RPS Regional planstrategi Møre og Romsdal

Regional planstrategiMøre og Romsdal

2020-2024

RPS

2 3Møre og Romsdal 2020 - 2024 Møre og Romsdal 2020 - 2024Regional planstrategi RPS Regional planstrategi RPS

InnhaldKapittel 1 Langsiktigeutviklingsmål for Møre og Romsdal s. 6Grunnlag i FN sine berekraftmål s. 6Langsiktige utviklingsmål i berekraftfylket Møre og Romsdal s. 7

Inkluderings- og kompetansefylket s. 10 Verdiskapningsfylket s. 11

Miljøfylket s. 9 Samarbeidsfylket s. 8

Kapittel 2 Plansystem og prosess s. 12Planarbeid og koronapandemi s. 12Krav i plan og byggningsloven s. 13Plansystemet s. 14Fylkesplan med fylkesstrategier - nytt grep i plansystemet s. 15Prosess og medverknad s. 18

Kapittel 3 Utfordringar og moglegheitar s. 20Samarbeidsfylket - utfordringar og moglegheiter s. 21Miljøfylket - utfordringar og moglegheiter s. 22Inkluderings- og kompetansefylket - utfordringar og moglegheiter s. 24Verdiskapningsfylket - utfordringar og moglegheiter s. 28

Kapittel 5 Rammer for den regionale planlegginga s. 44Nasjonale forventingar 2019-2023 s. 44Forevntingar til planprosessane s. 44Forventingar til plantema s. 45

Kapittel 6 Oppfølging av regional planstrategi s. 46Plannivå og konkretiseringsgrad s. 46Måling, indikatorar og rapportering s. 46Vedlegg (link til nettsider du finn dokumenta) s. 47

Kapittel 4 Planbehov s. 31Planar for å styre samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal s. 31Utarbeiding og gjennomføring av planar krev ressursar s. 31Planbehov knytt til måla i regional planstrategi s. 32Panbehov tabelloppsett s. 34 Planbehov knytt til Samarbeidsfylket s. 34 Planbehov knytt til Miljøfylket s. 35 Planbehov knytt til Inkluderings- og kompetansefylke s. 38 Planbehov knytt til Verdiskapningsfylket s. 40

Forord

Planlegging for berekraftfylket Møre og Romsdal

Regional planstrategi (RPS) er eit felles styrings-

verktøy i inneverande valperiode for kommune,

fylke, stat, næringsliv og frivilligheit, for at vi saman

skal oppnå ønska utvikling i fylket vårt. Det er eit

krav i plan- og bygningslova (§7-1) at alle fylkes-

kommunar utarbeider ein RPS for kvar fylkestings-

periode. RPS er fylkeskommunen sitt overordna

plandokument. Den er på mange vis ikkje ein plan,

men ein gjennomgang av kva utfordringar og

moglegheiter samfunnet Møre og Romsdal har, og

kva planbehov dette gir. Det kan bli mange planar

og strategiar i eit slikt plansystem, og vanskeleg å

halde oversikt. Gjennom arbeidet med RPS har vi

prøvd å gjere plansystemet mindre omfangsrikt,

enklare, og lettare å orientere seg i.

Den regionale planstrategien for 2020 – 2024 (RPS)

er bygd opp rundt FN sine 17 globale berekrafts-

mål og dei tre berekraftsdimensjonane. Dette er

fordi klima- og miljøutfordringar, sosial berekraft

og økonomisk utvikling heng uløyseleg saman, og

at desse utfordringane må løysast i eit samspel.

Derfor heiter også FN sitt 17. berekraftsmål

«Samarbeid for å nå måla». Dette har gitt føringar

for dei fire langsiktige utviklingsmåla som er sett

for Møre og Romsdal i planstrategien. Dei består

av dei korte setningane under, saman med ein ut-

fyllande undertekst.

LANGSIKTIGE UTVIKLINGSMÅL:

Svært mange aktørar har vore med i mange ulike

settingar i planprosessen for å utarbeide RPS, og vi

takkar for engasjementet. Regionale statsetatar,

kommunar, frivilligheita, kultur- og næringsliv,

politikararar, ungdomspanelet, dei rådgjevande

utvala og «folk flest» engasjerte seg. Det er ar-

rangert workshops, møteturné, politiske møte,

høyringsmøter og vore opna for medverknad på

nettside og gjennom sosiale media, og ikkje minst

gjennom den formelle høyringsrunden. Dette har

gitt verdifulle innspel som i stor grad har påverka

arbeidet og medverka til det ferdige resultatet.

Møre og Romsdal fylkeskommune har som første

fylkeskommune i Noreg innleia eit samarbeid med

FN, under paraplyen United for Smart Sustainable

Cities (U4SSC), om smart berekraftig utvikling.

Med satsinga «Berekraftfylket Møre og Romsdal»

ønskjer fylkeskommunen å samle fylket om ei fell-

es retning i samfunnsplanlegging og -utvikling.

Tove-Lise Torvefylkesordførar

Møre og Romsdal skal vere eit attraktivt og mangfaldig fylke der folk vel å bu.

Møre og Romsdal skal vere eit føregangsfylke på samarbeid.

Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt leiande næringsliv og ein innovativ offentleg sektor.

Møre og Romsdal skal bli miljøfylke nr. 1

4 5Møre og Romsdal 2020 - 2024 Møre og Romsdal 2020 - 2024Regional planstrategi RPS Regional planstrategi RPS

Samarbeid for å nå måla

Fylkestinget 2019-2023

Fra Venstre: Kristin Marie Sørheim (SP), Erik Kursetgjerde (AP), Lilly Gunn Nyheim (AP), Jakob Vorren (AP), Tove-Lise Torve (Fylkesordfører)

Geir Inge Lien (SP), Jan Ove Tryggestad (SP), Marit Nerås Krogsæter (SP), Ingunn Oldervik Golmen (SP), Gunnhild Meringdal (FRP),

Frank Sve (FRP), Geir Asle Stenseth (FRP), Anne Marie Fiksdal (FRP), Silje Alise Ness (R), Torgeir Dahl (H), Anders Riise (H), Monica

Molvær (H), Kjersti Andersen (H), Hans Kjetil Knutsen (SUNML), Yvonne Wold (SV) Kim Thoresen-Vestre (SV), Anders Lindbeck (SV),

Carl Johansen (MDG), Joakim Skaar (MDG).

Fra Venstre: Per Vidar Kjølmoen (Fylkesvaraordfører), Eva Vinje Aurdal (AP), Jakob Vorren (AP), Line Hatmosø Hoem (AP), Melvin Arvid

Steinsvoll (AP), Siv Katrin Ulla (AP), Per Ivar Lied (SP), Tove Henøen (SP), Henrik Stensønes (SP), Bernt Venås (SP), Hans Olav

Myklebust (FRP), Håkon Lykkebø Strand (FRP), Roger Bach (FRP), Jan Steinar Engeli Johansen (FRP), Falk Daniel Øveraas (H), Heidi Nakken

(H), Bente Bruun (H) Harry Valderhaug (KRF), Victoria Smenes (KRF), Randi Walderhaug Frisvoll (KRF), Bjarne Kvalsvik (UVS),

Elisabeth Jørgenvåg (NML), Terje Hals (NML), Pål Farstad (V).

6 7Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Langsiktige utviklingsmål for Møre og Romsdal Langsiktige utviklingsmål for Møre og Romsdal

Grunnlag i FN sine berekraftmålRegional planstrategi for Møre og Romsdal (RPS) er

forankra i Agenda 2030 og FN sine 17 berekraftmål

(Sustainable Development Goals - SDG). Agenda

2030 er ei erklæring som stadfestar ei global semje

om at grunnleggande endringar er nødvendige for å

trygge global stabilitet og jorda si berekraft.

For å realisere 2030-agendaen, utvikla FN dei 17

berekraftmåla med 169 delmål. Dei vart vedtatt i

2015 og utgjer ein felles arbeidsplan for medlems-

landa i FN.

I Møre og Romsdal meiner vi det er viktig å legge

alle 17 berekraftmåla til grunn for arbeidet, fordi ut-

fordringane og utviklingspotensialet i stor grad ligg

i samanhengane mellom dei 17 måla. Der ligg også

målkonfliktane, som er vanskelege, men som vi ikkje

kan vike unna for, eller vegre oss for å gå inn i, om vi

skal få ei berekraftig framtid. I tillegg vil det å inklu-

dere alle 17 måla hjelpe oss når vi skal rapportere på

indikatorane som er utvikla i samband med U4SSC

(sjå nærare i kap. 6 bak i dokumentet).

Agenda 2030 og FNs berekraftmål representerer slik

eit globalt vegkart for nasjonale og internasjonale tiltak.

Tiltaka tek sikte på å utrydde ekstrem fattigdom,

stoppe klimaendringar, sikre inkluderande, bere-

kraftig utvikling og fremme fred og rettferdigheit

for alle. Saman med Addis Abeba Action Agenda for

finansiering av utvikling, og Paris-avtalen frå 2015,

utgjer agendaen eit knippe globale rammeverk for

politisk handling tufta på internasjonalt samarbeid

og partnarskap for berekraftig utvikling.

Regjeringa har bestemt at berekraftmåla skal vere

det politiske hovudsporet for å ta tak i vår tids

største nasjonale, regionale, og globale utford-

ringar. Gjennom nasjonale føringar for regional og

kommunal planlegging, er det tydelege forventning-

ar om at kommunal sektor legg FN sine berekraft-

mål til grunn for samfunns- og arealplanlegginga.

Arbeidet for ei berekraftig utvikling er prega av

samansette og komplekse utfordringar. Modellen på

neste side viser dei tre dimensjonane berekraftmåla

er organisert etter:

Berekraftig utvikling innafor alle dei tre dimen-

sjonane, krev ei betre fordeling av ressursane våre,

samtidig som belastninga på miljøet må balanser-

ast mot forbruk og økonomi. For å lykkast må vi

samarbeide innafor og på tvers av alle område. Mål 17

“Samarbeid for å nå måla” omhandlar samskaping

og samstyring, og må vere med i alt vi gjer.

INDUSTRI,INNOVASJON OGINFRASTRUKTUR

BÆREKRAFTIGEBYER OGLOKALSAMFUNN

FRED, RETTFERDIGHETOG VELFUNGERENDEINSTITUSJONER

LIVET PÅLAND

Kapittel 1

Langsiktige utviklingsmål for Møre og Romsdal

Samarbeid om å nå måla- samarbeidsfylket

Miljømessig dimensjon- miljøfylket

Sosial og kulturell dimensjon– inkluderings og kompetansefylket

Økonomisk dimensjon - verdiskapingsfylket

Langsiktige utviklingsmål for berekraftfylket Møre og RomsdalDet er gjennomført ein omfattande prosess i samband

med utarbeidinga av den regionale planstrategien

(RPS) og fylkesplanen. Innspela i denne prosessen er

lagt til grunn for utarbeidinga av dei langsiktige ut-

viklingsmåla tilpassa Møre og Romsdal. Samstundes

er dei vinkla og vekta for å kunne oppfylle FN sine bere-

kraftmål. Måla i RPS har ein 12-årig horisont, fram

mot 2031. Måla er overordna, tverrsektorielle og gir

retning for arbeidet med regional utvikling i Møre og

Romsdal. Statlege og regionale organ og kommunane

skal legge den regionale planstrategien til grunn for

det vidare planarbeidet sitt. RPS inneheld ei oversikt

over prioriterte planoppgåver i perioden 2020-2024.

Alle måla er samla under paraplyen berekraftfylket

Møre og Romsdal og FN sine 17 berekraftmål.

Det er viktig å ha klart for seg at måla som kjem un-

der er langsiktige utviklingsmål med ein planhorisont

på 12 år (tre valperiodar). Dei skal stake ut kursen og

peike på kor ein vil at fylket skal vere i 2031. Måla er

derfor overordna og lite konkrete, og dei er meint å

vere det. Men under desse måla vil det kome meir

konkrete mål for 4 år i fylkesplanen og i andre planar/

strategiar. Desse vil for fylkesplanen sin del bli ut-

djupa i underliggande fylkesstrategiar (sjå lengre ut i

dokumentet). Nedst i planhierarkiet, men likevel det

viktigaste dokumentet med tanke på konkret hand-

ling, kjem økonomiplan med handlingsprogram,

som har budsjett og konkrete tiltak for eitt år.

Økonomi

Samfunn

Miljø og klima

14

6

1 2

3

89

1210

45

7

1116

1315


Dette inneber tette og forpliktande samarbeid og fellessatsingar mellom dei offentlege

etatane, der offentlege ressursar og verkemiddel blir sett i samanheng. Det er etablert

formelle møtearenaer der utdannings- og næringsmiljø, frivilligheita og offentleg sektor

samarbeider om utvikling av fylket. Lokale og regionale politikarar styrkar kvarandre sine

initiativ og samarbeider for å stå sterkare i den nasjonale og internasjonale konkur-

ransen om folk, kapital og arbeidsplassar. Internasjonalt samarbeid blir nytta for å auke

kompetansen og verdiskapinga.

