Skogverni Troms - Fylkesmannen · 2018. 6. 24. · Skogverni Troms Klagetil Miljøverndepartementet...

Skogverni Troms

Klagetil Miljøverndepartementet

Utarbeidetav:UL.Freidig UL.Håpetv.PetterKarlsen v. ØyvindFrihetsli9334Øverbygd 9334Øverbygd

25.06.2012

2

Innhold1. Bakgrunn.........................................................................................................................32. Sammendrag....................................................................................................................43. Verneprosessen................................................................................................................6

3.1. Innledning................................................................................................................63.2. Tidlig fase................................................................................................................63.3. Kunngjøring av verneforslag...................................................................................73.4. Konsekvensutredning...............................................................................................83.5. Høringsutkastet........................................................................................................93.6. Arbeidsgruppasmerknadertil prosessen...............................................................103.7. Ungdomslagenesmerknadertil høringsutkastet....................................................133.8. Tromsfylkeskommunesmerknadertil høringsutkastet.........................................133.9. Fagliggjennomgang...............................................................................................133.10. Klagefra NorgesNaturvernforbund...................................................................143.11. Instruksjonfra Miljøverndepartementet.............................................................143.12. Miljøvernoganisasjonenegisstørrepåvirkningsromennandre.........................153.13. Nytt høringsutkast..............................................................................................153.14. TromsFylkeskommunesmerknadertil høringsutkastet....................................153.15. Ny faglig gjennomgang......................................................................................16

4. Lovgrunnlaget...............................................................................................................164.1 Innledning..............................................................................................................164.2 Naturmangfoldsloven.............................................................................................174.3 RundskrivT-3/99...................................................................................................184.4 Avvik fra lovgrunnlaget.........................................................................................18

5. Gjeldendestortingsvedtak.............................................................................................195.1 Stortingsmeldingnr. 25..........................................................................................195.2 Gjennomføring.......................................................................................................205.3 Naturfagligemål ....................................................................................................215.4 Nullområder...........................................................................................................225.5 Verneomfang..........................................................................................................235.6 Landskapsvernområder..........................................................................................25

6. Naturfagligkartlegging.................................................................................................257. Konklusjon....................................................................................................................28

Referanser:...............................................................................................................................29

3

Klagepå,og krav omavslutningav prosessmedvernavskogi Troms

1. Bakgrunn

UngdomslageneFreidigi Rostadalenog Håpeti Dividalenharrepresentertlokalbefolkningeni Målselvkommunei denpågåendeprosessenmedvernavskogpåstatensgrunni Troms.Ungdomslageneble gjennomenoppstartsmeldingfra Fylkesmanneni Tromsdatert24.mars2009gjort kjentmedatdetvar igangsattarbeidmedvernav storeskogområderi vårtnærområde.Bakgrunnenfor detigangsattearbeidetvarstortingsmeldingnr. 25 (2002-2003)”Regjeringensmiljçvernpolitikk ogriketsmiljçtilstand” hvorStortingetgavsin tilslutning tilenutvidelseavskogvernet.Storeområderer fra før båndlagtavverni Målselvkommune,ogerfaringfra tidligereverneprosesserviseratkommunenogdesomblir berørtavvernetførstblir invitert til”medvirkning” påetstadiei prosessenderdetmestealleredeerbestemtpåforhåndgjennomutvalg,kartleggingogavgrensningav områder.Dermedharlokaleinnspill i sværtliten gradhatt innvirkningpådetendeligeresultateti disseprosessene.Mulighet for lokal medvirkningi entidlig faseav pågåendeverneprosessharogsådennegangenværtfraværende.Detteharmedførtstorekonflikter mellombrukog vern,samthindretat depotensieltmestverneverdigeområdeneerkartlagtog fangetoppav vernet.Enhovedvektavområdenesomdetmeldesoppstartpåer lokaliserti indredelerav fylkethvor ogsåhovedvektenav deeksisterendeverneområderer lokalisert.DettestridermotdefagligeanbefalingenesomStortingethargitt sin tilslutning til. Dissepekerpåat defagligemanglene,samtdemestverneverdigeområdeneerknyttettil lavereliggendeogkystnæreområder.Vernetrammerdermedsterktdenæringsfattigeinnlandsbygdenehvornæringogbosettingerbasertpåutnyttelseavdefornybarenaturressursene,og somfra før er tillagtomfattenderestriksjonergjennomtidligereverneprosesser.

Vi ønskermeddenneklagenå få grundigvurdertom Direktoratetfor naturforvaltning(DN) iprosessenmedvernavskogpåstatensgrunni Tromsharfulgt gjeldendeloverog forskrifter iforhold til medvirkningogdemokratiskeprosesser.Videreønskervi å få belystom vernavdearealenesomverneprosessenomhandlervil værei trådmedføringenegitt i STM nr. 25.Detteinnebærerogsåenvurderingavom detnaturfagligearbeidetsomerutført i forbindelsemedutvalgog kartleggingav skogområderfor vern, er avenkvalitet somgjørdetegnettil åstyremot demål somStortingetharvedtatt.

Klagenstartermedetsammendragavdemomentersomungdomslageneønskerå få belyst,derettergisengrundigbeskrivelseavverneprosessen.Denne blir sådrøfteti forhold tilnaturvernlovensbestemmelserogStortingetsvedtak.Videreblir detgitt enbeskrivelseavdenaturfagligekartleggingenesomleggestil grunn.Dokumentetavsluttesderettermedkonklusjon.

Møtereferater,fagrapporterogannendokumentasjonsomdetrefererestil i klagenertilgjengeligpåwww.naturvernprosesser.no.

4

2. Sammendrag

RundskrivT-3/99gir engrundigog utfyllendebeskrivelseavsaksbehandlingsreglenesomskalfølgesvedopprettelseav verneområderetternaturvernloven/naturmangfoldsloven.Miljøverndepartementetpåpekeri rundskrivetat reell lokal medvirkningerenforutsetningforå oppnånødvendigakseptog forankringi lokalsamfunnet.Rundskrivetinneholderenrekkekravog anbefalingertil saksbehandlingensomskalsikredetnaturfagligeinnholdetmedvernet,samthindrekonflikter mellombrukog vern.Ungdomslagenevil påpekeat sentralekravog anbefalingeri loven/rundskrivetikke er fulgt iprosessenmedvernavskogpåStatskogSF`sgrunni Troms.Blant anneterdetikke søktsamarbeidmedlokalemyndigheterogandreberørtepået tidlig tidspunkti forberedelsenetilvernevedtaket.Lokalemyndigheterog brukereble førstkontaktetetteratutvalg,kartleggingogavgrensningav områdenevar foretatt.Lokal kunnskapomuberørteog lite brukteområder,samtområdermedlavt- eller fraværendekonfliktpotensialeer ikke benyttet.Detteharmedførtstoremanglerveddetnaturfagligegrunnlagetfor vernet,samtført til storeinteressekonfliktermellombrukogvern.Fylkesmannensforsøkpåivaretakelseav lokal medvirkningog demokratiskeprosessergjennomnedsettelseav enrådgivendearbeidsgruppeharbidratt i positiv retning,selvomdetmesteav premissenealleredevar fastlagt.DN harimidlertid lagtsterkeføringerpåarbeidsgruppenskonklusjoner.Detteoppfatter visomet forsøkpåå skjuleatpågåendeverneprosessmanglerforankringbådei stortingsvedtak,naturfagligemålogverneverdier.Gjeldendehøringsutkaster revidert av Fylkesmannenutenat arbeidsgruppaharværtinvolvert. Deterderforsterktpregetav revisjonersomerpålagtavDN.

Stortingethari stortingsmeldingnr. 25besluttetat offentligeeideskogerskalprioriteresforverndersomdisseinneharskogområdersomfaglig settharhøyestprioritet oghøyestverneverdi.Dersomoffentlig eideskogerikke tilfredsstillerdissekravene,skal frivillig vernav privateskogernyttessomverneform.

For åkunneprioriterevernavskogområdersomfaglig settharhøyestprioritet oghøyestverneverdiharStortingetpåpektviktighetenav å hagodkunnskapom miljøverdiene,og ompotensielleverneområder.Det finnesstoreområderi Tromssomikke erkartlagtfornaturverdier,selvinnenforeksisterendeverneområderer detikke foretattkartleggingsomkandokumenterehvilke naturtyper,ellersjeldneog truedeartersomer ivaretattgjennomvernet.Alle kommunerble i 2001pålagtå kartleggeviktige områderfor biologiskmangfoldogviktige naturtyperinnenforsinegrenser.Rapportenetterdisseregistreringenerangererheltandreområderenndeområdenesomer foreslåttverneti pågåendeprosess.Detteviseratområdenemedhøyestverneverdiikke blir fangetoppavvernet,slik somStortingetharforutsatt.Detviserogsåatvernemyndigheteneikke hargodoversiktoverpotensielleverneområder,og atdeheller ikke harbenyttetkunnskapenesomer fremkommetgjennomlokalekartlegginger.

I spørsmåletomhvilke områdersomfaglig settharhøyest prioritet harStortingetsluttetsegtil anbefalingenefra evalueringenav skogverneti 2002,NINA fagrapport54.Dennepekerpåat deti Nord-Norgeer ensterkoverrepresentasjonav vernetskogi nordboreal- ogalpinvegetasjonssone, samtat enstordel av denproduktiveskogensom ervernetligger langtfrakystog oppmot fjellet. Manglenei Nord-Norgeerderforsærligknyttettil kystnære,lavereliggendestrøkog mellomborealsone. Denneskjevfordelingenerblitt forsterketgjennomutvidelseog opprettelseav nyenasjonalparkerfra 2002og frem til i dag.

5

Enhovedvektavområdenesomer foreslåttverneti pågåendeverneprosesserogsålokalisertlangtfra kyst,oppmot fjellet, og i nordboreal- og alpin vegetasjonssone.Detteforsterkerytterligeredenskjevfordelingsomevalueringsmeldingenpåpeker.Vernav disseområdenevildermedstridemotdefagligeanbefalingersomStortingetharsluttetsegtil.

For å reduserekonfliktenei forhold til næringsmessigskogbruk,samtreduserekostnadenemedvernet,harStortingetbesluttetatvernav skogbruksmessigeulønnsommeområder(nullområder)skalprioriteresderdetteer naturfagligforsvarlig.Selvmedenutstraktutbyggingav skogsbilveierut overdetsomfinnesi dagvil disseområdeneutgjøreomlag40% av denproduktiveskogeni Troms.Områdenepregesofte av lite inngrep,myegammelskogogdødved,samtet lavt konfliktpotensiale i forhold til vern.Påtrossav detteharikkevernemyndighetenvektlagtvernav slike områder,slik somStortingetharbesluttet.

Av høringsutkastetfremgårdetat defagligeanbefalingenetilsier vernav4,6prosentav denproduktiveskogeni Troms.Detteer feil, og forsterkerinntrykketav vernemyndighetenesmangelfullekunnskaperomdefagligeanbefalingene.AnbefalingenesomStortingethargittsin tilslutning til, tilsier vernav3,7% avdenproduktiveskogeni NordlandogTromssettunderett.Det erknyttetusikkerhettil beregningerav vernetproduktivskogi Troms,og for Nordlanderpotensieltstoreområderproduktivskogsombefinnersegutenfordekningav økonomiskkartverkikke medregnet.Med bakgrunni deberegningersomerbeskreveti høringsutkastet,samtdeavvik somerpåvistvedberegningerfor Nordlanderdetoverveiendesannsynligatmåletomvernav 3,7prosentav denproduktiveskogenalleredeeroppfylt innenforeksisterendenasjonalparkerognaturreservater.Endel avområdenesomervernetsomlandskapsvernområdeharplante- og dyrelivsfredning.Detteviserat hensynet til biologiskmangfoldharværtenviktig faktor vedopprettelsenavdisse.Dettegir sammerestriksjonsnivåogsammebeskyttelsefor skog,plante- ogdyreliv somfor områder vernetsomnaturreservat.Dissemåderforogsåtasmedvedberegningav vernetproduktivskog.Arealetmedproduktivskoginnenforeksisterendeverneområderi NordlandogTromsvildermedlangtovergådevernemålsomStortingetharvedtatt.

De naturfagligekartleggingenesomer lagt til grunnfor verneforslagetgir hellerikke et riktigbilde avvernerealitetene.Det erengjengangeri rapporteneat skogsomerbetydeligkulturpåvirketgjennomlokalbefolkningensbruk blir beskrevetsomtilnærmetuberørtoginngrepsfrinaturskog.Forekomsterav gammelskogogdødvedersterktoverdrevet,mensdriftsveier,hogstflaterogandresporettertidligerebrukerutelatt.Detteblir ogsåbekreftetgjennomarbeidsgruppasbefaringerogkartleggingav tidligerebrukav områdene.Etternyekartleggingerog gjennomgangav denaturfagligerapportenefor dekartlagteområdeneinnrømmerbådeDN ogNINA at det er storesvakhetervedmangeavdenaturfagligeregistreringenesomerutført.

Ungomslagenekreverpåbakgrunnav deforannevnteforhold atdenpågåendeprosessenmedvernav skogpåStatskogSF`sgrunni Tromsavsluttes.

