SKULEHISTORISKEMILEPÆLAR

-vegen mot fellesskulen

Aashild Dalen Veivåg 2011

PPU1012

Klosterskule

Katedralskule

Presteskule

Domsskule

Folkeskul

e

Allmogeskule

EinskapsskuleBorgarskule

Felle

sskul

e

Grunnskule

EIN SKULE I TIDA Føremålet med skulen

Religionsundervisning Danning Trong for arbeidskraft i heim og samfunn Utdanningsbehov i tråd med yrkesliv og samfunn Sosiale tilhøve Økonomi Pedagogiske idéar Politiske mål m.m.

ADVPPU1012

2011

Uløyseleg knytt til samfunnsutviklinga

MERKEÅR 1736 Konfirmasjonen innført 1739 ”Forordning om skolerne på landet”

– vår første skulelov 1798 Lærarkurs 1811 Det første universitetet 1826 Det første lærarseminaret (Trondenes) 1827 Lov om allmogeskular på landet

(i byane først i 1848) 1860 ”Lov om allmueskole-væsenet

på landet” 1869 Lov om høgare skular

(middelskule og gymnas) 1881 Første lov om skular for born

med funksjonshemmingar (abnormskulelova) 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium 1889 Nye lover om folkeskular på

landet og i byane (kvar si lov) 1890 Kvinner får adgang til offentlege

lærarskular 1896 Lov om høgare skular (gymnaslova) 1913 Håndverkslova 1920 ”Gjøsteins kupp” 1922 Den første lærarhøgskulen

1935 Lov om høgare skular 1939 Normalplanen 1940 Lov om yrkesskoler for håndverk og

industri 1950 Lov om lærlinger i håndverk, industri,

handel og kontorarbeid 1951 Lov om spesialundervisning 1954 Lov om forsøk i skulen 1955 Forsøk med linedelte ungdomsskular 1957 Lov om handelsgymanser og yrkesskoler

for handel og kontorarbeid 1959 Lov om folkeskulen 1960 Forsøksplanen 1964 Lov om realskule og gymnas 1969 Lov om grunnskulen 1971/1974 Mønsterplan for grunnskulen 1974 Lov om vidaregåande opplæring 1975 Tilleggslov for grunnskulen (integreringslova) 1980 Lov om fagopplæring i arbeidslivet 1985/1987 Ny læreplan – M87 1987 Endring i grunnskulelova 1991 HVPU-reforma 1994 Reform 94 1995 Felles lov for all høgare offentleg utdanning 1997 Læreplan for 10-årig grunnskule 1999 Opplæringslova 2006 Kunnskapsløftet – LK06

Seminariet på Rommetveit oppført 1866-1920

ADVPPU1012

2011

LÆREPLANREFORMER 1890 - Den første normalplan for folkeskulen 1922 - Normalplan for landsfolkeskulen 1925 - Normalplan for byfolkeskulen 1939 - Normalplanen 1960 - Læreplanforsøk 9.årig grunnskule 1974 - Mønsterplanen 1987 - Den reviderte mønsterplanen 1994 - Reform 94 1997 – Reform 97 – L97 2006 – Kunnskapsløftet - LK06

ADVPPU1012

2011

Comenius (1592-1670)Alle kan læra alt*Morsskulen * Morsmålsskulen * Latinskule * Universitet Laga skuleplan på prinsippet om konsentriske sirklar

ALLMOGESKULE PÅ LANDET

Merkeåret 1739 ”Forordning om skolerne paa landet” med

presiseringar (”PLACAT”) Skuleplikt for alle over 7 år Lesing og kristendom obligatorisk

Finansiering Lokalt ansvar å skaffa hus

Skulebygg Omgangsskule

Skulekasse Lærarinstruks

”Skulen”

ADVPPU1012

2011Omgangsskulen

FOLKESKULEN BLIR TIL 1889 Lov om byfolkeskulen og

lov om landsfolkeskulen Felles skule for alle samfunnslag 7 årig (frå 7 til 14 år) Klassar på maksimalt 35 elevar

Klassar på 40 – 45 elevar skal vera unntaket Kvar skule skal ha eige hus Skulestyre i alle kommunar

Sett saman av folkevalde, presten og ein representant for lærarane

Breiare fagkrets Lova vart revidert i 1892 og det vart fastsett reglar om

valfritt målføre (riksmål eller landsmål) Nokre kommunar gjekk over til landsmål som hovudmål

Gjennom nye lover i 1915 (landet) og 1917 (byane) vart kommunane pålagde å halda fritt skulemateriell

ADVPPU1012

2011

IDÉEN OM EIN FELLES SKULE Marcus Thrane (1817-1890)

Framheva allmogeskulen som eit middel til å skapa

eit betre samfunn. Ikkje tilpassa skulen til dei rådande sosiale tilhøva, men omvendt. Det var dei sosiale tilhøva som skulle endrast.

