Service 0309

SSERVICENR. 3. OKT 2009 16. ÅRGANG

TTiiddeenneess yynnggssttee ttooppppssjjeeffHan er et eksempel på at det fortsatt er mulig å gå til

topps i Norge uten tung utdannelse i bagasjen:Martin Holmen (37) ble nylig tidenes yngste

toppsjef i Securitas med 4.800 ansatte og 1,8 milliarder kroner i omsetning. Side 24-25

Service03-09:Service03-07 14-10-09 15:46 Side 3

LEDER

Service nr. 3 okt. 20092

Hvem sier nei til 700 millioner – sterkt redusert svart sektor – anstendige lønns og ar-beidsvilkår for utsatte grupper og høyere skattemoral? Svar: Regjeringen.

Hvis nordmenn i samme omfang som svenskene fikk skattefradrag på hjemmetjenesterkunne de kjøpe renhold og annen praktisk bistand i hjemmet hvitt. Det ville det gi enomsetning på 2.1 milliarder inkludert moms, i følge beregninger utført av NHO Service.Denne omsetningen ville gi staten ca. 1,24 milliarder i momsinntekter, arbeidsgiverav-gift og personskatt. Skattefradraget for kjøp av denne type hvite tjenester er ca. 580 mil-lioner. Dermed blir nettogevinsten for staten nær 700 millioner kroner. Svart økonomiblir kraftig redusert og alle blir vinnere.

Når politikerne fremstiller de 580 millionene som en gave til de rike, kan man begynneå forstå hvorfor økonomistyringen i det offentlige er ute av kontroll. I det private næringslivville vi kalt dette utgift til inntekts ervervelse.

Ofrene for en stor svart økonomi er mange. Først og fremst er taperne arbeidstakere somikke kommer inn i det vanlige arbeids- og trygdesystemet. Man har også en økende mis-nøye med en offentlig sektor som ikke leverer godt nok. Det er utrolige er at våre politi-kere ikke tar tak i problemet når løsningen er utprøvd, fungerer og gir store gevinster inabolandet. Skatteletten blir av motstandere fremstilt som skattelette til de rike. Detmotsatte er tilfelle. Erfaringene fra Sverige viser at det er vanlige familier og særlig eldremennesker som blir vinnerne.

Sier nei takk til 700 millioner

PPetter FFurulundadm.dir. i NHO Service

Fra 22010 fforeslås ddet aat bbemanningsfore-tak sskal bbetale aarbeidsgiveravgift ii dden sso-nen hhvor hhoveddelen aav aarbeidet uutøves,selv oom ddette eer een aannen ssone eenn ddervirksomheten eer rregistrert.

I dag er det registreringsstedet for virksom-heten som er bestemmende. Når det fore-slås å endre dette er dette fordi man har settat noen bedrifter har tilpasset seg dagenssystem ved å etablere administrasjons-kon-tor med begrenset virksomhet i Finnmark,for så å levere bemanningstjenester i helelandet med 0-sats for arbeidsgiveravgift. Fi-nansdepartementet ser dette som en uøn-sket avgiftsmessig tilpasning.

Departementet foreslår derfor at det skalgjelde en tilsvarende særregel ved arbeids-utleie som den regelen som gjelder for så-kalt ambulerende virksomhet (transport-bransjen og bygg- og anleggsbransjen). Detbetyr at man også ved arbeidsutleie skal be-tale avgift i sonen hvor hoveddelen av ar-beidstakerens arbeid utføres, når dette er enannen sone enn der foretaket er registrert.

Regelen vil være en fordel for bedrifter medregistrering i høyavgiftssone men som sen-der arbeidstakere på oppdrag i lavavgifts-eller 0-sonen. Motsatt vil bedrifter som harnytt godt av registrering i for eksempelFinnmark miste denne fordelen.

Viktig endring i arbeidsgiveravgiften


www.nhoservice.no3

3IN

NH

OL

D

Side 2LLederSide 3

InnholdSide 4

Valget eer ggj ort -- HHva nnå?Side 5

Statsbud sjettet 22010Side 6

God e rrå d ii ttø ffe tt iderSide 8Go d aarb eid sk raft!Side 10Nye sstrategiske vverktøySide 12NS-INSTA 8800 ggår ddigitaltSide 13Tester uut kkonsulentforumSide 14Dialog aavsluttet ii BBodøSide 16Gravid iikke uulovlig ooppsagtSide 17Anker iikke mmomssakSide 18Felles lløft ffor nny hhverdagSide 20Hjalp pprosten ttilbake ppå jjobbSide 23AttføringsmesseSide 24Tidenes yyngste ttoppsjefSide 26 Våker over rasområdetSide 28Fortrinnsrett ttil nnyansettelseSide 30 Juridiske sspørsmål oog ssvarSide 31Petit: ÅÅ hha nnoe ttil ggode

SERVICE nnr.3. 22009OPPLAG: 2.500 UTGIVER: NHO ServiceADRESSE:pb 5473 Majorstua, 0305 OsloTelf. 23 08 86 50

REDAKTØR:Baard Fiksdal

Forsidefoto: Baard Fiksdal

Trykk oog ddistribusjon:Akershus Reklame Team

Red. aavsluttet: 15. okt 2009


4 Service nr. 3 okt. 2009

VViktige ttema som eldreomsorg i fremti-den, kvalitet i skolen og forholdet mellomkirke og stat, var nærmest fraværende.Man kan mistenke politikerne for å meneat dette er for vanskelig og for viktig til åoverlate til velgerne. Kanskje skyldes fra-været at slike spørsmål vanskelig passerinn i medienes regi. En årsak kan også væ-re at velgerne krever for lite av politiker-ne.

Vi bblir iikke hharme selv om politikerne ik-ke har planer for hvordan vi skal klare å tavare på en voksende gruppe eldre. Vi rys-tes heller ikke over at mer enn 30 prosentav ungdommene aldri fullfører videregå-ende skole. Og vi er generelt lite opptatt avhvordan fellesskapets midler brukes, sålenge det loves mer. Kanskje har vi det forgodt til å gidde?

I een uutrygg ttid valgte velgerne et kjent al-ternativ. De rødgrønne partiene fikk fornyettillit til å styre landet, og har presentert enrevidert regjeringserklæring.

Over 881 ssider beskriver Regjeringen hvor-dan de vil videreutvikle og vedlikeholde detnorske velferdssamfunnet. Samtidig er-kjennes usikkerhet om statens inntekterde neste fire årene. Skattene skal ikkeøkes. Pengebruken skal igjen følge hand-lingsregelens anbefaling for innfasing avoljepenger. Dette kan gjøre løfter vanske-lige å holde. Dersom den økonomiske si-tuasjonen tvinger partiene til kutt i vel-ferdstilbudet, kan det politiske samlivetbli vanskelig.

I SSoria MMoria III-erklæringen sier Regje-ringen at ”Bare robuste offentlige løs-

ninger kan over tid være et alternativ til pri-vatisering av velferden.”.

For aat ddet ooffentlige velferdstilbudet skalvære robust må det ha høy kvalitet, detmå ha et tilstrekkelig omfang og det må ik-ke koste mer enn nødvendig. Det bestevirkemiddelet for å oppnå dette er å åpneopp for at private aktører kan være et sup-plement og et korrektiv til offentlig tje-nesteproduksjon. Da vil man kunnesammenligne kvalitet og kostnad hos uli-ke aktører, og bruke det beste alternativettil å gjøre det nest beste bedre.

En ooffentlig ttjenesteproduksjon som måvernes mot konkurranse fra private aktø-rer gjennom positiv forskjellsbehandlingi momssystemet, er ikke robust. I dag ermomsregelverket nøytralt for kommune-ne, men ikke for staten og helseforeta-kene.

Staten oog hhelseforetakene må betale 25prosent moms når de kjøper tjenester.Dette innebærer at bedrifter som for ek-sempel ønsker å tilby vaskeritjenester tilet sykehus, må tilby sine tjenester 18-20prosent mer effektiv enn samme tjenesteutført av sykehusets ansatte for å værekonkurransedyktig. Virkningen er at sta-ten og helseforetakene hindres i å hente uteffektiviseringsgevinster, og at de binderopp investeringsmidler til aktivitet uten-om kjernevirksomheten, for eksempelmedisinsk virksomhet. For at Regjering-en skal oppfylle Soria Moria II krevesmomsnøytralitet for staten og helsefore-takene.

Regjeringen lloveer full sykehjemsdekning

innen 2015. Det er modig, visjonært – og for-billedlig konkret. Her gir de rødgrønnevelgere og politiske motstandere et ek-sakt måleparameter til vurdering av egenhandlekraft.

Private vvirksomheter, som gir helse- ogomsorgstjenester, har vist at de yter godeog konkurransedyktige tjenester i denkommunale eldreomsorgen. Tidligereløfter om full barnehagedekning er nåddi tett samarbeid med private barnehager.Private aktører er omstillingsdyktige ogkan raskt hjelpe det offentlige med å utvi-de tilbudet av for eksempel sykehjems-plasser. Regjeringens løfter vil kreve meroffentlig privat samarbeid. Gjennom detkan et godt og tilstrekkelig helse- og om-sorgstilbud til fremtidens eldre blir en re-alitet.

Når RRegjeringen har flertall i Stortinget,er det vanskelig for opposisjonen å påvir-ke politikken. Statsminister Jens Stolten-berg har signalisert at det kan være øn-skelig å sikre brede forlik i enkelte sakerfor å oppnå forutsigbare og livskraftigeløsninger. Selv har han fremhevet rovdyr-politikken som en sak det er ønskeligmed bred oppslutning om. Stortingspre-sident Dag Terje Andersen har pekt påSamhandlingsreformen som et annet te-ma for brede forlik. Erfaringer fra forrigestortingsperiode kan indikere at også”fremtidens eldreomsorg” kan være et ak-tuelt tema for politisk samarbeid på tversav blokkene. Brede ppolitiske forliksforhandlinger viløke mulighetene for anerkjennelse av atsamarbeid mellom private tjenesteleve-randører og det offentlige kan styrke vel-ferdstjenestene. Det kan sikre en god res-sursbruk og tilstrekkelig kapasitet. Klokbruk av konkurranse kan styrke velferds-staten – intet mindre.

Valget er gjort - Hva nå?

KOMMENTAR

Åshild SSchmidtSamfunnskontakti NNHO SService

Høstens valgkamp var mer preget av spørsmålet om hvemsom skulle få makt, enn hva makten skulle brukes til.


- Det finnes mange eksempler på at of-fentlig og privat samarbeid gir gode tje-nester til en kostnad som ofte er lavereenn før. Offentlig sektor trenger et kor-rektiv for å bli best mulig. Regjeringen vi-ser ikke tegn på økt samarbeid med be-driftene for å sikre forsvarlig pengebruk.Budsjettet underbygger ikke målet i SoriaMoria II om å utvikle en robust offentligsektor. Det beklager jeg, sier Petter Furu-lund. - I krevende økonomiske tider er det nær-mest oppsiktsvekkende at den rødgrønneregjeringen ikke gjør noe for å motiveretil økt sysselsetting i privat sektor.- Servicesektoren sysselsetter mangemennesker med innvandrerbakgrunn.

Flere av disse har dårlige norsk-kunnska-per. Det gjør mobilitet i arbeidsmarkedetvanskelig, og er også krevende å sikre dis-se et godt arbeidsfellesskap i bedriften.Ansatte og arbeidsgivere ønsker et part-nerskap med Regjeringen for å øke språk-kunnskapene. Til tross for løfter om økt sat-sing på integreringstiltak, viser budsjet-tet ikke tegn til at det følges opp i praksis.Det er skuffende, sier Furulund.

PParadoks- Det er et paradoks at en regjering som bru-ker så mye oljepenger ikke har funnet rom

til mer enn 3.000 nye tiltaksplasser. Vi me-ner dessuten at innrettingen på de nye til-taksplassene ikke treffer behovet, direktørJohan-Martin Leikvoll i Attføringsbedrif-tene i NHO Service.

Regjeringen prioriterer ordinært arbeidsle-dige med 2.000 plasser i en tid hvor 36.000yrkeshemmede venter på tiltaksplasser ogantallet yrkeshemmede nærmer seg 90.000.Regjeringen prioriterer videre 1.000 nye til-taksplasser til ordningen med tidsubestemtlønnstilskudd til arbeidsgivere (TULT).

5Service nr. 3 okt. 2009

Kunnskap oom hhverdagen ii bbedrifteneer nnødvendig ffor aat ppolitikerne sskalkunne ggi sservicebransjen bbærekraftigerammevilkår. DDerfor vvar ddet vviktig fforNHO SService åå ffå sså mmange sstortings-kandidater ssom mmulig ppå bbesøk ii vvåre-medlemsbedrifter ii vvalgkampen.

