avisenM ai 2013 • 14. ÅRgaNg • w w w.senior net t .no

Barn og ungdomsdigitale hverdag

Randi leteretter slekta

Foto for nettbrettog mobilSide 4

Side 8

Side 11

Returadresse:Seniornett NorgePostboks 1002 Sentrum0104 Oslo

Foto

: Mor

ten

Ecke

rsbe

rg

avisen2

Innhold:Den tiden er for lengst forbi at en telefon bare var til å ringe med. Nå har de fleste av oss sms-kontakt med barn, barnebarn og venner. Dagens smarttelefoner er små datamaskiner med en kapasitet langt utover det en vanlig bruker benytter seg av.

Hva ligger det nå av muligheter i en slik liten dings, og hvem behersker disse? På dette området er ungdommen oss klart overlegne, det later til at de er født med digitale fingre. Stikk en dings i hendene på dem og be om hjelp. Du ser fingrene løpe over tastaturet eller skjermen og vips får du høre at nå er det fikset. «Du så hva jeg gjorde, neste gang klarer du det nok selv.» Der står du og klør deg i hodet og undres, klarer jeg det tro?

Fotograferer du mye og har et fotoapparat du synes er for tungt alltid å ha med deg? Hvor ofte har du ergret deg over at det ikke var for hånd der og da? Alle de fine motivene du har gått glipp av vil alltid være en ergrelse.

Løsningen ligger nærmere enn du tror. De aller fleste moderne mobiltelefoner (smarttelefoner) har kamera og et kamera du alltid har i lommen eller vesken. Det skal du tenke på når du skal investere i en ny telefon. Tenk ikke bare på tele-fonen, men spør også om det innebygde kame-

Lederraet, hvor godt det er. Er det vanskelig å få bildene over til PCen for videre behandling?

Går du til det skritt å anskaffe en smarttelefon, sitter du der med en telefon, en datamaskin og et kamera i samme enhet. Så blir spørsmålet hva må jeg sette meg inn i for å få utbytte av investe-ringen? Da du bestemte deg for nettopp den tele-fonen må du ha hatt noen tanker om hvilke behov den skulle dekke. Lær først det du har behov for i daglig bruk, så kan du etter hvert som behovene eller nysgjerrigheten driver deg, lære videre.

Står du fast, kontakt Seniornett Norge

Mai 2013

Utgiver: Seniornett Norge

Ansvarlig redaktør:Thomas Eckersberg

Redaksjonsutvalg:Thomas EckersbergGeir ArgeBodil Brøgger Randi FredriksenEli HeibergSølvi KristiansenAnne-Mari Simers

Journalistiske bidragsytere: Morten Eckersberg Randi Fredriksen Bent Rognan Gravklev Dag Hansen Judith Nilsen Marius Valle Tom Henry Vestereng

Foto: Fredrik Bjerknes Morten Eckersberg

Grafisk formgiving:Idé Trykk AS, Furnes www.idetrykk.no

Trykk:Avis Trykk AS, Hamar

Distribusjon:Adressering & Konvoluttering AS

Opplag: 15.000

Seniornett Norgewww.seniornett.noPostboks 1002 Sentrum, 0104 OsloTlf. 22 42 96 26Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Osloe-post: kontor@seniornett.no

avisen

Få fri PC-hjelp via telefon og nett, Seniornett-avisen og månedsbrev.Vil du bli medlem av Seniornett? Ring: 22 42 96 26eller gå inn på høyre spalte på www.seniornett.no

Redaktør Thomas Eckersberg

Markedsføring• FormålenekanisamrådmedColorLinebruke logoeniegenkommunikasjonsominformasjonom atdemottarinntekterfraspillpåColorLine.

• ColorLinemådekkekostnadenemedmarkeds- føringen,herunderevt.taptereklame/sponsor- inntektersomfølgeavdenledigplassensomgår medtilåpresentereColorLineslogo.

• Presentasjonenmåikkebærepregavåværeen reklameannonse.

• ColorLinekankjøpereklameplasshosformålene tilmarkedspris.

• Lotteritilsynetvilkunnefølgeoppmedstikkprøver.

LogoenekanlastesnedfraColorLinesbildearkivsomdufinnerunderpressesenterpåvårenettsidercolorline.no

FormerinformasjonomlogobrukkontaktGrafisk@colorline.no

Logo liggende

Foretrukkenlogo.

Logo stående

Benyttesitilfellerhvorliggendelogoikkeeregnet.

Logobruk ved markedsføring av lotteriverdige formål

3aResept på nett(e-resept)

3

Slik er barn og unges digitale hverdag

4

Randi leter etter slekta 8

Foto med telefon og nettbrett

11

Nettbrett– versjon 87.0

16

Medlemshjelp 17

Helsing frå Ombo Dataklubb

18

Folkeopplysnings- prisen 2012

19

Ferie og datakursi Spania

20

avisen 3

Judith Nilsen

Ved å innføre e-resepter slipper apoteket å tolke dårlig håndskrift, og legen kan laste inn medisinske opplysninger med et tastetrykk. En e-resept koster det samme som en resept på papir.

Det er lagt ut en brosjyre fra Helsedirektoratet om e-resepter på apotekene.

Du kan be legen om en resept på papir for bruk i utlandet. Du kan også be apoteket hvor du vanligvis kjøper reseptbelagte lege-midler om å skrive ut en kopi av e-resepten. Eventuelt kan du be Helsedirektoratet (e-reseptforvaltningen, postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo) om å sende deg en papir-kopi av dine resepter.

Det foreligger en nasjonal plan om at alle kommuner i landet skal være inkludert i tjenesten i løpet av 2013. Du finner detaljene på www.helsedirektoratet.no/it-helse/eresept/nasjonal-innforing/Sider/default.aspx, men du kan selvsagt også spørre legen.

Apotek har hittil beholdt reseptene dine i et papirarkiv i 10 år. Med den nye tjenesten blir e-resepten slettet enten når den er brukt opp eller når den har gått ut på dato.

Apotek og bandasjist ser på reseptene når de ekspederer deg. Du må identifisere deg med navn og fødselsdato og nummer, og kan også bli bedt om flere opplysninger. Andre kan hente lege-midler på dine resepter, men de må i så fall ha alle de nødvendige opplysningene om deg.

Noen ganger er det praktisk at en person som du har tillit til, holder orden på reseptene dine. Personen kan få oversikt over e-reseptene dine med tjenesten Mine resepter, men trenger full-makt fra deg. Personen må selv være bruker av tjenesten.

Den nye tjenesten finnes på www.helsenorge.no (se bildet under). Klikk på «Selvbetjening» på høyre side. Her kan du bl.a. se på resepter og vaksiner.

Resept på nett (e-resept)Helsedirektoratet har bestemt at i løpet av 2013 skal alle resepter bare være tilgjengelig via nett og ikke på papir. Mange kommuner har allerede inn-ført e-resept ordningen.

Under lenken helsenorge.no/Selvbetjening/Sider/om-e-resept/Om-e-resept1.aspx finner du en video om e-resept.

Ved å gå inn på lenken under kommer du til «Mine resepter» www.mineresepter.no/MineResepter/velkommen.jsp

BankID er en personlig elektronisk legitimasjon som benyttes ved identifisering og signering på nett. Det er bankene i Norge som tilbyr denne tjenesten. Tjenesten er gratis.Commfides er en løsning for brukervennlig og sikker elektronisk kommunikasjon. e-ID-sertifikatene fra Commfides tilfredsstiller alle offentlige krav og kan benyttes til elektronisk signering, kryptering

og autentisering, både for personer, virksomheter og automatiserte prosesser. Tjenesten er ikke gratis.Buypass ID er et Smartkort som samler en rekke sikkerhets- og ID-relaterte tjenester i en og samme løsning. Tjenesten er ikke gratis.

Om du velger å bruke BankId følger du den samme prosedyren som når du bruker nettbank. Du fyller ut fødselsnummer, deretter passord og kode fra kodebrikken din.Første gang du bruker tjenesten, må du samtykke til bruk:

Når du har trykket på «Godta», kommer du til en liste over dine resepter.

Her kan du ta utskrift av reseptene.Om du er usikker på bruk av BankId, ta kontakt med banken din.

Til venstre finner du feltet for innlogging. Da må du ha BankID- (eller Commfides eller Buypass) brikke. Klikk på «Logg inn her»

Da kommer du til det neste skjermbildet:

avisen4

Har du blitt kjent med PC-en din? Føler du at du begynner å få grei kontroll med hvordan du bruker smarttelefonen? Har du kanskje gått til innkjøp av et nettbrett?

Da kjenner du kanskje at du begynner å få litt kontroll på alt dette nye som beveger seg i dagens medievirkelighet. Hadde det bare vært så enkelt og greit.

Om vi nevner begrep som «Oovoo», «SnapChat» eller «SoundHound» tipper vi flere av leserne sitter der som store spørs-målstegn. For selv den forholdsvis unge undertegnede skribent føler at det kan være vanskelig å holde styr på alle de nye tjenes-tene, produktene og begrepene de yngste snakker om.

