Samferdselsstatistikk Vest-Agder 2016 - vaf.no · Mye av denne veksten kan tenkes å ha sammenheng...

i

Samferdselsstatistikk Vest-Agder 2016

Samferdselsseksjonen

v/ Ann Sherin Skollevold og Elisabeth Hording Mathisen

Oddemarka – Foto: Elisabeth Hording Mathisen

i

Sammendrag Samferdselsstatistikk Vest-Agder 2016 følger opp tilsvarende rapport for 2015. Rapporten presenterer statistikk knyttet til ulike samferdselsområder i fylket. Til sammen gir denne statistikken et godt grunnlag for å vurdere utviklingen i trafikkbildet i Vest-Agder de siste årene.

Jevnt over viser tallene fra Statens vegvesen at totaltrafikken på vei har økt. Med unntak av E18 Vesterveien og Rv. 9 Grim har alle tellepunktene hatt en økning i en periode fra 2009-2016. Videre viser statistikken fra bomstasjonene i Kristiansand at personbiltrafikken i rushtiden går ned fra 2012-2016. Det gjelder ikke bomstasjonen ved E18 Bjørndalssletta hvor det har vært en økning i antall passeringer i samme periode. Det kan tyde på at trafikantene i Kristiansand i stor grad benytter seg av andre transportformer, som kollektivtransport, sykkel og gange. Dette støttes av statistikken som viser en sykkelandel på 10 %, samt en kollektivtransportandel på 6 %. En mulig forklaring til økningen i totaltrafikken på tellepunktene langs vei kan blant annet tillegges næringstrafikk, samt trafikk som skal videre ut av Kristiansand.

Der man i Kristiansand ser en nedgang i trafikken i bomstasjonene, ser man i Lister en økning i samme periode. Mye av denne veksten kan tenkes å ha sammenheng med gjennomførte veiinvesteringer som følge av Listerpakken, deriblant på Fv. 465 Gjervollstad. Dette har bidratt til å forkorte reisetiden for innbyggere i Farsund og i større grad lagt til rette for pendling til eksempelvis Kvinesdal og Flekkefjord.

Statistikken viser at innføringen av rushtidseffekt i Kristiansand har hatt en effekt på folks reisevaner og holdninger. Dette kommer til syne ved at det er nedgang i antall biler som passerer bommene i regionen i de tidsperiodene hvor det er innført høyere bomavgift. Parallelt med dette ser man også en økning i antall passasjerer som reiser med buss. Deler av denne økningen kan være en konsekvens av innføringen av rushtidsavgift som igjen har påvirket innbyggerne til å velge grønnere transportalternativ. I andre regioner i fylket finnes det ikke et dekkende kollektivtilbud og det er heller ikke innført lignende restriktive tiltak. Det kan virke inn på innbyggerne som velger bil som transportalternativ. Dette synliggjøres i statistikken fra bomstasjonene i Lister som viser en økning i totaltrafikk på 30,4 % fra 2010-2016. I tillegg preges de samme regionene, utenfor Kristiansandregionen, av å ha spredte arbeidsplasser som gjør det nødvendig for innbyggerne å benytte bil i forbindelse med arbeidsreiser/fritidsreiser. I tillegg kommer innbyggerne som må pendle til arbeidssted i andre omkringliggende kommuner.

Trafikktallene kan sees i sammenheng med befolkningsvekst i fylket. Selv om Vest-Agder, og da særlig Kristiansand, har hatt befolkningsvekst, gir ikke dette nødvendigvis utslag i rushtrafikken, men stemmer overens med det totale trafikkbildet. Det kan tyde på at reisende i Vest-Agder ikke nødvendigvis bruker personbil mindre totalt sett, men at de har funnet andre fremkomstmidler i rushtiden.

Både i Kristiansand og i Lister ser man en stor økning i antall kjøpte elbiler. I tillegg har innføring av sanntidssystemet på buss, samt en økning i frekvens på bussruter i Kristiansandsregionen hatt en positiv effekt i antall reisende. Økning i antall togruter og at tidspunktene muliggjør pendling til Kristiansandsregionen kan også tenkes å ha hatt en positiv effekt på nedgangen i personbiltrafikken.


© Vest-Agder fylkeskommune

ii

Innhold Sammendrag .......................................................................................................................................... i

1. Trafikkutvikling og påvirkningsfaktorer ........................................................................................... 1

2. Befolkningsutvikling og pendling ..................................................................................................... 2

3. Infrastruktur og trafikktellinger ....................................................................................................... 6

4. Drift og vedlikehold på fylkesveinettet ......................................................................................... 13

5. Bompasseringer ............................................................................................................................. 14

6. Elbil ................................................................................................................................................ 21

7. Trafikksikkerhet og trafikkulykker ................................................................................................. 24

8. Gods-/næringstransport på vei ..................................................................................................... 26

9. Havn ............................................................................................................................................... 28

10. Buss............................................................................................................................................ 30

11. Jernbane .................................................................................................................................... 34

12. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) ...................................................................... 35

13. Fylkeskommunal ferjesamband ................................................................................................ 36

14. Sykkel ......................................................................................................................................... 37

15. Flytrafikk .................................................................................................................................... 40

16. Drosje ........................................................................................................................................ 41

Tabell 1: Påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling .................................................................................... 1 Tabell 2: Befolkningsutvikling i Vest Agder 2010-2016 ........................................................................... 2 Tabell 3: Befolkningsutvikling i Kristiansandsregionen ........................................................................... 2 Tabell 4: Antall personer som pendler fra Aust-Agder og Vest-Agder til kommuner i Vest-Agder ........ 3 Tabell 5: Innpendling til Kristiansand fra omegnskommuner pr. 2015 ................................................... 4 Tabell 6: Faktaboks om fylkesveinettet i Vest-Agder .............................................................................. 6 Tabell 7: Infrastrukturtiltak gjennomført i Vest-Agder i 2016 ................................................................. 6 Tabell 8: Endringer i personbiltrafikken Kristiansand i rushtid ............................................................. 16 Tabell 9: Virkninger av rushtidsavgift .................................................................................................... 17 Tabell 10: Oversikt over hurtigladestasjoner i Vest-Agder ................................................................... 21 Tabell 11: Nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder .......................................................... 22 Tabell 12: Deltakere på Trafoen og 18pluss .......................................................................................... 24 Tabell 13: Gods/Container 2015-2016 .................................................................................................. 28 Tabell 14: Kristiansand Havn – Transportert vekt - tall fra 2012 til 2016 ............................................. 28 Tabell 15: TEU-containere - Kristiansand havn ..................................................................................... 29 Tabell 16: Ferjeterminal ........................................................................................................................ 29 Tabell 17: Statistikk for bussruter i Vest-Agder ..................................................................................... 31 Tabell 18: Nøkkeltall fra 2016 for transporttjenesten for funksjonshemmede .................................... 35 Tabell 19: Trafikktall for Hidrasambandet 2010-2016 (Fs. 469 Launes-Kvellandstrand) ...................... 36 Tabell 20: Trafikktall Andabeløysambandet 2010-2016 (Fs. 919 Abelnes–Andabeløy) ........................ 36 Tabell 21: Antall sykkelpasseringer ved Hollekleiv i Mandal for 2015 og 2016 .................................... 39 Tabell 22: Hensikt med sykkelturene .................................................................................................... 39



iii

Tabell 23: Passasjertrafikk Kjevik 2012-2016 ........................................................................................ 40 Tabell 24: Drosjedekningen i kommuner i Vest-Agder.......................................................................... 41 Tabell 25: Utviklingen i drosjeløyvedekningen ...................................................................................... 42

Figur 1: Innpendling til Kristiansand 2001-2015 (antall personer) .......................................................... 4 Figur 2: Antall passeringer E18 Vesterveien ............................................................................................ 7 Figur 3: Antall passeringer E18 Narvika og Rv. 9 Grim ............................................................................ 8 Figur 4: Antall passeringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik ...................................................................... 8 Figur 5: Antall passeringer Fv. 456 Vågsbygdporten ............................................................................... 9 Figur 6: Antall passeringer Fv. 452 Vollevatn og Rv. 457 Flekkerøy ........................................................ 9 Figur 7: Antall passeringer Rv. 9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra .............................................................. 10 Figur 8: Antall passeringer Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik ............................................................... 10 Figur 9: Antall passeringer Fv. 303 Aukland og Fv. 410 Spangereid ...................................................... 11 Figur 10: Trafikk i 2016 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder ................................................................. 12 Figur 11: Drift- og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder 2013-2016 ........................................................... 13 Figur 12: Bevilgninger til drift- og vedlikehold pr. km ........................................................................... 13 Figur 13: Bomstasjoner i Kristiansand ................................................................................................... 14 Figur 14: Bompasseringer i Kristiansand 2014-2016 ............................................................................. 15 Figur 15: Bompasseringer i Kristiansand utvalgte år fra 2010-2016 ..................................................... 15 Figur 16: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand 2009-2016 ............................................................ 16 Figur 17: Bomstasjoner i Lister .............................................................................................................. 17 Figur 18: Bompasseringer i Lister – utvalgte år fra 2010-2016 ............................................................. 18 Figur 19: Gjennomsnittlig dagstrafikk i Lister 2003-2016 ..................................................................... 19 Figur 20: Bompasseringer i Vest-Agder annethvert år fra 2010-2016 .................................................. 20 Figur 21: Elbilpasseringer i Kristiansand 2013-2016 ............................................................................. 22 Figur 22: Elbilpasseringer i Lister 2013-2016 ........................................................................................ 23 Figur 23: Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder 2009-2015 ................ 25 Figur 24: Antall personer mellom 18-24 år som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder 2009-2015 ....................................................................................................................................................... 25 Figur 25: Tunge kjøretøy i Kristiansand 2013-2016 ............................................................................... 26 Figur 26: Tunge kjøretøy i Lister 2013-2016 .......................................................................................... 27 Figur 27: Trasékart Agder. Hentet fra AKT ............................................................................................ 31 Figur 28: Utvikling i bussmetro Kristiansand 2012-2016 ....................................................................... 32 Figur 29: Utvikling i andre ruter i Kristiansandsregionen 2012-2016.................................................... 32 Figur 30: Samlet oversikt over i kollektivtrafikken i Vest-Agder 2012-2016 ......................................... 33 Figur 31: Sykkeltrafikk Vesterveien 2004-2016 ..................................................................................... 38 Figur 32: Antall sykkelpasseringer ved Oddernesbroa i uka 19-22 og 34-38 ........................................ 38

1

1. Trafikkutvikling og påvirkningsfaktorer Det har skjedd store endringer i måten vi reiser og beveger oss på de siste tiårene, og særlig har antallet fritidsreiser har økt mye. Bedre økonomi har gitt oss mulighet til å ta i bruk raskere former for transport, og bruken av personbil og fly har økt på bekostning av buss, bane og båt.1 I Agder står bilen sterkt. Dette er særlig fremtredende i distriktene. Dette skyldes både befolkningsstruktur, lange avstander og manglende alternativer. Men også i byene, der alternativene er flere, er bilens andel betydelig. Det foretas jevnlige undersøkelser av befolkningens reisevaner. På landsbasis viser resultatene at 55 % kjører bil, 21 % går, 4 % sykler mens 9 % reiser kollektivt. I Kristiansandsregionen er sykkelandelen høyest i landet, med 10 %. Kollektivtrafikken har for tiden en markedsandel på 6 % i Kristiansandsregionen og 4 % i Arendalsregionen.2 Arealplanlegging og lokalisering av boliger, arbeidsplasser og næringslokaler påvirker trafikkutviklingen. Det påvirker behovet for antall daglige reiser, lengden på reisene og konkurranseforholdet mellom bil og alternative transportformer. Dersom boligbygging, lokasjon for nye arbeidsplasser og næringslokaler plasseres langt fra eksisterende kollektivtilbud vil det kunne føre til økt bilavhengighet.3 I oversikten nedenfor presenteres ulike påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling.4

Tabell 1: Påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling

Økonomisk utvikling

Kollektivtilbudet; Tilgjengelighet, tilbud og pris

Tidsforbruk ved bruk av privat bil kontra kollektiv, sykkel eller lignende

Anleggsarbeid og redusert framkommelighet på veien

Generell veistandard

Bompengesatser

Næringsutbygging

Boligutbygging

Generelle holdninger til miljø

Værforhold

Utviklingen i relative prisforhold knyttet til eie og drift av kjøretøy

Trendforandringer (endringer knyttet til preferanser og teknologi)

Forekomsten av kø og køproblemer

Befolkningsutvikling

Pendling

Belønningsmidler

Infrastruktur

Godstrafikk

Elbiler og miljøvennlig satsninger

Virkemidler som benyttes for å dempe personbiltrafikk

1

http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/utslipp-av-klimagasser-fra-transport/ 2 http://www.akt.no/media/548798/akt-strategidokument-2016-web.pdf 3 Sak 16/16 -- Regional plan for Kristiansandsregionen - rapportering og oppfølging 4 De fleste av faktorene er hentet fra tidsskriftet Samferdsel nr. 5 – juni 2006

http://www.akt.no/media/548798/akt-strategidokument-2016-web.pdf



2

2. Befolkningsutvikling og pendling Endringer i folketall, bosettingsmønster og arbeidsplasser påvirker transportetterspørselen. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i Vest-Agder fra 2010 til 2016.

