0

VERAJO

ÅRSRAPPORT 2019

Fakultet for

utdanningsvitskap og humaniora -

Universitetet i Stavanger

1

FORORD

Denne rapporten syner resultat frå 2019 for Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora innanfor

sentrale område.

Områdea vi har vald å rapportere på står i høve til sentrale område i Strategi for Fakultet for

utdanningsvitenskap og humaniora 2018-2020 som vart vedteken av fakultetsstyret i oktober 2017.

Vi rapporterer nå på resultat for det siste året av strategiperioden.

Arbeidet med strategi for dei neste ti åra er i gang. Ny strategi – med nye mål og tiltak – vil bli

vedteken primo 2021, etter at universitetsstyret har vedteke universitetet sin strategi for dei

kommande åra.

Resultata er stort sett attgjevne som tal og konkrete produkt, månge av dei lagt ved sjølve rapporten.

Bak alle tala skjular det seg mykje kvalitet og hardt arbeid. Arbeidet er utførd av vitskapeleg tilsette,

administrativt tilsette og ikkje minst studentar. Vi vil nytte høvet til å takke kvar enkelt for innsats og

engasjement!

Data tek utgangspunkt i dei strategiske styringsparametera som er definerte av universitetet sin

overordna strategi, og er primært henta frå UiS’ datavarehus UiS Innsikt. Dataene kjem i hovudsak

fram i vedlegget til rapporten, men ein del enkeltresultat som skil seg ut er kommentert i teksta.

Hagbard Line-huset 5. mai 2020

Odd Magne Bakke Karoline Holmboe Høibo dekan fakultetsdirektør

2

INNHALD Forord .............................................................................................................................................................. 1

1. Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora ....................................................................................... 3

2. Utdanning og læringsmiljø ..................................................................................................................... 4

3. Forskarutdanning ................................................................................................................................... 7

4. Forsking og utvikling ............................................................................................................................... 9

5. Samfunnskontakt regionalt, nasjonalt og internasjonalt ..................................................................... 12

Vedlegg: ......................................................................................................................................................... 12

3

1. Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora

Innhald og organisering

Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora er eitt av syv fakultet ved Universitetet i Stavanger.

Fakultetet er organisert i tre institutt, to nasjonale kompetansesentra, to forskningssentra og ein

fakultetsadministrasjon. Fakultetet, som har 352 tilsette, er frå januar 2020 leia av dekan Odd

Magne Bakke.

Fakultetet blei i 2019 leia av dekan Elaine Munthe. Dekanen leier leiargruppa, som består av alle

einingsleiarane. I 2019 var dette instituttleiarane Jorunn Melberg (IBU), Lars Rune Waage (IGIS),

Odd Magne Bakke (IKS), senterleiarane Dag Jostein Nordaker (NSLA), Kjersti Lundetræ (LS), samt

prodekan for forsking Rudy Garred, prodekan for utdanning Brita Strand Rangnes, leiar for samarbeid

med utdanningssektoren Kåre Andreas Folkvord og fakultetsdirektør Karoline Holmboe Høibo.

Instituttene og sentra

Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS)

Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU)

Institutt for kultur- og språkvitskap (IKS)

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret)

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) med avdelinger i

Stavanger og i Porsgrunn

FILIORUM, Senter for barnehageforskning

Kunnskapssenter for utdanning (offisielt opna i september 2019)

4

2. Utdanning og læringsmiljø 2019 har vore eit år der det har skjedd mykje på utdanningsområdet.

På overordna nivå hadde fakultetet 3300 studentar i 2019 (snitt vår/haust), om lag det same som året før. Studentane produserte i gjennomsnitt 43.8 studiepoeng, noko som er på om lag same nivå som året før (-0.1).

Fakultetet har sett ei gledeleg utvikling gjennom at studentane i større grad gjennomfører på normert tid. Både på bachelor- og masterprogramma har dette talet auka markant, frå 38,3 prosent i 2018 til 44.9 prosent i 2019 på bachelornivå, og frå 47,9 prosent til 55.8 prosent på masternivå.

Fakultetet hadde 1.9 søkarar per studieplass, mot 2.2 i 2018. Ein del av forklaringa på denne nedgangen ligg i at søkinga til Praktisk-Pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag har blitt halvert. Dette skuldast i stor grad eit nytt nasjonalt krav om at søkarar må ha fullført mastergrad for å kvalifisere for studiet.

Færre av kandidatane som var ferdig uteksaminerte i 2019 hadde gjennomført eit utanlandsopphald. Talet var her på 2.6 prosent, mot 5,5 prosent i 2018. Fakultetet ligg her også godt under gjennomsnittet for UiS, og det syner at det er særleg utfordrande å få lærarstudentar til å velje eit semester i utlandet. Einingane ved fakultetet jobbar på ulike måtar med å sjå på organisatoriske endringar som kan få fleire studentar til å ta deler av graden sin ved ein institusjon utanfor Noreg.

Studiebarometeret er ei nasjonal spørjeundersøking som måler korleis studentane oppfattar ulike diser ved studieprogramma dei går på. Einingane ved fakultetet nyttar resultatat i sitt arbeid med å videreutvikle og styrke studiekvaliteten. Resultata gjev oss nyttig informasjon om kva studentane våre synest om ulike aspekt, som

til dømes generell nøgd, relevans, digitalisering og internasjonalisering.

Studiebarometeret baserer seg på sjølvrapportering. På fakultetsnivå er det interessant å sjå studentane sin eigenrapporterte tidsbruk i 2019 auka noko samanlikna med året før, frå 27,3 til 28,7 timar per veke i gjennomsnitt. Dette ser ut til å skuldast at tida studentane brukar på læringsaktivitetar har auka frå 14,9 til 18 timar per veke. Tida som blir brukt på eigenstudiar har gått ned frå 12.3 til 10,7 timar per veke. Dette syner at vi har utfordringar med å engasjere studentane i tilstrekkeleg grad, og vi må arbeide framover for å leggje endå betre til rette for at studia skal opplevast som gode, relevante, krevjande og engasjerande.

Det har ved fakultetet blitt oppretta to nye mastergradsprogram i 2019 (oppstart hausten 2020):

• Master i idrettsvitskap • Master i spesialpedagogikk

Desse programma har blitt oppretta hovudsakleg for å tilpasse masterprogramsportefølja til ein situasjon der grunnskulelærarutdanninga har blitt lagt om til eit integrert masterløp. Tidlegare profilar i utdanningsvitskap innanfor norsk og matematikk, er no er innarbeidd i masteren alle

Nokre utvalde kandidattal frå 2019: Barnehagelærarutdanning 195, mot 135 i 2018 MGLU 1-7 50, mot 40 i 2018 MGLU 5-10, 65 mot 50 i 2018 Lektorprogrammet 30, mot 20 i 2018 PPU: 140, mot 160 i 2018 Kjelde: DBH

5

grunnskulelærarstudentar tar. Studentar med fireårig grunnskulelærarutdanning har tidlegare hatt tilbod om å ta master i utdanningsvitskap med profilar i idrettsvitskap og spesialpedagogikk, og dei nye programma er ei vidareføring av desse.

Det er gjort mange ulike evalueringar og sikringstiltak knytt til studieprogramma i 2019, det mest omfattande var internt tilsyn på bachelor i engelsk og den store emne- og programrevisjonen på hausten. Fakultetet har også arbeidd mykje med implementering av nytt kvalitetssystem, eit arbeid som må fortsetje inn i 2020.

Institutt for kultur og språkvitskap har tidlegare etablert eit praksisemne, som hadde oppstart i 2019. Gjennom dette praksisemnet får studentane praksisopphald i ei offentleg eller privat verksemd utanfor utdanningssektoren. Praksisemnet skal gjere studentane meir medvitne om den faglege relevansen utdanninga har for arbeidslivet.

