Skulebruksplan for Time 2017-2025 versjon 19.01-slutten av ... · Skulebruksplanen 2014-2021.Endra...

Skulebruksplan for Time kommune, 2018–2025

Side 2

Innhold Innleiing ..................................................................................................................................... 3

Storleik på skular ........................................................................................................................ 4

Arealmessige forhold ............................................................................................................. 5

Status i forhold til oppfølging av tiltak i Skulebruksplan 2014-2021 ........................................ 6

Elevtalsvekst og kapasitet på skulane i Time ............................................................................. 7

Status og forventa elevtalsvekst ................................................................................................. 7

Bryne skule ......................................................................................................................... 8

Time kulturskule ................................................................................................................ 8

Bryne ungdomsskule .......................................................................................................... 8

Frøyland skule .................................................................................................................... 9

Frøyland ungdomsskule ..................................................................................................... 9

Hognestad skule ................................................................................................................. 9

Lye skule ............................................................................................................................ 9

Lye ungdomsskule ............................................................................................................ 10

Rosseland skule ................................................................................................................ 10

Undheim skule .................................................................................................................. 10

Resultat og funn i arbeid med Omstilling skule 2017 .............................................................. 11

Kvalitet ................................................................................................................................. 11

Nasjonale krav .................................................................................................................. 11

Nasjonal målsetting .......................................................................................................... 11

Nasjonale føringar ............................................................................................................ 11

Time kommune vurdert opp mot nasjonale mål ................................................................... 13

Mål 1: Grunnleggjande ferdigheitar ................................................................................. 13

Mål 3: Inkludering og meistring ....................................................................................... 13

Del 2. Struktur og kapasitet .................................................................................................. 14

Skular i Time kommune ................................................................................................... 14

Årsverk i skulen ............................................................................................................... 14

Vurdering av struktur og kapasitet ................................................................................... 15

Moglege framtidige løysningar ................................................................................................ 17

Bibliografi ................................................................................................................................ 20

Vedlegg ............................................................................................................................ 21


Side 3

Innleiing Førre skulebruksplan blei utarbeidd i 2013 og omhandla perioden 2014-2021. Det er gjennomført fleire tiltak for å imøtekoma elevtalsveksten som blei lagt fram i prognosane for denne perioden. Seinare framskrivingar viser ein nedjustert vekst i forhold til presenterte tal i Skulebruksplanen 2014-2021.Endra forutsetning har medført eit behov om ei revidering av planen, og det blei i sak om Omstilling 2017, KS 042/17 den 19. september 2017 fatta vedtak om at det skulle leggjast fram forslag til ein revidert skulebruksplan. Time kommune sine økonomiske tal for komande planperiode viser at det var behov for å gjera innsparingar for å koma i balanse. Som del av det å sjå på forhold som kunne medføra økonomisk balanse er det gjennomført eige omstillingsprosjekt for skule. Dette for å sjå på moglege scenario som omhandla kapasitetsutnytting og effektivisering på området. Føringane med mål og tiltak i Strategiplan for oppvekst 2016-2022, Timeplan 2018-2021, rapport etter Omstilling skule 2017 og lovkrav og nasjonale føringar er del av grunnlaget for innhald og forslag til framtidige løysingar for elevkapasitet i kommunen. Situasjonen og moglegheitene i 2018 er ein annan enn då førre skulebruksplan blei skriven. Nedjusterte prognosar for vekst, behovet for innsparingar, og innhald som kjem fram av rapporten etter omstillingsprosjektet for skule, har medført eit behov om ein ny Skulebruksplan som vert gjeldande for perioden 2018-2025. Følgjande perspektiv er relevante å vurdera i forhold til skulestruktur. Overordna er det viktig å balansera mellom dei ulike perspektiva då svara kan stå i motsetnad til kvarandre.

• Behov og kapasitetsfokus- Korleis sikra skulekapasitet på rett stad med langsiktige utviklingsmoglegheiter?

• Organisatorisk og pedagogisk fokus- Kva er formålstenlege storleikar på skulemiljø for tilsette og elevar?

• Økonomisk fokus- Kva løysingar er mest økonomisk fordelaktige og sikrar årlege driftsbudsjett?

• Bygningsmessig fokus- Kva skuleanlegg bør me ta med inn i framtida, kva for nokre bør endrast eller fasast ut?

Skulebruksplanen for 2018-2025 er delt inn i følgjande område:

1. Storleik på skular 2. Status og oppfølging av tiltak i Skulebruksplan 2014-2021 3. Elevtalsutvikling fram i tid 4. Resultat og funn i arbeidet med Omstilling skule 2017 5. Framtidige løysingar


