NR. 38 tiRsdag 20. mai 201424. ÅRgaNg saNdNesposteN.NoLØssaLg KR 20,-

09

00

35

83

00

10

7

Åpningstider Sandved: 9-20 (9-17).Tlf. 51 67 38 48Julebygda: 9-19 (9-17).Tlf. 51 67 11 11

To nye til SHKSIF-spillerne Bjørnar Waaland Roth og Eivind Erland Gade er klare for Sandnes HK.

Side 14

TØFFE TIDERDet blir stadig færre bønder i Sandnes. Autrått-bonde Bernt Palle Nærland forstår at mange gir opp.

Side 4 og 5

ULOVLIG PARKERINGDet er mange som ikke respekterer at handikapparkering kun er for de som har blått handikappkort.

Side 5

NY STARTSandnes innvandrerråd har fått ny nestleder og vil nå involvere seg faglig og bidra mer til lokalmiljøet.

Side 28

•• Da sønnens rusmisbruk var på sitt verste, drømte moren hans om selvmord, overdose og mishand-ling. Forrige uke fortalte hun sin sterke historie på seminaret «Smerten og håpet».

Drømte om mishandling

Side 10 og 11

17. MAI-FESTEN●● Årets nasjonaldag farget Sandnes i rødt,

hvitt og blått. Se bilder fra feiringen.

Side 6 til 9

10 tirsdag 20. mai 2014

Planla sønnens begravelseEn mor forteller historien om hvordan det er å ha en sønn som er rusmisbruker, skammen hun følte, og hvordan man kommer seg videre.

IngvIld Olaussen

tekst og foto

– Før denne presentasjonen har jeg gått 14 år tilbake i tid og gravd opp mange såre og vonde minner, forteller en mor foran nesten 110 deltakere.

Alle er samlet for å ta del i se-minaret «Smerten og håpet» på Diakonhjemmets Høgskole, et seminar om det å være pårørende til rusmisbrukeravhengige eller fengselsinnsatte.

Det er helt stille i salen når moren forteller hvordan livet har vært med en sønn som er rusav-hengig. Hun er en av tre mødre som forteller sin egen historie om å være pårørende.

Drømte om selvmordDa sønnen var på sitt verste, da han var tynn og skitten og sa han ikke orket mer, var hun sikker på at sønnen kom til å dø. Våren 2012 hadde de nesten ikke kontakt.

– Jeg drømte om selvmord, overdose, mishandling. Jeg tenkte også at en dag vil han komme hjem og skade oss alle, forteller hun.

Moren begynte til og med å planlegge sønnens begravelse.

Helt vanlig guttDa sønnen var ung spilte han fot-ball, var med i speideren og hadde mange venner.

Men han var preget av å ha en familie litt utenom det vanlige. Med en multihandikappet søster følte han seg ikke som alle andre. Familien har også en yngre dat-ter, men på denne tiden var hun så ung. Han var ensom, og hadde ingen søsken å sloss med.

Sønnen ble mobbet en del på skolen, men ga ikke beskjed om

dette hjemme. Moren tror mob-bingen, og det at familien var litt annerledes, gjorde noe med han.

Hun understreker at til tross for dette var han en helt vanlig gutt, han meldte seg til og med inn i «Ungdom Mot Narkotika».

Aluminiumsfolien forsvantPå videregående skole begynte sønnen å trene vekter, og en liten stund etter fulgte anabole steroi-der.

– Han hadde lest masse ros om det på nett. Nettsidene lovet store muskler, noe alle jenter liker, for-teller moren.

Selv om han ble ferdig med vi-deregående skole strøk han i tre fag. Han var også i militæret i to-tre uker, men orket til slutt ikke lenger.

– Han kom og gikk til alle tider. Han var sløv og frekk i munnen. Alt han sa var en løgn.

Sønnen sluttet å være sammen med de gamle kameratene. Etter en stund fant moren og faren den første narkoklumpen.

– Vi fant masse flasker med hull i. Også merket vi at alumini-umsfolien alltid forsvant veldig fort, sier hun og letter trykket på et mørkt tema. Salen humrer litt.

Hun setter pris på latteren. Den forteller henne at de alle har vært i samme båt, og at hun for-teller en historie de alle kjenner seg igjen i.

Familien hadde ingen kjenn-skap til narkotiske midler. Moren hadde derimot opplevd noe lig-nende som barn da hun vokste opp med en far som drakk.