Dette inneber ei ambisiøs klimasatsing minst i tråd med Parisavtalen, at samfunnet er

klimarobust og godt rusta for klimaendringane, at fylket har lukkast med det grøne

skiftet og meir bruk av fornybar energi. Arealplanlegginga på land skal bidra til strengare

jordvern, meir naturmangfald, sikre kulturminne og kulturlandskap og bidra til å auke

naturen si karbonlagring. Arealplanlegginga i sjø skal sikre berekraftig forvalting av

biologiske ressursar. Arealplanlegginga skal samordne behovet for bustadbygging,

næringsverksemd og transport.

Langsiktig utviklingsmål 1:

Møre og Romsdal skal vere eit føregangsfylke på samarbeid

Langsiktig utviklingsmål 2: Møre og Romsdal skal bli miljøfylke nr. 1

LIVET PÅLAND

Samarbeidsfylket Miljøfylket

Foto

: Ing

vild

Dve

rset

h Sæ

ter

Foto

: Ola

Fre

mo


Inkluderings- og kompetansefylket



Langsiktig utviklingsmål 3: Møre og Romsdal skal vere eit attraktivt og mangfaldig fylke der folk vel å buDette inneber ei sunn og aktiv befolkning og ei balansert utvikling i heile fylket. Innbygg-

arane har ei ønska og etterspurd utdanning, og fylket tilbyr attraktive utdanningstilbod

i heile fylket. Det er trygge oppvekstvilkår og inkluderande lokalsamfunn med tilpassa

transportløysingar. Alle menneske uavhengig av kjønn, alder, legning, etnisk- og sosial

bakgrunn og funksjonsnivå har likt høve til å delta i arbeids- kultur-, og samfunnsliv, og skal

respekterast for den dei er. Det er låg arbeidsløyse, og dei demokratiske verdiane står høgt.

Verdiskapingsfylket


Langsiktig utviklingsmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt leiande næringsliv og ein innovativ offentleg sektor Dette inneber at fylket har sikker energitilgang og innovative, konkurransedyktige

verksemder som skaper verdiar i heile fylket. Arbeidslivet er attraktivt og seriøst med

sterk verdiskaping. Ein har utvikla bu og arbeidsmarknadsregionane gjennom tilpassa,

gode og effektive samferdselsløysingar. Sterke forskingsinstitusjonar og stor innovasjons-

aktivitet har medverka til at fylket har nytta ressursane knytt til menneska, til havet og til

landskapet i heile fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune har teke initiativ til eit lang-

siktig omstillingsarbeid for næringslivet i fylket, og er med på å sette premissar for nasjonal

næringspolitikk. Offentleg og privat sektor utviklar gode løysingar saman, og utviklinga

bygger på digitalisering og berekraftige forretningsmodellar.

Foto

: Elin

Joha

nson

Lyng

stad

Foto

: Ter

je A

amod

t

Foto

: Ter

je A

amod

t

Foto

: Kai

Bed

ringå

s

12 13Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Plansistem og prosess Plansystem og prossess

Planarbeid og koronapandemiDen 12. mars 2020 vart Norge stengt ned som følgje

av ein pandemi med eit smitteførande koronavirus.

Pandemien ga sjølvsagt alvorlege verknader for

helsevesenet, og store ressursar måtte nyttast for

rigging av samfunnet for krisehandtering. Men det ga

også raskt ei rekke alvorlege økonomiske verknader

fordi folk ikkje kunne samlast meir. Arbeidsplassar,

skoler og barnehagar vart stengd. Effekten av dette

vil og kome på lang sikt, og ser ut frå analyser som

er gjort, på noverande tidspunkt ut til å kunne bli

svært alvorleg. Situasjonen no er svært høg arbeids-

løyse – for Møre og Romsdal er tala per 21.04.2020 slik:

• 9,1 % heilt ledige (Norge 10,2 %)

• Høgast i gruppa 20 - 24 år med 14,2 %

• Herøy kommune med høgast ledigheit på 11,4 %

• Aure kommune lågast med ledigheit på 5 %

På oppdrag for Eksportkreditt, utarbeidde konsulent-

selskapet Menon Economics rapporten «Regional

effekt av korona for norsk eksportrettet næringsliv»

datert 31. mars 2020. I rapporten har dei kome fram

til at Vestlandet blir hardast råka av pandemien. I det

verste scenariet er det forventa at nærare 55 000

personar kan miste arbeidet. I Møre og Romsdal

er det forventa oppseiingar av om lag 3 000 arbeids-

takarar i privat sektor i 2020. Noreg vil kunne miste

ei omsetning på om lag 1 000 mrd. kr fram mot 2023.

Den økonomiske krisa rammer eksportverksemdene

hardast, inkludert reiselivsbransjen.

Koronapandemien har store effektar og økonomiske

konsekvensar for kulturlivet i Møre og Romsdal.

For dei som har sin hovudinntekt frå besøkande

og arrangement, er situasjonen alvorleg. Situa-

sjonen vil ha følgjer for åra som kjem. Mange av

kulturverksemdene er viktige aktørar i reise- og

næringsliv i fylket. Når festivalar, museum og

andre institusjonar stenger dørene og misser

sine inntekter, er det ikkje berre dei som lid tap.

Dette har også store ringverknadar for restaurant-,

overnatting-, reiselivsbransjen og turisme generelt

i tillegg. For dei frivillig laga og organisasjonane

innan idrett, kultur og friluftsliv, er lokallaga svært

økonomisk sårbare og konsekvensane er store.

Framtida for det lokale kultur- og idrettslivet står på spel.

Ein rapport som Møreforsking har utarbeidd på

oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune

oppsummerer korleis dei ulike næringane i Møre og

Romsdal er ramma av restriksjonane for å avgrense

smitte. Maritim næring, som nyleg har vore gjen-

nom krevjande omstilling etter oljeprisfallet i 2014, er

spesielt hardt ramma. Det er fare for nedbygging av

klynga og for at regionen mistar spisskompetanse.

Kompetanseutvikling kan vere svært viktig for å

kome gjennom ein krisesituasjon. Kunnskaps-

departementet la 22.04. 2020 fram «Meld. St. 14

(2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet».

I forordet blir det lagt vekt på at ordningane i meldinga

vil vere heilt nødvendige for å kome gjennom den

økonomiske krisen koronapandemien har skapt,

sjølv om meldinga vart laga før pandemien ramma.

Den peiker på at det er grunnleggande viktig å bevare

og utvikle befolkninga sin kompetanse. Stortings-

meldinga har to mål:

• «Ingen skal gå ut på dato som følge av

manglende kompetanse.»

• «Tette kompetansegapet – dvs. gapet mellom

hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den

kompetansen arbeidstakerne faktisk har»

Koronasituasjonen får og konsekvensar for lærling-

ane sine moglegheiter for å fullføre vidaregåande

opplæring. Per 12. mai 2020 er 198 lærlingar permit-

terte, og utfordringa med å skaffe nok læreplassar i

tida framover vil bli endå større.

Også for folkehelsa har pandemien alvorlege verk-

nader og rammer svært ulikt, kan vi lese på nett-

sida SUNNE KOMMUNER, WHO sitt norske nett-

verk: «Jo dårligere sosioøkonomisk status en person

har, jo større sannsynlighet er det for å få én eller flere

av disse underliggende sykdommene…»

Kapittel 2

Plansystem og prosess«Den samme risikoen gjelder også dårlig psykisk helse

– en utfordring som øker når vi nå må leve med isolasjon,

frykt og usikkerhet. Personer med lavere sosioøkonomisk

status er i tillegg oftere mer utsatt for smitte grunnet

begrenset mulighet til å jobbe hjemmefra, trangere

boligkår, samt større risiko for å bli arbeidsløs og oppleve

økonomisk usikkerhet i et ustabilt arbeidsmarked.»

Når dette blir skrive 12.05.2020 er smittesituasjonen

i Noreg under kontroll, og landet er i ferd med å bli

opna gradvis opp. Ingen veit heilt korleis dette går.

Ingen veit heller kor lang tid det vil ta før økonomien

er oppe og går igjen. Då er det vanskeleg å planlegge,

både på kort og lang sikt. Grepet med årleg rapport-

ering på RPS, vil kunne justere kursen i plansystemet

etter behov (sjå kap. 6). Dette vil kunne vise seg å vere

svært viktig i ein situasjon med så mykje usikkerheit.

I handsaminga i fylkestinget 16.06.2020 i sak T-47/20

blei følgjande tillegg vedteke:

Krav i Plan- og bygningslovaPlan- og bygningslova (PBL) krev at fylkeskommunen

skal utarbeide ein regional planstrategi (RPS) i kvar

valperiode , seinast eitt år etter konstituering. Den

regionale planstrategien skal følgjast opp av regionale

planar på dei områda der RPS definerer eit regionalt

behov som fylkestinget prioriterer. Dette er no dei

einaste obligatoriske krava for planlegging på regionalt

nivå. I tillegg er det nokre få krav knytt til konkrete

planar, til dømes vassregionplan. Det må og nemnast

at folkehelselova si § 20 seier at: «Fylkeskommunen skal

fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler

som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom

regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjeneste-

yting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer,

jf. § 21 annet ledd».

RPS er eit overordna dokument som skal prioritere

planoppgåver for Møre og Romsdal i åra 2020-2024,

for å møte fylket sine viktigaste utfordringar og

muligheiter. I denne planperioden vart det lagt opp

til ein samla prosess som skulle munne ut i to doku-

ment – både RPS og ny fylkesplan. Dette vart gjort

for å forenkle og effektivisere planlegginga. Fylkes-

utvalet vedtok i juni 2019 planprogram for oppstart

av RPS og fylkesplan 2020 – 2024 (U- 44/19).

RPS er eit styringsdokument for den regionale plan-

legginga i den inneverande valperioden, og er eit verk-

tøy for å fremme heilskapleg og målretta regional

planlegging. Ifølge Plan og bygningslova § 7-1 skal

RPS innehalde:

• Ei utgreiing av viktige regionale utviklings-

trekk og utfordringar

• Ei vurdering av langsiktige utvikling-

moglegheiter

• Langsiktige utviklingsmål

• Ei prioritering av spørsmål for vidare

regional planlegging

• Ei oversikt over prioriterte planoppgåver

• Eit opplegg for medverknad i planarbeidet

Plan- og bygningslova sett krav til både innhald og

prosess i RPS. Utgangspunktet skal vere samfunns-

utviklinga i brei forstand, og derfor er det utarbeidd

eit eige kunnskapsgrunnlag for arbeidet med plan-

strategien; «Utfordringar og moglegheiter i Møre og

Romsdal mot 2030 – Kunnskapsgrunnlag til Regional

planstrategi og fylkesplan 2020 – 2024». I tillegg er

dokumentet «Folkehelsa i Møre og Romsdal 2019»

utarbeidd etter krava i folkehelselova, som seier at

dette skal vere ein del av kunnskapsgrunnlaget til RPS.

RPS skal innehalde ei oversikt over korleis dei priori-

terte planoppgåvene skal følgjast opp og korleis fylkes-

kommunen skal sikre medverknad i planarbeidet.

Planstrategien gjer derfor greie for føremål med

planane, problemstillingar som skal takast opp i

den enkelte planen, samt organisering og gjennom-

føring av planarbeidet.

«Koronapandemien kan bety store endringar i næringsliv og

busettingsstruktur, i organisering av velferdssamfunnet og i beredskaps-

tenking. Det er difor behov for ei eiga utgreiing/analyse av kva moglegheiter

og utfordringar Møre og Romsdal vil få på både kort, mellomlang og lang sikt».


PlansystemetPlanarbeid startar sjeldan med blanke ark. Det ligg

føre ei rekke planar frå tidlegare planperiodar når

arbeidet med ny RPS startar. Vurdering av plan-

behovet går derfor ut på å vurdere vidareføring,

revidering (rullering), avvikling, samanslåing og/

eller behov for heilt nye planar eller strategiar. Dei

gjeldande planane har i tillegg ulik juridisk status,

og ei rekke ulike nemningar. Dette er det behov for å

rydde og stramme opp i.

Figur 1: Nytt og forenkla plansystem med forklaring

• Regional planstrategi med 12-årig planhorisont og langsiktige utviklingsmål.

• Kortfatta tverrsektoriell regional plan med namnet Fylkesplan for Møre og Romsdal 2021 - 2024 med fylkesplanmål for valperioden på 4 år.

• Nokre få andre regionale planar.

• Utdjuping, avklaringar og retningsliner gjennom fylkesstrategiar.

Regional planstrategi 2020 - 2024

12-årige langsiktige utviklingsmål

4-årige fylkesplan- mål

Fylkesplan (Regionale planer) 2021 - 2024

Konkrete resultatmål for 1-4 år innanfor fylkes-strategien sine tema

Konkrete årlege tiltak

Økonomiplan med handlingsprogram

Fylkesstrategiar (fireårige)

Fylkesplan med fylkesstrategiar – nytt grep i plansystemet

Fylkesplanen

Fylkesplanen blir ein regional plan etter plan og

bygningsloven (PBL). Den er då førande for kommunar

og regionale statsetatar, som skal legge planen til

grunn for sitt arbeid. I tillegg kan ein slik regional

plan vere grunnlag for motsegn frå fylkesmannen og

fylkeskommunen.

Fylkesplan for berekraftfylket Møre og Romsdal

2021 – 2024 blir namnet. Det blir ein fireårig tverrsektoriell

plan, som vil sette mål for utvikling av samfunnet

Møre og Romsdal på tvers av sektorar. Planen vil

ha fireårige fylkesplanmål på effektmålnivå. Ut-

arbeidinga av planen følgjer og dei strenge og til dels

omfattande prosesskrava til ein regional plan i PBL.