Hartvig Nissen (1815-1874) Leiande skulereformator i Noreg Konsulent i departementet Var fyrst mest oppteken av høgare skular, men

vart seinare forkjempar for en betre allmogeskule Fremja eit privat lovforslag for Stortinget (1860)

Johan Gjøstein (1854-1936) Påverka Stortinget sitt einskapsskulevedtak

i 1920 ADVPPU1012

2011

EINSKAPSSKULEN SITT GJENNOMBROT - KUNNSKAP TIL FOLKET

Definisjon av einskapsskule (L97): ”likeverdig og tilpassa opplæring for alle i eit samordna skule-system bygd på det same læreplanverket”

1900-talet: Tid for å utjamna forskjellar Skulesystemet måtte organiserast på ein

måte som ikkje laga sosiale vegskille ”Gjøsteins kupp”

Stortingsvedtak 1920: Berre 3 årig middelskule som bygger på 7 årig folkeskule får statsstøtte

Med folkeskulelovene av 1936 vart det innført forbod mot bruk av korporleg straff i skulen

1959 By- og landsfolkeskulen under ei lov

ADVPPU1012

2011

FRÅ FOLKESKULE TIL GRUNNSKULE 1960 – 1974 Forsøkstid i skulen

Kursplandifferensiering Valfag Minstekrav

1969 Lov om grunnskulen Innleia den 9-årige grunnskulen sin historie

Barnetrinnet 6 år Ungdomstrinnet 3 år

Det tok 10 år å innføra den 9-årige grunnskulen i alle kommunar 1960 Innført i Bergen som den første store byen Først i 1970 var dei siste kulla frå framhaldsskulen og

realskulen ute av skuleverket

Stord ungdomsskule

ADVPPU1012

2011

TRONG FOR KOMPETANSE SKAPTE UTDANNINGAR

Handelsskular Navigasjons- og sjømannsskular Landbruksskular…

Kvinneretta utdanningar Husstell Sjukepleie Jordmor Lærarinne…

ADVPPU1012

2011

DEN VIDAREGÅANDE SKULEN Lov om vidaregåande opplæring av 1974

Erstattar gymnas og yrkesskular Einskapsskule også i den høgre skulen

Overgangsmogleikar og meir lik status

Frå 1987 har elevar med særskilde behov fortrinnsrett ved opptak

Reform 94 gav alle lovfesta rett til 3-årig vidaregåande opplæring (fram til fylte 25 år) Yrkesfag som skulle avsluttast med fagprøve kunne

strekkjast over 4 år i kombinasjon med praksis Fagtilbodet som hadde vakse seg stort og komplekst

vart redusert til 13 grunnkurs for å forenkla fagstrukturen og gje plass for alle

ADVPPU1012

2011

KRITIKK AV HERNES OG REFORM 94

Rask og lite demokratisk prosess i forkant Detaljerte læreplanar i fag

Stor lærestoffmengde Ein meir teoretisk skule Mange yrkesfagelevar fekk ikkje lærlingeplass

og måtte gå heile løpet (3 år) i skule Byråkratisering av skulekvardagen

for lærarane

”Tre ting kjennetegner en ganske alminnelig hverdag i Norge: barn klager over fisk til middag, toget er forsinket – og det er noen som kjefter på Gudmund Hernes” (ref. frå Vårt land febr. 1995 i Telhaug 1997)

Gudmund Hernes

ADVPPU1012

2011

DEN 10-ÅRIGE GRUNNSKULEN I 1997 vart det innført 10-årig obligatorisk

grunnskule med skulestart for 6-åringar Sentral styring

Målstyrt Nasjonalt fellesstoff

Tilpassa opplæring Leikeprega skulekvardag

Førskulelærarar på dei lavaste trinna

Elevaktive metodar på alle trinn Tverrfaglege prosjekt

SkulefritidsordningSelbjørn skule

ADVPPU1012

2011

KUNNSKAPSLØFTET – LK06Fokus Kompetanse Tilpassa opplæring Metodemangfald Meir aktiv lærarrolle Lokal forankring

