ÅRSPLAN - FUS barnehagene · Årsplanen 2017 - 2018 Kåreviksmarka FUS Barnehage er eigd av Trygge...

ÅR SPLAN 2017 og 2018

Barnehagen med rom for kommuniksjon, leik og eit kreativt mangfald

Årsplanen 2017 - 2018Kåreviksmarka FUS Barnehage er eigd av Trygge Barnehager AS og vert drifta av FUS AS. Barne-hagen opna 25. august 2004 og har plass til ca 85 einingar i alderen 1 – 6 år.

Me jobbar i og på tvers av soner i aldersinndelte grupper som skapar samkjensle. Dei vaksne følgjer barna på gruppene frå år til år, og slik sikrar me sta-bilitet og kontinuitet i samarbeidet og i relasjonane til barn og føresette.

Knøttene: 1-åringaneBlå Gruppe: 2-åringaneRød Gruppe: 3-åringaneGrønn Gruppe: 4-åringaneGul Gruppe: 5-åringane

Årsplanen er barnehagen sitt øvste plandoku-ment, og skal vera med å sikra kvaliteten i arbeidet med barna i barnehagen. Planen er dei tilsette sitt arbeidsdokument, men fungerer også som infor-masjon til føresette, eigarar, tilsynsmynde og andre samarbeidspartnarar. Planen må sjåast i saman-heng med øvrige styringsdokument:

1. FN’s barnekonvensjon

2. Lov om barnehagar; Barnehagen sitt formål og innhald samt barn og føresette sin rett til medverknad.

3. Rammeplan for barnehagar; Rammeplanen for barnehagar gjev retningsliner for barnehagen sitt verdigrunnlag, innhald og oppgåver. Alle barnehagar skal byggje si verksemd på verdigrunnlaget og innhaldet som er fastsett i barnehagelova og FN sin barnekonvensjon. Målet med Rammeplanen er å gje dagleg leiar, pedagogiske leiarar og det øvrige personale ei forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagen si verksemd. Rammeplanen rettar seg og mot foreldre, eigar og tilsynsmynde.

4. Forskrift om miljøretta helsevern; Det vert stilt ei rekke krav til verksemder som har tilsyn med og om-sorg for barn. Føremålet er å bidra til at miljøet fremjar helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige tilhøve, samt førebygge skade og sjukdom.

5. Barnehagen sine vedtekter

6. Serviceerklæring

7. Etiske retningsliner for personalet

8. Laghandbok for personalet er eit forpliktande dokument som alle tilsette må forhalde seg til. Dokumentet seier noko om samarbeid, teamarbeid, etikk og service i Kåreviksmarka FUS Barnehage.

9. Overordna fagplan FUS

10. Periodeplan som deler barnehageåret inn i ulike periodar og som trekker opp dei større og meir detaljerte linjene i arbeidet vårt. Denne planen inkluderer dreieboka vår for merkedagar, arrange-ment og prosjektperiodar for fordjupningsarbeid på tvers av gruppene og arbeid som skal famne om fellesskapet på huset. Plan for korleis me planlegg, dokumenterer, vurderer og korrigerer oss kjem og inn under periodeplanen vår.

Verdigrunnlag FUS FUS-Visjonen:

”Saman gjev me barndomen verdi: Leik og glede, kvardagsmagi og vennegaranti”

I praksis vil dette sei at me vaksne skal:• Jobba for at borna sin kvardag vert prega av leik og glede• La borna oppleve magiske augneblink i kvardagen• Sørge for at alle born får minst ein ven i barnehagen I høve personalet skal visjonen:• Vera noko å strekka seg etter • Vera ei ledestjerne• Peika ut ein retning me skal jobba mot• Setja fokus på og skapa arbeidslyst

• Er blide, imøtekomande, trygge og anerkjen-nande

• Engasjerer seg i barna, lyttar og grip fatt i det barna fortel og tar det enkelte barn på alvor

• Ivaretar barn ved å skapa tryggleik og gode relasjonar

• Deltar i leik og samspel • Fokuserer på det positive i kvart barn og deira

meistringsopplevingar• Er merksame på å møta barna der dei er i høve

alder og modning • Er modige

Me er glødande når:• Me skapar noko saman • Når det er magi og kreativitet i kvardagen• Når me er engasjerte, utprøvande og

samarbeidande • Når det er humor og latter i kvardagen

Me er skapande når:• Det er rom for magi og kreativitet• Når me boltrar oss og tar i bruk ulikt materialer• Når me ser mogleik• Tar fantasien i bruk og improviserer• Tar roller og dramatiserer

Me er tilstedeverande når me:• Lyttar til og ser barnet• Er anerkjennande• Ser og forstår utan at det trengs ord• Gjev rom og tid • Er her og no

FUS verdiane:

TILSTEDEVERANDE, SKAPANDE OG GLØDANDE

Verdiane seier noko om korleis me ønskjer å stå fram, korleis me vil bli omtalt og korleis me op-plever den interne kulturen vår. Verdiane skildrar åtferd og understøtter barnehagen sine prinsipp, etikk og kultur. Verdiane er saman med barn og vaksne vurdert våren 2014. Barna som vart intervjua er klare på at verdiane er viktige for arbeidet vårt og at dei må koma til syne i kvardagen vår. Verdiane våre og slik me har omtala dei og gjort dei til vårt eige skal gjera det godt å vera barn i Kåreviksmarka FUS Barnehage ved at dei vaksne:

FUS 4 kundeløfterLEIKEKOMPETANSE, GOD KOMMUNIKASJON, EVENTYRLYST OG VENSKAPI Kåreviksmarka vil me jobbe med kundeløfta slik:

• Leikegrupper• Sjå enkeltbarnets behov• Stimulere og inspirere til utvikling av leiken• Konkret observasjon, knytta til egenledelseshjulet• Vere bevisste i vaksenrolla i leiken, og med omsyn til kva roller barna har og “får” Hjelpe dei til rolleprogresjon gjennom vår deltaking i leiken• Sette opp tiltak for å hjelpe barna i deira leikeutvikling

• Ta vare på tilstedeverelsen i kvardagssamtalane med barna• Ta oss tid til å lytte, og visa interesse• Øve på å stille opne spørsmål• Fokus på å lesa bøker og eventyr, og jobba med gjenfortelling og “frå bok til leik”.• La barna få tid til å svare! Ikkje svare sjølv som vaksen om det tar tid, men la barnet få bruke og tenke den tida det treng.• Henge opp nokre gode døme på opne spørsmål, for å bevisstgjere oss. • Gruppedeling; gir betre anledning til at alle “slepp til”.• Tasegtid!Tilgodkonfliktløysning,godesamtalar,stilleopnespørsmåletc.

• Bruk av remidamateriell i leiken• Undring i kvardagen! Viktig å stimulere denne, ta tak i den, utvikle den.• Materialval • Leikegrupper• Ta godt vare på inneleiken• Stimulere og inspirere til utviding av leiken

• Vere gode rollemodellar for barna ved at me er anerkjennande overfor barn og vaksne• Små grupper, observere• Gi barna felles erfaringar og opplevingar, som vil bidra til utvikling av venskap• Sjå, lytta og forstå! Legge til rette for relasjonsbygging, barn-barn og barn-vaksen• Bygge/rettleie til auka sosial kompetanse

LEIKEKOMPETANSE

GOD KOMMUNIKASJON

EVENTYRLYST

VENSKAP

Barnesynet vårt:Me har eit positivt barnesyn. Det inneber at me ser på barnet som unikt og kompetent. Persona-let støtter barnet i utviklinga ved å vere medun-drande og medforskande ved å stilla spørsmål i staden for å gje svar. Personalet i barnehagen ser på barnet som likeverdig. Me meinar barn kan og klarar, og at meininga deira tel.

I praksis vil dette tyde:• Romma er tilrettelagt for at barna får vere utfor-

skande og kreative, materialet er tilgjengeleg for barna

• Me legg vekt på at barna kan vere støttande for kvarandre og bruke kvarandre sine ressursar (vera pedagogar for kvarandre)

• Personalet støtter barna i utviklinga deira ved at me oppmodar og legg til rette for at barna skal klare mest mogleg sjølve. Barna skal møte høvel-ege utfordringar slik at dei opplever meistring og samstundes har noko å strekkje seg etter

• Barna opplever at dei har tid og rom for med-verknad i kvardagen, og at barnet som individ er synleg i gruppa. Medverknad sikrar at barna lær-er å veksa inn i eit demokratisk samfunn/demok-ratisk tankesett. Barnet opplever at meiningane deira tel, dei blir sett og høyrd, men det er ikkje einsbetydande med å alltid få gjennomslag for meiningane sine

• Barna deltek i vurderingsarbeidet i barnehagen vår. Meiningane som der kjem fram tek me til et-terretning i arbeidet vårt.

Barn med særskilde behovBarn med særskilde behovHjå oss er barn med særskilde behov fyrst og fremst barn. Det vil sei at dei har rett til ein barndom pre-ga av same verdiar som andre barn. Her vil dei bli behandla likeverdig og få tilpassa oppfølgjing. Barn med særskilte behov vil trenge meir tilpassa oppfølgjing enn andre barn som vaksenstøtte, til-rettelegging, rutinar og/eller fysiske hjelpemiddel. Barnehagen har eit særskilt ansvar for å forebygga vanskar og å oppdage barn med særskilte behov. I samarbeid med Stord kommune nyttar me BTI (Betre Tverrfagleg Innsats) som eit tverrfagleg sys-temretta arbeidsreiskap i prosessen med å fange opp og følgje opp barn med særskilde behov.

