1. 1. RENESSANSEN
2. 2. Renessansen 1 Renaissance = gjenfdelse De greske og romerske idealer om mest mulig naturtro gjengivelse av bde mennesker og natur gjenopplives. Dette skjedde ikke over natten, men tok over 100 r. Startet i Nord-Italia, srlig Firenze, men ogs Flandern ble viktig.
3. 3. renessansen 2 Man deler ofte inn renessansen i tre: Tidlig renessanse Hyrenessansen Den nordiske (nordeuropeiske) renessanse. Overgangen fra fydalsamfunn til bystater fremelsket laugene ytterligere. Det dannes skoler i de ulike viktige byer ut over Europa.
4. 4. Den italienske halvy i renessansen. Der var ingen fredelig sameksistens mellom de mange uavhengige sm hertugdmmer og republikker. Skarp konkurranse fremelsket kvalitet.
5. 5. Firenzedomen (Basilica di Santa Maria del Fiore). Pbegynt 1296. Selve domen (kuppelen) er tegnet og konstruert av Filippo Brunelleschi 1420 36.
6. 6. Capella Pazzi i Firenze av Brunelleschi ca. 1430. Ungrenessansekirke.
7. 7. Interir fra Capella Pazzi. Til sammenligning: Notre Dame i Paris.
8. 8. PERSPEKTIV, ROM OG VOLUM 1-punktsperspektivet (sentralperspektivet). Nr du skal tegne et rom er det som regel nok bruke 1 forsvinningspunkt. Punktet plasseres midt p horisontlinjen som plasseres litt over midten p arket. For plassere mbler og gjenstander brukes et rutenett p gulvet.
9. 9. Masaccio: Den hellige treenighet, Maria, Johannes og giverne. Veggmaleri i Santa Maria Novella, Firenze. Ca. 1427.
10. 10. Donatello: Herodes gjestebud, 1427 Forgylt bronserelieff fra dpefont i S. Giovanni i Siena.
11. 11. Detalj fra Donatellos relieff. Personer i bakgrunnen med klare romerske ansiktstrekk.
12. 12. Ikke bare Italia Ogs i Nord-Europa gikk utviklingen i retning av mer naturtro fremstillinger. Den revolusjonerende maler var Jan van Eyck (1390 1441) og hans bror Hubert (1385 1426) Bevisstheten om de klassiske tradisjoner var ikke like sterk i nord, slik at en egen stil oppsto.
13. 13. Hubert og Jan van Eycks altertavle i katedralen i Ghent, Belgia, 1432. Lukket. Giverne: kjpmannen Joost Vijdt og hans hustru Lysbette Mellom giverne: Johannes Dperen og Evangelisten Johannes Bebudelsen. Legg merke til naturtro bylandskap i bakgrunnen. Profeten Sakkarias Profeten Mika Sibyllene Erythraea og Cumae
14. 14. Johannes DperenJomfru Maria Adam Eva Engler i lovsang Engler i lovsang
15. 15. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent.
16. 16. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent.
17. 17. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent. Adam og Eva Flere detaljer
18. 18. Jan van Eyck: Arnolfinis forlovelse, 1434.
19. 19. Speilbildet. Vi kan skimte maleren og forlovelsesvitnet i bakgrunnen.
20. 20. Konrad Witz (Sveits): Den mirakulse fiskefangst, 1444.
21. 21. Venstre: Rennesansekirke: S. Andrea i Mantova. Tegnet av Alberti ca. 1460. Over: Palazzo Rucellai, Firenze. Tegnet av Alberti ca. 1460
22. 22. Fra Angelico: Bebudelsen. Veggmaleri i klosteret S. Marco i Firenze, ca. 1440
23. 23. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450. Niccol da Tolentino frer de florentinske tropper. (National Gallery, London)
24. 24. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450. Micheletto da Cotignola entrer slaget. (Louvre, Paris)
25. 25. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450. Bernardino della Ciarda blir kastet av hesten (Uffizi, Firenze).
26. 26. Benozzo Gozzoli: De hellige tre konger p vei til Betlehem. Detalj av veggmleri fra kapellet i Medici- palasset. 1459 - 1463
27. 27. Mantegna (1431 1506): St. Jacob p vei til retterstedet. Fra et n delagt veggmaleri i Eremitani-kirken i Padova. 1455.
28. 28. Piero della Francesca (1416 1492): Konstantins drm. Veggmaleri i kirken S. Francesco, Arezzo, ca. 1460
29. 29. Komposisjonens problem Da kunstnerne hadde gitt seg naturen i vold, fikk de ofte problemer med komposisjonen, som kunne ble stiv og unaturlig. Mange arbeidet med problemet (for eksempel Antonio Pollaiuolo).
30. 30. Antonio Pollaiuolo (1429/33 1498): St. Sebastians martyrium, 1475. Altertavle 291.5 cm 202.6 cm
31. 31. Komposisjonens store pionr Sandro Botticelli (1446 1510) er regnet som pionren for den fullkomne komposisjon. Botticelli regnes som innlederen til hyrenessansen med alle de virkelig kjente navn.
32. 32. Sandro Botticelli: Venus fdsel, 1485. Grasise bevegelser og melodise linjer.
33. 33. Allesandro Botticelli: La primavera (vren), 1477 78 (314 x 203 cm).
34. 34. Gherhardo di Giovanni: Bebudelsen og scener fra Dantes Den guddommelige komedie. Side fra et liturgisk hndskrift malt mellom 1474 og 1476.
35. 35. Nord for Alpene Mens rennesansearkitekturen ble helt dominerende i Italia, bygget man fremdeles gotisk lengre nord. Sengotikken preges av enda mer rike ornamenteringer enn i den dekorative stil p 1300-tallet. Kalles den flamboyante stil.
36. 36. Repetisjon: Den dekorative stil som dukket opp p 1300-tallet. Vestfronten p katedralen i Exeter, ca. 1350 1400.
37. 37. Sengotikk i den flamboyante stil: Grdsplassen p Justispalasset i Rouen, Frankrike. Ferdig 1482.
38. 38. Sengotikk: Kings College Chapel, Cambridge, pbegynt 1446. Sengotikken viser, srlig i England, en tendens mot enklere bygninger, men ornamentikken er der. Her et skalt viftehvelv. Man strebet mot rettere linjer.
39. 39. Malerkunsten nord for alpene Til tross for van Eyck, var kunsten i nord mest skikk og bruk, ikke vitenskap som i Italia. Enkelte malere brukte van Eycks nitidige naturdetaljer p tradisjonelle motiver. Men Italia var slett ikke isolert fra resten av Europa. Gjensidig pvirkning eksisterte.
40. 40. Stefan Lochner: Madonna i rosenhagen, ca. 1440.
41. 41. Jean Fouquet (1420 1480): Estienne Chevalier, skattmester hos Karl VII av Frankrike, og St. Stefan. Ca. 1450.
42. 42. Rogier van der Weyden: Nedtagelse fra korset, altertavle, 1435.
43. 43. Hugo van der Goes: Madonnas dd. Altertavle, ca. 1480