Institutt for barnehagelærarutdanning har fått tilslag på å opprette 15 studieplassar innanfor arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning frå hausten 2020. Desse plassane er finansierte av Utdanningsdirektoratet, og målet er å auke pedagogtettleiken i barnehagane i Rogaland.

Fakultetet har ein Didaktisk digital verkstad (DDV) som i 2019 har blitt utvida med ein skaparverkstad. DDV’en har gjennomført mange opplæringstiltak, både retta mot studentar, tilsette og andre grupper, til dømes ungdomsskular.

Internasjonalieringsarbeidet på fakultetet er i god utvikling, og vi

nemner nokre døme på dette:

• Videreutvikla samarbeidet med An-Najah-universitetet i Nablus, Palestina blant anna gjennom delegasjonsreise i september med representantar frå alle institutt, som er involvert i ulike prosjekt knytta til barnehagefeltet, praksismobilitet/feltarbeid, følgeforsking med meir.

• Koordinert aktiviteten i tematisk arbeidsgruppe for lærarutdanning innanfor ECIU, med treff både i Linköping og

Barcelona i løpet av året. På samlinga i Barcelona var heile leiargruppa ved fakultetet med.

• Styrka samarbeidet med ECIU-partnar Linköping særleg innanfor masterprogrammet for barnehagevitskap, med planar om felles emne.

• Modellen for utvikling av student- og ansattmobilitet på utdanningsfeltet har blitt testa ut av nordisk-faggruppa på IKS med stort hell. Nye utvekslingsavtalar på plass med Helsingfors og Uppsala etter besøk der.

Humler skal lære barn om berekraft I barnehagelærarutdanninga skal studentane lære om korleis dei kan formidle berekraftig utvikling til barnehagebarn. På UiS spelar humler ei sentral rolle. Kristin Marie Olsen og Kristine Grøsvik har skrive «Hvordan kan små barn få innsikt i samspelet i naturen? Med humler som studieobjekt» i boka Bærekraft i praksis i barnehagen. Dei to deler tips om alt frå humlevenlege planter til humlerelaterte aktivitetar som kan engasjera barn både innandørs og utandørs. Humlene har ei viktig rolle ved å vere pollinatorar, og er dermed sentrale for mange kjente frukter og bær vi tar for gitt. Ved å skape ei forståing for samspelet i naturen allereie i barnehagen, håper Grøsvik og Olsen at dei kan bidra til at ungane veks opp som engasjerte og medvitne medborgarar. Konkret er målet å gje IBU-studentane idear til kva dei kan ta i bruk og gjere saman med ungane. Mykje dreier seg om å lage rom for den gode samtalen undervegs, og få barna med på å undre seg, og observere det som er rundt dei. På den måten kan barnehagelærarar stimulere ungane til å vere nyfikne, og lære meir om artane som er rundt oss i nærmiljøet.

6

• Tilslag på strategiske midlar lyst ut av Utdanningsavdelinga til pilotering av opt out-utveksling på bachelorprogramma ved IKS, der nordiskgruppa sin modell for partnarbesøk skal takast i bruk av dei andre faggruppene.

7

3. Forskarutdanning Fakultetet tilbaud òg i 2019 dei to ph.d.-programma ph.d.-program i utdanningsvitskap og ph.d.-

program i lesevitskap. Programmet i utdanningsvitskap rommar fagleg sett eit spekter av pedagogikk

og pedagogiske deldisiplinar som er relevante for både humanistiske og samfunnsfaglege

kunnskapsområde, medan programmet i lesevitskap har fundament i studiet av tekstkulturar og

tekstpraksisar i ulike livs- og samfunnsdomene, inkludert multimodale og digitale tekstpraksisar.

Nytt ph.d.-program

Arbeidet med søknad om eit nytt ph.d.-program i utdanningsvitskap og humaniora har halde fram i

2019 og oppstart av det er venta ila. 2020. Dette nye programmet representerer eit vitskapsfelt der

fleire fagområde inngår i ein tverrfagleg heilskap relevant for utdanning og danning. Det inneheld

humanistiske disiplinfag med tilhøyrande didaktiske perspektiv, eit vidt spekter av pedagogiske

deldisiplinar, samt utdanningsforsking i ein brei samfunnsmessig forstand. Desse perspektiva ligg til

grunn for dei fire hovudområda i programmet; barnehageforsking, skole- og utdanningsforsking,

kultur- og språkvitskapleg forsking, samt forsking innan estetiske fag. Slik vil programmet både

erstatte og utvide fagfelta som høyrer til dei to noverande programma i 3. syklus.

NOKUT-tilsyn

Då NOKUT hadde tilsyn med UiS’ kvalitetssystem hausten 2019, blei ph.d.-programmet i

utdanningsvitskap valt ut for gjennomgang m.o.t. korleis praktisk kvalitetsarbeid på ph.d.-nivå blir

realisert ved UiS. Rapporten frå NOKUT påpeika mellom anna at UiS’ overordna kvalitetssystem (på

emne-, program og porteføljenivå) ikkje godt nok integrerer 3. syklus. Institusjonen vil no etablere

betre strukturar for så vel reell medverking som tilbakemelding til bl.a. ph.d.-kandidatane om korleis

kvalitetsarbeidet i 3. syklus blir følgt opp internt i organisasjonen.

Arbeid i doktorgradsutvalet Doktorgradsutvalet ved UH-fakultetet (DU-UH) heldt i 2019 7 ordinære møte. I tillegg blei 6 saker

behandla på sirkulasjon. Sentrale saker har vore oppnemning av bedømmingskomitear (6), tilråding

for graden ph.d. (9), godkjenning av nye ph.d.-emne (4) og andre emne- og opplæringsdel-relaterte

saker, opptak av nye ph.d.-kandidatar (17), godkjenning av reviderte ph.d.-planar (13), fastsetjing av

frist for å levere omarbeidd avhandling (2), framdriftsrapporter, oppdatering av status for arbeidet

med nytt ph.d.-program, forlenging av studietid, opphøyr av studierett m.v.

Talet på stipendiatar og ph.d.-kandidatar I 2019 hadde fakultetet totalt 43 statlege rekrutteringsstillingar, tre av dei midlertidige ut 2019 og to

midlertidige i ein periode frå 2018. Det inneber at 38 av dei 43 stillingane er faste med ny tilsetjing

kvart 3. år. Medrekna eksternt finansierte stipendiatar og eigne stipendiatar med rett til forlenging av

tida, er det 75 ph.d.-kandidatar med aktiv studierett ved UH-fakultetet per 31.12.2019; 55 av dei på

ph.d.-programmet i utdanningsvitskap og 20 på ph.d.-programmet i lesevitskap.

8

Talet på nye kandidatar som fekk opptak til ph.d.-utdanningane våre i 2019 var 15, ein av dei er

eksternt finansiert av Høgskulen i Volda (som ikkje sjølv tilbyr ph.d.-utdanning).

Disputasar og midtvegsseminar

I 2019 disputerte 6 ph.d.-kandidatar på vårt fakultet, 3 av dei frå ph.d. i lesevitskap og 3 frå ph.d. i

utdanningsvitskap. Til samanlikning hadde fakultetet 12 disputasar i 2018, 8 i 2017, 6 i 2016 og 7 i

2015. Fire av dei 6 fullførte ph.d.-løpet sitt innanfor ramma av 6 år, som er den gjennomstrøymings-

parameteren som KD nyttar for ph.d.-utdanningar.

Alle ph.d.-kandidatar skal bli vurderte m.o.t. framdrift og nivå på ph.d.-arbeidet når dei er om lag midt

i utdanninga. Det blir difor arrangert midtvegseminar (tidlegare både eit 50%- og eit 90%-seminar)

der stipendiaten presenterer prosjektet sitt for ein komité (ein ekstern og ein intern kommentator)

som vurderer og skriv rapport om status. Seminara er opne for offentlegheita og i 2019 blei det

gjennomført 14 slike seminar.