6

3. Verneprosessen

3.1. Innl edning

Påoppdragfra Miljøverndepartementet(MD) harDirektoratetfor naturforvaltning(DN) fåttansvaretfor gjennomføringenav verneplanarbeidet,mens deter Fylkesmanneni Troms(FM)somskalutarbeideog fremmeverneforslaget.Gjennomverneplanprosessenskaldetvelgesut potensieltverneverdigeområdersomskalkartlegges,detskalavklaresområdeavgrensning,verneformogvernebestemmelser.

Vi vil i detpåfølgendegi enbeskrivelseav hovedpunktenei prosessenfra Stortingetfattetvedtakomutvidelseav skogvernetog frem til DN hargjennomførtfaglig gjennomgangavandrehøringsutkasti desember2011.Viderevil vi fortløpendegi kommentarerpåforhold iprosessenvi menererkritikkverdig.

3.2. Tidlig fase

EtteratStortingetvedtokSTM nr. 25 (2002-2003)undertegnetDN ogStatskogSF26. januar2004ensamarbeidsavtalehvorblantannetStatskogSFsasegvillig til å avgiarealtil vernogtil makeskiftevedvernav områderpåprivatgrunn.Avtaleninneholdtogsåbestemmelseromat StatskogSFskulleavståfra skogsdriftpåarealersomkunneværeaktuellefor vern.Videreble detpresisertatdetskullegjennomføresengodogåpenverneplanprosessbasertpåbestemmelsenei naturvernlovenogrundskrivT-3/99fra Miljøverndepartementet.I 2006og2007ble detgjennomførtkartleggingsarbeidav NINA, Miljøfaglig UtredningogBioFokuspåStatskogSFsarealeri TromspåoppdragavDN. Detsynesuklart hvemsomstårbakutvelgelseogavgrensingavdeområdenesomerkartlagt. I høringsutkastfor skogvernpåstatsgrunnutarbeidetav FM, gårdetfrem at ”I dennefasenfikk DN innspill fra FM, Statskog,miljøvernorganisasjonerogandreomskogområdersomburdeundersøkesnærmere” .Hvemsomgårundersamlebetegnelsen”andre” kjennervi ikke til. Detharimidlertid ikkeværtsøktsamarbeidmedverkenMålselvkommune, fylkeskommunaleorganereller lokalebrukerei denneviktige fasenav verneplanarbeidet.Pådennemåtenharikke DN nyttetlokalkunnskapom hvordemesturørteog dermedpotensieltmestverneverdige områdenebefinnerseg.Deharhellerikke tatt hensyntil eventuellebrukerkonflikter.

Den6. mars2009avholderFylkesmannen i Tromsinformasjonsmøtefor fire berørtekommuner. Detble herinformertomarbeidetsomvarutført mednaturfagligkartlegging,utvelgelseog avgrensningavskogområdersomskulleunderleggesenformell verneprosess.Det skalikke haforegåttnoenformelledrøftingermedkommunene. Det foreliggerdessverreikke referatfra møtet,noemanbørkunneforventei enslik prosess.

Etter informasjonsmøtetblir detfra Målselvkommunefremmetønskeom å ta inn områdeneDødeskogenog Sanddalen. Detteblir tatt til følge.Fralokalbefolkningenble detfremmetforslagom alternativavgrensningfor områdetSleppelva-Kvernelva.Detteble ikke tatt til følgepågrunnavhastverki forbindelsemedoffentliggjøringavoppstartsmeldingen.

7

3.3. Kunngjøring av verneforslag

Den24. mars2009senderFylkesmannenut meldingom atdeter igangsattarbeidmedvernav 21skogområderpåstatensgrunni fylket. Områdeneutgjørett samletarealpå189000daa.Fylkesmannenpresisereri meldingenat prosessenskalgjøresi samarbeidmeddesombrukerskogeni fylket.

Troms fylkeskommunevedfylkesrådetfor næringmenerdenevnteplanprosesservil hastorinnvirkning påfylkeskommunensregionaleinteresseri forhold til regionalutvikling ogsærskiltnæringsutvikling.Fylkesrådeterurolig i forhold til medvirkningi denigangsatteprosessenogskriver i brevtil Fylkesmannendatert23.april 2009: ” Vi konstatereratfylkesmannenog Sametingeti møteden21.11.08er blitt enigeomat Tromsfylkeskommuneikkeskalværemedi dennearbeidsgruppen.Deltakelsei verneplanprosesserfra detregionalpolitiskenivåer enviktig forutsetningfor atogsåderegionale- og næringspolitiskeinteresseneblir tatt tilstrekkelighensyntil i utformingav bådeprosessogverneforslag.Der mani tidligereverneprosesserhar unnlattå ta dissehensynhar dettemedførtunødigkonfliktfylt prosessog høringer.Fylkeskommunenhar etçnskeomdirektedeltakelsei ovennevnteprosesspå arbeidsgruppenivå”.

Når lokalbefolkningeni to avbygdene(DividalenogRostadalen)somblir hardestrammetavverneforslagetgjennomoppstartsmeldingenblir gjort kjentmeddetpågåendearbeidetmedskogverni sitt nærområde, engasjeresungdomslagenei dissebygdenetil å representerelokalbefolkningeni denvidereprosessen.I brevfra ungdomslagenetil FM datert30.mars2009gir ungomslagenesitt syntil kjenne,samtkreveretmøtemedFM for å i felleskapfinneområdersomkanvernesutenatdetteførertil ytterligeresvekkingav mulighetenfor lokalnæringsutvikling,verdiskapningogbosettingpåbygdene.

Møtetblir avholdti Rostadalen29.April 2009.Her informererFylkesmannenomdetigangsatte arbeidet,prosessenvidere,samttidsfrister.Det blir ogsåinformertom atdetskalnedsettesenarbeidsgruppesomskalutarbeideverneplanen.Arbeidsgruppaskalhatrerepresentanterfra Fylkesmannen,enfra fylkeskommunenogenfra grunneier,StatskogSF.Ungdomslageneinformererom ateksisterendeverneregimemednasjonalpark,landskapsvernområde,rovdyrsoner,INON, vassdragsvernmedviderealleredeer enstorbelastningfor næringslivogbosettingi bygdene, samtat ytterligerevernvil forverredennesituasjonen.Ungdomslagenekreverat detsettesav mertid til prosessenog atdetforetaskonsekvensutredningderdentotalevernebelastningleggestil grunn.Det krevesogsåatarealoversiktenovereksisterendeverneområderoppdateres.Viderestilles detspørsmålvedom ikke eksisterendevernedearealeri Nord-NorgealleredeoppfyllerStortingetsmålsettingvedtattgjennomSTM nr.25.Det blir ogsåvist til at kartleggingsrapportenetil deforeslåttvernedeområdenegenereltgirett feilaktig bilde bådeav tidligerebrukog nåtilstand.Områdersomi rapportenebeskrivessomtilnærmeturørturskogvisersegåværekulturpåvirketgjennomfleregenerasjonersbrukmedblantannethogst,tjærebrenningogbeite.Forekomsterav gammelskogog dødvederbetydeligoverdrevet,mensstoreungskogområderog flatehogsteri liten gradernevnt.Deflesteområdeneliggernærtvei oghari tillegg godskogsveidekning, noesomgjennomgåendeerutelatti rapportene.Ungdomslagenepekerpåalternativeuberørteområdersomtidligereer registrertsomnasjonaltverneverdige,og somkanvernesutenat detteførertil negativeringvirkningerforbygda.Svaretfra Fylkesmannenpådetteeratdetetteratdeter formeldtmeldtoppstartpåverneprosessenerdetikke mulig å ta inn nyeområder.Detteforholdeter ogsåomtaltihçringsutkastetfra Fylkesmannensomskriver” Vedformell oppstartavverneplanprosesser

8

er ytregrenserfor områdenelåstog ei eventuellendringer kuntillatt i form avreduseringavarealet.Grensedragningenav områdeneburdeværtgjort i samarbeidmedkommunene,oglokaleinnspill skulleværtbedrehensyntatti forkantavoppstartmelding.Detteville sikretstørrefleksibilitet i avgrensingenav framtidigeverneområder,detkunnesikretstørreverneverdier og redusertkonfliktnivåeti flereområder”.

I løpetavsommeren2009var ungdomslageneog representantfra Målselvkommunesammenmedarbeidsgruppapåbefaringi deområdenesomverneprosessenomhandlet.Vi fikk underdissebefaringenebekreftetat denaturfagligerapportenesomer lagt til grunnikke gir etkorrektbilde av arealenestilstand.Pådealler flesteområdeneavdekketmanstoremanglerogtendensiøsfremstilling,medRostaåsensomdetverstetilfellet. I høringsutkastetfraFylkesmannenerdetteomtaltsomfølger:” Arbeidsgruppahar gjennombefaringerav alleområdeneerfart at ulike registratorerhar brukt verdiskalaenforskjellig,ogat kvalitetenpårapportenevarierer” .

3.4. Konsekvensutredning

Den18.august2009erungdomslagenerepresentertpåmøtemedarbeidsgruppaogDN.Det blir heravklartatDN gir Fylkesmannenett årsutsettelsemedutarbeidelseav forslagtilverneplan.Detblir ogsåavklartat detskalforestasanalyseav konsekvenserfor næringogbosettingvedvernavde ni områdenei Målselvsomutredesfor vern.Ungdomslagenepresisereratdeønskerå få væremedåutarbeidemandatetfor konsekvensutredningen,ogettermøtetsenderFylkesmannenut enpressemeldingderdetblandannet fremgårat”Fylkesmannenvil sammenmedungdomslagenefinnedemomentersomer ønskeligå senærmerepå”.Påtrossavdetteblir oppdragetmedkonsekvensutredningenutlyst 14.desember2009,firemånederetterdettemøtetutenatungdomslageneer gitt mulighetfor medvirkningvedutformingav mandatet.Nårsåungdomslagenei brevdatert14. januar2010stiller spørsmålmedmanglendemedvirkningfår vi svarfra Fylkesmanneni brevdatert20. januar2010omat”Fylkesmannenhar kort tid til å gjennomføreverneplanarbeidetog måderfor opprettholdetidsfristenfor konsekvensutredningen”.Ungdomslagenestiller ogsåspørsmålvedblantannetkraveti utlysningensomgårpåkartleggingav avvirkningenpåStatskogSFsgrunni Målselvdesiste10årene.Vi baom atdettemåttegjeldefor enbetydeliglengreperiodehvis detskullehanoenmening.SvaretfraFylkesmannenpådetteer atDN, somharfinansiertutredningen, har motsattsegatdettekravetkanendres.Avvirkning påStatskogSFsgrunni Målselvde10sisteårenehari storgradblitt sattpåventsomfølgeav utredningfor vern.Det visestil samarbeidsavtalefra 2004mellomStatskogSFogDN. Enutredningavavvirkningi administrativtfrededeområder(ingenhogst)settoppmot avvirkningi vernedeområder(ingenhogst)harsværtlite for seg,og vil gi et totalt feilbilde avkonsekvensenevedeteventueltvern.I tillegg bavi omat arealersomalleredeerbåndlagtgjennomtidligerevernmåtteomfattesav analysen.Dette komheller ikke med.Dettemenervi viseratDN vedå leggeføringer for konsekvensutredningendermedstyrer hvakonklusjonenpådenneskalbli.

Utlysningenblir sendttil åtteregionaleaktørersomanseså innehakompetansefor oppdraget,detblir ogsåkunngjortpådennasjonaleportalenfor offentligeanskaffelser.Fristenfor åleveretilbud påoppdragetble satttil 18. januar2010,mensoppdragetskulleværeutført innenutgangenavmars2010.

9

Når tilbudsfristengårut harbareentilbyder,UtviklingssenteretAS leverttilbud påoppdraget.Enannenaktør,Treindustrisentereti Tromssvareri brevdatert13. januar2010at” Treindustrisentereti Tromskommerikketil å gi tilbud på forespørselendaarbeideter foromfattende,tidsfristenfor kort og deøkonomiskerammenefor småfor å kunneutarbeideentilfredsstillendeutredningi henholdtil forespçrselen”.

UtviklingssenteretAS får oppdragetogstartermedet informasjonsmøtefor berørteparterden9. februar2010.Detkommerherframat firmaetikke inneharnødvendigskog- og miljøfagligkompetanse,ogat dederfor harengasjertfirmaetEcofactAS somunderleverandør.FørUtviklingsenteretAS får fullført utredningenmåfirmaetmeldeopphørpågrunnav svakøkonomi.UnderleverandørEcofactAS overtaroppdragetog får utsattfrisenfor ferdigstillingframtil 10. mai 2010.

Den17. februar2010erungdomslageneog Målselvkommunerepresentertpåmøtemedarbeidsgruppa. Her gårFylkesmannengjennomdetnaturfagligegrunnlagetfor vernav derespektiveområdene.Fremdelesblir deopprinneligekartleggingsrapportenelagt til grunn.Dettepåtrossav atbefaringerforetattsommeren2009visertil delsstoreavvik mellomdetarbeidsgruppaerfareri virkelighetenog detrapportenebeskriver.Ungdomslageneogkommunenleggerfremsinevurderingerav hvasomkanvernesutenatdettemedførerstorekonsekvenserfor næringog bosetting.

