Skolefraværog

skolevegring -hvordan forstår vi det og hva kan skolen gjøre?

Molde13.desember 2017

Trude Havik

Bakgrunn

• Foreldreintervju (N=17 (23))

• Spørreundersøkelse, elever 6.- 10.trinn (N=5465)

Referanser Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015). Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian

Journal of Educational Research, 59(3)

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015) School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education, 18(2)

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties, 19(2)

Havik, T. (2015) School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal (Doktorgradsavhandling, UiS)

Havik, T. (2016). Skolevegring. I: Psykisk helse i skolen. Universitetsforlaget. ISBN 9788215026015. s. 93-108

Havik, T. (2015). Implementering av forebyggende tiltak mot skolevegring. I: Implementering : å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02472-1. s. 151-170

Havik, T. (kommer januar 2018): Skolefravær. Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Gyldendal Akademisk.

Ingul, J.M., Havik, T. & Heyne, D. (resubmitted). Emerging school refusal: A school-based framework for identifying early signs and risk factors. Cognitive and Behavioral Practice

Begreper og definisjoner Dokumentert vs. udokumentert fravær Ugyldig vs. gyldig fravær (grensetilfelle?) Alvorlig/bekymringsfullt fravær (når?) Foreldremotivert fravær vs motivert fra barnet selv Skolevegring (school refusal- SR)/emosjonsbasert-/ angstbasert skolevegring Skolevegringsatferd (SRB) Skulk (truancy) Skolenekting (Holden & Sållman)

Skoleutstøting/push-out (noe i skolen pusher de ut) Skolefobi Separasjonsangst Skoleangst Streifere De motvillige (school reluctant) Drop-out/frafall/bortvalg Hemmasittande Elever som kun er fysisk tilstede…..

Skolefravær

Gyldige grunner som sykdom og godkjent

permisjon

Grunner relatert til diffuse plager Ugyldige grunner

Fravær motivert fra barnet selv

Skulk Skolevegring

Separasjonsangst

Fravær motivert fra foreldrene

Frafall

Bekymringsfullt/Alvorlig fravær

«Kriterier» for skolevegring

Eleven har motvilje mot å gå på skolen som fører til langvarig fravær

Eleven er vanligvis hjemme i skoletiden og foreldrene er som regel klar over dette

De blir følelsesmessig opprørt bare ved tanken på å gå på skolen, og får somatiske plager, angst, begynner å gråte og blir nedstemte

De har ikke alvorlig antisosial atferd, selv om de kan ha sterk mostand dersom foreldrene prøver å overtale de til å gå på skolen, og,

Foreldre har forsøkt å få sine barn på skolen

(Berg, Nichols og Pritchard, 1969)

Identifisere tidlige tegn Somatiske/psykosomatiske plager (klager til sine foreldre, vil gå

hjem fra skolen på grunn av slike plager) – går over når de «slipper»

Økt fravær– oftest gradvis

Tegn til angst og/eller depresjon (unngåelse, søker trygghet)

Endrer atferd (søker meroppmerksomhet, gråt, økte konflikter, trekker segvekk fra sosiale situasjoner..)

Hva opprettholder fravær? Selve fraværet….. «Vondtene» - «dyrker» lidelsene Redd for hva de andre sier - redd for å skille seg ut De tar/får kontroll hjemme Behagelig hjemme i skoletiden (sove lenge, spille

utover natten, bake boller, få en valp…) Ingen hjemme etterspør og følger opp (skulk) Faglige og sosiale konsekvenser (mindre kontroll,

mer stress og vegrer seg mer) Sosialt isolert/ensom - flere «feil» venner Ingen annen strategi å møte utfordringer på

«Dataspillrelatert problematikk» Et symptom på noe annet?

Når er det et «problem»?

«Innfødte» – «innflyttere»

FFF (frykt ikke, forarg deg ikke, fjern deg ikke fra barns digitale verden)

https://publikasjoner.medietilsynet.no/spilltroebbel/

Bruk spill til å forstå hva den unge strever med

Rådgiver: Måten jeg er på i spillet er den måten jeg er på i den virkelige verden, hvordan er det for deg, er det sant eller usant?

Kristian: Det er ikke sant, og så er det litt sant allikevel.

Rådgiver: Hvordan?

Kristian: Jeg vil heller si det sånn, måten jeg er på i spillet er den måten jeg skulle ønske jeg kunne være på i den virkelige verden.

Rådgiver: Måten du er på i spillet er den måten du skulle ønske du var på i den virkelige verden....

