Overordnet samhandlingsplattform for bygning, samferdsel og annen infrastruktur 

Seniorrådgiver Magnar DanielsenMiljøverndepartementet

Presentasjon for Vegdirektoratet 29.2.2012

2 Miljøverndepartementet

BakgrunnDet er konstatert behov for bedre samordning på tre områder:

planlegging og utførelse av ledningsarbeider(”sammen i grøfta”)

geodataregistrering og utveksling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen

informasjonsflyt og samhandling om data som gjelder bygning, samferdselstiltak og annen infrastruktur over og under bakken (både privat og offentlig sektor)

Miljøverndepartementets rolle Overordnet geodatamyndighet Planmyndighet/sektorovergripende Miljøvernmyndighet

2

3 Miljøverndepartementet3

En ny virkelighet for planleggere og entreprenører

4 Miljøverndepartementet4

En ny virkelighet for planleggere og entreprenører

5 Miljøverndepartementet5

6 Miljøverndepartementet6

7 Miljøverndepartementet7 Kilde: Jernbaneverket

8 Miljøverndepartementet8

9 Miljøverndepartementet9

Prosjekter med 3D datamodeller

Bl.a. Kolsåsbanen Bjørvika Rv. 150: Ulven – Sinsen Follobanen Dovrebanen

10 Miljøverndepartementet

Forprosjektrapport Oslo kommune høsten 2011

10

Oppdrag

- Fremskaffe faktagrunnlag og status for hva som finnes per i dag av informasjon både i offentlig (kommunal og statlig) og privat regi, herunder oversikt over gjennomførte geotekniske undersøkelser - Få oversikt over status for dagens forvaltningsløsninger, etablerings- og ajourholdsrutiner for informasjon om undergrunn, grunnforhold og grunnvann - Klarlegge behovet for informasjon om undergrunn, grunnforhold, grunnvann, anlegg og tekniske installasjoner blant potensielle brukere - Få oversikt over lokalt, nasjonalt og relevant internasjonalt regel- og rammeverk, virkemidler og lover innenfor området knyttet til undergrunnskart - Identifisere mulig bruk av egnede verktøy og virkemidler for forvaltning

og planlegging av fremtidige tiltak og utnyttelse, herunder vurdere bruk av aktuelle plantyper etter plan- og bygningsloven for undergrunnen i Oslo

- Lage mandat m.v. for et hovedprosjekt for etablering av systematisk overvåknings-, forvaltnings- og innsynsløsning for informasjon om undergrunn og grunnforhold (løsmasser), herunder grunnvann, undergrunnskart og –arkiv.

11 Miljøverndepartementet

Noen konklusjoner Økt utnyttelse av undergrunnen har ført til økt risiko for konflikter

og økt risiko for skade på installasjoner både under bakken og på overflaten. Spesielt kan nevnes fare for setningsskader på bebyggelse ved senkning av grunnvannet, samt at boring av dype energibrønner utgjør en potensiell fare for å kunne treffe andre undergrunnsinstallasjoner som tunneler og bergrom. Etablering av installasjoner som energibrønner, permanente pæler/spunter og dype garasjeanlegg antas å kunne skape hindringer for annen type fremtidig infrastruktur i undergrunnen. Det kan nevnes at det pr i dag ikke er søknadsplikt for boring av enkeltstående energibrønner.

Konklusjonen i forprosjektet er at kommunen har behov for verktøy og virkemidler for å styre utviklingen i undergrunn i Oslo bedre. Det foreslås å arbeide videre med juridiske virkemidler (bruk av eksisterende planverktøy samt innspill til forbedring av dagens lovverk), prosessuelle virkemidler (delegering av myndighet, forbedring av rutiner), samt tekniske løsninger (datainnsamling, dataverktøy, kartverk).