Vi gjennomførte et omfattende besøks-opplegg og samarbeidet med i mange til-feller om opplegget med NHOs region-kontorer.Det er viktig å synliggjøre de positive ef-fektene av å bruke konkurranse som vir-kemiddel for gode tjenester til riktig pris.Politikerne fikk også kunnskap om desærskilte utfordringene som arbeidsin-tensive næringer opplever. Flere var over-rasket over fornyingsarbeidet som gjøresi sektoren. Daglig tenkes det alternativtom metoder, hjelpemidler og organise-ring. Interessen for flerkulturelle arbeids-plasser og bedriftenes bidrag i integre-ringsarbeidet var også stor.NHO Service og Norsk Industri tok i valg-

kampen kontakt med samtlige partile-dere og spurte om de ville gå inn for enordning med momsnøytralitet i staten oghelseforetakene om de fikk regjerings-makt etter valget. Svarene fra Arbeider-partiet og Senterpartiet var negative. SVhørte vi aldri noe fra. Både FrP, Høyre, KrFog Venstre responderte imidlertid posi-

tivt på dette, og anerkjente dette initiativetsom viktig for å sikre en god ressursbruki offentlig sektor. NHO Service samarbei-der videre med NHO, Norsk Industri ogandre for å skape forståelse hos regje-ringspartiene for at momsnøytralitet ernødvendig for å gjøre offentlig sektor ro-bust.

Statsbudsjettet 2010:

- Regjeringen demmer oppfor høy arbeidsledighet medsterk vekst i offentlig sektor.Jeg er redd statsbudsjettetfor 2010 er så ekspansivt atdet hindrer nødvendig fokuspå innhold og kostnader ikommunenes tjenestetilbud,sier adm. direktør i NHOService Petter Furulund.

Hektisk valgkamp i NHO Service

- Uten tanke for verdiskapning

NHO Service var medarrangør av valgmøter. (Foto: Baard Fiksdal)



KKay EEllingsen,ddaglig lleder,OOmstilling.no SSp. 11.Omstilling.no hjel-per til med å bereg-ne bemanningska-

balen. Da lager vi en utviklingsmodell,ikke bare en utstøtingsmodell. Viderehjelper vi til så bedriften unngår saksbe-handlingsfeil. Vi bidrar til frivillige ordninger for tidlig-pensjon der det er aktuelt, og hjelper demsom skal slutte videre over i ny jobb. Om-stilling.no leverer også bemanningstje-nester, hvor personer som er blitt overtal-lige leies ut som vikarer. Sp. 22.Det dyreste for bedriften er om det blirkonflikter og rettssaker. Det er klartlønnsomt at de som skal slutte behand-les godt. En ryddig omstillingsprosessbidrar positivt til arbeidsmiljøet fordem som skal bli igjen og til bedriftensgode navn og rykte. De som gjør tingene riktig opplevermye tidligere ny vekst i etterkant avomstillingen.

Petter AA. KKnudsen, sseniiorrådgiver, Persoonalhuset UUtvikling

Sp. 11.Personalhuset Ut-vikling bidrar til atprosessen gjøres påen skikkelig måte,slik at partene kanskille lag uten kon-flikt. Det gjør at be-

driften kan gjennomføre omstilling ve-sentlig raskere, for eksempel ved hjelp avsluttpakker. Vi leverer både støtte og vei-ledning til ledelsen og karriereveiled-ning til ansatte som blir berørt.

Sp. 22.Personalhuset Utvikling bidrar til et godtsamarbeid mellom tillitsvalgte og ar-beidsgivere. Vi vet at produktiviteten fal-ler i slike vonde tider. Hvis man ikke gjøromstilling på en skikkelig måte, blir pro-sessen langvarig og produktivitetstapetunødig stort.

Bedriftens gode navn og rykte er viktig.Ingen har lyst til å bli igjen eller søkejobb i en bedrift som er kjent for å hagjort omstillinger på en konfliktfylt må-te. Det er lønnsomt å gjøre tingene rettfra starten av.

GGooddee rrååddI 2009 har mange bedrifter planlagt og gjennomførtomstilling og nedbemanning. Også i tiden som kommer vilen rekke selskaper gå inn i tøffe omstillingsprosesser. Hvakan bemanningsselskapene gjøre for bedrifter i omstilling?

Selskapenes mål er å komme styrket ut av omstilling – med en organisasjon som erbedre rustet for å møte morgendagens forretningsmessige utfordringer. Dette kreveren ryddig, effektiv og målrettet prosess. Vi ville undersøke hva bemanningsselskapene kunne bidra med. PersonalhusetUtvikling, Right Management, Naviga og Omstilling.no er eksperter på omstilling.Vi stilte de samme to spørsmålene til alle de fire ekspertene:

Spørsmål 1: Hva kkan dditt sselskap bbidra mmed ffor een bbedrift ii oomsttilling?Spørsmål 2: Er ddet ffornuftig aav bbedriftene åå bbruke ppenger ppå sslike ttjenester, i ttider hhvor øøkonomien aallerede eer vvanskelig?

Bemanningsbransjen falt 22% iførste halvår sammenlignet medsamme periode i fjor.

- Første halvår ble vanskelig for beman-ningsbransjen, men fallet ble mindre ennfryktet, sier fagsjef i NHO Service, EvenHagelien. Aktiviteten er fortsatt høyereenn på tilsvarende tidspunkt i 2006.Første kvartal i år var relativt svakt, mennå er det en positiv trend. Fra første til an-dre kvartal var det, justert for antall vir-kedager, en vekst på 14 %.- Dette kan tyde på at man i 3. kvartal vilse at bransjens aktivitetsnivå vil stabilisereseg, sier Hagelien. Dette kan tyde på at kri-sen i arbeidsmarkedet ble mindre enfryktet. Her er det imidlertid usikkerhets-faktorer. Hagelien viser til at arbeidsle-digheten fremdeles stiger, om enn ikke li-ke kraftig som før sommeren. Det er fortsatt mangel på arbeidskraft påflere felt, men NHO Service ser at etter-spørselen har forflyttet seg fra bygg og an-legg og industri til det offentlige, for ek-sempel helse, omsorg, oppvekst og ut-danning.

Den største nedgangen ser man i 2.kvartal innen yrkesområdet bygg og an-legg. Her er aktiviteten halvert i forholdtil samme tidspunkt i fjor. Flere beman-ningsbedrifter melder i 3. kvartal ombedring på dette området, gjerne i forbin-delse med at regjeringens kriseplan har ge-nerert større aktivitet på området. Andre områder med kraftig nedgang erhandel (-37%) og industri og produksjon(-35%). Områder med betydelig bedreutvikling er hotell, resturant og kantine meden nedgang på 4 % siden i fjor men en bed-ring på 22 % siden 1. kvartal samt kun-desenter/callsenter som faktisk hadde envekst siden samme tid i fjor på 5%.

I 2. kvartal utgjorde bemanningsbransjen20.116 heltidsstillinger. Det største yr-kesområdet var kontor og administrasjonmed 16 % av dette. Andre store områderer bygg og anlegg med 14 % og lager oglogistikk med 13%. Det er også verdt ogmerke seg at bemanningsbransjen i 2.kvartal leverte 556 heltidsstillinger innenoppvekst og utdanning. Leveranser avpersonell til offentlig sektor vil utvilsomtbli viktigere i tiden som kommer.831 personer ble rekrutterte til fastestillinger gjennom bemanningsbransjen i2. kvartal. Det er en nedgang på 73% si-den 2. kvartal i fjor.

Teksst oog ffotto: Mattis MMichaelsen

Falt 22 prosent



dd ii ttøøffffee ttiiddeerrKort oppsummertBemanningsselskapenes bidrag til omstilling:● Gir støtte og veiledning til ledelsen. ● Gir karriereveiledning til de ansatte som må slutte.● Gir god oppfølging av dem som skal bli igjen i organisasjonen. ● Gir råd for en ryddig, formelt sett riktig og effektiv prosess. ● Forebygger konflikter og dyre rettssaker.● Prøver å ta vare på bedriftens gode navn og rykte som en

attraktiv arbeidsplass. ● Foreslår tiltak for å begrense omstillingsperioden

og dermed minimere produktivitetstapet. ● Hjelper med å finne svar på kjernespørsmål:

-Hvilken kompetanse trenger bedriftene og på hvilken plass? - Hva bør være kriteriene for hvem som må slutte og hvem som skal bli?

● Bidrar til at bedriften faktisk ender opp med en ny organisasjon som er bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.

Anndreass IIversen, ddirektør ffor oomstilling, Right MManagement (( eeid aav MManpower)

Sp. 11.Right Management plan-legger og gjennomfører le-derstøtte. For eksempel kanvi bistå når det skal utvikleskriterier for hvem som måslutte og hvem som skal bliigjen i organisasjonen og

prinsipper for hvordan den fremtidige organisa-sjonen skal se ut.

I tillegg tilbyr vi støtte til berørte ansatte.

Men her vil jeg komme med en oppfordring:Husk oppfølging og støtte også til dem som skalbli igjen i selskapet etter omstilling. Prosessen ertøff for alle, og dette punktet er ofte undervur-dert.

Sp. 22.Hvordan bedriften behandler dem som må gå,påvirker også holdningene til dem som blirigjen. Hvis 10 personer må slutte, må de behand-les slik at de 90 som er igjen vil si: Det var trist, mende fikk en ryddig og god behandling. Right Ma-nagement bidrar til at bedriften opprettholderryktet som en god arbeidsgiver.

Herman HHenrik BBay, ddirektør,,Naviga ((eid aav AAdecco)

Sp. 11.Naviga har inngåendekjennskap til hva ledereetterspør: Hvilken kom-petanse bedriftenetrenger og på hvilkenplass. Det gir oss forut-setninger for å gi gode

råd om riktig omstilling. Vi hjelper kundenemed å finne ut hva som skal til for å være rus-tet for livet etter omstillingen.

Bedriften skal fortsette å drive godt og forret-ningsmessig sunt også etter de vanskelige ti-dene. Navigas viktigste bidrag er å forberedeledelsen, slik at bedriften har forutsetningerfor å leve godt videre. Vi må lære dem kun-sten å bremse og gi gass samtidig.

Sp. 22.Naviga setter lederne i stand til å ta styringselv, i jungelen av meninger og andre kreftersom ønsker å legge premisser og forlanger å fåstyre.

Den typen kostnader som vår bransje repre-senterer er liten i forhold til de totale re-struktureringskostnadene. Og våre opp-dragsgivere melder at investeringen er verdtpengene.



Adecco i Telemark har drevet prosjektetInnvandrere i arbeid – Integrering, mang-fold og kompetanse i to år. ProsjektlederJoshua Ruzibiza så potensialet i innvandrer-befolkningen og inspirerte Adecco til å star-te satsingen.

SSamfunnsansvar– Adecco tar sitt samfunnsansvar på alvor, si-er Ruzibiza. Han forteller at bare i Telemarkhar NAV registrert over 300 personer med inn-vandrerbakgrunn og minst treårig høgsko-leutdannelse – mennesker som ønsker å bru-ke kompetansen sin, men likevel ikke får ut-nyttet egne kunnskaper og innsatsvilje.Samtidig trengs det arbeidskraft i mangevirksomheter, eksempelvis i spesialiserteteknologibedrifter og i pleie- og omsorgs-sektoren. Adecco bidrar med å kvalitetssikre kompe-tansen og matche god arbeidskraft medinteressante jobber. Dette gir en trippel ge-

vinst: Bedriftene får verdifulle medarbei-dere, enkeltmennesker får brukt sine ressur-ser og samfunnet vinner i form av bedre in-tegrering og mindre arbeidsledighet. Gjerpenshavna barnehage i Skien får flinketilkallingsvikarer, kjapt levert og ferdig kva-litetssikrede fra Adecco.

God kkvalitet –– hhøy aarbeidsmoral– Vi har ikke merket noe spesielt til at vi harvært med på et eget innvandrerprosjekt. Vihar rett og slett fått arbeidstakere som har fung-ert godt, sier daglig leder Hanne Heyn. Ogkvaliteten, ikke nasjonaliteten, på arbeids-kraften er det som har hatt betydning for bar-nehagelederen. Men Adecco har formidlet kandidater medinnvandrerbakgrunn til barnehagen og Heynhar registrert en positiv effekt: – De har enarbeidsmoral som vi ofte kan savne hos nor-ske vikarer, sier hun. Adecco i Telemark er også meget fornøyd medinnsatsen: Kandidatene er veldig glade for åfå jobb. De står på og drives av en sterk fø-

lelse av å ville bevise hva de er gode for. 17barnehager i distriktet har avtale med Adec-co, og tilbakemeldingene er positive heleveien. – For oss er dette business, og vi kan ikke ri-sikere forholdet til kundene ved å velge feilfolk til jobbene. Vi må legge vekt på kvalitet,og det vet bedriftene, sier Joshua Ruzibiza fraAdecco.

SpisskompetanseHydrogen Technologies på Notodden (dat-terselskap av StatoilHydro) er en tversgjennom internasjonal bedrift. 33 medarbei-dere, med til sammen åtte ulike nasjoner re-presentert, bidrar til leveranser av hydro-genfabrikker over hele verden. I en periode hvor de fleste andre selskaper haropplevd nedgang, har Hydrogen Technolo-gies hatt sterk vekst. Adecco bidrar til atkompetansebehov kan dekkes inn med inn-leid arbeidskraft. – Vi vet at det er vanskelig å finne den spiss-kompetansen vi trenger i Norge. Adecco er

– Jeg ønsker god arbeidskraft. Det er det samme for meg hvilket land medarbeiderne kommerfra, sier Hanne Heyn, daglig leder i Gjerpenshavna barnehage. Adecco i Telemark tilbyr 200kvalitetssikrede kandidater med innvandrerbakgrunn. Et bredt spekter av bedrifter – fra høy-teknologi til barnehage – er glade for påfyll av etterspurt kompetanse.

