Script utgave 1: Arv og miljø

ArvesynderForståelig kjønn

Kan intelligens læres?Uten poteten går verden under

Genforklaringer som sosiologisk tema

Av studenter i Stavanger

Arv og miljøTema:

Utgave 1 - 2010. Ansvarlig redaktør: Marianne Brand Bjørnestad. Kontakt: [email protected]

Hva er det som former oss?

Etter at en innførte

Kvalitetsreformen i 2001

har norske universiteter

båret preg av et ensidig

fokus på studiepoeng-

akkumulasjon og

markedstenking.

TEKsT: Marianne Bjørnestad (ansvarlig redaktør)

Universitetenes økonomi består i stor grad består av resultatbasert finansier-ing, graden av finansiering avhenger av antall avlagte studiepoeng og publise-ringspoeng. Dermed fremstår institu-sjonene som studentsamlebånd, der det eneste som betyr noe er å presse flest mulig studenter gjennom utdannings-løpet på kortest mulig tid. Kvantitet er blitt viktigere enn kvalitet.

Det voksende produktivitetskravet merkes av oss studenter, om enn ikke alltid bevisst. Studentene blir møtt med

likegyldighet, det er ikke ressurser til se-minarundervisning, eksamensdatoene er ikke klare før langt ute i semesteret og tidvis syltynne masterprogrammer opprettes for å forsvare UiS sin posisjon som universitet.

Det er ikke bare de målbare, sam-funnsnyttige sidene av høyere utdan-ning som er verdifull. Universitets-utdannelse handler om å tilegne seg evnen til å tenke kritisk. Folks vilje til å godta tilsynelatende åpenbare svar uten å stille spørsmål er vitenskapens største hinder. Nytteaspektet må aldri være

Ambisjonsnivået må hevesviktigere enn universitetets rolle som dannelsesinstitusjon.

Det moderne samfunn er grunnet på kunnskap. Evnen til å anvende og tilegne seg ny kunnskap blir stadig vik-tigere. For at vi skal kunne konkurrere med studenter fra andre land i et mer globalisert jobbmarked, være pådrivere for innovasjon, og produsere forskning som kan bidra til å endre vår måte å for-stå verden på, er det essensielt at vi inne-har nødvendig kompetanse. Den får vi ikke gjennom kutt og lave forventninger til studentene. Ambisjonsnivået i norsk utdanning må heves betraktelig; både økonomisk og akademisk.

Vi studenter må jobbe for å bli tatt på alvor i debatten om høyere utdanning. Det er endatil rimelig; nedskjæringer får konsekvenser for kvaliteten på vår utdanning. Det er behov for aktiv reflek-sjon av pensum mens vi er under utdan-ning. Dagsaktuelle temaer må inn i stu-diehverdagen. Når det er oljekatastrofe i Mexico skal det relateres opp mot øko-nomi, teknologi, turisme, risikosamfun-net og klimapsykologi. Vi må komme den passive undervisningen til livs – vi må skape en aktiv læringskultur.

Det er mange utdanningspolitiske spørsmål som studenter har liten inn-

flytelse over. Men det betyr ikke at vi ikke kan bidra til å gjøre studiehverda-gen vår enda bedre. Script! er et forsøk på å skape debatt rundt faglige spørsmål blant studentene. Vi må våge å utfordre oss selv intellektuelt. Det skal være dan-nende, meningsfylt og gøy å studere.

I denne utgaven av Script! er det arv - og miljødebatten som er i fokus. Det er en vitenskapelig debatt som berører både moral, etikk, politikk, biologi og vitenskapsforståelse. Kan mennesker reduseres til biologiske prosesser eller er vi produkter av kulturen vi lever i?

AnsvArlig redAktør: Marianne Brand Bjørnestad

Assisterende redAktører:

Morten Hagen Tveit og Magnus Setså

økonomiAnsvArlig:

Mari S. Pettersen

redAksjon:

Margrethe Aas Johnsen, Ann Helen Gjermundsen, Torstein Tvedt Solberg, Thomas Fredriksen

korrekturleser:

Carina Ingeborg Tangeraas

lAyout og grAfikk:

Roy Kenneth Sydnes Jacobsen og Martin Arneberg

designmAl:

Ingund Svendsen

BidrAgsytere:

Turid Rødne, Daniel Haug Nystad, Mimir Kristjansson, Berit Serina Fuglestad Sikveland, Helle Berntsen Haug, Daniel Bjur, Roy Kenneth Sydnes Jacobsen, Martin Arneberg, Eirik Dankel, Kristoffer Bakkejord

kontAkt:

[email protected]

trykk:

Gunnarshaug Trykkeri AS

oPPlAg:

3 000

sPesiell tAkk til: Universitetet i Stavanger, Studentsamskipnaden i Stavanger, Stavanger kommune, Stra-tegi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS, StOr

scriPt! støtter ikke nødvendigvis

meninger som kommer til uttrykk

i dette BlAdet.

vi følger redAktørPlAkAten/vær

vArsomPlAkAten

Tidvis syltynne masterprogrammer opprettes for å forsvare UiS sin posisjon som universitet.

2 sc rip T no .1– 2010

tema miljø

Sitatside��04

Hva�skal�vi�med�pedagoger?��05

Superman�og�Batman,�hvem�er�de?��08

Kan�intelligens�læres�� 10

Gener�som�sosiologisk�tema�� 13

Hvordan�finne�seg�selv�i�2010�� 16

Fotoreportasje��20

Stammen,�eplet,�historien��22

Forståelige�kjønn��25

Som�man�spør,�får�man�svar��28

NOKAS:�Bak�fasaden�� 31

Anmeldelser��32

Uten�poteten�går�verden�under��37

Albert�Einstein�-�mytenes�mann��38

Humorside��39

Akademisk�arrangementskalender��40

25

28

Gener som sosiologisk tema side 13hvorfor er vi forskjell iGe?

05

Skrive for oSS?

DøDlinje: Dødlinje er 20. Februar

neSTe Tema: Religion (for bidrag til temaseksjonen). Vi tar imot bidrag fra studenter fra alle nivåer og fagfelt. Alle som skriver for oss er sikret tilbakemelding.

uTkaST SenDeS Til: [email protected]

uTkaST:

Maks 8000 tegn

moTargumenT innlegg: Maks 4000 tegn inkl. mellomrom

kronikk: Maks 8000 tegn inkl. mellomrom

Arv- og miljødebatten

– utvalgte sitater

I 1799 ble en gutt funnet i et skogsområde i sentral Frankrike. Gutten var rundt

11 år og hadde levd isolert fra andre mennesker, alene i skogen, mesteparten av

livet. Sammenlignet med andre barn hadde han sterkt begrensede mentale evner,

men han hadde samtidig lært seg masse overlevelsesstrategier. Historien om

”the Wild Boy of Aveyron” fikk mange tenkere og forskere til å stille spørsmål

ved hvilke mekanismer som former mennesket.

Debatten rundt arv og miljø er betent fordi den omhandler mer enn bare vitenskap, spørsmål vedrørende etikk og politikk står dessuten sentralt. Er det legitimt å forskjellsbehandle kvinner og menn, fattige og rike, dersom det finnes kvalitative forskjeller mellom de respektive gruppene? Kjør debatt!

Let us then suppose the mind to be, as we say, white paper void of all characters, without any ideas. How comes it to be furnished? Whence comes it by that vast store which the busy and boundless fancy of man has painted on it with an almost endless variety? Whence has it all the materials of reason and knowledge? To this I answer, in one word, from experience.

– John Locke – Mao Zedong

It is one a blank page that the most beautiful poems are written.

I think of a child as a blank book, during the first year of his life, much will be written on the pages. The quality of that writing will affect his life profoundly.

– Walt Disney

Every time that a social phenomenon is

directly explained by a psychological phenomenon,

we may be sure that the explanation is false.

– Emilie Durkheim

Sociobiology is a reductionist, biological determinist explanation of human existence.– Leon Kamin

Mother Nature has plainly not entrusted the determination of our

intellectual capacities to the blind fate of a gene or genes; she gave us parents,

learning, language, culture and education to program ourselves with.

– Ridley

No singl

e enviro

nmental

factor se

ems to h

ave a lar

ge influen

ce on IQ

. Vari

ables wi

dely beli

eved to b

e import

ant are u

suall

y wea

k.–

Bo

uc

ha

rd &

Se

ga

l

4 Sc RIp t no .1– 2010

tema miljø

Dersom intelligens bestemmes av genene, kan

vel ikke pedagogene gjøre noe forskjell?

Hva skal vi med pedagoger?

TeksT: Berit serina Fuglestad sikvelandFoTo: ToRTILLoVskY

RepoRTasje

sc RIp T no .1– 2010 5

1

Til tross for hva man kunne få inntrykk av gjennom Hjernevask, så er det ikke slik i dag at fagfolk diskuterer hvorvidt det er

arv eller miljø som påvirker mennesker. Det er generelt akseptert at både arv og miljø er sentrale elementer i utformingen av oss som individer. Det er enkelte, fysiske egenskaper, som hårfarge og øyenfarge, som primært styres av gener. Men i de fleste tilfeller er virkeligheten langt mer komplisert, det er sjelden snakk om et enten/eller spørsmål om arv og miljø. Få fagfolk vil i dag stå bak Watson sin påstand om at alle mennesker kan formes til ”hva som helst” kun gjennom miljø. Det er heller ikke mange forskere som vil stå bak en totalt deterministisk modell, hvor mennesket kun styres av medfødte

disposisjoner. Det forskere strides om i dag er i hvor stor grad arv og miljø påvirker et gitt fenomen. I denne debatten finnes det fagfolk som vil ha et klart biologisk ståsted, og hevde at arv har mest å si, på motsatt side vil fagfolk med et sosiologisk utgangspunkt hevde at det er miljøet som har mest å si for menneskets utvikling.

Historien om Jim og JimTvillingstudier, og debatten om arv og miljø, fikk fornyet oppmerksomhet i 1979 da en svært spesiell historie om et identisk tvillingpar fra USA ble kjent. Tvillingene Jim Lewis og Jim Springer ble separert 5 uker etter fødsel og adoptert av familier som bodde langt fra hverandre. De levde uten å vite om hverandre til de var ca 40år. Da tvillingene møtte hverandre igjen som

voksne oppdaget de en stor mengde slående likheter – og ikke bare fysiske. Blant annet hadde de mange av de samme preferansene, til eksempel når det gjaldt bilmerke og merke på røyk og øl. De hadde begge vært gift to ganger, med kvinner med samme navn, og de hadde begge en hund som de hadde gitt samme navn. Brødrene hadde fått hver sin sønn som de utrolig nok hadde gitt samme dobbeltnavn. De hadde likheter i gester, i særegne vaner og interessefelt på skolen. Det ble gjort mange fysiologiske og psykologiske tester på dem, som viste at de var like på svært mange områder. Det viste seg at Jim-tvillingene hadde tilnærmet lik intelligens og personlighet. For mange, både forskere og lekfolk, ble historien om Jim-tvillingene et overbevisende eksempel på hvilken kraftig inn-

6 Sc rip t no .1– 2010

tema miljø

virkning genetiske forhold har på mennesker. Brødrene hadde tross alt vokst opp i forskjellige familier og nærmiljø, men allikevel utviklet de seg til å bli eksepsjonelt like.

I kjølvannet av historien om Jim-tvillingene, og den stormen av forskning som etterfulgte, ble det i 1990 opprettet en tverrfaglig gruppe kalt The Human Genome Project. Dette var et internasjonalt samarbeids-prosjekt med utspring i USA. Prosjektet hadde som hensikt å kartlegge alle de estimerte 30 000 genene i menneskets DNA. Innsamlingen ble avsluttet i 2003 og det omfattende arbeidet med å analysere menneskets gener startet. Tanken bak dette prosjektet var å finne ut så mye som mulig om menneskets gener, og hvordan ulike gensammensetninger (genotyp) påvirker utvikling og atferd hos mennesker (fenotyp). Dette arbeidet har ikke blitt forbigått i stillhet. Tvert om knyttes det stor kontrovers til dette arbeidet, fordi mange mener at det innebærer sterke moralske og etiske betenkeligheter.

Både fagfolk og samfunnsdebattanter har hevdet at utfallet av slik forskning kan bli et samfunn hvor folk er opptatt av å bruke genmanipulering til å forme ”perfekte babyer”. Et annet mulig scenario er at gravide i fremtiden tar abort fordi gentester viser at fosteret vil få lav intelligens, dårlig personlighet eller uønsket seksuell legning.

Kan barns utvikling påvirkes?Med utgangspunkt i en antagelse om at gener styrer barns utvikling, kan man spørre seg hvilken rolle foreldre egentlig har. En rekke tvillingstudier estimerer at intelligens er mellom 70 – 80% styrt av gener. Når det gjelder personlig-het varierer resultatene litt avhengig av hvilket personlighetstrekk som studeres, men flere beregninger ligger mellom 50-75 %. Sandra Scarr (1992) hevder at miljømessige forhold har liten innflytelse på barns intellektuelle ut-

vikling. Hun hevder at så lenge et barn vokser opp hos ”gode nok” foreldre, foreldre som ikke neglisjerer eller mishandler barnet, så vil ikke foreldrene ha noen særlig innflytelse på utviklingen. Det samme hevder andre forskere når det gjelder personlighet.