Kristian: Ja, det er ingen som dømmer meg der, jeg kan på en måte være mer meg selv, uten å måtte tenke på hva de andre tenker om meg.

Rådgiver: Det høres deilig ut.

Kristian: Mmm, det er ingen som ler av meg

(Fellman, 2011, s. 21)

Risikofaktorer for fravær- de vanligste…

Avhenger av: Hvor lenge fravær har vart…fraværsmønster

etableres tidlig…

…og om det er skulk, skolevegring, separasjonsangst, diffuse grunner, foreldremotivert fravær…..?

Oftest sammensatte grunner (sum av risiko- og opprettholdende faktorer) - kompleksitet øker over tid

Se på alle forhold samtidig (skole, individ, familie) -og tidlig

Individuelle faktorer De fleste sensitive/sårbare Angst/depresjon (sosial angst, prestasjonsangst, eksponeringsangst) - redsel før

prøver og for fremføring i klassen/i grupper (sjelden angst alene) Emosjonelt ubehag Problematisk følelsesregulering Lav selvtillit, negativ tenkning og begrenset problemløsning Alder (overganger) Elever med lærevansker og evnerike Diagnoser (f.eks. autismespektertilstand - asperger) Somatiske/psykosomatiske plager Sjelden atferdsvansker, oftere innagerende og beskjedne Skjøre nettverk--------- Uinteressert/misliker skole og lekser – kjedelig, manglede mestring, motivasjon og

engasjement for skolearbeidet Oftere atferdsvansker og utagerende, sjelden frykt/angst for å gå på skolen Opposisjon overfor foreldre og lærere (voksne) «Feil» venner, konfliktfylte vennskap. «Invitert» av en venn….

Forhold i familien Psykiske lidelser hos foreldre (angst/depresjon)

Overbeskyttende/overinvolverte

Ekteskapsproblemer– sliter som et «team»

Mangelfull, uklar kommunikasjon

Enslige foreldre (rolleavklaring?)

Ny søsken – flytting - sykdom, dødsfall

-----------

Skole/utdannelse ikke verdsatt og følger ikke opp barna i fritiden (mye alene hjemme etter skoletid)

Følger ikke opp barna i forhold til skole og fravær (om de er syke)

Kulturelle forskjeller hjem og skole

Sosioøkonomisk bakgrunn

Skolen-beskyttelse eller ekstra belastning

• Dårlige relasjoner (lærer-elev)• Mobbing, utestenging, ensomhet• Faglige/sosiale krav (faglige utfordringer, gym, presentasjoner,

eksponering) • Manglende forutsigbarhet – særlig ved endringer, uforutsigbare fag

og aktiviteter, og ved overganger• Urolige klasser/medelever og uforutsigbare/strenge lærere (dårlig

klasseledelse• Manglende (sein) tilrettelegging/tilpasning (redd for å skille seg ut)• Skolens møte med angst- tilrettelegging og forståelse• Skole-hjem samarbeid----------• Oftere lærevansker – mangler motivasjon og mestringsopplevelser• Opposisjon mot skole, lærere og foreldre• “Kjedelig”- liker ikke skole eller skolearbeid• Læreplanen – undervisningsformen – relasjoner lærer/medelever

Planlagt forebyggende arbeid-mot fravær generelt, innført over tid

Klar forventing om tilstedeværelse på skolen

Klare rutiner for registrering for fravær (dager, timer, grunner) –følges opp av alle - tidlig kartlegge grunner + hva opprettholder og beskytter (systemisk) – bruk fraværsprotokollen

ETABLERE «FRAVÆRSTEAM» PÅ SKOLEN ELLER I KOMMUNEN

Utarbeide handlingsplan mot fravær - og implementer den…

Forebygge med god klasseledelse med fokus på relasjoner-skolens plikt å utvikle et godt skole-/læringsmiljø – et trygt og inkluderende læringsmiljø er også angstdempende

Livsmestring i skolen – lære å mestre tanker, følelser, atferd og krav i hverdagen

Tidlig intervensjon forts.

Spesifikke tiltak for skolevegring:• Overgangssituasjoner i skolen: angst, utrygghet og usikkerhet

(besøk skolen på forhånd; bli kjent med bygningen, klasserommet, læreren(e), miljøarbeid/andre voksne i skolen og medelever. Hente/møte eleven hjemme/skoleporten. Foreldre og elev være trygg på at skolen følger opp og at det ikke er situasjoner i skolen som ikke er kartlagt/fulgt opp)

• Hjemmeundervisning anbefales ikke over tid (Melvin & Tonge 2012; Ek & Eriksson 2013; Wagner 2005)

• Hjem-skole-elev samarbeid (Chitiyo & Wheeler 2006; Jenni 1997)

• Rask retur til skolen (Reid 2002; Ek & Eriksson 2013; Paige 1997; Reid 2012; Wimmer 2003)

• Foreldreveiledning (-behandling) –foreldreferdigheter, psykiske lidelser o.a.

