Naturtyper i Norge (NiN) –Naturtyper i Norge (NiN) –variasjon satt i systemvariasjon satt i system

12. november12. november

20092009

Rune HalvorsenRune Halvorsen

NHM, UiONHM, UiO

NiN – bakgrunnNiN – bakgrunn

Hvorfor Hvorfor endaenda ett naturtypesystem? ett naturtypesystem?– framlegg til ny Lov om naturmangfold i framlegg til ny Lov om naturmangfold i

20042004– ny definisjon av naturtypeny definisjon av naturtype– kunnskapsgrunnlag for en bedre kunnskapsgrunnlag for en bedre

naturforvaltningnaturforvaltning– behov for ett enhetlig system for hele behov for ett enhetlig system for hele

landet, inkludert havområdene og Arktislandet, inkludert havområdene og Arktis

NiN – gjennomføring og organiseringNiN – gjennomføring og organisering

Prosjekt for Artsdatabanken Prosjekt for Artsdatabanken 2006–08(–09)2006–08(–09)

Ekspertgruppe med 13 Ekspertgruppe med 13 medlemmermedlemmer

Mål: første utkast til (ny) Mål: første utkast til (ny) naturtypeinndeling basert på et naturtypeinndeling basert på et eksplisitt teoretisk grunnlageksplisitt teoretisk grunnlag

Målet er nådd i og med åpningen Målet er nådd i og med åpningen av innsynet til NiN versjon 1av innsynet til NiN versjon 1

Rune Halvorsen, NHM, UiO Rune Halvorsen, NHM, UiO (leder)(leder)

Tom Andersen (NIVA/UiO)Tom Andersen (NIVA/UiO)

Hans H. Blom (Skog og landskap)Hans H. Blom (Skog og landskap)

Arve Elvebakk (UiT)Arve Elvebakk (UiT)

Reidar Elven (NHM, UiO)Reidar Elven (NHM, UiO)

Lars Erikstad (NINA)Lars Erikstad (NINA)

Geir Gaarder (MFU)Geir Gaarder (MFU)

Asbjørn Moen (VM, NTNU)Asbjørn Moen (VM, NTNU)

Pål Buhl Mortensen (HI)Pål Buhl Mortensen (HI)

Ann Norderhaug (Bioforsk)Ann Norderhaug (Bioforsk)

Kari Nygaard (NIVA)Kari Nygaard (NIVA)

Terje Thorsnes (NGU)Terje Thorsnes (NGU)

Frode Ødegaard (NINA)Frode Ødegaard (NINA)

Plan for denne presentasjonenPlan for denne presentasjonen

Om naturvariasjon (teoretisk grunnlag)Om naturvariasjon (teoretisk grunnlag) Hva er en naturtype?Hva er en naturtype? NiN – naturvariasjon satt i systemNiN – naturvariasjon satt i system Hvilke muligheter åpner NiN?Hvilke muligheter åpner NiN?

NaturvariasjonenNaturvariasjonen::gradvis ...gradvis ...

... men mennesket skaper... men mennesket skaper

skarpe grenserskarpe grenser

Naturvariasjonens første dimensjonNaturvariasjonens første dimensjon

Hierarkisk naturvariasjon: Hierarkisk naturvariasjon:

nivåer for naturmangfoldnivåer for naturmangfold

individindivid

populasjonpopulasjon

samfunnsamfunn

økosystemøkosystem

landskaplandskap

livsmediumlivsmedium

Naturvariasjonens første dimensjonNaturvariasjonens første dimensjon

NaturmangfoldnivåeneNaturmangfoldnivåene(=organisasjonsnivåer (=organisasjonsnivåer for biologisk mangfold)for biologisk mangfold)

... og romlig skala... og romlig skala

følger hverandrefølger hverandre

Hierarkisk naturvariasjon påHierarkisk naturvariasjon på

mange generaliseringsnivåermange generaliseringsnivåer

Naturvariasjonens andre dimensjonNaturvariasjonens andre dimensjon

’’sandstrender’sandstrender’ ’’rullesteinstrender’rullesteinstrender’ ’’sandskred’sandskred’

’’natur på land’natur på land’