GGoodd aarrbbeeiiddsskkrraaffTekst oog ffoto: Mattis MMichaelsen



Prosjektet: IInnvandrere ii aarbeid ––Integrering, mmangfold oogkompetanse

● Pilotprosjekt hos Adecco i Tele-mark har gått i to år, med gode resul-tater.● Bakgrunn: Høy arbeidsledighetblant innvandrere. Samtidig myeverdifull kompetanse blant disse ar-beidstakerne. (I den norske innvan-drerbefolkningen har 30 % univer-sitets- eller høgskoleutdanning. Kil-de: SSB.)

● Satsingen i Telemark har vært etforegangsprosjekt, forteller Adeccosdirektør for myndighets- og sam-funnskontakt Reidun Brekke. Sel-skapet har planene klare for satsing iflere fylker, men har foreløpig valgtå avvente litt på bakgrunn av denøkonomiske situasjonen i landet,som medfører noe lavere etterspør-sel etter arbeidskraft.● I Telemark har Adecco et tett oggodt samarbeid med NAV. Beman-ningsselskapet understreker at gjen-sidig samarbeid mellom offentligemyndigheter og bemanningsbran-sjen kan bidra til at flere kommer i ar-beid og får tilgang til verdifull ar-

beidserfaring.● Adeccos prosjekt gir trippel ge-vinst: Etterspurt kompetanse til be-driftene, færre arbeidsledige og bed-re integrering. ●Prosjektet har en base på 200 kvali-tetssikrede kandidater. Over 120 avdisse har mottatt lønn gjennomAdecco. 20-30 er i oppdrag til enhvertid. ● Seks har fått fast jobb. Mange flerehar fått verdifulle referanser. Over50 % har vært i arbeid i mer enn ettår.

● Tilbakemeldingene fra kunder ogkandidater er meget positive.

33 medarbeidere fra åttenasjonaliteter. - Hydrogen Techno-logies har en internasjonal arbeids-stokk. Adecco har bidratt sterkt tilkompetanse og mangfold. Fravenstre: Hugo António Cardoso(ingeniør/Portugal), Hallgeir Øya(adm. dir. Norge), TorgeirLandaas (avdelingsleder/Norge)og Ragnar Viktor Karlsson(ingeniør/Island).

ffttstørste tilbyder av innleid arbeidskraft hos oss,fordi de har satset mot andre rekrutterings-markeder enn det norske, sier avdelingslederhos Hydrogen Technologies, Torgeir Lan-daas.

Vinner ppå ååpen hholdningLederne i Hydrogen Technologies er krys-tallklare på at alle medarbeidere med riktigkompetanse og egenskaper er hjertelig vel-komne hos dem. Eneste forutsetning er atkandidatene behersker engelsk. Denne innstillingen har gitt virksomhetenpå Notodden innleid kompetanse via Adec-co fra Portugal, Belgia, Sverige og Island. Itillegg har bemanningsselskapet tidligereogså hjulpet til med rekruttering til faste stil-linger. – Vi har samarbeidet godt med Adecco i ettog et halvt år. De kjenner oss og vet hva vitrenger, sier Landaas. Hydrogen Technologies har vært og er eninternasjonalt rettet virksomhet, med enåpen holdning til mangfold og internasjona-lisering. Adecco ser at prosjektet i Telemarkbidrar til at også andre bedrifter får opp øy-nene for gevinsten av å rekruttere bredere. – Flere bedrifter var i utgangspunktet skep-tiske. Når de har fått erfaring med oss, ser vi

at de ber om medarbeidere fra prosjektet og-så neste gang de trenger folk. Rett og slett for-di kandidatene er produktive medarbeidere,sier prosjektleder Joshua Ruzibiza. På No-todden treffer vi to av dem som har fått jobbhos Hydrogen Technologies.

Faglige uutfordringer– Teknologien interesserte meg. Jeg haddeflere muligheter da jeg søkte jobber i Norge.Men jeg valgte denne, fordi arbeidsfeltet varinteressant, sier Ragnar Viktor Karlsson,electrical engineer fra Island. Han begyntesom innleid hos Hydrogen Technologies iaugust.

Hugo António Cardoso har samme fagbak-grunn som sin islandske kollega. Han harvært leid inn fra Adecco siden februar i år.Portugiseren har allerede bosatt seg på No-todden med kone og sønn på fire år. – Herhar vi alt i nærheten: Utfordrende jobb og roog fred, uten trafikk og stress, sier ingeniø-ren.

Mer kkompetanse ppå vveiCardosos kone er jobbsøkende og i gangmed norskkurs. Om kort tid er også hun klarfor å tilby sin kompetanse til lokale arbeids-givere.

Det går unna i barnehagen, og arbeidet krever sitt av dem som jobber der. Påbildet er det daglig leder i Gjerpenshavna barnehage, Hanne Heyn, som gir ung-ene det de trenger. I 17 barnehager i Skien er det ofte medarbeidere fra Adeccosinnvandrerprosjekt som trår til når det trengs vikarer. Tilbakemeldingene fraarbeidsgiverne er svært positive.



– Vi har ikke hatt objektive fakta for tjenes-tesektorens virksomhet. Bildet som er skaptav aktiviteten i renholds- og sikkerhets-bransjen har vært basert på synsing. Det blirdet nå en slutt på, sier Lasse Tenden, fak-taansvarlig i NHO Service.

FFull sstopp uuten rrenholdTenden viser til industrien: – Industrien iNorge er gjennomanalysert, og det bidrar tilat en riktig oppfatning av aktiviteten dannergrunnlag for bransjeutvikling og rammevil-kår, sier Tenden.

Fakta på bordet

Ny bransjestatistikk skal gihåndfast dokumentasjon på hva renholds- ogsikkerhetsbransjenebidrar med til samfunnet, bedrifter og privatpersoner.Den reelle verdiskapingenvil bli synliggjort.

Faktaan

Bran



Bransjestatistikken gir bedriftene godt grunnlag for åbudsjettere riktig og peke ut fornuftige satsingsom-råder.Den som vil treffe med sine markedsplaner og bud-sjetter trenger presis informasjon som grunnlag forplanleggingen. NHO Service samarbeider tett medPrognosesenteret, og sammen skal de nå levere mar-kedsstatistikk til renholds- og sikkerhetsbransjen.

VVeien ttil øøkt llønnsomhetBedriftene får oversikt over bransjens omsetning ogandel av totalmarkedet fordelt på segmenter/forret-ningsområder og regioner. Selskapene kan dermedmåle egen drift og resultater mot totalen: Satser du påde rette områdene? Driver du effektivt?

– Bedriftene får et godt grunnlag for å måle seg selvmot resten av markedet. Ledelsen kan blant annet seom selskapet har den fordelingen på ulike markeds-segmenter som den burde ha, sier Lasse Tenden, fak-taansvarlig i NHO Service.

Bemanningsselskapene har hatt tilgang på denne ty-pe statistikk siden 2006. Tilbakemeldingene fra be-driftene er svært positive.

Bedre bbeslutninger– Noe av det viktigste vi gjør for bedriftene er å le-vere oppdatert informasjon gjennom vår bransjesta-tistikk, sier Per Bergerud. Han er styreleder for be-manningsbransjen. I tillegg er Bergerud administre-rende direktør hos Proffice.

Proffice har god nytte av bransjestatistikkens detal-jerte oversikt over markedet totalt og lokalt. – Tall og fakta hjelper oss til å velge riktige mål-

grupper og satsingsområder. Har du god markeds-kunnskap, så bruker du ressursene bedre. Jeg menerbransjestatistikken i seg selv forsvarer medlemskon-tingenten i NHO Service, sier Per Bergerud.

Grunnlaget for tallmaterialet som NHO Service ogPrognosesenteret presenterer er pålitelige prognoserfor totalmarkedet og innrapporterte tall og fakta frabransjeorganisasjonens medlemsbedrifter. Ny statis-tikk vil presenteres hvert kvartal. Første presentasjonav tall og fakta for renholds- og sikkerhetsbransjenvil være klar i januar 2010.

Like nnyttig ffor ssmå ssom sstoreFaktaansvarlig Lasse Tenden er overbevist om at tal-lene vil være et like godt verktøy for de små som forde store bedriftene. – For en liten aktør kan det værevanskelig å danne seg et presist bilde av hvordan to-talmarkedet ser ut, sier Tenden.

Statistikken er nyttig for hver enkelt bedrift, men dengir også viktig drahjelp i arbeidet for å påvirke ut-viklingen for bransjene som helhet.

Næringspolitisk ttyngde– Bransjestatistikken gir næringspolitisk tyngde tilNHO, sier forretningsutvikler hos Prognosesenteret,Jørgen Brannstorph.

Bemanningsbransjen har klart sett fordelene med å haet godt faktagrunnlag med seg som ammunisjon nårbeslutningstakerne skal påvirkes: – Statistikken gir ossstyrke som kunnskapsleverandør når bransjens ram-mevilkår skal skapes, sier fagsjef i NHO Service,Even Hagelien.

For renholdsbedriftene vil statistikkenblant annet få frem bransjens betydning forsamfunnets ve og vel, inneklima, hygiene,miljø og produktivitet.

– Objektive tall og fakta vil vise hvorfor oghvordan Norge stopper opp uten renholds-bransjen, sier Lasse Tenden.

Sikkerhetsbransjenssanne aansiktFolks bilde av sikkerhetsbransjen er i stor

grad vektere som går på gaten.– Men slik aktivitet utgjør kanskje en pro-

sent av selskapenes virksomhet, sier Tenden.Bransjestatistikken vil dokumentere sik-kerhetsselskapenes bidrag til personligtrygghet og effekten for sikkerheten i sam-funnet og bedriftene.

NHO Service og Prognosesenteret vil blantannet måle den faktiske effekten av å ha bo-ligalarm, i forhold til å ikke ha det. Statis-tikken vil gi konkrete tall for sikkerhetssel-

skapenes samfunnsmessige betydning. Ek-sempelvis: Hvor mange liv som reddes oghvor mye førstehjelp som gis.

– Fakta på bordet vil gi positive og nyansertebilder av renholds- og sikkerhetsbransjen, si-er Lasse Tenden.

Nye strategiske verktøyNy bransjestatistikk fra NHO Service vil gi renholds- ogsikkerhetsbedrifter verdifull strategisk informasjon.Bemanningsselskapene har hatt tilgang på slike tall og fakta i flere år.

Tekst oog ffoto: Mattis MMichaelsen

ktaansvarligLasse Tenden (foran) i NHO Service og

forretningsutvikler Jørgen Brannstorph fra Prognosesenteret.



En entusiastisk utviklingssjef for NHO Ser-vice, Tore Barlo, forteller om utviklingen avdet it-baserte rapporterings og registrerings-verktøyet. Koblet sammen med standardi-serte kvalitetsprofiler, har det fått navnetNHO Service ePenn. Nyvinningen er blittutarbeidet sammen med Digitalpenn AS.

− Dette vil bli en ny og enklere hverdag forNS-INSTA 800 renholdskontrollører, sierBarlo. I dag tar en Insta 800 kontroll lang tid.Det er mange skjemaer som skal fylles ut. Detfører ofte til at kunden får sen tilbakemelding.

Revolusjonerende− Etter hver kontroll skal vi skrive en rapporttil kunden. Ved å bruke ePenn og eSkjema er95 prosent av arbeidet gjort. Vi fører over da-taene via dockingstasjonen, og det kommeropp på skjermen i en digital versjon. Noe måvi fylle ut manuelt i ettertid, fordi pennen ik-ke oppfatter det, men mesteparten av arbei-det er gjort. Resultatet er at vi sparer massetid og kunden får tilbakemelding raskere.Dette er revolusjonerende for inspeksjonene,fastslår utviklingssjefen.

Verktøyet består av en digital kulepenn, en

blokk NHO Service eSkjemaer trykt på spe-sialpapir og en nettportal (www. epenn.no).ePennen ser ut som en hvilken som helst ku-lepenn, og er like enkel å bruke. Men inni pen-nen er det moderne teknologi, som lagrer ogvideresender alt som blir skrevet. I tillegg tilen elektronisk kopi av alle skjema, får be-driften full oversikt over hvem som har fyltut skjemaene, og når skjemaene ble skrevet.

Kvalitetsprofiler− Vi har laget et sett med syv kvalitetsprofi-ler som brukes ved kontrollene sammenmed ePenn. Disse syv profilene er delt opp ikvalitetsnivåer og vanskelighetsgrader forrenholdet. Det følger også med et skjemahvor dataene føres inn. Dette skjemaet blirdigitalisert av eSkjema i portalen, forteller Bar-lo.

De syv kvalitetsprofilene er blitt utarbeidetav NHO Services prosjektgruppe. Disseprofilene ble tidligere i år presentert formedlemsbedrifter til NHO Service, bransje-foreninger, konsulenter og andre. Det harogså vært fem pilotprosjekter ved bruk avePenn ved Insta-kontroller Disse prosjek-tene ble satt i gang i juni av Tore Barlo og

Arnfinn Revelsby fra Digitalpenn AS. Alledata er ennå ikke hentet inn, men hittil harpilotprosjektene ført til nyttige tilbakemel-dinger, som er blitt tatt hensyn til i den vi-dere utviklingen av det digitale verktøyet.

− Jeg håper at renholdsbransjen i Norge kanenes om ett sett felles profiler. Spesielle ren-holdsbehov i visse rom bør løses ved hjelpav tilleggskrav, ikke egne profiler, sier ToreBarlo. En av de viktigste fordelene medePenn, er at den er enkel å bruke og kreverminimalt med opplæring.

