Lars HoldenStyreleder, FFA

adm. dir. , Norsk Regnesentral NTL konferanse 24. mai 2012

Situasjonen i instituttsektoren

Momenter• FFA• Mål for sektoren• Finansiering

• NFR, volum, timesatser• EU• Off oppdrag• Privat marked

• DN i dag: forslag om såkornfond innen biovitenskap• Forskningspolitikk

• Forskningsmeldingen utredninger: Basisbev., SAK, int. komparativ sml.• Instituttenes rolle• Samarbeid UH-sektor

• Andre temaer• Fremtidsperspektiver instituttsektor• Skatt• Akademisk frihet• Gode arbeidsgivere, faglig utvikling, rekruttering, faste stillinger• pensjon

Instituttsektoren er heterogen

Museer og andre enheter, off./privat, 25-30 stk

Offentlige institusjoner med FoU, ca 10 stk

Offentlige FoU institusjoner, basis fra dep. 10 stk

Institutter med basisbevilgning fra NFR, 51 stk, 62% av sektorenTekn. industrielle, samfunns-, miljø ogprimærnæringsinstitutter

Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle institutter med statlig basisbevilgning Miljøinstitutt

CICERO NIBR NIKU NILU NINA NIVA TØI NERSC

Tekn.-ind. CMR IFE NGI NORSAR Marintek NR NORUT

Nar. NORUT

Tro. IRIS SINTEF E. SINTEF P. SINTEF TEL-TEK

Primær Bioforsk Nofima NILF Skog og

lands. Bygdeforsk SINTEF FH VI

Samf.vit. nasj AFI CMI FAFO FNI PRIO ISF NIFU SINTEF TS SNF NOVA NUPI NTNU-samf. Frischsent. UniRes

Samf.vit. reg. Agderforskning Møreforsking Nordlandsf. Tr.lag FoU NORUT Alta NORUT Tromsø

S IRIS Samfunn Telemark Bø Telemark N. Vestlandsf. Østlandsf. Østfoldforsk.

2010 : 6.700 åv, 8 mrd oms., 10% bas. b., 15% NFR, 60% oppdr. inkl 12% int.

51%

20%

13% 11%4%

Overordnet om FFA

Interesseorganisasjon for instituttsektorenSekretariat hos Abelia som er arbeidsgiver

org.Dialog med NFR, dep., regjering, Stortinget

Ønsker åpen konkurranse innen/mellom sektoren(-e)Ut fra kvalitet og innhold ikke økonomiske

vilkårKoordinerer internt i sektoren (EU, arb. miljø,

….)Samarbeidsutvalg med UHR

Phd, konkurranse, SAK-midler, publisering,….

FFA styre (vara i parentes)

Lars Holden, NR, leder, (Eva Dugstad, IFE)Sveinung Skule, NIFU, nestleder, (Ann Helen

Bay, ISF)Jostein Skurdal, NINA (Styreleder

Miljøalliansen*)Ernst Kristiansen, SINTEF, (Ivan C. Burkow,

NORUT)Roar Tobro, Møreforsking, (Morten Ørbeck,

Østlandsf.)Arne Bardalen, Skog og landsk. (C. Røsjø,

NOFIMA)

Gunnar Jordfald, daglig leder* Styreleder i Miljøalliansen velges 12. juni

Mål for instituttsektoren• Drive anvendt forskning• Betjene et oppdragsmarked for forvaltning og privat sektor• Bidra til innovasjon i næringsliv og forvaltning• Bidra til regional utvikling

• Formidle forskningsresultater, vitenskapelig og populær formidling• Bidra til utdanning• Forvaltningsoppdrag.

• Fra reglene for basisbevilgning• Hensiktsmessig arbeidsdeling i nasjonale forskningssystemet• Ingen skal ha fortrinnsrett til resultater• Skal ikke betale utbytte

Finansiering

• Basisbevilgninger• NFR prosjekter• Forvaltningsoppdrag• Nasjonale oppdrag• Offentlige innkjøp• Private oppdrag

• Internasjonale oppdrag• EU

Effekter av finansieringen:• Volum• Prioriteringer• Forskningens frihet• Organiseringen påvirker

om• Akademisk profil• Kommersiell profil• Politisk profil (internt

i dep./ikke uavhengig)

Økonomi i sektoren de siste årene

Reduksjonen fra 2009 til 2010 er hos samfunns- og primærnæringsinstituttene

Timesatser i tilskuddsprosjekter for NFR

Nye regler for alle institutter og alle prosjekter fra 2012gjelder der instituttet er prosjektansvarliginkl. gamle kontrakter og basisbevilgning skal dekke faktiske kostnader

eneste unntak: egne satser for stipendikke påslag for vedlikeholde egenkapital

instituttet er ansvarlig, NFR kan be om dokumentasj.

