innhold

Gass[edning truerMarmorsLottetRana kommune tok Glomaga

ut av verneplanen fordi de vil

ha gassiedning gjennom vass

draget og det unike Marmor

slottet.Side 5

- OI.jeutbygginggir økt sikkerhetOljekatastrofen i Spania har

frisket opp norsk bekymring

for oljelekkasjer i nordom

radene, men frykten er

ubegrunnet skaL vi tro

Goliat-utbyggerne.Side7

FjeLLreven får hjeLpNorske fjelirever fodte ni vaf

pekull i ar. To av dem dode.

Dermed kan det bli satt ut

avla fjeflrever neste host.Side 9

- UbegrunnetPVC-frykt

Greenpeace i Danmark frykter

at det i framtiden blir mulig

å svanemerke mobfer som

inneholder PVC, men Stift

eLsen Miljomerking sier at

Greepeace har misforstatt.

Side 11

HeLt konge(Lig)!Dronning Sonja skaL sørge

for en verdig avsLutning pa

Fjellenes år.side 12

NATUR & MILJØ BULiETIN Nr. 21 I 2002 I 14. ÅRGANG UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND

Samene utryddetTroLLheimsreinen

— Hel.t fram til. 1980-årene drev samene en syste

matisk nedsl.akting av vi[I.reinen i Troliheimen. Nå er

den borte. Utryddel.sen var velsignet av myndig-

hetene, skriver forsker Nils

“Tro[lheimsreinen”. DirektoratetRøv i sin nye bok

ning nekter å kommentere boka.for Naturforvatt

Side 3

NATUR & MIUO BULLETIN NR. 21 i 2002NATuR g, MII 1(1 RU1 I FTIN NR 90 I 9009

leder

Ikke tomtennåNordsjoen, Norskehavet og Ba

rentshavet er enna ikke heLt

fuLLe av pLattformer. Ofjedirekto

ratet kunne nylig melde at 87funn pa sokkelen enna ikke er

besluttet utbygget. Dette til

svarer ni prosent av de forveri

tede petroleumsressursene pa

norsk sokkeL. Med en liten eks

trainnsats kan vi altsa ta tomthavbunnen fullstendig for oljeoverskuelig framtid.Samtidig far de rikeste OPEC-landene stadige hint om at detbor kunne ga an a senke tem

poet pa oljeutvinningen noe.

Men dette vil dessverre ta

okonomiske konsekvenser for

oljebaronerte. Derfor har for ek

sempel Saudi Arabia har slatt

frampi et onske om økonomisk

kompensasjon for en eventuellredusert utvinning.

Med slike skremmende virkelighetsoppfatninger i bak-

hodet, virker det nodvendig a be

den norske Regjeringen om a ha

litt is i magen nar oljeforskerne

snakker om “utfordringer for

optimaL utnyttelse av petrole

umsressursene”.

I stedet for à snakke om “flek

sible og kostnadseffektive hav

bunnsLosninger med mulighet

for innfasing til eksisterende an

legg”, vil vi foresla at noen

snakker mer om edruelig ogframtidsrettet energi- og olje

poLitikk med muLighet for over

levelse for framtidige generasjo

ner.Regjeringen har for eksempel

lovet at ingen videre utbygging

i Barentshavet viL skje for vi har

fatt det Regjeringen kaller en

“vurdering og interesseavvei

ning for omradei hvor 2eto-

leumsaktivitet kan kollidere

med viktige miljointeresser’.

Vi er Litt usikre pa hvilke om

rader som eventuelt kommerutenfor denne kategorien, men

vi stoler pa at Steensnæs kommer til a forklare oss det Nar

tiden er inne,

Disse omradene har rike føre

komster av diamanter gull, men

ifølge Canadian Arctic ReLources

Committee (CARC) har ingen i

dag oversikt over hvor mange

veier, gruver eller andre inngrep

miljøet i omradet faktisk kan tdle.

Det er ifølge nyhetsbyraet Re

uters anslatt at befolkningen i

omradet kan komme til a øke

med 40 prosent i arene som kom-

Menn pa landet har darligere

sædkvalitet enn menn som bor i

byen, ifølge en undersøkelse

gjennomført i Missouri, New York,

Minneapolis og Los Angeles. Men

forskerne mener likevel at dette

kan forkLares med miljofaktorer,

fordi plantevernmidier som inne

holder for eksempel DDT og PCB,

kan pavirke hormoner.

— Mange landbrukskjemi

kalier som brukes i omradet vi

har undersokt, havner i drikke-

Fri gir mindre søppeL

Bade urfolk og dyreliv er truet,

men canadisk lovgivning tilsier

at urbefolkningen har rett til a

være med pa ä avgjøre inngrep i

sine terricorier. Derfor vil CARC

bruke penger pa o gi urbefolkningen nok informasjon til a sette

foten ned i forhold til altfor al

vorlige inngrep.

vannet, sier Shanna Swan, leder

av undersøkelsen til Reuters.En annen forklaring pa for

skjellene mellom by og land, kan

være at vi likner enkelte dyre-

arter, og at produktiviteten hos

de dominante hannene faktisk

øker i tettere befoLkninger.

Flere undersøkelser har de siste

arene vist at sædkvaLiteten er ned

adgaende, og forskerne mener atsædkvaliteten er en markor for

andre biologiske forandringer.

BioteknoLoger jobber na med

vaksine mot botulisme og

andre Livsfarlige bakterier.

Vaksinene mot fryktet bak

terieLL terror utvikles ved atmenneskelige gener settes inn

i kuers arvemasse. Deretter ut

settes kuene for aktuelle bak

terier, Kuene vil da produsere

menneskelige antistotfer som

kan brukes i vaksne.

Teknikken er ifolge avisa

Politiken tidligere brukt pa mus

i Japan.— Siden mus er sa sma, og

siden vi likevel skal investere

sa mange penger i prosjektet,

kan vi Like godt bruke store

dyr og ta litt stordriftsfordeLer

av framstiLlingsprosessen,

sier James Barton, leder i bio

teknologiselskapet Hematech.