Med ein tverrsektoriell plan gir det større mogleg

heiter for å arbeide på tvers av sektorar, fange opp

samanhengane mellom FN sine 17 berekraftmål, og

løyse utfordringar i fellesskap.

Ein slik tverrsektoriell plan skal fange opp i seg svært

mange tema og problemstillingar, og synleggjere dei

aller mest sentrale utfordringane og måla for ei rekke

sektorar. Det er eit ønske om å gjere dette så kort-

fatta og oversikteleg som mogleg.

Dersom ein skulle gått i djupna innanfor kvar sektor

og på kvart tema, og greidd ut om alle problem-

stillingar, ville fylkesplanen blitt eit svært omfattande,

omfangsrikt og komplisert dokument. For å unngå

dette, vel vi heller å «bygge ut» fylkesplanen med

underliggande fylkesstrategiar.

FylkesstrategiarEin fylkesstrategi blir ein del av fylkesplanen, vil vere

tett kopla til dei fylkesplanmåla som er relevant

for strategien, og vil dermed ha same status som

fylkesplanen. Eit dokument med namnet fylkes-

strategi vil dermed saman med fylkesplanen vere

førande for kommunar og regionale statsetatar, og

kan nyttast som grunnlag for å fremme motsegn.

Ein fylkesstrategi vil og i utgangspunktet vere fireårig.

Planhorisonten ser vi likevel for oss at kan vere lengre,

dersom det er behov for det. Altså den perioden man

tek omsyn til og tek innover seg i utarbeidinga av

strategien. Tidsperioden for dei fire åra strategien

skal vere gyldig kan vere forskjøve samanlikna med

fylkesplanen, fordi fylkesstrategiane som hovudregel

blir utarbeida etter at fylkesplanen er vedteken. Det er

viktig å påpeike at ein kvar plan eller fylkesstrategi vil

kunne vidareførast etter fire år, når RPS blir rullert,

dersom ein vurderer at innhaldet ikkje er utdatert, og

ei vidareføring er mest formålstenleg.

Fylkesstrategiane vil og kunne ha nokre få fireårige

mål på effektmålnivå for sitt tema, men vil alltid i

tillegg ha meir konkrete, detaljerte og handlings-

orienterte resultatmål for kortare eller lengre peri-

odar. Resultatmåla vil danne utgangspunkt for å

kome fram til årlege tiltak som skal inn i økonomi-

planen og få finansiering.

Ein fylkesstrategi vil vere eit dokument som utdjupar

måla i RPS og fylkesplanen. Fylkesstrategien vil gjelde

ein bestemt sektor eller vere knytt til eit bestemt

tema – som og kan vere tverrsektorielt. Fylkesstrate-

giane vil kunne gå ned i dei ulike fagfelta og utgreie

problemstillingar, avklare prinsipp, gi føringar og

gjere prioriteringar m.m.

Fylkesstrategiane vil bygge på prosessen som er

gjennomført for å utarbeide RPS og fylkesplanen.

Det vil seie utarbeiding og godkjenning av plan-

program, gjennomføring av ein omfattande prosess

med brei medverknad, og mint seks vekers høyrings-

periode der «heile» samfunnet får moglegheit til å

uttale seg. Når dette allereie er gjennomført, vil ut-

arbeidinga av fylkesstrategiane derfor kunne vere

noko enklare og meir effektivt. Det vil likevel vere

heilt essensielt å utarbeide fylkesstrategiane gjen-

nom gode nok planprosessar. Å trekke inn berørte

partar for å «treffe» riktig, og slik at dei opplever

medverknad og å bli høyrt, er heilt avgjerande for å luk-

kast med gjennomføringa av strategien i etterkant.


Kravet til ein planprosess for ein fylkesstrategi

må innehalde:

Oppstartsmelding i hovudutval,

- og i fylkesutvalet som er planutval

– som skal innehalde:

• Bakgrunn for fylkesstrategien og kva ein

ønsker å oppnå med den

• Utgreiing om kven som blir omfatta av

fylkesstrategien, kva for planprosess som skal

gjennomførast, og kven som skal involverast

• Ei vurdering av om det er spesielle sårbare grupper

det skal takast spesielt omsyn til i prosessen i tråd

med PBL, knytt til den spesifikke fylkesstrategien

• Oversikt over kva for tema og problemstillingar

fylkesstrategien er tenkt å ta opp

• Eit opplegg for høyringsrunde for fylkesstrategien

som gir partane reell moglegheit for påverknad

I ein kvar fylkesstrategi skal det kome tydeleg fram

at fylkesstrategien er ein del av fylkesplanen.Rele-

vante langsiktige utviklingsmål frå RPS, og relevante

fylkesplanmål skal og inn i strategien. Dette er viktig

for å vise og vere medveten på samanhengen og til-

knytinga i plansystemet. Det vil og tydeleggjere

planstrukturen og plannivåa for omverda.

I handsaminga i fylkestinget 16.06.2020

i sak T-47/20 blei følgjande tillegg vedteke:

«Møre og Romsdal fylkeskommune seier nei til etablering av nasjonalt

deponi for uorganisk avfall på Raudsand i Molde kommune.

Møre og Romsdal fylke må arbeide inn i sin fylkesplan, eit forsterka

grunnlag for å hindre at eit nasjonalt deponi for uorganisk farleg avfall blir etablert på Raudsand, samt grundige

og nødvendige miljøundersøkelser av fjorden.»

Foto

: Elli

siv

Bræ

in

Korleis ønsker du at Møre og Romsdal skal være i framtida?Delta i spørjeundersøkingja " Mitt Møre og Romsdal". Det tar bare to minutt!

Vi utarbeider planar for heile regionen, og det er viktig for oss å høyre korleis du ønsker å ha det i framtida.

Innspela vi får inn vil bli brukt i fylkesplanen og i regional planstrategi.

Ønsker du å vere med i trekninga av fine Lanullva-produkt, må du skrive inn e-postadressa di.

Klikk her for å svare på spørsmåla

Figur 2. Faksimile om planprosessen med utarbeiding av RPS, frå Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside.


Prosess og medverknad

Som omtalt over, vart det lagt opp til ein samla prosess som skulle munne ut i både regional planstrategi og fylkesplan. Det ligg krav i PBL om medverknad i prosessarbeidet, og svært mange har medverka i arbeidet på mange ulike måtar:

Politikarane vår og haust 2019

Orientering om planprosessen i alle dei politiske hovudutvala og i fylkesutvalet. I tillegg invitasjon til alle gruppeleiarane om å kome med innspel ved å nytte eit vedlagt skjema med spørsmål.

Råd og utval vår og haust 2019

Orientering om planprosessen i alle råd og utval, samt ungdomspanelet. Invitasjon til å kome med skriftlege innspel i etterkant. Workshop Scandic Seilet

14. mars 2019

Førebudde innlegg, gruppearbeid, og svært brei deltaking med 75 personar frå kommunar, regional stat, frivilligheita, forsking og utdanning, politikarar og ung-domspanel.

Høyringssvar planprogram (U-44/19)

14 omfattande høyringssvar.

Prosjektet Møre og Romsdal 2025

Informasjon om den regionale planlegginga på møte under Nyttårskonferansen 2019. Innspel frå referansegruppa i prosjektet.

Evaluering av gjeldande planverk med frist juni 2019

Alle fagavdelingane i fylkeskommunen.

Møterunde med kommunane juni 2019

6 møter juni 2019 med alle kommunane så nær som to.

Workshop på ProtoMore 02.10.19

Workshop rundt temaet regional planstrategi med leiing og fylkes- plangruppa i fylkeskommunen.

Kunnskapsgrunnlaget jan.- okt. 2019

Utarbeida av fag-avdelingane i fylkeskommunen og hos fylkesmannen, 180 sider.

Medverknad på digitale plattformar – Mitt Møre og Romsdal sept.- okt. 2019

Open innspelskanal på MRFK si heimeside og på MRFK sin Facebook -konto (480 svar). Eige møte med

Fylkesmannen

Møte om planarbeid med sentrale personar haust 2019.

Svar på undersøking frå kommunane

Questback-undersøking til planleg-garar og plansjefar om det regionale plansystemet sendt til kommunane.

Møte med politikarane jan. 2020

Invitasjon til politikarane i fylkesutvalet, leiarane for hovudutval samt leiarar for partigrupper som ikkje er representert i fylkesutvalet eller leiinga av hovudutvalet. Møte med drøfting av utkast til regional planstrategi 2020 – 2024

Høyringsmøte med ungdomspanelet februar 2020

Regional planstrategi og fylkesplan til drøfting i ungdomspanelet i høyringsperioden.

Interne prosessar

Ei rekke møter og workshops i intern fylkesplangruppe, der leiinga på fagavdelingane og har vore trekt inn i oppstart og ved milepelar.

Endelig vedtak

Vedtatt i fylkestinget sak T-47/20

2019

Januar

Februar Mars April Mai

Juni

j

uli

August September Oktober November

D

esem

ber

2

020

Januar

Febru

ar

M

ars April Mai Juni

20 21Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Utfordringar og moglegheiter Utfordringar og moglegheiter

Dokumentet «Utfordringar og moglegheiter for Møre

og Romsdal mot 2030 – Kunnskapsgrunnlag til Regional

planstrategi og fylkesplan 2020 – 2024» går grundig

igjennom status, utfordringar og moglegheiter for

Møre og Romsdal dei neste 10 åra på 12 ulike store

tema. Utfordringane er sortert og systematisert

med grunnlag i dei tre berekraftsdimensjonane for

FN sine berekraftmål (sjå figur i kap. 1). I tillegg er

det ein del andre dokument som utgjer kunnskaps-

grunnlaget for arbeidet med regional planstrategi.

Desse ligg som vedlegg til RPS. Nedanfor kjem ei

oppsummering av utfordringane og mogleghe-

itene sortert etter kvart av FN sine 17 berekraftmål.

Kapittel 3

Utfordringar og moglegheiter

Mål nr. 17:

Styrke gjennom-

føringsmidlane

og fornye globale

partnarskap for

berekraftig ut-

vikling

• Globale megatrendar:

o Sentralisering/urbanisering

o Klimaendringar

o Aldrande befolkning

o Teknologiutvikling

o Endringar i verdas økonomiske

tyngdekraft

• Fogderia som utfordrar fellesskapet.

• Lite samarbeid mellom kommunar

og forskingsinstitusjonar om

innovasjon

• Behov for betre samarbeid mellom

offentlege etatar på regionalt og

kommunalt nivå

• Samarbeid mellom kommunar,

forsking og utdanning om

innovasjon i offentleg sektor

• Prosjektet Møre og Romsdal 2025-

samarbeid innan offentleg sektor

i Møre og Romsdal – utvikling av

samarbeidsarenaer og felles

satsingar

• Bygge nettverk, kunnskap og

kapasitet for å betre innovasjonen

i offentleg sektor

• Samarbeid om regionale perspektiv

i kommunale planar

Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020

FN sine berekraftmål

Moglegheiter i Møre og Romsdal


knytt til Samarbeidsfylket og mål nr. 1:

Foto

: Kai

Bed

ringå

s


Mål nr. 13:

Ta vare på og

bruke hav og

marine ressursar

på ein måte

som fremmar

berekraftig

utvikling

Det viktigaste for å stoppe klimaendringane direkte, er klimagassutsleppa. Andre område og tiltak er også svært viktige, men meir indirekte:

• Utslepp av klimagassar har aldri vore høgare.

• Utslepp av 2,6 mill. Co2- ekvivalentar i M&R i 2017

• Auke på 8% sidan 2009

• 5 største utsleppa i M&R i 2017 målt etter fylke

• Industri olje og gass, samt samla transport, har størst utslepp

• Samfunnet blir stadig meir sårbart knytt til m.a. klimaendringar

• Klimaet blir våtare, varmare og villare. Det aukar faren for jord-, flaum-, og sørpeskred, ras og ekstremver. Havnivåstigning aukar stormflodnivået

• Arealplanlegging er eit av dei viktigaste verkemiddela for å redusere klimagassutslepp

• Utvikle og nytte berekraftige energiløysingar for industri og transport både på land og på sjøen

• Utvikle og nytte berekraftige transport- løysingar for transportinfrastrukturen, og få fleire til å gå og sykle

• Redusere forbruket og velje klima- vennlege løysingar ved innkjøp, val av byggemateriell, redusere reising

• Nytte utdanning, forsking og nærings- liv til å finne løysingar på klimautfor- dringane og klimatilpassinga, m.a. offshore simulator center og FN sin smart city lab v. NMK i Ålesund

• Gode ROS-analyser

• Etablere regionalt klimasamarbeid




LIVET PÅLAND

Mål nr. 15:

Beskytte, gjenon-

opprette og

fremme bruk av

økosystem, sikre

bere-kraftig skog-

forvalting,

bekjempe

ørken-spreiing,

stanse og

reversere

land-forringing

samt stanse tap

av artsmangfald

• Naturen er under press, fleire og fleire naturtypar står i fare for å forsvinne

• 76 naturtypar er oppført på raudlista som truga eller nær truga i fylket

• 25 prosent av alle viltlevande, pollinerande insekt i Noreg er oppført på lista

• Dei største trugslane er nedbygging og fragmentering av areal, introduksjon av framande artar, forureining og overhausting

• 25 prosent av elvane i fylket og 35 prosent av innsjøane ligg under krava til god økologisk tilstand

• God og samordna bustad- areal- og transportplanlegging

• Statlege planretningsliner for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing må leggast til grunn

• Framande artar må kartleggast

• Spreiing av framande artar med flytting av lausmasser eller plantedelar må forhindrast

• Naturressursane må nyttast på ein berekraftig, effektiv og sirkulær måte T.d. kan avfall frå ein verdikjede vere ein ressurs i ein annan verdikjede

• Arbeide for at kommunane skal utarbeide temaplanar for friluftslivets ferdselsårer

• Auka foredlingsgrad av ressursane

• Bruke til ei kvar tid gjeldande vass- forvaltningsplan for å gjennomføre miljøforbetrande og –beskyttande tiltak

• God vassforvaltning gir moglegheiter for m.a. by-/og tettstadsutvikling, klimatilpassing, reiseliv, bulyst og bevaring av naturmangfald




Mål nr. 6: Sikre berekraftig vassforvalting og tilgang til vatten og gode sanitær-

forhold for alle

Mål nr. 14:

Ta vare på og

bruke hav og

marine ressur-

sar på ein måte

som fremmar

berekraftig

utvikling

• Presset frå ulike interesser i kyst- og havområda aukar

• Behov for ei fullstendig marin kartlegging av kystområda, for lite statlege midlar til dette

• Behov for oppdaterte planar og heilskapleg forvalting.