Presiseringar Meir læring Lokal læreplan Presis vurdering Vurdering for å læra

Gjennomgåande læreplan for heile det 13-årige løpet Grunnleggjande dugleikar i staden for heilskapleg innfallsvinkel Endringar i Opplæringslova og Forskrift til opplæringslova ADV

PPU10122011

Kristin Clemet

STATSRÅDAR PÅ KANT MED LÆRARANE

ADVPPU1012

2011

ULIKE FORMER AV EINSKAPSSKULEN

Radikal form av einskapsskulen lik struktur, innhald og fag

Moderat form av einskapsskulen lik struktur, men ulike opplæringsløp og nivå

Sosial form av einskapsskulen under felles tak, ulike fag og nivå med utgangspunkt i

felles læreplan meir lokalt ansvar og styring

Dette er situasjonen i dag og vert kalla fellesskulen

ADVPPU1012

2011

FELLESSKULEN Ny politisk kurs sett i Soria Moria i 2005

Ein god skule er avgjerande for ein god oppvekst og for eit solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn

Regjeringa vil arbeida for ein mangfaldig fellesskule Kvart menneske er unikt og skal møtast av ein skule

som forstår og tek vare på deira individuelle dugleikar og ulike utgangspunkt

Rett til å gjennomføra 13årig grunnopplæring Regjeringa vil motarbeida kommersialisering av

utdanningssektoren Regjeringa ynskjer å vidareutvikla og betra det

nasjonale systemet for kvalitetsvurdering Prøveresultata er offentlege, men det skal ikkje

leggjast til rette for rangering av skular også ei ideologisk kursendring ADV

PPU10122011

ER LIKSKAP YNSKJELEG? ELLER MOGLEG? I 1974 undersøkte Hernes ”likhetsbegrepet”

(Solerød 2005:124-125) Formallikhet

Alle har juridisk rett til skulegang. Denne blir illusorisk om utdanninga er dyr, då styrer økonomien.

Ressurslikhet Den enkelte sin økonomi skal ikkje vera avgjerande, staten

skal bidra med stipend, skuleskyss, PC’ar… Dei som mislukkast i dette systemet, må skulda på seg sjølv.

Kompetanselikhet Dei skuleflinke skal få utnytta evnene sine maksimalt, dei

får stipend o.l., og blir då endå flinkare, forskjellen aukar. Resultatlikhet/sjanselikhet

Alle skal ha same sjanse til å nå bestemte nivå/resultat. Dei med dårlegast forutsetningar får mest, og ansvaret vert skuva frå individet til samfunnet.

ADVPPU1012

2011

AKTUELLE SPØRSMÅLSTILLINGAR Lekser

Lekser øker sosiale forskjeller (Statistisk sentralbyrå 2009)

Er ein felles skule det beste alternativet?Kven veit svaret? Så sier Herren, prester og forskere (Bergens Tidende 2011)

ADVPPU1012

2011

LYTT TIL AUGUSTIN. Både lærere og forskere kan dra nytte av kirkefader Augustins (354-430) råd om «enighet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt», skriver Erik Nordgreen. (BT 4.1.2011)

KJELDER Andersen, K. (2003): Innføring i mesterlære, yrkes-didaktikk og veiledning.

Høyskoleforlaget. Kristiansand Dokka, H.J. (1988): En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole

– folkeskole – grunnskole 1739-1989. NKS-Forlaget. Buli-Holmberg, J. og Ekeberg, T.R.(2009): Likeverdig og tilpasset opplæring i

en skole for alle. Universitetsforlaget. Oslo Imsen, G. (2006): Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi.

Universitetsforlaget. Oslo Markussen, E. (2009): Videregående opplæring for nesten alle. Cappelen

Damm. Oslo Meling, B.: Ressursperson HSH. Myhre, R. (1998): Den norske skoles utvikling. Idé og virkelighet. Ad Notam

Gyldendal. Oslo Nielsen, K. og Kvale, S. (1999): Mesterlære. Læring som sosial praksis.

Ad Notam Gyldendal. Oslo Nordgreen, E. (2011): Så sier Herren, prester og forskere. Bergens Tidende. Rønning, M. (2009): Lekser øker sosiale forskjeller. Statistisk sentralbyrå. Solerød, E. (2005): Pedagogiske grunnproblemer – i historisk lys.

Universitetsforlaget. Oslo Westrheim, S.: Ressursperson HSH.

ADVPPU1012

2011