Tabell 2: Befolkningsutvikling i Vest Agder 2010-20165

Kommune 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Endring 2015-16

Endring 2010-16

Kristiansand 82469 83299 84387 86031 87570 88374 89215 1,0 % 8,2 %

Mandal 14978 15141 15244 15353 15473 15522 15603 0,5 % 4,2 %

Farsund 9404 9429 9469 9490 9629 9705 9730 0,3 % 3,5 %

Flekkefjord 9020 9026 9073 9023 9062 9096 9064 -0,4 % 0,5 %

Vennesla 13347 13570 13767 13969 14113 14294 14426 0,9 % 8,1 %

Songdalen 6006 6154 6303 6299 6346 6454 6540 1,3 % 8,9 %

Søgne 10754 10836 10973 10996 11206 11281 11283 0,0 % 4,9 %

Marnardal 2231 2277 2299 2281 2286 2295 2324 1,3 % 4,2 %

Åseral 915 906 927 914 927 940 938 -0,2 % 2,5 %

Audnedal 1657 1687 1733 1737 1754 1747 1768 1,2 % 6,7 %

Lindesnes 4718 4761 4792 4847 4896 4937 4933 -0,1 % 4,6 %

Lyngdal 7780 7934 8006 8102 8286 8525 8606 1,0 % 10,6 %

Hægebostad 1633 1661 1693 1673 1708 1687 1699 0,7 % 4,0 %

Kvinesdal 5811 5846 5871 5899 5951 5994 5992 0,0 % 3,1 %

Sirdal 1787 1823 1825 1836 1836 1827 1841 0,8 % 3,0 %

Totalt 172510 174350 176362 178450 181043 182678 183962 0,7 % 6,6 %

Tabellen overfor viser at fylket har hatt en total befolkningsøkning på 6,6 % sammenlagt fra 2010 til 2016. Kommunene som har hatt størst vekst er Lyngdal, Kristiansand, Songdalen, Vennesla og Søgne. I løpet av det siste året, fra 2015 til 2016, har veksten i fylket vært totalt 0,7 %. Kristiansandsregionen har hatt en befolkningsvekst på 8 % i perioden 2010 til 2016. Fra 2015 til 2016 var endringen på 0,9 %. Lillesand kommune har hatt den største prosentvise befolkningsøkningen, fra 2010 til 2016, på 10,3 %. Iveland har, for samme perioden, den laveste veksten med 3,9 %.

Tabell 3: Befolkningsutvikling i Kristiansandsregionen6

Kommune 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2015-2016

2010-2016

Kristiansand 82469 83299 84387 86031 87570 88374 89215 1,0 % 8,2 %

Vennesla 13347 13570 13767 13969 14113 14294 14426 0,9 % 8,1 %

Songdalen 6006 6154 6303 6299 6346 11281 11283 0,0 % 4,9 %

Søgne 10754 10836 10973 10996 11206 6454 6540 1,3 % 8,9 %

Lillesand 9724 9876 10051 10091 10314 10591 10724 1,3 %

10,3 %

Birkenes 4784 4848 4938 4990 5041 5133 5179 0,9 % 8,3 %

Iveland 1299 1308 1290 1315 1309 1320 1350 2,3 % 3,9 %

Totalt 128383 129891 131709 133691 135899 137447 138717 0,9 % 8,0 %

5 Kilde: Statistisk sentral byrå- tabell 05231: Beregnet folkemengde pr. 31. desember 6 Kilde: Statistisk sentral byrå- tabell 05231: Beregnet folkemengde pr. 31. desember



3

Pendling Siden 2000 har bevegelsen mellom bosted og arbeidsplass stadig oftere krysset kommunegrensene på Agder. Over 7500 mennesker pendler mellom Aust-Agder og Vest-Agder. Av disse, er det i underkant av 2300 mennesker som pendler fra Vest-Agder til Aust-Agder, mens i overkant av 5200 som pendler fra Aust-Agder til Vest-Agder7.

I 2015 pendlet 10 % av den totale andelen sysselsatte inn til Vest-Agder. Fra 2004-2015 har den totale innpendlingen til Vest-Agder økt med 45 %.

Tabellen under viser den totale innpendlingen fra begge Agder-fylkene til kommunene i Vest-Agder og pendling internt i Vest-Agder.

Tabell 4: Antall personer som pendler fra Aust-Agder og Vest-Agder til kommuner i Vest-Agder8

Kommune Antall som pendler fra begge Agder fylker til kommuner i Vest-Agder

Antall som pendler internt i Vest-Agder

Kristiansand 12842 8317

Mandal 1462 1384

Farsund 501 492

Flekkefjord 640 638

Vennesla 1289 1041

Songdalen 1696 1595

Søgne 1248 1135

Marnardal 284 279

Åseral 296 190

Audnedal 218 204

Lindesnes 691 681

Lyngdal 1057 1047

Hægebostad 165 154

Kvinesdal 462 454

Sirdal 151 148

Dersom man inkluderer pendling fra begge fylkene er det Kristiansand som har den største innpendlingen, etterfulgt av Songdalen og Mandal. Dersom man ser på pendlerstrømmer internt i Vest-Agder, er det fremdeles Kristiansand som har høyest innpendling innad i fylket. Deretter følger hhv. Songdalen, Mandal, Søgne, Lyngdal og Vennesla. Lavest innpendling i antall personer har Sirdal, etterfulgt av Lindesnes og Hægebostad.

Pendlingsstrømmer Kristiansand Fra 2004-2015 har innpendlingen til Kristiansand økt med 30 %. De største pendlerstrømmene finner vi mellom Kristiansand og omegnskommunene Vennesla, Søgne, Songdalen og Mandal, samt fra

7 En ny region Agder 2016 8 Tallene er hentet fra PANDA



4

Lillesand, Grimstad og Arendal i Aust-Agder9. Pendlertall for kommunene nevnt overfor er oppgitt i tabellen nedenfor.

Innpendlingen til Kristiansand fra Aust-Agder har doblet seg fra 2000 til 2015. I 2015 pendlet 4525 personer fra Aust-Agder til Kristiansand. Til sammenligning var det 2249 personer som pendlet fra Aust-Agder til Kristiansand i 2000.

Tabell 5: Innpendling til Kristiansand fra omegnskommuner pr. 201510

Kommune Antall personer som pendler til Kristiansand

Prosent av kommunens befolkning som pendler til Kristiansand

Vennesla 2944 20,6 %

Søgne 2194 19,4 %

Lillesand 1470 13,9 %

Songdalen 1439 22,3 %

Grimstad 932 4,2 %

Mandal 847 1,0 %

Arendal 847 1,9 %

I tillegg til innpendling fra Vennesla, Søgne, Songdalen og Mandal, sees et høyt antall pendlere fra Lillesand, Grimstad og Arendal i Aust-Agder til Kristiansand. Dette viser betydningen av gode veier langs kysten. Åpningen av firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i 2009 har bidratt til økt pendling mellom Vest- og Aust-Agder. Disse pendlertallene viser betydningen av gode veier for bo- og arbeidsmarkedsregionen.

Figur 1: Innpendling til Kristiansand 2001-2015 (antall personer)11

9 http://www.vaf.no/arkiv/2015/11/flere-pendlere-fra-aust-til-vest-agder/ 10 Tallene er hentet fra PANDA og SSB. Pendlertall for 2016 er ikke publisert på tidspunkt da denne rapporten ble utarbeidet 11 Tallene er hentet fra PANDA. Tall for 2016 er ikke publisert på tidspunkt da denne rapporten ble utarbeidet

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015

Innpendling til Kristiansand 2001- 2015

Grimstad Arendal Lillesand Mandal Vennesla Songdalen Søgne



5

Figuren på forrige side viser utviklingen i innpendlingen til Kristiansand fra de seks omegnskommunene. Fra 2014 til 2015 gikk pendlingstallet inn til Kristiansand fra alle disse kommunene ned med 2,5 %. Den største nedgangen sees i pendlingen fra Mandal, som gikk ned med 10,1 % fra 2014-2015, og Grimstad som gikk ned 7,5 % på samme periode.

Pendling i Listerregionen Av kommunene i Listerregionen pr. 2015 er det Lyngdal kommune som har størst innpendling (antall personer) fra andre kommuner i Vest-Agder. Pendlerne til Lyngdal kommer i hovedsak fra Farsund, men det pendles også fra Lindesnes, Mandal, Hægebostad og Kvinesdal. Tilsvarende har Lyngdal høyest innpendling fra Farsund, men i mye mindre omfang. Flekkefjord har høyest innpendling fra Kvinesdal og omvendt, men i mye mindre omfang.

Pendling i Lindesnesregionen Av kommunene i Lindesnesregionen er det Mandal som har høyest innpendling. I hovedsak kommer pendlerne fra Lindesnes, men det pendles også fra Kristiansand, Marnardal og Søgne. Tilsvarende har Lindesnes og Marnardal høyest innpendling fra Mandal, men i mye mindre omfang.



6

3. Infrastruktur og trafikktellinger Tabell 6: Faktaboks om fylkesveinettet i Vest-Agder

Fakta om fylkesveinettet i Vest-Agder

Utgjør 52 % av det offentlige veinettet

2 070 km fylkesvei

79,4 % fast dekke

90 km gang- og sykkelvei

18 tuneller

19 000 skilt

6 300 kummer

25 500 stikkrenner

1 500 veikryss

3 200 lyspunkt

2 ferjesamband

Veistandard og veiutbedringer påvirker trafikkutviklingen og antall personer som benytter bilen til sine daglige reiser. I 2016 asfalterte Vest-Agder fylkeskommune 118 km fylkesvei. Dette er en økning fra 2015, hvor antallet lød 105 km, og 2014 hvor antallet lød 94 km. I 2016 ble det brukt 79,6 millioner kroner til reasfaltering av fylkesveinettet i Vest-Agder. Beløpet inkluderer 2,9 millioner kroner til gang- og sykkelveinettet. I løpet av 2016 ble det asfaltert 8 km på gang- og sykkelveier langs fylkesveiene.12

I 2016 er følgende infrastrukturtiltak gjennomført i Vest-Agder:

Tabell 7: Infrastrukturtiltak gjennomført i Vest-Agder i 201613

Infrastrukturtiltak gjennomført i 2016

Fv. 42 Aust-Agder grense til Tveiten

Fv. 359 Veiutbedring

Fv. 351 Røynelid bru-Borteli strekningsvis utbedring

Fv. 455 GS-vei Øyslebø-Heddeland

Fv. 230 Skjernøysynd bru - utbedring

Fv. 42 Bjørkåstunnelen

E39/Fv. 456 Vesterveien og Myrbakken

12 Vest-Agder fylkeskommune Årsberetning 2016 13 Vest-Agder fylkeskommune Årsberetning 2016



7

Trafikktellinger Statens vegvesen registrerer trafikk ved ulike tellepunkter i fylket. Her rapporteres tall ut fra årsdøgnstrafikk (ÅDT). ÅDT er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager (i begge kjøreretninger). For eksempel vil et gjennomsnitt på 500 biler i hver kjøreretning gi en ÅDT på 1000 (gjelder både personbiltrafikk og tyngre kjøretøy). Det rapporteres også månedsdøgnstrafikk (MDT). Nedenfor presenteres trafikktellinger for ulike tellepunkt omkring i fylket.