Før internett ble allemannseie, og familien delte på én PC var det enklere å følge med. Men i dag er det internettilgang overalt, og spesielt smarttelefoner har på mange måter tatt over for PC-ene. Her dukker det opp stadig nye og rare tjenester. Disse sprer seg ofte som ild i tørt gress i skolegården, og plutselig bruker «alle» dette nye.

Ungdommens digitale hverdag er i stadig forandring, og å skulle føre i pennen en artikkel som tar for seg alt dette nye er en oppgave til å bli svimmel av. Vi skal likevel forsøke å gi deg en oversikt. Kanskje oppdager du noe nytt du har lyst til å prøve selv?

Mobilen er viktigstPå 90-tallet begynte ungdom å få sine egne mobiltelefoner med kontantkort, og etter hvert ble tekstmeldinger, SMS, den vanligste kommunikasjonsformen mellom ungdom. Dette var en enklere og billigere kommunikasjonsmetode enn å ringe.

Etter hvert som flere og flere fikk internett-tilgang hjemme ble MSN (bilde-sending) og andre meldingstjenester populære måter å holde kontakten.

SMS har i alle år beholdt en viktig posi-sjon blant unge. Det er enkelt og greit fordi mobiltelefonen for de fleste er viktigere enn PC-en. Men siden mobiltelefonen nå også er koblet til internett, har det kommet en hel rekke andre måter å kommunisere på.

Kommunikasjon over internett er grovt sagt mye billigere enn å ringe eller å sende

Du skal følge nøye med for å holde oversikten over alt det nye deunge driver med på internett og mobil.

Slik er barn og ungesdigitaLe hVeRdag

tekstmeldinger. Alle moderne smarttele-foner kan koble seg til trådløst nettverk, enten det er hjemme eller på skolen. Da betaler du ikke noe for å sende informa-sjon.

Om telefonen ikke er koblet til internett, betaler man for internett-tilgang på mobil-abonnementet sitt. Hvor mye dette koster kommer helt an på hva slags abonnement man har, men kort sagt er det dyrt å koble seg til internett med en telefon som har kontantkort. Og dette er det mange unge som har.

Mange foretrekker derfor naturligvis å koble telefonen til et trådløst nettverk.

Om du skal sende bildemeldinger (MSN), er det mulig å gjøre dette over internett. Det er også mulig å ringe hverandre gratis, eller å se dem man snakker med over inter-nett uten at det behøver å koste så mye som en krone. Dermed kan ungdom med kontantkort fortsatt være storbrukere av mobilen uten at de bruker så mye penger på å fylle på ringekontoen sin.

Felles for disse tjenestene er at de krever at de du vil kommunisere med også bruker samme tjeneste. Det har dermed vokst frem noen tjenester som har blitt mer populære enn andre.

Ring og send meldinger helt gratisViber, Skype og Oovoo er eksempler på gratistjenester hvor du kan ringe, sende meldinger og videoprate med andre brukere. Noen av tjenestene, som Viber, bruker telefonlisten på telefonen din for å finne andre som bruker samme tjeneste. Har du en venn som bruker Viber, vil du altså kunne ringe direkte over internett.

En annen populær tjeneste du kanskje har hørt snakk om er What’s App. Dette er kort sagt en meldingstjeneste, hvor du enkelt kan sende tekstmeldinger, bildemeldinger og en rekke andre meldinger med vedlegg. Det som er lurt med dette er at du kan se når mottakeren har fått meldingen på sin telefon, og også når han har lest meldingen.

Sosiale medierDen sosiale hverdagen til ungdommen er imidlertid langt mer enn en-til-en kommuni-kasjon. Så godt som alle benytter opptil flere sosiale medier, som Facebook, Twitter og Instagram.

Du kjenner sikkert til Facebook fra før. Her deles bilder og korte statusoppdateringer, og man kan sende korte meldinger til hver-andre. Med kameramobil og en Facebook-app kan man enkelt dele et bilde eller en statusoppdatering med vennene sine mens man er på farten.

Men den kanskje mest populære måten å dele bilder på er Instagram. Dette er et slags sosialt nettverk hvor det dreier seg om bilder. Du tar bilde med mobiltelefonen din, og laster dette opp til Instagram sammen med en kort beskrivelse. Her kan dine venner se bildene dine, og legge igjen kommentarer.

En av grunnene til at Instagram har blitt så populært er at bildene behandles med filtre som gjør at de ser ut til å være tatt med gamle kompaktkamera fra 70- og 80-tallet. Det gir dem et spesielt preg, og mange syns dette ser stilig ut.

En annen populær bildetjeneste på mobilen er Snapchat. I utgangspunktet er dette ikke annet enn en tjeneste som lar brukerne

Tekst: Marius Valle

avisen 5

sende bilder til hverandre. Men Snapchat har en vri. Når du sender et bilde til en venn, bestemmer du hvor lenge han eller hun skal kunne få se bildet. Om du for eksempel bestemmer at bildet skal vises i ti sekunder, vises det bare i ti sekunder. Det lagres ikke på telefonen til mottakeren. Tanken bak er at det skal være en enkel måte å dele øyeblikk på.

BloggerDet finnes en hel del andre tjenester og apper som brukes til å kommunisere, og det dukker stadig vekk opp nye. Noen av dem ser imidlertid ikke ut til å gå av moten med det første.

Blogger er populære blant mange ungdommer. Dette er enkelt forklart inter-nettsider som fungerer som en slags dagbok. Men til forskjell fra dagbøker før i tiden er bloggene ikke hemmelige. Alle kan lese hva som skrives her, og det er stas om mange har lyst til å lese akkurat din blogg.

Det er mange som blogger om noen få tema. Mange jenter skriver blogger som handler om mote, sminke og skjønnhet, mens andre blogger om musikk, trening, dyr og alle mulige andre tema. De fleste bloggene ser imidlertid ut til å ha en dagbokform, og dreier seg om hva forfat-teren bedriver tiden sin med.

Nye underholdningskilderFør var musikk noe vi hørte på platespil-leren eller radioen, og film så vi på kino og TV. Så kom den bærbare kassettspilleren som lot oss ta med musikken ut, og video-spilleren som lot oss se de filmene vi ville hjemme i vår egen stue.

Så kom internettalderen, og med den MP3-musikk. Dette er forholdsvis små data-filer som inneholder sanger. Siden de var ganske små, var det plutselig enkelt å laste musikk ned fra internett. Dette førte til mye piratkopiering, siden det var enklere enn noen gang å dele musikk mellom venner.

Men MP3-filene er i dag i ferd med å bli gammelt nytt. Og grunnen er nok en gang internett.

Når du skal kjøpe musikk i MP3-format, eller et annet tilsvarende format, må du laste musikken ned til PC-en eller mobilen hvor den kan spilles av. I praksis må du da ha plass til all musikken du ønsker på PC-en, og du må betale for hver enkelt sang du laster ned.

Strømmetjenester som Spotify og WimpDagens unge foretrekker heller å lytte til

musikk gjennom det som kalles strømme-tjenester (streaming). De mest populære tjenestene heter Spotify og Wimp.

For å ta i bruk en strømmetjeneste må du laste ned et program på PC-en eller mobilen. Du må også starte et abonnement, som stort sett koster 99 kroner i måneden hos de fleste. Når dette er gjort har du tilgang til millioner av sanger.

Den store forskjellen er at du ikke laster musikken ned til PC-en eller mobilen. I stedet spiller du musikken direkte over internett. Det blir som om du har tilgang til all verdens musikk, du trenger bare å klikke på det du vil høre, så starter det å spille nesten med en gang.

Mens det var vanlig å laste ned piratko-piert musikk fra internett før, har dagens ungdom altså fått lovlige tjenester som er langt mer praktiske.

For de yngste er likevel 99 kroner i måneden en betydelig utgift. Den mest populære tjenesten, Spotify, tilbyr imid-lertid gratis lytting mot at man hører reklame mellom sangene.

Disse tjenestene har i stor grad endret hvordan barn og unge hører musikk. Og det samme er i ferd med å skje på andre områder.

All verdens video med et klikkNå kan man nemlig se video på samme måte. Det blir som å ha en egen videobutikk på PC-en, mobilen eller spillmaskinen.

En av de mest populære tjenestene heter Netflix. Her søker man på filmer, TV-serier, dokumentarer og annet, og spiller dem av direkte over internett.

Det fungerer akkurat som med musikk-

tjenestene, siden man ikke laster ned noe til PC-en før man spiller det av.

Som med musikktjenestene må du abon-nere for å få tilgang til video, men her finnes det ingen mulighet for gratis titting. Men de fleste av de forskjellige videotjenestene som tilbys er faktisk litt billigere enn musikktjenestene.

Finn ut hva alle sanger heterBarn og unge benytter langt flere under-holdningstjenester enn bare avspilling av musikk og video.

Visste du for eksempel at du kan bruke en smarttelefon til å finne ut hva en hvilken som helst sang heter? Om du hører en sang på radioen du gjerne skulle visst hva heter, kan du ta frem smarttelefonen og ta opp litt av sangen med telefonens mikrofon. Den kobler seg så til internett, og finner ut hva sangen heter.

En av de mest populære appene for dette heter Soundhound. Denne kan du til og med nynne en melodi til, så forteller den deg hvilken melodi det er.