• Henge med i rask og kontinuerleg utvikling av teknologi og marin næringsutvikling

• Krevjande å lukkast med å gjere all matproduksjon berekraftig og miljøvennleg

• Etablering av nasjonale, og tilgang til internasjonale marknadar

• Forureiningsproblematikk i sjø

• 30 prosent av kystvassførekomstane er i dårleg økologisk tilstand og heile 20 prosent er i dårleg kjemisk tilstand

• Ein del kystvassførekomstar er forureina av industri. Det vil krevje store ressursar for å forbetre miljøet i desse

• Gode kartleggingar av naturmiljø og ressursar under vatn for å oppnå heilskapleg planlegging, forvaltning og næringsutvikling som tek vare på viktige natur- og ressursverdiar

• Nytte moglegheitene skjærgårds- tenesten gir for overvaking og handtering av avfall

• Behalde og utvikle den leiande posi- sjonen fylket har på marin kartlegging – kommunar og næringsliv sentralt

• Interkommunalt samarbeid for heilskapleg planlegging og økosystembaserte prosessar

• Moglegheiter for leiande posisjon innanfor blå-grøn bioøkonomi med utgangspunkt m.a. i den komplette verdikjeda innanfor blå sektor

• Utvikling av lokale berekraftige matprodukt

• Bli leiande innan dyrking av makroalgar og prosessering av dette til mark nadsklare produkt

• Halde fram utviklinga av berekraftige løysingar innan fiskeri- og akvakultur.

• Utvikle nye biobaserte produkt basert på berekraftig marint råstoff

• Arbeide fram finansieringsmodellar for å få gjennomført tiltak i forureina sjøbotn

• Stort vedlikehaldsetterslep

på vatn- og avløpsleidningar

• Ikkje god nok reinsegrad på

avløpsvatn, og dårleg oversikt

over spreidde avløp

• Bruke vassforskriftsarbeidet for å

bidra til å oppfylle reinsekrav for

avløp og beskytte drikkevatn








knytt til Miljøfylket og mål nr. 2:


Mål nr. 3:

Sikre god helse

og fremme

livskvalitet for alle,

uansett alder

• Helsetilstanden i fylket er i hovudsak

god. Forventa levealder for

kvinner er 84,3 år og 80,1 år for

menn, begge er over

landsgjennomsnittet

• Den fysiske aktiviteten er for låg

• Stadig fleire kontaktar primær-

helsetenesta om psykiske symptom

og lidingar

• Det legemeldte sjukefråveret ligg

stabilt på rundt 5,5 prosent, noko

høgare enn landsgjennomsnittet

• Viktige årsaker til utanforskap og

einsemd er psykiske helseproblem,

rus- og alkohol, fattigdom, manglande

inkludering, omsorgssvikt, langvarig

sjukefråver frå arbeid

Tannhelsesektoren:

• Auka krav til tenestekvalitet og

pasientryggleik innanfor stramme

økonomiske rammer

• Krav til å ta i bruk meir moderne

utstyr og teknologi for å nytte betre

behandlingsmetodar og auke

spesialiseringa

• Skifte i behandlingsbehov frå unge

til veksande grupper eldre

Fleire nasjonale satsingar er starta,

som Møre og Romsdal kan dra

nytte av:

• Program for folkehelsearbeid i

kommunane 2017 – 2027

• Nasjonal handlingsplan for

fysisk aktivitet

• Integreringsstrategien «Integrering

gjennom kunnskap»

• Felles samfunnsoppdrag for å få fleire

i arbeid «Inkluderingsdugnaden»

• Helseplattforma

• Eldresatsinga «Leve heile livet»

• Bruk av velferdsteknologi

• Stimulere til endra reisemiddel-

fordeling slik at fleire går og syklar,

også på reiser knytt til frivillig

aktivitet

• Samarbeide tett med, og utnytte

moglegheitene som ligg i idretts-

organisasjonane enno betre, der

idrettskretsen er den største frivillige

organisasjonen i fylket, den største

barne- og ungdomsorganisasjonen,

og som har 90 000 medlemmar

fordelt på 474 idrettslag

Tannhelsesektoren

• Omstilling og alternativ organisering

for å betre rekrutteringa, ressurs-

utnyttinga og moderne behandlings-

teknologi

• Meir ambulant og oppsøkande

tannbehandling




Mål nr. 1:

Utrydde alle for-

mer for fattigdom

i heile verda

Mål nr. 2:

Utrydde sult,

oppnå mat-

tryggleik og

betre ernæring, og

fremme

berekraftig

landbruk

• Markant auke i barn som lev i låginntekts-

familiar, og dei møter utfordringar knytt

til bustad, lokalmiljø, deltaking i aktivi-

tetar,eigen og foreldra si helse, skule-

prestasjonar og bygging av nettverk

• Medianinntekta i Møre og Romsdal ligg

under landsgjennomsnittet, og auken i

inntekt har vore svakare her enn i landet

elles dei siste åra

• Rundt 10 000 menneske i Møre og Romsdal

er vanskelegstilte på bustadmarknaden,

blant desse er flest barn og innvandrarar

• Samordninga av den offentlege bustad-

planlegginga er for dårleg, spesielt retta

mot vanskelegstilte grupper

Ernæringsutfordringane i Noreg og Møre og Romsdal er knytt til låg fysisk aktivitet/for høgt kaloriinntak: • Berre 30 % av den vaksne befolkninga følgjer nasjonal tilråding om fysisk aktivitet

• Blant 15-åringar er talet om lag 50 %

• Befolkninga er mindre fysisk aktive enn før, men kaloriinntaket er ikkje tilpassa denne situasjonen

• Med ytterlegare nedgang i fysisk aktivitet, og for høgt kaloriinntak, vil livsstils- sjukdommane auke

• Sikre matvaretryggleiken knytt til mat både frå sjø og land

• Stor import av innsatsfaktorar i landbruket, og store uutnytta beiteressursar

Utanforskap kan reduserast gjennom: • Tverrfagleg regionalt samarbeid • Sam-finansiering mellom ulike forvaltingsnivå og sektorar • Samarbeid med lokalsamfunn, frivilligheit og lokale bedrifter

Fleire nasjonale satsingar er starta, som Møre og Romsdal kan dra nytte av: • Satsinga «Bolig for velferd» har utarbeidd tiltak ein kan bygge vidare på. • Ta med fokuset og tiltaka som har vore utarbeida gjennom den nasjonale satsinga • Integreringsstrategien «Integrering gjennom kunnskap» • Program for folkehelsearbeid i kommunane 2017-2027

• Sysselsettingsraden er høgare i Møre og Romsdal enn landsgjennomsnittet, også for innvandrarar

• God tilgang til kollektivtenester

Fleire nasjonale satsingar er starta, som Møre og Romsdal kan dra nytte av: • Program for folkehelsearbeid i kommunane 2017 – 2027

• Nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet

• Eldresatsinga «Leve heile livet»

• Auke haustinga av biomasse frå havet for å medverke til matvaretryggleik, og for å dekke behovet for sjømat

• I større grad produsere mat på fornybare og lokale ressursar, og konsumere meir lokal mat








knytt til Inkluderings og kompetansefylket og mål nr. 3:



Mål nr. 11:

Gjere byar og bu-

settingar inklud-

erande, trygge,

motstandsdyktige

og berekraftige

• Stor etablering av handels- og opplevings- tilbod utanom bykjerner og tettstader utarmar sentrumskjernene saman med aukande netthandel

• Nødvendig men vanskeleg med tverrfagleg og tverrsektorielt arbeid

• Arealplanlegging på bilane sine premissar.

• Finne og prioritere økonomiske ressursar til by- og tettstadutvikling

• Etterspørselen etter opplevingar, aktivitetar og kultur aukar, samstundes som grupper i samfunnet fell utanfor kulturaktivitetar

• Offentlege tilskotsmidlar er under press, og påverkar drift og utvikling av offentleg og frivillig kultur og møteplassar

Befolkningsutvikling - sentralisering • Folketalsveksten flatar ut • Fødselstala er historisk låge • Overskot av menn og aldersprega befolkning. • Færre barn og unge • Innanlands flytting til Oslo og Trøndelag tappar fylket • Møre og Romsdal er det tredje minste fylket etter regionreforma • Stor ulikheit i storleiken på kommunar, frå Ålesund med over 65 000 innbyggarar, til Smøla med litt over 2 000

• Samordna bustad-, areal-, og transportplanlegging er ein nøkkel

• Endra reisemiddelfordeling med lågare bilandel

• God parkeringspolitikk, tilrettelegging for aktivitet, til dømes anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og fortetting med høg kvalitet vil gje resultat

• Breie samarbeid om planar/strategiar for by- og tettstadutvikling vil kunne styrke byar og tettstader og gjere dei meir sosialt utjamnande

• By- og tettstadsentrum med tydeleg arkitektonisk identitet og historisk forankring skapar trivsel og tilhøyrsle og gjer staden interessant å besøkje

• Styrke arbeids- og levekår for profesjonelle kunstnarar og kunst- og kulturinstitusjonar som regionale utviklingsaktørar

• Samarbeid mellom offentlege og private aktørarar er viktig i kulturlivet, og bruk av ny teknologi kan medverke til utvikling av nye produkt og tenester





Mål nr. 16: Fremme fredelege

og inkluderande samfunn med

sikte på berekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern

for alle og bygge velfungeranse, ansvarlege og inkluderanse

institusjonar på alle nivå

• Ungdom og kvinner er underrepresen-tert i kommunestyra, og det er svært låg valdeltaking blant unge frå 20 til 24 år

• Bevisst desinformasjon gjennom digi-tale nyheitskanalar og sosiale media svek-ker tilliten til politikarar og demokratiet

• Hets og trugsmål mot folkevalte hemmar den politiske diskusjonen, og skremmer folk frå politiske verv

• Inkludering og deltaking gjennom godt frivillig arbeid krev trygge og vel-fungerande organisasjonar

• Styrking av skolen og frivillige organisasjonar som arena for demokrati forståing og demokratierfaring

• Sette respekt og saklegheit på dagsorden

• Samarbeide med frivilligheita om trygge og velfungerande organisasjonar

• Styrke kunnskapen om medverknad som viktig føresetnad for å bygge inkluderande samfunn




Mål nr. 4:

Sikre inklud-

erande, rettferdig

og god utdan-

ning og fremme

moglegheiten for

livslang læring for

alle

• Framleis behov for fleire læreplassar

• Sikre rekrutteringa til fagskoleutdanningane

• Auka behov for oppdatering av kunnskap

og livslang læring spesielt knytt til tek-

nologiutvikling, skaparkraft og berekraft

• Halde fram og oppdatere arbeidet med

entreprenørskap i utdanning i samarbeid

med næringslivet

• Gjennomføringsprosenten i vidaregåande

opplæring må bli høgare sjølv om den no

ligg over landsgjennomsnittet

• Nytt ansvar og nye oppgåver innanfor

integrering

• Fornying av Kunnskapsløftet gir

moglegheit for auka fokus på kvalitets-

og utviklingsarbeid i skolen

• Utnytte digitale verkty og ny teknologi

på ein god måte

• Tettare samarbeid mellom utdanning

og arbeidsliv

• Satsing på innovasjon og entreprenør-

skap i skolen – kan gi auka nyetablering

og utvikling av arbeidslivet

• Legge til rette for likeverdige, tilgjengeleg

og oppdaterte bibliotektenester som

aktivt formidlar kunnskap og kultur og

medverkar til livslang læring




Mål nr. 5:

Utrydde sult,

oppnå mat-

tryggleik og

betre ernæring, og

fremme

berekraftig

landbruk

Likestillings-utfordringar i Noreg og region-alt tek for seg likestilling for personar med nedsett funksjonsevne, for personar med minoritetsbakgrunn, mellom personar med ulik religiøs bakgrunn og med ulik alder, i tillegg til likestilling mellom kjønn