Side 4

Storleik på skular Tidlegare var det statleg tilrådd å ikkje ha skular som var større enn 450 elevar. Det er no ikkje statlege føringar på skulestorleik. Grunnskular i Norge har i gjennomsnitt 220 elevar (2016). Time har fire av ni skular som er under landsgjennomsnittet på elevtal. Sjølv om snittet på skulestorleik er 220 elevar per skule, går likevel 30 % av elevane i Norge på skular som har meir enn 300 elevar. Utviklinga nasjonalt dei seinare åra er at skular med mindre enn 100 elevar har gått kraftig ned, mens det er størst auke av skular med meir enn 500 elevar i sentrale strok. Skulestruktur med skular som har færre elevar enn 300 gjev høgare kostnad rekna per elev, og i Time har fem av ni skular færre enn 300 elevar. Når skulane vert over 500 elevar, krev skulane fleire spesialrom, uteområde og ein annan styringsstruktur. Samla gjev dette høgare kapital- og driftskostnadar. Særskilt i forhold til fag på ungdomsskulane Når ungdomsskulane overstig om lag 400 elevar passerer ein kapasiteten på spesialrom for praktisk-/ estetiske fag. Dersom skulen skal ta fleire elevar må kapasiteten på spesialrom doblast, og då kan også elevtalet gå mot meir enn det doble. På ungdomsskulane har elevane rett på eit framandspråk, t.d. tysk, fransk eller spansk. Frå 2015 blei også arbeidslivsfag innført som eit alternativ til andre framandsspråk for elevar som ønskjer eit meir praktisk fag. På små skular er det vanskeleg få lærarar som dekkjer alle sppråkfaga. I tillegg er det vanskeleg å dela elevar i dei ulike språkfaga grunna at gruppene vert for små. Elevane får då mindre valfridom. Valfag blei innført i 2012 og elevane på ungdomstrinnet skal kunna velja mellom minimum to fag. Det beste er dersom dei kan velja mellom fleire fag, men det krevst kapasitet og kompetanse for å dekkja dette. På skular med mindre enn to klassar per trinn, vil det kunne vera utfordrande å kunna tilby elevane eit rikt val. Kvalifikasjonskrav for å undervisa Kvalifikasjonskrava for å undervisa på ungdomstrinnet er årsstudium (60 studiepoeng) i matematikk, norsk og engelsk, og halvårsstudium (30 studiepoeng) i resterande fag. Kvalifikasjonskrava for å undervisa på barnetrinnet er halvårsstudium (30 studiepoeng) i matematikk, norsk og engelsk. Det er vanskeleg å oppfylle dette kravet og intensjonen når skulane vert for små. Kravet har tilbakeverkande kraft, og skuleeigar har fram til 2025 for å sikra at lærarar deltek på vidareutdanning for å vera innanfor lovkrava. Rekruttering Lærarar seier sjølv at dei ønskjer å arbeida i profesjonelle fagmiljø, med fleire kollegaer med same fagkrins. Dette er funn som og kom fram av eit innovasjonsprosjekt som blei gjennomført i 2014 i forhold til rekruttering. I samtalane med lærarar her kom det tydeleg til utrykk at det viktigaste for dei var å tilhøyra eit profesjonelt fagmiljø med god leiing. Dette fordi det fører til utvikling, og dei har samarbeidspartnarar å planleggja saman med for å kvalitetssikra undervisninga. For å få dette til må det vera minst 2, helst 3, klassar per trinn på skulen.


Side 5

Arealmessige forhold

Lovar og forskrifter i forhold til skuleanlegg Det føreligg ikkje statlege arealkrav for skuleanlegg. Arealnormer for grunnskule vert vedteke i den einskilde kommunen, men skal vera i.h.h lovar og forskrifter. Sentralt i denne samanhengen er forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skular, forskrifter vedrørande byggtekniske krav (TEK10) og krav til universell utforming, samt opplæringslova og arbeidsmiljølova. I veileder til forskrift om miljøretta helsevern er storleik på inneareala i grunnskular og vidaregåande skule presisert (Helsedirektoratet 20142): «Undervisningsrom/Klasserom: Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m² per elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m² per elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m² per elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen. Spesialiserte læringsareal: Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. § 14).» (Helsedirektoratet 2014, s. 18-19). Om uteareala vert følgjande presisert:: Skolenes utearealer må være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Disse hensynene bør ivaretas allerede ved gjennomgang av reguleringsplan og valg av beliggenhet for skolen. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen. Alle elever må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 m2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): • Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 m2. • Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca. 10 000.


Side 6

• Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15 000 m2 med tillegg på 25 m2 for hver elev over 300» (Helsedirektoratet 2014, s. 18-19).

Status i forhold til oppfølging av tiltak i Skulebruksplan 2014-2021 Gjennomførte og iverksette tiltak:

• Bryne kompetansesenter med innføringsklassar for grunnskuleelevar (GNO), grunnskule for vaksne (samarbeid med Klepp og Hå) og norsk og samfunnskunnskap (samarbeid med Klepp) er fusjonert og samlokalisert i eige bygg (tidlegare Bryne vidaregåande skule)

• Det er gjennomført ei mindre ombygging på Rosseland skule der det er sett opp vegg mellom kantine og aula for å kunna utnytta romkapasitet betre. Naturfagrom er teke i bruk til vanleg klasserom

• Bryne skule har fått tilført eit ekstra lærarårsverk grunna utfordringar knytt til storleik på klasserom i midtbygget

• Det er oppført nytt tilbygg på Bryne ungdomsskule som gjev ein kapasitet på 450 elevar

• Det er oppført nytt tilbygg m/fleirbrukshall på Frøyland skule som gjev ein kapasitet på 540 elevar

• Prosjektet med ny ungdomsskule og fleirbrukshall i samarbeid med Klepp kommune i Nordlysvegen følgjer framdriftsplanen. Ny skule med kapasitet til 450 elevar, der 225 elevplassar høyrer til Time, skal stå ferdig til august 2020

Gjennomførte tiltak som ikkje var del av planen:

• Elevtalsveksten på Rosseland skule har medført at ein tok i bruk klasseromma i Timehallen for 7. trinn frå skuleåret 2016/2017

Prognosane som låg til grunn for Skulebruksplanen 2014-2021 viste ei framskriving med ein vekst på 800 elevar i perioden. Framskrivinga viste at veksten ville koma på Kverneland og i Bryne sentrum. Seinare prognosar viser fortsatt vekst i desse områda, men anslaget viser seg å vera lågare enn i presenterte tal i Skulebruksplan 2014-2021. Time kommune er med nytt tilbygg m/fleirbrukshall på Kverneland rigga for vekst framover i dette området. Med nytt tilbygg på Bryne ungdomsskule og samarbeid med Klepp kommune om ny ungdomsskule i Nordlysvegen for 450 elevar er det god kapasitet på ungdomstrinnet over fleire planperiodar. Uløyste oppgåver som er omtala i planen:

• Kapasitet for å møta vekst i Bryne sentrum • Kapasitetsutnytting og ressursbruk på grunn av demografi • Ny symjehall

Uløyste oppgåver som ikkje er omtala i planen:

• Lokalisering av Kulturskulen • ATO avdeling (alternativ opplæringsarena)


Side 7

Elevtalsvekst og kapasitet på skulane i Time Grunnlaget for den nye framskrivinga for grunnskulen er basert på følgjande faktorar;

− Demografiske nøkkeltal (fødslar, dødstal og flytting) for dei fire siste åra − Planlagd utbygging basert på innmelde prosjekt og arealplanlegging i kommuneplanen

som gjeld fram til 2027

Framskrivinga viser at talet på skuleelevar per 2018 er 2601 elevar. Fram mot 2025 aukar elevtalet til 2845. Dette er ei nedjustering på om lag 555 elevar samanlikna med prognosane for 2025 i Skulebruksplan 2014-2021. Diagrammet syner at det nå er størst vekst på barneskulane og innslagspunktet for veksten på ungdomsskulane kjem rundt 2021. Ei fortsatt utfordring sjølv om veksten er nedjustert, er skeivfordelinga av vekst mellom skulane. Det er Bryne sentrum og Kverneland som som får auken. Oversiktene nedanfor syner at det samla er ledig kapasitet i Time på barne- og ungdomskulane ut over planperioden.

Status og forventa elevtalsvekst I dei følgjande diagramma vert framskriving av tal som syner elevtalsutviklinga to år ut over dei to neste planperiodane presentert. Det er lagt inn kva som er kapasiteten ved den enkelte

Time barneskule 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 202 5 2026 2027Elevar 1 888 1 935 1 979 2 004 1 987 1 994 1 974 1 977 1 990 2 003 2 014 Kapasitet 2204 2204 2204 2204 2204 2204 2204 2204 2204 2204 2204Behov nye plassar 316 269 225 200 217 210 230 227 214 201 190

Time ungdomsskule 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 20 25 2026 2027Elevar 676 666 685 709 760 795 840 848 855 838 839 Kapasitet 839 839 839 1064 1064 1064 1064 1064 1064 1064 1066Behov nye plassar 163 173 154 355 304 269 224 216 208 226 226


Side 8

skulen, som igjen er merka med grønt der det er kapasitet, og raudt der elevtalet har gått over kapasiteten.

Bryne skule Skulen har kapasitet for 525 elevar. Det var tenkt 3 parallellar med 25 elevar per klasse i alle sju trinna. Klasseromma i midtbygget klarer ikkje ta større elevgrupper enn 21 per rom. Trinn med fleire enn 75 elevar i midtbygget må delast i fleire klassar per trinn enn om romma hadde hatt større kapasitet. I forhold til spesialrom er det etter kvart ei utfordring med kapasitet i gymsalen ved Bryne skule. Framover i tid når elevtalet stig frå 2025 vil skulen ha utfordringar med aula og musikkrom dersom det fortsatt er sambruk med Time kulturskule. Skulen har i dag fire ledige klasserom som kan nyttast for å ta veksten som kjem i planperioden. Bryne skule har per i dag berre nynorsk-klassar. Dersom det vert oppretta bokmålsgrupper kan dette utfordra kapasiteten i forhold til rom. Bryne skule har ei avdeling for elevar som treng ekstra tilpassing, og dei har fleire elevar som har ekstra utsyr som t.d rullestolar, heisar, m.m. Brakkene som tidlegare blei brukt på Bryne u er plassert ved Bryne skule. Desse kan brukast som midlertidig løysing og har kapasitet for 56 elevar om behov.

Time kulturskule Time kulturskule har i dag ca 550 elevplassar og driv undervisning innan kunstneriske og kulturelle fag og tilbyr opplæring innanfor eit breidt spekter som musikk, dans/ballett, drama/teater, kunstfag og skapande skriving som krev ulike læringsrom for utøving. Time kulturskule er i dag lokalisert på Bryne skule noko som fordrar sambruk i forhold til lokalitetar. Veksten på Bryne skule medfører at det må sjåast etter nye lokalitetar for kulturskulen. Time kulturskule har behov for etablering i eigne sentrumsnære lokaler. Lokaler som er synlege, lett tilgjengelege og tilpassa læringssituasjonar innanfor kvar enkelt undervisningsdisiplin, samt god arbeidssituasjon for dei tilsette.Time kulturskule har eit breitt og attraktivt tilbod som krever eit manfaldig romprogram etter fagleg standard. Det er også viktig å tenkja framover og skapa rom for fleksible løysingar som vil kunna ivareta ei fagutviding i kulturskulen. Det må leggjast til rette for fleksible rom som også kan møta morgondagens behov.

Bryne ungdomsskule Bryne ungdomsskule har etter utbygging kapasitet til 450 elevar. Skulen er delt inn i tre trinnområde som har kapasitet til 150 elevar per trinn etter ferdigstilt nybygg august 2017. Klassetrinna på ungdomsskulen er nå på om lag 150 elevar, og vil få ein auka frå 440 til 468 i 2021. Bryne ungdomsskule har med utvidinga til 450 elevar utfordringar i forhold til behovet for hallkapasitet. Dette er midlertidig løyst gjennom leigeavtale om hall med Bryne FK. Når elevtalet går over kapasiteten på Bryne ungdomsskule står ny ungdomsskule med

Barneskule Bryne 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027Elevar 475 492 512 522 520 515 522 528 538 544 555 Kapasitet 525 525 525 525 525 525 525 525 525 525 525Behov nye plassar 50 33 13 3 5 10 3 (3) (13) (19) (30)


Side 9

fleirbrukshall i Nordlysvegen ferdig. Samla vil desse to ungdomsskulane dekkja behovet for veksten ut over dei neste planperiodane.

