsetninger som morene og gla-cifluviale avsetninger Jordsmonnet bestaringr av naeligringsfattig jernpodsol med et tynt raringhumussjikt over tydelige utviklede bleikjordsjikt og utfel-lingssjikt Vegetasjonstypen er mest knyttet til indrenordre deler av Oslashst-landet soslashrlige deler av indre Troslashndelag og indre Troms og Finnmark

Lavdominert skog og hei med ustabilt substrat er en sensitiv enhet i saringrbarhets-modellen Lav har daringrlig sli-testyrke og daringrlig gjenvekst-evne

Lite slitesterk

Myr- og aringpen sump-vege-tasjon

9 Tuemyr og laringgvokst fast-mattemyr

Denne enheten har en svaeligrt brei oslashkologisk spennvidde og bestaringr av en rekke ulike typer myrvegetasjon paring arealer som er karakterisert av torv som i perioder toslashrker ut i overflata Her inngaringr baringde tuer og fastmatter paring ombrotrof myr og blandingsmyr og store flater paring minerotrof bakkemyr og flatmyr paring tynn torv (ofte med flekker av heivegetasjon paring blokker og mindre forhoslashyninger i myra) Storparten av arealet innen enheten utgjoslash-res av tuemyrvegetasjon og laringgvokst fastmattevegetasjon Vegetasjonen paring stoslashrre flater av minerotrofe fastmatter vil ofte vaeligre prega av kulturparing-virkning fra tidligere tiders myrslaringtt I hellende terreng (gt3g) vil det meste av arealene innen denne klassen vaeligre minerotrof myrvegetasjon Unn-tak er arealer paring eksentriske hoslashgmyrer og terrengdekkende myr ytterst paring kysten Enheten omfatter ogsaring mindre arealer med fuktenglignende vegetasjon uten eller med et spredt tresjikt i overgangen mellom myr og fastmark De ulike utformingene innen denne enheten finnes over hele landet Tuemyrvegetasjonen har sitt tyngdepunkt i laringglandet og nedboslashr-rike omraringder i soslashr og vest Fastmattevegetasjonen har sitt tyngdepunkt i indre og hoslashgereliggende omraringder under skoggrensa i midtre og nordlige deler av landet

All myr er sensitiv Lite slitesterk

10 Hoslashgvokst mat-temyr (hoslashg-starrmyr)

Denne kartleggingsenheten inneholder et bredt spekter av myrvegeta-sjon paring arealer der vannstandsnivaringet ligger naeligr overflata gjennom store deler av vekstsesongen Omfatter vegetasjonen paring flate myrarealer med stagnerende hoslashgt grunnvatn eller paring svakt hellende sigevannsparingvirka arealer Hovedsakelig minerotrof fastmattevegetasjon av den varingtere ty-pen og med tjukkere torv enn fastmattene under foregaringende enhet og med flekker av mykmattevegetasjon Hoslashgstarrmyr (L4 Fremstad 1997) og hoslashgproduktive utforminger av ulike typer fastmattevegetasjon (K3 L2 M2 M3 Fremstad 1997) utgjoslashr hoveddelen av enheten Paring stoslashrre flater vil vegetasjonen ofte vaeligre prega av kulturparingvirkning fra tidligere tiders


132

myrslaringtt Enheten finnes over hele landet men med tyngdepunkt i laringglan-det

11 Blautmyr og aringpen sump-vegetasjon

Denne kartleggingsenheten omfatter ulike typer myrvegetasjon paring area-ler med vannstand i eller like under overflata gjennom hele vekstse-songen hovedsakelig arealer med flate partier med stagnerende hoslashgt grunnvatn og arealer med en stor prosent aringpent vatn slik som streng-myr med flarker nedboslashrmyr med hoslashljer Omfatter ogsaring arealer med aringpen sump- og vannvegetasjon langs vatn og vassdrag dominert av store graminider men dette utgjoslashr smaring arealer Det er et stort spenn i baserik-het fra ombrotrof til rik myrvegetasjon men hovedtyngden av arealet ut-gjoslashres av relativt basefattige utforminger av mykmatte-loslashsbunnmyr (J4 og K4 Fremstad 1997) Finnes over hele landet


Fjell-vegeta-sjon og aringpen fastmark i lavlandet

12 Eksponerte rabber blokk-mark berg i da-gen (laringgland og fjell)

Arealtype med en hovedutbredelse i det mellom- og hoslashgalpine beltet og med forekomster paring toppen av rabber i det laringgalpine beltet Enheten ut-gjoslashr store areal i de mest hoslashgtliggende fjellomraringder og utvikles her paring vindutsatte rygger og flyer Vegetasjonsdekket er sparsomt utviklet med arter som vokser enkeltvis eller i grupper gjerne paring beskytta lokaliteter Paring vinteren har rygger og flyer i hoslashgfjellet og eksponerte rabber i laringgfjel-let et tynt snoslashdekke med liten beskyttelse mot laringge vintertemperaturer Tele og frostvirkninger er ut fra dette en viktig oslashkologisk faktor i enheten Paring sommeren kan temperatursvingningene vaeligre betydelige Sterk vind bidrar til at finmaterialet lett blaringser bort og resultatet er et tynt og oppsplit-tet vegetasjonsdekke Arealtypen omfatter ogsaring eksponerte areal med lite vegetasjonsdekke i laringglandet som talus (urer) og berg i dagen

Eksponerte rabber er en sensitiv enhet i saringrbarhets-modellen Denne klassen omfatter mer variasjon og det er uklart hvor stor areal-andel av klassen som utgjoslash-res av blokkmark Dette boslashr valideres mot flyfotolokal-kunnskap i gitte omraringder I foslashrste omgang vurderes klassen som lite slitesterk

Lite slite-sterk

13 Gras- og frytler-abb

Vegetasjonstyper i det mellomalpine og i oslashvre del av det laringgalpine beltet Utvikles i oslashvre del av rabben i laringgalpint og paring rygger og slake helninger i det mellomalpine beltet Tynt til moderat snoslashdekke paring vinteren men for-holdsvis sein utsmelting paring grunn av forekomst hoslashgt til fjells Tettheten i vegetasjonsdekket varierer fra aringpne samfunn paring grovkornet substrat til utforminger med et forholdsvis tett dekke av karplanter lav og moser Et viktig karaktertrekk ved enheten er dannelsen av polygoner saeligrlig i hoslash-gereliggende omraringder Areal med stoslashrre vassmetning er ofte utsatt for solifluksjon

I hovedsak ikke sensitivt men pga kort vekstsesong og stedvis hoslashy fuktighet kan vegetasjonen ha liten slite-styrke og relativt liten gjen-vekstevne

Middels slitesterk

14 Lyngrik rabb Artsfattig laringgvokst vegetasjon i oslashvre del av rabb- snoslashleie-gradienten Feltsjiktet er dominert av lyngarter toslashrrgrasarter og laringgvokst krypende dvergbjoslashrk Paring mer kalkrike rabber inngaringr flere vindherdige starr samt flere urter Bunnsjiktet varierer i utforming fra moserike utforminger i kyst-omraringder saeligrlig heigraringmose Racomitrium lanuginosum til mer lavholdige utforminger i kontinentale omraringder Snoslashdekket paring vinteren er tynt til mo-derat med framsmelting tidlig paring sommeren Vanlig i hele fjellkjeden

I hovedsak ikke sensitiv Slitesterk

133

15 Lavhei Enheten omfatter baringde lavrike rabber og lavheier Lavrike rabber har et tynt til moderat snoslashdekke paring vinteren Lavarter som er tilpasset vindslita-sje og en viss grad av ustabilitet i jordsmonnet kan opptre med betyde-lige forekomster her Lav er viktig foslashde for reinsdyr paring vinteren og i omraring-der med moderat til sterkt beitepress avtar lavdekket i tykkelse og mek-tighet Degenerering av lavdekket skjer og gjennom traringkk og slitasje paring sommeren Lavrike heier har et tykkere snoslashdekke paring vinteren Feltsjiktet er karakterisert ved mer opprett lyng og dvergbjoslashrk Disse heiene viser i mange tilfeller glidende overganger mot lavrike bjoslashrkeskoger i fjellbandet

Fjell-lavhei med ustabilt substrat er en sensitiv en-het i saringrbarhetsmodellen Lav har daringrlig slitestyrke og daringrlig gjenvekstevne

Lite slite-sterk

16 Lyngrik leside Vegetasjon med sluttet dekke i nedre del av rabben og i oslashvre leside Opptrer med flere utforminger avhengig av berggrunnen Paring fattig grunn utformes heityper dominert av blaringbaeligr skrubbaeligr og roslashsslyng med gli-dende overganger mot mer grasrike samfunn Paring kalkrik grunn inngaringr gras- urte- og moserike reinroseheier samt kantlyngheier i nordlige fjell Enheten krever god snoslashbeskyttelse paring vinteren med lyngrike utforminger paring areal med moderat snoslashdekke og grasrike utforminger paring enda mer snoslashdekt mark Paring fattig berggrunn utgjoslashr blaringbaeligr-blaringlyngheier smyle-gul-aksheier og finnskjeggheier stoslashrst areal innen denne enheten Roslashsslyng-heiene som inngaringr i enheten har et geografisk tyngdepunkt i humide fjell-omraringder og er karakterisert ved lyng gras og et faringtall urter I bunnsjiktet inngaringr flere levermoser saeligrlig skjeggmoser Barbilophozia spp


17 Lynghei og frisk rishei (laringgland og fjell)

Omfatter roslashsslyngheier fuktmarker og fuktheier i fjell og laringgland samt risheier i fjellet med et busksjikt av dvergbjoslashrk vier og einer Risheiene utvikles paring frisk til fuktig grunn med moderat til tykt snoslashdekke om vinteren og opptrer baringde paring fattig og rik berggrunn De toslashrreste og mest fattige utforminger er dominert av einer og dvergbjoslashrk med et feltsjikt av lyngarter faring gras og urter ofte med et moserikt bunnsjikt I friskere utforminger paring fuktigere grunn inngaringr flere vierarter i tillegg til dvergbjoslashrk og einer I feltsjiktet inngaringr ofte sterile hoslashgstauder Rikere utforminger av friske risheier opptrer ofte som reine vierutforminger og har et frodig feltsjikt av storvokste urter gras og storbregner Alpine roslashsslyngheier samt fuktmarker og fuktheier uten et velutviklet busksjikt er mest knyttet til oseaniske fjell og til laringglandsheier langs kysten

De fuktigste utformingene av denne klassen er sensi-tive typisk fuktsigblauthoslashl eller myrfuktig omraringde i saringrbarhetsmodellen De toslashrre utformingene er mindre sensitive

Middels slitesterk

18 Urterik eng (laringgland og fjell)

Hoslashgstaude- og laringgurtenger i fjellet utgjoslashr de to viktigste vegetasjonsty-pene i denne enheten Disse samfunnene utvikles helst i nedre del av laringgalpin belte og oppfattes som en fortsettelse av hoslashgstaude- og laring-gurtskoger over skoggrensa Vegetasjonssamfunn innen denne enheten er frodige og artsrike Hoslashgstaudesamfunn utvikles paring frisk substrat med stabil vasstilgang gjennom hele vekstsesongen Engsamfunn av laringgurt-type er toslashrrere og knyttet til kalkholdig berggrunn Enheten omfatter ogsaring

Omfatter baringde fuktige og toslashrrere utforminger der de fuktige enhetene med stabil vanntilgang har liten slite-styrke

Middels slitesterk

134

ulike typer gras- og urterik vegetasjon i laringglandet uten tresjikt og uten el-ler med et glissent busksjikt og som ikke inngaringr i dyrka mark Vegetasjo-nen er betinga av menneskelig paringvirkning i form av langvarig utnytting til slaringtt og beite men med en varierende grad av hevd og gjengroing Utgjoslashr relativt smaring arealer