Figur 2: Antall passeringer E18 Vesterveien

Figuren ovenfor viser trafikkutviklingen på tellepunktet E18 Vesterveien annethvert år tilbake til 200914. Fra 2015 til 2016 har E18 Vesterveien hatt en trafikkøkning på 1,8 %. Likevel viser tallene nedgang fra 2009 til 2016 på 3,3 % 15.

E39 Vesterveien har hatt årlig nedgang fra 2009 til 2013. Fra 2014-2016 har det vært en trafikkøkning ved tellepunktet. Økning kan tenkes å ha sammenheng med åpningen av den nye Vågsbygdveien samt tre felt på Vesterveibroa16

14 En del år er valgt bort for å sørge for en mer oversiktlig grafiske fremstilling. 15 Tellepunktet på Vesterveien har vært nede siden et uhell i 2014 hvor en lastebil kjørte i stykker lysanlegget i tunellen slik at strømtilførselen til tellepunktet ble kuttet. Dette har medført at tallene for 2014 er generert. Tellingene startet opp igjen etter reparasjon i februar 2015. 16 http://www.fvn.no/lokalt/trafikk/--Et-lite-faresignal-at-trafikken-pa-europaveiene-oker-2759194.html

20000

25000

30000

35000

40000

45000

50000

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Antall passeringer E18 Vestervegen

2009

2011

2013

2015

2016



8

Figur 3: Antall passeringer E18 Narvika og Rv. 9 Grim

E18 Narvika har hatt en trafikkvekst på 0,5 % fra 2015 til 2016 og total vekst på 14,7 %. siden 2009. Det er naturlig å anta at utbygging av Sørlandsenteret og IKEA samlet sett har medført økt trafikk på denne veien. Ny E18 Kristiansand-Grimstad har også ført til økt trafikk i form av pendling de siste årene.

Rv. 9 Grim17 har hatt nedgang i trafikken sammenlignet med de foregående årene. Fra 2015 til 2016 har døgnpasseringene gått ned med 1 %. Dersom man sammenligner trafikkmengden i 2016 med 2009 har det vært en nedgang på hele 19,8 %. En av årsak til denne betydelige nedgangen kan være utbyggingsprosjekter i området. I tillegg kan det tenkes at innføring av rushtidsavgift, samt bedring av busstilbudet i området har medført en reduksjon i personbiltrafikken.

Figur 4: Antall passeringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik

På E39 Hollekleiv har det vært en nedgang på 0,4 % fra 2015 til 2016. Fra 2014 til 2015 hadde E39 Hollekleiv en økning på 2,6 %. Totalt, i perioden 2009 til 2016, vises en økning på 9,5 %. Som det fremkommer av figuren har veien mindre trafikk i høst- og vintermånedene, enn i sommermånedene, hvor man ser en økning i passeringer.

17 I forbindelse med utbedringer ved dette tellepunktet var tellepunktet nede fra mai 2014 til september 2015. Tall for denne perioden er generert. Tallene ansees som pålitelige og benyttes derfor til sammenligning. Tellepunktet har etter denne perioden fungert som normalt.

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000


Antall passeringer E18 Narvika og Rv. 9 Grim

E18 Narvika - 2009

E18 Narvika - 2015

E18 Narvika - 2016

Rv. 9 Grim - 2009

Rv. 9 Grim - 2015

Rv. 9 Grim - 2016

0

5000

10000

15000

20000

25000


Antall passeringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik

E39 Rekevik - 2009

E39 Rekevik - 2015

E39 Rekevik - 2016

E39 Hollekleiv - 2009





9

E39 Rekevik har hatt en økning på 1,2 % fra 2015 til 2016. Dersom man sammenligner 2016 med 2009 har økningen vært hele 19,9 %. E39 Rekevik følger for øvrig samme mønster som E39 Hollekleiv i høst- og vintermånedene.

Figur 5: Antall passeringer Fv. 456 Vågsbygdporten

Figuren ovenfor viser døgnpasseringene ved Fv. 456 Vågsbygdporten som startet opp i 2014, da den nye tunellen åpnet. Det er tilnærmet ingen endring i antall passeringer fra 2015 til 2016. Fra 2014-2016 har tellepunktet Fv. 456 Vågsbygdporten hatt en økning på 6,6 %.

Figur 6: Antall passeringer Fv. 452 Vollevatn og Rv. 457 Flekkerøy

Fv. 452 Vollevatn har hatt en økning på 1,9 % fra 2015 til 2016. Antall døgnpasseringer har økt jevnt fra 2009. Totalt fra 2009 til 2016 har økningen vært 31,9 %.

Som det fremgår av figuren har trafikken på Rv. 457 Flekkerøy har vært forholdsvis jevn i alle de tre årene som er presentert i figuren over. Fra 2015 til 2016 økte trafikken med 2,9 %. Fra 2009 til 2015 har den økt med 6,2 %.

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000


Antall passeringer Fv. 456 Vågsbygdporten

Fv. 456 Vågsbygdporten -2014



0

2000

4000

6000

8000

10000

12000


Antall passeringer Fv. 452 Vollevatn og Rv. 457 Flekkerøy

Fv. 452 Vollevannet - 2009



Rv. 457 Flekkerøy - 2009





10

Figur 7: Antall passeringer Rv. 9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra

Ved Rv. 9 Dalahefte har det vært en nedgang i trafikkmengde på 2,5 % fra 2015-2016. Fra 2009 til 2016 er det derimot vært en jevn trafikkøkning på 6,5 %.

Fv. 42 Moekra har hatt en økning på 4,4 % fra 2015-2016 og mellom 2009 og 2016 har antall passeringer økt med 13,4 %.

Figur 8: Antall passeringer Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik

Ved Fv. 456 Langenes har det vært en nedgang i trafikkmengde i 2016 sammenlignet med 2015. Denne nedgangen har vært på 7,3 %. Dersom man ser på tall for hele perioden 2009-2016 har det vært en økning på 5,4 %.

Ved Fv. 43 Havik har det vært en økning i trafikkmengde i 2016 sammenlignet med 2015. Her var økningen på 2,3 %. Tilsvarende tall for hele perioden 2009-2016 er på 7,9 %.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500


Antall passeringer Rv. 9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra

Rv. 9 Dalehefte - 2009



Fv. 42 Moekra - 2009



0

1000

2000

3000

4000

5000


Antall passeringer Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik

Fv. 456 Langenes - 2010



Fv. 43 Havik - 2009

Fv. 43 Havik - 2015

Fv. 43 Havik - 2016



11

Figur 9: Antall passeringer Fv. 303 Aukland og Fv. 410 Spangereid

Trafikken på Fv. 303 Aukland har økt med 3,8 % fra 2015-2016. Fra 2009 til 2015 har trafikken økt med hele 35,9 %.

Trafikken på Fv. 410 Spangereid har økt med 3,8 % fra 2015 til 2016. Fra 2009 har trafikken økt med 19,7 %.

Dersom de to tellepunktene Aukland og Spangereid sammenlignes kan det tydes ett mønster. I Spangereid øker trafikkmengden jevnt mot sommermånedene hvor trafikken topper seg, for så å minke høst og vinter. Dette mønsteret er motsatt for Aukland. Her er det en nedgang i trafikkmengde midt på sommeren, som øker både høst og vår.

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800


Antall passeringer Fv. 303 Aukland og Fv. 410 Spangereid

Fv. 303 Aukland - 2009



Fv. 410 Spangereid - 2009





12

Figur 10: Trafikk i 2016 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder

Figuren gir en enkel oversikt over de ulike tellepunktene som har vært illustrert tidligere. Tallene er summen av månedsdøgnstrafikken for 2016. Figuren gir et noe unyansert bilde ettersom den inneholder både Europaveier og fylkesveier. Det er totalt sett mye større trafikkmengde på europaveiene, enn på de forskjellige fylkesveiene. Unntaket er Fv. 456 Vågsbygdporten som er en høyt trafikkert vei. Av de resterende veiene er det Rv. 9 Grim, Fv. 452 Vollevatn og Rv. 457 Flekkerøy som har den største trafikkmengden. Det kan også nevnes at det i 2016 var mer trafikk ved tellepunktet ved Fv. 457 Vollevatn enn det var på E39 Rekevik.

Fra 2015 til 2016 har det vært en økning ved alle trafikktellepunktene i fylket, med unntak av Rv. 9 Grim (-1 %), Rv. 9 Dalehefte (-2,5 %) og Fv. 456 Langenes (-7,3%).

546893491528

196465

6638315594 7422

46036

121361

20770 1175053906 37515

128072

272362

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

Trafikk 2016 ved ulike tellepunkt i Vest-Agder



13

4. Drift og vedlikehold på fylkesveinettet Figur 11: Drift- og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder 2013-2016

Figuren over viser drift- og vedlikeholdsbudsjettet i Vest-Agder fra 2013 til 2016. Tallene er oppgitt i tusen kroner. I denne perioden har økningen vært på 27,8 %, mens fra 2015-2016 har økningen vært på 6,4 %.

Figur 12: Bevilgninger til drift- og vedlikehold pr. km

Bevilgninger pr. kilometer vei sammenlignet med fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder viser at Vest-Agder ligger på nivå med de to sistnevnte mens Vest-Agder ligger betydelig under Buskerud og Vestfold.

189 530

223 579 227 509242 152

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

2013 2014 2015 2016

Drift- og vedlikeholdsbudsjett Vest-Agder 2013-2016 (beløp oppgitt i tusen kroner)

164158

111124

111

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder

Drift- og vedlikeholdsbudsjett pr. km

2013

2014

2015

2016



14

5. Bompasseringer Vest-Agders to bompengeselskap, Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og Lister Bompengeselskap AS, rapporterer tall ut fra antall passeringer i de ulike bomstasjonene. Det vil derfor være forskjeller i antall dager dersom man sammenligner ulike måneder og år, og derfor vises også enkelte tall med gjennomsnitt trafikkmengde pr. dag (gjelder både personbiltrafikk og tyngre kjøretøy).

20 291 756

Kristiansand Figur 13: Bomstasjoner i Kristiansand

Statistikken som presenteres på neste side er hentet fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og omfatter bomstasjonene på E18 Bjørndalssletta, E39 ved Vesterveien, Rv. 9 Grim, Fv. 1 Sødal og Prestheia. Disse bomstasjonene er gjengitt på bildet18.

