Årets første dag i elgjakta - afjord-sparebank.no · Ide, design og produksjon: aurora Design &...

Åfjord Sparebank n Hjertelig hilsen 2/2009 1

hilsenHjertelig

Kundemagasin for Åfjord Sparebank. Nummer 2/2009. Årgang 1

Årets første dag i elgjakta SiDe 4

Raus lokalbank. Side 7 På kundetur i 19 år. Side 9

Sparing i fond SiDe 8 Min jobb SiDe 11

2 Hjertelig hilsen 2/2009 n Åfjord Sparebank Åfjord Sparebank n Hjertelig hilsen 2/2009 3

n Bilde fra Åfjord

ellen Stjern fra Stordalen i Åfjord er ivrig sopplukker, og vet om mange gode kantarellsteder i nærområdet.

– jeg bruker kantarell til veldig mye, forveller den og har i fryseren gjen-nom hele vinteren. Det er veldig godt på pizza, og vanlig soppstuing er godt på både brødskive og til middag med viltkjøtt.

n hjertelig hilSenutgis av Åfjord Sparebank.

ansvarlig redaktør: jostein Stjern n Redaktør: Sølvi Murvold ElstadRedaksjonsmedarbeidere: Gunnveig Murvold Stjern,

Tove Børmark By og Torunn alsethIde, design og produksjon: aurora Design & Media, Åfjord

Redaksjonen avsluttet 30. september 2009 n opplag: 3.700Trykk: Fosen Trykkeri, Brekstad

Gunnveig Murvold [email protected] 72 53 07 03

Torunn alsethtorunn.alseth@

afjord-sparebank.noTlf 72 53 07 26

Tove Børmark Bytove.by@

afjord-sparebank.noTlf 72 53 07 07

Hva ville Du bRukt 200.000 kR til?

raymond larSen (17):

200.000 kroner! Det er

mye for meg som er 17

år. Hvis jeg fikk bruke pen-

gene som jeg ville hadde

jeg spart pengene til hus

og satt det meste inn på

BSu. jeg ville brukt noe på

meg selv, til klær, bil og fø-

rerkort.

Sølvi Murvold [email protected] 92 44 36 96


n På lederplass

Dette er kundemagasin nummer to. Responsen på det første magasinet var utelukkende positiv. De fleste kommen-tarene gikk på at magasinet var lettlest og informativt. Slike tilbakemeldinger er fine å få, men skaper også høye forvent-ninger til kommende utgivelser.

når denne lederen skrives er vi nett-opp ferdig med plansmia for Landsbyen mellom elvene. Åfjord Sparebank er deleier av Trafikklagstomta, og dermed også aktør i plansmia. En hektisk uke der mange innspill og problemstillin-ger fra engasjerte privatpersoner og næringsdrivende ga fagfolkene store ut-fordringer. Resultatet ble ei utviklings-plan for sentrum som fikk stor støtte i det avsluttende folkemøtet. Et sterkt sen-trum med urbane trekk, og som har gode og mange tilbud for boende og tilreisen-de er, etter min mening, et av flere mot-trekk til utflytting og befolkningsnedgang. En slik demokratisk plansmieprosess er det ikke mange, verken nasjonalt eller internasjonalt, som har gjort. og det er god Åfjords-reklame når plan-smien i disse dager presenteres på en stor arkitektkongress i Bologna i Italia.

Er finanskrisen over? Økonomiske ek-sperter er uenige, men vi registrer vel at verdensøkonomien sakte beveger

seg over i en mer positiv trend.

Videre at norge har kommet lettere ut av krisen enn andre land. Det kan kon-stateres at myndighetenes «pakker» har virket i den forstand at bankene fortsatt gir lån og kreditter til både privatperso-ner og ikke minst til næringslivet for å holde sysselsetting og aktivitet oppe.

De aller fleste privatkundene kommer godt ut av finanskrisen. Ikke minst fordi rentenivået har sunket mye det siste året og er nå meget lavt. Innskudds-kundene våre er nok ikke særlig fornøyd med dette, men lånekundene registrer at de har mer å rutte med etter at alle utgifter er betalt inklusive renter og av-drag. Da er det lett å bli vel optimistiske for så å tenke lånefinansierte investe-ringer som man i høyrentetider ikke hadde hatt økonomi til. når du kommer til banken for å få rådgivning om dette vurderer vi hver enkelts økonomi, og tar høyde for en adskillig høyere rente enn det som er i dag. Da kan det være at vi må anbefale at du ikke foretar opp-låning eller i verste fall ikke får nye lån. Vi ønsker ikke å være en hindring for å få realisert drømmer og behov, men gjør det vi anser å være god faglig og etisk rådgivning.