19 Gras- og musoslashresnoslashleie

Klassen omfatter vegetasjonstyper med et betydelig snoslashdekke om vinte-ren Framsmeltingen skjer seint paring sommeren Karakteristisk for snoslashlei-ene er stabil fuktighet gjennom hele vekstsesongen og en moderat til kort vegetasjonsperiode Paring naeligringsfattig grunn er musoslashresnoslashleier mest van-lige utforming Paring rikere grunn utvikles polarviersnoslashleier og ulike typer av grassnoslashleier Musoslashresnoslashleiene er en av de mest vanlige snoslashleieutfor-minger her i landet og opptrer baringde i laringg- og mellomalpint belte En annen vanlig type av snoslashleiesamfunn er bregnesnoslashleier ofte dominert av heste-spreng Cryptogramma crispa og med mest vanlige forekomster i vestlige fjell Varingte snoslashleier er dominert av sildrearter Saxifraga spp samt arter knyttet til kilder og vassig i fjellet

De fuktigste utformingene av denne klassen er sensi-tive mens tidligere framsmeltede snoslashleier med hoslashy vegetasjonsdekning er mindre sensitive

Middels slitesterk

20 Ekstrem-snoslash-leier

Ekstreme snoslashleier utgjoslashr store areal i mellom- og hoslashgalpint belte ofte paring svakt skraringnende eller flat mark I laringgalpint belte finnes ekstreme snoslashleier saeligrlig i vestlige og nordlige fjell Seine snoslashleier er karakterisert ved sein utsmelting og med god vasstilgang i vekstperioden Moserike utforminger er vanlige Hoslashgt til fjells er vegetasjonsdekket sparsomt utviklet ofte med ur og grov blokkmark som karakteristisk utforming

Ekstremsnoslashleier er i hoved-sak jevnt over fuktige og med lav slitestyrke og gjen-vekstevne Ekstremsnoslashleier paring blokkmark er mindre sensitive

Lite slite-sterk

21 Bresnoslash Breer og snoslashdekt mark er et karakteristisk trekk ved den norske fjellhei-men Breene er lokalisert til humide fjell paring Vestlandet og i Nord-Norge Snoslashdekt mark er i hovedsak lokalisert til de samme omraringder men disse arealene smelter normalt ut foslashr foslashrste snoslashfall paring hoslashsten Kartlegging av snoslashdekt mark ved bruk av satellittdata avhenger av tidspunkt for opptak for den aktuelle satellittscene Ved tidlige opptak er arealet av snoslashdekt mark betydelige Seine snoslashleier vil da utgjoslashre en stor del av denne klas-sen De fleste av satellittscenene for fjellomraringder som er brukt i dette ar-beidet er fra august maringned og seine snoslashleier utgjoslashr i stoslashrrelsesorden 15-20 prosent av areal som er klassifisert til hovedkategorien bre snoslashdekt mark

Omfatter baringde breer og seneekstreme snoslashleier Der klassen omfatter feil-klassifisert mark (altsaring eks-tremsnoslashleier) er sensitivite-ten hoslashy men der den ikke gjoslashr det er den lav

Slitesterk

Annet 22 Vann Ikke rele-vant

23 Dyrka mark Ikke rele-vant

24 By tettsted Ikke rele-vant

135

25 Uklassifisert skygge

Ikke rele-vant

136

Vedlegg 5 Kategorisering av loslashsmasser NGUs loslashsmassekart (Statens kartverk 2006) har en romlig opploslashsning paring mellom 150 000 og 1250 000 og er landsdekkende Tabellen under viser hvordan jordartstypene er vurdert med henblikk paring kornstoslashrrelse terrengformer og erosjonsutsatthet Hver klasse er kategorisert som enten lsquolite eroderbar lsquomiddels eroderbarrsquo eller lsquoeroderbarrsquo med noen faring klasser vurdert som lsquoikke relevantrsquo (kolonne Kategori)

Kode Navn Definisjonforklaring Vurdering Kategori

1 Loslashsmasserberggrunn under vann uspesifi-sert

Brukes for en avsetning der genetisk opprinnelse ikke er paringvist og det er heller ikke bestemt om sedimentet er av marin opprinnelse

Ikke relevant Ikke relevant

10 Morenemateriale uspesifisert

Materiale plukket opp transportert og avsatt av is-breer Det er vanligvis daringrlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk Mektighet morenetype og overflateform kan variere Benyttes ved kartframstilling i svaeligrt smaring maringlestokker

Usortert materiale er mindre erosjonsutsatt enn sor-tert materiale Stor variasjon lokalt i feks finstoffinn-hold Sorteringsgrad kan ogsaring variere stort og slik lokal variasjon paringvirker erosjonsutsatthet Det kan ikke fanges opp fra digitale kart men det finnes data paring kornstoslashrrelser som kan i noen tilfeller fanges opp paring papirkart og kanskje i framtiden ogsaring digitalt Normalt sett lite erosjonsutsatt Har evne til aring holde paring vann og har ofte et finstoffinnhold slik at erosjon kan oppstaring men pga usortert materiale begrenses som oftest omfanget av erosjonen

Lite eroderbar

11 Morenemateriale sammenhengende dekke stedvis med stor mektighet

Materiale plukket opp transportert og avsatt av is-breer vanligvis hardt sammenpakket daringrlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk Moreneav-setninger med tykkelse fra 05 m til flere ti-talls meter Det er faring eller ingen fjellblotninger i omraringdet


Lite eroderbar

12 Morenemateriale usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen

Materiale plukket opp transportert og avsatt av is-breer Det er vanligvis hardt sammenpakket daringrlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk Omraringder med grunnlendte

Usortert materiale er mindre erosjonsutsatt enn sor-tert materiale Stor variasjon lokalt i feks finstoffinn-hold Sorteringsgrad kan ogsaring variere stort og slik lokal variasjon paringvirker erosjonsutsatthet Det kan

Lite eroderbar

137

moreneavsetningerhyppige fjellblotninger Tykkelsen paring avsetningene er normalt mindre enn 05 m men den kan helt lokalt vaeligre noe mer

ikke fanges opp fra digitale kart men det finnes data paring kornstoslashrrelser som kan i noen tilfeller fanges opp paring papirkart og kanskje i framtiden ogsaring digitalt Normalt sett lite erosjonsutsatt Har evne til aring holde paring vann og har ofte et finstoffinnhold slik at erosjon kan oppstaring men pga usortert materiale begrenses som oftest omfanget av erosjonen

13 Moreneleire Morenemateriale med saeligrlig hoslashyt leir- og siltinnhold oftest meget kompakt

Hardt pakket sannsynligvis lite erosjonsutsatt i seg selv men kan i kombinasjon med andre faktorer (vann helning) ha stoslashrre omfang av erosjon enn mo-renemateriale

Lite eroderbar

14 Avsmeltningsmorene (Ablasjonsmorene)

Hauger og rygger med loslashst lagret delvis vannbehand-let og noe sortert morenemateriale avsatt fra stagne-rende breer (doslashdis) Terrenget er preget av haug- og ryggformer med vekslende orientering

Normalt sett mindre leire finstoffinnholdet er borte Mindre utsatt i de tilfellene der vannmetningen og leire lager problemer men mer utsatt i skraringninger Variasjon innen morener stor slik at vanskelig aring si at de som saringdan er erosjonsatt Imidlertid er den smaring-skala topografivariasjonen som er en egenskap ved jordtypen noe som oslashker erosjonsutsattheten

Middels ero-derbar

15 Randmorenerandmo-renebelte

Rygger eller belter av morenemateriale som er skjoslashvet opp foran brefronten Materialet er usortert og innehol-der alle kornstoslashrrelser fra leir til blokk Noen steder kan morenematerialet finnes i veksling med breelvma-teriale


Middels ero-derbar

16 Drumlin Langstrakt rettlinjet morenerygg dannet langs isbeve-gelsesretningen i bunnen av en bre Ofte stor tykkelse avrundet form og lengden kan vaeligre opp til noen km

Dannet under breen under mye trykk og er som re-gel godt konsolidert Egenskaper litt avhengig av leir-innhold Har smaringskala topografi rogenmorener mer enn drumliner topografien oslashker erosjonsutsattheten

Middels ero-derbar

17 Rogenmorene Rygger av morenemateriale orientert paring tvers av bre-bevegelsen


Middels ero-derbar

20 Breelvavsetning (Gla-sifluvial avsetning)

Materiale transportert og avsatt av breelver Sedimen-tet bestaringr av sorterte ofte skraringstilte lag av forskjellig kornstoslashrrelse fra fin sand til stein og blokk Breelvav-setninger har ofte klare overflateformer som terrasser rygger og vifter Mektigheten er ofte flere ti-talls meter

Breelvavsetninger som bestaringr av finkornede sedi-menter fra grus og nedover vil vaeligre erosjonsutsatt Stabile paring flaten og erosjonsutsatt i skraringningen

Eroderbar

21 Breelv- og elveavset-ning

Materiale transportert og avsatt av elver eller breelver Sedimentet bestaringr av sorterte lag av forskjellig

Elveavsetninger som bestaringr av finkornede sedimen-ter fra grus og nedover vil vaeligre erosjonsutsatt

Middels ero-derbar

138

kornstoslashrrelse fra fin sand til grus og stein Det er ikke skilt mellom breelv- og elveavsetninger Brukes kun i spesielle tilfeller

22 Ryggformet breelvav-setning (Esker)

Sortert og lagdelt materiale vesentlig sand og grus avsatt i tunneler eller sprekker i breen Der avset-ningen er stor nok til aring danne figur paring kartet brukes fargen for breelvavsetninger til aring angi utbredelsen og eskersymbolet til aring angi ryggformen

Finkornet og sortert materiale vil vaeligre erosjonsut-satt

Eroderbar

23 Haugformet breelvav-setning (Kame)

Materiale avsatt av smeltevann i hulrom i breen Store avsetninger gis fargen for breelvavsetninger i kombi-nasjon med symbol for kame

Kan ha varierende kornstoslashrrelse og sorteringsgrad kan ofte ha litt topografi og er ofte sortert nok til at den er erosjonsutsatt nok til at det blir erosjon i kan-tene Mindre sortert enn en esker

Middels ero-derbar

30 Bresjoslash-eller brekam-meravsetning (Glasil-akustrin avsetning

Finkornig materiale avsatt i bresjoslash eller vannfylt bre-kammer hvor tykkelsen er mer enn 05 m og arealdek-ningen er stor nok til aring danne figur paring kartet Mektig-heten kan vaeligre flere ti-talls meter

Erosjonssvake bestaringr av silt Eroderbar

31 Breelv- og bresjoslash-bre-kammeravsetning (Glasifluvial og glasil-akustrin avsetning)

Materiale avsatt av breelv eller i bredemte sjoslasherbre-kammer Det er ikke skilt mellom breelv- og bresjoslash-kammeravsetninger


35 Innsjoslashavsetning (Lakustrin avsetning)

Materiale avsatt i innsjoslasher hvor tykkelsen er mer enn 05 m


36 Bresjoslash-brekammer og innsjoslashavsetning (Gla-silakustrin og lakustrin avsetning)

Benyttes hvis en oslashnsker aring slaring sammen de to avset-ningstypene I tilfelle brukes ikke separate farger for bresjoslash og innsjoslash paring det samme kartbladet


37 Strandavsetning inn-sjoslash ogeller bresjoslash

Strandvaskede sedimenter med mektighet stoslashrre enn 05 m dannet ved boslashlgeaktivitet i ferskvann Materia-let er ofte rundet og godt sortert Kornstoslashrrelsen varie-rer men sand og grus er vanligst

Varierende kornstoslashrrelse og sorteringsgrad De ste-dene der det er grov stein og blokk er det ikke ero-sjonsutsatt Der det er godt sortert med silt sand og grus med litt topografi vil det vaeligre det

Middels ero-derbar

40 Hav- og fjordavset-ning uspesifisert

Benyttes ved kartframstilling i svaeligrt smaring maringlestokker der en ikke skiller etter mektighet

Slaring sammen alle marine avsetninger Grovt sett ma-rin leire Er for saring vidt erosjonssvakt men helst i kombinasjon med topografi

Middels ero-derbar

41 Hav- og fjordavset-ning sammenheng-ende dekke ofte med stor mektighet

Finkornige marine avsetninger med mektighet fra 05 m til flere ti-tall meter Avsetningstypen omfatter ogsaring skredmasser fra kvikkleireskred ofte angitt med til-leggssymbol Det er faring eller ingen fjellblotninger i om-raringdet