IN slo nylig last at Norge har etspesielt ansvar for i forvalte Europas siste villreinsstammer. Ikjølvannet av FN—rapporten, vilboka “ftollheimsreinen” garantert vekke debatt, Forsker oglorfat ter Nils høy retter opp—me rksomheten mot et mørktkapit tel i norsk flat on orvaltni ng’ut ryddi-Isen av vilireinstammen

i Trollheirnen.

I boka, som del is bygger padypdykk i arkivet til Direktoratet for naiurlorvaltning (DN),hevder fdrf.itteren at dagens rein—clrilt i Trollheimen er basert. p.iat t .t in re in ble importert sal nr —

dig som de siste ville reinsdyreneble skutt. En neclslakting somv,irie helt Fram til 1OSO—,irene.

— Er dette’ en slik bok dit bli,hicik av, Røv?

Det kan godt være, men isit fall tror jeg det er bra. Det ergtort sii mange fundamentale feili forvaltningen a Troliheimen, aten debatt oni dette er pa sin plass

- URIKTIGE PÅSTANDERI den i ida sporsrri.ilet ein vill—

re’injakt i Trollhei men sto pad.igsorclen, arbeidet det da—værende Direktoratets Vi itkontor nialbevisst for a ivareta sa—menes rettigheter i ollheimen.Sentralt i Direktoratets argumentasjon, var pistander omat det aldri hadde vært. villre’in iomradet og at saineite hadde’

historiske tradisjoner der. Beggedeler er led, hevder høy.

At samene ikke har lnstoriske rettigheter iTrollheirnen,er slott fast av l’loyesterett. Detble i tillegg drevet reguliervill rein jakt til langt utpa 1900—tallet, og følgelig stemmer ikkede’ mest. sentrale pastandene cli—rekt itratet har basert dagenslorvaltningsmodell pi, sier høy.

STATEN BETALERDagens modell bestar i praksisav en tam re i nd ni fi hest aenc le aom lag 1600 vinterdyr som staten betaler for gjennom en eks—propriert heiterett. Pengene’ skalerstatte tapt illreinjakt.

— lii’ det i’evdistisk (ti dagensinødtll kan cndi’t’s?

— Omradet er ekspropiertlor 60 är fremover, og lolgelig erdet ingen enkel sak. Men dersomdet skulle vise seg’ä være politiskvilje, er det helt sikkert mulig.Alt kan endres i det øyeblikketdet er politisk vilje, sier Rø\

DN NEKTER Å KOMMENTEREI-lar fori dtninge’n grunn til i gai seg selv etter det Nils høy om-taler som ne’dsLikting iv dIn-inhelt til l.oigt ut pa i OtlO—tal lit?

— Stortinget har sagt sittgjennom en egen lov om Trollheimen. Utover det har vi ingenkomment. ir, sier seniorkonsedent

j olman Danielsen, i Direktoratetfor natunlorvalt ning.

høy mener i iltlorvalt ninge’nsstørste synd iTrølihe mc n har

vært at man har lorvaltet næringsinteresser i stedet for vilt.

I in vi Itlorvalt ni ng skal forvalte viltet. Det finnes egne departement og clrrektorater somtar seg av næningsinteressene,sier han.

Ekstra paracloksalt blir det,ifølge høy, at dersom DN i irenefør 1974 hadde vært enig medLandbruksclepartementet om aapne lor villi’ein jakt, ville vi trolig hatt i’n bra illre’instamnie iTrollhe’ine n i dag.

TAMREIN IKKE FORENLIGMED VERN

1—Iici c rfo rskjcllc fl on ‘lIøm detcl ha en i’ill kontra en tain rein—stani mi’ et j;e’llom idele?

— froll heirnen er et verneornr,iclu, og det, er vanskelig akomhmnere dette mccl modernetam reincl ni It. Det tales ikke mv—

Ved tvsltitninge’n av verdens—topprriøte’t oni I je’lle’nes ar i Bish—le’k i Ki rgisistan tidlig i novern—lier v.ir det klart at ei-dens fjell—onir.ider ma vies stor re’ opp—inenksoinlic’t og okt innsats der—som disse omraders rike’ dyre-’og plante’liv skal bevares.

No ‘ski’ l el lon trailer ei’ i ni etni intak i cJe’nne satmne’nhe’nge’n.

dyr, man er avhengig av motorisert ferdsel, forsty rre’lser og inngrep. I tillegg koster det myepe’ngc’r for staten. En villrein—stamme derimot, lorvaltes gjen—

nomlakt. Den kommer ikke ikonflikt med erneintei’e’ssene,samtidig som den taler rov dyrog ivaretar det biologiske mang_folclet. De’n representerer i tilleggbety clelige’ innte’kter for dci offentlige. sier Ro’

SAMMEN MED EVENKENENils Rov er forsker ved Norsk

institutt for naturforskni ng(NINA\ og har i en irrekke værengasjert i forsknmngsprosie’ktblant annet. i Russland, Indo—ne’sia og Antarktis. Forrige’ vinter tilbr,ikte han sammen nedvenke’ne’ i (3st—Sibi r i’n urbefolknin’g som leve’n ,iv i’illne’mnj;ikt

De siste 30 000 eum’opciske’ vill

rein finnes i Sør—Norge. Dyrene’opplc’ et stadig vanskeligere le—ve’\ i Ikar ett e’r hvert som mennesker bygger ny

NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 21 I 2002 NATUR & MILJØ BULLETIN NR. 211 2002

I Ny ttarsdig 2001 spratt eliiun—pagnekorkene i taket, da Stats—minister Jens St oil enberg i st nny ttirstale kunngjorde at Re-gjeringen ikke ville tijennoiitbireBe lam-, flei1aga og Meil jordutbyggingen 1 sist ne\ ute ut—bygging ltgger eb a ( riolDiagil som

lager unike orinasjoner av etfl] aril] orpa rt , ogsa kjent sol]

Marmorsiottet. Ba er turist

atiriksjonen igjen truet. Storede ler av elva er ve vn et etter not

urve mk reel i og st y ri i lgsgruppel i

som arbeidet oied a supplere

vermieplanen ville sikre ass

ciriiget I sin helhet hit’ kofltiirtotmkjot il kOiflhi]U1](fl5 Miljoplan og ri urssty re

Ogsa St oieli i ned et st 00

rriangl okl 1 lade I hioli N og i wrg—

gi-to iii er tatt ut in i erneplii ren

ilegnlrnelsen ldr a ta ut de aktucliii di ille er hap ton ilamidkii’ing

av gass.