Menneskets DNA-molekyl ligner på sammentvinnede tråder. Skal man tro Scarr mf. er disse trådene, metaforisk sett, rimelig stramme og stive. En annen mulig tilnærming er å betrakte genene som en elastisk strikk, som har en gitt spennvidde, men som kan strekkes i ulike retninger. Menneskets genetiske utgangspunkt kan forsås som mekanismer som gjør at individet søker bestemte opplevelser i miljøet, dette mener psykolog Thomas Bouchard. Han hevder at foreldres oppgave er å se etter hva slags talent som ligger naturlig for barnet, og sørge for at barnet får det best mulige miljøet for å utvikle disse evnene. Et klassisk studie av Rosenthal og Jacobsen (1968) illustrerer hvordan voksnes forvent-ninger kan påvirke barns utvikling.

Forskerne gjorde en studie på en barneskole. De trakk ut noen helt tilfeldige navn fra ulike klasser og fortalte lærerne at listen representerte begavede barn, som trolig ville ha en stor utvikling i løpet av skoleåret. Da forskerne kom tilbake etter åtte måneder viste det seg at listen deres hadde fungert som en selvoppfyllende profeti. De barna som forskerne hadde skrevet på listen hadde hatt en betydelig bedre utvikling enn klassekameratene. Dette kunne forskerne se ved å sammenligne prøver barna ble gitt i begynnelsen av studiet, og så 8mnd senere. Antageligvis hadde lærerne vært ekstra oppmerksomme og hjelpsomme mot de elevene som de trodde var begavede. Dette har blitt kalt Rosenthal-effekten, og viser at miljø-messige forhold kan påvirke barns kognitive utvikling. Ut i fra dette studiet er det også mulig å tenke seg at dersom

voksne har lave forventninger til barns evner, så kan det også komme til å fungere som en selvoppfyllende profeti.

Mennesket finner ikke opp kruttet på ny hver gang når det gjelder utviklin-gen av fysiske og psykiske egenskaper. Det er det god grunn til å være glad for! Det må tross alt ha vært en svært om-fattende jobb å utvikle og sette sammen menneskets gensammensetninger, basesammensetninger, sitronsyre- sykluser, nevrotransmittere og alt annet som skal til for å få kroppen til å fungere. For ikke å snakke om hvis hvert enkelt individ skulle prøve å sette sammen sin egen hjerne. Mennesket har en rekke medfødte fysiske egenskaper som er med på å forme utviklingen. Miljømessige forhold bør allikevel ikke glemmes eller under- vurderes. Tvillingstudier og andre studier av arvbarhet, baserer seg på et gruppegjennomsnitt og kan ikke overføres direkte til indvidnivå. I dag er mange forskere enige om at på et individnivå blir det ganske menings-løst å spørre om det er gener eller miljø

som er viktigst. De er såpass sammen-flettet at det blir i mange tilfeller logisk umulig å klare skille fra hvorvidt det ene eller det andre har hatt en størst virkning. Det er også umulig å fastslå på individnivå hvor mye den genetiske strikken kan strekkes, og på hvilke områder egenskaper vil komme automatisk og på hvilke områder egenskaper kan utvikles med litt hjelp. Enkelte barn vil for eksempel utvikle evner og interesse for matematikk uavhengig av påvirkning fra foreldrene, andre igjen vil kunne forbedre sine evner på dette feltet dersom de får ekstra hjelp fra voksne. Oppgaven til foreldre, pedagoger, lærere, psykologer og andre som jobber med mennesker, blir å hjelpe mennesker til å strekke sin egen genetiske strikk, slik at individet blir den beste mulige utgaven av seg selv.

Foreldres oppgave er å se etter hva slags talent som ligger naturlig for barnet, og sørge for at barnet får det best mulige miljøet for å utvikle disse evnene.

Sc rip t no .1– 2010 7

reportaSje

Superheltene har lenge forsøkt å forlate sin fortid som firefargers hverdagshelter og gå inn i det nye årtusenet som noe nytt, en stor metafor for verden, livet og mennesket. De klarer likevel ikke gi ordentlig slipp på fortiden, på tross av at mange forfattere har prøvd så godt de bare kan. Et par av disse, henholds-vis Frank Miller og Alan Moore, har blitt kjente navn etter superheltene bestemte seg for å gå inn i filmbransjen. Superheltene henger etter, til tross for forfattere som prøver. Er det fordi DC Comics og Marvel prøver å lage sin egen verdenshistorie, med de samme figurene, uavhengig av når man er i verdenshistorien? Er det fordi de har blitt moderne mytologiske figurer, science fiction-guder? Eller er det opphavet – ikke skaperne, men opp-dragerne, foreldrene, som holder de moderne mytiske figurene igjen?

De to ikonene er godt kjent – de fleste kjenner historien deres. Foreldreløse, en evig kamp mot ondskap, men med to vidt forskjellige personligheter. Det er selvsagt Batman og Superman, Bruce Wayne og Clark Kent det er snakk om. De to representerer den lyse og den mørke siden av livet som superhelt. Det er en interessant dynamikk mellom de to. Den ene, Superman, er født med

superkrefter, men oppdratt av ydmyke bønder i en liten by i noe som antydes å være midt-vesten i USA. Batman er født uten superkrefter, men har blitt etterlatt en forme av sine foreldre. En formue som aldri ser ut til å ta slutt, som en nesten kan si har samme funksjon som en superkraft i fiksjonsverdenen til DC Comics.

Bildebruken hos de to er også noe som fordrer motsetninger. Superman er av lyset, han får kreftene sine av “jordens gule sol”, en moderne solgud fra en annen verden. Batman er rent mørke, både i tone, farger og personlighet. Hvis en leser nok av disse historiene legger en merke til at Batman-historiene oftest foregår i mørket, på gatenivå eller med Batman hengende som en gargoyle på en skyskraper. Superman-historiene er derimot noe som hører dagslyset til og er dominert av primærfargene, istedet for den noir-pregete svart-hvitt-grått-estetikken som dominerer Batman-historiene. Skapelsesmytene, om man kan kalle dem det, til disse to, er selvsagt også preget av dette. Superman har en optimistisk historie. Han er en døende planets eneste håp for videreføring av arten, blir adoptert av to godmodige bønder når han endelig ankommer jorden. Han er science fiction-håpet.

Det er noe rart med

superheltene, utenom

den tettsittende

spandexen.

Noe som ligger

under overflaten.

TeksT: Morten Hagen Tveit

superman og Batman, hvem er de?

8 sc rip T no .1– 2010

tema miljø

Historien hans sier at vi klarer oss, at det alltid vil være noen der. Hvis vi ser på adoptivforeldrene og Grant Morrisons introduksjon av dem i All-Star Superman, en moderne og defineren-de Superman-historie, som “[a] kindly couple”, ser vi at veien videre er bestemt. I de tidlige superheltserienes enkelhet, var det ikke noe mulighet for skjulte mo-tiver hos adoptivforeldrene eller vold i hjemmet. Linjen mellom “kindly couple” til den voksne Superman og arke-typen Superman tilsier god oppdragelse.

I disse superheltmytologiene er det

alltid et forsøk fra forfatteren eller karakteren å skape en dikotomi mellom identitene superhelt/sivil, altså hvilke av identitetene som karakteriserer den ekte personen - er det mannen med masken eller er det mannen i dressen? Clark Kent er en klossete, ukomfortabel fyr som såvidt klarer å komme seg gjennom hverdagen uten å snuble i noe. Dette er et bevisst valg han gjør, dette er ikke ham, selv om genuine personlig-hetstrekk også er tilstede i identiteten hans som klossete Clark Cent. Jeg tror

det er her ydmykheten fra adoptivforeldrene kommer fram. Clark Kent trenger ikke være den perfekte personen Superman er. Man får inntrykk av at Clark Kent faktisk er pausefiguren, av- brekket fra å være den personen alle stoler på til å bli den som ikke klarer å bære en kaffekopp uten å søle.

Batmans hemmelige identitet står i kontrast til Supermans. Batman er født inn i en familie med stor rikdom, han er et berømt barn, særlig etter foreldrenes bortgang. Det er formuen, og hva andre gjør med sine formuer, som inspirerer

Bruce Waynes identitet. Han lever et dobbeltliv, der det enkleste er å gjøre som alle andre; være en playboy som lever livet med champagne, privatjeter og supermodeller. Supermans super-heltvirksomhet er inspirert av at han er en person med mye ansvar og makt, og at han må hele tiden ta stilling til hva han skal gjøre med den. Batman sitt oppdrag, og ja, det er mer et oppdrag (og blir omtalt som det i de aller fleste Batmanhistorier), mot kriminalitet er derimot inspirert av maktesløshet.

Maktesløshet er hva Bruce Wayne føler når han ser perlehalskjedet til moren falle mot asfalten og blodet som dekker bakken under henne i det ikoniske bildet der hun dør. Det øyeblikket er drivkraften hans, det mørket han opp-levde. Clark Kent er relativt blottet for slike opplevelser. Greit – faren hans dør, men det er ikke før han har vært Superman i noen år. Han har ikke en slik katalysator, ikke samme personlighetsforstyrrelsen som Batman. Hele prosjektet, oppdraget til Batman, er en besettelse.

Hvordan er så foreldrene til Bruce Wayne? Faren er en kravstor, men omsorgsfull lege. Han er et glansbilde av en person. Moren er overbeskyttende, men ikke så mye at det blir en plage, og hun skjemmer ham bort. Det øyeblikket der Batman ser en tilfeldig raner rive i stykker dette glansbildet, og ser forel-drene dø, er det som legger grunnlaget for hvem han er. Det er øyeblikkene, ikke foreldrene og oppdragelsen som legger grunnlaget for hvem han er som voksen. Bare perlekjedet, bare bildet.

Superman og Batman, hvem er de?

de fleste kjenner historien deres. Foreldreløse, en evig kamp mot ondskap, men med to vidt forskjellige personligheter.

Sc rip t no .1– 2010 9

reportaSje

Da Harvard professor

Steven Pinker ga ut bok

om arv- og miljødebatten,

«The blank slate», spurte

kollegaene om han hadde

passet på å skaffe seg

hemmelig adresse før

utgivelsen, for denne

boken kunne komme

til å skape sterke

reaksjoner.

TekST: Marianne Brand BjørnestadIlluSTraSjon: roY kenneTH S. jaCoBSen

10 SC rIP T no .1– 2010

tema miljø

Kan intelligens læres?Intelligens er et omdiskutert fenomen som det ikke finnes noen entydig definisjon på. Elementer som går igjen i forsøk på å fange begrepet er evnen til problemløsning og abstrakt tenkning. Det er store individuelle forskjeller i intelligensnivå, og det er nettopp dette som fanger interesse. Det er få psyko-logiske karakteristikker som har større betydning for menneskers identitet enn intelligens.

Bøker i bokhyllenI hvilken grad intelligens er arvelig eller tilegnet gjennom interaksjon med omgivelsene våre er noe forskere har vært opptatt av lenge. Er det faktisk kausalitet mellom antall bøker i bok-hyllen og grad av utdanning? Eller er det rett og slett sånn at skolevinnerne har foreldre som også er interessert i læring og derfor har mange bøker?

De fleste har hørt om forskning der det påstas at en ikke skal snakke baby-språk med ungene sine dersom en ønsker artikulerte barn, eller at en bør lese for barna for å skape leseglede. Dette er forskning som stadig presente-res i media, men gir det egentlig et godt bilde av virkeligheten? Har høytlesing

effekt på hvor mye barnet selv leser eller leser barnet mye fordi det har arvet gener fra foreldrene som også – tilfeldigvis – er glad i å lese?

Ja, det er en tendens til at de som har bøker i bokhyllen gjør det bedre på skolen, men det betyr ikke at det er

bøkene som er årsaken til at elevene er flinke! Forskning som viser sam- variasjon mellom variabler tenderer til å presenteres som årsak – virkning forhold i det øyeblikk media involveres.

MiljøbegrepetFor å kunne si noe meningsfylt om hvor vidt det er miljøet eller genene som former oss som individer må vi gå dypere inn i begrepene vi benytter oss av. Miljøbegrepet kan brukes for å illustrere hvor komplekst forskning på fenomenet intelligens faktisk er. Miljø er et begrep som innebefatter alt fra svangerskap, ens fysiske omgivelser, komplekse sosiale systmer hvor vi er i stadig interaksjon med familie, venner, skole, institusjoner, organisasjoner og så videre. Mange komponenter av miljøet deler vi med andre, en deler for eksempel skolehverdagen med med-elever, og livet i familien med søsken. Samtidig har vi som individer også mange erfaringer som er unike for oss, og som vi ikke deler med noen andre. Hvert barn i en familie kan ha distinkte relasjoner til foreldrene og opplever situasjoner vidt forskjellig.

Miljøaspektet består altså av flere

komponenter. Miljøet kan influere hvordan genene kommer til uttrykk; om mor drikker alkohol under svanger-skapet kan dette få store konsekvenser for barnets kognitive evner. På den annen side kan genetiske faktorer på-virke effekten miljøet får for individet.

Det er få psykologiske karakteristikker som har større betydning for menneskers identitet enn intelligens.

Genetiske faktorer har effekt på hvilke sosiale situasjoner individet velger å tre inn i, hvordan individet responderer på omgivelsene, og hvordan omgivelsene responderer på personen (Plomin og Spinath, 2004; Scarr og McCartney, 1983).

Psykologenes løsningProblemet oppstår når vi skal skille de ulike påvirkningsfaktorene fra hver-andre. Hvordan skal en skille mellom arv, påvirkning fra omgivelsene, og en persons subjektive opplevelse av dem?

