Renhold og vedlikehold av keramiske fliserrenhold og vedli-kehold av keramiske fliser. En del av...

MURKATALOGEN 2003 Anvisning P?

Renhold og vedlikeholdav keramiske fliser

Metoder, midler og utstyr

Mur-SentretForskningsvn. 3bP.b. 53 Blindern, 0313 OSLO

Tlf. 22 93 07 60Faks 22 60 11 92e-post: [email protected]: www.mur-sentret.no

murbransjensforsknings- og

informasjonskontor

1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

2 Renhold i byggefasen . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.1 Krav til renhold ved legging og fuging 42.3 Beskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

3 Forbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63.1 Metoder og produkter . . . . . . . . . . . 6

4 Regelmessig rengjøring . . . . . . . . . . . . . . . 94.1 Flisers renholdsegenskaper . . . . . . . 94.2 Metoder og produkter . . . . . . . . . . 10

5 Periodisk pleie og vedlikehold . . . . . . . . . 135.1 Fjerning og fornying

av forbehandling . . . . . . . . . . . . . . 135.2 Fugevedlikehold . . . . . . . . . . . . . . 135.3 Fjerning av lokale flekker

og misfarginger . . . . . . . . . . . . . . . 155.4 Alkalireaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . 17

6 Rengjørings- og pleieprodukter . . . . . . . . 186.1 Kjemikaliebruk

mht. helse, miljø og sikkerhet . . . . . 18

Definisjoner og begreper: . . . . . . . . . . . . . . . 19

Litteratur: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

2 MURKATALOGEN 2003 Anvisning P?

Anvisningen omhandler renhold, behandling ogvedlikehold av overflater med keramiske fliser.Det vektlegges metoder, midler og utstyr.

Anvisningen er utarbeidet av Arne Nesje,SINTEF/Byggkeramikkforeningen og Aril Dahl,Respo- MTS Norge AS

Anvisning P? MURKATALOGEN 2003 3

Dette heftetomhandlerrenhold og vedli-kehold av keramiske fliser. En delav materialet er også dekkendefor naturstein. Det er rettet både motplanleggere, utførende håndverkere,renholdere samt byggherrer somtrenger informasjon om valg mht.renhold av gulv.

Renhold av gulv er en av de høyestekostnadene ved drift av kontor- ognæringsbygg. Det er derfor viktig atmaterialvalg og detaljløsninger erplanlagt for effektivt renhold ogvedlikehold. Også nødvendig vedlikehold måutføres planmessig for å gi lang levetid og godtotaløkonomi.

Med begrepet rengjøring menes fjerning avsmuss og flekker med egnet metode og hensikts-messig utstyr. Med renhold menes planmessigarbeider for å utføre nødvendig rengjøring ogrydding, for å oppnå ønsket hygienenivå ut fratilgjengelige ressurser. Riktig valg av keramiskefliser og fugemasser er bestemmende forrenholdsvennligheten. For eksempel er glattegulvfliser enkle å rengjøre, men kan ha for litenfriksjon til at de er sklisikre. Fliser med ru flaterhar høy sklisikkerhet, men samler lett smuss oger mer tidkrevende å rengjøre.

Både på byggeplasser og arbeidsplasser ergodt arbeidsmiljø og innemiljø viktige faktorer.Riktig valg og dosering av kjemikalier skal påsesbåde av miljøhensyn, varighet av materialene ogfor å lette renholdet og gi rene overflater.

En forutsetning for effektivt renhold er at forar-beider og forbehandling er fagmessig utført.Vi har valgt å legge vekt på følgende faser:• Renhold i byggefasen• Forbehandling• Regelmessig rengjøring• Periodisk pleie og vedlikehold

Det meste av det som beskrives om renhold idenne anvisningen er knyttet til gulv, mens krav

til renhold ved montasje og flekkrengjøring gjel-der generelt.

Anvisningen omhandler også kjemiske reaksjo-ner som forårsaker alkali-silikautfellinger. Selvom dette ikke er et renholdsproblem, er detlikevel viktig å vite årsak og hvordan utfellingerkan fjernes.

Renhold starter alt på tegnebordetBruk av avskrapningsrister og matter ved inn-gangspartier er helt avgjørende for å lette ren-holdet og beskytte materialene lenger inn i rom-mene.

En matte må ha tilstrekkelig lengde til at manfår av det meste av smusset under skoene.Minimum lengde bør være tre steg med hver skonår kan kommer inn fra et smussete uteområde.Men dette er også avhengig av mattetype.

Matter og rister kan felles ned i flislaget så denhøydemessig kommer plant med flisoverflaten.Kantavslutningen skal utføres med metallprofil forå sikre kanten mot evt. hard rullende trafikk.

1 Innledning

Bilde 1: Effektivt renhold starter på tegnebordet medbeskrivelsene og må gjennomføres i alle faser ved byg-ging og bruk

Planlegging/prosjektering

ByggingFerdig-stillelse

Drift og vedlikehold

Klare beskrivelser

Renhold i byggefasen,beskyttelse

Avsluttende byggrengjøring

Regelmessig rengjøring,periodisk pleie og vedlikehold

Bilde 2.: Nedfelt matte med kant i metallprofil


2 Renhold i byggefasen

Støpt betong (bærekonstruksjon eller påstøp)anbefales å være uttørket til et restfuktnivå påunder 90 % RH (relativ fuktighet).

Fra flaten er rengjort til leggingen starter skalunderlaget beskyttes med plastfolie e.l.

Bilde 3: Fugen skal være rengjort og limrester skal værefjernet før fuging.

2.1 Krav til renhold ved legging og fuging

Leggeren/monteringsfirmaet er ansvarlig fornødvendig renhold under legging og setting. Detinnbefatter også nødvendig beskyttelse av mate-rialer som lagres på stedet mens arbeidet pågår.

Rengjøring av flisens overflateMørtelsøl eller limsøl på flisens overflate måfjernes umiddelbart. Rent vann og svamp/ klut. ervanligvis tilstrekkelig for å fjerne fersk, sement-basert mørtel og lim.

Herdnet mørtel/lim kan være vanskelig å fjerne,spesielt på porøse flis- og steintyper hvor mørtel-rester trenger inn i porene.

Unngå søl på overflaten ved bruk av herde-plaster (epoksy o.l.) da både lim og fugemasserer arbeidskrevende å fjerne i ettertid.

Rengjøring av åpne fugerÅpne fuger må rengjøres for mørtelrester. Spesi-elt viktig er det ved bruk av flytelim at oversky-tende lim krasses ut av fugene for å sikre fulldybde for fugemassen. Fuger som blir ståendeåpne en tid før fuging skal beskyttes for å hindrestøv, smuss, metallbiter, væskesøl m.m. å samleseg i fugene.

FugingDen som fuger har ansvar for at fugen er rengjortog egnet for fuging.

Renholdet innbefatter kontroll og evt. fjerningav støv, utfellinger og fremmedpartikler i fugenfør fuging.