• Møre og Romsdal skårar lågare på kjønnslikestilling enn landet på 9 av 12 indikatorar for kjønnslikestilling

• Tydeleg kjønnsskilje i jobbval, arbeidstid og løn

• Tydeleg kjønnsskilje med mannsdominans i leiinga innan frivillig idrettsaktivitet

• Stor variasjon mellom kommunane i levekår for menneske med nedsett funksjonsevne – og dei møter hindringar for deltaking i utdanning, arbeidsliv, kultur- og fritid

• Mange med fluktbakgrunn står utanfor arbeidslivet

• Fleire jenter enn gutar gjennomfører vidaregåande opplæring

• Aktiv bruk av rådet for likestilling av personar med nedsett funksjonsevne, eldre- rådet, ungdomspanelet og ungdomsråda

• Skaffe nærare kunnskap om kjønns forskjellar i utdanningsløpet, og finne fram til tiltak som kan motverke dei

• Samarbeide med næringslivet og frivilligheita om utfordringar på likestillingsområdet

• Vidareutvikle og styrke nettverk for kvinnelege leiarar

• Barnekonvensjonen sin artikkel to om ikkje-diskriminering og «FN-konvens jonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)» bør ligge til grunn i styrande dokument

• Nytte programmet Menn i helse, for å få fleire menn til å velje helsefagleg utdan ning, der behovet er svært stort framover

• Det regionale prosjektet «Jenter i elektro» i vidaregåande opplæring





Mål nr. 10:

Redusere

ulikheit i og

mellom land

• Store og aukande geografiske skilnader i medianinntekt, eit skilje på 22 prosent frå høgaste til lågaste kommune

• Dei fem kommunane med lågast median inntekt er mellom dei minste kommun ane i fylket

• Fylket har medianinntekt noko under landsgjennomsnittet

• Svakare inntektsutvikling i fylket siste 5 år enn resten av landet

• Andelen 0-17-åringar som lev i låg- inntektsfamiliar har auka med 31,5 prosent - eller 1 200 personar - frå 2006 til 2016

• 3 800 barn under 18 år- 7,4 % -budde i låg-inntektsfamiliar i åra 2014-2016

• Barn med innvandrarbakgrunn er sterkt overrepresentert i grupper med låg inntekt

Tre nasjonale satsingar er starta, som fylket kan dra nytte av:

• Integreringsstrategien «Integrering gjennom kunnskap»

• Felles samfunnsoppdrag for å få fleire i arbeid «Inkluderingsdugnaden»

• Eldesatsinga «Leve heile livet»

• Utvikle det regionale samarbeid om velferd gjennom Leverkårsnettverk etablert i 2019

• Betre tilgangen til kollektivtransport.

• Samarbeide med frivilligheita for å unngå utanforskap og senke dei økonomiske barrierane for å delta i samfunnslivet





Mål nr. 9:

Bygge robust

infrastruktur,

fremme

inkluderande

og berekraftig

industrialisering

og medverke til

innovasjon

• Finansieringsmoglegheitene i samferdsels-

sektoren harmonerer ikkje med behova

• Ansvaret for mobilitet er fragmentert og

fordelt på mange

• Tungt og komplisert arbeid å snu trans

portmønsteret i bilbaserte byar

• Omstilling til lågutslepps-samfunnet er

kostbart, og krev større økonomiske rammer

til samferdsel enn fylkeskommunen har

• Krav om meir berekraftige løysingar i

næringslivet aukar, og kunnskapen om

slike løysingar må aukast

• Kunnskapsinnhaldet i produksjon av varer

og tenester aukar, og vi treng meir formell

kunnskap og meir FoU-investeringar

• Verdikjedene digitaliserast, og det er aukande

behov for å handtere data, og plattformar

som legg til rette for å dele opne data

• Nye verksemder er viktig for omstilling

og nyskaping, og samla verdiskaping,

men treng tilrettelegging

• Regionreforma gir endra ansvarsforhold og nye moglegheiter i samferdselssektoren

• Prosjektet «Smartare transport» - autonom sjøverts kollektiv-transport kan gi nyskaping

• Prosjektet «Nye løysingar for bygging og vedlikehald av bruer» kan gi meir effektivitet og betre økonomi

• Ny teknologi som gir endra føresetnader på mange transportområder

• Potensiale knytt til utnytting av jernbane (Raumabanen) i samspel med det resterande transportsystemet gir molegheiter for berekraftig reiseliv-, gods- og persontransport

• Utvikle og vedlikehalde transportsystemet

• Søke meir samarbeid mellom bransjar, sektorar og med nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljø for å auka innovasjons- aktiviteten og FoU-innhaldet i arbeidslivet

• Det offentlege må ta ansvar for tilrettelegging av opne data i samarbeid med DIFI for å auke digitaliseringa i både næringsliv og off. sektor

• Kople entreprenørar, investorar, verksemdene i næringslivet og universitets-, høgskole- og forskingsmiljø

• Digitalisere gründerhjelpa Hoppid.no




Mål nr. 8:

Fremme varig,

inkluderanse og

berekraftig

økonomisk vekst,

full sysselsetting

og anstendig

arbeid for alle.

• Det er behov for meir kunnskap om berekraftig samfunns- og næringsutvikling

• Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er ein av dei største føresetnadane framover

• Arbeidsmarknaden er klart kjønnsdelt, med ulike jobbval, arbeidstid og løn, og stort sprik i utdanningsnivå

• Offentleg sektor er kvinnedominert, med 74,6 % kvinner

• 41,2 % av kvinnene i fylket arbeider deltid

• Universell utforming er lovfeasta men i praksis blir det ofte ikkje tilrettelagt

• Arbeidslivet er regulert gjennom lovverk og avtaleverk, men brot på dette utfordrar tilliten, likebehandlinga og lovlydigheita

• Mange med fluktbakgrunn står utanfor arbeidslivet

• Potensialet knytt til havnæringane; marin, maritim og pertroleum gir stort rom for framtidig verdiskaping

• Stort potensiale knytt til utvikling av fornybar energi og til dømes grøn skipsfart.

• Vidareutvikle førstelinetenesta for gründarar, - Hoppid.no, også for innvandrarar

• Dra nytte av dei nasjonale satsingane – fellesdugnad for å få fleire i arbeidd, «Inkluderingsdugnaden», og «Integrering gjennom kunnskap»

• Oppfylle lovverket om universell utforming i alle bygg, veganlegg og andre anlegg og i all form for informasjon

• Følgje opp at lovverk og avtaleverk i arbeidslivet blir etterkome




Mål nr. 7:

Sikre tilgang

på påliteleg,

berekraftig og

moderne energi til

ein overkommeleg

pris for alle

• Kraftforsyninga i Møre og Romsdal er tilfredsstillande, men forsyningssikker heita er framleis mangelfull på Nord møre og på Romsdalshalvøya

• Kraftproduksjon frå fornybar energi – vasskraft, vind, sol og bioenergi utgjer berre 5% av norsk energiproduksjon

• Straumprisane styrer i stor grad utviklinga av kraftproduksjonen, og fleire av dei fornybare energiformane er dyre å utvikle, og kan ikkje konkurrere på pris

• Olje- og gassindustrien er under sterkt press gjennom nye miljøkrav, og den svært lønsame næringa sin rolle i klima- spørsmål er under debatt

• Det er behov for å konsesjonssøke ein 420 Kv løysing for å betre forsynings- sikkerheita for kraft til næringslivet og legge grunnlag for næringsutvikling

• Biogass frå organisk avfall har eit stort potensiale - spesielt våt-organisk avfall frå oppdrett, og tareproduksjon til havs

• Bølgjekraft bør utviklast, og kan m.a. nyttast til å forsyne oljeinstallasjonar

• Det ligg store moglegheiter for utvikling av vindkraft på land og sjø, men utbygging møter mye motstand

• Hydrogen kan ha store moglegheiter i transportnæringa, til dømes i kollektivtrafikken, og i industrielle prosessar

• Auke bruken av batterielektriske løysingar, og hybridteknologi

• Petroleumsprodukta må dekarboniserast gjennom å reformere gass til hydrogen med fangst av CO2 for å unngå store klimagassutslepp





knytt til Verdiskpingsfylket og mål nr. 4:

31Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 202430 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Utfordringar og moglegheiter

Planar for å styre samfunnsutviklingai Møre og RomsdalEin plan eller ein strategi blir utvikla med bakgrunn i

samfunnsutfordringar som må løysast eller mogleg-

heiter som bør nyttast på ein systematisk måte.

Planane blir og gjerne utvikla i samarbeid med

andre. Desse utfordringane og moglegheitene er

omtalt i dokumentet «Utfordringar og moglegheiter

for Møre og Romsdal mot 2030 – Kunnskapsgrunn-

lag til regional planstrategi og fylkesplan 2020 - 2024»

og er forsøkt fanga opp gjennom dei langsiktige

utviklingsmåla Møre og Romsdal fylkeskommune

har sett i denne regionale planstrategien. Plan-

behovet er derfor ei oppfølging av utfordringane

og moglegheitene vi ser, og måla som er sett. Plan-

behovet blir derfor omtalt under kvart av måla.

Utarbeiding og gjennomføring avplanar krev ressursarGode planar gjer arbeidet lettare, meir syste-

matisk, og ein oppnår betre resultat. Ein god plan

kan gi meir effektiv behandling av enkeltsaker fordi

prinsippielle problemstillingar er avklart på forhånd.

På nokre område vil derfor planane gi ei innsparing.

Det er likevel viktig å ta høgde for at utarbeiding av

planar tek tid og ressursar. Ut frå erfaring veit vi at

det krev om lag 0,5 - 1,5 årsverk å utarbeide ein heilt

ny plan eller strategi, litt avhengig av kor omfattande

og kompleks den er. For å gjennomføre planen krev

det eit klårt og utvetydig ansvar, og ein pådrivar for å

organisere, operasjonalisere og gjennomføre. Og det

krev økonomiske verkemiddel i ulik grad for å gjen-

nomføre. Denne regionale planstrategien avdekker

behov for å utarbeide ein ny regional plan (fylkes-

planen), seks nye fylkesstrategiar, og å revidere ni

tidlegare planar. Nokon av planane/fylkesstrate-

giane skal erstatte fleire gamle som blir slått saman.

Planbehov knytt til måla i regionalplanstrategiFyst i dette kapittelet kjem ei punktvis oppsummering

av planar som blir vidareført og nye planar som vil bli

utarbeida, sortert under kvart av måla. Deretter kjem

tabellar med dei same planane, samt planar som blir

avvikla, og der det ligg meir informasjon om kvar plan.

Dersom planen skal bli revidert, eller det er utarbeid-

ing av ein ny plan, er dei som bør medverke lista opp.

Kapittel 4

Planbehov

Planbehov

Mål nr. 12:

Sikre

berekraftig

mønster for

forbruk og

produksjon

• Matproduksjonen må bli meir

miljøvennleg og berekraftig

• Tilgang til nasjonale- og internasjonale

marknadar må betrast

• Umogne marknadar for nye produkt

basert på nye råstoff som til dømes

algar

• Klima- og miljøbelastningar frå offent-

lege innkjøp (utgjer om lag 14 prosent

av Noregs totale klimafotavtrykk)

• For dårleg bestillerkompetanse knytt

til miljøvennlege innkjøp

• Marin forsøpling og mikroplast.

• Sirkulærøkonomi med gjenbruk,

gjenvinning og ressursutnytting er

utfordrande å få til

• Fylket manglar totaloversikt over

mineralressursar og masse

• Tydeleg satsing for å ta vare på og ut-

nytte lokale ressursar, utnytte regio

nale og lokale fortrinn, og auke den

lokale verdiskaping

• Fortsatt utvikling av berekraftige

løysingar innan fiskeri og akvakultur

• Berekraftig sirkulær energiproduksjon,

som til dømes hydrogenproduksjon

frå fornybar overskotskraft, der bi-

produkta varme og oksygen blir

nytta av oppdrettsnæringa

• I større grad utvikle og nytte miljø-

kompetanse ved offentlege innkjøp

• Livsstilsval og forbruk er eit sentralt

innsatsområde for å redusere utslepp

• Kommunane er renovasjonsansvarlege

og må gjennom renovasjonsselskapa

legge til rette for sirkulærøkonomi m.a.

i samarbeid med næringslivet

• Samordningsprosjekt for marin

forsøpling er i gang på Vestlandet

• Kartlegge tilgangen på mineraler og

masse, og ressursbehovet




Foto

: Sus

anne

Boy

e Fl

aaris

Joha

nsen

32 33Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024

Dette inneber tette og forpliktande samarbeid

og fellessatsingar mellom dei offentlege etatane,

der offentlege ressursar og verkemiddel blir sett i

samanheng. Det er etablert formelle møtearenaer der

utdannings- og næringsmiljø og offentleg sektor sa-

marbeider om utvikling av fylket. Lokale og regionale

politikarar styrkar kvarandre sine initiativ og samar-

beider for å stå sterkare i den nasjonale og internasjo-

nale konkurransen om folk, kapital og arbeidsplassar.

Internasjonalt samarbeid blir utnytta for å auke

kompetanse og verdiskapinga.

