Søberg bilpresse, Melhus - Jernbanedirektoratet · Melhus kommune har ikke satt spesielle...

RAPPORT

Søberg bilpresse, Melhus

OPPDRAGSGIVER

Bilpressing AS

EMNE

Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn

DATO / REVISJON: 13. mai 2014 / 00

DOKUMENTKODE: 416541‐RIGm‐RAP‐001

416541‐RIGm‐RAP‐001 13. mai 2014 / 00 Side 2 av 23

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke.

Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

Søberg bilpresse, Melhus multiconsult.no

Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn INNHOLDSFORTEGNELSE


INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ............................................................................................................................................................................ 51.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................... 51.2 Regelverk .............................................................................................................................................................................. 5

2 Områdebeskrivelse og naturgrunnlag ................................................................................................................................... 52.1 Historikk .............................................................................................................................................................................. 102.2 Miljømål og mulige helse‐ og miljøkonflikter ...................................................................................................................... 102.3 Referansekriterier/grenseverdier ....................................................................................................................................... 11

2.3.1 Jord ........................................................................................................................................................................ 112.3.2 Vann ....................................................................................................................................................................... 11

3 Datagrunnlag ...................................................................................................................................................................... 123.1 Tidligere undersøkelser ...................................................................................................................................................... 123.2 Vannprøvetaking 2014 ........................................................................................................................................................ 133.3 Visuelle registreringer ......................................................................................................................................................... 133.4 Analyseresultater ‐ jordprøver ............................................................................................................................................ 133.5 Analyseresultater ‐ vannprøver .......................................................................................................................................... 15

4 Risikovurdering ................................................................................................................................................................... 164.1 Vurdering av datagrunnlag ................................................................................................................................................. 164.2 Helserisiko ........................................................................................................................................................................... 164.3 Spredning ............................................................................................................................................................................ 16

4.3.1 Avrenning/grunnvann ............................................................................................................................................ 164.3.2 Påvirkning Hofstadkjela – nærmeste resipient ...................................................................................................... 174.3.3 Luft/støv ................................................................................................................................................................. 184.3.4 Ras og erosjon ........................................................................................................................................................ 184.3.5 Gravearbeider ........................................................................................................................................................ 18

4.4 Konklusjon risikovurdering ................................................................................................................................................. 185 Tiltaksvurdering .................................................................................................................................................................. 18

5.1 Beskrivelse .......................................................................................................................................................................... 185.1.1 Avskjære overvann ................................................................................................................................................ 205.1.2 Etablering av avskjærende grøft nedstrøms det forurensede området ................................................................ 205.1.3 Oppgraving og fjerning av forurensede masser ..................................................................................................... 205.1.4 Tildekking av forurenset område ........................................................................................................................... 205.1.5 Kontroll og fjerning av nedgravde oljetanker ........................................................................................................ 20

5.2 Spredning under gjennomføring ......................................................................................................................................... 205.3 Spredning fra ferdig ryddet område ................................................................................................................................... 21

6 Tiltaksplan .......................................................................................................................................................................... 216.1 Innledning ........................................................................................................................................................................... 216.2 Oppfølging og styring av gravearbeider .............................................................................................................................. 216.3 Sortering og oppgraving...................................................................................................................................................... 216.4 Sluttdisponering av masser ................................................................................................................................................. 226.5 Tildekking og tilførsel av rene masser ................................................................................................................................. 226.6 Vannhåndtering .................................................................................................................................................................. 226.7 Generelle tiltak for å begrense spredning under tiltaksarbeidene ..................................................................................... 22

6.7.1 Sikkerhet og beredskap .......................................................................................................................................... 226.7.2 Kraftig nedbør ........................................................................................................................................................ 226.7.3 Støvutvikling .......................................................................................................................................................... 236.7.4 Transport ............................................................................................................................................................... 23

6.8 Tidsplan for gjennomføring av tiltak ................................................................................................................................... 236.9 Rapportering ....................................................................................................................................................................... 236.10 Overvåkning ........................................................................................................................................................................ 23

TEGNING 416541‐RIGm‐TEG‐001 Situasjonsplan VEDLEGG Vedlegg 1: Sammenstilling av analyseresultater for jordprøver Vedlegg 2: Sammenstilling av analyseresultater for vannprøver Vedlegg 3. Analyserapport fra vannprøvetaking 2014


Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn 1 Innledning


1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Bilpressing AS fikk i brev av 27. januar 2014 pålegg fra Fylkesmannen i Sør‐Trøndelag om å utarbeide

en revidert tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn på tidligere Søberg bilpresse i Melhus

kommune.

Multiconsult utarbeidet i 2005 en tiltaksplan for lokaliteten, arbeidene beskrevet i denne er ikke

gjennomført.

Multiconsult er nå engasjert av Bilpressing AS for å revidere tiltaksplanen fra 2005 i henhold til

dagens regelverk og pålegget fra Fylkesmannen.

1.2 Regelverk

De overordnede premissene for rydding og sikring av området er gitt gjennom Forurensningsloven,

og da spesifikt gjennom §7 (plikt til å unngå forurensning).

I § 7 står følgende: ”Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning

uten at det er lovlig etter § 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11”.

Videre står det: ”Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven,

skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen

inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.”

Forurensningsforskriftens kapittel 2 (”Opprydding i forurenset grunn ved bygge‐ og gravearbeider”)

stiller krav om gjennomføring av undersøkelser og utarbeidelse av tiltaksplan for håndtering av

forurensede masser dersom det planlegges inngrep i forurensede arealer.

Bilpressing AS er registrert i Miljødirektoratets database for forurenset grunn, med lokalitetsnummer

1653011. Ethvert inngrep i forurenset grunn ved lokaliteten krever tillatelse av

forurensningsmyndigheten. Fylkesmannen i Sør‐Trøndelag har i denne saken fått delegert myndighet

fra Miljødirektoratet.

2 Områdebeskrivelse og naturgrunnlag

Lokaliteten ligger på Klævollen på Søberg, ca. 4 km sør for Melhus sentrum. Beliggenheten i Melhus

kommune er vist i Figur 1.

Lokaliteten ligger innenfor gnr 88 bnr 1 fnr. 4, og regulert til næringsvirksomhet. Det tidligere

bilpresseområdet framstår i dag som et verkstedsområde med to bygg/haller, med parkerte biler og

traktorer, og med lagring av bilvrak, containere, tanker og annet avfall. Flyfoto over området er vist i

Figur 2.


Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn 2 Områdebeskrivelse og naturgrunnlag


Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til lokaliteten (hentet fra GisLine Melhus kommune). Området er merket med svart ring.

Figur 2 Flyfoto over området (hentet fra GIsLine Melhus kommune).

Tomta til det tidligere bilpresseområdet er forholdsvis flat, og ligger på kote 28. Det er etablert en

betongplate på deler av tomta, nordvest for de to byggene, som inntegnet i Figur 3. Arealer som i dag

ikke er aktivt benyttet, er bevokst med løvskog og busker. Oppstrøms (på østsiden) av lokaliteten er

det svært bratt, med store grus‐ og sandressurser som utnyttes kommersielt. Vest og nordvest for

betongplaten er det et våtmarksområde, med videre skog nedover til jernbanesporet (Dovrebanen)

og jordbruksarealer nedstrøms dette (avstand min. 100 m fra fyllinga). Våtmarksområdet har




tidligere vært myr/skogsbunn, men deler er nå tildekket av slam og tidvis vann (avhenger av nedbør /

snøsmelting).

Grunnvannet i området ligger relativt grunt, ca. 1‐2 meter under terreng, og varierer betydelig i takt

med nedbør og snøsmelting. På grunn av mye overvann fra området oppstrøms, er det til tider store

mengder overvann som går over lokaliteten. En bekk fra området oppstrøms har skiftet løp og

kommer ned nord for det nordre bygget. Det er forsøkt å redusere overvannsproblemet ved å

etablere en avskjæringsgrøft. I nordvestre hjørne av betongplata er det et vannrør, som trolig fører

overvann fra oljeutskilleren ned til det som i rapporten benevnes våtmarksområdet.

Resipient for området er Hofstadkjela, ca. 500 m nedstrøms. Hofstadkjela er et våtmarksområde

beliggende mellom E6 og Gaula, rett nord for tidligere Hofstad leir (som nå er under opparbeidelse til

næringspark).

Området for den tidligere bilpressa har tidligere bestått av torv/myr med underliggende sand/grus.

Dette området er nå fylt opp, dels av sagmugg og trevirke fra tidligere sagbruksvirksomhet, dels av

grus og sand, og dels av skrap fra bilpressevirksomheten. Oppfyllingshøyden er fra ca. 0,5 til ca. 2,5

m, med avtakende høyde vestover mot våtmarksområdet. Området som er oppfylt med masser

inneholdende metallskrot dekker grovt beregnet ca. 8000 m2 av området, og er avmerket i Figur 3. På

andre deler av området ligger det en del skrap på terreng.

Figur 3 Tegning over området. Gråskravert område angir utstrekningen på området hvor det er registrert metallskrap. Utsnitt fra 416541‐RIGm‐TEG‐001 Situasjonsplan.

Bilder fra området slik det framstår i dag er vist i Figur 4‐Figur 7. Bildene er tatt under befaring 13.

februar 2013.




Figur 4 Bilde tatt mot øst, i retning mot betongplata. Bygningene/hallene på tomta vises i bakgrunnen. Graving i massene vest for betongplata har avdekket skrotholdige masser.

Figur 5 Bilde tatt mot nordvest. Midt i bildet kan man se traséen til det nedlagte jernbanesporet, som avgrenser våtmarksområdet som ligger til høyre i bildet.




Figur 6 Bilde tatt av våtmarksområdet. Grunnet en nedbørsfattig vinter var området helt tørt ved befaringen 13. februar 2014.

Figur 7 Området vest for betongplata, hvor det er blitt utført gravearbeider. Avfall i massene ble sortert ut, og massene lagt i hauger.




2.1 Historikk

Fram til 1968 ble det drevet sagbruk på lokaliteten. Dette brant da ned.

Det har vært drevet skraphandler‐ og bilopphuggervirksomhet på området fra 1971 til ca. 1997. Da

virksomheten begynte, var det myr over hele tomta. Området ble fylt opp av grus og sand fra

området som ligger oppstrøms bilpressa.