Ved fuging skal overskytende fugemasse sna-rest mulig fjernes fra flisoverflaten.

Det skal brukes rent vann. Kjemikalier, f.eks.syrer, skal i størst mulig grad unngås.

Ved fuging med elastiske fugemasser bør kan-tene forbehandles (primes) for å redusere risi-koen for uttrekk av fugemassen inn i flisens rand-sone og for å forbedre heft.

Ikke slik Slik


2.3 Beskyttelse

Etter at gulvet er ferdig lagt skal det tildekkes ogbeskyttes mot trafikk i minimum 1–3 døgn.

Som smussbeskyttelse kan brukes ren plastfolieuten farge eller skrift (som kan smitte av).

Nylagte gulv er en meget utsatt bygningsdel ibyggefasen. For å redusere risikoen for unødigslitasje eller skader på gulvet bør fremdriftsplan-ene utarbeides slik at gulvene flislegges senestmulig i byggefasen. Områder kan avstenges ellergang- og rullende trafikk konsentreres til noenarealer som så tilstrekkelig beskyttes. Som be-skyttelse i trafikkerte arealer kan benyttesporøse trefiberplater, papp e.l. som festes grun-dig.

Kostnad og ansvar for beskyttelse skal værespesifisert i anbudsbeskrivelsen.

Det skal også være spesifisert hvem har ansva-ret for at nødvendig beskyttelse holdes ved likeresten av byggeperioden.

2.3.1 Avsluttende byggrengjøringAvsluttende byggrengjøring er siste rengjøringenav flatene før overlevering av bygget.

Overflater skal leveres rene og uten flekker.Gulv er de arealer som kreves mest omtanke.

De skal sluttrengjøres og kan da også gis ennødvendig forbehandling for å lette fremtidigrenhold. Se kapittel 3.

Ulike flisoverflater vil her kreve ulikebehandlingsmetoder, noe som krever kvalifisertefagfolk.

Hvis det skal foretas forbehandling av gulv kanavsluttende byggrengjøring utføres som en delav denne operasjonen og tilpasses fremdriften avferdigstillelse av gulvene. Bilde 4: Tildekking må her mer detaljert beskrives.

Aril Dahl ringerang. bilde somskal inn her.(Noen herfra måantagelig ut ogta det.)


3 Forbehandling

Planlegging av ren arbeidsplass og krav til un-derlag er sentralt for å sikre problemfrie flater.

Byggrenhold er den rengjøring som utføresinntil byggearbeidene er avsluttet, og som leggergrunnlaget for fremtidig renhold- og vedlikeholdsamt godt innemiljø.

Det er spesielt viktig at flislagte gulv og trappervektlegges i byggrenholdet, da disse flatene harstor belastning under selve byggeprosessen.

Noen flistyper vil være mer ømfintlige for ska-der, misfarging og slitasje enn andre.

Fliser limes enten til ferdig avrettet og herdetbetongunderlag eller settes i mørtel. Metodenekrever forskjellig leggeteknikker og det brukesforskjellig festematerialer.

Mangelfullt renhold av underlag eller uheldigvalg av festemasse øker risikoen for problemerpå det ferdige gulvet. Det kan resultere imisfarging og skjolder på flisflater og fuger ellerunødig slitasje på gulvets overflate.

Krav til renhold av underlagLeggeren er ansvarlig for at underlaget er til-strekkelig rent og skal godkjenne underlaget førvidere arbeide startes.

Leggeren må derfor avklare med betongentre-prenøren om det er forhold som tilsier ekstraarbeid. Dette skal tas med i anbudsbeskrivelsensom egen prisbærende post.

Krav og tiltak:• Overflaten skal være fri for støv, smuss og

andre forurensninger.• Væskesøl, rester av membranherdner, rester

av oljer o.l. må fjernes hvis det er risiko for atvæsken kan trekke opp i flislaget og gimisfarging.

• Kalkutfellinger og sementslam på betong-overflaten skal fjernes. Utfellingene fjernes medkosting med rent vann eller sliping/blastring.

• Underlaget skal være tilstrekkelig tørt, slik atdet ikke forkommer fuktvandring med størremengder kalkutfellinger og andre stoffer somkan gi misfarging.

Det foreligger ikke entydige begreper på be-handlingen som gjøres for å klargjøre et flisgulvfor bruk. En rekke begreper brukes om hveran-dre; overflatebehandling, førstegangsbehandling,klargjøring, impregnering, forsegling, pore-

fylling, toppbehandling, gulvpleie, slutt-behandling. Her benyttes begrepet forbehandlingsom en fellesbetegnelse på metoder og midler.

3.1 Metoder og produkter

Fliser med tett, glatt overflate er i seg selv smuss-avvisende. F.eks. vil fliser av typen Porcellanato/Granitti med et vannopptak på under 0,5 % nor-malt ikke trenge forbehandling.

I våtrom skal man generelt ikke bruke for-behandling på glasserte fliser, da de kan bli forglatte og øke sklirisikoen.

For de flistyper som trenger det, skal for-behandling gjennomføres før gulvet tas i bruk.

Forhandlingen gjør gulvet glattere, mer vann- ogsmussavvisende og tetter fuger og riss. Smuss blirlettere å fjerne. Dermed forenkles det regelmes-sige renholdet.

Bruksområdet og krav til renholdsnivå er med åavgjøre hvorvidt behandling trengs.

Arealer med høyt krav til rent utseende og reneflater, f.eks. i helsebygg, våte inngangspartier,kjøpesentre, resepsjoner og foajeer er krevendeog dyrt hvis flaten ikke er tilrettelagt for effektivtrenhold.

Produkter med ru overflate og åpne porer (høyporefyllingsgrad) kan ha behov for forbehandling.Som forbehandling av gulv beskrives de fire mestbenyttede metoder og grupper• Polish• Olje• Voks• Fettprodukter

Samlebegrep Parallelt benyttede begreper

Overflatebehandling

Førstegangsbehandling

Klargjøring

Impregnering

Forbehandling Forsegling

Porefylling

Toppbehandling

Gulvpleie

Sluttbehandling

Tabell 1: Begreper som benyttes om hverandre vedklargjøring av gulv før bruk


3.1.1 PolishForbehandling kan bygges opp med grunnpolishevt. i kombinasjon med toppolish.

Grunnpolish trenger ned i porer og riss oghindrer at smuss trenger ned og fester seg, sebilde 5. Toppolish er en ekstra behandling somdanner en tynn hinne som gjør at flisoverflatenbeskyttes ekstra. Overdreven bruk av toppolishøker faren for skjemmende slitasjefelt og «gang-stier» i de mest trafikkerte områdene.

SammensetningPolish består i det vesentlige av finfordelt voksog/eller polymerisert akrylsyre og/eller styren.Grunnpolish er finmolekylær og tyntflytende,mens toppolish har større molekyler samt evt.metallpartikler (sink) som gjør den sterkere, slikat den tåler mer slitasje.

Sink er noe ugunstig i miljøsammenheng, ogdet kreves også sterkere kjemikalier ved fjerningav slik behandling.