Reggio Emilia i Kåreviksmarka FUS BarnehageKåreviksmarka FUS Barnehage hentar inspirasjon frå Reggio Emilia - filosofien. Me arbeider stadigmed å vidareutvikla synet på det rike, intelligente og kompetente barnet, og prøver å fange opp korleis barn erkjenner verda dei omgjev seg i gjen-nom å lytte, sjå og forstå det medverkande bar-net. Barna har mange strenger å spela på, og må takast på alvor.

Dei tre pedagogane; Den Vaksne, det Fysiske miljøet og Barnet er ein vik-tigdelavdennefilosofien. Den vaksne:Den vaksne er venleg, tydeleg og varm. Den vak-sne lyttar til barna, ser og forstår. Den vaksne skal spore det barna er opptekne av, stille opne og un-drandespørsmål,finnahypotesartilåforskapåogspinna vidare på det barna undrar seg over. Den vaksne rettleiar og støttar barna ved å lytta og an-erkjenna, og vera til stades i den gode samtalen. Den vaksne er til stades med barna og skapar rom forrefleksjon,undringogfantasi.Denvaksnekanikkje lære barna, men læra dei å lære. Barnet:Me meiner at kvart barn er unikt, rikt og kompe-tent. I dette legg me at barna sjølve har kunnskap somgjerdeiistandtilåsjåulikemogleikarogfinna

sine eigne vegar. Barn er nyfikne, vitebegjerlegeog undrande. Dei har eit stort potensiale til å vid-areutvikla kunnskapen dei sit inne med dersom dei vaksne grip fatt i dei små detaljane rundt barna si undring, deira spørsmål og hypotesar. Alle barn har noko dei kan meir enn andre ting, og dette vert ivaretatt hjå oss. Me meiner Barn kan og klarer!Me legg merke til det positive i kvart barn, gjev til-bakemelding på dette, ivaretar positiv meistring og motiverer barna for å meistra nye ting. Dette gjev barn eit positivt bilete av seg sjølve i tillegg til at også andre får eit positivt bilete av barnet.

Miljøet:Barna treng rom det kjennes godt å vera i. Romma me ferdes i påverkar oss. Måten me møblerer rom-ma våre skal fremje leik og læring hjå barna. Dette gjeld inne som ute. Me ynskjer i tillegg at romma skal fenga sansane til barna, vera ei estetisk kjelde og ein levande stad for barna å vera i. Romma skal innby til leik, forsking, undring, kreative og skapande aktivitetar. Dokumentasjon av det som opptar oss i kvardagen skal prega miljøet hjå oss. Materialet og leikene barna kan ta i bruk skal vera tilgjengeleg og oversiktleg plassert.

Et barn

er laget av hundre.

Barnet har

hundre språk,

hundre hender,

hundre tanker,

hundre måter å tenke på,

å leke og snakke på.

Hundre, alltid hundre

måter å lytte,

å undres, å synes om,

Hundre lyster.

Å synge å forstå

hundre verdener.

Å oppdage

hundre verdener,

å oppfinne

hundre verdener.

Å drømme frem.

Et barn har

hundre språk,

(og dertil hundre, hundre, hundre)

men frarøves nittini.

Skolen og kulturen

skiller hodet fra kroppen.

Man ber barn:

Å tenke uten hender,

å handle uten hode,

å lytte, men ikke snakke,

å begripe uten gleden i

å henføres og overraskes

annet enn til påske og jul.

Man ber dem:

Å bare oppdage den verden som allerede finnes,

og av alle hundre

frarøver man dem nittini.

Man sier til dem:

At leken og arbeidet,

det virkelige og det innbillede,

vitenskapen og fantasien,

himmelen og jorden,

fornuften og drømmene

er foreteelser

som ikke henger sammen.

Man sier til dem

at det ikke fins hundre.

Men barnet sier:

Tvert imot, det er hundre som fins.

Loris Malaguzzi

Barnehagen sine satsingsområde:

Kommunikasjon, leik og kreativitet

Vårt overordna mål i 2017/2018:Me vil ha språkleg rike, kompetente og kreative barn i Kåreviksmarka FUS Barnehage.Me har eit årsprosjekt som me har kalla for «Stord – øya vår!». Her skal me ta barnas initiativ og sa-man utforske staden me bur på, og på den måten skapefleireulikeprosjektpågruppene.Mevil tatak i lokalsamfunnet vårt, og bli kjend med ulike ting som er spesielt for Stord. Til dei mindre barna vil me legga ut spor for på den måten å fange merksemda deira, og innby til nys-gjerrigheit kring ulike ting og materiale kring oss. Kommunikasjon:Me veit at ordinære og digitale bøker og ord, sang og musikk, rim og regler, lyd og rytme er viktig for barna si språkutvikling. I etterkant av bøker i bruk er det viktig med samtalar der den vaksne er ein medeltakande, medundrande og medforskande vaksen som grip fatt i ord, uttale av ord og for-ståing av ord. Gjennom årsprosjektet vårt «Stord – øya vår!» vil me i år ha eit særleg fokus på bøker skrive av loka-le forfattarar, og me vil og arbeide vidare med «frå bok til leik» som metode for å knytte områda kom-munikasjon og leik saman.

Leik:Hjå oss kjem leiken først, den har fyrsteprioritet. Me veit at barn sin leikekompetanse har påverknad på barn si sjølvkjensle, og at barn som har fått leika mykje, lettare tek til seg læring i skulen.Personalet i barnehagen skal ha blikk for barna sin leik, det vil sei at me har kunnskapen og kom-petansen som er naudsynt for å sikre at leik opp-står, til å verne og vidareutvikla leiken.Me har kunnskap om kva rolle me skal ha i barna sin leik, td om me skal vere leikekamerat eller an-erkjennande iakttakarar i barna sin leik.Vidare legg me til rette for leik og aktivitet i mindre grupper for å verne om leik og for å sikre barn god leikekompetanse.Personalet i barnehagen er medeltakande, me-dundrande og medforskande i barna sin leik og leikebaserte aktivitetar.

Kreativitet:Me vil i Kåreviksmarka FUS Barnehage vera nyten-kande og bevisste i høve kva me tilbyr av leiker og materialar i barnehagen. Me vil gjerne tilby noko anna enn ferdigproduserte, strukturerte leiker og satsar i stor grad på REMIDA. Remidatanken inneber ein tanke om at overskotsmaterialar frå bedrifter og materialar som ein elles vil kasta kan nyttast i leik og utforsking, konstruksjon og eksperi-mentering.

Dei yngste barna (toddlaren) sansar og utforskar dei ulike materiala. Dei fyller og tømmer, stablar ogveltar,snurogvender,smakaroglyttar,deiflyt-ter og endrar i breidde og høgde. Det er av den grunn viktig å gje små barn tilgang til materiale og ting dei kan undersøke og utforske saman. «Barn treng ikkje mykje leiker, men mykje å leike med».

og ting som kan opplevast på mange ulike måtar. Gjennom bruk av remidamaterialar opplever me ein kreativ og skapande leik. Dei vaksne er medel-takande, medundrande og medforskande vaksne i leiken med barna.

KOMMUNIKASJONII Reggio Emilia—filosofien er kommunikasjon eitnøkkelord. Tekst, språk og kommunikasjon er som nemnt eit satsingsområde hjå oss. Me veit at den språklege kompetansen er viktig å ivareta, og me vil av den grunn arbeide aktivt for å utvikle den.Småbarnsalderen er den grunnleggande alderen for utviklinga av språket, og samhandling med an-dre skjer gjennom kroppsspråk og leik med lydar. Me jobbar difor aktivt med å oppfatta, bekrefta og stadfeste barna og deira uttrykk, samstundes som me set ord på deira inntrykk og opplevingar for å vidareutvikla talespråket deira. Eit godt utvikla språk er grunnleggande for å få og oppretthalde kontakt med andre menneske, etablere venskap og grunnleggande for lese, - og skriveopplæringa.Me legg vidare vekt på å skapa eit rikt og variert miljø i barnehagen ved å satsa på kommunikas-jonen og nytta den som reiskap for tenking og som uttrykksform for eigne tankar og kjensler. Ved å gje barna felles opplevingar gjennom leik og ulike ak-tivitetar, har barna noko felles å kommunisere om, og som dei saman kan skapa felles forståing rundt.

Også på dei eldre gruppene tilbyr me barna eit utval av materialar til leik og utforsking. Barna vil etter kvart som dei er eldre ha med seg ei breiare erfaring og god materialkjennskap. At barn får stor tilgang til eit mangfald av materiale oppøver kreativitet og fantasi, og me opplever at barna er i god dialog og godt samspel med kvarandre og materiala når dei leiker med noko det er mykje av

• Sjølvkontroll: Borna skal læra å kontrollera impul-sar og meistre å utsetje eigne behov og vente på tur. Vidare skal dei læra å planlegge og vurdera situasjonen, koma til einigheit i gruppa samt inngå kompromiss og avtalar.

Språklig og sosial kompetanseMe skal i Kåreviksmarka Fus Barnehage vera ein arena for språkleg og sosial utvikling. Samspelsfer-dighetane barn får hjå oss i barnehagen har be-tyding for læring og etablering av venskap. Alle barn skal hjå oss få likeverdig mogleik til å delta i eit fellesskap med andre jamnaldrande. Å sam-handla positivt med andre er sosial kompetanse. I Kåreviksmarka FUS barnehage arbeider me med å utvikle den sosiale kompetansen ved å ha fokus på: • Empati: Læra å forstå kvarandre. Barna må lære

å forstå eigne kjensler før dei kan forstå andre sine,setjeordpådeiogreflektereoverdei.

• Prososial adferd: Læra å ta vare på kvarandre utan å alltid få noko tilbake. Dei vaksne skal støtte opp om barna sine positive handlingar og vera gode rollemodellar.