Psykologer har funnet en løsning på denne problematikken. Det kan illu-streres ved å anta en ekstrem arvelig-hetsforklaring. La oss anta at intelligens er 100 % arvelig, det vil si at all variasjon i populasjonen kommer av genetiske faktorer. I denne tenkte situasjonen vil identiske tvillinger ha likt intelligens-nivå. Toeggede søskens intelligensnivå vil derimot være lavere korrelert siden de bare deler halvparten av genmaterialet. Det samme gjelder mellom foreldre og barn siden hvert barn bare får halvparten av genmaterialet fra hver forelder. Denne metoden kan tas ett skritt videre dersom en får mulighet til

å forske på eneggede tvillinger oppvokst fra hverandre. Dette er gullstandarden innenfor psykologien fordi en fortsatt høy korrelasjon av intelligens vil peke på en sterk grad av arvelighet.

Gjennom slike studier har en funnet at intelligens har en arvelighetskoeffisient

Sc riP t no .1– 2010 11

rePortaSje

på 0.50 til 0.70, dette funnet har vist seg å være konsistent i både tvillings- og adopsjonsstudier. Identiske tvillingen som har vokst opp fra hverandre har fortsatt en høyt korrelert IQ skåre, nesten like høy som de som har vokst opp sammen (Bouchard et al., 1990, Plomin et al., 2007) Dette tyder på at mer enn halvparten, kanskje så mye som to tredjedeler, av variasjonen innen en gruppe kan attribueres til genetiske faktorer. Men fordi genotyper bare forklarer 50 til 70 % av IQ variasjonen mellom individer betyr det at miljøfak-torer også har mye å si for at en skal kun-ne lage en helhetlig forklaringsmodell.

En metode forskere har benyttet seg av for å få innsikt i miljøets betydning på intelligensnivå er å se om barn som er oppdratt sammen har høyere korrelerte IQ skårer enn barn som ikke er oppdratt sammen. Og det var nett-opp det Bouchard og McGue fant, med en korrelasjon på .45 i stedet for .21. Dette viser at miljøet også har en signifikant effekt på intelligensnivået.

InteraksjonForskere er i dag enig om at både gener og miljø har innvirkning på karakteri-

stikker som intelligens og personlig-het. Men verken miljø eller gener virker uavhengig av hverandre, de virker inn på individet gjennom interaksjon. Akkurat som miljømessige effekter kan virke inn på hvordan genene kommer til uttrykk, kan genene legge føringer for hvordan individet opplever og respon-derer på miljøet. Genene produserer en rekke potensielle utkom. Begrepet reaksjonsspennvidde kan brukes for å illustrere interaksjonen mellom gener og miljø. Genetiske koder skaper en mulighetsramme for individet, innen-for denne rammen er det både en øvre og en nedre grense. Intelligensen er dermed ikke satt ved fødselen, individet arver derimot en spennvidde for intelli-gens. Miljøet er med på å avgjøre hvor individet befinner seg innenfor dets genetiske ramme. En stimulerende opp-vekst med bøker og intellektuelle utfor-dringer kan kanskje bidra til å skape in-telligente barn? Kanskje. Det er studier som åpner for at reaksjonsspennvidden kan være på så mye som 15 til 20 poeng på IQ skalaen (Dunn and Plomin, 1990) Dersom denne studien medfører riktig-het viser det at miljøet har en signifikant effekt på individets intelligens.

Forskning som viser sammenhenger mellom lesing i hjemmet og intelligens trenger ikke nødvendigvis være feilaktig, selv om det er uklart hva de fysiske bøkene har med saken å gjøre. Det er viktig å poengtere at forholdet uansett ikke er kausalt, det kan være mange an-dre variabler som spiller inn, blant annet skolehverdagen. Intellektuell utvikling avhenger ikke bare av genetikk og et sti-mulerende miljø; interesser, motivasjon og andre personlige karakteristikker har også stor innvirkning på hvor mye vi krever av oss selv og i hvilken grad vi gjør nytte av forutsetningene våre.

•• En•forutsetning•for•å•kunne•diskutere•fenomenet•intelligens•er•å•huske•på•at•det•ikke•har•konkret•eksistens,•men•er•sosialt•konstruert.•Hvilke•ferdigheter•som•tas•med•i•kontruktet•får•konsekvenser•for•vår•forståelse•av•intelligensbegrepet.

•• Analyser•viser•at•det•ikke•eksisterer•et•enkelt•intelligensgen•(Plomin•og•Craig,•2002)•Diversiteten•av•evner•som•måles•gjennom•intelligenstester•viser•at•interaksjon•mellom•ulike•gener•har•stor•påvirkning•på•intelligensen,•og•det•kan•virke•som•ulike•kombinasjoner•ligger•bak•spesifikke•evner•(Luciano•et•al.,•2001,•Plomin•og•Spinath,•2004).

fak ta

12 Sc rIp t no .1– 2010

tema miljø

I den senere tid har vi i norsk sammenheng hatt Eia-debatten hvor blant annet sosiologer har diskutert

spørsmålet om arv og miljø i forholdet mellom ulike forskningsdisipliner, særlig mellom sosiologi

og biologi. Gjennom denne debatten har interessen for forklaringspotensialet til sosiologien og biologien fått nytt liv.

Genforklaringer som sosiologisk tema

TeksT: Turid RødneFoTo: inGRam

sc Rip T no .1– 2010 13

RepoRTasje

et viktig interesseom-råde innen sosiolo-gien er sosial ulikhet, gamle og nyere former

for lagdeling og dermed makt. Sli-ke fenomen har gjerne sosiologisk blitt forklart med grunnlag i sosial arv, ikke i genetisk arv. Spørsmålet om vi skal forklare menneskelige egenskaper og adferd gjennom ge-netisk arv og sosial arv (miljø) har vært tema innen samfunnsfaga, humaniora og biologi og medisin så lenge faga har eksistert. Før disi-plinfagene ble etablert, forklarte man gjerne egenskaper hos indi-videt med grunnlag i forhold som skjebnen, fatalisme, trolldom eller religiøse forklaringer. Forklaringer på menneskelivet ble lagt utenfor både individet og samfunnet. I den grad slike utenomjordiske forkla-ringer ikke er forlatt, finner vi en-kelte nedtonete varianter adskilt fra faglige forståelsesrammer.

Nå gjelder debatten spørsmålet om det er gener eller sosialt miljø som sty-rer folks liv og utvikling. I den folkelige utgaven av denne debatten blir gjerne biologi og miljø satt opp mot hveran-dre. enkelte forstår situasjonen slik at biologer og sosiologer hevder gjensidig motstridende posisjon. ”Jeg vil her ar-gumentere for at sosiologene bør kunne presentere forklaringer som mer uttrykt tar høyde både for genforklaringer og miljøforklaringer.” Miljøforklaringen er

den type forklaring som kjennetegner sosiologien. Men når genforklaringer gir seg utslag i sosiale fenomener i sam-funnet, blir disse interessante også i et sosiologisk perspektiv.

Som en reaksjon på at sosiale feno-men ble forklart av både utenomjor-diske krefter som skjebne, trolldom, og

indre iboende biologiske forutsetninger hvor man målte pannelengde og nese-form for å forklare avvik, vokste sosio-logien frem på 1800 tallet. Ideen om at menneskelig likhet og ulikhet kunne forklares ut fra hvordan samfunnet var organisert og strukturert fikk stor gjen-nomslagskraft. Den tidlige sosiologen emile Durkheim ønsket å lage en viten-skap for den sosiale orden i samfunnet

ved å studere denne som måter å handle på, å tenke og føle på, som ligger utenfor individet, og som fremstår som en ytre tvingende makt som påtvinger seg indi-videt. ”For Durkheim var det avgjøren-de at en skulle studere det sosiale fra en utside.” Dette var tanker som sto i sterk kontrast til tidligere forklaringer på hva

som former mennesket, og ikke minst på hvordan man forholdt seg til sosiale fenomener som kriminalitet, helse, av-vik, og så videre. ”Det byr på store utfor-dringer å legge inn gener som overord-net forklaringsgrunnlag i sosiologien. Da vil man måtte studere det sosiale fra innsiden av mennesket. Da har grunnla-get for sosiologien falt bort. ”

De fleste sosiologer vil nok være enige

i at en av sosiologiens sentrale oppgave fremdeles skal være å fokusere på ulik-het i samfunnet som et resultat av sosial arv eller miljø – hvilket grovt sett betyr det samme. ”Sosiologien bør interes-sere seg for genforklaringers betydning i samfunnet og således gjøre disse til et tema for sosiologisk analyse.” Slik kan

Sosial ulikhet

4

1 2

Skal en røyker eller en fet person få mindre livsforsikring enn andre fordi han påfører seg selv skade?

14 Sc rip t no .1– 2010

tema miljø

vi se genforklaringers betydning i sam-funnet som et sosialt fenomen som kan la seg undersøke sosiologisk. Geners betydning i forklaring av individets egenskaper og adferd er særlig interes-sant og relevant når det gjelder hvordan ulike samfunnsinstitusjoner forstår og forvalter sitt forhold til individet. Dette gjelder for så vidt alle nivåer i samfun-net – staten, institusjonene og relasjo-nene. Institusjonene bidrar til å skape den sosiale orden. Det er et sosiologisk viktig spørsmål hvordan sentrale insti-tusjoner i samfunnet forholder seg til menneskene som genetisk og sosialt disponert. Hvorvidt samfunnets insti-tusjoner, som familie, skole, helsevesen, media møter individene som formet av arv eller miljø, vil gi adskillig utslag for hvorledes individet innordnes og inte-greres i samfunnet. Hvordan samfun-net og institusjonene forklarer spørsmål om kjønn, helse, kriminalitet vil være

avgjørende for individenes møte med det som skal være det integrerende kon-trollsystemet. Faglig og folkelig forstå-else av hvilke personlighetsformende krefter som skal tillegges vekt, legger føringer på hvordan vi forstår hvem som er de andre, unormale, de avvikende, de syke, de fattige, de slemme og for hvor-dan ulike former for avvik skal møtes.

Helseinstitusjoner som sykehus og legekontor stiller diagnoser og når det gjelder hvordan man skal behandle pasienten er det av stor betydning om disse diagnosene er genetisk- eller mil-jøforklart . Om årsaken til fedme er medfødt eller miljøbestemt, om visse sykdommer er selvpåførte (miljø) eller genetisk arvede, ervervet eller tildelt vil også påvirke forsikringsselskapene som skal sikre det enkelte individ. ”Skal en røyker eller en fet person få mindre livs-forsikring enn andre fordi han påfører seg selv skade?”

I den kirkelige institusjonen får vi gjerne spørsmål om kjønn og homosek-sualitet i både ansettelsesspørsmål og i forståelsen av individet på andre områ-der. Det diskuteres om homofile skal få lov til å utøve prestetjenesten og om ho-mofile skal få lov til å gifte seg. Således råker også dette spørsmålet familien som institusjon der det diskuteres om homofile par skal få lov til å adoptere barn. Slike spørsmål får i enkelte sam-menhenger ulike svar etter om man arbeider innen et biologisk eller sosialt forståelsesperspektiv.

Fengselet og rettsvesenet er også institusjoner hvor gener- og miljø-spørsmålet er viktig. Skal vi forstå kri-minalitet som noe iboende individet og genetisk arvelig eller som miljøpå-virkning. Grunnlaget vi utformer straff på vil være betinget av hvilke forklarin-ger vil legger til grunn for straffemåte og utmåling.

Institusjonene er således både mot-takere av kunnskap om sosiale femo-mener, samtidig som de skal omsette denne kunnskapen i forvaltningen av rettigheter og plikter for enkeltindivi-det. Det er sosiologisk interessant å se hvordan institusjonene forvalter spørs-målet om gener, og hvordan denne for-valtningen virker inn på utformingen av individets rettigheter og plikter. In-stitusjonene skal virke til at individene integreres i samfunnet på en god måte. Hvordan disse institusjonene forvalter individenes interesser, i hvilken grad de samlet greier å integrere individet på en god måte, eventuelt ekskludere enkelte grupper vil være preget av om man gen-forklarer eller miljøforklarer egenskaper og adferd. Det er et viktig sosiologisk tema å undersøke hvilke type forklarin-ger som preger institusjonene, og de for-skjellige forklaringsmåtenes betydning for verdivalg og forvaltningsformer. I alle tilfelle vil valg av type forklaringer legge føringer for håndtering av men-neskets utfordringer.

”Biologien må levere kunnskapen om gener, men sosiologien må analysere hvordan denne kunnskapen forvaltes i samfunnet.” Genetisk ulikhet er interes-sant i sosiologisk forstand om man har fokus på hvordan dette kan være med på å skape, vedlikeholde eller forsterke sosiale betingelser og således også sosial ulikhet.

1: Spørsmålet om vi skal forklare menneske-lige egenskaper og adferd gjennom genetisk arv og sosial arv har vært tema innen samfunnsfaga, humaniora og biologi og medisin så lenge faga har eksistert.

2: Når genforklaringer gir seg utslag i sosiale fenomener i samfunnet, blir disse interes-sante også i et sosiologisk perspektiv.

3: �Om sykdommer er selvpåførte (miljø) eller genetisk arvede vil påvirke forsikringssel-skapene som skal sikre det enkelte individ.

4: Faglig og folkelig forståelse av hvilke personlighetsformende krefter som skal tillegges vekt, legger føringer på hvordan vi forstår hvem som er de andre, de avviken-de, de syke, og de fattige.

3

Sc rip t�no .1– 2010 15

reportaSje

❯ ❯ ❯ tema miljø

RepoRtasje

Men hvordan gjøre dette i et samfunn hvor man drukner i utallige valg- muligheter gjennom utdanningstilbud, media og samfunnskulturen? Gjennom alt dette kan man ”skape” seg selv, hevdes det, men kan man finne? Og kan man stole på den mest tilgjengelige informasjonen?