Løsemiddelbasert polish ble tidligere benyttet,men benyttes nå mindre grunnet negativ innvirk-ningen på miljøet.

Forutsetninger for brukGulvet skal være helt rent og 0-stilt (pH-nøytralt)før polishbehandling.

Kontroller fuktnivået slik at det ikke er risiko forå stenge fukt inne. Dampåpenheten til akrylbasertpolish varierer mye og påvirker muligheten foruttørking.

Vent helst ca 6 mndr. før polishbehandling hvisfliser/naturstein er satt i mørtel.

Temperaturen bør være minst 15 grader, menbruk heller ikke for høy temperatur (≤ 30 gra-der). Slå av varmekabler dagen før behandling.

PåføringHell massen utover flaten og fordel den tynt ogjevnt, f.eks. med en polishutlegger. På sugendeflater påføres et nytt lag når det første er helt tørt.Hardheten på filmen kan økes ved at flaten pole-res med highspeedmaskin. Toppolish må ikkelegges på så tykt at det endrer gulvet glans ogkarakter. Vær forsiktig med highspeedbehand-ling der man ikke ønsker skinnende gulv.

Forbehandling av fliser påvirker friksjonen ogdermed sklisikkerheten. Polishbehandling bedrersklisikkerheten på tørr flate. Blir flaten våt, redu-seres derimot friksjonen i forhold til en ubehand-let flate.

På våte flater hvor høy sklisikkerhet er påkrevdmå man undersøke effekten av polish på etprøvefelt i forkant av permanent behandling.

Bilde 5: Grunnpolish trenger ned i alle porer og mikroriss.Toppolish lager en tynn hinne på toppen av overflaten.

Produktgruppe Karakteristiske egenskaper Bruksområder

Polish Filmdannende belegg som Uglasserte våtpressede fliser der tette porer er ønskeligletter renholdet

Olje Poretettende Overflater med grove porer med risiko for fuktnedtrengning og flekker

Voks Danner en diffusjonsåpen, Bør ikke brukes i områder med ulik trafikkbelastning da det lettnoe myk hinne dannes synlige «gangstier»

Fett Danner en diffusjonsåpen, Uglasserte våtpressede fliser samt mange natursteinstyper.myk hinne Brukes også som beskyttelse i byggefasen.

Tabell 2: Produktgrupper og bruksområder

Grunnpolish

Toppolish


3.1.2 Olje (klinkerolje)De fleste oljer som benyttes til gulvpleie ermineralske (klinkeroljer).

Velges olje som forbehandling kan det senereikke velges polishbehandling, da rester av oljereagerer med akrylen i polishen slik at filmenkrakelerer grunnet manglende vedheft.

Av miljøhensyn bør oljer som er luktfrie og harhøy renhetsgrad foretrekkes. Oljer merket medYL-gruppe over ca 2 bør ikke benyttes.

Påføring:Påfør oljen konsentrert på rent og tørt underlag.Vask bort overskytende olje etter 6–8 timer.Bruk et lett basisk middel og tørk overflaten ren.Sørg for god lufting i lokalet.

Merk: Vær klar over risikoen ved selv-antennelse i forbindelse med kluter som er be-nyttet til oljebehandling. Unngå å la kluter ligge inærheten av annet brennbart materiale. Håndterdem som spesialavfall.

3.1.3 VoksVoks til fliser og naturstein består vesentlig avpolyetylen eller kunstharpikser. Voks er svaktbasisk med pH-nivå mellom 7 og 9.

Voksbehandling gir en myk hinne og kreverbearbeiding så den blir varm og kan trenge ned iporer. Maskinpolering anbefales.

På gulvflater med fukt i underlaget er voks-behandling en velegnet metode da den erdiffusjonsåpen.

Voks gir liten risiko for pudring eller krakeler-ing, selv på fuktige underlag.

En ulempe er at voksbehandling har lett for åbygge seg opp og det blir synlige «gangstier» ogdet kan oppstå glansavvik.

PåføringPåfør ufortynnet voks på ren og tørr flate.Benytt énbørstemaskin og poler med rød pad.Ønskes høyere glans og hardhet benyttes high-speedmaskin.

Enkelte cotto-typer trenger spesielle voks-behandlinger. Følg leverandørens anvisningnøye.

Voks krever egne rutiner også for regelmessigrenhold.

3.1.4 FettprodukterDet finnes to grupper av fett for gulvpleie; vegeta-bilsk og animalsk hvor førstnevnte er å foretrekke.

Andel fettstoffinnhold er viktig for at man skalkunne oppnå beskyttelse. Fettstoffinnholdet børvære minimum 18–20 %. Et lavtsugende flislaghar mindre behandlingsbehov enn fliser medgrov overflate og høyt vannopptak.

Fettprodukter bør være mest mulig pH-nøytralei bruksløsning. Dvs. at grønnsåpe som har pH på10,5 er derfor lite egnet til behandling avkeramiske fliser.

På gulvflater med fukt i underlaget er fett-behandling en velegnet metode da den erdiffusjonsåpen og gir mulighet for fukt å slippe ut.

PåføringEn praktisk løsning er å mette gulvet med fettstraks det er ferdiggjort.

Fett kan legges på i konsentrert form som enbeskyttelse på gulv som ellers ikke skal ha annenbyggeplassbeskyttelse. Før gulvet tas i bruk fjer-nes så fettlaget med et basisk grovrengjøring-middel. Gulvet påføres så et utblandet toppfettlag.Ønskes høyere glans og hårdhet benyttes high-speedmaskin.

Bilde avkjemikalier fra AN?


4.1 Flisers renholdsegenskaper

Keramiske fliser finnes i et stort utvalg av over-flater som påvirker renholdsegenskapene.

Glasserte fliser betraktes som megetrengjøringsvennlige. De uglasserte flisenesrengjøringsvennlighet varierer med porøsitet ogsklisikkerhetsklasse samt fugemateriale og-utforming.

Ved behov skal overflaten forbehandles for ågjøre den mer smussavvisende. Se pkt 3.1

I moderne renhold er det en målsetting å brukeminst mulig kjemikalier og bevisst velgerenholdsvennlige fliser. Lav kjemikaliebruk girgunstig renholdsøkonomi, samtidig som man tarmiljøhensyn. På uglasserte gruppe II- og gruppeIII-fliser med vannopptak over 3 % anbefalesforbehandling i smusspåkjente arealer.

Gruppe 1b, fliser med vannopptak over 0,5 %,bør også behandles for å lette videre vedlikeholdog pleie i smusspåkjente arealer.

Forbehandling bidrar også til å tette porene påsementbaserte fugemasser og gjøre dem mersmussavisende.

Tabell 3 viser gruppeinndeling av fliser iht.NS-EN 99 som inndeler flisene ut fra evne til åoppta vann.

«Hensikten med rengjøring er å fjerne smusset,ikke flytte på det.»

Foruten utseendemessige egenskaper skal bygg-herrer, planleggere og prosjekterende vurderebåde slitasjeegenskaper, bestandighet, renholds-og vedlikeholdsbehov.