Middels ero-derbar

139

42 Marin strandavsetning sammenhengende dekke

Marine strandvaskede sedimenter med mektighet stoslashrre enn 05 m dannet av boslashlge- og stroslashmaktivitet i strandsonen stedvis som strandvoller Materialet er ofte rundet og godt sortert Kornstoslashrrelsen varierer fra sand til blokk men sand og grus er vanligst Strandav-setninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter


Middels ero-derbar

43 Hav- og fjordavsetning og strandavsetning usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen

Grunnlendte omraringderhyppige fjellblotninger Tykkel-sen paring avsetningene er normalt mindre enn 05 m men den kan helt lokalt vaeligre noe stoslashrre Det er ikke skilt mellom hav- fjord- og strandavsetning Kornstoslashr-relser angis normalt ikke men kan vaeligre alt fra leir til blokk


Middels ero-derbar

44 Skjellsand Avsetning som i stor grad bestaringr av knuste skall av kalkutskillende organismer Er en type av bioklastisk materiale Kornstoslashrrelse varierer fra nesten hele skall til sand Det kan vaeligre ansamlet store mengder av skjellsand i umiddelbar naeligrhet av gode skjellvekstom-raringder

Som flygesand - har ikke stabilitet mellom kornene Eroderbar

45 Marin gytje Avsetning som bestaringr av finkornig materiale silt og leir med hoslashyt organisk innhold Det organiske materialet er primaeligrprodusert i vannmassene Marin gytje finnes i omraringder hvor det er liten materialtransport fra land Brukes sjelden


50 Elve- og bekkeavset-ning (Fluvial avset-ning)

Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker De mest typiske formene er elvesletter terras-ser og vifter Sand og grus dominerer og materialet er sortert og rundet Mektigheten varierer fra 05 til mer enn 10 m

Elveavsetninger som bestaringr av finkornede sedimen-ter fra grus og nedover vil vaeligre erosjonsutsatt men kornstoslashrrelse varierer og uten tilgengelige data paring dette er det vanskelig aring kategorisere

Middels ero-derbar

51 Elveavsetning sam-menhengende dekke

Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker De mest typiske formene er elvesletter terras-ser og vifter Sand og grus dominerer og materialet er sortert og rundet Brukes kun i spesielle tilfeller


Middels ero-derbar

52 Elveavsetning usam-menhengendetynt dekke

Grunnlendte omraringder med elveavsetninger Brukes kun i spesielle tilfeller


Middels ero-derbar

53 Flomavsetning (uspe-sifisert)

Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig ut-tapning av bresjoslasher

Varierende kornstoslashrrelse med oslashkende avstand fra bresjoslashen men marginalt som jordart Hvis det blir finkornet blir det som fluvialt materiale

Lite eroderbar

140

54 Flomavsetning sam-menhengende



Lite eroderbar

55 Flomavsetning usam-menhengendetynt

Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig ut-tapning av bresjoslasher Tykkelse mindre enn 05 m


Lite eroderbar

60 Vindavsetning (Eolisk avsetning)

Flygesand med tykkelse mer enn 05 m Finkornet og erosjonsutsatt Eroderbar

70 Forvitringsmateriale ikke inndelt etter mek-tighet

Loslashsmasser dannet paring stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen Gradvis overgang til un-derliggende fast fjell Brukes naringr en ikke skiller mellom sammenhengende og usammenhengende dekke av denne avsetningstypen

Forvitringsmateriale har tradisjonelt blitt brukt om blokkmark (og grusmark saeligrlig paring Svalbard) men kan ogsaring omfatte dypforvitringsrester der berggrun-nens beskaffenhet er viktig for egenskapen loslashsmas-sene I Sjunkhatten er store deler av arealet dekket av slike finkornede loslashsmasser som er erosjonsut-satt

Eroderbar

71 Forvitringsmateriale sammenhengende dekke

Loslashsmasser dannet paring stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen Tykkelsen er mer enn 05 m


Eroderbar




Eroderbar

73 Forvitringsmateriale usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen

Loslashsmasser dannet paring stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen Grunnlendt omraringde med tallrike fjellblotninger


Eroderbar

74 Forvitringsmateriale stein- og blokkrikt dannet ved frost-sprengning

Blokkhav oftest i fjellomraringder Ikke erosjonsutsatt Lite eroderbar

141

80 Skredmateriale ikke inndelt etter mektighet

Avsetninger dannet ved steinsprang fjellskred snoslash- eller loslashsmasseskred fra bratte dalsider Uspesifisert tykkelse

Erosjonsutsatthet vil avhenge av kornstoslashrrelse men vil alltid ha en topografi

Middels ero-derbar

81 Skredmateriale sam-menhengende dekke stedvis med stor mek-tighet

Avsetninger dannet ved steinsprang fjellskred snoslashs-kred eller loslashsmasseskred fra bratte dalsider Symbol viser dominerende skredtype Tykkelsen er mer enn 05 m og det er faring fjellblotninger i omraringdet


Middels ero-derbar

82 Skredmateriale usam-menhengende eller tynt dekke over berg-grunnen

Grunnlendte omraringder med avsetninger fra stein-sprang fjellskred snoslash- og loslashsmasseskred fra bratte dalsider Symbol viser dominerende skredtype Tyk-kelse mindre enn 05 m


Middels ero-derbar

88 Steinbreavsetning Steinur som inneholderhar inneholdt is og derfor er i bevegelsehar vaeligrt i bevegelse som en vanlig bre Av-setningstypen dannes under permafrostforhold

Ikke erosjonsutsatt Lite eroderbar

90 Torv og myr (Organisk materiale)

Organisk jord dannet av doslashde planterester med mek-tigheter stoslashrre enn 05 m Det skilles ikke mellom ulike torvtyper

Erosjonsutsatt Eroderbar

100 Humusdekketynt torv-dekke over berggrunn

Omraringder hvor humusdekket ligger rett paring berggrun-nen Mektigheten av humusdekket er vanligvis 02 - 05 m men kan lokalt vaeligre tykkere Fjellblotninger opptrer hyppig innen slike omraringder

Erosjonsutsatthet vil avhenge av mektigheten av hu-musdekket Men i utgangspunktet saring er det et tynt dekke saring den er mer parallell med bart berg

Lite eroderbar

101 Usammenhengende eller tynt loslashsmasse-dekke over berggrun-nen flere loslashsmassety-per uspesifisert

Forskjellige sedimenter som danner et tynt eller usam-menhengende dekke over berggrunnen Denne beteg-nelsen brukes bare i spesielle tilfeller naringr en ikke vel-ger aring skille mellom ulike typer av loslashsmasser

Vanlig type dekker store arealer Svaeligrt variert og stor lokal variasjon

Lite eroderbar

102 Sammenhengende loslashsmassedekke av flere jordarter

Vanligvis skredmateriale med morenemateriale forvit-ringsmateriale torv og humus sterkt blanda ved skraring-ningsprosesser Brukes kun i spesielle tilfeller der det er meget vanskelig aring skille mellom opprinnelige loslashs-massetyper


Lite eroderbar

110 Bart fjellfjell med tynt torvdekke uspesifisert

Brukes naringr en ikke velger aring skille mellom bart fjell og humusdekke eller tynt torvdekke over berggrunnen


120 Fyllmasse (antropo-gent materiale)

Loslashsmasser tilfoslashrt eller sterkt paringvirket av menneskers aktivitet vesentlig i urbane omraringder


121 Steintipp Tilfoslashrte steinmasser Ikke erosjonsutsatt Lite eroderbar

122 Menneskeparingvirket ma-teriale ikke naeligrmere spesifisert

Dominerende stedegne masser omarbeidet i overfla-ten


142

130 Bart fjell Brukes om omraringder som stort sett mangler loslashsmasser mer enn 50 av arealet er fjell i dagen


140 Bart fjellfjell med usammenhengende eller tynt loslashsmasse-dekke

Brukes paring oversiktskart der bart fjell slarings sammen med alle typer tynt eller usammenhengende loslashsmas-sedekke


200 Marin suspensjonsav-setning

Finkornige (leire silt) sedimenter transportert og av-satt fra suspensjon Draperer vanligvis underliggende sedimenter eller fjell og er oftest lagdelt


201 Marin bunnstroslashmav-setning

Sedimenter som bestaringr av sand og grus transportert og avsatt fra bunnstroslashmmer Dekker bunnen av under-sjoslashiske kanaler laget av bunnstroslashmmer Har ofte kryss-sjiktet og lentikulaeligr- sjiktet indre struktur


202 Glasimarin avsetning Hovedsakelig finkornige suspensjonsavsetninger (silt leire) avsatt i naeligrhet av isisbreer Kan vaeligre paringvirket av bunnstroslashmmer og utjevner topografien mer enn draperer Forekommer i mektige lag i omraringder paring kon-tinentalhyllen langs kysten og i fjorder


203 Iskontaktavsetning Sedimenter avsatt i kontakt med is Kan vaeligre morene glasifluvialt materiale eller en blanding av glasialt av-satte sedimenter Kornstoslashrrelsen veksler mellom leire og grus alt etter hvilke prosesser som virket

Erosjonsutsatthet vil avhenge av kornstoslashrrelse Ikke relevant

204 Utvaskingslag Sedimenter bestaringende av sand grus og bergartsfrag-menter etter at finstoffet er vasket vekk av boslashlger og stroslashm Danner et dekkende lag over morene eller andre jordarter med stor variasjon i kornstoslashrrelser

Finkornet og sortert og erosjonsutsatt Eroderbar

205 Glasifluvial deltaavset-ning (marin)

Sedimenter transportert av breelver og avsatt i hav bresjoslash eller innsjoslash


206 Fluvial deltaavsetning Sedimenter avsatt ved utloslashpet av en elv i en fjord inn-sjoslash eller i havet Kornstoslashrrelsen er ofte i sandfraksjo-nen naeligr elveutloslashpet og mer finkornig paring dypere vann Har typisk skraringlaging med helling i stroslashmretningen


207 Tidevannsavsetning Avsetning dannet i kystnaeligre omraringder ved tidevanns-transport Sedimentene er sandige til leirholdige med typiske strukturer som sanddyner rifler kryss-sjikting mikro-kryss-sjikting flasersjikting og lentikulaeligr sjikting


208 Estuarin avsetning Et sediment avsatt i brakkvann i et estuarie Sedimen-tet er karakterisert av finkornig materiale (silt leire) av


143

marin og fluvial opprinnelse blandet med en hoslashy andel rester av terrestrisk organisk materiale

209 Leveacute avsetning (ma-rin)

Avsetning dannet som en forhoslashyning av sedimenter langs en eller begge sidene av en undersjoslashisk kanal (kloslashft viftedal eller dyphavskanal) Avsetningen kan ha varierende kornstoslashrrelse fra finkornig (leir) til noksaring grovt materiale (sand)


210 Grunnmarin avsetning Sedimenter avsatt i turbulent grunt marint miljoslash der det fineste materialet er vasket ut og transportert til dypere vann av stroslashmmer og boslashlger Bestaringr av sand grus og stein I omraringder med mye sand kan sandboslashlger byg-ges med en karakteristisk kryss-sjikting og skraringlaging


211 Konturittavsetning Klastiske sedimenter transportert og avsatt av kontur-stroslashmmer langs egga kanten Bestaringr av fint velsortert materiale (silt og leir) Avsetningene har vanligvis hori-sontal- eller kryss-sjiktning og normal- eller omvendt gradering


212 Turbitittavsetning Avsetninger dannet ved sedimenttransport og utfelling fra en turbidittstroslashm Bestaringr av materiale i kornstoslashr-relse fra leire til sand og er ofte karakterisert ved nor-malgradert lagning og moderat til daringrlig sortering Fin-nes oftest ved foten av skraringninger med stor mektighet av loslashse sedimenter (for eksempel langs kontinental-skraringningen)


213 Debrisstroslashmavsetning Avsetning fra en flytende masse av stein jord og slam Den bestaringr av usortert materiale der mer enn halvparten av partiklene er stoslashrre enn sandstoslashrrelse


214 Undersjoslashisk vifteavset-ning

En konisk eller vifteformet avsetning beliggende ved munningen av en undersjoslashisk kloslashft Bestaringr for det meste av fine sedimenter (leire silt) Viften har en fin-laget indre struktur med en svak helling av lagene mot dyphavet