Den14.mai2010offentliggjøreskonsekvensutredningen.Denneinneholderenrekkefaktafeil,ogutrederpåpekeratdeter storusikkerhetknyttettil analysene.Som fryktet erdetbarevektlagtkonsekvensertilknyttet skogvernet.Deter ikke tatt hensyntil detomfattendeverneregimet somalleredeeksisterer.DettegjøratDN etter”bit for bit prinsippet”til sluttkanbandleggestoredeleravkommunenutenat dettetilsynelatendefår konsekvenserfornæringog bosetting.Someksempelkannevnesat kjerneområdefor storerovdyralleredegjørdetumuligåutnyttederike beiteressursenei utmarka,ressursersomfra denførstebosettingfrem til i dagharutgjort enviktig del av livsgrunnlaget for bygdene.Utredningentarogsåfor segsamfunnsøkonomiskekonsekvenserpåkommune- og fylkesnivå.At vernetrammerlangtsterkerei denæringsfattigebygdenesomi hovedsakblir berørtav detfremkommerimidlertid ikke.Det erhellerikke utført fremskrivingav befolkningsutviklingenogsettpåhvordandenneutviklingenpåvirkerdetbiologiskemangfoldet.Nedgangi folketalletogopphøravlandbruksdriftmedpåfølgendegjengroingav skogogkulturlandskap,utgjørettervåroppfattningenlangtstørretrusselmotdetbiologiskemangfoldetennenvidereføringavdagensbærekraftigebruk.

Den21.september2010er ungdomslageneog Målselvkommunerepresentertpåmøtemedarbeidsgruppa.Ungdomslageneogkommunenleggerherfram sinesynspunkterpåkonsekvensutredningen,samtoppsummerervåropplevelseavprosessenmedverneplanensålangt.

3.5. Høringsutkastet

Fylkesmannenoversendte15.oktober2010sitt høringsutkastfor skogvernpåStatskogSFsgrunni Tromstil faglig gjennomganghosDirektoratetfor naturforvaltning.Forslageterutarbeidetav enarbeidsgruppebeståendeavrepresentanter for StatskogSF(grunneier),fylkeskommunenog Fylkesmannen.

10

Tre avdemestkonfliktfylte områdenei Målselver tattut avverneplanen, i tillegg erettområdei Storfjordkommunetattut. DettegjelderNedreDivifoss ogSleppelva-KvernelvaiDividalenogRostaåseni Rostadalen,samtStordaleni Signaldalen.I tillegg til detteerdetforetattenreduksjonav arealetinnenfornoenavdeandreområdene.I løpetavverneprosessenhardetgjennominnspill til oppstartsmelding,møterogbefaringerfremkommetkritikkverdigeforhold vedprosessen.Arbeidsgruppahari høringsutkastetgittsinemerknadertil disseforholdene.Vi vil undergi et utdragfra arbeidsgruppasvurderingersomi storgradstøtteroppomdenkritikken somer fremsattfra kommunerogandreberørteparter.

3.6. Arbeidsgruppasmerknadertil prosessen

TidsaspektetFylkesmannenberømtei sin januartale2010lokalbefolkningeni DividalenogRostaddalen” sommedsakligeargumenteroverbevisteossog DN omat vi måttebrukemertid, oginvolverelokalbefolkningen,for å sikredetfagligeinnholdeti vernet”. Arbeidsgruppavilgjernesluttesegtil dette,menkunneønsketmyemertid for å få til enbedreprosess.

ØkonomiDet har værtlagt nedetstort arbeidfra lokalbefolkningeni deberørtekommunene,ogdennemedvirkningenhar værtheltavgjørendefor å finneløsningsforslagmedlokal forankring.Arbeidsgruppener ikkefornøydmedat detikkevar stilt midler til rådighetfor arbeidet.

KonsekvensutredningArbeidsgruppamenerat detburdeværtsattav mertid ogpengertil utredningavkonsekvenserav vernet.Når vernetkommer”bit for bit” bçr det gjøresensamletvurderingav konsekvenserav vernet,bådedetsomer vernafra før ogdetsomforeslåsavnyeverneområder.Konsekvensutredningensomblegjort for Målselvfikk såkort tidsfrist at enavdeaktuelleutredernementeat oppdragetvar uforsvarlig.Oppdragetsomble gitt haddeikkegodnoklokal forankring,da formuleringenavoppdragetikkevar hørt på forhånd.

Utvelgelseavområderfor registreringMangekommuneri Tromshar ikkeforetattregistreringeravbiologiskmangfold.Det finnesstorearealersomikkeer formeltkartlagt for naturverdier.Arbeidsgruppamenerat deterkritikkverdigat kommuneneikkevar involvertfør utvelgelseav områderfor registreringavverneverdigskog.I deflestetilfeller har Statskog,DN ogFM valgtut områderforregistrering,meni noentilfeller er detdenenkelteregistrantalenesomhar valgt ut områderfor registrering – dettegir inntrykkav at deter ”tilfeldighetenesområr”, noesomer uheldig.Lokalt visesdetoftetil at detfinnesområdersomvernersegselv,og somkanha like storenaturverdiersomdeområdenesomer registrert.Arbeidsgruppahar ikkehatt tilgjengeligdatagrunnlagfor å vurderedette.

Utvelgelseavområderfor oppstartav planprosessenArbeidsgruppakonstatererat detble meldtoppstartfor alle områdersomi denaturfagligeregistreringeneoppnådderegionaleller nasjonalverdi (20av 48 områder).Detteblegjortutennoenvurderingavbrukerinteresseri områdene.Arbeidsgruppamenerderfordetbørleggessærskiltvektpå devurderingersomer gjort i etterkantav oppstartsmeldingen.Gruppahar søktå finneløsningeri tråd mednasjonale målsettingerfor skogvern,samtidigsomlokale

11

interesserer søktivaretatt.Vedformell oppstartav verneplanprosessener ytregrenserfor områdenelåst og ei eventuellendringer kuntillatt i form avreduseringav arealet.Grensedragningenav områdeneburdeværtgjort i samarbeidmedkommunene,og lokaleinnspill skulleværtbedrehensyntattiforkantav oppstartmelding.Detteville sikretstørrefleksibilitet i avgrensingenav framtidigeverneområder,kunnesikretstørreverneverdierog redusertkonfliktnivåeti flereområder.

Naturfaglige registreringerog vurderingerArbeidsgruppahar gjennombefaringerav alle områdeneerfart at ulike registratorerharbrukt verdiskalaenforskjellig,ogat kvalitetenpå rapportenevarierer. Begrunnelsenforskillet mellomregionalog nasjonalverdier derfor ikkealltid like åpenbar.Denaturfagligerapporteneinkludererogsåområderder registreringeneikkevar gjort ferdig.DettegjeldersærligStordalenog Oksfjorddalen,menogsåandreområderderdelerav området kunvarregistrertmedkikkerteller undertidsfrist.Arbeidsgruppabaderfor omat detblegjort tilleggsregistreringeri StordalenogOksfjorddalen.Registreringi disseto områdenebleutført sommeren2010.Verdivurderingeni deleravStordalenble satt nedtil null (ingenverneverdi),mensOksfjorddalenitilleggregistreringenbleoppjustertfra regionalttil nasjonaltverneverdig.Avhensyntil lokalbefolkningensbrukavRostaåsenble arbeidsgruppabedtomat detskulleforetasregistreringeri et områdenærRostaåsen,Brattlia, somfra lokalbefolkningenssideble ansettsometgodtalternativtil Rostaåsen.Detteble ikketatt til følgeavDN, daområdetvar på privat grunn.Det ble gjort enbekkekløft-registreringi Raselva,somligger inntilBrattlia. Dennevisteat deter kalkskogi områdetog endel furu. Bekkekløftenfikkinternasjonalverneverdi.

SamkjøringmedandreprosesserArbeidsgruppaetterlyserenhelhetligoversiktoververneverdieri etablerteognyeverneområder.Dethar ikkeværtmulig å oppdriveensamletoversiktoverhvasomfinnesietablerteverneområderi arbeidetmeddenneverneplanen.Arbeidsgruppapåpekeratskogvernetpåstatsgrunnmåseesi sammenhengmedandreeksisterendeverneområderogandreverneprosesser.Dettegjeldergenereltfor helefylket,og spesielti Kvænangenkommune.Arbeidsgrensenefor skogvernområdetKvænangsbotn(Njemenjaikojohka)overlappetopprinneligmedgrensenetil landskapsvernområdei Kvænangen,somer til sentralbehandling(sekart nedenfor).For å få ryddigereprosesserbesluttetFylkesmannenå brukeelvaNjemenjaikojohkasomnyarbeidsgrensemotnordøstfor skogvernområdet.Opprinneligareal var 16 km2,i praksishar arbeidsgrenseneomfattet5 km2.

Mangelenpå tallgrunnlagArbeidsgruppamenerdeter kritikkverdigat detsettesi gangenverneprosessutenat deterkjenthvormyeproduktivskogsomer vernafra før. Deter heller ikkegjortnaturtypekartleggingetterDNshåndbok13(2006,revidert2007)i mangeav verneområdenei Troms,dettegjør detvanskeligå vurderehvilkenaturverdiersomer godtnokivaretattvedtidligerevern.Fylkesmannenslandbruksavdelinghar framskaffetestimaterfor arealproduktivskogut fraeksisterendekunnskap,mendetbør snarestutføresskogtakseringerslik at tallenekvalitetssikresmedoppdatertefeltdata.Det bør ogsåutføresgrundigereundersøkelserognaturtypekartleggingi eksisterendeverneområder,slik at et bedrevurderingsgrunnlagopparbeides.

12

Vurdering av mangelinndekkingArbeidsgruppavisertil NINA Rapport535,“Naturfagligevalueringavnorskeverneområder”utgitt i 2010,somslårfastfølgende(medarbeidsgruppasutheving):“Nettverketav norskeverneområderbidrar i stor grad til å oppfylleNorgesinternasjonaleforpliktelserinnenområdevern. Mengdenvernaarealer omfattende(17,7% av landarealetiNorge),medbalansertdekningav norsknaturvariasjon,selvomdeter mangelfulldekningforenkeltedelersomlavereliggendeområderogproduktivskog.Dekningenav viktigenaturtyperog truete og fredetearter er ogsåmangelfull.Her gjør ogsåmanglendekunnskapsgrunnlagenpresisvurderingvanskelig.Ogsåverneområdenesbevaringstilstandogbidrag til etøkologisknettverker trolig mangelfull,menevalueringenhar ikkespesifiktvurdertdette. […]For bedredekningav skoggenereltog produktivskogspesielt,såvel somenrekkeviktigenaturtyperog leveområderfor trueteog fredetearter er detklart behovfor ytterligerevern[…] Nyeverneområderbør ta siktepåå dekkedeviktigsteidentifisertemangleneogdessuteninnrettesslik at destyrkerverneområdenesfunksjonsomøkologisknettverkogdermedfremmerarteneslangsiktigeoverlevelse.For å sikrebedreog merpresiseevalueringeravnorskeverneområderi framtidaer detviktig å få etablert etbedredata- ogkunnskapsgrunnlag,spesieltfor viktigenaturtyper,geologiskeforekomsterog trueteogfredetearter.”Arbeidsgruppapresisererat mangeav de21områdenesomerundervurderingfor skogvernbidrari liten til middelsgradtil å dekkeinn manglermedskogvernet.Kun få områderbidraristorgradtil mangelinndekning(jf. naturfagligerapportene),sekartogkapittel5.2.1

GenerellkonklusjonArbeidsgruppavil understrekeat alle områdersomutredesfor verner områdersomharværtbruktav lokalbefolkningen.Et flertall avområdeneer viktige skogområder.Det erogsåandrenæringsverdierknyttettil mangeav områdene.Enstordelav statensskogerligger inntilbygderog gårder,derforeretverni disseområdenekonfliktfylt.Beregningenefra Fylkesmannenslandbruksavdelingviserat4,3% av denproduktiveskogeni Tromservernaperdagsdatoinnenforeksisterendeverneområderinkludertlandskapsvernområder.DersomalledeforeslåttearealenepåStatskogSFsogOVFseiendomi Tromsblir vernaslik deer avgrenseti oppstartsmeldingenville vernetomfatte5,7% av allproduktivskogi Troms.Arbeidsgruppavil pekepåat endelav områdenesomdenneverneplanprosessenomfatterrepresenterertypiskedeleravskognaturen.Om slike områdersierevalueringen2002(s.117):”For områdersomi størregradskalvelgesut for å representeretypiskedeleravskognaturen,kandetimidlertid væremindreviktig at et konkretområdeplukkesut.Her kaneni størregrad ta hensyntil andresamfunnsinteresseri valg avdekonkreteområdene,gitt at detkanvelgesblantulike områdersomalle har vissekvalitetersomverneområder.”Stortingsmeldingnr 25slårfastat deområdenesomharstørstnaturfagligverdi skalvurderesfor vern.I Tromsligger mangeavområdenepåstatsgrunni høyereliggendeområder(sekarts.16),mensprivat grunnofte ligger i kystnære,lavereliggendestrøk.Evalueringenav 2010slårfastat destørstemanglenei skogvernetfinnesi nettopplavereliggendeogkystnærestrøk.Ut fra ovenståendekonkludererarbeidsgruppaat detergodtromfor beskjæringeravdeforeslåtteverneområdenepåstatsgrunn.Områdenesomtasut erblantde2500km2 skogiTromssomerøkonomiskdrivverdig.