Frøyland skule Frøyland skule har etter ferdigstilling av nybygg og fleirbrukshall kapasitet til å ta i mot 540 elevar. Frøyland barneskule har kapasitet ut over planperiodane.

Frøyland ungdomsskule Frøyland ungdomsskule har ein kapasitet på 154 elevar. Etter framskrivinga, har skulen kapasitet fram til 2022. Når veksten går over kapasiteten i 2023 kan dette løysast gjennom sambruk med Frøyland skule.

Hognestad skule Elevtalsutviklinga ved Hognestad skule ligg i over og underkant av 90 elevar fram mot 2023. Deretter går elevtalet ned mot 80 elevar i siste planperiode.

Lye skule Lye skule har ein kapasitet på 350 elevar. Prognosen syner at skulen har god kapasitet dei to neste planperiodane.

Bryne u+ Nordlysvegen 2020 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027Elevar 440 424 418 429 468 499 518 518 520 517 521 Kapasitet 450 450 450 675 675 675 675 675 675 675 675Behov nye plassar 10 26 32 246 207 176 157 157 155 158 154

Barneskule Frøyland 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027Elevar 378 389 388 388 385 394 386 392 401 409 419 Kapasitet 540 540 540 540 540 540 540 540 540 540 540Behov nye plassar 162 151 152 152 155 146 154 148 139 131 121

Ungdomsskule Frøyland 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027Elevar 117 115 136 141 154 149 169 171 180 170 169 kappasitet 154 154 154 154 154 154 154 154 154 154 155Behov nye plassar 37 39 18 13 0 5 (15) (17) (26) (16) (14)

Barneskule Hognestad 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027Elevar 91 94 96 93 91 91 86 87 86 81 81 Kapasitet 136 136 136 136 136 136 136 136 136 136 136Behov nye plassar 45 42 40 43 45 45 50 49 50 55 55

Barneskule Lye 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027Elevar 270 274 280 286 291 291 292 288 288 287 286 Kapasitet 350 350 350 350 350 350 350 350 350 350 350Behov nye plassar 80 76 70 64 59 59 58 62 62 63 64


Side 10

Lye ungdomsskule Lye ungdomsskule har ein kapasitet på 180 elevar. Framskrivinga viser at elevtalet i 2017 er på det lågaste nivået, og vil mot slutten av andre planperiode i 2025 auka til 103 elevar.

Rosseland skule Skulen har kapasitet for 525 elevar. Skulen er delt inn i basar med klasserom av ulik storleik. Samla er det dimensjonert for 75 elevar per base, med ulikt elevtal etter storleik på klasseromma. Prognosane viser at skulen i dag har fleire elevar enn kapasitet. Dette er i dag løyst ved at 7. trinn er flytta over til klasserom i Timehallen.

Per nå har skulen 27 grupper og har 22 klasserom. 3 av gruppene går i Timehallen og 24 går på Rosseland skule. Det betyr at det er 2 klasserom for lite og ein har teke i bruk naturfags rom og kantine. Eksempelvis er dagens 5.trinn på 84 elevar og må delast i 4 grupper. Dermed ryker basestrukturen, og eit nytt rom må tas i bruk i dette tilfelle naturfagsrommet. 2.trinn er 92 elevar, 8 har bokmål og 84 har nynorsk, dermed må dei delast i 5 grupper. Kantina må tas i bruk som klasserom. Timebyteplanen som skisserer timetal i fag på dei ulike trinna viser at det i dag er underkapasitet på spesialrom som gymsal, kunst og handverk og naturfag. Uteområdet på skulen er også for lite i forhold til elevtalet.

Framskrivinga syner at veksten fortset å auka fram mot 2020 før den gradvis går nedover igjen frå 2021. Oversikta syner at skulen kvart år framover vil ha fleire elevar enn det skulen er bygd for.

Undheim skule Undheim skule vil ikkje ha kapasitetsproblem i dei komande planperiodane. Barnetrinnet vil vera på om lag 110 elevar, medan ungdomstrinnet vil ha mellom 40 -50 elevar.

Ungdomsskule Lye 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027Elevar 79 80 90 94 93 98 100 107 103 105 102 Kapasitet 180 180 180 180 180 180 180 180 180 180 181Behov nye plassar 101 100 90 86 87 82 80 73 77 75 79

Barneskule Rosseland 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 202 4 2025 2026 2027Elevar 558 571 588 597 578 583 574 569 568 570 563 Kapasitet 525 525 525 525 525 525 525 525 525 525 525Behov nye plassar (33) (46) (63) (72) (53) (58) (49) (44) (43) (45) (38)

Barneskule Undheim 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027Elevar 116 116 116 119 121 120 115 112 110 112 109 Kapasitet 128 128 128 128 128 128 128 128 128 128 128Behov nye plassar 12 12 12 9 7 8 13 16 19 16 19

Ungdomsskule Undheim 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027Elevar 40 46 41 45 46 49 52 51 52 47 47 Kapasitet 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55Behov nye plassar 15 9 14 10 9 6 2 4 2 8 7


Side 11

Resultat og funn i arbeid med Omstilling skule 2017 Som del av arbeid med omstilling i Time kommune i 2017 blei det gitt mandat til eige prosjekt for skule. Mandatet til prosjektgruppa var å laga ei god oversikt over ulike løysingar for omstilling. Målet med omstillingsprosjektet var ei innsparing på 10 millionar kroner i 2018 og 25 millionar kroner i 2019 samanlikna med budsjettet for 2017. Overordna blei det for skule valgt å sjå på følgjande forhold; 1. Struktur og kvalitet og 2. Kapasitet. Eksempel på tiltak gruppa skulle vurdera var skulestrukturen, kombinerte skular (1.-10. trinn) og utnyttinga av eksisterande og planlagde bygg. Mandatet la opp til at ein skulle leggja kvaliteten i skulen til grunn for alle vurderingar. Tematikken skulestruktur, kvalitet og kapasitet er viktige faktorar som del av ein skulebruksplan. Innhald og funn frå arbeidet med Omstilling skule 2017 er eit viktig grunnlag for å vurdera mellombelse og framtidige løysingar for å imøtekoma målsettingar i planverk og for å sikra kapasitet på skulane.