I perioden 1970 til 1978 ble olje og annet avfall brent på området. I 1978/79 ble det lagt en

betongplate (ca. 2,3 mål) på deler av tomta, som vist i Figur 3. Det ble også installert et rørsystem for

oppsamling av olje fra betongplata, med oljeutskiller (3 m3) og 3 tanker for oppsamling av olje (til

sammen 23 m3) fra oljeutskilleren. Disse tankene ble tømt jevnlig da bilpressa var i drift. De har ikke

vært i bruk på mange år. I følge pålegget fra Fylkesmannen (datert 27.01.2014) ble det under

befaring på området informert om at Veglo hadde tømt tankene på bestilling fra Bilpressing AS i

2011. Det ble da tømt 100 liter oljefase fra oljeutskiller og olje fra tankrengjøring, samt 300 kilo

oljeforurenset masse.

I området vest for betongplata ble det gravd ned en del jernskrap for oppfylling av tomta.

Bilpressa tok også imot hvitevarer for pressing. Dette, samt brenning av biler, foregikk på et område

nord for betongplata.

På slutten av 1970‐tallet raste deler av sand/grus‐skråningen oppstrøms bilpressa ut og begravde

mye av tomta.

I dag er området bortleid til et firma som driver med verksted/mekanisk virksomhet.

2.2 Miljømål og mulige helse‐ og miljøkonflikter

Melhus kommune har ikke satt spesielle miljømål for området. De er imidlertid klar over

forurensningssituasjonen ved Søberg bilpresse.

Gjennom arbeidet med Vannforskriften er det definert et overordnet mål om at vannforekomsten

som lokaliteten drenerer til, Gauldalen 122‐551‐G, skal oppnå god økologisk og/eller kjemisk tilstand

innen 2021. Miljømålet for lokaliteten må hensynta dette, samt det faktum at Gaula er et nasjonalt

laksevassdrag.

Området er regulert til næringsformål, og følgende miljømål legges derfor til grunn:

1. Det skal ikke forekomme forurensning på tomta som kan være helseskadelig eller ha andre negative miljøkonsekvenser for brukere av området, gitt dagens arealbruk.

2. Det skal ikke foregå spredning av forurensning som kan være skadelig for vegetasjon eller akvatisk miljø i Hofstadkjela, som er primærresipient for overvannet fra Søberg bilpresse, eller i hovedresipienten, Gaula.

3. Det skal ikke foregå spredning som kan være til hinder for oppnåelse av målsetningene etablert gjennom Vannforskriften, for vannforekomsten Gauldalen 122‐551‐G.




2.3 Referansekriterier/grenseverdier

2.3.1 Jord

Miljødirektoratet har i veileder TA‐2553/2009 definert helsebaserte tilstandsklasser for forurenset

grunn. Tilstandsklassene gir et uttrykk for hva som regnes som god eller dårlig miljøstand, og brukes

til å sette grenser for hvilke nivå som aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk.

Tilstandsklassene bygger på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesker, men

de ivaretar ikke spredning til ytre miljø.

Relevante parametere og tilstandsklasser er gjengitt i vedlegg 1.

Normverdiene kan betraktes som nasjonale grenseverdier for innhold av miljøgifter i jord.

Normverdien er grenseverdien mellom klasse 1 og 2, hvor klasse 1 representerer arealer som ikke

utgjør risiko for helse eller miljø, mens konsentrasjoner over normverdien kan utgjøre en risiko.

Det aktuelle området er regulert til næringsformål. For næringsarealer tillates generelt:

Tilstandsklasse 3 eller lavere i toppjord (<1 meter under terreng). Tilstandsklasse 4 kan

tillates dersom en risikovurdering mhp. helse og spredning tilsier at det er akseptabelt.

Tilstandsklasse 3 eller lavere i dypereliggende jord (>1 meter under terreng). Tilstandsklasse

4 eller 5 kan tillates dersom en risikovurdering mhp. helse og spredning tilsier at det

akseptabelt.

2.3.2 Vann

Resultater for vannprøver sammenlignes med Miljødirektoratets terskelverdier for sigevann, gitt i TA‐

1995/2003 ”Veileder om risikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier”,

samt grenseverdier for overflatevann gitt i veileder 01:2009 «Klassifisering av miljøtilstand i vann»

utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet.


Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn 3 Datagrunnlag


3 Datagrunnlag

3.1 Tidligere undersøkelser

Det er tidligere utført to miljøtekniske undersøkelser på området.

Den første undersøkelsen ble utført i 1996, av Noteby AS (nå Multiconsult). Undersøkelsen omfattet

graving av 7 prøvegroper og nedsetting av 3 grunnvannsbrønner. Undersøkelsen ble konsentrert

rundt de områdene hvor det var mistanke om forurensning – der hvor det tidligere var lagret og

presset hvitevarer, og i området hvor det tidligere var brenning av biler. 3 vannprøver og 5

jordprøver ble analysert for tungmetaller, mens 2 vannprøver og 4 jordprøver ble analysert for PAH,

PCB og oljeforbindelser. I vedlagte tegning 416541‐RIGm‐TEG‐001 er prøvegropene fra denne

undersøkelsen merket 1‐7. Et utsnitt av nevnte tegning er gitt i Figur 3 og Figur 8. I prøvegrop 2, 3 og

4 ble det satt ned grunnvannsbrønner (hhv. BR2, BR3 og BR4).

Den andre undersøkelsen ble utført i 2005, av Multiconsult AS. Det ble gravd 23 prøvegroper med

gravemaskin ned i naturlige masser, ca. 1‐2,5 m under terrengnivå. I tillegg ble det tatt prøver ved

håndgraving i våtmarksområdet, av øvre 10 cm. I tre av prøvegropene ble det satt ned

grunnvannsbrønner. I vedlagte tegning 416541‐RIGm‐TEG‐001, samt i Figur 8, er prøvegropene

merket med nummer 8‐27, 29 og 31. Våtmarksprøvene er merket 28, 30, 32 og 33. I prøvegropene

16, 28 og 29 ble det satt ned grunnvannsbrønner, hhv. BR16, BR28 og BR29.

Brønnene ble prøvetatt ca. 2 uker etter nedsetting. Det ble også tatt vannprøver i to av brønnene

som ble satt ned i 1996 (BR2 og BR3). BR4 fra 1996 var fjernet før undersøkelsen i 2005.

Fem jordprøver ble sendt til analyse på Terratest, som inkluderer tungmetaller og en rekke organiske

parametere. På bakgrunn av resultatene fra denne screeninganalysen, ble ytterligere 15 jordprøver

analysert på tungmetaller, olje, PAH og PCB. En prøve ble også analysert på glykol. Det ble ikke

prioritert å analysere prøver fra sjaktene som inneholdt hovedsakelig jord og lite avfall, for eksempel

prøvegropene 22‐26, som er tatt i et område hvor det er deponert betydelig mindre mengde

metallskrap.

Vannprøver fra fem brønner ble analysert på tungmetaller, olje, PAH, PCB og glykol.

Tungmetallanalysene ble utført både på filtrert og oppløst (syreløst) prøve, for å se hvor mye av

forurensningen som eventuelt er bundet til partikler.

Resultater og massebeskrivelser fra begge undersøkelsene er sammenstilt i vedlegg 1. Påviste verdier

er fargelagt i henhold til tilstandsklassene gitt i Miljødirektoratets veileder TA‐2553/2009,

«Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn».

En oppsummering av resultater fra tidligere undersøkelser er gitt i foreliggende rapport, men for

detaljert beskrivelse av undersøkelser og registreringer på området henvises det til rapportene

nedenfor.

Noteby AS: rapport nr. 57260‐1, datert 13.12.1996 (prøvepunkt 1‐7)

Multiconsult AS: rapport nr. 411058‐1, datert 11. mars 2005 (prøvepunkt 8‐34)




3.2 Vannprøvetaking 2014

Multiconsult utførte 20. februar 2014 vannprøvetaking fra BR2, BR 3 og BR 16. BR29 ble ikke funnet,

og er enten fjernet eller tildekket. BR28 var frosset, og var ikke mulig å prøveta.

De 3 brønnene ble lenset før prøvetaking. Grunnet en nedbørsfattig vinter var det lite tilsig i BR3 og

BR16. Det var høyt partikkelinnhold i disse vannprøvene. Tilsiget var bra i BR2, og brønnen kunne

ikke lenses tom. Vannprøven var blank og lite synlige partikler.

Vannprøvene ble analysert for innhold av tungmetaller, PAH, PCB, PCB, BTEX og oljeforbindelser

(THC). Tungmetallanalysene ble både utført direkte (oppsluttet prøve) og på filtrert prøve.

Analysene ble utført av Eurofins AS. Analyserapporter er gitt i vedlegg 2.

3.3 Visuelle registreringer

Gjennom undersøkelsene i 1996 og 2005 ble det registrert oppfylte masser på ca. 6.500 m2 av tomta.

Som følge av at det i ettertid er utført gravearbeider like vest for betongplata, er de avfallsholdige

massene nå fordelt utover et noe større areal, anslagsvis 8.000 m2. Dette er illustrert med grå

skravur i Figur 8.

Det er anslått å være 13.000 m3 avfallsholdig masse på tomta. Fyllmassene er hovedsakelig sand og

grus over naturlig myr/torv, men på store deler av tomta er det også benyttet metallskrap som

oppfyllingsmasse. Nært betongplata (avmerket i Figur 8) ble det påvist sagmugg i bunn av

prøvegropene. Det ble registrert noe metall og bildekk også på andre områder på tomta, men da kun

i overflaten.

Undersøkelsene avdekket størst andel metallskrap vest for betongplata, i prøvegrop 29 (ca. 60 % av

materialet i denne gropa). Det var også mye metallskrap samt dekk og noe isopor nedgravd nord for

betongplata, forbi området hvor det har vært pressing av hvitevarer. Mengden nedgravd skrap var

derfra avtagende mot nordøst. I det nordligste undersøkte området (prøvegropene 22‐26) var det

lite metallskrap.

Det ble ved undersøkelsene registrert svak oljelukt av massene i enkelte prøvegroper, samt oljefilm

på vannet.

Ved utløpet av vannrøret ved betongplata, var det tydelig olje i massene i kanten av fyllinga, både

oljefilm og større svarte oljedråper, som er antatt å stamme fra en oljeutskiller som ligger under

nordre del av betongplata, jfr. Figur 8.

I våtmarksområdet ble det i 2005 registrert oljefilm på vannet når en beveget på de underliggende

massene. Dette gjelder fra vest for BR16 og sørover til prøvegrop 30. Nord for BR16 var det ikke tegn

på olje i massene i det våte området.

