Senioruniversitetet i Trondheim - U3A

10 ÅRS TILBAKEBLIKK SENIORUNIVERSITETET I TRONDHEIM - U3A

SENIORUNIVERSITETET I TRONDHEIM

Senioruniversitetet i Trondheim - U3A

10 års tilbakeblikk

Trondheim folkebibliotek 2014

Skrift 7

SENIORUNIVERSITETET I TRONDHEIM

Redaksjon: Utarbeidet av Ressursgruppen, Senioruniversitetet i Trondheim - U3A Utgiver: Senioruniversitetet i Trondheim - U3A ©Trondheim folkebibliotek, 2014 ISBN: 978-82-91394-07-7 I serien: Trondheim folkebiblioteks skriftserie Skrift 7 Design/layout: Ragnhild Løvli Foto: Senioruniversitetet, Høgskoleavisa, Trondheim folkebibliotek og Café Gjest Baardsen Trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune

Trondheim folkebiblioteks skriftserie Tidligere utgitt:

• 1993: Bildene på veggen. Fra bibliotekutsmykning til kafékulisser i Trondheims gamle rådhus • 1994: Johanna Matheson 1900-1944. Et minneskrift • 1995: «Jeg er gudskjelov trønder». Peter Egge: Et utvalg folkeskildringer • 1997: -En liten provinsby helt oppe under Nordpolen næsten. En bibliografi: Diktertekster om 1000 år i Trondheim• 1998: Helge Normann Nilsen: Et forsvar for de utstøtte: En kort innføring i Kristian Kristiansens liv og romaner • 2002: Helge Normann Nilsen: Temaer og historisk bakgrunn i Peter Egges Trondheimsdiktning Også utgitt av Trondheim folkebibliotek:

• 2003: Arnulf Grut: «Folk kommer og gaar…». Streiftog i Trondheim folkebiblioteks historie 1902-2002

FORORD

Formelt stiftet i 2004, for 10 år siden, har vi i Senioruniversitetet i Trondheim – U3A, funnet det betimelig å utgi dette forhåpentligvis underholdende jubileumsskriftet. «U3A» i navnet knytter oss til verdens øvrige universiteter for den «tredje alder» (Université du troisième âge). Tiden for oppvekst og utdannelse er den «første alder», aktivt yrkesliv den «andre alder» og pensjonisttilværelsen den «tredje alder». Det finnes i Norge og i utlandet en rekke senioruniversiteter som vårt. Arrangement av foredrag og arbeid i ulike studiegrupper er våre viktigste beskjeftigelser.

Vi mener vi virker aktiviserende, skjerpende og dermed helsefremmende for del-takerne, noe som også er samfunnsmessig positivt. At vi selv tar initiativ, styrer og administrerer virksomheten er vesentlig. Det er ingen andre som gjør dette for oss.

Du kan lese litt om hvem vi er, hva vi har gjort og hvorfor vi holder på som vi gjør. Forhåpentligvis får du lyst til å kontakte oss for å bli medlem eller for å samarbeide med oss.

God lesning!

Ola RuchTrondheim, februar 2014

INNHOLD

Bakgrunn Senioruniversitetet i Trondheim blir til Foredrag og kulturinstitusjoner Studieturer Studiegrupper Økonomiske forhold Fornyelse, videreutvikling Veien videre Takk

Avlyser ikke! Noen tanker rundt kursvirksomheten i Senioruniversitetets regi Historikk Vedtekter

910 14 16 20 22 24 25 25 26 27 28 38

8Ti års tilbakeblikk

Foto: Åge Hojem


I Europa har det siden 1970-tallet vært økende fokus på utviklingen av befolk-ningstrukturen med lavere pensjons-alder og økt levealder. Dette har skapt en endring av pensjonistenes livsbetingelser. Den tredje alder har blitt en internasjonal betegnelse.

God helse og bibehold av fysisk og mental funksjonsevne hos eldre har blitt viktig. Det førte til at Pierre Vellas, professor i politisk økonomi ved Universitetet i Toulouse, i 1973 arrangerte sommerskole som tilbød pensjonister et program med forelesninger, konserter, guidede turer og andre kulturaktiviteter. Oppslutningen var så stor at han måtte lansere et helårs-program: «Universitet for den tredje alder, U3A», som i den franske modell er knyt-tet til et universitet.

Fire hovedformål ble gitt:

• Bidra til bedre fysisk, mental og sosial helse hos eldre

• Bidra med faste program for eldre• Forskning av aldringsprosesser• Utdannelse innen alderdoms-

forskning

I løpet av kort tid spredte initiativet seg til mange andre land. I kontrast til den fran-ske modell, valgte England det som har fått betegnelsen engelsk modell, hvor U3A eller senioruniversitet, er selvstendige organisasjoner. I dag er U3A blitt en stor internasjonal bevegelse, med millioner av deltakere. Livslang læring har blitt et meget aktuelt tema.

Den tredje alder er blitt en internasjonal betegnelse på den fasen i livet der man har gått ut av arbeidslivet, men fremdeles kan delta aktivt i samfunnet. Bevegelsens hovedmål er å bidra til å gjøre pensjonisttilværelsen til en verdifull tid for den enkelte og for samfunnet. Altså et viktig helseforebyggende tiltak. Dette skal oppnås ved en tredelt formålsparagraf:

• Gi undervisning i emner av felles interesse

• Aktivisere det enkelte medlem til egen innsats

• Tilby et sosialt fellesskap

«Universitet» skal oppfattes i ordets opp-rinnelige betydning som et fellesskap av personer som ønsker intellektuell vekst og stimulans, ikke som en eliteskole for utvalgte.

U3A var godt etablert internasjonalt, i Norge var det allerede flere senioruniver-sitet. Det var en kunnskap og erfaring som Trondheim dro god nytte av.

Senioruniversitetene i Norge er, etter den engelske modell, uavhengige, ideelle organisasjoner som tilbyr medlemmer og interesserte kvalitetsmessige gode kunnskaps- og kulturtilbud på et bredt felt – uten nødvendigvis sikte på formell kompetanse.

Senioruniversitetet i Trondheim har eta-blert kontakt med andre senioruniversitet gjennom U3A og endret navnet til Seni-oruniversitetet i Trondheim U3A.

BAKGRUNN


Ideen

Ideen til et senioruniversitet i Trondheim startet ved en tilfeldighet. I et juleselskap 27.01.01 hos Margit Kulseng på Jakobsli, nevnte en av gjestene, Sigrun Espås, at vi burde starte et senioruniversitet i Trond-heim, som skulle være åpent for alle senio-rer i Trondheim. Hun hadde kunnskap om de allerede eksisterende senioruniversi-teter i Bergen og Oslo. Både Kjell Hage-mark og Margit Kulseng fant ideen uhyre interessant, og en beslutning om å prøve å legge forholdene til rette for et senioruni-versitet i Trondheim ble fattet der og da

Videreutvikling av ideen

Flere verdifulle kontakter ble tatt i løpet av sommeren/høsten 2001. Spesielt må nevnes initiativet til tidligere ordfører i Trondheim, Per Berge, og Eldrerådet. Det resulterte i et møte med represen-tanter fra PFO (Pensjonistenes Fellesorga-nisasjon), Hornemansgården (Sigurd Li-seth) og Trondheim folkebibliotek (Mary Skimmeli). Den 18.02.02 ble en arbeidsgruppe nedsatt som skulle konkretisere konseptet «senioruniversitet». Spesielt viktig var kontakten med Senioruniversitetet i Bergen. Organisasjonsform, aktiviteter og økonomi ble nøye vurdert. Sted og tids-punkt for foredrag ble valgt. Rådhussalen i Trondheim folkebibliotek ble valgt som

møtested, godt tilpasset eldres behov for et sentralt møtested på dagtid. Dette måtte prøves ut. Første møte ble holdt den 17.09.02 i Rådhussalen for fullt hus. Ordfører Anne Kathrine Slungård åp-net møtet etterfulgt av et foredrag av pro-fessor Steinar Supphellen med en meget velegnet tittel «Fremveksten av Trondheim som kunnskapsby». Det ble holdt foredrag både i oktober og november med godt fremmøte.

Et interimstyre ble dannet 14.01.03. Med-lemmer var Sigurd Liseth fra PFO, Mary Skimmeli fra Trondheim folkebibliotek, Ivar Bjørgen fra NTNU, Sigrun Espås, Margit Kulseng, Gudmund Gjengaar, Ragnhild Isdal og Kjell Hagemark. Interimstyret fungerte som et arbeidende styre med støtte av en ad hoc gruppe av ressurspersoner hvor blant annet Arnulf Grut var sentral i å skaffe interessante foredragsholdere.