• Positiv sjølvhevding og meistringsopplevelsar: Me oppmuntrar barna til å ta initiativ, hevda eigne meiningar og stå imot press, til å få ei posi-tiv sjølvoppfatning og til å vera positive. Alle barn skal oppleva meistring minst ein gong pr dag og dei skal få positive tilbakemeldingar på det.

Leiken, gleda og humoren er utviklingslaboratorium for utvikling av den sosiale kompetansen. Det er vårt ansvar å leggje til rette for eit godt leikemiljø der humoren og gleda til å leike er til stades. Det er vårt ansvar å skape rom og tid for leik slik at barn får utvikle venskap, leikekompetanse og slik at dei kan ta dei 100 språka i bruk. Det er også vårt ansvar å innta ulike roller alt etter kva som vert krevd i leiken.

• Konfliktløysing: Borna skal få trening i å vera med åfinnautavproblemogkvamekangjerameddei utfordringane som oppstår. Borna får koma med løysningsforslag og vidare få setje ord på om denfungerteellerikkje,evnt.finnanyeforslag.

• Ferdighetstrening: Enkelte born veit meir enn an-

dre korleis dei kan kome med i leik, dele på godar, korleis gå ut og inn i leik, avbryta leik og korleis ein kjøpslår og forhandlar. Me vaksne må hjelpa bornaåfinnagodemåtarågjerdettepå.

Omsorg, leik, læring og danningRammeplanen seier at leiken skal ha ein framtre-dande plass i barna sine liv i barnehagen, og at leiken har høg kompetanse og engasjement. Leik-en er ein grunnleggande livs, - og læringsform som borna kan uttrykkje seg gjennom. For oss i Kåreviks-marka FUS Barnehage vil dette sei at me vil sette leiken fyrst og gje leiken auka status gjennom å legge til rette for leik, gje leiken rom og tid, vera vaksne som bidrar aktivt inn i leiken. Vidare seier rammeplanen at barnehagen skal støtte opp om barna sin nysgjerrigheit, vitebegjær og lærelyst og bidra til eit godt grunnlag for livslang læring. Læringa føregår i det daglege samspelet med andre menneske og med miljøet. Dette er nært samanvevd med leik, omsorg og danning.

Omsorg:I Kåreviksmarka FUS Barnehage veit me at omsorg er grunnleggjande for all tryggleik, trivsel, leik og læring.

Me vil synleggjere vårt arbeid med omsorg ved å:• Bry oss om barnet, komme barna i møte og

vere tilstadeverande

• Sjå, lytte og forstå barnet–vise det i handling – anerkjenne

• Syne interesse, trøyste og gje nærleik – bygge relasjonar slik at barna har kjensla av å vera ivaretatt og inkludert

• Ivareta dei gode møta med barna, og gjera enkeltbarnet synleg i gruppa

• Vera støttespelarar til barna

• Skape samkjensle i barn - barn, og barn - vak-sne, i mindre og større grupper, - aldersinndelt og på tvers

Leik:I Kåreviksmarka FUS Barnehage er leiken svært sentral, og me vil leggja til rette for leik i samarbeid med barna. Me meiner at leiken har eigenverdi og at den er den viktigaste delen av barndomen og barnekulturen. Leiken er barna sin naturlege utt-rykksform og den grunnleggande livs, - og lærings-form. Leiken er barna si skapande verksemd. Leik er fantasi, kreativitet, humor, glede og konsentrasjon. Gjennom leiken tileignar barna seg ferdigheiter, kunnskap, verdiar og haldningar. Barna leiker for å prøva å forstå omverda og styrkjer den språklege og sosiale kompetansen. Borna omarbeider og

uttrykkjer opplevingar, sorg og glede. Leiken skal gje barna gode og positive opplevingar, utfordrin-gar og vener. Gjennom leiken opplever barn også motgang og lærer å takla utfordringar. I Kåreviksmarka FUS barnehage vil me gje barna god leikekompetanse, og bidra til at dei vert gode leikarar.

Me vil synleggjere vårt arbeid med leik ved å:• Gje leiken næring og oppmuntring ha vaksne

som snakkar barna sitt språk

• Vaksne som tar ansvar for at barna er i leik

• Vaksne som legg til rette for eit godt og rikt leikemiljø

• Vaksne som har kjennskap til dei ulike vaksen-rollene i leiken og som går inn i dei ulike rollene alt etter kva leiken krev

• Vaksne som forsyner borna med opplevingar og materialar som dei kan omforma til det dei vil

• Tilrettelegge rom og sonar for leik i høve barna sin alder og interesser

Dei yngste barna i barnehagen; ToddlaraneBarn i 1 – 2 års alderen er sosiale aktører i møter med mennesker og dei skapar saman ein leike kul-tur(toddlerkultur)somerspesifikkfordennealders-gruppa. Barna i denne alderen vert omtala som toddlarar; dei som stabbar og går.

Toddlarleiken og materialval1 og 2 åringar er kroppslege og krev rom til tod-dlarleik. I denne type leik er det viktig at me vaksne legg til rette for eit bevisst fysisk miljø og material-val. Leiken til toddlarane er avhengig av å ha frie areal, som gjer at barna kan få springa og bruka kroppen sin. Me må tilby rom og plass til denne type leik. Barna må få tilgang til boltring i mjuke materiale, ting å krype inn i og ut av, gøyme seg i ellerbak,skubbeogflyttepå,samtmaterialesomstimulerer alle sansane til barna og skapar sam-spel. Me vil skapa undring, utforsking og magi ved åleggjaut«spor»avudefinerbarematerialar.Deiyngste barna treng ikkje mange leiker, men mykje å leika med.

Rolleleiken er meir framtredande i 3-årsalderen. Denne leiken leiker barna for å prøve å forstå tilver-et. Barn tar roller, imiterer vaksne eller omarbeider inntrykkfråulikemedia.Detereitinnfløktsamspelog det krev mykje kompetanse å delta i denne leiken. Etterkvart som barna vert eldre vert leiken

meir og meir komplisert og reglane og samspelet vert meir og meir komplekst etterkvart som leiken utviklar seg.

Risikoleik kallast leiken der barna utfordrar sine eigne grenser. Leiken gjer barna modige då den ofte er motorisk utfordrande og gjev mykje meistringsglede. I denne leiken er barna fysisk ak-tive og dei får kjenna på utfordringar som gjer at det «kitlar» i magen. Denne leiken vil me ha i barne-hagen. Barna skal få klatra i tre, klyva på berg, springa fort nedover bakkane, rulla seg i snø for å kjenna på sine eigne grenser og avgrensingar. Når barn får desse opplevingane lærer dei mykje om sin eigen kroppslege kompetanse og psykiske styrke. Barn er kroppslege og lærer gjennom krop-pen. Me tenker at om barn ikkje vert «utsett» for denne risikoleiken og får prøva ut eigne grenser, vil ikkje barn meistre risiko.

Herjeleiken/fysisk leik/bryteleik ser me som oftast oppstå når barna er på grøn og gul gruppe. Denne leiken tillet me fordi me veit den er viktig: Barna lærer å tolka ansiktsuttrykkja til den dei leikar med, dei lærer å setja sine eigne grenser og lytte til andre sine grenser. Dei lærer stopp-regelen. Leiken vert fort oppfatta som ein aggressiv leik, men om barna held seg til reglane for denne type leik vert leiken som oftast god for barna. Barn lærer å takle utfordringar i denne type leik, dei lærer å regulera aggresjon og vise omsyn til andre. I denne leiken er det berre lov å vere ein mot ein. Slag og spark er ikkje lov, barna skal bruke stopp-regelen.

Eigenleiing i leiken – hjernen sin dirigentEigenleiing handlar om å koma i gang med ak-tivitet, vera konsentrert over tid, løysa problem og samhandla sosialt.

Eigenleiinga består av 7 eigenleiingsfunksjonar: 1. Planlegging2. Organisering3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetjing 5. Fleksibilitet6. Sjølvregulering 7. Sjølv-monitorering

Alle desse eigenleiingsfunksjonane må eit barn ha for å bli ein god leikar. Om eit Barn skal byggje ei hytte av røyr må barnet ha arbeidshukommelse for å huske korleis det skal gjerast, barnet må planleggja og sette i gang arbeidet. Skulle hytta rasa må barnet byrja på nytt og ikkje gje opp (sjølvregulering)

Vaksenrollene i leiken Uansett kva rolle personalet vel å ta i barna sin leik vil dette påverka leiken. Me vil i Kåreviksmarka FUS Barnehage vera:

• Iakttakar der me støtter og verdset leiken med smil og anerkjenning

• Iscenesetjar der me bidrar i førebuinga og i ut-føringaavleikenvedålage/finneutstyrdeitrengi leiken

• Vera leikekameratar om me får invitasjon til leiken

• Vera leikeleiar og bidra til å utvida leiketemaet

• Vera direktørar ved at me avbryt leik for så koma med forslag til ny leik

• Leiketolkar

Personalet i vår barnehage skal ha så god kom-petanse på leik at me veit kva rolle me skal inne-ha til ei kvar tid. Barnehagen utdannar framtidige bilmekanikarar, sjukepleiarar, legar, tømrarar, læra-rar, reinhaldar osv. Det er av den grunn viktig at me legg til rette for rom og tid til leik. Det er i leiken barna lærer seg planlegging, iverksetting, å vera fleksible i høve leikekameratar og omorganiser-ing. Alle desse funksjonane som vert så viktige å meistra for å bli god i arbeidslivet.