Ved befaringer vinteren 2014 var forholdene spesielle, med langvarig tørrvær, slik at

våtmarksområdet var fullstendig uttørket. Tilsvarende registreringer av oljefilm etc. ble derfor ikke

gjort.

3.4 Analyseresultater ‐ jordprøver

En fullstendig oversikt over analyseresultater og massebeskrivelser er gitt i vedlegg 2. Resultatene er

fargelagt etter forurensningsgrad i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn

(veileder TA‐2553/2009). I vedlagte tegning 416541‐RIGm‐TEG‐001 er prøvepunktene farget iht.

høyeste påvist forurensningsnivå. Et utsnitt fra tegningen er vist i Figur 8.




Figur 8 Situasjonsplan. Utsnitt fra tegning 416541‐RIGm‐TEG‐001

Det er påvist forurensningsnivå i tilstandsklasse 1‐5 samt «farlig avfall» på området.

Hovedforurensningene er tungmetaller, PCB og oljeforbindelser. Det er kun påvist forholdsvis lave

nivåer av PAH‐forbindelser, hvor kun én prøve er i tilstandsklasse 3, mens de resterende har innhold i

tilstandsklasse 2 og lavere.

Alle de analyserte våtmarksprøvene (28, 30, 32 og 33) er påvist å være forurenset i tilstandsklasse 4

eller høyere. Det er påvist innhold av olje tilsvarende «farlig avfall» i én våtmarksprøve (prøvegrop

28).




3.5 Analyseresultater ‐ vannprøver

Resultatene fra kjemiske analyser er sammenstilt i vedlegg 1. Analyseverdier som overskrider

terskelverdien for gitte parametere er markert med fargekodene gul (1‐10x terskelverdien) og

oransje (>10x terskelverdien).

Brønnene nærmest betongplata, BR 28 og BR29, er kun prøvetatt i 2005. Resultatene viser at

tungmetallene i hovedsak er bundet til partikler, da oppsluttede prøver har høyere forurensningsnivå

enn filtrerte prøver. I de filtrerte prøvene er nivåene av tungmetaller stort sett under

terskelverdiene, mens i de oppsluttede prøvene er det flere metaller som overstiger 10x terskelverdi.

I prøven fra BR28 er det også påvist PAH over terskelverdien, samt høyt innhold av olje, mens

nivåene er lavere i BR29.

BR16 som ligger nord for betongplata, i våtmarksområdet, er prøvetatt i 2005 og 2014. I de

oppsluttede prøvene overstiger nivåene av metaller 10x grenseverdiene i begge prøverundene, men

nivåene i 2005 er betydelig høyere enn i 2014. Den filtrerte prøven fra 2014 inneholder også

betydelig lavere nivåer enn den filtrerte prøven fra 2005. Det er påvist olje i begge prøverundene,

men nivået er høyest i 2014.

BR2 og BR3 ligger nedstrøms betongplata, mot nordvest, og er prøvetatt i 1996, 2005 og 2014. BR2

ligger utenfor våtmarksområdet, like vest for jernbanesporet, og det er ikke påvist forhøyede nivåer

av metaller, PAH, olje eller PCB i dette prøvepunktet. BR3 ligger i våtmarksområdet, i utkanten av det

undersøkte området. I 1996 ble det kun analysert på filtrert prøve. Her er også deteksjonsgrensen

høyere enn terskelverdiene for enkelte metaller, men det antas at nivåene er tilsvarende som for

2005. I 2005 var nivåene i både oppsluttet og filtrert prøve generelt over terskelverdien, selv om

nivåene i den filtrerte prøven var noe lavere. Nivåene påvist i den oppsluttede prøven fra 2014 var

betydelig høyere enn tidligere, og overstiger 10x terskelverdiene for de fleste metaller. I den filtrerte

prøven var nivåene betydelig lavere, og ligger under eller like over terskelverdiene. Nivåene av PCB

og PAH er under terskelverdiene, mens det er påvist lavt innhold av olje i 2014.

Ved prøvetaking i 2014 var det svært lite vann i BR3 og BR16. I BR2 var det var det klart grunnvann,

og vannstanden i brønnen endret seg ikke ved lensing. I BR3 og BR16 var det grumsete vann, og

brønnene ble lenset tørr før prøvetaking. Det var noe innsig av grunnvann, og prøven kunne derfor

tas en stund etter lensing. Det var derimot svært lite og grumsete vann.

Partikkelbundet forurensning (grumsete vann) regnes generelt ikke som en mobil fase i grunnvann.

Forurensningen som påvises i oppsluttede prøver representerer primært metaller i slam / bunnfall i

brønnen, som stammer fra installasjonen og som mobiliseres hver gang det foretas prøvetaking. Selv

partikler med naturlig bakgrunnsnivå av metaller vil medføre at vann defineres som forurenset,

dersom en analyserer oppsluttede prøver. Analyse av filtrerte prøver gir derfor et langt bedre

grunnlag for å vurdere pågående grunnvannsspredning.


Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn 4 Risikovurdering


4 Risikovurdering

Ved en risikovurdering av forurenset grunn, skal både risikoen for mennesker som oppholder seg på

eller ved lokaliteten, samt naturmiljøet som kan påvirkes av lokaliteten, hensyntas.

Risikovurderingen må ta hensyn til eksponeringsveier og ‐tider som er aktuelle for området på

Søberg og hvilket formål området er regulert til (stedsspesifikke akseptkriterier).

4.1 Vurdering av datagrunnlag

Prøve‐ og analyseomfanget anses å være tilstrekkelig for å vurdere forurensningssituasjonen og

utføre en risikovurdering. Prøvepunktene er jevnt fordelt i den delen av tomta som skal vurderes, slik

at forurensningens utbredelse er godt dokumentert både visuelt og ut fra analyser. I tillegg er

prøvegropene plassert slik at sannsynlige forekomster (kildeområder) er fanget opp.

Det er etablert grunnvannsbrønner på området, og det er foretatt vannprøvetaking i 1996, 2005 og i

2014. Den nylig utførte vannprøvetakingen (2014) gir et innblikk i dagens situasjon. Brønnene gir et

godt grunnlag for å vurdere spredningen ut av området.

4.2 Helserisiko

Type arealbruk har stor innvirkning på hvilke forurensningskonsentrasjoner man på bakgrunn av

helserisiko anser som forsvarlig. Området er planlagt benyttet til industriområde, og det vil derfor

kunne tillates et høyere forurensningsnivå i grunnen enn ved mer følsomt arealbruk (for eksempel

bolig eller barnehage).

En eventuell fare for påvirkning av mennesker, er i hovedsak forbundet med direkte eksponering av

jord. Dette kan for eksempel forekomme ved «spising» (små barn), eller ved røyking, spising etc. med

skitne fingre. Hudkontakt og innånding av støv kan også medføre eksponering for forurensning.

Forutsetningen for eksponering, er da at forurenset jord ligger helt opp i dagen, og at den ikke er

dekket av tette konstruksjoner eller flater. Bilpresseområdet på Søberg består hovedsakelig av åpne

flater (foruten betongplata), slik at forholdene ligger til rette for direkte eksponering. Det er også

påvist høye forurensningsnivåer (opp til og med farlig avfall) i øverste masselag, og det anses derfor

som nødvendig med tiltak på området for å redusere risikoen for helse. Aktuelle tiltak knyttet til

helserisiko kan være fjerning av de mest forurensede massene i topplaget, evt. tildekking av masser

slik at de ikke er tilgjengelig for direkte eksponering.

For ivaretakelse av helserisiko legges tilstandsklasser fra Miljødirektoratets veileder TA‐2553/2009 til

grunn.

4.3 Spredning

4.3.1 Avrenning/grunnvann

Store deler av området består av flater uten tett dekke. I forbindelse med nedbør og snøsmelting vil

vann infiltrere i grunnen, noe som vil kunne medføre utvasking og transport av forurensning.

Forurensningen vil først transporteres vertikalt ned gjennom grunnen, ned til grunnvannsnivå, for

siden å transporteres i samme retning som netto grunnvannsstrømming.

Det er normalt mye vann på området, og det er stor tilførsel av overvann fra området oppstrøms.

Våtmarksområdet tilføres mye overvann via rør etc., blant annet noe som trolig er overvannsrøret fra

en tidligere oljeutskiller, samt vann fra området oppstrøms. Det vil skje en spredning både fra avfallet

som ligger i umettet sone (over grunnvannet) på grunn av infiltrert nedbør og avfallet som ligger

under grunnvannet på grunn av tilførsel av grunnvann oppstrøms.


Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn 4 Risikovurdering


Spredning av forurensning kan skje både som fri fase forurensing, forurensning løst i vann og som

partikkelbunden forurensing.

I 2005 ble det registrert oljefilm på vannet i våtmarksområdet når de underliggende massene ble

tråkket på. Når massene får ligge i ro er trolig denne spredningen minimal.

Når det gjelder partikkelspredning, vil det skje blant annet via erosjon av fyllingskanten, graving i

deponerte masser, oppvirvling ved tilførsel av overvann fra oljeutskilleren og omrøring i massene i

våtmarksområdet. Så lenge massene får ligge i ro, vil denne spredningen også være minimal.

Vannløst spredning skjer via utlekking av løste forbindelser til vann i våtmarksområdet. Dette skjer

hovedsakelig uten ytre påvirkning, men vil kunne øke blant annet ved omrøring i massene og endring

i infiltrasjonsvannets pH‐forhold.

For de analyserte grunnvannsprøvene er analyse av metallinnhold utført både med og uten partikler i

prøven. Filtrert prøve gir metallinnholdet som er tilgjengelig for vannløst spredning (i grunnvann),

mens oppsluttet prøve gir totalinnhold av metaller. Resultatene viser at de oppsluttede prøvene har

betydelig høyere nivå av metaller enn filtrert prøve, noe som indikerer at det meste av metallene

som påvises er bundet til partikler i massene – og ikke nødvendigvis representerer forurensning.

Grunnvannsbrønn BR3 ligger utenfor selve deponiområdet, og det ble her påvist sand i

tilstandsklasse 2. Resultatene fra vannprøvetakingen i BR3 viser forhøyede nivåer av metaller, noe

som kan indikere at det skjer en spredning av forurensning til dette området.