SENIORUNIVERSITETET I TRONDHEIM BLIR TIL

Trekløveret. Foto: Høgskoleavisa


Interimstyret hadde nå ansvaret for å brin-ge det rent formelle i orden. Den engelske modellen i form av en uavhengig, ideell organisasjon ble valgt. Grunnlaget for et senioruniversitet i Trondheim var lagt. Trondheim hadde allerede en rekke tilbud om foredrag og arrangementer. Senioruni-versitetet ble imidlertid planlagt å være et spesielt tilbud til godt voksne som hadde avsluttet sitt yrkesaktive liv, men som fort-satt var interessert i å utvikle seg mentalt, utdype aktuelle emner, sette ting i større sammenheng og utnytte sin livserfaring.

En ønsket å vektlegge tre forhold i denne sammenheng:

• skape eller dekke et behov for fortsatt læring

• stimulere til egenaktivitet• tilby et sosialt fellesskap

Dette skulle oppnås ved å gi et tilbud som kunne by på visse intellektuelle utfordrin-ger. «Læring er i stor grad avhengig av utfordringer. I det øyeblikket mennesket ikke lenger tar imot utfordringer, begyn-ner den motsatte prosessen.» (Professor Ivar Bjørgen). Det er økende dokumentasjon om hvor viktig det er for individet å kunne fortsette sin utvikling. Denne utviklingen ønsket Senioruniversitetet i Trondheim å legge til rette for. Grunnstammen i opplegget skulle være foredraget med etterfølgende dialog med foredragsholder.

I tillegg skulle besøk ved kulturinstitusjo-ner, spesielt tilrettelagte turer og oppret-telse av studiegrupper vektlegges. Læring skulle formidles gjennom tanker og ideer i foredrag med varierende temaer – temaer som kunne skape egeninteresse for videre fordypning i emnet. Studiegrupper ville være viktige ut fra læringsformål, egenaktivitet og ville også ha en sosial funksjon. Det samme gjaldt besøk ved kulturinsti-tusjoner og spesielt arrangerte turer, ofte som en direkte tilknytning til et foredrag eller arbeid i en studiegruppe.

Senioruniversitetet er opptatt av at i møtet med andre og ved å engasjere seg i aktivi-teter alt etter egne evner og interesser, vil den enkelte kunne møte nye utfordringer og bli en del av et sosialt nettverk. Det kan ligge en stor helsemessig gevinst i nettopp dette. En så enkel sak som en selvbetjent kaffepause umiddelbart et-ter foredraget, gir en naturlig mulighet for kontakt og meningsutveksling med naboen.

Full av entusiasme etter et års drift med godt oppmøte og stor interesse for å tegne medlemskap, ble Senioruniversitetet i Trondheim formalisert på konstituerende møte 17. februar 2004. Organisering og vedtekter ble godkjent. En viktig oppgave ble ivaretatt av Gudmund Gjengaar ved utarbeidelse av vedtektene. Senioruniversitetet i Trondheim var blitt en realitet.


Organisering

Senioruniversitetet i Trondheim er en ide-ell, partipolitisk uavhengig organisasjon, organisert som en forening uavhengig av andre institusjoner.

Det stilles ingen krav til utdannelse eller erfaring. Alle er velkommen som medlem. Det er heller ikke satt noen nedre eller øvre aldersgrense for å bli medlem. Ikke-medlemmer har også adgang til møtene. Det foregår ingen vurderinger og avholdes ingen eksamener. Ordet universitet er be-nyttet for å understreke at det stilles høye kvalitetskrav til de tilbudene som blir gitt.

I henhold til de første vedtektene skulle det velges et arbeidende styre sammen-satt av 7 medlemmer, deriblant en fra hver av de samarbeidende organisasjo-neneTrondheim folkebibliotek (TFB) og Pensjonistenes Fellesorganisasjon (PFO) pluss varamedlemmer. Samtlige deltok på styremøtene. I oppstarten hadde styret god hjelp av en ad hoc gruppe med ressurspersoner.

Det ble holdt jevnlige styremøter. Som regel ble det holdt et møte etter hvert foredragsmøte og et mer uformelt møte umiddelbart etter foredraget og ellers når arbeidsoppgaver krevde det.

I oppstarten ble sentrale arbeidsoppgaver delt inn i 8 hovedgrupper:

• Organisering av medlemsmøter med foredrag

• Planlegging og gjennomføring av disse

• Organisering av styremøter• Organisering av årsmøtet• Økonomi• Planlegging av semesteret• Planlegging av studieturer og

andre aktiviteter• Informasjon/PR• Organisering av studiegrupper• Kontakt med andre senior-

universiteter

Hver hovedgruppe besto av en rekke undergrupper. Så vel styremedlemmer som varamedlemmer hadde sine faste arbeidsoppgaver, mens resterende oppga-ver ble fordelt på styremøtene. Medlem-mer utenom styret ga verdifull hjelp når behovet var der.

Takket være den gode støtte og det gode samarbeidet med Trondheim folkebiblio-tek og Pensjonistenes Fellesorganisasjon fikk Senioruniversitetet en vellykket start. De er viktige forutsetninger for at virk-somheten kan gjennomføres basert på frivillig innsats.

Ivar A. Bjørgen, NTNU Mary Skimmeli, TFB


I 2010 inngikk Senioruniversitetet forplik-tende samarbeidsavtaler om markedsfø-ring med Kunnskapsbyen, PFO og TFB i tillegg til forpliktende driftsavtale med de to sistnevnte organisasjonene. Disse avtalene regulerte kjøp/lån av lokaler og tjenester til en overkommelig pris for Senioruniversitetet. Avtalene ble revidert i 2012.

Foredragene skulle holdes i ærverdige Rådhussalen på Trondheim folkebiblio-tek den tredje tirsdagen i måneden. Det vanlige er foredrag med kaffepause før spørsmål stilles foredragsholder til slutt. Det har gjennom årene vært økende kon-takt med U3A som har egen webside med informasjon om aktiviteter ved senioruni-versitetene i tillegg til mange interessante artikler. Senioruniversitetet i Trondheim U3A har egen webside www.suit.u3a.no. Vår Ivar Bjørgen har vært ivrig bidrags-yter og styreleder Ola Ruch har deltatt på landskonferansen i 2012.

Det vanlige er foredrag med kaffepause før

spørsmål stilles foredragsholder

til slutt

““


Det har stort sett vært avholdt 4 foredrag i hvert høstsemester og 4 – 5 foredrag i vårsemesteret. Ekstraforedrag har også vært avholdt når interessante muligheter har dukket opp.

Det ble foretatt en undersøkelse for å kart-legge hvilke ønsker medlemmene priori-terte på møtene. Majoriteten av de spurte ønsket fortsatt foredrag etterfulgt av museumsbesøk med mer. Det var et sterkt ønske om ikke å forandre tidspunkt, sted og hyppighet. Ønsket lengde på foredraget var ca 45 – 60 minutter med diskusjoner etter kaffepausen. Samfunnsaktuelle emner og emner innen litteratur hadde størst interesse etterfulgt av kunst og kultur, historiske emner, lokale temaer, og noen få ønsket temaer om helse, fysiologi og anatomi. Foredrags-serier, hvor et spesifikt emne ble utdypet i løpet av et semester, var blitt vurdert, men interessen for et slikt opplegg viste seg å være liten.

Allerede i 2003 ble det klart at en ville knytte noen foredrag sammen med etter-følgende besøk ved enkelte kulturinstitu-sjoner og også i tilknytning til arrangerte turer. Tanken var at foredraget og etterføl-gende besøk eller tur var å betrakte som tilbud som gjensidig skulle utfylle hveran-dre og sammen gi en helhetlig opplevelse. Noen eksempler viser dette.

Et samarbeid ble etablert med Trondheim Kunstmuseum og direktør Randi Lium. Foredrag ble etterfulgt av besøk ved kunst-museet, men egne foredrag for Senioru-niversitetet ble også avholdt under selve besøket på museet. Nevnes kan blant andre foredrag om kunstnere som Roar Wold, Nicolai Astrup, Johannes Rian, Christian Krogh og Pablo Picasso. Direktør Jan-Laurits Opstad ved Norden-fjeldske Kunstindustrimuseum sitt fore-drag «Paa Trondhjemsk vis - selskapskul-tur og matskatter fra 1700–1800 tallet» ble etterfulgt av et spesielt tilrettelagt besøk ved museet hvor enkelte av samlingens godbiter fra denne perioden ble hentet frem.