Tidlig intervensjon forts.

• Redusere stress og lære mer hensiktsmessige mestringsstrategier enn å vegre (tar tid)

• Om du ikke vet grunnen; vis at du bryr deg (send sms/kort, hjemmebesøk - si at du ikke vet helt («sammen skal vi…. men du må fortelle meg…»)

• Send ukeplaner og annen informasjon hjem (også ved langvarig fravær)

• LAG EN PLAN! (hvilke timer skal eleven starte, når øke, hvilke justeringer hjemme – og på skolen – hva skal vi gjøre om det ikke virker, dato for evaluering, osv.)

Oppstart Tiltak Resultat Tiltak om avvik Timer og dager Silje skal møte på skolen mandag,

tirsdag og torsdag. Møter Kalle innenfor hovedinngangen 8.20. Går hjem til lunsj. Onsdag og fredag: jobbe med skolearbeid hjemme. Følger klassens plan om annen beskjed ikke gis

Evalueringsmøte om to uker (Dato: ____)

Skole: Ring mobilen til Silje. Om ikke svar, ring mor eller far (Mobiltelefonnummer: _________) Hjem: gir beskjed direkte til Kalle om Silje ikke kommer til skolen som avtalt

Tiltak hjemme Legge seg senest kl 22. Ta vekk

mobil og nettbrett kl 21. Stå opp kl 07 for å få en rolig morgen. Etablere gode morgenrutiner. Følge Silje til skolen de avtalte dagene (for å sikre oppmøte)

Tett oppfølging med PPT, som kan bistå med veiledning. Om avvik, kontakt saksbehandler i PPT (Navn: ______)

Tiltak skolen Følge opp avtalen om å møte Silje

om morgenen. Tiltak i friminuttene: ekstra vakt som iverksetter aktiviteter som kan hjelpe Silje. Følge klassen sin plan faglig. Silje skal ha et kort møte med Kalle før hun går hjem fra skolen

Foreldre kontakter Kalle så fort de er usikre på at det ikke følges opp, eller om Silje uttrykker at det er noe på skolen som ikke er greit

Spør vi alltid eleven? http://forskning.no/2016/11/vi-ma-bry-oss-mer-om-skolevegrerne

Manual og håndbok for praktikere ”Hemmasittare och vägentilbake», med konkrete råd til ungdommen selv, foreldrene og hjelpeapparatet (Magelungens utviklingssenter, S).

Et av rådene er å spørre de unge om hva de selv tenker. Ut fra det kan man jobbe mot et felles mål

Skole – hjem

Varsle foreldre raskt om fravær - og motsatt

Lett å skylde på hverandre - «Hvem er den profesjonelle?»

Ta foreldre på alvor! Bruk utviklingssamtalene. Foreldre er en viktig informasjonskilde for å forstå barnet bedre (sjekkliste?)

Faste møter. Involver foreldre i tiltak og tilrettelegging (vet de vs bryr de seg?). Informer om konsekvenser

Hjem• Utvikle gode vaner• Foreldre/foresatte gi både støtte og kontroll • Begrense tilgang på pc/spill hjemme • Begrense mulighet til å være med venner som har

negativ påvirkning • Gjøre det mindre attraktivt å være hjemme (samtidig

mer attraktivt på skolen)• Foreldre må være trygge på at skolen er et trygt sted for

sine barn – først da kan de «presse» • De må følge opp avtaler i planen• Hvordan overbevise foreldre om at de må bestemme? -

om at rask tilbakeføring er det beste tiltaket?

Støttesystem for hjem og skole

• Bidra med informasjon og kompetanse til foreldre (foreldremøter) og lærere/andre tilsatte

• Samtalepartner for lærere/andre tilsatte og foreldre (som ikke lenger greier å ha kontrollen)

• Gi råd og veiledning til skoler/foreldre - tiltak • Bindeledd – «megler» mellom hjem og skole• Ingen må fraskrive seg ansvaret • Hjelp til videre henvisning

Gnisninger oppstår…• Tenker/snakker negativt om hverandre• Avmakt i systemene• Alle blir slitne…• Forvent det - og kom det i forkjøpet • Tål at ingenting eller lite skjer• Støtt kollegaene dine (gi skryt, klapp på skuldra)• Alle få en oppgave - evaluer fremgang etter

gjennomføring (ikke resultat)• Ta en telefon når du kjenner på gnisninger….