LÆRINGMe har eit aktivt forhold til barna og deira læring-sprosessar. Barn lærer heile dagen. Nokre barn oppsøkjer støtt og stadig nye læresituasjonar, medan andre barn oppsøkjer sjeldnare slike situ-asjonar og kommuniserer i mindre grad sine inter-esser. Me veit også at barn har ulike måtar å læra og å tileigna seg kunnskap på og prøver slik å im-øtekoma det enkelte barnet.

Me vil synleggjere vårt arbeid med læring ved å:• Gripa det barn likar og er opptekne av og slik

stimulera og utvikla viten og interesse

• Gje barna varierte opplevingar og erfaringar, kunnskap og tilgang på ulikt materiell som er med på å fremja læring ut i frå barnet sin eigen ståstad

• Imøtekoma barna i kvardagen ved å skapa rom for eksperimentering, utforsking og gje barna ut-fordringar

• Legge til rette for at barna kan fungera saman i mindre og større grupper

• Sjåverdienavogreflektereoverdetbarnalærerav kvarandre gjennom leik og samspel med kvarandre

• Stilla spørsmål meir enn me gjev svar

”Det eg høyrer , gløymer eg. Det eg ser, huskar eg. Det eg gjer, forstår eg”

Confucius

Dei formelle læresituasjonane er ofte målretta og tilrettelagde leia av vaksne:

• Språkgrupper

• Prosjektarbeid

• Aktivitetar

• Forsking og undring

• Formelle leikeprega aktivitetar

• Td; Snakkepakke, Språksprell

Dei uformelle læringssituasjonane er knytt opp mot kvardagssituasjonane:

• Her, - og no - situasjonane

• Spontane og uformelle møter

• Leik og samspel med andre barn og vaksne

• Frileik

• Forsking, fabulering og undring

Dei eldste i barnehagenBarn skal få vera barn alle åra dei går i barne-hagen. Me legg ikkje opp til førskulegrupper eller førebuande skuleaktivitetar. Me tenkjer heller på kva barnehageavsluttande aktivitetar som kan vera gode:

• Arbeid med leik

• Prosjektarbeid

• Varierte aktivitetar slik at barna gjer seg erfaringar som førebur dei til barnehageslutt

Me ynskjer at barna er trygge på seg sjølve, og at dei opparbeider seg gode leikeferdigheiter. Me veit at barn som leiker masse er meir mottakelege for læring seinare i livet.

DANNING OG KULTURRELT MANGFALDDanning er ein livslang prosess som blant anna handlar om å utvikla evnen til å reflektera overeigne handlingar og veremåtar i samspel med andre menneske og omgjevnadene. Danning er knytta til barnehagen sitt verdigrunnlag som er forankra i grunnleggande verdiar som felleskap, medansvar og respekt for menneskeverdet. Dan-ning er evna til å utvikla og forhalda seg til, samt

Prosjektarbeid sikrar at barn får auka lærelyst gjen-nom å medverka, forska, eksperimentera og ut-forska. Dei varierte aktivitetane skal «toppast» det siste året og skal vera det lille ekstra.

å bidra i kulturelt mangfald på ein konstruktiv og inkluderande måte. Barnehagen er ein viktig kul-turarena der barn må få utfordringar, kunnskap, ferdigheter og støtte for å handle med omsorg og ta gode etiske val. Det handler som å utvikla sjølvs-tende, hevde eigne meiningar og medverke aktivt med seg sjølv i eit demokratisk fellesskap. Å forstå sineigenidentitetogkulturimøtetmeddetfleirkul-turelle samfunnet er ein føresetnad for inkludering og toleranse.

«Nokon veit kanskje kva danning er, men ingen veit kva det kan bli»

Me vil synleggjera vårt arbeid med danning ved å:• Prioritera leiken som danningsarena

• Jobba for å skapa god sosial kompetanse hos barna

• Vera bevisste barn si medverknad gjennom å SJÅ, LYTTE OG FORSTÅ

• Vera anerkjennande og tolerante

• Syna respekt for kvarandre

• Fremje barna sine tankar og meiningar i kvarda-gen, men og gjennom vurderingsarbeid, samta-lar med barn og gjennom ekspertundersøkingar

• Synleggjera barn sin eigen kultur og mangfald som ressurs i danningsprosessen

• Taoppetiskedilemmatildiskusjonogrefleksjon

Barnehagen som kulturarenaLov om barnehagar og Rammeplanen seier at barnehagen skal formidla verdiar og kultur, gje rom for barna sine eigen kulturskaping og bidra til at alle barna får oppleva glede og meistring i eit sosialt og kulturelt fellesskap.

I Kåreviksmarka FUS Barnehage vil me:

• Vera ein moderne barnehage, - ein barnehage

som er i endring og i takt med det som opptek

barna og dei samfunnsendringane som skjer

• Skapa kultur saman med barna

• Ivareta barna som formidlarar av eigen

barnekultur gjennom leik og ulike aktivitetar

• Ivareta barna sine mange ”språk” gjennom

bruk av sang og musikk, lyd og rytme, dans,

rørsle og drama, bøker og anna skapande

verksemd

• Formidle tradisjonar som skapar samkjensle og

skapa tryggleik i eit stort fellesskap

• Ta del i eige nærmiljø og den kulturen me

møter gjennom andre organisasjonar, institusjo-

nar og enkeltpersonar

Barn si medverknad

Medverknad er ikkje det same som å bestemma, men barn får bestemme over seg sjølve, eigne tankar, meiningar, idear og kjensler. Vidare får barna i barnehagen vera med på å bestemma innkjøp, vera sjølvstendige og ta eigne val som gjeld seg sjølv, rutine -situasjonar, leik, leikelag og tema.

Medverknad er eit demokratisk arbeid og ein pros-ess der ein gjer og tar til det beste for fellesskapet. Barn i barnehagen har ein demokratisk rett til å gje uttrykk for sitt syn på barnehagen si daglege verk-semd. Barn skal jamleg få mogleik til aktiv deltak-ing i planlegging og vurdering av barnehagen si verksemd. Barna sine synspunkt skal tilleggast vekt i samsvar med barnet si n alder og modning.

Korleis arbeider me med barn si medverknad i Kåreviksmarka?

• Me lyttar til barna, me ser dei og me prøver å

forstå deira intensjonar LYTT – SJÅ – FORSTÅ

• Me tar barna sine tankar, idear og meiningar

på alvor /me ivaretar deira synspunkt

• Barna får vera aktive i planlegging og vurdering

av tema og prosjekt, arrangement og tilstellingar

• Me nyttar tankekart, og speler på barna sine

interesser, kunnskap og ferdigheiter

• Me har gruppemøte

• Me har ekspertsamtalar / barnesamtalar som me

bruker til å oppretthalde eller korrigera praksis

• Me har utviklingssamtalar med dei barna som

skal byrja på skulen

• Barna er med på å synleggjere det fysiske leike,

- og læringsmiljøet vårt ved at me tar signal på

kva barna er opptekne av og kva dei treng av

næring i leiken

• Barna får koma med ønskjer til innkjøp av nytt

leikemateriell

• Barna vel sjølve kva dei vil leike med, kven dei

vil leike med og kor dei vil leike

• Barna er aktive medspelarar i barnehagen

Kva kjenneteiknar arbeidet vårt med barn si med-

verknad?

• Me har ”høyrestyrke”, - me lyttar, ser, forstår og

handlar

• Barna møter lyttande og anerkjennande vak-

sne som ser barna og tek dei på alvor

• Dei vaksne har fokus på trivsel og velvære i

kvardagen

• Me setter anerkjennande kommunikasjon i høg-

setet

• Me møter barna der dei er i høve alder, ut-

vikling og modning

• Me tek barna og deira synspunkt, meiningar og

idear på alvor

• Me skapar rom for medbestemming

• Me vurderer og korrigerer oss kontinuerlig i

arbeidet med barn si medverknad

Korleis synleggjer me dette arbeidet?

• Biletdokumentasjon

• Praksisforteljingar

• Observasjonar

• Utstillingar

• Tankekart

• Barnesamtalar og barnemøte

• Me byggjer synleg planlegginga vår på barna sine idear, tankar og idear gjennom observas-jon og dialog

Inkludering og likeverdInkludering og likeverd er eit fundament i barne-hagen sitt verdigrunnlag. Alle skal finna sin plassi eit inkluderande miljø. Miljøet må tilpassa seg barnet og ikkje motsatt. Personalet i barnehagen har ansvar for at alle barn får oppleve seg sjølve og heile gruppa som betydingsfulle personar for fellesskapet.

Me vil synleggjere vårt arbeid med inkludering og likeverd ved å:• Sjå, høyre og forstå alle barn

• Møte og verdsetta barnet som unikt og usa-manliknbar uavhengig av alder, kjønn, funksjon-sevne, etnisitet, religiøs og kulturell bakgrunn

• Me skal vera ei ”open dør”: Alle kan leike og lære saman med andre

• La alle barn oppleve meistring

• Ta vare på kvarandre i eit fellesskap

• Respektera kvarandre

Korleis arbeider me med inkludering og likeverd i Kåreviksmarka?• Anerkjenne, sjå, lytte og forstå barnet – la barn

medverke

• Skapa rom for ulikskap og ulike meiningar

• Jobbe for at alle skal bli med i leik, oppfordra til inkludering

• Verdsette kvarandre

• Universell utforming

LikestillingUtdrag frå rammeplanen:Likestilling mellom kjønna skal gjenspeglast i barne-hagen sin pedagogikk. Barnehagen skal opp-dra barn til å møta og skapa eit likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge verksemda si på prinsip-pet om likestilling mellom dei to kjønna. Gutar og jenter skal ha like mogleikar til å bli sett og hørt og oppmuntrast til å delta i fellesskap i alle aktivitetar i barnehagen. Personalet må reflektere over sine eigne haldninger til og samfunnet sine forventnin-ger til gutter og jenter.