VISSTE IKKE

Koininuiiepolitike ren Kjell Jo

hansen (11) ledet ut i alget somgikk imot i e vite Marn]orslot —

tet.— i fvilIaim gass er dt her

siiaiik mi?

\t da vel ikke jeg. Det er

vel noe gass I ra I lelgelands—IK) sten, sier Joliinsen.

— i )ei var klart lertall mot aerne, og inngrep i naturen oi er—

skygger ikke ierdieii av oiheidkisse r, tllltiy er _Joliainemm.

111’ Norge har lurinet li-li etl-iai sult Utei] lor Sanilnessjtien

pa Ilelgeland, og inlormasjoim—

siel Sveinung Sletien har tidli

gere uttalt at denne gassen kan

il III rIk mies i l r eksempel Mo iI-aula.

— MANGLER FORSTÅELSE

\eiistrepolitikeremi Mary AnnHaN knikieriserer konirnunensvetli ak om C Il o inaga og Storeli i

sol]] en trigeche. Hun var deneneste som stelflte imot lorslaget og argument i- rt e 5W rkt moto ta ut el vene ax vi- rm te plan en.

— I ‘oil uke mc mangler I orstie 1 se lor li Uke n 1w ri i rcl lesom bnnes i oinritlut, sier Dihi.

(eologen Ste in krikLau r itze il har besim kt M i rrno r

li ti et, og karakterisert e det somen att raksj on i. ve rdensmale

stokk. Det samme gjorde deni r r enn mn]spen nenc le reise I iand

boka Lonely i ‘lutet di de ar pa

besøk, og de vil nå ha Marnior—slottet mi i Loiiely l’lanet sotu

en av verdens mest spennende

att riksjoner. (assroriedningen

behover dessuten ikke a leggesgjenhioni issdr;igene, iiitii hvisdet skjei vil inngrepene bli store.papeker Dihl.

ARBEIDSPLASSER

1-lva med dcii framtidige ticevingstitvililinvy’ti i ngioncn. IlandJimrimig av gass Vil skape arbeiilsj.miassc i’?

— Man skiller ogsa arbeicispiasser ved å verne et omracie. M irmorslottet er jo noe

som turistntringen kan bruke i

sin niirkedsloring, sier Dahi.

Svein- Fhore Jenssen i ‘(assciragsi ernradet sier at nordlenclingenesargurnent mot verner ui anbg.

— Pa en innen side ser vi

trender under vernimig av vassdrag som vi ikke har sett tid

ligere. Skogbruksneri ngeii blir

Marmorstottet btir av mange karakteriser

i eroeihhOtstflldlere birdi det kan

berore de res interesser.

Na havner (1 omaga og Stor-

elva ia Norges \assdrags- og

I ni- rgid i rikt orat sitt hi in I De vilb )ret i en ny vurdering for St i mr

tinget tar endebg av gjorelse lestear.

I nformasjonsletler i Slit oil Pertie ser kke dand lønn ga av

gass pi Helgeland som spesieltinteressant, I 111 cr1 [all sa lengedet ikke liii nes noen mnot titkerav gassen, og det gjør det ikke i

dag.De snakker (In] en videre

fori ng av ei ri mrle In in g i ist (il Ci,

blant annettil Sverige. Mcii sven

skene virker ikke niteresserte,

sier Per Bot le.

Han til bmyer at i løpet av de

— Jeg tror Rana kommunebar en t apt sak her Jens St olt

etibi- rg har jo sagt at de sto re

i ninkraltutby ggingenes tid er

forbi, så (lonitgi blir nok ver

midt som cii naturlig konsekvensvtitt sier Jen-stml

mc rn liste tre] e i il p i-oduk -

sjonel] iv tle eksisterende gassIiltene hegy nne a sy nki-.

Dersom det skal være aktu

elt å by ggi et] gassledn ing omilindbmring iv gass ni det væreet marked, og det er det ikke i

— l<oiskje kan det til dciieksist ei-ende iniltist ritt] pa

lielgeland omsettes gass tilsvar

ende et knipt dlimgils protivik

sjon, sier Kutte.

0 Lnergiridgiver i Norges Natur—i ernlorbuncl, Tore Braind, reagerer pa at Glomaga og detunike marmorslot Lit igjen i-r

truet, etter at Rana kom mune

tok (do i naga ut av verneplanen

for vassdrag, fordi det kan

korrn’ne i veien for ilandforing

av gass

— i land ‘on n.g av gass pa

1-lelgelond ta for eksempel Sno—

hvit, vil ikke bli spesielt 101511—

somt p° grunn av det] lange av

stallilei], så jeg ti iler stet Li pa atdet noen gang blir en realitet.

bruke ilandidning av gass som etargtmmnent 11101 v cm, er det

samme som a si at; Vi kan ikkeverne vassdraget for kanskje det

en gang blir bygd en brefeltsmot on ei heG, sier Itrænd.

STOPPET AV ENOVA

Naturvernforbundet mener atgassbransjeti bevisst skaper fal

ske forhapmnger når det gjelder

ringi irkninger. 1 tt eksempel, er

den planlagte gassrorledn ingin

lra Tjeldbergodden inn Trondheimsfjorderi. Ledningen skulle

lorst og lremst levt-me gass til det

plalllagtt gasskraftverket paSkogn. I tillegg var det mnulig

med Iorgrenit]ger Ira ledningen

til blant atinet husstandene i

1rondheirn.

— Her hevtier uthyggerne at

andre for mytte av gassen via

greriror. Det ble ikke lagt framnoi-n okoiiotii isk analyse av citt

te gassprosjektet, ei heller ble be—hovet bli- kartlagt. Men heldig

vis kom’n I nov a og skji it ned den

gassballongen, sier Itræntl soi]i

ni anser hele gassprosjektet somthmdt ett i-r tilby ggernt ikke li kkokonomisk stoLte fra Olje- ogenergidepartement et.

Enova er et statsforetak som

forvalt t- r I inergilondet.