Resultatene indikerer at det foreligger en spredningsrisiko i området, og at det er nødvendig med

tiltak for å redusere denne. Aktuelle tiltak kan være fjerning av forurensede masser, samt tiltak som

reduserer infiltrasjon av overflatevann i massene, for eksempel etablering av avskjærende grøfter og

tildekking.

4.3.2 Påvirkning Hofstadkjela – nærmeste resipient

I henhold til vannforskriften skal alle vannforekomster sikres en best mulig helhetlig beskyttelse for å

oppnå god miljøtilstand. Det foreligger ingen klassifisering av miljøtilstanden i vannforekomsten

lokalt. Den overordnede vannforekomsten Gauladalen (forekomst 122‐551‐G) er satt i risiko, med

grunnforurensningen fra det tidligere bilpresseområdet som en diffus kilde med middels påvirkning.

Hofstadkjela er et våtmarksområde nedstrøms tiltaksområdet, med videre avrenning til Gaula.

Resultatene fra vannprøvene indikerer at det kan forekomme en viss spredning av tungmetaller.

Sammenlignes analyseresultatene fra oppsluttet og filtrert prøvemateriale, er det tydelig at

tungmetallene i hovedsak er partikkelbundet og lite mobile.

Høyt organisk innhold i massene i våtmarksområdet vil binde organiske forurensninger (olje, PCB,

PAH). Dersom det foregår en tilførsel (utlekking) fra deponerte masser via grunnvannet, vil

våtmarksområdet til en viss grad fungere som et filter eller en buffer.

Overvannet fra våtmarksområdet er lagt i rør, med utløp ned mot Hofstadkjela. Ved store

nedbørsmengder vil det i perioder kunne forekomme økt spredning av både partikkelbundet og løst

forurensning, i hovedsak fra overflateavrenning / erosjon (og i mindre grad som følge av

grunnvannsutvasking og –transport).

Tiltak omtalt i kapittel 4.3.1 vil effektivt hindre spredning og påvirkning av Hofstadkjela (og Gaula).


Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn 5 Tiltaksvurdering


4.3.3 Luft/støv

I tørrværsperioder vil det kunne forekomme luftbåren spredning av forurenset støv fra området.

Vinden kan transportere forurenset støv i alle retninger og til omkringliggende areal. Risiko knyttet

til dette forebygges effektivt gjennom beskrevne tiltak for å hindre eksponering og vannbåren

spredning (tildekking av forurensede flater).

4.3.4 Ras og erosjon

Området oppstrøms det forurensede arealet har rast ut tidligere. Det forurensede området er

imidlertid forholdsvis flatt og geoteknisk stabilt. Det kan imidlertid forekomme spredning ved erosjon

av skråningene langs deponiet mot våtmarksområdet. Tiltak for i hindre dette kan være stabilisering

av massene ved tildekking.

4.3.5 Gravearbeider

Det er et potensial for spredning av forurensning ved menneskelige inngrep som graving og

feildisponering av masser. I dette ligger det teoretisk sett også en risiko for at masser fra området

benyttes i langt mer følsomme arealer. Dette vil kunne forebygges gjennom at det etableres

retningslinjer for all graving og massehåndtering, der også disponeringsløsninger for gravemassene

defineres. Forholdet reguleres av Forurensningsforskriftens kapittel 2, der det stilles krav om at det

ved håndtering av potensielt forurensede masser skal utarbeides en tiltaksplan, og at denne skal

godkjennes av forurensningsmyndigheten (i dette tilfellet Fylkesmannen i Sør‐Trøndelag).

4.4 Konklusjon risikovurdering

Undersøkelsene har påvist forurensede masser opp til tilstandsklasse 5 og «farlig avfall» på området.

Forurensningsnivået er dermed høyere enn det som anses som forsvarlig på et industriareal, i følge

veileder TA‐2553/2009 (helse).

Resultater fra vannanalyser indikerer også at det tidvis kan forekomme spredning av vannløste og

partikkelbundne tungmetaller og organiske forbindelser. Eventuell spredning vil i hovedsak gå via

overflatevannet i våtmarksområdet, og videre til utløp i Hofstadkjela.

Avbøtende tiltak er dermed påkrevet både for å forebygge eksponering og spredning.

5 Tiltaksvurdering

5.1 Beskrivelse

Basert på de vurderingene som er utført, vil det være behov for å utføre tiltak for å redusere

spredning av partikulær og fri fase forurensning ut av området, og å samle opp og rense sigevann

som tilføres våtmarksområdet. Det er også påvist stedvis høye konsentrasjoner i massene

(tilstandsklasse 5 og «farlig avfall»), som i følge Miljødirektoratets veileder TA‐2553/2009 kan utgjøre

helserisiko ved eksponering, også med utgangspunkt i at dette er et industri‐/næringsareal.

Påvist forurensning knytter seg i stor grad til masser med innhold av avfall. Det er grovt beregnet ca.

13.000 m3 med utfylt masse/metallskrap. Å grave opp, sortere, fjerne og deponere dette vil være et

tiltak som er svært kostbart i forhold til miljøgevinsten vi vurderer at tiltaket kan ha.

Dersom det på et senere tidspunkt planlegges mer følsom arealbruk på området, vil det sannsynligvis

være nødvendig med mer omfattende tiltak. Oppgraving og bortkjøring av masser kan også bli

påkrevet i forbindelse med eventuelle framtidige byggetiltak på området.




Miljødirektoratet definerer i veileder TA‐2553/2009 grenseverdier for ulike typer forurensning ved

ulik arealbruk. For dette arealet legges arealbruk industri / næring til grunn.

Ved å dekke til de forurensede massene vil disse bli gjort langt mindre tilgjengelig for direkte

eksponering. Dersom en forutsetter at tildekkingen gjøres med rene masser i kombinasjon med en

tettemembran, vil også risikoen for spredning reduseres / elimineres. Ved en slik løsning vil det etter

vår vurdering være forsvarlig å tillate at masser opp til og med tilstandsklasse 4 blir liggende på

området, mens masser med høyere forurensningsnivå anbefales oppgravd og transportert bort.

Bentonittmembraner har høy bestandighet i forhold til fysiske prosesser, grunnet svelleegenskapene

til leiremineralene i disse membranene. Bentonittmembraner er derfor til en viss grad

«selvreparerende», ved at leirmineralene vil svelle ut og tette mindre punkteringer av membranen

(stein, røtter etc.), og gir derfor en god tildekking av området. For å beskytte membranen må den

tildekkes med ca. 50 cm rene masser. Hele området vil da få en overflate av rene masser.

I tillegg til at det forurensede / avfallsholdige arealet dekkes til, vurderes det å være behov for å

redusere transport som følge av grunnvannsstrømning gjennom massene. Dette ivaretas gjennom å

etablere en avskjæring av overflatevann oppstrøms tiltaksområdet, samt ei avskjærende grøft

umiddelbart nedstrøms. Vann fra sistnevnte foreslås ledet via et sandfang, før utslipp til

overvannssystemet.

Oppsummert foreslås følgende tiltak for å hindre eksponering og spredning fra forurenset og

avfallsholdig grunn:

1. Fjerne registrerte masser i tilstandsklasse 5 og «farlig avfall».

2. Tildekking av området med bentonittmembran for å redusere infiltrasjon av overflatevann, samt hindre eksponering for forurensningen. Membranen tildekkes med ca. 50 cm rene masser.

3. Avskjære overflatevann oppstrøms tiltaksområdet, ved å forlenge eksisterende drensgrøft.

4. Etablere avskjærende grøft nedstrøms tiltaksområdet. Denne ledes via en sandfangkum, før påslipp til overvannsledning nedstrøms. Sandfangkummen bygges med dykket utløp, slik at den i praksis vil fungere som en oljeutskiller.

I tillegg forutsettes følgende tiltak for å sanere andre mulige forurensningskilder:

5. Forlenge utslippspunktet for overvann fra oljeutskilleren for å unngå oppvirvling og spredning av forurensning. Vannet slippes på avskjærende grøft nedstrøms tiltaksområdet (jfr. punkt 4).

6. Tømme og rengjøre nedgravd oljeutskiller under betongdekket, og fylle denne nesten helt opp med sand (opp til utløpsrør). Det støpes en plate oppå sanden, slik at vannet går direkte ut. Oljeutskilleren får da funksjon som en sandfangkum. Tankene i tilknytning til oljeutskilleren kobles ut, rengjøres og fylles med sand.

Et overordnet tiltak går dessuten ut på å føre kontroll med oppgraving, håndtering og

sluttdisponering av alle masser fra området, for å hindre at disse kommer på avveie. Dette innebærer

i realiteten kun å følge regelverket.




5.1.1 Avskjære overvann

Tilført overflatevann fra bakenforliggende arealer forutsettes ledet forbi det forurensede området

ved å forlenge eksisterende drensgrøft, som vist i tegning 416541‐RIGm‐TEG‐001. Dette vannet går i

dag via oljeutskilleren og ut i det forurensede området ved BR28. Tiltaket reduserer vanntilførselen

til området, og hindrer oppvirvling og spredning av forurensede partikler og løst forurensning.

I tillegg forutsettes den eksisterende drensrenna utbedret.

5.1.2 Etablering av avskjærende grøft nedstrøms det forurensede området

Nedstrøms det utfylte og forurensede området, skal det etableres ei avskjærende grøft for

oppsamling av potensielt forurenset sigevann.

Grøfta skal tilknyttes en sandfangkum, for å hindre at partikulær forurensning spres ut på

overvannsnettet. Sandfangkummen bygges med dykket utløp, slik at den i praksis vil fungere som en

enkel oljeutskiller.

Grøfta er vist med rød stiplet linje i tegning 416541‐RIGm‐TEG‐001.

5.1.3 Oppgraving og fjerning av forurensede masser

Masser i tilstandsklasse 5 og « farlig avfall» skal graves opp og leveres til godkjent mottak. Anslått

total mengde er ca. 500 m3. All håndtering av forurensede masser skal utføres iht. retningslinjer gitt i

kap. 6.

5.1.4 Tildekking av forurenset område

Det forurensede området forutsettes tildekket med en bentonittmembran samt 0,5 meter rene

masser. Hensikten er å hindre infiltrasjon av nedbør, samt redusere risiko for eksponering og

støvspredning. Membranen må etableres med helning vestover.

Kanten av våtmarksområdet nært området hvor det er deponert metallskrap bør også tildekkes, for å

hindre spredning på grunn av kraftig nedbør og andre forhold som kan gi erosjon/utvasking. Området

som anbefales tildekket er vist på tegning 416541‐RIGm‐TEG‐100 (gråskravert område), og utgjør ca.