13

3.7. Ungdomslagenes merknadertil høringsutkastet.

Ungdomslageneserpositivt påatFylkesmanneni høringsutkastetharvalgtå ta ut noenav deområdenehvor konfliktenemellombrukogvernvarstørst.Vi finnerdetogsåtilfredsstillendeat arbeidsgruppaharpåpektmanglervedbådedet naturfaglige grunnlaget,ogbetydeligeavvik i forhold til lovverketskrav til prosessensomskalledefremmot etvernevedtak.For kunneta ut områdermedstorbetydningfor næringogbosettingble detfra Målselvkommunelike i forkantav oppstartsmeldingenfremmet forslagom å tamedområdetDødesskogen, samtåutvideområdetSanddalen-Divielva. Detteførtetil at arealetsomdetble meldtoppstartpåi Målselvble utvidetmed24280daa. Detharogsåfra ungdomslagenietterkantav oppstartsmeldingenblitt fremmet forslagom åta inn alternativeområderhvorkartlagteverneverdierer større,og hvorkonfliktpotensialeter fraværende.Dettehar ikke blittimøtekommet. Høringsutkastetinneholderfortsattområdersomi liten gradvil bidratil åoppfyllemanglervedeksisterendeskogvern,mensomvedet vernvil medførebetydeligenegativekonsekvenserfor næringsutviklingogbosettingi noenav fylketsmestnæringsfattigeog fraflyttingstruedeutkantstrøk.Medbakgrunni dette,samtdenmanglendemulighetfor medvirkningvedutvalg,kartleggingogavgrensingav områder, børenkunneforventeatet betydeligstørrearealenndethøringsutkastetleggeropptil blir tatt ut av verneplanen.

3.8. Tromsfylkeskommunesmerknadertil høringsutkastet

TromsfylkeskommunestidligereerfaringeratDN i storgradoverprøverdekompromissersomFylkesmannenharfått i standgjennommedvirkningmedlokaleog regionalepolitiskeorganer.Med bakgrunni dettepresisererfylkesrådfor næringgjennombrevtil DN datert29.oktober2010at:” Tromsfylkeskommuneforutsetterat DNsfagligegjennomgangog kvalitetssikringikkemedførerendringav vernerealitetenei detomforenteforslagetsomnå er oversendtfra FM tilDN. Dersomdetskjervil vi signalisereat detkanmedførekrav fra vår side omat prosessennullstillesog kravomat arbeidetmedskogverni Tromsmåstartespå nytt.Fylkeskommunenantar at bådeberørtekommunerogandresterktberørtepartervil stille segbaket slikt krav.Vi vil i densammenhengpåpekeat måten arbeidethar værtlagt opppå, medregistreringerutenforegåendedrøftingerog kunngjøringlokalt, har ført til at deforeslåtteområdeneikkeerdemedstørstverneverdieller demedlavt konfliktpotensialelokalt. Det har værtforeslåttalternativeområderfor vernbådeav lokaleinteressenterogaktuellekommuner.Områdermedhøyereverneverdienndesomer foreslåtti planenog områdersomsamtidighar myelavereeller fraværendekonflikpotensiale.Ennullstilling av prosessenog nyoppstartvil derfor kunnemedføreat enfår til enbedreprosessogkanleggealternativeforslaginn i planprosessen”.

3.9. Faglig gjennomgang

DN mottokhøringsutkastetfra fylkesmannenfor faglig gjennomgangogkvalitetssikring15.oktober2010.Etteråhabrukt i underkantav ethalvt årpådennejobbenkonkludererDN i et”kritisk” brevtil Fylkesmannendatert30.mars2011medat høringsutkastetinneholderenrekkefeil, at forhold somi høringsutkastetkantolkessomargumentermot vernmåomarbeides, samtat endel av områdenesomav Fylkesmannener tatt ut av verneplanenmåtasinn igjen.Det reisesvideresterktvil til konklusjoneri konsekvensutredningensomergjennomført.Kartetsomviseratenovervektav områdenebarei liten eller middelsgradviloppfylledokumentertemanglerveddagensvernblir ogsåkrevdfjernet.

14

DN erkritisk til at aktuelleområderer tattut av verneplanenfør høringgjennomføresogmenerat alleområdenesomerberørtav verneprosessenbørhøres.Påbakgrunnav prosessensomergjennomførti Tromsunderforberedelsenetil verneforslagetvil imidlertid ikke DNkreveat alle områdeneblir hørt.DN avslutterbrevetmedå konkluderemedat: ”D etbesomat fylkesmannenomarbeiderhøringsdokumenteti tråd meddeføringersomer gitt i faglig gjennomgang. Det besvidereomat nytt utkastoversendesdirektoratetfør høringgjennomføres” .

UngdomslagenemeneratDNsprinsipiellesynom at alleområdersomer innbefattetioppstartsmeldingenskalhøresviseratDN entenikke harforståttnaturmangfoldslovensbestemmelsersomomhandlermedvirkningog reell innflytelse,eventueltatdeprinsipielteruenigi dennedelenav lovverket,ogderforikke ønskerå etterkommedet.Uansettårsakmåimidlertid dettesespåsomet betydeligdemokratiskproblem.Detteforklarerderimothvorfordetbådevedtidligerevernerunderi Tromsfylke og i andrefylker erenpåfallendelikhet mellomarbeidsgrensenei oppstartsmeldingen,og i verneplanenesomblir sendtut påhøringogderettervedtas. Detteviservidereat DN fortsatt ikke tarhensyntil, meni storgradoverprøverdeønsker,beslutningerog løsningersomerfremkommetgjennomlokaleprosesser og lokal medvirkning.

3.10. Klagefra NorgesNaturvernforbund

Naturvernforbundetermisfornøydmedat områderer tatt ut av verneplanenfør denharværtutepåhøring,ogklageri brevdatert3. juni 2011detteinn for Miljøverndepartementet.Det blir i klagenhevdetat høringsutkastetfra Fylkesmanneni Tromserutarbeidetav etutvalgsattsammenkun avaktørersomjobbermotskogvern,ogat natur- og friluftsorganisasjonerikke harfått delta.Detpåpekesat nårområderer tatt ut før høringgir ikke detlokale,regionaleog nasjonalehøringsinnstansermulighettil å kommemedinformasjonogsynspunkteromområdene.Det hevdesvidereat ett avområdenesomer tattut, Rostaåsenikke erkartlagtav kvalifisertbiolog,og atdetdermederstorsannsynlighetfor at detkanværeuoppdagedeforekomsterav truedearteri området.Naturvernforbundetkrevermedbakgrunni detteattMiljøverndepartementetinstruererFylkesmannenomå sendeplanenpåhøringmedalle områderog avgrensingerslik somfagbiologeneharanbefalt.

3.11. Instruksjon fra Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet(MD) støtternaturvernforbundetssynogpresisereri brevtil DNdatert4. juli 2011viktighetenavat verneprosessersikresatalle parteri storgradfår mulighettil innspill ogmedvirkningfør detfattesbeslutningi sakene.Detpekesogsåpåatarbeidetforøkt skogvernharhøyprioritet ogat aktiv bruk av offentlig eidskoginngårsomet viktigelementi dettearbeidet. Departementetviserogsåtil atdeterenhovedstrategii skogvernetåsikrehøykvalitetog atvernearbeidetfangeroppområdenesomharhøyestverneverdi. Detvisesi denforbindelsetil stortingsmeldingnr. 25.Departementetberom atalle områdermednasjonalverneverdisendespåhøring,og bersamtidigDN omå vurderesupplerendebiologiskeundersøkelser.

Ungdomslagenemenerklagenfra Naturvernforbundetgir enusannog lite seriøsfremstillingav prosessenfor skogverni Troms.Ved å gi sin tilslutning til dissepåstandenefraNaturverforbundetsetterMD bådesin fagligerolle ogsinobjektivitet i et merkeliglys.

15

Naturvernforbundethevderi klagenathøringsutkasteti sin helheterutarbeidetavpersonersomjobbermot skogvern.Dennepåstandener bådeusannog injurierende,ogharingenrot ivirkeligheten.Høringsutkastetersåvidt vi erkjent medutarbeidetav fylkesmannensmiljøvernavdelingi samrådmedenarbeidsgruppenedsatt av Fylkesmannen.Arbeidsgruppaharbeståttav 3 representanterfra Fylkesmannen(to fra miljø ogenfra skog),enrepresentantfra grunneierStatskogSFog enpolitisk valgt representantfra Tromsfylkeskommune.

3.12. Miljøvernoganisasjonenegis størrepåvirkningsrom ennandre.

Nårdetgjelderpåstandeneommangelfullmedvirkningfra naturvernforbundetssidefremgårdetavhøringsutkastetat detvedvalgav områderfor kartleggingermottattinnspill framiljøvernorganisasjoner.Detteviseratmiljøvernorganisasjonenei enviktig faseavverneprosessenergitt mulighetfor å påvirkeprosesseni langtstørregradenndetkommunerogandreberørteergitt mulighettil. Naturvernforbundethari tillegg somalle andrehøringsinnstanserhattmulighettil å fremme sineinnspill ogsynspunkteri forbindelsemedkunngjøring avoppstartavverneplanen,noedeogsåharbenyttetsegav. I sitt innspill tiloppstartavplanarbeidetkreverNaturvernforbundetblantannetat alle områdersomdetermeldtoppstartpåmåsendespåhøring.Da nevnesdetingenting omat kartleggingenavRostaåsenerutført av biologutentilstrekkeligkompetanse, eller atdeterstorsannsynlighetfor atdetfinnesuoppdagedeforekomsterav truedearterinnenforområdet.Detkreveshellerikke ny kartleggingavområdet.MenerMD atdeterhensiktsmessigåventemedslikeopplysningerog krav til høringsrunden?

Ut overdetteservi positivtpåat MD presisererviktighetenav deføringerStortingetharlagtgjennomsitt vedtakavstortingsmelding nr. 25. Dettevil vi kommenærmeretilbaketil.

3.13. Nytt høringsutkast

Nytt høringsutkastdatert15.oktober2011erutarbeidetav Fylkesmannenutenatarbeidsgruppaharværtinvolvert.Høringsutkasteter reviderti henholdtil instrukserog kravfremmetavDN gjennombrevdatert30.mars2011og5. juli 2011. Rostaåsener tatt inn igjen,ogområdersomvar foreslåttredusertetterenavveiningmellomverneverdierognæringsinteresserer tilbakeførtlik opprinneligavgrensning.Videreer arbeidsgruppenskritiske merknadertil verneprosessener tydelignedtonet.Blantanneterkart somviseroversiktoverdeenkelteområdersmangelinndekningi forhold tilfagligemanglerveddagensskogvernfjernet.Dettekartetvisteatenstorovervektav deberørteområdenebarei liten ellermiddels gradvil oppfyllemanglerveddagensskogvern.

3.14. TromsFylkeskommunesmerknadertil høringsutkastet

Tromsfylkeskommunebeklageri brevtil DN datert27.september2011at resultatetav lokaleprosesseratterengangserut til å bli overkjørtavMD ogDN. Detpresiseresat etvernutentilstrekkeliglegitimitetogoppslutninglokalt og regionaltmåansessomlite hensiktsmessigogharliten sannsynlighetfor å oppnåsin hensikt.Detvisestil deadvarslerfylkeskommunentidligerei prosessenharfremmetmot endringerav detopprinneligehøringsutkastet.Fylkeskommunenminneromat dettekanføretil at detkrevesennullstilling av prosessenmedvernavskogpåStatskogSF`sgrunni Troms.

16

3.15. Ny faglig gjennomgang

DN harhatthøringsutkastet datert15.oktober2011til faglig gjennomgang. De svareri brevtil Fylkesmannendatert7. desember2011atnytt høringsutkasterendreti trådmedinstruksjonergitt av DN i brevdatert30. mars2011og5. juli 2011, samtat høringsutkastetfremstårsomet oversiktligog ryddigdokument.Medbakgrunni klagefra Naturvernforbundetog denkritikk somer fremkommetmotnoenavdenaturfagligeregistreringenei TromserdetforetattsupplerendeundersøkelseravRostaåsensommeren2011.Resultatetav dennyekartleggingenviseratRostaåsenharingenverneverdi.Detteståri sterkkontrasttil denopprinneligekartleggingenhvorområdetble klassifisertsomnasjonaltverneverdig.RegistreringeneavRostaåsenviseratdeter grunntil å værekritisk til noenavregistreringenesomergjennomført.Påbakgrunnavdettehardirektoratetgjennomgåttdenaturfagligeregistreringeneog tatt detteoppmedNorskInstitutt for Naturforskning(NINA) somhargjennomførtregistreringene.NINA haretterdette gjennomførtenkvalitetskontrollav registreringenefra 2006/2007.Inotattil DN datert18.november2011konkludererdemedat ”Deter lite tvil omat endel avStatskog-områdenesomNINAhar registrerti 2006-2007,i ettertidsyneså ha værtutilstrekkeligeregistrert,delspgafor svakforankringogkalibrering i kriteriesettog instruksfor skogregistreringerslik dettegjøresi dag,ogdelspgafor lite tid i endel områder” .