Lav tterskel− Brukerterskelen er veldig lav. Det trengslite opplæring, de aller fleste kan skrive medkulepenn på papir. Pennen slås av og på vedå ta av hetten. Denne enkle måten å bruke pen-nen på, gjør også at vi slipper å investeremye tid og penger i kurs og opplæring. Menvi har behov for superbrukere, og vi arran-gerer superbrukerkurs i høst i forbindelsemed Insta kontroller. Disse kursene vil væreåpne for alle som følger opp, og kontrollererutført renhold, forteller Barlo. All overfø-ringen av data foregår fra en dockingstasjon,hvor pennen settes i etter endt bruk. Da blirdataene i ePennen overført til PCen.− Årsaken er at renholdsbransjen ofte harkontorer i kjellere. Dette gjør at trådløsoverføring ikke er stabilt, men vi arbeiderkontinuerlig for å gjøre dette bedre.

NS-INSTA 800 går digitaltDet er blitt enklere å utføre kontroll på renhold. Det nyedigitale verktøyet NHO Service ePenn, gjør arbeidet mereffektivt og kunden får tilbakemelding raskere.

Utviklingssjef i NHO Service, Tore Barlo (t.h.), med epennen og daglig leder i Digitalpenn AS, Arnfinn Revelsby.



Et vesentlig mål for NHO Service er at kre-vende og bevisste kunder kan få konsen-trere seg om sine kjerneoppgaver i trygg for-vissning om at profesjonelle aktører tarseg av deres sekundærtjenester. Kjøp avservicetjenester, som renhold, er kompli-sert. Kunden vil ofte være tjent med å sø-ke bistand hos eksterne konsulenter ogrådgivere.

NHO Service mener at vi er tjent med å de-le våre analyser og verktøy med konsu-

lentstanden, og inviterte i dag for førstegang til konsulentforum hvor sentralepersoner fra Sintef, Teknologisk Institutt,Høgskole og private rådgivere deltok. Vihåper dette er starten på en regelmessigdialog og erfaringsutveksling som kom-mer alle parter til gode.

Neste møte blir tentativt på nyåret 2010.

DDe ssom eer mmed ii fforumet eer:Arne Løvstad (Ren Consult, Eyvind Ta-

raldsen (ST Consult), Evy Jaksland (Hi-Ak), Inger Dahl (TI), Heidi Lien (TI), Stei-nar Nilsen (SINTEF), Åshild Staverløkk(Lilleborg), Hanne Torvø (Lilleborg), KjellBård Danielsen (KBD-gruppen), Else LivHagesæther (KBD-gruppen), Karin Bergs-eth Lied (KBD-gruppen), Birger Laache,Janne Hegna (NAF), Arnfinn Revelsby(Digitalpenn), Anne Jensen (NHO Ser-vice), Petter Furulund (NHO Service), Las-se Tenden (NHO Service), Tore Barlo(NHO Service).

Tester ut konsulentforumNHO Service tester ut et nytt konsulentforum som er etablert.Første møte gikk av stabelen i september

NHO Service har gitt råd til Oslo kommunei forbindelse med en ny rammeavtaleord-ning og minikonkurranse for kommuna-le bygg og skoler. Flere av NHO Service virksomheter i Øst-landsområde er blant dagens 22 virksomhe-ter som deltar i løpende minikonkurranserfor oppdrag. Advokatfullmektig og konkur-ransepolitisk rådgiver Henrik Bjørge i NHOService ser både fordeler og ulemper med den-

ne konkurranseformen, men håper at dette kanbli et utstillingsvindu for den gode og sunnekonkurranse for omfattende renholdsopp-drag. Oslo kommune var den første kom-mune i landet som tok i bruk konkurranse om”parallelle rammeavtaler med minikonkur-ranse”. Dagens rammeavtaler med minikon-kurranse, startet som et pilotprosjekt, menhar potensial for forbedringer i lys av de er-faringer som er gjort siden 2006

Renholdskonkurranse i Oslo



-Jeg er verdensmester

Vi eer ii BBodø i starten av oktober. Det er sjet-te og avsluttende Dialogkonferanse. 70deltagere får en pangstart i Bodø. EddiEidsvåg snakker om ”Pøbelprosjektet”som hjelper ungdom som har falt ut avvideregående skole til å tro på seg selv oggå tilbake til skolen eller finne seg enjobb de kan trives med. Eddi gjør som sinberømte bror Bjørn Eidsvåg; Han syngerog snakker med hele kroppen. Her ermye energi og pågangsmot.- Vi tar drømmen til ungdommene heltbokstavelig og vi bygger opp deres selv-tillit, sier Eidsvåg. Han prøver å inspirereledere fra Dialog-bedriftene og deres til-litsvalgte. De blir utfordret til å stillekrav til seg selv og andre. Hvordan vurdereegen innsats og hvordan frigi egne ogmedarbeideres ressurser?

Inspirasjonen går for øvrig begge veier.Eddi Eidsvåg bestemmer seg spontantfor å melde Pøbelprosjektet inn i NHOService.

Fokuset på konferansen er hva aktiv dia-log og samhandling har hatt for betyd-ning for bedrift- og bransjeutvikling i he-le prosjektperioden. En rekke bedrifterstår i tur og orden frem og forteller om re-

sultater. Et godt eksempel er Vibe Reing-jeringsservice:- PPå vvåre ssamlinger har målet vært at ren-holderne ikke bare skal få faglig input,men også åndelig påfyll. Vi brukte be-driftshelsetjenesten som samarbeids-partner for å sy sammen motivasjons-foredrag for alle ansatte, forteller YngveBryn. Han er daglig leder av Vibe Reing-jeringsservice som dekker det meste avVestlandet. Gjennom Dialog har Vibe sat-set på lederutvikling, ergonomikurs, harutviklet prosjektet ”Renholders Hver-dag” fått bedre samarbeid med NAV oghar fremmet sosiale tiltak.

- SStor ggeografisk sspredning av virksom-heten er en stor utfordring for oss, mengjennom Dialog-projektet er vi blitt enmer helhetlig bedrift, sier Yngve Bryn.

Flere av bedriftene forteller om utfor-dringer med å få på plass et fungerende til-litsmannsapparat. - VVi eer ffornøyd med at vi nå har fått påplass tillitsvalgte som kjenner tanke-gangen i vår bedrift og som kan bidra tilå finne løsninger på problemer. Ved å tafatt i problemer tidlig har vi noen tilfel-ler unngått å måtte møte i arbeidsrettenfor å løse saken, forteller direktør ToreMonsen i Toma. Bedriften har kjørt triv-

selsundersøkelser blant alle ansatte, ut-videt fokuset på HMS og har blant annethatt 20 medarbeidere på teamlederkurs.

Bedriftene som presenterer seg i Bodøvar Elite Service Partner, Renhold-SkadeSentralen, ISS Facility Services, MetodeRenhold, Vibe Reingjeringsservice, TRS -Trøndelag Renholdsservice, Toma, samtRengjøring & Vedlikehold.

Et hhøydepunkt i konferansen var at del-tagerne kjørte havsafari i stiv kuling oghøye bølger fra Bodø til Saltstrømmen ogble servert mat på steinaldervis og andreflotte opplevelser.

-Jeg er god nok. Jeg er verdensmester, sier Eddi Eidsvåg ogsetter pekefingeren mot sin egen skalle.

Tekst oog ffoto: Baard FFiksdal

Resultater● 546 deltagere har vært med på seksDialogkonferanser fra 2006 til 2009. ● Fem instruktørkurs for 86 deltagere● Tre frokostmøter.● Over 50 bedriftsbesøk.● 13 bedrifter er blitt sertifisert med tilsammen 12 sertifikater● 10 tillitsvalgte har deltatt på HF-kurs● Det har vært gjennomført seks lokaleprosjekter som har vært støttet med Dialogmidler.



NNHO SService representerte bemannings-bedriften i saken. Likestillingsnemndasavgjørelse gikk ut som nyhet fra NTB islutten av september. - Saken gjelder en ansatt i et vikarbyråsom midt i et oppdrag ble 50 prosent syk-meldt på grunn av graviditet. Innleiebe-driften sa opp avtalen med vikarbyrået.Kvinnen beholdt lønn og ansettelse i byrået,forteller advokat Camilla Bernhoftsensom representerte bemanningsbedriften.

Den kkvinnelige vikaren klaget saken innfor Likestillings- og diskrimineringsom-budet. Ombudet konkluderte med at inn-leiebedriften hadde forskjellsbehandletvikaren i strid med graviditetsvernet i li-kestillingsloven § 3, samt at bemannings-byrået hadde medvirket til forskjellbe-handlingen ved å akseptere innleiebedrif-tens oppsigelse av oppdraget.

Ombudets uuttalelse bble ppåklaget til Like-stillings- og diskrimineringsnemnda,som fattet vedtak i september. Nemndaunderstreker innledningsvis at også for-skjellsbehandling på grunn av fraværsom igjen er begrunnet i graviditet ellerfødsel rammes av forbudet i § 3 andre leddnr. 2.

Videre bble det vist til at likestillingslovenstiller vilkår om at den gravide kvinnen

settes ”i en dårligere stilling” enn hun el-lers ville ha vært på grunn av graviditet el-ler fødsel. I denne forbindelse tok Nemn-da utgangspunkt i en objektiv målestokk.Det må legges vekt på hva som vanligvisvil regnes som negative endringer.

Nemnda la til grunn at bemanningsbyrå-et ville forsøke å finne annet arbeid til dengravide kvinnen dersom hun ble frisk-meldt. Dette ville bestå av arbeid hos en an-nen innleiebedrift eller arbeid internt hosbemanningsbyrået.

Flertallet ((33)) mente at kvinnen ikke komi en dårligere stilling etter at oppdragethos innleiebedriften ble avsluttet. Flertal-let viste særlig til at hun beholdt samme ar-beidsgiver og de samme økonomiskeytelsene. Flertallet la også vekt på atkvinnen hadde fått oppdraget gjennomansettelse i et bemanningsbyrå. Et sær-preg ved denne typen arbeidsforhold erforholdsvis hyppig skifte av oppdrag ogarbeidssted. Hun kunne ikke ha den sam-me forventningen om stabilt arbeidsstedsom personer med et direkte arbeidsta-kerforhold i innleiebedriften.Flertallet konkluderte således med at ver-ken innleiebedriften eller bemannings-byrået hadde handlet i strid med likestil-lingsloven.

Nemndas mmindretall ((2) mente avslut-ningen av oppdraget var egnet til å stille

kvinnen i en dårligere stilling enn hunville vært uten graviditeten. Bortfall avoppdraget gjorde at hun ikke var sikret li-keverdige arbeidsoppgaver som ga sam-me yrkeserfaring. Kompetansehevinggjennom relevant yrkeserfaring er en vik-tig motivasjon for å gå inn i denne typenarbeidsforhold. Selv om arbeidsleie inne-bærer en risiko for å måtte skifte oppdrag,setter diskrimineringsvernet begrens-ninger for hva som kan utløse et opp-dragsskifte.

Mindretallet fant derfor at kvinnen haddeblitt forskjellsbehandlet i strid med like-stillingsloven.

En ssamlet NNemnd understreket at gravi-ditetsvernet i likestillingsloven § 3 gjel-der alle typer handlinger, uansett om deter arbeidsgiver eller andre som står bakhandlingen. Nemnda presiserte også atdet avtalerettslige forholdet mellom be-manningsbyrået og innleiebedriften ikkesetter til side ansvaret etter likestillings-loven.

Gravid ikke ulovlig oppsagt

Oppsigelse av oppdrag med en gravid kvinne midt i en vikarperiode erikke i strid med likestillingsloven, mener et flertall i Likestillingsnemnda.

Advokat CamillaBernhoftsen iNHO Servicerepresentertebemannings-

bedriften.

Tekst: Camilla BBernhoftsen

Nytt styreTom Tollefsen fra ISS blegjenvalgt som leder avrenholdsbedriftene i NHOService som hadde årsmøtepå Gardermoen i september.

Torill Helmersen, Tom Tollefsen, Kim Johnsen og Lise Thun



Lambertseter al-ders- og sykehjemdriftes av Norlan-dia Omsorg somer en av 49 helse-og omsorgbedrif-ter i NHO Service.

- Veteranbiltreffetkom i stand takket være Norsk Veteranvognklubb somsporty stilte opp da vi spurte, forteller kulturleder Silje Ul-vevadet Dæhli ved sykehjemmet.

-Veteranvognklub-ben stilte opp medfantastisk dugnads-ånd og 10 biler medsjåfører. Vi servertekake og kaffe oghadde en stor dag,sier Silje UlvevadetDæhli.

Første del av arrangementet bestod av veteranbilutstillingmed kjøretur for de av beboerne som ønsket det. Her vardet biler som T-ford fra 1914, REO fra 1919 og jaguar fra 1955,for å nevne noen.Andre del av ar-rangementet varsosialt samvær,taffelmusikk påpiano og husetskringle (verdensbeste).

- Det var mange blide fjes å se. Arrangement traff midt i blin-ken. For våre beboere ble det en erindringsreise tilbake tilbiler de tidligere kanskje har kjørt med eller i alle fall be-undret, og sjåførene fikk nyte godt av deres kunnskaper ogentusiasme. I tillegg var det et arrangement der beboere,pårørende, veteranbilsjåfører og ansatte kunne hygge seg,slutter Silje Ulvevadet Dæhli.