Musikk er i det hele tatt en svært sentral del av barn og unges liv. For de som spiller et instrument, enten alene eller i band, er det enklere enn noen gang å nå ut til et større publikum. Det er for eksempel enkelt å ta opp video av opptredener og legge dem ut på videode-lingsnettstedet YouTube. Om man har laget en sang kan den også deles på nettstedet Soundcloud. Musikk kan deretter deles med andre via for eksempel Facebook.

SpillDataspill har i mange år vært en populær fritidsaktivitet hos barn og unge. Tidligere var dette en aktivitet som foregikk foran TV-en eller datamaskinen. I dag er spill noe som i stor grad også foregår på smarttele-foner og nettbrett.

Men TV-spill består, og spesielt gutter bruker mye tid foran TV-en. Dette har i bunn og grunn ikke forandret seg stort siden de første TV-spillene dukket opp på 80-tallet.

avisen6

Man kjøper en boks som kobles til TV-en, og styrer spillene med egne håndholdte kontroller.

De tre mest populære TV-spillboksene er Xbox, PlayStation og Wii.

Dagens TV-spill er imidlertid langt mer avanserte enn før. Som så mye annet er de koblet til internett. Det gjør at man kan sitte på rommet sitt og spille spill sammen med en venn på andre kanten av kloden.

Det er dessuten mulig å kjøpe spill fra internett, slik at man slipper å gå i en vanlig butikk.

Bevegelsesstyrte spillNoe av det nye og populære er bevegelses-styrte spill. Det vil si at du står foran TV-en og beveger deg for å styre det som skjer i spillet.

Da kan du for eksempel spille dansespill hvor du selv må danse for å ta poeng, eller spille sportsspill hvor du skal bruke en virtuell racket og slå en ball.

Det finnes slike bevegelsesstyrte spill til de forskjellige TV-spillboksene. Den kanskje mest populære heter Kinect, og brukes på Xbox. Dette er kort sagt et kamera som du setter foran TV-en. Dette kameraet sporer spillerens bevegelser, som brukes til å styre det som skjer i spillet.

De andre TV-spillboksene har lignende bevegelsesstyring, men disse krever at du må bevege på en håndholdt kontroll for å styre det som skjer i spillet.

Spill for jenter og gutterMens slike spill gjerne er populære i alle aldersgrupper, det er mange av spillene som først og fremst spilles av enten jenter eller gutter. En del spill er laget for forskjellige aldersgrupper.

Det er et stort skille mellom det som kalles jentespill og det som kalles guttespill. Spesielt når det gjelder spill for de yngste. Spillene reflekterer nemlig i stor grad tradi-sjonell jente- og guttelek.

Et populært spill blant unge gutter heter Minecraft. Dette er enkelt forklart et spill hvor du skal bygge bygninger og andre konstruksjoner med byggeklosser. Det er

nesten som å bygge med Lego-klosser på TV-spillet. Spillet er ikke begrenset til bare å bygge, men dette er i bunn og grunn hva det dreier seg om. Selv om spillet er popu-lært blant gutter, er det også mange jenter som spiller.

FIFA er et annet spill som er populært hos gutter i alle aldre. Dette er et fotballspill, hvor spilleren styrer et helt fotballag. Det er mulig å spille som favorittfotballaget, enten det er Brann eller Manchester United. En av grunnene til at FIFA er så populært er at venner kan spille mot hverandre med hver sin håndkontroll. Det er også mulig å lage egne turneringer i FIFA, slik at mange venner kan spille sammen.

De typiske jentespillene er ofte rollespill. Et av de populære spillene er internett-spillet MovieStarPlanet. Her kan man blant annet lage en figur som representerer seg selv, og man kan lage små tegnefilmer sammen med andre som spiller dette spillet. Det er mulig å kle seg opp i forskjel-lige kostymer, og å kjøpe kjæledyr i spillet.

Siden de som spiller MovieStarPlanet kan snakke med hverandre, har spillet på en måte blitt et sosialt nettverk som Facebook. Selv om spillet er populært blant jenter, er det også mange gutter som spiller.

Spillet GoSupermodel er et ganske typisk jentespill. Som MovieStarPlanet er også dette et sosialt nettverk for barn. Her kan man lage seg sin egen figur, som kan kles opp, pyntes og sminkes. Det er vanlig at man har flere figurer samtidig. Det finnes forskjellige spill man kan konkurrere med hverandre i på GoSupermodel. Det er også mulig å dekorere rom, gå til frisør og mye annet. Her kan man også snakke med venninner og andre man blir kjent med gjennom spillet.

Mobiltelefonen som verktøySom for voksne har smarttelefonen blitt et viktig verktøy for både underholdning og praktiske gjøremål også for barn og unge. Selv om en av de viktigste grunnene til å ha en smarttelefon er å kunne ringe foreldre og sende SMS til venner, er det mye annet telefonen brukes til.

Mye av det som foregår på mobilen skjer gjennom det som kalles apper. En app er kort sagt et program man legger inn på en smarttelefon. I praksis kan en slik app gjøre nesten hva som helst.

App-butikkerDisse appene finnes i app-butikker som man får tilgang til på smarttelefonen. En app-butikk (ofte kalt «app store» på engelsk) er som et stort marked hvor man kan lete etter de appene og spillene man har lyst på. Å legge dem inn på telefonen er veldig enkelt. Man trenger bare å trykke på en knapp, så legger de seg i telefonens meny.

Det finnes mange hundre tusen apper i app-butikkene, og utvalget er så å si alt mellom himmel og jord. Mange av appene er gratis, og mange koster penger. Men gjennomsnittsprisen for en app til for eksempel iPhone er ikke mer enn 8,50 kroner. Spesielt dyre er altså appene ikke.

Som nevnt over finnes det en rekke apper for underholdning og kommunikasjon. Men det er mange andre apper de unge har nytte av.

Når man har bestilt noe i en nettbutikk, får man et sporingsnummer av Posten. Dette kan legges inn i Postens app, slik at det er mulig å følge med hvor pakken befinner seg. Da slipper man å vente på at det skal komme melding i postkassen om at pakken kan hentes på postkontoret. Posten-appen har all informasjon som trengs for at man skal kunne gå til postkontoret og hente pakken.

GPS-telefoner, rutetider og billetterAlle smarttelefoner som selges i dag har innebygget GPS. Det vil si at telefonen kan finne ut hvor den befinner seg ved å lytte til GPS-satelitter i verdensrommet. Dette åpner for mange nyttige apper og funk-sjoner.

Mens man tidligere gjerne hadde et rute-hefte med bussruten med seg i lommen, er det i dag vanlig å heller bruke en egen app for dette. Dette har mange fordeler. Dersom man for eksempel skal ta bussen fra et sted hvor man ikke er kjent, kan man åpne appen og skrive inn hvor man vil reise. Da kan appen ved hjelp av GPS-en i telefonen finne ut hvor nærmeste busstopp er, og fortelle hvilken buss man skal ta, og even-tuelt hvor man skal bytte buss for å komme frem dit man vil.

Rutetider er også tilgjengelig i en slik app, slik at man slipper å huske å ta med seg et rutehefte, eller sjekke rutetider på busshol-deplassen.

Mange kollektivselskaper har dessuten egne apper hvor man kan kjøpe billett. Da trenger man bare å legge inn hvor man vil reise, og så betaler man billetten rett på telefonen. Kvitteringen lagres på telefonen, slik at denne kan vises frem ved behov.

Smarttelefoner med GPS gjør det for øvrig veldig enkelt å finne frem på steder man ikke er kjent. Alle smarttelefoner har kart. Du kan søke i disse kartene, så hvis du skal finne en minibank i nærheten skriver du bare inn dette, så viser smarttelefonen vei til nærmeste minibank.

Noe som er populært er å «sjekke inn» med mobilen. Det vil si at man legger til hvor man er når man legger ut en melding på for eksempel Facebook. Dersom man for eksempel «sjekker inn» på fritidsklubben, kan vennene se hvor du er eller har vært når de går på Facebook.

Noen foreldre bruker for øvrig smarttele-

avisen 7

fonen til å holde orden på hvor barna befinner seg. Dette gjør man ved å legge inn en såkalt sporings-app på telefonen. Når dette er lagt inn, kan foreldre gå inn på sin egen smarttelefon eller PC, og se på et kart hvor den yngste er.

Tannlegetime på SMSDet er ikke bare de mange appene som gjør hverdagen enklere for ungdommen. Der hvor man tidligere fikk en timeinnkallelse til tannlegen i postkassen, er det mange tannleger som i dag sender varsel om tann-legetime på tekstmeldinger. Joda, den vanlige timeinnkallelsen kommer fortsatt, men med en liten påminner er tanken at færre skal glemme at de har time.

SMS-varsling brukes også av mange andre. Mange skoler har et SMS-varslings-system hvor for eksempel læreren kan sende en melding ut til alle elever eller fore-satte i en klasse. Dersom for eksempel en klassetur må avlyses kan melding om dette formidles raskt. Også elever og foresatte kan sende meldinger til læreren eller skolen gjennom slike systemer.