Farsund (VA), Farsund (VA), dominert av krypvierdominert av krypvier

Farsund (VA), Farsund (VA), dominert av takrørdominert av takrør

Hå (Ogna) (Ro), i Hå (Ogna) (Ro), i øvre vannstrandøvre vannstrand

kvit dynekvit dyne

grå dynegrå dyne

brun dynebrun dyne

erodert dyneerodert dyne

dynetraudynetrau

Naturvariasjonens andre dimensjonNaturvariasjonens andre dimensjon

Eksempler på generaliseringshierarkierEksempler på generaliseringshierarkier

Fremstad 1997:Fremstad 1997:– 24 grupper på nivå 124 grupper på nivå 1– 137 typer på nivå 2137 typer på nivå 2

– 403 utforminger på nivå 3403 utforminger på nivå 3

EUNIS 2005:EUNIS 2005:– 10 enheter på nivå 110 enheter på nivå 1– 57 enheter på nivå 257 enheter på nivå 2

– 321 enheter på nivå 3321 enheter på nivå 3– 3 645 enheter på nivå 63 645 enheter på nivå 6

Naturvariasjonens andre dimensjonNaturvariasjonens andre dimensjon

GeneraliseringshierarkietGeneraliseringshierarkiet – – enheter på ulike generaliseringsnivåerenheter på ulike generaliseringsnivåer

1

3

7 = 3+3+112 = 2+6+3+1

21 = 11+6+3+1

Det vil alltid være mye variasjon igjen innenfor typene,

som derfor kan deles igjen og igjen og igjen ...

Naturvariasjonens tredje dimensjonNaturvariasjonens tredje dimensjon

Seks Seks kilder til variasjonkilder til variasjon::

– variasjon langs variasjon langs lokale basisøkoklinerlokale basisøkokliner– variasjon langs variasjon langs tilstandsøkoklinertilstandsøkokliner– variasjon langs variasjon langs regionale økoklinerregionale økokliner– variasjon i variasjon i dominansdominans– variasjon i variasjon i objektinnholdobjektinnhold– landformvariasjonlandformvariasjon

Lokale basisøkoklinerLokale basisøkokliner– mange miljøfaktorer varierer sammen ... og danner komplekse miljøgradienter– hver art har en mengdefordeling langs hver komplekse miljøgradient

–hele artssammensetningen varierer langs komplekse miljøgradienter

lite miljøgradient mye

toleranseområde

artens optimum

lokal basisøkoklin: parallell variasjon i artssammenset-ning og miljøfaktorer (komplekse miljøgradienter) på rela-tivt fin romlig skala og som vedvarer over relativt lang tid

Lokale basisøkoklinerLokale basisøkokliner

dynestabilisering (DS)

– miljøgradienter som varierer sammen fra stranda innover land

– sandstabilitet– pH i overflatesanda– innhold av organisk materiale (jordsmonnsutvikling)– evne til å holde på fuktighet

– kan deles i tre trinn

ustabil dyneustabil dyne stabilisert dynestabilisert dyne etablert dyneetablert dyne

– naturen endrer seg– fordi miljøforholdene endrer seg (klimaendringer)– fordi en påvirkning opphører (gjengroing)

TilstandsøkoklinerTilstandsøkoklinerBildene viser Sandøykilen (kilen mellom Sandøya og Færøya) i Farsund, gjentatt fotografert av Oddvar Pedersen 9/8-1976 og 9/9-2004

TilstandsøkoklinerTilstandsøkokliner

tilstandsøkoklin: mer eller mindre gradvis variasjon i artssammensetning som resultat av variasjon i tilstand

tilstand: tidsavgrenset utforming av en type natur (suksesjonstrinn)

TilstandsøkoklinerTilstandsøkokliner

gjengroingstilstand (GG)