• SPILL HVERANDRE GODE – FOR ELEVEN

Skolen – en viktig sosial arena

Tilkortkomming og nederlag sosialt: mobbing, utestenging, sosial isolasjon, ensomhet

“Skjøre” nettverk – “feil” venner

Mobbing

Mobbing en viktig risikofaktor for skolevegring, skulk og frafall (Reid 2005; Gastic 2008; Sheppard 2005; Egger mfl 2013: Havik mfl 2013/2015; Kearney& Haight 2011; Cornell mfl 2013)

Langsiktig, systemisk og forebyggende arbeid mot mobbing – kan redusere fravær Kartlegg mobbing (Kearney & Haight 2011)

Ulike former (skjult, nettmobbing) (Flack 2010; Reid 2014; Sjursjø mfl 2015)

NB! De som har opplevd mobbing tidligere

«Han hatet skolen. Hver dag i sjette klasse sa han at han var syk. Han hadde feber, vondt i magen, vondt i hodet – han ville ikke på skolen. Det er grusomt å måtte sende barnet sitt av slik» (Katrine Olsen Gillerdalen, mor til Odin)

Ensomhet/isolasjon

Ungdata 2016: 1 av 10 har ikke en eneste nær venn

Ensomhet når «alle andre» tilsynelatende er svært sosiale… (sosiale media)

Tanker om å slutte på videregående og sosial opplevelse som ensomhet og lite lærerstøtte (Frostad mfl 2014)

«Jeg er han som sitter på bakerste rad i klasserommet, som ingen legger merke til. Jeg er redd for å trenge meg på. Jeg er redd for å bli avvist» (gutt 16 år)

Tiltak relasjoner og mobbing

Mobbing skal stoppes (aktivitetsplikten)

Lærer-elev relasjoner – modellere, fasilere og hvordan gi læringsstøtte (læringsprosess mer enn resultat og sammenligning- synliggjør hva om betyr noe og hvem som «kan/ikke kan»- toleranse av mangfold faglig – påvirker vennskap) Mikami mfl 2012

Bevissthet rundt plassering og gruppe-sammensetning i klasserommet (også i gym, uteaktivitet og friminutt)

Tilrettelegge for samspill elev–elev: etablere smågrupper utenfor klasserommet og gradvis eksponering fra smågruppe til klasserom

Makkerskap og læringspartner

Tiltak forts.

Lærer oppfordre medelever til å kontakte og besøke eleven hjemme (gi «ærend»)

Samarbeid med foreldrene (støtte de i å være med venner i fritiden for å opprettholde noe av de sosiale relasjonene – kan lette overgangen)

Noen trenger å utvikle sosial kompetanse: beskyttende faktor (Ogden & Hagen 2014; Sørlie mfl 2008) (Program: Zippysvenner, Du og jeg og vi to, ART, PALS)

Fysisk aktivitet i skolen gir flere venner (og øker læring)(Skagen og Dyrstad 2016) (opplever god helse, påvirker selvfølelse og bedrer fysisk og psykisk helse)

Angst - skolefravær

• De fleste med angst går på skolen…..

• SUMMEN av risikokofaktorer (angst + få venner)(Ingul & Nordahl 2013)

• Skolen stor betydning for skolevegring (Havik mfl 2015)

Skolen tilby et varmt, trygt og inkluderende læringsmiljø (angstdempende)

Kunnskap om hvordan se og tilrettelegge for elever med angstsymptomer (ev. henvisning videre)

Sosial angst• Minst ett av 20 skolebarn lider av langvarig sosial

angst- rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri ordet i sosiale sammenhenger og kan slutte å gå på skolen (Aune & Stiles 2009)

• 65 % av de med skolevegring har sos angst

• «Lider i stillhet» -vanskelig å oppdage fordi de gjør alt de kan for ikke å synes

• Vær oppmerksom på disse elevene – ser vi de?

Forutsigbarhet

• Forutsigbarhet – kontroll: faglig og sosialt (Havik mfl 2014; Kearney 2001; Archer mfl 2003)

• Forutsigbarhet i utvidet grad…

• Noen trenger mer forutsigbarhet, krav og regler enn andre

• ER DET FAG/TIMER/DAGER/AKTIVITETER I SKOLEN SOM ER MER UFORUTSIGBARE FOR NOEN ELEVER?