Førsteamanuensis Bjørn Aksdal tok for seg emnet «Fra bondefele til nasjonalt ikon». Deretter fulgte et besøk på Ringve Museum hvor felen ble viet spesiell opp-merksomhet.

Domprost Knut Andersens foredrag «Kirken i støpeskjeen» ble etterfulgt av et besøk i Nidarosdomen.

FOREDRAG OG KULTUR- INSTITUSJONER

Det har stort sett

vært avholdt 4 foredrag i hvert

høstsemester og 4 - 5 foredrag i vårsemesteret

““


Direktør Paul Mehlum holdt foredrag om «Dora, Nyhavna og fremtiden» hvoret-ter medlemmene ble invitert til besøk på Dora. Senioruniversitetet ønsket også etterhvert å belyse andre tema med litt forskjellig vinkling gjennom flere foredrag, men foredragene skulle holdes uavhengig av hverandre og ikke konsentreres i et og samme semester. (Jfr. resultatet fra avhold-te spørreundersøkelse). Klima og klimavirkninger på miljøet hadde allerede vært berørt i to foredrag: «Vegetasjon og klima i Trondheim i 10 000 år» (Halvard Ramfjord, forsker NTNU) og professor Åmund Killingtveit, «Vann og vannressurser lokalt og globalt». Direktør Pål Presterud, Cicero, refererte fra det første store klimamøtet med tittel «Klimaendring – hva kan vi vente oss og hva risikerer vi?» Dette medførte en bevisst strategi om å belyse emnet sett fra forskjellige synsvin-kler. Statsmeteorolog Helge Tangen med «Klimaendringer og Arktis», og professor Reidar Andersen med «Villreinen – Eu-ropas fremste kulturbærer – hva kan den fortelle oss om klima, klimaendring og effekten av disse?» holdt deretter sine fore-drag. Sistnevnte foredragsholder omtalte hva som kan skje med vårt dyreliv. Nye arter etablerer seg, og andre forsvinner.

Folkemuseet Sverresborg fikk et høst-lig besøk av Senioruniversitetet. Mildrid Seljemark ved museet ga en interessant orientering om stedets gamle kirker, stuer og gårdstun i tilknytning til omvisningen på museet.

Vestfronten, Nidarosdomen

Sverresborg Folkemuseum


Samtlige studieturer ble til gjennom et nært samarbeid med PER (Pensjonistenes Eget Reisebyrå) som produsent og ar-rangør. PER blir drevet av Pensjonistenes Fellesorganisasjon (PFO). Turene var spesielt tilrettelagt for medlemmene, med foredrag i forkant av turen og/eller under selve turen. Kaffepauser var innlagt og en god middag fulgte med - fortrinnsvis på et sted med «atmosfære». Frosta, Falstad og Levanger

Første tur gikk til Frosta, Falstadsenteret og Levanger. Ordfører Lars Myraune, ge-neralmajor i Flyvåpnet, ga ved et stopp på Frosta en innledning om forsvarets plass i en rettsstat og forholdet til menneskeret-tighetene. Ved Falstad Museum var tema under omvisningen Falstads historie med spesiell vekt på krigens fangehistorie. Et besøk på retterstedet i Falstadskogen glemmes ikke lett.

I et samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag på Levanger holdt historiker Jon Reitan foredraget «Hitlers fangeleirer i et politisk/juridisk perspektiv». Filosof Bjørnar Aksel Flatås tok for seg temaet «Fremveksten av moderne menneskeret-tighetstenkning. Ideologi og jus versus praksis». Tilbaketuren gikk via Frosta med besøk ved klosterruinene og middag på ærver-dige Klostergården.

Middelalderkirkene på Innherred

Samme år gikk turen til middelalderkir-kene på Innherred. Middelalderarkeolog Øystein Ekroll fra Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider var med på turen for å orientere om kirkenes bygningshistorie og kunsthistoriske sammenheng. Værnes kirke, Alstadhaug kirke, Mære kirke og Stiklestad kirke ble alle besøkt. Den Gyldne Omvei går gjennom et vak-kert kulturlandskap i Inderøy kommune. Både Hustad kirke og Sakshaug kirke ligger her. De ble passert og kommentert, men ikke besøkt.

Senere omvisning på Gjørv Gård med sin interessante historie og lunsj med husets spesialitet – hjortekjøtt i flere varianter – var et både interessant og smakfullt innslag. Det ble også tid til et besøk ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Studietur til Skagen og Aalborg

I 2005 ble en 4-dagers studietur til Ska-gen arrangert. Utgangspunktet var flere studiegrupper som hadde hatt Skagenma-lerne som tema, og turen må ses som en naturlig forlengelse av studiegruppenes arbeid siden 2003. Også medlemmer uten bakgrunn fra kunstgruppene deltok. Av hensyn til disse holdt direktør Randi Lium ved Trondheim Kunstmuseum et foredrag om Skagenmalerne før avreisen. Utgangspunktet var perioden rundt år 1900 da malere, diktere og andre kunst-nere ble tiltrukket av det berømte Skagen-lyset.

STUDIETURER


Naturlig nok ble Skagens Museum og Nordsjællands Kunstmuseum i Aalborg viet stor oppmerksomhet. Mange norske kunstnere søkte hit. Kunstnerne møttes ofte ved Gæstegiveriet Brøndum hvor også gruppens lunsj ble inntatt. P. C. Krøy-ers maleri «Hip, hop hurra» skildrer et muntert selskap i hagen ved gjestgiveriet. Her er blant annet Christian Krogh med på bildet.

Interessant var også et besøk ved Den tilsandede kirke som var i bruk fra år 1300 til 1795 da den ble lukket på grunn av sandflukten som gjennom mer enn 200 år hadde lagt landskapet øde. Kun tårnet står tilbake. Grenen – en smal sandtange på nordspis-sen av Jylland - ble også besøkt. Sterk vind og kraftig regn ga en helt spesiell opplevel-se når ens eneste kontakt med fastlandet var via denne smale sandtangen hvor to opprørte hav møttes. Medlemmene slutter aldri å komme med positive overraskelser. Ved første møte et-ter Skagenturen serverte noen av deltager-ne hjemmebakt kake etter gammel dansk oppskrift fra Skagen. Fjellstuene på Dovrefjell

Fra uminnelige tider har ferdselen mellom Trøndelag og Østlandet gått over Dovre-fjell. Gamle historieverk tillegger kong Ey-stein æren for å ha opprettet fjellstuene på 1100-tallet, men de eldste er sannsynligvis eldre enn det. Overnattingsstedet Vesle-Hjerkinn sør for Folla er omtalt i sagaene og er opprinnelsen til Hjerkinn fjellstue.

Utgravninger er foretatt – i alt 5 hus er funnet, og alt tyder på at det har ligget en gård her med fastboende som tok imot og ga ly til veifarende kanskje så langt til bake som på 700-tallet. I 1718 under den store nordiske krig ble samtlige fjellstuer på Dovrefjell brent, men senere bygget opp igjen. Kongsvold fjellstue (tidligere kalt Hullet) lå opprinnelig et par kilometer lenger nord ved oppstigningen til Vårsti-gen sørfra.

Første besøk var Drivstuen fjeldstue, hvor eieren Øyvind Drivstuen redegjorde for gårdens historie og ga et godt bilde av de utfordringer som dagens drift byr på så langt til fjells. Via en uventet telefon fra Kongsvold fjellstue ble gruppen invitert på en kopp kaffe før turen gikk videre sør-over. Eysteinkirka på Hjerkinn ble beun-dret, men dessverre kun fra utsiden.

Turen fortsatte til Fokstugu fjellstue, som også i dag holder åpent for pilgrimer og vandrere over fjellet. Eieren Laurits Sønstebø ga et innblikk i dagliglivet slik det fortonte seg for ham og hans familie.Det mangfoldige fuglelivet på Fokstumyra brakte mange interesserte til området. El-lers ble det gitt en malende beskrivelse av det såkalte Fokstuguværet. Hjerkinn fjellstue var relativt nylig gjen-oppbygget etter brann og ble sløyfet på denne turen slik at neste stopp ble Kongs-vold fjellstue. Leder i Oppdal historielag, Kjell Haug-land, var med på turen over fjellet, og etter en middag med moskuspaté som forrett, ble gruppen gjort bedre kjent med mang-foldet i moskusens og reinens rike.