I skrivende stund meldes det at norges Bank i denne omgang ikke setter opp renten. Begrunnelsen er fortsatt få positive tegn i den internasjonale økono-mien og hensynet til eksportindustrien. Så får vi se hva som skjer de nærmes-te månedene, men en ting er sikkert: Renten skal opp, men når?

nok om kriser og rente! Hovedtema i dette magasinet er jakt. I skrivende stund meget tidsaktuelt i og med opp-start av, og for mange årets høydepunkt; nemlig elgjakta. Håper magasinets artikler om jakt og foredling av jakt- utbytte både er til opplysning og under-holdning.

Ønsker alle våre kunder og lesere en fin høst og spesielt god jakt for de som

skal utøve dette.JosTein sTJern, BankSjEF

kontaktinfoRMaSjon

adresser:ÅFjoRD SPaREBankStordalsvegen 17170 ÅFjoRDTelefon 72 53 07 00Faks 72 53 17 50

avd. TrondheimSøndre gt. 7Postboks 112, Sentrum7400 TRonDHEIMTelefon 72 53 07 00Faks 72 53 07 15

Hjemmeside: afjord-sparebank.noE-post: [email protected]

ÅpningstiderMan, tirs, ons, fredag kl 09.00-15.30Torsdag kl.09.00-16.00Sommertid (15. mai -31. august) Man, tirs, ons, fredag kl 09.00-15.00Torsdag kl 09.00-16.00

Åfjord Sparebank Hjertelig hilsen 2/2009 1

hilsenHjertelig

Kundemagasin for Åfjord Sparebank. Nummer 2/2009. Årgang 1

Årets første dag i elgjakta Side 4

Raus lokalbank. Side 7 På kundetur i 19 år. Side 9

Sparing i fond Side 9 Min jobb Side 11

ForsiDa: Tore nesheim fra Mælan jaktlag har vært elgjeger i 25 år. Bildet et tatt på Fjøsdalsmyra på årets første dag i elgjakta.Foto: Sølvi Murvold Elstad


Leder for Mælan jaktlag, Per ove Hårstad, tar ordet og undersøker først om alle har papirene i orden. jakt- prøven skal være bestått, og stem-pel på at du har betalt jegeravgift må være i orden. Her er det ingen ting som overlates til tilfeldighetene.

De fleste har jaktet sammen i flere år, og kjenner terrenget de skal gå i som sin egen bukselomme. Steds-navn som Litjbenken, Fjøsdalsmyra, Prekestolen, Frisørstolen, Mælan- seteren høres kjent ut for alle når for-deling av poster og hvem som skal være jegere starter.

noen sier bestemt; «jeg skal være jager», mens andre er mer avventen-de med å få utdelt sin posisjon på dagens jakt.

Formannen unnskylder seg litt, det er mange som prater i munnen på hverandre.

– Det er mye å ha oversikt over, og alt må gå riktig for seg, sier Per ove.

Ut i feltenMøtet i garasjen er fort over, men-nene er ivrige etter å komme i gang. Per ovehadde fått melding om en stor elgokse som hadde blitt sett i morgen-timene i Svalan. Hvor er den nå? Laget har fått tildelt en kvote på fire dyr i år, ett valgfritt vetledyr, en kalv, ei vetleku og en okse.

De som skal sitte på post kjører inn-over seterveien fra arnvika for å finne plassene sine. Fremme ved Mælan-seteren blir jaktradioene sjekket om de virker som de skal.

– Hallo, hallo, Edmund her. kan dere høre meg? Test, test, sier en annen. jo, karene er klare.

StilleTore nesheim skal sitte på Fjøsdals-myra og går med lette steg oppover. Han har vært med på elgjakt i 25 år, og er en erfaren jeger.

Til alt hell er det oppholdsvær når det første kastet starter. Tore tar like-vel på seg oljehyre, og gjør børsa klar. Myra ligger fint til, det er oversiktelig med glissen furuskog i utkanten hvor han finner plassen sin. Venter, med børsa klar. Skulle elgen dukke opp her, vil den nok ikke komme lengre. alt

ligger til rette for et perfekt skudd.Men det er så stille, så stille. Et-

ter hvert begynner meldinger på jakt-radioen å komme inn. Har noen sett spor av elg? nei, rapporter en annen. Tja, sier en annen. Her er det muli-gens et elgspor, men det er neppe dagfersk, rapporterer Vemund Stjern.

– jeg er på gråten, kommer det plutselig inn på øret. Hva skjer? nei, en av karene er lettere opprørt over hvor lite spor av elg det er. Hunden hans har ikke fått teft av noe dyr i det hele tatt.