Eksempel på tilpasninger

Informasjon på forhånd: hva, hvem, hvor og hvordan…. Stabile lærerkrefter. Vite om vikarer og alle små og store

endringer Faste avtaler mellom lærer og elev- fast tid og sted:

opprettholde tillit og trygghet mellom elev-lærer Gjennomgå ukeplan hver mandag morgen, evaluerer

sammen fredag Avtale/tiltak/plan må IKKE fravikes (vikar, timelærere,

endringer) - rask retur – hjemmeundervisning - send ukeplaner og annen informasjon hjem (også ved langvarig fravær)

Medvirkning: egenkontroll og forutsigbarhet Forutsigbarhet (kontroll) i utvidet grad - faglig og sosialt –

spesielt viktig i noen fag/timer/dager/aktiviteter – kollegialt (alle følger opp)

Evalueringssituasjoner

…. kan være forløper til angst, stress og redusert motivasjon

Stress hos barn og unge som følge av: a) lekser, prøver g tidsfrister b) elevenes egne forventninger av seg selv og egne ferdigheter og admisjoner c) sosiale relasjoner (relasjoner til lærer og venner) (Lillejord mfl 2017: Stress i skolen – en systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning)

Jenter (mer sensitive for stress og reagerer sterkere på stress)

Flere barn/unge innlegges som følge av alvorlige stressrelaterte tilstander https://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/barneprofessorer-bekymret-for-skolestress-stadig-flere-soeker-hjelp/a/23816809/

Eksempler på tilpasningerFritak fra karakterer (i en periode)Redusere/tilpasse krav:• Gradvis tilvenning til evalueringssituasjoner• Forenklet prøve, muntlig istedenfor skriftlig, prøve i enerom/gruppe• Avtaler mellom lærer og elev om ikke å bli spurt muntlig i

timene/prate høyt

Mestringsorientert læringsmiljø vs «test/prestasjonsregime»

Et godt læringsmiljø og god sosial støtte fra lærer og medelever kan motvirke negativt stress

Hva med gym? Andre fag/aktiviteter?

Betydningen av god klasseledelse Forutsigbarhet og trygghet: bli sett, respektert, ro og orden (vs urolige

klasser/medelever og uforutsigbare/ strenge lærere)(Havik mfl 2014)

Uklare og inkonsekvente regler i skolen øker risikoen for frafall - også et ensidig fokus på regler

Elever som faller fra opplever lærere som er kontrollerende, lite støttende og uinteresserte i elevene (Vallerand & Senecal 1991)

Gjennom et godt og trygt læringsmiljø kan lærere gjøre en stor forskjell ved å skape gode relasjoner mellom elevene (størst effekt for svake elever)(NIFU STEP 17/2009)

-for risikoutsatte barn/unge (barn innen barnevernet, særlig i institusjoner)

Typisk ved langvarig fravær Gir opp – opplever fortvilelse og maktesløshet: prøvd «alt» (alt «rett»

for den enkelte elev?) Leter etter skyld hos andre – henviser videre… («din tur») Gnisninger i samarbeidet Sosiale konsekvenser (mer isolert og ensomme) Faglig konsekvenser Redsel for å returnere til skolen – spørsmål om hvorfor Økt angst når en har vært vekke fra det som gir angst (sosial angst,

eksponeringsangst o.a.) «Dørstokkmila» øker Foreldre gjør det behagelig og attraktivt hjemme (syns synd på) –

lett å prate negativt om skole/lærer/hjelpeapparat Barna tar/får kontroll hjemme – foreldre går på «tå-hev» og er

fortvila, føler skyld og skam…. er redd for barnas framtid Går for fort fram når en ser fremgang – utålmodige - ikke alltid ha

mål om full tilbakeføring («godt nok»)

Oppsummering Forebyggende arbeid med gode rutiner for å registrere og følge opp fravær og

forvente tilstedeværelse - fraværsteam

Ikke «vent og se» - kartlegge risiko- og opprettholdendene faktorer tidlig–skreddersy tiltak

FORUTSIGBARHET sosialt og faglig: godt læringsmiljø. Ro og orden. Støtte i læringsprosessen. Vektlegg skolen som SOSIAL ARENA– varme og støttende relasjoner til lærere og medelever

Mestringsstrategier. Redusere stress/krav. Sikre overganger og holde avtaler

Skole-hjem–samarbeid tidlig – foreldre/foresatte involveres + støttesystemene(kom gnisninger i forkjøpet)

Kollegial skole (et lag rundt elevene): samarbeid internt - alle følge opp avtalte rutiner og avtaler om enkeltelever