18 Bildet er hentet fra: http://www.autopass.no/AutoPASS

Totalt antall passeringer i Lister i

2016:

3 586 877

3,6 % vekst fra 2015

Totalt antall passeringer i

Kristiansand i 2016:

20 291 756

0,4 % vekst fra 2015



15

Figur 14: Bompasseringer i Kristiansand 2014-2016

Figuren overfor viser utviklingen i bompasseringene i de fem stasjonene i Kristiansand fra 2014-2016. Oversikten viser totaltrafikk som innebærer at det ikke skilles mellom tungtransport, elbiler og øvrige personbiler. Sammenlagt har bomstasjonene i Kristiansand hatt 20 292 756 passeringer i løpet av 2016, noe som innebærer en økning på 0,4 % fra 2015.

I trafikken i Kristiansand kan man se en klar nedgang i skolenes ferieuker. Det er naturlig å tro at forklaringen på dette er at bilistene benytter seg av andre transportmåter i forbindelse med ferier, samt at mange trolig kjører ut av regionen i denne perioden.

Figur 15: Bompasseringer i Kristiansand utvalgte år fra 2010-2016

Figuren ovenfor viser bompasseringer annethvert år i Kristiansand i perioden 2010-2016 og inkluderer all trafikk. Trafikken har sunket med 0,3 % fra 2010 til 2016. Fra 2011-2014 har den totale trafikken i bomstasjonene i Kristiansand sunket årlig. Fra 2015 har denne trenden endret seg til at den totale biltrafikken i bomstasjonene i Kristiansand øker årlig.

Fra 2015 til 2016 har det vært en økning ved E18 Bjørndalssletta (0,4 %), E39 Vesterveien (0,1 %) og ved Rv. 9 Grim (2,5 %). Ved bomstasjonene på Sødal og Prestheia har det vært en nedgang på henholdsvis 0,6 % og 0,8 %.

1 400 000

1 500 000

1 600 000

1 700 000

1 800 000

1 900 000


Bompasseringer i Kristiansand 2014-2016

2014

2015

2016

1 400 000

1 500 000

1 600 000

1 700 000

1 800 000

1 900 000


Bompasseringer i Kristiansand 2010-2016

2010

2012

2014

2016



16

Figur 16: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand 2009-2016

Figuren ovenfor viser gjennomsnittlig dagstrafikk og gir et mer helhetlig bilde av trafikken som har passert bomstasjonene i Kristiansand. I 2009 lå antall passeringer på 56 558 passeringer pr. døgn i gjennomsnitt. Deretter daler antallet med like over 1000 passeringer pr. døgn i 2010. Videre går antallet gjennomsnittlige dagspasseringer noe opp i 2011. Trafikken er fortsatt høyere i 2012 enn i 2010, men i 2013 og 2014 reduseres antall passeringer, før de øker med 0,8 % (fra 54 904 til 55 359) i 2015. Fra 2015 til 2016 øker det med 0,2 % (fra 55 359 til 55 445).

Rushtidsavgift19 Tabell 8: Endringer i personbiltrafikken Kristiansand i rushtid

2012 2013 2014 2015 2016 Endring 2015-16

Endring 2012-16

E18 Bjørndalssletta

2 454 996 2 417 979 2 452 878 2 486 634 2 488 035 0,1 % +1,3 %

E39 Vesterveien

2 220 787 2 170 832 2 190 403 2 254 234 2 252 469 -0,1 % - 1,4 %

Fv. 1 Sødal 368 204 354 301 349 709 345 655 337 850 -2,3 % -8,2 %

Rv. 9 Grim 706 555 681 431 571 186 500 860 501 037 0 % -29,1 %

Presteheia 176 852 165 882 162 553 161 047 159 732 - 0,8 % - 9,7 %

Sum 5 927 394 5 790 425 5 726 729 5 748 430 5 739 123 - 0,2 % -3,2 %

Tabellen på forrige side har tatt utgangspunkt i personbiltrafikk, noe som innebærer at tungtransport og elbiler ikke er inkludert.

19 Tallene og tabellene er hentet fra ATPs belønningsmiddelrapport 2016 (s.9)

54 000

54 500

55 000

55 500

56 000

56 500

57 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand 2009-2016



17

Det har vært en svak nedgang i personbiltrafikken i rushtiden fra 2015 til 2016 på 0,2 % i Kristiansand. Bomstasjonen som har opplevd størst nedgang fra 2015-2016 er Sødal med 2,3 %.

Ettersom tallene i tabellene kun reflekterer personbiltrafikken og ikke inkluderer tungtransport m.m., vil den prosentvise endringen i denne tabellen avvike noe fra det som er presentert som totaltrafikk, hvor både personbiltrafikken og tungtransporten m.m. er inkludert.

Tabell 9: Virkninger av rushtidsavgift20

Rush Endring 2012 til 2016 Endring i prosent

Morgen -100 033 -3,3 %

Ettermiddag -88 238 -3,1 %

Sum -188 271 -3,2 %

Statistikk fra tidligere år viser at rushtidsavgiften hadde en betydelig effekt på personbiltrafikk høsten 2013 da den ble innført. Fra 2015-2016 gikk rushtidstrafikken ned med 3,2 %.

Lister Figur 17: Bomstasjoner i Lister

Statistikken som presenteres på neste side er hentet fra Lister Bompengeselskap AS. Bomselskapet består av tre bomstasjoner; Handeland på E39 mellom Lyngdal og Kvinesdal, Kollevoll på fylkesvei 43 mellom Lyngdal og Farsund og ved Gjervollstad på fylkesvei 465 mellom Farsund og Kvinesdal, hvor det er innkreving alle dager hele døgnet. Bomstasjonene er illustrert på bildet21.

20 ATPs belønningsmiddelrapport 2016 (s.9) 21 Bildet er hentet fra: http://www.autopass.no/AutoPASS



18

Figur 18: Bompasseringer i Lister – utvalgte år fra 2010-2016

Det totale antallet passeringer fra bomstasjonene i Lister ligger på 3 586 877 passeringer for 2016. Figuren ovenfor viser at antall passeringer i Lister har økt jevnt siden 2011. Alle stasjonene viser vesentlig vekst i sommermånedene juni, juli og august, og forklaringen på denne økningen tillegges skolenes sommerferie. Økt trafikk i sommermånedene knyttes til at Listerregionen holder mange hytter, samtidig som E39 Handeland benyttes til ferdsel mellom Kristiansand og Stavanger. Økningen fra 2015-2016 i Lister var på 3,6 %. Fra 2010 til 2016 har trafikken økt med hele 30,4 %.

Tall for hver enkelt stasjon viser at Fv. 465 Gjervollstad har hatt en økning på 3,6 % fra 2015 til 2016. For Gjervollstad foreligger ikke tall fra tidligere enn oktober 2012.

Fv. 43 Kollevoll har hatt en økning på 4,7 % fra 2015-2016 og 13,6 % økning fra 2010-2016. Fv. 43 Kollevoll har hatt en nedgang i 2013 og 2014, men denne er nå gått over til en økning.

E39 Handeland har økt jevnt siden 2009. Passeringene har økt med 2,6 % fra 2015-2016 og 18,1 % fra 2010-2016.

Figuren på neste side viser daglig trafikkvekst i gjennomsnitt fra bomstasjonene i Lister pr. måned fra 2003 til 2015. I gjennomsnitt har det vært 312 flere passeringer pr. dag i 2016, enn i 2015. Noe som utgjør en økning på 3,29 %.

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

450 000


Bompasseringer i Lister fra 2010 til 2016

Samlet Lister 2010

Samlet Lister 2012

Samlet Lister 2014

Samlet Lister 2015

Samlet Lister 2016



19

Figur 19: Gjennomsnittlig dagstrafikk i Lister 2003-2016

Figuren ovenfor gir et mer helhetlig bilde av trafikken som har passert bomstasjonene i Lister. I 2003 lå antall passeringer pr. døgn på 5 907 passeringer i gjennomsnitt. Deretter sees en jevn økning frem til 2015. Merk at Fv. 465 Gjervollstad ble inkludert f.o.m oktober 2012.

Den jevne økning vi ser ut fra den gjennomsnittlige dagstrafikken i Listerregionen22 kan skyldes flere ulike grunner. En forklaringsvariabel er jevn økning av trafikk på E39 fra Kristiansand mot vest. Det foreligger ikke tall på om dette skyldes lokal eller generell økning. En mer nærliggende forklaring på den økte trafikken i Listerregionen er stadige veiforbedringer gjennom Listerpakken. Listerpakken innebærer utbedringer på E39 Lyngdal-Flekkefjord (ferdig 2006), ny E39 Handeland-Feda (ferdig 2006) og Fv. 43 Aunevik-Bukkesteinen (ferdig 2006), som er hovedveiforbindelsen mellom Farsund og Lyngdal. I tillegg gjelder det Fv. 43 og Fv. 651 i Farsund sentrum (åpnet i 2010). Det nyeste tilskuddet er Fv. 465 Kjørrefjord–Ulland (åpnet i 2012).

De største prosjektene i Listerpakken har bidratt til at reisetiden mellom Farsund, Kvinesdal, Lyngdal og Flekkefjord er mindre enn 35 minutter.23

22 Gjelder fv. 43, E39 og fv. 465 (t.o.m. 2014). 23 http://www.vegvesen.no/Fylkesveg/KjorrefjordUlland

5000

6000

7000

8000

9000

10000

11000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Gjennomsnittlig dagstrafikk Lister 2003-2016



20

Figur 20: Bompasseringer i Vest-Agder annethvert år fra 2010-2016

Tabellen ovenfor, som inkluderer passeringene fra både Kristiansand og Lister, viser at passeringene i 2016 totalt sett ligger høyere enn alle tidligere år. Fra 2010 til 2016 har det vært en økning på 3,9 % og fra 2015 til 2016 har antall passeringer økt med 0,9 %. Tidligere tabeller viser at det er bomstasjonene i Lister som i hovedsak utgjør denne økningen.

I Kristiansandsregionen fungerer bomstasjonene som et virkemiddel for å unngå trafikkøkning, mens de i Listerregionen hovedsakelig fungerer som kilde for finansieringsmidler. Dette gjenspeiles i tallene som er presentert ved at Kristiansand har hatt stabil trafikk, siden innføringen av rushtidsavgiften som kom i september 2013. Lister har på den andre siden hatt jevn økning i trafikken etter forbedringene som er gjort i regionen, som innebærer veiutbedringer, nye tunellgjennomganger og veisikring.

1 600 000

1 700 000

1 800 000

1 900 000

2 000 000

2 100 000

2 200 000

2 300 000


Bompasseringer Vest-Agder

2010

2012

2014

2016



21

6. Elbil Den økende populariteten til elbiler påvirker trafikkbildet i Vest-Agder. Tall fra SSB viser at personbilparken i Vest-Agder har hatt en reduksjon i andel bensinbiler og en vekst i andel diesel-, el- og bensinhybridbiler i perioden 2010-201624.

Kjøp og bruk av elbiler gir blant annet følgende fordeler i Norge:

De senere årene har antallet elbiler i Norge hatt en enorm vekst. Stortinget har garantert at momsfritaket for elbil skal være gjeldende frem til 2018, mens fritak for engangsavgift skal være gjeldende frem til 2020. De statlige fordelene med å kjøre elbil er tiltenkt å veie opp for enkelte ulemper som kan oppleves med bruk av elbil, som begrenset rekkevidde og usikker bruktverdi25. Fra 2017 blir det opp til hver enkelt kommune om de ønsker å fortsette med gratis parkering på kommunale parkeringsplasser, for å redusere utslipp og støy i sin kommune.

I Vest-Agder er det 69 offentlige hurtigladestasjoner for elbil. Se tabellen nedenfor for informasjon om hvor disse ladestasjonene er plassert.