Kvalitet

Nasjonale krav Det grunnleggjande kravet som kommunen legg til grunn for grunnskuleopplæringa er henta frå Lov om grunnskule og den vidaregåande opplæringa § 13-1: «Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring etter denne lova for alle som er busette i kommunen».

Nasjonal målsetting Den generelle delen av læreplanen stadfestar at målet for opplæringa er: «å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp». «Læringsplakaten» er òg tydeleg i sitt første punkt på at elevane skal ha like gode føresetnadar til å utvikle sine evner og talentar. Plakaten er tydeleg på at det å skapa eit godt miljø og arbeida mot mobbing er ein viktig oppgåve for skulen: «Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring».

Nasjonale føringar Stortingsmelding nummer 31 (2007-2008), «Kvalitet i skolen», og Stortingsmelding 21 (2016-2017), «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen», legg grunnlaget for kva ein definerer med kvalitet i opplæringa, og korleis ein skal måle kvaliteten.

Kommunane skal måla kvaliten opp mot tre områder: grunnleggjande ferdigheiter, gjennomføring av videregåande og inkluderande læringsmiljø. Når det gjeld grunnleggjande ferdigheiter skal kommunens elevar som ligg på lågast mestringsnivå (nivå 1) målast opp mot nasjonalt snitt for å vurdera måloppnåing.

Meldingane tek utgangspunkt i grunnskulen sitt samfunnsmandat og slår fast at kvaliteten skal kjenneteiknast av i kor stor grad dei ulike måla i samfunnsmandatet faktisk vert verkeleggjort:


Side 12

Nasjonale styresmakter har sett følgjande mål for grunnskuleopplæringa som skulane skal arbeida mot:

1. Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistra grunnleggjande ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og arbeidsliv.

a. Skal målast på følgjande måte: i. På nasjonalt nivå: delen av elevar som presterer på lågaste

kompetansenivå i dei internasjonale undersøkingane i lesing og matematikk

ii. På lokalt nivå: delen av elevar som presterer på lågaste nivå i lesing og rekning ved dei nasjonale prøvane samanlikna med det nasjonale gjennomsnittet

2. Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføra vidaregåande opplæring med kompetansebevis som kvalifiserer for vidare studie eller vert anerkjent i arbeidslivet.

a. Skal målast på følgjande måte: i. Delen som fullfører ordinær vidaregåande opplæring fordelt på

yrkesforberedande og studieforberedande opplæringsprogram ii. Delen som oppnår planlagt kompetanse på lågare nivå blant dei som

ikkje gjennomfører ordinær vidaregåande opplæring

3. Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleva meistring. a. Skal målast på følgjande måte:

i. Delen som trives godt ii. Delen som vert mobba iii. Delen som får nok utfordringar i skolen iv. Delen som oppgjer at opplæringa er tilpassa deira nivå v. Delen som får faglige tilbakemeldingar

Stortingsmeldingane held fram tre områder som er medvirkande faktorar for auka kvalitet i skulen:

- Tidleg innsats: barns læring dei første åra har stor betydning for kunnskapar og ferdigheiter seinare i livet. Tidleg innsats er ikkje berre forsterka innsats dei første åra, men betyr òg å ta raskt fatt i problem uansett når dei oppstår. Det er for mange elevar som ikkje tileignar seg gode nok grunnleggjande lese- og regneferdigheitene.

- Kompetanse: lærarane sin kompetanse er den aller viktigaste enkeltfaktoren for

elevane si læring når ein ser vekk frå elevane sin bakgrunn. Rektorar og skuleleiinga har gjennom leiing av personale ein indirekte effekt på elevane sitt læringsutbytte.

- Tettare oppfølging på alle nivå: lærarane må setja klarare krav og forventningar til

kva elevane skal læra. Rektorane må ha tydelege krav og forventningar til læringsresultat og læringsmiljø ved skulen. Dei må vurdera samanhengen mellom


Side 13

pedagogisk praksis og elevane sitt utbytte av opplæringa. Skuleeigar må setja krav til rektorane om resultat og støtta skulane i deira forbetringsarbeid.

Time kommune vurdert opp mot nasjonale mål Når ein skal sjå på omstilling og effektivisering innanfor området må ein leggja dei nasjonale føringane for kvalitet i skulen til grunn. I omstillingsprosjektet blei det valgt å vurdera kommunen si måloppnåing i forhold til mål 1. og 3. ut frå gitt mandat.

Mål 1: Grunnleggjande ferdigheitar Mål 1 for grunnopplæringa omhandlar meistring av grunnleggjande ferdigheitar. Tek ein utgangspunkt i dei nasjonale prøvane syner denne at Time over tid har fleire elevar i femte klasse som ligg på det lågaste nivået i rekning og lesing enn på nasjonalt nivå. I engelsk har kommunen færre elevar på det lågaste nivået.

Ser ein på resultata frå åttande klasse har Time litt fleire på det lågaste nivået i lesing enn nasjonalt snitt, mens kommunen har færre elevar på det lågaste nivået i rekning.

For å få meir relevant informasjon med tanke på mandat i Omstilling 2017 var det naudsynt å bryta tala ned på dei enkelte skulane. Eit interessant funn som kom fram er at skulestorleik ikkje ser ut til å ha særleg betydning for læringsresultat og kvalitetsmål knytta til mål nummer 1. Det er ikkje påvist ein tendens om betre resultat i forhold til skulestorleik.