Me vil synleggjere vårt arbeid med likestilling ved å:• Gje guter og jenter same mogleik og lik merk-

semd, men og gje dei differensierte mogleikar etter behov

• Sjå barna for dei dei er, ikkje på grunnlag av kjønn eller alder

• Me favoriserer ikkje eit kjønn framfor eit anna

Korleis arbeider me med likestilling i Kåreviksmarka?• Ikkje ha typiske jente og guterom, men ha leiker

og utstyr som er kjønnsnøytrale og funksjonelle, og som samtidig innbyr til ulik bruk

• Legge til rette for eit fysisk miljø for alle

• Leikegrupper på tvers av kjønn for å fremme vennskap mellom kjønna

• Gje rom for individuelle val

• Likeverdigkonflikthandtering

Fagområda i RammeplanenFagområda er:1. Språk, tekst og kommunikasjon2. Kunst, kultur og kreativitet3. Kropp, rørsle og helse 4. Natur, miljø og teknikk5. Tal, rom og form6. Nærmiljø og samfunn7.Etikk,religionogfilosofi

”Ideen om barnet som aktør og aktiv medkon-struktør i å skape sin egen kunnskap og sin og sine medmenneskers felles kultur, bygger på en respekt for barnet som et ressurssterkt og nysgjerrig barn, et barn med egen lyst og kraft til å lære, utforske og utvikles som menneske i en aktiv relasjon med andre mennesker.”

Ellsworth

Rammeplanen nemner 7 fagområde barnehagen skal arbeide med. Fagområda dekker eit vidt læringsfelt, og vil vera presentert i prosjektarbeid, i sosialt samspel, i leik og i forbindelse med kvard-agsaktivitetar. Fagområda er tilpassa barna sine behov, interesser, alder og modningsnivå gjen-nom vår eigen utarbeidde prosess, - og progres-jonsplan som seier noko om korleis me legg opp dette arbeidet. Slik kan me lettare dokumentere og kvalitetsikra arbeidet med dei ulike faga som har parallellar til faga i skulen.

Til tross for at me vel oss ut nokre fagområde til sat-singsområde,erdet likevelnaturlegatmeflettarinn og kvalitetssikrar samtlege fagområde i alt me gjer i løpet av barnehagekvardagen.

Språk, tekst og kommuni-kasjon

• Song, dikt, rim, regler og remser

• Aktivt og deltakande ivareta gylne augneblikk, undring, fabulering og utspel frå borna, samt bevara den gode dialo-gen med borna

• Språkgrupper

• Høgtlesing, bøker, bilete/tekst, forteljingar og historier

• Tilgjengeleg materiale som stimulerer språket

• Prosjektarbeid i dei ulike barnegruppene som spesielt integrerer satsingsområda i arbeidet vårt

•Eitordsytringaroglæring,fleirordsytringarog læring

• Tankefremjande aktivitetar som spel, lotto og memory

Knøttene Blå Gruppe Rød Gruppe Grøn Gruppe Gul GruppeSjå på bilete,

snakka/samtala om felles opplevingar.

Gjenta det borna seier og setja ord på barna sine handlin-gar.

Sjå på bilete,

snakka/samtala om det som er på bileta, kva dei ser, assosierer med meir.

Gjenta det borna seier og samtala om det dei ser

Sjå på bilete, samtala om det me ser og leg-gje til eigne erfaringar.

Ha lengre samtalar med borna der borna sjølv setter ord på eigne handlingar

Sjå på bilete, snakka saman,reflekteraogassosiera rundt bilete og tekst.

Ha lengre samtalar med borna der borna sjølv setter ord på eigne han-dlingar.

Sjå på bilete, snakka sa-man,reflekteraogassosi-era rundt bilete og tekst.

Ha lange samtalar med borna der borna sjølv setter ord på eigne han-dlingar

Lesa korte bilet-bøker.

Velje bøker med noko meir tekst og innhalsrike bilete

Lese bøker med tekst og bilete. Stoppe opp – spør undervegs kva som skjer i forteljinga.

Lese bøker

Lyd, - og lyttebøker

Lese bøker

Lyd, - og lyttebøker

Fortelja til barna. Bruka konkreter. Begrepstrening.

Leika med dyrely-dar, lytta til lydar og kvarandre.

Fortelje til barna med og utan konkreter. Meir bruk av bileter. Stille meir spørsmål om kven lagar lyd?

Lytte til musikk, enkle lydbøker og snakke saman om det me høyrer

Fortelle til barn kortare historiar utan konk-reter og bilete.

Auka begrepstrening

og ordforråd.

Forteljingar og eventyr utan bilete

Auka begrepstrening

og ordforråd, ved hjelp av t.d snakkepakken.

Forteljingar og eventyr utan bilete

Auka begrepstrening

og ordforråd, ved hjelp av t.d snakkepakken og språksprell.

Lette bevegelses-songar, og enkle rim og regler.

Syngje og vera aktive med bevegelses-songar. Enkle rim og regler.

Syngje og vera aktive med bevegelsesson-gar. Lære barna enkle rim og regler.

Syngje og vera aktive med lyd, - og lytteleik.

Songleikar, rim og regler, stev og introdusera an-dre sanggenrer

Rytme og bruk av musik-kinstrument

Tekstskaping

Syngje og vera aktive med lyd, - og lytteleik

Songleikar, rim og regler, stev og andre sanggen-rar

Rytme og bruk av musik-kinstrument

Tekstskaping

Kunst, kultur og kreativitet

• Teikning, maleaktivitetar, leire og bruk av verdi-laust materiale

• Verkstad / atelier tilgjengeleg for borna

• Kunstleik og estetisk og kreativ utforming av barnehagen

• Gje borna sanseopplevingar og rom til å eks-perimentera

• Rom og tid til å utfolda seg kreativt i leik og i aktivitetar som gjer mangfald

• Sanseleik og opplevingar for dei yngste barna / ”LEGGE UT SPOR”

Knøttene Blå Gruppe Rød Gruppe Grøn Gruppe Gul GruppeOppdagande leik

(Leik med nonleiker)

Utforska ulikt materiale som leire, ull etc

Oppdagande leik og meir overgang til kon-struksjonsleik

Utforska ulikt materiale

Konstruera og vera i aktivitet med non – leiker og skapande materiale

Utforska og forma ulikt materiale

Konstruera og forme med skapande ma-teriale

Kreativ leik med non – materiale

Utforske, planleggje og forme/ konstruera med non – materiale og vera i skapande leik

Frå fakta og opplev-ing/erfaringar til ut-forming

Teikna med gråblyant.

Maleteknikkarsomfin-germaling og svamp

Oppleva ulike former for kunst td maleri, teater og musikk

Teikne med gråbly-ant/utforske med ulike teiknereiskap

Ta i bruk ulike maleteknikkar

Oppleve ulike former for kunst, samtale om bilete med meir

Teikne med gråbly-ant og introdusera nye teknikkar og ting ein kan teikne med, samt ha introdusert minimum 3 ulike maleteknikkar

Oppleva ulike former for kunst, samtale om bilete og situasjonar

Teikne og bruke ulike materiale å teikne med

Kunne minimum 4 maleteknikkar

Oppleva ulike former for kunst, samtale om bilete og situasjonar

Eksperimentera med ulikt teiknemateriale for å uttrykkje seg på papiret og anna materiale

Kunne 5 maleteknik-kar, og bearbeide opplevingar i billed-uttrykk

Kunne uttrykkje seg med enkle musikkin-strument, formingsut-trykk og maleteknik-kar

Dramatisering med handdukker, skyg-geteater ol

Eventyrformidling

Tradisjoner

Lesa, fortelje og dramatisera korte og enkle eventyr med handdokker og andre konkretar

Ivareta tradisjoner

Dramatisera med eigne kroppar, hand-dokker og liknande. Eventyrformidling gjen-nom lesing, fortelling og dramatisering

Ivareta og bli meir kjent med våre ulike tradisjoner

Eventyrformidling gjen-nom lesing/ fortelling og dramatisering med eigne kroppar, hand-dokker og liknande

Ivareta og bli meir kjent med våre ulike tradisjoner

Eventyrformidling gjennom lesing, forteljing og drama-tisering. Gjenkjenne og kunne eventyr

Laga eigne historier barna kan drama-tisera

Vite om våre tradis-jonar som vert feira i barnehagen, og bakgrunnen for at me har dei

Kropp, bevegelse og helse

• Ha fokus på kroppen, ernæring og kosthald

• Gje borna variert og allsidig fysisk aktivitet inne og ute

• Gje borna ein følelse av kroppsleg meistring og støtte opp om den motoriske utviklinga til borna

• Turar i nærmiljøet og aktivt nytta naturen rundt oss

Knøttene Blå Gruppe Rød Gruppe Grøn Gruppe Gul GruppeToddlarleik, gå på ko-rte turar

Toddlarleik

Gå korte turar, men i eit meir variert og kuppert terreng

Kroppsleg utfolding, gå noko lengre turer i ulendt terreng

Løyper og tilrettelagte aktiviteterkanflettasinn

Lage leirplass.

Kroppsleg utfolding gjennom tur og leik

Ulendt terreng og hin-derløyper vert viktig.

Lengre turer, bruke ulendt terreng

Hinderløyper

Terrengløp

Natursti

Bevisstgjera borna om kosthald på ein ENKEL måte, td eple er godt….

Setja meir ord på kva som er godt for magen.

Snakka om sunn og usunn mat.

Bevisstgjer barna på ein enkel måte kva som er bra og sundt for kroppen og tennene våre.