Gulvets rengjøringsegenskaper er en av deviktigste faktorene som påvirker valg avoverflatematerialer. Uheldig valg vil innvirke påbyggherrens drift- og vedlikeholdsøkonomi i helegulvets levetid.

Ved profesjonelt renhold skal det foreligge enrenholdsplan som viser hva skal utføres avrenholds- og pleierutiner. Den skal baseres påkrav til rengjøringskvalitet og sklisikkerhet ogskal inneholde:• Hvor ofte arealet skal sjekkes/rengjøres• Kvalitetsnivå iht. INSTA 800• Sklisikkerhetsnivå• Hvilke evt. forbehandling skal gjennomføres

eller er forutsatt gjort• Hvilke kjemikalietyper skal benyttes. Produkt-

datablad og bruksveiledninger• Rutiner for vedlikehold og pleie av overflatene.• Hvilke arealer som trenger de ulike behandlin-

gene og renholdsfrekvensene

4 Regelmessig rengjøring

Tabell 3: Gruppeinndeling av fliser iht. NS-EN 99 ut fra flisenes evne til å oppta vann. (E = vannopptaksgrenser i %)

Hvite felt: normalt ikke noe behov for behandlingGrønt felt: fordel med behandling på flater med mye smuss og høyt renholdskravGult felt: anbefales overflatebehandlet

Produksjonsmetode Gruppe

1 a 1 b II a II b IIIE ≤ 0,5 % 0,5% < E ≤ 3 % 3% < E ≤ 6 % 6% < E ≤ 10 % E > 10 %

A Våtpresset A Ia – EN 121 A I a – EN 121 A Ia – EN 186 A I b – EN 187 A I – EN 188

B Tørrpresset B Ia – EN 121 B I b – EN 176 B la – EN 177 B I b – EN 178 B I – EN 159

C C 1a C 1b


4.2 Metoder og produkter

Profesjonelt renhold har forandret seg fra manuellrengjøring med bøtte og klut til kombinasjon avmanuelt og maskinelt renhold.

4.2.1 Maskinell rengjøringMaskinelle metoder benyttes mest på større flaterhvor det er effektivt å rengjøre med motoriserteeller hånddrevne skure- og poleringsmaskiner.Flatene må være egnet for maskinell rengjøring,dvs. lite utstikkende kanter, hjørner, installasjonerog inventar som hindrer at maskinene kommet til.

Highspeedmaskiner inndeles i tre klasser:HS: vanlig 300 – 500 r/minSHS: super 800 –1100 r/minUHS: ultra ≥1200 r/minDe drives av strøm eller batterier. For skuringeller polering benyttes roterende skive eller«pad». Farger på skiven viser slipeeffekt; jo mør-kere farge jo grovere slipeeffekt. Sort pad børikke brukes jevnlig på flislagte gulv.

Gulvmaskiner (gulvrengjøringsmaskiner) harmotorisert fremdrift og påfører vaskeløsningen pågulvflaten. Gulvet bearbeides med roterendebørste eller pad. Vannsugere har munnstykkemed nal som suger opp vann og kjemikalier i enskittenvannstank.

Bilde 6: Areal som er vanskelig å rengjøre maskinelt. Bilde 7: Kombinasjonsmaskin

Bilde 8: Rengjøringsmaskin

Kombinasjonsmaskiner både skurer og suger oppvann. Slike maskiner har vann/kjemikalietank,sugeanretning og skittenvannstank De benytterbørster eller pad. Bakerst på maskinen er mon-tert en gumminal som samler opp smuss og vannsom så suges opp igjen.

Rengjøringsmaskinene er oftest batteri- eller el-drevet og kan ha en vekt på opp til 600–800 kg.Slike maskiner kan gi kantknusing på flisgulv som


Bilde 9: Sort pad bør ikke brukes jevnlig på flislagte gulv.(Jo mørkere farge på skiven jo grovere slipeeffekt.)

Renholdsmetode Typisk bruksområde

Maskinell rengjøring Rengjøring av store, lett tilgjengelige arealer. Arealer over ca 250 m2 som regelmessig skalrenholdes. Fjerning av løst smuss, væsker og vannsøl.

Høytrykkspyling Rom med høyt hygienenivå som tåler høy vannpåkjenning. F.eks. dusj og garderobeanlegg,slakterier, fiskebehandlingsanlegg. Utvendige arealer for fjerning av mose og algevekst.

Tørrmopping Rom med lite vannsøl for eksempel entre, stue, kjøkken. Rom med mye inntråkk/tilsmussingfor å feie sammen løs tilsmussing før rengjøring med våt metode eller maskin

Fuktmopping Fjerning av vannsøl og væsker på alle typer flater

Våtmopping Renhold og fjerning av flatesmuss og flekker som ikke lar seg fjerne med fuktmopping.

Tabell 4: Renholdsmetoder og bruksområder

4.2.2 HøytrykkvaskingHøytrykksvaskere blir benyttet for rengjøring avkeramiske flater i f.eks. dusj- og garderobe-anlegg, industrigulv m.m.Uheldig bruk av høytrykkspyling kan ødeleggefuger. Hold derfor ikke dysen nærmere overflatenenn ca 300 mm og med en innfallsvinkel på ca 70grader i forhold til flaten. Beveg munnstykket medjevne bevegelser. Spray på kjemikalier medlavtrykk, for så å skylle med høytrykk. Bruk ikketrykk over ca 150 bar (kg/cm3) på fuger.

Bilde 10: Dyse med stråle og vinkel

ikke er dimensjonert for høye punktbelastninger.På gulv hvor det skal være tunge rengjørings-maskiner skal vekten være oppgitt vedprosjekteringen, slik at fliser og undergulv kandimensjoneres til å ta opp punktbelastningen.

Roterbørster på skuremaskiner er også hardbelastning for myke bevegelsesfuger. I arealermed regelmessig maskinell rengjøring anbefalesderfor metallprofiler i stedet for mykebevegelsesfuger.

?AN sjekker om Ovekan lage skisse


4.2.3 MoppingMopping har etter hvert overtatt for tradisjonellvasking med bøtte og klut. Svaber er nå også litebrukt i moderne renhold på harde gulv.

Avhengig av underlag og smussbelastningutføres enten tørr-, fukt- eller våtmopping.

Bilde 11: Mopping

TørrmoppingTørrmopping fjerner løst, tørt smuss på flis-overflaten. For at støvet ikke skal virvles oppbrukes mopp av syntetiske tekstilfibre (mikro-fiber, nylon, akryl).

Det finnes også engangsmopper innsatt medmineralolje som virker som bindemiddel mellommopp og smuss.

Mopping utføres med sirkulerende bevegelserslik at sand, støv og lo samles i hauger som såfeies opp.

FuktmoppingFuktmopping brukes på flater med mye vått sølog flekker. Flaten må være glatt og sprekkfri. Detbrukes mopper av bomull/polyester eller synte-tiske mikrofibre. En sentrifugert mopp skal inne-holde så mye fuktighet at den binder tørt smusstil seg uten å avsette fukt på gulvet.