215 Kanalsavsetning Sedimenter avsatt i en kanal Avsetningene vil vanlig-vis bestaring av relativt grove sedimenter (sand grus)


216 Dypmarin avsetning Samlebetegnelse paring dyphavssedimenter Kan vaeligre baringde konturittisk hemipelagisk eupelagisk osv Dette er fine sedimenter bunnfelt utenfor kontinentalmargi-nen Bestaringr i stor grad av leire og rester av pelagiske organismer


144

217 Bioklastisk avsetning Sediment som for en stor del bestaringr av smaring partikler av biologisk opprinnelse (skjell korall) Kornstoslashrrelsen kan variere fra sand til hele skjell eller korallkolonier Forekommer i begrensete omraringder der vekstforhol-dene har vaeligrt optimale over lengre tid og mengden av annet klastisk materiale liten


218 Vulkanosedimentaeligr avsetning

Avsetning som bestaringr av materiale av vulkansk opp-rinnelse Alt etter kornstoslashrrelse kan sedimentene deles inn i vulkansk aske lapilli (2-64 mm) og breksje (gt64mm)


219 Lagdelte sedimenter (gt1 m) over debris-stroslashm

Lagdelte sedimenter (gt1m) over debrisstroslashmavset-ning


240 Skredmateriale dek-ket av yngre sedimen-ter

Skredmateriale dekket av yngre sedimenter Ikke relevant Ikke relevant

241 Skredmateriale delvis dekket av yngre sedi-menter

Skredmateriale delvis dekket av yngre sedimenter Ikke relevant Ikke relevant

242 Skredmateriale og he-mipelagiske avset-ninger

Veksling mellom skredavsetninger og hemipelagiske avsetninger Hemipelagiske avsetninger bestaringr stort sett av finkornet materiale delvis produsert i vann-massene lokalt og delvis tilfoslashrt utenifra


250 Uspesifisert marin av-setning

Marin avsetning med ukjent opprinnelse Ikke relevant Ikke relevant

301 Jordskredavsetning sammenhengende dekke stedvis med stor mektighet

Avsetning som dannes naringr loslashsmasser i bratt terreng loslashsner og raser nedover Danner ofte karakteristiske vifte- eller tungelignende former

Samme egenskaper som morene i utgangspunktet men litt mer erosjonsutsatt fordi det er topografi og omroslashring

Middels ero-derbar

302 Jordskredavsetning usammenhengende eller tynt dekke

Grunnlendt avsetning som dannes naringr loslashsmasser i bratt terreng loslashsner og raser nedover


Middels ero-derbar

303 Leirskredavsetning sammenhengende dekke stedvis med stor mektighet

Avsetning som dannes naringr leirholdige sedimenter loslashs-ner og glir ut


304 Leirskredavsetning usammenhengende



145

eller tynt dekke over berggrunnen

305 Fjellskredavsetning sammenhengende dekke stedvis med stor mektighet

Dannes naringr store fjellparti loslashsner og med kolossal kraft garingr ned i daler og fjorder Bestaringr mest av kantete blok-ker

Store blokker ikke erosjonsutsatt Lite eroderbar

306 Fjellskredavsetning usammenhengende eller tynt dekke

Grunnlendte omraringder med fjellskredmateriale Store blokker ikke erosjonsutsatt Lite eroderbar

307 Steinsprangavsetning sammenhengende dekke stedvis med stor mektighet

Materiale som har loslashsnet fra fast fjell og over tid akku-mulert som bratte urer ved foten av skraringninger Mate-rialet varierer fra sand til blokk med oslashkende kornstoslashr-relse nedover skraringningen

Erosjonsutsatthet avhengig av kornstoslashrrelse men generelt ikke erosjonsutsatt

Lite eroderbar

308 Steinsprangavsetning usammenhengende eller tynt dekke

Grunnlendte omraringder med steinsprangmateriale Erosjonsutsatthet avhengig av kornstoslashrrelse men generelt ikke erosjonsutsatt

Lite eroderbar

309 Snoslashskredavsetning sammenhengende dekke stedvis med stor mektighet

Dannes i omraringder med gjentatte snoslashskred og har ofte vifteform

Ofte grovt Lite eroderbar

310 Snoslashskredavsetning usammenhengende eller tynt dekke

Grunnlendte omraringder med snoslashskredmateriale Ofte grovt Lite eroderbar

311 Fjellskred-stein-sprangavsetning sam-menhengende dekke stedvis med stor mek-tighet

Materiale bestaringende av steinblokker fra stoslashrre fjellparti som har loslashsnet og rast ned Bestaringr hovedsakelig av usortert grovt materiale (stein og blokk) og finnes of-test ved foten av skrenterfjellsider


312 Fjellskred-stein-sprangavsetning usammenhengende eller tynt dekke

Grunnlendte omraringder med fjellskred-steinsprangma-teriale


313 Snoslash- og jordskredav-setning sammen-hengende dekke

Dannes i omraringder med vekslende snoslash- og jordskred Sannsynligvis varierende kornstoslashrrelse Lite eroderbar

314 Snoslash- og jordskredav-setning usammen-hengende eller tynt dekke

Grunnlendte omraringder med snoslashskredmateriale og jord-skredmateriale

Sannsynligvis varierende kornstoslashrrelse Lite eroderbar

146

315 Jordskred- og stein-sprangavsetning sam-menhengende dekke

Dannes i bratt terreng der baringde jordskred og stein-sprang forekommer


316 Jordskred- og stein-sprangavsetning usammenhengende eller tynt dekke

Grunnlendte omraringder med jordskred- og steinsprang-materiale


320 Finkornig organiskhol-dig sigejord

Sterkt frostparingvirket blandingsmateriale som beveger seg sakte nedover slake skraringninger dannet fra en el-ler flere opprinnelig finstoffholdige loslashsmassetyper

Organisk og finkornet og i skraringninger erosjonsutsatt Eroderbar

321 Steinrikt sigende skraring-ningsmateriale

Grovkornig frostparingvirket blandingsmateriale som be-veger seg sakte nedover skraringninger dannet fra forvit-ret fjell skraringningsmateriale eller morenemateriale

I skraringninger erosjonsutsatthet sannsynligvis litt av-hengig av kornstoslashrrelse

Eroderbar

NINA Rapport 1880

147

ISSN1504-3312 ISBN 978-82-426-4652-1

1880

Sammendrag

Abstract

Innhold

Forord

1 Innledning

11 Hva er laquoegnederaquo stier

12 Avgrensinger og struktur i denne rapporten



211 Generelt om ferdsel paring sti

212 Er det forskjeller i slitasje fra stisyklister og garingende

213 Oppsummering stisykling og slitasje

22 Metode

221 Studieomraringder

222 Gjennomfoslashring av ferdsel i feltstudien

223 Ferdselstellere

224 Registrering av stislitasje og naturforhold

225 Databearbeiding og statistiske analyser

23 Resultater

231 Beskrivelse av stiene

232 Bruksomfang og brukstype

233 Endringer i stibredde og stidybde med oslashkende bruk

2331 Sti

2332 Traringkkparingvirket sone

2333 Stidybde

2334 Mer om Birkebeinerrittet


31 Om stisykling og stisyklister

32 Metode

321 Utforming

322 Gjennomfoslashring

323 Analyser av data

33 Resultater

331 Hvem er syklistene som har deltatt i undersoslashkelsen

332 Mer om el-syklister og el-sykling

333 Stipreferanser og innstilling til ulike forvaltningstiltak

334 Sykling og verneomraringder

4 GIS-modell for egnethet av stier

41 Bakgrunn

411 Eksempler paring modellering av sensitive omraringder

412 Konseptuell modell for egnethet

42 Metode

421 Gjennomgang og vurdering av relevante kartlag

4211 Stier

4212 Digitale hoslashydemodeller

4213 Naturens egnethet ndash stislitasje

4214 Egnethet for stisyklister

422 Trinndeling og sammenveiing av variabler ndash egnethetsmodell 10



423 Validering av modell

4231 Tilrettelegging av kartlag

4232 Innsamling av data i felt

4233 Analyser av feltdata og kartderiverte data


431 Samsvar mellom variablene maringlt i felt og hentet fra kart

432 Samsvar mellom egenskaper fra felt og kart

433 Samsvar mellom egnethet maringlt i felt og modell

434 Oppskalering fra punkt til sti




5 Analyse av egnethet i Langsua og Sjunkhatten

51 Metode

511 Tilrettelegging av datasett

512 Modellering

52 Resultat

521 Langsua

5211 Stienes sensitivitet for ferdsel ndash naturens egnethet

5212 Stienes egnethet for sykling

522 Sjunkhatten



6 Diskusjon

61 Slitasje fra sykling sammenlignet med ferdsel til fots

62 Modellering av stiers egnethet for sykling

621 Hvor gode er tilgjengelige kartlag

622 Modellering paring punktnivaring og stinivaring

63 Egnethet for syklister ndash flere brukerperspektiver

64 Om el-sykling og vanlig sykling

641 El-sykling i Norge og internasjonalt

642 El-sykling og stislitasje

643 Sosiale effekter

65 Videre kunnskapsoppbygging

651 Ferdsel og ulike naturverdier

652 Tilrettelegging og forvaltning av stier i verneomraringder

66 Konklusjon

7 Referanser


Vedlegg 2 Brukerundersoslashkelse


Tilgjengelige datasett

Oppretting av Topografisk fuktighetsindeks (TWI)

Oppretting av stidata

Beregning av tilgjengelighet

Beskrivelse av R-skript

Beregning av variabler klassifiserte variabler egenskaper og naturens egnethet

Vedlegg 4 Kategorisering av vegetasjonsklasser i vegetasjonskart

Vedlegg 5 Kategorisering av loslashsmasser

NINAs publikasjoner

NINA Rapport Dette er NINAs ordinaeligre rapportering til oppdragsgiver etter gjennomfoslashrt forsknings- overvaringkings- eller utredningsarbeid I tillegg vil serien favne mye av instituttets oslashvrige rapportering for eksempel fra seminarer og konferanser resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier NINA Rapport kan ogsaring utgis paring engelsk som NINA Report NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svaeligrt vidt fra systematiske bestemmelsesnoslashkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet Heftene har vanligvis en populaeligrvitenskapelig form med vekt paring illustrasjoner NINA Temahefte kan ogsaring utgis paring engelsk som NINA Special Report NINA Fakta Faktaarkene har som maringl aring gjoslashre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et stoslashrre publikum Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av varingre viktigste forskningstema Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populaeligrfaglige boslashker og tidsskrifter





NINA Rapport 1880

2

KONTAKTOPPLYSNINGER






wwwninano


Oslo oktober 2020

ISSN 1504-3312 ISBN 978-82-426-4652-1

RETTIGHETSHAVER


TILGJENGELIGHET

Aringpen

PUBLISERINGSTYPE


KVALITETSSIKRET AV


ANSVARLIG SIGNATUR





M-1796|2020


Maria Skar Knutsen

FORSIDEBILDE


NOslashKKELORD


NINA Rapport 1880

3


NINA Rapport 1880

4


NINA Rapport 1880

5


NINA Rapport 1880

6


NINA Rapport 1880

7

Innhold

Sammendrag 3

Abstract 5

Innhold 7

Forord 9














NINA Rapport 1880

8










66 Konklusjon 99

7 Referanser 100






NINA Rapport 1880

9


NINA Rapport 1880

10



NINA Rapport 1880

11




NINA Rapport 1880

12


NINA Rapport 1880

13


















bratt terreng




mehull








NINA Rapport 1880

14


NINA Rapport 1880

15



NINA Rapport 1880

16







NINA Rapport 1880

17





Hagen mfl 2016)