Johan Falkberget og bergstaden Røros

Et foredrag av professor Helge Normann Nilsen om «Johan Falkberget. Den fjerde nattevakt - kjærlighet og moral» ga ideen til en studietur til Falkbergets rike. Åse Berg viste gruppen rundt på Ratvol-den. Falkbergets barnebarn Berit Falk-berget Engøy tok gruppen med til gården Falkberget hvor forfatteren vokste opp, og hvor han senere hadde sitt skriveverksted. Hun underholdt forsamlingen med episo-der hun husket fra sin farfar. Videre gikk turen til Røros hvor fore-dragsholder Rolf Engan tok for seg emnet «Johan Falkberget og bergstaden Røros» etterfulgt av buffét på Bergstaden hotell. Det led langt på dag, men det ble tid til et besøk i Røros kirke. Hjemturen gikk over Riasten i nydelige høstfarger om Væktar-stua og Tydal. Kystkultur og skreifestival i Rørvik

Et ekstraforedrag av Torunn Herje, di-rektør ved kystmuseet Norveg, med tema «Landet i eventyret - Namdalskysten gjen-nom 100 år» ble utgangspunktet for en 4-dagers studietur med hurtigruten «M/S Midnatsol» til Rørvik.

Turen falt sammen med skreifestivalen, og hovedtemaet for turen ble kystkultu-ren i ordets videste forstand. Kystmuseet Norveg med sin spesielle arkitektur var en opplevelse i seg selv. Direktør Torunn Herje holdt foredrag og viste rundt på museet. Vi fikk festmiddag med dans, fersk skrei, lever og rogn på Norveg på kveldstid. Foruten besøk på museet, bød Rørvik på historiske vandringer, vandreteater, overalt liv i bryggerekka. På guidet tur til Abelvær var det omvis-ning i Berggården gamle handelssted og i bryggerekkene samt filmfremvisning på Norveg. Overnatting i rorbuer var en spe-siell opplevelse. Retur med «M/S Lyngen».Kjøp av fersk skrei, lever og rogn, brakt ombord i isoporkasser ble et populært tilbud. Tematur til Nice

Kunstgruppene hadde en tid spesielt tatt for seg stilartene innen malerkunsten. De temaene som ble valgt (ismene) samt professor Helga Tvinnereims ekstrafore-drag «Fransk målarkunst i perioden ca 1865–1920» skapte reiselyst og ga en god bakgrunn for en 7-dagers tematur til Nice.

Kunstgruppene tok initiativ til turen, som ble til gjennom et samarbeid mellom Seni-oruniversitetet, Pers reisebyrå og reisear-rangøren Solgruppen. Egen gruppeleder fra Solgruppen var med under hele turen. Daglige besøk i kunstmuseer, kunstgal-lerier og andre kulturinstitusjoner i og utenfor Nice ga rike kunstopplevelser.

Overnatting i rorbuer

var en spesiell opplevelse

““


Falstad og Tautra

Initiativet til turen ble tatt av PFO i et samarbeid med Senioruniversitetet. Både Falstad og Tautra er kulturhistorisk noen av de mest interessante stedene i vår region. Begge steder er interessante ut fra et historisk perspektiv, men har en viktig funksjon også i dag.

Det er en tankevekkende sammenheng mellom den gamle fangeleiren på Falstad der utspekulerte straffemetoder ble tatt i bruk og dagens Falstad, som er et studie-senter for krigens fangehistorie med et interessant museum, og samtidig er et studiested for bevisstgjøring av menneske-rettighetene. Det ble servert nytraktet formiddagskaffe, og direktør Tone Jørstad ga en kort orien-tering om selve Falstadsenteret.

Etter et besøk i Falstadskogen, kjent for de mange henrettelsene under krigen, gikk turen til Tautra. En rusletur blant de gamle klosterruinene på Tautra og delta-gelse i en bønnestund i kapellet i det nye Mariaklosteret ga ro i sinnet og rom for ettertanke. Klosteret ble ferdigbygget i 2006 og er spesielt kjent for sin arkitektur. En hel glassvegg fanger inn Tautras vakre natur og tjener som kapellets altertavle.

Galleri Tautra, som ligger på kaia, presen-terte et godt utvalg av norsk samtidskunst.En toretters middag med kaffe på Vågen Vertshus og Hotell avsluttet besøket på Frosta.

Værnes kirke

Grenen, Skagen

Kystmuseet Norveg

Ratvolden


Sentralt i senioruniversitetets utvikling er studiegruppene. Studiegruppene er ofte kommet i gang etter forslag fra medlem-mene selv og blir gjerne fulgt opp med foredrag knyttet til emnevalg eller også har et foredrag gitt inspirasjon til dannel-sen av en studiegruppe.

Generelle retningslinjer for arbeidet ble trukket opp. Tanken var at et styremed-lem skulle sikre samarbeidet mellom den enkelte gruppe og styret og eventuelt en ekstern instans. Gunstig størrelse på en gruppe kunne være 8 – 10 medlemmer. På første gruppesamling skulle et styre-medlem eller en ekstern fagperson være til stede for å være behjelpelig med å trekke opp rammene for gruppens arbeid. For øvrig skulle gruppene organisere seg selv og velge sin leder blant gruppemedlem-mene. Arbeidet kan for de fleste grupper resultere i et skriftlig arbeid og gjerne presenteres på et av Senioruniversitetets møter. I utgangspunktet forutsettes at studiegruppene er selvfinansierte.

Rundt 2010 ble antall studiegrupper så stort at styret tok en strategisk avgjørelse om at dette var det viktigste satningsfel-tet for Seniouniversitetet i Trondheim utenom foredragene. Men siden styreka-pasiteten stort sett måtte konsentreres om driftsfunksjonene, ble det avgjort at styret skulle konsentrere seg om oppstart av studiegrupper som siden skulle bli selvgå-ende.

Det store bidraget på kr 50 000 (Erbo’s gavefond) var øremerket dette formål.

Skrivekurs

Skrivekursene har vært med i Senioruni-versitetets program siden starten og har vært et samarbeid mellom Trondheim folkebibliotek og Senioruniversitetet. Årlige kurs har vært avholdt hvor også ikke-medlemmer har deltatt. Drivende krefter har vært forfatterne Inga E. Næss, Ingeborg Eliassen og Bjørn Erik Hansen samt bibliotekar Mary Skimmeli, som har hatt den praktiske tilretteleggingen. «Det er viktig å lære å få satt tankene sine ned på papiret» i følge sistnevnte. Forskjellige skrivemetoder har vært tatt i bruk. Deltakerne gjennomgår en utvikling som for eksempel det å lage en tekst ut fra gitte stikkord til det å arbeide videre på tekster som allerede er laget. Enkelte har fulgt kursene helt fra starten og har rent faglig nådd langt, mens andre har gått litt til og fra, og noen har bare fulgt et enkelt kurs.

STUDIEGRUPPER

Skrivekurs (øverst Lise Flood og Inga E. Næss)


Kunsthistorie

I 2003 kom de første studiegruppene i gang – tre i alt. Temaet var Skagenma-lerne. Gruppene etablerte faglig kontakt med direktør Randi Lium ved Trondheim Kunstmuseum.

Valgte temaer som «Ekspresjonisme» og senere «Fra ekspresjonisme til surrea-lisme» ble ytterligere utdypet gjennom studieturen til Nice. Byvandring i Trondheim i forbindelse med fordypning i jugendstilen ble også foretatt. Gruppene har vært svært aktive og har på egen hånd arrangert turer til blant an-net Firenze, Amsterdam og London, men også til mer hjemlige trakter som Oslo, Lillehammer, Bergen, Orkanger og Skaun. Tema har da vært «Trøndermalerne gjen-nom 400 år» og den siste tids tema som er fordypning i «Moderne norsk maler-kunst». Gruppene har også skaffet egne forelesere. Kunsthistoriker Daniel Johansen berøm-mes for sin innsats. I dagens grupper er det 6 stykker som har vært med helt fra starten. Gruppene har arbeidet systematisk og målrettet og har gitt verdifulle tilbake-meldinger. Arkitektur

Studiegruppen i arkitektur startet med foredraget «Trondheim - arkitektur i det 20. århundre». Ressurspersoner var profes-sor Kerstin Gjesdal Noach og kunsthistori-ker Astrid Aasen.

Byvandringer ble arrangert, og spesiell interesse ble viet Tollboden, Hovedpost-kontoret og hovedbygget ved NTH. Alle medlemmene hadde anledning til å delta på byvandringene. Opplegget hadde ett semesters varighet.