Medbakgrunni denyeregistreningenetasRostaåsenut av verneplanen.EksisterenderegistreringeravTamokdalenog Lindovaravurderesikke å hatilfredsstillendekvalitet,nyeregistreringervil bli gjennomførtsommeren2012.For deøvrigeområdeneblir vurderingeneansettsomrimelige,og innenfordenusikkerhetsmarginmanmåregnemed.Direktoratetvil foretafaglig gjennomgangavhøringsutkastetnårresultatfra nyenaturfagligeregistreringeravTamokdalenog Lindovaraforeligger.

Ungdomslageneer positiv til atRostaåsennåharfått enriktig verdivurderingi forhold tilvern.NårdetgjelderNINA sinkonklusjonom atvurderingenesomer gjort i deandreområdeneer innenfordenusikkerhetsmarginmanmåregnemed,erungdomslagenesterktuenige. Befaringenevi hargjort sammenmedarbeidsgruppaviserbetydeligeog til delsstoremanglerpåsamtligeandreområdersomble undersøkt.Hovedinnholdeti kritikken somerreistmotdenaturfagligerapporteneer atbeskrivelseneavområdeneikke stemmermedvirkeligheten. Sterktkulturpåvirketskogblir ofte fremstilt somtilnærmetuberørtnaturskog.Kvalitetssikringavområdebeskrivelsenei forhold til virkelighetenharNINA ingenmulighettil å gjennomførefra kontorstolen.Herkrevesdetnyefeltbefaringerderbådelokalbefolkningaog lokale/regionalemyndighetermedskogbruksfaglig kompetanseerrepresentert.

4. Lovgrunnlaget

4.1 Innledning

Vi vil i detpåfølgendegåigjennomlovverketskrav til saksbehandlingvedopprettelseavverneområderetternaturvernloven/naturmangfoldsloven.Deretteroppsummereshvavi iprosessenmenererbruddpåbestemmelsenei deforannevnteloverog gjeldenderundskriv.

17

4.2 Naturmangfoldsloven

Verneområderble framtil 1. juli 2009oppretteti medholdav bestemmelsenei lov omnaturvern(Naturvernloven),denneble fra 1. juli 2009ble erstattetav lov om forvaltningavnaturensmangfold(Naturmangfoldsloven).I naturvernlovens § 18 ognaturmangfoldslovens§ 41-§ 43 erdetfastsattsærskilteregleromsaksbehandlingvedopprettelseav verneområder.Vi vil i detpåfølgendegjengiutdragfradissebestemmelsenesomvi menerikke er tilstrekkeligvektlagti detpågåendearbeidetmedverneplanfor skogpåstatensgrunni Troms.

§ 18.1. Når et arbeidmedvernetterdennelov starteroppskaldettaskontaktmedberørtefylkeskommunerog kommunerfor å drøfte avgrensingavområdet,innholdivernebestemmelserog spørsmålfor øvrigav betydningfor kommunensog fylkeskommunensplanarbeid.

Pået tidlig tidspunkti forberedelseav vernetiltaketskaldetsøkessamarbeidmedoffentligemyndigheter,organisasjoner m.v.somhar særliginteressei tiltaket.

I naturmangfoldslovens§ 41-§ 43erdetgitt engrundigerebeskrivelseavkravettilinformasjonogmedvirkning.

§ 41.(saksbehandling)

Når et arbeidmedvernetterdettekapitlettar til, skaldetinnenforrammeneav annettiltredjeleddsamt§§42 og43 leggestil rettefor ensaksbehandlingmedbestmuligsamarbeidmedgrunneiere,rettighetshavere,berørtenæringsinteresserog representanterforlokalbefolkningen,herunderutøvereav samiskkultur og utøvereavsamisknæring,kommunenog fylkeskommunen,Sametingetog andreberørtemyndigheter.Det sammegjeldernår grunneiereller rettighetshaverselvtilbyr områderfor vern.Saksbehandlingenskalleggetil rettefor mestmulig klarhetomverneformålog verneverdier,lokal brukog kunnskapomverneverdier,avgrensingavområdetog følgerav vernet.Somleddi saksbehandlingenskaldetogsåinnhenteskunnskapomandremuligeverdieri området.

Forholdettil spørsmåletomsamtidigoppstartav kommunaltog regionaltplanarbeidetterlov 27. juni 2008nr. 71omplanleggingog byggesaksbehandling(plan- ogbygningsloven)(plandelen)skalavklaresmedkommunenog fylkeskommunen.Kongenkangiforskrift omsamordnetbehandlingav planeretterplan- ogbygningslovenogvernetterdennelov.

§ 42.(kunngjøringav påtenktverneforslag)

Vernemyndighetenskalkunngjøreverneforslaget,meddeviktigstefølgerdetantaså få, iminsténavissomer alminneliglestpåstedet.Forslagtil verneområderi sjøskalkunngjørespå enmåtesomer hensiktsmessigfor å gjøreberørteinteresserkjentmedforslaget.Grunneiereogrettighetshavereskalsåvidt mulig underrettesvedbrevog gis enrimelig fristfor å kommemedmerknaderfør forslagutformes.

Pået tidlig tidspunkti saksforberedelsen,og i godtid før kunngjøringen,skaldetsøkessamarbeidmedoffentligemyndigheter,organisasjonermv.somhar særliginteressei tiltaket.Utarbeidelseav forskrift skalskjei et samarbeidmedberørtesentrale myndigheter.

18

4.3 RundskrivT-3/99

Miljøverndepartementetharfor å utdypeog konkretiseredenneprosessenutarbeidetrundskrivT-3/99somgir engjennomgangav saksbehandlingenav vernetiltakfra oppstartavarbeidetfram til endelig vedtak.Rundskrivet gjelderi førsterekkekrav til saksbehandlinghosfylkesmannenogDirektoratetfor naturforvaltning,menhenvendersegogsåtil alle kommunaleog fylkeskommunaleorganer,Sametingetogandresomberøresav behandlingenavvernetiltaketternaturvernloven.

Hovedbegrunnelsenfor utgivelsenavrundskriveterå synliggjøreog leggetil rettefor enstyrketkommunalog fylkeskommunalmedvirkning, samtdeltakelsefra grunneiere,brukere,etaterog organisasjonerunderplanleggingav vernetiltaketternaturvernloven.En ytterligerebegrunnelsefor rundskriveterå gi ennærmereomtaleav koplingenmellomsaksbehandlingsregleneetternaturvernlovenog konsekvensutredningsreglenei plan- ogbygningslovenfor størrevernetiltak.Ogsåfor å motiverefor samordningmedplanleggingetterplan- og bygningsloven.Gjennomrundskrivetønskerdepartementetå gi merutfyllenderetningslinjersomsikrerenfaglig godog grundigsaksbehandlinggjennomåpne,demokratiskeprosesser.

I rundskrivetunderstrekesdetat kommunerog fylkeskommunerskalhaensentralrolle iarbeidetmedvernetiltaketternaturvernloven,samtat kommuner,fylkeskommunerog lokaleinteresserskalsikresreell medvirkningi deprosessersomskalledefrem mot vernevedtaket.

4.4 Avvik fra lovgrunnlaget

Somtidligereomtalt inneholderNaturvernloven/Naturmangfoldslovenmedgjeldenderundskrivomfattendekrav til prosessensomskalledefrem mot eventuellevernevedtak.Medbakgrunni denforangittebeskrivelsenavprosessenmedverneplanfor skogpåStatskogSF`sgrunni Tromsvil vi i detfølgendegjennomgåforhold ved prosessenvi menerikke harforegåtti trådmedgjeldendelovverk.

� I følgenaturvernlovens§ 18skaldetpået tidlig tidspunkti forberedelsentilvernetiltaketsøkessamarbeidmedoffentligemyndigheter,organisasjonerm.v. somharsærliginteressei tiltaket.Ungdomslagenekanikke seatdeter søktett slikt samarbeidi entidlig faseavprosessen.SamarbeidsavtalenmedStatskogSFble inngåtti 2004,etterdettebleområderfor kartleggingvalgtut ogkartleggingutført utenmedvirkningfra berørtebrukere,kommunereller fylkeskommune.Pådettestadietavprosessenerdetmesteavpremissenealleredelagt.Erfaring fra tidligereverneprosesser,lokaleog nasjonaleviseratdetskalsværtmyetil for å få gjennomslagfor endringeravområderogavgrensningetteratdetermeldtoppstartav verneplaner.

� I forordettil rundskrivT-3/99beskrivesat lokaleinteresserog lokale/regionalepolitiskeorganerskalsikresreellmedvirkningog haensentralrolle i deprosessersomskalledefrem motvernevedtaket.Underdenviktige fasenmedutvalg,kartleggingogavgrensingav potensielleområderhardetikke værtsøktnoesamarbeidmedverkenlokaleinteresserellerlokale/regionalepolitiskeorganer.Det er i dennefasendeter handlingsromogmuligheterfor å kommefremtil godeløsningenebådefor miljøetog for delokalsamfunnsomberøresav verneplanen.Heller ikke ettermeldingav oppstartharMålselvkommuneeller lokaleinteresserhattensentralrolle. Kommunenogungdomslageneer gitt anledningtil å fremmesitt syn,

19

detharimidlertid ikke foregåttreelledrøftingermedmål omå kommefrem til etomforentforslag.

� RundskrivT-3/99beskriveratFylkesmannen,fylkeskommunenogkommuneneskaldrøftehvordanplanprosessenskalleggesoppi forhold til medvirkning,informasjonosv.Detskalvideredrøfteshvordanarbeidetmedverneforslagbestmulig kantilpasseslokaleogregionaleplaner,behovogmulighetfor samordningavplanarbeidherunder parallellplanlegging.Ungdomslagenekanikke seatslike drøftingerharfunnetsted.Deter hellerikke gittmulighettil ensamordningmedkommunenesplanprosesser,dettepåtrossavat detiflereav deberørtekommunenesamtidigforetasrevisjonav kommunensarealplan.

� RundskrivT-3/99beskriveratFylkesmanneni størstmulig gradskalsøkeå løseeventuelleinteressekonflikteri minnelighet.Konfliktavklaring skalskjesåtidlig sommulig ogpået lavestmulig nivå.Ungdomslagenekanikke seatkonfliktavklaringharfunnetstedsåtidlig sommulig.Ignoreringav lokal medvirkningvedutvalg,kartleggingog avgrensningav aktuelleområderharmedførtat interessekonflikteneikke komfrem før detble meldtomoppstartavplanarbeidet.Det vardaalleredebrukt såmyetid ogøkonomiskeressurseratFylkesmannenog DN ikke ønsketåstarteprosessenpånytt. Vi viserog til møtemellomDN, arbeidsgruppa,ungdomslageneog kommunenden18.august2009,derFylkesmannenogDN slårfastatdetikke ermulig å løsekonflikter medåta ut etområdeav planenog ta inn et annetslik ungdomslageneønsket. Dettepåtrossav atdetområdet somungdomslageneønskerinn i planentidligereerkartlagtsomnasjonaltverneverdig.Dethjelperhellerikke at Fylkesmannenprøverå løsekonflikter vedå inngåkompromissersålengeDN i storgradoverprøverdisse.

5. Gjeldendestortingsvedtak

5.1 Stortingsmeldingnr. 25

Stortingethargjennomsin tilslutning til stortingsmeldingnr. 25 (2002-2003) ”Regjeringensmiljøvernpolitikk ogriketsmiljçtilstand” besluttetå økesatsingenpåskogvern.Det pekes på at Forvaltningen av skogområdeneer viktig for å bevare det biologiskemangfoldet, samtat skogeneharviktige miljøverdierknyttet til friluftsliv, naturopplevelserogkulturminner.Stortingetleggervekt påat det i detviderevernearbeidetblir viktig å reduserekonfliktnivået,samtidigsomnaturfagligekriterierfor vernetterNaturvernlovenopprettholdes.Somgrunnlagfor det videre arbeidetfor å øke skogverneter det derfor viktig å vurderebådetidligerebenyttedetil takognyetiltak for å reduserekonfliktnivået.

For å reduserekonflikteneytterligerei skogvernarbeidetbeskriverstortingsmeldingenat brukav offentlig eideskogarealerogsåi fremtidenskalutgjøreenviktig andel,bådevedvernavarealermedviktige verneverdierogvedat skogsarealerblir stilt til rådighetvedmakeskifte.Viderebeskrivessatsingpåfrivillig vernsomenviktig arbeidsform,detskalherleggesopptil erstatninggjennomvederlag, makeskifteellerkjøp.Det presiseresogsåat data om hva som er skogbruksmessigulønnsommeskogarealerernødvendigefor at maninnenfornaturfagligforsvarligerammerskal kunneprioriterevern avområderhvor konfliktenemednæringsmessigskogbruker minst mulig. Samtidigvil vernavskogpåslike arealerbegrensedeøkonomiskekostnadene.