– bestemmer artsmangfold og opplevelsesverdi i kulturmark– kan deles i fem trinn

i bruki bruk brakkleggingsfasebrakkleggingsfasenn

tidlig gjenvekst-tidlig gjenvekst-suksesjonsfasesuksesjonsfase

sein gjenvekst-sein gjenvekst-suksesjonsfasesuksesjonsfase

etter-etter-suksesjonsfasesuksesjonsfase

Regionale økoklinerRegionale økokliner

regional økoklin: parallell variasjon i artssammensetning og makroklimafaktorer på grov romlig skala

boreale sonerboreale soner

alpine soneralpine soner

bioklimatiske soner(varme)

bioklimatiske seksjoner (fuktighet)

svakt kontinental seksjonsvakt kontinental seksjon

sterkt oseanisk seksjonsterkt oseanisk seksjon

DominansDominansskog kan ha vekslende dominans av bartrær (’barskog’) og ’edle lauvtrær (’edellauvskog’) uten at det er mulig å finne økologiske årsaker

grandominert lågurtskog

hasseldominert lågurtskog

dominans: variasjon i artsmengder som ikke kan forklares av lokale eller regionale miljøgradienter og som ikke er tilstandsvariasjon

ObjektinnholdObjektinnhold

objektinnhold: naturvariasjon relatert til forekomst av spesifikke naturobjekter på et lavere naturmangfoldnivå

dødvedinnhold (DV)

flere tusen arter er knyttet til forekomster av død ved; innholdet av dødvedobjekter er avgjørende for artsmangfoldet i skog

svært stort (gammelt) tre (GT)

ObjektinnholdObjektinnhold

objektinnhold: naturvariasjon relatert til forekomst av spesifikke naturobjekter på et lavere naturmangfoldnivå,

inkludert spesielle biologiske, geologiske eller andre forekomster som ikke omfattes av noe naturtypenivå i Naturtyper i Norge

åpner mulighet for å beskrive all slags variasjon som ikke vanligvis fanges oppsom ’naturtypevariasjon’, for eksempel– forekomster av rødlistearter (’spesielle biologiske forekomster’)– mineral- og bergartsforekomster etc.(’spesielle geologiske forekomster’)– kulturminner (’andre forekomster ...’)

LandformvariasjonLandformvariasjon

landformvariasjon: terrengformvariasjon og forekomst av distinkte landformer

terrengformvariasjon (= geomorfometrisk variasjon): beskrivelse av terrengets overflateform med variabler

landform: distinkt overflateform på land (eller ’bunnform’ i vannsystemer), forårsaket av distinkte landformdannende (geomorfologiske) prosesser

relativt relieff (TF–1)høydeforskjell innenfor et målenabolag

Landformvariasjon: terrengformvariasjonLandformvariasjon: terrengformvariasjon

relativt relieff = 720 – 360 m = 360 m

LandformLandform

konsentrisk høymyrkonsentrisk høymyrkalktuffkalktuffjettegrytejettegrytepingopingojordpyramidejordpyramide

Grunnlaget for inndeling i naturtyperGrunnlaget for inndeling i naturtyper

Naturvariasjonen er overveiende gradvis og Naturvariasjonen er overveiende gradvis og mangedimensjonalmangedimensjonal

Naturen er ikke naturlig typeinndeltNaturen er ikke naturlig typeinndelt Naturtyper finnes derfor ikke Naturtyper finnes derfor ikke som sådansom sådan (!) (!)

... men kan være nyttige abstraksjoner som muliggjør ... men kan være nyttige abstraksjoner som muliggjør effektiv beskrivelse av, og kommunikasjon om, effektiv beskrivelse av, og kommunikasjon om, naturvariasjonnaturvariasjon

Det Det ’eneste rette’’eneste rette’ naturtypesystemet finnes ikke naturtypesystemet finnes ikke

... men det er flere måter å beskrive naturvariasjon ... men det er flere måter å beskrive naturvariasjon

... og noen er mer formålstjenlige enn andre... og noen er mer formålstjenlige enn andre Enhver naturtypeinndeling forutsetter en definisjon av

begrepet ’naturtype’

Naturtypedefinisjonen som NiN bygger pådefinisjonen som NiN bygger på

Mandatet for NiN-prosjektet: Mandatet for NiN-prosjektet: lage versjon 1 av en lage versjon 1 av en naturtypeinndeling basert på naturtypeinndeling basert på definisjonen av naturtype i definisjonen av naturtype i NaturmangfoldlovenNaturmangfoldloven

