Rusmisbruk og psykiske lidelser

33
1 Rusmisbruk og psykiske lidelser Terje Skjolden Nina Annie Burkeland Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) Nidaros DPS St. Olavs Hospital 27.02.14

description

Rusmisbruk og psykiske lidelser. Terje Skjolden Nina Annie Burkeland Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) Nidaros DPS St. Olavs Hospital 27.02.14. http://www.youtube.com/watch?v=--z4YzxlT8o. Tema. Rus og psykiske lidelser Avhengighet/Diagnose Rusmidler - virkning Behandling - PowerPoint PPT Presentation

Transcript of Rusmisbruk og psykiske lidelser

Page 1: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

1

Rusmisbruk og psykiske lidelser

Terje Skjolden

Nina Annie Burkeland

Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT)

Nidaros DPS

St. Olavs Hospital

27.02.14

Page 2: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

http://www.youtube.com/

watch?v=--z4YzxlT8o

Page 3: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

3

Tema

• Rus og psykiske lidelser

• Avhengighet/Diagnose

• Rusmidler - virkning

• Behandling

• Pårørende - utfordringer

Page 4: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Forekomst

• Mindre dop blant 15 – 20 åringer

• Økt eksperimentering i gr 21 – 30 år – men ikke økning i gjentagende bruk

• SIRUS (Statens Institutt for

Rusmiddelforskning) aug 09

• www.sirus.no

4

Page 5: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Forekomst 15 - 20

• Ungdomsundersøkelsen

• Økning alkohol og narkotika på slutten av 90 tallet i denne gruppen.

• Nå – nedgang begge deler.

• Gutter drikker mer enn jenter

• Færre har vært beruset og opplevd negative følger, flere synes andre drikker for mye

5

Page 6: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Forekomst

• Menn drikker oftere enn kvinner• 16 – 24 år drikker mest, oftest

beruset• Over 44 år – drikker OFTEST,

høyere frekvens av vin• Vanligst fredag/lørdag• Cannabis 16 – 24 år – ”noen

gang” øker, mens ”siste 12 mndr” og ”siste 4 uker” stabil siden 1985

• Flere menn enn kvinner • 16 – 24 år mest cannabis• Høyfrekvent bruk hos 0.3%• SIRUS befolkningsundersøkelse 2012

Page 7: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

7

Avhengighetdiagnose

Tre eller flere av følgende:

1. Sterk lyst eller tvang til å innta substansen

2. Probl. m å kontrollere inntaket3. Fysiologisk abstinenstilstand4. Toleranseutvikling5. Økende likegyldighet overfor andre

gleder eller interesser6. Opprettholdes tross åpenbare tegn

på skadelige konsekvenser

Page 8: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Rusmidler - virkning

Page 9: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Hjernens belønningssenter

Page 10: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

”Liking” vs ”wanting”

Page 11: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

”Liking” vs ”wanting”

Page 12: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

http://www.youtube.com/

watch?v=-as9D8hcX1Y

Page 13: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Alkohol

• Store individuelle forskjeller• Kan være farlig å blande

med andre dempende midler • Kvinner høyere promille enn

menn – fordeler seg i hhv ca 60 og 70 % av kroppsvekten.

• Forbrennes 0,15 promille i timen

• Helsegevinst? Ikke for unge.

13

Page 14: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Alkohol - noen utfordringer

• Fysiske tilstander

• Lovlig – venners og families syn på alkohol/samfunnet

• ”Erstatter” annen avhengighet

• Angst, depresjon, bipolar lidelse – kan se rask bedring, ev. mest effektive behandling

Page 15: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

15

Cannabis

• Fettløselig - lagres• Kan påvises i urin i 8 – 12

uker etter regelmessig inntak• Urinprøver kan vise om det

er nytt inntak• ”Passiv røyking” – tvilsomt

Andreas Westin

• ”Å prøve er ikke tegn på avvik, å fortsette å bruke kan være tegn på ulike problemer” (Willy Pedersen)

Page 16: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

16

Cannabis forts

• Dempende, sløvende effekt – ”røyke seg fjern”.

• ”Amotivasjonssyndrom”

• Ikke påvist livsvarige hjerneskader, men langvarig intellektuell reduksjon

• Nedsatt hukommelse/ oppmerksomhetsvansker

• Hallusinogen ved store doser

• Angst, depresjon, psykose

Page 17: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Syntetiske cannabinoider

• Designer drugs• Utviklet av legemiddel

industri på 80 – tallet• Ferdig produkt settes gjerne

sammen i Kina og India, men også funnet fabrikker i Europa (Nederland og Belgia) som ferdigstiller