Vera klare for-bilder for barna slik at sunn mat er ”godt”

Læra barna å gå opp på krakken på badet når dei skal stellast. Frå hjelp til sjølvhjelp.

Utfalde seg motorisk innan trygge rammer med td at dei lærar seg ¨å gå opp trappa på rutsjebanen ved at me er bak og støttar.

Oppfordra til sjølvhjelp og meistring på sjølvs-tendighetstrening.

Utfalde seg motorisk ved litt større utfordringer.

Eks: Balansere, klarte og klyve, gå i ulendt ter-reng, balleik med meir.

Barna må læra å klara å kle på seg sjølve. Me hjelper å hjelpe seg sjølve.

Utfalde seg motorisk ved litt større utfordringer.

Eks: Balansere, klarte og klyve, gå i ulendt ter-reng, balleik med meir

Finne fram klede og kle på seg.

Utfalde seg motorisk ved litt større ut-fordringer.

Eks: Balansere, klarte og klyve, gå i ulendt terreng, balleik med meir

Kunne kle seg sjølve og ikkje minst sei noko om kva plagg dei treng i dei ulike årstidene.

Utfalde seg mo-torisk ved litt større utfordringer.

Eks: Balansere, klarte og klyve, gå i ulendt ter-reng, balleik med meir.

Natur, miljø og teknikk

• Verkstad med rom for ulike eksperiment som opptek barna

• Saman med barna hente inspirasjon i naturen til utforming av estetiske uttrykk / bruke materiale

• Gje borna opplevingar og kjennskap til el-ementa jord, ild, luft og vatn som grunnleg-gande element i naturen

• Oppleva og oppøva respekt for naturen ved å opptre som gode vaksne modellar for borna

• Utvikla kunnskap og forståing om naturkrefter som ver og vind, dei ulike årstidene, dyre, - og planteliv og det som fell seg naturleg i dialog og samtale med borna

• Arbeida naturleg med naturvern

Knøttene Blå Gruppe Rød Gruppe Grøn Gruppe Gul GruppeOpplevingar i naturen: Oppleva og kjenna på dei ulike årstidene; Plukka bær, smaka bær, sjå på insekt, vekster og dyr og fabulere om det me ser og opplever i na-turen, på garden og i strandkanten

Opplevingar i naturen: Oppleva og kjenna på dei ulike årstidene; Plukka bær, smaka bær, sjå på insekt og fabulera om det me ser og opplever i naturen, på garden og i strand-kanten

Oppleva, kjenna på, plukka, smaka, sjå, lytte, fabulera og utforska og studera insekt og dyr, planter og vekstar

Oppleva, kjenna på, plukka, smaka, sjå, lytte, fabulera og utforska og studera insekt og dyr, planter og vekstar

Oppleva, kjenna på, plukka, smaka, sjå, lytte, fabulera og utforska og studera insekt og dyr, planter og vekster

Verobservasjonar og målestasjonar

Eksperimentera med non – leiker. Vaksne som tilretteleggjarar

Kva skjer når…?

Eksperimentera med non – leiker. Vaksne som til-retteleggjarar

Kva skjer når…?

Eksperimentera med non – leiker og dra dette inn i rolleleik og drama

aktiviteter

Byggje hytter, demn-ingar, dyr og liknande, sjå kva me kan få til av naturmateriale

Byggje hytter, demningar, dyr og liknande, sjå kva me kan få til av naturma-teriale

Miljøvern Plukke boss og lære om bioavfall/mat sortering.

Plukke boss og lære litt om kjelde sortering. Både mat og papir

Plukke boss og lære litt om kjelde sortering. Både mat og papir.

Plukke boss og lære litt om kjelde sorter-ing. Utvide til mat, papir, plast og restav-fall.

Tal, rom og form

• Konstruksjonsleik

• Arbeide med å synleggjere tall, - og mengdebe-grep, form og farge samt ulike mønster og former

• Leik med materialar

• Gje borna tilgong på ulike typar spel, tellema-teriell og leiker som gjer borna muligheter til å sortera, ordna, samanlikne, oppdaga og utforska

• Nytte ulike dataprogram og ”mattepakken” som virkemiddel

• Spel og førmatematiske aktivitetar

Knøttene Blå Gruppe Rød Gruppe Grøn Gruppe Gul GruppeSortere i kategoriar

Telja til 1- 3

Puslespel etter former

Fargebenevnelsar for barnet

Sortere i kategoriar

Telja til 5

Tallregler/remser

Puslespel i former 4 biter

Fargebenevnelsar for barnet

Sortere i kategoriar og fargar.

Komme inn på former

Telja til 5

Tallregler/remser

Puslespel 6 biter

Borna skal syna byrjande fargelære

Sortere i kategoriar, far-gar, former og størrelsar

Byrjande forståing av mengde og tall, telje min til ti

Puslespel 8 biter

Skal kunne grunnfagane

RØD – GUL –

BLÅ –GRØN

Sortere i kategoriar, fargar, former og stør-relsar

Telja til 20

Tallregler/remser/

Elleregler

Puslespel 10 bitar

Skal kunne 6 – 8 fargar

Leika med non – leikerogfigurariulik storleik, med ulik tyngde og ulike former

Nytta begrepa liten, stor og konkretisera det for barna gjen-nom leik og drama-tisering

Leika med non – leikerogfigurariulik storleik, med ulik tyngde og ulike former

Nytta begrepa liten, stor, ingen og mange og konkre-tisere det for barna gjennom leik og dramatisering

Leika med non – leiker ogfigurariulikstorleik,med ulik tyngde og ulike former og størrelsar

Skal kunne benevne ein geometriskfigur:Sirkel

Leika med non – leiker ogfigurariulikstorleik,med ulik tyngde og ulike former og størrelsar

Skal kunne benevne tre geometriskefigurar:sir-kel,firkantogtrekant

Leika med non – leiker ogfigureriulikstorleik,med ulik tyngde og ulike former, størrelser, mengder og tal

Skal kunne benevne firegeometriskefigurar:Sirkel,firkant,trekantogrektangel

Bruka treklossar Klosse, - og konstruk-sjonsleik

Byggje, - og sta-bleerfaring høgde, breidde, horisontalt og vertikalt

Klosse, - og konstruksjon-sleik, duplo, lego med meir

Byggje, - og stableer-faring høgde, breidde, horisontalt og vertikalt, løysningsfokus og prob-lemløysing

Klosse, - og konstruksjon-sleik, duplo, lego med meir


Klosse, - og konstruk-sjonsleik, duplo, lego med meir


Nærmiljø og samfunn

• Me vil vitja bibliotek, arbeidsplassar, skule, mu-seum osv. Kva dei ulike gruppene oppsøkjer er avhengig av kva me jobbar med i barnehagen.

• Me har fokus på fellesskapet.

• Borna skal medverke i å utforske, oppdaga og bli kjent med øya Stord som ein del av eit større samfunn.

• Me nyttar nærmiljøet rundt barnehagen.

Knøttene Blå Gruppe Rød Gruppe Grøn Gruppe Gul GruppeMedverknad i den forstand at me ser kva som opptek borna og gjev dei rom og utstyr til det

Medverknad i den forstand at me ser kva som opptek borna og gjev dei rom og utstyr til det.

Medverknad i den forstand at me ser kva som opptek borna og gjev dei rom og utstyr til det

La barna fordjupe seg i det dei er opptekne av og det som interesserer seg for. Gje dei tid og rom, utstyr til å jobbe ut prosjekt

La barna fordjupe seg i det dei er opptekne av og det som interesserer seg for. Gje dei tid og rom, utstyr til å jobbe ut prosjekt.

Bli kjent med nærmiljøet vårt.

Besøk i nærmiljøet, i byggefeltet, strendene og Sæbø gard

Bli kjent med nærmiljøet vårt. Barna skal kunne bevege seg godt på eiga hand slik at me kan gå lengre turar i nærmiljøet.

Bli bevisst kor dei en-kelte stadene rundt i nærmiljøet er. Ta bevis-ste val på kor me skal gå. Lengre heildag-sturar.

Bli bevisst kor dei en-kelte stadene rundt i nærmiljøet er. Ta bevis-ste val på kor me skal gå. Barna skal kjenne til kva som er i nærleiken av barnehagen.

Bli bevisst kor dei en-kelte stadene rundt i nærmiljøet er. Ta bevis-ste val på kor me skal gå. Me går lengre turar som utfordrar meir, t.d lengre gå-distanse, fjelltur mm

Danna grup-pefølelse og gjera barnet synleg i gruppa

Danna gruppefølelse og gjera barnet synleg i gruppa

Danna gruppefølelse og gjera barnet synleg i gruppa.

Barna skal ha ei kjensle av kva gruppe det tilhøyrer og kven av dei vaksne som tilhøyrer gruppa.


Barna skal ha ei kjensle av kva gruppe det tilhøyrer og kven av dei vaksne som tilhøyrer gruppa.


Barna skal ha ei kjensle av kva gruppe det tilhøyrer og kven av dei vaksne som tilhøyrer gruppa, og kven som er i dei andre grup-pene.

Etikk, religion og filosofi

• Ha fokus på likskap /ulikskap og mangfald gjennom samtalar og forteljingar

• Gutar og jenter skal ha like moglegheitar

• Den gylne regel: ”Du skal gjer mot andre slik du vil dei skal gjer mot deg”

• Vennskap, samspel, relasjonar mellom barn- barn og barn– vaksne og sosial kompetanse

• Vera open for andre kulturar og religionar

Knøttene Blå Gruppe Rød Gruppe Grøn Gruppe Gul GruppeLæra å vera god og snill med kvarandre

Jobba med empati og prososial læring

La ønska handlingar

bli lagt merke til i gruppa. Så kjekt for ….når du gir ein klem.

