Samfunnsøkonomiske gevinster ved Aktiv transport

Presentasjon på konferansen Aktiv transport, Bodø 8. september 2011

Kjartan SælensmindeDivisjon helseøkonomi og finansiering

Hva menes med ”aktiv transport”

• Transportmåter som gir fysisk aktivitet på reiser som uansett skal gjennomføres, for eksempel til/fra jobb/skole og handle-/følgereiser

• Primært gange og sykling, men også ski/rulleski, rulleskøyter, sparkesykkel, løping, etc.

• Kan tenkes i kombinasjon med annen transport, som ulike former for kollektivtransport og bil (innfartsparkering)

Hva menes med ”samfunnsøkonomiske gevinster” (relatert til aktiv transport)

• Samfunnsøkonomisk analyse (hovedregler):- Alle relevante alternativ sammenlignes med basisalternativet, dvs. dagens situasjon- Alle relevante effekter (for alle aktører/sektorer) skal tas med for hvert alternativ

• Primærmålet med tiltaket, transport, folkehelse etc., avgjør hvordan man i praksis nærmer seg problemstillingen og hvilke alternativer som sammenlignes

• De samfunnsøkonomiske gevinstene (som skal inkluderes i analysen) vil imidlertid være uavhengig av om tiltaket (her: aktiv transport) anses som et transporttiltak eller et folkehelsetiltak

Samfunnsøkonomisk analyse av gang- og sykkelvegnett (TØI-rapport 567/2002) – Hva er inkludert?• Positive helseeffekter av fysisk aktivitet• Negative helseeffekter pga trafikkulykker• Utrygghet (subjektiv risikovurdering)• Reisetid (bl.a. reduserte køkostnader)• Lokale miljøproblemer (luftforurensning, støy)• Parkeringskostnader (arealbruk)• Skoleskyss

• + Annet: F.eks. Globale miljøproblemer…(jfr. Klimakur 2010)

Samfunnsøkonomisk analyse av gang- og sykkelvegnett (TØI-rapport 567/2002) - Nyttekomponentene som andel av total nytte

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Hokksund Hamar Trondheim

Reduced parking costs for emplyers

Reduced external costs of motorized transport

Reduced costs due to severe diseases and long term absence Reduced cost due to less

severe diseases and short time absence Reduced school children transport costs

Reduced insecurity costs

| | 6

Noen hovedpunkter…1. Et folkehelsepespektiv:

Livstilssykdommer/”Risikofaktorer” => Store samfunnskostnader => Stort forebyggingspotensiale!Strukturelle folkehelsetiltak (eks. gang- og sykkelveger og sykkelfelt) – Viktig! - Eks. noen danske, britiske og nederlandske vurderinger

2. Helseeffekter av fysisk aktivitet – Hvorfor nye beregninger?– Nye beregninger basert på den norske befolkningen

- Potensialet i et livsløpsperspektiv- Potensialet for ulike aldergrupper - Korttidseffekter- Langtidseffekter- Død/alvorlig sykdom vs. Mindre alvorlig sykdom/velvære

3. Helseeffekter av tiltak - Dokumentasjon?- Mer fysisk aktivitet? Hvem får helseeffekt? - Substitusjon => Tids- og kostnadsbesparelser?- Eksempel på anvendelse

4. Konsistent verdsetting av liv og helse - Konklusjoner: Det glade budskap…

| | 7

Risikofaktorer og tap av kvalitetsjusterte leveår (QALYs)Kilde: SIF 2006: Risikofaktorer og folkesundhed i Danmark, Statens institut for folkesundhed, København.

| | 8

Risikofaktorer og helsevesenets kostnaderKilde: SIF 2006: Risikofaktorer og folkesundhed i Danmark, Statens institut for folkesundhed, København.

| | 9

Risikofaktorer og relativ dødsrisikoKilde: Kvaavik, E m. fl. 2010 Influence of individual and combined health behaviors on total and cause-specific mortality in men and women. Ach Intern Med, 170, 711-718.

• Røyker vs ikke-røyker 1,43

• Alkohol > 14/21 enheter/uke vs alkohol ≤ 14/21 enheter/uke 1,18

• Fysisk aktivitet < 2 timer/ukevs fysisk aktivitet ≥ 2 timer/uke 1,43

• Frukt/grønnsaker < 3 dagvs frukt/grønnsaker ≥ 3 dag 1,10

| | 10

Risikofaktorer og relativ dødsrisiko – Vunne vs tapte levedager ved skifte fra bil til sykkel på korte reiser i NederlandKilde: de Hartog, J.J. m.fl. 2010 Do the health benefits of cycling outweigh the risks? Environmental health perspectives, 118, 1109-1116.