NINA Rapport 1880

18











NINA Rapport 1880

19







Start 5703224 60423866

5339887 60417350

10722836 61227350

10608774 61244522

Slutt 5703116 60400437

5325548 60423422

10706955 61216772

10578671 61231929

Hoslashyde (moh) 200-250 200-400 920-990 960-1030

Lengde (km) 27 13 26 23









Nedboslashr (mm) 1569 1135 546 543


104 105 90 82




NINA Rapport 1880

20




NINA Rapport 1880

21



NINA Rapport 1880

22














NINA Rapport 1880

23



NINA Rapport 1880

24



1 ef T4-C9 Lyngskog

15 de T3-C2 T31-C2


2 cd T4-C5 T4-C6


25 bc T3-C1 T31-C1


3 ab T4-C1 T4-C2



V1-C1 V1-C5 V1-C6




LME)







dybde ble analysert


23 Resultater


NINA Rapport 1880

25




Garinging Syk-ling

Garinging





T4-C9 lyngskog 7 2








23 20 22 22


Jordfuktighet

Naturtype



1 Lyngskog 7 2

15 Lynghei 6 2 5 11





23 20 22 22








23 20 22 22


Helningsgrad






69 60 66 66

NINA Rapport 1880

26




NINA Rapport 1880

27





1 2 3 4 1 2 3 4






NINA Rapport 1880

28




NINA Rapport 1880

29



NINA Rapport 1880

30




NINA Rapport 1880

31




A) stibredde

Intercept 3153 2191 1439 0155


Jordfuktighet 5367 2280 2354 0022



Intercept 5115 2305 2218 0030


C) stidybde

Intercept 0162 0246 0657 0514




NINA Rapport 1880

32










pris

32 Metode



NINA Rapport 1880

33



NINA Rapport 1880

34

33 Resultater




85

915


Kvinne Mann

584

173

45

164

33

0 20 40 60 80



Enslig med barn

Enslig uten barn



23

177

301

499

Utdanningsnivaring


827

30 143



NINA Rapport 1880

35





427

973

50

0 20 40 60 80 100

Tursyklist

Terrengsyklist

Utforsyklist

Prosent


27

06

12

151

95

136

297

387

413

524

512

439

0 20 40 60

Tursyklist (N=370)






NINA Rapport 1880

36




4273

5641

794

1619

0 10 20 30 40 50 60 70 80

el-sykkel

vanlig sykkel


stioffroadutfor

423 98 114 98 2680

10

20

30

40

50

1Stemmer

daringrlig

2 3 4 5stemmer

godt


206 143 246 127 119 1590

10

20

30

Likelangt

en og enhalv

gang saringlangt

dobbeltsaring langt



eller mer

Vet ikke


NINA Rapport 1880

37





199

229

305

447

1 2 3 4 5






NINA Rapport 1880

38




NINA Rapport 1880

39


177

172

308

270

324

386

390

375

427

158

162

300

309

353

372

388

400

422

214

187

314

200

314

380

366

347

408

169

167

298

283

352

366

392

389

421

140

154

300

344

357

379

391

416

428

158

161

300

310

351

377

389

397

423

171

179

319

263

337

338

367

407

411

160

163

300

305

350

373

388

398

423

1 2 3 4 5





crux





ha hoslashy fart




NINA Rapport 1880

40








220

234

301

242

223

348

263

275

345

216

243

308

218

217

295

179

267

303

226

229

305

222

233

305

100 200 300 400 500






NINA Rapport 1880

41




312

311

345

400

305

341

342

380

341

332

371

380

313

317

362

402

303

305

324

399

338

289

347

397

310

316

345

399

312

314

345

398

1 2 3 4 5







NINA Rapport 1880

42





258

524

218



NINA Rapport 1880

43






179

141

460

177

306

423

177

292

426

1 2 3 4 5






357

375

373

1 2 3 4 5

El-sykkel (n=76)


Alle samlet (n=836)


199

231

228

1 2 3 4 5

El-sykkel (n=72)


Alle samlet (n=750)


NINA Rapport 1880

44
















NINA Rapport 1880

45



NINA Rapport 1880

46










42 Metode


NINA Rapport 1880

47


NINA Rapport 1880

48




retting



NINA Rapport 1880

49


NINA Rapport 1880

50


NINA Rapport 1880

51


NINA Rapport 1880

52


NINA Rapport 1880

53



NINA Rapport 1880

54




Cycleway

Living_street

Motorway

Motorway_link

Pedestrian

Primary

Primary_link

Trunk

Trunk_link

Unclassified

Unknown


Track_grade1

Track_grade2

Track_grade3

Track_grade4

Track_grade5


Path












NINA Rapport 1880

55




NINA Rapport 1880

56












prosentilen)



NINA Rapport 1880

57


Jordfuktighet












materiale






NINA Rapport 1880

58

Stiens helningsgrad













NINA Rapport 1880

59


NINA Rapport 1880

60




bull asfalt 15 kmt

bull grus 10 kmt


NINA Rapport 1880

61










nedover






NINA Rapport 1880

62



NINA Rapport 1880

63









NINA Rapport 1880

64
















NINA Rapport 1880

65




Langsua Sjunkhatten



Slitesterk 0 27



Varingtt 72 33



Sensitiv 73 46


Lite sensitiv 0 34



Bratt 17 17




Eroderbar 46 46







Egnethet

Lite egnet 90 61

Middels egnet 0 18




NINA Rapport 1880

66








NINA Rapport 1880

67




NINA Rapport 1880

68




NINA Rapport 1880

69




NINA Rapport 1880

70



NINA Rapport 1880

71



Langsua Sjunkhatten


A




B




C




D




E




E BARE HELNING




NINA Rapport 1880

72




NINA Rapport 1880

73




NINA Rapport 1880

74




egnetraquo




NINA Rapport 1880

75


76


NINA Rapport 1880

77




NINA Rapport 1880

78











NINA Rapport 1880

79

52 Resultat



NINA Rapport 1880

80


NINA Rapport 1880

81




NINA Rapport 1880

82




Groslashnn 40 37 44 39 84 76

Blaring 62 96 42 49 104 145

Roslashd 44 54 31 57 2 4 77 115

Svart 28 32 15 19 1 1 44 52

Dobbeltsvart 60 41 33 24 1 03 94 66

Totalt 234 260 165 188 4 5 403 453





Tilgjengelig 126 94 144 164 19 4 289 262



Totalt 207 155 274 292 41 12 522 459



Groslashnn 16 18 56 50 12 9 84 76

Blaring 16 19 85 124 3 2 104 145

Roslashd 19 20 55 94 3 1 77 115

Svart 22 34 22 19 - - 44 52


Totalt 159 153 225 289 19 11 403 453


NINA Rapport 1880

83



NINA Rapport 1880

84


NINA Rapport 1880

85







Groslashnn 12 7 - - - - 12 7

Blaring 18 16 1 03 - - 19 17

Roslashd 16 19 1 7 - - 17 27

Svart 4 2 - - - - 4 2

Dobbeltsvart 46 69 2 2 - - 48 71

Totalt 96 113 4 9 - - 100 122


NINA Rapport 1880

86




Tilgjengelig 143 103 19 14 8 1 170 118



Totalt 147 112 4 9 8 1 174 127



Groslashnn 7 3 3 3 1 04 19 7

Blaring 14 12 4 4 1 02 19 17

Roslashd 13 22 4 5 - - 17 27

Svart 3 1 1 02 - - 4 2

Dobbeltsvart 46 70 2 1 - - 48 71

Totalt 83 108 14 14 3 1 100 122

NINA Rapport 1880

87

6 Diskusjon


NINA Rapport 1880

88


NINA Rapport 1880

89



NINA Rapport 1880

90




NINA Rapport 1880

91



NINA Rapport 1880

92





NINA Rapport 1880

93



NINA Rapport 1880

94


NINA Rapport 1880

95






NINA Rapport 1880

96















hjelp







NINA Rapport 1880

97



NINA Rapport 1880

98






NINA Rapport 1880

99






av stiene



NINA Rapport 1880

100






















NINA Rapport 1880

101




















NINA Rapport 1880

102




















NINA Rapport 1880

103























NINA Rapport 1880

104















NINA Rapport 1880

105













NINA Rapport 1880

106






Nei Ja Kanskje











NINA Rapport 1880

107








stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5







NINA Rapport 1880

108



Like langt






Enda lengre

Vet ikke



Tursyklist Nei Ja


Utforsyklist Nei Ja




NINA Rapport 1880

109
















0 - 4 999 5 000 - 9 999 10 000 - 14 999 15 000 - 19 999 20 000 - 24 999 25

000 - 29 999 30 000 - 34 999 35 000 - 39 999 40 000 - 44 999 45 000 - 49 999 50



Ja Nei Usikker







stemmer godt 5

NINA Rapport 1880

110


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5





Ja Nei Vet ikke




Ja Nei






I hvilken grad



I stor grad 5



I stor grad 5

NINA Rapport 1880

111









Negativt 1

2 Likegyl-dig 3

4 Positivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5




NINA Rapport 1880

112


Helt uenig 1

2 3 4 Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


Jeg syns at



Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


NINA Rapport 1880

113


Ikke vik-tig 1



Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5



Kjoslashnn

Kvinne Mann

Alder









0 - 99 000 kr 100 000 - 299 000 kr 300 000 - 599 000 600 000 - 799 000 800



NINA Rapport 1880

114



Tabell V1 Datasett



Raster (1times1 m)

hoydedatano



hoydedatano









NINA Rapport 1880

115









NINA Rapport 1880

116






NINA Rapport 1880

117







NINA Rapport 1880

118



Bridleway




Path

Track

Traktorveg Grus



NINA Rapport 1880

119




NINA Rapport 1880

120





NINA Rapport 1880

121


overflatetype


Sti Naturlig 5 0012




paring 10 m




NINA Rapport 1880

122
















NINA Rapport 1880

123



























NINA Rapport 1880

124





NINA Rapport 1880

125




NINA Rapport 1880

126



x Easting

y Northing

























NINA Rapport 1880

127


NINA Rapport 1880

128














129



Skog-vegeta-sjon




Middels slitesterk




Middels slitesterk



Lite slitesterk

130






Slitesterk




Lite slitesterk




Slitesterk




Slitesterk

131






Lite slitesterk








132









Lite slite-sterk




Middels slitesterk



133



Lite slite-sterk






Middels slitesterk




Middels slitesterk

134





Middels slitesterk




Lite slite-sterk



Slitesterk




135


Ikke rele-vant

136









Lite eroderbar




Lite eroderbar




Lite eroderbar

137





Lite eroderbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar



Middels ero-derbar



Middels ero-derbar




Eroderbar




Middels ero-derbar

138





Eroderbar




Middels ero-derbar
















Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar

139




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar








Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Lite eroderbar

140




Lite eroderbar




Lite eroderbar






Eroderbar




Eroderbar




Eroderbar




Eroderbar



141




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar









Lite eroderbar




Lite eroderbar




Lite eroderbar











142



























143




















144





















Middels ero-derbar




Middels ero-derbar







145










Lite eroderbar



Lite eroderbar

















146













Eroderbar

NINA Rapport 1880

147

ISSN1504-3312 ISBN 978-82-426-4652-1

1880

Sammendrag

Abstract

Innhold

Forord

1 Innledning








22 Metode



223 Ferdselstellere



23 Resultater




2331 Sti


2333 Stidybde




32 Metode

321 Utforming



33 Resultater






41 Bakgrunn



42 Metode


4211 Stier




















51 Metode


512 Modellering

52 Resultat

521 Langsua



522 Sjunkhatten



6 Diskusjon













66 Konklusjon

7 Referanser
















NINA Rapport 1880

2

KONTAKTOPPLYSNINGER






wwwninano


Oslo oktober 2020

ISSN 1504-3312 ISBN 978-82-426-4652-1

RETTIGHETSHAVER


TILGJENGELIGHET

Aringpen

PUBLISERINGSTYPE


KVALITETSSIKRET AV


ANSVARLIG SIGNATUR





M-1796|2020


Maria Skar Knutsen

FORSIDEBILDE


NOslashKKELORD


NINA Rapport 1880

3


NINA Rapport 1880

4


NINA Rapport 1880

5


NINA Rapport 1880

6


NINA Rapport 1880

7

Innhold

Sammendrag 3

Abstract 5

Innhold 7

Forord 9














NINA Rapport 1880

8










66 Konklusjon 99

7 Referanser 100






NINA Rapport 1880

9


NINA Rapport 1880

10



NINA Rapport 1880

11




NINA Rapport 1880

12


NINA Rapport 1880

13


















bratt terreng




mehull








NINA Rapport 1880

14


NINA Rapport 1880

15



NINA Rapport 1880

16







NINA Rapport 1880

17





Hagen mfl 2016)