Tabell 10: Oversikt over hurtigladestasjoner i Vest-Agder

Kommune Antall offentlige hurtigladestasjoner26

Flekkefjord 4

Lyngdal 10

Mandal 10

Songdalen 6

Kristiansand 39

Totalt i Vest-Agder 69

Tabellen på neste side viser antall nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder lå på 1 404. Det tilsvarende tallet for hele landet lå på 30 355 i 2016. Disse tallene er ikke inkludert Plug-in hybrider. Dersom vi inkluderer Plug-in hybrider utgjør tallet på landsbasis 52 904 ladbare biler. For Vest-Agder er tilsvarende tall på 2 066 inkludert Plug-in hybrider i 2016. Dette representerer en økning fra 2015 på 19 %.

24 Tabell: 07849: Registrerte kjøretøy, etter kjøringens art og drivstofftype (F) 25 http://www.nrk.no/sorlandet/en-av-ti-solgte-biler-gar-pa-strom-1.12130824 26 Inkluderer CHAdeMo (50 kW), Combo / CCS (50 kW), Type 2 (43 kW og 22 kW), og Tesla (132 kW). Kilde:

https://www.ladestasjoner.no/hurtiglading/hurtigladekartet

Gratis passering i alle landets bomstasjoner og fritak for rushtidsavgift Fri adgang til å kjøre i kollektivfeltet Gratis (tidsbegrenset) parkering på enkelte kommunale parkeringsplasser. Årsavgift på 455 kroner (pr. 2016) Kjøp/leasing av elbil er fritatt for engangsavgift og merverdiavgift Gratis lading på de fleste ordinære offentlige ladestasjoner1 Mulighet for å reise gratis med elbil på noen ferjer (må betale for sjåfør og passasjer)



22

Tabell 11: Nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder27

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Antall nye og bruktimporterte elektriske biler i Vest-Agder

23 72 137 463 959 1 469 1 404

Antall nye og bruktimporterte elektriske biler Norge totalt

734 2 244 43 61 10 434 21 768 31 697 30 355

Prosentandel registrerte i Vest-Agder

3,1 % 3,2 % 3,1 % 4,4 % 4,4 % 4,6 % 4,6 %

Det totale antallet elbilpasseringer fra fylkets bomstasjoner utgjorde 1 177 836 passeringer i 2016, mot 766 826 passeringer i 2015. Det tilsvarer en økning på 54 %. Den totale andel elbilpasseringer i Vest-Agder i 2016 utgjorde 4,9 % av den totale trafikken (1 177 836 passeringer av totalt 23 393 106), mens elbilandelen i 2015 utgjorde 3,2 % av den totale trafikken (766 826 passeringer av totalt 23 669 137). Antall elbilpasseringer i fylkets bomstasjoner presenteres i to separate figurer nedenfor.

Figur 21: Elbilpasseringer i Kristiansand 2013-2016

Fra 2015-2016 har elbiltrafikken i Kristiansand økt med 53 % (396 696 passeringer). Fra 2013 har elbiltrafikken økt med 807 %.

I 2013 lå gjennomsnittet i Kristiansand på 10 488 elbilpasseringer pr. måned. I 2015 har antallet økt til 62 111 gjennomsnittlige passeringer pr. måned, mot 30 212 gjennomsnittlige passeringer pr. måned i 2014. Det totale antallet elbilpasseringer I Kristiansand i 2016 var 1 142 028, mot 745 332 passeringer i 2015. I 2015 utgjorde elbilpasseringene i Kristiansand 3,6 % av de totale passeringene i Kristiansand, mens andelen økte til 5,6 % av de totale bompasseringene i Kristiansand i 2016.

27 Opplysningsrådet for Veitrafikken AS 2016

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000


Elbilpasseringer i Kristiansand 2013-2016

2013

2014

2015

2016



23

Figur 22: Elbilpasseringer i Lister 2013-2016

Fra 2015-2016 har elbilpasseringene i Lister økt med 67 % (1193 passeringer). Fra 2013 har elbiltrafikken økt med 2578 %.

I 2013 lå gjennomsnittet i Lister på 111 passeringer pr. måned. I 2016 har antall passeringer økt til 2 984 månedlige passeringer, mot 1 791 passeringer pr. måned i 2015. Dette utgjør en økning på 167 % i løpet av ett år. Det totale antallet elbilpasseringer i Lister i 2016 var 35 808 passeringer, mot 21 494 elbilpasseringer i 2015. I 2016 utgjorde elbilpasseringene i Lister 1 % av den totale trafikken i Lister. I 2015 utgjorde andelen elbilpasseringer i Lister 0,6 % av den totale trafikken.

Både Kristiansand og Lister har hatt en økning i antall elbilpasseringer. I Kristiansand har denne økningen vært veldig stor. Selv om man ser en stor økning i antall passeringer, utgjør fremdeles elbilene kun en liten del av totaltrafikken i fylket (5,6 % i Kristiansand og 1 % i Lister). Den store økningen i antall elbilpassering i fylket, kan ellers forklares ut fra at elbilens økende popularitetskurve de siste årene. Trolig vil kurven øke noe i årene fremover, mens den vil stagnere på sikt. Økningen vi ser både i Vest-Agder og i resten av landet viser at elbilen i løpet av en kort tidsperiode har blitt "allemannseie".

Et interessant moment ved de to figurene overfor er at det er en nedgang i antall elbilpasseringer om sommermånedene, både for Lister og Kristiansand. Dette støtter opp om at mange i stor grad benytter elbil i forbindelse med arbeidsreiser og at man velger å la denne bilen stå om sommeren. Årsaken til denne nedgangen kan være ferie eller at man velger andre fremkomstmidler når det er sommer, slik som gange og sykkel.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000


Elbilpasseringer i Lister 2013-2016

2013

2014

2015

2016



24

7. Trafikksikkerhet og trafikkulykker Trafikksikkerhetssatsingen i Vest-Agder omfatter blant annet:

Drift av og partnerskap i Nullvisjonen Agder i alle tre regioner i fylket

Trafoen – trafikksikkerhetsprosjekt for ungdom

18 pluss – trafikksikkerhetsprosjekt for ungdom

Nullvisjonen Agder er etablert i alle tre regioner i Vest-Agder. Dette er et helt unikt tiltak, og Vest-Agder er eneste fylket i landet som driver denne formen for aktivt og utadrettet holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid. Arbeidet ble startet som et prosjekt i Listerregionen i 2003 med Lyngdal og Farsund som første deltakende kommuner. I løpet av prosjektperioden har de øvrige kommunene sluttet seg til konseptet slik at Nullvisjonen i Agder nå omfatter alle kommuner i Vest-Agder bortsett fra Kristiansand.

Trafoen Trafoprosjektet startet som et trafikksikkerhetsprosjekt i Kristiansand, og åpnet 17. mars 2005. Tiltaket eies og finansieres av Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Navnet TRAFO står for tid, reise, akutt, farvel og oppsummering.

Trafoen skal gi ungdom opplevelser som kan gi økt risikoforståelse og bidra til sikrere adferd i trafikken og holder til i et spesialtilpasset bygg. Gjennom ulike filmer får deltakerne observere en trafikkulykke og konsekvensene av denne. Det er deretter satt av tid til refleksjon for å lære av opplevelsene. Målgruppen for Trafoen er primært ungdom som skal ta førerkort klasse B. I løpet av ti år, fra oppstarten i 2005 til 2015, har 12.500 unge vært gjennom trafoen. Underveis er tiltaket utvidet med 18pluss.

18pluss 18pluss er et gratis trafikksikkerhetskurs for unge mellom 18 og 25 år som nylig har fått førerkort. 18pluss-kurset består av tre moduler: Et besøk på Trafoen, en praktisk kjøreøvelse og et scenario som går ut på å komme først til et ulykkessted. Kursdeltakerne får erfare konsekvensen av høy fart gjennom kjøreøvelser på bane og de forsøker seg på glattkjøringsbanen. På ulykkesstedet blir deltakerne undervist i skadestedsbehandling og førstehjelp.

Både Trafoen og 18pluss er en del av Agderfylkenes holdningsskapende tiltak som er ment å påvirke trafikantenes risikoforståelse og atferd.

Tabell 12: Deltakere på Trafoen og 18pluss

2014 2015 2016

Antall deltakere Trafoen (inkl. 18pluss) 1458 1551 1557



25

Figur 23: Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder 2009-201528

Figuren ovenfor viser en oversikt over antall personer som er drept eller hardt skadd29 i trafikken i Vest-Agder fra 2009 til 2016. Antall personer som er drept i trafikken i Vest-Agder har sunket fra 13 i 2009 til 9 i 2016. Antallet hardt skadde sank fra 2009 til 2011, hvor tallet var på det laveste med 18 personer hardt skadde. Dette antallet har økt etter 2011, med en "topp" i 2014. I 2016 er antallet hardt skadde lik antallet i 2013, med 25 personer.

Figur 24: Antall personer mellom 18-24 år som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder 2009-2015

Figuren ovenfor viser en oversikt over antall personer mellom 18 og 24 år som er drept eller hardt skadd30 i trafikken i Vest-Agder fra 2009 til 2015. Antall unge personer som er drept i trafikken i Vest-Agder har sunket fra 3 i 2009 til 2 i 2016. Antallet hardt skadde er likt i 2015 som det var i 2009, med 4 personer.

28 SSB tabell 8259-2 29 Med hardt skadde regnes de som er meget alvorlig og alvorlig skadd etter Statistisk sentralbyrås egne kategoriseringer. 30 Med hardt skadde regnes de som er meget alvorlig og alvorlig skadd etter Statistisk sentralbyrås egne kategoriseringer.

0

5

10

15

20

25

30

35

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Antall personer som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder 2009-2016

Drept

Hardt skadd

0

2

4

6

8

10

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antall personer mellom 18-24 år som er drept og hardt skadd i trafikken i Vest-Agder 2009-2015

Drept

Hardt skadd



26

8. Gods-/næringstransport på vei Gods-/næringstransport er en ytterligere faktor som er med på å påvirke trafikkbildet i Vest-Agder. Omfanget av slik transport vil i stor grad være avhengig av økonomisk aktivitet, befolkningsvekst og næringsstruktur. Maritime og petroleumsrelaterte næringer er viktige og produktive næringer som er sterkt representert i både Kristiansand og Stavanger. Disse næringene er i stor grad avhengige av å transportere varer med betydelig volum og verdi, og det er svært kritisk at disse varene vil komme fram til riktig tid. Strekningen mellom Kristiansand og Stavanger er av den grunn en viktig transportåre for verdifulle varer som både skal eksporteres og fraktes ut på norsk sokkel. Økt vekst i økonomisk aktivitet, befolkning og inntekt fører også til økt forbruk som genererer mer godstransport i form av varer transportert inn til regionen. Som en følge av den høye veksten på Sør-Vestlandet har veksten i godstransport mellom Kristiansand og Stavanger vært svært høy de siste årene. Hvordan omfanget av gods-/næringstransport vil utvikle seg framover vil, i likhet med transportomfang for persontransport, påvirke nytten og hensiktsmessig dimensjonering av veien i tillegg til vedlikeholdskostnader.31

Den totale godsmengden som er fraktet fra Oslo til fylkene på Sør- og Vestlandet var 2 288 938 tonn i 2014. Cirka 15 % av disse fraktes til Buskerud, 9 % til Telemark, 17 % til Agder, 29 % til Rogaland og 30 % til Hordaland. I motsatt retning ble cirka 1 091 232 tonn med gods fraktet fra fylkene til Oslo.32

Nedenfor presenteres antall passeringer av tunge kjøretøy i fylkets bomstasjoner. Tunge kjøretøy defineres som kjøretøy med tillatt totalvekt over 3.500 kg, herunder lastebiler, trekkvogner og busser. Av hensiktsmessige årsaker presenteres antall passeringer i Kristiansand og Lister i to separate figurer også her.