VåtmoppingVåtmopping brukes på skitne flater og medmange inngrodde flekker. Våtmopping utføresmed samme utstyr som ved fuktmopping påinngrodde overflater.

Fukt moppen i vann tilsatt rengjøringsmiddel såden er godt våt. Alternativt kan vaskevannetpåføres med en liten lavtrykksprøyte. Dusj utoveren passe stor flate. Bearbeid deretter den skitneflaten med en fuktig eller våt mopp – «vaske-moppen». Samle så vann og smuss opp med enren, fuktig mopp.

Det er viktig å tørke godt opp så ikke det opp-løste smusset igjen tørker inn på gulvet.


Skyll grundig med kaldt eller lunket vann. Sug såopp overskuddsvann.

Manuell fjerningBland ut polishfjerner i varmt eller kaldt vann iforhold anbefalt av leverandør og fordel løsnin-gen utover gulvet. La løsningen virke iht. leveran-dørens beskrivelse, vanligvis min 10–20 min.Skur så mindre flater av gangen med grovhåndpad eller doodlebug så forbehandlingenløsner. Sug så opp væsken. Bruk helst vannsuger.Skyll så grundig med kaldt og rent vann.

For ny påføring av polish, se punkt 3.1.1.

5.1.2 Fjerning av fettstoffer, voks eller oljeBenytt grovrengjøringsmiddel i konsentrasjonmin. 1:5 eller etter leverandørens beskrivelse.Bruk samme fjernemåte som beskrevet underfjerning av polish.

Påfør så ny behandling iht. pkt 3.1.2–4.

5.2 Fugevedlikehold

5.2.1 Renhold av sementbaserte fuger i våtromI dusjsoner avleires mye såperester, hud ogfettstoffer som legger seg som et belegg på fliserog fuger. Det fører til at fugene blir grå, guleeller brune. Flater i slike områder skal regelmes-sig rengjøres for at ikke smusslaget skal gro forfast.

Påfør et alkalisk vaskemiddel og la det virkenoen minutter. Skrubb så fugene med skurekoste.l. og etterskyll med rent vann. Gjenta behand-ling, evt. med sterkere konsentrasjon eller annetmiddel, om ikke fugen får igjen sin opprinneligefarge.

5.2.2 Elastiske fugemasserElastiske fuger er hyppig anvendt for inndelingav store flater, i våtrom, i overganger gulv/vegg,ved rørgjennomføringer og andre steder hvordet oppstår bevegelser eller man skal ha tetting.

På våte flater, f.eks fliskledte dusjsoner, vilvegg- og gulvflaten få et belegg av såperester,hudavleiringer, fett og andre stoffer. Dette lagetdanner næring og grobunn for mikroorganismersom så trenger inn i fugene. Disse blir vanskeli-gere å fjerne jo lengre de får vokse i fred.

Flislagte flater krever normalt lite vedlikehold.Men det som gjøres må utføres etter spesifisertevedlikeholdsrutiner. Det er fuger og overganger,samt gulv med mye trafikk som krever mestaktsomhet.

Det er en flytende overgang mellom vedlike-hold som er knyttet til rengjøringen og vedlike-holdet som må gjøres periodisk for å hindreslitasje eller utseendemessig forfall.

Tørrpressede keramiske fliser av Porcellenato/Granitti- type eller annen glassert overflate tren-ger normalt ingen pleie og vedlikeholdsrutinerutenom vanlig rengjøring. Våtpressede fliser ogporøs naturstein kan overflatebehandles som visti pkt. 3. Forbehandlete fliser har behov for atbehandlingen gjentas for at den skal ha tilsikteteffekt. Kapitlet beskriver metoder som benyttesved pleie, vedlikehold og oppgradering avflislagte flater.

5.1 Fjerning og fornying av forbehandling

Over tid vil forbehandlingen slites og etterhvertsvekkes og forsvinne. Kvalitetsforringelsen hen-ger sammen med tråkk eller kjørebelastning,utvendige forhold (sand, grus), bruk avavskrapningsmatter, daglig renholdsmetode m.m.

Frekvensen for fornying av forbehandlingen vilderfor kunne variere mye.

Det må så vurderes om all opprinnelig behand-ling skal fjernes og bygges opp på nytt eller omman skal supplere med f.eks. ny toppolish. Polishkan også stedvis fornyes i slitasjesonene medspraybehandling hvor den tilføres samtidig medrengjøringen.

5.1.1 Fjerning av polishMaskinell fjerningBland ut polishfjerner i varmt eller kaldt vann iforhold anbefalt av leverandør og fordel løsnin-gen utover gulvet. La løsningen virke iht. leveran-dørens beskrivelse, vanligvis min. 10–20 min.Skur gulvflaten med saktegående énbørste-maskin/skuremaskin med brun pad med omdrei-ning på ca 150–300 o/min. Ved kroker og undermøblement benyttes håndpad eller doodlebug.Sug opp vaskekjemikalier og polishrester.

5 Periodisk pleie og vedlikehold


Mikroorganismer trives godt under følgendeforhold:• tilstrekkelig luftfuktighet. Godt vekstmiljø er 65–

75 % RF, men sopp har stor tilpasningsevne• gunstig temperatur, helst over 20 ºC• næringstilgang, f.eks. såpe og hudrester.Spesielt i våtrom er disse tre faktorene nestenkontinuerlig til stede.

Silikon og MS-polymer (modifisert silikon) er toproduktgrupper som benyttes hyppig som fuge-materialer. Våtromsilikon karakteriseres ved atden er tilsatt soppdrepende midler (fungisider)som skal hindre at sopp og algevekster får gro-bunn i materialet. Silikoner og andre elastiskefugemasser har ingen fullgod soppdrependeeffekt over tid.

Silikonfugene lett blir sort- eller brunprikketeog dette er vanskelig å fjerne.

Det viser seg i praksis at selv om det brukesvåtromsilikon har man ingen garanti motavfarging og soppansamling på fugene.

Beste tiltak mot soppangrep er regelmessig ren-gjøring. Selv om soppbefengte silikonfuger ermer et utseendemessig problem fremfor en hel-serisiko, bør groing av fuger forhindres.

Fuger bør regelmessig rengjøres og vedlike-holdes for å sikre pene og bestandige fuger.

Fra starten av må fugen lages mest mulig glatt,tett og jevn. Forurensninger vil da ikke samleseg. En glatt fuge letter den jevnlige rengjørin-gen. Velg en våtromsilikon med effektive sopp-drepende stoffer.

Sørg for at det ikke samler seg et belegg medsåpe og hudrester på fugene. Rengjør derforoverflaten jevnlig, f.eks. hver 14. dag i soner sombenyttes hyppig. Hvis flaten holdes ren, reduse-res risiko for soppansamling betydelig. Bruknøytrale eller svakt basiske rengjøringsmidler.