QRMobiltelefonen kan også brukes til å skaffe seg informasjon. Noe du kanskje har sett er QR-koder. Dette er en slags strekkode som kan leses av ved hjelp av telefonens kamera. Koden gir ingen mening før den er lest av, men den inneholder i de fleste tilfeller en lenke til en internettside.

Et tenkt eksempel kan være at man leser om en eller annen nyttig app i et blad. Her kan det være en slik QR-kode som kan leses av for å åpne app-butikken slik at appen kan lastes ned til telefonen. Man kan på sett og vis si at QR-koder er internett-lenker på papir.

NettbrettEt nettbrett er nesten som en forvokst mobiltelefon, eller en forenklet PC om du vil. Det mest populære nettbretttet er iPad, men det finnes også en rekke andre modeller å velge mellom.

De yngste bruker nok nettbrett litt anner-ledes enn sine foreldre. Her er det som på mobiltelefoner mulig å legge inn spill. Den store skjermen gjør også at nettbrettet egner seg bra til å se video med.

At nettbrett i stor grad brukes til lek er

tydeligvis noe leketøysprodusenten har fått med seg. De siste årene har det dukket opp lekebiler som kan «kjøre» på skjermen. Når barna bruker disse lekebilene kan de for eksempel kjøre på en bilbane på skjermen.

Også de aller yngste bruker nettbrett til lek. Det har gjort at noen leketøysprodu-senter har laget egne deksler som beskytter mot søl og fall i gulvet. Disse dekslene har farger og utforming som gjør at de aller mest ligner på leketøy.

Sammen med slike deksler følger det ofte med egne spill laget for de yngste barna. Dette kan for eksempel være spill hvor barnet kan lære bokstaver.

LæringsplattformerI skolen er det i dag vanlig å bruke digitale læringsplattformer. Dette er datasystemer hvor skolen og elevene kan kommunisere seg imellom. Også deler av undervisningen foregår via slike systemer.

Det finnes en rekke forskjellige lærings-plattformer. Noen av de mest brukte heter Fronter, PedIT og It’s Learning.

Ved å logge seg inn på læringsplattformen med en PC kan elevene finne materiale som er brukt i undervisningen. Mange skoler leverer også ut oppgaver ved hjelp av læringsplattformen, og disse leveres så inn til læreren samme sted.

Det er også mulig for elevene å gjøre muntlige fremføringer foran PC-en og få tilbakemeldinger fra læreren direkte. Det kan være en god løsning for elever som syns at høytlesning foran hele klassen er ekkelt.

Med slike læringsplattformer forsvinner også noe av karakterpresset mange kanskje husker fra skolen, da de andre elevene gjerne ville se hvilken karakter man hadde fått på en prøve. I dag kommer karakterene

på PC-en i stedet, og elevene kan se gjennom tilbakemeldingen i fred og ro.

Læringsplattformene hjelper også elevene med gruppearbeid. Det er for eksempel mulig for en gruppe elever å snakke sammen for å finne ut hvem som skal gjøre hva, og å jobbe med det samme tekstdoku-mentet samtidig.

Hvilke funksjoner som brukes varierer fra skole til skole – og fra lærer til lærer. Men i dag går store deler av undervisning og skolearbeid på PC.

Digital mobbingEn mindre hyggelig del av barn og unges digitale hverdag er fenomenet digital mobbing. Mobbing kunne være ille nok før. Men det var gjerne mer synlig, og lettere å oppdage at noen ble mobbet på skolen eller andre steder.

Du har kanskje lest om fenomenet digital mobbing i avisene.

At de fleste barn og unge har mobiltelefon og bruker sosiale medier på internett gjør at mobbing kan være vanskeligere å

oppdage. Det er ikke så lett for de voksne å finne ut hva som står i

meldinger som sendes eller mottas på SMS, Facebook

eller andre steder.Digital mobbing kan for

eksempel være at noen sprer usanne rykter om en person på internett. Det finnes nettsteder hvor slik

informasjon legges ut, slik at mange kan lese det som

står der.Ifølge Medietilsynet er de

vanligste formene for digital mobbing å få tilsendt stygge eller

sårende meldinger for eksempel på Face-book eller mobilen, eller ved at noen legger ut slike meldinger på internett slik at andre kan lese om det.

Siden så mange unge holder kontakten med venner via internett og mobiltelefon er det vanskelig å skjerme seg fra mobbingen de utsettes for. Å ikke delta på disse arenaene vil for mange være å utelukke seg selv fra sosial omgang med jevnaldrende. På den annen side vil de heller ikke ha noen oversikt over hva som sies om dem i disse kanalene om de ikke deltar.

Det finnes også eksempler på såkalte hatsider. Dette kan være nettsider noen oppretter for å skrive noe stygt om en annen. Det har skjedd at bilder tatt i skjul har blitt lagt ut på slike sider.

Problemet har fått mye oppmerksomhet, og barn får i dag noe opplæring i hvordan de skal forholde seg til digital mobbing, og hvordan de kan si i fra om de oppdager at noen blir mobbet. Flere kampanjer har blitt lansert for å opplyse om at digital mobbing dessuten kan være straffbart.

OovooInstagramFacebook

Twitter Spotify Skype

Instagram

WimpSp

otify

Snap

Chat

TwitterSo

undH

ound

avisen8

Tekst: Randi Fredriksen

Randi leter etter slekta

Fig. 1.

Fig. 2.

Da ringte jeg Dis Norge, og fi kk god hjelp av Mette Gunnari for å skrive denne artikkelen så mange kan lære å søke etter slekta. Vi lette et par timer uten hell.

Slik gikk vi frem. Dette visste jeg fra før: Mors navn Marit Lund født 1923 i Oslo (Kristiania), hennes mor Olga Kristi-ansen født 11.08.1904 i Aker ved Oslo.

Dessuten visste jeg at mor til Olga het Johanne Kristiansen, og at de andre barna het Valborg, Jørgine, Ragna, Bernhard, Johan, Karl. Hun bodde i Valhallaveien i Oslo sammen med noen av dem.

Vi lette i folketellingen av 1900, men fant dem ikke i første omgang. Jeg ble mer og mer forvirret. Det var så mange sider å bla gjennom.

Like etter jeg var gått ble jeg ringt opp fra Dis. Mette sendte meg en lenke fra Digital-arkivet i folketellingen for 1900, der jeg fant Olgas foreldre i Bredgaden 24, Kristiania.(Fig. 1).

Far Bernhard Kristiansen født 1862, og hustru Johanne Samuelsen født 1864.

De har 6 barn, en av dem het Olga. Men min mormor Olga ble født i 1904, så den første døde sikkert.

Nå ville jeg prøve på egenhånd å lete i folketellingen for 1910.

Jeg søkte i Digitalarkivet, www.arkivverket.no/digitalarkivet og søkte på Johanne Kris-tiansen. Da fi kk jeg 212 treff. For å slippe å lete gjennom alle dem, skrev jeg Johanne Kristiansen 1864 i den hvite søkeboksen oppe til venstre, og klikket på Søk.

Jeg prøver å fi nne min mors slekt, og startet med mor og mormor. Det første jeg gjorde var å lete i Digitalarkivet, men det var ikke så lett å fi nne mormors foreldre.

avisen 9

Fig. 3.

Fig. 4.

Da fikk jeg fem treff, og bare den ene var født i Kristiania. Jeg klikket på hennes navn og fant hele familien registrert i folketel-lingen 1910 med mormor født i 1904.(Fig. 2).

Far: Bernhard Christiansen f. 1862 Kristi-ania, Bryggearbeider.Mor: Johanne Samuelsen f. 1864 Kristiania, hustru.Og fire av barna, Karl født 1899, Bernhard Kristiansen 1900, Johan Kristiansen 1902 og min mormor Olga 1904.De bor i Skedsmogate 6. Det fant jeg da jeg søkte på Johanne Kristiansen.Men Bernhard, født 07.05.1862 er oppført to steder. (Fig. 3).

Her er Bernhard (Olgas far) også registrert i Grænsen 5/7 som er et Fængsel. Det sies at det var fordi han hadde et fryktelig tempe-rament og slo til barbereren han gikkfast til.

GiftemåletBernhard og Johanne gifter seg i 1890 i Oslo, det fant jeg da jeg søkte i FamilySe-arch.org.familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N7BS-DR4. Dette er en lenke til mormonenes database. Jeg kan ikke stole helt på den, men det kan være et utgangspunkt.

Her står det at Olgas mor har to fornavn: Johanne Katrine. Her fant jeg også fedrene til Johanne og Bernhard. Far til Johanne heter Johannes Samuelsen. Far til Bernhard heter Christian Madsen. (Fig. 4).

Så gikk jeg til de skannede kirkebøkene i Digitalarkivet for 1890. Først prøvde jeg Oslo Hospital/Gamlebyen kirke, der fant jeg dem ikke. Videre til Kampen kirke. I minis-terialboken der står de under Ekteviede, side 56. (Fig. 5).

De bor i Chr(istiania) og er født i 1862 og 1864. Han er Bryggearb. og er konfirmert i Grønland Kirke 1878. Johanne er konfir-mert i Jacobs Kirken i 1879. Fedrene er Tomtearb. Chr Madsen og Arb. Johannes Samuelsen. Forlovernes navn står også.