Figur 25: Tunge kjøretøy i Kristiansand 2013-2016

Trafikkoversikten over tunge kjøretøy i Kristiansand viser en svak økning på 3,5 % fra 2015 til 2016. I Kristiansand utgjorde tunge kjøretøy 8,3 % av totaltrafikken i 2016. Tilsvarende tall for 2015 var 5,8 %. Altså utgjør tunge kjøretøy en større andel av totaltrafikken i 2016, enn i 2015.

31 Ulstein et. al, (2015) Utfyllende samfunnsøkonomisk analyse av E39 Søgne-Ålgård. MENON-publikasjon nr. 15/2015 32 http://arendalhavn.no/wp-content/uploads/2016/01/havnesamarbeid_final_oktober_2016.pdf

0

30000

60000

90000

120000


Tunge kjøretøy Kristiansand 2013-2016

2013

2014

2015

2016



27

Figur 26: Tunge kjøretøy i Lister 2013-2016

I Lister har det fra 2015 til 2016 har det vært en nedgang på 1,1 % i antall tunge kjøretøy som passerer gjennom bomstasjonene. Tunge kjøretøy utgjorde 9,5 % av totaltrafikken i Lister i 2016, mot 10 % av totaltrafikken i 2015. Altså utgjør tunge kjøretøy en mindre andel av totaltrafikken i 2016, enn i 2015.

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000


Tunge kjøretøy i Lister 2013-2016

2013

2014

2015

2016



28

9. Havn Vest-Agder har havnevirksomhet i kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Av disse er det Kristiansand havn som er regionens havn for gods- og ferjetrafikk.

Kristiansand Havn Kristiansand Havn KF eier og drifter ferjeterminal, containerterminal, terminal for cruiseskip, våt-/tørrbulkterminal, stykkgodsterminal og offshore-/supplyterminal (OSP). Havna er en av de største containerhavnene i Norge.

Tabell 13: Gods/Container 2015-2016

2015 2016 Endring fra 2015 til 2016

u/Last u/Last u/Last m/Last u/Last m/Last

20 fots container 5 220 5 220 4 782 12 135 -8,4 % -9,6 %

40 fots container 3 079 3 079 3 572 8 826 16,0 % 4,3 %

45 fots container 845 845 1 537 4 047 81,9 % 25,1 %

Omregnet i TEU 13 279 13 279 15 385 38 893 15,9 % 3,3 %

En container, slik det oppgis her, angir standard transportemballasje. I 2016 opplevde Kristiansand Havn tidenes beste resultater i antall TEUs33 med en total på 54 277 TEUs håndtert over terminalen. Totalt ligger økningen i TEUs, sammenlagt, med og uten last, på 5,2 % fra 2015 til 2016. Dette utgjør totalt 2 665 TEUs med og uten last.

Containere uten last, omregnet til TEU, har hatt en økning på 15,9 % fra 2015 til 2016, mens containerne med last har hatt en økning på 3,3 % samme periode. Når det gjelder containergods hadde Kristiansand havn bedre resultat i 2016 enn noen gang tidligere med 54 277 TEUs.

Tabell 14: Kristiansand Havn – Transportert vekt - tall fra 2012 til 2016

2012 2013 2014 2015 2016 Endring fra 2015-2016

Losset Godsmengde i TEU-containere (tonn)

188 076 152 573 151 302 165 509 176 753 6,8 %

Lastet Godsmengde i TEU-containere (tonn)

222 184 269 573 303 164 321 230 332 102 3,4 %

Losset Sum TEU-containere med og uten last (enheter)

22 382 24 131 24 190 25 220 27 414 8,7 %

Lastet Sum TEU-containere med og uten last (enheter)

22 215 24 625 24 152 25 703 26 864 4,5 %

33 TEU står for Twenty-foot equivalent unit, og er en volumbasert størrelsesangivelse for godsmengder. 1 TEU tilsvarer en tyvefots

container.



29

Tabell 14 oppgir transportert vekt gjennom Kristiansand havn. Tabellen ovenfor viser en økning i både innførsel og utførsel av TEU-containere. Fra 2012 til 2016 har utførselen av godsmengden i TEU-containeren økt med 49,6 %.

Tabell 15: TEU-containere - Kristiansand havn

I tabellen ovenfor innebærer TEU-containere både containere med og uten last, og tallene oppgis i antall enheter. Kristiansand havn har hatt en økning på 5,2 % i TEU-containere i løpet av det siste året, fra 2015-2016, men i løpet av en treårsperiode, fra 2012 til 2016, har økningen vært på 21,6 %.

Tabell 16: Ferjeterminal

2013 2014 2015 2016 Endring 2015-2016

Antall anløp 952 941 906 971 7,2 %

Passasjerer voksne 1 069 691 1 043 048 1 049 963 1 041 741 -0,8 %

Passasjerer barn u/16 år 203 841 202 042 206 008 203 957 -1,0 %

Personbiler 344 620 340 674 335 155 338 980 1,1 %

Camp/Bobil 44 668 45 180 46 161 46 159 0,0 %

Buss 1 926 1 852 1 666 1 669 0,2 %

Lastebil 33 711 28 569 27 388 31 198 13,9 %

Løshengere 5 274 5 708 5 332 * -

Gods 492 892 424 397 410 005 383 462 -6,5 % * Ikke sammenlignbart for 2016. Løshengere er inkludert i tall for lastebil fra 2016.

Tabellen ovenfor viser at Kristiansand Havn har hatt en svak nedgang i antall passasjerer fra 2015-2016, mens antallet personbiler har hatt en svak økning. Tabellen viser relativt små endringer fra 2015 til 2016, med unntak av økning i lastebiler hvor en noe større endring vises. Dette skyldes at løshengere er inkludert i disse tallene fra 2016. Tidligere har løshengere vært en egen rad.

TEU- containere 2012 2013 2014 2015 2016 Endring 2015-2016

Kristiansand Havn 44 597 48 290 48 543 51 612 54 277 5,2 %



30

10. Buss Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) er administrasjonsselskap for kollektivtrafikken på Agder. AKT forvalter og disponerer belønningsmidler til drift av busstilbudet i Kristiansandsregionen. I 2016 ble det brukt drøyt 52,9 mill. kr i belønningsprosjekter fra avtalen 2013-2016. Belønningsmidlene i 2016 ble blant annet brukt til:

AKTs rutetilbudet er videreført og forsterket i 2016 med følgende tiltak:

- Våren 2016 startet AKT en ny arbeidsrute A26 som kjører raskeste vei mellom Vågsbygd (Voiebyen) og Sørlandsparken (og IKEA), med to avganger om morgenen og to avganger om ettermiddagen.

- I Kristiansand har bydelen Justvik hatt stor boligutbygging de siste årene. Dette har gitt økt antall passasjerer, men også etterspørsel etter bedre busstilbud. For å imøtekomme dette, ble det høsten 2016 iverksatt en omorganisering av tilbudet i området.

- Linjene 22 og 23 er endret slik at linje 22 betjener Gimlekollen, mens linje 23 kjører raskeste vei til Justvik. Denne omleggingen har gitt passasjervekst.

- For å håndtere en økt etterspørsel er tilbudet på følgende strekninger styrket i rushtidene:

Linje M1 til Flekkerøy er utvidet fra halvtimesfrekvens til kvartersfrekvens

Linje 15 til Tinnheia er utvidet fra kvartersfrekvens til timinuttersfrekvens

Linje 31 til Vennesla er utvidet fra halvtimesfrekvens til kvartersfrekvens

Linje 40 til Søgne (Høllen–Årosskogen) er utvidet fra halvtimesfrekvens til kvartersfrekvens

Linje 50 til Søgne (Langenesveien) styrket med enkeltavganger Andre justeringer og dubleringer som er gjennomført for å tilpasse tilbudet til etterspørselen er:

- Endret tilbud på Setesdalsveien mellom Kvadraturen og Mosby til kvartersfrekvens i rushtidene.

- Traséendring linje A2 (Voiebyen–Hånes) og ny avgang på A3 (Slettheia–Søm) - Styrket tilbudet på søndager I Tveit ved at alle avganger på linje 35 kjøres helt inn til

Kvadraturen. - Lokalrutene kjører også i skoleferier. I Søgne er lokalrutetilbudet noe styrket. - På Ålefjær er det på linje 29 prøvd ut en ordning hvor alle avganger på kvelden og i helgene er

bestillingsruter istedenfor ruteavganger. Dette tilbudet evalueres fortløpende. For øvrig er det gjennomført en del mindre endringer på enkeltavganger.

Perioden med sommerruten i løpet av de siste årene redusert fra ni til syv uker. Med denne endringen blir kollektivtilbudet i større grad tilpasset etterspørselen fra arbeidsreisende, samtidig som skolens sommerferie blir hensyntatt.34 På de kommende sidene presenteres tall fra Agder Kollektivtrafikk AS (AKT). Tallene er basert på antall påstigende, uavhengig av betalingsmiddel.

34 Vest-Agder fylkeskommune årsberetning 2016



31

Figur 27: Trasékart Agder. Hentet fra AKT

Tabell 17: Statistikk for bussruter i Vest-Agder35

2013 2014 2015 2016 Endring 2015 - 2016

Endring 2012 -2016

Bussmetro36 3 537 434 3 668 264 3 758 184 3 890 456 3,5 % 15,1 %

Andre ruter Kristiansandsområdet37

4 557 164 4 759 481 4 775 203 5 028 176 5,3 % 15,5 %

Mandal-Lindesnes (Sørlandsruta)

626 564 622 861 633 498 669 292 5,7 % 17,6 %

Flekkefjord/Kvinesdal 166 709 159 303 162 829 156 657 -3,8 % -10,6 %

AKT/Bygderuta Favoritten

22 976 25 551 28 074 30 249 7,7 % 61,2 %

Totalt 8 478 331 8 910 847 9 235 460 9 774 830 4,5 % 15,3 %

35 Tallene kan avvike noe fra AKTs årsrapport. Dette kan blant annet skyldes at noen ruter ikke er inkludert. Tabellen ovenfor inkluderer tall fra Mobilbillett. Skolereiser er inkludert i tabellen ovenfor. 36 M1 (Sørlandsparken – Kvadraturen – Flekkerøy), M2 (Hånes – Kvadraturen – Voiebyen) og M3 (Slettheia – Kvadraturen – Søm) Tallene for Bussmetro inkluderer tallene for mobilbillett, som i helhet er plassert i "Bussmetro"… 37 Kristiansandsområdet omfatter her kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. Passasjertallene inkluderer ordinære passasjerer og skolereiser.



32

Tabellen på forrige side viser at AKT har hatt en positiv økning i påstigninger på totalt 15,3 % på fire år, fra 2012-2016. I samme tidsperiode har bussmetroen totalt økt med 15,1 %, noe som betyr i overkant av 377 000 flere reisende. Felleskategorien "andre ruter i Kristiansand" har tilsvarende økt med 15,5 %. Sørlandsruta har hatt en økning på 17,6 %. Nettbuss Flekkefjord/Kvinesdal er den eneste av rutene som i samme tidsperiode har opplevd en nedgang på 10,6 % i andelen passasjerer. AKT/Bygderuta Favoritten har hatt en økning på hele 61,2 %.

Figur 28: Utvikling i bussmetro Kristiansand 2012-2016

Tabellen ovenfor viser bussmetroens utvikling fra 2012-2016. Fra 2012 til 2016 har det vært en positiv utvikling med 15,1 % flere påstigninger. Fra 2015 til 2016 har bussmetroen hatt en økning på 3,5 %. Til opplysning inngår elever i videregående skole i Kristiansandsregionen i tallene for ordinære passasjerer.