Ph.d.-kurs og mobilitet

Ph.d.-utdanninga inneheld ein opplæringsdel der ph.d.-kurs på til saman 30 studiepoeng inngår. I

tillegg skal kandidatane lære å formidle arbeidet sitt på ulike vis og dei skal helst få til eit tre månader

langt forskingsopphald i utlandet (mobilitet).

Ph.d.-kursa dekkjer tre kategoriar; vitskapsteori/-filosofi og forskingsetikk, forskingsmetode og

tematiske emne. I nokre av desse bidreg internasjonale gjesteførelesarar. Fleire av kursa er faste og

årvisse, men nye kjem òg til med ujamne mellomrom. UH tilbaud to nye kurs i 2019; DLV280 Themes

in environmental humanities og DSP158 Policy implementation as a strategy to improve schools and

early childcare.

I 2019 var det 7 stipendiatar som drog utanlands til eit forskingsopphald på tre eller fleire månader.

Reisemåla var Australia, USA, Malawi, Danmark, Finland og Tyskland.

Forskarskular

Fakultetet har i 2019 vore med i fem forskarskuler: NAFOL (Nasjonal forskarskule i lærarutdanning),

PROFRES (PROFessional RESearch, som koordinerast frå UiS), WNGER II (Western Norway

Graduate School Educational Research), TLBR (tekst, lyd, bild og rom)1, og den nye nasjonale NFR-

finansierte forskarskulen i miljøhumaniora NoRS-EH (Norwegian Research School in Environmental

Humanities, òg koordinert frå UiS), som blei starta i 2019 og skal ta opp 20 ph.d.-kandidatar. Tilboda

er frivillige, inneber ulik innsats og deltaking, men fungerer som supplement til eigen ph.d.-utdanning.

1 UH medlem ut 2019

9

4. Forsking og utvikling Oversyn over eksternt finansierte forskingsprosjekt, publiseringstal og publikasjonar finn de i vedlegg til årsmeldinga.

Vekst i ekstern finansiering og nytt EU-prosjekt Oppfølginga av evalueringa av humanistisk forsking i Norge (HUMEVAL) har m.a. ført til tildeling av

prosjektet EnviroCitizen i EU sitt Horizon 2020-program, og vi har vidare i samarbeid med NTNU,

UiA, UiO og UiB etablert forskarskolen Norwegian Researcher School in Environmental Humanities

finansiert av Forskingsrådet.

Vi har hatt stor vekst i NFR-finansiering i 2019; NFR utgjer 8.3

% iht KD i 2019 (25,8 mill.) mot 5.2. % i 2108 (15,3 mill.).

Fakultetet har arrangert ein stor internasjonal

utdanningsforskingskonferanse: International Congress for

School Effectiveness and Improvement (ICSEI) og ein stor

nasjonal barnehageforskingskonferanse i samarbeid mellom

forskingssentera FILIORUM UiS og BARNkunne på HVL.

Publisering og formidling Tal for vitskapeleg publisering ved fakultetet i form av

publiseringspoeng viser ei veldig fin auke i 2019.

Publiseringspoeng pr. UFF stilling er 0,98 for 2019 (2018: 0,89,

mål 2020: 1,0). Publisering på nivå 2 o ligg i 2019 over målet for

2020.

Forskingsformidlinga skjer i ei rekke kanalar, også på den

populærvitskaplege fronten bidreg UiS jamleg med artiklar til

forsking.no, der universitetet er partnar. Fakultetet vårt står for

ein stor del av desse bidraga, og artikkelen «Sjeldent syndrom

stiller krav til skolen» hamna på lista over dei 10 mest leste

sakene på forsking.no i 2019. Vi ser også at våre vitskapleg

tilsette i stadig større grad tar i bruk kronikkverktøyet, både hjå

forsking.no men også i andre redaksjonelle medium, både

nasjonalt og regionalt.

Fakultetet hadde også to deltakarar i Forskar Grand Prix i 2019,

der den eine også gjekk vidare til den nasjonale finalen. Vi ser

også ei aukande interesse blant tilsette ved fakultetet for bruk av

ulike digitale flatar som direktestrøyming og podkast i arbeidet

med å nå ut til publikum.

Programområda for forsking:

The Greenhouse: A Cross-Disciplinary Environmental Humanities Initiative/Drivhuset: Eit tverrfagleg, humanistisk miljøforskingsinitiativ. Leiar: Dolly Jørgensen, Finn Arne Jørgensen. Kvalitet i klasseromsinteraksjon (KVIKK)/Quality in Classroom Interaction. Leiar: Sigrun Ertesvåg. Grensesnitt i lesing og skriving/ Interfaces of reading and writing. Leiar: Anne Mangen. FUTURE PASTS GROUP: Research Group for the study of the uses of the past in education, culture and society. Leiar: Alexandre Dessingué. Språklege identitetar/Linguistic Identities. Leiar: Merja Stenroos. Mangfald, inkludering og utdanning / Diversity, inclusion and education Leiar: Geir Skeie. Muntlighet og dialog i skolen (MUNDI) Leiar: Atle Skaftun. Utvikle undervisningspraksisar/Developing Teaching practice Leiar: Reidar Mosvold. Demokrati og medborgarskap: tverrfaglege tilnærmingar og kritiske perspektiv/ Democracy and citizenship: interdisciplinary approaches and critical perspectives (DEMCI). Leiar: Silje Normand.

10

Internasjonal mobilitet og nettverk – attraktive internasjonale stipend Fakultetet har mål om auka forskarmobilitet for å styrke internasjonalt samarbeid og nettverk. Det er

derfor særs gledeleg at forskarar ved fakultetet har fått tildelt fleire Marie Skłodowska-Curie Individual

Fellowships (MSCA IF). MSCA IF er eit attraktivt og prestisjefullt mobilitetsstipend finansiert av EUs

Horisont 2020-program som gir forskarar frå heile verda moglegheita til å jobbe i to år i eit europeisk

land. Eit av stipenda gjekk til Anne Mangen, professor ved Lesesenteret, og Lilla Magyari, frå

universitetet i Budapest. Prosjektet går under namnet FictDial, som går ut på å analysere dialogar i

litteratur (Les meir her). Forskingsområdet Greenhouse fekk tre MSCA postdoktorstipend som

utforskar tilhøvet mellom menneske og miljø. To av desse vil

være knytt til Institutt for kultur- og språkvitskap (IKS) og eit er

knytt til Arkeologisk museum (AM) (Les meir her).

Fleire tilsette har hatt lengre forskingsopphald i 2018/19. Ein

del har fått ekstern finansiering gjennom f.eks. Forskingsrådet,

mens andre har fått støtte gjennom insentivordningar ved UiS

(15 stk.). Forskingsopphalda i 2019 har vore til institusjonar i

europeiske land (t.d. Nederland, Frankrike, Storbritannia,

Tyskland, Finland, Kypros), men og til USA, Australia, Pakistan

og Tsjad. Forskarar ved fakultetet deltek i internasjonale

nettverk, m.a. COST-nettverk.

Forskingsprosjekt og søknadsaktivitet Søknadsaktiviteten til Forskingsrådet og EU har auka i

perioden. Samarbeid mellom forskarar på Handelshøyskolen

UiS og Læringsmiljøsenteret resulterte i tilslag på søknad til

FINNUT effektstudium: Resilient: Improving youth well-

being, motivation and academic achievement through social

and emotional learning (2019-2023). Det vart og tilslag på nytt

forskarprosjekt i FRIPRO: Back to Blood: Pursuing a Future

from the Norse Past ved prosjektleiar Anne Kalvig. Det er

oppnådd gode resultat knytt til EU-prosjekt, sjølv om fakultetet

har noko låg deltaking her.

Forskarar ved fakultetet er med i fleire innovasjonsprosjekt i

offentleg sektor med finansiering frå Forskingsrådet, m.a.