KaffepauseEtter hvert som jagerene kommer nærmere de som sitter på post, flytter

Den første dagen i elgjakta

Det er 25. september 2009, og i garasjen hos Hallgeir Stjern har ti staute menn samlet seg. alle er kledd i grønt og virker litt yre. latteren sitter løst og stemningen er spent. Det er i dag elgjakta starter. enda vet de ikke at de får skutt en elg i dag, det er det som er den store spenningen. De vet ikke hvordan dagens jakt ender.

eT sTolT Mælan JakTlag. Bak fra venstre: Vemund Stjern, Per ove Hårstad, Hallgeir Stjern, kristian Hårstad, nils Erik Hårstad, Petter jørgen Hårstad, knut Mælan og Tore nesheim. Foran fra venstre: johan Ludvik Frønes, Edmund Hårstad, Livar Grøtting og oddgeir Hårstad.


hele jaktlaget seg. Det har begynt å regne, og så langt har ikke årets før-ste dag i elgjakta vært noen suksess. Til slutt har alle samlet seg inne på Mælanseteren. Det er godt å komme under tak og få av seg det våte ytter-tøyet. Mens de yngre på jaktlaget allerede har funnet fram niste og pul-verkakao til varmtvann fra termosen, må «gammelkaran» ta seg av bål og kaffekoking. Men det er ingen som sier noe om skjev arbeidsfordeling. Det er kanskje slik de har gjort det før også, laget fra Mælan.

MeningsutvekslingerLatteren sitter løst, og selv om det har vært lite å sett til elgen, er det stor optimisme foran det andre kastet. Riktignok er det flere som mener det blir brukt for lang tid på første kastet.

– nå burde vi vært i gang med andre kastet, blir det ymtet frampå om.

– Slik var det ikke før, sier en annen. – Vi bruker lengre tid med jaktradio,

er det også noen som mener.

Andre kastetDet er klart for andre kastet, og men-nene fordeler på nytt posisjonene mel-lom seg. noen er skråsikre på at det blir elg i dag, men de fleste sier ikke så mye.

Hallgeir Stjern og knut Mæland skal sitte på post like ved Frisørstolen. De har ikke før kommet til posten Hallgeir skal sitte på da de plutselig ser en stor elg ca 200 meter unna, i perfekt skuddhold. Begge to inntar posisjon for å skyte, men ser fort at det er ei voksen elgku, som ikke er en del av kvoten de har fått. Likevel sikter de på kua ei stund, som står helt rolig og ser på jegerene. I over to minutter står hun der, før hun går rolig inn i skogen og i motsatt retning fra hvor knut og Hallgeir har post.

– kanskje hun har kalv, hvisker Hallgeir, og rapporterer til resten av laget over jaktradioen om det flotte dyret de akkurat har sett.

knut forsvinner til sin post høyere oppe, og igjen er det bare å vente.

Tre skuddPlutselig kommer det tre skudd etter

hverandre. Er det noen som har skutt feil dyr, har elgkua blitt skutt likevel? Det tar litt tid før det kommer beskjed; Livar Grøtting har skutt en vetleokse. Men enda er ikke jakta over for i dag. Det er fortsatt jagere som ikke har kommet fram til de på post enda, og elghunden Rex får følge sporet av vetleoksen et stykke til.

– Vi hadde vært på sporet av den en stund, sier oddgeir Hårstad.

Fornøyde karerSå fikk de rett da, de som var sikre på at det ble elg i dag. nå er spørsmålet om hvordan de skal få den ned.

Skal alle gå opp og dra den ned til traktoren som står klar, eller skal de få Inge Hårstad til å komme med fir-hjulingen? Etter litt frem og tilbake ser de fleste lettet ut da firhjulingen duk-ker opp. Flere er våte og kalde, og det begynner å bli sent på ettermiddagen.

Det tar ikke lang tid å få ned elgen, og kjørt bort til garasjen hos Tore nesheim.

Et fornøyd jaktlag stiller opp til fotografering før de starter på dagens siste økt, å få elgen flådd før den hen-ges opp til mørning.

Så ble det en god jaktdag, den første dagen i elgjakta, på laget fra Mælan.

TEkST oG FoTo:

SØLVI MuRVoLD ELSTaD

Formann for Mælan jaktlag, Per ove Hårstad.

Tid for kafferast. Børsene får stå utenfor.

Elghund hører med når det er elgjakt.

Elgkua fikk gå i fred.

Hallgeir Stjern og knut Mælan. Hallgeir rappor-terer tilbake til resten av laget om elgkua som de nettopp har sett.

En stolt jeger, Livar Grøtting, har akkurat skutt ungoksen. Foto: Vemund Stjern

0

50

100

150

200

Kvote 2009

Felte dyr i 2008

ÅfjordRoanOsen

Fakt

a: Å

fjord

, Ose

n og

Roa

n ko

mm

une

Gra�

kk: S

ølvi

Mur

vold

Els

tad


Fra venstre: Slakter Steinar Susegg fra Inderøya Slakteri, leder for Åfjord ettersøksring oddgeir Hårstad, Hans Åge Finseth og Terje Fjellheim.