Litteratur

To grupper ble startet høsten 2012. Et medlem kom med forslag om Falkberget som fordypningstema. Emneområdet for den ene gruppen skulle være hans forfat-terskap. Bok etter bok ble gjennomgått og diskutert. Alle måtte bidra og legge frem et skriftlig arbeid. God kontakt ble etablert med Falkberget-ringen på Røros. På eget initiativ har gruppen reist til Røros og rent bokstavelig vandret i Falkbergets fotspor. Den andre gruppen valgte emneområdet moderne litteratur med fordypning i Gau-te Heivolls roman «Før jeg brenner ned» (Brageprisen i 2010). Gruppen brukte året til å lese, reflektere, diskutere, lage pro-blemstillinger som de forsøkte å finne svar på gjennom tekststudiene, holde innlegg for hverandre og skrive rapport.

Begge gruppene har nedlagt et stort arbeid for å sikre det faglige innholdet.

Tollboden, Trondheim


Prosjektgruppe i historie

Tema var «Fremveksten av Norge som en nasjonalstat fra 1800-tallet til i dag.»Som bakgrunn ble det i 2009 avholdt en forelesningsserie hvor innlederne var:

Ola Svein Stugu: «Hva er nasjonalisme? Et historisk perspektiv.»

Jan Laurits Opstad: «Norge i verden og verden i Norge. Om nasjonalisme i kunst og kunsthåndverk 1850-2000.»

Johan O. Jensen: « Fra partipresse til un-derholdningspresse.»

Så fulgte gruppearbeid og individuelt pro-sjektarbeid. Et konkret tema var «Tidspe-rioden 1940-60, egenopplevde minner». Det andre temaet var «Aspekter av nasjo-nalisme». Gruppen fortsatte med temaet «Johan Nygaardsvold, hans liv og virke». Spesielt av interesse var: «Fra internasjo-nal fokus i arbeiderbevegelsen 1917 til nasjonal fokus med Nygaardsvold 1935 og tilbake til dagens nasjonale fokus som for eksempel EU». Rapporter foreligger. Dialoggruppe for hverdagslige problemer

Basert på innspill fra Ivar Bjørgen tok ressursgruppen initiativet til en Dialog-gruppe for hverdagslige problemer, hvor deltakerne kan dele sine erfaringer med li-kesinnede. Gruppen er selvgående, velger selv opplegget og temaer.

Senioruniversitetet har fra starten av forutsatt å være selvfinansierende. For å komme igang ble det likevel på et tidlig tidspunkt søkt om økonomisk støtte. Det ble bevilget kr 3 000 fra Sparebank1 SMN, kr 3 000 fra Eldrerådet og kr 5 000 fra Helse og velferd, Trondheim kommune, og senere kr 25 000 fra Sparebank1 SMN. Foranledningen for den siste bevilgningen var nødvendigheten av i starten å gjøre tilbudet kjent gjennom annonsering i avi-sen, noe som medførte høye annonsekost-nader. Senere ble det forhandlet frem en avtale med avisen om 10 årlige annonser med tilnærmet halvering av årskostnaden. Etter hvert annonseres semesterprogram-met halvårlig i avisen, i Kunnskapskalen-deren på papir, på nett under biblioteket: www.tfb.no og under Trondheim kommu-nes egen side for informasjon og annon-sering.

Årlig medlemskontingent var i starten kr 100 samt kr 30 pr møte for medlemmene og kr 50 for ikke-medlemmer, kaffe og kjeks inkludert. Etterhvert ble medlems-kontingenten økt til kr 200, betaling pr møte ble sløyfet for medlemmene, mens ikke-medlemmene betalte kr 60 pr møte. Ved årsmøtet i 2013 ble det fattet vedtak om å øke årskontingenten til kr 300 og inngangspenger for ikke-medlemmer ble økt til kr 80.

ØKONOMISKE FORHOLD


Forutsetningen om å være selvfinansi-erende var avhengig av økonomien hos de samarbeidende organisasjonene. Stram-mere økonomi hos disse førte til etable-ring av driftsavtalene som forplikter Senioruniversitetet til noe godtgjøring for tjenester og delvis lokaler. Arrangerte turer ble tilrettelagt av PER’s reisebyrå. Medlemmene har fortrinnsrett til å være med. For å holde prisen nede, ble ledige plasser tilbudt ikke-medlemmer mot en noe høyere pris.

Egenkapitalen utgjorde pr 01.01.2013 kr 100 000. Dette har sin forklaring ut fra fle-re forhold. Foruten den økonomiske støt-ten Senioruniversitetet mottok i startfasen, ble det i 2011 sendt mange søknader om støtte til utvikling av studiegrupper.

Fra Torstein Erbos Gavefond fikk Senioru-niversitetet kr 50 000 i støtte til dette for-mål. I 2013 ble det søkt Trondheim kom-mune om støtte fra Trondheim seniorråd som bevilget kr 5 000 til faglig mangfold og kvalitet i forelesningene. Dessuten har Trondheim folkebibliotek vederlagsfritt stilt lokaler og teknisk utstyr til disposisjon for foredragene. Honorarer, reiseutgifter og annonsekostnader har vært beskjedne, og styret mottar ingen form for godtgjørelse. Fremmøtet har vært jevnt godt mellom ca 60 og 110. Styret har ikke ønsket å be om opplysninger om medlemmenes utdanningsmessige eller erfaringsmessige bakgrunn, men inntrykket er at et rikt mangfold er representert. En har imidler-tid et inntrykk av at skole og helse er godt representert.

Ettersom den gamle Rådhussalen i biblio-teket har begrenset plass, har dessverre interesserte enkelte ganger måttet avvi-ses. En har derfor ikke kunnet gå spesielt aktivt inn for å øke medlemstallet som i februar 2014 var 224. Senioruniversitetet disponerer praktfulle lokaler og nyter godt av en enestående tilrettelegging for gjen-nomføring av møtene. I tillegg disponerer studiegrupper lokaler til sine møter samt muligheten for å få profesjonell hjelp til utvelgelse av nødvendig litteratur. Etter foredragene samles mange til en ek-stra kopp kaffe og en hyggelig prat på Café Gjest Baardsen – en trapp ned.

ØKONOMISKE FORHOLD

Bibliotekcaféen Gjest Baardsen


FORNYELSE, VIDEREUTVIKLING

I 2008 tok styret initiativet til å opprette en ressursgruppe for å vurdere mer fordy-pende og aktiviserende tiltak. Styret ønsket også innspill til en kart-legging av forholdet til NTNU, HIST, DKNVS og PFO, samt en vurdering av ulike arbeidsformer.

Nåværende ressursgruppe består av følgende 7 personer: Michael Birkeland, Ivar A. Bjørgen, Rolf Grankvist, Kjell Hagemark, Merethe Baustad Ranum, Margit Kulseng og Ola Ruch, sistnevnte som representant for Senioruniversitetet. Det har vært avholdt regelmessige møter hvor mange nye tanker og forslag har blitt vurdert:

• nye aktiviteter som prosjektgruppe i historie og en dialoggruppe

• samarbeid med NTNU, HiST og andre

• profilering av SeniorU overfor eksterne miljøer, spesielt politiske for å poengtere at godt voksne, oppegående mennesker virkelig er en ressurs og ikke en belast- ning for samfunnet

• ressursgruppen har tatt initiativet til jubileumsskriv i forbindelse med 10-årsjubileet


VEIEN VIDERE TAKK

En spesiell takk til Per Berge, tidligere ordfører i Trondheim, for hans umid-delbare interesse og uvurderlige råd og kontakter med sentrale personer i Hornemansgården og biblioteket.

PFO/Hornemansgården ved Sigurd Liseth og Trondheim folkebibliotek ved Lisbeth Tangen og Mary Skimmeli har vært gode støttespillere, spesielt i den kritiske opp-startsfasen. Mary Skimmeli har vært en trofast og aktiv støttespiller i alle de år.

Vi er takknemlige for økonomisk støtte fra Trondheim kommune, Sparebank 1 MidtNorge og Torstein Erbos gavefond som har sikret Senioruniversitetet en økonomisk ryggrad.

En takk til alle medlemmer og deltakere for deres interesse og frivillig støtte når det trengtes.

I jubileumsåret er Senioruniversitetet i Trondheim vel etablert, godt drevet med mange interessante tilbud som dekker en rekke av de behov som godt voksne har, fra det å være et møtested og et sosialt nettverk til de mer utdypende aktiviteter som studiegrupper og diskusjonsgrupper.

Det blir viktig å videreutvikle potensialet som ligger i konseptet senioruniversitet. Det finnes mange interessante muligheter fra de sosiale aspekter til mer utfordrende aktiviteter av interesse for de som ønsker mer engasjement.

Det er også viktig å profilere verdien i å gi meningsfylte tilbud til den tredje alders-gruppe.


Gjennom årene har det oppstått uventede situasjoner. Senioruni-versitetet har gang på gang møtt en velvilje og et oppriktig ønske om å være med å legge forholdene til rette.