Lærartettleik er eit emne som har fått mykje merksemd nasjonalt, og det er sett på kva innverknad dette kan ha på resultata. Time kommune ligg i ordinær undervisning på 18,1 elev per lærer. Dette er noko over snittet samanlikna med dei andre kommunane i Jærskule-samarbeidet. Det er stor variasjon i lærartettleiken på den enkelte skule i Time, og det er søkt å finna eit mønster internt i kommunen. Eit relevant spørsmål er om det er slik at dei skulane med høgast lærartettleik har betre resultat enn dei skulane med låg lærartettleik. Det som kjem fram av resultat støttar ikkje opp under dette.

Mål 3: Inkludering og meistring Mål nummer 3 for grunnopplæringa er at eleven skal oppleva meistring og verta inkludert. Det blei søkt å finna eit mønster mellom lærartettleik og skulestorleik på den eine sida, og skulemiljø (trivsel og mobbing) og læringslyst (motivasjon og meistring) på den andre sida.

Ein tendens som kom fram er at læringsmiljøet er betre på dei største skulane, og det synest som at lærartettleik ikkje har utslagsgjevande effekt. Læringslysten ser ikkje ut til å ha samanheng med skulestorleik eller lærartettleik.

Konklusjon av funn • Mål 1: Grunnleggjande ferdigheitar ser ikkje ut til å ha samanheng med skulestorleik

eller lærartettleik. • Mål 3: Målt opp mot nasjonale føringar på kvalitet i grunnopplæringa er det berre

mellom skulemiljøet og skulestorleik det er funne ein samanheng. Tendensen er betre skulemiljø på dei største skulane i kommunen.


Side 14

• Mål 3: Læringslyst ser ikkje ut til å ha samanheng med skulestorleik eller lærartettleik.

Del 2. Struktur og kapasitet

Skular i Time kommune Time kommune har i dag fem barneskular, tre ungdomskular og ein 1-10 skule. Det er stor variasjon i storleik:-

Time kommune Elevtal 2018/2019

Bryne skule 490 Bryne u 427 Frøyland skule 403 Frøyland u 110 Hognestad 91 Lye skule 271 Lye u 80 Rosseland 575 Undheim 154

Årsverk i skulen Opplæringslova § 8-2 seier: «Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør».

Lova har fram til nå ikkje hatt ei klar norm for klassestorleik.

Når Time kommune skal budsjettera midlar for skulane i Timeplanen (økonomiplanen) vert tildelinga gjort i lærarårsverk. Desse midla skal dekkja følgjande kategoriar på den einskilde skule:

1. Årsverk til undervisning 2. Årsverk til andre oppgåver som rådgjevar, spesialpedagogar, vikarar, seniorar,

utviklingsarbeid og sosiallærar 3. Årsverk til leiing

I regjeringa sine forhandlingar med samarbeidspartia om budsjettet for 2018 er det nå semje om å innføre ei norm for lærartettleik i grunnskulen. Dette vil krevje ei forskriftendring. Endringa medfører at det frå hausten 2018 skal vera 1 lærar per 16 elevar på 1.-4. klasse og 1 lærar per 21 elevar i 5.-10. klasse. Frå hausten 2019 skal det vera 1 lærar per 15 elevar på 1.-4. klasse og 1 lærar per 20 elevar i 5.-10. klasse. Vedtaket i Stortinget er at det skal foretas ei kvalitetssikring av kostnadar knytta til oppdaterte GSI tal på skulenivå, slik at ingen kommunar skal tapa på innføringa av norma. Forskriftsendringa er sendt til høyring og vil danna grunnlag for endeleg fastsetjing av ny forskrift av Kunnskapsdepartementet.


Side 15

Vurdering av struktur og kapasitet Ei vurdering av framtidig struktur for Timeskulen tek utgangspunkt i Omstilling skule 2017, Strategiplan for Oppvekst 2016-2022 og Timeplan 2018-2021.

Målet i omstillingsarbeidet var at arbeidet skulle gje innsparingar som ikkje går på kostnad av kvalitet i Timeskulen.

• Skulekvalitet handlar om læringsmiljø og faglege resultat. Funna i del 1. tyder på at kvalitet ikkje ser ut til å vera avhengig av skulestorleik eller lærartettleik.

• Eit funn som er gjort er at skulemiljøet er noko betre på dei største skulane i kommunen.

Dette er funn som vert støtta i SØF-rapport nr. 01/10, «Prestasjonsforskjeller mellom skoler og kommuner: Analyse av nasjonale prøver 2008». Denne rapporten konkluderer med at fokus på kvalitet i skulen er suksesskriteriet til kommunar som har gode resultat.

Time kommune er med 18656 innbyggjarar ein mellomstor kommune. I SØF-rapporten vert det sett fokus på resultat i mindre kommunar og kva som kan vera årsak til ulikskapar her. Sjølv om Time er ein mellomstor kommune er det ein skulestruktur der det også er mindre skular slik ein finn det i små kommunar. Funn som er gjort i mindre kommunar kan derfor ha ein overføringsverdi i forhold til kva som kjem fram av funn i arbeidet med Omstilling skule 2017.