PRESSER MYNDIGHETENE

Braand mener at oljeindustrienog gassprosjekter trtnger in p0—sit iv opiniomi som hjelper (fem]]

med a presse regjering og Stor

ting til å apne stadig nye lelter

og omrader som liarentshiv et.— 5 ed å lokke med etab

lering av oljebaser og ilanclloritig

av gass, strimnimner alle ordlorenifra Stadt og nordoi er til Oslo for

o lohhe for at sin koi’nniune skalfå in ild av oljekaka. Akkuratsom i Lot to. er det selvsagt bore

et lite irmtmll som lar bli it t det.

vil si etablerimig, sier Ilrænd.

UTKONKURRERER BIOENERGI

Bræncl mi-ner at demi sal’n ledevirkningen tvil I lohb —

virksomheten blir at mv ndig

hetemie tror det er cmi massiv opifl 1011 for lortsatt okning i

ol jeutv inningstenipoi-t, og detliker i IsLe ni lj 0v e rne r t] e. De

Iry kter at gass tttkonkurrerer al—i ernativ e enem-gikil der, som bioenergi.

— lA det Jorn i.mfflg at iid ust riin 1)111 tier 1.5155?

—Ja, hvis di-ti erstattt-r mnerIorurensencie fossil eneigi som

kull og olje, og liv is dette ikke

blir grtintilig lot store rorlecl—

ninger (trirmsrnisjonslecininger).l-l\ is det bygges slike liclninger,

vil det gi muliglii-t for at gass

ogsa el-stiLler i’nilji iv eminlig energi. De samlede utsl ippi-ne kantli-mnit-d bli mange gaiiger st on

re enn de utslippskildene som

reduserer sine utslipp ..e itm-end.

Subsidieringfavoriserer gasskraft

Regjeringen legger opp tilC02-frie gasskraftverk.Dette kan bety at de paforhand plukker en vinnerblant de atternative energikiLdene.

Virkemidlene Regjeringen har

signalisert for å komme fram til

utslippsfrie gasskraftverk, er støt

te til forskning og utvikling ogsubsidier til investering eller produksjon.

— Det a subsidiere utslipps

frie gasskraftverk, kan gjøre at vi

mister positive effekter av

NATUR & MIUO RULLETIN NR. 21 I 2002 NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 21 I 2002

Ordfører I rnt-Aksel Jensen i

Nordkapp kommune eterlyserbedre m e r iking av skipstralikken.

‘I Iovedoppgi in er å ha systimer som hindrer at det skjeruly liker, et arbeid og system somkan gripe inn lar uhell skjer.I<ipt i’o ikke:i i liarentsh,ivet mo0Ve1’V,ikes iioye skriver Jenseni et debattinnlegg i Al’tenposten.

TRYGGERE MED UTBYGGING?

Jensen Lir støtte fra kanskjeu villet hold. elskipet Agip eier-‘ av Goliat-feltet i Barenthavet Dette selskapet harstor iii) 0’ al feltet blir bygget ut,og Sverru G. Bore, sjelen foiNorsk Agip, sier til Aften-

Cicero senter for kliinai’or5kning

bL ickt. no at okt beredskap knyt—tel til oljevirksonihet pa Goliit‘, il vare en fordel blant annet forfiskere i omraciet.

— Den største ndljot russeleni liarenishavet er tankskipene fra

Russland som går lorbi, og vi vilhnnge hode helikopter og stand—by — I arti )yer til om radet.

N ordkapp—ordlo reren mener

pa sin side at Regjeringen na mokomme med forslag av en o er

kingssentrol ldr skipsLirten i

Nord—Norge.

UTREDER TI NYE FELTEROlje- og energidepartementetsberegninger inkhng sikkerheten knyttet til selve olje—in—a illasjonene sør i Bare nis—havet. konkluderer med at ut -

l ppelle vil ære sma ed eneventuell utblasning i forhold il

skjønt enige om at ut lo ‘dr i og-ene i ner frentid er todlelt: lEiblir eift’ kten av endret klima, ogli\ odin skal vi i aLle endring

- i lvi’ skoggrensen endrerseg, v In oen art v - som or eLselilpel vilirein, lenien og Ijell

i Noi’dsjøen, pa grtinn av lavt reservoartrykk i liu’entshavet.

I scenai’iene som Olje- ogt’neraidepartenientet ‘har pres

entert omkring petroleunisakt lvi-

teten i 1_oloten og Barentsha eti perioden 2005 til 2020, kommer det Irani at utbygging a ti

LIter ham mot 2020 er teoretisk

rype — kanskje forsvinne, nieniningfoldet i fjellet vil øke, sierprofessor Dag l’lessen ved Bio—

iogi’l< Institutt, Lniversiietet i

Oslo.— Mange vil si at dette ikke

er et gode, men det er \ inskelig0 si sikkert oiii ei økt antall arter

mulig, men ikke veldig sannsynlig. De ti aktuelle leltene erSnohi i., t oliat , \o ri [land \ ‘I ogVII, Li phogda, li immark øst,Noi’ilkippbi’sengei, l’innmarkQçj, ‘l’roms Il. oi tijornøya \est.

er positivt eller negati\ i. Vitrenger derfor grunnleggendelorskn ing pa økosystemer.

Det er allerede klart at enkelte omrider vil tjene pa klima—e idringer Ifolge I lessen kan foreksempel nedsnielring i Arktisføre til okt oljeleting og skipsruter i Norcf—Ost—pisstsjen. Nye,eviggi’onne tresorter er kanskjeheller ikke en negativ elfekt i

okt temperatur. lIer kan vikomme til i matte ta debattenom hva vi legger i det å verds—ette biologisk niingfold.

Siatens forurensn:ngstdsyn

(SET) gir støtte til lokale energi-og kli niiplane r, men i følge forsker Karl Ceorg l’loyer ved Vestlandsforskning er det ikkemange av landets kommuner

- N Q som prøver å Li en dcl av dennepengesekken.

Litt flere enn 30 kommuner og fylkeskommuner jobber med lokale k li maplaner,men det i r helt klart at denkommunale kl iiniplanlegging—en vil do ut uten at den statligefninsicringsordninge n I ortset—ter, sier 1 byer.

INNGREP MOT BILKJØRINGEn vurdering som Cl\ ITAS har

M ilj obe vegclsen har krevd ateksisterende oppdrettsanleggblir flyttet to av nasjonale likse—fjorder innen 2010, og at ingenskadelige inngrep blir gjort forStortinget har ferdigbehandletRegjeringens lorslag om sikringav nasjonale baksefjorder og- as.-dr,ig.