Avbud i siste øyeblikkSkrekken er at foredragsholdere må melde avbud like før møtet. I forbindelse med et desembermøte skjedde nettopp det kvelden i forveien. «Vi må ikke avlyse, finn på noe». Heldigvis hadde for en tid tilbake major Truls Røkke fortalt i Adressa om sitt opphold i Afghanistan. Her var det en mulighet. Røkke var velvilligheten selv. Problemet var at et besøk fra Oslo var ventet, og et møte allerede berammet på det aktuelle tidspunktet. «Skal se hva jeg får til». Telefon 23:30 – saken er løst. Besøket fra Oslo fikk servert en tidlig lunsj med et annet vertskap enn planlagt slik at Røkke kunne rekke å holde foredraget og være tilbake etter lunsj. Han ankom med eget utstyr og egen medhjelper Først 10 minutter med afghansk musikk for å komme i riktig stemning. Deretter en spennende beretning om oppholdet nær Ka-bul, men også om følelsene knyttet til et farefullt oppdrag som innebar å reise fra en familie med fire små barn. Kontrasten var stor ved å reise direkte fra Luciafeir-ing til pansret kjøretøy og bevæpnede vakter på flyplassen i Kabul. Etter foredraget ble bibliotekar og styremedlem Mary til stor jubel iført en blå burka, og flygeblader beregnet på analfabeter ble delt ut. Reaksjonen etterpå ble: «Dette er det beste møtet Senioruniversitetet har arrangert – så ærlig, så personlig, så interessant»

Fødsel ingen hindringOverlege Berit Nordstrand skulle holde et foredrag «Forebygge sykdom og samti-dig oppnå maksimal livsnytelse gjennom mat og drikke – et paradoks?» Foredraget var avtalt lang tid i forveien. Etter en tid viste det seg at hun var gravid, og et lite avvik fra termin kunne gjøre at fødselen falt tidsmessig sammen med foredraget. «Jeg kommer uansett, jeg, bare jeg ikke ligger på fødestua akkurat da.» Tiden før eller tiden etterpå var ikke noe problem. Foredraget ble avholdt med en bitteliten baby i en bag trygt plassert i naborommet og presentert for en begeistret forsam-ling ettter foredraget. En innså at risikoen for å måtte avlyse alltid ville være til stede. Det ble derfor ved neste semesters start forsøkt å skaffe en back-up, som på kort varsel kunne overta. Dersom behovet ikke oppsto, var planen at vedkommende skulle holde sitt fore-drag det etterfølgende semester.

AVLYSER IKKE!


Undertegnede har vært kursdeltaker i kunsthistorie siden høsten 2004. Siden 2008 har gruppen jeg er med i, hatt 12 medlemmer, alle damer. Vi har i fellesskap funnet en arbeidsform vi er tilfreds med. Vi møtes 12 ganger pr år.

BakgrunnVåre kunnskaper innen kunsthistorie var høyst forskjellige. Noen var ganske blanke, noen malte på hobbybasis, noen hadde universitetsstudier bak seg, men vi hadde en felles drivkraft: interesse og vitebegjær.

ArbeidsformVi enes om kunstnere innenfor en viss epoke eller isme. Hver deltaker velger kunst-ner, utarbeider tekst og bilder som gruppen får kopi av. Stoffet presenteres, dette gir grunnlag for analyse og diskusjon.

I kulturbyen Trondheim vil det ofte være utstillinger som berører emner vi jobber med. I motsatt fall drar vi utabygds eller utenlands. Vi har besøkt utstillinger på Fosen, i Steinkjer, Oslo, Lillehammer, Bergen, Amsterdam og Firenze. Vi har vært godt forberedt og har hatt svært godt utbytte – faglig og sosialt. Teater- og opera-forestillinger, gode måltider og hotellopphold har ført til at vi er blitt godt kjent og trygge på hverandre. Dette elementet er viktig for mange som finner overgangen fra aktivt yrkesliv til pensjonisttilværelsen vanskelig.

Det er klart at alle våre aktiviteter koster. Vi får disponere et hyggelig lokale i Hornemansgården gratis, støtte til enkelte omvisninger får vi også. Men faglittera-tur, kopiering av foredrag, reiser og annet går av egen kasse. Det kan være at noen synes de ikke har råd til et opplegg slik vi har valgt det. Det å poengtere den sosiale verdien av kursdeltakelse overfor kommunen kan kanskje utløse ytterligere økono-misk støtte. Kurs med kortere varighet kan også være en ide. Blant byens pensjonis-ter er det sikkert mange som fortsatt er på leting etter en meningsfull aktivitet. Hva med å gi gutta en dytt bak? Hva med et kort kurs i kunsthistorie for dem? Det er menn som investerer i kunst og de fleste malere er menn!

Takk til Senioruniversitetet fra vår gruppe! Vi føler oss så beriket og gleder oss til et nytt semester. Laura, 22.08.2013

NOEN TANKER RUNDT KURSVIRKSOMHETEN I SENIORUNIVERSITETETS REGI


STYRETS SAMMENSETNING

2002 (arbeidsgruppe) Kjell Hagemark (leder), Bjørn Sæther, Mary Skimmeli, Sigrun Espås og Sigurd Liseth

2003 (interimstyre) Kjell Hagemark (leder), Mary Skimmeli, Sigurd Liseth, Sigrun Espås, Margit Kulseng, Gudmund Gjengaar, Ragnhild Isdal og Ivar Bjørgen

2004 Kjell Hagemark (leder), Margit Kulseng, Ragnhild Isdal, Sigrun Espås, Signe Tonning, Mary Skimmeli, Sigurd Liseth. Varamedlem: Ivar Bjørgen og Asbjørg Øverli

2005 Kjell Hagemark (leder), Margit Kulseng, Ragnhild Isdal, Signe Tonning, Ivar Bjørgen, Mary Skimmeli og Sigurd Liseth. Varamedlem: Magne Gjelsvik og Asbjørg Øverli

2006 Kjell Hagemark (leder), Margit Kulseng, Ragnhild Isdal, Signe Tonning, Ivar Bjørgen, Mary Skimmeli og Sigurd Liseth. Varamedlem: Magne Gjelsvik og Bjørn Moe

2007 Kjell Hagemark (leder), Margit Kulseng, Bjørn Moe, Signe Tonning, Ivar Bjørgen, Mary Skimmeli og Sigurd Liseth. Varamedlem: Magne Gjelsvik, Sigrun Woje (trakk seg) Reidun Gustafson (fungerte)

2008 Ellen Høyen Bakke, Ivar Bjørgen, Jon Ekeland, Reidun Gustafson, Inger Johanne Matheson, Bjørn Moe og Mary Skimmeli. Varamedlem: Else Marie Dalaker og Gudmund Gjengaar

2009 Reidun Gustafson (leder), Ellen Høyen Bakke, Jon Ekeland, Rolf Grankvist, Bjørn Moe, Inger Johanne Matheson og Mary Skimmeli. Varamedlem: Else Marie Dalaker og Gudmund Gjengaar

2010 Reidun Gustafson (leder), Ellen Høyen Bakke, Jon Ekeland, Rolf Grankvist, Bjørn Moe, Inger Johanne Matheson og Mary Skimmeli. Varamedlem: Laura Pedersen og Bjørn Sæther

2011 Reidun Gustafson (leder), Ellen Høyen Bakke, Jon Ekeland, Rolf Grankvist, Bjørn Moe, Alf Herold Hansen og Mary Skimmeli. Varamedlem: Ola Ruch og Bjørn Sæther

2012 Ola Ruch (leder), Jon Ekeland, Rolf Grankvist, Bjørn Moe, Bjørn Sæther. Alf Herold Hansen og Mary Skimmeli. Varamedlem: Vera Kommisar og Mari Stegavik

2013 Ola Ruch (leder), Mary Skimmeli, Bjørn Sæther, Anders Gynnild, Bente Berg, Alf Herold Hansen og Bjørn Moe. Varamedlem: Vera Kommisar og Mari Stegavik

HISTORIKK OG OVERSIKT


KULTURBESØK

200328.10.03 Trondheim Kunstmuseum, minneutstilling over Roar Wold ved Randi Lium

200427.04.04 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ved direktør Lauritz Opstad28.09.04 Ringve Museum ved direktør Per Andreas Kjeldsberg23.11.04 Nidarosdomen ved domprost Knut Andresen

200504.10.05 Dora med omvisning22.11.05 Astruputstillingen, Trondheim Kunstmuseum ved Randi Lium

200609.03.06 Trondheim Kunstmuseum, Utopi og Nostalgi. Norsk maleri på 1920-tallet ved Randi Lium25.04.06 Erkebispegården25.10.06 Trondheim Kunstmuseum, den polske kunstneren Magdelena Abakanowiez ved Randi Lium02.11.06 Trondheim folkebibliotek, omvisning ved Lisbeth Tangen