VEBB: Vurderingsverktøy for e-bøker for barn, der Stavanger

kommune er prosjekteigar. Forskarar ved Lesesenteret har no, i

tett samarbeid med norske barnehagelærarar, utvikla eit

vurderingsverktøy som barnehagelærarar og andre kan bruke

Utviklar forsking og gode praksisar i kritisk tenking Ved Institutt for kultur- og språkvitskap har friske EU-midlar i 2019 forlenga eit internasjonalt forskingsprosjekt med tre år. Prosjektet handlar om å finne gode praksisar og undervisningspraksis som fremmer kritisk refleksjon i undervisning, saman med lærarar. Utgangspunktet har vore å undersøke korleis det står til med kritisk tekstforståing og sjølvstendig refleksjon hos elevar, ut frå ein tanke om at dette er svært viktig både for å lukkast i skulefaga og for å kunne vere aktive samfunnsborgarar og utvikle ein demokratisk og kritisk kompetanse. «Critical Literacy and Awareness in Education» er eit samarbeid mellom UiS, Jærskulen og skular og forskargrupper Frankrike, Spania og Storbritannia. Prosjektleiar ved UiS er professor Alexandre Dessingué, medan Jærskulen er prosjektkoordinator. Totalt er 30 lærarar involvert, og desse undervisar elevar i alderen 10-15 år. Prosjektet er tverrfagleg, og frå UiS er det med tilsette frå ei rekkje faggrupper, som engelsk, pedagogikk, norsk, samfunnsfag og historie.

11

for å sjekke om den digitale boka passar til

språkarbeidet i barnehagen.

Professor Anne Mangen og samarbeidspartnarar i

fleire europeiske land fekk i 2019 tilslag på ein

prosjektsøknad til EU (MSCA ITN) som skal knyte til

seg 10 stipendiatar. Prosjektet heiter ELIT (Empirical

Study of Literature) og skal bidra til å få meir

kunnskap om kva effektar digitale teknologiar har på

kognitive og affektive aspekt ved lesing av litterære

tekstar. To av stipendiatane i prosjektet skal få opptak

ved UH, UiS og startar etter planen i oktober 2020

Organisering og forskingsstøtte Hausten 2019 vart det oppretta FoU-utval med felles

mandat ved einingane på fakultetet for å styrke det

fagstrategiske arbeidet rundt forskinga og samarbeid

og utvikling i doktorgradsutdanninga. FoU-utvala er

rådgjevande organ for institutt- og senterleiarane.

Fakultetet samarbeider med Forskingsavdelinga og

prosjektøkonomane om forskingsstøtte til søknader

om ekstern finansiering og prosjektoppstart.

I 2019 fikk universitetet etter søknad tilslag på overflytting av Forskningsrådet sitt

Kunnskapssenter for utdanning (KSU). I dette ligg ei stor anerkjenning av både

universitetet sitt arbeid med søknaden – leia av dekan Elaine Munthe - forankring i

universitetsleiinga og av det særs solide miljøet for utdanningsforsking på fakultetet, som vil

vere ei viktig satsing for universitetet det komande åra.

KSU har som hovudformål å stille saman og formidle nasjonal og internasjonal forsking på

utdanningsområdet, arbeide systematisk med å vidareutvikle sjangeren

kunnskapsoversikter, og bidra til auka kompetanse på samanstilling og oppsummering av

forskingsresultat i samarbeid med norske forskarar og internasjonale aktørar på feltet. KSU

inngår som det fjerde senteret ved Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora og er nok

ein indikator på det sterke utdanningsfaglege forskingsmiljøet ved UiS.

Minnearkiv med dei som opplevde «Kielland»-ulukka I 2020 er det 40 år sidan Norges største arbeidsulykke. 123 omkom då Alexander L. Kielland-plattforma velta i 1980. Nå er 300 stemmer frå pårørande og dei som opplevde ulukka samla i ein minnebank. Historieprofessor Marie Smith-Solbakken ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk har forska på «Kielland»-ulukka i ei årrekke. Ho har det siste tiåret gjort eit omfattande kartleggingsarbeid omkring ulukka, og skrive fleire bøker om hendinga. Saman med ei gruppe forskarar, forfattarar og journalistar har UiS-professoren i åra frå 2014 til 2017 møtt 300 tidsvitne ulukka og notert seg det dei har fortalt om ulukka. I 2019 resulterte det i eit minnearkiv med tidsvitne-fortellingar, gjort tilgjengeleg for ålmenta gjennom UiS Scholarly Publishing Services ved Universitetsbiblioteket i Stavanger. Her finn du stemmene frå overlevande, etterlatne, kollegaer, arbeidsgjevarar, vener, naboar, dei som var med på redning og berging, eigarar, fagforeiningsrepresentantar, politikarar, myndigheitspersonar og andre i offentlegheita som opplevde og vart råka av ulukka anten personleg eller i si profesjonelle rolle.

12

5. Samfunnskontakt regionalt, nasjonalt og

internasjonalt Samfunnskontakten har alltid stått sentralt ved Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora på grunn av posisjonen til dei nasjonale sentra for opplæring, og gjennom den praksisnære forskinga og utdanninga. I 2019 har samfunnskontakt for alvor funne sin plass som ei av tre kjerneoppgåvene ved alle einingane ved fakultetet. Dette er eit resultat av universitetetsstrategien og sentrale styringsdokument som gir forventning om utvida samarbeid mellom utdannings-/barnehagesektor regionalt.

Regionalt

Desentralisert kompetanseordning (Dekom) for utdanningssektor og Regional kompetanseordning (Rekom) for barnehagesektor, beskriv og legg føringar for eit utvida og varig partnarskap mellom fakultetet vårt og samarbeidspartnarane våre i skular og barnehagar i regionen. Begge ordningane er sett i verk av Kunnskapsdepartementet og gjennomført i regi av Utdanningsdirektoratet, og bygger på strategi som er omtalt i m.a. Meld. St. 21 (2016-2017). Ordningane inneber at Fylkesmann får ansvar for å fordela middel til barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling, men at midla skal brukast strategisk og i tråd med lokale behov og planar som fylkeskommune/ kommune / eigarar utviklar i samarbeid med UH-sektor.

Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora har no etablert samarbeidsavtalar med 5 utdannings-/barnehageregionar i søre del av Rogaland. Dette inkluderer alle grunnskular/vidaregåande skular og alle barnehagar (private og kommunale) som høyrer til dei kommunane som ligg sør for Boknafjorden; ca 160 grunnskular, 37 vidaregåande skular og 350 barnehagar. Fakultetet er aktive i styringsgrupper, arbeidsutval, samarbeidsforum via Fylkesmannen og i det praktiske arbeidet med skular og barnehagar. Frå 1. august 2019 har 33 vitskapleg tilsette ved fakultetet vore engasjert i dette arbeidet. Dette er eit arbeid vi ser blir utvikla i både omfang og kvalitet frå år til år. Frå august 2020 ventar vi at ca 10 heile stillingar (fordelt på fleire personar ved alle einingane våre) vil bli finansiert gjennom desse nye og varige ordningane.

Fakultet for utdanningsvitskap har også i 2019 etablert fleire interne strukturar og system for å kunne lykkast med dette skiftet i samfunnsoppdraget vårt. Dette dreier seg om system og strukturar til både drift (arbeidsgruppe og utval for samfunnkontakt) og til intern læring mellom vitskaplege tilsette frå ulike einingar (Forum for arbeidsplassbasert kompetanseutvikling).

I 2019 vart det arrangert fleire samlingar både nasjonalt og regional knytt til etablering og læring i ordningane. Ved desse samlingane var Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora både deltakarar og bidragsytarar. Døme på slike samlingar i 2019 er regional samling i Dekom som vi arrangerte saman med UiA, UiS og den nasjonale koordineringsgruppaved HVL. I tillegg var skuleeigarar, fylkesmenn og 90 personar frå Rogaland og Agder med på samlinga.