På flater med krav til høyt hygienenivå kan detregelmessig gås over med et desinfeksjons-middel (klorin eller tilsvarende).

Sørg for god ventilasjon slik at den relativefuktigheten er lav. Sopp- og mugg trives godtrundt 65–75 % RF. Lavere RF reduserer veksten.

Hvis det oppdages tendens til soppansamling iform av prikker/belegg så rengjør grundig for åfjerne stoffene før de får for godt feste. Skure-midler kan «slipe» bort prikkene i silikon-overflaten, men den blir i neste omgang ruere oggjør at ny forurensing lett samler seg. Velg derfor

Silikonfugemasse

Belegg av såpe, hudrester mm

Soppsporer

Soppmyceler i belegget

Sopp trenger ned i silikonoverflaten

Tidlig fase:Soppsporer etablererseg i hud og fett-avleiringer

Soppvekst i belegg.Soppmyceler trengerned mot silikon-underlaget.Sopplegeme kanfjernes

Soppvekst i silikon.Sopplegemene kanikke fjernes

Bilde 12: Sopp og algevekst oppstår på fugemasser pga.belegg på fugen

Bilde 13: Soppangrepet silikonfuge


effektive rengjøringsmidler og desinfeksjons-midler fremfor skuremidler.

Har fugen kraftig soppangrep skal den skiftes.Fugemassen renskjæres fra kantene og trekkesløs. Hulrommet rengjøres og kan refuges.

I områder hvor soppvekst ikke bør forekommekan det velges andre fugeløsninger f.eks. fuge-profiler som ikke gir så lett grobunn for mikroor-ganismer.

5.2.3 Sementbaserte fugemasser.Kalk og saltutfellinger

Kalk- og saltutfellinger kan opptre spesielt i flis-ens randsone og i mørtelfugene. Dette skyldesfuktvandring; uttørking av underlaget som trans-porterer oppløste stoffer mot overflaten, hvor deavsettes. Problemet opptrer i våtrom, dusj- oggarderobeanlegg, bassenger samt uteanleggsom terrasser og balkonger.

Noen av disse stoffene er vannløselige, mensandre danner karbonater som kun løses opp isyrer.

TiltakVask med et svakt surt rengjøringsmiddel deutfellinger som er festet i fugene eller på overfla-ten. Skyll så godt.

Hvis stoffene har satt seg godt fast så bruk merkonsentrerte syrebaserte produkter. Da syreetser sementbaserte fuger skal det ikke brukessterkere konsentrasjon enn helt nødvendig. Prøvut effekten på et mindre område først. Forvanngodt før sterke syrer anvendes.

Om nødvendig gjentas behandlingen flereganger.

Det er risiko for at det dannes nye utfellinger sålenge det finnes vannløselige kalk- eller salt-stoffer i underlaget og fukt transporteres motoverflaten.

Spesielt på fersk påstøp med mye fuktighet somskal ut får vi kalkutfelling som vesentlig består avkalsiumprodukter fra sement.

I fuktige og våte arealer som våtrom, terrasserm.m. er beste måte å hindre utfellinger å ha enmembran som ligger rett under flisen, kombinertmed en tettende fugemasse, for eksempel epoksyeller sementbasert spesialmasse.

5.3 Fjerning av lokale flekker og misfarginger

Fliser finnes med en rekke ulike overflater; defleste er meget gode smussavviserer. Men påuglasserte og porøse flater og i fuger kan detoppstå flekker og misfarging.

Det er vesentlig overflatens porøsitet ogvæskegjennomslippelighet som er bestemmendefor hvor lett flekker oppstår.

Har først flekker eller misfarging oppstått påporøse fliser kan de være vanskelig å fjerne.

Jo før flekkfjerningen starter, jo større er mulig-heten for å få alt fjernet.

Det finnes en rekke metoder og kjemikalier somkan benyttes.

5.3.1 Søl fra væsker og kjemikalierPå glasserte flisflater og fliser med tett gods(vannoppsug under 0,5 %) er væskesøl ikke noeproblem. På de mer sugende typene og hvor derikke er benyttet forbehandling vil flekker kunneoppstå. En forbehandling i form av polish, olje, fetteller voks er en forebyggende behandling somanbefales spesielt hvis det er risiko for væskesølsom danner fargeflekker.

Avklar alltid hva som har forårsaket flekken førman starter flekkfjerning.

Generelt: Unngå porøse og sterke vannsugendefliskvaliteter på steder med mye væskesøl.

Bilde 14: Kalk og saltutfellinger i fuger skyldes fuktvandringfra underlaget.


Eksempler på væsker og stoffer som lagerproblemflekker:* fett og oljer* drikkevarer som rødvin, saft, kaffe, te* irr og rust* maling, tusj og spraylakk* avfarging fra planter, mose og algevekst* syrer f.eks. fra urin og melkeprodukter

FETT OG OLJER:Tørk overflatesøl raskest mulig opp for å hindrenedtrenging i underlaget.

Avfettingmiddel benyttes så til i løse opp ogtrekke ut de rester som har trengt ned i underla-get. Avfettingsmiddelet kan enten strykes direktepå flekken eller påføres større partier for å hin-dre lokale fargeskygger. La middelet virke noenminutter, tørk så bort og skyll området grundigmed vann. Gjenta om nødvendig behandlingen.

En annen måte er å lage en pasta hvor manblander avfettingsmiddelet i potetmel, kalksteins-mel e.l. Hell den tyktflytende pastaen utoverflekken i 10–20 mm lag og forsegl med plast for åredusere fordampningen. La pastaen ligge 1–2døgn avhengig av hvor vanskelig flekken lar segløse opp og trekke ut. Fjern massen og skyllgrundig med rent vann. Om nødvendig gjentasprosessen.

Erfaring med gamle flekker på porøse,ubehandlete gulv (f.eks cotto) er at de ikke heltlar seg fjerne. Det danner seg lett en skyggerundt flekkpartiet, og det blir fargerester fraselve flekkområdet.Merk ! Ved bruk av løsemidler må nødvendigebeskyttelseshensyn tas.

DRIKKEVARER SOM RØDVIN, SAFT, KAFFE, TE:Søl tørkes opp raskest mulig. Flekkområdet vas-kes med varmt vann og såpe.Gamle flekker: Bløt området grundig med kluttilsatt hydrogenperoksid og vann. Pastablandingkan legges på etter samme fremgangsmåte sombeskrevet under Fett og oljer.

IRR OG RUST:Rustflekker som sitter i overflaten lar seg fjernemed rustfjerningsmidler som strykes ellersprayes på. De består av konsentrerte syrer somkan etse og avfarge sementbaserte fuger. Følg

leverandørens anvisning vedrørende virketid ogblandingsforhold. Prøv først på et lite felt for åundersøke virkningen.

MALING, TUSJ, SPRAYLAKK:Disse produktene kan ha ulike sammensetningerog det kreves forskjellige stoffer for å løse demopp. Generelt vil basiske produkter somnatriumhydroksid (lut) og natriummetasilikaterløse opp slike stoffer, men problemet er å få truk-ket fargestoffene ut av flis og fuger. Prøv først pået lite felt for å undersøke virkningen.