Veteranbiltreff på Lambertseter

Lambertseter alders- og sykehjemarrangerte nylig veteranbiltreff for

beboere og pårørende.

Det nye styret består av:Tom TTollefsen (styreleder) fra ISS Facility Services AS, Lise KKristin TThun (nestleder)fra TRS Trøndelag Renholdsservice,Birgit LLapstuen fra Kraft RenholdKim JJohnsen fra Total Renhold AS, Yngve BBryn

fra Vibe Reingjeringsservice AS,Torill HHelmersen fra MetodeRenhold, Per SSkou (varamedlem) fra ISSFacility Services AS ogMarianne KKnapstad(varamedlem) fra BB ServiceSystem Sogn og Fjordane AS

Christian FFr. MMoen og Roald Instebø gikk ut av styret.

Det fremgår av Finansdeparte-mentets nettsider. Vedtaket gjelderet privat firma som yter ulike om-sorgstjenester, herunder hjemme-hjelpstjenester for eldre. Firmaetble etterberegnet merverdiavgiftfordi tjenestene ble ansett sommerverdiavgiftspliktige og ikkeomfattet av merverdiavgiftsunnta-ket for sosiale tjenester. Etterbe-regningsvedtaket ble påklaget, ogetterberegningen ble opphevet avKlagenemnda for merverdiavgift.Skattedirektoratet ba departemen-tet omgjøre klagenemdas vedtak. Det som er viktig for å få unntakfor moms er at tjenesten inngår i enkommunes sosiale tjenestetilbud. - Gjeldende regelverk gjelder uav-hengig av om den sosiale tjenestenutøves i offentlig regi eller i privatregi. I tillegg til kravet om at det måforeligge et tildelingsvedtak, hardet i også vært lagt til grunn at det

må forligge en avtale mellomkommunen og den private om-sorgsgiveren. Det er dette kravetsom nå er omstridt. Det kan synessom om kravet til avtale med kom-munen ikke kommer klart nokfram i regelverket, sier statssekre-tær Geir Axelsen.

– Dette er et svært gledelig vedtak.Nå vil private firmaer konkur-rere på like vilkår med kommu-nale etater. Dette kan føre til enoppblomstring av private firma-er, sier adm.dir. i NHO Service,Petter Furulund.I kommuner med fritt bruker-valg vil brukere med tildelings-vedtak fra kommunen nå letterekunne «shoppe» fritt mellomkommunale og private firmaer,fordi de private firmaene nå kanredusere sine kostnader vesent-lig.

Klagenemda for merverdiavgift har gått inn for at en privat omsorgsbedrift skal ha momsfritak.Finansdepartementet har nå bestemt seg for å ikkeoverprøve nemdas avgjørelse.

Anker ikke momssak



Felles løft for ny vekst

NEAS leverer et bredt spekter av eien-domsrelaterte tjenester innenfor: Eien-domsadministrasjon, eiendomsdrift,eiendomsutvikling, Facility Services(blant annet en lang rekke tjenester innenintern service) og brannrådgivning.

EEn nnæring ii vvekst– Vår jobb er å ivareta både gårdeiers ogleietakers behov på en effektiv og god må-te, sier administrerende direktør Tor Røn-hovde. Han poengterer at gårdeiers vik-tigste verdi er leietakeren og at NEAS tje-nester skal sikre fornøyde leietakere. Fa-cility Management (FM) er fagspråketssamlebetegnelse for forretningsområdet.

Facility Management er i ferd med å vok-se seg stort i Norge. Men vekstpotensialeter fortsatt betydelig.– I England er ca 40 prosent av det som ersatt ut av eiendomsrelaterte tjenester,satt ut som FM-kontrakter. I Norge er til-

svarende andel 4 prosent, sier Rønhovde.Han viser til at markedet med bedriftersom har mer enn 50 ansatte i Norge, er an-slått til 57 milliarder kroner.

NEAS-direktøren forteller at FM-bransjentil nå ikke har hatt ett felles samlings-punkt for bransjen, slik de har det i andreland. – Men i NHO Service har vi et godt ut-gangspunkt for å få dette til, sier Tor Røn-hovde.

Bransjedrevet uutviklingRønhovde mener NHO Service og med-lemsbedriftene innenfor Facility Manage-ment har en spennende mulighet til å set-te seg i førersetet og sørge for en bransje-drevet utvikling. Til nå har store kunder istor grad vært premissleverandører alene.

Tor Rønhovde ser frem til at bransjeorga-nisasjonen skal bidra til innsikt og forstå-

else for verdien av å sette ut tjenester. Hanser NHO Service som en viktig pådriverog deltaker på mange ulike felt: Kompet-anseutvikling, tilstedeværelse i utdan-ning og forskning og utarbeiding av bran-sjestatistikk.

Vise vverdiskapingen– Vi har ikke klart å synliggjøre merverdi-en av tjenestene våre godt nok. Jeg serfrem til effekten av bransjestatistikken ogerfaringsmateriellet som NHO Servicesamler og publiserer, sier Rønhovde.

NEAS-lederen ser at markedet i Norgefortsatt er i modning. Han og resten avbransjen er klare for vekst. Tor Rønhovdeer overbevist om at bransjens egne tall ogfakta vil gi effektive argumenter når nyeog viktige kunder skal overbevises ogbransjen skal vinne nytt terreng.

Tekst oog ffoto: Mattis MMichaelsen

Bedrifter i samme bransje er konkurrenter. Samtidig har de sterke fellesinteresser. NEAS er nybakt medlem i NHO Service, og administrerendedirektør Tor Rønhovde er glad for å kunne møte konkurrenter på en nøytral plattform. – Sammen kan vi legge grunnlaget for ny vekst innenFacility Management, sier han.

Norges BBygg oog EEiendomsforening ((NBEF) iinviterer ttil FFM-konferanse vved HHandelshøyskolen BBI ii NNydaleen ii OOslo dden 229oktober mmed ffokus ppå ooffentlig FFM, mmålstyring oog rrisikkole-delse.

Programmet fra NBEF består av følgende hovedelementer: • Organisering av FM-funksjonen i offentlig sektor • Målstyring og fastsettelse av kvalitetskrav • Risikoledelse og systematisk sikkerhetsarbeid • Nye standarder og utviklingen av FM-markedet.

- Vi tror programmet er godt tilpasset utfordringene mangeeiendomsforvaltere innen offentlig fasilitetsstyring opplever,og at også aktører innen private FM-organisasjoner vil kunnehente inspirasjon og nyttig kunnskap her" sier Håkon K. Gis-singer, medlem av kurskomitéen.

FM-konferanse i Oslo



Hva eer FFacility MManagement? Facility Management er den koordinerte og integrerteplanlegging, gjennomføring og ledelse av bygg og eien-dommer, med støtte- og servicefunksjoner som bidrar tilen effektiv måloppnåelse av virksomhetens kjerneoppga-ver. (Kilde: Nordisk Nettverk for Facility Management.)

Facility Management ble tidligere i år etablertsom en egen bransjegruppering i NHO Service, medeget næringsutvalg og Lasse Tenden som fagansvarlig.

Om NNEAS● Etablert i 1988.● Leverer et bredt spekter av eiendomsrelaterte tjenester. På fagspåket: Facility Management. ● 5 millioner kvadratmeter og 1 600 eiendommerunder forvaltning og drift. ● Omsetning i 2008 på 414 millioner kroner. ● 360 ansatte på 12 steder i Norge. Hovedkontorpå Lysaker

Tor Rønhovde er administrerende direktør i NEAS

130 milliarder i vedlikeholdsetterslep, 231 milliarder i gjeld ogrekordsvake driftsresultater bekymrer Kommune-Norgekraftig.Sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen, mener en situasjon derkommunene år etter år har et for dårlig driftsresultat til å utføre detvedlikeholdet som trengs, er farlig. ● Vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg er mellom 90 og94 milliarder kroner.● Vedlikeholdsetterslepet på kommune- og fylkesveier er rundt40 milliarder kroner.● Gjelda for kommuner og fylkeskommuner har steget fra 168,9milliarder kroner 31. desember 2005 til 231,8 milliarder i juli i år.

● Pensjonsutgiftene har steget så mye at kommunene nå har 15milliarder kroner å dekke inn.

I fjor fikk kommunene det dårligste netto driftsresultatet sidenmålingene startet i 1991. De siste 11 år har kommunesektoren barevært over målet om 3 prosent brutto driftsresultat to ganger. Re-sultatet må være over 3 prosent over tid for at kommunene skalklare å drive tilstrekkelig vedlikehold.

KS' nye administrerende direktør, Sigrun Vågeng, påpeker at jo ri-kere nordmenn blir, dess mer forventer vi av det offentlige. Hunmener man må bruke de ti årene fram til eldrebølgen slår inn godt.

130 milliarder i vedlikeholdsetterslep



Prost Evy Risa Kvamsdal (bildet) fraVolda slet med depresjoner, ogsykemeldingsperiodene ble lengreog lengre.– Hos attføringbedriften Furenemøtte jeg folk som satt av tid ogressurser og som haddetålmodighet til å følge meg på den vanskelige veien tilbake tilarbeidslivet, forteller hun.

Hjalp prosten tilbake på jobb



Hun har tidligere jobbet som syke-husprest og har de siste 10 1årenevært prost i Volda. I perioder av li-

vet har hun slitt med depresjoner, og desiste to-tre årene har det kommet ster-kere. – Depresjonene kom hyppigere, gikklengre ned, og varte lenger. Jeg tok antide-pressiva, sovemedisin, og jeg vet ikke hva.Etterhvert miste jeg kontrollen og de sisteto – tre åra har vært ekstra harde, fortellerhun. Blant annet mistet hun sertifikatet i2006 etter å ha kjørt i påvirket tilstand.

SSovepiller– Jeg hadde hatt en helg med svært mye job-bing, og mandagen ville jeg legge meg ogsove til dagen etter. Jeg tok sovepiller. Såringte telefonen, og det var spørsmål om jegkunne komme til samtale. Der og da tenk-te jeg ikke i det hele tatt på at jeg hadde tattsovemedisin. En bilist bak meg registrer-te ustø kjøring og ringte politiet. Jeg blestoppet, og måtte avlegge prøve. Resulta-

tet tilsvarte 0,8 i promille. Straffen ble der-etter. Prosten ble stadig oftere sykemeldt,og i fjor ble hun via NAV sendt til attfø-ringsbedriften Furene A/S i Volda.– Det var utrolig viktig for meg at jeg fikkden kontakten med Furene. De har fulgtmeg trofast og tett over så langt tid. De sat-te av ressurser, tid og ikke minst tålmo-dighet til at jeg kunne ta den vanskeligeveien tilbake til arbeidslivet, fortellerhun.

Løst oopp ggamle fflokerKontakten med Furene har bestått i bådejevnlige samtaler og veiledning, men ogsåpraktisk arbeidstrening og opplæring. – Jeg har for eksempel hatt datafobi. Etterhvert ble det en stor belastning i forhold tiljobben at det gikk på psyken løs.Gjennom Furene har jeg fått has på datas-krekken, og bare det er en stor seier, sier hunog ler. I forhold til depresjonen har hun itillegg til jevnlig oppfølging på Furene,hatt bak seg et opphold på Modum Bad.Nå er hun for første gang på 10 år helt me-disinfri. 1.september startet hun i 60 pro-sent jobb. – Det handler litt om å lære seg mestring.

I hvert fall var det slik for meg. Det hand-ler selvsagt også om omgivelsene. Og mantrenger hjelp til å bli frisk igjen Når du ersyk på denne måten, tror jeg elles at det ernoe en må leve litt med, men samtidig erdet viktig å ha et miljø rundt deg som pus-her på og vil hjelpe. Jeg har i hvert fall fåtthjelp til å komme meg på beina igjen. Nåer jeg fast bestemt på å fortsette som prosttil jeg går av med pensjon. Jeg har ingen ga-ranti for at jeg er kvitt depresjonene, menjeg har fått løst opp viktige floker i livetmitt, sier hun.

Profilert ppersonI et samfunn som Volda er prosten en pro-filert person. Etter at hun fortalte sin his-torie på et arrangement hos Furene harhun fått mange hyggelige tilbakemel-dinger.- Når en har en sykdom som ikke er fysiskog ikke synlig for andre, burde en egentligfått seg en nakkekrage eller noe som folkkunne forstått seg på. Men mitt beste rådtil andre som sliter på samme måten er atman ikke bærer på det alene. Prøv å justerekursen hvis det er mulig, og for all del - ik-ke være redd for å søke hjelp, slutter hun.

Hjalp prosten tilbake på jobb

Tekst: Per CChrsitian LLangsetFoto: Knut AArne AAarset ((Sunnmørsposten)

Furene er en moderne attføringsbedrift inye, flotte lokaler i Hovdebygda, mellomVolda og Ørsta. I tillegg til allsidige pro-duksjonsområder internt, har bedriftenet omfattende samarbeid med bedrifterpå Søre Sunnmøre til hospitering og for-midling av personer som har fullført att-føring. I samarbeid med de andre attfø-ringsbedriftene i Møre og Romsdal harFurene også et økt fokus på helse.– Vi mener det er mulig å få flere tilbake iarbeid, og vi har ledig kapasitet til å taimot flere hvis myndighetene prioritererdet, sier Hege Karete Hamre. Hun menerdet handler om ressurser og prioritering.Vi vet at i 2010 vil arbeidsledigheten påSunnmøre øke. Vi ser at mange elever

dropper ut av skolen, som vi kunne gitt ettilbud, understreker Hamre. Hun etterly-ser også en sterkere vilje fra myndighe-tene i forhold til de mange voksne somsliter med lese- og skrivevansker.