I november 2019 vart det gjennomført ein stor kvantitativ kartlegging av læringsutbyttet blant leiargruppene ved alle grunnskular i to utdanningsregionar (grunnskulesektor). Undersøkinga vil bli gjennomført kvart år og vil etter kvart bli fylgt opp gjennom andre kvalitative- og supplerande

13

tilnærmingar. Dette for at vi heile tida saman kan arbeida mot kvalitet i samarbeidet. Arbeidet vart og presentert på ICSEI 2020 i Marrakech

Eit viktig moment i høve til Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora sitt samfunnsoppdrag er moglegheita som ligg i dette arbeidet knytt til gevinst for utdanningane våre. Denne ambisjonen kjem òg til uttrykk gjennom dei interne planane våre og gjennom sentrale styringsdokument. Gjennom partnarskap og eit utvida samarbeid kan kunnskap og ny læring utviklast

Universitetsskule og -barnehagesatsinga

I 2019 har Universitetsskule- og barnehagesatsinga for alvor kome godt i gang etter ein periode med

førebuingar for både fakultetsleiing og skule-/barnehageeigarar, men og for faglærarar på institutta og

for leiinga i praksisfeltet. Partnarskap og samhandling er fundamenta i denne satsinga med mål om å

byggje bru mellom lærarutdanning på to ulike arena og kunnskapsfelt, campus og praksisfeltet. Med

bakgrunn i strategidokumentet «Lærarutdanning 2025» (KD, 2017), har fakultetet starta organisering

og etablering av ulike samhandlingsaktivitetar for å styrkja praksisopplæringa og FoU-basert

profesjonsutvikling.

Fakultetet har valt å samla alle institutt og alle lærarutdanningane i ei felles satsing med felles

organisering til tross for ulike rammevilkår. Samhandling om utvikling av nye samarbeidsformer gjev

deltakarane høve til deling av røynsle og kunnskap. Ut frå ein «få-skule/barnehage-modell» er det

inngått avtalar om partnarskap med fire institusjonar frå praksisfeltet som representerer alle sektorar,

frå barnehage til vidaregåande skule. Universitetsbarnehagen er Jåttå barnehage og universitetskulane

er Storevarden barneskule, Lunde ungdomsskule og St. Svithun vgs.

Utviklingsarbeidet vert leia av fagansvarlege koordinatorar på institutta som har fått tid og ansvar til å

skapa kontakt og nye samarbeidsarenaer med praksisfeltet. Ei arbeidsgruppe med ansvar for

koordinering og framdrift av satsinga er etablert og vil leie utviklingsarbeidet og dei ulike

satsingsområda. I startfasen har det vore samhandling om to hovudemne: Skolebasert

praksislærarutdanning ute på skulane og samarbeid om FoU prosjekter i barnehagen. Arbeidsgruppa

har starta prosessen med utvikling av ein handlingsplan for pilotfasen som skal gjelde fram til hausten

2022. Planane er på sikt å utvida samarbeidet om fagdidaktiske opplegg og forsking.

Nasjonalt

Dei to nasjonale sentra, Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret, har i meir enn 30 år hatt eit utstrakt

ansvar når det gjeld samfunnskontakt med oppvekstsektoren i heile Noreg. Ved utgangen av 2019 har

fakultetet i tillegg både Filiorum og Kunnskapssenteret som viktige einingar som medverkar til gode

samanhengar og skapar synergiar mellom til dømes forsking og praksinær aktivitet i barnehagar og

skular både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Dei nasjonale sentra har eit spesielt ansvar når det gjeld samfunnskontakt mot målgrupper i heile Noreg. Noko av dette er ein del av DEKOM, medan annan aktivitet har andre inntektskjelder og noko anna innretning.

14

Læringsmiljøsenteret henta i 2019 inn mange oppdrag frå nasjonale myndigheiter

Av langsiktig samarbeid på minst eitt år, hadde senteret i løpet av året 24 avtalar, der 10 av desse var DEKOM/REKOM-samarbeid, til dels som samarbeid med institsjonar som USN, HiØ og HVL.

Dersom vi samla ser på samarbeid knytt til samfunnskontakt, så var Læringsmiljøsenteret i 2019 i dialog med 210 nasjonale og 3 internasjonale aktørar, og responderte positivt på 104 av desse, fordelt på alle dei 18 fylka i landet. Læringsmiljøsenteret legg stor vekt på å kommunisere senteret sin kunnskap og kompetanse ut til målgrupper via digitale plattformer. Dette er ein viktig føresetnad for å nå ut som nasjonal aktør, og kome i posisjon til å inngå samarbeidsavtaler og partnarskap kring praksisnært utviklingsarbeid. Senteret sin nettstad hadde i 2019 ein auke på 42% brukarat. Dette støttar opp om nasjonal kunnskapsformidling, samt gjer det mogleg å vere ein aktiv samarbeidspartnar både når det gjeld praksisnært utviklingsarbeid både i digital og fysisk form.

2019 var siste ordinære år for den nasjonale strategien Språkløyper, men arbeidet har fått tilført

midlar til ei vidareføring fram mot sommaren 2021. I 2019 vart det arrangert 8 oppstartsamlingar på

forskjellige stader i landet, som samla 740 deltakarar. Ser ein strategiperioden under eitt kan ein slå

fast at Språkløyper har nådd eit stort tal barnehagar, skular og kommunar.

Frå hausten 2015 til utgangen av 2019 har 5650 deltakarar frå (minst) 230 forskjellige kommunar

delteke på oppstartsamling. Det har til saman blitt arrangert 27 samlingar i 14 ulike byar, med opptil

tre parallelle dagssamlingar. På oppstartsamlingar får representantar frå barnehagar, barnetrinn,

ungdomstrinn og vidaregåande skular presentert nettressursane språkløyper.no, som kan nyttast til

lokal kompetanseutvikling. Per desember 2019 var det publisert 77 forskjellige “pakkar” på nettstaden,

med ulike faglege tema relatert til undervisning og utvikling av språk, lesing og skriving. Nettsida

språkløyper.no hadde om lag 1,1 millionar sidevisingar i 2019 (1 123 121).

Det siste tiltaket i strategien Språkløyper er språkkommunar, der 21 kommunar i 2019 fekk ekstra

oppfølging og rettleiing i å utvikla lokale stratgiar for arbeid med språk, lesing og skriving i kommunen

sine barnehagar og skular.

Internasjonalt

Den største internasjonale hendinga knytt til samfunnskontakt var at fakultetet i januar var vert for

International Congress for School Effectiveness and Improvement (ICSEI 2019) med temaet «Bringing

together – Creating innovative educational policies and practices for diversity, equality and

sustainability». Konferansen, leia av dekan Elaine Munthe og professor 2 Andy Hargreaves, samla

fleire hundre utdanningsforskarar og skulefolk frå heile verda, og inkluderte eir stort samarbeid med

skular, Rogaland fylkeskommune og kommunar i regionen om skulebesøk, hjelp til gjennomføring og

mykje anna.

Øvrig internasjonalt samarbeid er skildra i kapitla to til og med fire ovanfor.