’Naturtype: ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomsteråkerholmer, geologiske

forekomster eller lignende’

som dammer

Naturtypebegrepet i NiNbegrepet i NiN

... plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der ...... plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der ... En naturtype skal ha En naturtype skal ha ensartetensartet artssammensetning, betinget artssammensetning, betinget

av forskjeller i miljøforhold, og skille seg fra andre naturtyperav forskjeller i miljøforhold, og skille seg fra andre naturtyper Naturtypesystemet skal fange opp miljøvariasjon som gir Naturtypesystemet skal fange opp miljøvariasjon som gir

opphav til variasjon i artssammensetningopphav til variasjon i artssammensetning

’sandstrand’ og ’rullesteinstrand’ – ulik artssammensetning, betinget av forskjeller i miljøforholdtilhører ulike naturtyper

NiN – naturvariasjon satt i NiN – naturvariasjon satt i systemsystem

Valg av naturmangfoldnivå(er)?Valg av naturmangfoldnivå(er)? Antall generaliseringsnivåerAntall generaliseringsnivåer

... og hvordan definere dem?... og hvordan definere dem? Hva med all variasjonen som ’er igjen’Hva med all variasjonen som ’er igjen’

NiN – naturvariasjon satt i systemFørste dimensjon: naturmangfoldnivåene (og romlig skala)

Parallelleinndelingerpå fem naturtype-nivåer

Andre dimensjon: generaliseringshierarkiet

(inntil) tre nivåer hvorav hovedtypenivået er det sentrale

– De samme økoklinene skal være viktige gjennom hele hoved- typen, natur som hører til samme hovedtype skal kunne deles videre opp ved hjelp av det samme settet av viktigste økokliner– utseendemessig særpreg– fellesskap i artssammensetning– klarest mulig skilt fra andre hovedtyper på samme naturtypenivå

Andre dimensjon: generaliseringshierarkiet

NiN – naturvariasjon satt i systemNiN – naturvariasjon satt i system

livsmedium-hovedtypen livsmedium-hovedtypen levende organismer med levende organismer med karbonatsubstraterkarbonatsubstrater

De fem inndelingene De fem inndelingene

I LivsmediumI Livsmedium– artenes adresse; skala-uavhengigartenes adresse; skala-uavhengig

II II Natursystem (mark og bunn); het tidligere (mark og bunn); het tidligere økosystem– ’’vegetasjonstype-skala’, enheter skal være kartleggbare i 1:5 000vegetasjonstype-skala’, enheter skal være kartleggbare i 1:5 000– minste størrelse på arealenhet 100 mminste størrelse på arealenhet 100 m22 (500 m (500 m22 i skogsmark) i skogsmark)

III Landskapsdel (ikke arealdekkende)III Landskapsdel (ikke arealdekkende)– funksjonell enhet bestående av flere natursystem-hovedtyper, funksjonell enhet bestående av flere natursystem-hovedtyper,

enheter kartleggbare i 1:50 000enheter kartleggbare i 1:50 000– minste størrelse på arealenhet 1 haminste størrelse på arealenhet 1 ha

IV LandskapIV Landskap– grov skala, enheter kartleggbare i 1:500 000grov skala, enheter kartleggbare i 1:500 000– minste størrelse på arealenhet 1 kmminste størrelse på arealenhet 1 km22

V RegionV Region– enheter (regioner) kartleggbare i 1:1 000 000enheter (regioner) kartleggbare i 1:1 000 000– minste størrelse på arealenhet 4 kmminste størrelse på arealenhet 4 km22

natursystem-hovedtypen natursystem-hovedtypen kulturmarksengkulturmarkseng

landskapsdel-hovedtypen landskapsdel-hovedtypen elveløpelveløp

landskaps-hovedtypen landskaps-hovedtypen ås- og fjelltopplandskapås- og fjelltopplandskap

fem regioner (høydebelter) kan fem regioner (høydebelter) kan ses i bildetses i bildet

sørboreal sone (SB)sørboreal sone (SB)mellomboreal sone (MB)mellomboreal sone (MB)

nordboreal sone (NB)nordboreal sone (NB)lavalpin sone (LA)lavalpin sone (LA)

mellomalpin sone (MA)mellomalpin sone (MA)