Åfjord ettersøksring består av 13 medlemmer spredt over hele kom-munen, klar til å rykke ut enten ved beskjed om påkjørsel av vilt eller skadde dyr som ikke blir funnet. oddgeir Hårstad fra Stordalen i Åfjord, er leder for ringen og vet hva som skal gjøres når politiet tar kontakt.

– Det du må gjøre hvis du er så uhel-dig å kjøre på ett dyr er å ringe 112, sier Hårstad. Vi opererer på beskjed fra lensmannskontoret, og fordeler oppgaven i mellom oss, alt etter hvor i Åfjord det er, eller hvor stort omfang ulykken er i, sier han. observerer du et skadd dyr eller finner et dødt dyr er det enten kommune, lensmann

eller ettersøksringen du skal ta kon-takt med, sier oddgeir Hårstad.

Kurs for hund og fører– For deg som ønsker å bli med i en godkjent ettersøkring må du ha hund som har bestått en blod- og fersk-sporprøve før du selv kan ta kurs, sier Tore Tårnesvik, godkjent instruktør og leder for viltutvalget i Åfjord. kurset er på nitten timer, hvor gjeldende lovverk for de oppgavene du kommer ut for blir gjen-nomgått, samt åstedsbefa-ring hvor du skal kunne lære å lese

av åstedet om for eksempel hvilken skade dyret har, sier Tore Tårnesvik.

Nye medlemmer– I år har vi fått tre nye unge medlem-mer, sier oddgeir Hårstad. Det er vik-tig med rekruttering, samtidig som ba-

lansen mellom de mer erfarne og nye er viktig å opprettholde.

når vi får beskjed fra politiet om for eksempel en påkjørsel drar vi ut med en gang, sier Hårstad. Gjen-nomsnittet de siste årene

for vårt distrikt er på ca 50 dyr. Vi har også en avtale

med Mesta om å fjerne døde dyr, men det er kommunen som er

vår oppdragsgiver, sier Hårstad.

erfaren ettersøksring

Ring 112 om du er

uheldig og kjører på

et dyr


Den 8. mai i år ble kultur- og ungdomshuset bakeriet åpnet. Styreleder i Åfjord Sparebank, torunn butli Rømma fikk æren av å klippe snora sammen med kjell inge Skaldebø, rådmann i Åfjord.

Vi har fått et hus som vi kan være stolt over, sier prosjektleder for kultur i Åfjord kommune, Dag Terje

Røen. Bakeriet er et hus som skal kunne brukes av alle, men med hovedvekt på ak-tiviteter for ungdom. Frivillighetssentra-len har flyttet hit, vi har kafe, lydisolert øvingsrom, biljard, du kan låne data, og etter hvert vil vi også arrange-

re konserter, teater og andre forestillinger i Bakerisalen.

Lang veiBakeriet ble første gang tatt i bruk i 1996, opprinnelig som bakeri, men har også vært brukt til fiskefored-ling. De siste årene har huset stått tomt, helt til ideen om å og gjøre det om til et hus for kultur og ungdom kom opp.

400.000 kronerFor et hus som har blitt brukt til så

mye forskjellig sier det seg at en del ombygging og oppussing var nød-vendig. Vi har mye å takke Åfjord Sparebank for, sier Dag Terje Røen. uten den støtten som vi fikk fra de vet jeg ikke om Bakeriprosjektet hadde vært slik som det er i dag. Mesteparten av de 400.000 krone-ne har gått direkte til rehabilitering og oppussing av huset. Rent konkret har vi brukt pengene på datarommet hvor vi har kjøpt to mac’er, program-vare og et fotoapparat. Du kan trygt si at vår lokalbank har vært med å støtte den moderne teknologi, av-slutter Røen.TEkST oG FoTo: SØLVI MuRVoLD ELSTaD

Raus lokalbank

I begynnelsen av september ble det påkjørt en stor elgokse ved Momyr i Åfjord. Ettersøksringen ble varslet, og dyret ble avlivet på stedet for så å bli fraktet til slaktehuset i kroken. Der har utmarkslaget i kroken satt opp et kjempeflott og praktisk slakte-hus med kjølerom, fryser, maskin for å vakumpakke kjøtt og slaktebenk. Huset stod klart til bruk i 2006. Åfjord ettersøksring har avtale med kroken utmarkslag om leie av huset til å dele opp vilt som kan brukes til mat etter for eksempel påkjørsler.