2007 04.10.07 Trondheim Kunstmuseum, Picasso-utstilling, foredrag og omvisning ved Randi Lium

201322.10.13 Folkemuseet, Sverresborg, Omvisning ved gamle kirker, stuer og tun ved Mildrid Seljemark


STUDIEGRUPPER

2004 Oppstart 3 studiegruppper. Tema Skagenmalerne. Ressurs: Signe Tonning

2005 Skagenmalerne. Videreføring. Trondheim - arkitektur i det 20 århundre. Ressurspersoner: Kerstin Gjesdal Noach og Astrid Aasen 2006 Våren: Malerkunst: Ekspresjonisme Høsten: Malerkunst: Fra ekspresjonisme til surrealisme Diskusjonsgruppe: Hverdagsproblemer ved Ivar Bjørgen

2007 Våren: Malerkunst: Betydelige kunstnere i Trøndelag gjennom tidene. Ressurs: Signe Tonning Høsten: Malerkunst: Trøndermalere gjennom 400 år. Ressurs: Signe Tonning, Magni Gjesvik Moxnes og Martha Glærum Fagernes

2008 Malerkunst 2009 Malerkunst 2010 Malerkunst 2011 Malerkunst Skrivekurs 2012 Malerkunst Litteratur Skrivekurs Historie Miljøgifter 2013 Malerkunst Litteratur Skrivekurs Historie Dagliglivserfaringer


STUDIETURER

200412.05.04 Falstadsenteret og Høgskolen i Nord-Trøndelag.13.10.04 Middelalderkirker i Nord-Trøndelag. 200505.08.05 Tur til Skagen og Aalborg (Skagenmalerne).27.09.05 Fjellstuene på Dovre med historiker Kjell Haugland. 200624.-27.03.06 Kystkultur, Norveg og Skreifestival i Rørvik. 23.09.06 Johan Falkbergets Røros. 2007 23.-26.03.07 Kystkultur, Norveg og Skreifestival i Rørvik. Dette er en tilnærmet gjentakelse av tidligere tur i 2006, etter initiativ av PFO i samarbeid med Senioruniversitetet. 22.-29.04.07 Nice: Moderne fransk billedkunst.27.09.07 Falstad og Tautra.

SKRIVEKURS

2001 Inga E. Næss

2002 Inga E. Næss

2003 Inga E. Næss

2004 Inga E. Næss 2005 (vår) Inga E. Næss 2005 (høst) Ingeborg Eliassen

2006 Bjørn-Erik Hanssen

2007 (vår) Bjørn-Erik Hanssen 2007 (høst) Bjørn-Erik Hanssen 2008 (vår) Bjørn-Erik Hanssen 2008 (høst) Bjørn-Erik Hanssen

2009 (vår) Bjørn-Erik Hanssen 2009 (høst) Bjørn-Erik Hanssen 2010 (vår) Inga E. Næss 2010 (høst) Inga E. Næss 2011 (vår) Inga E. Næss

2011 (høst) Inga E. Næss 2012 (vår) Inga E. Næss 2012 (høst) Inga E. Næss 2013 (vår) Inga E. Næss 2013 (høst) Inga E. Næss


FOREDRAG

Dato Foreleser Tema 17.09.02 Steinar Supphellen Fremveksten av Trondheim som kunnskapsby

22.10.02 Stein Jonny Valstad Egenutvikling i voksen alder

22.11.02 Jo Benkow Refleksjoner rundt rasisme 21.01.03 Halvard Ramfjord Vegetasjons- og klimahistorie i Trondheimsområdet i 10 000 år 18.02.03 Inga Næss Trondheims plass i skjønnlitteraturen

18.03.03 Hroar Klempe Mellom fantasi og virkelighet. Etiske dilemma i massemedienes kommunikasjonsform

29.04.03 Bjørn Magnussen Aerodynamikk i fri dressur - overlever norsk vinteridrett uten grunnleggende kunnskaper?

20.05.03 Nils Heldal Musikken i NRK radio - hvem bestemmer og hva blir resultatet?

17.06.03 Arnold Dalen Framveksten av bymålet i Trondheim. Det nye bymålet som vaks fram på 15- og 16-hundretalet var preget av, men ikkje heilt likt, Fosnadialekten og markerte avstand til bonden på Strinda.

23.09.03 Ivar Bjørgen Gammel og ny kunnskap om livsløp - hva nå?

21.10.03 Randi Lium Kvinnelige kunstnere og identitet. Kvinnelige kunstnere i Norge i det 20. århundre

18.11.03 Bjørn Røe Bybrann og byplanlegging - utfordringer og muligheter

09.12.03 Rutt T. Lorentzen «I eventyre» av Olav Duun. Kåseri og opplesning

20.01.04 Sverre Nyrønning Blir ordene maktesløse når våpnene taler? Om fortellerteknikker og billedbruk i krigens landskap

17.02.04 Kari Moxnes Familien i endring – sammensetning, funksjon og reaksjoner

16.03.04 Merete Askim K for knokler, karvegger og kunnskap

20.04.04 Jan-Lauritz Opstad Paa Trondhjemsk Vis. Selskapskultur og skjulte matskatter fra 1700- og 1800 -tallet

25.05.04 Ove Sem Kriminalitetsutviklingen i Trondheim - hvordan kan politiet og byens befolkning samarbeide om de gode løsningene?

15.06.04 Toril Brekke «Brostein» - en historisk Trondheimsroman


21.09.04 Bjørn Aksdal Fra bondefele til nasjonalt ikon 19.10.04 Johan O. Jensen Pressens Vær Varsom-plakat – til pynt eller nytte

16.11.04 Knut Andresen Kirken i støpeskjeen

14.12.04 Fredrik Skagen «En by som ingen ainnan» 18.01.05 Otto Homlung Trøndelag Teater som regional og nasjonal kunstformidler i Trondheim

15.02.05 Åmund Killingtveit Vann og vannressurser lokalt og globalt 15.03.05 Turid Smith Polfus Politisk Islam 19.04.05 Randi Lium Skagenmalerne

24.05.05 Ove Gustafsson Unioner – tilblivelse og oppløsning 14.06.05 Christian Borch «Ramis vei»

20.09.05 Paul Mehlum og Dora, Nyhavna og fremtiden Svein Carsteins

18.10.05 Ragnhild Lund Globalisering som fenomen og prosess

15.11.05 Randi Lium Nicolai Astrup og hans samtid innen malerkunsten

29.11.05 Helga Tvinnereim Utviklinga innanfor arkitekur på 1880-talet med eksempler frå m.a. England, USA, Frankrike og Tyskland (ekstraforedrag) 13.12.05 Tore Oksholen Research i skjønnlitterære tekster 17.01.06 Knut Holt Utvikling av gårdagens, dagens og morgendagens produkter

24.01.06 Torunn Herje Landet i eventyret – Namdalskysten gjennom 10 000 år

21.02.06 Lisbeth Tangen Trenger vi bibliotek i vår moderne tid? 21.03.06 Marie Aakre Å arbeide for verdier 18.04.06 Arnulf Grut Tenkes det i redaksjoner – og i tilfelle hvordan?

16.05.06 Helge Normann Nilsen Johan Falkberget: Den fjerde nattvakt – kjærlighet og moral 13.06.06 Johan Harstad Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt myldret?

FOREDRAG


19.09.06 Kari Opdahl Renessansen og den nye vitenskapen

26.09.06 Erik Østerud Den visuelle Ibsen

17.10.06 Aleksandra W. Haugstad Nordmenn, polakker og polsk historie. Om historieforståelse – myter og erfaring

21.11.06 Axel Christophersen Hva vil vi med museene? 12.12.06 Arnulf Grut Gamle mennesker – nye teknikker

16.01.07 Kaia Strandjord Menneskehandel i Trondheim 20.02.07 Pål Presterud Klimautvikling – hva kan vi vente oss og hva risikerer vi?

20.03.07 Borgunn Ytterhus Det aldrende Europa – en utfordring for velferden 29.03.07 Helga Tvinnereim Fransk målarkunst i perioden ca 1865-1920 17.04.07 Inge Johansen Energi og etikk 15.05.07 Berit Nordstrand Forebygge sykdom og samtidig oppnå maksimal livsnytelse gjennom mat og drikke - et paradoks?

