Samlingsutvikling på Deichmanske

download Samlingsutvikling på Deichmanske

If you can't read please download the document

Transcript of Samlingsutvikling på Deichmanske

  • 1.
    • Innledning om samlingsutvikling Deichmanske, 04. november 201 1
    • Jannicke Rgler, Buskerud fylkesbibliotek
    Copyright. http://www.runeguneriussen.no/

2.

  • Ml for mtet:
  • kt refleksjonsniv om kassering og samlingsutvikling

3. kt kunnskap om samlingsutvikling 4. Kassering som del av endringsarbeid 5. Hvorfor kassering er (livs)viktig 6.

  • Anbefales ikke!

7. 8. 9. Hva sier loven?

  • 1. Mlsetting
  • Folkebibliotekene skal ha til oppgave fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling...

10. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt pkvalitet, allsidighet og aktualitet. 11. Virksomheten skal vre utadrettet, og tilbudene skal gjres kjent. 12. Universell Utforming

  • Er avstanden mellom reolene minimum1,5 m?

13. Er hyde for reoler/utstillingsstativ 1,5 m, maksimum 1,8 m? 14. Er hyden til laveste reol/utstillingsstativ minimum 0,3 m? 15. stfold er prvefylke for UU: 16. http://www.of.fylkesbibl.no/2010/10/11/universell-utforming-i-bibliotekene/ 17.

  • Gruppesamtale

Hva oppnr vi ved redusere boksamlingene? 18. Hva oppnr vi ved redusere boksamlingene? - resultat av gruppesamtalene 19. Ulike strategier for samlingsutvikling: 1. Fortsetter som fr og kasserer nr hylla er full 2. Tilpasser bestanden etter brukernes faktiske behov - Kjper p ettersprsel og mler bruken av litteraturen 3. Lfter fram og eksponerer mangfoldet av litteratur Forslag: Kombinasjon av 2. og 3.Plan for samlingsutvikling 20. Norsk utgave av CREW

  • Norsk versjon 2011

21. Praktisk verkty 22. Gir deg argumentene 23. Viktigheten av planlegging 24. Kassering en del avdaglig drift 25. Viktigheten av kjenne egen samling og brukere 26. Plan for samlingsutvikling 27. Crewinorge.org 28. Hvorfor kassere og hvorfor CREW? Seks fordeler med kassering: Du sparer plass. Hylleplass koster penger p mange ulike mter. Bruk plassen til andre ting. Du sparer alle for tid. Brukere som leter p hyllene og ansatte som hele tiden m rokkere om p hyllene, bruker mye ekstra tid. Du fr en mer tiltalende samling. Gjennom bytte ut fillete og skitne bker fr du en mye mer attraktiv samling. Mange bibliotek kan fortelle historier om lnere som tror at det er kjpt inn mye nytt, fordi det gjennom kassering har blitt mer lys, luft og plass til bkene. 29. Hvorfor kassere og hvorfor CREW? Seks fordeler med kassering forts: Du er med p bedre ditt biblioteks rennome. Gjennom ha samlinger med oppdatert innhold, bygger du tillit blant brukerne. Du vil holde deg oppdatert p samlingens behov . Ved kontinuerlig kassering vil du ha svrt god kjennskap til samlingens beskaffenhet. Du vil enklere holde oversikt over ting som forsvinner fra samlingen. Du fr hele tiden informasjon om samlingens styrker og svakheter . Dette er nyttig nr du skal gjre nyanskaffelser og vurdere f. eks mottak av gaver . 30. CREW MUSTIE M = Misleading. Misvisende. Her inngr ogs faktafeil U = Ugly. Utslitte, stygge bker som ikke lenger kan repareres S = Superseded. Avlst eller erstattet av ny utgave T = Trivial. Triviell litteratur som ikke lenger er populr I = Irrelevant. Ikke lenger relevant for brukerne E = Elsewhere. Materialet er enkelt f tak i andre steder f. eksgjennom fjernln eller ielektronisk form 31. Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ 32. Hvor mye skal jeg kassere og nr? Men hvor mye er nok? Er det mulig kassere for mye? Som generell regel br du kassere omtrent det samme antall som du legger til samlingen rlig. Unntaket er dersom biblioteket er i en oppbyggingsfase. Antall tilgjengelige hyller markerer vre grense for antall medier. 1 bok inn 1 bok ut En tommelfingerregel benyttet av mange amerikanske bibliotekarer er kassere ca 5% rlig. P den mten vil samlingen skiftes ut hvert tyvende r. Viktigere enn konkret tallfesting er forplikte seg til gjre kassering en del av daglig drift. 33.