For å oppnå et komplett bilde, vil jakten på ens ”jeg” kanskje lykkes best om en betrakter ens biologiske arv, så vel som ens oppvekstmiljø og erfarings-grunnlag? De aller fleste vet godt hvor de ble født og hvor foreldrene er fra. Mange vet også bakgrunnen til beste-foreldrene og olderforeldrene. Gjennom genetisk informasjon kan vi avdekke kunnskapen om potensielle sykdommer, tilbøyeligheter og potensialer. Vi vil kanskje i større grad også kunne nå våre drømmer og oppnå såkalt ”lykke”, gjennom selvrealiseringen kunnskapen kan føre til. Dette fordi utgangspunktet for selvutvikling og selvforståelse kanskje dermed er større enn når vi bare går ut fra at vi alle er like ved fødselen

Dersom vi skal klare å finne ut hvem vi er må vi først finne ut hvilke forutsetninger vi har for å oppnå dette i dagens samfunn. Kan vi skape oss selv gjennom vilje alene, eller er arvemessige rammer som for eksempel kjønn viktige for identitet? Er det hele snakk om identifisering og selverkjennelse, eller en skapelse? Og har kunnskapen om menneskets opprinnelse noe å si? Kan slektstreet vårt flere tusen år tilbake gi svar?

arv eller miljø i politikkenI vår tid ser forøvrig miljøforklarin-

ger ut til å være det foretrukne. Dette er ikke nødvendigvis en tilfeldighet. Vi

i den vestlige verdensdelen forfekter verdier som demokrati, likestilling, og humanisme. Når disse verdiene er inntakt i et land, anses det for å være sivilisert og moderne. Disse politiske områdene er mest kompatible med et vitenskapelig verdensbilde der miljøet bestemmer individets identitet fremfor at arv dominerer. Grunnen er at disse verdiene har fått innpass og makt. Dermed støtter vitenskapen offisielt doktrinen om at alle er like og dermed har likt utgangspunkt fra fødselen av. Forskjeller mellom mennesker, for eksempel at en har ulike evner og inter-esser, forklares hovedsakelig ved å hen-vise til oppvekstmiljø og oppdragelse.

Dette fenomenet er spesielt frem-tredende i debatter om likestilling. Når en betrakter forskjellene mellom kjønn som mindre, vil det dermed gi et lettere utgangspunkt for å argumentere for at likhet medfører like rettigheter. Dersom ens egenskaper derimot i større grad bestemmes ved fødselen kan det oppleves som fengslende og begrensen-de. Når forskjellene mellom disse forut-bestemte kvalitetene kategoriseres, kan disse kunnskapene misbrukes politisk. Det er for øvrig ingen nødvendighet.

Demokrati er også verdier som er mest kompatibelt med miljøforkla-ringer. Egil H. Olsvik ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Bergen hevder i et intervju i artikkelen ”Darwin for humanister” (forskning.no), at ”Darwins evolusjonsteori er i tråd med opplysningstidens prinsipper og passer godt med moderne demokratiske idealer”. Humanisme er et annet sentralt politisk hinder for en debatt mellom arv og miljø. Hensikten er nettopp å beskytte alt menneskelig liv. Alle må få lik be-

seg selv i 2010?Få store spørsmål i

livet interesserer oss

mer enn å finne ut

hvem vi er og hvor vi

kommer fra. spørsmålet

«hvem er jeg egentlig?»

er essensielt. Det

kan nesten synes

uunngåelig.

tekst: ann Helen GjermundsenFoto: inGRam

Hvordan finne

•• Identitet:•I•psykologien•brukes•identitet•om•den•del•av•personens•selvoppfatning•som•oppleves•som•særlig•sentral,•ekte•og•typisk•for•ved-kommende.•«Å•finne•sin•identitet»•vil•si•å•danne•et•selvbilde•man•føler•man•kan•akseptere•og•leve•opp•til,•og•så•etablere•en•livsstil•som•svarer•til•dette•bildet.•I•samfunnsvitenskaper•som•sosialantropologi•utvides•perspektivet•til•å•se•individets•selvforståelse•og•posisjonering•i•relasjon•til•gruppefe-nomener•som•sosial,•kulturell•eller•etnisk•identitet.••••• (Kilde: Store Norske Leksikon)

fak ta

sc Rip t no .1– 2010 17

RepoRtasje

skyttelse og rettigheter, for det sentrale ved humanismen er det menneskelige. Disse verdiene er politisk gjensidig kompatible. De kjemper begge for like-verd gjennom å anta likheter framfor å vise til forskjeller, som om ikke verdien overlever når forskjeller avdekkes. Men hvor ligger dermed stoltheten av å være unik som individer og grupper? ”The claim to equality is only made by those who feel themselves to be in some way inferior”, sa C.S. Lewis. Kanskje er det hele bare et spørsmål om selvtillit og individuell selvstendighet?

På tross av historisk erfaring med at ideologier og samfunnssyn kommer og går, ser samtlige av dagens verdier ut til å være kritikkimmune. Vi lever i den tro at dagens verdier er endelige, uten kritisk overblikk og historisk perspektiv.

Politisk vinning som et resultat av historisk kamp, blir norm. Norm opp-fattes til slutt som allmenn sannhet. For hver stor bevegelse, paradigmeskifte eller undertrykkelse i en tidsepoke, følger tilsvarende motbevegelser og motsatte undertrykkelser. Konse- kvensen er at enhver konstruktiv kritikk til enhver tid avfeies som negativt motivert på grunn av emosjonelle minner fra fortiden. Dette bekrefter at det ikke nødvendigvis er dagens ismer som er den endelige fasit, men at de er et resultat av historien og dermed er aktuell for tiden. I vår tid vegres det derfor spesielt for å uttale at arv dominerer i svaret på samfunns-

spørsmål. Vi glemmer å se tilbake, og tror at alt som skjedde og ble tenkt før, er gammeldags og verdiløs. Det er dermed på høy tid å utvide det historiske perspektivet fra omtrent hundre år med et siffer eller tre.

Hvor kommer vi fra – og hva så?For å finne ut hvem vi er i dag, må vi

gå helt tilbake til begynnelsen. Hvem var de første moderne menneskene? Var de et eller flere folk som vandret ut i verden, og vandret alle ut fra Afrika?

Erik Tunstad tar opp denne debatten blant annet i artikkelen ”Tvil om

menneskets opprinnelse” (forskning.no). Her viser han til den offisielle vitenskapelige teorien om menneskets opprinnelse som er ”Ut-av-Afrika”- teorien. Denne teorien går i hovedtrekk ut på at det moderne mennesket, Homo

Sapiens, oppstod i Afrika for mellom 100 000 og 200 000 år siden via etter-fulgt av minst to større utvandringer. Denne teorien har en konkurrent: ”Multippel opprinnelse”-teorien. Denne hevder derimot at det moderne mennesket oppstod flere steder om-trent samtidig ved at Homo Erectus utviklet seg til Homo Sapiens gjennom flere hundre tusen år. Dette skjedde ved at individuelle populasjoner utviklet seg separat på forskjellige steder på jorden uavhengig av hverandre. Svaret på menneskets opprinnelse kan innebære en rekke nye spørsmål, for eksempel

med hensyn til helse eller identitet. Ingen av teoriene har forøvrig presentert endelige beviser og mangler dermed en endelig sammenheng. Dette gjør at begge teoriene fremdeles er likeverdige som gjenstand for debatt. Oppfatningen

om at grunnleggende identitetsrammer som kjønn og andre egenskaper satt i sys-tem er mest miljøformet og kan formes til det ønskelige, er mest foretrukket. Men hvem har rett til å frarøve oss retten til å søke svar om vi ikke samtidig har spesielt trang til å drive patriarkat, eller andre former for makt overfor enkeltstående grupper i samfunnet, men bare ønsker å finne ut hvem vi er?

Etikk eller sannhet?Om du vil finne sannheten, er du

sannsynligvis ikke alene. Madame de Stael formulerte det slik: ”Search for the

Hva som oppfattes som sannheten om mennesket, og dets plass i samfunnet for øvrig, har vist seg å ha en viss variasjon fra århundre til århundre.

18 Sc rip t no .1– 2010

tema miljø

truth is the noblest occupation of man; its publication is a duty.” Jeg avventer de største protester på akkurat det. Å finne sannheten, hva enn den er, burde bare være noe alle er tjent med. Hvorfor frykte den? Er den enklest å håndtere om den er myteomspunnet, eller når den er tydelig rett foran nesen på oss? Kanskje gjemmer de fleste av oss bare for ”monsteret i skapet”?

At forskere oppfordres til å ta etiske hensyn, er det liten tvil om. Det hevder førsteamanuensis Jacob Dahl Rendtorff, som har skrevet en bok om vitenskaps-etikk, i artikkelen ”Må ta stilling til folks frykt” (forskning.no). Sannheten bør ikke publiseres, for enhver pris, antyder han. - I tillegg kom det fram i utgave nr. 442 av Aftenposten (15.11.10) at Staten tukler med forskningsresultater til egen fordel: ”Ofte omdefineres forsknings-oppdrag til konsulentvirksomhet. Dermed kan oppdragsgiveren disponere forskernes funn fritt.” Og videre: ”Regje-ringen forsøkte å diktere konklusjoner det ikke var grunnlag for i en SINTEF-rapport om sykefravær”, noe Senior- forsker Solveig Osborg Ose nektet.

Det ble altså foretatt en rettelse fra politikernes side av forskningsresultater før den nådde offentligheten. Det viser at selv når det vises til forskningsresultater der staten er kilden vi må forholde oss til, kan vi ikke stole på det. Det kan ha gjennomgått et politisk ”filter” før det når fram til folket.

Uansett om politikerne tør å ta debatten offentlig, eksisterer utvilsomt biologiske forskjeller. Om gruppering lettere gir svar på våre spørsmål, er det ikke opptil politikerne å bestemme hvordan vi skal gå frem for vår egen del. Om den politiske maktens verdier står i veien når vi skal finne ut hvem vi er, er de ikke til vår fordel i det hele tatt.

Hvordan skal vi nå svaret på våre elementære spørsmål om hvem vi er dersom vi ikke inkluderer noe som kan være fundamentalt for å finne det? Andre verdenskrig er den ferskeste av de aller mest innflytelsesrike historiske begivenhetene som har påvirket dagens politiske ståsted. Dens beretninger har utvilsomt ført til allmennfrykten om at grupperinger av mennesker fører til diskriminering, forskjellsbehandlinger

og det som verre er. Men hvordan kan vi stille noen som helst relevante spørs-mål om identitet uten vår personlige arv som utgangspunkt? Burde vi ikke få benytte oss av genetisk kunnskap som ligger tilgjengelig i oss? I det biologiske produktet kroppen vår, finner vi blant annet blodtype og DNA-kode. Vi finner også hormoner og hjernestruktur. Men i kampen om likeverd og gjensidig respekt mellom mennesker hindres vi i å benytte oss av denne fundamentale kunnskapen. Grunnen er frykten for at økt identitetsbevissthet kan føre til økt diskriminering. Men vi glemmer at det er et relevant skille mellom forskjeller i seg selv, og forskjellsbehandling. Og at det er forskjell på ”likhet” som sådan og ”likeverd”. Dette blir spesielt glemt i debatter om likestilling mellom kjønn. I kampen om likestilling blir blant annet språket bevisst tuklet med for å slette antydningen om forskjellene. Tanken er kjønnsnøytralitet, men blir for øvrig forskjellene visket ut i praksis? Kan bokstavlek og annen politisk virksom-het virkelig omforme menneskenes kanskje mest naturlige tilbøyeligheter?

Knut Hamsun hadde nok rett i at ”om hundre år er allting glemt”. De fleste av oss har ikke bedre hukommelse enn omtrent seksti år tilbake. Kanskje vil noe forandre seg vesentlig om førti år?

Om 1900-tallets historie gikk anner-ledes ville virkeligheten i 2010 vært en helt annen?

En ting er i alle fall sikkert: Hva som oppfattes som sannheten om mennesket og dets plass i samfunnet har vist seg å variere fra århundre til århundre. La oss ikke ta for gitt at dagens politikk og nåtidens forskere har svarene også for framtiden, men ta forbehold og tenke selv. Dette vel vitende om at også forskere og politikere befinner seg i en lønnet karriere. Samtidig som vi husker hvem vi er og hvor vi kommer fra, og at vår identitet og historie må være vel bevart også i framtiden. Dette med stadig respekt for at mangfoldet i verden forblir vel bevart. Og at en i tillegg fortsatt har respekt for hverandres individuelle forskjeller. ”Who has fully realized that history is not contained in thick books but lives in our very blood?”, sa psykriateren Carl Gustav Jung.

Tanken har streifet meg: Hva med å bare ”bli” - den du er?

Sc rip t no .1– 2010 19

reportaSje

�BLU AND ERICA IL CANE

fotoreportasje

NuArt

Nuart er en årlig

samtidskunstfestival i

Stavanger, etablert i 2001,

med Street Art og Post

Graffiti som fokus. I år hadde

festivalen sitt 10-årsjubileum

der prosjektet “Landmarks”

dekorerte ti vegger i østre

bydel.

TekST: Torstein Tvedt SolbergFoTo: HeLLe berNTSeN HAuG

�DOLK

�M-CITY

�BLU AND ERICA IL CANE

Stammen, eplet, historienHistorien gjentar seg

aldri, men likevel

finnes det likhetstrekk

mellom ulike historiske

begivenheter, kan

det være fordi vi er

genetiske videreføringer

av våre forfedre? I

hvilken grad har genene

påvirket historien?