— HÅNER DEMOKRATIET

Ifølge I ‘iskeridepartenientet. til

sier signaler lra Stortinget at fler—

gjennoniføi’t i regi av SFT, tilsier at kommunene kan pavirkeen tredel av Norges krav til

reduserte utslipp i henhold tilKyotoavtalen.

Inngrep i lokaltrifikken ogparkeringspohi ikken er eksemple r pa I kile kli mat i.ltak.Ifølge Vestlandsf orskning er detitnidlert i1 i praksis vanskelig a

få flertall for beslutninger omblant annet veiprising. Likevel

viser klimaplanene en vilje til i

pavirke traf ikkseki oren Andreeksempler pa lokal klimaplan—legging, er pliktig tilknytning til

tallet ikke har planer om å vernearealer som er aktuelle for Lik—sekonsesjoner. Dermed blir kon

sesjonene for lakseoppdrett til

delt etter planen, parallelt medmiljohevegelsens krav om vemnav laksesoner.

— Regjeringen haner de de

mokratiske prosessene ved å til-

dele konsesjoner bare et par inaneder før stortingsmelclinien omnasjonale Liksefjorder og-elver, sier stortingsrepmesentant

fjernvarineanlegg og krav omvaiinbi ren variiie i nybygg ogrehahtliteringsprosjekter.

Lokalise ring i stailige byggi omrader som ikke krever Fangetransporietapper, har ogsa

skjedd mccl klimaforehyggingsom begrunnelse.

IKKE BÀRE LOKAL TENKNING

Hode konsulent er og politikere

har vært på banen i forbindelse

med de lokale energi- og klimaplane ny, og ifølge Vestlarids—forskning er det ikke slik at dclokale klunit iltakene alltid hir

sakalt lokal problem! orstaelse.Dermed behover vi ikke nød

vendigvis lorvente at skog-kom-

Fiskeri

Hallgeir Langelind (SV) til avisen Ny Tid.

ÉN RØST FOR LAKSEN

12 organisasjoner har gatt sommen om et opprop som berStortinget om a styrke forslagettil laksevemn (St.prp. 7Q). Organisasjonene krever at laksen blirbeskyttet i hele leveoinradet sitt,fra clv og ut Ijordrnunningen.Flere omrader blir pekt ut somsikringssoner for Liksevern, og

muner løser klimapro—hlemerved vi plante trær, ifølge 1-byer.

Likevel hir et pir lokale planer trokker litt utenfor den nasj—onde klimapolitikken. Forslagom skogplanting i Oppland fylkeskommune og argumen-tasjon for vannkraft i Sogn ogFjordane og Indre 1-lelgeland,har ifølge Vestlanclsforskningkommet pa papiret. Dette tiltross f’or at skogplanting regnesfor å være et kontroversielt klimatiltak og til tross for at Norgeallerede i utgangspunktet harfatt kreditt for vannkraften i

internasjonale klimaavtaler.

Bjerkreimselva, Naroydalselva,dclvi, Orkla, Nidelva, Verdalsclvi og Namsen ma ifølge miljøbevegelsen bli nasjonale laksevassdrag i første runde.

— l’orslaget som er lagtfram, sikrer ikke villaksen godtnok. Ni er det opp til Stortinget å forhindre at oppdrettseventyret dreper laksen, og det haster, sier leder Erik Solheim iNorges Naturvernforbund.

Bedre sikkerhetmed oLjeutbyggi.ngOljekatastrofen utenfor Spania har frisket opp norsk bekymring forolje[ekkasjer i nordområdene. Samtidig mener utbyggerne bak Gohatfeftet at oljevirksomhet i Barentshavet vil, være positivt både forI.andsdelen og for fiskere.

JORIJNN GRANNatur & Milto Butieiin

Forskere har tro påLokale kLimaplanerKommunene tar hånd om mellom 30 og 50 prosent av utslippene avdrivhusgasser. Derfor mener forskere at vi ikke ska[ se bort fra betydningen av lokale energi- og klimaplaner.

Russiske olje

tankere er en

større trussel

enn norske

ptattformer,

mener utbyg

ger Agip.

i (Foto: Statoit)

JORUNN GRANNatur & Miijo Butietin

Mer mangfold med kLimaendringerMenneskeskapte k[imaendringer som sky[des utslipp av drivhusgasser, er definert som en trusseL Mangfol.det kan imidl,ertid øke når naturen forandrer seg. Men det gjenstår å se omdette er en god nyhet.

JORUNN GRANNatur & Miiio Bulietin

Oppdrettskvoter før vernStortingets signal.er om [aksevern var ifølge

og Norges fofskningsrad ar- enOrangerte denne uka semiiliv 010

tIpasning til klimienclriisger.Norske lorskningsntiljøer er

departementet så klare at det var i orden å del.e ut nye konsesjoner for oppdrett. — En hån mot de demokratiske prosessene, mener SV-politiker Hal[geir

NATUR & MIUO BIJLLETIN NR. 21 2002NATUR & MIUO BULLETIN NR. 21 I 2002

Parfyme pà àkerenBritiske forskere har funnet et

kjemisk stof i kostbare parfymer

som kan beskytte avlinger mot

i nsekta ng rep.

Ifølge biokjemikere i Rotham

sted, er insekter na i ferd med a

bli immune mot vanlige sproyte

midler, og forskerne er derfor

nødt til a finne ut mer om plantenes egne motstandsapparater.Stoffet cis-jasmone blir brukt av

franske parfymemakere, og ser ut

til a hemme insektenes befruktningsevne.

Hver lørdag samles et itetlitallsN ordstrancl—behoere i il hal—brenning og pølser ved PrinsdalSkytehane. Sa ogsa sist lørdag.Tilsynelatende idyllisk, haddedet ikke vært Hr plakitene p0-

litibilene og genlyttene som iiarkokepunktet lenge lor kall’en.