Skal informere NFR om timesatser ved inngang til året

Krav om effektiv drift

Hva er faktiske kostnader?Alle kostnader knyttet til FoU virksomheten delt

på antall fakturerte timerAlle typer lønnskostnader og driftskostnader

Ikke finanskostnader knyttet til bygg eller utstyr

Anbefaler at mest mulig spesialutstyr tas ut som egen kostnad og regnes som leiested

Andre oppgaver forvaltningsoppgaver som har samme

kostnadsnivå behøver ikke å skilles ut.har ikke lov å kryssubsidiere

oppdragsprosjekterNFR og departementer forventer at

instituttet bruker høyere timesats i oppdragsmarked

Offentlige innkjøpKjøper inn for 400 mrd i året

Brukes disse best mulig? 1% tilsvarer 60% av NFRs budsjett

Norge praktiserer strengere innkjøpsregler og bruker det mindre til innovasjon enn sammenlignbare landRiksrevisjonen -> innkjøpere er ekstra

forsiktigViktig marked for instituttene

Noe forskning, mye forvaltning og evalueringVerdsette kompetansen i institutteneKrav til innovasjon og kompetanse vil kunne

bedre innkjøpene på sikt og øke markedet for instituttene

Offentlige innkjøp, mange problemstillingerBruk av forskningskontrakt, delvis ryddet opp iMye forvaltning og evaluering som ikke er

forskningEksempler:

Måleserier av klimadataFlytte aktivitet fra forskningsmiljøer til

offentlige etaterStimulere leverandører som kan gi gode

leveranser over tid, stimulere til innovasjonGir bedre leverandører

både forskningsmiljøer og andreVerdsette kompetanse og nyskapning

istedenfor pris

Eksempel, offentlig innkjøpForskningsinstitutt utvikler ide over 10-års

periode uten ekstern finansieringSøker NFR sammen med flere offentlige miljøer

Får ikke bevilgning til tross meget god evaluering

Offentlig etat ønsker å finansiere:Utlyser anbud basert på planene som er 100%

utviklet av institutt som egenfinansiering

Forskningsmeldingen• Kunnskapserklæringen• FFA uttalelse• Utredninger:• Forskningsbarometeret (29. mai)• Basisbevilgningssystemet• Internasjonal sammenligning• Instituttenes rolle i

forskningssystemet, SAK

Kunnskapserklæringen

Mer samspill, forskning, utdanning og innovasjon ses i sammenheng

Høyere kvalitet, økt fokus på kvalitetStørre investeringer i kunnskap, offentlig og

næringslivMer langsiktighet, planlegg langsiktigFlere gode forskere, utdanne flere, bedre karrierevei

UHR, FFA, NSO, DNVA, NTVA, Forskerforbundet, NTL, Tekna, Abelia, Norsk Industri og FIN

Kunnskap

Verdsettes høyere, velferdsutvikling, næringsliv, globaltInvesteres mer, langsiktig og for anvendte problemerBrukes bedre, til innovasjon og beslutningerStimulere flere til å bidra, offentlig, næringsliv, EU

Norge må bli et tydeligere kunnskapssamfunn

Tydeligere kunnskapssamfunn

Stimulere til økt deltagelse i EU-forskningStimulere norsk næringsliv til FoUForskning og innovasjon i offentlig sektor

Letteste måten å øke FoU i NorgeSikrer bruk ved å nær kobling til

næringsliv/offentligKvalitet sikres ved å styrke frie

konkurransearenaerLike vilkår nasjonalt og internasjonalt

ForskningssystemetGlad for fokuset på instituttsektoren

Økt kunnskapsgrunnlagGode arb.givere, lydhøre for politiske

signalerAvklare rolledeling, SAK-prosess i institutts./

I+UHSimulere til samarbeid

Bør være klare tematiske prioriteringerTemaet for forskning er viktig

Resultater fra forskning må måles på noe resten av samfunnet verdsetterHelse, næringsutvikling, globale problemer,

….

FFA innspill til forskningsmeldingen Utfordringene

Globale problemer - minst like viktige som sistUtvikle ny grunnleggende kunnskapMobilisere brukerne, stimulere:

FOU-basert innovasjon både i næringsl. og off. sektor

Styrke FoU-systemet for å svare på utfordringene

Bevisst forhold til Norges rolle: Åpen økonomi, høy mobilitet, liten, rikHøyt kostnadsnivå, spesiell næringsstrukturTrenger mer kunnskapsbasert næringsliv Marginaleffekter av å investere i forskning, temaer

Satsing på forskning og innovasjon

Fokuset til EU i Horizon 2020, bred def. av innovasjonFare for lav økonomisk vekst fremover, stram.

