1|2014 Valhilsen 1

hilsennummer 1/2014. Årgang 35

siste nytt fra fjøstomta

side 32

Skolebryllup. siDe 11

Basar på Val. siDe 19 Praksis i Danmark. siDe 36

2 Valhilsen 1|2014

Alene Kristus er mitt håp Alene Kristus er mitt håp, han er mitt lys, mitt seiersrop. Min hjørnesten og tilfluktsborg, Han er mitt vern i frykt og sorg. Et vell så dyp av kjærlighet. Hos Ham alene har jeg fred.Han er min trøst, hvor enn jeg går. Her i hans kjærlighet jeg står.

Rettferdighet kom til oss ned, skjult i et barn Guds kjærlighet.Han kom og ble som en av oss, ydmykt han tålte hån og tross.Han døde for å stifte fred og skjenke meg rettferdighet.Han gav for meg sitt blod og kjød. Nå har jeg liv i Jesu død.

I graven lå Han kald og død, men selve dødens makt han brøt.Dødsmørket flyktet for Guds Sønn, da han betalte syndens lønn.Han vant min kamp, så jeg er fri fra frykt og dødens tyranni.Han rekker meg sin seierskrans, ja, Han er min, og jeg er Hans!

Et liv i frihet han meg gir, loven fordømmer ikke mer.Selv døden har ei noen makt, Jesus har livet til meg brakt!Ei Helveds makt, ei verdens ånd kan rive meg ut av hans Hånd,inntil jeg kalles hjem til Ham, får jeg min styrke fra Guds Lam.

Oversettelse av «HOw deep Our FatHers lOve FOr us»

1|2014 Valhilsen 3

leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4Smånyttt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6Minneord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8Møteuke med Mathias Mjølhus . . . . . . . . . . . .9andakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Skolebryllup på Val . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Aktivitetsleir på Val. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Besøk fra Madagaskar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Ungdomsgruppa på Val . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Hawaiikveld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Val-basaren 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Samarbeid på tvers av landegrensene . . . 20Møte med Marit Thingbø . . . . . . . . . . . . . . . 22Litt annerledes sjømat . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Elevintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Vg1 på Oppdalstur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28nytt fra undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30Nytt fra gården . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31Siste nytt fra fjøstomta . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32nytt fra akva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Tur til Frankrike. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Praksis i Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36Besøk på oppdrettsanlegg for kveite . . . . 38Fokus på skjell i undervisning . . . . . . . . . . 39Fiskeveterinæren i vinterpraksis . . . . . . . 41Hvor ble de av, I&II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42En hilsen fra oss i Lilleval . . . . . . . . . . . . . . . 44Tre på akva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

INNHOLd

41 11Skolebryllup på Val: Brudeparet sammen med to fra B-gjengen.

28Flotte dager i bakken på Oppdal.

Godt med noen kontordager når vinterstormene raser som verst for fiskehelse-veterinær Hege sekkenes.

4 Valhilsen 1|2014

Valhilsen

Me har nett passert 1. mars, ein viktig dag for oss som driv med vidaregåande skule. Søknadstala for det nye skuleåret er avgjerande for om me har elevar å undervise det neste året. Det går nokre store trendar over landet når det gjeld kva som er populære utdanningsløp mellom ungdommane. Ikkje alltid går dei vår veg, sjølv om me meiner at me har mykje viktig å lære vekk. Minkande ungdomskull vert også diskutert mellom skuleleiarar og andre. Det er vanskelig for oss å gjera noko med slike trendar, me prøver heller å påverke der me kan. Det viktigaste er at dei som til ei kvar tid er elevar er nøgde med undervisinga og det dei elles får ved å gå på Val. Me ynskjer også å framstille naturbruk som den viktige og gode utdanningsvegen som det er. Og så legg me ned arbeid for å informere ungdomsskuleelevar, foreldre og rådgjevarar om

skulen. Dei siste åra har me hatt

aukande søkning til skulen, men det varierer noko mel-lom klassar og år. Dette året er det rekordmange som vil ta studieforberedande naturbruk på Vg3. Kanskje er det eit resultat av at me gjennom nokre år har satsa ekstra på å gje eit godt tilbod til denne gruppa, ikkje minst innan realfag? Elles kan det vera store variasjonar frå år til år. For Vg1 er det litt tilbakegang dette året, men det er framleis gode tal. Me håpar at me til hausten kan starte opp med godt over 120 elevar, noko som skulle sei at me har godt med elevar også til neste år.

Valhilsen er et meldingsblad for Val videregående skole AS. Skolen eies av region Midt-Norge av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Redaksjonskomite: Grethe Stople ogSissel-Marie Bjerga.

Bladet kommer ut fire ganger i året.Kontingent: Kr. 100,- pr år (frivillig)

Design og layout: Aurora Design & Media as, www.auroradm.noTrykk: DesignTrykk as,www.designtrykk.no

leder

thea sofie Mjølhus i gang med melkinga.

Kjartan Åsebø, rektor.

Rekruttering til skulen

1|2014 Valhilsen 5

leder

Kontaktinformasjon:Val videregående skole AS7970 KolvereidTelefon: 74 38 90 00Telefaks: 74 38 90 01Tilsynstlf: 404 33 921Internett: www.val.vgs.noE-post: post@val.vgs.no

Bankgironummer: 8220.02.90514

Nokon tykkjer kanskje at eg er i overkant oppteken av elevtalet. Kanskje det. Men det er likevel slik at utan elevar er det lite vits i å drive skule, heller ikkje ein kristen vidare-gåande slik me har. Me meiner at me har mykje viktig å formidle, både av fag og kristen tru, og ynskjer difor så mange som mogleg velkommen til skulen vår!

KjARTAn ÅSEBøREKToR

Redaksjonen har ordet:Vi er inne i en periode med litt surere vær etter lang og uvanlig tørketid denne vinteren. Både tørketid og surt vær kan lett påvirke oss, også om det er tørketid og surt vær på det åndelige planet. Paulus skriver i Galaterbrevets 5. kapittel, og i flere av de andre brevene, om lastekataloger og åndens frukter – hvordan vi skal være mot hverandre. Strid, sjalusi, hissighet, selvhevdelse, stridigheter, sinne er ikke fra Gud. Åndens frukter derimot, er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Tida frem mot påske er ei fastetid, ei tid til et-tertanke og refleksjon, til å fordype seg i tekstene rundt Jesu lidelse og død. Det er å fordype seg og drikke av Kilden. Kanskje det kan være en bønn for oss at Åndens frukter må få være virksomme i våre liv og skape ringvirkninger rundt oss. Velsignet påskehøytid ønskes fra alle oss på Val!

6 Valhilsen 1|2014

smånytt

det er litt uenighet om vi har hatt en fin vinter eller ikke; noen savner snøen, andre er svært fornøyd med at den har uteblitt. Men stabilt vær har vi hatt store deler av vinteren; enten storm eller kaldt østavær.

I vinter har vi jobbet mye med tegninger på ombyg-ning av dagens kjøkken, påbygg av en stor vestibyle med kontorer og toaletter på oppsida av bygget, samt gymsal i forlengelse av dette langs fjellryggen mot Bolig 10. På grunn av leire i grunnen, venter vi nå på geo-undersøkelse av tomta vi tenker å bygge på. Vi har gjort enkle målinger i veien som viste mange meter ned til fjellet med løs leire over. Et al-ternativ kan være å påle bygget. Det blir spennende å høre resultatene fra geologene.

Det som i hvert fall er sikkert, er at vi skal renovere eksisterende bygg til sommeren; kjøkkenet trenger sårt opprustning, og rørsystemet i bygget er i dårlig forfatning(vi har hatt mange vannlekkasjer i bygget de siste årene). Det blir en stor ombygning. Det som er dagens oppvask, kokeområde, grønnsaks-kjøle og bakekrok, blir fremtidens buffetområde. Det tror vi blir flott og vi får god utsikt utover tunet mens vi forsyner oss. Selve kjøkkenet blir trukket bakover i bygget, og legges på tvers i motsetning til i dag. Det blir mye komprimert. Slik kjøkkenet er i dag, er det veldig mye areal i forhold til det som brukes. Dagens personalrom blir gjort om til varemottak, vaskeri, lagerrom, garderobe og kontor. Vi gleder oss til ny og bedre løsning, og til å bli ferdig med en hektisk byg-geperiode. Elevene skal ha mat helt til sommeren, og vi skal være klare ved grytene til skolestart søndag 24. august. Vi kommer tilbake til tegninger av det nye kjøkkenet i neste nummer.

I februar kom endelig Val offisielt på facebook. Søk oss opp, og trykk gjerne «liker» så får du jevnlige oppdateringer fra skolen. I løpet av mars kommer også ny nettside. Det er viktig med et godt trykk på PR-fronten! Gjennom høsten og vinteren har vi hatt nesten 100 10.-klassinger på hospitering. Nå er søknadsfristen ute, og vi har totalt 155 søkere til

130 plasser til neste skoleår. Det lover bra for full skole til høsten.

Valfamilien øker. Tine og Torry Moe fikk gutt nummer to 12. desember. Gutten heter Gabriel Elias. Gratule-rer så mye med familieforøkelsen.

Marte Williksen begynte som vikar på kjøkkenet og som nattevakt, og har vært til stor hjelp i vinter. Vi ønsker henne varmt velkommen i staben.

Mesgen Tedros Kfiom er ny vikar som renholder på internatet. Han er opprinnelig fra Eritrea, men

Mesgen tedros Kfiom, vikar renhold, på internatet.

Marte williksen, vikar kjøkkenassistent og nattevakt.

1|2014 Valhilsen 7

smånytt

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

20142013«2012

278.995

237.750

11.100

Tusen hjertelig takk for omsorg, gaver og mest av alt forbønn for de oppgavene vi står i her på Val. Gud velsigne hver giver!

bor nå på Kolvereid sammen med familien. Vi ønsker han varmt velkommen i staben.

sissel-Marie Bjergaserviceleder

– Hva er vel bedre på en regn- og stormfull dag og komme til lekkert dekka bord, med grilla kylling og alt deilig tilbehør? dette bildet høsta mange «likes» på facebook-sida vår, og flere kommenterte at de hadde hatt det godt på Val.

Gratulerer til Tine og Torry med familieforøkelsen!

Etter et langt og aktivt liv, fikk Hildur heimlov, som hun selv kalte det, den 18. februar. En trofast om-sorgsperson, velgjører og forbeder har gått bort. Hildur ble 95 år. Hun bodde i Trondheim så å si hele sitt liv, de siste 40 årene som enke. Etter sykepleie-utdanningen i Levanger og Trondheim arbeidet hun først på Sentralsykehuset i Trondheim, deretter i 20 år på Engeseter øyelegekontor, før hun avsluttet sitt yrkesliv som oversykepleier på St. Elisabeth hospital.

Hildur var aktiv i mange sammenhenger, både i menighetsliv, i foreninger og lag, og som lydhør samtalepartner. Hun var samfunnsinteressert, og fulgte våkent med i det som skjedde både nært og fjernt. Hennes levende interesse og trofaste omsorg for Val var likevel helt spesiell. Hun holdt seg godt orientert, og var opptatt av skolens drift, at skolen måtte få det personalet den trengte, og at elevene måtte få møte det kristne vitnesbyrdet til kall og omvendelse. Hennes evne til omsorg var grunnleg-gende.