15

Vedlegg:

Fakultetet sine resultat på dei sentrale styringsparameter pr. 5. mai 2020

Måleparameter

Resultat 2018

Resultat 2019

Mål 2020

Antall studenter totalt (snitt vår/høst)

3 335

3 300 3 120

Studiepoeng per student pr. år

43.9

43.8 46

Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden

5.69 %

2.6 % 10 %

Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak

(hovedopptaket)

2.19

1.9 2.4

Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA

38.32% 1)

44.9 % 50 %

Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA

47.92 % 1)

55.8 % 50 %

 

 

Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling (UFF = undervisning, formidling og forskning)

63 527

94 594 115 275

Ekstern finansiering/Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter

18.3 %

30.4,. % 25 %

Antall publiseringspoeng per UFF-stilling

0.89  

0.99 1

Publisering på nivå 2

 23.9 %

25.3 % 20 %

Internasjonal sampublisering

24.5 %

26.4 % 20 %

Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk

0.07

0.1 0.3

16

Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk)

64.02 %

67.6 % 65 %

Andel kvinner i professorstillinger

39.64 %

47.5 % 40 %

Digital synlighet (indeksmål)

n/a

n/a 200

Antall formidlingsbidrag i CRIStin

1028

1076 1300

17

Studieprogrammer ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora pr. januar 2019

MASTER

1. Grunnskolelærerutdanning 1. til 7. trinn 2. Grunnskolelærerutdanning 5. til 10. trinn 3. MA i barnehagevitenskap, (deltid) 4. MA Utdanningsvitenskap, fagprofil matematikkdidaktikk (heltid og deltid) 5. MA Utdanningsvitenskap, fagprofil spesialpedagogikk (heltid og deltid) 6. MA Utdanningsvitenskap, fagprofil norskdidaktikk (heltid og deltid) 7. MA Utdanningsvitenskap, fagprofil idrett/kroppsøving, heltid 8. MA Utdanningsvitenskap, fagprofil pedagogikk (heltid og deltid) 9. Lektorutdanning i humanistiske fag 10. Lektor i realfag (i samarbeid med Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet). 11. MA nordisk og lesevitenskap (heltid og deltid) 12. MA Literacy Studies (heltid, deltid og internasjonalt) 13. MA historiedidaktikk (heltid og deltid) 14. European Master in Migration and Intercultural relations 15. Erfaringsbasert master lærerspesialist 16. Master’s Degree Programme in Religion, Culture and Society (samarbeid med VID

vitenskapelig høgskole)

BACHELOR

1. Barnehagelærerutdanning (heltid og deltid) 2. BA idrett/kroppsøving 3. BA engelsk språk og litteratur 4. BA historie 5. BA nordisk

ÅRSSTUDIER

1. Årsstudium i engelsk 2. Årsstudium i historie 3. Årsstudium i nordisk 4. Årsstudium i religion 5. Årsstudium i idrett/kroppsøving 6. Årsstudium drama 7. Årsstudium kunst og håndverk 8. NORINT 9. PPU (heltid, deltid, yrkesfaglig, inkludert et samlingsbasert alternativ)

18

Forskerutdanning

Antall opptak på programmer ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora i år 2019: 16

ph.d. - kandidater på programmet i lesevitskap 4 ph.d. - kandidater på programmet i utdanningsvitskap 12

Navn Ph.d.-program Oppstartsdato Prosjekttittel

Siv Ellen Frost Østrem Utdanningsvitskap 01.08.2019 Elevers bruk av digitale lærerkommentarer og vurderingskriterier i norskfaget

Thomas André Ims Utdanningsvitskap 20.08.2019 Belonging in and out of Play – A study of diversity and sociocultural narratives in kindergartener’s play and how it relates to the children’s narration of self, group and society

Cathrine Nyhus Hagum Utdanningsvitskap 01.08.2019 Treningsbelastning og livsbelastning hos unge utøvere på programfaget toppidrett

Aline Alves-Wold Utdanningsvitskap 01.08.2019 How teachers facilitate writing engagement and motivation in early elementary

Ine Larsen Måneby Utdanningsvitskap 01.08.2019 Homo Ludens – Barnehagelæreres lekende væren ved barns dramatiske utfoldelse

Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Utdanningsvitskap 01.08.2019 Literacypraksisar i begynnaropplæringa

Kenneth Solberg-Harestad Lesevitskap 01.08.2019 A study of the development of London English based on Late Medieval and Early Modern documentary evidence

Gunvald Dversnes Lesevitskap 01.08.2019 Mot et mer autentisk norskfag: Podkast som teksthendelse i den videregående skolen

Agnes Wigestrand Hoftun Lesevitskap 01.08.2019 Nynorskkompetanse og bruk av digitale ordbøker hos lektorstudentar

Aashima Budal Utdanningsvitskap 01.08.2019 Menstrual taboos: Understanding the lived experience and changing menstruation rituals of Hindu women in Nepal

Julie Arntzen Utdanningsvitskap 19.08.2019 Kontaktlæreres forutsetninger for å tilpasse undervisningen til elever med svake leseferdigheter på mellomtrinnet

Enrico Pollarolo Utdanningsvitskap 15.09.2019 Higher-Order Thinking in Early Childhood Education and Care: An empirical study in the Norwegian and Italian contexts

Mari Flønes Utdanningsvitskap 01.10.2019 Sammenvevd og sammenlevd - et koreografisk-didaktisk forskningsprosjekt i grunnskolen

Fiona van Schaik Utdanningsvitskap 07.01.2020 Playing wicked games: Use of serious gaming in education for sustainable

19

development at secondary schools in Norway

Johana Evelyn Montalvan Castilla

Utdanningsvitskap 07.01.2020 Children and a smart sustainable city

Leif Tore Sædberg Lesevitskap 01.01.2020 Vilkår for måling av ordforståelse: En studie av oppgavetyper i prøvefeltet

Oversikt over ph.d.-kurs i 2019 og antall deltakere:

DLV205 PhD course in Research Ethics:17

DLV225 PhD course in Research Design: 16

DLV260 Ph.d.-kurs i lesevitenskap: 5

DLV270 Hermeneutics - An Introduction: 14

DLV280 Themes in environmental humanities: 21

DSP102 PhD course in Philosophy of Science: 7

DSP158 Policy implementation as a strategy to improve schools and early childcare: 10

DSP221 Ph.d.-kurs i utdanningsvitenskap: 11

DSP225 Introduksjonsseminar: 15 (totalt, både vår og høst)

DLV125 Avslutningsseminar: 4

Oversikt over ph.d.-seminar i 2019: 14

Navn Dato Kommentator Arbeidstittel Dieuwer ten Braak 50% 8.1.2019 Marja-Kristiina

Lerkkanen, University of Jyväskylä

From Kindergarten to School: Executive Functions and Academic Skill Development

Bhupendra Kumar KC Midtveis 15.1.2019 Thor Ola Engen, HiInnl. (INN) + Solveig Iren Roth, IGIS

Preparing Teachers for Working in Diverse Classrooms: Exploring Norwegian Preservice Teachers’ Perceptions of and Practices for Student Diversity

Gølin Kaurin Nilsen Midtveis 16.1.2019 Silje Karin Ragnhildstveit, HVL + Ann-

På nivå? Substantivfrasens utvikling hos andrespråksinnlærere av norsk

20

Kristin Helland Gujord, UiB

Aron Gauti Laxdal Midtveis 7.2.2019 Bjørn Tore Johansen, UiA + Trude Havik, NSLA

The Learning Environment in Physical Education: a Nordic Perspective.

Hege Rangnes Midtveis 5.3.2019 Randi Myklebust, Hi Volda + Atle Skaftun, Lesesenteret

Løft teksten fram! En studie av læreres forståelse og utøvelse av tekstbasert læring i det flerspråklige klasserommet på mellomtrinnet

Hanne Egenæs Staurseth 90% 11.4.2019 Anne Kristine Øgreid, OsloMet

Grafiske representasjoner i samfunnsfag: En case-studie av hvordan en ungdoms-skolelærer og hans elever skaper literacy-praksiser

James Jacob Thomson Midtveis 14.5.2019 Carmen Guinda, Universidad Politécnica de Madrid + Milica Savic, IGIS

Maintaining writer-reader relations: Metadiscourse in English essays written at upper secondary schools

Marianne Larsen Undheim Midtveis 23.5.2019 Mari-Ann Letnes, NTNU + Vigdis Vagsnes, HVL

Barnehagebarn og barnehagelærere designer multimodale digitale fortellinger sammen – en studie med fokus på teknologi, pedagogikk og fag i barnehagen

Marte Handal Midtveis 27.5.2019 Åse Røthing, OsloMet + Lars Rune Waage, IGIS

Likestilling i praksis? Perspektiver på likestilling i videregående opplæring

Morten Øveraas 90% 11.9.2019 Bjørg Selnes Seland, UiA

Gudsfrykt og folkekraft – Folkehøgskulens intellektuelle føresetnader og bidrag i Noreg ca. 1810-1915