• Ny tverrsektoriell fylkesplan (regional plan)

for Møre og Romsdal 2021 – 2024 med tema

samarbeidsfylket, miljøfylket, inkluderings-

og kompetansefylket og verdiskapingsfylket

• Internasjonal strategi – revidere med namnet

fylkesstrategi for internasjonalt samarbeid

Dette inneber ei ambisiøs klimasatsing minst i tråd

med Parisavtalen, at samfunnet er klimarobust og

godt rusta for klimaendringane, at fylket har lukkast

med det grøne skiftet og meir bruk av fornybar energi.

Arealplanlegginga på land skal bidra til strengare

jordvern, meir naturmangfald, sikre kulturminne og

kulturlandskap og bidra til å auke naturen si karbonla-

gring. Arealplanlegginga i sjø skal sikre berekraftig for-

valting av biologiske ressursar. Arealplanlegginga skal

samordne behovet for bustadbygging, næringsverk-

semd og transport.

• Regional delplan for Ottadalsområdet - revidering av handlingsprogram

• Regional delplan for Dovrefjell – revidering av handlingsprogram

• Ny fylkesstrategi for miljø, klima og energi

• Regional plan for vassforvaltning – revidere med same tema

• Regional delplan for kulturminner og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi – vidareføre

• Beredskapsplan for fonnefunn 2018 – 2021 – vidareføre med namnet fylkesstrategi for fonnefunn

• FylkesROS sjø – revidere med same tema

• FylkesROS fjellskred – vidareføre

• FylkesROS Møre og Romsdal – revidere med fleire tema

• Ny fylkesstrategi for beredskap – handlingsretta strategi på grunnlag av ROS-analysane

• Nytt - utarbeide kunnskapsgrunnlag for mineral-ressursar og massehandtering

Dette inneber ei sunn og aktiv befolkning og ei

balansert utvikling i heile fylket. Innbyggarane har

ei ønska og etterspurd utdanning, og fylket tilbyr

attraktive utdanningstilbod i heile fylket. Det er trygge

oppvekstvilkår og inkluderande lokalsamfunn med

tilpassa transportløysingar. Alle menneske uavhengig

av kjønn, alder, legning, etnisk- og sosial bakgrunn

og funksjonsnivå har likt høve til å delta i arbeids-

kultur-, og samfunnsliv, og skal respekterast for den

deier. Det er låg arbeidsløyse, og dei demokratiske

verdiane står høgt.

• Regional delplan for museum 2017 – 2026

– vidareføre

• Fagplan bibliotek 2017 – 2020 - vidareføre, men under namnet fylkesstrategi for bibliotekutvikling og litteraturformidling

• Ny fylkesstrategi for kultur.

• Regional delplan for tannhelse – vidareføre med namnet fylkesstrategi for tannhelse

• Kvalitetsplan for vidaregåande utdanning 2019- 2023 – vidareføre 2020 – 2024 med namnet fylkes strategi for kvalitet i vidaregåande opplæring

• Skolebruksplan 2019/2020 – vidareføre 2020/2021 og vidare med namnet fylkesstrategi for tilbod i vidaregåande opplæring

• Regional delplan for attraktive byar og tettstader – senterstrukturplan for Møre og Romsdal 2014 – 2020 – revidere med namnet fylkesstrategi for attraktive byar – og tettstader

Dette inneber at fylket har sikker energitilgang og

innovative, konkurransedyktige verksemder som skaper

verdiar i heile fylket. Arbeidslivet er attraktivt og seriøst

med sterk verdiskaping. Ein har utvikla bu og arbeids-

marknadsregionane gjennom tilpassa, gode og effektive

samferdselsløysingar. Sterke forskingsinstitusjonar

og stor innovasjonsaktivitet har medverka til at fylket

har nytta ressursane knytt til menneska, til havet og til

landskapet i heile fylket. Møre og Romsdal fylkeskom-

mune har teke initiativ til eit langsiktig omstillingsarbeid

for næringslivet i fylket, og er med på å sette premissar

for nasjonal næringspolitikk. Offentleg og privat sektor

utviklar gode løysingar saman, og utviklinga bygger på

digitalisering og berekraftige forretningsmodellar.

• Ny samla fylkesstrategi for forsking og

innovasjon i Møre og Romsdal

• Landbruksmelding for Møre og Romsdal

2017- 2021

– revidere med namnet fylkesstrategi for

landbruk i Møre og Romsdal

• Transportberedskapsplan med risiko-

og sårbarheitsanalyse

– vidareføre

• Ny fylkesstrategi for samferdsel

inkludert vegsektoren

Planbehov knytt til

SamarbeidsfylketPlanbehov knytt til

MiljøfylketPlanbehov knytt til

Inkluderings- og kompetansefylket

Planbehov knytt til

Verdiskapingsfylket


Møre og Romsdal skal vere eit føregangsfylke på samarbeid


Møre og Romsdal skal bli miljøfylke nr. 1


Møre og Romsdal skal vere eit attraktivt og mangfaldig fylke der folk vel å bu


Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt leiande næringsliv og ein innovativ offentleg sektor

LIVET PÅLAND




Planbehov Planbehov


Formål: Samordna tverrsektoriell samfunnsutvikling

Innsatsområder: Kultur, kompetanse, samferdsel, verdiskaping

Overordna prioriteringar: Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar, omstilling, integrering.

Gjennomgåande perspektiv: Klima og miljø, barn og unge, universell utforming, likestilling og inkludering

Sjå medverknad ved utvikling av RPS. Ein planprosess fører fram til to planar, både RPS og Fylkesplan

Fylkesplan for Møre og Romsdal 2017 – 2020 (T-84/16) Avvikle

Tema inn i ny fylkesplan

2021 - 2024

Formål: Felles og heilskapleg satsing for å få ned klimagassutsleppa

Tema: Miljøutfordringar knytt til energi, landbruk, industri, samferdsel, folke-helse, kultur/reiseliv og kompetanse

Regional delplan for klima og energi 2015-2020 (T-34/15)

Avvikle

Utarbeide ny og breiare fylkes-

strategi for miljø, klima og energi

Formål: Arbeid på tvers av landegrenser for å skape meirverdi, betre løysingar og ny kunnskap

Tema: Viktige verktøy. Satsingsområder; politikk-påverknad, unge og utdanning, klima, energi og samferdsel, næringsutvikling, innovasjon, samfunnsutvikling

Vest-Norges Brüsselkontor

EU/EØS

Kommunane

Nærings- organisasjonar

EU-nettverket Horisont 2020 Nordvest

Internasjonal strategi (T-86/16)

Revidering

Revidering med namnet fylkes-

strategi for inter-nasjonalt samarbeid

Oppstart av revid-ering første del av

planperioden.

Formål: Villreinforvalting

Tema; Soneinndeling, temakart for infrastruktur, temakart for biologisk leveområde for villrein

Sameine lokale og nasjonale mål om langsik-tig og heilskapleg forvalting av fjellområda og sikring av leveområda til villreinen

Felles planvedtak i fylkeskommunane Møre og Romsdal, Oppland og Møre og Romsdal

Fylkeskommunane Innlandet, og Vestland, og Fylkesmannen i begge fylka

Regional delplan for Ottadals- området (T-7/16)

Revidering

Revidering av handlingsprogram

i løpet av planperioden.

Ved revidering av plan, endre namn til Regional plan

Formål: Villreinforvalting

Tema; Mål og retningsliner for nasjonalt villrein- område, for buffersone og for bygdenære område. Sameine lokale og nasjonale mål om langsiktig og heilskapleg forvalting av fjellområda og sikring av leveområda til villreinen

Felles planvedtak i fylkeskommunane Møre og Romsdal, Oppland og Sør-Trøndelag

Fylkeskommunane Innlandet, og Vestland, og Fylkesmannen i begge fylka

Regional delplan for Dovrefjell

(T- 8/16)

Revidering

Revidering av handlingsprogram

i løpet av planperioden.

Ved revidering av plan, endre namn til Regional plan

Formål: Samordna tverrsektoriell samfunnsutviking

Tema under FN sine berekraftmål;

- Samarbeid for å nå måla

- Miljødimensjon

- Sosial- og kulturdimensjon

- Økonomisk dimensjon

Sjå medverknad ved utvikling av RPS. Ein planprosess fører fram til to planar, både RPS og Fylkesplan

Fylkesplan for Møre og Romsdal 2021 – 2024

Ny plan

Tverrsektoriell fylkesplan 2021 - 2024

Formål: Felles og heilskapleg satsing for å få ned klimagassutsleppa, hindre tap av naturmang-fald og hindre forureining.

Tema: Miljøutfordringar knytt til energi, landbruk, industri, samferdsel, folke-helse, kultur/reiseliv og kompetanse, avfallshandtering, arealbruk, naturmangfald, uberørte naturområde og friluftsliv

Kommunane

Fylkesmannen

KS

Regionale statsetatar

Representantar for miljø- organisasjonane

Avfalsselskap

Ny tverrsek-toriell fylkes-strategi for miljø, klima og energi

Ny strategi

Ny tverrsektoriell fylkesstrategi for

miljø, klima og energi.

Oppstart av planarbeid 2020.

Jobbe på tvers av fagavdelingane i

MRFK i utarbeidin-ga, og nytte prosess-metodikk i arbeidet

Formål og temaPlan Medverknad ved ny plan eller revidering Status

Planar som blir vidareført Planar som blir vidareførtPlanar som blir revidert Planar som blir revidertPlanar som blir avvikla Planar som blir avviklaNye planar/strategiar Nye planar/strategiar


Planbehov knytt til Samarbeisfylket Planbehov knytt til Miljøfylket

Planbehovknytt til Samarbeidsfylket og mål nr. 1.

Planbehovknytt til Miljøfylket og mål nr. 2.

Planbehov tabelloppsett


Formål: Utvikle strategiar for forvaltning, formidling og bruk av kulturarven i Møre og Romsdal. Heve kunnskapen og medvitet om regionen sine kulturarvverdiar. Utvikle felles verdi-forståing og betre samspel mellom vern, bruk og verdiskaping

Tema; Grunnlag for planarbeidet, kulturminne i Møre og Romsdal, korleis verne; juridisk, økonomisk, rådgjevande, målsetting for planen, hovudmål og resultatmål

Regional delplan for kulturminner og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi (T-33/15) Vidareførast

Formål: Sikre menneskeliv, og medverke til positiv samfunnsutvikling

Tema; Risikokartlegging, beredskapstiltak og ansvarsforhold, usikre fjellparti i Møre og Romsdal

FylkesROS fjellskred (T-69/04, men enkle justering-ar gjort, siste gang i 2011)

Vidareførast

Formål: Prioriterings- og avgjerdsgrunnlag for føre-byggande tiltak og beredskap, og fremje god planlegging og arealbruk i fylket

Tema; Bakgrunn og rammer, trygge areal, krafts-forsyning, samferdsel, vatn og avløp

FylkesROS Møre og Romsdal (2016) Reviderast

med fleire tema

Formål: Beredskap for å hente ut frosne funn som kjem fram i fonner og på fjellet når isbreane smeltar

Tema; Mål og rammer, organisering og samarbeid, kriterier for utval av fonneområder, strategi og metode, oversikt over 10 ulike lokalitetar, budsjett og finansiering, frivillig innsats, kontaktlister

Beredskapsplan for fonnefunn 2018 – 2021 (KF-40/18) Vidareførast

med namnet fylkesstrategi for

fonnefunn

Formål: Oversikt over gjenverande urørte naturområde i fylket, fremme grunnlag for ei heilskapleg forvaltning av desse gjennom retningsliner som sikrar regionale og nasjonale omsyn

Tema; Regionale mål og retningsliner, metodikk og kartlegging, kvifor ta vare på inngrepsfrie naturområde, viktige sektorar i arealforvalt-inga, lovverk

Felles planvedtak i fylkeskommunane Møre og Romsdal, Oppland og Møre og Romsdal

Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde (T-11/00)

Avvikle

Innarbeide temaet i ny fylkessstrategi

for miljø, klima og energi

Formål: Betre brann- og ulykkesberedskap til sjøs

Tema: Skaffe nødvendig og relevant informasjon, kartlegge uønskte hendingar og risikovur-dere desse, identifisere problemstillingar, gi tilbakemelding om tiltak som kan vere med på å redusere samla risiko

Tema; Hendingar med fly og helikopter, med båtar, i offshore petroleumsverksemd, akutt forureining, andre hendingar

FylkesmannenBrannvesenet KystverketPolitietSivilforsvaretOljeselskapFerjeselskapOffisersforbundetHamnestyresmakterFiskerinæringaRedningsselskapet

FylkesROS sjø (T-15/07)

Reviderast

med oppstart av planarbeid

i 2020

Formål: Handlingsretta dokument for oppfølging av ROS-analysane og beredskapsplanane

Tema; - Klimatilpassing

- ROS sjø

- ROS skred

- ROS transport

Ny fylkes-strategi for beredskap

Ny fylkesstrategi

for beredskap, med oppstart 2020.

Innlemme ei rekke beredskapsplanar frå SVV som er nødven-dig for å utføre dei

nye samferdselsop-pgåvene knytt til

forvaltingsreforma

Fylkesmannen

Statens vegvesen

NVE

Kommunane

Kystverket

NGU

Formål: Skaffe kunnskap om mineralressursar og masser.