TeksT: Daniel Haug NystadFoTo: INgram

Mange vil nok si at historiefaget i liten grad har tatt genetikken på alvor. Merkelig nok kanskje, siden historiefagets virkelige gjennombrudd på 1800-tallet var preget av en noe «genetisk» tankegang, historismen. Dette var historiefagets profesjonelle begynnelse og var preget av tyske navn som Herder og Nielbuhr. Hovedtrekket bak historismen var tanken om at samfunnet utviklet seg som en organisme. Man mente at hver tids-epoke vokste ut av den foregående, men med sin egen særegenhet. Dette skal tolkes uavhengig av sin tid, hermeneutisk. Denne tanken var beslektet med romantikken og snart også nasjonalismen. I korte trekk mente historistene at nasjonene var et uttrykk for folkesjelen i de respektive områdene, der folket nærmest var genetisk pre-get av naturen og kulturen. Dette er

påstander som vi lett kan fnyse av i dag, men som vi selv tenderer til å bruke.

Vi snakker om hvordan nordmenn er hjemmekjære, lite sosiale og litt kalde fordi vi bor i et værhardt land med en lang mørk vinter, mens man i det solfylte Spania er livlige og har lært seg å nyte livet.

Her er man inne i en arv- og miljø- tankegang som kan ses på som en vekselbruk: miljøet påvirket arven, og fører til særegenheter. Disse tankene ble viktig innenfor nasjons- byggingen utover 1800-tallet, og det er neppe tilfeldig at de oppsto nettopp i de tyskspråklige områdene av Europa.

Tankegangen om at du som individ skal ha blitt hardfør fordi dine forfedre levde i skyggen av store fjell og måtte dra på Lofotfiske i enkle treskøyter kan fremstå enkel.

1 2

22 sc rIp T no .1– 2010

tema miljø

RepoRtasje

Stammen, eplet, historienMan kan jo lure på hvordan vår

generasjon vil påvirke genetikken med årlige charterturer til Middelhavet.

Denne retningen innen historiefaget ble fort, og blir fremdeles, misbrukt. Når en i tillegg kom på å blande Darwins teorier inn i det hele var veien kort til utviklingen av de omfattende rase- teoriene som var med på å legalisere Europeernes okkupasjon av det afri-kanske kontinent. For å kunne føre en fornuftig debatt rundt arvens på- virkning på historiens utvikling må man legge fra seg tanken om rase og nasjonale stereotypier. Det er ikke vanskelig å peke på forskjeller mellom mennesker vokst opp i Frankrike og Norge, men hva som gjør at disse forskjellene oppstår er nok primært kultur. Som også er påvirket at livsgrunnlaget. Men at et helt samfunn blir preget av steile hardføre mennes-

ker fordi deres forfedre har bodd i fjell- bygder, det tror jeg det er lite vitenskaplig grunnlag for å si.

stuartene som eksempelDet er ikke vanskelig å finne familier i europeisk historie som har påvirket historiens gang. Kongehusene er opplagte eksempler. Kanskje faller ikke eplet så langt fra stammen? Få kongefamilier er etter min mening så interessante og underholdende å følge som de engelske Stuartene. De styrte det som ble Storbritannia mellom 1603-1649 og 1660-1688. Hvis europeisk historie var en «sitcom», ville få familier gjort seg bedre som bakgrunn for en klumsete karakter med en fast rutine enn Stuartene.

Det hele begynte forholdsvis lo-vende i 1603, da James VI tok over makten på vegne av det skotske Stuart-

dynastiet. Dette var etter at Elisabeth I døde barnløs og med det avsluttet Tudor-dynastiets periode. Samtidig gav dette Skottland og England en felles konge. Dramatikken oppsto med James sin sønn Charles I, som ble konge i 1625. Historien som utspilte seg over de neste 62 årene er komplekst, men var kort oppsummert som dette:

Charles I var en overbevist katolikk med en klokketro på det eneveldige kongedømme, og en mann som helst ville bli en engelsk versjon av den franske solkongen Louis XIV. Det som skilte de to kongene dramatisk var at der Louis XIV var en politisk taktiker var Charles I en nærmest parodisk stabukk.

Fra 1629 til 1640 styrte Charles I uten Parlamentet, i tråd med sin politiske, for ikke å si religiøse, overbevisning. Da det ble opprør i Skottland i 1640 ble det igjen nødvendig for Charles I å inn-

1: Charles Darwins teorier har blitt misbrukt i utviklingen av raseteorier

2: Prinsesse Mary Stuart

3: Charles I av England røk uklar med Parlamentet, noe som utløste borgerkrig. Charles selv ble henrettet.3

sc Rip t no .1– 2010 23

RepoRtasje

kalle Parlamentet, det var nemlig bare Parlamentet som kunne høyne skattene, og det var et tiltak som var nødvendig for krigføringen. Forholdet mellom Charles I og Parlamentet utviklet seg fort til åpen borgerkrig i 1642. Etter hvert som krigen utviklet seg var det tydelig at Parlamentet, med Oliver Cromwell i spissen, ville vinne. Parlamentet prøvde i 1645 å slutte fred med Charles I mot at han godtok å bli en konstitusjonell konge. Charles I avviste dette, og historien hans endte en kald tirsdag i januar 1649 med at han ble henrettet ved halshugging.

Deretter fulgte elleve år med det som ofte betegnes som tidenes første militærdiktatur under Oliver Crom-well. Av ulike grunner valgte man i 1660 å gjeninnføre monarkiet i Stor- britannia. Til og med Stuart-dynastiet, ved Charles I sin sønn, Charles II, ble gjeninnsatt. Sønnen var som sin far - en konge med en noe vaklende oppfatning av politikk. Han hadde et dårlig forhold til Parlamentet, var katolikk i skjul og inngikk hemmelige avtaler med sitt idol Louis XVI, som var den erklærte erke-fienden til Storbritannia.

Verre ble det i 1685, da James II, Char-les II sin bror, tok over tronen. James II var åpen katolikk, en sterk beundrer av Louis XVI og hadde en sterk hang til det eneveldige kongedømmet. Det var stikk i strid med den politikken og opp-fatningen som rådet i den øvrige mak-teliten i Storbritannia, samt i store deler av befolkningen. Når James II uventet giftet seg og fikk en sønn, ble det for mye for mye. Igjen ble det opprør, men denne gang på en mer sofistikert måte. wr grunnleggende: der James var en sta ideolog, var William en kalkulerende taktiker. Selv om Stuartene også etter dette ville ha et par gjesteopptredener på den historiske scenen, blant annet med Bonnie Prince Charlie i 1745, had-de de i realiteten nå utspilt sin rolle.

Indvidet og helhetenDet er tydelig at Stuartene som

familie hadde flere fellestrekk, blant annet steil stahet, samt en noe svak

politisk forståelse. Vi snakker ofte om familielikheter, og de fleste ser at det er mange likheter i personlighet i nær familie. Dette kan godt henge sammen med genetikk og arv, at en arver en disposisjon for stahet som hos Stuartene blant annet. Samtidig er det helt åpenbart at oppdragelsen av disse individene må ha påvirket dem enormt.

Dette var mennesker som ble opp-dratt til å tro at de var utvalgt av gud til å styre over andre. De vokste også opp i en tid da vold, dette gjelder særlig Charles II og James II, var helt vanlig - deres far ble selv halshugget. Det er ingen tvil om at Stuartene trodde på de verdiene de sto for - de var til og med villige til å dø for dem. Men det fantes også konger, blant annet Louis XVI, som langt på vei var enige med Stuartene i deres standpunkt, men som likevel klarte å manøvrere seg mer i takt

med sin samtid og slik skape stabilitet og unngå åpne konflikter.

Det er etter min mening vanske-lig å forklare historiens gang med ut-gangspunkt i genetikk. Historien er for kompleks til at ett element kan tillegges avgjørende betydning i et overordnet perspektiv. Man kan neppe påstå at Stuartene var genetisk programmert til å oppføre seg som politiske, religiøse sta-beist. De var mennesker av sin samtid, og det er langt fra sikkert at oppgjøret som oppsto i Storbritannia under deres tid ville uteblitt om tudorene hadde fortsatt å regjere. Samtidig skal man ikke avskrive genetikken, noen enkelt-mennesker og familier vil alltid skille seg ut og gjøre større innvirking på his-torien, og da kan det være nyttig og se på disse også med arv som utgangspunkt.

SOLKONGEN:Den franske solkongen Louis XIV

var en politisk taktiker.

24 Sc rIp t no .1– 2010

tema miljø

Forståelige kjønnJudith Butler påstår at ”forståelige kjønn” er det

som innstifter og opprettholder sammenheng

og kontinuitet mellom biologisk kjønn,

sosialt kjønn, seksuell praksis

og begjær.

TeksT: Margrethe Aas JohnsenillusTrAsJon: MArTin ArneBerg

sc rip T no .1– 2010 25

reporTAsJe

I Butlers kjønnsteori står begre-pet performativitet sentralt. Performativitet viser hvordan våre (kjønns)identiteter blir til gjennom kulturelle normer og

diskurser. For Butler handler det å være kvinne eller mann om hvordan man repeterer spesifikke iscenesettelser av en rekke diskurser, handlinger og nor-mer, og slik formes vi som kjønnede individer. Å repetere er en form for sitering, sier Butler, og gjennom det hun kaller feilsiteringer kan man under-grave et system innefra. Feilsiteringer er rett og slett en subversiv strategi. Muligheten for feilsitering gir en

problematisering av heteroseksualiteten som original og normal, og alle andre seksualiteter som en kopi av denne. Butler hevder at heteroseksualiteten er avhenging av andre former for seksualitet for å kunne opprettholde sin ”sanne” plass som original og ”riktig” (Bondevik & Rustad, 2006; Danielsen & Mühleisen, 2009).

Sentralt for Butlers tankegang er ideen om at sosialt kjønn er konstruert,

noe som ikke forekommer naturlig, og som ikke er koblet til biologisk kjønn. Aksepterer man dette, må man stille seg spørsmålet om hvorvidt biologisk kjønn er like sosialt konstruert som sosialt kjønn. Ifølge Butler er det slik, og dermed finnes det ikke noe skille mellom sosialt kjønn/biologisk kjønn i det hele tatt. Derimot argumenterer hun for at skillet mellom biologisk kjønn og sosialt kjønn er skapt av en heteroseksuell, ”heterosexist” kultur som har etablert disse kategoriene for å opprettholde det som kalles ”compulsory heterosexuality”. Butler mener at identiteter knyttet til sosialt

kjønn som ikke konformerer seg til dette systemet, viser hvordan kjønnsnormer er sosialt instituert og opprettholdt. Hun viser til herma- froditten Herculine Barbin som var ukategoriserbar ifølge heteroseksuali-tetens binære kjønnsforståelser, som ser en naturlig sammenheng mellom sosialt kjønn og biologisk kjønn. Det er denne ”naturlige sammenhengen” som plasserer mennesker i mann/kvinne-

dikotomien, og da også maskulin/ feminin (Salih, 2002, s. 49). Den antatte selvfølgeligheten av biologisk kjønn som et naturlig biologisk faktum viser hvor godt skjult dets konstruksjon gjennom diskurs er.

Fordi det finnes mulighet for feilsitering, er det mulig å foreta om- veltninger av det heteronormative samfunnet vi lever i. Fordi kulturen snakker til individene, og fordi individene svarer, kan man endre kulturen og diskursene. Butler bygger på Foucault når hun henviser til dis- kursenes normgivende karakter. De er begge enige i at man oppnår lite

gjennom endring av lov, forbud og sensur. Butler sier at det er gjennom brytningen av våre konvensjonelle for-ventninger at noe nytt kan komme til overflaten (Bondevik & Rustad, s. 58).

”Forståelige kjønn” Ved å gå fra performativitet og diskurs

til å se på Butlers teori om biologisk og sosialt kjønn har vi sett måter ulike former for makt kommer til uttrykk

”Født-i-feil-kropp-fortellingen” overskrider de binære kjønnene, samtidig som det bekrefter og gjenskaper det.

26 Sc rip t no .1– 2010

tema miljø

•• Performativitet:•Butlers•bruker•ordet•for•å•vise•hvordan•språklige•og•kroppslige•ytringer•repeterer•normer•for•kjønnet-het•og•slik•skaper•grunnlag•for•sosial•og•kulturell•kjønnspraksis.•Man•repeterer•iscenesettelser•og•siterer konvensjonelle•måter•å•spille•kjønnet•på.•Slik•er•kjønn•normativt•regulert•og•er•en•diskursiv•effekt.•Jeg•er•ikke•en•kvinne,•men•måtene•jeg•iscenesetter•meg•selv•på•er•avgjørende•for•hvilket•kjønn•jeg•gjenkjennes•som.•

•• Diskurs:•Utviklet•som•et•samfunnsfilo-sofisk•og•idéhistorisk•begrep•av•Michel•Foucault•på•1960-tallet.•Henviser•i•denne•forbindelse•til•en•institusjonelt•fundert•måte•å•tenke•på•og•fremhever•sam-menhengen•mellom•krefter•i•samfunnet•slik•de•materialiserer•seg•i•språket,•i•institusjonene•og•i•individets•erkjen-nelse.•Begrepet•er•særlig•knyttet•til•makt,•hvor•det•å•kunne•definere•diskursen•er•å•kunne•definere•virkeligheten.•

•• Interseksjonalitet:•Brukes•innen•sosiologien•og•kulturstudiene•for•å•vise•hvordan•sosialt•konstruerte•kategorier•lager•sosiale•hierarkier.•I•stedet•for•å•definere•personer•i•grupper•ønsker•man•å•se•hvordan•makt•kommer•til•uttrykk.•Interseksjonalitet•synliggjør•hvordan•den•hegemoniske•feminismen•har•problemer•med•å•forholde•seg•til•etnisitet,•seksuali-tet,•rase•og•globale•forskjeller•og•hvordan•hvithet,•middelklassetilhørighet•og•hete-roseksualitet•er•usynlige•markører.•

•• Heteronormativitet:•Beskriver•den•sosiale•normen•og•institusjonaliserte•antagelsen•om•at•alle•mennesker,•i•utgangspunktet,•er•heteroseksuelle.•Avviker•man•fra•dette•er•det•unormalt•og•tillært.•Innebærer•også•antagelsen•om•at•alle•mennesker•faller•inn•i•to•fullstendig•adskilte•kategorier,•mann•eller•kvinne•og•at•den•eneste•normale•samlivsformen•mellom•to•mennesker•er•mellom•to•men-nesker•av•motsatt•kjønn.•

•• G.I.D.•Klinikken:•Poliklinikk•ved•Rikshospitalet•for•utredning•og•behand-ling•av•kjønnsskifteproblematikk.

fak tagjennom en dyptsittende heternormativitet. ”Utlukingen” av seksuelle praksiser som ikke fører til re- produksjon, samlivskurs, ekteskapslov og medfølgende assistert befruktning, samt diagnosesystemet og behand-lingen av transpersoner viser hvordan det offentlige i dag så vel som tidligere griper inn og tar kontroll over hva som anses som ”normalt”.