NINA Rapport 1880

18











NINA Rapport 1880

19







Start 5703224 60423866

5339887 60417350

10722836 61227350

10608774 61244522

Slutt 5703116 60400437

5325548 60423422

10706955 61216772

10578671 61231929

Hoslashyde (moh) 200-250 200-400 920-990 960-1030

Lengde (km) 27 13 26 23









Nedboslashr (mm) 1569 1135 546 543


104 105 90 82




NINA Rapport 1880

20




NINA Rapport 1880

21



NINA Rapport 1880

22














NINA Rapport 1880

23



NINA Rapport 1880

24



1 ef T4-C9 Lyngskog

15 de T3-C2 T31-C2


2 cd T4-C5 T4-C6


25 bc T3-C1 T31-C1


3 ab T4-C1 T4-C2



V1-C1 V1-C5 V1-C6




LME)







dybde ble analysert


23 Resultater


NINA Rapport 1880

25




Garinging Syk-ling

Garinging





T4-C9 lyngskog 7 2








23 20 22 22


Jordfuktighet

Naturtype



1 Lyngskog 7 2

15 Lynghei 6 2 5 11





23 20 22 22








23 20 22 22


Helningsgrad






69 60 66 66

NINA Rapport 1880

26




NINA Rapport 1880

27





1 2 3 4 1 2 3 4






NINA Rapport 1880

28




NINA Rapport 1880

29



NINA Rapport 1880

30




NINA Rapport 1880

31




A) stibredde

Intercept 3153 2191 1439 0155


Jordfuktighet 5367 2280 2354 0022



Intercept 5115 2305 2218 0030


C) stidybde

Intercept 0162 0246 0657 0514




NINA Rapport 1880

32










pris

32 Metode



NINA Rapport 1880

33



NINA Rapport 1880

34

33 Resultater




85

915


Kvinne Mann

584

173

45

164

33

0 20 40 60 80



Enslig med barn

Enslig uten barn



23

177

301

499

Utdanningsnivaring


827

30 143



NINA Rapport 1880

35





427

973

50

0 20 40 60 80 100

Tursyklist

Terrengsyklist

Utforsyklist

Prosent


27

06

12

151

95

136

297

387

413

524

512

439

0 20 40 60

Tursyklist (N=370)






NINA Rapport 1880

36




4273

5641

794

1619

0 10 20 30 40 50 60 70 80

el-sykkel

vanlig sykkel


stioffroadutfor

423 98 114 98 2680

10

20

30

40

50

1Stemmer

daringrlig

2 3 4 5stemmer

godt


206 143 246 127 119 1590

10

20

30

Likelangt

en og enhalv

gang saringlangt

dobbeltsaring langt



eller mer

Vet ikke


NINA Rapport 1880

37





199

229

305

447

1 2 3 4 5






NINA Rapport 1880

38




NINA Rapport 1880

39


177

172

308

270

324

386

390

375

427

158

162

300

309

353

372

388

400

422

214

187

314

200

314

380

366

347

408

169

167

298

283

352

366

392

389

421

140

154

300

344

357

379

391

416

428

158

161

300

310

351

377

389

397

423

171

179

319

263

337

338

367

407

411

160

163

300

305

350

373

388

398

423

1 2 3 4 5





crux





ha hoslashy fart




NINA Rapport 1880

40








220

234

301

242

223

348

263

275

345

216

243

308

218

217

295

179

267

303

226

229

305

222

233

305

100 200 300 400 500






NINA Rapport 1880

41




312

311

345

400

305

341

342

380

341

332

371

380

313

317

362

402

303

305

324

399

338

289

347

397

310

316

345

399

312

314

345

398

1 2 3 4 5







NINA Rapport 1880

42





258

524

218



NINA Rapport 1880

43






179

141

460

177

306

423

177

292

426

1 2 3 4 5






357

375

373

1 2 3 4 5

El-sykkel (n=76)


Alle samlet (n=836)


199

231

228

1 2 3 4 5

El-sykkel (n=72)


Alle samlet (n=750)


NINA Rapport 1880

44
















NINA Rapport 1880

45



NINA Rapport 1880

46










42 Metode


NINA Rapport 1880

47


NINA Rapport 1880

48




retting



NINA Rapport 1880

49


NINA Rapport 1880

50


NINA Rapport 1880

51


NINA Rapport 1880

52


NINA Rapport 1880

53



NINA Rapport 1880

54




Cycleway

Living_street

Motorway

Motorway_link

Pedestrian

Primary

Primary_link

Trunk

Trunk_link

Unclassified

Unknown


Track_grade1

Track_grade2

Track_grade3

Track_grade4

Track_grade5


Path












NINA Rapport 1880

55




NINA Rapport 1880

56












prosentilen)



NINA Rapport 1880

57


Jordfuktighet












materiale






NINA Rapport 1880

58

Stiens helningsgrad













NINA Rapport 1880

59


NINA Rapport 1880

60




bull asfalt 15 kmt

bull grus 10 kmt


NINA Rapport 1880

61










nedover






NINA Rapport 1880

62



NINA Rapport 1880

63









NINA Rapport 1880

64
















NINA Rapport 1880

65




Langsua Sjunkhatten



Slitesterk 0 27



Varingtt 72 33



Sensitiv 73 46


Lite sensitiv 0 34



Bratt 17 17




Eroderbar 46 46







Egnethet

Lite egnet 90 61

Middels egnet 0 18




NINA Rapport 1880

66








NINA Rapport 1880

67




NINA Rapport 1880

68




NINA Rapport 1880

69




NINA Rapport 1880

70



NINA Rapport 1880

71



Langsua Sjunkhatten


A




B




C




D




E




E BARE HELNING




NINA Rapport 1880

72




NINA Rapport 1880

73




NINA Rapport 1880

74




egnetraquo




NINA Rapport 1880

75


76


NINA Rapport 1880

77




NINA Rapport 1880

78











NINA Rapport 1880

79

52 Resultat



NINA Rapport 1880

80


NINA Rapport 1880

81




NINA Rapport 1880

82




Groslashnn 40 37 44 39 84 76

Blaring 62 96 42 49 104 145

Roslashd 44 54 31 57 2 4 77 115

Svart 28 32 15 19 1 1 44 52

Dobbeltsvart 60 41 33 24 1 03 94 66

Totalt 234 260 165 188 4 5 403 453





Tilgjengelig 126 94 144 164 19 4 289 262



Totalt 207 155 274 292 41 12 522 459



Groslashnn 16 18 56 50 12 9 84 76

Blaring 16 19 85 124 3 2 104 145

Roslashd 19 20 55 94 3 1 77 115

Svart 22 34 22 19 - - 44 52


Totalt 159 153 225 289 19 11 403 453


NINA Rapport 1880

83



NINA Rapport 1880

84


NINA Rapport 1880

85







Groslashnn 12 7 - - - - 12 7

Blaring 18 16 1 03 - - 19 17

Roslashd 16 19 1 7 - - 17 27

Svart 4 2 - - - - 4 2

Dobbeltsvart 46 69 2 2 - - 48 71

Totalt 96 113 4 9 - - 100 122


NINA Rapport 1880

86




Tilgjengelig 143 103 19 14 8 1 170 118



Totalt 147 112 4 9 8 1 174 127



Groslashnn 7 3 3 3 1 04 19 7

Blaring 14 12 4 4 1 02 19 17

Roslashd 13 22 4 5 - - 17 27

Svart 3 1 1 02 - - 4 2

Dobbeltsvart 46 70 2 1 - - 48 71

Totalt 83 108 14 14 3 1 100 122

NINA Rapport 1880

87

6 Diskusjon


NINA Rapport 1880

88


NINA Rapport 1880

89



NINA Rapport 1880

90




NINA Rapport 1880

91



NINA Rapport 1880

92





NINA Rapport 1880

93



NINA Rapport 1880

94


NINA Rapport 1880

95






NINA Rapport 1880

96















hjelp







NINA Rapport 1880

97



NINA Rapport 1880

98






NINA Rapport 1880

99






av stiene



NINA Rapport 1880

100






















NINA Rapport 1880

101




















NINA Rapport 1880

102




















NINA Rapport 1880

103























NINA Rapport 1880

104















NINA Rapport 1880

105













NINA Rapport 1880

106






Nei Ja Kanskje











NINA Rapport 1880

107








stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5







NINA Rapport 1880

108



Like langt






Enda lengre

Vet ikke



Tursyklist Nei Ja


Utforsyklist Nei Ja




NINA Rapport 1880

109
















0 - 4 999 5 000 - 9 999 10 000 - 14 999 15 000 - 19 999 20 000 - 24 999 25

000 - 29 999 30 000 - 34 999 35 000 - 39 999 40 000 - 44 999 45 000 - 49 999 50



Ja Nei Usikker







stemmer godt 5

NINA Rapport 1880

110


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5





Ja Nei Vet ikke




Ja Nei






I hvilken grad



I stor grad 5



I stor grad 5

NINA Rapport 1880

111









Negativt 1

2 Likegyl-dig 3

4 Positivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5




NINA Rapport 1880

112


Helt uenig 1

2 3 4 Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


Jeg syns at



Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


NINA Rapport 1880

113


Ikke vik-tig 1



Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5



Kjoslashnn

Kvinne Mann

Alder









0 - 99 000 kr 100 000 - 299 000 kr 300 000 - 599 000 600 000 - 799 000 800



NINA Rapport 1880

114



Tabell V1 Datasett



Raster (1times1 m)

hoydedatano



hoydedatano









NINA Rapport 1880

115









NINA Rapport 1880

116






NINA Rapport 1880

117







NINA Rapport 1880

118



Bridleway




Path

Track

Traktorveg Grus



NINA Rapport 1880

119




NINA Rapport 1880

120





NINA Rapport 1880

121


overflatetype


Sti Naturlig 5 0012




paring 10 m




NINA Rapport 1880

122
















NINA Rapport 1880

123



























NINA Rapport 1880

124





NINA Rapport 1880

125




NINA Rapport 1880

126



x Easting

y Northing

























NINA Rapport 1880

127


NINA Rapport 1880

128














129



Skog-vegeta-sjon




Middels slitesterk




Middels slitesterk



Lite slitesterk

130






Slitesterk




Lite slitesterk




Slitesterk




Slitesterk

131






Lite slitesterk








132









Lite slite-sterk




Middels slitesterk



133



Lite slite-sterk






Middels slitesterk




Middels slitesterk

134





Middels slitesterk




Lite slite-sterk



Slitesterk




135


Ikke rele-vant

136









Lite eroderbar




Lite eroderbar




Lite eroderbar

137





Lite eroderbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar



Middels ero-derbar



Middels ero-derbar




Eroderbar




Middels ero-derbar

138





Eroderbar




Middels ero-derbar
















Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar

139




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar








Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Lite eroderbar

140




Lite eroderbar




Lite eroderbar






Eroderbar




Eroderbar




Eroderbar




Eroderbar



141




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar









Lite eroderbar




Lite eroderbar




Lite eroderbar











142



























143




















144





















Middels ero-derbar




Middels ero-derbar







145










Lite eroderbar



Lite eroderbar

















146













Eroderbar

NINA Rapport 1880

147

ISSN1504-3312 ISBN 978-82-426-4652-1

1880

Sammendrag

Abstract

Innhold

Forord

1 Innledning








22 Metode



223 Ferdselstellere



23 Resultater




2331 Sti


2333 Stidybde




32 Metode

321 Utforming



33 Resultater






41 Bakgrunn



42 Metode


4211 Stier




















51 Metode


512 Modellering

52 Resultat

521 Langsua



522 Sjunkhatten



6 Diskusjon













66 Konklusjon

7 Referanser












NINA Rapport 1880

3


NINA Rapport 1880

4


NINA Rapport 1880

5


NINA Rapport 1880

6


NINA Rapport 1880

7

Innhold

Sammendrag 3

Abstract 5

Innhold 7

Forord 9














NINA Rapport 1880

8










66 Konklusjon 99

7 Referanser 100






NINA Rapport 1880

9


NINA Rapport 1880

10



NINA Rapport 1880

11




NINA Rapport 1880

12


NINA Rapport 1880

13


















bratt terreng




mehull








NINA Rapport 1880

14


NINA Rapport 1880

15



NINA Rapport 1880

16







NINA Rapport 1880

17





Hagen mfl 2016)