DåpenNå ville jeg finne Johannes dåp. Jeg gikk inn i kirkebøkene igjen, og lette etter Kampen og Jakob kirke, og fant ikke noen av dem. Men i Oslo Domkirke fant jeg henne. Født 28.01.1864 og døpt 26.06.1864.(Fig. 6).

DødsfallJeg har funnet ut når mors bestemor døde. Min mor husket det da jeg spurte. Johanne døde 11.05.1930 og ble gravlagt 16.05.1930. Mor var da syv år. Hun sier bestefaren hennes døde lenge før Fig. 5.

avisen10

Fig. 6.

Fig. 7.

hun ble født, men det har jeg ikke funnet ut ennå. Jeg prøvde med å gå inn i kirke-bøkene i de områdene de hørte hjemme og har lett på gravminner på www.disnorge.no/gravminner. Men fant dem ikke der.

Jeg vet Johanne ble gravlagt på Gamlebyen kirkegård. Min mormor Olga Andersen født Kristiansen, døde 22.07.1984 er gravlagt på Grefsen kirkegård.

Johannes foreldreNå lette jeg bakover i tid, etter foreldrene til Johanne og fant dem i folketellingen 1865.(Fig. 7).

Mor Caroline Tronsd(atter) alder 40 år og far Johanes Samuels(en) alder 48 år. De har fem barn. Mariane, Amalie, Petter, Marie og Johanne. De bor i Damstredet 10. Men Johanne er døpt i Oslo Domkirke, ikke i Gamle Aker som Damstredet tilhørte, tror jeg.

Far til Johanne er født på Ringsager, Hedemarken og mor er født i Ager Prgj (Aker Prestegjeld).

Nytt giftemålJeg søkte på FamilySearch.org for å fi nne når de giftet seg. Jeg søkte på Johannes Samuelsen, Norway, årstall 1818 1819. Da får jeg 4841 treff. Heldigvis står Johannes og Caroline nederst på første side.

Klikker jeg på den lille pilen til høyre, får jeg detaljene omkring giftemålet. Her ser vi faren til Caroline Tronsdatter som er født i Oslo. Far heter Thron Evensen, men jeg vet ennå ikke hva mor heter.

Nå har jeg funnet seks generasjoner bakover fra barnebarna mine. Og alle har bodd i et lite område, rundt Grønland, Kampen og Damstredet.

Barnebarn Marthe og Eline, bestemor Randi, oldemor Marit, tippoldemor Olga, tipptippoldemor Johanne og tipptipptippol-demor Karoline. Jeg søkte også etter tipp-tipptipptippoldemor, men der måtte jeg gi opp foreløpig.

Jeg har sett hvor jeg skal gå inn og lete i de forskjellige arkiver, kirkebøker og Family-Search. Det tok meg lang tid, det var mange sider å gå igjennom. Men jeg har lært mye.

Og jeg fortsetter å lete.

dukapc - endelig en datamaskin vi kan mestredukaPC har gitt oss ny glede og frihet. Nå kan vi gå på Internett og finne alt hva vi ønsker av informa sjon og underholdning, og vi trenger ikke å kunne noe om teknikk for å bruke den. Det gir trygghet å vite at vi ikke kan trykke på noe galt, og at vi kan ringe kundeservice dersom vi skulle lure på noe. Vi har til og med fått opprettet nettbank og utveksler e-post med våre venner.

Abonnement med internett pris kr. 299,-/måned* dukaPC abonnementet inkluderer Inter nettforbindelse med 5GB per måned, løpende oppdatering av data-maskinens programmer, og fri adgang til tele fo nisk hjelp. Abonnementet har ingen bindings periode, og kan sies opp på dagen.*175/mnd dersom du allerede har InternettTlf. 227 226 00

Ring oss og bestill din nye dukaPC på telefon 227 226 00, eller besøk oss på www.dukapc.nodukaPC leveres klar til bruk. Du har 4 ukers full returrett. Vi ordner alt det tekniske for deg.

så enkelt er det…Ring oss og bestill din nye dukaPC på

s

BærBAr

4.995,-+ frAkT

Bordmodell

6.995,-+ frAkT

neTTBreTT

3.995,-+ frAkT

Husk medlemsfordelen!!nye og gamle medlemmer får

2 måNeDeRs gRatIs aboNNemeNt

avisen 11

Foto med telefonog nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det kan være forå dokumentere hva vi gjorde eller har sett.

Tekst: Morten Eckersberg

Telefonen har vi med oss. Og fotoøyeblik-kene hadde en tendens til å dukke opp når kameraet ikke var tilgjengelig. Slik er det ikke lenger. Har du telefon, har du mobil-kamera!

Men det må sies at kvaliteten på mobil-kameraene inntil nylig ikke har vært særlig god. Det er først det siste året at kvaliteten begynner å bli bedre. Fremdeles sliter de når lyset blir vanskelig. Men med noen enkle grep kan kvaliteten bli enda bedre!

I artikkelen forteller jeg om ting du bør tenke på når du fotograferer med et mobil-kamera (eller med et nettbrett som f.eks iPad, du møter de samme problemene der). Videre vil jeg vise deg hvordan du kan passe på at bildene dine ikke forsvinner, hvis du skulle miste eller bli frastjålet mobilen, og hvordan du kan dele bildene dine på tjenester som Facebook eller Instagram.Til slutt vil jeg si noen moraliserende ord om hvilket ansvar du har med hensyn til det du deler på Internett.

HVILKEN MOBIL SKAL DU VELGE?Det er mange hensyn å ta når du kjøper en ny telefon. Om kamerafunksjonen er viktigst, må du selv vurdere før du går til innkjøp.

Det finnes mange typer telefoner, men her vil jeg snakke mest om smarttelefoner, dels fordi de er blitt så populære, men også fordi de gir brukeren (det vil si deg) flere mulig-heter.

En smarttelefon har et eget operativ-system akkurat som en datamaskin og det gir mulighet til å installere programmer. Det kan være programmer til både nytte og underholdning, og her finner man mye for oss som fotograferer.

De vanligste operativsystemene er iOS (dvs Apples iPhone) og Android (som er Googles operativsystem som brukes av mange telefonprodusenter).

Husk at betjeningen i elektronikkbutikken gjerne hjelper deg og at det ligger mange

tester av mobiltelefonene på internett. Pass bare på at det er en test av nyere dato, her går utviklingen raskt.

BRUK AV KAMERAET PÅ MOBILENNoen mobiltelefoner har en knapp til kame-raet, på andre må du klikke på kamera- ikonet på skjermen. Når kameraet er i gang er det enkelt: Du ser bildet på skjermen, trykker på knappen og tar bildet

Her er noen ting du bør tenke på:• Lær deg hvordan mobilkameraet fungerer, ulike modeller har ulike funksjoner. Når situasjonen oppstår skal du ta bildet, ikke fundere på hvordan teknikken fungerer. Får du en ny mobil bør du trene litt på å ta bilder. En av fordelene med å fotografere digitalt er jo at det er gratis å ta bilder.

• Siden det ikke koster noe å ta bilder kan du ta mange! Ta med mobilen overalt. Utforsk motivet, det gir garantert bedre bilder, spesielt når du oppdager nye måter å tilnærme deg motivene på. Blir noen av bildene helt mislykket kan du bare slette dem. Ikke tenk så mye! Funderer du for lenge kan situasjonen forsvinne før du får tatt bildet.

Hva gjør disse knappene?Kan den forbedre bildene dine?

Ta mange bilder og velg det eller de du ønsker og slett resten.

avisen12

• Gå nærmere og fyll rammen. Et vanlig problem er at bildet ikke får med motivet slik at det viktige bare blir en liten del av bildet. Ofte zoomer du inn på motivet. Kameraet i mobilen er flott, men når telefo-nene er tynne må objektivet betale prisen. Når du zoomer inn med et mobilkamera, gjør du ikke annet enn å bruke bare en mindre del av bilde, såkalt digital zoom. Det gir bare kornete bilder. Gå heller nærmere om det er mulig.

• Noen apper legger på effekter når du tar bildet. Det er smartere å ta bildet først og deretter legge på effekten. På den måten kan du prøve ut ulike effekter for å se hva som blir finest, før du bestemmer deg for hvordan bildet skal se ut.

• Noen vil synes det er ukomfortabelt å bli fotografert med et vanlig, stort kamera. En mobiltelefon oppfattes som mer ufarlig og kan gjøre det lettere å fotografere uten at noen bryr seg. Det gi deg muligheten til å fotografere i mange situasjoner der det ellers ville vært vanskelig. Men husk å respektere dem du fotograferer.

• Mange modeller har muligheten til å filme også. Finn ut hvordan du veksler mellom foto og filmmodus. Noen ting egner seg best på film. Om du filmer, er det ekstra viktig å holde kameraet stabilt for å unngå beve-gelse på filmen.

Symbol for valg av film eller bilde.