Faren, emissær Lauritz Melbye, var sannsynligvis den som vakte hennes interesse for Namdalen, og etter hvert hennes store omsorg for Val. Etter en

reise i Ytter-Namdalen skal han ha formidlet savnet av en kristen institusjon som kunne være en åndelig drivkraft i området.

På begynnelsen av 1990-tallet tok Hildur initiativ til en forbønnsgruppe for Val i Trondheim. Med sitt sterke engasjement, sitt glimt i øyet og sin gode latter var Hildur den naturlige lederen for gruppa. I alle år var hun også vertskap for møtene i gruppa. Hun serverte kaffe og vafler med syltetøy, og hun ledet samtalene. På programmet stod først og fremst gjennomgang av kommende søndags tekster, nytt fra Val og bønn for skolen, ansatte, elever og nabolag. Hun var også den som skrev hilsener til Val for gruppa. Den siste ble sendt til jul i 2013. Da måtte hun riktignok ha skrivehjelp.

Hildur fikk bo hjemme helt til hun ble syk ei uke ut i februar. Hun var klar og orientert til det siste, og hun gledet seg stort da hun fikk opplest fra Utsyn om den nye bibelgruppa på gutteinternatet på Val nå i januar. Det bønnesvaret fikk hun med seg før hun dro.

Hildur har fått heimlov, men det gode minnet om henne lever!

OttO sjelMO

8 Valhilsen 1|2014

Hildur B. Strøm

Minneord

1|2014 Valhilsen 9

Vad har dessa tre ord för gemensam nämna-re? det kan låta som en mycket svår gåta, men skulle vi fråga en elev som har varit någorlunda aktiv i det som har arrangerats på eftermiddagstid på Val skulle nog svaret komma ganska raskt: Mötesveckorna med Mathias Mjølhus.

När termometern visade under nollan och friska januarivindar for fram och tillbaks över tunet var många, både elever och anställda, samlade i dagligstua för möten med Mathias Mjølhus. Han har tidigare varit missionär i Tanzania i många år och arbetat bland Datoga-folket. Men att säga att Mathias har varit missionär är inte helt rätt, han är fortfarande i allra högsta grad missionär bara att missionsfältet är Norge. I andakterna om kvällarna, i ord för dagen och i särskilda temalektioner i Vg1 och Vg2 fick vi höra många spännande berättel-ser om Datogafolkets traditioner och livet uten i bushen.

Mathias har en särskild gåva att möta undomar och rör sig enkelt bland dem. Många uppfattade nog honom som en extra farfar som verkligen såg dem och hade tid för dem. Detta var något som var fan-

tastiskt att se. När jag pratade med Mathias i slutet av hans besök lät han nästan som en stolt farfar när han pratade om eleverna, han sa ungefär: Det är väldigt fina ungdomar och det är så många av dem som är gentlemen och gentlekvinnor. Ett gott betyg, tycker jag!

Varje kväll under två veckor samlades det många både kristna och andra intresserade för att lyssna till den brunbrända missionären. I förkunnelsen stod Jesus helt central och det han har gjort för varje människa. Mjølhus stannade många gånger inför det viktiga att ta emot Jesus, att inbjuda Jesus till att bli Herre i livet. Omvändelse och tro var två genomgående ord under de två veckorna. Efter mötena på kvällen var det överraskande många som ville stanna kvar för att få ett samtal med Mathias. Vi fick uppleva att Gud gjorde stora saker!

När jag frågade Mathias om det fanns ett särskilt Bibelord som han ville skicka med till eleverna var det Åp 3:11. «Jeg (Jesus) kommer snart.» Stort tack till Gud, och tack till Mathias som besökte oss. Vi önskar honom varmt välkommen tillbaks.

jOseF BirgerssOn KristendOMslærer

Morgensamling med Mathias Mjølhus.

datogafolket+farfar+omvändelse=?

10 Valhilsen 1|2014

Marit thingbø.

andakt

Avskjed! Jeg husker veldig godt første gang vi reiste fra Norge på nyåret i 1981. Vi hadde tre små barn. Det hadde vært avskjedsfester for oss der mange hadde møtt opp og gitt oss gode ord på veien. Disse festene fulgte oss ut, og vi tok de gode ordene frem på dager der vi lengtet hjem og på dager som ikke ble som tenkt.

I Johannesevangeliet kan vi lese Jesus sin avskjedstale til sine venner. En tale han holdt like før han skulle dø. Her taler han om sin bortgang. Om sin død. Om forfølgelse. Om den Hellige Ånd, og ikke minst om sin oppstandelse og om det evige livet. Jesu avskjedstale er til oss. Til deg og meg. Her finner vi alt om hva Jesus sier om seg selv og om hvem han er. Han er veien, Han er sannheten, og Han er livet.

Mot slutten av sin avskjedstale løfter Jesus sine øyne mot himmelen og ber for oss. Han ber Gud om å bevare oss fra det onde. Hvor jeg elsker dette ut-trykket. Bevar dem! Pass på dem! La ingenting vondt skje dem. Og han sier videre i Joh. 17:18, «slik du sendte meg Far, slik sender jeg dem». Jesus visste at hans tid på jorden snart var over, og Han trang andre som kunne leve «Jesu-liv» rundt om i verden. Husk det, du som tror på Jesus. Han trenger deg. Han elsker deg og han ber for deg.

Det var leir for funksjonshemmede, og de var kommet til siste dagen av leiren. Deltakerne syntes de hadde hatt det fint, og mikrofonen ble sendt rundt slik at de som ville kunne få si noen setninger

om hva leiren hadde betydd for dem… som en av-skjedshilsen. En gutt med Downs syndrom rakte opp hånda. Han tok mikrofonen, satte den for munnen og sa «nå drar vi hjem». Gutten hadde nemlig sav-net faren sin som måtte være hjemme og arbeide. Selv om han hadde hatt en flott leir, lengtet han hjem for han savnet pappaen sin. Jeg kan si meg enig med gutten. Å leve her på jorden er greit nok, men snart skal jeg hjem. Hjem til Jesus. Da er det slutt på avskjedsfestene og avskjedstalene. Da blir det velkomsthilsen og velkomsttalene som gjelder.

I Johannes åpenbaring kan vi lese om en stor skare mennesker fra alle nasjoner og folkeslag som skal møtes i himmelen. Vi skal møte Jesus. Vi skal lovsynge og danse for Ham...«Jeg vil hjem»…

Den franske forfatteren Victor Hugo skriver så vak-kert om himmelen:Tenk å gå i land, og så finne ut at du er i himmelen!Tenk å gripe en hånd, og så oppdage at det er Guds hånd!Tenk å puste inn ny og frisk luft og innse at det er himmelens luft.Tenk å merke at du har nye krefter, og oppdage at det er selve udødeligheten.Tenk å gå fra storm og stress til en fullstendig ro.Tenk å våkne og finne at du er hjemme!

Marit tHingBøMisjOnær

Avskjed og velkomst!

1|2014 Valhilsen 11

Et av de store høydepunktene i miljøar-beidet er det årlige skolebryllupet. En bryllupskomite deler på forhånd ut roller til alle elevene, som inntil bryllupet holdes hemmelig for de andre.

Brud og brudgom får heller ikke vite hvem de skal gifte seg med før seremonien er i gang. Det var i år Cecilie Holta og Fritjof Leirvik som lovet hverandre sine hjerter helt til rotid skilte dem ad samme kveld. Pastor Mangelrød syntes det var fint å demonstrere (tvangs)ekteskapet litt bokstavelig med å la dem gå inn i et ekte skap under vielsen i den fullsatte dagligstua.

Mange kjente gjester prioriterte å komme i bryllupet; Snehvit og de syv dvergene, Lady Gaga, smurfene, Spiderman, noen av vennene våre fra Mummidalen, Flåklypagjengen og en hel gjeng fiskere fra Lofoten for å nevne noen. Etter den flotte seremonien i dagligstua ble brudeparet fraktet til festlokalet i svarte skinnsofaer på traktor-tilhenger.

I matsalen var det dekket til festmiddag i form av

nydelig pizza etterfulgt av flott kakebord, selvfølglig med bryllupskake. Her gikk pastor Mangelrød og kirketjener Kvalvik over til toastmaster-jobben og guidet oss gjennom en latterfylt kveld med taler og underholdningsinnslag.

For å gi et lite inntrykk fra kvelden, tar vi med talen fra brudgommens foreldre: «Vi har lenge prøvd å skaffe ei kjerring til Frithjof. Etter å ha annonsert i NA, Ytringen, Allers, Hjemmet og KK var det fortsatt ingen som viste interesse. Vi ga opp håpet og fikk han innlagt på Nærøy mentalsykehus, avdeling Val. Det var her de traff hverandre for første gang. Se for dere en vakker solnedgang; ut av den, kommer Cecilie løpende; svett og illeluktende tar hun seg en pause. Plutselig får hun høre lyden av ekte kjærlighet: lyden av en Mercedes Benz 200 1990-modell. Skrangellyden var som musikk i hennes ører, og frieksosen traff henne som en pil i hjertet. Plutselig stoppet alt, og lyden av kjærlighet forsvant. Frithjof hadde fått motorstopp. Cecilie kom springende til unnsetning og Frithjof visste å utnytte det. Han spurte pent om hjelp

Skolebryllup på ValBrudeparet gikk inn i et ekte skap.

12 Valhilsen 1|2014

til å få Mercen tilbake til Val. Cecilie svarte ja og Frithjof satte seg bak rattet og ba henne om å dytte. Da visste han at han endelig hadde funnet noen som kunne passe på ham.Det er en trist dag for single gutter i dag, nok en skjønnhet blir tatt fra markedet. For dere jenter er det bare en vanlig dag. Glem aldri hvor heldig du er som har fått en så snill, morsom og pen kone. Cecilie, du er også bra heldig som har fått en så utrolig flott kjole! Jeg har kanskje ikke gitt deg så mange råd, men en ting må du huske på. Uansett hva som skjer må du aldri glemme de magiske ordene DU HAR RETT, KJÆRE!»

Skolebryllupet er alltid et morsomt høydepunkt midt i mørketida. Takk til både elever og miljø- avdelingen for flott innsats!

gjertrud øygard HienerwadelMiljøarBeider

Talen av brudgommens foreldre var et av høydepunktene under bryllupet.

Flere gjenkjennelige gjester til bords i matsalen.

Spiderman dukket også opp sammen med Mary jane watson.

en gjeng fiskere fra Lofoten sang under bryllupet.

1|2014 Valhilsen 13

Brudens besteforeldre.

ragnhild Fjær utkledt som lady gaga.

Backstreet boys opptrådte under middagen.

Snehvit og de syv dvergene.

14 Valhilsen 1|2014

28.mars-2.februar var det aktivitetsleir, i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband, på Val. 13 5.-8.klassinger fant veien fra Namsos og Kolvereid til Val denne helga. Håper det ga mersmak - på mange måter! En av de hadde i hvert fall planen klar om å gå på Val om noen år...

Å ha leir på Val gir mange muligheter. Her er det flotte turområder rett utenfor døra, så på lørdagen gikk vi til «gamma», noen over postene og andre langs vegen. Også på tunet er det mye å finne på. Her fikk de som ville det ri og prøve seg på å smi jern i verkstedet. Fjøsbesøk ble det også. I tillegg ble det tid til spill, kubb, svenskegjemsel og masse annet innimellom. På denne tida av året er interna-trommene opptatt av elever, så overnatting foregikk på klasserom. Det gikk fint! Måltidene spiste vi på personalrommet. Det var godt fellesskap rundt

Aktivitetsleir på Valelias Berre, laurits og Kristian Fonn trives på leir.

det er alltid populært med hestene på val.