«De aller minste – kommuner med mindre enn 2500 innbyggere – ofres spesiell oppmerksomhet. Som gruppe sakker disse kommunene akterut på de nasjonale prøvene, men samtidig er variasjon i prestasjoner blant disse kommunene stor. I jakten på suksessfaktorer blant de minste kommunene peker skolestørrelse seg ut som en potensielt viktig faktor. Det synes imidlertid ikke å foreligge rene stordriftsfordeler, men de beste små kommunene er karakterisert ved å ha store skoler i gjennomsnitt. Vi tolker dette som at disse kommunene har redusert antall små skoler, eller har en enklere skolestruktur av historiske årsaker. Gevinsten ved en enklere skolestruktur kan være at kvalitet fokuseres mer, men vi kan vite sikkert at kausaliteten går fra sanert skolestruktur til bedre prestasjoner. Det kan også være motsatt: Suksessrike små kommunene kan ha rasjonalisert sin skolestruktur fordi de er mer kvalitetsfokusert enn de øvrige små kommunene. (s.14) Dei same funna kjem fram av rapporten «Klar framgang!» som kom ut desember 2017. Som del av det nasjonale kvalitetssystemet er Norge del av internasjonale undersøkingar for å følgja norske elevar si utvikling samanlikna med andre land. Rapporten omhandlar norske barn sine leseferdigheiter i ti- årsalderen med bakgrunn i analyse av resultata frå Progress in International Reading Study (PIRLS) 2016 der 50 land deltok. I 2016 deltok Norge også i den nye undersøkinga ePIRLS, som undersøkjer elevane sine ferdigheiter i informasjonslesing på nett. I rapporten vert det og lagt fram funn som viser at det er ulikskapar i forhold til storleik på kommunar. Norske elevar på både 4. og 5. trinn viser ein klar framgang i lesing, og ligg langt over det internasjonale gjennomsnittet. Det er forskjell på by og land. Elevar på 5. trinn som er busett i små kommuner oppnår svakare leseresultater enn elevane i større kommuner, både på PIRLS og ePIRLS.


Side 16

Det er òg interessant å merka seg at SØF-rapporten presenterer at elevar i 5. klasse i 1-10-skular presterar dårlegare enn elevar i 5. klasse i 1-7-skular:

«Bonesrønning og Iversen (2008) fant en robust og signifikant negativ effekt på prestasjonene til elever på 5. trinn av å gå i en kombinert skole. Det gjentar seg også her. De ulike spesifikasjonene gir litt ulike anslag på effekten, men grovt sett presterer 5. trinns elever ved 1-10 skoler mellom 11 og 16 prosent av ett standardavvik dårligere enn elever ved 1-7 skoler. Dette er en betydelig effekt – og det er en gjennomsnittseffekt» (s. 20)

• Ettersom Time berre har ein 1-10 skule, er det lite data å generalisera ut frå.

Arbeidsgruppa har med funna i denne rapporten valgt å ikkje anbefala nye 1-10-skular i kommunen.

• Funn frå Time, som vert støtta av SØF-rapporten og rapporten «Klar framgang!», gjev oss grunnlag for å seia at ein skulestruktur med større skular vil kunna vera positivt både for skulemiljøet og for kvaliteten.


Side 17

Moglege framtidige løysningar Innleiingsvis blei det gjort rede for kva tiltak som er gjennomført i tråd med Skulebruksplan 2014-2021, og kva område som ennå står uløyst. Skulebruksplanen 2018-2025 skal vera eit grunnlag for å vurdera og ta stilling til korleis ein vil planleggja for dette på ein god måte. Områda det må tas stilling til og planleggjast for er: Kapasitet for å handtera vekst i Bryne sentrum -Underkapasiteten på Rosseland skule -Komande vekst på Bryne skule Kapasitetsutnytting og ressursbruk på grunn av demografi Ny symjehall Lokalisering av Kulturskulen ATO avdeling

Bruk av eksisterande bygg

Rosseland skule

• Lye barneskule har kapasitet til 350 elevar og har i løpet av perioden moglegheit for 60-70 fleire elevar. Dette vil dekkja underkapasiteten ved Rosseland skule i perioden. Bryne skule har klasseromskapasitet til fleire elevar. Dersom det vert gjort tiltak i forhold til garderobefasilitetar, utvida gymsalkapasitet, grupperom og tilrettelagt for arbeidsplassar om det vert fleire enn 525 elevar, vil dei kunna ta i mot delar av elevane som i dag går til Rosseland skule Konsekvens: Dette medfører behov for å forskriftsfesta at elevar som bur i sona som er merka med grønt på kart 1. skal gå på Lye skule, og at elevar som bur i sone merka med gult skal gå på Bryne skule. Time kulturskule må lokaliserast i «Nye Storstova». Behovet løysinga dekkjer: Tiltaket med bruk av eksisterande bygg løyser kapasitetsbehovet ut over planperioden. Kan setjast i verk frå skuleåret 2019.

Lye ungdomsskule

• Lye ungdomsskule har i tillegg til elevmassen frå Lye skule kapasitet til elevane på ungdomstrinnet på Undheim. Det vert med grunngjeving i funn frå Omstilling skule ikkje tilrådd at elevar ved Lye ungdomsskule vert flytta til Undheim som 1.-10. skule. Konsekvens: Ungdomstrinnet på Undheim vert avvikla. Behovet løysinga dekkjer: Ungdomstrinnet på Lye vert større, noko som i følgje funn har positiv effekt på skulemiljøet. Relevant forsking tilrår ikkje kombinert 1-10 skule, og i tråd med dette vert Undheim ein 1-7 skule. Dette vil frigjera kapasitet på Undheim skule for vekst på barnetrinnet. Kan setjast i verk frå skuleåret 2019.


Side 18

Byggja ny barneskule

Ny barneskule

• Ny barneskule vert bygd som skissert i politisk sak.... på Time vidaregåande tomta. Skulen blir bygd for å ta vekst i sentrum på Rosseland og Bryne skule, samt at elevane som går på Hognestad vert flytta til ny skule. Det vert planlagt for eigen ATO avdeling ut frå konklusjonar som kjem om dette i eiga sak. Det må tas høgde for planlegging av lokalitetar til Time kulturskule i den nye barneskulen ut frå konklusjonar som vert teke i sak «Nye storstova-behov og moglegheiter» 047/17 våren 2018. Konsekvensar: -Hognestad skule vert avvikla -Mellombels løysing for underkapasitet på Rosseland skule er å ta i bruk alle klasseromma i Timehallen fram til ferdigstilt påbygg. -Skuletomta på Re vert teken ut av planverket. Behovet løysinga dekkjer: Skulen vil ha ein fin storleik, dekkja behov det må planleggjast for i forhold til ATO avdeling og lokalitetar for Time kulturskule. Elevane frå Hognestad vert ein del av ein større skule, noko som i følgje funn har positiv effekt på skulemiljøet. Elevane vil også etablera relasjonar til medelevar som dei skal gå på ungdomsskule med tidlegare. Kan setjast i verk rundt 2021.