Figur 29: Utvikling i andre ruter i Kristiansandsregionen 2012-2016

I andre bussruter i Kristiansandsregionen har det fra 2011 til 2016 vært en økning i påstigninger på 15,5 %. Fra 2015 til 2016 var økningen på 5,3 %. Til opplysning går elever i videregående skole i Kristiansandsregionen inngår i tallene for ordinære passasjerer.

3 381 113

3 537 434

3 668 2643 758 184

3 890 456

3 100 000

3 200 000

3 300 000

3 400 000

3 500 000

3 600 000

3 700 000

3 800 000

3 900 000

4 000 000

2012 2013 2014 2015 2016

Utvikling i passasjerer bussmetro Kristiansand2012-2016

4 352 714

4 557 164

4 759 481 4 775 203

5 028 176

4 000 000

4 200 000

4 400 000

4 600 000

4 800 000

5 000 000

5 200 000

2012 2013 2014 2015 2016

Utvikling i andre ruter i Kristiansandsregionen 2012-2016



33

Figur 30: Samlet oversikt over i kollektivtrafikken i Vest-Agder 2012-2016

Figuren over viser at antall påstigninger har økt med 15,3 % fra 2012 til 2016. I løpet av det siste året, fra 2015 til 2016, har den samlede kollektivtrafikken i fylket gått opp 4,5 %. I tabellen samlet busstrafikk i Vest-Agder ovenfor fra 2012-2014 er skolereiser inkludert.

I forhold til den samlede oversikten for 2016, så utgjør bussmetroen i Kristiansandsregionen 39,8 %. Andre ruter i Kristiansandsregionen utgjør 51,4 %. Sørlandsruta utgjør 6,8 %. Nettbuss Kvinesdal/Flekkefjord utgjør 1,6 % og Bygderuta favoritten utgjør 0,3 %38.

38 Tallene er hentet fra Agder Kollektivtrafikk AS og fremkommer i tabell 9.

8 478 331

8 910 847

9 235 4609 357 788

9 774 830

7 500 000

8 000 000

8 500 000

9 000 000

9 500 000

10 000 000

2012 2013 2014 2015 2016

Samlet oversikt over kollektivtrafikken i Vest-Agder 2012-2016



34

11. Jernbane Sørlandsbanens hovedakser blir definert som strekningene Oslo-Kristiansand og Kristiansand-Stavanger. Innenfor Vest-Agders fylkesgrenser finnes følgende togstasjoner fra øst til vest: Vennesla, Kristiansand, Nodeland, Breland, Marnardal, Audnedal, Snartemo, Storekvina, Gyland og Sira.

For Vest-Agder er togets rolle på Sørlandsbanen sammensatt med både lokal-, regional- og fjerntogfunksjon. Toget er en regional forbindelse mellom Stavanger og Kristiansand, men den gir også en effektiv kollektivforbindelse mellom regioner vest i vårt fylke til/fra Kristiansand som fylkessenter med viktige regionale servicefunksjoner. Toget dekker også pendleres og utdanningsreisendes behov for daglig pendling til Kristiansand og mellom kommunene.

Samtidig er Sørlandsbanen en viktig forbindelse for lengre reiser i transportkorridor 3 fra Stavanger via Kristiansand (og Grenland) mot Oslo. Her har toget en fjerntrafikkfunksjon. Det er for vestre deler av Vest-Agder fylke derfor viktig at man også ser strekningen Stavanger – Oslo i sammenheng. Både på aksen Oslo-Kristiansand og Kristiansand-Stavanger konkurrerer jernbanen med bil og buss på reisetid.

Ekspressbusstilbudet mellom Stavanger og Kristiansand er begrenset. Det samme er flytilbudet fra Kristiansand til Oslo. For passasjerer i vestre deler av Vest-Agder er toget en viktig forbindelse mot Oslo. Toget er også et viktig miljøvennlig transportalternativ på strekningen Kristiansand-Oslo.

På NSB Regiontog på Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger var det 3,5 % flere kunder i 2016, sammenlignet med året før. Totalt er det registrert 1 015 000 passasjerer mellom Oslo og Stavanger på Regiontogene i 201639.

NSB opplyser at antall togreiser som starter og/eller slutter i Vest-Agder var i 2016 omlag 520 000. Av disse var ca. 14 % reiser internt i Vest-Agder. Her skilles det ikke mellom hvorvidt passasjerene stiger av eller på, men antallet vil gjerne være en 50/50 fordeling, da passasjerene som går på, skal i de aller fleste tilfellene hjem igjen også40.

39 https://www.nsb.no/om-nsb/for-presse/pressemeldinger/ny-passasjerrekord-for-nsb--11964 40 NSB påpeker at det vil være noe usikkerhet rundt disse tallene.



35

12. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) Transporttjenesten for funksjonshemmede er et tilbud til godkjente brukere som ikke er i stand til å benytte buss som transportmiddel. Dette tilbudet er ment til "frie" reiser, f. eks. fritidsreiser, handel, besøk o.l. Tilbudet er ikke rettighetsbasert og tilbudets omfang fastsettes i fylkeskommunens årlige budsjett. Brukere av ordningen gis et definert reisetilbud i form av tildelte turer/km pr. kvartal. Dette tilbudet gis i form av et utstedt TT-kort som inneholder en forhåndsbestemt saldo (i form av klipp). Det er brukerne selv som bestiller turene og må ved hver tur betale et egenandelsbeløp.

Fra 1.1.2015 fikk prioriterte brukere en kraftig økning i reisetilbudet. Innføring av elektroniske TT-kort fra 2014 har gitt bedre mulighet for statistikk og oppfølging.41

Tabell 18: Nøkkeltall fra 2016 for transporttjenesten for funksjonshemmede

Kjøreområde Netto utgift42 Antall brukere Antall turer Antall km

01 Kristiansand 8 775 840 1346 35 475 247 145

02 Vennesla 1 208 724 205 2 820 34 762

03 Songdalen 943 212 94 1 919 27 769

04 Søgne 1 445 443 186 3 983 41 360

05 Mandal 1 676 344 255 5 720 37 569

06 Lindesnes 816 154 96 2 091 25 053

07 Åseral 20 867 11 16 671

08 Audnedal 143 301 30 100 4 639

09 Marnardal 244 029 31 383 9 683

10 Farsund 1 303 081 190 3 822 38 114

11 Lyngdal 851 141 140 3 247 21 090

12 Hægebostad 197 330 21 220 5 238

13 Kvinesdal 1 245 012 102 2 800 31 337

14 Flekkefjord 1 261 916 137 3 714 30 537

15 Sirdal 147 706 28 164 5 523

Totalt 20 280 100 2 872 66 474 560 467

I 2016 ble det kjørt i overkant av 66 000 TT-turer i Vest-Agder. Dette er en økning på 1,5 % (967 turer) fra året før. Over halvparten av disse ble kjørt i Kristiansand kommune, hvor den største andelen av TT-brukere befinner seg. Fylkeskommunens utgifter knyttet til TT-kjøring har steget med 0,8 % fra 2015 til 2016. Dersom man sammenligner 2016 med 2015, kan man se at det har blitt kjørt 5,3 % flere kilometer enn året før.

41 Vest-Agder fylkeskommune Årsberetning 2015 s. 49 42 Eks. mva.



36

13. Fylkeskommunal ferjesamband Vest-Agder fylkeskommune har driftsansvaret for to ferjesamband i fylket; Fs. 469 Launes–Kvellandstrand i Flekkefjord og Fs. 919 Abelnes–Andabeløy.

Tabell 19: Trafikktall for Hidrasambandet 2010-2016 (Fs. 469 Launes-Kvellandstrand)43

Ferjesambandet 469 Launes–Kvellandstrand (Hidrasambandet) hadde en nedgang i antall personbiler med 3,5 % fra 2015-2016. Antall personer sank med 9,4 % for samme periode. Mellom 2010 og 2016 har antall personbiler sunket med 1,1 %, mens antall personer har hatt en sunket med 8 %.

Tabell 20: Trafikktall Andabeløysambandet 2010-2016 (Fs. 919 Abelnes–Andabeløy)44

År Personbiler Varebiler Lastebiler Personbilenheter Personer

2010 16 531 2 731 647 22 189 44 872

2011 16 948 3 063 379 22 296 45 296

2012 16 281 2 206 368 20 863 41 910

2013 17 212 2 141 329 21 696 43 397

2014 17 384 2 098 332 21 912 44 265

2015 16 671 2 012 318 21 015 43 956

2016 17 287 1 983 302 23 266 41 002

Ferjesambandet 919 Abelnes–Andabeløy har hatt en økning i antall personbiler på 3,7 % fra 2015-2016. Antall personer viser en nedgang på 6,7 % i samme periode. Mellom 2010 og 2016 har antall personbiler så vidt økt med 4,6 %, mens antall personer har hatt en nedgang på 8,6 %. Trafikken på Fs 919 Abelnes–Andabeløy har holdt seg ganske stabil fra 2010-2016, med unntak av antall lastebiler som var svært høyt i 2010 og som er halvert i 2016.

43 Tallene er hentet fra Vest-Agder fylkeskommune sin årsberetning 2016 44 Tallene er hentet fra Vest-Agder fylkeskommune sin årsberetning 2016

År Personbiler Varebiler Lastebiler Buss Personbilenheter Personer

2010 103 169 23 133 2 947 1 161 146 583 246 835

2011 106 512 24 796 3 915 1 201 156 191 248 684

2012 107 144 26 034 3 235 1 224 155 921 246 760

2013 102 602 23 940 3 259 1 279 149 415 237 177

2014 103 628 23 701 3 324 1 304 150 909 241 920

2015 104 353 23 867 3 347 1 313 151 965 250 629

2016 100 722 22 603 3 201 1 307 143 888 227 175



37

14. Sykkel Vest-Agder fylkeskommune er medlem i sykkelbynettverket, som er Statens vegvesens sykkelfaglige nettverk. Sykkelbynettverket er åpent for alle kommuner og fylkeskommuner som ønsker å delta. Nettverket vil legge hovedvekt på tilrettelegging i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere45. Statens vegvesen Region sør har igangsatt en økt satsing på sykkel som fremkomstmiddel. I tillegg finnes det ulike holdningskampanjer som skal få folk til å bruke sykkelen oftere. Slike kampanjer er "Sykle til jobben" og "Jeg kjører grønt". I 2016 var det 2377 påmeldte deltakere til "Sykle til jobben"-aksjonen, mens det var 2076 påmeldte til "Jeg kjører grønt"-kampanjen. Bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen innebærer at all trafikkvekst i regionen skal tas med sykkel, gange og/eller kollektivtrafikk. I tråd med dette foregår det stadige forbedringer på sykkelveiene i Kristiansand.