1|2014 Valhilsen 15

bordet og veldig god mat, som kjøkkenpersonalet laget til oss. Vi brukte auditoriet som møte-sal, der kunne vi hatt plass til flere. Men om det ikke var så mange på leir denne helga, så var det en fin flokk, som så ut til å trives godt sammen. Da søndagen kom ble det tatt gruppebilder på «gutterom-met» og telefonnummer ble utvekslet. Fint når nye vennskapsbånd knyttes! Og aller best er det at en får bli enda bedre kjent med Jesus, han som er den beste vennen av alle!  Knut Ole Østertun og Margrete Klokke-haug hadde fine samlinger med utgangspunkt i mottoet for leiren, som var «Følg meg».  

Neste aktivitetsleir på Val er 20.-23. juni. Da håper vi både disse tretten og enda flere kommer! Program blir lagt ut på www.nlm.no/leir når det nærmer seg.

Heidi gard ÅseBø

lærer Håkon valen lærte deltagerne å smi jern.

Søke barne-hageplass? Kjenner du noen som trenger barnehageplass, eller du selv har lyst til å høre mer om barnehagen vår, er det bare å ta kontakt med oss!

Lilleval Barnehage AS7970 KolvereidE-post: barnehagen@val.vgs.noTlf: 40433323

16 Valhilsen 1|2014

de siste årene har vi vært så heldige og hatt besøk fra Madagaskar i anledning utveks-lingsprogrammet Green Network.

Green Network er et program som har hatt som mål å la ungdom fra mer eksotiske strøk få et inntrykk av og lære om norsk landbruk, samtidig som de til-byr det samme for norske studenter i utvalgte land.

I januar og februar i år var vi igjen vertskap, og hadde besøk av seks ungdommer fra Madagaskar fordelt i to omganger. Disse var med på daglige aktiviteter i skolehverdagen, mest i praktiske fag, men de bidro også inn mot de teoretiske faga. Når man er på besøk på Val, er det naturlig at man er med både på gården og på sjøen. I fjøset kunne vi se at de hadde fått god erfaring med seg fra Øya videregående skole, som de hadde vært hos før de kom til oss. Andre ting var nytt, som isfiske og lakseoppdrett, og for noen var det første gang i salen på en hest.

Den siste gruppa var så heldige at de fikk med seg en fagtur sørover i fylket, der de fikk vært innom på Norske Skog, og sett norsk pelsproduksjon.

I tillegg til det faglige så har de naturlig nok vært med på noen av de mange aktivitetene på ettermid-dagstid, og både Hawaii-kveld og skolebryllup gikk av stabelen mens besøket var her. I tillegg hadde vi også møteuker her den første perioden og jentene som var her da, bidro med sang på møtene.

Vi ønsker gjengen fra Madagaskar lykke til videre med oppholdet i Norge, og håper at de, når de kommer hjem, husker tilbake til tida på Val som fine dager.

lars Olav FraFjOrdFjøsMester

Besøk fra Madagaskarjentene fra Madagaskar koste seg på isfiskedagen.lite fiskelykke, men god stemning likevel!

«poly» og stine Hansen prøvde fiskelykken.

1|2014 Valhilsen 17

Tidlig i høst startet vi en ungdomsgruppe på Val. Tanken bak ungdomsgruppa var å knytte de kristne elevene mer sammen, også på tvers av klassetrinnene.

Tidligere år har det vært flere bibel- og samtale-grupper som har vært basert på at elevene selv deltok i samtalen. Vi kjente på at elevene trengte å få komme en plass og bare få lytte til Guds ord, uten noe press til å si noe selv. Derfor startet vi denne såkalte «Ungdomsgruppa».

Vi har ungdomsgruppe annenhver onsdag. Et van-lig opplegg på ungdomsgruppa er å spise kveldsmat sammen, deretter synge, be og lytte til en andakt sammen. Noen ganger kan det også være vi ser en tale, en kristen film eller følger et opplegg fra et kristent arrangement. Av og til kan vi også samtale rundt det vi har hørt. Vi avslutter gjerne med noe sosialt til slutt for de som har tid til å bli igjen litt lengre.

Det er veldig viktig at de kristne holder sammen, og at de yngste er sammen med de eldste. Da jeg selv gikk tredje året på studieforberedende var vi veldig mye sammen med de kristne på første og

andre året. Det fikk bety utrolig mye for kristenlivet til flere av oss! Derfor har jeg, med flere, hatt et sterkt ønske om å knytte elevene som går her i år mer sammen. Kristne venner kan mange ganger være avgjørende for å bli bevart i troen.

Vi opplever at elevene setter pris på ungdoms-gruppa og det har vært veldig godt oppmøte på de fleste samlingene. Utover våren planlegger vi også å dra på et par helgeturer med ung-domsgruppa, både de som går fast og andre har allerede vist stor interesse for å være med på disse. Vi gleder oss stort over disse flotte ungdommene!

MiriaM elisaBetH BiRGERSSon

internatleder

Kristendomslærer Josef Birgersson står for undervisninga

i Ungdomsgruppa.

Ungdomsgruppa på Val!

jentene fra Madagaskar koste seg på isfiskedagen.

noen av elevene ungdommene i ungdomsgruppa. Fra venstre geir reppen Kirste, cecilie Holta, internatleder Miriam Birgersson og Hans Marius valsjø.

18 Valhilsen 1|2014

Når vinteren siger på og lysten på en syden-reise sniker seg innpå en, kan man lett bli sittende å dagdrømme om varme, hvite strender og skvulpende sjø.

En dag vi satt slik og dagdrømte på vårt ukentlige planleggingsmøte, kom den lure ideen om å ha en Hawaiikveld i stua. Som sagt så gjort; en lørdags-kveld i februar fant vi frem varmeovner og skrudde opp termostatene.

Det hører også med på Hawaii med frukter av

ulike slag. Kokosnøtter, ananas, mango, og bananer med mer ble satt frem. Milkshake, smoothies og pa-raplydrinker (i uante mengder) ble også en suksess.

Mange hadde også funnet frem sommertøyet med tilbehør for anledningen, og da hører selvfølge-lig solbriller og faktor 30 også med.

Det ble en fin kveld med minner om varme og godt felleskap.

sigurd MangelrødMiljøarBeider

Hawaiikveld i stua

Heidi Hundseth dahl og Marie Fagersand Kulseng trives med litt høyere temperaturer i stua.

Miljøarbeiderne sondre Kvalvik og sigurd Mangelrød er klare for årets Hawaiikveld.

Håkon ruud Kringstad og terje wilfred Langeland Kleivkås.

1|2014 Valhilsen 19

Basarforeningen på Val leverte i år som i fjor, og vi fikk være med på en flott basar lørdag 8. mars. Tradisjonen tro har vi basar på Val hvert år, der vi samler inn penger til skolen vår.

Dagligstua fylte seg opp med folk både fra Val og fra området rundt skolen. Det var spesielt kjekt at det også kom folk utenfra for å støtte opp.

Vi hadde først et flott møte der Marit Thingbø hadde andakt og tok oss med inn i misjonsarbeidet som hun og mannen Leif har vært aktivt med på i Tanzania. Vi fikk blant annet se en oppmuntrende film fra arbeidet blant Datooga-folket, der vi fikk møte mennesker som har fått ta i mot Jesus som sin Frelser. Sondre Kvalvik og Sissel-Marie Bjerga bidro med fin sang, og Karen-Helene Stevik og Kristine Williksen med flott musikk.

Det var ikke få gevinster som ble lodda ut denne ettermiddagen på Val. Gevinstene er gaver som folk har bidratt med, og en stor andel av gevinstene var flott, hjemmelaga mat. Det var god stemning gjennom hele kvelden, og de aller fleste kunne gå lykkelige hjem med en gevinst eller to under armen. Med eller uten gevinst, så har folk vært med å gi et

godt bidrag til Val vgs. Val vgs sier tusen takk for resultatet av dagens

Valbasar; 26 998 kroner! Tusen takk til alle som kom, som bidro med gevinster og som kjøpte lodd. Årets hovedgevinst, bildetrykket «Mild vår» av Roald Stevik, ble vunnet av Randi Røvik.

Inntektene fra årets basar har Val basarforening lovet at skal gå til dekorasjon i matsalen og det nye buffetområdet som skal stå klart til skolestart i august! Det blir flott!

gretHe stOplelærer

Val-basaren 2014

det var mange gevinster å vinne på årets basar. Takk til alle som bidro med gevinster.

Barna hjalp til å dele ut gevinster. Her er det nathalie sammen med mamma rikke ranheim som deler ut hjemmelaga brød.

god stemning med basar. Fra venstre torry alek-sander Moe, Håkon valen, Oddbjørn johnsen og sigurd Mangelrød.

20 Valhilsen 1|2014

Et samarbeidsprosjekt mellom Val vgs og Kvinnerstadskolan i Ørebro, finansiert av Nordplus junior 2013, har vært testet ut dette skoleåret.

Sju elever og to lærere reiste fra Val til Kvinnersta-skolan i februar 2014. Høsten 2013 var sju elever og to lærere fra den svenske skolen på Val i samme ærend. Målsettingen med prosjektet er blant annet å involvere elevene i internasjonalt samarbeid med tanke på den økende globalisering vi ser i dag. I dette prosjektet er det særlig forholdene innenfor jordbrukssektoren med fokus på matvareproduksjon generelt, matvaretrygghet og bærekraftig utnytting av våre naturressurser som er vektlagt.

Første uka har de norske og svenske elevene arbeidet i grupper med tema som: EU, landbruks-politikk, språk og kultur og arbeidsmarked over grensene. Resultatet skal oppsummeres og presen-teres ved begge skolene og evalueres.

I den andre uka fikk elevene prøve seg på prak-tisk arbeid i det svenske jord- og skogbruket med blant annet kjøring av skogs- og anleggsmaskiner. Skolens totalareal er på 8500 daa hvorav dyrka mark 3500 daa og 5000 daa skog. Altså litt større forhold enn det vi er vant til. Andre fikk delta i skolens husdyravdelinger med ku, sau, hest, hunder og smådyr.

Det ble også arrangert tur til Gøteborg hvor Universeum och Världskulturmuseum ble besøkt. I tillegg har det vært tur i badeland, bowling og sightseeing i Ørebro, fredags-tacos og mye mer. Etter så tett samarbeid og så mange opplevelser er det nok knyttet nye vennskapsbånd som vil vare livet ut for enkelte.

petter steviK, rÅdgiverrandi Hansen, landBruKslærer

Tur til Kvinnerstadskolan naturbruksskole i Ørebro:

Samarbeid på tvers av landegrensene

johan Halseth torgersen ble 18 år da vi var i sverige, og han ble feiret med marsipankake.

Skolens staller.

1|2014 Valhilsen 21

Tur til Kvinnerstadskolan naturbruksskole i Ørebro:

Samarbeid på tvers av landegrenseneelevene fikk se skogbruks-maskiner i full aksjon.

elevene fikk være med i stallen, og så blant annet på skoingen.