Tema; - Oversikt over mineralressursar

- Oversikt over masse og masseflyt

- Oversikt over aktivitet, aktørar og ansvar

Nytt - utarbeide kunnskaps-grunnlag for mineralressursar og massehandtering

Nytt kunnskaps-grunnlag

om mineralressursar og massehandtering. Sette i verk oppdrag i 2020. Vurdering av behov for eventuell plan på grunnlag av

kunnskapen

Må vurderast ved eventuelt oppstart av planarbeid

Planbehov knytt til Miljøfylket Planbehov knytt til Miljøfylket

Formål og temaPlan Medverknad ved ny plan eller revidering Status Formål og temaPlan Medverknad ved ny

plan eller revidering Status

Formål: Oversikt over, og forvalting av vassressursar i eit langsiktig perspektiv Tema: Fastsett miljømål for elver, bekkar, innsjøar, grunnvatn og kystvatn. Oppfylle krav i vassforskrifta

Regional plan for vass-forvaltning (8T-82/15)

Revidering med planprogram vedtatt U-148/19

Reviderast

med same tema.

Revidering i 2019/2020.

Lovpålagt plan

KommunaneFylkesmannenNVE



Formål: Medverke til administrativt sterkare organisasjonar, styrka fagleg verksemd, styrka lokal forankring, og tydelig rolleavklaring mellom aktørane på museumsfeltet. Trekke opp prioriteringar og satsingar

Tema: Rammer, forvaltning, forsking, formidling, frivilligheit, fornying av fellestenester, forny-ing i organisasjonen, oppfølging av planen

Regional delplan for museum 2017 - 2026 (T-52/17)

Vidareførast

Vidareførast

med namnet Fylkesstrategi for bibliotekutvikling

og litteraturformidling

Formål: Medverke til likeverdige, allsidige, tilgjengeleg og oppdaterte bibliotektenester som aktivt formidlar kunnskap og kultur, tilrettelegg for demokratisk deltaking, og utnyttar bib-lioteksressursane betre

Tema: Status, kunnskap og læring, litteratur og formidling, møteplass og debatt-arena, organisering og kompetanse

Fagplan bibliotek 2017 – 2020 (T-51/17)

Avviklast

Tema inn i ny fylkesplan 2021 – 2024 og i ny

fylkesstrategi for kultur

Formål: Grunnlag for det samla arbeidet med folkehelse. Skal gi prioriterings- og avgjerdsgrunnlag

Tema: Ein god start på livet, helsevennleg arbeidsliv, aktiv, frisk og trygg alderdom, trygt- og helsefremmande fysisk miljø, inkludering og deltaking i kultur- og frivilligheita, organisering og samhandling

Regional delplan for folkehelse 2014 - 2017 (T-78/13)

Reviderast

med namnet fylkesstrategi for

tannhelse.

Oppstart av revidering 2020

Formål: Sentrale utviklingstrekk, utfordringar og strategiske vegval for den offentlege tannhelsetenesta i fylket

Tema: Kvalitet og pasientsikkerheit, kompetanse, klinikkorganisering, folkehelse og samhan-dling, gjennomføring

Tilsette i tannhel-setenesta

Kommunar

Fylkesmannen

Speialist-helsete-nesta

Relevante frivillige organisasjonar

Regional delplan for tannhelse (T-59/13)

Formål: Samla strategi for utvikling av kultur og kulturbasert verdiskaping, med folkehelse, universell utforming, likestilling og inkluder-ing og frivilligheit som sentrale perspektiv

Tema: Identifisere satsingar framover, basert på moglegheiter og utfordringar

Ny fylkes-strategi for kultur Ny fylkesstrategi

for kultur.

Oppstart av strategiarbeid tidlegast 2021

Kommunane

Kulturinstitusjonar

Frivilligheita

Helseføretaket

Fylkesmannen

Partane i arbeidslivet

Formål: God kvalitet og høg gjennomføringsgrad i vidaregåande opplæring

Tema: Målsettingar, læringsmiljø, læringsresultat, gjennomføring av vidaregåande opplæring, leiing og profesjonsutvikling i vidaregåande opplæring, alle tema med indikatorar, samt oppfølging av kvalitetsarbeidet

Kvalitets- planen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2019 - 2023

Vidareførast

Plan som blir revidert kvart

år. Plana for 2019 – 2023 blir

vidareført i 2020. Vidare-føring i

2020 – 2024 som ny fylkesstrate-gi for kvalitet i vidaregåande

opplæring

Vidaregåande skolar

Kommunar

Ungdomspanelet

Formål: Medverke til å styrke eksisterande by- og tettstadsenter, fremme effektiv arealbruk, og legge til rette for miljø- og helsefrem-mande transportval

Tema: Retningsliner for lokalisering av handel og tenester, byane sin betydning for regional utvikling, samordna bustad-, areal-, og trans-portplanlegging, Møreregionen i framtida

Regional delplan for attraktive byar og tettstader – senterstruktur-plan for Møre og Romsdal 2014 - 2020 (T-32/15)

Reviderast

med namnet fylkes-strategi for attraktive

byar og tettstader

Noko breiare tilnærm-ing, betre verktøy for arealplanlegging og

stadutvikling.

Oppstart av revidering mot slutten av 2020

Kommunane

Fylkesmannen

Statens vegvesen

Handelsaktørar

Sentrumsforeiningar

Næringsforeiningar

Ungdomspanelet

Ungdomsråd

Formål: Utnytting og prioritering av ressursar

Tema: Tilbod og tilbodsstruktur osv. i vidaregåande skole

Skolebruksplan 2019/2020

Vidareførastfor 2020/2021 og resten av plan-perioden med

namnet fylkes-strategi for tilbod

i vidaregåande opplæring

Vidaregåande skolar

Kommunar

Ungdomspanelet

Planbehov knytt til Inkluderings- og kompetansefylket Planbehov knytt til Inkluderings- og kompetansefylket

Planbehovknytt til Inkluderings- og kompetansefylket og mål nr. 3.





Formål: Strategi for eit meir innovativt og forskings-orientert næringsliv

Tema: Dominerande næringar og klyngeprosjekt, moglegheiter og drivarar, forskings- og kunnskaps-utfordringar, prioriterte satsingar

Forskingsorien-tert og innova-tivt næringsliv i Møre og Roms-dal - FoI-strate-gi 2016-2020 (T- 37/16)

Avviklast

Tema vil inngå i ny fylkesstrategi

for forsking og innovasjon i Møre

og Romsdal

Formål: Langsiktig handlingsplan for samferdselssektoren – oppfølging av fylkesplan 2013 – 2016

Tema: Utfordringsbiletet generelt, for kollektivtrafikken, for ferje-trafikken, i transport-systemet, samt finansieringsutfordringar. Resultatmål for kvar av utfordringane

Handlingsplan for samferdsel 2013 – 2022 (U-27-13)

Avviklast

Er utdatert. Tema vil bli vidareført i ny fylkesstrategi

for samferdsel

Formål: Startegi for å auke innovasjonskapasiteten i kommunane og fylkeskommunen, tilpassa kommunale budsjettprosessar og målsystem

Tema: Prioriterte satsingar, status i kommunal sek-tor, moglegheiter, utfordringar

FoI-strategi for kommunal sek-tor 2017 – 2020 (T-10/17)

Avviklast

Tema vil inngå i ny fylkes-strategi

for forsking og innovasjon i Møre

og Romsdal

Formål: Auke forskingsorienteringa og innovasjons-graden i det offentlege og i næringslivet. Betre tilgangen på riktig kompetanse

Tema: Moglegheiter og drivarar, forskings- og kunnskaps-utfordringar, prioriterte satsingar, kompetanse, budsjett- og målsystem

Ny samla fylkesstrategi for forsking og innovasjon (FoI) i Møre og Romsdal

Ny samla fylkesstrategi

for forsking og innovasjon i Møre og Romsdal. Oppstart av strategiarbeid

2020

NæringsklyngerKommunarFylkesmannenKSInnovasjon NorgeLO og NHOKunnskaps- og forskingsmiljøForskingsrådetHelseføretaketNAVKompetanse-alliansen

Formål: Sette landbruket på dagsorden og sette ret-ning for og styrke utvikling av landbruket

Tema: Bakgrunn og rammeverk, utfordringar for landbruket i Møre og Romsdal, Mål og tiltak, status og utviklingstrekk, nøkkeltal, definisjonar

Landbruks-melding for Møre og Romsdal 2017- 2021 (T-30/17)

Reviderast

med namnet fylkes-strategi for landbruk i Møre og Romsdal. Oppstart

av revidering i 2021, ferdig-stilling

2022

Fylkesmannen

Lanbruks- organisasjonane

Allskog

Samvirke- organisasjonane

Rådgivings-apparatet

Felleskjøpet

Kommunane

Formål: Beredskap for transport av menneske, og transport av varer/forsyningar ved større kriser i fredstid

Tema: Identifisering av transportaktørar og andre som skal inngå i transport-beredskapen, oversikt over ulike typer hendingar

Transport-beredskapsplan med risiko- og sårbarheit-sanalyse (RS- 30/19)

Vidareførast

Plan utarbeida et-ter krav i forskrift

om sivil beredskap

Fylkesmannen

Statens vegvesen

Politiet

Forsvaret

Jerbaneverket

Transport-operatørar/

Løyvehavarar

Formål: Tilpassa ferjetibod

Tema: Behov for ferjetilbod og grunnlag for vidare vekst. Krav mot nasjonale styresmakter, prosesskrav i anbodsprosessar, samordning av ferjesambanda

Ferjestrategi for Møre og Romsdal 2006 – 2015 (T-70/05)

Avviklast.

Tema vidareførast i fylkesstrategi for

samferdsel

Formål: Kartlegging av finansieringsmodellar

Tema: Legge strategi knytt til Nasjonal transport-plan 2006 – 2009, med fokus på realisering av samferdselsprosjekt, og moglegheiter for gjennomslag for store prosjekt

Finansierings- strategi (T – 12/05) Avviklast.


samferdsel

Formål: Strategi for å betre tilgjenge og auke verdiskapinga i Møre og Romsdal

Tema: Nye flyruter, betre tilbringartransport, samarbeid om ruteendringar, betre kontaktnett

Luftfarts- strategi 2007 – 2015 (T-19/07)

Avviklast.


samferdsel

Planbehov knytt til Verdiskapingsfylket Planbehov knytt til Verdiskapingsfylket

Planbehovknytt til Verdiskapingsfylket og mål nr. 4:





I tillegg til dette planbehovet som fylkeskommunen

må ta ansvar for – åleine eller saman med andre, må

også fylkeskommunen bruke tid og planressursar

på planarbeid i regi av andre. Nokon av dei er i gang,

nokon startar opp om litt, og nokon er det usikkert

når vil starte opp. Dette er:

• PAKT – Plan for areal, klima og transport

i Ålesundregionen - under arbeid

• Samordna bustad- areal- og transportplan

i Kristiansundregionen – snarleg oppstart

• Samordna bustad- areal- og transportplana

i Molderegionen – oppstart usikkert

• Interkommunale arealplanar i sjø ytre søre

Sunnmøre, og nordre Sunnmøre – under arbeid

• Kartlegging av sjøareal gjennom interkommunal

plan i Aukra og Hustadvika kommunar – under arbeid

• Ny Nasjonal Transportplan 2022 - 2033

– under arbeid

SVV har spesielt mange beredskapsplanar

på ulike nivå som det er stort behov for i

samferdselsarbeidet. Desse må vurderast

i lys av den nye organiseringa i

samferdselssektoren

Vurdering av planar og strategiar frå

SVV i løpet av planperioden. Innar-

beide tiltaksdelane av planane i ny

fylkesstrategi for ROS (sjå nærare i

tabell under mål nr 2)

Planar, strategiar og føringar frå Statens vegvesen

Innspill til Nasjonal transportplan

(Vedteke vår 2012)

Etter region-reforma er føresetnadane

for samarbeid mellom fylka totalt

endra. Kva som skal skje med denne

plana må vere ei politisk avgjerd i

løpet av planperioden

Regional transportplan Midt-Norge

Transportplan 2007 – 2019 – Vestlandsrådet

Regional transportplan Midt-Norge, Innspill til Nasjonal transportplan (Vedteke vår 2012)

Marin strategi for Vestlandsrådet, vedtatt i 2013

Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-2020, vedtatt i 2013

Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016-2020, vedtatt i 2016

Strategiplan for Hydrogen på Vestlandet, vedtatt i 2019

Etter region-reforma er føresetnadane for samarbeid mellom fylka totalt endra. Kva som skal skje med desse planane må vere ei politisk avgjerd i løpet av planperioden

Vestlandsrå-det, gjeldande planar:

Formål: Styrking og utvikling av kollektivtrafikken

Tema: Takst, informasjon, marknadsarbeid, halde-plassar, rutestruktur, bestillings-transport, samarbeid, innkjøp og organisering

Kollektivtrategi 2012 – 2021 (T-42/12)

Avviklast


samferdsel

Formål: Utvikling av vekstkraftige bu- og arbeids-marknadsregionar gjennom betre samferd-selsløysingar

Tema: Dagens E39, føresetnader, analyser og utgrei-ingar for tre fjordkryssingar – sør, midt og nord i fylket. Regionforstørring

Temaplan fer-jefri E-39 i Møre og Romsdal (SA-3/08)

Avviklast.


samferdsel

Formål: Betre trafikktryggleik for alle trafikantar, oppfylling av nasjonale mål

Tema: Organisering og samarbeid, ulykkestal, mål for trafikktryggleig, strategiar for trafikantar, køyretøy og vegnett

Trafikk- trygingsstrate-gi for Møre og Romsdal 2013 – 2022 (T- 75/12)

Avviklast


samferdsel

Formål: Samla styringsdokument, faglege avklaringar og prinsipp for samferdselssektoren

Tema: Strategiar for utdjuping av og konkretisering av vegforvalting av eksisterande vegkapital, drift, vedlikehald og investeringar på veg, utvikling av infrastruktur og tilbod i kollek-tivtransporten, ferjetilbod, tilrettelegging for gåande og syklande, trafikk-tryggleik, luftfart

Ny fylkes-strategi for samferdsel

Ny fylkesstrategi

for samferdsel.