EN SIKKERHETSRISIKOBeboerne i liydel Søndre Nor(l’

strand bar nemlig latt mer ennnok av Prinsdal .5k tebane. I )ehevder banen (ørn nger nær—miljøet i het) delig grad pa ert.iitfl

av sti i), og at banen i tillegg eren sikkerhetrisiko. Nk\ ttvrne pasin side, er rasende oi er at deikke far skutt, og politiet er derlor a ordne opp i alt sammen

— Vi har stoppet skytingflere lørdager pa rad. Sist lørdagst i Ippet vi (le in bare li als ani ientime for politiet grep inn. Det, serkanskje ut oin en låmnilierttfiukt,iT1fl (lei er ingen god stemningunder disse iksionene, og (lei eroverhodet ikke noe vi vil ta medbarna pa. sier leder i Aksjon fornedleggelse av Pninsdal Sky lebane. \‘idar Mnusen

SKULLE FORSVUNNET I 1985Pninsdal Skytebane ble anlagt i1040. Den ligger innef’or marka-grensen og omfattes av en regulei’ingsjilm fra i 9H4. I pkinun,snill er stadlestet av Miljoverndep.irtententet heter det blant

an net: “Nar I redlnmgs— og be—varm ngsplanen for Hauketo, () rePrtrisdal og Burud vedtas, fri-gjøres skytehaneonu’adet

— Ifølge reguleningsplanenskulle den vært nedlagt Hr bort—imot tyve ar siden. Det er (lenikke. Na Iry kter vi at by rælet vilsørge for at banen kan fortsettetil tross for at leieavtalen gal utved ai’ssl.iftet, sier Magnussen.

AVGJORT SNART— Saken ligger til vundvritig, ogvil lom’h,i1 entligv is bli avgjort sasnart som mulig. lnnst i 1.1 i nge i

fra I ‘niluftsetaten er klar, etatengir inn lor at sky tebanen opp—borei, sier Tore l’l;iuger vedflvrad lor miljø og s,imlerdsel iOslo kornnittne.

ivlagtiusvit er glad for innstillingen, men tør ikke tro pi li

I irilulisetit ens innstilling blirfulgt.

Skyt tem’ne er sterke lobbyi st er. De har politifolk og enrekke mektige mennesker palaget, og ii føler ikke at vi harvunnet denne kampen. sier han

l’jellne\emi er noe så <jeldemit som* el pi puhvi’t ni n d i’. ‘LI tross lor

dette, og til tross for det faktumat arten har vært I redet i (mi er

sytti ar, star dyret i ikut t fare lor

å bli ut ryddet. Det ‘r trolig flerearsaker til ljellrvi ens hegm’edvlige status i norsk lautma I D,’rre

‘(mi (I) i’. sI miii igjen gir ni mdiv at s—ler. regnes soni en av de viktigste. I tillegg viser det seg at rudrei en ikke li i r to ie oni )t a i rekke til hivils, for sa i utkon knri’eresin noe inmndre letter”, I on5kert mc liii ger i ma den lii lvge i i levende I j el Irevliest i r den pa om

htu lei’n ti (I) r. nu, (I i ‘gusi my ny.— Vi \ CL at (lei ble 10(11 ni

kull i Norge i år, loi’teller lorskenJohn lannell ved Norsk instituttfor nat urforskning (NINA).

Ildlge Litt mdl kan det i a.’m’e flerekull, men (lette er ner uskkei’t.

— Den norske lieilhieimen erstøt’. og vi har ikke i’essu’”vr tilå oi’envike hver eneste stemroys,(Ivnli ir gir vi bare lit med det vier helt sikre pa. sier han.

INGEN VALPER I 2000Ni kull er ilirmerende ‘lavt loren art, mcii ikke sa aller enst fornorsk Ijelirev hi is vi ser noen årilbake. 1 2001 ble det niktfonok

lorlt seksteti kull, mens det i ar

2000 ikke ble født noen, I

ble (leI født fem vil pe ku li.I g’llrvi parvtid’ som har klart

å sette unger til i erden i ar gir eiikt g bidrag til hestitmclvn’ over—

levelse I hvis de, vel og merke,<later a lostre opp ungene. Sti

stms l’or årets valper er at to kLtllallerede er døde.

— Dv dør som’n en folge avmai mangel, det er il It id enflaskehals on Ijellreven. Etier—

som sinignagere er viktig bOy,kan tilgang pa in Os og lemenbest dm011’ overlei elsespnøsentet’m. I ar har det bare stedlvis

et i. bra med snsagnagere. Liiei’søtfl de ni kullei;e ei’ spre’cldI ra i i imrn,it’k til I’lardtngervidclaer (fet i .inskelig i SI noe genereltvitn b\’( mm’din smigmligerti Igang-en vil sla ut pa anels kull.

SVERIGE FÔRER- NORGE SETTER UT1k ilge I mmdl er det ikke kcmnuo—i vrielt i kire ljellm’ev med tanke

i hjelpe arten opp I’ et ba’t’ekril’ig niva. Det har i Lit gjort

i Norge, men da bare i pnivil regi.Nom’ke lcmrskere bar i stedet over-litt dviimie loi’skningvn til si ettskene, som bor øx rig bare kunneskilte med li re I jellt’ei kull i ar.

I stedet for ii lorske parallelt,bar \‘I valgt i konsentrere oss om(lIt sakilie av lsprcmsjvktet . titd’ Os

svvti»keime cl ni\ er ,5ine b’Orpno

sjekter. l-lapet en at vi så rasktsom mulig kan li et s\’,ir pa livisotim er nest el fekti\ t, sier L.inell.

vi lsprosj km ei flest an av .ittc

i’Je I li’ei en si mi Iii ilden til på \ eienmnvrhcmgskimlvn i .‘\sker. I lapeter mi de til eldste i ispetie’smmit’t

skal fa løpet mdl, mmliv (le limreløpig

ikke har hatt ille i is de har i v ni

i lingenskap.— I så fall kami clvi. i vie at vi

kan sette ut dyr i namui’eml allerede i august 200 i.

Tanken er i sette ut valpen

som har vokst seg relitil t store

og si enke, men omli stadig er iden miy «gJei’i’ige I.L’iimigsf,isem] sOi’i

en mmdi endig Inn i tmkle l!Vvt ien kinnig og lite gjest m]mmldl ni mnsl<l’j III ti’ i ni.

—1’ i il nidmlmgemis hemmy i ty

oss ti miov lOning og en størreitinbegning i begynnelsen, sierlii mdl.