Gje ros for gode og ønska handlin-gar slik at dei vert lagt merke til

Få ei større forståing av kva det vil sei å vera snill og god. Jobba med empati og prososial læring

La ønska handlingar bli lagt merke tiligruppa.Serdeat…erflinkåsende smøret til….? Ser de at … er god og trøystar…. no?

Sei til barna kvifor det er ei god handling som skjer



Rose i påhøyr av dei andre barna



La barna få mulighet til å rose kvaran-dre og gje kvarandre positive tilbake-meldingar i tillegg til dei vaksne sin ros

Gje ros for gode og ønska handlingar slik at dei vert lagt merke til

Ta omsyn, vera greie med andre og skapa forventningar

Jobba med empati og prososial læring

Gje merksemd på positiv åtferd

La barna få mulighet til å rose kvarandre og gje kvarandre posi-tive tilbakemeldingar i tillegg til dei vaksne sin ro


Læra å sende mat til kvarandre Sende mat.

Smøre med kniv. Ete sjølve

Sende mat.


Sende mat.


Hjelpe kvarandre

Sende mat.


Hjelpe kvarandre

Lesa bøker om mellom menneskel-ege relasjonar. Bruke konkreter. Filosofera om kva som skjer der-som….

- i høve tekst og bilete

Lesa bøker om mellom menneskel-ege relasjonar i tillegg snakke om det. Bruke konkreter

Lesa bøker, forteljinger og sjå bilete om mellom menneskelege relasjo-nar i tillegg snakke om det

Dramatisering og leik

Lesa bøker, forteljinger og sjå bilete om mellom menneskelege relasjonar i tillegg snakke om det

Dramatisering og leik, evnt metodisk opplegg

Lesa bøker, forteljinger og sjå bilete om mellom menneskelege relasjo-nar i tillegg snakke om det.

Dramatisering og leik, evnt meto-disk opplegg

Lytta til barna

– opparbeide høyrestyrke:

• Sjå • Lytte • Forstå

Skapande og undrande kommunikasjon

Positive forventningar til barnet

Tradisjon, - og høgtidsmarkering

Lytta til barna





Tradisjon, - og høgtidsmarkering

Lytta til barna




Positive forventningar til barnet.

Tradisjon, - og Høgtidsmarkering, samt få innblikk i kvifor me markerer

Lytta til barna





Tradisjon, - og Høgtidsmarkering

Lytta til barna




Positive forventningar til barnet.

Tradisjon, - og høgtidsmarkering, sikre at barna veit kvifor me mark-erer høgtider og arrangement

ForeldremedverknadForeldra skal medverka til barnehagen sin prak-sis. I Kåreviksmarka FUS Barnehage medverkar og påverkar foreldra barnehagetilbodet uformelt gjennom den daglege kontakten me har og meir formelt gjennom barnehagen sitt foreldreråd og samarbeidsutval: For å sikra samarbeidet med borna sin heim, skal kvar barnehage ha eit foreldreråd og eit samar-beidsutval. Her vert foreldra sikra medverknad på barnehagen si verksemd. Barnehagen sitt samarbeidsutval består i Kåreviks-marka FUS Barnehage av tre foreldrerepresentan-tar, tre representantar i personalgruppa og dagleg leiar. Utvalet skal vera eit samordna organ, og skal vera eit bindeledd mellom foreldra og barne-hagen.

• Foreldremøte: Foreldra vert invitert til å medverke til saker som

angår deira forventningar og ynskjer.

• Foreldresamtalar: Her vert det rom for å gje det enkelte barn fullt

fokus. Trivsel, velvære og utvikling er sentrale punkter å snakke om.

• Jamlege brukarundersøkingar: Foreldra vert inviterte til å delta i brukarunder-

søkjingar som skal vera med på å danne grunn-lag for å forbetra den praksis som vert gjort i barnehagen.

• Hente og bringesituasjonar

• Arrangement og tilstellingar

• Oppfølging/rettleiing kring barn med trong for ekstra ”hjelpetiltak”

• Informasjon gjennom skriv: Kåreviksposten, nyhetsbrev frå gruppene, hei-

mesida vår, mail og oppslagstavler i garderoben

• Planar, skriv og meldingar som vert gitt ut

Dokumentasjon og vurderingDokumentasjon er bilete, observasjonar og forteljingar som skal synleggjere vårt pedagogiske arbeid og danne grunnlaget for vår pedagogiske ogfaglegeutviklingogrefleksjon.

Pedagogisk dokumentasjonDokumentasjonen vert pedagogisk når den vert nytta til fagleg refleksjonogdrøftingsamanmedandre. Dette med mål om å få fram ulike oppfat-ningarogopneforkritiskogreflekterandepraksis.Me synleggjer barna si læring og personalet sitt ar-beid i eit etisk perspektiv.

Kva dokumenterar me?Me dokumenterer barn i leik og læring, barn i kvardagen og barn i samspel med andre barn og vaksne. Me dokumenterer prosessar, prosjekt, - og fordjupningsarbeid. Me dokumenterer kvardag og fest, opplevingar og oppdagingar. Kven dokumenterer?Alle tilsette deltek i dokumentasjonsarbeidet for å synleggjera kva me gjer i barnehagen, korleis me jobbar og kva som er fokus. Kven dokumenterer me for?Me dokumenterer først og fremst for eigen del for å harefleksjonsgrunnlagtildrøftingogdiskusjoniper-sonalgruppa, men og for barna sin del. Me nyttar vår vurderingssirkel i vårt dokumentasjonsarbeid.Me gjer dokumentasjonen tilbake til barna, og gjer og dei rom og tid til samtale og dialog rundt doku-mentasjonen. Sekundært, og ut over dette ønskjer me å gje foreldre og det øvrige samfunn eit blikk inn i kvardagen vår. Korleis dokumenterer me?• Biletdokumentasjonogfilm

• Innblikk i kvardagen

• Observasjonsarbeid

• Praksisforteljingar

• Utstillingar / estetisk dokumentasjon

• Kåreviksposten og nyhetsbrev frå gruppene

• www.kareviksmarka.bhg.no

• Face book, SMS og telefon

• Referat, skriv og meldingar

Vurderinggssirkelen vår:Me jobbar ut frå eigen vurderingssirkel i eit og alt me gjer. Enkelt forklart så går me frå:

1. Plan til praksis.

2. Me ser på dokumentasjonen.

3.Mereflekterer,drøfterogvurdererarbeidetel-

ler prosessene me er inne i for så å

4. Oppretthalde, fortsette, endre eller korrigere

praksis

Vurderingsarbeidet i Kåreviksmarka FUS Barnehage skal vera systematisk og gjennomførast på ein planlagt og open måte. Me skal skildra, analysera og tolka i høve kriterium i Barnehagelova, Ramme-planen og eventuelle lokale rettingsliner og planar.Me observerer og vurderer fortløpande barne-gruppene og det enkelte barnet sin trivsel og ut-vikling i barnehagen. Me ser på samspelet mellom barna, mellom barn og vaksne og mellom barne-hagen sine tilsette. Kva vurderte me sist periode?Me vurderte i 2016/2017 korleis me arbeider med barnas sosiale kompetanse. Her har me vurdert i grupper på personalmøte, og me har hatt eksper-tundersøking av 4-åringane på grøn gruppe der mesetteoppfleireaktuellespørsmålsomvilleverebeskrivande for måla våre om arbeid med sosial kompetanse.

Kva skal me vurdera i Kåreviksmarka FUS Barnehage i 2017/18?Våren 2018 skal me vurdera arbeid med læring i prosjektarbeid. For å gjera vurderingsarbeidet meir konkret, vil me ta utgangspunkt i eit av måla me har sett opp i årsplanen: «Me skal gje barna varierte opplevingar og erfaringar, kunnskap og tilgang på ulikt materiell som er med på å fremja læring ut i frå barnet sin eigen ståstad». Målet med vurderingsarbeidet er:1. Frå ord til handling –frå handling til ord / frå plan til praksis, - er det samsvar?2. Bli meir bevisste arbeidet vårt med læring

Kven skal delta?Barn, foreldre og personale vil delta i vurderingsar-beidet vårt. Korleis?Personalet, born og føresette deltek i vurdering-sarbeidet gjennom samtalar, diskusjonar og bru-karundersøkingavår.Samandrøfterogfinnmeutav kva barnehagen er gode på og skal oppretthal-de, og kva me må endra og korrigere oss på.Dokumentasjon og informasjon me gjev skal vera grunnlaget for refleksjon og diskusjon. Vurdering-sarbeidet som vert gjort vil bli gjort tilgjengeleg og vera gjenstand for fornying og kvalitetsutvikling.Med dette som dokumentasjonsgrunnlag har ped-agoganemykjegodtrefleksjonsgrunnlagåtafattifor komande nytt barnehageår.

Kor tid?Våren 2018

VURDERINGSVERKTØY

Kompetanseutvikling i barnehagenDet vert kvart år tatt ut nokre område frå ein lang-siktig kompetanseplan i barnehagen som seier noko om kva personalet treng å veta meir om og kva me saman skal vidareutvikla og bli betre på. Kom-petanseplanen byggjer på strategiar gitt av depar-tementet og kommunen sin kompetanseplan. Driftsåret 2017/2018 satsar me på å utvikla kom-petansen vår og få meir kunnskap om:• Vidareutvikla arbeidet vårt med Reggio Emilia filosofien

• Venskap og inkludering

• Reggio Emilia og REMIDA i uteleiken

Dette skal me få til gjennom:

• Studiebesøk til andre barnehagar

• Faglitteratur og drøftingar i mindre og større grupper

• Felles møter og treff

• Tema, - og fagkvelder

• Møteverksemd

• Kurs, - interne og eksterne

Samarbeidspartnarar til barnehagen:

• Trygge Barnehagar AS som er eigar av barne-hagen.

