Sjømat 2009

17
06/06/22 NDLA VG1 Restaurant- og m atfag Ketil Lyngvær Sjømat bilder er hentet med tillatelse fra godfisk.no Omfatter fisk, skjell og krepsdyr Gir en rekke næringsstoffer - blant annet vitamin D, B12, jod og selen Protein av god kvalitet Verdifullt fett - essensielle omega-3 fettsyrer - fettløselige vitaminer

description

 

Transcript of Sjømat 2009

Page 1: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Sjømatbilder er hentet med tillatelse fra godfisk.no

• Omfatter fisk, skjell og krepsdyr

• Gir en rekke næringsstoffer

- blant annet vitamin D, B12,

jod og selen

• Protein av god kvalitet• Verdifullt fett - essensielle omega-3

fettsyrer - fettløselige vitaminer

Page 2: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Fisk – inndeling Fisken deles inn i tre grupper etter

fettinnhold.

• FET fisk mer enn 7% fett - oppdrettslaks, høstmakrell, sild,

lodde, ål

• MELLOMFEIT fisk fra 3-7% fett - laks (vill), kveite, steinbit, uer, flyndre,

vårmakrell

• MAGER fisk mindre enn 3% fett.- gjedde, torsk, lyr, hyse, lange, brosme,

sei

Page 3: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Fiskefamiliene:

Våre vanligste matfisker: • Flyndrefiskene kveite, piggvar, rødspette,

sjøtunge

• Laksefiskene laks, røye, sik, sjøørret, ørret

• Makrellfiskene makrell, makrellstørje

• Sildefiskene sild, ansjos, brisling, sardin

• Torskefiskene torsk, sei, lyr, hyse, lange,

hvitting, brosme

• Andre fisker breiflabb, steinbit, ål, uer,

gjedde, skate

Page 4: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Kvalitetsbedømming av fisk:

• Når vi skal vurdere kvaliteten på fisk må vi benytte sansene: se, lukte og ta på fisken.

• Ut fra dette sanseinntrykket må vi så gjøre oss opp en mening om kvaliteten på fisken.

• Til dette kreves det erfaring og evnene til å bruke sansene på en riktig måte.

Page 5: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Kjennetegn på fisk av god kvalitet:• Fiskeskinnet skal være blankt og

skinnende.• Øynene skal være blanke og

gjennomskinnelige.• Gjellene skal være uten belegg og sitte

godt fast.• Gjellene skal ha en frisk, rød farge –

bortsett fra gjellene hos makrell og sild, som er mørkebrune.

• Gjellene hos de fleste fiskesorter skal være lukket.

• Lukt fra gjeller og bukhule skal være frisk.• Fisken må være fast og elastisk slik at et

trykk med fingeren mot skinnet straks forsvinner når vi tar bort fingeren igjen

Page 6: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Hva må til for at fersk fisk skal få best mulig kvalitet?

• Fisken må være i live når den blir fanget.• Fisken må ikke være klemt.• Fisken må bløgges med engang etter fangst og

blø ut slik at fiskekjøttet beholder hvitfargen. (bløgge vil si å kutte av fiskens hovedåre fra hjertet).

• Etter norske forskrifter er det bare: makrell, sjøørret, pigghå og skate som ikke skal bløgges.

• Fisken må lagres på is i kjølerom 2-4C.

Page 7: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

SkalldyrDe mest vanlige typene og fangstmetoder/oppdrett

• Krabbe teine• Reke trål • Hummer hummerteine • Blåskjell dyrking • Østers oppdrett • Kamskjell oppdrett

Page 8: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Skalldyr som råstoff

Page 9: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Kvalitetskriterier for skalldyr og bløtdyr

• Skalldyr og bløtdyr skal lukte friskt som hav

• Åpne levende skjell skal lukkes når du trykker på dem, hvis ikke er de døde og må kastes.

• Skjellene skal ha hele skall.

Page 10: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Ulike bruksområder for skalldyr:

• Reker: selges som hele kokte ferske eller fryste, kan også omsettes som pillede fryst eller i lake. Sorteres etter størrelse, det finnes mange ulike pris og kvalitetsforskeller.

• Blåskjell:Finnes langs hele kysten, de fester seg til underlaget i sjøen ved hjelp av tråder. De blir vanligvis dampet med hvitvin og hvitløk og serveres ofte som forett.

Page 11: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Bruksområder kamskjell:• Kamskjell: Vi gjenkjenner

dem på den karakteristiske viftefasongen på skallet. Finnes langs kysten og finnes fra et par meters dyp ned til 40- 50 meter dypere.

• Skjellene bør være 11-12 cm. store da er det mest mat i dem. Selges ferske, fryste, i lake . Kan spises rå lett dampet, stekt eller gratinert kan serveres i sitt dekorative skall.

Page 12: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Østers og kreps.

• Østers: Sesong Hele året, men best høst, vinter og vår. Serveres ofte med litt sitron og tabasco. Kan varmebehandles og serveres f. eks. på toast som forrett.

• Kreps: sjøkreps kalles også jomfruhummer. Fanges hele året men best kvalitet om vinteren. Kan serveres Kokt, gratinert. Haler selges også kokt eller nedlagt i lake.

Page 13: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Hummer• Hummeren er et av våre

største krepsdyr. Den vokser imidlertid sent, 2-3 cm per år, og hunnene blir først kjønnsmodne når de er ca. 23 cm lang.

• Det er innført fredningsbestemmelser og minstemål for hummerfangst for å øke hummerbestanddelen.

• Sesong er oktober til desember

Page 14: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Hummer

• Omsettes levende, kokt, dypfryst eller hermetisk. Kokt hummer brukes aller mest naturell, men den kan gjerne tilberedes som egen rett kald eller varm. Naturell er den smakfull med en godt krydret dressing i stedet for den tradisjonelle majonesen.

Page 15: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Krabbe og kongekrabbe

• Krabbe lever langs kysten og opp til Troms. Den er vanligst på dyp ned til 50 m Hunnkrabben har bredere haleklaff enn hannkrabben mens hannkrabben har flatere ryggskjold og større klør. Krabbe fanges i teiner.

• Kokt krabbe brukes naturell men kan også tilberedes i egne retter eller som tilbehør til andre sjøretter. Selges levende, kokt renset i skall, dypfryst eller hermetisk.

• Krabbe er en god kilde til vitamin B12, selen og sink

Page 16: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Kongekrabbe

• Kongekrabben er en kaldtvannsart som i dag finnes både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra 5-400 meter

• Omsettes vanligvis kokt, men også rå frossen. Den kan serveres naturell på lignende måte som andre kokte krepsdyr

• Kjøttet av kongekrabbe er en god proteinkilde og inneholder lite fett.

Page 17: Sjømat 2009

04/10/23 NDLA VG1 Restaurant- og matfag Ketil Lyngvær

Lagring

• Skalldyr som omsettes levende bør brukes samme dag eller dagen etter at de er tatt opp fra vannet. I denne perioden skal de lagres fuktig og kjølig. Skjell er også levende og bør ikke lagres mer enn en til tre dager. De må lagres fuktig og kjølig.