– Vi er blant de bedriftene som satser påtilrettelagte tilbud for personer med lese-og skrivevansker. NAV har i dag nermere50 tiltak for personer som er helt ellerdelvis ute av arbeidslivet. De aller fleste kre-ver at folk kan lese og skrive på et rimelighøyt nivå, men vi vet at blant de mangevoksne som sliter på arbeidsmarkedet erdette ofte hovedproblemet. Forskning vi-ser at over 40% av tiltaksdeltakere harbasiskunnskapsutfordringer av en slik

art at de er hemmende for videre delta-kelse i yrkeslivet. Hamre mener at mang-lende basiskompetanse som lese- og skri-vevansker ofte er tabubelagt og ofte ka-muflert i andre ”vondter”.

– Det er i dag slik at tiltakene skal skred-dersys ut fra den enkelte sine behov. Deter mange vonde rygger, nakker og psy-kiske lidelser som er definert som pri-mærvansken. Mange som blir sendt tilavklaring hos oss med beskjed fra NAVom at personen har fysiske utfordringermen som vi fort finner ut at har basis-kompetansevansker i tillegg. Dersomman har basiskompetansevansker og fy-siske/psykiske utfordringer, hva blir daigjen av muligheter i arbeidsmarkedet?Bør ikke personen da få et tilbud i forholdtil de stedene skoen trykker og først derhvor personen kan ha mest å hente en-klest med best resultat. Det handler om åse hele mennesket ikke bare i forhold tiljobbsituasjon, men å høyne livskvalite-ten for den enkelte totalt sett, sier hun.

– Sterk, jeg? Da jeg hadde det som verst var jeg like svak oghjelpeløs som de jeg tidligere har møtt som har trengt hjelpog trøst, sier Evy Risa Kvamsdal.

Furene satser bredtAttføringsbedriften Furene AS i Volda satser på et mangfold avtilbud. Siste satsningsområde er tilrettelagte opplegg forpersoner med lese- og skrivevansker.


For tredje gang arrangerer Attføringsbedrif-tene i NHO Service en stor attføringsmesse.Messen er nyttig for alle som jobber medattføring, HMS og tilrettelegging på ar-beidsplassen. Messa viser fram innovasjo-nen og mangfoldet til attføringsapparatetgjennom foredrag, seminarer og stands.Årets messe blir arrangert i samarbeidmed Hjelpemiddelenheten i NAV og Hel-sedirektoratet.– Dette betyr at en stor del av seminareneog foredragene vil dreie seg mye om hel-sespørsmål og arbeidslivet. Jeg tror arran-gementet vil være et sted for impulser ogideer for ansatte i attføringsbedrifter ogNAV, men også alle som jobber med HR,HMS, sykefravær og tilrettelegging på ar-beidsplassen i bedrifter ellers, sier fagsjefPaal Haavorsen.

PPraktiske ttemaAttføringsmessa vil vie stor plass til depraktiske eksemplene og gode casene iforhold til hva som gir resultater. Her er no-

en av temaene: ● Røykeslutt på arbeidsplassen. Hvordan få det til?● Hvorfor er fysisk aktivitet og psykiskhelse viktig for å fungere i det effektive ar-beidslivet?● Helsefremmende mattilbud i arbeidsli-vet og hvilke kompetansehevingstilbudforeligger?● Hjelpemidler på arbeidsplass – hvilke muligheter finnes?● Motiverende samtale - inspirasjon til endring● Lese og skrivestøtte i arbeidslivet - presentasjon av opplæringsprogram

Fokus ppå nny hhelsereformDen nye samhandlingsreformen er et ak-tuelt tema om dagen, og den vil også bli vi-et plass på messa gjennom sentrale fore-dragsholdere. Hensikten med reformener å styrke det forebyggende helsetilbudeti kommunene gjennom økt samarbeidmellom ulike instanser.

– Samhandlingsreformen handler om atdet skal lønne seg å forebygge sykdom iforkant i stedet for å reparerer i etterkant.Her kan attføringsbedrifter gjennom sitt ut-videte helse- og livsstilsfokus spille enviktig rolle lokalt, og dette ønsker vi å fo-kusere på attføringsmessa, sier Haavor-sen.

Mr. TTourette oog jjagEt av høydepunktene på årets messe vilbli foredrag med forfatter og skuespillerPelle Sandstrak. Han har fått mye opp-merksomhet og svært gode kritikker for si-ne bøker og foredrag om livet med Tou-rette`s syndrom. Han forteller med absurdhumor og dypt alvor om normalitet ogunormalitet, oppførsel og ikke-oppførselinntil han ble "så frisk som jeg vil være".– Vi har tidligere hatt Pelle Sandstrak somforedragsholder på en av våre konferan-ser. Aldri har vi fått så gjennomgående go-de tilbakemeldinger på noe seminar vihar hatt. Han har nå blitt enda mer kjentog er en svært etterspurt foredragsholder.Vi er derfor veldig fornøyd med å få han tilAttføringsmessa, sier Haavorsen.


Fagdag for bedriftshelsetjenesterGodkjenningsordningen for bransjenvar viktig tema da bedriftshelsetjenes-ter i NHO Service nylig var samlet tilen fagdag.Seniorrådgiver Steinar Høiback i Arbeids-tilsynet holdt foredrag om den nye obliga-toriske godkjenningsordningen som trer ikraft 1. Januar 2010. Arbeidstilsynet er igang med etableringen av en ny enhet i Ski-en som skal forvalte godkjenningsordning-

en, og søknadsprosedyrer for godkjenninger under utarbeidelse.

Spesialrådgiver Liv Overaae fra Kommu-nenes Sentralforbund snakket om HMS-ut-fordringer i kommunal sektor. Som følge avden nye bransjeforskriften som trer i kraftfra 1. Januar 2010, vil en stor del av den kom-munale virksomhet vil bli omfattet av plik-ten til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste.

Administrerende direktør Henrik D. Søren-sen, Ennova AS, Danmark holdt foredrag omEnnova AS og HR Norge som har tatt tem-pen på arbeidslivet i Norden og Europa ogkartlagt arbeidsglede og trygghet blant22.000 arbeidstagere i 22 land. Undersø-kelsen - Europeen Emloyee Index 2009 - erutført årlig siden 2001. På BHTs fagdag bledet servert ferske resultatene fra åretsundersøkelse.

Attføringsmesse med bred appellFagsjef Paal Haavorsen i Attføringsbedriftene lover et bredtog relevant program på Attføringsmessa i januar.



Portrettet

- Det er klart jeg har sommerfugler i magen.Securitas har vært 80 år i Norge og vi skalslåss for å bevare posisjonen som mar-kedsleder. Jeg føler ydmykhet og har re-spekt for oppgaven, sier Holmen.- Ville du stilt sterkere som leder med entung utdannelse som for eksempel juristeller økonom?- Jeg tror ikke det. Jeg har 20 års erfaring frabransjen og har gjennom 15 år i Securitasprøvd de fleste lederjobbene i bedriften.Det har vært en meget god skole. Jeg valg-te å satse på dette fremfor en tyngre formellutdannelse fordi Securitas synligjorde entydelig karriere vei og lot meg få prøvestadig tyngre utfordringer. Det har værthelt fantastisk å være med på, sier Hol-men.

HHeadhuntetEtter en oppvekst på Strømmen og Sør-Odal i Hedmark, gikk veien til første-gangstjeneste i fagkompaniet på Jørstad-moen. Militæret er en av flere viktige re-krutteringsbaser for vakt- og sikkerhets-bransjen i Norge. Så også i unge Holmenstilfelle. Hans første møte med arbeidslivetble jobben som vekter, i Oslo. Raskt blehan objektleder ved Statens Datasentral, påUlven. I 1995 ble han så headhuntet til Se-curitas, og gjorde raskt karriere i selska-pet. Det første store spranget var å få ansvarfor 700 vektere som bemanningsplanleg-ger. Å være selger har vært den mor-

somste jobben. De siste årene har Holmenvært Roar Lund (62) sin nestleder. Hol-men ble fungerende toppsjef fra 1. augusti år, og tiltrer formelt stillingen fra 1. januar2010. Holmen sitter for øvrig i bransjens næ-ringsutvalg i NHO Service og er styrelederfor Vekterskolen.

Viktigste ffokus- Hva er du mest opptatt av for tiden?- Viktigste fokus er ny lov om vaktvirk-somhet. Loven vil først og fremst regulerevårt virkeområde, kontrollere bransjenog skjerpe kompetansekravene. Dette erbra. Men jeg skulle gjerne også sett et stør-re fokus på bransjens samfunnsnytte. Enav våre viktigste oppgaver er for eksem-pel miljøarbeid. Ved å passe på at det ikkesløses med strøm, at det ikke skjer ulykker,utslipp og skader, at vi trygger ansatteshelse og liv, verner eiendom, ja alt det somman tar for gitt at må gjøres, det får liteneller ingen oppmerksomhet når bransjendiskuteres, sier Holmen.

- Hva syns du om at byrådet i Oslo nylig av-sluttet et oppdrag der vektere økte sikker-heten og reduserte narkoplager langsAkerselva? - Jeg skulle ønske at politiet ved Akerselva,og på en rekke andre områder hadde stør-re ressurser til å skape økt trygghet.

Terrorfare?- Etter 1. september 2001 ble det et økt fo-kus på terrorfare i verden. Hvordan har

det påvirket bransjens utvikling?- Det har vært vekst, men markedet har ut-viklet seg mer beskjedent enn mangetrodde etter 11. september. Viktigste endringsfaktor ibransjen er teknologi. Ny teknologi kom-mer på markedet, skaper ny etterspørsel ogendrer våre tjenester. Utviklingen er dess-uten preget av økende spesialisering. Ek-sempler er at man segmenterer for ek-sempel verditransport, alarmmottak, re-sepsjon, oppgaver på kjøpesenter, mobil-vekter og flyplasstjenester, for å nevneviktige områder.

- Hva er største satsingsområde for Securi-tas?- Våre medarbeideres kunnskap og mulig-heter for økt verdiskaping for kundene, eret hovedfokus. Vi tilbyr grunnleggendevekterutdanning, fagkurs og spesialisertvidereutdanning. Viktig er også vårt le-dertreningsprogram. Førstelinje ansattekan dessuten søke vår stipendordning. Vitror på riktig rekruttering, omfattendekursing og videreutvikling. Hovedhen-sikten med denne kulturen er å utviklekompetente og spesialiserte fagfolk, hvisrolle er å gjøre samfunnet tryggere.

Ikke ttilstrekkelig vverdsatt- Hvor godt trives dine folk på jobb?- 85 prosent sier i en medarbeiderunder-søkelse at de vil anbefale jobben sin til an-dre. Like mange opplever respekt og enpositiv holdning ute hos kundene. Menblant folk flest sliter vi. 46 prosent av våre ansatte svarer at de ik-ke føler seg tilstrekklig verdsatt blant folkflest i samfunnet, når de utfører sitt arbei-de. At så mange som en av to føler at job-ben ikke blir tilstrekkelig verdsatt er me-

Tekst oog ffoto: Baard FFiksdal

Tidenes yngste toppsjefMartin Holmen (37) ble nylig tidenes yngste toppsjef i Secu-ritas i Norge med ansvar for 4.800 ansatte og 1,8 milliarderkroner i omsetning. Han er et eksempel på at det fortsatt ermulig å gå til topps i Norge uten tung utdannelse i bagasjen.



get alvorlig. Vi kan dog glede oss over at folktrives bedre enn før. En indikator på detteer at turnover i vårt selskap sank med 12prosent fra år 2008 til 2009.

- Bransjens omdømme må bli bedre? - Det er et skritt i riktig retning at man forfem år siden åpnet mulighetene for å tafagbrev som vekter i videregående skole. Enstor utfordring er at fagbrev ikke er såetterspurt ute hos kundene som vi skulleønske, men dette håper jeg vil endre seg.Bevisstgjøring og anerkjennelse kommerikke av seg selv. Det som er viktig her er atNHO Service og Norsk Arbeidsmandsfor-bund i LO løfter i sammen. At bransjen

har et godt samarbeid med politiet er ogsåpositivt. Det jobbes mye i bransjen for åsynliggjøre fakta, om hvilke positive til-tak bransjen bidrar med i samfunnet.

-Ville statusen økt hvis vektere tjente meri Norge?- Lønn er ikke det viktigste. Jeg tror veiengår gjennom å synliggjøre hvor verdifull vårjobb ofte er; Om vi redder et menneske fraen overdose eller på annet vis gjør noe vik-tig for samfunnet.

JJakt oog sskikjøring- Er det vanskelig å rekruttere folk?- Securitas har fordel av å være en sterk

merkevare, samt at våre vektere trives.Det gjør rekrutteringen lettere. Selv i pe-rioder med et anstrengt arbeidsmarkedhar vi klart oss bra, forteller Martin Holmenog kikker ut av vinduet.

Det er like før helgen og høstferien venterder ute. Holmen skjøt sin første elg som 14åring og har siden den gang felt 2-3 elg i året.Jaktlaget i Sør-Odal venter også i år med fel-lingsløyve på ti dyr. Holmen er også en iv-rig hjort- og reindyrsjeger. Den store li-denskapen om vinteren er løssnøkjøring,gjerne i alpene eller i Canada. Skal mandømme etter skrytebildene på mannensiphone er han helt sjef, også i bratthenget.