• Pass på at du har nok lys! En av de tingene mobilkameraene ikke er så gode på, er å fotografere i dårlig lys. Noen kameraer har en liten blits. Den er ikke sterk, men den kan hjelpe litt. Ellers kan du, om du ikke har nok lys, trekke fra gardinene, skru på litt lys etc. Om det er dårlig lys vil kame-raet kompensere ved å eksponere ekstra lenge. Da må du holde mobilen ekstra stabilt mens du tar bilde så du ikke får bevegelsesuskarphet. Fotograferer du i dårlig lys, blir bildet fort veldig kornete siden kameraet må jobbe på høye ISO verdier for å kunne ta bildet.

Høy ISO gir støy.

Bevegelsesuskarphet.

avisen 13

Lagre bildene du har tatt på et annet sted og frigjør plassen til nye bilder. (Jeg skriver mer om dette senere i artikkelen)

• Pass på at du har plass til bildene. Når du fotograferer eller filmer fyller du fort opp mye av lagringsplassen i mobilen.

SIKKERHETSKOPIERDet lønner seg alltid å lagre bildene på mer enn ett sted. Med mobiler som lett blir mistet eller stjålet er det ekstra viktig. Men husk at om du legger bildene dine på en harddisk og så sletter dem fra mobilen, da er bildene borte om harddisken går i stykker. Derfor kan det være lurt å lagre bildene på to forskjellige steder om de er viktige for deg.

En annen mulighet er å lagre informa-sjonen din på servere over internett, i nett-skyen. Da ligger bildene dine trygt uansett hva som skjer med telefonen din.

Det er mange ulike måter å gjøre dette på. Har du et produkt fra Apple, kan du bruke den nye tjenesten iCloud som automatisk kan lagre det meste av informasjonen du har på telefonen din i tillegg til bilder og filmer. Ellers kan du bruke Dropbox som er en lignende tjeneste, men der du selv må lagre det du ønsker.

Felles for begge er at det du lagrer er tilgjengelig på den maskinen du ønsker, uansett hvor du er i verden. Og begge tjenestene er gratis for en begrenset plass, og når du etter hvert trenger mer lagrings-plass kan du få det mot betaling.

FORKLARING PÅ iCLOUDiCloud følger med iPhone telefonen når du får den, så du behøver ikke å laste ned en app for å bruke den. Om du bruker Android må du laste den ned.

• Det første du må gjøre er å registrere deg. Gå inn på Innstillinger og velg iCloud.

• Deretter registrerer du deg med din Apple ID om du ikke allerede har gjort det.

REDIGER BILDENE Om du er en seriøs fotograf, vil du kanskje laste bildene over på datamaskinen og jobbe videre med dem der. Men om du bare vil rette opp farger, kontraster og lignende, er det programmer for mobiltelefoner og nettbrett som lar deg bearbeide bildene. Det finnes mange programmer av høyst varierende kvalitet. Et du kan prøve er Pixlr Express som finnes til både iOS og Android. Det er gratis, enkelt å bruke og har mange funksjoner.

• Åpne Pixlr Express

• Du kan velge om du vil ta et nytt bilde, eller om du vil bearbeide et bilde du alle-rede har tatt

Når du arbeider med et bilde velger du hva du vil jobbe med ved å trykke på et av ikonene nederst på skjermen. Da vises de forskjellige mulighetene og du gjør de juste-ringene du ønsker.

• Det er mange muligheter. Du kan endre farger og kontraster, fjerne røde øyne, legge på effekter, rammer, legge på en tekst og mye mye mer.

• Når du er ferdig lagrer du bildet. Velg Save, velg størrelse på bildet og så kan du velge om du vil lagre det i telefonen eller om du vil legge det ut på internett, for eksempel på Facebook.

avisen14

• Om du går inn på iCloud.com og logger deg inn med din Apple ID finner du sikker-hetskopiene dine. Unntaket er bildene dine som du kan få tak i for eksempel ved å

• Når du skrur på iCloud Sikkerhetskopi-knappen starter den automatiske sikker-hetskopieringen hver gang du er koplet til et trådløst nettverk.

Dropbox er en annen tjeneste som lar deg lagre filer mellom de ulike maskinene enten det er en vanlig datamaskin, et nettbrett eller en smarttelefon. Selv liker jeg den bedre for bilder siden den ikke sletter noe uten at du aktivt gjør det selv.

Du kan begynne med å gå inn på dropbox.com for å registrere deg og å laste ned et lite program til datamaskinen din. Om du bruker flere datamaskiner kan du laste ned Dropbox på alle maskinene dine og kople dem sammen med brukernavn og passord. Dropbox lager en mappe på maskinen og når du legger en fil i mappen vil den automatisk bli lagret i de andre maskinene.

Bruker du Dropbox på mobiltelefonen eller nettbrettet, lastes ikke alle filene opp på enheten, det ville fort ta for mye plass. Men du får enkelt tilgang til alle filene du har lagret i Dropboxfolderen og kan laste dem opp i din mobile enhet når du trenger dem. Og ikke minst, når du har tatt et bilde eller en film.

• Skal du overføre bilder eller filmer du har tatt på mobiltelefonen eller med nettbrettet åpner du Dropbox-appen, klikker på pluss-tegnet og velger Upload here

FORKLARING PÅ DROPBOX

• Om du velger «Lagre og kopiere» kan du se hvor mye lagringsplass du har, kjøpe mer lagringsplass om du behøver det samt admi-nistrere lagringsplanen.

• Du kan ta sikkerhetskopier av kalendere, kontaktinformasjon, meldinger etc. Trekk skyveknappene over på «1» for å velge hva du vil sikkerhetskopiere. Velger du Bilde-strøm tas det vare på de siste tusen bildene du har tatt. Eldre bilder slettes fortløpende.

kople iPhoto på datamaskinen din til Bilde-strømmen. Da lagres mobilbildene dine sammen med iPhoto.

avisen 15

• Er du koplet til internett dukker bildene opp på alle maskinene som er koplet til Dropbox i løpet av noen sekunder.• Er du på en maskin som ikke er koplet til Dropboxkontoen din, kan du logge inn på dropbox.com så finner du alt du har lagret. Uansett hvor du er i verden.

LITEN BOKS MED INFORMASJON OM TRYGGHETNylig gikk FotoKnudsen konkurs. De hadde millioner av kundenes bilder liggende på sine servere. Lenge var det usikkert hva som ville skje med bildene før noen gikk inn med midlene som skulle til for å sikre bildene.

Bruk renommerte firmaer om du lagrer bildene dine bare i nettskyen. Ha de viktigste bildene dine et annet sted i tillegg!

DELE BILDENE MED RESTEN AV VERDENOg selvfølgelig er en stor del av gleden ved å ta bilder det å dele dem med andre. Før satt man sammen rundt fotoalbumet, nå finnes tjenester som Facebook og Insta-gram der vi kan dele bildene våre.

Mange er på Facebook allerede. Der kan du dele små tanker, lenker til andre inter-nettsider etc. og bilder. Har du en smart-telefon kan du laste ned Facebook–appen. Det gjør det mye enklere å laste opp bildene

• Velg bildene du vil laste opp og klikk på Upload

Bruker du iPhone finner du appene på App Store, på Android heter det Play Butikk.

MORAL!Det er morsomt å fotografere mennesker. Spesielt i rare, morsomme, fine små øyeblikk. Som barnebarna som leker nakne på stranden eller ungdommene som går hånd i hånd med sin første kjæreste.

Men at det er fine bilder er ikke det samme som at de skal deles med hele verden! Vær varsom når du legger ut bilder av andre. Andre mennesker har andre grenser for hva de vil at verden skal se enn du kanskje har.

Du kan spørre hvis du er usikker. Barn skjønner ikke konsekvensene av å legge ut bilder på Facebook og kan oppleve det som veldig ubehagelig når de blir eldre. Er du i tvil, bør du kanskje droppe det, eller i det minste spørre foreldrene.

Og om noen ber deg om å slette et bilde av dem fordi de opplever det som ubeha-gelig eller krenkende å ha det liggende på nett, så er selvfølgelig det eneste riktige å gjøre det.

Først velger du utsnitt og så legger du på effekt.

du har tatt med mobilen. I tillegg selvføl-gelig, at du kan holde deg oppdatert på hva som skjer på Facebook via mobilen. En annen måte å dele bildene er å bruke Insta-gram, der deler du bare bilder. Du kan legge på effekter som gjør at bildene f.eks. ligner på gamle polaroider og de beskjæres så de er kvadratiske. Mens Facebook handler om livet, familie og venner er Instagram mer en ren fotoopplevelse, beregnet på dem som fotograferer med mobilen sin. Åpne appen, ta et bilde eller velg et du allerede har tatt, legg på effekt, skriv en liten tekst og legg ut.

Du kan sjekke ut med vennene dine om det er andre som bruker Instagram. Det er en fin måte å dele øyeblikksbilder med andre.

Husk at det fort kan bli dyrt om du bruker Facebook på mobilen uten å være koplet til bredbånd.

avisen16

Tekst: Tom Henry Vestereng og Bente Rognan Gravklev Foto: Fredrik Bjerknes

– Det er mye som jeg ikke har satt meg inn i ennå, men det er deilig å sette seg i godstolen og lese aviser på nettbrettet, sier Trygve Davidsen til Dagsavisen. Davidsen bor i omsorgsbolig i det nye boligkom-plekset Kampen Omsorg+, som drives av Kirkens Bymisjon.