Ettersøkringen inviterte sine med-lemmer på slaktekurs med slakter Steinar Susegg fra Inderøy Slakteri for å lære hvordan fagfolk deler opp vil-tet. Før Susegg gikk løs på slaktet fikk medlemmene en gjennomgang i bruk av riktig utstyr, slipemaskiner samt en gjennomgang av utstyret som huset i kroken har.

Det er ikke første gang medlem-mene i ettersøksringen har vært med og gjort opp elg, men flere av de fremmøtte ble ganske imponert etter hvert som slakteren delte, skar opp og informerte om riktig be-handling av kjøttet. – Det er viktig med en god og skarp kniv, sier Steinar Susegg. – Temperatur på mørning er en annen ting. Den bør ligge på 3,8 grader og ikke over åtte grader, fortalte Susegg. når det er 15 grader i oktober når elgen blir felt, bør den komme fort på kjø-ling, sier slakteren. Selv ville han hatt betenkeligheter med å spise elgkjøtt som har vært ute i varm temperatur for mange timer.

Etter fire effektive timer var elgen delt opp til indrefileter, kjøtt til kver-ning og småsteik. – Det er nyttig for oss med et slikt kurs, og vi er veldig glade for å ha et hus som slaktehuset i kroken til disposisjon, avslutter oddgeir Hårstad.

TEkST oG FoTo: SØLVI MuRVoLD ELSTaD

Prosjektleder Dag Terje Røen er veldig fornøyd med kulturhuset Bakeriet, og gleder seg til det er i full drift fra nyttår.

Slaktehuset i Kroken

Visste du...at kjølerom

met på slaktehu-

set i kroken var en ga

ve fra

Åfjord Sparebank til k

roken

utmarkslag. kjøleromm

et

sto tidligere på Baker

iet,

hvor det hadde blant a

nnet

vært brukt til en fiske

fored-

lngsbedrift som holdt

til der.

Hva ville Du bRukt 200.000 kR til?

hilde Valleraunet (17): kjøpt bil! jeg burde vel spart litt, men brukt litt på klær og meg selv. 200.000 kro-ner er mye pen-ger, så jeg ville rådført meg med mamma og pappa.


Det er mange måter å spare på, og det enkleste er en sparekonto. et annet godt alternativ er å spare i fond. Det er mange forskjellige fond å velge imellom. for begge spareformene kan du tegne måned-lige spareavtaler. enkelt og greit for kunden, og beløpet på bank- eller fondskontoen vokser jevnt og trutt. Hvis økonomien tillater det, anbefa-ler banken at kundene sparer både i bank og fond.

Åfjord Sparebank er en del av Terra-Gruppen, som tilbyr mange forskjel-lige fond fra Terra og Warren Wicklund.

noen med lav/moderat risiko, og noen med høy risiko. Høy-

ere risiko gir muligheter for høyere avkastning. Hvis vi

ser tilbake i tid og sammen-ligner banksparing og sparing

i fond over 10-årsperioder, har man oppnådd høyere avkastning på fond. Man skal likevel være oppmerksom på at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning.

Et fond er kollektiv sparing. Du kjø-per andeler i fondet, som blir investert sammen med de andre andelseiernes penger. For å sikre at den enkelte spa-rers midler forvaltes forsvarlig, er ak-sjefondets forvatningsselskap under-lagt streng kontroll. Fondet forvaltes og administreres av forvaltningssel-skapet, mens det eies at sparerne.

2009 har vært et godt år for norske og nordiske fond. Terra norge har for eksempel hatt en økning på over 60 prosent hittil i år, mens Terra norden har økt med ca 40 prosent. Terra asia (opp 26 prosent) viser at aksjemarke-det også globalt er på vei opp etter det dårlige fjoråret.

Langsiktig sparing i fond lønner seg

Terra Europa, Terra Nord-Amerika

Terra Global

Terra Spar

Terra VekstTerra JapanTerra Asia

Terra Total/Terra Pengemarked

Terra Alpha

Terra NordenTerra Norge

>

<

Lav Høy

Høy

Avka

stni

ngsm

ulig

het

Risiko/sparehorisont

<



Terra Global

Terra Spar

Terra Alpha

Terra Norden

Terra Norge

Terra Vekst

Terra JapanTerra Asia

BANK

ENKELTAKSJER

FonD eller TraDi-sJonell sPa-ring? – Begge deler er gunstige måter å spare på, sier Roar Tårnesvik i Åfjord Sparebank. Grafen øverst på sida gir deg en pekepinn på hvor du har størst av-kastning, men med mest risiko og omvendt. – Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale, sier Tårnesvik.

Grafen viser en oversikt over de forskjellige fond og høy/lav risiko i forhold til avkastningsmulighet.