Den tyngste kritikken av Butler kommer fra Torill Moi. Hun skriver at forbindelsen mellom kropp og seksualitet er kontingent. Det vil si at kroppens struktur, og da kjønnet, ikke krever en bestemt seksualitet (Moi, 2005, s. 166). Selv om Moi kritiserer Butlers tanker om kroppen, leser jeg dem som at de er enige i at hetero- sexisme (som er tett knyttet til heternormativitet) er en effekt av sosiale normer for kjønn og seksu-ell praksis. Moi understreker også at ”sosialt kjønn” i denne sammenheng betyr ”ideologi”, ”makt” eller ”norm- skapende diskurser”. Det som igjen skiller, er kroppen, som Moi mener slike termer ikke sier mye om (ibid., s. 167).

Moi argumenterer for at det er lite hensiktmessig for feministisk teori å opprettholde et skille mellom kvinne-lig og mannlig, fordi dette fortsetter å opprettholder kjønns-normer. I stedet burde vi heller analysere mennesker i konkrete situasjoner, uten ”de språk-lige lenkene” som har holdt oss fanget (ibid., s. 169). Dette minner om det Rosi Braidotti (1994) tenker om identitet og kategorier. Hennes ”nomadiske subjekt”

driver forskyvninger hvor man flytter fokus fra nasjon over på det globale, fra slektskap til vennskap, og ikke minst, man skal slutte å snakke om kjønn og heller snakke om subjektsposisjon.

Tanken bak det nomadiske sub-jekt er at alle forskjeller blir normale, ikke hva som er spesifikt med ulike personer. Dette er en fin tanke, og kunne sikkert ha løst mange av de problemene vi har omkring kjønns-normer og makten diskurser får i sam-funnet, men det blir vanskelig å definere hvem man egentlig snakker om, når de tradisjonelle termene ikke lenger skal brukes.

Det er ulike syn på det som kjenne-tegnes som the sex/gender distinction. Butlers påstand om at forståelige kjønn er de som innstifter og opprettholder sammenheng og kontinuitet mellom biologisk kjønn, sosialt kjønn, seksuell praksis og begjær, kan kritiseres fra flere teoretiske innfallsvinkler (den klasssiske striden om essensialisme kontra konstruktivisme). Men når jeg tolker påstanden hennes i retning av at forståelige kjønn, og hvordan deres sammenheng opprettholdes, som heteronormativt betinget, synes jeg å ha vist at dette stemmer: Makt kommer til uttrykk gjennom diskurser. Diskurser legger føringer på normaliteten, og det som gjennom historie og religion kan utpekes som avvik, blir oversett eller sluppet inn i varmen kun gjennom de former vi kjenner igjen, og som gir legitimitet.

�FORSKER: Judith Butler er en amerikansk sosiolog, filosof og kjønnsforsker. (Foto: Jreberlein)

Sc rip t no .1– 2010 27

reportaSje

I vår benket nordmenn seg foran TV-skjermene for å le av dumme norske samfunnsforskere. Program-serien ”Hjernevask” ble ikke bare en gigantisk seersuksess, den lykkes også i å sette den nær sagt evige debat-ten om arv og miljø på dagsorden igjen.

Født sånn eller blitt sånn? Det er det enkle spørsmålet Harald Eia stiller i ”Hjernevask”. Spørsmålet er kanskje enkelt, men svarene det bringer med seg er vanskelige. Dersom Eia og evolusjonspsykologene har rett i at biologien kan forklare forskjellene mellom kvinner og menn, svarte og hvite, homofile og heterofile i større grad enn vi tidligere har antatt, blir vi stilt overfor for en serie trøblete politiske dilemmaer.

Farlig retorikkTil alle tider har biologiske forskjeller

blitt brukt for å rettferdiggjøre diskri-minering. Da kvinnene i Norge slåss for stemmerett, ble det hevdet fra Høyres stortingsrepresentanter at kvinnelig stemmerett ville utgjøre en fare for forplantningsevnen. Årsaken var at den økte tankevirksomheten stemmerett ville medføre for kvinnene, ville føre til at alt blodet forsvant fra livmoren opp til hodet. Tilsvarende er det i dag mange menn som bruker biologi til å forklare overgrep mot kvinner. Menn er fra naturens side rett og slett så kåte at det ikke lar seg gjøre å unngå å voldta kvinner. Før krigen ble det drevet

får man svarutstrakt raseforskning, og til alle tider har man hevdet at homofili og andre avvikende seksuelle legninger nærmest er smittsomme sykdommer.

Det er kanskje ikke denne typen politiske svar Harald Eia ønsket seg da han laget ”Hjernevask”. Men det var like fullt slike svar han fikk. Det siste programmet i serien tar for seg IQ og rase, og ble utstyrt med kraftige disclaimers fra Eia selv da det ble sendt. I programmet blir vi presentert for mildt sagt tvilsom raseforskning som ”påviser” sammenhengen mellom rase og intelligens. Mens askenasi-jøder skal være svært intelligente, er aboriginere på den andre siden å regne for under-målere. I beste fall kan de kjøre søppel, som en av forskerne i programmet sier.

På tross av at Eia før sendestart kalte koblingen ”farlig”, ble han etter programmet omfavnet av en rekke tvilsomme typer. Den selverklærte rasisten Ole-Jørgen Anfindsen, som driver nettstedet honestthinking.org, sa seg godt fornøyd med programmet. Han forfektet at demokratiet var avhengig av et visst IQ-nivå i befolkningen. Dette, mente Anfindsen, måtte være et godt argument mot å ta inn flyktninger med lav intelligens.

Er Harald Eia ansvarlig for de vrang-forestillinger som eksisterer i Ole- Jørgen Anfindsens hode? Ja og nei. Komikeren forsøker hardnakket å insistere på at han ikke ønsker at ”Hjernevask” skal få de politiske

Som man spør,

Bevæpnet

med argumenter

fra amerikanske

evolusjonspsykologer

fikk Harald Eia

kjønnsforskere og

sosiologer til å

trampe ut i salaten i

beste sendetid.

TEkST: Mimir kristjansson ( journalist i klassekampen)FoTo: BjarnE THunE

28 Sc rip T no .1– 2010

tema miljø

implikasjonene mange legger tilleger programserien. Han bedyrer at han bare vil ”stille noen spørsmål”. Vel, som man spør får man også svar. Og måten Harald Eia spør på frambringer dess-verre den typen svar som Ole-Jørgen Anfindsen gir, enten det er meningen eller ei.

Hva er løsningen på dette? Skal vi stoppe å forske på arv fordi vi ikke liker de resultatene forskningen gir? Nei. Men vi skal være veldig tydelige på at den vitenskapelige debatten om arv og miljø må få minimale konsekvenser for hvordan vi utformer vårt samfunn.

Samfunnet er menneskeskaptTroen på menneskets evne til å skape

sin egen framtid er den grunnleggende

verdien demokratiet er bygget på. Med evolusjonspsykologiske forklarings- modeller fratas menneskene deler av denne evnen. Ettersom kvinner fra naturens side bærer med seg visse gener, vil det være naturlig at de pas-ser barn eller jobber deltid, akkurat slik det er naturlig at aboriginere går med søppel og askenasi-jøder inntar samfunnets nøkkelposisjoner. Slik reduseres menneskene fra individer til kategorier. Det er et dårlig utgangs-punkt for å bygge et godt samfunn, og det første skrittet på en meget slippery slope som kan lede strake veien til mer totalitære styresett.

Biologi er ikke menneskeskapt. Men samfunnet er det. Det virker nærmest som om menneskene er biologisk

disponert for å tro på biologi som forklaringsmodell, særlig når det kommer til å trekke opp skiller mellom seg selv og de andre. Derfor er det vår oppgave å bruke de sosiale og kulturelle virkemidlene vi har å legge til rette for at alle, uansett hva slags kjønn, legning eller hudfarge de har, kan få delta i samfunnsutviklingen som individer. Selv om forskerne Harald Eia presenterer skulle ha rett, bør det altså få minimale konsekvenser. Nå som latteren fra ”Hjernevask” har stilnet, er vi nødt til å styre våre rasistiske og patriarkalske arvesynder, og i ste-det fortsette arbeidet for å bryte ned skillene basert på kjønn, legning eller hudfarge.

Sc rip t no .1– 2010 29

reportaSje

Den monumentale glassfasaden skjuler en utilgjengelig bankfestning, og vokter mer enn kulehull etter Toskas visitt. Da Toska skjøt gjennom vinduene tenkte han neppe på den arkitetkturhistoriske verdien til byg-get, men når vi studenter skal erobre det bør vi ha dette i bakhodet. For spor etter bank og penger er nå historie. Bygget skal fylles med kultur og kunnskap, der også vi studenter får en del av kaka. Så la oss bruke noen linjer på å gå bak fasaden på dette praktbygget.

Det var i lange tider vårningshuset til skreddermester Rasmussen, like ved Dom-kirken, som var tilholdsstedet til Norges Bank avdeling Stavanger. Enigheten var stor om at et slikt bygg ikke kunne huse den etter hvert så mektige bankinstitusjonen. Debat-ten om nybygg ble langvarig, og først 102 år etter etableringen i Stavanger flyttet en inn i eget bygg.

Plasseringen var ikke tilfeldig. Fra før om-kranset SR-Bank, Hetland Sparebank (nå H&M) og Domkirken den åpne plassen, og slik sluttførte det nye bankbygget en mektig sirkel fra børs til katedral. Det var Stavanger-arkitekten Louis Kloster som gikk seirende ut av den nasjonale arkitektkonkuransen og re-sultatet er en av den internasjonale modernis-mens mest gjennomførte bygninger i Norge. Morgenbladet kåret det til et av etterkrigs-tidens 12 viktigste byggverk, med følgende begrunnelse:

Bak fasaden

«Norges Bank i Stavanger er et av 1960-tallsarkitekturens høydepunkter. Sober og distingvert fremtrer fasaden nærmest som et modernistisk, tredelt renessansepalass i glass og stål. Tidløs internasjonal modernisme inspirert av Mies van der Rohes arkitektur er kombinert med rustikk, håndmeislet betong slik at bygningen fremstår som både kontinental og nasjonal»

Den internasjonale modernismen blom-stret i europeiske byer fra 1920-tallet og bæres frem av store arkitektnavn som Le Corbusier, Mies van der Rohes og Gropius. Enkle former dominerte, materiale og struktur skulle synes og ornamenter var bannlyst. Til Norge kom stilen først på 1960-tallet, og kan feilaktig blandes med funksjonalismen som med sin brutale betong slukte flere norske byer.

En må ikke glemme de opprinnelige ideer arkitekten ga palasset i glass og stål når det nå gis et nytt innhold. Glassfasaden fungerer som en invitasjon inn i bygget, og folk bør gis mulighet til å takke ja. Studenter bør velte inn over bankskranken og fylle hvelv og messain med kreativ tenkning. Forbud mot mørk- lagte rom på kveldstid bør vurderes, for dette er et bygg som bør skinne av aktivitet. For- slaget om “Kunnskapsbanken” viderefører Klosters visjoner, for med et akademisk inn-hold vil bankbygget fortsatt vokte en av nasjo-nens viktigste ressurser; nemlig kunnskapen.

I hjertet av Stavanger

ruver en unik curtain-

wall fasade som ble

nasjonalkjendis etter

NOKAS-ranet.

TeKST: Torstein Tvedt SolbergFOTO: KrISTOFFer BAKKejOrd

• NorgesBankavdelingStavanger(NOKAS)

• Adresse:Domkirkeplassen3• Byggeår:1964• Arkitekt:LouisKloster• Stiltype:Internasjonal

modernisme

fak ta

Sc rIp T no .1– 2010 31

KULTUr

This is the literary perspective on the debate on Nature versus nur-ture, meaning I have looked at some characters in a few novels that are all very famous as children’s books. To show how literature, more specifi-cally the children’s novels, has anything to do with the debate concerning “na-ture versus nurture”. I have found two books that are relevant. The books are “The secret Garden” By Frances Hodg-son Burnett, and “Harry Potter and the Philosophers stone” by J.K Rowling.