18.09.07 Fredrik Skagen «God natt, elskede». (Storhaug hadde meldt forfall) 16.10.07 Reidar Andersen Villreinen – Europas fremste kulturbærer 20.09.07 Tore Brantenberg Livet mellom husene 27.11.07 Ivar Bjørgen Livslang læring

11.12.07 Truls Røkke Afghanistan (på kort varsel)

15.01.08 Bente Berg Luktesansens særegenheter – hva kan en liten hjerne fortelle oss? 22.01.08 Per Tofte Henrik Ibsens Terje Wigen 19.02.08 Anne G. Vinsnes Hvordan kan forskning i praksis styrke kvaliteten i sykehjem? 11.03.08 Helge Tangen Klimaendringer og Arktis. Status og scenarier for utviklingen fremover 15.04.08 Berit Berg Mangfold til begjær eller besvær? Integreringsutfordringer i det flerkulturelle Norge

20.05.08 Olav Vesaas Å vera i livet: ei bok om Haldis Moren Vesaas

FOREDRAG


18.09.08 Sverre Lodgaard De Forente Nasjoners framtid

14.10.08 Olav Hognestad Antikkens Olympiske leker 18.11.08 Lisbeth Gederaas Artsbanken – innskudd og avkastning

20.01.09 Daniel Johansen Modernismens fødsel – Cezanne, Manet og impresjonistene

17.02.09 Ole Johan Sætre Bynært skogbruk i 130 år

17.03.09 Edvard Moser Stedsans og kartet i hjernen – hvordan finner vi frem og hvordan husker vi veien?

21.04.09 Steinar Supphellen Hva i all verden er DKNVS? 19.05.09 Vigdis Moe Skarstein Hvorfor og hvordan feirer vi Knut Hamsun? 15.09.09 Rune Skarstein Økonomi på en annen måte – hva kan vi lære av finanskrisen?

20.10.09 Dagfin Rian Abrahams barn – islam, jødedom og kristendom

17.11.09 Daniel Johansen Den nordeuropeiske renessansen 1430-1530: Italiensk etterlig ning eller egen vei?

08.12.09 Edvard Hoem Villskapens år. Bjørnsterne Bjørnson 1832-1875 19.01.10 Lisa Vavoll Straume Positiv psykologi – studiet av det gode liv 16.02.10 Arnold Dalen På jakt etter det trønderske

16.03.10 Berit Lånke Pilgrimsvandring i vår tid 20.04.10 Magne Njåstad Byen og vitenskapen – vitenskapsselskapet i bysamfunnet fra 1760 til 1870

18.05.10 Arild Bye Kristoffer Uppdal – liv og diktning 21.09.10 Terje Bratberg Trondhjemske trepaleer 19.10.10 Geir Dolmen Saladin – muslimsk krigsherre eller human brobygger

16.11.10 Håkon With Andersen Den glemte skolen, Trondhjems Tekniske Læreranstalt (TTL) 1870- 1915

15.12.10 Tore Rem Tore Rem om Jens Bjørneboe

18.01.11 Elin Sæther Kinesiske medier og ytringsfriheten

FOREDRAG


15.02.11 Ole Moen USA 2011/2012 – Obamas skjebneår

15.03.11 Ole Kristian Berg Vannet – livets væske

12.04.11 Chris Tvedt Om romanen «Dødens sirkel»

24.05.11 Håkon Bleken Kunstneren som kommentator og fortolker (ledet av jounalist Gerd Isern) 20.09.11 Helga Hoel Den dansk-norske slavehandel 1673-1848 11.10.11 Rolf Tore Ottesen Miljøgifter i vår hverdag 15.11.11 Idar Lind Kvinnene i Rinnanbanden

13.12.11 Hans Henriksen Norsk krigføring – en militærstrategisk vurdering 17.01.12 Bjørn Røe Glimt av Hellas – kultur og ukultur

21.02.12 Berit Johansen Optimalt kosthold for god helse 20.03.12 Magne Njåstad Historie i menneskehøyde

17.04.12 Atle Næss Nidarosdomen

15.05.12 Arne Krokan Fra jordbruk til digitalt nettsamfunn 18.09.12 Ola Kai Ledang Johan Daniel Berlin – den enestående mesteren 16.10.12 Espen Helge Aspnes Velferdsteknologi – noe for deg?

20.11.12 Gjertrud Sæter Diskurser om svigermor

11.12.12 Berit Skillingaas Nygård Litteraturhus i Trondheim 22.01.13 Steinar Westin Hvorfor har vi helsekøer i verdens rikeste land? 19.02.13 Henriette Kahn Grønlandsdoktoren

19.03.13 Daniel Johansen Arkitektur og byutvikling 16.04.13 Geir Schønberg Trøndelag Teater gjennom 75 år

21.05.13 Eirik Lien og Evig student Arnfinn Stendahl

17.07.13 Kristin Kaasa Moe Henrik Wergeland. Spredte glimt: Geni, venn og et forbilde i med menneskelighet

FOREDRAG


15.10.13 Hildegunn Eggen Frederikke Qvam og hennes kamp for alminnelig stemmerett

22.10.13 Mildrid Seljemark Folkemuseet Sverresborg: Omvisning i gamle kirker, i stuer og på tun

19.11.13 Aksel Tjora Internetts velsignelser og forbannelser. Erfaring fra et sosialt eksperiment

10.12.13 Rolf Grankvist 1814-forspillet. Hva hendte ute og hjemme som førte til 1814? 21.01.14 Geir Dolmen Armenia – nesten uttryddet flere ganger av naboer. Om landets kulturelle styrke

18.02.14 Thor Meland En plastteknolog har mye å lære av naturen

18.03.14 Åsmund Svendsen Halvdan Koht og veien inn i krigen 29.04.14 Steinar Gimnes ...angen frå vår stutte tid. Ein studie i Tarjei Vesaas’ forfatterskap

20.05.14 Merete Røskaft Grunnlovsåret 1814 i Trondheim - et tidsbilde av byen i et begivenhetsrikt år 16.09.14 Anders Kirkhusmo Hvordan startet 1. verdenskrig i 1914? 01.10.14 Geir Dolmen Nilen - en usikker gave fra gudene

FOREDRAG


VEDTEKTER

VEDTEKTER

forSENIORUNIVERSITETET I TRONDHEIM - U3A (forkortet: SUiTu3a)

§ 1 FORMÅL

SUiTu3a er en uavhengig, ideell organisasjon som vil gi medlemmer og andre interesserte kvalitetsmessig gode kunnskaps- og kulturtilbud på et bredt felt - uten nødvendigvis å sikte på å oppnå formell kompetanse.

Tilbudet vil bli gitt gjennom forelesninger og foredrag, besøk ved kulturinstitusjoner, og andre hensiktsmessige arbeidsformer.

Det vil også kunne gis tilbud om fordypning i temaer gjennom studie- og gruppearbeid.

§ 2 MEDLEMSKAP

Medlemskap er åpent for alle godt voksne mennesker. Betalt medlemskontingent gir rett til inngangsbillett til redusert pris. Medlemskontingenten fastsettes av årsmøtet.

§ 3 TILLITSVALGTE

SUiTu3a ledes av et styre på 7 medlemmer. Leder og 6 styremedlemmer, hvorav Pensjonistenes Fellesorganisasjon og Trondheim Folkebibliotek oppnevner et styremedlem hver.

Minst ett styremedlem bør ha tilknytning til universitets-/høgskolemiljøet. Det velges 2 varamedlemmer til styret, samt en valgkomite på 3 medlemmer.

Leder velges særskilt . Styret konstituerer for øvrig seg selv. Alle valg skjer ved alminnelig flertall. Dersom noen krever det, skal det være skriftlig valg. Valgperioden er 2 år.

§ 4 ÅRSMØTET

Årsmøtet er SUiTu3a’s høyeste myndighet. Årsmøtet holdes innen utgangen av mars og innkalling sendes ut minst 4 uker før. Årsmøtet skal behandle årsmelding og regnskap og foreta valg i samsvar med § 3.

Saker som ønskes behandlet må være innkommet til styret senest 2 uker før møtet. Årsmøtet er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt.

Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller 10 % av medlemmene skriftlig krever det.

§ 5 VEDTEKTSENDRINGER

Endring av vedtektene krever 2/3 flertall ved behandling i årsmøtet eller ekstraordinært årsmøte.

§ 6 OPPLØSNING

SUiTu3a kan oppløses ved 2/3 flertall i årsmøte eller ekstraordinært årsmøte. Samme møte avgjør hvordan eventuelle midler og eiendeler skal disponeres.

(18.02.2014)

Senioruniversitetet i Trondheim - U3A

Documents

Transcript of Senioruniversitetet i Trondheim - U3A