Fornøyde deltagereEdna og Peder Grøtting (bilde over) fra Åfjord reiste for nit-tende gang på kundetur med Åfjord Sparebank. Turen er et samarbeid med Bjugn og Stadsbygd sparebank, og gikk i år til Moseldalen med Rhin-dalen og Luxembourg. Bildet til høyre viser vinmarker i Tyskland, Rüdesheimer Rottland.

På tavlaFremgangsmåteRoar Tårnesvik i Åfjord Sparebank er en av de som jobber med fond til dag-lig, og som kan hjelpe deg å komme i gang med sparingen. Å spare i fond er en god måte å spare på, sier Tår-nesvik. De fleste har råd til å sette av noen kroner hver måned. Ønsker du å spare for barna dine, sikre pensjonist-tilværelsen eller legge deg opp litt ek-stra penger? uansett har du nytte av en fast spareavtale. – og opprette en spareavtale er enkelt. Du kan signere en tegningsblankett hos oss i banken. De fleste fondene våre har et minste-beløp på kr 300,- per måned. Du kan selvsagt også sette inn engangsbe-løp på fondskontoen din. Tegnings-blankett finner du på vår hjemmeside www.afjord-sparebank.no under «Spa-ring og Plassering».

Her ligger også generell fondsinfor-masjon, fondsoversikt og informasjon om kursutvikling.

Velg selvkundene har ulike forutsetninger for valg av fond. Det viktigste du må tenke over er hvilken risiko du er villig til å ta, og hvor lenge pengene skal stå i fon-det. Fondssparing er langsiktig spa-ring. Fordi kurser og avkasting svinger over tid, er vi nøye med å informere kundene om at sparing i fond er en langsiktig spareform. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum 5-6 år. Det betyr at du ikke bør sette alle spare-pengene dine i fond, men alltid ha en tilgjengelig sparekonto i banken hvis uforutsette behov skulle dukke opp.

Gode rådVi som jobber i banken gir deg gjerne

gode råd om sparing. – Ta en tur innom oss for å få gode råd og vei-ledning før du tar ditt valg, avslutter Roar Tårnesvik.

TEkST: REDakSjonEn

FoTo/ILLuSTRaSjon:


Langsiktig sparing i fond lønner seg


Terra Global

Terra Spar

Terra VekstTerra JapanTerra Asia


Terra Alpha

Terra NordenTerra Norge

På topp i DNI Dagens næringsliv 17. september kommer Åfjord Sparebank best ut i en oversikt over det beste sparetilbudet sammenlignet med andre banker i nor-ge. Ved et innskudd på 100.000 kroner får du en rente på ungsparkonto på hele 3,05 prosent. Det som ikke kom-mer frem i artikkelen, er at du får 3,05 prosent rente fra du har 5.000 kroner på kontoen. Du kan spare på ungsparkonto til du er 30 år.

To nye laksekonsesjoner til Refsnes Laks ASDatterselskapet til Refsnes Fiskeindustri aS, Refsnes Laks aS, fikk tid-ligere i år utdelt to nye laksekonsesjoner av Fiskeridirektoratet. av åtte nye konsesjoner som ble utdelt i Sør-Trøndelag ble to tildelt Refsnes Laks aS, og en til krifo Fisk aS i Roan. – Dette er selvsagt gledelig for oss, sier olaf Refsnes, en av eierene av Refsnes Laks aS.

Faksimilie fra Dagens næringsliv 17. september i år.

Foto

: k

irsti

joha

nsen


På tavlaAnsatte i Åfjord SparebankNavn, e-post: [email protected] og telefonnummer

Torunn alsethtorunn.alseth@72 53 07 26

Margareth Frønes Haugsnesmfh@72 53 07 04

Liv Solveig Stavnesliliv.stavnesli@72 53 07 28

Ingunn Moaningunn.moan@72 53 07 11

Roar Tårnesvikroar.tarnesvik@72 53 07 08

odd arnevikodd.arnevik@72 53 07 06

kirsti johansenkirsti.johansen@72 53 07 00

Gunnveig Murvold Stjerngms@72 53 07 03

alf Morten Monstadalf.morten.monstad@72 53 07 05

Ingar Valleraunetingar.valleraunet@72 53 07 02

Torunn Venæstorunn.venaes@72 53 07 00

Gerd Bygerd.by@72 53 07 00

Øivind kneoivind.kne@72 53 07 12

jostein Stjernjostein.stjern@72 53 07 01

May Hege Tøsdal Morkemomtm@72 53 07 00

Tove Børmark Bytove.by@72 53 07 07

Morten Lehnmorten.lehn@72 53 07 27

Solfrid Storsvesolfrid.storsve@72 53 07 10

Haldis nerdalhaldis.nerdal@72 53 07 00

www.afjord-sparebank.notelefon 72 53 07 00

ForsikringHar du flere forsikringer i forskjel-lige selskap? Ta kontakt med oss i banken for en gjennomgang av for-sikringene som du trenger. Vi hjel-per deg å finne en god løsning.