In these two books the protagonist is a child, who goes through great chan-ges. I think the best way to imagine or see whether it is nature or nurture that rules a certain situation is too assess change in someone’s life. For instance, in “the secret garden” we meet Mary Lennox, a little English girl that grew up in India with little or no physical contact with her biological parents, she is raised by a nanny whom she despises, and she has not learned respect for others, or how to be a little girl that should play silly games and laugh loudly and make too much noise in the house. Lennox grows up in India feeling miserable and ill. She is very early in the book sent too England because of her parents death by cholera. In England she was to be taken care of by a distant Uncle and his ser-vants. She even discovers another mys-terious relative after a great deal of time spent chasing ghosts in the halls.

In the book Lennox becomes gra-dually a happier and better adjusted child the more time she spends in Eng-land and playing outside and spending time with adults and other children. This suggests that the change of her physical environment from hot and hu-mid India to cold and rainy England was more satisfactory to her English nature. Naturally one cannot assume nor pro-

The Literary perspective

ve with physical evidence that Mary responded better to her new envi-ronment because she was in truth an English girl by birth; however it seems astounding that it should be mere exer-cise that fixed her personality issues. The next book I wish to suggest is re-levant is the first book of the Harry Potter series, “Harry Potter and the philosopher’s stone”.

In this very imaginative fantasy novel we meet a boy that lives with a miserable man of an uncle and a mean aunt and a big bully for a cou-sin. Harry is immediately portrayed as pathetic underdog living in a bad environment knowing little or not-hing of the nature of his being. Harry Potter seems almost like a Norwegian “Factory-child” from the mid 1800’s, starved, overworked and struggling with health issues due to malnutrition. Then one day, the character Hagrid shows up and reveals Harry’s true na-ture to himself, that Harry is a wizard and belongs in an entirely different environment than he is currently in.

The boy is then swooped away to Hogwarts into the wizardry world, where Harry learns of his own history, and discovers what is already in his na-ture. Harry found his home and where he belonged socially even though he had never had parents or relatives to teach him these ways of wizardry life, in despite of that he was placed where he would be socially accepted and the-refore he flourished.

In this book one can see that Harry’s nature needed the right nurture and that the nurture also had to fit the natu-re in order for his life in general to have any quality. I conclude this little analysis of three great books within the realm of children literature with this, that jud-ged from the fictional characters’ one can conclude that nature cannot func-tion without the right nurture and vice versa, although this must vary enormo-usly between all the worlds individuals. I dare say that perhaps everyone is born with a certain identity or perhaps a knowledge of where one will best thrive as a human being.

The Secret Gardenby Frances Hodgson Burnett

Harry Potter and the Philosopher’s Stoneby J. K. Rowling

Nature versus Nurture:

TexT: Mari Sørlie PettersenPhoTo: facSiMiLe

32 Sc riP T no .1– 2010

kultur

Folk flest er skeive, mener hun. Med det mener hun at vi alle kan føle ”skeivt begjær”, og vil samtidig forkaste alle former for kategorisering av mennesker og seksualitet.

Det som skulle ha vært en norsk bok om queer teori og homopolitikk ble også en mulighet for Bolsø å kommen-tere vårens store snakkis. Boken har dermed fått et tillegg, eller et bonusspor kalt ”Eia-prosessen”, som utgjør nesten en tredjedel av det totale sideantallet. For noen er nok dette den mest interessante delen av boken. Vi snakker om en hel, uredigert korrespondanse mellom Boslø selv, Harald Eia og andre personer som på en eller annen måte har tilknytning til Hjernevask.

Bolsø ønsker å ta et oppgjør med vår homopolitikk. Hun mener den er tuftet på en kategorisering som har utgangspunkt i vitenskapeliggjøringen av seksualitet i det 19- århundre. Boken er et forsvar for en seksualpolitikk basert på queer teori, sier hun, for queer teori utfordrer de faste språklige kategoriene.

Fra det historiske til det samtidige, Bolsø presenterer en enhetlig historie om hvordan mennesker kategoriseres ut fra hvem de begjærer. Alt annet er irrelevant hva angår seksualitet. Hun beskriver en verden hvor den nytende kroppen ikke får være fri fra sosiale hierarkier. Fra fødselen blir vi tildelt et kjønn, basert på vurdering av våre genitalier. ”[…] vi blir menneske ved å bli til et kjønnet menneske.” (s. 37) Å ha en kjønnet kropp gir mulighet for kjønnet begjær, som igjen gir mulighet for ”konkrete kroppslige aktiviteter knyttet til dette begjæret” (ibid.). For Bolsø er det hvilke samfunnsmessige normer og regler som skal gjelde for praksis mellom mennesker seksualpolitikk skal handle om, og det er

Folk flest er skeiveideene om kjønn og seksualitet hun ønsker reforhandlet (s. 38).

Med bakgrunn i forklaring av queer teori og hvordan språk er makt kriti-serer Bolsø både LLH, Skeiv ungdom, Helseutvalget og offentlig helse- personell, med flere. Gjennom eksempler, både Arbeiderpartiets parti- program, boka Gay Kids, og Stortings- melding om homohelse, viser Bolsø hvor galt det kan gå når forsøket på å være ”politisk korrekt” går for langt. Hun viser hva som skjer når man forsøker å vise aksept, men ender opp med å gjøre det motsatte, og videre sementerer tanken om ”oss” og ”de andre”.

Dette er tradisjonen min utdannelse bygger på, og jeg er dermed lite objektiv i min lesning, men som tidligere språkstudent med en interesse for sosiolingvistikk, og bakgrunn innen feministisk teori og kjønnsforskning, rimer dette. Bolsø har gitt oss en norsk bok som fungerer like godt som politisk pamflett som en innføring i noen av queer teoriens tanker. Den bringer kanskje ikke så mye nytt til bordet, men kan kanskje nå ut til de som vanligvis ikke ville lest en bok som dette. Hell i uhell kan ha det til at Hjernevask har skapt oppmerksomhet rundt hennes person som (ufrivillig) deltakende.

Bolsø, A. , & Eia, H. (2010). Folk flest er skeive:

queer teori og politikk. Oslo: Forl. Manifest

I etterdønningene av

Eias ”hjernevask”

utkom Agnes Bolsø,

norsk sosiolog og

kjønnsforsker, Eias

hakkekylling nummer

en, med ny bok.

TEksT: Margrethe Aas JohnsenFoTo: FAksIMIlE

• Queerteori:InspirertavMichelFoucaultogpoststrukturalisme,queerteoriutfor-drerseksuellorienteringogkjønnsiden-titeterdelvisellerheltsosialtkonstruert.Detteinnebæreratmanikkekankatego-riseremenneskermedbrededefinisjonersom”kvinne”,”mann”,”homofil”eller”heterofil”.Itilleggmotsetterqueerteorisegheteronormativitet.

fak ta

Bokanmeldelse:

sc rIp T no .1– 2010 33

AnMEldElsEr

I Harvard Business Review kan en lære om alt fra markedsføring, hvordan en bør gå frem for å implementere gode ideer, til de nyeste teoriene innenfor ledelse, organisasjon og endring. De presenterer forskning som de fleste kan nyttiggjøre seg. Har du for eksempel opplevd at en av dine beste ideer har blitt skutt ned fordi ingen riktig forstår den eller støtter den? Når du lanserer ideer er du i en situasjon der menneske-lig natur og gruppedynamikk kan spille en fatal rolle. Det kan dermed være nyttig å ha kunnskap om hvordan du kan møte problemorienterte angrep.

I oktoberutgaven (2010) var bære-kraftig produksjon av varer i fokus. Rosabeth Moss Kanter, professor på Harvard Business School, skriver om hvordan næringslivet i fremtiden må ta et større sosialt ansvar. Et voksende krav om produktinformasjon blant forbrukere krever stadig mer kunnskapsintensive bedrifter. En skal ha informasjon om varene en selger, men også om hvordan, og av hvem, de er produsert.

Når vi kjøper en dobbel latte vil vi ikke bare ha informasjon om hvor kaffen er dyrket, om arbeidsforholdene til kaffebøndene, om koppen er laget av resirkulerbart materiale. Det er også viktig for oss å vite hvor mange trær, og hvor mange liter vann, som gikk med for å produsere koppen, om plastikk-lokket lekker giftstoffer, og om den effektivt forhindrer søl. Bedriftene står til ansvar for hvilke råvarer de bru-ker, hvor de kommer fra, og hvordan bedriften påvirker samfunnene som er involvert i produksjonen. Kanter

hevder denne trenden har vært synlig lenge, men at det har fått økt oppmerksomhet etter BP skandalen i Mexico gulfen. Bærekraftighet har fått betydning for bedriftenes kredibi-litet.

Bedriftenes rolle i verden er i stadig endring. Peter Senge hevder at fremtidens bedrifter trenger innovative personer som har evne og visjon til å redesigne produkter, prosesser og bedriftsmodeller, og som har forståelse for at organisasjonen opererer i en større kontekst. De beste bedriftene ansetter ikke bare de flinkeste folkene, de samarbeider også med NGOer og andre for å ekspandere sin ekspertise. Det er essensielt å holde seg oppdatert.

HBR er et tidsskrift som organisasjonsinteresserte mennesker vil få mye ut av. En kan lese om førstehåndserfaringer fra internasjonale selskaper, får presentert ny forskning innenfor ledelse og organisasjon, og kan lese bidrag skrevet av professorer fra de mest prestisjefylte universitetene i verden.

Alt dette og mer til i Harvard Business Review!

Harvard Business ReviewScript! anbefaler:

Kunnskap om

organisasjoner, ledelse

og endringsprosesser

er nyttig. Ikke bare

for dem som er

direkte knyttet til

organisasjoner, men

for alle som er en del

av samfunnet.

TeKST: Marianne Brand BjørnestadFoTo: FaKSIMIle

• HarvardBusinessReview(HBR)

• ProduseresiUSAoggisderforutpåengelsk

• Kommerutengangimåneden,totalttolvutgaveriåret

• Nettstedetfinnerdupåadressenwww.hrb.org

• DukanlastenedHBRideacastpådinsmarttelefon

fak ta

Harvard Business ReviewUtgave: oktober 2010

34 Sc RIp T no .1– 2010

kultur

Noen ganger treffer en film deg der det teller. De beste opplevelsene kommer fra filmer som gjorde deg engasjert på karakterenes vegne, filmer som ga deg en knute av spenning i magen eller rørte deg til tårer. Filmer du husker lenge. For meg er Cinema Paradiso en av disse filmene.

Den sender oss til 80-tallet, der den berømte filmregissøren Salvatore Di Vita sent en kveld får en telefon- beskjed om at en ved navn Alfredo er død. Salvatore bestemmer seg for å reise tilbake til den lille sicilianske byen han forlot for 30 år siden, for å delta i begravelsen. Han begynner å tenke tilbake, og vi får bli med på oppveksten fra slutten av 40-tallet.

Italiensk nostalgiKinoen, Cinema Paradiso, er

samlingspunktet i landsbyen. Hele det lille samfunnet fyller opp huset. Forhold startes og avsluttes, sladre- konene utveksler de siste ryktene, barna leker og oppe på balkongen sitter de rikeste og spytter ned på fattigfolket. Alfredo er kinomaskinisten alle kjenner, den eneste i byen som kan ope-rere filmframviseren. Kinoen er også der lille Salvatore liker seg best, og han sniker seg ofte opp i framviserrommet. Alfredo syns først han er en plage, men etter hvert får Salvatore komme opp oftere, og Alfredo lærer ham opp til å bli arvtageren sin.

Innen Salvatore har blitt en ung mann, har han og Alfredo blitt nære venner. Så treffer Salvatore sin første store kjærlighet, Elena. De starter et forhold, men siden hun kommer fra en rikere familie, mener faren hennes at Salvatore ikke holder mål.

Det Cinema Paradiso er absolutt best på, er å være varm. Et italiensk småsamfunn befolket med karakterer det er lett å bli glad i, satt i situasjoner der de fleste kan kjenne seg igjen. En

TeksT: Rune BratthammerFoTo/CopyRIghT: sF NoRge As

1

21: Den velkjente kinoen Cinema Paradisio

2: Salvatore er med på sykkelen til Alfredo

stor og romantisk fortelling, fylt av nostalgi det kjennes naturlig å dele. Siden det er en italiensk film fra 80- tallet, er den dubbet, men det varer ikke lenge før dette blir nok et element du aldri kunne vært foruten. Og skulle den blitt dubbet på norsk, måtte de hentet inn han som har stemmene på Tre nøtter til Askepott. Det er koselig på et såpass høyt nivå.

Og som om ikke det var nok, så har den også noe av den fineste film-musikken noensinne, skrevet av den legendariske filmkomponisten Ennio Morricone (prøv å tenke på hva som er ”typisk” western-musikk, og jeg er sikker på at det er Morricone som har laget det). Med kjærlighetstemaet i Cinema Paradiso har han laget sitt beste musikkstykke.

Giuseppe Tornatore både skrev og regisserte filmen, som kom ut i 1988. Året etter vant den Oscar for Beste utenlandske film. Nettstedet imdb.com rangerer den som den 78. beste filmen noensinne. Så neste gang du har lyst på en filmopplevelse som varer, syns jeg du skal sette på Cinema Paradiso.

sC RIp T no .1– 2010 35

ANmeldelseR

Er du vår nyE TEknaT rEdakTør?

Er du en god formidler? Synes du det er viktig at realfagsstudenter får en arena der de kan ytre seg om faget sitt?

Da er du personen vi leter etter!Som TekNat redaktør har du en sentral rolle i Script!

Du leder, motiverer og rekrutterer skribenter, redigerer andres og skriver egne tekster. Som TekNat redaktør får ledererfaring og muligheten til å være en del av et inspirerende arbeidsmiljø.

Script! er et frivillig basert, tverrfaglig tidsskrift med 4 årlige utgaver.