20

Det påpekesvidereatdokumentasjonknyttettil skogeiendommeneerviktig for å kartleggeeventuellenæringskonflikter i detenkeltetilfelle. Dettegjelderblant annetskogbruksdata,opplysningerom skogarealetsnæringsmessigebetydningfor denenkelteskogeier,ogopplysningerom andrebrukerinteresser.Slikedatamåkunnebenyttesi vernearbeidet.

Det er en forutsetning at vernearbeidetfangeropp de områdene somhar høyestverneverdi.For å oppnådettemåmanha godkunnskapom miljøverdieneog potensielleverneområderiskogarealene.Hvis man ikke fanger opp de områdene som faglig sett har topp-prioritet,reduseresverdienavvernearbeideti forhold til denaturfagligemålene.

I 2002ble detlagt fram enevaluering(NINA 54) av verneomfangetutført avNorskinstituttfor Naturforskning(NINA) og SKOGFORSK.Denneanbefalerenbetydeligstyrkingavskogvernet.For å dekkeviktige fagligemanglerharStortinget gjennomvedtakavSTM nr. 25sluttetsegtil å prioriterevernavskogtyperi henholdtil anbefalingenefra dengjennomførteevalueringenavskogvernet.

5.2 Gjennomføring

Det fremgårav STM nr. 25 at i detviderearbeidetmedvernavskogskalleggesvekt pååreduserekonfliktnivået,samtidigsomdetnaturfagligegrunnlagetfor vernetopprettholdes.Nårdetgjelderhvasomskalvernes,hvordetskalvernesog hvor myesomskalvernesbesluttetStortingetat anbefalingenefra evalueringenav skogvernet skulleleggestil grunn.Somviktige ”verktçy” i denneprosessenharStortingetbesluttetat fremtidigvernavskogskalskjepåfølgendemåter:

� Vernavoffentlig eideskogarealerderdisseinneholderviktige naturverdier.� Bruk avoffentlig eideskogarealertil makeskiftevedfrivillig vernpåprivat grunn.� Frivillig vernpåprivat grunnvedhjelpav erstatningeller kjøp.

Stortingetharmedandreordbesluttetatoffentlig eideskogerskalprioriteresderdisseinnehardestørsteverneverdieneogsamtidig fangeroppdeområdenesomfaglig setthartoppprioritet.Dersomoffentligeeideskogerikke innehardissekvaliteteneskaldissekunnebenyttestil makeskiftevedvernpåprivat grunn.Ut overdetteskalfrivillig vernpåprivatgrunnprioriteres.

Høsten2010bledetpublisertenrapport(NIBR/NINA)somevaluererfrivillig vernsomarbeidsform.DN sendtei forbindelsemeddetteut enpressemeldinghvordetbeskrivesat frivillig vernavskogførertil færrekonflikter mellomskogeiereog myndigheter. Ordningenbidrartil mereffektiv brukav midlenesomersattav til skogvern,ogopprettholderdenfagligekvalitetenpåvernearbeidet.Evalueringenslårpositivt ut for frivillig vern.Ordningenharbidratttil åøkeandelenavstoreskogvernområder,og til ådekkeområdermedviktige naturtyperogleveområderfor artersom stårpårødlista.Konflikteneinnenskogvernharoverlangtid værtstørrei Norgeenni vårenabolandSverigeog Finland.Neppefordi motstandenmotvernerstørrei Norge,menfordi skogeierneharføltat deikke erblitt godtnok hørti detradisjonelleverneprosessene.

21

5.3 Naturfaglige mål

StortingethargjennomvedtakavSTM nr. 25 sattsomforutsetningat vernearbeidetfangeroppdeområdenesomharhøyestverneverdi,og som faglig setthartoppprioritet. Detpresiseresogsåat manfor åoppnådettemåhagodkunnskapom miljøverdieneogpotensielleverneområderi skogarealene. Det presiseresviderei brevfra MD til DN datert4.juli 2011at” departementetvisertil at deter enhovedstrategii skogvernetå sikrehøykvalitetog atvernearbeidetfangeroppområdenesomhar hçyestverneverdi.”Medbakgrunni disseforutsetningeneblir detviktig åstille spørsmålom områdenesomerutvalgti forbindelsemedverneplanfor skogpåStatskogSF`sgrunni Tromsfaglig settharhøyestprioritet oghøyest verneverdi,samtom vernemyndighetenehargodkunnskapommiljøverdiene, ogompotensielleverneområder.

For ådekkeviktige fagligemanglerharStortingetsluttetsegtil anbefalingenefraevalueringenavskogverneti 2002(NINA 54). Dennepekerpåatdeti Nord-Norgeerensterkoverrepresentasjonav vernetskogi nordborealogalpin sone,samtat enstordelav denproduktiveskogensomer vernetligger langtfra kyst ogoppmot fjellet. Denneskjevfordelingener blitt forsterketgjennomutvidelseogopprettelseav nyenasjonalparkerfra2002og fremtil i dag.Manglenei Nord-Norgeer derforsærligknyttettil kystnære,lavereliggendestrøkog mellomborealsone.Dissehovedtrekkeneblir ogsåbekrefteti NINArapport535(Naturfagligevalueringavnorskeverneområder)somble publiserti 2010.

Enviktig målsettingfor verneter å fangeoppvariasjonsbreddeni Norsknatur.Et mål fordetteeråsepåhvordanverneområdenefordelersegi forhold til vegetasjonssonene.EnoversiktDN harpublisertpåMiljøstatus.noi 2011gårlangti åbekrefteatdefagligeanbefalingeneikke er blitt fulgt og atplanlagteverneområderhellerikke vil retteoppi dette.

Engjennomgangav områdenesomer foreslåttverneti forbindelsemedverneplanfor skogpåStatskogSF`sgrunni Tromsviseratenstorovervektavområdeneogsåi dennevernerundenbefinnerseglangtfra kyst ogoppmot fjellet. Videreerenovervektlokalisert i nordborealvegetasjonssoneog i alpin vegetasjonssone.Settopp motdefagligeanbefalingenekanvi medbakgrunni dettefastslåat enoverveiendestorandelav områdenesomer foreslåttvernetiTromsikke oppfyllermanglervedeksisterendeverneområder.Detteinntrykketblir ogsåbekreftetnårmanserpåmangelinndekkingeni denaturfagligerapportenesomforeligger.Enstorovervektavområdenevil barei liten ellermiddelsgradoppfylle manglerveddagensskogvern.Ungdomslagenemeneratogsådettegir enfor optimistiskbeskrivelseavmangelinndekkingenvedvern, dettemedbakgrunni feil ogmangleri denaturfagligerapportenesomligger til grunn.Detteblir grundigereomtalti kapittel6.

Nårdetskalvurderesi hvilke graddeforeslåtteområdenerepresentererdeområdenesomharhøyestverneverdifinner vi i faktaarkfra Artsdatabanken(Skoglandskapet- Miljøforhold ogpåvirkningerav rødlistearter)utgitt i 2009,enoversiktoverartsrikdomsamttruedeogsjeldnearteri detnorskeskoglandskapet. Det fremkommerheratbådeartsrikdomogandelavrødlistearter ersterktoverrepresenterti de”varme” vegetasjonssonenesomfinnesi lavlandetvedkysten, og i særdelesheti Sør-Norge.Eksisterendeverneområderi Tromsbefinnersegi sin helhetpåStatskogSF`sgrunn, deterogsåherdenyeverneområdeneer foreslått.StatskogSFforvalteromlag40 % av landarealetiTroms.En storovervektavdissearealenebefinnerseglangtinn i landet,mot fjellet og overskoggrensen.Basertpådenforannevntedokumentasjonvirker detsværtlite logisk attilnærmet100% av demestverneverdigeområdenei fylket befinnerseginnenfordisseområdene.

22

Stortingsmeldingnr. 42 (2000-2001)ombiologiskmangfold,sektoransvarogsamordningblevedtatti 2001.Herpåleggeskommuneneåforetakartleggingavbiologiskmangfoldogviktigenaturtyperinnenforsinegrenser.NINA utarbeidetfor Målselvkommunei 2005enrapport(NINA rapport46,biologiskmangfoldi Målselvkommune)sombeskriverområdenefor deviktigstenaturtyper,vilt - og rødlistearteri kommunen.Kartleggingav naturtypererforetattetterDN- Håndbok13.Rapportenbeskriver45 prioritertenaturtypelokaliteterog 23prioriterteviltområder,samtatdeterpåvist88 rødlistearteri kommunen.Det erpresentertkart for hvertavdeidentifisertetemaene, naturtyper,vil t og rødlistearter.Tilslutt erdetpresentertetsammenveidkart somidentifisererde18 områdenesomerutpektsomsærligviktig for biologiskmangfoldut fra enhelhetligvurdering.Sammenlignervi dissekartenemotområdersomervalgtut i forbindelsemedpågåendeverneprosessi Tromsfinnervi påfallendefå likhetermellomutvalgene.Bareettav områdenei Målselvsomer foreslåttverneti pågåendeverneprosesseromtalti NINA rapport46.Detteerenytterligerebekreftelsepåat deter tilfeldighetenesområr, og at ikke områdenemeddeviktigsteverneverdienefangesoppslik somStortingetharforutsatt.Det visesogsåtilarbeidsgruppasmerknaderi høringsutkastet.”Mangekommuneri Tromshar ikkeforetattregistreringerav biologiskmangfold.Det finnesstorearealersomikkeer formeltkartlagt for naturverdier.Arbeidsgruppamenerat deterkritikkverdigat kommuneneikkevar involvertfør utvelgelseavområderfor registreringavverneverdigskog.I deflestetilfeller har Statskog,DN ogFM valgt ut områderforregistrering,meni noentilfeller er detdenenkelteregistrantalenesomhar valgt ut områderfor registrering– dettegir inntrykkav at deter ”tilfeldighetenesområr”, noesomer uheldig.Lokalt visesdetoftetil at detfinnesområdersomvernersegselv,ogsomkanha like storenaturverdiersomdeområdenesomer registrert.Arbeidsgruppahar ikkehatt tilgjengeligdatagrunnlagfor å vurderedette.”

Dettebekrefterat vernemyndighetene i forhold til føringenegitt i STM. Nr. 25bådeharmangelfullekunnskaperi forhold til å kunnevelgeut deviktigsteområdenefor vern,og for åkunneprioriterevernav skogbruksmessigeulønnsommeområder(områdersomvernersegselv).

5.4 Nullområder

For å reduserekonfliktenei forhold ti l næringsmessigskogbruk,samtreduserekostnadenemedvernet,harStortingetsomtidligereomtaltbesluttetat vernavskogbruksmessigeulønnsommeområder(nullområder)skalprioriteresderdetteernaturfagligforsvarlig.Avhøringsutkastetfremgårdetat selvvedenbetydeligutvidelseavskogsvegnettetvilnullområdenefortsattutgjøre omlag40 % avdenproduktiveskogeni Troms, ogat enbetydeligdel av detteer høyproduktivskog.Ut fra at enstørredelav nullområdeneennav annendrivverdigskogli ggeri bratt,kupertterreng,og gjernelangtfra vei, hardissearealeneikke harværtdrevetpålangtid. Enkanderforforventeenstørreandelav gammelskogog dødvedherenni dedrivverdigeområdene.Detteernøkkelfaktorerfor biologiskmangfoldsom tilsierat vernav disseområdeneerminstlike naturfagligforsvarligsomvernav andreområder.Detteblirunderbyggetav evalueringsmeldingensombeskriverat ” Analysenviserat nullområdenehaddelike mangerødlisteartersomdrivverdigskogpå sammeareal,ogsammetetthetavrçdlisteartervedsammenlikningav ruter utvalgtmedhensynpå miljçverdier”.Ved engjennomgangav områdenesomervalgt ut i forbindelsemedverneplanfor skogpåStatskogSF`sgrunni Tromskanvi ikke finneat vernav skogbruksmessigeulønnsommeområderharvært ett kriterium vedutvelgelsenavdisse.Enhovedvektavarealenebefinner

23

segnærtvei, hargoddekningav driftsveierogharværtbenyttettil skogbrukgjennomfleregenerasjoner.Undermøtet mellomarbeidsgruppa,DN og representanterfor ungdomslageneden18.august2009blir detstilt spørsmålmedhvorfor ikke nullområderi størregradervalgtut for vern.Svaretfra DN er at ”skogbruket” erspurt,menikke harvil let svarepåhvordisseområdenebefinnerseg.Ungdomslageneharsidenværti kontaktmedskogbruksmyndighetenepåkommunalt- og fylkesnivå,samtAllskog utenatdetteharlatt segverifisere.Ungdomslageneerderimotgjort kjentmedat deti Målselvkommuneerutarbeidetkart hvorskogsområdeneerdelt inn i sonerut fra driftsutgiftertil hogstog fremkjøring.Det fremgårogsåavhøringsutkastetatdet” på 1990-tallet bledetutarbeidettiltaksplanerfor skogbrukfor allekommunenei Troms.Planeneer vedtattav kommunestyrene.Etter tiltaksplaneneer 2500 km2skogsmarkøkonomiskdrivbar, forutsattnødvendigbyggingav skogsbilveger”.Ut fra dettekanvi fastslåat informasjonomskogområdenespotensialefor lønnsomdrift ogsåer lett tilgjengeligfor vernemyndigheten,samtat vernemyndighetenharvalgtå ikkevektleggedettekriteriet slik somStortingetharforutsatt.