Her har alle de 91 leilighetene hvert sitt nettbrett.

– Noen har framstilt meg som en super-bruker, men jeg er en vanlig bruker som kan litt mer enn de fleste og kan hjelpe andre brukere på Kampen Omsorg+ med nettbrett, sier han.

Mange muligheterNettbrettene i det splitter nye boligkom-plekset som åpnet første september, er en del av interiøret i leilighetene. Brettene inneholder aktivitetskalender, internett, telefon. De er enkle å sende og motta SMS med, har egen kanal til kafeen i undereta-sjen og dermed dagens meny tilgjengelig.

– Foreløpig er det for tidlig å trekke erfa-ringer av dette, siden det er så nytt. Men inntrykket etter en måned er at nysgjerrig-heten og lærevilligheten er stor hos alle, sier daglig leder Marit Müller Nilssen i Kampen omsorgsbygg til Dagsavisen.

De siste 20–30 årene har Trygve Davidsen

sett verden gå framover i en fart som overgår flere megabyte per sekund. Da han trådte sine barnesko på Kampen i Oslo, et steinkast fra der han har sin egen omsorgs-leilighet nå, var det lite som talte for at han ville oppleve en teknisk revolusjon i løpet av sin levetid. I sine hittil 87 år har han faktisk opplevd hele spekteret av teknolo-giske nyvinninger. Telefoner ble alle-mannseie, vi fikk tastetelefoner, og etter hvert mobiltelefoner montert på Bergans meis. Vi fikk Commodore 64 og mobiltele-foner som fikk plass i lomma, til dagens smarttelefoner og nettbrett. Og ennå har vi bare sett begynnelsen.

Radio og grammofon– Jeg husker da vi fikk vår første radio. Min far ville ikke ha det, men etter press fra mor og barna ga han etter. Men den som ble sittende oppe om natta og skru på søkeren, det var far, minnes Trygve Davidsen.

Han husker sveivegrammofonen, han husker smektende toner fra 78-platene, skurringen fra fremmede radiostasjoner på kortbølgen. De fikk sin første TV på 60-tallet, da NRK var enerådende og Knut Bjørnsen ledet «Kvitt eller Dobbelt». Han husker da farge-TV kom på 70-tallet, etter hissige diskusjoner for og imot fra Stortin-

Nettbrett– versjon 87.0

gets talerstol. Han husker da telefonen hadde en dreieskive med tall og folk sto månedsvis på venteliste for å få telefon.

Mange av de unge i dag har i beste fall sett en slik telefon på museum, og svart-hvitt-TV har de hørt om, men ikke sett.

– Jeg har jobbet som overingeniør i Tele-verket i hele min yrkeskarriere, så jeg har vel alltid vært interessert i ny teknologi, sier Davidsen. Han var med på å sørge for kommunikasjonen mellom Holmenkollen og sentrum under Vinter-OL i Oslo i 1952. Og han var rasjonaliseringseksperten som noen ganger måtte stå overfor 50 montører og si at de skulle gjøre alt annerledes.

– Jeg er vant med å bruke PC, men jeg opplever at flere her som ikke er vant med PC, er litt skeptiske til dette, sier han, som også har stor flatskjerm med mange høytta-lere.

– Men selv om jeg er åpen for nye ting, holder jeg meg unna Facebook og Twitter. Tror ikke det er helt for meg. Det måtte i så fall bli Twitter, for jeg har mye på hjertet, sier den samfunnsengasjerte 87-åringen.

PÅ NETTBRETT: Trygve Davidsen (87) er ikke redd for nye elektroniske utfordringer.

Med stø fingre bruker Trygve Davidsen nettbrettet. Han har tatt utfordringen. At han er 87 år er ingen hindring.

Nettbrett er en del av satsingen Omsorg+ gjør som pilot for et EU-prosjekt om velferdsteknologi i omsorgsboliger. EU-prosjektet kalles Interreg 4 A. Samme slags samarbeid mellom det offentlige, insti-tusjoner og teknologibedrifter er i start-gropa i Göteborg, Fredrikstad og Sarps-borg. Men beboerne på Kampen er de første som er kommet i gang.

Leder i Teknologirådet, Tore Tennøe er positiv til bruken av nettbrett i omsorgstje-nester.

Dette kan være den nye trygghetspakken for eldre. Nettbrett er et verktøy som kan brukes som en inngangsport til en masse tjenester.

Nettbrett i omsorgstjenesten

Dette kan brettene brukes til: • Knyttet til det samme systemet ligger en trygghetsalarm, koblet til en varslingsknapp som alle bærer rundt halsen.• Kalenderen kan enkelt skreddersys hver enkelt bruker. Slik har personalet og brukerne full kontroll over alle avtaler.• Brukerne får melding når det er felles aktiviteter og når det er tid for å ta medisiner.• Brukerne kan både bestille og bli minnet om time hos frisør og fotterapeut.

Kilde: Kampen Omsorg+

avisen 17

Her er noen eksempler på problemer vi møter. Av de litt mer alvorlige henvendel-sene vi har hatt til behandling i vår, kan nevnes to maskiner som var blitt infisert med det såkalte politiviruset. Dette tar over maskinen din og viser et fullskjermbilde med logoen til politiet, gjerne et norsk flagg og teksten «Politiet i Norge». Det opplyses på et lett haltende norsk om at PCen er blokkert og at du har begått minst ett av en liste med lovbrudd (nedlasting av barne-porno, piratkopiering o.l.).

Teksten sier at for å få låst opp PCen igjen og unngå straffesak og mulig fengselsopp-hold, må du betale en bot på 1000 kroner eller 100 euro innen et visst tidsrom via en tjeneste tilgjengelig på høyre side av skjermen. Det eneste som er sant av alt dette er at PCen din er blokkert.

For å få fjernet viruset måtte vi først bryte blokkeringen. Viruset tar over maskinen ved å gjøre endringer på innstillingene slik at ingenting vises annet enn advarselen fra «politiet». Men disse endringene kan ofte tilbakestilles gjennom en systemgjenoppret-ting. Maskinen tar nemlig kopi av de gjel-dende innstillingene blant annet hver gang Windows-oppdateringer installeres, slik at man kan gå tilbake hvis noe mot formod-ning skulle gå galt.

Vanligvis setter man i gang en slik gjenopp-retting inne i programmet Windows. Siden dette nå var umulig, måtte vi ta det gjennom en spesialmeny man kan få opp helt i begynnelsen av maskinoppstart før Windows-logoen dukker opp.

Den nøyaktige fremgangsmåten her varierer avhengig av maskinens merke og modell, men som oftest begynner man med å trykke en av F-tastene (F1 til F12 på raden over talltastene). På den infiserte maskinen var

det F8 som gjaldt, på maskinen jeg benytter i skrivende stund må jeg først trykke ESC (øverst til venstre på tastaturet) og så F11 for å få fram den riktige menyen, så varia-sjonen er stor. Etter å ha navigert oss gjennom menyval-gene, kunne vi velge systemgjenoppret-tingspunktet som lå nærmest før dagen viruset tok over maskinen (i dette tilfellet to dager i forveien) og fikk startet maskinen på nytt med de gamle systeminnstillingene, uten utpressingsadvarsler. Et ekstra virussøk fant og fjernet filen som hadde forårsaket oppstyret.

En annen, litt mer hverdagslig oppgave er installering av nye programmer (eller oppdatering av gamle), gjerne i forbindelse med oppsett av nye maskiner. Denne prosessen består stort sett i å godta de innstillingene som foreslås. Men det kan ofte være ett steg man må passe litt på – ett av valgene man får kan nemlig omfatte et annet program enn det man holder på å installere.

Det stedet man treffer dette oftest er Java-oppdateringer, der man gjerne får valget om også å installere Ask Toolbar. Når slike valg kommer opp bekreftes ekstrainstalleringen gjennom en avkryssningsboks – denne er alltid ferdig krysset av for deg på forhånd, slik at du selv må klikke på boksen for å fjerne krysset før du går videre, for å unngå at ekstraprogrammet også blir installert.

Dette er hovedgrunnen til at ting dukker opp på PCen, tilsynelatende av seg selv, fordi så å si alle de andre valgene man gjør i prosessen er å godta det som foreslås slik at det blir veldig lett å klikke på «Neste»-knappen uten å følge med på hva man faktisk samtykker til. Dette er selvsagt irri-terende, men det er ikke så mye man får gjort med det, og det er også en av grun-

nene til at man får gratis og unødvendig programvare.

Et hjelpemiddel vi ofte bruker i forbindelse med installering her på kontoret er en nett-side som heter ninite.com.

Ninite er basert på at de aller fleste PC-brukere gjør mer eller mindre de samme valgene når de installerer programmer. Siden har standardisert installasjonspro-sessen for nesten hundre gratisprogrammer og prøveversjoner innen forskjellige kate-gorier. Man huker av for programmet eller programmene man vil ha, og laster så ned en midlertidig ninite-fil som kjører de(n) valgte installasjonen(e) automatisk med standardinnstillingene (norsk språk, ikon på skrivebordet osv) og uten ekstrainstalle-ringer. Fordelen er at man slipper unna mye kjedelig klikking (særlig hvis man skal installere flere programmer i samme slengen), ulempen er at man gir fra seg kontrollen med hva som skjer.