AVFARGING FRA PLANTER:Avfarging fra planter (via leirkrukker o.l.) kan settemørke flekker på porøse fliser f.eks. cottofliser.Bruk vanlig salmiakkholdig rengjøringsvann forfjerning av avfarging i overflaten.

MOSE-/ALGEVEKST PÅ FUGER PÅ UTEAREALER:Fuger i flislagte utearealer kan gro til av mose,alger og andre organiske vekster. Røttene fra slikevekster kan på sikt bidra til oppsmuldring av fu-gene.

Det finnes mosefjerningsmiddel som drepermose og sopp. Dette kan være saltkonsentratersom kan bidra til kjemisk reaksjoner med semen-ten i fugen og gi noe saltutfellinger. Normalt erdette vannløselige salter som lett vaskes bort.

Det finnes også flytende algefjerningsmidler.Ikke påfør midlene i regnvær eller på våte flaterda stoffene nøytraliseres før de virker på vekstene.La dem virke en tid; 2–3 dager, før de spyles bort.

SYRER FRA URIN, MELKEPRODUKTER O.L.:Urin, melkesyre i meierier samt også surerengjøringsmidler som brukes til å fjerne slikestoffer kan etse sementbaserte fugemasser. Jo merporøs fugemassen er, jo lettere vil slike stoffertrenge ned og er dermed vanskeligere å fjerne.På steder som ved urinaler på offentlige toaletter,meierigulv og andre områder med tilsvarendesyrepåkjenning anbefaler vi det benyttes syrefastefuger f.eks på herdeplastbasis.

Til fjerning av flekker på sementbaserte fugerbør benyttes mest mulig pH-nøytrale stoffer. Følgleverandørens anvisning. Hvis det må benyttessyrer bør fugene mettes med rent vann før rengjø-ring for å redusere nedbrytningen av sement.


5.4 Alkaliutfellinger

Alkalireaksjoner (AR) (eller alkalisilikareaksjoner)er en betegnelse som benyttes på skadeligereaksjoner mellom tilslag og sement i betong.Alkalisilikautfellinger ser ut som kvae eller gelsom kommer gjennom flis eller fuge, størkner oger svært vanskelig å fjerne. Skrapes det bort,dukker det ofte opp igjen. Stoffene kan væreforårsaket av alkali-silikareaksjoner.

Denne type utfellinger opptrer av og til i fukt-påkjente konstruksjoner som våtrom og svømme-haller. De opptrer der det er støpte eller avret-tede underkonstruksjoner og hvor det ikke liggernoen membran som beskytter mot nedfukting.

Slike utfellinger er registrert 1–4 år etter atkonstruksjonen er oppført. I våtrom kan det for-veksles med såperester, men lar seg svært van-skelig fjerne. I områder som står kontinuerligvåte, f.eks. på mye brukte dusjgulv, har man liteutfellinger. De fester seg helst der flis og under-lag veksler mellom nedfukting og uttørking.

Stoffet, i væskeform, kan også presse seg gjen-nom mikroporer i flisglasur for så å størkne påoverflaten.

Utfellingene lar seg vanskelig løse opp medsyre eller andre kjemikalier. Skraping kan fjernestoffer på glasserte, glatte flater. Men erfaringtilsier at de dukker opp igjen etter kort tid.

5.4.1 Årsak til alkaliutfellingerAlkaliutfellinger er en kjemisk –fysisk reaksjon isementbaserte produkter med reaktivt tilslag.

Den kjemiske prosessen består i at alkalier ogvann med høy pH øker løseligheten av silika.Silika reagerer med sementpastaen og vann, gårdelvis i oppløsning og danner et gel.

Dette gelet tar opp vann, og vi får en volum-utvidelse som kan utøve et poretrykk i materialet.Gelet kan presses ut via porer eller sprenger avglasur så det dannes et krater, se bilde 16. Nårvannet så fordamper, krystalliserer stoffet tilklumper/ belegg på overflaten.

Fire reaksjonsbetingelser; reaktivt tilslag, nød-vendig mengde alkalier, vann samt tilstrekkelighøy temperatur utløser den kjemiske reaksjonen..Hvis en eller flere av disse forutsetningene ikkeer til stede i nødvendig mengde vil prosessenstanse opp.

Har man først fått i gang en alkali-reaksjon kanden fortsette så lenge de fire omtalte betingel-sene er til stede.

Jevnlig rengjøring med såpe og vann vil kunnehindre gelet å størkne, og man kan på den måtenholde problemet under kontroll.

5.4.2 Alkalireaksjoner unngås ved:Velg støpe- og avrettingsmasser fra en leveran-dør som benytter lavalkalisk sement og ikke-reaktive tilslag. Kontrollrådet for betongprodukterog Norsk Betongforenings rapport nr 21 harretningslinjer for krav til tilslag.

Ved å legge en membran over påstøpen holdesmassen tørr, noe som vil redusere faren for reak-sjoner.

Bilde 16: Alkalisk fukt fra underlaget trekker med segreaktive stoffer som trenger opp i flis og fuger.

Utsprengning av glasurUtfelling (gel)

Alkalieholdig vann med natrium, kalsium og silikat

Bilde 15: Alkali- silikautfelling på både flis og fuger.


Sterke kjemikalier er effektive til å løse opp flek-ker, kalkutfellinger, polish, voks, inngrodd smussog skitt. Det finnes et stort utvalg av midler forulike formål. Et viktig forhold og egenskap erkjemikalienes pH-konsentrasjon. Sementbasertefuger vil ta skade av uheldig bruk av syrer.

6.1 Kjemikaliebrukmht. helse, miljø og sikkerhet

Effektivt renhold og vedlikehold krever bruk avkjemikalier. Kjemikaliene kan medføre negativpåvirkning både på arbeidsmiljø og innemiljø.Det finnes ingen merke- eller dokumentasjons-plikt for rengjørings- og pleieprodukter utovermyndighetenes krav. Disse kravene er kun knyt-tet til produkter som inneholder stoffer som erklassifisert og underlagt merkeplikt.

Generelt skal tilstrebes minst mulig bruk avunødige kjemikalier. Hvis kjemikalier skal anven-des skal det foreligge dokumentasjon på stoff-enes egenskaper. Alle kjemiske produkter somhar en helsemessig risiko skal ha en HMS-doku-mentasjon som inneholder informasjon som gårpå helse, miljø og sikkerhet. Produktblad somviser produktsammensetningen skal foreligge.

Sterke basiske stoffer er farlig å få på hud, ogdet kreves nødvendig beskyttelsesutstyr.

Kjemikalier merket Helseskadelig eller Irrite-rende bør i størst mulig grad unngås

De fleste leverandørende har informasjon lig-gende tilgjengelig på Internett.

Produktene skal være merket iht. offentligemerkeregler.