Husk BSU før årsskiftetFor deg som er under 34 år løn-ner det seg å spare i BSu. På den måten oppnår du flere fordeler; du sparer til egen bolig med en rente på 3,8 prosent fra første krone (per 220909), og du kan også trek-ke 20 prosent av sparebeløpet fra på skatten hvis du oppretter BSu-avtale før årskiftet.

Unngå at kortet ditt blir svindletVed å ta noen enkle forhåndsre-gler ved bruk av bankkortet ditt, minsker faren for å bli svindlet. • Lær pin-koden din utenat, skriv

den aldri ned.• Oppbevar aldri pin-koden

sammen med kortet• Pass på så ingen ser når du

taster pin-koden din i butikken. Hold over med den ene hånden når du taster hvis betalingster-minalen er dårlig skjermet.

• Oppgi aldri pin-koden din til noen

• Oppbevar kortet forsvarlig.Vi anbefaler våre kunder at de

bør prøve å bruke chipen først. Bruker du chip istedet for magnet-stripe, kan ikke kortet skimmes.

Skriv ned en oversikt over alle kortnumrene dine og de telefon-nummerene du må ringe hvis kor-tet blir stjålet eller om du mister det. På den måten får du gitt be-skjed raskere hvis kortet er borte og du unngår fortere at kortet blir misbrukt.


n min jobb: dyrlege

jeg var ferdigutdannet dyrlege i 1986 og begynte hos jon Singsaas i Åfjord hvor jeg hadde ei fin «læretid». Som fersk dyrlege i Åfjord ble jeg en gang tilkalt til kalving sent en lørdagskveld. Det snødde tett, og jeg syntes vegen til Sørdalen var lang. Da jeg kom fram, sto det tre voksne karer i fjøset, de hadde dratt og dratt uten å ha fått ut kalven. De kunne ikke skjule skepsi-sen sin til at ei «ungjente» skulle klare jobben, og jeg må innrømme at jeg ikke var så høy i hatten selv heller. Let-telsen var stor da det denne gangen var ren teknikk som skulle til: En liten vridning og forflytning av kalven gjorde at den nærmest «ploppet» ut!

Etter noen år flyttet jeg til Trondheim der det ble mest diagnostikk og for-valtning i en periode. I 1998 flyttet jeg til Bessaker hvor jeg har praktisert som dyrlege siden. I 2004 ble jeg med på oppstarten av Fosen Dyreklinikk. Å starte en dyreklinikk i «utkant-norge», er et «kjerringa mot strømmen»-pro-sjekt, men vi var heldige og fikk med oss Åfjord Sparebank som den eneste banken med tro på at dette var noe, og torde å satse sammen med oss. nå har det snart gått seks år og vi har ikke tenkt å gi oss med det første.

Hverdagen som dyrlege kan bestå av så mangt. osen og Roan er tradi-sjonelle landbrukskommuner, så selv om antall gårdsbruk går ned, er fort-satt inseminering av kyr en viktig del av jobben min, samt behandling av jurbetennelse og avhorning av kalver. Det er mange som tror at avhorning gjør vondt for kalven, men den får lo-kalbedøvelse under selve inngrepet, og smertestillende som varer to til tre dager etterpå. nå har det kommet en ny teknikk hvor vi bruker varmlufts-pistol som er mer skånsomt enn den gamle metoden. Selv kyr med jurbetennelse får «paracet på sprøyte».

Etter at det ble mer samdriftsfjøs rundt omkring har det blitt mer klauv- og fotproblemer hos kyr. Årsakene til det er litt forskjellig, blant annet at underlaget blir fuktigere og at de sklir og mister fotfestet lettere. Litt knuf-fing og tråkking mellom dyrene er vel ikke til å unngå.

også vi som er dyrleger må tenke nytt og finne nye veier å utvide marke-det på. jeg har vært med og arrangert forskjellige kurs, og tilbud til jegere om helsesjekk av hund før jakta starter, er noe av det som klinikken har tilbudt. nå har vi utvidet virksomheten med klauvskjæring. Det har vært god et-terspørsel, normalt trenger klauver å skjæres to ganger i året, høst og vår.

Her på klinikken går det mest i hund og katt. I dag kommer det en valp som skal operere bort ei ekstra tå på begge bakbena. Ellers er det en del kastreringer. For ikke så lenge siden skulle jeg kastrere en katt som klarte å stikke av fra eieren på veg inn til klinikken. Den ante nok hva som var i gjære! Hele lokalsamfunnet engasjer-te seg i forsvinningen, men den kom til rette og er ikke særlig reproduser-bar i dag.