• FUS Organisasjonen

• Nettverksarbeid gjennom FUS

• Stord kommune som tilsynsmynde

• Helsestasjonen

• Pedagogisk Psykologisk Teneste

• Barnevernet

• Langeland skule

• Høgskulen Stord Haugesund. Me er øvings-barnehage og tek kontinuerlig i mot studentar frå Høgskulen.

• Fitjar Vidaregåande skule

• NAV

• Sæbø Gard

Pedagogisk leiingBarnehagen skal være ein lærande organisasjon og kunne møte nye krav og utfordringar. I ramme-plan for barnehagar står det i kap. 1.7:«Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen

vera i endring og utvikling. Barnehagen skal vera ein

lærande organisasjon slik at den kan møta nye krav og

utfordringar. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer

ei stadig utvikling av personalet sin kompetanse. Person-

alet må ha endringskompetanse»

For at barnehagen skal vidareutviklast som ein lærande organisasjon er den avhengig av eit godt leiarskap. Godt leiarskap dannar grunnlaget for at dei tilsette kan ta i bruk kompetansen sin slik at kvaliteten på det pedagogiske arbeidet vert sikra.

Kva innebærer dette i praksis for oss:

• Fokus,refleksjonogarbeidmedleiingpå

leiarmøta våre

• Vurderingsarbeidet på gruppene blir utveksla

slik at me er ein lærande organisasjon

• Pedagogisk leiing hjå oss inneber at peda-

gogane har eit «språk» for det faglege arbeidet

slik at alle dreg i same retning. Vår faglege sty-

rke skal vere reiskapen vår i pedagogisk leiing

• I tidlegare vurderingsarbeid kjem det fram at

barna seier at: «me vil jo at du skal vera ein

sjef og…». Korleis me leiar ei barnegruppe og

organiserer arbeidet med barna vil då vera

prega av denne vurderinga. Barna viser med

dette at dei ynskjer trygge vaksne som framstår

som leiar for gruppa.

Generell rute og arrangementplan Januar

Februar Karneval

Mars Markering av Barnehagedagen

April Påskeharen kjem og det vert servert påskelunsj til borna

Mai 17. maiførebuing og fest

Juni Gruppeavslutningar

Juli

Sepember Samankomst for «gamle og nye» barn og føresette med grillfest

Oktober Haustfest

November

Desember Lucia, julelunsj, nissefest, julestund med meir

Det vert for kvart nytt barnehageår levert ut ei eiga rute for kor tid barnehagen er stengt og ikkje i høve høgtid og planleggingsdagar.Me har ei eiga arrangementbok som trekkjer opp dei store linene i høve våre arrangement.

Bursdagsfeiring:• Flagging

• Bursdagsfeiring gruppevis

• Bursdagsstol og bursdagsboks

• Me pyntar bordet med ting frå bursdagsskap

TID OMRÅDE SOM SKAL GJENNOMFØRAST ANSVAR KOMMENTARAR

VÅR 1

Januar

1,5 år før skule-start

Skulane får melding om barn med nedsett funksjonsevne Styrar i samarbeid med føre-sette

Helsesøster der barnet ikkje

går i barnehage

PPT, evt. fysioterapaut, rektor og barnehagestyrar deltek i dette møtet

HAUST

August /Sep-tember

Foreldremøte i barnehagen:

o informera om overgangsplanen og samarbeidet med skulen

o informasjon om rettleiande krinsgrenser

Styrar Gjeld føresette til barna som skal byrja på skulen komande haust

Oktober /

november Informasjon-/innskrivingsmøte: Føresette til barn som skal byrja på skulen komande haust vert kalla inn til nærskulen:

o Informasjon om:

o Korleis skulen arbeider med utvikling av ein god lese-/ skrive-start

o Korleis skulen arbeider med utvikling av barn sin sosiale kom-petanse

o Korleis skulen arbeider med utvikling av barn si sjølvregulering

o Skulehelsetenesta og evt andre kommunale tenester orien-terer om arbeidet sitt

Rektor Jf infofaldar om korleis stimulera til god språkutvikling hjå barn

Årshjul for samarbeid barnehage – skule

VÅR 2

Januar Møte vedrørande barn som kan ha behov for spesialundervisning i skulen ved skulestart same haust.

Føresette i samarbeid med styrar søkjer evt om spesialundervisning

Styrar i samarbeid

med dei føresette

Gjeld barn som kan ha rett til spesialundervisning, jf veiledar. PPT, rektor og evt andre føresette ynskjer skal vere med, deltek i dette møtet

Februar Kartlegging av minoritetsspråklege barn si forståing av norsk talespråk, td ved bruk av TRAS, observasjon

Styrar Viktig at barnehagen arbeider godt med minoritetsspråklege barn si nor-skspråklege utvikling, og slik bidreg til eit godt grunnlag før skulestart

Mars/ April Barnesamtale:

Ped.leiar og barnet samtalar om kva informasjon skulen skal få:

Mappe 1 Inneheld informasjon om barnet

Mappe 2 Inneheldkonfidensiellinformasjonombarnet. Døme: Alle med, TRAS, Språkpermen

Styrar Mappe 1 Jf vedlegg nr 1

Mappe 2 Vert levert skulen dersom barnehagen og føresette meiner det er behov for det

April /Mai Foreldresamtale:

Drøfting av informasjon om barnet som skal gjevast til skulen

Styrar Barnehagen får skriftleg samtykke av føresette om overføring av informas-jon om barnet til skulen

Jf vedlegg nr 2

Fyrste tysdag i mai

kl. 13.00 - 1500

Fagleg drøfting/erfaringsutveksling

Pedagogar i barnehage og skule møtest for å drøfta fagleg ar-beid og utveksla erfaring

Rådgjevarar

for barnehage og skule

Pedagogar i barnehage og pedagogar i skule som skal ha 1.trinn frå hausten. Fokus på arbeid med barn si sosiale- og språklege utvikling

Mai / Juni ”Bli-kjent dagar” Nye elevar på 1. trinn besøkjer skulen saman med føresette

Rektor Rektor sender invitasjon til elev og føresette og legg ut informasjon om datoane på heimesida i god tid

Mai / Juni Overføringsmøte: Overlevering av mapper til aktuell skule frå pedagogar i barne-hage og pedagogar som skal ha barna på 1. trinn frå hausten av

NB: Eit slikt møte føreset samtykke frå føresette

Rektor Rektor sender innkalling til barnehagane som har barn som skal byrja på aktuell skule

Pedagogar i barnehage og pedagogar som skal ha barna på 1. trinn, går gjennom informasjonen frå barnehagane

Juni Overgangssamtale:

Gjeld

o barn som har rett til spesialpedagogisk undervisning frå dei byrjar på skulen, jf opplæringslova §5-1

o Minoritetsspråklege barn som har rett til særskilt norskop-plæring / morsmålsopplæring, jf opplæringslova §2-8

Rektor

FUS har eit felles prosjekt for alle barnehagane som kallas SmartMat. Konseptet SmartMat skal fyrst og fremst fremme matglede hos barn. Gode opplevinger kring måltidet meiner me vil bidra til matglede og gode matvanar for barna. Prosjektet skal og introdusere nye smakar og nye matvarer for barna som igjen vil leggja til rette for eit variert kosthald. Næringsrik mat sett saman av ulike byggeklosser er viktig for å sikre at hjernen og kroppen fungerer optimalt slik at barna har nok energi til å oppretthalde god leik over tid.

I Kåreviksmarka vil dette mellom anna innebere:• Vatn som tørstedrikk! Mjølk til frukost; saft kun ved spesielle anledninger.

• Meir grønnsaker! Me vil byte ut noko av frukta med grønt,

og byte ut nokre fruktmåltid med smoothie med bær, eller grønnsaker med dip.

• Havsaltistadenforraffinertsalt.

• Byte ut noko av det kvite sukkeret med honning og anna naturleg søtning. T.d. frosne bringebær på havregraut i staden for sukker.

• Fullkornspasta foran kvit pasta

• Me legg vekt på gode måltid, som skal samle gruppa og vere ein viktig sosial arena utover det å ete mat for å bli mett. Lunsjen et barna i gruppene sine; enten inne, på uteområdet eller på tur.

• Litenbaseetfrukostigruppenesine,kl08.30.Storbaseharflexifrukostpå kjøkkenetmellom07.30–08.45.Medflexifrukostsermeatbarnabygger venskap og fellesskap på tvers av gruppene, barna medverker meir sjølv til kva tid dei et i forhold til kva tid dei sjølv er sultne, og den gir færre avbrytelsar frå god leik. Me ser og at dei barna som strevar med å sitte lengre i ro, opplever større grad av meistring fordi dei kan komme og ete, og så gå tilbake i leik når deierferdige.To-åringane«øver»påflexifrukostvårenførdeistarterpå stor base, for å bli vane med den måten og ha frukostmåltidet på.

FUS SmartMat

Prosjekt Storddøra haust 2017

2017 – www.byraet.no

Telefon: 53 40 15 00E-post: [email protected]

www.kareviksmarka.bhg.no

ÅRSPLAN - FUS barnehagene · Årsplanen 2017 - 2018 Kåreviksmarka FUS Barnehage er eigd av Trygge...

Documents

Transcript of ÅRSPLAN - FUS barnehagene · Årsplanen 2017 - 2018 Kåreviksmarka FUS Barnehage er eigd av Trygge...