22 Valhilsen 1|2014

Misjonsuke. det hadde vi på Val i uke 10, da misjonæren Mart Thingbø var på besøk. Uken ble fylt opp med mange ulike aktivi-teter. Marit har gått rundt og vært en del av miljøet, noe både hun og vi på Val har satt pris på. Jeg tok meg en samtale med Marit for å bli litt bedre kjent med henne og finne ut mer av hvem hun er.

– Hvem er egentlig Marit?Marit bor i Sandnes sammen med mannen Leif,

og sammen har de fem voksne barn. De har bodd i Sandnes siden 2012. Før det har de vært mange år i Afrika som misjonærer der, både i Kenya og Tanzania. Marit er utdannet lærer, men reiser nå for hovedstyret i NLM, noe hun trives godt med.

– Hva er det kjekkeste og det verste du gjør?Det kommer ganske kjapt fra Marit at det å vaske

opp må være blant det kjedeligste som fins. Noe så meningslaust å vaske opp for så å bruke det om igjen med en gang. Det kjekkeste derimot Marit gjør, er å lese en god bok. Marit er en lesehest med stor L, som leser alt.

– Jeg ber henne fortelle litt mer om livet sitt. Etter så mange år som misjonær i Afrika, er

dette noe som tydelig preger livet hennes. Hun sier selv at når man først har fått Afrika og den afrikan-ske kulturen under huden, kan man ikke glemme den. Marit og Leif trivdes svært godt i Tanzania, og hun sier at det har vært utfordrende og vanskelig å flytte tilbake til Norge og leve i kulturen som vi har

Marit Thingbø – en smilende dame med hjerte for misjon!

Marit thingbø om bord på elieser, sammen med elevene rakel Bentzen og anette johansen, og serviceleder sissel-Marie Bjerga.

1|2014 Valhilsen 23

her. Marit og Leif bodde i Kenya i 14 år, der de jobbet med Pokot-folket. Nå den siste perioden i Tanzania jobbet de inn mot Datooga-folket. Det er spennende å høre på Marit når hun forteller om livet på misjonsmarken. Måten hun snakker på og den gnisten hun har, smitter over på oss andre. Gjennom Marit har vi denne uka fått blitt kjent med noen blant Datooga-folket, hvordan de har fått møtt Jesus og fått livene sine forandra. Spennende.

– Hvordan er det å være på Val? Hvilke forhold har du til plassen?

Marit var for første gang på Val i fjor, da hun hadde en lignende misjonsuke. Før det hadde hun hørt om Val, men ikke hatt noe forhold til plassen utover det. Hun forteller om en svært positiv opplevelse i møte med plassen og folket her.

– Du har vært med på forskjellige aktiviteter her denne uken, hva?

Uka har vært proppa med mye spennende og mange ulike aktiviteter. Hun har fått hatt under-visning for en aktiv elevflokk, både om misjon og bibel. Hun har fått hatt sin første tale om bord på en båt, nemlig på Elieser som hadde møte på Rørvik. Videre har hun også hatt andakt på onsdagskafeen på Lauga bedehus, og ikke minst har hun fått vært med på Val-basaren. Hun har også vært med på møter og andakter som vi har hatt på Val.

– Hva er det viktigste i livet ditt?Det viktigste i livet er å tilhøre Jesus og følge

han.

Marit får muligheten til slutt å komme med en oppfordring til dere som leser Val-hilsen.

Hun minner om at vi må huske å be for Val. Det er en misjonsmark og en utrolig viktig plass der man kan få formidle Jesus inn til dagens ungdom. Ta med Val i dine bønner!

Vi takker Marit for at hun ville besøke oss på Val og for det hun har fått formidla for oss denne uken. Velkommen igjen!

gretHe stOple

Gjennom en hektisk fikk åtte elever fra Val og Ytre Namdal vgs (YNVS) en grundig innføring i hvordan ulike råvarer fra havet kan forvandles til de fineste retter.

Anne-Marit Melbye Blikø og Fredrik Dahle Klocke fra Vg1 Naturbruk på Val kan fortelle om en spennende uke, der de blant annet var to dager på Sinka-bergHansen sitt slakteri på Marøya. Her jobbet de sammen med kvalitetsleder Marit Skjærvik og fikk de se hvordan ulik behandling, kjøling og utblødning påvirka laksen sin kvalitet og smak. Prøvesmaking av rå laks (såkalt blindtest) hørte med, og det var slett ikke så ille, ifølge Fredrik.

Gjennom teori og praksis ble sjømat presentert fra hav til bord, og gjerne i form av retter som ikke er vanlige på spisebordet. En hel

Litt anner-ledes sjømat

Fredrik dahle Klocke tar opp algene, klare til tilbereding.

24 Valhilsen 1|2014

dag ble satt av til jobbing med alger, fra henting av tang og tare i fjæra og helt fram til de fineste retter på tallerkenen. Anne-Marit innrømmer at fritert fingertare faktisk smakte ganske godt, mens is laget av tarearten Søl kunne hun absolutt stå over! Jeg

er ikke så veldig glad i fisk og sjømat i utgangspunktet, sier Anne-Marit, men denne uka har jeg smakt på slike ting som svømmeblæra til torsk, stekt torskerogn, breiflabb og strandsnegler. Det hadde jeg nok ikke trodd før uka starta nei, ler Anne-Marit. Fredrik er enig, og forteller han ble spesielt overraska over smaken på den stekte taren. Smaken

var litt likt potegull, sier han, og skryter samtidig av kokkene fra Norveg som var med elevene på kjøk-kenet på YNVS.

HalvOr MOrtensenval FOu

anne-Marit Melbye Blikø filiterer laksen hos sinkabergHansen.

elevene i prosjektet. Helt til høyre, våre elever, Fredrik dahle Klocke og anne-Marit Melbye Blikø.

anne-Marit Melbye Blikø smaker på rettene.

1|2014 Valhilsen 25

elevintervju

Her på Val er det mange trivelige elever. Gjennom mine timer som assistent på Vg1 Akvakultur har jeg nok blitt ekstra godt kjent med endel av disse elevene.

Nå tar vi oss tid til å få høre litt ekstra om Fredrik Dahle Klocke fra Flatanger. Opprinnelig er han ikke derifra, men fra Tyskland. Moren hans kommer deri-mot fra Flatanger, og i 2011 var det tid for å flytte dit og oppleve Norskekysten. Der driver han med sine interesser innen friluftsliv – på jakt på fjellet, og på fiske på havet. Han liker også sport og er mye engasjert sosialt.

Etter morgensamlingen en fredag morgen finner jeg Fredrik og stiller han noen spørsmål:

– Hvordan ble du interessert i Akva?– Jeg fikk interessen etter at jeg flyttet til

Flatanger. Der fikk jeg sommerjobb hos Bjørøya fiskeoppdrett, og etterhvert også en helgejobb der. Nå tar jeg utdanning innen faget og ønsker å jobbe med noe innen akvafag.

– Hvorfor valgte du å gå på Val?– Jeg hadde venner fra Flatanger her fra før av.

I tillegg har jeg hørt mye bra om skolen og spesielt akvalinja her. Det var også greit at skolen ikke var alt for langt hjemmefra, og at den hadde internat.

– Hvordan er Val som skole?– Bra – den tar vare på elevene på en spesiell

måte. Det er en veldig sosial plass og jeg lærer mye nytt. Jeg har gått ned mye i fravær pga at det er ekstra fokus på å få lite fravær her.

– Gjør du andre ting enn lekser på fritiden?– Ja, jeg går turer av og til, er mye med venner

på internatet, ser film, er med på ting som skjer dagligstua og uteaktiviteter om sommeren.

– Hva er Val som kristen skole for deg?– Jeg er ikke kristen selv, men er interessert

i hva kristendommen egentlig handler om. Jeg har fått sett andre sider av kristendommen her, som jeg ikke har sett før. Det er spennende – man behøver ikke være kristen for å gå her. Igjennom hele oppveksten har jeg forresten gått på en katolsk skole i Tyskland.

– Nevn noen få ting du ville tatt med på en øde øy?

– Sonja (kjæresten), en båt, kaffe og snus.Jeg takker for intervjuet og sender Fredrik inn

til siste innspurt på skolen før han skal hjem til Flatanger i helgen.

sOndre KvalviKMiljøarBeider

26 Valhilsen 1|2014

en flott gjeng koste seg i trekket i Bjørgan en fin vinterdag i januar.

Vg3 sf poserer foran Eiffeltårnet sammen med lærer Astri Tværåli (nummer fem fra venstre)

Trivelig på åpent hus hos familien Karlsen.

ulike sprell finner sted på akvaen.

1|2014 Valhilsen 27

øverst:Spreke Geir Reppen Kirste testet

omvendt Limbo, og hoppet likså greit over stanga miljøarbeider sondre

holder.

Mange nydelige vinterdager til nå i år.

Litt forskjellige aktiviteter på

isfiskedagen for å holde varmen. Sondre Kvalvik i svevet for å vippe Bendik Hass Kjærstad av pinnen.

Bak jørgen Hopstad.

En sprek gjeng fant veien opp til nakling-fjellet en kald vinterdag i januar.

28 Valhilsen 1|2014

ny aktivitet for året: ridetur på islandshester ble populært.

Flotte jenter på vg1 klar for en dag i bakken. Fra venstre Frida renate aarvik, andrea sund, silje eline andersen, anouk de jager og Matilde Vang.

Hundekjøring var en populær akti-vitet. Her er det anne-Marit Melbye Blikø med Kristine pettersen Back-leda i sleden.

Miljøarbeider sondre Kvalvik klar for ridetur.

edgard Hermanstad dahl og andreas johansen klar for isfiske.

1|2014 Valhilsen 29

Klokken har akkurat passert 05.30 mandag 10. februar og mange av elevene har alle-rede stilt seg i kø utenfor bussen for å kapre de beste plassene.

Det er duket for den årlige turen til Oppdal med Vg1. Med til sammen 49 elever, fire lærere og to miljøarbeidere setter vi kursen sørover for ulike fagbesøk. Første stopp er slakteriet i Malvik. Her ble vi tatt godt imot, vi ble påspandert varm lunsj, fikk en kort omvisning i deler av slakteriet før vi fikk en liten teoretisk presentasjon av selve anlegget og hvordan de jobber. Et godt fagbesøk hvor elevene fikk et lite innblikk i hvordan et slakteri fungerer. Videre gikk turen til Trondheim hvor vi delte opp fagbesøkene etter fordypningslinje. Hesteelevene fikk en omvisning på Leangen travbane, landbruk-selevene var på TINE og akvaelevene var på Erling Haug. Dette ble som i fjor vellykkede fagbesøk. Etter disse besøkene var det tid for pizzabuffet i Tyholt-tårnet før den siste etappen mot Oppdal.

Vel fremme på IMI-stølen var vi alle klare for tre dager fullspekket med ulike aktiviteter. De påfølgen-de dagene kunne elevene velge mellom alpint, hundekjøring på Dovre, tur med islandshest, isfiske og langrennstur. Lite snø gjorde at langrennsturen ble litt amputert, men hva gjør vel det når det er sol fra nesten blå himmel og man kan se deler av Trollheimen foran seg. Hvis vi skal måle isfiske i kilo med fisk, så kan man vel fastslå at det ikke ble noen suksess. Til gjengjeld hadde vi noen veldig fine dager ute på isen i solskinnet. I alpinbakkene var forholdene bra med tanke på at det nesten ikke var natursnø. Her fikk elevene boltre seg i nesten hele anlegget alene.