Selv har jeg en katt, Truls, som er 12 år. jeg er på utkikk etter en ny hund, da den for-rige døde i fjor.

De fleste som kommer for å avlive dyret sitt,

ser nødvendigheten med at dyret skal slippe å lide lenger. Det er trist likevel, og da må jeg gi noen trøstende ord og kanskje et klapp på skulderen. Men det er kanskje godt for dyreeieren med en fagperson som ser at det er best for dyret, og som kan støtte opp om avgjørelsen.

I sommer hadde vi en kaninunge på klinikken som nesten ble hunde-mat. Den slapp imidlertid unna med et brukket bakbein. Men var det verdt å «fikse» det? Ei lita jenta hadde fått kaninen i bursdagsgave, og det var et sterkt ønske om å forsøke. Vi fikk spjelket beinet med Q-tips og ved kon-troll etter et par uker så det veldig bra ut! kaninen var i fin form og taklet vel-dig godt å ha en «gipset» fot!

n navn: hilde nordløkken n arbeidsplass: Fosen dyreklinikk, bessaker n ansatt siden 2004

Dyrlege med pågangsmot

Dyrlege Hilde nordløk-ken med valpen Varg

(jämtlandshund), som var på klinikken for å

operere bort en ekstra tå på begge bak-

beina.

TEk

ST

oG

Fo

To: S

ØLV

I Mu

RVo

LD E

LSTa

D

Åfjord Sparebank n Hjertelig hilsen 2/2009 1

Returadresse:Åfjord SparebankStordalsvegen 1

7170 Åfjord

Tips til våre

nettbankbrukereÅ bruke nettbank er enkelt, sikkert og raskt. Du får effektivt utført dag-ligbanktjenester hvilken som helst tid på døgnet.

Regningsbetaling – tekst til egen kontoutskriftRegningsbetaling(girobildet) – i feltet «tekst til egen kontoutskrift» kan du selv legge inn utfyllende tekst, for eksempel navn på mottaker. Maks lengde på feltet er 30 tegn. Teksten som her legges inn, får du mulighet til å gjøre søk på i menyvalget konto-bevegelser. Denne teksten vil komme fram på din kontoutskrift.

Regningsbetaling fra fast kontoØnsker du å benytte en fast konto hvor alle regninger skal trekkes fra, går du inn på «kundeoppsett», og så «betalingsoppsett». Velg deretter rik-

tig konto, marker at denne skal bru-kes og lagre oppsettet.

Regningsbetaling – Dagens datoVed bruk av dagens dato forsvinner beløpet fra konto med en gang be-løpet er godkjent med BankID. Bruk heller neste dag eller en annen dato frem i tid som forfallsdato. Da kan man evt. få stoppet eller endre feil betaling. Endring kan utføres i forfalls-registeret.

Betale en eller flere regningerDu kan velge mellom to former når du skal betale regninger: En giro – Godkjenn denne beta-

lingen. Flere giroer – Legg betaling til

samlet godkjenning.Har du flere betalinger som skal leg-

ges opp, kan du benytte knappen «legg

betaling til samlet godkjenning». Husk da at de må signeres med BankID i menyvalget «godkjenn betaling». Du kommer også til dette valget fra lin-ken i betalingsbildet som heter «vis betaling til godkjenning».

Oversikt over utførte oppgaver i nettbankenI nettbankens logg finner du oversikt over alle godkjente og avviste handlin-ger utført i nettbanken.

TEkST: REDakSjonEn oG


Roar olsen er en fornøyd bruker av www.afjord-sparebank.no. – Her har jeg alt jeg trenger til daglig bruk. Det er lett og enkelt å holde oversikt over regninger, overføringer og jeg finner også annen informasjon som jeg har bruk for, for eksempel om forsikringer, sier Roar olsen.

Foto: Sølvi Murvold Elstad

Koder: Du logger deg inn med person-nummeret ditt, kode fra sikkerhetsbrikken

og ditt personlige passord.

SiKKerhet: Passordet til nettban-

ken bør bestå av både bok-staver og tall, gjerne en kombi-

nasjon som du forbinder med noe. Det er da lettere å huske passordet og ikke behov for å skrive det opp

noe sted. Unngå imidlertid å bruke fødsels-

datoer i passordet.

Bli ny nettbank-bruker eller komme i gang med nettbank?

Ta kontakt med oss for opplæring!

Årets første dag i elgjakta - afjord-sparebank.no · Ide, design og produksjon: aurora Design &...

Documents

Transcript of Årets første dag i elgjakta - afjord-sparebank.no · Ide, design og produksjon: aurora Design &...