Oppstart av strategiarbeid i slutten av 2020

Statens vegvesenAndre fylkerKommunaneNæringslivetVegselskapForskings- og innovasjonsmiljøKollektivtrafikk- foreiningaOrganisasjonane i arbeidslivetAvinorTrygg trafikkSyklistanes landsforeining

Beskrivelse/innholdPlan Status

Formål: Betre og tryggare framkome for gåande og syklande

Tema: Auka utbygging av gang- og sykkelvegar, standard, prioriteringssystem

Transport-strategi for gåande og syklande i Møre og Romsdal 2010 – 2019 (T-44/07)

Avviklast.


samferdsel

Planbehov knytt til Verdiskapingsfylket Planbehov knytt til Verdiskapingsfylket


Planar som blir vidareført Planar som blir revidert Planar som blir avvikla Nye planar/strategiar

44 45Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Rammer for den regionale planlegginga Rammer for den regionale planlegginga

Nasjonale forventingar 2019 - 2023Plan- og bygningslova er det viktigaste styrings-

dokumentet for den regionale planlegginga. Lova

slår også fast i § 6-1 at staten skal levere forventing-

ar til den regionale- og kommunale planlegginga

kvart 4. år. I Nasjonale forventingar 2019 – 2023 står

det at dei nasjonale forventingane er levert «for å

fremme en berekraftig utvikling i hele landet». Dokumentet

formidlar den nasjonale prioriterte politikken som

skal følgjast opp i fylkeskommunale og kommunale

planar, og skal ligge til grunn for dei regionale stat-

setatane sin medverknad i planlegginga. Regjeringa

legg vekt på fire store utfordringar framover:

• Å skape et berekraftig velferdssamfunn

• Å skape et økologisk berekraftig samfunn

gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk

og en forsvarlig ressursforvaltning

• Å skape et sosialt bærekraftig samfunn

• Å skape et trygt samfunn for alle

FN sine 17 berekraftsmål som Noreg har slutta seg til,

skal vere det politiske hovudsporet for å få tak i dei

største utfordringane i vår tid, også i Noreg. Vidare

står det at «Det er derfor viktig at bærekraftmålene blir en

del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen».

Det er også poengtert at Regjeringa legg stor vekt på

lokaldemokratiet i plan- og byggesaker, samstundes

som nasjonale omsyn skal vektleggast.

Forventingar til planprosessaneRegjeringa forventar at fylkeskommunane og

kommunane skal ta ein tydelegare samfunns-

utviklarrolle. Dette skal skje gjennom å gi ein tydeleg

strategisk retning ut frå regionale og lokale forhold.

Prosessane skal mobilisere ulike aktørar, og sam-

ordne ulike aktørar og verkemiddelbruk. Regionalt

planforum er gjort obligatorisk, og dialogane er

meint å skulle medverke til færrast moglege mot-

segn, og tidleg løysing av interessemotsetnader.

Det skal utviklast planar for dei viktigaste samfunns-

utfordringane. Deretter skal planane følgjast opp

gjennom handlingsdelar som er kopla tett mot

økonomiplanlegginga.

Regjeringa meiner planprosessane kan gi godt høve

til å vurdere om kommunen har føresetnader til å

møte utfordringane åleine, eller om kommune-

samanslåing er naudsynt. Det ligg altså tydelege

forventingar om ei vidareføring av kommunereforma.

Det er og forventingar til ein overordna arealstrategi

i kommuneplanen sin samfunnsdel, m.a. for å gi

langsiktig retning til kommunens areal- og ressurs-

forvalting, lette arealforvaltinga, og løyse sentrale

samfunnsutfordringar.

Effektive og kunnskapsbaserte planprosessar er for-

venta. Det er spesielt peikt på nye moglegheiter for

forenkling gjennom plan- og bygningslova. Dette

gjeld særleg moglegheiten for å stoppe urealitiske

planforslag allereie i oppstartsfasen, bruke oppstarts-

møtet til å skape omforeint og føreseieleg plan-

prosess, og å endre eksisterande reguleringsplanar

utan ny full planbehandling.

Det blir og peikt på kor viktig det er at arealplanane

blir følgd opp, og at gode planprogram sikrar at ut-

greiingar og opplegget for medverknad er tilpassa

behov og plannivå. Vedtekne planar bør gjennom-

førast med eit godt samarbeid mellom utbyggar og

kommune, og bruk av til dømes utbyggingsavtalar

og finansiering av felles infrastruktur. Dette er spesielt

viktig i fortettings- og transformasjonsprosjekt.

Regjeringa ønsker å auke bruken av digitale verktøy i

planlegginga for å betre planprosessane og gjere dei

meir effektive. Dei peikar på digitalisering i samband

med medverknad, digitalisering av kunnskapsgrunn-

lag, plan- og byggeprosessar, eigedomstransaksjonar,

planframstilling og arealforvalting generelt.

Kapittel 5

Rammer for den regionale planlegginga

Forventingar til plantemaFølgjande tema er det forventa at fylkeskommunane

skal følgje opp gjennom den regionale planlegginga:

• Vekstkraftige regionar og lokalsamfunn

i heile landet.

o Næringsutvikling som gir grunnlag for velferd

o Eit samfunn med låge utslepp, som er trygt

og tilpassa klimaendringane

o Aktiv forvalting av natur- og kulturminneverdiar

o Ressursbasert næringsutvikling

• Berekraftig areal- og transportutvikling

o Styrka knutepunktsutvikling

o Meir vekt på regionale løysingar

• Byar og tettstader der det er godt å bu og leve

o Opne og inkluderande samfunn

o Trygge og helsefremmande samfunn

o God kvalitet i dei fysiske omgjevnadane

o Levande sentrumsområde

I tillegg til dette er det varsla to nye statlege

planretningsliner:

• Statlege planretningsliner for fjellområda

• Statlege planretningsliner for planlegging

i sjøområde

Andre nasjonale føringar for den regionale planleggingaI tillegg til dei nasjonale forventingane som blir for-

midla kvart 4. år, er det ei rekke lover, og enkelte

forskrifter som legg føringar for planlegginga.

Dei viktigaste av desse er:

• Opplæringslova (1998) med forskrifter

• Folkehelselova (2011)

• Diskriminerings- og tilgjengelova (2013)

• Kulturminnelova (1978)

• Folkebiblioteklova (1985)

• Ny kommunelov (2018)

• Vassforskrifta (2006)

46 47Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Oppfølging av regional planstrategi Oppfølging av regional planstrategi

Plannivå og konkretiseringsgrad

Regional planstrategi:

I kapittel 2 er plansystemet i Møre og Romsdal fylkes-

kommune omtalt. Der går det fram i figur og tekst

at regional planstrategi (RPS) er det mest overordna

dokumentet i plansystemet. Denne inneheld lang-

siktige utviklingsmål med ein 12-årig horisont. Slike

mål blir nødvendigvis nokså generelle, overordna og

breie. I tillegg ligg FN sine 17 berekraftsmål til grunn

for arbeidet. Dette er også svært overordna mål som

er felles for verdssamfunnet. Det er derfor behov for

meir konkrete mål for å styre arbeidet.

Fylkesplan og andre regionale planer:

Ei konkretiseringa kjem i den regionale tverr-

sektorielle fylkesplanen, eller i andre regionale planer,

der det vil bli utvikla fireårige mål for valperioden,

som følgjer opp måla i RPS. Fylkesplanen vil derfor ha

fleire mål enn i RPS for å dekke mange fagområde og

arbeid på tvers av sektorar. Fylkesplanen er likevel

tenkt som ein kortfatta plan. Den vil bygge på dei

tema som er nemnd under forklaringane på dei

langsiktige utviklingsmåla i RPS.

Fylkesstrategiar: På mange område vil fylkesplanen bli

utdjupa og konkretisert gjennom tilhøyrande fylkes-

strategiar. Meir konkrete, handfaste resultatmål for

å følgje opp fylkesplanen vil bli utarbeida her. Men for

å oppnå desse, må det utarbeidast tiltak.

Økonomiplan med handlingsprogram: Årlege tiltak

med grunnlag i planverket må inn i samband

med prosessen for å utarbeide økonomiplan med

handlingsprogram. Det er sjølvsagt behov for

økonomiske ressursar for å gjennomføre tiltak.

Då er det nødvendig at samfunnsplanlegginga og

økonomiplanarbeidet integrerast tett. Kva for mål

og retning arbeidet skal ha, og kva for tiltak som da

må til, vert styrt gjennom plansystemet, dei økono-

miske rammene og prioriteringa av dei på ulike mål

og tiltak vert styrt gjennom økonomi- og handling-

splanprosessen. Slik blir planarbeid og økonomi-

arbeid tett kopla, og moglegheitene for å oppnå

måla og prioritere på ein systematisk måte blir

større. I Økonomiplanen med handlingsprogram

må det og leggast inn behov for ressursar knytt til

planarbeid som er bestemt i RPS.

Sjå figur 1 om nytt og forenkla plansystemet i kapittel 2.

Måling, indikatorar og rapporteringMøre og Romsdal fylkeskommune underteikna i

2019 avtale om deltaking i programmet United for

Smart Sustainable Cities (U4SSC). I tillegg har fylkes-

kommunen lansert Berekraftsfylket Møre og

Romsdal – program for eit berekraftig fylke. FN

sine berekraftsmål må innarbeidas og bli ein del av

grunnlaget for samfunns- og arealplanlegginga,

og dermed fylkeskommunane og kommunane si

verksemd.

Målet er at flest mogleg kommunar i fylket skal bli

med å samle inn «berekraftindikatorar» for eigen

kommune. Her vil vi nytte metoden som er utvikla

i «U4SSC» eit FN støtta program som ved bruk av

nærare 100 indikatorar (KPI) måler stoda i kommunen

i høve til FN sine berekraftmål.

Berekraftfylket Møre og Romsdal inngår i «Det

norske bærekraftsløftet», der både Møre og Roms-

dal fylkeskommune, Ålesund (med Giske og Sula),

Molde og Kristiansund kommune er med her i fylket

slik det ser ut ved årsskiftet 2019/2020.

Allereie i dag rapporterer fylkeskommunen kvart

år på gjennomføring og måloppnåing av måla og

tiltaka som er lagt inn i økonomiplan med han-

dlingsprogram. På sikt er det tenleg å arbeide for at

måloppnåing og rapportering i fylkeskommunen

sitt eige system og måloppnåing og rapportering

gjennom U4SSC og indikatorsettet som er utvikla

der, skal nærme seg kvarandre og bli eitt felles mål-

og rapporteringssystem, eller i alle fall overlappe

kvarandre.

I tillegg til dette ønsker vi å rapportere årleg i jan-

uar på arbeidet med revidering og utarbeiding av

nye planar, med utgangspunkt i planbehovet som

er lagt inn i RPS. Dette vil kunne gi ein dynamikk og

fleksibilitet som kan vise seg å bli svært viktig når

vi framover skal handtere verknadane av korona-

pandemien. Med ein årleg rapportering og mog-

legheit for justering av planbehovet, vil vi kunne

sette i gang nytt planarbeid dersom dette skulle vise

seg å være nødvendig. Vi vil og kunne skuve på plan-

arbeid for å kunne frigjere ressursar til noko som

viser seg å vere viktigare enn det som først var tenkt.

Kapittel 6

Oppfølging av regional planstrategi

Vedlegg

Link til nettsider du finn dokumenta

Utfordringar og moglegheiter i Møre og Romsdal mot 2030 - Kunnskapsgrunnlag til regional planstrategi og fylkesplan 2021 - 2024

Folkehelsa i Møre og Romsdal 2019

Fylkesstatistikk Møre og Romsdal

Statusdokument kompetansealliansen

Handlingsprogrammet for ungdomspanelet 2018/2019

Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging 2019 - 2023

https://mrfylke.no/om-oss/planar-planarbeid-og-hoeyringar/regional-planstrategi

https://mrfylke.no/naering-og-samfunn/statistikk-analyse-og-kart/folkehelsestatistikk

https://mrfylke.no/naering-og-samfunn/statistikk-analyse-og-kart/fylkesstatistikk

https://mrfylke.no/naering-og-samfunn/kompetansealliansen

https://mrfylke.no/naering-og-samfunn/kompetansealliansen

https://www.regjeringen.no/contentassets/cc2c53c65af24b8ea560c0156d885703/nasjonale-forventninger-2019-nn.pdf

Møre og Romsdal fylkeskommune | Besøksadresse: Julsundvegen 9, 6412 Molde | Postadresse: Postboks 2500, 6404 MoldeTelefon 71 25 80 00 | E-post: [email protected] | www.mrfylke.no

RPS Regional planstrategi Møre og Romsdal

Documents

Transcript of RPS Regional planstrategi Møre og Romsdal