Martin Holmen har vært med på storviltjakt siden han var 8 år gammel. Om vinteren er det løssnøkjøring i alpene som drar mest .



- Det var helt forferdelig syn, sier Svein-ung Kristiansen, avdelingssjef ved Securi-tas Nord-Trøndelag. Ved siden av å væreavdelingssjef i Securitas, jobber han del-tid i brannvesenet i Namsos. Kristiansen varderfor en av de første som kom til skade-stedet da brannvesenet rykket ut. Et in-ferno av leire, vann og steiner haddeknust hele eller deler av husene i områdetrundt Kattmarkvegen. - Man tror ikke det man ser, forteller han.Totalt syv mennesker måtte reddes ut frakatastrofeområdet, og bare flaks hindretat ikke menneskeliv gikk tapt i raset.

OOvervåke hhus oog eeiendeler10-15 beboere som ikke direkte ble berørtav raset fikk lov til å flytte hjem et par da-ger etter. Andre beboere, i husene som blehardt rammet, fikk ikke engang lov til å dratilbake for å hente eiendelene sine umid-delbart etter raset. Det var for farlig. Tro-lig er de hjemløse i lang tid.- Beboerne har selvfølgelig vært fortvilet ogredd for sakene sine. Vår oppgave har værtå sørge for at uvedkommende ikke kommerinn på avsperret område. Hvis personerobserveres inne på avsperret område har po-litiet blitt varslet, forteller Kristiansen.Securitas ble leid inn på oppdrag fraNorsk Naturskadepool for å overvåke husog eiendeler, og har hatt døgnvakt vedskadestedet.

Nysgjerrige ffolkEn ansatt har kontinuerlig vært på vaktfor å holde oppsyn med området. Og det hardet vært behov for.- Folk er nysgjerrige og ikke alle respekte-rer at området er avsperret for uvedkom-mende. De prøver å komme seg nærmerefor å se mer. Det vi ønsker er jo å forhindreat noen blir skadet. Når det ikke gikk liv tapti raset, ønsker vi i hvert fall ikke at detskal skje nå som følge av folk sin dum-dristighet. Noen av kantene er fortsatt lø-

se, sier avdelingssjefen. I april i år fikk deav ofrene som var hardest rammet heli-kopterhjelp fra 330-skvadronen og NamsosBrannvesen. Fordi husene lå utsatt til foreventuelle nye ras, var det ikke mulig å taseg til dem på annet vis. Avdelingssjefen oghans kollegaer har hatt en hektisk vår. Forå legge til rette for de ansatte i Securitas somhar overvåket området både dag og natt, haren godt utstyrt campingvogn vært base.- Folk har trådt til og jobbet ekstra. Det ervi glade for, sier han.

Tunellulykken ii 22003Securitas har god kompetanse på døgno-vervåking av områder som har vært utsattfor større hendelser.- Vi ble også koblet inn i en større spreng-ningsulykke i Vika, Namsos, for noen år si-den. Et menneske omkom. Vi hadde døgn-vakt i området da i tre uker, forteller Kris-tiansen. Statens vegvesen bygde da nytunnel i Namsos. Ifølge politiet gikk lad-ningen i feil retning og traff folk i nærhe-ten.

Må bbelage ooss ppå sskredDe neste 100 årene vil Norge statistisk settoppleve om lag ti større skredhendelser.- Statistikkene tilsier at vi kan forvente to-tre store fjell- og leirskred, og tre-fire storesnøskred i løpet av de neste 100 årene. Itillegg kommer langt flere mindre ulyk-ker, forteller Hallvard Berg, seksjonssjeffor seksjon for skred- og flomkartleggingi Norges vassdrags og energidirektorat(NVE ). I løpet av de siste 150 årene haromtrent 2.000 mennesker mistet livet iskredulykker i Norge.

Spesielt ffor kkvikkleireDet var et kvikkleireras som gikk i Katt-marka i Namsos. Spesielt for kvikkleire erat den kan være ganske fast så lenge den lig-ger uforstyrret i grunnen, men flyter somen væske hvis den blir overbelastet og om-rørt. Etterhvert som isen forsvant, harsaltvannsleiren fulgt med opp over hav-nivå. Mye av denne leiren finnes i dag påland, og spesielt i Trøndelag og på Østlan-

det. Saltvannsleire, eller marin leire somden også kalles, kan i verste fall utvikleseg til kvikkleire.

Utløses aav mmenneskerKvikkleireskred kan starte av helt natur-lige årsaker, men i våre dager er det oftemennesker som forstyrrer den naturligelikevekten og lager forutsetninger forkvikkleireskred. - Kvikkleireskredene kan være store ogdramatiske. Det mest karakteristiske vedslike gigantiske skred er at massene blirhelt flytende under selve rasforløpet ogkan dekke store arealer. Det gis ingen for-varsler som for eksempel langsom sprek-kedannelse. Skredene vil derfor gjernekomme overraskende på eventuelle inn-byggere i og omkring rasstedet, sier han.

Kartlegger aalle ttyper sskredAnsvaret for skredsikring av boliger lig-ger hos kommunen. Statens vegvesen ogJernbaneverket har ansvaret for sikkerhe-ten langs veg og bane. NVE s rolle er å hjel-pe kommunene med forebyggende arbeidfor å redusere skadene som følge av flomog skred. - 1. januar i år fikk vi det overordnede an-svaret for statlige forvaltningsoppgaverinnen forebygging av skredulykker. Må-let er å skape tryggere lokalsamfunn ogøke sikkerheten ved å redusere risikoenved skredulykker, sier Berg. -Vi skal blant annet kartlegge og infor-mere om fareområder, og følge opp kom-munenes arealplanlegging.

Fakta● Et flere hundre meter langt kvikkleire-ras gikk i Kattmarka i Namsos i mars2009.● 27 boenheter kunne ikke brukes etter ra-set. 21 av dem var uskadd, men manglet vei,trygg grunn, vann, strøm og kloakk.● 22 familier med i alt 65 personer måtteha annet husvære fordi hjemmet var tattav raset eller lå i avsperret område.● Raset gjorde skade for 45 millioner kro-ner, ifølge takstrapporten til forsikrings-selskapene.● Sprenging i forbindelse med veiarbeider lansert som en mulig årsak til raset.

Et flere hundre meter langt ras i Kattmarka i Namsos gjordeat 65 personer mistet hjemmene sine i vinter. Securitas harsiden arbeidet på stedet for å hindre ulykker og sikre verdier.

Våker over rasområdet

Tekst: June KK. RRagnifFoto: Securitas


N O T E R T

Bjørn JJacobsenadvokat ii NNHO SService


Lysning ii hhorisonten?For litt over ett år siden gikk den ameri-kanske investeringsbanken LehmanBrothers konkurs. Den globale bankkri-sen var med dette et faktum, og finanskri-sen ble over natten et tema også for norskebedrifter. I året som har gått har en rekkeav våre medlemsbedrifter vært nødt til å siopp deler av arbeidsstokken. Det er liten tvilom at vi fremdeles står overfor betydeligeutfordringer og at det er altfor tidlig å av-blåse krisen. Det er like fullt tegn til bed-ring innenfor flere sektorer. Omstillingeninnenfor næringslivet skaper også mulig-heter. Det er gledelig at en rekke av våremedlemsbedrifter gir tilbakemelding omet klart potensial i dagens marked. I den for-bindelse er det viktig å være oppmerksom

på regelverket knyttet til fortrinnsrett forarbeidstakere som har blitt sagt opp somfølge av virksomhetens forhold.

Vilkårene ffor ffortrinnsrettArbeidsmiljøloven § 14-2 fastslår at ar-beidstakere som er sagt opp på grunn avvirksomhetens forhold har fortrinnsretttil ny ansettelse i samme virksomhet,med mindre det gjelder en stilling ar-beidstakeren ikke er kvalifisert for. Ar-beidstakere som selv har sagt opp sin stil-ling har ikke fortrinnsrett. Fortrinnsret-ten betyr at arbeidsgivers rett til fritt åkunne velge hvem som skal ansettes ettergjennomført nedbemanning er begren-set. Fortrinnsretten utløses kun der det ertale om ”ny ansettelse”. En intern omdis-ponering av arbeidskraft eller en internoverføring til en annen stilling, utløserderfor ikke fortrinnsrett for oppsagte ar-beidstakere.

For at en tidligere ansatt skal ha for-trinnsrett til en ny stilling hos arbeidsgi-ver, må arbeidstakeren være kvalifisertfor stillingen. Med kvalifisert menes at ar-beidstakeren må inneha de nødvendigeformelle og personlige kvalifikasjonersom kreves for stillingen. Dette betyr at ar-beidstakeren må ha de ferdigheter somnormalt forutsettes for det aktuelle arbei-det. Det er grunn til å understreke at det for-hold at en arbeidsgiver kan få en bedrekvalifisert person, ikke vil være grunn tilå se bort fra fortrinnsretten.

I tillegg til kvalifikasjonskravet følger detav arbeidsmiljøloven § 14-2 tredje ledd atarbeidstaker må ha vært ansatt i virksom-heten i til sammen minst tolv måneder ide to siste år. De bedrifter som er bundetav Hovedavtalen mellom LO og NHO, måvære oppmerksomme på at arbeidstakeresom ikke tilfredsstiller arbeidsmiljølo-

Fortrinnsrett til ny



vens krav om ansettelsestid, likevel vil haen tariffbasert fortrinnsrett etter Hoved-avtalens § 10-4. Denne tariffbaserte for-trinnsretten kan fravikes hvis bedriftenhar saklig grunn. Fortrinnsretten etterHovedavtalen er med andre ord ikke såsterk som etter arbeidsmiljøloven.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 14-2fjerde ledd (og av Hovedavtalen § 10-4) atfortrinnsretten gjelder i oppsigelsestidenog i ett år fra oppsigelsesfristens utløp. Ar-beidstakere med lang oppsigelsestid vildermed ha fortrinnsrett i en lengre perio-de enn arbeidstakere med kortere oppsi-gelsestid.

AArbeidsgivers hhåndtering aav arbeidstakere mmed ffortrinnsrettArbeidsmiljøloven inneholder ingen ut-rykkelige bestemmelser om hva arbeids-giver plikter å gjøre for å sikre arbeidsta-kerne en reell mulighet til å utøve for-trinnsretten. Rettspraksis gir heller ikkeveiledning av betydning. I forarbeidenetil arbeidsmiljøloven av 1977 § 67, som da-gens bestemmelse bygger på, er det kunuttalt at arbeidstakeren bør ”gi opplys-ning om sin adresse slik at han kan nåsmed et eventuelt tilbud om arbeid”. Det ervidere uttalt at arbeidsgiver ikke vil ha

plikt til å ”etterlyse” vedkommende. For-arbeidene må antagelig forstås slik at ar-beidsgiver har en viss plikt til å orienteretidligere ansatte med fortrinnsrett om le-dige stillinger, men at denne aktivitets-plikten ikke er streng. I Fougner og Holoskommentarutgave til arbeidsmiljølovener det, i forlengelsen av dette, antatt at ar-beidstaker selv vil måtte følge med og iva-reta sine rettigheter.

I praksis betyr dette at det som hovedregelikke vil være tilstrekkelig å kun sette innen stillingsannonse i avisene og/eller pu-blisere annonsen på Finn.no eller påhjemmesidene til NAV. Hvor mye mersom kreves må avgjøres ut i fra bedriftenskonkrete situasjon. Det kreves antagelignoe mer av bedrifter som kun har sagtopp noen få ansatte enn av bedrifter somhar gjennomført større nedbemanninger.Den førstnevnte gruppen bedrifter bør,for å være sikker på å etterleve aktivitets-plikten, ta direkte kontakt med den en-kelte oppsagte arbeidstaker med informa-sjon om at bedriften har en ledig stillingsom kan være egnet. Det er selvsagt ikkenoe i veien for at bedrifter som hargjennomført større nedbemanninger tartilsvarende kontakt, men dette vil oftevære upraktisk. En praktisk mulighet er i

slike tilfeller å legge annonsen ut på be-driftens hjemmeside. Det bør i så fall pre-siseres at arbeidstakere med fortrinnsrettmå gi tilbakemelding innen et rimeligtidsrom dersom de er interessert i stilling-en. Det er dessuten viktig at bedriften iforkant har kommunisert på en tydeligmåte til den enkelte arbeidstaker med for-trinnsrett at eventuelle stillinger vil blilagt ut på hjemmesiden og at arbeidstakerselv må følge med. Det er likevel en fordelom det i tillegg sendes ut e-post eller smstil den enkelte med informasjon om at deter lagt ut en stilling på hjemmesiden.

Hvis det er flere fortrinnsberettigede somer kvalifisert for stillingen, må arbeidsgi-ver foreta en utvelgelse. Arbeidsmiljølo-ven § 14-2 fastslår at arbeidsgiver i en sliksituasjon plikter å følge de samme reglersom gjelder ved oppsigelser på grunn avvirksomhetens forhold. Det er grunn til åunderstreke at det ikke er gitt at arbeids-giver nødvendigvis må snu rekkefølgenpå listen over oppsagte ved nedbeman-ningen. Nedbemanningen og omorgani-seringen som har vært gjennomført kanfor eksempel ha skapt endringer i bedrif-tens behov for kompetanse. Det vil være re-levant å legge vekt på dette ved vurde-ringen av hvem som skal tilbys stillingen.