Andreas Åvitsland Midtveis 16.9.2019 John Roger Andersen, HVL + Rune Giske, IGIS

Utprøving og evaluering av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen

Everton L. Jacinto Midtveis 20.9.2019 Seán Delany, Trinity college, Dublin + Reidar Mosvold, IGIS

Making Sense of Mathematical Knowledge for Teaching: Insights from Primary Pre-service Teachers in Malawi

Joachim Kolnes

Midtveis 6.11.2019 Audhild Løhre, NTNU + Ingunn Tollisen Ellingsen, UiS

Å begripe begrepet: Systemarbeid i Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PP-tjenesten) - En eksplorerende studie av systemfokuset i sakkyndighetsarbeidet

Lea Marie Maison Midtveis 12.11.2019 John Siraj-Blatchford, University of Plymouth + Finn Arne Jørgensen, UiS

Understanding sustainability, developing values: A research project in Norway and Mexico

21

Vedlegg FoU – Årsmelding 2019 Eksternt finansierte forskingsprosjekt (pr. 19.03.2020)

Forskingsrådet: FRIPRO/FRIHUMSAM forskarprosjekt • Locative Technologies and the Human Sense of Place: A History of Spatial Literacy, 1800-2020 (2019-2022), prosjektleder: Finn Arne Jørgensen.

• Back to Blood: Pursuing a Future from the Norse Past, prosjektleder: Anne Kalvig (oppstart i 2020).

22

Forskarprosjekt JPICULTURE • Extinction as cultural heritage? Exhibiting human-nature entanglements with extinct and threatened species (2018-2021), prosjektleder Dolly Jørgensen. (JHEP2: JHEP – Joint Heritage European Programme)

SAMKUL Forskarprosjekt • Beyond Dodos and Dinosaurs: Displaying Extinction and Recovery in Museums (2018-2021), Prosjektleder: Dolly Jørgensen. Institusjonsforankra strategisk prosjekt • Senter for barnehageforskning: FILIORUM - Innovation for Quality in Diverse Early Childhood Education and Care (ECEC) (2018-2022), prosjektleder: Ingunn Størksen (til h2019). Fra H2019: Elin Reikerås.

• DIGIHAND - The emergence of handwriting skills in the digital classrooms (2018-2021). Prosjekteier: Høgskolen i Volda. Prosjektleder UiS: Per Henning Uppstad.

LÆREEFFEKT forskarprosjekt • Two Teachers in the Class: Increasing the Opportunities to Differentiate Literacy instruction (2016-2021), prosjektleder Oddny Judith Solheim.

FINNUT forskarprosjekt • On Track - Reducing the number of children with reading difficulties (2014-2018), prosjektleder: Oddny Judith Solheim.

• RESPONS - Responsive literacy practices in digitalized classrooms (2014-2017), prosjektleder: Atle Skaftun. • CIESL - Classroom interaction for enhanced student learning - Implementing research based knowledge regarding teacher-student interaction (2014-2018), prosjektleder: Sigrun K. Ertesvåg,

• Agderprosjektet (2014-2018), prosjektledere Mari Rege og Ingunn Størksen. Samarbeid UiS/UiA, støtte fra kompetansefondene på Agder i tillegg til Fylkeskommunene i Aust-Agder og i Vest-Agder og Forskningsrådet.

• Playful learning: Towards a More Intentional Practice in Norwegian Preschool Groups (2017-2021), prosjektleder: Ingunn Størksen.

FINNUT effektstudium • Resilient: Improving youth well-being, motivation and academic achievement through social and emotional learning (2019-2023). Prosjektleder: Mari Rege, HH. Prosjektledere UH: Edvin Bru, Sigrun Ertesvåg. FINNUT effektstudier

Nasjonal forskarskole – ISP HUM • Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH)/ Nasjonal forskerskole i miljøhumaniora (2019-2023). Prosjektleder: Dolly Jørgensen. HUM-ISP.

Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor – FINNUT og FORKOMMUE • Bøker og apper: Utvikling av Vurderingsverktøy for E-Bøker for Barn (VEBB) (2017-2019), prosjekteier: Stavanger kommune, prosjektleder UiS: Anne Mangen.

23

• ADAPTVURDER - Adaptive vurderingsverktøy for bedre læring. Prosjekteier: Oslo kommune. Prosjektleder UiS: Aslaug Gourvennec.

• ArtsApp: Hvordan teknologi påvirker motivasjon og interesse for innlæring av biologiske arter (2018-2021). Prosjekteier: UiB. Prosjektleder UiS: Ulrich Dettweiler.

• GoBaN “Gode barnehager for barn i Norge” (2012-2018/19). Prosjekteier: (HIOA) OsloMet. Prosjektleder UiS: Marit Alvestad.

• Utvikling av en digital didaktisk undervisningsplanlegger for lærere, DigUP (2020-2023). Prosjektleder: Time kommune v/Pamela Sudman. Prosjektleder UiS: Mary Billington. FINNUT Innovasjonsprosjekt.

• ENGASJER - skolebasert beredskap for effektive og engasjerende tiltak for elever med svake leseferdigheter på mellomtrinnet  (Fra 2020). Prosjekteier: Bærum kommune. Prosjektleder UiS: Oddny J. Solheim.

Arrangementsstøtte/Annan støtte • International Congress for School Effectiveness and Improvement (ICSEI). Prosjektleder: Elaine Munthe.

• In the Clouds, prosjektleder Dolly Jørgensen.

• Tre phd-stipendiater har fått innvilget utenlandsstipend under prosjektene Playful learning og On Track.

• Norsk barnehageforskningskonferanse 2019 - Lek og samspill i den mangfoldige barnehagen. Prosjektleder: Ingunn Størksen.

NordForsk: “Inclusive education across borders”

• Politics of belonging: Promoting childrens inclusion in educational settings across borders (2018-2020), prosjektleder: Eva Johansson.

Australian Research Council: • Educating preservice teachers to teach diverse learners (2018-2020). Prosjekteier: Queensland University of Technology, Australia. Prosjektleder UiS: Eva Johansson.

EU/H2020: • COST-nettverket E-READ: Evolution of REading in the Age of Digitisation (2014-2018). Prosjektleder: Anne Mangen. (Nettverket har fått forlengelse for ½ år i 2019).

• «Citizen Science for Environmental Citizenship: Backyard Birding and the Potential for Cultivating Green Engagement (EnviroCitizen). Prosjektleder: Finn Arne Jørgensen. H2020 Science with and for Society (SwafS).

24

Vitskapleg publisering - publiseringspoeng

Fakultet for utdanningvitenskap og humaniora*

2016 2017 2018 2019 Mål 2020

Tal publiseringpoeng 149,7 177,4 230 276,78 - Poeng pr. UFF 0,57 0,68 0,89 0,98** 1,0 Årsverk UFF - 266,9 276,7 283,09 -

*Frå 2017. (2014-2017: Det humanistiske fakultet). ** Tal frå DBH. UiS Innsikt har avrunda til 1,0.

Nokre publikasjonar og bøker frå 2019

Det er utgitt ei rekke digitale læremidler. Mange av desse vil du finne på Språkløyper: https://sprakloyper.uis.no/

Bru, Lars Edvin; Roland, Pål: Stress og mestring i skolen. Fagbokforlaget 2019 (ISBN 9788245032857) 226 s.

Bøe, Marianne Hafnor: Feminisme i islam. Universitetsforlaget 2019 (ISBN 978-82-15-03388-4) 195 s.

Elness-Hanson, Beth E.; Skarpeid, Jon: A critical study of classical religious texts in global contexts: Challenges of a changing world. Peter Lang Publishing Group 2019 (ISBN 9781433154416) 168 s.

Hempel, Kari Guttormsen; Langhelle, Arne; Østrem, Nils Olav: Heimar og folk i Vikedal 1 : Vikedalsosen Hogganvik. Fagbokforlaget 2019 (ISBN 978-82-450-2541-5) 744 s. Hempel, Kari Guttormsen; Langhelle, Arne; Østrem, Nils Olav: Heimar og folk i Vikedal 2 : Midtbygda Fjellgardane. Fagbokforlaget 2019 (ISBN 978-82-450-2542-2) 697 s.