8000 m2.

5.1.5 Kontroll og fjerning av nedgravde oljetanker

Oljeutskilleren forutsettes tømt, rengjort og fylt med sand opp til underkant av utløpsrøret. Det

forutsettes videre at det støpes en "bunn" i kummen, på toppen av tilført sand, slik at vann fortsatt

samles opp og ledes via denne kummen til utslipp – men funksjonen som oljeutskiller opphører.

Oljetankene forutsettes koblet ut, tømt for innhold og rengjort. Tankene skal fylles med sand.

5.2 Spredning under gjennomføring

En av utfordringene knyttet til opprydning i forurenset grunn er å sørge for at selve gjennomføringen

av arbeidene i seg selv ikke medfører økt spredning av forurensning. Generelt vil det være økt risiko

for spredning ved graving i forurensede masser, samt ved transport og mellomlagring.

Noe økt spredning må likevel påberegnes. Nytteverdien av tiltakene (i form av mindre

eksponeringsrisiko og redusert spredning over tid) vurderes imidlertid som større enn de negative

følgende av en kortvarig spredningsøkning.


Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn 6 Tiltaksplan


Det viktigste vil være å hindre sammenblanding av masser med ulik forurensningsgrad, samt å unngå

støvflukt dersom arbeidene utføres i tørt vær. Dersom offentlig vei blir tilsmusset av arbeidene må

feiing utføres etter behov.

For å redusere vannbåren spredning under tiltakene, skal avskjærende grøfter etableres tidlig.

All håndtering av masser skal følge retningslinjer gitt i tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn.

5.3 Spredning fra ferdig ryddet område

Etter ferdigstillelse av tiltakene vil registrerte masser i tilstandsklasse 5 og «farlig avfall» være fjernet

fra området og levert til godkjent mottak. Fullstendig tildekking med bentonittmembran og rene

masser vil generelt redusere massenes spredningspotensiale og hindre spredning ved infiltrasjon,

overflateavrenning og støvutvikling.

De mest forurensede massene i våtmarksområdet vil bli fjernet, noe som også bidrar til redusert

utlekking og spredning. Overflate‐ og sigevann som når våtmarksområdet vil avskjæres og føres til

sandfang før det slippes på overvannsnettet.

Forutsatt at tiltak blir gjennomført som beskrevet i foreliggende rapport, vurderes risiko for

spredning av miljøgifter fra området etter tiltak som betydelig redusert og ikke lenger i konflikt med

foreslåtte miljømål.

6 Tiltaksplan

6.1 Innledning

Dette kapittelet gir generelle føringer for oppgraving, håndtering og disponering av gravemasser,

samt forutsetninger for tildekking av området med bentonittmembran.

Alle gravearbeider og håndtering av masser skal følge retningslinjen gitt i denne tiltaksplanen.

6.2 Oppfølging og styring av gravearbeider

En kvalifisert miljøgeolog skal være tilstede eller tilgjengelig på kort varsel så lenge det pågår

tiltaksarbeider på området. Miljøgeologen skal holdes orientert om planlagt framdrift av alle

gravearbeider, og vedkommende vil ha ansvaret for det som måtte være nødvendig av supplerende

prøvetaking og analyser (jord, vann).

6.3 Sortering og oppgraving

Alle gravearbeider skal planlegges og utføres i henhold til påvist forurensningsnivå. Det skal legges

vekt på å unngå sammenblanding av masser med ulik forurensningsgrad, både under graving og

eventuell mellomlagring.

Rydding av vegetasjon (krattskog) vil bli påkrevet i arealer der det skal utføres graving og / eller

tildekking. Det vurderes ikke som nødvendig å stille spesielle krav til håndtering og disponering av

trær og busker fra området.

Dersom det er behov for mellomlagring av masser, skal disse legges i separate fraksjoner (sortert på

forurensningsgrad). Masser med forurensningsnivå i tilstandsklasse 3 eller høyere skal lagres på tett

underlag, og tildekkes godt under lagring.

Avfall i oppgravde masser skal, i den grad det er praktisk mulig, sorteres ut og leveres til godkjent

mottak.




6.4 Sluttdisponering av masser

Alle materialer og masser som transporteres ut av området skal leveres til godkjente mottaksanlegg.

Dette gjelder både utsortert avfall og gravemasser. Sortering foretas i tråd med anvisninger fra de

respektive mottakene, samt miljøgeologen som følger opp arbeidene.

Alle leveranser skal dokumenteres ved veiing, og det skal foreligge veiesedler/kvitteringer.

6.5 Tildekking og tilførsel av rene masser

Korrekt montering av bentonittmembranen vil være avgjørende for at en god tetteløsning oppnås.

Det er vesentlig at membranen legges ut på godt planert underlag og med beskyttelsesmasser over

og under for å hindre punktering. Videre må membranen legges ut med overlapp, i tråd med

produsentens anvisninger.

Over membranen skal det legges et toppsjikt bestående av dokumentert rene masser, i en mektighet

på minimum 50 cm.

6.6 Vannhåndtering

På grunn av høy grunnvannstand i området (unntatt i langvarige tørrværsperioder), må det forventes

at vann må håndteres ved graving i forurensede masser.

Graving under fritt vannspeil skal unngås, så fremt det er mulig. Arbeidene må derfor tilpasses

værforholdene, slik at f.eks påkrevet graving i våtmarksområdet utføres i en periode med tørt vær.

Ved evt. behov for lensing av vann, skal nødvendige rensetiltak iverksettes. Dette vil fortrinnsvis

være pumping via en sedimentasjons‐ og / eller infiltrasjonsgrop, som etableres på området.

Rensetiltak må tilpasses den konkrete problemstillingen, og utformes og beskrives av miljøgeologen

som følger opp tiltaksgjennomføringen.

Dersom det påtreffes vann som er åpenbart sterkt forurenset, f.eks. med innhold av frifase

oljeprodukt, må sugebil rekvireres for håndtering og sluttdisponering av dette.

6.7 Generelle tiltak for å begrense spredning under tiltaksarbeidene

6.7.1 Sikkerhet og beredskap

Eiendommen skal avsperres så lenge det pågår utgraving eller mellomlagring av forurensede masser.

De påviste forurensningene i grunnen representeres ingen risiko for akutt helseskade. Eventuelle

langsiktige skadevirkninger forebygges gjennom normale hygienetiltak, og det viktigste vil være å

unngå spising/røyking med skitne fingre.

I henhold til «Forskrift om varsling om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning» er det

brannvesenet (tlf. 110) som skal varsles ved uforutsette utslipp av flytende forurensning (eller fare

for dette).

6.7.2 Kraftig nedbør

I perioder med vedvarende nedbør og/eller snøsmelting er vannføringen gjennom området

betydelig.

Arbeider som kan medføre økt mobilisering av forurensning skal gjennomføres i perioder med lav

vanngjennomstrømning.




6.7.3 Støvutvikling

Ved arbeider under tørre værforhold må vanning vurderes, slik at støvutvikling unngås.

6.7.4 Transport

Ved transport av forurenset masse skal det påses at det ikke forekommer søl eller annen uheldig

påvirkning av omgivelsene (støv).

6.8 Tidsplan for gjennomføring av tiltak

Tiltaksarbeider foreslås med ferdigstillelse senest innen 1. oktober 2015. Dette vil innebære at man

har mulighet til å tilpasse arbeidene til værforholdene.

6.9 Rapportering

Etter ferdigstilling av gravearbeidene skal det utarbeides en sluttrapport med dokumentasjon av

gjennomføringen. Rapporten skal bl.a. inneholde en oversikt over all forurenset masse som er

håndtert i prosjektet og øvrige forhold som er regulert av tiltaksplanen og Fylkesmannens

godkjenning. Sluttrapporten utarbeides av prosjektets miljøgeolog og oversendes Fylkesmannen i

Sør‐Trøndelag innen 1 måned etter at opprydningstiltakene er avsluttet.

6.10 Overvåkning I etterkant må det utføres overvåkning for å undersøke og dokumentere effekten av tiltakene.

Overvåkingen foreslås å omfatte vannprøvetaking i de 4 eksisterende brønnene (BR2, BR3, BR16 og

BR28), samt i ett punkt som karakteriserer overvannet nedstrøms lokaliteten.

Foreløpig antydes to prøverunder første året etter tiltaksgjennomføring (vår og høst), med analyser

på tungmetaller, PAH, PCB og olje.

Resultatene fra første års overvåkning, med vurdering og forslag til eventuell videre overvåkning,

sendes inn til Fylkesmannen i Sør‐Trøndelag.

Søberg bilpresse

MelhusAnalyseresultater og massebeskrivelser MULTICONSULT AS

416541‐RIGm‐RAP‐001

Vedlegg 1

Prøvegrop

As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Sum16 B(a)P C10-C12 C12-C351 0,5-1 4,8 61 <1 32,2 i.a 0,06 341 106 i.a i.a 20 Sand, grusig3 2,5 15,5 <10 1,2 11,6 i.a 0,04 30 31 Sand, fin4 0,5-1 4,6 451 <1 67,7 i.a 0,05 45 876 Sand, siltblandet

1 0,04 i.p i.a

5 0,5-1 5,5 55 <1 25 i.a 0,03 34 93 Sand, gruskorn1-2

2-2,5 0,3 0,005 i.a Sand, gruskorn6 0-0,1 0,00004

7 0-0,1

8 0-0,5 Grå og brun sand0,5-1 5,8 15 0,2 27 28 i.p 32 350 i.p i.p i.p Grå og brun sand. Vanninnsig på 0,5 m. 1-1,3 Naturlig torv. 1,3 Grå fin sand.

9 0-0,5 Gråbrun jord/sand med mye metallskrap, bildekk. Vanninnsig på 0,3 m. 0,5-1 5,8 11 62 1,8 70 38 i.p 54 2200 0,04 i.p i.p Gråbrun jord/sand med mye metallskrap, bildekk iblandet noe svart sand med svak oljelukt. 1-1,5 Grå sand. 1,5 Naturlig torv.

10 0-0,5 Gråbrun sand, bildekk0,5-1 8,8 98 0,7 170 34 0,53 46 530 0,22 0,027 0,53 Gråbrun sand med metallskrap, bildekk. Vanninnsig fra 1 m. 1-1,5 Grå sand, mye bildekk

1,5-1,8 Grå sand med metallskrap1,8-2 Sagmugg2-2,2 Naturlig torv.