11

12 Miljøverndepartementet12

Miljøgevinster ved bruk av 3D integrerte og samordnete datamodeller Mer kan plasseres i samme trasé i bakken

– bedre arealutnyttelse/gjenbruk av areal (sambruk)– bedre planlegging gir mindre byggegrop– lengre holdbarhet på teknisk utstyr

Samordning og minimalisering gir kortere byggetid og mindre ulemper ved trafikkavvikling

Klimavennlige forbruk og innkjøp– Bruke teknologien til å sikre innkjøp av nye klimavennlig

og innovative tjenester og varer– Smart bygging gir mindre avfall– Bruke teknologien til å lage miljøregnskap for anlegget

(bl.a. klimagassutslipp) Penere og tryggere miljø på overflaten, luftledninger vekk

og ned i bakken Kortere traseer gir energieffektive løsninger Færre gravearbeider

13 Miljøverndepartementet13

Målsetting:samhandling

God forvaltning av data. ”Eier” har ansvaret.

Felles objektbibliotek

.

Avgiver-grensenitt på

åpent standardsiert

format

Enkel utveksling av data mellom

dataeiere

God samordnet prosjekt-

planlegging/prosjektering

God samordnet utførelse

14 Miljøverndepartementet14

15 Miljøverndepartementet15

Overordnet IKT samhandlingsplattform for samferdsel og infrastruktur

Skal bidra til: god forvaltning av data, på en strukturert og

kvalitetssikret måte med sikte på at andre skal kunne nyttiggjøre seg informasjonen

bedre kommunikasjon og samhandling mellom aktørene innen ulike fag

bedre dataflyt mellom ulike systemer( prosjekterte fagdata, ”as built”, byggesak)

kontrollerte tilgangsnivåer enkel gjenbruk av informasjonen. Eks.: Data fra

byggefasen skal enkelt kunne hentes inn som prosjekteringsgrunnlag i neste planleggings/ prosjekteringsfase.

færre feil, kortere produksjonstid og lavere kostnader

16 Miljøverndepartementet16

Aktører som bør inviteres med: aktører innen bygge- og anleggsnæringen store offentlige og private byggherrer samferdselsmyndighetene (veg, jernbane, metro/trikk og

flyplass) ledningseiere, inkl. kommunene statlige sektormyndigheter IKT - systemleverandører bransjeforeninger

Partnere som i dag arbeider med initiativet: BuildingSMART BA-nettverket Miljøverndepartementet Prosjektet Framtidens byer?

Overordnet IKT samhandlingsplattform for samferdsel og infrastruktur

17 Miljøverndepartementet17

Noen suksessfaktorer Relevante aktører inviteres til å inngå intensjonsavtale etablere felles styringsgruppe søke Innovasjon Norge om midler til forprosjekt og senere

hovedprosjekter/delprosjekter nettverkstankegang i bunnen eier av data må fortsatt ha ansvaret bygge (på) åpne standarder ta utgangpunkt i konkrete use-case definere felles prosesser definere felles terminologi definere felles spørrenøkler etablere felles objektbibliotek for alle fag/sektorer etablere felles arena for vedlikehold ta hensyn til den internasjonale utviklingen, eks.

openINFRA hente lærdom fra offshorenæringen?

18 Miljøverndepartementet18

Mulig metoder BuildingSMART har erfaring med å utvikle standardisert

utvekslingsformat, terminologi og prosess

PROSESSDATAORDBOKDATA MODELL

Kilde: BuildingSMART

19 Miljøverndepartementet19

Data format

ORGANISASJON – NETTVERKPROSESSER

TERMINOLOGIDATA FORMAT

IFC, LandXML, CityGML, XML, GML

Kilde: BuildingSMART

ISO/TC211SOSI- en

objektbasert informasjons-

modell for geodata

20 Miljøverndepartementet20

Hvordan

Organisere sentrale aktører for å sikre at alle fag er representert og at løsninger er forankret i bransjen.

Definere sentrale fremtidige brukstilfelle for effektiv dataflyt ml. fag/faser.

Brukstilfelle brukes til å definere behov for data ml. fag. Finne kandidater til fremtidige formater tilpasset de enkelte fags

behov. Kandidater skal være åpne formater og internasjonale. De enkelte fags terminologi skal standardiseres slik at

kommunikasjon ml. fagenes/fasenes programvarer kan mappes.

21 Miljøverndepartementet21

openINFRA - internasjonalt

Nordisk workshop nov. 2011

22 Miljøverndepartementet

Takk for oppmerksomheten!

magnar.danielsen@md.dep.no