Hundekjøring var en aktivitet som det ikke var mange av elevene som hadde noe erfaring med fra før. Nesten nede ved Folldal møtte vi en ivrig hunde-kjører som fortalte oss litt om hundene sine og hva vi skulle tenke på når vi var ute og kjørte. Etterpå

gikk to og to sammen og hentet de hundene de skul-le ha i hundespannet sitt før vi dro på en tur på cirka 20 kilometer. Det var til sammen 13 hundespann og nærmere 70 hunder som dro av sted. For mange ble dette en litt kald, men til gjengjeld en fantastisk opplevelse. Rideturen med islandshestene var en ny aktivitet som vi ikke hadde prøvd tidligere når vi har vært på Oppdal. Det har vært gode tilbakemeldinger på denne aktiviteten. Elevene fikk seg en god ridetur på noen timer i et fantastisk landskap på Dovre.

På kveldene fikk elevene muligheten til å utforske hva Oppdal har å by på. Svømmehallen ble brukt, vi prøvde oss i bowlinghallen, kjøpesentrene ble utforsket og kinosalen ble besøkt. Med mye aktivitet alle dagene var det en trøtt gjeng som gikk til sengs om kveldene og som satte seg på bussen fredags-morgen på vei nordover igjen. Alt i alt ble dette en fantastisk tur med en flott elevflokk. Vi lærerne gleder oss allerede til neste års tur.

leiF arne Furunes lærer

Vg1 på tur til Oppdal

Landbruksgjengen på Vg1 på bedriftsbesøk hos tine.

anna Katinka Fløan, terje wilfred Kleiv-kås og joakim løvsjø Viken på vei opp i bakken.

30 Valhilsen 1|2014

nytt fra undervisning

Vi er godt i gang med 2. termin og dagane flyr av garde. Vi har hatt strålande vér kvar dag i lang tid. Eg misunner dei som har skogbruksundervisning i dag, og alle dei andre fine dagane.

Elevane hogger skog for å utvida beite, slik at det vert kortare veg for kyrne når dei kjem i nytt fjøs. Det er nok det store prosjektet i år, nytt undervisningsfjøs skal stå ferdig i løpet av hausten. Vi håper det skal bli eit bygg som kan vera med og styrke husdyrundervisinga og gjera elevane betre skulert til utfordringane dei møter når dei er ferdig på Val.

Det er ikkje berre garden på Val som vert brukt til praksis. Gjennom utplassering i bedrift/garder ynskjer vi at elevene skal få prøve seg «i det verkelege» liv. Vg2- elevane skal ha ein heil periode no før påske der dei både har utplassering og fagturar. Nokre akvaelvar er utplassert i Irland, nokre av hesteelevane reiser til Nederland. Landbruks-elevane på Vg2 hadde besøk frå Sverige i haust og no har dei vore på «gjenvisitt» og lærer meir om skogbruk. Ein del av elevane har utplassering i Norge. Spanande dagar og forhåpentlegvis lærerike.

Det blir og spennande å få høyra om fagtur til Vg3 SF som i år går til Frankrike der temaet er småskalaproduksjon.

Gjennom dette skuleåret har vi starta opp med FYR. Det står for fellesfag, yrkes-retting, relevans. Sjølv om dette prosjektet tar utgangspunkt i fellesfaga, ser vi at tverrfaglig samarbeid er ein viktig del av strategien for å lykkes med yrkesretting.

Eg siterer frå presentasjonen frå FYR: «Med yrkesretting av fellesfagene menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som brukes i undervisningen av fellesfaget, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yr-kesrettinena innebærer også å forklare hvordan kompetanse fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker.»

Målet er at fleire skal fullføre vidaregåande skule, og at elevane skal oppleva undervisninga meir meiningsfull og motiverande i skulekvardagen.

Framover er det også inntak av elevar. Vi har rekordstor søknad på Vg3 SF i år og gler oss til å sende ut inntaksbrev. På Vg1 er det litt færre søkjarar i år, og på Vg2 er det som før. Vi reknar med at vi vert i underkant av 130 elevar når vi startar til hausten. Vi har no godkjenning for å ha 130 elevar og ynskjer å søkje om utviding slik at vi kan fylla klassane betre opp.

Dette året har vi utvida vala i prosjekt til fordjuping. I haust starta vi opp med fordjuping i hund. Det ser ut til å vera flotte og varierte timar for dei som har valt det. Vi har óg starta opp med fordjuping i algar. Det vil vi prøve å utvide slik at dei kan fordjupa seg i det både på Vg1 og Vg2. Algedyrking har fått ein del oppmerksamhet i media og elevane får flott innføring i denne produksjonen.

Vi har mange spennande prosjekt framover og er spent på komande år.svanHild øpstad

inSPEKTøR

1|2014 Valhilsen 31

nytt fra gården

Etter den triveligste vinteren på mange år, har det fortsatt ikke kommet snø når kalenderen viser mars.

Dette har fristilt tid til annen bruk enn normale vinteraktiviteter som snømåking, samtidig blir det spennende å se hva mangelen på isola-sjon på åkeren fører til av ekstraarbeid på våren. Da er det greit at den tørre januarmåneden la til rette for at Vg3 landbruk sammen med Petter Stevik kunne begynne våronna med pløying allerede da, så er i hvert fall noe gjort.

Innendørs har det ikke vært de store forandringene, bortsett fra at det for første gang på mange år ikke kom lam allerede i januar. Vi kjøpte også inn to nye værer i vinter, siden det begynte å bli vanskelig i forhold til paringa med de vi hadde. I år har vi 35 sauer som vi venter lam fra etter påske, noe som er senere enn tidligere år, og som forhå-pentligvis gir et raskere beiteslepp etter lamming. Forhåpentligvis får vi mye lam som egner seg til påsett til høsten, slik at vi får øke antallet vinterfôra noe til høsten.

I kufjøset begynner snart det årlige «kalverushet», det er ei spennende tid som gir litt utfordringer plassmessig, men dersom våren fortsetter som den har gjort til nå er det kanskje håp for tidlig beiteslepp i år. Månedene fremover blir også en god tid i forhold til undervisning, da det skjer mye både på innsida og utsida av veggene, og etter hvert i jorda.

I andre enden av «kontorbygget» går livet sin vante gang i grishuset med grising på 12-14 purker hver 5-6 uke. Produksjonen de siste åra har vært god, men vi skulle nok ønske at vi brukte litt færre mordyr for å få gjennom det samme tallet smågris/slaktegris. Samtidig ser vi at resultatene etter at elevene har hatt ansvar for insemineringer og grisinger ofte er bedre enn når vi ansatte har det. Dette oppmuntrer oss til å bli enda flinkere til å legge mer ansvar over på neste generasjon gårdbrukere. Så kan vi andre heller gå av med pensjon…

I skogen har vi også gjort noe, og da er det greit å kombinere undervis-ning i hogst med at vi trenger å rydde større område til sommerbeite for kyrne. Dette blir en del virke av, hvorav en del har blitt hogd opp til ved av Vg2 landbruk til inntekt for klassetur.

lars Olav FraFjOrdOla jOaKiM ranHeiM

Bilde øverst: tommy andreassen fører i loggen på fjøsstellet.

Bilde midten: cecilie Holta og daniel lien uenige om retningen for hvor rundballen skal.

Bilde nederst: cecilie Holta poserer i kalvebingen.

32 Valhilsen 1|2014

Fine arbeidsforhold i vinter har gjort at grunnarbei-det, med unntak av i julen, har pågått uten opphold. Arbeidet uføres av GN Entreprenør på Kolvereid. 9. januar gikk stor-salven på 12.000 m3 stein i luften. Steinen er nå brukt som fylling/knust opp og så godt som hele arealet er fylt ut og planert. I skrivende stund bores de siste salvene på tomta og for gjødselkummen på hjørnet av tomta. Videre gjenstår utgraving til ringmurene og gjødselrennene

inne i fjøset. Vi tar sikte på å kunne være klare med tomten slik at betongarbeidet kan begynne i starten av april.

Parallelt med grunnarbeidet jobbes det med avklaringsmøter for de forskjellige entreprisene for fjøset og videre kontraktsinngåelse med entrepre-nørene. Fjøssystemer er antatt som I-mek leveran-dør og Steinar Myhre Grunn og Betongarbeier A/S skal stå for betongarbeidet. Jevnlige statusoppdate-

Siste nytt fra «Fjøstomta»

1|2014 Valhilsen 33

akva

rune arian smenes Bjørgan i styrhuset.

På avdeling akva vokser fisken bra på Klungseth, den største fisken har bikket tre kilo. Vi er nå fem mann på anlegget daglig, to i fra SinkaBergHansen og tre fra Val. Det merkes for oss fra Val at dette er et betydelig større anlegg enn hva vi har vært vant med, og det er godt å ha SinkaBergHansen sine ar-beidslag med når det er større arbeidsoperasjoner på gang. Nå sist var det avlusning med hydrogenpe-roksid av all fisken. Fremover blir det notskifte og montering av kamera for å følge opp fôringa enda bedre etter hvert som temperaturen og appetitten går opp. Ellers har det vært en grei vinter, uten de store stormene. Tidligere år har vi hatt problemer med nedising av anlegget, men til nå i år har været vært med oss.

Ellers på avdeling akva holder vi på å legge ut et forsøksanlegg til alger rett ved Torlandsøya. Skolen har fått innvilget en konsesjon til drive med dyrking av alger av forskjellige slag. Nord-Trøndelag Fylke og Nordland Fylke har stilt seg bak prosjektet og støttet oss med midler. Dette er en spennende sak med store utviklingsmuligheter, både for undervis-ningen og alger som næring i Norge.

OddBjørn jOHnsenaKvalærer

ringer og bilder av prosjektet kan følges på val.vgs.no eller på gruppa «Nytt Storfe- og Sauefjøs på Val Vgs» på Facebook.

Vi satser nå på å ha fjøset klart til innflytting direkte fra beite i slutten av september!

svein-Åge OpdaHlFjøsMester

Siste nytt fra «Fjøstomta»

34 Valhilsen 1|2014

Marie Fagersand Kulseng og ragnhild Ostad Fjær leide sykkeltaxi rundt triumfbuen.

nina nyland blir tegnet av en kunstner på Mont-Martre.

den amerikanskekirkegården gjorde sterkt inntrykk.

tiril evensen og Mathea telnes værang i butikken les Fermiers de la Baie.

Bli-kjent-leker sammen med gruppa fra nederland.

elevene ved sacre coeur på toppen av MontMartre.

Ragnhild Charlotte nyrud nyter utsikten Pique nique i natur-skjønne la pointe du grouin.

1|2014 Valhilsen 35

En uke i begynnelsen av mars gikk den årlige fagturen for Vg3 SF av stabelen. Nok en gang satte vi kursen mot sydligere strøk, denne gangen reiste vi til Frankrike.