11 0-0,5 Brun sand med noe metallskrap0,5-1,2 5,8 26 2500 37 510 110 0,48 140 12000 1,6 0,05 0,48 27,3 Grå siltig organisk rik sand med mye bilskrap iblandet svart sand1,2-2,8 Sagmugg. Vann fra ca. 1,2 m. 2,8-3 Naturlig torv

3 Grov sand12 0-0,5 Grå sand med metallskrap

0,5-1 Grå sand med metallskrap1-1,5 Grå grovere sand1,5-2 Mørk grå sand med høyt organisk innhold. Vanninnsig fa ca. 1,5 m.

2 Sagmugg13 0-0,5 7,8 7,5 i.p 17 25 i.p 25 38 i.p i.p i.p i.a Brun sand med metallskrap og bildekk

0,5-1 Brun sand med metallskrap og bildekk1-1,5 Brun sand med metallskrap og bildekk. På 1,5 m svarte organisk rik sand med noe glass. Vann fra ca. 1,5 m.

1,5-2,5 Naturlig brungrå sand14 0-0,5 Brun sand med metallskrap

0,5-1 Brun sand med metallskrap1-1,5 Brun sand med metallskrap. Vann fra 1,5 m1,5-2 Brun sand.

<8 <60 <1,5 <100 <100* <1 <75* <200 <2 <0,1 <30 <100 <0,01

<20 <100 <10 <200 <200 <2 <135 <500 <8 <0,5 <60 <300 <0,5

<50 <300 <15 <1 000 <500 <4 <200 <1 000 <50 <5 <130 <600 <1

<600 <700 <30 <8 500 <2 800 <10 <1 200 <5 000 <150 <15 <300 <2 000 <5

<1 000 <2 500 <1 000 <25 000 <25 000 <1 000 <2 500 <25 000 <2 500 <100 <20 000 <20 000 <50

BeskrivelseDybde (m) Tungmetaller PAH OljeTOC(%)PCB(7)

120

65

160

SumBTEX)

i.a

i.a

840

i.p

Tilstandsklasse 1 - Meget god

Tilstandsklasse 2 - God

Tilstandsklasse 3 - Moderat

Tilstandsklasse 4 - Dårlig

Tilstandsklasse 5 - Svært dårlig

Verdier i mg/kg

Søberg bilpresse


416541‐RIGm‐RAP‐001

Vedlegg 1

Prøvegrop

As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Sum16 B(a)P C10-C12 C12-C35

15 0-0,5 Brun sand. Vann fra ca. 0,5 m. 0,5-1 6,7 23 0,2 25 30 0,02 25 91 0,0055 i.p Brun sand med metallskrap1-1,5 Brun sand med metallskrap1,5-2 Brun sand med røtter.

16 0-0,5 Brun sand med metallskrap og bildekk Satt brønn med 2 m filter, 1 m stigerør0,5-1 Brun sand med metallskrap og bildekk1-1,5 10 66 0,4 65 30 0,04 33 160 2,7 0,23 0,025 i.p Brun sand med metallskrap og bildekk. Vann fra ca. 1,5 m med oljefilm. 1,5-2 Brun sand med metallskrap og bildekk. 2-2,5 Brun sand med mye treverk. Oljelukt av masser.

17 0-0,5 Brun sand med svært mye metallskrap, noe isopor, trevirke0,5-1 12 300 4,2 790 150 0,66 120 1500 0,98 0,07 0,12 i.p Brun sand med svært mye metallskrap, noe isopor, trevirke1-1,7 10 28 0,2 30 24 0,04 28 98 0,19 0,017 0,078 i.a Brun sand med svært mye metallskrap, noe isopor, trevirke. Vann fra ca. 1,5 m.

1,7-2,5 Brun sand. 2,5 Silt/leire

18 0-0,5 Brun sand0,5-1 Brun sand med mye metallskrap1-1,5 9,7 180 0,3 37 44 0,02 53 130 0,16 0,014 i.p i.a Brun sand med mye metallskrap1,5-2 Brun sand med mye metallskrap

2 Naturlig sand19 0-0,5 Brun jord/sand med bildekk, trevirke

0,5-1 Brun jord/sand med bildekk, trevirke1-1,5 12 45 0,4 95 40 0,07 44 250 0,22 0,02 0,024 i.a Brun jord/sand med isopor og treskrap. Vann på ca. 1,5 m.

1,5-2,2 Grå sand2,2 Siltig leire

20 0-0,5 Brun jord/sand med isopor og trevirke0,5-1 12 310 1 110 35 0,06 43 550 2,6 0,19 0,33 i.p Brun jord/sand med isopor og trevirke samt metallskrap. Svak oljelukt. 1-1,7 Grå og brun sand med metallskrap. Noe svart sand med olejlukt innblandet. . Vann fra ca. 1,5 m.

1,7-2,2 Gråsvart sand2,2 Siltig leire

21 0-0,5 Brungrå jord/sand med noe metallskrap, trevirke og isopor0,5-1 5 9 i.p 19 33 i.p 25 44 i.p i.p i.p i.p Grå sand med noe oljelukt1-1,5 Grå sand med ubestemmelig lukt1,5-2 Grå sand med noe metallskrap og trevirke. Vann med svak oljefilm på 2m. 2-2,5 Grå sand med noe trevirke. 2,5 Grå siltholdig sand.

22 0-0,5 brun jord/sand med mye trevirke, noe metallskrap0,5-1,2 Gråbrun sand1,2-2 Naturlig siltig grå sand

23 0-0,5 Brun jord/sand med trevirke og metallskrap0,5-1 Grå sand med noe metallskrap. Vann fra ca. 1 m. 1-1,5 Grå sand1,5 Naturlig silt.

<8 <60 <1,5 <100 <100* <1 <75* <200 <2 <0,1 <30 <100 <0,01

<20 <100 <10 <200 <200 <2 <135 <500 <8 <0,5 <60 <300 <0,5

<50 <300 <15 <1 000 <500 <4 <200 <1 000 <50 <5 <130 <600 <1

<600 <700 <30 <8 500 <2 800 <10 <1 200 <5 000 <150 <15 <300 <2 000 <5

<1 000 <2 500 <1 000 <25 000 <25 000 <1 000 <2 500 <25 000 <2 500 <100 <20 000 <20 000 <50

31

190

29076

100

180

1200

i.p

Dybde (m) TOC(%)

Verdier i mg/kg

BeskrivelseTungmetaller PAH OljePCB(7) SumBTEX)



Tilstandsklasse 3 - Moderat

Tilstandsklasse 4 - Dårlig

Tilstandsklasse 5 - Svært dårlig

Søberg bilpresse


416541‐RIGm‐RAP‐001

Vedlegg 1

Prøvegrop

As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Sum16 B(a)P C10-C12 C12-C35

24 0-0,5 brun jord/sand med litt metallskrap og trevirke0,5-1 Grå sand, svak oljelukt ?1-1,5 Grå sand, svak oljelukt ?1,5-2 Grå sand

2 Naturlig torv25 0-0,5 Brun jord

0,5-1 Grå våt sand. Bildekk på ca. 1 m. 1-1,5 Grå våt sand.1,5 Naturlig torv.

26 0-1,5 Grå sand i hele profilet1,5 Naturlig siltig sand

27 0-1,5 12 41 0,3 37 28 i.p 31 210 i.p i.p i.p i.a Brungrå sand med noe metallskrap i hele profilet1,5-2,2 Brungrå sand

2,2 Naturlig torv28 0-0,5 12 51 0,3 28 45 0,01 30 100 1,8 0,15 0,23 i.a Grå sand med noe silt. Oljelukt Satt brønn med 1 m filter, 1 m stigerør

0,5 Naturlig torv. Vann fra 0 m. 29 0-0,5 Brun jord og sand samt noe svart "brent" sand. Mye metallskrap. Satt brønn med 1 m filter, 2 m stigerør.

0,5-1 14 440 8 96 39 0,06 64 620 1,2 0,12 0,2 i.a Brun og grå sand med oljelukt. Svært mye metallskrap.1-1,5 Brun og grå sand med oljelukt. Svært mye metallskrap. Vann på ca. 1,5 m.

1,5-2,5 Grov sand med mye metallskrap. 2,5 Naturlig torv.

30 0-0,5 25 340 2,9 180 61 0,26 66 800 41 i.p 0,22 437 Svart oljeholdig silt. Vann fra 0 m. 0,5 Naturlig torv

31 0-0,1 11 23 0,3 36 34 0,04 34 63 0,066 i.p i.p i.p

32 0-0,1 110 120 1,5 230 110 0,09 160 520 0,14 0,035 i.p 0,1233 50 260 2,4 190 85 0,16 170 1200 0,33 0,087 0,03 i.p

<8 <60 <1,5 <100 <100* <1 <75* <200 <2 <0,1 <30 <100 <0,01

<20 <100 <10 <200 <200 <2 <135 <500 <8 <0,5 <60 <300 <0,5

<50 <300 <15 <1 000 <500 <4 <200 <1 000 <50 <5 <130 <600 <1<600 <700 <30 <8 500 <2 800 <10 <1 200 <5 000 <150 <15 <300 <2 000 <5

<1 000 <2 500 <1 000 <25 000 <25 000 <1 000 <2 500 <25 000 <2 500 <100 <20 000 <20 000 <50

1200



Tilstandsklasse 3 - ModeratTilstandsklasse 4 - DårligTilstandsklasse 5 - Svært dårlig

880

42

4300

39

60000

12000

Dybde (m) TOC(%)

Verdier i mg/kg

BeskrivelseTungmetaller PAH OljePCB(7) SumBTEX)

Søberg bilpresse

Melhus kommuneAnalyseresultater vannprøver MULTICONSULT AS

Prosjekt416541

Vedlegg 2

Analyse Terskelverdi Maks.-verdi ferskvann

Årlig gjennomsnitt ferskvann

Enhet

BR2 (1996) Filtrert

BR2 (2005) Oppsluttet

BR2 (2005) Filtrert

BR 2 (2014) Oppsluttet

BR2 (2014) Filtrert

(fra TA-1995/2003) (fra veileder 01:2009)