Du bør ha: interesse for naturvitenskapelige spørsmål

skriveglede og skriveerfaringrespekt for dødlinjer og god stressmestring

eget initiativ og selvdisiplin

Spørsmål rettes til ansvarlig redaktør Marianne Bjørnestad som er å treffe på mailen vår:[email protected]

vI SøkEr SkrIBEnTErScript! er avhengig av flere skribenter for å heve kvaliteten til bladet. Script! kan tilby skrivetrening og et hyggelig sosialt miljø. Det stilles ikke krav til erfaring eller et spesielt naturtalent for å skrive,

fotografere, tegne eller drive layout. Du trenger heller ikke gjøre alle disse tingene som redaksjonsmedlem, bare én!

Studietiden er til for å lære, og sånn er det også i Script! ER du usikker på om dette er noe for deg kan du sende mail til: [email protected], eller komme innom et av

redaksjonsmøtene våre.

Vi trenger:

skribenterfotografer

illustratørerlayout medarbeidere

Virker dette interessant? send en mail på [email protected]

Med 225 ulike sorter, kronet med tittelen “verdens mest bærekraftige plante”, vil jeg våge å påstå at uten poteten går verden under. Litt drastisk tenker du kanskje, men jeg har harde potetfakta som bevis.

Poteten stammer fra Sør Amerika der urfolk har dyrket denne hardføre rotfrukten i 4000 år. Når spanjolene invaderte, stjal de ikke bare gull, men også poteter, et sensasjonelt tyveri. Arkeologer har pekt på Kanariøyene som det første sted poteten slo seg ned i Europa, allerede i 1567. Norge henger

som vanlig litt etter med første potet-funn først i 1757 på Hove gård.

Europa har hatt en lang tradisjon for laber motagelse av nykommere fra andre verdensdeler, og det var intet unntak for poteten. Den ble først stemplet både som djevelskapt, da den vokste under bakken, og mulig årsak til spedalskhet. Men gjennom heftig propaganda fra potetprester, og kongelig dyrkepåbud, spredde den seg sakte men sikkert, og utryddet sult på sin vei. For poteten er den planten som raskest produserer flest kalorier, krever minst landområde, er enkel å dyrke og tåler en klimastøyt.

Norge; mot slutten av 1700-tallet, et fattig land, uvitende om sin oljefrem-

tid, er et skoleeksempel på potetens krefter. Før poteten var sultproblemene store og sykdommer som skjørbuk (C-vitaminmangel) utbredt. Når potet ble en del av kostholdet forsvant den-ne mangelsykdommen, og fattigfolk på bygda fikk næringsrik mat. Med poteten på laget opplevde Norge kraftig befolkningsvekst, og den lyssky rot-frukten regnes i dag som drivstoffet bak den industrielle fremveksten i Europa. Uten poteten hadde Norge og den vestlige verden vært noe helt annerledes.

Kloke hoder har sett sammenhengen, og poteten fikk sin geopolitiske rennesanse da FN erklærte 2008 som det internasjonale potetåret. Håpet er at poteten kan bidra til at tusenårs-målene nås, og det er dermed verken Supermann eller Obama som kan redde verdens sultne, det er poteten. Den vil gå løs på oppgaven; fryktløs, ambisiøs og med en stolt historie i bagasjen.

Vi har lett for å avskrive

poteten som en uviktig

siderett med lite smak,

kjedelig utseende, og

noe som trenger saus

for å nytes. En mer

uriktig fremstilling

finnes ikke.

TEksT: Torstein Tvedt solbergFoTo: Lumbar

Det er ikke Supermann eller Obama som skal redde verdens sultne, det er poteten.

uten poteten går verden under

• Poteten(Solanumtuberosum)• Søtvierfamilien• Næringsinnhold:mestkarbohydrater,

menogsåprotien,B-ogC-vitamin,ogmineralsomjern,kalsiumogkalium

fak ta

sc rip T no .1– 2010 37

rEporTasjE

e=m

c²Einstein vokste opp i byen Ulm, i dag situert i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. Han var av jødisk opprinnelse, men gikk likevel på katolsk skole fra han var fem til han var ti år gammel. Han mislikte det uniforme skolesystemet i Tyskland. Fordi han foretrakk å jobbe med eget interessefelt, gjorde han det dårlig på skolen. Han strøk på opptaksprøven til ETH Zurich (Eidgenössische Technische Hochschule). Fordi han manglet vitnemål, strøk han selv om han gjorde det bra i både mate-matikk og fysikk. Dette førte til at han ble sendt til Aarau i Sveits, hvor han studerte Maxwells elektromagnetiske teori. Da han som 17 åring ble uteksaminert frasa han seg sitt tyske statsborgerskap for å unngå militærtjeneste. Dermed kunne han fokusere på det faglige. Når han nå hadde vitnemål kunne han endelig begynne å studere på ETH Zurich. Einstein fremstod som arrogant og selvopptatt, dette skal ha resultert i en feide med hans professor i elektro-magnetisme. Dette førte til at han strøk i faget, og hindret dermed en videre akademisk karriere. Slik endte han opp på et patentkontor i Bern.

I 1905 publiserte Einstein det som i dag blir sett på som de fire viktigste vitenskaplige artiklene gjennom historien; Den spesielle relativitets-teorien, Fotoelektrisk effekt, Brownsk bevegelse og Masseenergiloven. Dette mens han fremdeles jobbet på patent-kontoret. Pliktene på patentkontoret ble nedprioritert til fordel for eget arbeid.

Einstein var kritisk til militari- seringen av Tyskland og atombomben, som ironisk nok var en konsekvens av hans egen masseenergilov. Han skal som en konsekvens ha uttalt: ”jeg vet ikke hvordan 3. Verdenskrig vil bli, men jeg vet at den fjerde vil bli utkjempet med pinner” (Albert Einstein)

Om kvanteteorien skal han ha sagt: ”Gud spiller ikke med terninger”. Dette utsagnet refererer til Heisenbergs usikkerhetsprinsipp, der poenget er at du ikke kan ha kjennskap til

– mytenes mannbevegelsesmengden til en partikkel og dens posisjon. Dette ledet til utsagnet: ”Ved å observere et eksperiment, endrer du utfallet bare ved observasjonen alene” Dette fikk Einstein til å frasi kvanteteorien, og førte til en sørgelig slutt på hans liv.

Det er flere av dagens fysikere som leter etter ”the great unifying theory”, en relasjon mellom det mikro- skopiske og det makroskopiske, kvantemekanikken og den generelle Relativitetsteorien. Håpet er å finne et uttrykk, bare noen tegn, som definerer linken mellom disse to grenene. Dette håpet stammer fra Einstein , som mente at det enkle er vakkert. Einstein mente universet er for vakkert til å være komplisert. Det var muligens nettopp derfor han nektet å anerkjenne kvantemekanikken, da denne ikke tillot eksistensen av noen høyere makter. Han skal ha brukt de siste tredve årene av sitt liv på å finne den manglende sammenhengen, ved å tillate eksistensen til det overnaturlige.

I en verden hvor tapt potensial er noe av det sørgeligste som fins, er dette en tragisk historie.

Få personer er mer

myteomspunnet enn

Albert Einstein. Mannen

som postulerte

verdens mest kjente

formel: E=mc2. Den

står i dag som en av de

mest betydningsfulle

teoriene gjennom

tidene.

TEksT: Thomas FredriksenFoTo: orEn JAck TurnEr

Albert Einstein

Albert Einstein

38 sc rip T no .1– 2010

kultur

e=m

c² Det er ikkje berre

professorar og

bedrevitarar det er

plass til i akademiske

tidsskrifter. På

dansebandgallaen har

dei også meiningar.

Og Jånni og Tåmmi

er to som har ekte

campingblod.

TeksT: Fritt etter Jånni og TåmmiFOTO: CANON

Arv og miljø heng i hop som hand i fotformsko. Men veit du forresten kva du drar i båe endar?

skolissa– La oss no komme oss inn på temaet,

seier Jånni, medan han festar borrelåsen og spør kva Tåmmi har arva.

– Mykje søl, eigentleg. Og ei kaffi-kvern og ein radio. Veldig fine er dei òg. Med dei blir eg kongen av camping-plassen.

Tåmmi vendar øyret mot scena der Kalle med fela prøver å få stemninga i taket med ein julenissejenka.

– Jaja, endeleg godt kjerringa ikkje kan spele trekkspel. Det er sikkert fordi ho ikkje har musikargenar i seg, seier han.

All diskuteringa kring arv og miljø gjer Jånni tørst. Men Tåmmi må takka nei til tilbodet om fem gule enkar i baren. Han har nett betalt arveavgifta for radioen.

– Før neste dans på Skjermertopp må eg uansett ha noke å ete, seier Jånni febrilsk. Kor skal me gå då?

McDonalds– Det gjorde jammen godt. Du kan

seie kva du vil, men det blir ikkje det same med fire pils og resten av eit fena-lår.

Tåmmi slikkar opp ketsjuprestane frå skjorta til Jånni.

– Nei, så tjukk du har blitt. Jånni kneppar inn magen medan han seier det.

- Det har eg i alle høve arva etter far min, repliserar Tåmmi.

- No talar du tøys. Krøll opp tunga di og sjekk arvetreet ditt. Du har jo to mødrer.

- Jau, men ryddige var dei. Heiv søpla med. Oppfostra etter gamleskulen.

- Men du då, Tåmmi?- Nei, eg sorterer avfallet. Papp i brunt

og grønsaker i grønt. Er du heilt pling i skolten? Miljøforsøplinga er det alltid generasjonen før deg som har skulda for.

– Så då er svaret arv då, spør Jånni?– Nei, eg skuldar alltid på miljøet

og traskar i veg. Eg drar der mine hjul- beinte to tek meg. Ein får vere som ein er om ein ikkje vart som ein skulle.

kan det verebåe delar?

sC riP T no .1– 2010 39

HUMOr

Sjekk arrangementskalenderen på uis.no for oppdatert informasjon.

AKADEMISK KALENDERjanuar, februar og mars 2011

Onsdag 19. januar kl. 12.00

Kjønnsnostalgi i mediene – knyttet opp i mot den senere tids mediedebatt ved Fredrik Langeland Sted: rom 234, Kjølv Egelands HusArr: Nettverk for kjønnsforskning.

Mandag 24. januar

UiS-seminar om hvordan studenter kan dekke forskningsbehov i frivillig sektor. Hovedinnlegg ved Dr. Henk Mulder fra Universitetet i Groningen.Arr: Pilotprosjekt ved UiS innen helse- og sosialfag og EU-prosjektet PERARES

Torsdag 27. januar kl. 19.00

”Akademisk kapitalisme” ved Professor Knut Kjeldstadli, UiO med påfølgende kommentar fra rektor ved UiS, Aslaug Mikkelsen.Kjeldstadli presenterer sin debattbok fra i høst om hvordan omfattende reformer i universitetssektoren har medført at universitetene i økende grad styres som kunnskapsbedrifter, hvordan utdanning og forskning er blitt en global, kommer-siell vekstindustri. Mellom markedslibe-ralisme og verdikonservative idealer om dannelse tar Kjeldstadli til orde for en tredje vei: et engasjert og forpliktet – og fritt - samfunnsuniversitet.Sted: Arkeologisk museumArr: Vitenskapsakademiet i Stavanger og Forum for historie, kultur og samfunn

Tirsdag 1. februar kl. 18.00

Kurs i nettverksbygging for studenter og uteksaminerte.Sted ikke bestemtArr: UiS Alumni og Nettverk Stavanger

Torsdag 3. februar

Den årlige Jentemiddagen er en kveld for jenter av jenter med god mat, spennende foredrag fra kvinnelige gründere og stand-up show. For mer info og påmel-ding se start-uis.noSted: Hall TollArr: Start UiS

Fredag 4. februar

VAM-prosjektet ved forskingsdirektør IMER-Bergen Christine M. Jacobsen, UiBSted: Arr: Forskerforum migrasjon og interkul-turelle relasjoner

Torsdag 10. februar kl. 19.00

“Sentraladministrasjonen de siste tiår: Politisert, rettsliggjort eller fragmen-tert?” ved Professor Tore Grønlie, UiB.Sted: Arkeologisk museumArr.: Vitenskapsakademiet i Stavanger og Forum for historie, kultur og samfunn

Onsdag 16. februar kl 12.00

Kan feministisk vitenskap fungere som “eksempel-vitenskap” for utvikling av forskningsfelt knyttet til kunstnerisk praksis? ved Alma OftedalSted: rom 234, Kjølv Egelands HusArr: Nettverk for kjønnsforskning

Tirsdag 15. mars

UiS inviterer til Åpen dag. Bli med på spennende foredrag og presentasjoner, aktiviteter og omvisninger på campus. Alle er hjertelig velkomne!Arr: Universitetet i Stavanger

Onsdag 23. mars

“Skam og stolthet: kolonial fortid på utstilling i Bergen” ved professor i kunsthistorie Sigrid Lien, UiBSted: Arkeologisk MuseumArr: Forum for historie, kultur og sam-funn

Fagkritisk dag

I slutten av mars vil det bli arrangert fag-kritisk dag ved UiS. Det blir foredrag og debatter om ulike temaer ut fra et kritisk søkelys på fag, forskning og undervisning.

Akademisk vaffeltorsdag

Ukentlige akademiske vorspiel på Folken er under planlegging der faglig debatt, vaffler og god drikke serveres i skjønn forening. Følg med i januar for vårpro-grammet.Tanker om temaer sendes til [email protected]

“NB! Alle arrangementene er gratis og åpne for alle”

Script utgave 1: Arv og miljø

Documents

Transcript of Script utgave 1: Arv og miljø