25 25 1 25 25 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 ...
Renessansen 1
45
R E N E S S A N S E N
-
Upload
helene-fosse -
Category
Education
-
view
33 -
download
2
Transcript of Renessansen 1
- 1. RENESSANSEN
- 2. Renessansen 1 Renaissance = gjenfdelse De greske og romerske idealer om mest mulig naturtro gjengivelse av bde mennesker og natur gjenopplives. Dette skjedde ikke over natten, men tok over 100 r. Startet i Nord-Italia, srlig Firenze, men ogs Flandern ble viktig.
- 3. renessansen 2 Man deler ofte inn renessansen i tre: Tidlig renessanse Hyrenessansen Den nordiske (nordeuropeiske) renessanse. Overgangen fra fydalsamfunn til bystater fremelsket laugene ytterligere. Det dannes skoler i de ulike viktige byer ut over Europa.
- 4. Den italienske halvy i renessansen. Der var ingen fredelig sameksistens mellom de mange uavhengige sm hertugdmmer og republikker. Skarp konkurranse fremelsket kvalitet.
- 5. Firenzedomen (Basilica di Santa Maria del Fiore). Pbegynt 1296. Selve domen (kuppelen) er tegnet og konstruert av Filippo Brunelleschi 1420 36.
- 6. Capella Pazzi i Firenze av Brunelleschi ca. 1430. Ungrenessansekirke.
- 7. Interir fra Capella Pazzi. Til sammenligning: Notre Dame i Paris.
- 8. PERSPEKTIV, ROM OG VOLUM 1-punktsperspektivet (sentralperspektivet). Nr du skal tegne et rom er det som regel nok bruke 1 forsvinningspunkt. Punktet plasseres midt p horisontlinjen som plasseres litt over midten p arket. For plassere mbler og gjenstander brukes et rutenett p gulvet.
- 9. Masaccio: Den hellige treenighet, Maria, Johannes og giverne. Veggmaleri i Santa Maria Novella, Firenze. Ca. 1427.
- 10. Donatello: Herodes gjestebud, 1427 Forgylt bronserelieff fra dpefont i S. Giovanni i Siena.
- 11. Detalj fra Donatellos relieff. Personer i bakgrunnen med klare romerske ansiktstrekk.
- 12. Ikke bare Italia Ogs i Nord-Europa gikk utviklingen i retning av mer naturtro fremstillinger. Den revolusjonerende maler var Jan van Eyck (1390 1441) og hans bror Hubert (1385 1426) Bevisstheten om de klassiske tradisjoner var ikke like sterk i nord, slik at en egen stil oppsto.
- 13. Hubert og Jan van Eycks altertavle i katedralen i Ghent, Belgia, 1432. Lukket. Giverne: kjpmannen Joost Vijdt og hans hustru Lysbette Mellom giverne: Johannes Dperen og Evangelisten Johannes Bebudelsen. Legg merke til naturtro bylandskap i bakgrunnen. Profeten Sakkarias Profeten Mika Sibyllene Erythraea og Cumae
- 14. Johannes DperenJomfru Maria Adam Eva Engler i lovsang Engler i lovsang
- 15. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent.
- 16. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent.
- 17. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent. Adam og Eva Flere detaljer
- 18. Jan van Eyck: Arnolfinis forlovelse, 1434.
- 19. Speilbildet. Vi kan skimte maleren og forlovelsesvitnet i bakgrunnen.
- 20. Konrad Witz (Sveits): Den mirakulse fiskefangst, 1444.
- 21. Venstre: Rennesansekirke: S. Andrea i Mantova. Tegnet av Alberti ca. 1460. Over: Palazzo Rucellai, Firenze. Tegnet av Alberti ca. 1460
- 22. Fra Angelico: Bebudelsen. Veggmaleri i klosteret S. Marco i Firenze, ca. 1440
- 23. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450. Niccol da Tolentino frer de florentinske tropper. (National Gallery, London)
- 24. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450. Micheletto da Cotignola entrer slaget. (Louvre, Paris)
- 25. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450. Bernardino della Ciarda blir kastet av hesten (Uffizi, Firenze).
- 26. Benozzo Gozzoli: De hellige tre konger p vei til Betlehem. Detalj av veggmleri fra kapellet i Medici- palasset. 1459 - 1463
- 27. Mantegna (1431 1506): St. Jacob p vei til retterstedet. Fra et n delagt veggmaleri i Eremitani-kirken i Padova. 1455.
- 28. Piero della Francesca (1416 1492): Konstantins drm. Veggmaleri i kirken S. Francesco, Arezzo, ca. 1460
- 29. Komposisjonens problem Da kunstnerne hadde gitt seg naturen i vold, fikk de ofte problemer med komposisjonen, som kunne ble stiv og unaturlig. Mange arbeidet med problemet (for eksempel Antonio Pollaiuolo).
- 30. Antonio Pollaiuolo (1429/33 1498): St. Sebastians martyrium, 1475. Altertavle 291.5 cm 202.6 cm
- 31. Komposisjonens store pionr Sandro Botticelli (1446 1510) er regnet som pionren for den fullkomne komposisjon. Botticelli regnes som innlederen til hyrenessansen med alle de virkelig kjente navn.
- 32. Sandro Botticelli: Venus fdsel, 1485. Grasise bevegelser og melodise linjer.
- 33. Allesandro Botticelli: La primavera (vren), 1477 78 (314 x 203 cm).
- 34. Gherhardo di Giovanni: Bebudelsen og scener fra Dantes Den guddommelige komedie. Side fra et liturgisk hndskrift malt mellom 1474 og 1476.
- 35. Nord for Alpene Mens rennesansearkitekturen ble helt dominerende i Italia, bygget man fremdeles gotisk lengre nord. Sengotikken preges av enda mer rike ornamenteringer enn i den dekorative stil p 1300-tallet. Kalles den flamboyante stil.
- 36. Repetisjon: Den dekorative stil som dukket opp p 1300-tallet. Vestfronten p katedralen i Exeter, ca. 1350 1400.
- 37. Sengotikk i den flamboyante stil: Grdsplassen p Justispalasset i Rouen, Frankrike. Ferdig 1482.
- 38. Sengotikk: Kings College Chapel, Cambridge, pbegynt 1446. Sengotikken viser, srlig i England, en tendens mot enklere bygninger, men ornamentikken er der. Her et skalt viftehvelv. Man strebet mot rettere linjer.
- 39. Malerkunsten nord for alpene Til tross for van Eyck, var kunsten i nord mest skikk og bruk, ikke vitenskap som i Italia. Enkelte malere brukte van Eycks nitidige naturdetaljer p tradisjonelle motiver. Men Italia var slett ikke isolert fra resten av Europa. Gjensidig pvirkning eksisterte.
- 40. Stefan Lochner: Madonna i rosenhagen, ca. 1440.
- 41. Jean Fouquet (1420 1480): Estienne Chevalier, skattmester hos Karl VII av Frankrike, og St. Stefan. Ca. 1450.
- 42. Rogier van der Weyden: Nedtagelse fra korset, altertavle, 1435.
- 43. Hugo van der Goes: Madonnas dd. Altertavle, ca. 1480