(fra veileder 01:2009)

pH pH

Konduktivitet mS/m

Arsen (As) 0,6 2,2 0,46 1 0,58 2 µg/l

Bly (Pb) <1 1,5 0,025 0,55 0,052 1,9 7,2 µg/l

Kadmium (Cd) 0,06 <0,1 <0,004 0,026 0,015 0,2 0,45 0,08 µg/l

Krom (Cr) <20 2,9 0,09 1,1 0,18 6,3 µg/l

Kobber (Cu) <20 7,2 3,6 6,2 2,7 2,3 µg/l

Kvikksølv (Hg) <50 <5 1,1 <5 <2 10 70 50 ng/l

Nikkel (Ni) <40 8,7 4,2 3,8 3,2 5 20 µg/l

Sink (Zn) <30 <10 2,1 <2 1,5 35 µg/l

Aromatiske hydrokarboner i.a

Benzen <0,1 µg/l

Toluen <0,1 µg/l

Etylbenzen <0,1 µg/l

Sum xylener <0,03 µg/l

Totale hydrokarb.(benzen-C35)

Benzen-C10 <5 µg/l

C10-C12 <10 <5 µg/l

C12-C16 <10 <5 µg/l

C16-C35 <20 <20 µg/l

Oljeinnhold, C10-40 i.p nd µg/l

PAH- forbindelser

Naftalen <0,01 <0,01 2,4 µg/l

Acenaftylen <0,01 <0,01 µg/l

Acenaften <0,01 <0,01 µg/l

Fluoren <0,01 <0,01 µg/l

Fenantren <0,01 <0,01 µg/l

Antracen <0,01 <0,01 µg/l

Fluoranten <0,01 <0,01 µg/l

Pyren <0,01 <0,01 µg/l

Benzo(a)antracen <0,01 <0,01 µg/l

Krysen/Trifenylen <0,01 <0,01 µg/l

Benzo(b+j+k)fluoranten <0,01 <0,03 µg/l

Benzo(a)pyren <0,01 <0,01 0,01 0,05 µg/l

Indeno(1,2,3-cd)pyren <0,01 <0,002 µg/l

Dibenzo(a,h)antracen <0,01 <0,01 µg/l

Benzo(g,h,i)perylen <0,01 <0,002 µg/l

Sum PAH (16 EPA) i.p nd 2 µg/l

PCB-forbindelser

PCB28 <0,01 <0,01 <0,01 µg/l

PCB52 <0,01 <0,01 <0,01 µg/l

PCB101 <0,01 <0,01 <0,01 µg/l

PCB118 <0,01 <0,01 <0,01 µg/l

PCB138 <0,01 <0,01 <0,01 µg/l

PCB153 0,014 <0,01 <0,01 µg/l

PCB180 0,011 <0,01 <0,01 µg/l

SumPCB (7) 0,025 i.p i.p µg/l

Fargekoder:

Under terskelverdien

1 ‐ 10 x terskelverdien

> 10 x terskelverdien

Søberg bilpresse


Prosjekt 416541

Vedlegg 2



Enhet

BR3 (1996) Filtrert


BR3 (2005) Filtrert


BR3 (2014) Filtrert



pH pH

Konduktivitet mS/m

Arsen (As) 1,2 12 5,9 67 2,2 2 µg/l

Bly (Pb) 4,3 11 3,8 62 0,1 1,9 7,2 µg/l

Kadmium (Cd) 0,29 0,25 0,1 1,3 0,22 0,2 0,45 0,08 µg/l

Krom (Cr) <20 11 4 140 0,54 6,3 µg/l

Kobber (Cu) <20 35 26 180 4,4 2,3 µg/l

Kvikksølv (Hg) <50 30 4,2 236 <2 10 70 50 ng/l

Nikkel (Ni) <40 23 15 120 7,7 5 20 µg/l

Sink (Zn) <30 21 17 200 23 35 µg/l

Aromatiske hydrokarboner i.aBenzen <0,1 µg/l

Toluen <0,1 µg/l

Etylbenzen <0,1 µg/l

Sum xylener <0,03 µg/l

Totale hydrokarb.(benzen-C35)

Benzen-C10 <5 µg/l

C10-C12 35 µg/l

C12-C16 6,7 µg/l

C16-C35 200 µg/l

Oljeinnhold, C10-40 i.p 250 µg/l

PAH- forbindelser

Naftalen 0,013 <0,01 2,4 µg/l

Acenaftylen <0,01 <0,01 µg/l

Acenaften 0,042 0,025 µg/l

Fluoren 0,023 0,021 µg/l

Fenantren <0,01 <0,01 µg/l

Antracen 0,015 <0,01 µg/l

Fluoranten <0,01 <0,01 µg/l

Pyren <0,01 <0,01 µg/l

Benzo(a)antracen <0,01 <0,01 µg/l

Krysen/Trifenylen <0,01 <0,01 µg/l

Benzo(b+j+k)fluoranten <0,01 <0,03 µg/l

Benzo(a)pyren <0,01 <0,01 0,01 0,05 µg/l

Indeno(1,2,3-cd)pyren <0,01 <0,002 µg/l


Benzo(g,h,i)perylen <0,01 0,0036 µg/l

Sum PAH (16 EPA) 0,093 0,05 2 µg/l

PCB-forbindelser

PCB28 <0,01 <0,01 <0,01 µg/l

PCB52 <0,01 <0,01 <0,01 µg/l

PCB101 <0,01 <0,01 <0,01 µg/l

PCB118 <0,01 <0,01 <0,01 µg/l

PCB138 <0,01 <0,01 <0,01 µg/l

PCB153 0,014 <0,01 <0,01 µg/l

PCB180 0,011 <0,01 <0,01 µg/l

SumPCB (7) 0,025 i.p i.p µg/l

Fargekoder:




Søberg bilpresse


Prosjekt 416541

Vedlegg 2



Enhet


BR16 (2005) Filtrert





pH pH

Konduktivitet mS/m

Arsen (As) 2100 2,4 44 1,7 2 µg/l

Bly (Pb) 17000 2,6 300 0,15 1,9 7,2 µg/l

Kadmium (Cd) 140 0,47 3,4 0,084 0,2 0,45 0,08 µg/l

Krom (Cr) 4500 0,55 100 0,095 6,3 µg/l

Kobber (Cu) 15000 19 240 1,5 2,3 µg/l

Kvikksølv (Hg) 67 0,99 57 <2 10 70 50 ng/l

Nikkel (Ni) 6500 27 130 11 5 20 µg/l

Sink (Zn) 44000 23 810 8,4 35 µg/l

Aromatiske hydrokarboner

Benzen 0,5 <0,2 µg/l

Toluen 2,2 <0,2 µg/l

Etylbenzen 3,9 <0,2 µg/l

Sum xylener 13 <0,6 µg/l

Totale aromatiske hydrokarboner 19,6Benzen-C10 47 14 µg/l

C10-C12 29 11 µg/l

C12-C16 20 28 µg/l

C16-C35 48 770 µg/l

Oljeinnhold, C10-40 140 820 µg/l

PAH- forbindelser

Naftalen 0,69 0,023 2,4 µg/l

Acenaftylen 0,012 <0,02 µg/l

Acenaften 0,03 <0,02 µg/l

Fluoren 0,045 <0,02 µg/l

Fenantren 0,048 0,081 µg/l

Antracen 0,031 0,033 µg/l

Fluoranten <0,01 0,28 µg/l

Pyren 0,015 0,26 µg/l

Benzo(a)antracen <0,01 0,11 µg/l

Krysen/Trifenylen <0,01 0,17 µg/l

Benzo(b+j+k)fluoranten <0,01 0,303 µg/l

Benzo(a)pyren <0,01 0,15 0,01 0,05 µg/l

Indeno(1,2,3-cd)pyren <0,01 0,096 µg/l


Benzo(g,h,i)perylen <0,01 0,12 µg/l

Sum PAH (16 EPA) 0,87 1,6 2 µg/l

PCB-forbindelser

PCB28 <0,01 <0,01 <0,02 µg/l

PCB52 <0,01 <0,01 <0,02 µg/l

PCB101 <0,01 <0,01 <0,02 µg/l

PCB118 <0,01 <0,01 <0,02 µg/l

PCB138 <0,01 <0,01 <0,02 µg/l

PCB153 <0,01 <0,01 <0,02 µg/l

PCB180 <0,01 <0,01 <0,02 µg/l

SumPCB (7) i.p i.p i.p µg/l

Fargekoder:




Søberg bilpresse


Prosjekt 416541

Vedlegg 2



Enhet





Arsen (As) 13 0,75 2 µg/l

Bly (Pb) 41 <0,025 1,9 7,2 µg/l

Kadmium (Cd) 0,67 0,021 0,2 0,45 0,08 µg/l

Krom (Cr) 8,3 0,16 6,3 µg/l

Kobber (Cu) 33 2,7 2,3 µg/l

Kvikksølv (Hg) 6,9 0,53 10 70 50 ng/l

Nikkel (Ni) 16 4,1 5 20 µg/l

Sink (Zn) 110 10 35 µg/l


Benzen 8,5 µg/l

Toluen 9,3 µg/l

Etylbenzen 3,1 µg/l

Sum xylener 18 µg/l

Totale aromatiske hydrokarboner 38,9Benzen-C10 51 µg/l

C10-C12 52 µg/l

C12-C16 210 µg/l

C16-C35 1900 µg/l

Oljeinnhold, C10-40 2200 µg/l

PAH- forbindelser

Naftalen 0,42 2,4 µg/l

Acenaftylen 0,031 µg/l

Acenaften 0,093 µg/l

Fluoren 0,33 µg/l

Fenantren 0,18 µg/l

Antracen 0,058 µg/l

Fluoranten 0,51 µg/l

Pyren 1,2 µg/l

Benzo(a)antracen 0,24 µg/l

Krysen/Trifenylen 0,16 µg/l

Benzo(b+j+k)fluoranten 0,51 µg/l

Benzo(a)pyren 0,22 0,01 0,05 µg/l

Indeno(1,2,3-cd)pyren 0,13 µg/l

Dibenzo(a,h)antracen 0,031 µg/l

Benzo(g,h,i)perylen 0,39 µg/l

Sum PAH (16 EPA) 4,5 2 µg/l

PCB-forbindelser

PCB28 <0,01 µg/l

PCB52 <0,01 µg/l

PCB101 <0,01 µg/l

PCB118 <0,01 µg/l

PCB138 <0,01 µg/l

PCB153 0,014 µg/l

PCB180 0,011 µg/l

SumPCB (7) 0,025 µg/l

Glykoler

Etylenglykol 2,9 mg/kg

Propylenglykol <2 mg/kg

Dietylenglykol <2 mg/kg

Fargekoder:




Søberg bilpresse


Prosjekt 416541

Vedlegg 2



Enhet





Arsen (As) 9,9 1 2 µg/l

Bly (Pb) 300 0,43 1,9 7,2 µg/l

Kadmium (Cd) 2,7 0,093 0,2 0,45 0,08 µg/l

Krom (Cr) 19 0,04 6,3 µg/l

Kobber (Cu) 40 0,87 2,3 µg/l

Kvikksølv (Hg) <5 0,61 10 70 50 ng/l

Nikkel (Ni) 120 58 5 20 µg/l

Sink (Zn) 390 110 35 µg/l


Benzen 8,7 µg/l

Toluen 1,6 µg/l

Etylbenzen 0,4 µg/l

Sum xylener 7,3 µg/l

Totale aromatiske hydrokarboner 18Benzen-C10 16 µg/l

C10-C12 10 µg/l

C12-C16 54 µg/l

C16-C35 81 µg/l

Oljeinnhold, C10-40 160 µg/l

PAH- forbindelser

Naftalen 0,05 2,4 µg/l

Acenaftylen <0,01 µg/l

Acenaften 0,066 µg/l

Fluoren 0,027 µg/l

Fenantren <0,01 µg/l

Antracen 0,01 µg/l

Fluoranten <0,01 µg/l

Pyren 0,023 µg/l

Benzo(a)antracen <0,01 µg/l

Krysen/Trifenylen <0,01 µg/l

Benzo(b+j+k)fluoranten <0,01 µg/l

Benzo(a)pyren <0,01 0,01 0,05 µg/l

Indeno(1,2,3-cd)pyren <0,01 µg/l

Dibenzo(a,h)antracen <0,01 µg/l

Benzo(g,h,i)perylen <0,01 µg/l

Sum PAH (16 EPA) 0,18 2 µg/l

Fargekoder:




Eurofins Environment Testing Norway

AS (Moss)

F. reg. 965 141 618 MVA

Møllebakken 50

NO-1538 Moss

Tlf: +47 69 00 52 00

Fax: +47 69 27 23 40

[email protected]

Multiconsult AS Sluppenvegen 237486 TRONDHEIMAttn: Stine Lindset Frøland

AR-14-MM-002938-01

EUNOMO-00091234Í%R5vÂÂ@J/lÎPrøvemottak:

24.02.2014-03.03.2014Analyseperiode:

21.02.2014

ANALYSERAPPORT

Temperatur:

Referanse: 416541 Søberg bilpress

< :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense

Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet.Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 7

Tegnforklaring:

(Ikke omfattet av akkrediteringen

)*

:

EUNOMO-00091234Í%R5vÂÂ@J/lÎ

AR-14-MM-002938-01

SLFPrøvetaker:

Prøvetakingsdato:

SigevannPrøvetype:

439-2014-02210040Prøvenr.: 20.02.2014

Prøvemerking: BR2 Analysestartdato: 24.02.2014

Resultat:Analyse Enhet: LOQ:Metode:MU

µg/l NS EN ISO 17294-250%1.0 0.2Arsen (As), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-250%0.55 0.2Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-250%0.026 0.01Kadmium (Cd), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-250%6.2 1Kobber (Cu), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-250%1.1 0.5Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS-EN ISO 12846<0.005 0.005Kvikksølv (Hg), oppsluttet

µg/l NS EN ISO 17294-250%3.8 0.5Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-2<2 2Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS-EN ISO 12846<0.002 0.002Kvikksølv (Hg), filtrert

µg/l NS EN ISO 17294-250%0.052 0.01Bly (Pb), filtrert ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-250%0.015 0.004Kadmium (Cd), filtrert ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-215%2.7 0.05Kobber (Cu), filtrert ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-250%0.18 0.05Krom (Cr), filtrert ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-215%3.2 0.05Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-250%1.5 0.2Sink (Zn), filtrert ICP-MS

BTEX

µg/l Internal Method<0.1 0.1Benzen

µg/l Internal Method<0.1 0.1Toluen

µg/l Internal Method<0.1 0.1Etylbenzen

µg/l Internal Method<0.2 0.2m,p-Xylen

µg/l Internal Method<0.1 0.1o-Xylen

Totale hydrokarboner (THC)

µg/l Intern metode<5 5THC >C5-C8





µg/l Intern metodendSUM THC (>C5-C35)

PAH 16 EPA

µg/l Intern metode<0.01 0.01Naftalen

µg/l Intern metode<0.01 0.01Acenaftylen

µg/l Intern metode<0.01 0.01Acenaften

µg/l Intern metode<0.01 0.01Fluoren

µg/l Intern metode<0.01 0.01Fenantren

µg/l Intern metode<0.01 0.01Antracen

µg/l Intern metode<0.01 0.01Fluoranten

µg/l Intern metode<0.01 0.01Pyren

µg/l Intern metode<0.01 0.01Benzo[a]antracen

µg/l Intern metode<0.01 0.01Krysen/Trifenylen

µg/l Intern metode<0.01 0.01Benzo[b]fluoranten

µg/l Intern metode<0.01 0.01Benzo[k]fluoranten



Tegnforklaring:


)*

:


AR-14-MM-002938-01

µg/l Intern metode<0.01 0.01Benzo[a]pyren

µg/l Intern metode<0.002 0.002Indeno[1,2,3-cd]pyren

µg/l Intern metode<0.01 0.01Dibenzo[a,h]antracen

µg/l Intern metode<0.002 0.002Benzo[ghi]perylen

µg/l Intern metodendSum PAH(16) EPA

PCB 7

µg/l Intern metode<0.01 0.01PCB 28







µg/l Intern metodend 0.01Sum 7 PCB

µg/l NS EN ISO 17294-215%0.58 0.02Arsen (As), filtrert ICP-MS



Tegnforklaring:


)*

:


AR-14-MM-002938-01

SLFPrøvetaker:

Prøvetakingsdato:

SigevannPrøvetype:

439-2014-02210041Prøvenr.: 20.02.2014



µg/l NS EN ISO 17294-215%67 0.2Arsen (As), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-215%62 0.2Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS


µg/l NS EN ISO 17294-215%180 1Kobber (Cu), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-215%140 0.5Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS-EN ISO 1284610%0.236 0.005Kvikksølv (Hg), oppsluttet

µg/l NS EN ISO 17294-215%120 0.5Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-215%200 2Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS






µg/l NS EN ISO 17294-215%7.7 0.05Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-215%23 0.2Sink (Zn), filtrert ICP-MS

BTEX









µg/l Intern metode30%35 5THC >C10-C12

µg/l Intern metode30%6.7 5THC >C12-C16


µg/l Intern metode250SUM THC (>C5-C35)

PAH 16 EPA

µg/l Intern metode<0.01 0.01Naftalen


µg/l Intern metode40%0.025 0.01Acenaften

µg/l Intern metode40%0.021 0.01Fluoren

µg/l Intern metode<0.01 0.01Fenantren

µg/l Intern metode<0.01 0.01Antracen

µg/l Intern metode<0.01 0.01Fluoranten

µg/l Intern metode<0.01 0.01Pyren

µg/l Intern metode<0.01 0.01Benzo[a]antracen

µg/l Intern metode<0.01 0.01Krysen/Trifenylen

µg/l Intern metode<0.01 0.01Benzo[b]fluoranten

µg/l Intern metode<0.01 0.01Benzo[k]fluoranten



Tegnforklaring:


)*

:


AR-14-MM-002938-01

µg/l Intern metode<0.01 0.01Benzo[a]pyren

µg/l Intern metode<0.002 0.002Indeno[1,2,3-cd]pyren


µg/l Intern metode40%0.0036 0.002Benzo[ghi]perylen

µg/l Intern metode40%0.050Sum PAH(16) EPA

PCB 7












Tegnforklaring:


)*

:


AR-14-MM-002938-01

SLFPrøvetaker:

Prøvetakingsdato:

SigevannPrøvetype:

439-2014-02210042Prøvenr.: 20.02.2014



µg/l NS EN ISO 17294-215%44 0.2Arsen (As), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-215%300 0.2Bly (Pb), oppsluttet ICP-MS


µg/l NS EN ISO 17294-215%240 1Kobber (Cu), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-215%100 0.5Krom (Cr), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS-EN ISO 1284610%0.057 0.005Kvikksølv (Hg), oppsluttet

µg/l NS EN ISO 17294-215%130 0.5Nikkel (Ni), oppsluttet ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-215%810 2Sink (Zn), oppsluttet ICP-MS






µg/l NS EN ISO 17294-215%11 0.05Nikkel (Ni), filtrert ICP-MS

µg/l NS EN ISO 17294-215%8.4 0.2Sink (Zn), filtrert ICP-MS

BTEX












µg/l Intern metode820SUM THC (>C5-C35)

PAH 16 EPA

µg/l Intern metode40%0.023 0.01Naftalen


µg/l Intern metode<0.02 0.01Acenaften

µg/l Intern metode<0.02 0.01Fluoren

µg/l Intern metode30%0.081 0.01Fenantren

µg/l Intern metode40%0.033 0.01Antracen

µg/l Intern metode30%0.28 0.01Fluoranten

µg/l Intern metode30%0.26 0.01Pyren

µg/l Intern metode30%0.11 0.01Benzo[a]antracen

µg/l Intern metode30%0.17 0.01Krysen/Trifenylen

µg/l Intern metode30%0.21 0.01Benzo[b]fluoranten

µg/l Intern metode30%0.093 0.01Benzo[k]fluoranten



Tegnforklaring:


)*

:


AR-14-MM-002938-01

µg/l Intern metode30%0.15 0.01Benzo[a]pyren

µg/l Intern metode30%0.096 0.002Indeno[1,2,3-cd]pyren


µg/l Intern metode30%0.12 0.002Benzo[ghi]perylen

µg/l Intern metode30%1.6Sum PAH(16) EPA

PCB 7










Merknader:

Lite prøvemateriale på de organiske analysene PAH, PCB, BTEX

og THC, utføres med forhøyede deteksjonsgrenser.

Kopi til:

Felles e-post for Miljøgeologi i Trondheim ([email protected])

Inger Marie Johansen

ASM/Laboratorie Ingeniør

Moss 03.03.2014



Tegnforklaring:


)*

:

Søberg bilpresse, Melhus - Jernbanedirektoratet · Melhus kommune har ikke satt spesielle...

Documents

Transcript of Søberg bilpresse, Melhus - Jernbanedirektoratet · Melhus kommune har ikke satt spesielle...