• STORE variasjoner i brukerdoser

• Annen utbredelse - salg

Page 18: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

18

Stimulantia – pluss stoffer

• Amfetamin

• Kokain

• (Metamfetamin, ecstasy- MDMA, MDA, MDEA) Designerdrugs

Page 19: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Stimulantia forts

• Hevet stemningsleie

• Økt psykomotorisk tempo

• Selvfølelse, uovervinnelig

• Pratsom, rastløs

• Nervøs, svimmel

• Undertrykt søvnbehov

• Kritikkløs, aggresjon

• Konsentrasjonsvansker

• Økt puls, BT, resp og temp

19

Page 20: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

CNS dempende – minus stoffer

• Hypnotika/sedativa slik som Valium, Vival, Sobril, Alopam, Imovane med mer

• Opioider slik som heroin, morfin, kodein, metadon

20

Page 21: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Sedativa/hypnotika

• Forsterkes av alkohol – økt sedasjon. Dempe bivirkninger av annen rus.

• Relativt rask sederende effekt – ulik halveringstid og avhengighetspotensiale

• Foreskrives lovlig og kjøpes illegalt – ”ja takk, begge deler”

21

Page 22: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Sedativa/hypnotika forts

• Abstinenser – lik angstsymptomer som de skal behandle: uro, angst, kvalme, kramper, skjelvinger, hjertebank, økt BT og puls

• Tilvenning for de ulike effektene – er individuelt (OBS førerkort)

• Angst, depresjon

22

Page 23: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Opioider

• Sterke abstinenser – sterkt avhengighetsskapende!

• Respirasjonshemming – farlig ved kombinasjon med sedativa - dødsfall

• LAR behandling

• Toleranseutvikling. Avtar raskt – overdose ved ”sprekk”.

23

Page 24: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Ruseffekter (noen)

• Redusert konsentrasjon• Endret stemningsleie• Redusert innlæring/hukommelse• Svekket feilkontroll• Impulsivitet• Kritikkløshet• Aggresjon• PSYKISKE LIDELSER• Nedsatt energi/meningsløsh.• Prioritering• Redusert stressmestring• ”Alltid en grunn til rus”

Page 25: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Psykiske skadevirkninger

• Depresjon - dystymi

• Angst

• Traumeutsatt – også i rusmiljøet (PTSD)

• Psykoser, inkl schizofreni

• Personlighetstrekk

• Forfølgelsestanker

• Forverrer og maskerer annen lidelse

25

Page 26: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Behandling

• Oppsøker selv når de har negative virkninger, eller etter sterkt press fra familie og venner

• Jobber mye med ambivalensen – også blant de som oppsøker hjelp selv

• Ønske om å beholde noe av rusen (”hasj eller amfetamin av og til, må få drikke alkohol)”

26

Page 27: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

BehandlingEndringssirkel

Page 28: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Behandling forts

• Må vanligvis prøve poliklinisk først

• Institusjon – gjerne sammensatt bilde med flere rusmidler samt ev. andre psykiske lidelser. Nedsatt funksjon – helse, jobb, privat etc 80 – 90% av de vi henviser videre har ikke skolegang utover ungdomsskole!

28

Page 29: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Rådgivnings- og støttesamtaler

• Målgruppe: pårørende til personer mellom 15-30 år som har avhengighetsproblemer (rus/spill).

• 5 enkeltsamtaler, ingen terapi eller behandling

• PUT mottar ca. 10 henvisninger vedr. pårørende pr. år.

• Lade Behandlingssenter – poliklinisk tilbud

Page 30: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Innhold

• La den pårørende få formidle det han/hun går og bærer på av bekymringer og lignende.

• Gi rom for å uttrykke sin frustrasjon overfor misbrukeren, netteverk og hjelpeapparatet!

• Gi informasjon om hvilke mekanismer som virker mellom misbrukeren og de pårørende.

• Gi informasjon om ruskultur, risiko ved rusmisbruk og de ulike medikamentenes virkning.

• Bidra til at den pårørende makter å være pårørende i lang tid.

Page 31: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Hva er fellestrekk hos pårørende?

• Frustrasjon

• Bekymringer

• Hengivenhet og oppofrelse

• Nedprioritering av seg selv

• Liten selvhevdelse, ”krympet” ego - medavhengig

• Kjærlighet og håp

Page 32: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Samarbeid med pårørende til pasienter som går i

behandling• Samtykkebasert• Inkludering fordi en ser det som

viktig for pasientens behandling• Hjelpeapparatet har oftest

begrenset mulighet til å bidra, sett i forhold til et hva et godt nettverk kan få utrettet.

• Samarbeid er noen ganger helt avgjørende for at pasienten skal unngå å bli mer syk og miste inntekt, bosted, venner osv. osv.

Page 33: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Nyttige lenker

• snakkomrus.no• uteseksjonen.no/cannabis• sirus.no• med.uio.no/klinmed/

forskning/sentre/seraf/• espad.org• droginfo.com• drugabuse.gov (NIDA –

National Institute on Drug Abuse)