Utvida eksisterande bygg

Rosseland skule

Påbygg på Rosseland skule frå 525 elevar til 675 jmf sak....for å ta veksten i sentrum ut over planperioden. Det må tas høgde for planlegging av lokalitetar til Time kulturskule som del av utbygging ved Rosseland ut frå konklusjonar som vert teke i sak «Nye storstova-behov og moglegheiter» 047/17 våren 2018. Konsekvensar: -Uendra nærskulegrenser i området. -Mellombels løysing for underkapasitet på Rosseland skule er å ta i bruk alle klasseromma i Timehallen fram til ferdigstilt påbygg. -Skuletomta på Re vert ståande til framtidige skuleformål ut over planperioden. Behovet løysinga dekkjer: Dekkjer komande elevtalsveksten i sentrum ut over planperioden. Kan planleggjast for umiddelbart, og stå klar til å ta mot veksten i 2020.

Symjehall Det er stort behov for meir symjehallkapasitet i kommunen. I 2015, vert Kompetansemåla som omhandlar symjing stramma inn av utdanningsmyndigheitene og læreplanen vert tydelegare. I følgje læreplanen skal elevane i Time Kommune etter fjerde trinn kunna:


Side 19

«Være svømmedyktig ved å falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land». …etter sjuende trinn kunne: «Utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen, på siden, under vatn, og kunne berge seg selv i vann. Praktisere trygg ferdsel og gjøre risiko- og sikkerhetsvurderinger i, ved og på vann under varierte værforhold».

Frå hausten 2017, blei det innført ein obligatorisk ferdigheitsprøve i symjing for elevane frå 1. til 4. trinn.

Ein ny symjehall må lokaliserast slik at det når flest mogleg elevar i gangavstand. Det vert tilrådd at nytt symjeanlegg vert lagt i tilknytting til Timehallen som skissert i sak 046/17 som var oppe i kommunestyret 19.09.2017 «Moglegheiter for framtidig disponering av kommunale eigedomar mellom Rosseland skule og Hetlandsgata på Bryne». Her ligg det inne to alternative forslag som skisserer ny symjehall knytt saman med eksisterande Timehallen.

ATO avdeling Time kommune har i dag samarbeid med Klepp kommune på Orstad læringssenter for kjøp av plasser til elevar som har behov for å gå på alternativ opplæringsarena. I avtalen er talet på plasser som Time kommune kan disponera på fire elevar. Den eksisterande avtalen er frå 2003 og er nå under revidering. Det er i Strategiplan for oppvekst 2016-2022 set som tiltak at det skal opprettast eigen ATO-avdeling i kommunen. Det har vore dialog med foreldre som har barn som kan ha behov for ei slik avdeling. Tilbakemeldingane er at dei stiller seg positive til dette, og har ønskje om eit slik tilbod i eigen kommune. Dersom det ikkje blir bygd ny skule kan aktuell lokalitet vera paviljongen som ligg tilknytta Lye skule. Med tanke på prosessen der ein nå er i dialog med Klepp om avtalen som er på Orstad læringssenter, er det behov for å vurdera og utforma eiga politisk sak når meir konkrete løysingar ligg føre.


Side 20

Bibliografi E.Gabrielsen. (2017). Klar framgang! Sandefjord: Universitetsforlaget. H.Bonesrønning, & J.M.Vaag.Iversen. (2010). Prestasjonsforskjeller mellom skoler og

kommuner: Analyse av nasjonale prøver 2008. Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS.

(2016-2017). Meld.St.21. Lærelyst-tidlig innsats og kvalitet i skolen. Det kongelige kunnskapsdepartementet.

(2007-2008). St.meld.nr.31. Kvalitet i skolen. Det kongelige kunnskapsdepartementet.


Side 21

Vedlegg

1. Oversikt over innhald i planverk som dannar grunnlag for vurdering og forslag i Skulebruksplanen

Planverk/rapport Kapittel Mål Tiltak Strategiplan oppvekst 2016-2022

2. Oppvekst i utvikling

Ha kapasitet i einingane for vekst

Avklara framtidige lokalitetar for kulturskule og helsestasjon

4. Tidleg innsats Oppretta avdeling med alternativ tilpassa opplæring (ATO) for barn med store hjelpebehov i grunnskulen

Timeplan 2018-2022

5.Omstilla, fornya og forenkla

Effektivisera tenestene og henta ut gevinsten

6.Oppvekst Det er handlingsrom til å nytta kapasitet i eksisterande bygg på ein effektiv måte

Planleggja framtidig løysing av lokalitetar for å dekkja kapasiteten for elevtalsveksten i sentrumsskulane

Omstilling skule 2017

Bidra til innsparing på 10 millionar kroner i 2018 og 25 millionar kroner i 2019 samanlikna med budsjettet for 2017

Sjå på følgjande forhold; 1. Struktur og kvalitet og 2. Kapasitet

Skulebruksplan for Time 2017-2025 versjon 19.01-slutten av ... · Skulebruksplanen 2014-2021.Endra...

Documents

Transcript of Skulebruksplan for Time 2017-2025 versjon 19.01-slutten av ... · Skulebruksplanen 2014-2021.Endra...