  • Biblioteksystem som verkty
      • Ulike rapporter fra biblioteksystemet:
    • 34. Ikke utlnt de siste tre rene
  • 35. Ikke p plass

36. Omlpstall 37. Samlingens totale alder fordelt p deweyklasser 38. Omlpshastighet: Omlpstallet- er utlnet delt p bestanden - viser i hvilken grad samlingene blir brukt. For benytte omlpstallene i praktisk planlegging, br vi studere de ulike delsamlingene. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier - musikk, lydbker, DVD-er, osv. - ha hye omlpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utln pr. r. Omlpstallene for bker ligger langt lavere - og ofte mye lavere enn det som er faglig forsvarlig. 39. Omlpshastighet Oslo: Bker 2010, totalt for hele org Fag Skjnn Total Barn 1,74 Voksne 1 1,55 Men, hva med filialene? 40.

  • 1. Som ei generell retningslinje br ei etablert boksamling ha mellom 1,5 og 2,5 bok pr. innbyggjar. 2. Store samlingar er ikkje synonymt med gode samlingar, srleg ikkje i den nye digitale verda. 3. Det er viktigare at samlinga fyller behova til lokalsamfunnet enn at ho er s stor som mogleg. 4. Ei mindre samling med hg kvalitet blir brukt meir enn ei stor samling der mange av bkene er gamle, slitne og utdaterte, for dei nyare titlane kan lett bli borte blant det eldre materialet. I Norge 2008 ville punkt 1 innebre en reduksjon av boksamlingene fra 19,5 millioner til et sted mellom sju og tolv millioner bind.
  • IFLA sier det slik:

41.

  • Teknikker fortsettelse
      • Kvadratrotsmetoden http://blogg.bfk.no/jannicke/2010/04/05/kvadratrotsmetoden/
    • 42. Indikatorer brukt i Buskerud http://plinius.wordpress.com/2010/02/17/p-4010/
  • 43. OBS! Lokalhistorie krever spesialbehandling

44.

  • Noen oppmuntrende ord
  • Jeg er stolt over ha en stor samling MEN- kvalitet teller mer enn kvantitet. Et godt bibliotek er ikke ndvendigvis et stort bibliotek. Mitt bibliotek har ikke tid til drive med kassering MEN- dersom du har tid til velge ut nye titler for samlingen, m du ogs ta deg tid til fjerne medier med foreldet innhold. Dersom jeg kasserer denne boka, vil garantert en bruker sprre etter den i morgen MEN- dette er en situasjon som svrt sjelden oppstr. Det er mye oftere slik at lnere spr etter bker som biblioteket har bestemt ikke kjpe inn. En studie utfrt p Yale Universitetet over en tre rs periode, avslrte at kun 3,5% av de kasserte bkene ble spurt etter.

45. PAKKIS! Om Pakkis p Lier vgs og valg av sremne 46. Kasseringskandidatenes framtid

  • P utstilling

47. Omklassifisering 48. Kategorisering 49. Salg 50. Magasinansvar i to bibliotek i stfold 51. Resirkulering 52. Depotbibl NB 53. OBS! Vurder arbeidsmengden 54.

  • Takk for meg!

http://www.slideshare.net/buskfyb [email_address]