• Fysisk aktivitet 240 dager (90-420)

• Trafikkulykker 7 dager (5-9)

• Luftforurensning 21 dager (0,8-40)

| | 11

Helseeffekter av fysisk aktivitet (1)

Hvorfor nye beregninger?1. De positive helseeffektene i TØI-rapport 567/2002 og

Håndbok 140 er basert på sykdomskostnader, men mangler hjerte/kar- og mentale lidelser.

2. Produksjonstap er bare delvis inkludert.

3. Velferd (tapte liv, leveår, livskvalitet) er i form av en ad hoc påplusning.

4. Dårlig konsistens med håndtering av negative helseeffekter (trafikkulykker) der tapte liv verdsettes eksplisitt.

=> Bedre å gjøre en eksplisitt vurdering av leveår og livskvalitet, dvs. bruk av kvalitetsjusterte leveår (QALYs)!

| | 12

Helseeffekter av fysisk aktivitet (5)

Aktivitetsnivåer og relativ dødsrisikoKilde: Andersen, LB m. fl. 2000 All-cause mortality accociated with physical activity during leisure time, work, sports and cycling to work. Ach Intern Med, 160, 1621-1628.

1. Inaktiv (Relativ dødsrisiko = 1,00)”Lett fysisk aktivitet mindre enn 2 timer per uke”

2. Delvis aktiv (Relativ dødsrisiko = 0,68) ”Lett fysisk aktivitet 2-4 timer per uke”

3. Aktiv (Relativ dødsrisiko = 0,61) ”Lett fysisk aktivitet mer enn 4 timer per uke”, eller ”anstrengende fysisk aktivitet 2-4 timer per uke”Jfr. anbefalingene om ”30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig”

4. Svært aktiv (Relativ dødsrisiko = 0,53) ”Anstrengende fysisk aktivitet mer enn 4 timer per uke”

| | 13

Helseeffekter av fysisk aktivitet (2)

• Forutsetninger for beregning av vunne leveår og QALYs:1. Relativ dødsrisiko: - aktive vs inaktive: 0,72

(0,72 = sykling til arbeid! Fra Andersen, LB m. fl. 2000)- delvis aktive vs inaktive: 0,85

2. Redusert livskvalitet pga sykdom er beregnet fra forholdstall mellom leveår med redusert livskvalitet og tapte leveår pga død. (fra 1,55 for unge til 0,35 for eldre). Kilde: Petersson m. fl. 1998 Sjukdomsbördan i Sverige, KI rapport 1998:1, Karolinska Institute, Stockholm.

=> Får beregnet QALYs relatert til dødelighet og alvorlig sykdom. (Mindre alvorlig sykdom og daglig trivsel/velvære er ikke med i disse QALY-beregningene!)

| | 14

Helseeffekter av fysisk aktivitet (3)

Vunne leveår og QALYs ved fysisk aktivitet. Inaktiv til aktiv. Kilde: Hdir-rapport IS-1794

Alders-gruppe

Vunne leveår InaktivAktiv 95% CI

Vunne QALYsInaktivAktiv 95% CI

0-9 (5) 3,25 0,93 5,58 8,28 2,37 14,24

10-19 (15) 3,23 0,95 5,53 8,24 2,42 14,11

20-29 (25) 3,15 0,92 5,37 8,04 2,34 13,69

30-39 (35) 3,07 0,85 5,26 7,83 2,17 13,40

40-49 (45) 2,97 0,82 5,12 6,00 1,66 10,37

50-59 (55) 2,78 0,79 4,82 4,17 1,18 7,23

60-69 (65) 2,47 0,70 4,31 3,52 1,00 6,14

70-79 (75) 2,02 0,56 3,55 2,87 0,80 5,06

80-89 (85) 1,44 0,37 2,63 1,95 0,50 3,55

90- (95-) 0,93 0,24 1,77 1,26 0,33 2,39

Livsløp

20-59 år

| | 15

Helseeffekter av fysisk aktivitet (4)

Aktivitetsnivå og helseeffekt Kilde: Hdir-rapport IS-1794

Inaktiv

Delvis aktiv

Svært aktiv

Aktiv

20-59 år Livsløp

2 QALY

4 QALY

8 QALY

4 QALY

8 QALY

16 QALY

”Nytt” i 2011…

• ”15 min a day of moderate-intensity…” Kilde: Wen, CP et al. (2011) Minimum amount of physiscal activity for reduced mortality and extended life expancy: a prospective cohort study. The Lancet, Early Online Publication, 16 August 2011.