økon.Vektlegge nytte for brukere og

forskningssystemetMobilisere andre dep., etater, brukere(off/priv)

Etterspørre eget forskningsbehovBedre beslutninger offentlig sektor og privatOffentlig innkjøp, øremerke 2% av off. innkjøp

USA 20x større off. R&D enn EuropaPolitisk ansvar å prioritere områder, men også

bredt

Effektivt forskningssystem

Tydeligere roller til hver sektor: U, H, I, HF/F, privatBeskrive rolle og samarbeidOppfordre til samarbeid, SAKLøse midlertidige stillinger i UoH

Konkurranse skal baseres på innhold og kvalitet Ikke forskjeller i økonomiske vilkår, størrelse

eller beliggenhetEffektive konkurransearenaer

Transparente, ikke ressursødende

Anvendt forskningInstituttsektoren er største og mest brukernære

utførerTrenger å beholde/tiltrekke oss intern.

næringslivTilgjengelig kompetanse for off. sektor og

næringslivNasj. offentlig bruker: miljø, primærn, helse,

forsvarMarked: næringsliv, mye av samf. forsk.

Organisering: UoH, forvaltn.(inst.), fristilte inst., privat

Sikre høy kompetanse, nærhet UoH, fokus på oppdrag

Fleksibilitet, rask omstilling, lydhør for politiske sign.

Effektive konkurransearenaer, stimulere til brukSamarbeid stimuleres, strukturendr. via

frivillighetBærekraftig økonomi

InternasjonaltNorge deltar ikke nok i internasjonal

forskning Hvordan kan vi delta mer?

Hvilke virkemidler kan utløse sterkere deltagelse? Hvordan integrere med resten av virkemidlene? For instituttene er økonomiske muligheter og

forutsigbare regler viktigst. På kort sikt: stimulere de som allerede er mest aktive På lengre sikt: i tillegg stimulere de fagområder,

sektorer og aktører som foreløpig deltar for lite

Tydeligste tegnet på at noe ikke fungerer

Kan avkastning av forskning måles i noe resten av samfunnet verdsetter?

ForskningsresultaterBedre helse, økt innsikt i klimaet,….

Styrke norsk næringsliv, mer effektiv offentlig sektor

Tilegne oss internasjonal forskningsresultaterBygge opp kompetanse i beredskapGi andre verdier som dannelse og demokratiUtdanne kandidater

Indikatorer er nyttige for å:måle, styre, bevilge, motivere, sammenligne,

….

Klarer vi å prioritere områder der det er spesiell stor avkastning?

• Avkastningen av et forskningsprosjekt er først kjent lenge etter prosjektet er avsluttet• Noen temaer har et større potensiale

en andre: • Økt utvinning fra norsk sokkel• Redusere frafallet fra videregående

skole

Samarbeid mellom UH- og I-sektor

• Forskjellige samarbeidsmodeller i de forskjellige byene• Samarbeidsråd mellom UH-

sektor og I-sektor

Samarbeidsutvalget mellom UHR og FFA

Knyttet til UHR via Forskningsutvalget2 representanter fra UHR og FFA +

sekretariatStyre samarbeidet mellom de UoH og I

sektoreneInformere, rollebeskrivelserNasjonale retningslinjer

Formål er å styrke norsk forskning nasjonalt og internasjonalt

Seminarer også del av Vitenskapsåret ved KD

Noen av resultatene fra samarbeidsutvalget

Notat om samarbeidet mellom UoH og I sektoreneVåren 2010, anbefalinger for tiltakKonkurranse skal baseres på innhold og

kvalitet ikke forskjeller i økonomiske vilkårRegler for forfatteradresser

Generelt, spesielt phd kandidater ansatt i inst. sektor

Regler for prising av tilbud til faktiske kostnader

Instituttenes bidrag i phd-ordningenTilgang til publikasjoner, open accessSAK midler for å styrke samarbeidet

Hva kreves av samarbeid?Hensikten skal være bedre resultater, ikke

politikkÅpne konkurranser og frivillighet vil styrke

detteKonkurranse ut fra kompetanse ikke økonomiTransparens i konkurranse og prisingEffektivitet og redusere byråkrati

Bør være incentiver for samarbeid motvirke alle hindre

Må være til glede for alle involverte personer og institusjoner

Styrke hver sine roller, ikke bli likereSAK kan være katalysator,

men resultatene må være større enn sakmidlene.