Nytt av året er at turen blir støttet med EU-midler, fordi den er en del av et Leonardo-prosjekt. Gjen-nom dette prosjektet skal elever og ansatte ved en skole i Nederland og en skole i Frankrike i tillegg til Val, utveksle erfaringer og ideer knyttet til ulike sider ved landbruket. Denne gangen møttes kun elever fra Nederland og Norge. Elevene fra Neder-land studerer melkeproduksjon, mens elevene på Vg3 SF er en mikset gjeng, der vi har elever som har studert akvakultur, hestefag eller landbruk. Tema for denne turen var lokal matvareproduksjon og matva-remerking. Når Val i september får besøk av ansatte og elever fra Nederland og Frankrike, vil temaet være landbruk i grisgrendte strøk, med fokus blant annet på transport.

Vennskapsskolen vår i Frankrike ligger i Fougères Bretagne, og er en internatskole på størrelse med Val. Her ble 17 nordmenn og 19 nederlendere ønsket varmt velkommen og tatt godt hånd på tradisjonelt fransk vis. Med denne skolen som base, gjorde vi utflukter hver dag fra tirsdag morgen til torsdag kveld.

Ekstra stas for de elevene som har akvafaglig bakgrunn, var det at vi fikk besøke «Ferme Marine», en østersfarm i Cancale, og bevitne østersproduk-sjonen i alle dets faser fra å se de små «babyøster-sene» til å smake på den ferdige delikatessen! Veldig spennende var det å komme til St Malo og være blant de aller første kundene i den nyåpnede butikken «Les fermiers de la Baie», et konsept der bønder fra ti lokale gårder sammen hadde skapt en forretning der de solgte egne produkter. Innbydende linet opp i disker og hyller kunne du finne alt fra kjøtt, grønnsaker, melk og egg, til oster, te, is av geitemelk og karameller. Bøndene selv sto i disken, så all informasjon om produktene var lett tilgjengelig. Det var også interessant å besøke landbruksmuseet i Rennes og lære om tradisjonelle franske raser innen storfe, fjærfe, sau og geit, og

tradisjonelle måter å foredle råvarene på, som i sider- og smørproduksjon. Og Ikke minst satte vi pris på tirsdag og torsdag kveld å besøke to ulike gårder som driver egen restaurant med råvarer fra egen produksjon. Her fikk vi selv erfare hvorfor det franske kjøkken scorer så høyt på internasjonal ranking, skjønt innehaverne mente de kun serverte «enkel bondekost».

Vi besøkte også perler som La Pointe du Grouin, slottet i Fougères og klosteret på Mont St Michel. Sterkest inntrykk på elevene gjorde definitivt besøket i Arromanches 360, med en 20 minutters filmserie med filmklipp fra D-dagen, og besøket på den storslåtte amerikanske kirkegården i Colleville Sur Mer, Normandie. Det var en taus og ettertenk-som gjeng som vandret mellom de utallige hvite kors, som hvert og ett representerte en tragedie. Respekt for de mange unge som ofret livet for verdensfreden og takknemlighet for å være ung i en annen tid, lå nok i denne stillheten.

Elevene fra Val valgte selv å samle inn nok penger til å forlenge turen med et par dager i Paris. Etter en hel uke med godt humør og vær, toppet det hele seg med 15-20 grader og full sol der vi betraktet triumfbuen, vandret nedover Champs Elysees og karret oss opp alle bakkene og trappene i kunstnerstrøket MontMartre til vi sto ved den im-ponerende Sacre Coeur. De aller sprekeste vandret de 300 trappetrinnene opp til toppen av basilikaen, og fikk en aldeles storslått utsikt over byen. Og ingenting slår vel å rusle langs Seinen på øya Cité og lete etter Notre Dame i kveldsskumringen, eller å overvære det magiske øyeblikket når klokken slår 21.00 og Eiffeltårnet stråler og blinker imot oss i all sin prakt med lovnader om en lys framtid! Vi har lyst til å rette en stor takk til de elevene som var med på turen – for en bedre gjeng kunne vi ikke hatt med oss på tur!

astri tværÅli nOrsKlærer

Flott gjeng på tur i Frankrike

36 Valhilsen 1|2014

Praksisen i danmark var hard, og helt annerledes enn hva jeg var vant til fra før. På forhånd fikk jeg vite at jeg skulle være hestepasser på et stevne i en uke, og jobbe på Stald Grauff under Eva Ursin i en uke.

Vi ankom Stald Grauff sent om kvelden, i elleve-tolv tiden, og fikk vite at vi skulle begynne å jobbe allerede dagen etterpå, klokke 06.30. Vi begynte med å sette ut hester i forskjellige paddocker og skrittemaskiner rundt om kring. Hestene hadde mange dekken, og brukte de samme om natten som på dagtid- og på det mest ekstreme hadde de på seg opp til fire dekken i pluss fem grader! Dette var av praktiske årsaker, og for at de ikke skulle bli skadet, for det var snakk om hester til verdi av flere hundre tusen, og en av hestene var til og med antatt verd fire millioner (!!). Etter at vi hadde satt ut hestene begynte vi å møkke boksene, som hadde halmunder-lag. Min jobb var å hente ny halm.

Etter at vi hadde stelt i stand boksene, hev vi inn grov og kraftfôr. Kraftfôret ville Eva ha kontroll på selv, da mange av topphestene fikk endel vitamin-tilskudd og spesielle blandinger, og det var når det ble tid for å fore kraftfôr at hun kom ned i stallen og «hjalp» oss. Etter at alt fôret var lagt inn i boksene hentet vi inn hestene igjen, og lot dem spise mens vi selv spiste frokost.

Etterpå skulle alle hestene ries, og det var min jobb å sale på hestene som skulle ries, og sale av hestene som var ferdigridd. Eva ridde i maksimum en halvtime, og i og med at det var mye ekstra som skulle gjøres med hestene var det om å gjøre å være superrask.

Typisk for en hest som skulle sales på:Gelpad, sjabrak, enda en gelpad, sal (alle hestene hadde samme sal), gjord, enten sprang eller dressurhodelag, senebeskyttere, glidetøyler eller martingal.

I tillegg så skulle kråka i hoven smøres med et blått serum mot sur stråle, og i tillegg skulle det stappes bomull i eventuelle sprekker i kråka, munn-vikene skulle smøres med melkefett, hesten skulle

være børstet grundig.

Typisk for en hest som skulle sales av:Utstyret skulle av, alle fire beina skulle skrubbes med såpe og skylles grundig, hovene skulle renses på nytt, og hele hesten skulle børstes, før den skulle ha på seg alle dekkenene sine igjen og inn i boksen.

Alt dette skulle gjøres på mellom 5-7 minutter, så man kan si at jeg ble dreven etterhvert!

Etter at alle hestene hadde blitt ridd skulle vi fore på nytt, pusse alt utstyret, og gjøre andre nødven-digheter- det var alltid nok å gjøre!

Som regel jobbet vi i over tolv timer per dag, med bare frokostpausen som pause, og var sjelden ferdig før i halv ni-tiden eller senere på kvelden.

En dag dro vi på stevne med noen hester, og da skulle alle stallrutinene gjennomføres, i tillegg til at vi skulle på stevne! Den dagen sto vi opp halv fem,

Praksis i Danmark

Alle foto: illustrasjonsfoto fra Stald Grauff

1|2014 Valhilsen 37

salte på alle fire hestene som skulle være med, og reiste en halvtimes tid til stevneplassen. Det var bare et vanlig distriktstevne, og ble relativt fort ferdig slik at vi kunne dra hjem og begynne med resten av stallarbeidet.

danish Chrstmas show:Dagen det var klart for avreise til det store stevnet, fikk jeg vite at Eva hadde «gitt meg bort» til Camilla Albrektsen og Robin Grauff og de skulle ha med seg fem hester som jeg fra da av fikk ansvaret for å gjøre klar og leie på transporten. Jeg skulle vaske alle hestene, og klore halene til to av hestene som skulle være med, fordi de var skimle. Jeg hadde bare to timer på meg til å gjøre klar alle hestene, og jobbet på spreng for å bli ferdig.

De ble heldigvis fornøyde, og viste seg å være veldig hyggelige mennesker. Robin er norsk, trønder attpåtil, og var en ordentlig skøyer. Kjæresten hans, Camilla, var dansk og det var hun som ga meg de flest beskjedene og arbeidsoppgavene og det ble ofte til en gjettelek, fordi det var så vanskelig å forstå hva det var hun sa!

På selve stevnet hadde jeg ansvaret for hestenes vell og ve, helt og holdent alene, og jeg må ærlig innrømme at jeg likte det best slik, for da kunne jeg gjøre ting på min egen måte. Hestene skulle gå i forskjellige klasser, og klassene byttet alltid tidspunkt fra dag til dag. Det ble ofte mye fritid midt på dagen til å se på stevner osv., fordi det noen dager var lang tid mellom klassene. Andre dager var klassene veldig tett og det ble veldig lite fritid. Det mest stressende var at Camilla og Robin hadde tre hester som skulle gå i unghestklassen (youngster) og jeg hadde veldig knapt med tid til å sale på og av disse, samtidig som en av Evas hester også deltok i denne klassen- med Robins utstyr- så jeg endte ofte opp med å måtte sale på denne også.

De daglige rutinene i stevnestallen var ganske like som de i Evas stall på Stald Grauff, men i stedet for å bli satt ut i paddocker/skrittemaskin måtte de leies på tur. Det var noen ordentlig viltre hester som ofte kunne finne på å steile og prøve å løpe ut mens de ble leid.

Robin og Camillas hester skulle heldigvis ikke ha

så mye ekstra, så jeg fikk en bok over hva de for-skjellige hestene skulle ha på seg før hvert stevne, noe som var veldig greit, slik at det ikke ble så mye krøll! De hadde også egne stevneskap med eget utstyr til «sine» hester.

Robin og Camilla var kjempehyggelige med meg, og ga meg stadig penger til å kjøpe mat (noe som alltid ble pannekake med is, som ble solgt på oppvarmingsbanen. Tilslutt visste selgeren så godt hvem jeg var at han hadde laget det klart til meg før jeg i det hele tatt hadde bestilt, og jeg fikk ofte ra-batter, og gikk under kallenavnet «ispigen» på opp-varmingsbanen.) Om kvelden inviterte de meg inn i hestebilen sin (stor kjempemoderne trailer, med superfint interiør) på kveldsmat, og med beskjed om at jeg når som helst kunne gå inn i traileren deres å hente meg brus eller mat!

Jeg ble godt kjent med alle i stevnehallen, spesielt ei jente som hadde boks rett ved siden av oss, og en mann som ofte hjalp meg hvis jeg hadde det veldig travelt. Jeg fikk mye skryt av de i samme stall som meg, fordi de synes jeg var flink til å være så ung! (Lurer på hvor gammel de egentlig trodde jeg var?)

Robin og Camilla ga meg også skryt for innsat-sen, og sa jeg hadde gjort en god jobb, iallefall til å aldri ha vært groom før! Og de mente også at hestene måtte like meg, fordi de presterte så bra, og det gjorde de visstnok ikke om de ikke om de ikke var fornøyd med stellet.

Jeg er glad jeg sitter igjen med denne erfarin-gen, og jeg ble kjent med veldig mange hyggelige mennesker. Bland annet har jeg fått en åpen invita-sjon tilbake til Stald Grauff av Robin og Camilla, superhyggelig :)

Marie tHOrsen vg2 Hest

38 Valhilsen 1|2014

Elever i Vg2 akvakultur arbeider nå på senvinteren med marine arter. Dette er arter som torsk, rognkjeks, leppefisk, kråkeboller, kveite, alger etc. Her fordyper elevene seg i enkeltemner og får innblikk i biologien til artene. Val har, som en del av undervisningen, tett samarbeid med næringslivet.