5.5 Verneomfang

I evalueringsmeldingener detgjort beregningerpåhvormyeskogsommåvernesfor å dekkedettotalevernebehovet.Derettererdetut fra hvasomervernetfra før gjort beregningerpåhvasomgjenstårå verne,detteer videredeltoppi geografiskeregionerog vegetasjonssoner.Det samledevernebehovetfor landetsomhelheter anslåtttil å utgjøre4,6% avall produktivskog.Forskjelligvektingavartsrikdommeninnenfordeforskjelligegeografiskeregioneneogvegetasjonssonene, samtulik vektingav andrefaktorermedførerimidlertid ettdifferensiertvernebehov.For Nord-NorgeunntattFinnmarktilsier evalueringenstabell9.6etvernebehovpå3,7% avall produktivskog. Ut fra gjeldendekunnskapomhvor myesomervernetfra førkonkluderesdeti evalueringenstabell9.7medat detgjenståråverne203km2 produktivskogi Nord-NorgeunntattFinnmark.I høringsutkastetblir detknyttetusikkerhettil hvasomerdenvedtattemålsettingenfor vernav skogi Nordlandog Troms.Det kansynessomom vernemyndighetenikke haroppfattetatanbefalingenfra 2002hardifferensiertvernebehovetinnenfordeforskjelligegeografiskeregionene, ogat vernebehovetfor NordlandogTroms settunderett er3,7%, ikke 4,6% somdetflerestederi høringsutkastetrefererestil.

I samarbeidsavtalenmellomDN ogStatskogSFfremgårdetat ”arealoppgaveneivernedatabasenpr. feb.2002skalkvalitetssikresog korrigeresdersomdetgjennomeninternkartleggingi Statskogavdekkesvesentligefeil eller mangler.” Ungdomslagenekjennerikketil om enslik kvalitetssikringer foretatt.Vi er imidlertid kjentmedat lokaleskogeierforeningeri langtid harstilt spørsmåltil Fylkesmanneni Tromsvedrørendedissearealoppgavene, utenatdetteharført til enavklaringav realitetene.Nårdetstartesoppennyverneprosesshvor måletblantanneter åoppfylle detvernebehovetfor Nord-NorgesomStortingetharsluttetsegtil , menervi deterav avgjørendebetydningatarealetmedproduktivskogsomalleredeer vernetfra før erkjent.Det visesogsåtil arbeidsgruppasmerknaderommangelpåtallgrunnlagi høringsutkastet.” Arbeidsgruppamenerdeter kritikkverdigat detsettesi gangenverneprosessutenat deter kjenthvormyeproduktivskogsomer vernafrafør. Det er heller ikkegjort naturtypekartleggingetterDNshåndbok13(2006,revidert2007)i mangeav verneområdenei Troms,dettegjør detvanskeligå vurderehvilkenaturverdiersomer godtnokivaretattvedtidligerevern.”

24

Fylkesmannenslandbruksavdelinghari løpetav prosessenbrukt storeressurserpååberegneomfangetav produktivskoginnenforeksisterendeog foreslåtteverneområderi Troms.Dettearbeidetharsomfølgeavmanglendedekningavøkonomiskkartverkværtkrevende.For Nordlanderdetikke brukt tilsvarenderessurserpåberegningavvernetproduktivskog.Herbeskriverhøringsutkastetat detforeliggerusikkerhetom produktivskoger beregnetforområderdermarkslagskart erufullstendigellermangler,ogom deti Nordlander foretattberegningav lav bonitetløvskogi detilfeller derdetteerslåttsammenmedløvskogimpediment.Ungdomslagenevil i denforbindelsevisetil tilrådningsbrevfor vernavskogpåstatensgrunnfra Fylkesmanneni Nordlandtil Direktoratetfor naturforvaltningdatert15.mai2009.Hergårdetfremat for områdetMelkevatn-Hjertvatn-Børsvatnnaturreservatmanglerproduktivskogfor storedeleravområdetpågrunnavbådemanglendemarkslagog skogbruksplan.Totalarealeterpå61805daaog medregnetproduktivskogeranslåtttil 5860daa.Sammenlignermanmeddeandreområdenesomi tilrådningsbrevetforeslåsvernetutgjørproduktivskogi disseområdeneomlag 35 % av totalarealet.Dersomdetteleggestil grunnforanslagav produktivskogi Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatnnaturreservatvil produktivskogutgjøreett arealpåomlag21940daa. i stedetfor 5860daa. Resonnementetblir åpenbartsværtunøyaktig,menillustrererpåentydeligmåtevernemyndighetenesmangelpåoversiktoverproduktivskoginnenforeksisterendeverneområder.I NINA fagrapport54 (evalueringsmeldingen)fremgårdetat ” I vårt materialeer detikketattmed26verneområderfor edellauvskogogrike lauvskogeri Nordlandmedet totalareal på ca21 km2(vedtattverneti desember2000)sidenvi ikkehar hatt tilgjengeligedatafor arealetavskogeller produktivskogfor disseområdene” . Viderefremgårdetav Nina oppdragsmelding769at ” vedtatteverneområderfor rike løvskogeri Nordlandikkeer tatt medpågrunnavmanglendedatafor produktivskog,dessutenmanglerdatafor produktivskogfor 5 områderiNordland” .Detteviseratdetfortsattkanknyttesstorusikkerhettil omfangetav eksisterendevern,ogatdeti Nordlandog Tromservernetmerproduktivskogenndetberegningeri høringsutkastetviser.Vår gjennomgangav dokumentasjonknyttettil detteviseratdissearealeneikke ermedregnet.Dennedokumentasjonenerogsålett tilgjengeligfor Fylkesmannen.Ungdomslagenestiller segmedbakgrunni detteundrendetil at Fylkesmannenihøringsutkastetkanværeusikkerpåom produktivskogi Nordlandutenfordekningavmarklagskarter medregnet.Vi kanogsåmedbakgrunni detforannevntefastslåatdenkvalitetssikringenavarealoppgavenei vernedatabasen somsamarbeidsavtalenfra 2004leggeropptil , ikke erutført.Meddenstoreusikkerhetenvedrørendearealetav produktivskogsomervernetutenfordekningavøkonomiskkartverkogmarklagsdatai Nordland,samtfortsattusikkerhetrundtberegningenesomer gjort i Troms,menerungdomslageneatdeteroverveiendesannsynligatdenvedtatteanbefalingenpåvernav3,7% av produktivskogi NordlandogTromsalleredeoverskredet.Det ervanskeligå forståatMD, dersomdeer kjent medovennevnte,godkjennerfortsattverni Tromsfør alleredevernaareali Tromsog Nordlanderoppdatertog medregnet, noeogsåarbeidsgruppapåpeker.Ungdomslagenevil viderepåpekeat denvedtatte anbefalingenpå3,7% ogsåermentådekkefrivillig vernpåprivatgrunn,samtvernav spesielleskogtyper.Someksempelkannevnesdenpågåendeprosessenmedvernavrike bekkekløfter.Videreer detforutsattatvernetskalinnrettesi forhold til geografisk fordeling,vegetasjonssonerogskogtyperslik at depåvistemanglenevedskogvernetetterevalueringeni 2002blir oppfylt innenforrammenavdenvedtatteanbefalingen.Ut fra detteblir detrelevantå stille spørsmålvedomvernetharforegåtti henholdtil fagligeanbefalinger.

25

5.6 Landskapsvernområder

I tillegg til at arealetmedvernetproduktivskoginnenfornasjonalparkerog naturreservateralleredeserut til å dekkedenvedtatteanbefalingenpå3,7%, erdetogsåstorearealermedproduktivskogsomalleredeervernetinnenforlandskapsvernområder.Ungdomslagenehariprosessenkrevdatogsådissearealenemåmedregnesvedberegningavvernetskog.Argumentenefra Fylkesmannenog DN motdetteharværtsprikende,landskapsvernområdereropprettet for ivaretakelseav landskapsbildet, ikke for bevaringav biologiskmangfolderdethevdet.I notatfra DN til Fylkesmannendatert3. desember2009fremgårdetat ” ilandskapsvernområderer tillatt medtradisjonellskogsdriftog skogarealetregnesikkeinn iarealetvernetproduktivskog”. Nårdetsomfølgeav detteblir ytretønskeom åfå drivetradisjonellskogsdriftblir dettebesvartmedataktiviteteninnenforlandskapsvernområdeneblir styrtav forvaltningsplaner,og atdisseerendaikke erutarbeidet.Et områdesomergodtkjent for ungdomslageneer Dividalenlandskapsvernområdesombleoppretteti 2006. Totalarealeterpåomlag19000daa.Av detteutgjørproduktivskogom lag9000daa.Områdetharplante- ogdyrelivsfredning,noesomi praksisgjøratrestriksjonsnivåettilsvarerdetsomgjelderfor nasjonalparkerog naturreservater.

I pressemeldingfra Miljøverndepartementeti forbindelsemedopprettelsenavlandskapsvernområdet,og samtidigutvidelseavØvreDividal nasjonalparkfremgårdetatområdeneinneholderstore naturfagligeverdierog atover150rødlistedearterbefinnerseginnenforområdene.Viderebeskrivesat vernetvil ivaretadenaturligeøkologiskeprosesseneogbevareartsdiversiteteni nordligeborealeskoger,samtoppfyller nasjonaleoginternasjonalemålsettingerfor bevaringavdetbiologiskemangfoldet.I gjeldendeforskrift forområdetkommerdetfrem at ” Områdethar særligbetydningsomleveområdefor sjeldnedyre- ogplantearterknyttettil grusører,sandbankerogskogsområder”.

I kongeligresolusjonfra Miljøverndepartementetvedopprettelsenav området,underavsnittet- truslermotverneverdienefremgårdetat ”Hogst vil brytedenbiologiskekontinuiteteni skogen,slik at deverneverdigeartenesomer avhengigav gammelskogetterhvertvil dç ut. Hogstvil ogsåpåvirkeopplevelsenav landskapet”.

Det er i gjeldendeforskrift åpnetfor at forvaltningsmyndighetenettersøknadkangi tillatelsetil uttakav enkelttrærtil småskalaproduksjon,samthogstavbjørkevedtil egetbruk forlokalbefolkningen.Detteanserungdomslagenesomenteoretiskmulighetsomkuner medtattsomet forsøkpåå begrenselokalbefolkningasmotstandmotopprettelsenavområdet.Ipraksisvil restriksjonerknyttettil ferdselog forbudmotskaderpåøvrigvegetasjonumuliggjøreenrasjonelldrift ogdermedhindreenslik utnyttelse.Innenforområdervernetsomnaturreservaterdetogsågitt muligheterfor enbegrensetutnyttelseav skogentil lokalbruk.

Detteviserathensynettil biologiskmangfold harværtrådendevedopprettelsenavlandskapsvernområdet,og atskog,plante- ogdyreliv er fredetog ivaretattpåsammenivå sominnenforverneformenenasjonalparkognaturreservat. Medbakgrunni dettesyntesdetåpenbartatproduktivskog innenfor landskapsvernområdermedplante- og dyrelivsfredningogsåmåmedregnesvedberegningerav vernetskog.Arealetvernetproduktivskogi Nord-Norgevil dermedlangtovergådemål somStortingethargitt sin tilslutning til.