NINA Rapport 1880

18











NINA Rapport 1880

19







Start 5703224 60423866

5339887 60417350

10722836 61227350

10608774 61244522

Slutt 5703116 60400437

5325548 60423422

10706955 61216772

10578671 61231929

Hoslashyde (moh) 200-250 200-400 920-990 960-1030

Lengde (km) 27 13 26 23









Nedboslashr (mm) 1569 1135 546 543


104 105 90 82




NINA Rapport 1880

20




NINA Rapport 1880

21



NINA Rapport 1880

22














NINA Rapport 1880

23



NINA Rapport 1880

24



1 ef T4-C9 Lyngskog

15 de T3-C2 T31-C2


2 cd T4-C5 T4-C6


25 bc T3-C1 T31-C1


3 ab T4-C1 T4-C2



V1-C1 V1-C5 V1-C6




LME)







dybde ble analysert


23 Resultater


NINA Rapport 1880

25




Garinging Syk-ling

Garinging





T4-C9 lyngskog 7 2








23 20 22 22


Jordfuktighet

Naturtype



1 Lyngskog 7 2

15 Lynghei 6 2 5 11





23 20 22 22








23 20 22 22


Helningsgrad






69 60 66 66

NINA Rapport 1880

26




NINA Rapport 1880

27





1 2 3 4 1 2 3 4






NINA Rapport 1880

28




NINA Rapport 1880

29



NINA Rapport 1880

30




NINA Rapport 1880

31




A) stibredde

Intercept 3153 2191 1439 0155


Jordfuktighet 5367 2280 2354 0022



Intercept 5115 2305 2218 0030


C) stidybde

Intercept 0162 0246 0657 0514




NINA Rapport 1880

32










pris

32 Metode



NINA Rapport 1880

33



NINA Rapport 1880

34

33 Resultater




85

915


Kvinne Mann

584

173

45

164

33

0 20 40 60 80



Enslig med barn

Enslig uten barn



23

177

301

499

Utdanningsnivaring


827

30 143



NINA Rapport 1880

35





427

973

50

0 20 40 60 80 100

Tursyklist

Terrengsyklist

Utforsyklist

Prosent


27

06

12

151

95

136

297

387

413

524

512

439

0 20 40 60

Tursyklist (N=370)






NINA Rapport 1880

36




4273

5641

794

1619

0 10 20 30 40 50 60 70 80

el-sykkel

vanlig sykkel


stioffroadutfor

423 98 114 98 2680

10

20

30

40

50

1Stemmer

daringrlig

2 3 4 5stemmer

godt


206 143 246 127 119 1590

10

20

30

Likelangt

en og enhalv

gang saringlangt

dobbeltsaring langt



eller mer

Vet ikke


NINA Rapport 1880

37





199

229

305

447

1 2 3 4 5






NINA Rapport 1880

38




NINA Rapport 1880

39


177

172

308

270

324

386

390

375

427

158

162

300

309

353

372

388

400

422

214

187

314

200

314

380

366

347

408

169

167

298

283

352

366

392

389

421

140

154

300

344

357

379

391

416

428

158

161

300

310

351

377

389

397

423

171

179

319

263

337

338

367

407

411

160

163

300

305

350

373

388

398

423

1 2 3 4 5





crux





ha hoslashy fart




NINA Rapport 1880

40








220

234

301

242

223

348

263

275

345

216

243

308

218

217

295

179

267

303

226

229

305

222

233

305

100 200 300 400 500






NINA Rapport 1880

41




312

311

345

400

305

341

342

380

341

332

371

380

313

317

362

402

303

305

324

399

338

289

347

397

310

316

345

399

312

314

345

398

1 2 3 4 5







NINA Rapport 1880

42





258

524

218



NINA Rapport 1880

43






179

141

460

177

306

423

177

292

426

1 2 3 4 5






357

375

373

1 2 3 4 5

El-sykkel (n=76)


Alle samlet (n=836)


199

231

228

1 2 3 4 5

El-sykkel (n=72)


Alle samlet (n=750)


NINA Rapport 1880

44
















NINA Rapport 1880

45



NINA Rapport 1880

46










42 Metode


NINA Rapport 1880

47


NINA Rapport 1880

48




retting



NINA Rapport 1880

49


NINA Rapport 1880

50


NINA Rapport 1880

51


NINA Rapport 1880

52


NINA Rapport 1880

53



NINA Rapport 1880

54




Cycleway

Living_street

Motorway

Motorway_link

Pedestrian

Primary

Primary_link

Trunk

Trunk_link

Unclassified

Unknown


Track_grade1

Track_grade2

Track_grade3

Track_grade4

Track_grade5


Path












NINA Rapport 1880

55




NINA Rapport 1880

56












prosentilen)



NINA Rapport 1880

57


Jordfuktighet












materiale






NINA Rapport 1880

58

Stiens helningsgrad













NINA Rapport 1880

59


NINA Rapport 1880

60




bull asfalt 15 kmt

bull grus 10 kmt


NINA Rapport 1880

61










nedover






NINA Rapport 1880

62



NINA Rapport 1880

63









NINA Rapport 1880

64
















NINA Rapport 1880

65




Langsua Sjunkhatten



Slitesterk 0 27



Varingtt 72 33



Sensitiv 73 46


Lite sensitiv 0 34



Bratt 17 17




Eroderbar 46 46







Egnethet

Lite egnet 90 61

Middels egnet 0 18




NINA Rapport 1880

66








NINA Rapport 1880

67




NINA Rapport 1880

68




NINA Rapport 1880

69




NINA Rapport 1880

70



NINA Rapport 1880

71



Langsua Sjunkhatten


A




B




C




D




E




E BARE HELNING




NINA Rapport 1880

72




NINA Rapport 1880

73




NINA Rapport 1880

74




egnetraquo




NINA Rapport 1880

75


76


NINA Rapport 1880

77




NINA Rapport 1880

78











NINA Rapport 1880

79

52 Resultat



NINA Rapport 1880

80


NINA Rapport 1880

81




NINA Rapport 1880

82




Groslashnn 40 37 44 39 84 76

Blaring 62 96 42 49 104 145

Roslashd 44 54 31 57 2 4 77 115

Svart 28 32 15 19 1 1 44 52

Dobbeltsvart 60 41 33 24 1 03 94 66

Totalt 234 260 165 188 4 5 403 453





Tilgjengelig 126 94 144 164 19 4 289 262



Totalt 207 155 274 292 41 12 522 459



Groslashnn 16 18 56 50 12 9 84 76

Blaring 16 19 85 124 3 2 104 145

Roslashd 19 20 55 94 3 1 77 115

Svart 22 34 22 19 - - 44 52


Totalt 159 153 225 289 19 11 403 453


NINA Rapport 1880

83



NINA Rapport 1880

84


NINA Rapport 1880

85







Groslashnn 12 7 - - - - 12 7

Blaring 18 16 1 03 - - 19 17

Roslashd 16 19 1 7 - - 17 27

Svart 4 2 - - - - 4 2

Dobbeltsvart 46 69 2 2 - - 48 71

Totalt 96 113 4 9 - - 100 122


NINA Rapport 1880

86




Tilgjengelig 143 103 19 14 8 1 170 118



Totalt 147 112 4 9 8 1 174 127



Groslashnn 7 3 3 3 1 04 19 7

Blaring 14 12 4 4 1 02 19 17

Roslashd 13 22 4 5 - - 17 27

Svart 3 1 1 02 - - 4 2

Dobbeltsvart 46 70 2 1 - - 48 71

Totalt 83 108 14 14 3 1 100 122

NINA Rapport 1880

87

6 Diskusjon


NINA Rapport 1880

88


NINA Rapport 1880

89



NINA Rapport 1880

90




NINA Rapport 1880

91



NINA Rapport 1880

92





NINA Rapport 1880

93



NINA Rapport 1880

94


NINA Rapport 1880

95






NINA Rapport 1880

96















hjelp







NINA Rapport 1880

97



NINA Rapport 1880

98






NINA Rapport 1880

99






av stiene



NINA Rapport 1880

100






















NINA Rapport 1880

101




















NINA Rapport 1880

102




















NINA Rapport 1880

103























NINA Rapport 1880

104















NINA Rapport 1880

105













NINA Rapport 1880

106






Nei Ja Kanskje











NINA Rapport 1880

107








stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5







NINA Rapport 1880

108



Like langt






Enda lengre

Vet ikke



Tursyklist Nei Ja


Utforsyklist Nei Ja




NINA Rapport 1880

109
















0 - 4 999 5 000 - 9 999 10 000 - 14 999 15 000 - 19 999 20 000 - 24 999 25

000 - 29 999 30 000 - 34 999 35 000 - 39 999 40 000 - 44 999 45 000 - 49 999 50



Ja Nei Usikker







stemmer godt 5

NINA Rapport 1880

110


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5





Ja Nei Vet ikke




Ja Nei






I hvilken grad



I stor grad 5



I stor grad 5

NINA Rapport 1880

111









Negativt 1

2 Likegyl-dig 3

4 Positivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5




NINA Rapport 1880

112


Helt uenig 1

2 3 4 Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


Jeg syns at



Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


NINA Rapport 1880

113


Ikke vik-tig 1



Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5



Kjoslashnn

Kvinne Mann

Alder









0 - 99 000 kr 100 000 - 299 000 kr 300 000 - 599 000 600 000 - 799 000 800



NINA Rapport 1880

114



Tabell V1 Datasett



Raster (1times1 m)

hoydedatano



hoydedatano









NINA Rapport 1880

115









NINA Rapport 1880

116






NINA Rapport 1880

117







NINA Rapport 1880

118



Bridleway




Path

Track

Traktorveg Grus



NINA Rapport 1880

119




NINA Rapport 1880

120





NINA Rapport 1880

121


overflatetype


Sti Naturlig 5 0012




paring 10 m




NINA Rapport 1880

122
















NINA Rapport 1880

123



























NINA Rapport 1880

124





NINA Rapport 1880

125




NINA Rapport 1880

126



x Easting

y Northing

























NINA Rapport 1880

127


NINA Rapport 1880

128














129



Skog-vegeta-sjon




Middels slitesterk




Middels slitesterk



Lite slitesterk

130






Slitesterk




Lite slitesterk




Slitesterk




Slitesterk

131






Lite slitesterk








132









Lite slite-sterk




Middels slitesterk



133



Lite slite-sterk






Middels slitesterk




Middels slitesterk

134





Middels slitesterk




Lite slite-sterk



Slitesterk




135


Ikke rele-vant

136









Lite eroderbar




Lite eroderbar




Lite eroderbar

137





Lite eroderbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar



Middels ero-derbar



Middels ero-derbar




Eroderbar




Middels ero-derbar

138





Eroderbar




Middels ero-derbar
















Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar

139




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar








Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Lite eroderbar

140




Lite eroderbar




Lite eroderbar






Eroderbar




Eroderbar




Eroderbar




Eroderbar



141




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar









Lite eroderbar




Lite eroderbar




Lite eroderbar











142



























143




















144





















Middels ero-derbar




Middels ero-derbar







145










Lite eroderbar



Lite eroderbar

















146













Eroderbar

NINA Rapport 1880

147

ISSN1504-3312 ISBN 978-82-426-4652-1

1880

Sammendrag

Abstract

Innhold

Forord

1 Innledning








22 Metode



223 Ferdselstellere



23 Resultater




2331 Sti


2333 Stidybde




32 Metode

321 Utforming



33 Resultater






41 Bakgrunn



42 Metode


4211 Stier




















51 Metode


512 Modellering

52 Resultat

521 Langsua



522 Sjunkhatten



6 Diskusjon













66 Konklusjon

7 Referanser












NINA Rapport 1880

4


NINA Rapport 1880

5


NINA Rapport 1880

6


NINA Rapport 1880

7

Innhold

Sammendrag 3

Abstract 5

Innhold 7

Forord 9














NINA Rapport 1880

8










66 Konklusjon 99

7 Referanser 100






NINA Rapport 1880

9


NINA Rapport 1880

10



NINA Rapport 1880

11




NINA Rapport 1880

12


NINA Rapport 1880

13


















bratt terreng




mehull








NINA Rapport 1880

14


NINA Rapport 1880

15



NINA Rapport 1880

16







NINA Rapport 1880

17





Hagen mfl 2016)