KnaLLhard kamp omskytebane— Prinsdal Skytebane må stoppes. Støyen er uutho[de[ig, hevder Lokale aksjonister. Hver lørdag møter lokalbefolkningen opp for å stoppekulene. Gemyttene er hissige og vi tør ikke ta med barna, sier aksjonslederen.

FjeLLreven må ha hjeLpNorske fjellrever fødte ni valpekuti. i år. To av kultene er døde.

De gjen levende går en knalitøff vinter i møte.

JENS R TOLDNÆSNiur & Miijo Buttetin

JENS P. TOLDNÆSNatur & Miijo Buttetin

-. -‘ I_s_

Fjettreven er noe sa sjeLdent som et poputært rovdyr, Tit tross for dette, og til tross for det faktum at arten har vært

fredet I over sytti ar, star dyret i akutt fare for bti utryddet. Foto: Aina Skuggsja Bye)

Beboerne i Bydet Sondre Nordstrand har fatt mer enn nok av

NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 21 I 2002NATUR & MIUø BULLETIN NR. 21 2002

Ubegrunnet PVC-frykt

Et forslag om a endre kriteriene for Tnerkine ix mublei erallerede sendt p’ boring, og der

SOni (kL ender med at man kan

iiiIjoinerke P’iC-produkter. vilSx inemerket sette trox crclighelen sin lii spill. sier Greenpeaceti! Berlingske Tidende.

]•itI1ie-e nnebiir kriteiiene

[ur svaneme rkede niolile r og

inrredninger at sakalt kkir—ba—serIe plastmaterialer ikke matteinnga i møbelet. Men dette vil

Nordisk Miljomerkingmi endre. Li direkte forbud motPVC inngar altsa ikke i teksten.

— MISFORSTÅELSEc;reeripeiee har misfi wst lit

ier Elisabeth Magnti. i St itelsefl

Miljomerk og.

nye 700 tonn plast.

Etter planen skal en retur—ordning komme i gang for [ulIti [opel av neste ar, for Ira arsskltet. iniLeer m ndigheteneen i l illasjeax gi f pa i last [las ke rog kinner. ;‘rlig selges til sammen [ein millioner kunnet i

plast— Vi er spent pi hvor stor

del ax kaiinene som xii komme

i retur. Spermende er det ogsa iise hvor mye rester av spylerx ueske det er igjen av kannene,og om det xii skape problemei

for gjenviniungen sier Ragnar

Sandbuek i en pressemelding.

I lun sier at møbler som inneholder PVC ikke kan mi ljmerkes verken etter dc gamlekriteriene, eller etter de mc som

nu er Lite til horng.PVC rammes av krax ene

oni in fallsbehumclling. mykgor—ere (l’talaier) og krav x edrorencleinnhold av tungmetuiller. Forskjellen mellom de nye og defoi’esl,itte kriteriene er at de gamle innholdt direkte lorhud not

PVC, mens (le nye lieskrix erro i jo i roble i ne ne ved PVC i

h.ir krax edrørende det. Frykten til danske Greenpeace om Il

l’VC-mi bler km bli miliøineket er derfoi uligruiinet sier

Magnus

i km leder prosjektet pa vegne uix

St iii dl.ltiitiitivtakerne ma ogsi finne

ut om det le er en liiiinsom for-

— Men hovedutfordringeiiblir a finne riktig sortermgs— ogbeh 111(11 ifl gs ti ie t ide, sier Sand -

iursi ‘ket med spylevueskekinner er et pilot prosjekt i regi

ax Plastretur AS og Norsk Cenvinning AS. Pa de ti SLuitol-stui5] olie fle er ([et Satt sekke

BEDRE MIUOEGENSKAPER?Nluigntis sier idere at NordiskMljomerking i utgangspunktetikke ønsker a lorln materialereller teknologi cdl li1 IP iv for—budslister I ikgrdinhien er at viikke kan ere sikre pa at erstatningsstof ene nodx endigvis harbedre ni ilji tegensk. i lier.

P\ G brukes i utemobler,

hoxedsakehg Lønn av llettx erki “ealestoler” sOni ser ut som deer laget ix pil For P\ C er brukiv t ilset ti riger og ivkillshandt(ringen noen ix de omradenesOni gir .t mot muljoproble mer.Vi har (lerliir stilt krav til (lette,

stuili\er fdr innaniling av tomniekanner.

Chrustini’ Ilvitsind sit ii er

ix fillsr.idgn i i i Norges Naturcm forbund, synes gjenx inn

ingen av spylex eskek,inner er etss uert positivt tiltak.

— Det er et skritt i riktig ret

ning. men det. aller beste haddevart dersom de kunne lagetstørre l’ lerx eskekinner, for enstor kinne er bedre en ti sma.

Det iii ogsa ført til avfallsre(luksjon. sier I Lx utsuiad.

blant iii net x ed at det ikke er til-lu in a li uke I lasti nate ri . ili r si ni

krever sepirit ix luillsbehunidllin g

i noe nordisk land, slik som Mil—jostyrelsen i Danmark krex er forl’\ (., sier M,iugius.

Det er heller ikke nidilig ass ineinerke pi.istniobler som

i nneh øl (ler fialate r som mykg jo re re

iieslti t i ingen om kr i tr’ r i eneblir titt p et mote i NordiskMiljø ni e rki ngsne md i begynnelsen av 2003.

www.fagpressekatalogen. no

—

a — EJ.! . G. r.. ‘ .e e

*,,-. ,.-,- —

= Iwwwrr .eInnpd1.-.-. ‘.. : — q—- •— e,— •—.• •-. -. .,-..

. ..

Greenpeace i Danmark frykter at det i framtiden blir mulig å

Svanemerke hagem’øb[er som inneholder PVC-pI.ast. — De har misfor

stått, sier E[iasbeth Magnus i stiftelsen Miljømerking.