Ett eksempel på naturbeskrivelse med NiNEtt eksempel på naturbeskrivelse med NiN

En arealenhet En arealenhet kulturmarksengkulturmarkseng (slåtteeng) i god hevdstatus (slåtteeng) i god hevdstatusTelemark: Seljord: Flatdal: HaugstulTelemark: Seljord: Flatdal: Haugstul

Ett eksempel på naturbeskrivelse med NiNEtt eksempel på naturbeskrivelse med NiN

Plassering i natursystem-inndelingen:Plassering i natursystem-inndelingen:

Hovedtypegruppe: fastmarkssystemerHovedtypegruppe: fastmarkssystemer

Hvor sterkt menneskepåvirket er enga?Hvor sterkt menneskepåvirket er enga?

hovedtype hovedtype kulturmarksengkulturmarkseng

naturmark: menneskets aktiviteter ikke har endret økosystemet vesentlig

kulturmark: økosystemer som gjennom langvarig, ekstensiv hevd har fått spesielle egenskaper

kunstmark: arealer som er vesentlig fysisk endret gjennom menneske-påvirkning, oftest ikke helhetlige økosystemer

kulturmark: økosystemer som gjennom langvarig, ekstensiv hevd har fått spesielle egenskaper

HI Grunnleggende hevdintensitet

OE6 1ingen påviselig hevd

2svært ekstensiv grunnleggen-de hevd

3langvarig ekstensiv grunnleggen-de hevd

4moderat intensiv grunnleggen-de hevd

5intensiv grunnleggen-de hevd

6svært intensiv grunnleggen-de hevd

Grunntype:Grunntype: plassering langs fireplassering langs fire lokale basisøkoklinerlokale basisøkokliner

lågurt-slåtteeng

Beskrivelses-Beskrivelses-systemetsystemet

Beskrivelses-Beskrivelses-systemetsystemet

5

Hvilke muligheter åpner NiNHvilke muligheter åpner NiN

KunnskapssammenstillingKunnskapssammenstilling– NiN-arbeidet har identifisert store kunnskapshullNiN-arbeidet har identifisert store kunnskapshull

Standard begrepsapparat for naturtyperStandard begrepsapparat for naturtyper– nøkkel for oversettelse av naturtypebegreper mellom nøkkel for oversettelse av naturtypebegreper mellom

ulike systemerulike systemer– felles innsyn til arealinformasjonfelles innsyn til arealinformasjon

Kunnskapsbasert naturforvaltningKunnskapsbasert naturforvaltning– truete naturtypertruete naturtyper– offentlig og privat ressursforvaltning (tilskuddsordninger)offentlig og privat ressursforvaltning (tilskuddsordninger)– utvelgelse av naturtyperutvelgelse av naturtyper– overvåking av naturtypevariasjonovervåking av naturtypevariasjon– naturindeks for Norgenaturindeks for Norge

Hvilke muligheter åpner NiNHvilke muligheter åpner NiN KunnskapsinnhentingKunnskapsinnhenting

– mer presis kartlegging av naturvariasjon (klart definerte mer presis kartlegging av naturvariasjon (klart definerte typebegreper, mer presis beskrivelse av arealenheter)typebegreper, mer presis beskrivelse av arealenheter)

– forskning på, og ny kunnskap om, naturvariasjonforskning på, og ny kunnskap om, naturvariasjon– kobling av arter mot naturtyperkobling av arter mot naturtyper

KunnskapsspredningKunnskapsspredning– største utfordring: opplæring på alle nivåer (forvaltning, største utfordring: opplæring på alle nivåer (forvaltning,

andre brukere, lærere, kartleggere, forskere)andre brukere, lærere, kartleggere, forskere)

NiN som dokumentasjonssystem for NiN som dokumentasjonssystem for naturmangfold i Norgenaturmangfold i Norge– svært mye kunnskap er fortsatt ikke inkludert i NiN-svært mye kunnskap er fortsatt ikke inkludert i NiN-

dokumentasjonendokumentasjonen– kontinuerlig behov for oppgradering og videreutviklingkontinuerlig behov for oppgradering og videreutvikling