NINA Rapport 1880

18











NINA Rapport 1880

19







Start 5703224 60423866

5339887 60417350

10722836 61227350

10608774 61244522

Slutt 5703116 60400437

5325548 60423422

10706955 61216772

10578671 61231929

Hoslashyde (moh) 200-250 200-400 920-990 960-1030

Lengde (km) 27 13 26 23









Nedboslashr (mm) 1569 1135 546 543


104 105 90 82




NINA Rapport 1880

20




NINA Rapport 1880

21



NINA Rapport 1880

22














NINA Rapport 1880

23



NINA Rapport 1880

24



1 ef T4-C9 Lyngskog

15 de T3-C2 T31-C2


2 cd T4-C5 T4-C6


25 bc T3-C1 T31-C1


3 ab T4-C1 T4-C2



V1-C1 V1-C5 V1-C6




LME)







dybde ble analysert


23 Resultater


NINA Rapport 1880

25




Garinging Syk-ling

Garinging





T4-C9 lyngskog 7 2








23 20 22 22


Jordfuktighet

Naturtype



1 Lyngskog 7 2

15 Lynghei 6 2 5 11





23 20 22 22








23 20 22 22


Helningsgrad






69 60 66 66

NINA Rapport 1880

26




NINA Rapport 1880

27





1 2 3 4 1 2 3 4






NINA Rapport 1880

28




NINA Rapport 1880

29



NINA Rapport 1880

30




NINA Rapport 1880

31




A) stibredde

Intercept 3153 2191 1439 0155


Jordfuktighet 5367 2280 2354 0022



Intercept 5115 2305 2218 0030


C) stidybde

Intercept 0162 0246 0657 0514




NINA Rapport 1880

32










pris

32 Metode



NINA Rapport 1880

33



NINA Rapport 1880

34

33 Resultater




85

915


Kvinne Mann

584

173

45

164

33

0 20 40 60 80



Enslig med barn

Enslig uten barn



23

177

301

499

Utdanningsnivaring


827

30 143



NINA Rapport 1880

35





427

973

50

0 20 40 60 80 100

Tursyklist

Terrengsyklist

Utforsyklist

Prosent


27

06

12

151

95

136

297

387

413

524

512

439

0 20 40 60

Tursyklist (N=370)






NINA Rapport 1880

36




4273

5641

794

1619

0 10 20 30 40 50 60 70 80

el-sykkel

vanlig sykkel


stioffroadutfor

423 98 114 98 2680

10

20

30

40

50

1Stemmer

daringrlig

2 3 4 5stemmer

godt


206 143 246 127 119 1590

10

20

30

Likelangt

en og enhalv

gang saringlangt

dobbeltsaring langt



eller mer

Vet ikke


NINA Rapport 1880

37





199

229

305

447

1 2 3 4 5






NINA Rapport 1880

38




NINA Rapport 1880

39


177

172

308

270

324

386

390

375

427

158

162

300

309

353

372

388

400

422

214

187

314

200

314

380

366

347

408

169

167

298

283

352

366

392

389

421

140

154

300

344

357

379

391

416

428

158

161

300

310

351

377

389

397

423

171

179

319

263

337

338

367

407

411

160

163

300

305

350

373

388

398

423

1 2 3 4 5





crux





ha hoslashy fart




NINA Rapport 1880

40








220

234

301

242

223

348

263

275

345

216

243

308

218

217

295

179

267

303

226

229

305

222

233

305

100 200 300 400 500






NINA Rapport 1880

41




312

311

345

400

305

341

342

380

341

332

371

380

313

317

362

402

303

305

324

399

338

289

347

397

310

316

345

399

312

314

345

398

1 2 3 4 5







NINA Rapport 1880

42





258

524

218



NINA Rapport 1880

43






179

141

460

177

306

423

177

292

426

1 2 3 4 5






357

375

373

1 2 3 4 5

El-sykkel (n=76)


Alle samlet (n=836)


199

231

228

1 2 3 4 5

El-sykkel (n=72)


Alle samlet (n=750)


NINA Rapport 1880

44
















NINA Rapport 1880

45



NINA Rapport 1880

46










42 Metode


NINA Rapport 1880

47


NINA Rapport 1880

48




retting



NINA Rapport 1880

49


NINA Rapport 1880

50


NINA Rapport 1880

51


NINA Rapport 1880

52


NINA Rapport 1880

53



NINA Rapport 1880

54




Cycleway

Living_street

Motorway

Motorway_link

Pedestrian

Primary

Primary_link

Trunk

Trunk_link

Unclassified

Unknown


Track_grade1

Track_grade2

Track_grade3

Track_grade4

Track_grade5


Path












NINA Rapport 1880

55




NINA Rapport 1880

56












prosentilen)



NINA Rapport 1880

57


Jordfuktighet












materiale






NINA Rapport 1880

58

Stiens helningsgrad













NINA Rapport 1880

59


NINA Rapport 1880

60




bull asfalt 15 kmt

bull grus 10 kmt


NINA Rapport 1880

61










nedover






NINA Rapport 1880

62



NINA Rapport 1880

63









NINA Rapport 1880

64
















NINA Rapport 1880

65




Langsua Sjunkhatten



Slitesterk 0 27



Varingtt 72 33



Sensitiv 73 46


Lite sensitiv 0 34



Bratt 17 17




Eroderbar 46 46







Egnethet

Lite egnet 90 61

Middels egnet 0 18




NINA Rapport 1880

66








NINA Rapport 1880

67




NINA Rapport 1880

68




NINA Rapport 1880

69




NINA Rapport 1880

70



NINA Rapport 1880

71



Langsua Sjunkhatten


A




B




C




D




E




E BARE HELNING




NINA Rapport 1880

72




NINA Rapport 1880

73




NINA Rapport 1880

74




egnetraquo




NINA Rapport 1880

75


76


NINA Rapport 1880

77




NINA Rapport 1880

78











NINA Rapport 1880

79

52 Resultat



NINA Rapport 1880

80


NINA Rapport 1880

81




NINA Rapport 1880

82




Groslashnn 40 37 44 39 84 76

Blaring 62 96 42 49 104 145

Roslashd 44 54 31 57 2 4 77 115

Svart 28 32 15 19 1 1 44 52

Dobbeltsvart 60 41 33 24 1 03 94 66

Totalt 234 260 165 188 4 5 403 453





Tilgjengelig 126 94 144 164 19 4 289 262



Totalt 207 155 274 292 41 12 522 459



Groslashnn 16 18 56 50 12 9 84 76

Blaring 16 19 85 124 3 2 104 145

Roslashd 19 20 55 94 3 1 77 115

Svart 22 34 22 19 - - 44 52


Totalt 159 153 225 289 19 11 403 453


NINA Rapport 1880

83



NINA Rapport 1880

84


NINA Rapport 1880

85







Groslashnn 12 7 - - - - 12 7

Blaring 18 16 1 03 - - 19 17

Roslashd 16 19 1 7 - - 17 27

Svart 4 2 - - - - 4 2

Dobbeltsvart 46 69 2 2 - - 48 71

Totalt 96 113 4 9 - - 100 122


NINA Rapport 1880

86




Tilgjengelig 143 103 19 14 8 1 170 118



Totalt 147 112 4 9 8 1 174 127



Groslashnn 7 3 3 3 1 04 19 7

Blaring 14 12 4 4 1 02 19 17

Roslashd 13 22 4 5 - - 17 27

Svart 3 1 1 02 - - 4 2

Dobbeltsvart 46 70 2 1 - - 48 71

Totalt 83 108 14 14 3 1 100 122

NINA Rapport 1880

87

6 Diskusjon


NINA Rapport 1880

88


NINA Rapport 1880

89



NINA Rapport 1880

90




NINA Rapport 1880

91



NINA Rapport 1880

92





NINA Rapport 1880

93



NINA Rapport 1880

94


NINA Rapport 1880

95






NINA Rapport 1880

96















hjelp







NINA Rapport 1880

97



NINA Rapport 1880

98






NINA Rapport 1880

99






av stiene



NINA Rapport 1880

100






















NINA Rapport 1880

101




















NINA Rapport 1880

102




















NINA Rapport 1880

103























NINA Rapport 1880

104















NINA Rapport 1880

105













NINA Rapport 1880

106






Nei Ja Kanskje











NINA Rapport 1880

107








stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5


stemmer godt 5







NINA Rapport 1880

108



Like langt






Enda lengre

Vet ikke



Tursyklist Nei Ja


Utforsyklist Nei Ja




NINA Rapport 1880

109
















0 - 4 999 5 000 - 9 999 10 000 - 14 999 15 000 - 19 999 20 000 - 24 999 25

000 - 29 999 30 000 - 34 999 35 000 - 39 999 40 000 - 44 999 45 000 - 49 999 50



Ja Nei Usikker







stemmer godt 5

NINA Rapport 1880

110


stemmer godt 5


stemmer godt 5



stemmer godt 5





Ja Nei Vet ikke




Ja Nei






I hvilken grad



I stor grad 5



I stor grad 5

NINA Rapport 1880

111









Negativt 1

2 Likegyl-dig 3

4 Positivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5


Ne-gativt 1 2

Like-gyldig 3 4

Po-sitivt 5




NINA Rapport 1880

112


Helt uenig 1

2 3 4 Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


Jeg syns at



Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt uenig 1 2 3 4

Helt enig 5


Helt enig 5


NINA Rapport 1880

113


Ikke vik-tig 1



Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5


Ikke viktig 1 2 3 4

Svaeligrt viktig 5



Kjoslashnn

Kvinne Mann

Alder









0 - 99 000 kr 100 000 - 299 000 kr 300 000 - 599 000 600 000 - 799 000 800



NINA Rapport 1880

114



Tabell V1 Datasett



Raster (1times1 m)

hoydedatano



hoydedatano









NINA Rapport 1880

115









NINA Rapport 1880

116






NINA Rapport 1880

117







NINA Rapport 1880

118



Bridleway




Path

Track

Traktorveg Grus



NINA Rapport 1880

119




NINA Rapport 1880

120





NINA Rapport 1880

121


overflatetype


Sti Naturlig 5 0012




paring 10 m




NINA Rapport 1880

122
















NINA Rapport 1880

123



























NINA Rapport 1880

124





NINA Rapport 1880

125




NINA Rapport 1880

126



x Easting

y Northing

























NINA Rapport 1880

127


NINA Rapport 1880

128














129



Skog-vegeta-sjon




Middels slitesterk




Middels slitesterk



Lite slitesterk

130






Slitesterk




Lite slitesterk




Slitesterk




Slitesterk

131






Lite slitesterk








132









Lite slite-sterk




Middels slitesterk



133



Lite slite-sterk






Middels slitesterk




Middels slitesterk

134





Middels slitesterk




Lite slite-sterk



Slitesterk




135


Ikke rele-vant

136









Lite eroderbar




Lite eroderbar




Lite eroderbar

137





Lite eroderbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar



Middels ero-derbar



Middels ero-derbar




Eroderbar




Middels ero-derbar

138





Eroderbar




Middels ero-derbar
















Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar

139




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar








Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Lite eroderbar

140




Lite eroderbar




Lite eroderbar






Eroderbar




Eroderbar




Eroderbar




Eroderbar



141




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar




Middels ero-derbar









Lite eroderbar




Lite eroderbar




Lite eroderbar











142



























143




















144





















Middels ero-derbar




Middels ero-derbar







145










Lite eroderbar



Lite eroderbar

















146













Eroderbar

NINA Rapport 1880

147

ISSN1504-3312 ISBN 978-82-426-4652-1

1880

Sammendrag

Abstract

Innhold

Forord

1 Innledning








22 Metode



223 Ferdselstellere



23 Resultater




2331 Sti


2333 Stidybde




32 Metode

321 Utforming



33 Resultater






41 Bakgrunn



42 Metode


4211 Stier




















51 Metode


512 Modellering

52 Resultat

521 Langsua



522 Sjunkhatten



6 Diskusjon













66 Konklusjon

7 Referanser












Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling. En ... · that e-MTBs travel faster and longer...

Documents

Transcript of Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling. En ... · that e-MTBs travel faster and longer...