• ”…brisk cycling is preferable to slow.”Kilde: Schnohr, P et al. 2011 Intensity versus duration of cycling, impact on all-cause and coronary hearth disease mortality: the Copenhagen city hearth study. Presented at the European Society of Cardiology (ESC) Congress 2011 in Paris.

| | 17

Helseeffekter av nye tiltak (1)

Anvendelse i samfunnsøkonomiske analyser: Kilde: Helsedirektoratet 2008. IS-1562. Positive helseeffekter av fysisk aktivitet. En konkretisering av veien mot fullstendige samfunnsøkonomiske analyser.

1. Hva som må til av fysisk aktivitet for å få helseeffekt

(generell kunnskap om aktivitetsnivå og helseeffekt)

2. Andel som får helseeffekt(kunnskap om målgruppens aktivitetsnivå før og etter)

3. Tidsbruk og helseeffekt(erstatning av tidligere aktivitet eller økt aktivitet for målgruppen)

Disse punktene henger sammen! (Jfr. ”ny” kunnskap)

| | 18

Helseeffekter av nye tiltak (2)

1. Hva som må til av fysisk aktivitet for å få helseeffekt Kilde: Hdir-rapport IS-1794

Inaktiv

Delvis aktiv

Svært aktiv

Aktiv

20-59 år Livsløp

2 QALY

4 QALY

8 QALY

4 QALY

8 QALY

16 QALY

| | 19

Helseeffekter av nye tiltak (3)

2. Andel som får helseeffekt(trenger kunnskap om målgruppens aktivitetsnivå før og etter)

Eksempel: Et generelt befolkningsrettet tiltak=> Ta utgangspunkt i dagens aktivitetsmønster i befolkningen:

20 % inaktive60 % delvis aktive20 % aktive

Kilde: Helsedirektoratet 2009. IS-1754. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge.Helsedirektoratet 2009. IS-1740. Fysisk inaktive voksne i Norge.

Veldig liten andel ”svært aktive” => Stort potensiale for helseeffekter av befolkningsrettede tiltak!

”Aktiv transport” – har positiv effekt (Kilde: Hdir-notat 12.11.2010, www.helsedir.no)

• For å konkretisere hvordan en tilnærming basert på vunne QALYs kan anvendes er det brukt eksempler relatert til

1. økt sykling i Sykkelbyprosjektet i Region Sør (Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad og Mandal),

2. hvilket helsepotensial som ligger i ”aktiv transport” (gange og sykling) og

3. hvordan daglig gange, som er den aktivitet flest nordmenn utfører, kan gi store potensielle helsegevinster og bidra til å nå helsepolitiske mål.

• Alle tre eksemplene viser at det er betydelige leveårs og livskvalitetsgevinster å hente.

| | 21

Aktiv transport og anslag på verdien av helsepotensialet

Et regneeksempel: Sykling til jobb og velferdseffekt relatert til alvorlig sykdom og død.

1. Håndbok 140: Reduserte helsekostnader for syklende relatert til alvorlig sykdom er 2,60 kr/km. Herav er 60% velferdseffekt, dvs. ca 1,5 kr/km.

2. IS-1794: Målgruppen 20-59 år oppnår 4 QALY i løpet av 40 år.- Har syklet 10-15 km/dag (ca 3000 km/år) i 40 år, til sammen 120 000 km.- 4 QALY a 500.000 kr per QALY gir velferdsgevinst på ca 2 mill. kr, eller ca 16,6 kr/km.

Aktiv transport: Eksempel på mulige anbefalinger…

• O-2 km jobbreise: Gå

• 2-7 km jobbreise:Sykle

• 7-15 km jobbreise: Sykle eller elsykle

(Evt. kombinert med annen transport)

| | 23

Det glade budskap…

1. Konsistent verdsetting av liv og helse tilsier at velferdseffekten (liv, leveår QALYs) av både negative og positive helseeffekter skal inkluderes i samfunnsøkonomiske analyser.

2. Man får helsegevinst utover anbefalingene om ”30 minutters moderat fysisk aktivitet per dag”!

3. En veldig liten andel av befolkningen er ”svært aktive” => Stort potensiale for helseeffekter av befolkningsrettede tiltak!

4. Nye anslag på velferdseffektene basert på QALYs er ca. 10 ganger større enn i TØI-rapport 567/2002 og Håndbok 140 fra 2006.