Dersom arbeidstakeren ikke aksepterertilbudet om ny ansettelse i en passendestilling senest innen 14 dager etter at til-budet ble mottatt, vil fortrinnsretten fallebort, jf arbeidsmiljøloven § 14-2 femteledd. Arbeidstakeren kan i et slikt tilfelleikke senere gjøre krav på ledige stillinger,selv om disse er av en annen art enn denhan/hun først ble tilbudt. Vilkåret for at for-trinnsretten faller bort er at stillingen er”passende”. Det er understreket i forarbei-dene at kravene til hva som skal ansessom passende ikke må stilles for høyt. Ar-beidstaker har heller ikke krav på å opp-rettholde sitt tidligere lønnsnivå. Det ertilstrekkelig at lønnsnivået gjenspeilerdet som er vanlig for den type stiling ar-beidstaker blir tilbudt. Dette betyr at for-trinnsrett ikke gir grunnlag for krav om nyansettelse i tilsvarende stilling eller til-bud om ansettelse på samme lønnsbe-tingelser som arbeidstakeren hadde føroppsigelsen.

yansettelse etter oppsigelse



SSpørsmål:Vi har fått melding fra en kunde om at enav våre arbeidstakere skal ha stjålet enipod fra kundens butikk. Kan vi nekte ar-beidstakeren å møte på jobb frem til vihar fått avklart hva som har skjedd?

Svar:Arbeidsmiljøloven § 15-13 åpner for å sus-pendere en arbeidstaker dersom det ergrunn til å anta at det foreligger avskjeds-grunn og virksomhetens behov tilsierdet. Suspensjon innebærer at arbeidsta-ker med øyeblikkelig virkning fjernesmidlertidig fra sin stilling. Arbeidstakersarbeidsplikt opphører og arbeidstakernektes adgang til arbeidsplassen. Arbeids-taker har likevel rett til lønn i den tidenhan/hun er suspendert. Arbeidsgiverplikter å fortløpende vurdere om vilkå-rene for suspensjon er til stede. I dette lig-ger en plikt til å så raskt som mulig sørgefor avklaring og kartlegging av de faktis-ke forhold. Det er viktig å være klar overat arbeidsmiljøloven oppstiller saksbe-handlingskrav ved suspensjonsvedtak.Arbeidsgiver plikter å følge saksbehand-lingsreglene som gjelder ved oppsigelseså langt disse reglene passer. Det innebæ-rer så langt det er praktisk mulig en plikttil å drøfte forholdet med arbeidstaker førendelig beslutning om suspensjon fattes.I tillegg skal beslutningen om suspensjonmeddeles skriftlig og overleveres person-lig til arbeidstaker (eller sendes rekom-mandert). Arbeidstaker skal også varsles omrett til å kreve forhandlinger og rett til å rei-se søksmål.

Spørsmål:En av våre arbeidstakere fyller 60 år i de-sember. Vi er kjent med at hun i den for-bindelse har krav på en ukes ekstra ferie.Hun har gitt beskjed til personalansvarligom at hun ønsker å avvikle ekstraferien vedå ta noen timer fri hver mandag og hverfredag i tiden frem mot jul. Fra bedriftensståsted er dette lite ønskelig. Har hun retttil dette?

Svar:En arbeidstaker som fyller 60 år i løpet avferieåret, skal i henhold til ferieloven § 5(2) gis ekstraferie på seks virkedager. Lør-dager regnes i ferielovens forstand somvirkedag. I praksis har arbeidstakere over60 år dermed rett til en ukes ekstra ferie.Ferieloven § 6 (1) annet ledd presiserer atarbeidstaker, dersom annet ikke er avtalt,selv kan bestemme tiden for avvikling avekstraferien. Arbeidstaker kan bestem-me om ekstraferien tas samlet eller med eneller flere dager om gangen. Deles ekstra-ferien, kan arbeidstaker kun kreve å få friså mange arbeidsdager som vedkom-mende normalt har i løpet av en uke. Enarbeidstaker som arbeider to dager i uken,vil derfor kun ha krav på to dager ekstra fe-rie. Ferieloven åpner ikke for at ekstrafe-rien avvikles på timebasis eller i form av”halve” feriedager. Det er dessuten grunntil å understreke at arbeidstaker plikter ågi arbeidsgiver minst to ukers varsel førhan/hun avvikler ekstraferie, jf ferielo-ven § 6 (2) annet ledd.

Spørsmål:Jeg er personaldirektør i en bedrift som erbundet av en NHO-LO overenskomst. Detillitsvalgte krever fri med lønn for å del-ta på tillitsvalgtkurs som arrangeres avforbundet. Er bedriften forpliktet til å gi frievt. fri med lønn disse dagene?

Svar:Det følger av Hovedavtalen LO-NHO §6-6at tillitsvalgte skal få nødvendig tid til å ut-føre sine oppgaver iht Hovedavtalen. Det-te betyr at de har rett til å bruke arbeidsti-den til å skjøte sitt tillitsverv uten trekk ilønn.Deltakelse på kurs og møter i forbundetsregi, reguleres imidlertid av Hovedavta-lens §6-9. Det følger her at de tillitsvalgteikke uten tvingende grunn skal nektestjenestefri ved innkalling til møter og for-handlinger av organisasjonen, deltakelsei fagkurs m.m. Tjenestefri gis her utenlønn. Det vil da være opp til forbundet åkompensere for tapt arbeidsinntekt deaktuelle dagene.

Spørsmål:En av våre ansatte har sagt opp sin stillinghos oss og sluttet. I den anledning utferdigetvi en sluttattest hvor vi bl.a. opplyste omantallet fraværsdager vedkommendehadde hatt som følge av egen sykdom ogbarns sykdom. Dette gjorde vi fordi ved-kommende hadde hatt et høyt sykefra-vær. Disse opplysningene mener arbeids-takeren at vi som arbeidsgiver ikke kan tainn i sluttattesten. Arbeidstakeren kreverat vi utsteder en ny sluttattest uten disseopplysningene. Hvem har rett her?

Svar:Du finner bestemmelser om utstedelse avsluttattest i arbeidsmiljøloven § 15 - 15.Lovens kravene til attestens innhold må an-ses som minimumskrav. Tariffbundne be-drifter har i tillegg en bestemmelse i Ho-vedavtalen (HA) § 10 - 7 som angir uttøm-mende hva en sluttattest skal inneholde.For disse bedriftene er det ikke anledningtil å ta inn opplysninger om sykefraværog omsorgsdager i sluttattesten.Når det gjelder bedrifter uten tariffavtaleeller andre avtaler med tilsvarende be-grensninger som i HA § 10 - 7, har retts-praksis kommet frem til at arbeidstake-ren ikke kan kreve en minimumsattestuten negative tilføyelser. Utgangspunk-tet er at en attest er en ensidig erklæring fraarbeidsgiveren til arbeidstakeren angå-ende arbeidsforholdet. Arbeidstakeren påsin side kan i utgangspunktet bruke at-testen til det arbeidstakeren måtte ønske.I RG 2002/1444 konkluderer Ytre Follotingrett med at arbeidsgiveren kunne leg-ge til opplysninger både av negativ og po-sitiv karakter uten at arbeidstakeren kun-ne kreve tilleggsopplysningene fjernet.Når det gjelder opplysninger om permi-sjonsdager som følge av barn og barne-passers sykdom, er dette opplysningersom en ny arbeidsgiver uansett kan etter-spørre. Den ansatte har et begrenset an-tall omsorgsdager pr. kalenderår. De da-gene vedkommende har mottatt omsorg-spenger for hos dere skal trekkes fra det to-talet antallet omsorgsdager vedkom-mende har krav på i løpet av kalenderåret.

Stjålet Ipod?

Juridiske spørsmål& svar

30

Kurs for tillitsvalgte

Sykefravær

Fyller 60 år

Av Bjørn Jacobsen ogTerje Hovet



Petit

Hvis man står i de betydelig la-vereliggende deler av Oslo ogser solnedgangen farve Hol-

menkollåsen, vil tusener av vinduerder oppe lyse rødgult i kveldinga.Alt som her glimrer er gull.

Kanskje var det slik hun sto, FrøkenFjell, da hun som ung pike kom rei-sende fra landet for å søke tjenestesom husholderske i storbyen. Dettevar like etter krigen. I åsen levdegrosserere og skipsredere som tokhenne inn i en verden som duftet avstore middager og sigarer som snød-de grått over hvit damask.

Samtidig var det mye hardt arbeid.Her var trappevask, matlaging ogpass av en rekke små drittungersom løp rundt og het for eksempel Pålog Tom. Dette var gutter som ikkehadde nevneverdig med respekt fornoe som helst.

Men Frøken Fjell fryktet de. Hunhadde lyn i øynene og torden i ne-vene. Ja, selv gneldrebikkja (en sur,tykk elghund), som pleide å halsemot alle og enhver, gikk og gjemte segi en krok, og stakk ikke frem snutenfør lenge etter at Frøken Fjell haddegått.

Slik ble hun elsket i mange hjem.Det var aldri noe tull med FrøkenFjell, sa folk. Hennes omsorg og var-me gikk fra hus til hus og ble viktigfor mange. Årene gikk og damen bleen inderlig del av familiene. Av ogtil jobbet Frøken Fjell som serve-ringshjelp når regjering og konge-hus inviterte på prominente midda-ger på Bristol eller Grand. Det byggethennes stolthet. Ikke alle får møtekongen.

Plutselig kom et sjokk rennendeinn på konto. Frøken Fjell arvet såmange millioner kroner fra en av fa-

miliene at hun ble rikere ennmange av de hun vasket for. Hvagjør en nøktern dame fra landet da?Hva ville du ha gjort? Tatt deg fri ogreist jorda rundt ? Kjøpt hele godte-butikken? Frøken Fjell gjorde ingenav delene, men fortsatte bare å ar-beide som før.

Slik fortsatte livet til alderen krøpforbi 80 og det knirker i det meste avkroppen. Frøken Fjell gjorde fort-satt rent for sine svært så gamle ven-ner. Flere ganger i uken. Og før julsatt hun sammen med fruene ogpusset kobber og messing, og nippetsherry i en uforanderlig verden.

Gift ble hun aldri. Frøken Fjell had-de det man kan kalle en dyp skepsistil menn. Av ukjente grunner. Om-gangen med menn var om mulig en-da mer forsiktig enn med millione-ne i banken. For som hun sa: – Det ergodt å ha noe til gode her i verden.

Baard Fiksdal

31

ÅÅ hhaa nnooee ttiill ggooddee


NY

EM

ED

LE

MM

ER

B-blad Returadresse:NHO Service

Postboks 5473 Majorstua 0305 Oslo

Ambio HHelse AAS Dronningens ggt 2230154 OOslowww.ambio.no

BackUp Personell AS Karl Johansgt.19, 0159 OsloAvdelinger i Oslo, Kristiansand, Lillestrøm, Sarpsborg, Trondheim og Tønsberg.www.backup-personell.no/

Boccaccio CConsulting AAS Postboks 1180 SSentrum0102 OOslowww.bcc.as

F. Holm AS O.H. Bangs vei 51,Postboks 180, 1322 HøvkAvdelinger på Høvik, Lysaker,Lillestrøm, Sarpsborg og i Stokkewww.fholm.no/

Finanspersonell AASPostboks 66932 SSt.Olavs PPlass0130 OOSLO

Ingeniør Companiet AS Postboks 334 Skøyen, 0213 Oslowww.adecco.no

Jobzone BBygg && AAnlegg AAS Postboks 44542 NNydalen 00404 OOslowww.jobzone.no

Naviga Norge AS Postboks 226 Skøyen 0213 Oslo

NEEAS AASA Hoveddkonttor: PPostbooks 1183, 1325 LLysakerAvdeeliinger ii BBergen, GGjøvik,Stavanger oog TTrondheimwww.neas..no

NEAS Brannconsult AS Postboks 6090, 5892 BergenAvdelinger i Bergen, Skien, Trondheim og Bærumwww.neas.no

NEEAS MMegling AASArnstein AArnebergsvei 228,1366 LLysakerhttp://www.neass.no/narringssmeg-ling.html

Nexus Drift AS Postboks 183 LYSAKERAvdelinger i Sarpsborg, Oslo og Lysakerwww.neas.no

Proffmaan CConsullt AAS Postboks 227, 11751 HHaldenwww.proffman.no

Rentokil Initial Norge Postboks 24 Øern, 0508, OsloAvdelinger i Bergen, Oslo, Stavanger og

Trondheimwww.rentokil.no/

Senter ffor aarbeidslivsforberedelse(ALF)) Postboks 33941 DDreggen, 5835 BBergeenwww.alf.no

Service Master Strandgata 41, 4307 Sandneswww.servicemaster.no

Sodexo AAS Postboks 3322 ØØkern, 00511 OOsloNye aavdelingeer ii OOslo: IICA EEiendom,YIT, KKommunennes HHus, OOrkla MMediaog SStatistisk SSentralbyråwww.sodexo.no

Totalreform AS Arnstein Arnebergsvei 28 c/o NEAS ASA1366 Lysakerwww.totalreform.no

Vakt SServiice AAS Hovedkontor: Træleborgodden 663112 TTønsbergNye aavdelinger ii AAgder oog TTelemarkwww.vakttservice.no/


Service 0309

Documents

Transcript of Service 0309