• Konsentrert saltsyre og fosforsyreholdige mid-ler etser hud og slimhinner (øyne) og er merketetsende. De benyttes til fjerning av syreløseligekalsiumsalter (kalk og sementutfellinger, irr ogrust). Slike stoffer må benyttes med forsiktighet.

• Sitronsyrer er ikke så etsende og er merket«Irriterende».

• Sterke basiske rengjøringsmidler består avnatrium- eller kaliumhydroksid eller metasilikat.De etser hud og slimhinner (øyne) og er mer-ket «Etsende» eller «Sterkt etsende».

Stoffene er effektive for fjerning av organiskforurensing som sopp, alger og andre mikroorga-nismer.

Benytt så miljøvennlige produkter som mulig.Ved dosering i vann; benytt høy temperatur oglengre virketid i stedet for konsentrerte blandin-ger.

Ved valg av produkt:Undersøk erfaringer hos leverandøren og avklarhvilke stoffer som kjemikaliene inneholder. Un-dersøk anbefalt blandingsforhold. Benytt ikkekonsentrerte kjemikalier uten å undersøke atoverflaten ikke skades. Påfør kjemikaliet på etmindre felt for å se på effekt og virkningsgrad.

6 Rengjørings- og pleieprodukter

Surhetsgrad Sterkt Middels Svakt Nøytralt Svakt Middels Sterktsurt surt surt basisk basisk basisk

pH 0-2 2 – 5 5 – 6,5 6,5 – 7,5 7,5 – 9 9 – 12 12 – 14

Porefyller

Vaskepolish

Regelmessig rengjøring

Grovrengjøring

Polishfjerning

Sterkt sure rengjøringsmidler

Tabell 5: pH-verdiområde for grupper av kjemikalier for ulike bruksområder


Alkali-silikareaksjon = Alkalireaksjon (AR) = reaksjon mellom finkornet silika i tilslaget og sementpasta med høytalkaliinnhold

Byggrenhold Rengjøring som utføres i byggeperioden, inkludert renhold frem til ferdigstillelse og overlevering

Doodlebug Pad på skaft

Enbørstemaskin se Skure- og poleringsmaskin

Forbehandling Behandling av gulv før bruk for å forenkle renholdet, hydrofobere og beskytte flaten. Behandlingenutføres med polisher, fett, voks eller olje. (Begrepet er en fellesnevner for en rekke andre proses-ser: overflatebehandling, førstegangsbehandling, klargjøring, impregnering, forsegling, porefylling,toppbehandling, gulvpleie, sluttbehandling.)

Grovrengjøringsmiddel Basisk rengjøringsmiddel, pH ≥ 9, til periodisk rengjøring av særlig tilsmussede flater

Grunner = Grunnpolish

Grunnpolish Tyntflytende og finmolekylær polymerdispersjon, vanligvis akrylsyre eller styren, som brukes påporøse gulv som underlag for toppolish eller gulvvoks

Grunnrengjøring Rensing, rengjøring og evt. flekkfjerning slik at flaten er klargjort for evt. videre beskyttelse

Gulvpleiemidler Kjemikalier for grunnrengjøring, forbehandling, beskyttelse, og vedlikehold av gulv

Gulvrengjøringsmaskin = Gulvmaskin

Highspeedmaskin Gulvmaskin som brukes til polering av gulv. HS vanlig 300– 800 r/minSHS super 800–1100r/minUHS ultra ≥ 1200 r/min

Høyhastighetsmaskin = Highspeedmaskin

Kombinasjonsmaskin = Gulvvaskemaskin med børster/skiver som legger ut rengjøringsvann, skurer og suger opp i énoperasjon

pH -verdi Mål på surhetsgrad: 0–6,5 er surt, 6,5–7,5 er nøytralt og over 7,5 er et alkalisk produkt

Poleringsmaskin = Highspeedmaskin / høyhastighetsmaskin

Polish = Vedlikeholdsmiddel der hovedkomponentene er finfordelt voks og syntetiske polymerer

Polishbehandling Forbehandling av gulv i én eller flere arbeidsoperasjoner og hvor gulvet får en bruksferdig flate.

Porefyller = Grunnpolish

Porefylling Behandling med stoffer som trenger ned i overflatens porer og danner et diffusjonsåpent, mensmuss- og vannavvisende sjikt.

Porefyllingsgrad Forholdet mellom tilgjengelige (åpne) porer og total porevolum

Pudring: Pulverisering av det øverste laget av en polish eller voks grunnet høy fukt eller manglende ved-heft

Regelmessig renhold Jevnlige rengjøring som er nødvendig for å oppnå utseendemessig og tilstrekkelige hygieniskeoverflater

Rengjøring Fjerning av smuss og flekker med egnet metode og hensiktsmessig utstyr

Renhold Planmessig arbeider for å utføre nødvendig rengjøring og rydding, for å oppnå ønsket hygiene-nivå ut fra tilgjengelige ressurser

RF Betegnelse og angivelse av relativ fuktighet i materialer og luft.

Skure- og poleringsmaskin Gulvmaskin med roterende børste. Brukes for å skure og polere gulv

Skuremaskin = Maskin med hastighet under 300 o/min

Toppolish Polymerdispersjon tilsatt evt. metallisert polymerer (sink)

Vannsuger = Maskin som suger opp væske, vanligvis oppløst smuss og vann etter skuring av gulv

YL- gruppe Merkeordning som betegner flyktighet av løsemidler og luftbehov ved bruk. (Høyt tall angir myeløsemidler og stort luftbehov)

Definisjoner og begreper


Litteratur:

• Christopher Magnus: Renhold høgre utdanning.Yrkeslitteratur AS Oslo 2001

• Byggforskserien Blad 520.063 Alkaliereaksjoneri betong

• Byggforskserien Blad 741.204 Renhold avmyke, halvfete og harde gulv

• Norsk Betongforening publikasjon nr 21

• SINTEF-rapport STF65 A88041 Fliskledt betongi våtrom – skader og utbedring

• Else Liv Hageseter: Norsk renholdstekniskordliste

• INSTA 800- Rengjøringskvalitet – Målesystemfor vurdering av rengjøringskvalitet

• Artikler fra www.byggkeramikkforeningen.no

1 Innledning 2 Renhold i byggefasen 2.1 Krav til renhold ved legging og fuging 2.3 Beskyttelse 3 Forbehandling 3.1 Metoder og produkter 4 Regelmessig rengjøring 4.1 Flisers renholdsegenskaper 4.2 Metoder og produkter 5 Periodisk pleie og vedlikehold 5.1 Fjerning og fornying av forbehandling 5.2 Fugevedlikehold 5.3 Fjerning av lokale flekker og misfarginger 5.4 Alkalireaksjoner 6 Rengjørings- og pleieprodukter 6.1 Kjemikaliebruk mht. helse, miljø og sikkerhet Definisjoner og begreper: Litteratur:

Renhold og vedlikehold av keramiske fliserrenhold og vedli-kehold av keramiske fliser. En del av...

Documents

Transcript of Renhold og vedlikehold av keramiske fliserrenhold og vedli-kehold av keramiske fliser. En del av...