SamarbeidsmodellerSymbiosemodellen

NTNU- SINTEF med bl.a. GeminisentreSamarbeid, koordinering: UiO mat.nat. med

institutterAllianser

Matalliansen, Miljøalliansen, MørealliansenTematiske: energi

Fusjoner -fisjonerNOVA og AFI i dialog med HIOAUniResearch gått ut fra UiB

SFF, SFI, FME

Andre temaer

• Fremtidsutsiktene for instituttene• Skatteplikt• Akademisk frihet• Arbeidsgiveransvar• Pensjon

Forskningsutfordringer vokserForskningsutfordringer - økt behov

globale problemer (klima, miljø, energi,…) helse, velferd innovasjon, næringsrettet, offentlig sektor

Teknologiske utvikling – økte muligheter og tilsvarende metodisk utvikling

Endringer i forskningssystemet – økt synergi nasjonalt og internasjonalt

Instituttene er dedikert til å løse disse problemene Statistisk dokumentasjon på at UH-sektor vokser

internasjonalt på bekostning av inst. sektor Er dette en god utvikling eller uheldig akademisering?

SkattepliktHar instituttene «erverv som formål»?TØIs sak i riksskattenemden

Ikke erverv for bidragsforskning og EUHvis dette overstiger 50%, tilsvarende

reduksjon i skatt Avgjørelsen mal for andre saker

Finansdep. har vurdert mulig lovendring slik FFA har foreslått. Har ikke vurdert provenytap

Stortinget, Leder av KUF tatt det opp med finanskomiteen og uten å få gjennomslag

Bruk skattefunn Konsekvenser for statlig støtte til infrastruktur

Akademisk frihet for alle forskereogså i instituttsektoren og næringslivet

Vanlig definisjon velge tema, problemstilling,

metode, publisering FFA ønsker mest mulig

åpenhet lite/ingen egeninititert

forskning gir begrensninger i oppgaver

og enkeltprosjekter retningslinjer hvert institutt

sjelden konflikter Forskere skal få uttale seg

offentlig men må av og til gjøre det

som privatperson

DN, 17. februar 2010

KD skal utrede

Press på enkeltforskereDet er mange forventninger til instituttforskere

publisere, innovasjon, finansiere, populærvitenskaplig,….Inntjeningskrav på 1 – 1,7 mill pr åv

Selger 1100 t/åv. Er denne timen verdt det? Har håndverkere eller advokater tvilt på dette?

Økonomisk resultat for instituttene på 1,5% forskjellen mellom 25t og 25t og 20 min pr uke eller en av 70 forsker ikke klarer å selge kompetansen

Instituttene er gode arbeidsgivereGode ledere som tar personalansvarSammenlignet med UoH sektoren er ansatte

mer fornøyde med organisering, innflytelse, ledelse, informasjon utstyr, samarbeid og inkluderende arbeidsmiljø like muligheter for kvinner

likestilling er vesentlig mindre tema enn i UoH sektorArbeidsmiljøundersøkelse i instituttsektoren,

AMIS SINTEF, SIMULA, NIVA, UNIRESEARCH, NR, TØI,….

Godt personalansvarTa ansvar for medarbeidere og arbeidsmiljøetNesten bare faste stillingerLøs konflikter

ikke ved ”skriking i gangene” Følge opp personer som ikke leverer

til beste for personen selv og arbeidsmiljøetFå doktorstudenter til å levere i tide, men

deltid er greit dr. grad er starten ikke slutten på

forskerkarrieren …. og mastergrad er 2 årig og deltid er ikke like greit

Hva kjennetegner instituttforskning?Krav om høyere utdanningFlerfaglig, tverrfaglig (i motsetning til UoH)Jobbe i prosjekter (i motsetning til UoH)Faste stillinger (i motsetning til UoH)Samfunnsnyttig arbeid Fleksibilitet i arbeidstid (ifh næringsliv og

UoH)Ikke sted der man maksimerer lønn (ifh

næringsliv) Lengre tidshorisont og færre frister (ifh

næringsliv) Godt arbeidsmiljø, flat struktur,….

Likestilling forskjellig i UoH og institutter

UoH vekt på formelle kriterier

ved ansettelser monofaglig avhengig av aksept av

veileder/i mindre fagmiljø midlertidige stillinger krav til

kvinnerepresentasjon i komiteer

Instituttsektor blanding av mange

kriterier

flerfaglig, tverrfaglig større fagmiljø

faste stillinger kjønn ikke et tema i noen

vurderinger

Pensjon, eksempel fra NRHadde offentlig pensjonsordning frem til

2009 Pensjonskostnad 25% av lønnskostnad Må kompensere for G-regulering for tidligere ansatte Ikke bærekraftig, lite samsvar mellom innbetaling og

pensjonOvergang til innskuddspensjon for alle

ansatte De som var ansatt kunne velge å bli i systemet Betydelig lønnsøkning for å gå til innskuddspensjon ca

1500 kr for hvert år alderen overstiger 30 år 9% av lønn over 400’

Ansatte godt fornøyd: valg mellom lønn nå og bedre pensjon

Nå har 2/3 av staben på innskuddspensjon Kan også ansatte erfarne medarbeidere