6. Naturfaglig kartlegging

Basert påopplysningeri høringsutkasteter utvelgelseav områderfor kartleggingi hovedsakforetattav DN etterinnspill fra Fylkesmannen,Statskogogmiljøvernorganisasjoner.For noen

26

av områdenefremstårdetimidlertid somuklart hvemsomharståttfor utvelgelsen.Deterikke søktsamarbeidmedberørtekommuner,fylkeskommuneeller lokalebrukere.Vernemyndighetenehardermedikke benyttetlokal kunnskapomhvordemesturørteogdermedpotensieltmestverneverdigeområdenebefinnerseg. NINA rapport46 sombeskriverdeviktigsteområdenefor biologiskmangfoldi Målselvserut til åværeukjentforvernemyndighetene, og er ikke benyttet.Kartleggingenav deutvalgteområdeneergjennomførtavNINA, Miljøfaglig utredningogBioFokusi løpetav2006og2007utenat lokalbefolkningogkommunevissteom atslikkartleggingforegikk i nærområdet.EtteratFylkesmannenmeldteoppstartav verneprosesseni 2009blir lokalbefolkningenoglokalebrukeregjort kjent medkartleggingensomharforegått,ogdenaturfagligerapportenesomleggestil grunnfor verneforslaget.Ved engjennomgangav kartleggingsrapporteneogsamtalermedpersonersomharbrukt,samtinneharomfattendehistoriskekunnskaperomområdene,finnervi atkartleggingsrapportenegir ett feilaktig bildebådeav tidligerebrukognåtilstand. Områdersomi rapportenebeskrivessomtilnærmeturørturskogvisersegå værekulturpåvirketgjennomflere generasjonersbruk medblantannethogst,tjærebrenningogbeite.Forekomsterav gammelskogogdødveder betydeligoverdrevet,deflest områdeneligger nærtvei ogharitillegg godskogsveidekning,noesomofte erutelatti rapportene.Mangelpåfurustubbereravregistrantenetolketsom”ingensporavhogst”.At tjærebrenningharværtenviktig næringfradenførstebosettingenog frem til 1980tallet,ogat furustubbeneerbenyttettil dettekanvirkeå havertukjentfor registrantene.Det erdokumentertetomfattendenettverkav tjæremilerinnenfordekartlagteområdenesomikke erbeskreveti denaturfaglige rapportene.Detvisestil kartmedregistreringav tidligerehogsterogaktiviteterutarbeidetav blandannetKjartanStenvold.Vi menerdetogsåkanstillesspørsmålvedtidsforbruketfor endel avkartleggingene.Nårområderpåover12000daa.erkartlagtav enmanni løpetav endag,og undervanskeligeværforhold,sierdetsegselvat kvalitetenpådettearbeidetblir sværtbegrenset.

Somfølgeav atNaturvernforbundetsklagetil MD derdetblir hevdetat etav områdene,Rostaåsenerkartlagtav biologutentilstrekkeligekunnskaper,ogat detmedstorsannsynlighetfinnesuoppdagedeforekomsterav sjeldneog truedearterinnenforområdet,harMD bedtDN om åvurderebehovetfor supplerendeundersøkelser.DN harmedbakgrunnidettefått foretattny kartleggingav Rostaåsen.Dennekartleggingenbekrefterdetsomungdomslageneharhevdetsidenoppstartenavverneprosessenog somarbeidsgruppaharerfartetterbefaringavområdet,Rostaåsenharingenverneverdi.Detteståri sterkkontrasttildenopprinneligekartleggingenderområdetbleklassifisertsomnasjonaltverneverdig.Somfølgeav denkritikken somer reistmotdenaturfagligekartleggingeneogerfaringenesomble gjort etterny kartleggingavRostaåsenharDN ogNINA foretattengjennomgang avkartleggingsrapportenefor endel områderi Tromssomerkartlagti løpetav 2006/2007.DNkonkludererettersin gjennomgangmedat ”RegistreringeneavRostaåsenviserat detergrunntil å værekritisk til noenavregistreringenesomer gjennomfçrt”. NINA somhargjennomførtkartleggingenekonkludererettersin gjennomgangmedat ” Det er lite tvil omatendelav Statskog-områdenesomNINAhar registrert i 2006-2007,i ettertidsyneså haværtutilstrekkeligeregistrert,delspgafor svakforankringog kalibrering i kriteriesettog instruksfor skogregistreringerslik dettegjøresi dag,ogdelspgafor lite tid i endel områder”.

Vi vil under, sometteksempelgi ennærmerebeskrivelseav forhold veddennaturfagligekartleggingeninnenforto avområdenehvor kartleggingsrapportenegir ett feil bildeavverneverdiene. Dervi henvisertil observasjonerunderbefaringav områdenegjelderdettedebefaringersomungdomslagenehargjennomførtsammenmedarbeidsgruppasommeren2009.

27

RostaåsenKartleggingsrapportenbeskriveratstoredelerav Rostaåsenharligget urørtsiden18-hundretallet,detteerhelt feil. Detharværtstoretømmerdrifter,såsentsompåmidtenav -90tallet bledetinnenforkjerneområdethuggettømmertil vikingmuseeti Lofoten,og detmesteav løvskogenharværtuthuggeti nyeretid. Vi stiller ossundrendetil at dødvedmengdeforRostaåsenerverdsatttil *** (nasjonaltverneverdig)nårdetbeskrivesi rapportenatdetmesteav dødvedenalleredeersværtlangtnedbrutt,ogdermedikke lengerer egnetfor å ”huse”nedbrytere.Dendødevedendetrefererestil er i all hovedsakrotstokkersomeretterlattettertidligerehogster.Gamleløvtrærer for Rostaåsentotalt settverdsatttil ** (regionaltverneverdig). Dettestillervi ossundrendetil dadetmesteav løvskogener huggeti nyeretid, og vi underbefaringenkunneobserveresværtfå gamleløvtrær.Storedelerav løvskogenergjenvekstfra tidligerehogsterog stårrelativt tettpådelerRostaåsen.Ut overdetteerdetpåfallendeat sporettertidligereaktiviteterog inngreperutelatt.Det kannevnes:Tufter ettergårdsbrukogsagbruk,oppdyrketog grøftetmark,traktorveier,tjæremilerog to år gammel(vedkartlegging)hogstflatepåca200daai østredel avområdet.

TverrelvdalenTverrelvdalener tidligereundersøktmht.skogvern(Johnsenet al. 1988),områdetsomblekartlagtdengangomfavnetenstørreog rikeredel av denfrodigeogsørvendtelia. Detfremgårogsåat områdeti liten gradvil dekkemanglerveddagensvern. Vi stiller ossundrendetil at områdetdengangble verdsatttil * (lokalt verneverdig), mensdetnåerverdsatttil ** (regionaltverneverdig).Kartleggingsrapportenbeskriverogsåat deteroppdagetto rødlistearter,marinøkkelogbrudesporeunderkartleggingen.Ut fra opplysningervi harfunneti artsdatabankener ikkedisselengrerødlistet.Underbefaringenbledetpåviståttehøyløersomerbrukt til fòrlageri forbindelsemedutmarkslåtteri dalen.To avdisseløenebefinnerseginnenforkjerneområde 2, oger ikkeomtalt i kartleggingsrapporten. Skogenpåkjerneområde2, Gallagaipejohka(Vollasletta)bærerpregavå haværtuthuggeti forbindelsemedtidligereutmarkslåtter.Kartleggingenavområdetsomutgjørover12000daa.er gjennomførti løpetav endagundervekslendeværforholdog snøbyger.Vi menerrapporteninneholderenstordel ikkedokumentertepåstanderogantakelser,og atdendermeder lite egnetfor å velgeut områdertilvern.Someksempelkannevnes:

- Enstor fjellveggi indredel liggersværtvanskeligtil ogble ikkeoppsøktunderinventeringen,mentrolig er detherat denmestinteressantefloraenfinnes.

- Alpin soneer ikkeundersøktnøyere.Påavstandserenstorerasmarker,bergskrenterogengerpå rik bergrunnoppei fjellsideneomkringsomserinteressanteut.

- Skogener trolig ubetydeligmenneskeligpåvirket,sikkertmeduttakav vedenkeltesteder.

- Sammenmeddetkalkrikepregetgir detteet trolig bra potensialforgrasmarkssopp.

- Artsmangfoldetav grasmarkssoppkan værestort.- Her kan detværepotensialfor sjeldnearter, utenat slikeble påvisti denne

undersøkelsen.- Ikkeminster detsikkertstor tetthetav fugl i defrodigeløvskogene, uten at dette

er nærmerekjent..

Rapportenhenviserogsåtil tilgrensendeområderhvorverneverdieneansesstørre,mensomikke erutvalgtfor kartlegging.

28

7. Konklusjon

Sentraledeleravnaturmangfoldslovensbestemmelserom saksbehandlingvedopprettelseavverneområderer ikke fulgt i prosessenmedvernav skogpåStatskogSF`sgrunni Troms.Detallermestevar alleredefastlagtog bestemtfør berørteparterble involvert.

Vernav områdenesomer foreslåttfor skogverni Tromsvil i sværtliten gradivaretahensynettil biologiskmangfoldut overdetsomer ivaretattinnenforeksisterendeverneområder.Vernetfangerikke oppdemestverneverdigeområdene,ellerområderderdefagligeanbefalingeneviseratvernebehoveterstørst,noeStortingetharsattsomenforutsetningfor videreskogvern.Detprioritererhellerikke skogbruksmessigeulønnsommeområder, og ivaretarikkehensynettil næringog bosettingi områdenesomblir berørt,noeStortingethargitt klareføringerpå.De fagligeanbefalingenesomStortingetharsluttetsegtil , tilsier vernav 3,7prosentavdenproduktiveskogeni Nord-NorgeunntattFinnmark.Denneanbefalingeneralleredeoverskredetinnenforeksisterendeverneområder.ProsessenmedvernavskogpåStatskogSF`sgrunni Tromsviserat DN hartilegnetsegenukulturhvordearbeiderpåtversav loverog retningslinjer vedtattavStortinget.Slik vi serdetliggerherkjernentil dennærmestdiktatoriskemaktdeharnyttet i ei rekkevernesaker,derlokalbefolkning,kommuner,fylkeskommunerog til og medFylkesmannenerblitt overkjørt.

Ungomslagenekrever på bakgrunn av disseforholdeneat den pågåendeprosessenmedvern av skogpå StatskogSF`sgrunn i Troms avsluttes.Videre krever vi at fremtidigeverneprosesserfølger Norsk lov oggjeldendestortingsvedtak.

Lokalbefolkningav/PetterKarlsen Lokalbefolkningav/Øyvind FrihetsliU.L. Freidig,Rostadalen U.L. Håpet,Dividalen

29

Referanser:� www.naturvernprosesser.no. Fagrapporter, innspill, møtereferater,presseklippmed

mer.� NINA Fagrapport54,Evalueringav skogverneti Norge(2002).� NINA oppdragsmelding769,Listeoverprioritertemanglervedskogvernet.� NINA rapport535,Naturfagligevalueringavnorskeverneområder,2010.� NINA rapport46,Biologiskmangfoldi Målselvkommune.� Artsdatabanken2009,Skoglandskapet- Miljøforhold ogpåvirkningav rødlistearter.� www.miljostatus.no. Verneområderfordelt påvegetasjonssoner.� Ecofactrapport9, Konsekvenserfor næringogbosettingi Målselvog Tromsvedvern

av 9 områderi Målsev.� Stortingsmeldingnr. 25, (2002-2003)Regjeringensmiljøvernpolitikk ogrikets

miljøtilstand.� SamarbeidsavtalemellomStatskogSFog Direktoratetfor for Naturforvaltningom

vernav skogpåStatskogSF`seiendommer(26.01.04).� Lov omnaturvern(Naturvernloven)� Lov omforvaltningav naturensmangfold(Naturmangfoldsloven).� RundskrivT-3/99fra Miljøverndepartementet.� Verneplanprosesser– reellekonflikter eller institusjonelleforviklinger, NIBR 2007.� Meldingomoppstartav planarbeid.Verneplanfor skog påStatskogSFsin

eiendomi Troms(FraFylkesmanneni Troms24.03.09)� Frivillig vernavskog– evalueringavarbeidsformen, samarbeidsrapportNIBR/NINA

2010.� VernavskogpåStatskogSFsgrunni Nordland- oversendingav Fylkesmannens

oppsummeringog tilrådningtil vern, 15.05.09.� VernavskogpåStatskogSFsgrunn i Tromsfylke, Utkasttil verneplan, 15.10.10.� Faglig gjennomgang- Utkast til verneplanfor skog påStatskogSFsgrunn i

Troms fylke, FraDN, 30.03.11.� Forslagtil vernavskogpåStatskogSFsgrunni Tromsfylke, høringsutkast,01.09.11.� Klagefra Naturvernforbundettil Miljøverndepartementet,03.06.11.� Brev fra Miljøverndepartementettil DN, 04.07.11.� Brev fra DN til Fylkesmanneni Troms,05.07.11.� Fagliggjennomgang- Verneplanfor skogpåStatskogSFsin grunni Troms, fra DN

07.12.11.� Notatfra NINA til DN, 18.11.11.� Brev fra TromsFylkeskommunetil Fylkesmanneni Troms,23.04.09.� Brev fra TromsFylkeskommunetil DN, 29.10.10.� Brev fra TromsFylkeskommunetil DN, 27.09.11.� Notatfra DN til Fylkesmanneni Troms,03.12.09.� Brev fra UL. Freidigtil Fylkesmanneni Troms,30.03.09.� Brev fra UL. Håpettil Fylkesmanneni Troms,30.03.09.� Brev fra KjartanStenvoldtil Fylkesmanneni Troms,07.12.09.� Brev fra UL. Freidig/UL.Håpettil Fylkesmanneni Troms,07.12.09.� Brev fra Treindustrisentereti Tromstil Fylkesmanneni Troms,13.01.10.� Brev fra UL. Freidig/UL.Håpettil Fylkesmanneni Troms,07.02.10.

Skogverni Troms - Fylkesmannen · 2018. 6. 24. · Skogverni Troms Klagetil Miljøverndepartementet...

Documents

Transcript of Skogverni Troms - Fylkesmannen · 2018. 6. 24. · Skogverni Troms Klagetil Miljøverndepartementet...