Hennig, Åsmund: Leselyst i klasserommet : om trusler og redningsaksjoner. Gyldendal Akademisk 2019 (ISBN 9788205519121) 175 s.

25

Hognestad, Jan Kristian; Kinn, Torodd; Lohndal, Terje: Fonologi, sosiolingvistikk og vitenskapsteori. Festskrift til Gjert Kristoffersen. Novus Forlag 2019 (ISBN 978-82-8390-029-3) 334 s.

Igland, Mari-Ann; Skaftun, Atle; Husebø, Dag: Ny hverdag? Literacy-praksiser i digitaliserte klasserom på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget 2019 (ISBN 978-82-15-03160-6) 281 s.

Jager, Andreas Benedikt: Seehundspeck und Hundeschlitten : Alfred Otto Schwede als Übersetzer des skandinavischen Nordens. LIT Verlag 2019 (ISBN 9783643911896) 250 s.

Jørgensen, Dolly: Recovering lost species in the modern age: histories of longing and belonging. MIT Press 2019 (ISBN 9780262537810) 234 s.

Jørgensen, Finn Arne: Recycling. MIT Press 2019 (ISBN 9780262537827) 190 s.

Kucirkova, Natalia: The Routledge International Handbook of Learning with Technology in Early Childhood. : Routledge 2019 (ISBN 9781138308169) 420 s.

Nevøy, Anne; Helle, Lars: Profesjonsrettet pedagogikk : innspill til læreres arbeid med inkludering. Gyldendal Norsk Forlag A/S 2019 (ISBN 9788205522596) 200 s.

26

Nilsen, Gølin Christine Kaurin: På nivå. Grammatikk i norsk som andrespråk. A1-A2.. Fagbokforlaget 2019 (ISBN 9788211025777) 168 s. Nilsen, Gølin Christine Kaurin: På nivå. Grammatikk i norsk som andrespråk. B1-B2.. Fagbokforlaget 2019 (ISBN 9788211025807) 224 s. Nilsen, Gølin Christine Kaurin: På nivå. Arbeidsbok A1.. Fagbokforlaget 2019 (ISBN 9788211025784) 146 s. Nilsen, Gølin Christine Kaurin: På nivå. Arbeidsbok A2.. Fagbokforlaget 2019 (ISBN 9788211025791) 219 s. Nilsen, Gølin Christine Kaurin: På nivå. Arbeidsbok B1.. Fagbokforlaget 2019 (ISBN 9788211025814) 211 s. Nilsen, Gølin Christine Kaurin: På nivå. Arbeidsbok B2.. Fagbokforlaget 2019 (ISBN 9788211025821) 258 s. Nilsen, Gølin Christine Kaurin; Fuentes, Kari Elisabet: Norwegian as a Second Language (bokmål).. Fagbokforlaget 2019 (ISBN 9788211033017) 6 s.

Ohna, Stein Erik Solbø; Simonsen, Eva: Barn med nedsatt hørsel : læring i fellesskap. Gyldendal Norsk Forlag A/S 2019 (ISBN 978-82-05-52577-1) 123 s.

Postholm, May Britt; Haug, Peder; Munthe, Elaine; Krumsvik, Rune Johan: Lærer i skolen 1-7. Lærerarbeid og læringsmiljø. Cappelen Damm Akademisk 2019 (ISBN 978-82-02-56723-1) 304 s. Postholm, May Britt; Haug, Peder; Munthe, Elaine; Krumsvik, Rune Johan: Lærer i skolen 5-10. Lærerarbeid og læringsmiljø. Cappelen Damm Akademisk 2019 (ISBN 978-82-02-62201-5) 322 s.

Simonhjell, Nora; Jager, Andreas Benedikt: Norsk litterær årbok 2019. Det Norske Samlaget 2019 (ISBN 9788252199277) ;Volum ..329 s. Norsk Litterær Årbok(.)

Smith-Solbakken, Marie; Weihe, Hans-Jørgen Wallin; Tungland, Else; Kongsnes, Ellen; Berheim, Bengt; Kvåle, Kåre Magne; Mongstad, Edmund Arne; Tollaksen, Tor Gunnar; Våga, Finn, E.: Bind 1 Minnebank Alexander L. Kielland-ulykken. Vi som overlevde. Stavanger: UIS Scholarly Publication Series 2019 (ISBN 9788276448665) 243 s. Smith-Solbakken, Marie; Weihe, Hans-Jørgen Wallin; Tungland, Else; Eidem, Rolf; Sjo, Ingvild; Kongsnes, Ellen; Tollaksen, Tor Gunnar; Schjøll, Wigulf; Gundersen, Nils Gunnar; Halvorsen, Tor Christian; Hjalmarsen, Åge: Bind 2. Minnebank Alexander L. Kielland-

27

ulykken. Vi som reddet, berget og etterforsket.. Stavanger: UIS Scholarly Publication Series 2019 (ISBN 9788276448610) 271 s. Smith-Solbakken, Marie; Weihe, Hans-Jørgen Wallin; Tungland, Else; Tollaksen, Tor Gunnar; Sæbø, Linda; Skomedal, Ole Kristian; Skomedal, Hege Kristin Harbak; Reme, Maria Aano; Olsen, Anne Lise Sæ; Kråkø, Lene Olaug; Kongsnes, Ellen; Hansen, Gudny; Hansen, Audur; Fagervik, Hans Inge: Bind 3. Minnebank Alexander L. Kielland-ulykken. Vi som mistet. Stavanger: UIS Scholarly Publication Series 2019 (ISBN 9788276448603) 300 s. Smith-Solbakken, Marie; Weihe, Hans-Jørgen Wallin; Tungland, Else M.; Tollaksen, Tor Gunnar; Stang, Leif; Daatland, Christer D.; Kongsnes, Ellen; Lundholm, Lennart; Johansen, Terje: Bind 4. Minnebank Alexander L. Kielland-ulykken. Vi som arbeidet og vi som var arbeidsgivere.. Stavanger: UIS Scholarly Publication Series 2019 (ISBN 9788276448658) 186 s. Smith-Solbakken, Marie; Weihe, Hans-Jørgen Wallin; Tungland, Else M.; Kongsnes, Ellen; Tollaksen, Tor Gunnar; Sande, Torvald; Gundersen, Nils Gunnar: Bind 5. Minnebank Alexander L. Kielland-ulykken. Vi som bestemte, støttet og var tilstede. Stavanger: UIS Scholarly Publication Series 2019 (ISBN 9788276448627) 185 s.

Størksen, Ingunn; ten Braak, Dieuwer; Breive, Svanhild; Lenes, Ragnhild; Lunde, Svanaug; Carlsen, Martin; Erfjord, Ingvald; Hundeland, Per Sigurd; Rege, Mari: Lekbaserat Lärande. : Bonnierförlagen Lära 2019 (ISBN 9789178230594) 208 s.

Traxel, Oliver Martin; Stenroos, Merja Riitta; Mäkinen, Martti; Thengs, Kjetil Vikhamar: Current Explorations in Middle English: Selected Papers from the 10th International Conference on Middle English (ICOME), University of Stavanger, Norway, 2017. Peter Lang Publishing Group 2019 (ISBN 978-3631782057) 346 s. Studies in English Medieval Language and Literature(56)

Tveitereid, Kirsti: Sammenheng og kontinuitet. Samtaler om overganger i små barns liv. Cappelen Damm Akademisk 2019 (ISBN 978-82-02-63069-0)

28

Wood, Phil; Larssen, Deborah Lynn Sorton; Helgevold, Nina; Cajkler, Wasyl: Lesson study in initial teacher education : Principles and practices. Emerald Group Publishing Limited 2019 (ISBN 9781787567986) 220 s.