I Kristiansand er det en sykkelandel på 10 %46. Dette er den høyeste sykkelandelen i landet. I Kristiansand er andelen kvinner som sykler ofte høy og mangfoldet i alderssammensetningen bred. Strekningene er gjerne korte og det er i hovedsak transport til og fra jobb at man sykler. Likevel er det flere i Kristiansand, enn i de andre byområdene som bruker sykkel til innkjøp og service. Det skyldes gjerne korte avstander mellom butikker og servicetjeneste. Syklister i Kristiansand oppgir at de er tilfredse med sykkelforholdene i Kristiansand. Hele 70 % oppgir å være svært godt eller godt fornøyd med sykkelforholdene. Undersøkelsen viser videre at det er stor sammenheng mellom å være tilfreds med sykkelforholdene og høy sykkelandel. I Kristiansand gjennomføres hele 63 % av reisene på gang- og sykkelvei, og 11 % av reisene i veibanen. 85 % av de som har syklet i Kristiansand oppga at de opplevde det som svært trygt eller trygt å sykle. Dettes støttes også av resultater fra "Syklist i egen by". Her er Kristiansand den byen med høyest score på trygghetsfølelse. Totalt sett er Kristiansand på andreplass i rangeringen om å være Norges beste sykkelby47. Manglende trygghet/trafikkfarlighet er en viktig årsak til at man ikke syklet. Andre grunner til at man lar være å sykle er at det er enklere å bruke bil og dårlig vær og helse. I Kristiansand er det hele 46 % som oppgir at grunnen til at de ikke syklet var at det var enklere å bruke bil. Respondentene i undersøkelsen ble spurt om hvilke tiltak som de mente det var viktig å gjennomføre i byområdene. Her viste resultatene at det å bygge ut sykkelveinettet var det viktigste tiltaket. Dette etterfølges av å sikre tilstrekkelig drift og vedlikehold av sykkelnettet, bedre merking av sykkelruter, informasjon/kampanjer og restriksjon på bilbruk.48

Sammen med fylkeskommunen og Statens vegvesen har Farsund, Søgne og Vennesla kommuner lagt frem kommunedelplan for sykkel. Kristiansand har kommunedelplan for sykkelekspressvei. I Mandal bystyre 21.5.2015 ble det vedtatt at Mandal kommune inngår avtale med fylkeskommunen og Statens vegvesen om Sykkelbyen Mandal og avtalen ble signert i august 2015. Tilsvarende avtale ble signert for Farsund kommune på forsommeren 2015. Farsund kommune har ambisjoner om å bli Sørlandets sykkelkommune og vil jobbe for at 25 % arbeidsreiser skal foregå på sykkel.49

45 http://www.sykkelbynettverket.no/hoyremeny/Hva_er_sykkelvegnettet_ 46 http://sunnekommuner.no/nyheter/kristiansand-pa-sykkeltoppen 47 http://www.syklistene.no/2016/12/lillestrom-karet-til-norges-beste-sykkelby/ 48 Loftsgarden et.al (2015). Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Urbanet Analyse (54/2015) 49 Regional plan for samferdsel 2015-2020



38

Figur 31: Sykkeltrafikk Vesterveien 2004-2016

Figuren ovenfor viser daglige sykkelpasseringer på E39 Vesterveien fra 2004 til 2016. Fra 2015–2016 har det vært en økning i sykkelpasseringer på Vesterveien med 0,9 %. Totalt, fra 2004–2016 har det derimot vært en økning på 13,8 %.

Reisevaneundersøkelsen 2013/2014 rangerer Kristiansand som best blant de store byene. Sykkelandelen i Kristiansand er 10 %. Ifølge utregninger vil dette tilsi at Kristiansanderne tråkker i vei med ca. 29.000 daglige sykkelturer.50 Flere studier viser at en viktig årsak til suksess er en målrettet satsning og høyt fokus på sykkel over flere år, noe som har resultert i et godt utbygd og sammenhengende sykkelveinett.51

Figur 32: Antall sykkelpasseringer ved Oddernesbroa i uka 19-22 og 34-38

Som figuren overfor viser har antall sykkelpasseringer ved Oddernesbroa i uke 19-22 og i uke 34-38 økt fra 2013 til 2016. I 2016 var det 1809 passeringer i de aktuelle ukene. Det tilsvarer en økning fra 2015-2016 på 24 %. Tilsvarende er økningen fra 2013 på 37,3 %.

50 http://www.jegkjorergront.no/?articleid=94 51 https://samferdsel.toi.no/debatter/sykkelsatsing-fra-ord-til-handling-article33293-2211.html

700

750

800

850

900

950

1000

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Antall syklister Vesterveien 2004-2016

1318

1545 1459

1809

0

500

1000

1500

2000

2013 2014 2015 2016

Antall sykkelpasseringer ved Oddernesbroa i uke 19-22 og 34-38



39

Tabell 21: Antall sykkelpasseringer ved Hollekleiv i Mandal for 2015 og 2016


2015 x 2555 3903 5439 6218 7650 7038 7656 6281 5853 4340 2546

2016 1579 2870 x x 6685 7969 6460 x 8629 5541 3530 3019

Overfor er det fremstilt en tabell over antall sykkelplasseringer ved Hollekleiv i Mandal. De månedene hvor det ikke finnes aktuelle tall er det markert med en x. Det gjør at man ikke kan sammenligne antall passeringer i disse månedene. I alle måneder hvor det finnes tall for 2015 og 12016 er det en økning i antall sykkelpasseringer. Dette gjelder likevel ikke for juli hvor det er en nedgang på 4,2 % (319 færre passeringer).

I 2015 ble det gjennomført en sykkelbyundersøkelse i Region sør i regi av SINTEF52. Både Kristiansand, Mandal og Farsund deltok i denne undersøkelsen. Funn fra denne undersøkelsen viste at 68 % av respondentene i Kristiansand oppga å ha syklet i 2015. Tilsvarende tall for Mandal og Farsund er henholdsvis 79 % og 56 %. Respondentene ble også spurt om å oppgi hensikten med sykkelturene. Disse resultatene er presentert i tabellen nedenfor. Som tabellen viser er det en større andel personer som bruker sykkel til og fra arbeid i Kristiansand, enn i de to andre kommunene.

Tabell 22: Hensikt med sykkelturene

Til og fra jobb Til og fra skole

På tur i fritiden

Steder/ærend i fritiden

Som trening

Kristiansand 34 % 11 % 48 % 47 % 28 %

Mandal 21 % 6 % 57 % 51 % 28 %

Farsund 15 % 3 % 62 % 31 % 34 %

Et annet moment som undersøkelsen spør om, er syklistenes opplevelse av trygghet. Her viser funn fra undersøkelsen at hele 61 % av de spurte i Kristiansand oppgir at de opplever det som svært trygt å sykle. Tilsvarende tall for Mandal og Kristiansand er 54 % og 33 %. Hele 15 % av de spurte i Farsund oppgir at de opplever det som ganske utrygt å sykle. Respondentene ble også bedt om å oppgi momenter som ville gjøre at de syklet mer. Her var et av alternativene med høy svarprosent "flere sykkelfelt/-stier.

52 Kummeneje og Tretvik (2015). Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2015, SINTEF teknologi og samfunn



40

15. Flytrafikk Avinor oppgir på sine hjemmesider53 at Kristiansand Lufthavn Kjevik, pr. 2017, har direkte innenlandsruter til Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim. Destinasjonene utenlands går til Alicante, Amsterdam, Gdansk, København, malaga og Split. I tillegg kommer Chartertrafikken som inkluderer destinasjonene Chania, Gran Canaria, Larnaca, Palma Mallorca, Praha, Split og Wien.

Tabell 23: Passasjertrafikk Kjevik 2012-2016

2012 2013 2014 2015 2016 Endring 2015-2016

Kommet/reist innland

712 815 708 693 719 637 726 544 710 832 -2,2 %

Transfer innland 12 396 4 994 3 474 4 434 3 638 -18 %

Sum innland 725 211 713 687 723 111 730 978 714 470 -2,3 %

Kommet/reist utland

292 887 351 222 347 717 323 282 303 250 -6,2 %

Transfer utland - 714 848 1 004 1 658 65,1 %

Sum utland 292 887 351 936 348 565 324 286 304 908 -6,0 %

Transitt 1 193 1 259 349 2936 3 090 5,2 %

Total 1 019 291 1 066 897 1 072025 1 058 231 1 022 469 -3,4 %

Tall fra Avinor viser at 1 022 469 passasjerer reiste til, fra eller via Kjevik i 2016. Dette tilsvarer en nedgang på 3,4 % fra 2015. Tallene innefatter terminalpassasjerer, samt offshorereisende. Det differensieres ikke mellom ruteflygning og chartertrafikk. Av disse er 714 470 passasjerer knyttet til innenlandsreise. 710 832 passasjerer har hatt Kjevik som avreisested eller endelig destinasjon, mens 3638 passasjerer har mellomlandet.

Av det totale antallet reisende er 304 908 passasjerer knyttet til utenlandsreiser, noe som tilsvarer en nedgang på 6 % fra 2015-2016. 303 250 reisende har hatt Kjevik som avreisested eller endelig destinasjon, mens 1658 passasjerer har mellomlandet.

I tallene for passasjerer ved Kjevik Lufthavn i 2014, 2015 og 2016 er spedbarn inkludert, noe som ikke er tilfelle for de samme tallene for 2013 og 2012.

53 https://avinor.no/flyplass/kristiansand/



41

16. Drosje Tall fra SSB viser at drosjenæringen i Vest-Agder hadde en nedgang i omsetning på 5,3 % fra 2015 til

2016. Dette resulterte i en omsetning på 285 millioner kroner, mot 300 millioner i 2015. Drosjene

tilbakela i overkant av 18 millioner kilometer. Rett under halvparten av de kjørte kilometerne var med

passasjerer i bilen54.

Tabell 24: Drosjedekningen i kommuner i Vest-Agder

Drosjedekningen i fylket er 541 innbyggere pr. drosje dersom reserveløyvene regnes med. I 2015 var

dekningen 530 innbyggere pr. drosje. Dette skyldes at antallet løyver totalt har gått ned fra 345 til 340

på ett år, samtidig som befolkningen har økt.

Uten reserveløyvene inkludert ville tilsvarende tall vært 825 innbyggere pr drosje. Dekningsgrad basert

på innbyggertall varierer fra 1635 innbyggere pr. drosje i Songdalen kommune til 212 innbyggere pr.

drosje i Hægebostad kommune. Oversikten over antall drosjer, innbyggertall og drosjedekning følger

av tabellen på neste side.

54 Tall er hentet fra Statistisk sentralbyrå 55 Reservedekningen vektes som 1, på lik linje med SSBs statistikk hvor reservedrosjer teller likt som ordinære.

Kommune Antall ordinære løyver

Inkl. reserver Innbyggere Antall innbyggere pr. drosje

Inkl. reserver55

Kristiansand 116 171 89215 769 522

Mandal 14 21 15603 1115 743

Farsund 17 22 9730 572 442

Flekkefjord 15 29 9064 604 313

Vennesla 6 10 14426 2404 1443

Songdalen 2 4 6540 3270 1635

Søgne 7 11 11283 1612 1026

Marnardal 5 8 2324 465 291

Åseral 2 3 938 469 313

Audnedal 2 2 1768 884 884

Lindesnes 5 9 4933 987 548

Lyngdal 11 17 8606 782 506

Hægebostad 5 8 1699 340 212

Kvinesdal 8 15 5992 749 399

Sirdal 8 10 1841 230 184

Totalt 223 340 183962 825 541



42

Tabell 25: Utviklingen i drosjeløyvedekningen

Dersom man studerer hvordan utviklingen i drosjedekningen har vært over tid, ser man at Vest-Agder

hele perioden har hatt en bedre dekning enn ellers i landet. I 2008 var drosjedekningen i Vest-Agder 6

% bedre enn landsgjennomsnittet. Denne forskjellen var i 2016 økt til 15 %.

Til sammenligning var drosjedekningen i Aust-Agder på 1015 innbyggere pr. drosje i 2016, mens den i

Rogaland var på 628 samme år.

Antall løyver Antall innbyggere pr. drosje Vest-Agders drosjedekning sammenlignet med landsbasis

Vest-Agder Hele landet Vest-Agder Hele landet

2016 337 8173 546 643 + 15 %

2015 344 8371 531 623 + 15 %

2014 348 8354 520 618 +16 %

2013 351 8355 508 611 +17 %

2012 351 8414 502 600 +16 %

2011 338 8587 516 581 +11 %

2010 335 8563 515 575 +10 %

2009 331 8896 515 546 +6 %

2008 324 8652 519 555 +6 %

Samferdselsstatistikk Vest-Agder 2016 - vaf.no · Mye av denne veksten kan tenkes å ha sammenheng...

Documents

Transcript of Samferdselsstatistikk Vest-Agder 2016 - vaf.no · Mye av denne veksten kan tenkes å ha sammenheng...