Fagpressekatalo en

CrBlad

Kategori

Stikkord

TONE MIKALSENNatur & Miljo Butietin

Mest på nett - fortsatt på trykkDen trykte katalogen finnes fortsatt — i lettere utgave.Den er fortsatt gratis. Flest opplysninger finner du på den nyeog søkbare nettkatalogen:www.fagpressekatalogen.no

Bestill den trykte katalogen her:Fagpressens InformasjonskontorAkersgaten 41, 0158 OsloTelefon: 24 14 61 00. E-post: fagpressen@fagpressen.no

Nå blir kanna di gjenvunnetEn returordning for spylervæskekanner blir i disse dager testetav Statoi[ på vegne av bransjen. Nå blir det mulig å gjenvinne

TONE MtKALSENNatur i M,irr Buiietin

Norge, og det utgjør 700 tonn retning.

Danmark - det ergiftigt

Sproytemidler og PCB ‘over

alt”. Det er Danmark det.

Danske bønder prøver a

bruke mindre sproytemidLer.

Likevel spres midlene bade i

elver og i naboens aker. Dan

marks MiLjøundersøgeLser

(DMUI har na utviklet en ny

testmetode som avslører at

seLv nar det er vindstille, kan

betydeLige mengder sprøyte

gifter spres pa tvers av elver

og opptil 14 meter videre.

Dette tiLsier at sproyting nar

det bLaser ikke er spesieLt gun

stig, og DMU papeker at det

ikke har effekt a ha dyrk

ningsfrie soner pa to meter

Langs eLver, skriver Politiken.

DMU har ogsa nylig kon

statert at PCB fortsatt finnes

overalt. Til tross for at stoffet

har vært forbudt i 24 ar, viser

analyser av slam fra rense

anLegg, jord og havbunn at

PCB fortsatt slipper ut i natu

ren. Ogsa innholdet av bro

merte fLammehemmere

(PBDE) øker.

I

11

A-BLAD ETt ERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE:

NATUR & MIUØ BULLETIN. BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO

halenderen28.NOVEMBER-1. DESEMBERGlobahseringskonferansen 2002

Sted: Folkets Hus, Oslo

www.attac,no/konferanse

11.- 12.DESEMBERKonferansen “Fjellenes kvinner”

markerer avsLutningen pa Fjel

lenes ar,

Sted; Røros

Arr: Den norske tursistforening

www,turistforeningen,no

13.-15. DESEMBER

EU-toppmote om miljoaspekt

ved EU-utvidelse.

Sted: Købenahavn, Danmark

Arr: Friends of the earth i Dan

mark og Europa

www.noah,dk/konference/

5. - 7. FEBRUAR

NEFdagene 2003, næringsmiddeL

embalLering- og fiskeforedlings

industriens messe.

Sted: Norges Varemesse, Oslo

www.messe.no

hoki Klanqbunrn

Lix Ari’sen kommer. DronningSi Ni .1. 13i’.ekk—kja’mng:ui i g hUnLi.’ ru ni Boasson korn nier. Detgjor sa den indiske fi:’ofec.oreti \aiiilana Niliva, hr gde—utvikler Randi KariNt rom ogDN—sjef Janne Solli. 1 tillegg reiser mange flere, liox edsakel igkvinner. til Roros for a delta, ogfor a ho Ide i tinle gg. pa kon ft’ -

rarisen l’jelieneN Lx inner den11. til 12. desember.

STOR RESPONSAvslut n ini,skotife ranNe n for“1 JeIlene ar” skal belyse kx iii

ners forhold til natur og kultur,og -yn1iggjore k\ :nner -om ressum i fjelitorvaliningen Kultur—arv ra fjellet og IrilulLlx i el—

lei står (igNa pa r igran i mc t. itillegg til iæjoii:il fjellpoht ildI e i Norske ‘l’uri st kr ren ing(I)NTI er arr,iniitr av konler,ins

en, og generalsekretær Anne

Man Aiineifot I Ijelfe er godt for—noyd med I jelfenn Ar.

— SJOKKERENDE DÅRLIG— Det xii alltid være v;irierendehva man lar ut av slike “ar”, mendet er helt i del ig at fj ellarei. harsi att godt ut i Norge. Jeg haddeakiri dronit om s’i stor respons,og jeg tor arel har st hva fjellet betr for i Tori I ni i’ nu. Jeg har

snakket om fjellet i ille .iigs bra— fra turisthyi ter til flerkul t ureilkafe pa Kolbotn, sier hun.Men til tross for at t urit —

fon.’iiingens engasjement i “i jeilenes Ar’ er koninnet organisajomiemi til gode, er ikke Aarnel

fot Hjeile i eldig imponert ox er

noyrod;ghetenes markering ix

aret.— Det har rett og slett vært

sjokkerende darlig. lier haddeman tidenes mulighet til a skapeentuiasn1e, uten at niyndighetene grep den. Jeg tror atnxytidighetene i fi’atntidige FN—år pa et tidlig tidspunkt bor allo—ere seg med interesseorganisa-Joner, slik at nir ndigheter ogorganlsasj oner kan dra la.setanimen.

FjeLLets dronning feier ut fjeLLenes årMidt i førjul.sstria drar et kompani kjente kvinner, deribl.antdronning Sonja, til. Røros for å avslutte FNs fjellår. Myndighetenes forberedelser til. “Fjelienes År” var imidlertid sjokkerende dårlig, mener Den Norske Turistforening.

Hennes rnaiesteiiske ffellgeit. dronning Sonja, deitar pa konferansen “Fietienes kvinner”. Her ser vi henne pa Kojastinden Foto: Fra

I’ (‘ (I (I I? SJ 0 II

REDAKTØR:Jorunn Gran Til. 22 40 24 25

REDAKSJON:Jens Petter Toldnæs i Til. 22 40 24 23

Tone Mikajsen i Til. 22402424

ADRESSE: Fk 342 Sentrum, 0101 Oslo

Til. 22 40 24 00 laks 22 40 24 10

Mai redaksjonen55rraturvern.nc

ABONNEMENT: 200 pr. ar Iprvati 600 pr ar

ibedriiterI ANNONSER: HS Partner,

til. 62946400, laks 629464 OS

UTGtVER: Norges Naturvernforbundwww.naturvern.noTRYKK: Gan Grafisk anNESTE UTGAVE:13. desember

JENS P. TOLDNÆSNatur & M’io Buiietin

‘“‘Det å måke snø av taket, kaii være et eksempel på takiing

av en klimahendelse.”,‘

StRI ERIKSEN, CICERO PA KONFERANSE OM KLIMATILPASNING

I 12