For eksempel legger Ninite alltid til programmets ikon på skrivebordet, slik at de som ønsker å holde skrivebordet tomt må fjerne de ikonene de eventuelt ikke vil ha der etter installeringen. Man er også avhengig av at Ninite holder seg oppdatert på hvilke valg som kommer i hvilken rekke-følge i installasjonsprosessen for hvert enkelt program. Undertegnede bruker imid-lertid Ninite på ukentlig basis og har så langt ikke hatt noen problemer i så hense-ende.

I tillegg finnes det jo nyttige programmer som ikke dekkes av Ninite, og selv om man også kan bruke siden til å oppdatere programmer egner den seg dårlig til Java-oppdateringer fordi Java kjører permanent og Ninite avbryter prosesser for aktive programmer. Så man slipper ikke helt unna.

Medlemshjelp

Tekst: Dag Hansen

Er du med i Seniornett er en av medlemsfordelene hjelp hvis noe krangler med PCen din. Bor du ikke for langt borte kan du ringetlf. 22 42 96 26 og avtale tid for å komme innom i Nedre Slottsgate 13, Oslo. Du kan også ringe så hjelper vi deg så godt som mulig over telefon.Vi får en god del henvendelser fra medlemmer.

tlf. 22 42 96 26

avisen18

nettbank, vera med på sosiale media, behandla og lagra bilder osv. Og det er til god hjelp.

For eldre å prøva seg på data anbefaler me gjerne. Ikkje alt er vanskelig. Det å lesa aviser på nettet, søkja etter ting, sjå værmeldinga eller bruke telefonkatalogen er ikkje komplisert. Og med litt hjelp kan ein komma seg i gang med dei enklaste tinga. Dataklubb er ein fin måte å komma seg vidare på.

Med vennleg helsing frå ossi Ombo Dataklubb.

La oss først plasera øya vår på norges-kartet. Med sine 59 km2 er Ombo den nest største øya i Rogaland. Berre Karmøy er større.

Ombo ruvar godt mellom mindre øyar, fjordar og sund midt i idylliske Ryfylke. Det er masse flott natur her. Og når me berre er ca 250 fastbuande har me god plass.

Av og til kunne me nokk ønskt at me budde litt tettare og at avstanden mellom oss ikkje var så stor.

Hausten 2007 tok Anna Haustavik initiativ til å få sett i gang eit datakurs for oss som var godt vaksne. Med støtte i Nasjonalfore-ningen for folkehelsen (Ombo helselag) og Seniornett Norge kom nybegynnerkurs i bruk av PC i gang. Det blei opptakten til Ombo Dataklubb.

Me som deltok på kurset, såg fort behovet for å læra meir. Skal ein halda intressa oppe må ein vita om og kunna gjera seg nytte av mulighetene med data.

Me var heldige og fekk leiga rimelig og greit lokale på Grendahuslofte. Heldige var me også som fekk med oss ein hjelpar som er utrulig flink med alt innan data. Ottar Vest-ersjø er med oss på alle klubbkveldane, og det gjer han uten å ta seg betalt. Frå Senior-nett fekk me til disposisjon to berbare PC og multiskrivar, og dermed var me igang. Så vidt me veit var dette den første Senior-klubben som vart starta i Rogaland.

Me samlast annakver torsdag frå haust til vår. Det blir 16 – 17 kveldar i året. Me startar kl 18 og held på i sirka tri timar. Med ein liten matpause med kaffi og masse prat blir desse kveldane også fine sosialt. Med litt tålmodighet og god hjelp mestrar me litt meir etter kvert.

Vanlige klubbkveldar driv kver med sitt, etter intresse og behov. Men me har også hatt kveldar der me i fellesskap og med hjelp frå lokal bank har fått ei grundig opplæring i bruk av nettbank. Og me har også tatt for oss det å laga fotobok. Til vanlig er me 5–7 stk. som møter. Det er bra på ein såpass liten stad meiner me.

Økonomisk har det gått bra til nå. Sjølv

helsing fråOmbo dataklubb

betaler me kr 25 pr gong. Og så har me fått støtte frå fond, bank oa. Og det er me avhengige av.

Mange eldre slit nokk litt med interessa for og motivasjon til å gå laus på dette litt vanskelige og nye som data er. Men så er det jo slik at datateknologien møter ein over alt i det daglige. I tv-en, telefonen, fotoapparatet om du skal betala regningar eller bestilla bilettar osv. Då er det greit å ha litt peiling.

Me blir nokk aldrig dei dyktige datafrikane, men me har etter kvert lært oss å bruke

Klubbkveld på Grendahusloftet.Ottar Vestersjø ved enden av bordet.

avisen 19

Folkeopplysningsprisen 2012 til Seniornett Norge

Får eldre på nettFortsatt finnes det 400.000 eldre i Norge som ikke er på nett. Skal vi ha et sivilisert samfunn, må langt flere av oss over 60 år være med. Vi må være med i arbeidslivet, i samfunnsdebatten, og vi må synes på nettet og i sosiale medier også, sa styreleder Moræus Hanssen under utdelingen.

I 2011 arrangerte Seniornett kurs for over 25.000 eldre i lokale klubber over hele landet. Temaene omfattet alt fra grunnleg-gende bruk av data til bruk av nettbrett og sosiale medier.

Begrunnelse for tildeling av prisen: «Siden starten i 1997 har Seniornett Norge jobbet for å inkludere seniorene i den digitale hverdagen. Ettersom data har fått en vikti-gere og viktigere plass i samfunnet opplever store grupper at de faller utenfor. Både i arbeidslivet, i det sosiale livet og den prak-

tiske hverdagen kreves det at man mestrer data».

Folkeopplysningsprisen tildeles en person, organisasjon eller institusjon for fremragende arbeid for å gjøre kunnskap og læring tilgjengelig for alle.

Prisen deles ut av Voksenopplæringsfor-bundet som er studieforbundenes interesse-organisasjon. VOFO er en demokratisk organisasjon med 15 studieforbund som medlemmer. Disse har igjen over 400 frivil-lige organisasjoner som medlemmer.

VOFOs hovedmål er å styrke studiefor-bundenes rammevilkår i arbeidet med å gi voksne læringsmuligheter. Dette gjøres gjennom kommunikasjonsarbeid, kompe-tanseutvikling, nettverksbygging og etable-ring av møteplasser.

Voksenopplæringsforbundets (VOFO) Sturla Bjerkaker overrakte prisen til styreleder i Seniornett Norge, Ingeborg Moræus Hanssen i oktober 2012. Prisen fikk vi for det enorme arbeidet som er gjort medå inkludere hundretusenvis av seniorer i den digitale hverdagen siden starten i 1997.Prisen ble delt ut under Læringsdagskonferansen i Sarpsborg.

Folkeopplysningsprisen:• Prisen tildeles en person, organisasjon eller institusjon for fremragende arbeid med å gjøre kunnskap og læring tilgjengelig for alle.• Prisen deles ut av Voksenopplærings- forbundet, og har blitt delt ut årlig siden 1998. Seniornett Norge er den femtende prisvinneren.• Tidligere vinnere inkluderer blant annet Wikimedia Norge, Schrødingers katt og Blåkors.• Utdelingen skjer hvert år i forbindelse med Læringsdagene for voksne, en kampanje for å fremme voksnes læring i Norge.• Selve prisen er et maleri malt av Brian S. Wallace.

avisen20

Ferie og datakurs i Spania

Dette er tredje gangen Seniornett kombinerer ferie og datakurs i samar-beid med Alfa Travel som arrangerer «Trygge Reiser for godt voksne».

Kursopplegget er utarbeidet av Seniornett.

Tilbakemeldinger fra den reiseglade kursgjengen viser at dette er en god måte å lære data på. I tillegg var det et meget trivelig og sosialt opplegg hvor man ble godt kjent med hver-andre.

Nå planlegges det et nytt kurs i Spania 2. – 14. november 2013. Som alltid vil man tilby Grunnkurs og temakurs.

I tillegg blir det kurs i Windows 8 og nettbrett/iPad som blir mer og mer populært. Brosjyre fi nnes på hjemme-siden både til seniornett.noog alfatravel.no.

Er du interessert i kurs i Spaniai november så meld din interesseallerede nå på telefon 32 25 08 70.

Se fl ere bilder fra turen på:www.alfatravel.no/subdet34.htm

JA, JEG VIL BLI MEDLEM I* Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

* Fornavn

* Etternavn

* Adresse

* Postnummer

* Poststed

Tlf. nr

Mobil

E-post

Lokalklubb

For kr 250,- i året får jeg:

Fri PC-hjelp på telefon og via nettet Seniornett-avisen 3 ganger Månedsbrev med tekniske tips og oppdateringer Tilgang til en av våre 200 lokale Seniornett-klubber

Sendes til:Seniornett NorgePostboks 1002, Sentrum0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26

Send e-post: nettinnmeldinger@seniornett.no

▲ ▲

▲ ▲

Da januar var på sitt kaldeste reiste 31 forventningsfulle seniorer til Albir i Spania på 13 dagers datakurs.