Dette samarbeidet har vi for å være oppdaterte i forhold til den siste teknologien, produksjonsteknik-ker og utviklingsarbeidet i næringen. Som en del av marineundervisningen, var vi så heldige å få besøke verdens største kveiteoppdrett. Dette anlegget ligger like i utkanten av Rørvik, ved flyplassen. Anlegget er en del av Marine Harvest sine anlegg og heter Sterling White Halibut.

Planen med besøket var å få se produksjonen ved anlegget fra stamfisk til ferdig yngel, som er klar

til å sendes ut til kunde. Det var spente elever som ankom anlegget midt på dagen. Vi ble godt mottatt av brødrene Gaute og Knut Åge Rauø, som begge fulgte oss på omvisningen.

I stamfiskavdelingen fikk vi se stamfisk som hadde en størrelse fra 20 til 56 kilo. Kveita blir lys- og varmestyrt (vannet), slik at stryking og befruktning kan styres på puljenivå. Dette medfører at det kan produseres rogn og melke gjennom store deler av året.

I klekkeriet fikk elever og lærere se hvordan eggene blir klekket og hvilken behandling plom-mesekkyngelen får. I klekkeriet er det helt mørkt. Dette for at kveita er en dypvannsfisk og mørket er en tilnærmelse til dette. Fra klekkeriet blir yngelen ført til startfôringshallen.

I startfôringshallen blir yngelen startfôret med artemia. Dette er en krepssort som bedriften kjøper

Bedriftsbesøk til opp-drettsanlegg for kveite

robin tranås kikker på artemiaprøve.

1|2014 Valhilsen 39

adrian skarstad, jakob Mo og nicholai diaz Bull kikker på artemiaproduksjonen.

inn i eggform, klekker denne og i løpet av to da-ger har vokst seg til fôr til kveiteyngelen. Dette er en produksjon i seg selv ved kveiteanlegget. Når kveiteyngelen har blir 0,25-0,35 gram, blir den overført til vekstavdelingen.

I vekstavdelingen blir kveiteyngelen påvent å spise tørrfôr. Dette kalles på fagspråket weaning. Kveita sendes ut fra anlegget til påvekstanlegg på Vestlandet når yngelen har en størrelse på ca 7-8 centimeter. Fra kveita er strøket og befruktet og til den forlater anlegget, har den gjennomført en produksjonstid på ca seks måneder.

Etter et slikt besøk sitter vi igjen med et inntrykk av at en slik produksjon trengs høy kompetanse på både utvikling av biologisk materiale og ha høy teknisk kompetanse. Særlig i forhold til hvordan de løser utfordringene med hensyn til produksjonsutstyr og teknikker for å få høy overlevelsesgrad hos kveiteyngelen. Vi er alle enige om at vi er heldige og stolte som har et slikt anlegg i nærmiljøet.

Vi takker Walther O. Ryum og arbeidskollega-ene for at vi fikk omvisning og faglig påfyll om hvordan en kveiteyngel blir til.

geir HOltenlærer aKvaKultur

Å ha praksisundervisning er både interes-sant og mange synes det er motiverende i forhold til den teoretiske.

Val har egne skjellanlegg, og benytter disse anleg-gene under praksisundervisninga. Som en del av den marine undervisninga, fikk Vg2 akvakultur være med på et prøveuttak av blåskjellanlegget. Dette prøveuttaket skulle lære elevene å få vite hvordan man beregner hvor masse skjell

Fokus på skjell i undervisninga

Karoline Kristiansen johansen og Marie svarlien måler blåskjell.

40 Valhilsen 1|2014

sunniva Berly gustavsen og rakel Holm Olsen veier blåskjella.

som er i anlegget, hvor mye som er leveringsklart og hvor stor matmengden i skjellene er.

For å foreta disse målingene måtte elevene ut i anlegget for prøveuttak. Her hentet elevene skjellprøver på forskjellige steder i anlegget. Etter å hentet skjellprøvene gikk turen inn til landbasen for å foreta målingene.

For å finne ut de forskjellige parameterne måtte elevene veie skjellprøvene, måle lengden og foreta veiing av matinnholdet. Ved å veie de forskjellige skjellprøvene som er tatt på forskjellige steder i anlegget, kunne elevene finne ut hvor mye skjell som var i anlegget. Når elevene måler lenden av skjellene, kunne de finne ut hvor mye av produk-sjonen som er salgbar. For å kunne finne ut mat-innholdet i skjellene, måtte elevene koke skjellene og plukke ut innmaten og veie denne. Etter en gitt formel, fant elevene ut hvor mange prosent mat-innholdet er. Dette er en viktig faktor som kunden legger stor vekt på.

Etter endt prøveuttak, skulle skjellprøvene sma-kes på. Dette var en stor suksess, og skjellene blir spist med flatbrød og smør. Dette er en av mange gode stunder hvor det er herlig å være elev ved Val.

geir HOltenlærer aKvaKultur

1|2014 Valhilsen 41

det er ikke så mange videregående skoler som har egen veterinær i rekkene sine, men på Val er vi så heldige at vi har en blid dame som følger opp fisken ute i merdene.

Hege Sekkenes er nå ansatt på andre året, og trives godt både med å følge opp fisken og med å lære opp elevene til å ha fullt fokus på fiskens helse og velferd. Hege var selv elev på Val i 2002-2004, hvor hun virkelig fikk interessen for fisk og fiskehelse. Etter årene på Val ble det fem år med fiskehel-sestudier på universitetet i Tromsø, før hun kom til Val sommeren 2012. Nå jobber hun i skolens eget Forsknings- og Utviklingsselskap, Val FoU AS.

Hege forteller at jobben er allsidig. I tillegg til å ha ansvaret for å følge opp to lokaliteter med fisk, kontrollerer hun brønnbåter, samarbeider med andre veterinærer i området om ulike oppgaver og er prosjektleder for ulike prosjekter og forsøk som gjennomføres i regi av Val FoU. Jobben passer meg godt, sier Hege, her får jeg treffe mange mennes-

ker, være ut i frisk luft og ha en variert arbeidsdag. Denne vinteren har nok lufta til tider vært vel frisk, med storm etter storm flere uker i strekk. Da er det greit å kunne ha litt kontorarbeid som også må gjøres, dessuten blir det da tid til å ha undervisning med elevene på Val.

Men det har blitt noen dager med kalde fingrer i vinter ja, ler Hege. Når gradestokken viser - 4 og med sørøst kuling ulende rundt ørene er det friskt så det holder å stå på et åpent båtdekk og ta ut prøver av et lite fiskehjerte eller kontrollere om det er lus på fisken. Da er det bare å ta på ullundertøy, thermodress og så trekke lua godt nedover ørene. Og sjelden smaker vel en kopp glovarm kaffe så godt som når en kan krype inn i fôrflåten eller rorhuset på båten etterpå, avslutter Hege (som innrømmer at det har gått med mye kaffe denne vinteren!).

HalvOr MOrtensen leder FOu

det har vært mange kalde dager på sjøen i vinter for fiskehelsevetrinær Hege.

Fiskeveterinæren i vinterpraksis

42 Valhilsen 1|2014

Valhilsens utsendte medarbeider tok turen østover i landet, mot svenskegrensa, der det er skikkelig vinter, snø og litt kulde i vinterferien.

Der, ved Murusjøen, omtrent 200 meter fra Sverige, ligger Murumoen. Britt-Ellen og Knut-Eirik Himle driver gården, med sønnen Thomas (13) og en fostersønn på 11 år. Like oppe i lia ligger kårboligen med mormor og morfar, så de er seks personer med flere kilometer til nærmeste nabo. To katter og tre kaniner hører til husholdningen, og i fjøset bor 120 vinterfôra sauer pluss fire værer! Et lite stykke fra tunet har det blitt reist et nytt bygg med plass til 7500 høner (og hanen Hans). Totalt blir det ca 15530 bein!

Britt-Ellen kom til Val som elev høsten -93 og fortsatte som elev i fire år pluss at hun tok noen fag for spesiell studiekompetanse, så hun er utdannet både agronom og agrotekniker i naturforvaltning! Så ble det en glidende overgang til tilværelsen som ansatt; på kjøkkenet! Hun er kjent for god mat og gedigne kreative kaker, men også for effektiv strik-

king og annen hobbyvirksom-het.

Knut-Eirik kom til Val som-meren -97 som verksmester og etter hvert teknikklærer. Han kommer opprinnelig fra Fiskå i Ryfylke og er godt vant til sauedrift derfra. Han er utdanna som sin bror: cand. alt. Formelt sett har han fagbrev som industri-mekaniker.

De ble glade i hverandre og gifta seg i -98. Og så kom Thomas til verden og Val i 2001.

Britt-Ellen var odels-jente, derfor flytta de til

Lierne og tok over sauegården i 2006. Knut-Eirik begynte å jobbe som industrimekaniker på Lierne Bakeri (de som lager masse gode kaker og lefser til frysediskene over hele landet). Britt-Ellen har jobba som prosjektarbeider i et kirkelig norsk-svensk pro-sjekt og har «vært innom» kjøkkenet på sykeheimen i Nordli. Men mest har hun vært hjemme og styrt med hus og dyr. Rovdyrproblematikken er nærgå-ende i traktene der, og for noen år siden ble de nødt til å sette opp nesten 13 kilometer rovdyrgjerde og ha sauene kun på innmarksbeite: ca 1700 mål! Det gikk med 55 km ståltråd!

Nå er planen at begge skal ha arbeidsplassen sin hjemme på gården, også kalt heltidsbønder. Slike innstillinger skaper positive reaksjoner i Lierne kommune! Etter å ha satt opp hønsehus for konsumeggproduksjon, ankom første innsett av høns seint på høsten 2013, og nå er det full produk-sjon. Egga leveres til et ganske lite pakkeri på Levanger (Rias pakkeri), de leverer hovedsakelig til Bunnprisbutikker. Men noen brett egg selges også fra et lite selvbetjent eggutsalg som folk på begge sider av grenser setter pris på! Oppfordringen fra Murumofolket lyder: Spis egg og sauekjøtt, folkens!

De er godt fornøyde med å være primærprodu-

hvor ble de av I

Familien Himle. Fra venstre: thomas, Knut-eirik, Britt ellen og peter Mathias.

1|2014 Valhilsen 43

senter. De lever i naturskjønne omgivelser med fjell og skog og vann. Det kan være godt med friheten det gir å ikke bo så tett. Konklusjon: De trives bra! (Men mannen i huset må sin vane tro skyte inn: Det kunne vært bedre! )

Å flytte til Lierne ga en del overraskende erfa-ringer. På Val treftes folk for det meste utomhus eller på samlinger på skolen. Å bo på bygda gjorde at de får mange flere besøkende som har god tid – kvalitetstid. Mange stikker innom på kaffebesøk, og familie og venner overnatter ofte (undertegnede kan underskrive på meget god forpleining!). En til to

ganger om året blir huset gjort om til leirsted, med opptil 20 barn. Lammeleir om våren gir mye glede til både kopplam og leirdeltagere. En annen god sak er å ha besteforeldregenerasjonen like i nærheten.

Et savn kan være mangelen på andre kristne familier i rimelig nærhet (NB: De vet om en gård som er til salgs i kommunen!)