Hun kjente da den samme skammen og sorgen hun hadde følt på da hun var yngre. I tillegg kom følelsen av å være maktesløs.

Besøk av politiÅrene gikk, men moren valgte tid-lig å fortelle venner, naboer fami-lie om problemet.

Sønnen flyttet inn i sin egen leilighet. Han fikk en jobb, men klarte ikke å stå opp til den.

En dag kom politiet på døren og så etter sønnen. De sa ingen-ting til henne, bare det at de ville møte sønnen hennes.

– Jeg trodde han hadde drept noen. Politiet sa ingenting, fortel-ler hun.

Det var ikke før et par dager senere at hun fikk vite hva poli-tiets besøk gjaldt. De hadde sett sønnen med rusmidler på seg, og ville sjekke om det var noe i huset.

En flom av rådMorens sosiale nettverk ble inn-skrenket. Hun ville ikke lenger å gå ut.

– Jeg orket ikke å åpne døren. Det var vanskelig å være hjemme alene, forteller hun.

Alle ga henne forskjellige råd om hva hun burde gjøre. En god venninne fortalte henne at hun måtte slutte å bry seg, han var jo en voksen mann.

– Ja, det er lett for deg å si, tenk-te hun da.

Hun er også oppgitt over flere som sa til henne at de forstår hen-ne så godt

– «Har du hatt en sønn som er rusmisbruker?» tenkte jeg da, for-teller moren.

StøttespillereFor henne har det å være åpen om sønnens rusmisbruk og å finne gode støttespillere vært en viktig del for å komme gjennom den van-skelige tiden.

Hun er med i en liten gruppe

av mødre som alle er i samme situasjon. Moren forteller at de både griner og ler i sammen.

– Det er viktig å gå i en gruppe. Du trenger ikke å forklare alt, for det er alltid noen andre med lig-nende historier, sier hun.

Hun vil også understreke hvor viktig det var for henne å ha en jobb å gå til da rusmisbruket til sønnen var på det verste.

Moren har også tatt i bruk vei-ledningssenteret for pårørende i mange år. Selv om hun ikke har vært der de siste årene, har hun god kontakt med Signe Nijkamp, som er daglig leder ved senteret.

Det var Nijkamp som spurte moren om hun ville holde et fore-

drag på seminaret. Hun forteller at «Smerten og håpet»-seminaret blir arrangert for at pårørende kan treffe hverandre uforpliktet.

– Seminaret er en plass de kan løfte fram smerten og håpet, for vi er nødt til å ha håp, sier hun.

Selv om det er vanskelig å grave opp vonde minner og for-telle dem for en fullsatt sal, velger moren å gjøre det for å vise at alt går an.

– Gutten vår var nesten død. Nå har han vært rusfri i over tre år og i fast jobb i over to år. Snakk sammen, ikke gi opp håpet, dere er ikke alene.

SNAKK SAMMEN: moren til en tidligere rusmisbruker (til venstre) og signe Nijkamp, daglig leder ved veiledningssenteret for pårørende i sandnes, har fortsatt god kontakt. de understreker hvor viktig det er å være åpne og snakke sammen for å ikke miste håpet.

11tirsdag 20. mai 2014

Fabrikkveien 2 Forus Tlf 51 80 04 14 skapoteket@gmail.com – Åpent 10-18 (14)

UTVALG og KVALITET!I 20 år har vi forsynt distriktet med garderobeløsninger.

Kontakt oss for uforpliktende befaring.

NYTT KJØKKEN

PÅ EN DAG?Vi bytter dører, skuffer, benkeplater og vask

- uansett alder på ditt kjøkken.

SMART Kjøkkenwww.smartkjokken.no Kjøkken - Garderobe - Bad

Tremo - en avdeling i Smart Kjøkken AS

Ring vår lokale representant NÅ!Øivind Knudsen

480 37 000 eller e-post: oivind@tremo.no

– Gratis hjemmebesøk og kostnadsoverslag

BENKEPLATER eller KOMPOSITTVASK

ved kjøp av hel fornyelse

SNAKK SAMMEN: moren til en tidligere rusmisbruker (til venstre) og signe Nijkamp, daglig leder ved veiledningssenteret for pårørende i sandnes, har fortsatt god kontakt. de understreker hvor viktig det er å være åpne og snakke sammen for å ikke miste håpet.