Så var besøket på Murumoen over for denne gangen, og før vi dro fikk vi avskjedslunsj med omelett av 40 egg!

lisBetH ruud Kringstadlærer

Thomas Aspaas Skogmo er en fyr som har vært på Val i flere omganger og i flere roller.

Akva var hovedtema, både som elev og lærling, men han fikk også med seg studiekompetansen. Men mest huskes han vel for et uslitelig humør, med mange ville fakter og fantasifulle påfunn. Hva gjør han nå?

«Jeg jobber i ambulansetjenesten i Bindal, etter å ha tatt ambulansefaget ved Olav Duun videregå-ende skole i fjor.» Thomas fant ut at han ikke tålte så godt å jobbe med fisk, så han måtte skifte beite. Han stortrives med sin nye arbeidshverdag, og er glad for å ha funnet et yrke som han ser en framtid for seg selv i.

«Hva sitter igjen fra årene på Val», er mitt neste spørsmål. Det ble ikke lett å svare på, for det er så mye, får jeg til svar. Det sosiale på internatet, med folk rundt på alle kanter, var artig og viktig særlig i starten. Kontakten med ansatte og utbytte fra enkeltfag trekkes også fram.

Thomas bor i Namsos, og har kontakt med flere der fra tiden på Val. Ikke minst Svanhild Hjartøy, som han er forlovet med. Val-oppholdet har altså satt spor, med relasjoner og minner. Intervjuet går nesten over til å bli en mimrestund, og vi må

avslutte. Vi tar opp tråden på Åpen gård, da pleier det å bli litt mimring med og mellom tidligere elever. Snakkes da!

HÅKOn valen lærer

hvor ble de av II

44 Valhilsen 1|2014

Feeding your passion for fi sh

et nutreco-selskap

Ingen lager mer fiskefôr enn Skretting. Vår fagkunnskap og kontinuerlige

produktutvikling har gjort oss til verdens ledende produsent av fôr til

oppdrettsfisk. Det fantastiske sluttproduktet – fisken på tallerkenen

– er motivasjonen bak alt vi foretar oss. Hver dag gjør vi vårt ytterste for

at oppdrettere verden over kan produsere sunn og delikat fisk på en

bærekraftig måte. Det er vår lidenskap! www.skretting.no

Hverdagen i barnehagen er varierende, og vi fyller dagene med masse lek og ulike aktiviteter. To dager i uka pakker vi tursek-kene og reiser vi avgårde på tur.

Vi er så heldige at vi holder til i nærheten av skogen, og denne prøver vi å bruke så ofte vi kan. Enten vi skal gå på tur, utforske skogen, spise lunsj, lete etter dyr, lage mat på bålet, besøke gamma, eller plukke søppel. Her er det bare fantasien som

setter grenser… og fantasi det har vi mye av!

To ganger i måneden reiser vi på besøk til Val. Både store og små setter pris på å få lov til å komme på besøk. Da er vi alltid innom fjøset og i stallen for å se på dyrene.

Vi er en barne-hage med utvidet formålsparagraf, og vi har samlinger der vi får bli bedre kjent med ulike fortellinger

fra Bibelen. I februar

hadde vi ekstra fokus på misjonen, og da ble vi kjent med Barnas Misjonsprosjekt (www.superblink.no). Dette året er det Elfenbenskysten, og vi fikk høre om noen av prosjektene de har der, for eksempel søndagsskole og lese- og skriveopplæring. Vi «fløy på tur» til Elfenbenskysten, og fikk se film av barna på søndagsskolen der. Barna fikk også være med på å samle inn penger til prosjektet. Vi inviterte foreldrene til misjonskafé, der vi solgte kaker, saft og egenproduserte kunstverk og fuglematere.

Nå i mars hadde vi karneval, og store og små kledde seg ut. Vi hadde alt fra dyr, superhelter, leger og ballerinaer til stede. Dagen fylte vi med leker som «sett hale på grisen» og «katta i sekken».

Vi er en flott gjeng som trives godt sammen, og vi har plass til flere! Så hvis du kjenner noen, eller du selv har lyst til å høre mer om barnehagen vår, er det bare å ta kontakt med oss! (E-post: barneha-gen@val.vgs.no, tlf: 40433323)

Lilleval barnehage er en liten, en-avdelings bar-nehage som holder til i romslige lokaler på Lauga, bare noen få kilometer fra Val. Barnehagen eies av NLM-barnehagene AS, og vi har et tett samarbeid med Val. Vi er i dag en herlig gjeng på syv barn, i al-deren ett til seks år. I tillegg har vi også SFO-tilbud.

sOlveig elise lindHjeMstyrer lilleval BarneHage asBarna liker seg på tur i

gamma og i skogen.

En hilsen fra oss i LillevalKarneval i barnehagen. Fra venstre; Magdalena stevik, Felicia ranheim, daniel sekkenes, Maria Karlsen, theo-dor Moe og nathalie ranheim.

1|2014 Valhilsen 45

Feeding your passion for fi sh

et nutreco-selskap

Ingen lager mer fiskefôr enn Skretting. Vår fagkunnskap og kontinuerlige

produktutvikling har gjort oss til verdens ledende produsent av fôr til

oppdrettsfisk. Det fantastiske sluttproduktet – fisken på tallerkenen

– er motivasjonen bak alt vi foretar oss. Hver dag gjør vi vårt ytterste for

at oppdrettere verden over kan produsere sunn og delikat fisk på en

bærekraftig måte. Det er vår lidenskap! www.skretting.no

Godt gjort er bedre enn godt sagt

Økt ytelse til 10.537 kg EKM Økt fett-% til 4,3 Økt protein-% til 3,5 Ingen økning av frie fettsyrer

Magne Helleland på Jæren har i flere år hatten av landets mest høytytende besetninger.Fra februar slet han med en svak 2. slått som reduserte melkeytelsen, protein- og fett-% imelka. Overgang til årets 1. slått i august varpositiv, og resultatene ble ytterligere for-bedret utover høsten med ny og mer effektivTopLac. Det spesielle i Hellelands tilfelle erkombinasjonen av ekstremt høy melkeytelseog høyt tørrstoffinnhold i melka!

ww

w.f

iska

.no

Fiskå Mølle har hele høsten fått inn gode resultater fra bønder som har tatt «nyeTopLac®» i bruk. Og den viktigste grunnen eren betydelig lønnsomhetsforbedring.

Ta kontakt med oss for mer informasjon ellertest oss

Fiskå Mølle, Fiskå 51 74 33 00Fiskå Mølle Etne 53 77 13 77Fiskå Mølle Trøndelag 73 85 90 60

Magne merker forbedringen i TopLac ogsåfordi han nå kan gi hele 17 kg kraftfôr til førstekalvskyr (som melker 56 kg pr dag)uten at appetitten svikter. Et mer robustkraftfôr er gunstig når grovfôravlingen er redusert, noe som Magne kompenserer vedå gi mer kraftfôr.

Magne HellelandTopLac Høg aug sep okt novProtein-% 3,2 3,3 3,5 3,5

Fett-% 4,0 4,3 4,2 4,3

FFA-% 0,49 0,52 0,58 0,43

Kronetillegg pr. liter* 0,00 0,31 0,37 0,45

Utover grunnpris*

1|2014 Valhilsen 47

TINE Bruksutvikling

Prosjektering av innendørsmekaniseringen

Tegninger, kalkyler og søknader

Husdyrmiljø og dyrevelferdslovgivning

Logistikk og arbeidsmiljø (HMS)

Nøytral diskusjonspartner

Våre bygningsrådgivere bistår deg med:

medlem.tine.no / medlemstelefon 815 02 000

TINE Bruksutvikling

Prosjektering av innendørsmekaniseringen

Tegninger, kalkyler og søknader

Husdyrmiljø og dyrevelferdslovgivning

Logistikk og arbeidsmiljø (HMS)

Nøytral diskusjonspartner

Våre bygningsrådgivere bistår deg med:

medlem.tine.no / medlemstelefon 815 02 000

Sliping av knivsett til klippemaskiner for stor- og småfe.

Også kjøttkvern-matriser m/kniv slipes.

Bjørnar Eidshaug, 7940 OttersøyTelefon: 74 39 71 36

Annonsere i Valhilsen?Ta kontakt med Sissel-Marie Bjerga,

tlf 992 48 208, e-post: sbjerga@val.vgs.no

www.val.vgs.no

Elcom ASAutorisert elektriker

Varmepumper

Telefon 74 39 39 33

Val videregående skole AS bruker Elcom!

Storhusholdningsgrossist

Axel Sellægsvei 7, 7800 Namsos Telefon 74 22 61 00

R

Medlem av

1|2014 Valhilsen 51

Tre på akvadet er søndags morgen og helgeforing på akvaen. Idar Alsli og Vegard Fornes Hustad er med fra Vg1, og Nicholai diaz Bull er med fra Vg2. Sola skinner og det er forholdsvis mildt, selv om det bare har blitt 2. mars.

Alt er i rute på flåten og vi venter på en kopp kaffe. Imens spør jeg litt om hvordan dagene går, og hva elevene tenker fremover. Nicholai tenker seg ut i lære og er midt i jakten på læreplass. Idar og Vegar har ikke tenkt helt ut planen videre etter Val, men begge tenker både læretid og videre utdanning.

Hva skjer om dagene da? Diskusjonen går rundt bordet. Det handler mest om trening, damer, lekser og forskjellige aktiviteter på internatet. Det merkes at våren er på vei og dagene blir lenger, og går fortere. Endelig er det lyst etter middagen, og det er bedre muligheter for å gjøre ting ute.

Hva husker dere best fra skoleåret vi er godt over halvveis i? Nicholai nevner Vg2s fagtur i høst

til blant annet Rosenborgkamp, Aquagen og Skret-tingfabrikken på Averøya. Idar og Vegar nevner Oppdalsturen de var på nå før vinterferien, og da spesielt alpint og kampen mot lærerne i bowling.

Hva ser dere fram til utover våren da? Klasse-turen til Vg2 til Irland nevnes uten betenkningstid, Idar og Vegar drar fram utplasseringa som blir etter påskeferien. Idar skal være på Norsk Havbruks-senter på Toft. Vegar er ikke helt sikker ennå, men satser på å være på et anlegg i Flatanger.

Mens Nicholai er ute og sjekker temperaturen i sjøen, spør jeg Vg1erne litt mer om hva som skjer neste år og hvilke forventninger de har. Begge har søkt Vg2 akva, og ser frem til et år med mange fagturer og mer fordypning i akvafaget.

Så til slutt må det tas bilder. Det er ikke særlig populært, men etter litt diplomati smiler ungdom-men fint mens bildene blir tatt.

OddBjørn jOHnsenaKvalærer

idar Alsli kontrollerer foringa fra forflåten.

nicholai diaz Bull stop-per foringsanlegget for daglig kontroll.

vegard Fornes Hustad rengjør forsluse.

Ringene på Klungseth.

B-PostabonnementReturadresse:

Val videregående skole AS7970 Kolvereid

Val videregående skole AS7970 Kolvereid

Telefon: 74 38 90 00www.val.vgs.no

E-post: post@val.vgs.no

Studietilbud på Val:Vg1 naturbruk(fordypning akva, hest og landbruk)

Vg2 akvakultur Vg2 hest og hovslagerfag Vg2 landbruk og gartnerifag

Vg3 landbruk og husdyrholdVg3 studieforberedende naturbruk