Innkalling til styreseminar og styremøte 16. og 17. september 2014 - møte 5

Vi viser til møteplanen og tidligare utsendingar om styremøte og styreseminar og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Styreseminar: Møtetid: Tysdag 16. september kl. 15.00 til kl. 19.00 Møtestad: Møterom A 825 (styrerommet) Kronstad Seminaret blir runda av med middag ca. 19.15. Styremøte: Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00 til kl. 15.30 Møtestad: Møterom A 825 (styrerommet) Kronstad Kl.: 09-00 - 11.30: Styremøte Kl.: 11.30 - 12.15: Lunsj Kl.: 12.15 – 15.30: Styremøtet held fram Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/Ståle Berglund på 55 58 75 72, e-post: stale.berglund@hib.no. Parkering er eit generelt problem. Vi oppmodar dokker å parkere på Bygarasjen og ta banen derfrå om dokker kjem i bil. Det er også mogleg å ta buss nr 9 frå Festplassen og Bystasjonen direkte til høgskolen. Elles ber vi om at folk reiser kollektivt. Med hilsen Ole Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal høgskoledirektør

Rektor/Styret ved Høgskolen i Bergen

Saksbehandler: Ståle Berglund Tlf: +47 55 58 75 72

Styrets medlemmer og varaer

Vår dato: 09.09.2014 Vår ref: 2014/1794 Deres dato: Deres ref:

STYREMØTE: 17.06.2014 MØTE: 5/2014

SAKSLISTE: Sak 51/14 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sak 52/14 Møtebok frå møte 4/2014

Sak 53/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker

Sak 54/14 Regnskapsstatus per juli 2014

Sak 55/14 Revisjon av handlingsplan for innkjøp /statusrapport for anskaffelsesområde

Sak 56/14 Lokale lønnsforhandlingar med verknad frå 1. August 2014

Sak 57/14 Møteplan med aktuelle saker 2015

Sak 58/14 Val av rektor, prorektor, styremedlemmer og avdelingsråd

Sak 59/14 Etablering av seksjon for arealforvaltning, drift og brukarservice

Sak 60/14 Studentopptaket 2014/15. Sluttrapport og nærare vurderingar

Sak 61/14 Samarbeid, konsentrasjon og samanslåing – Høgskolen i Bergen sitt innspel til KDs dialogmøte i Stavanger 26. september

Sak 62/14 Ekstern bistand ved tilsetting i faglige åremålsstillingar

Sak 63/14 Utlysing av åremålsstillingar som dekan

Sak 64/14 Utlysing av stilling som høgskoledirektør

Sak 65/14 Utlysning av professorstilling i engelsk ved avdeling for lærerutdanning (ref. 2014/3853)

Sak 66/14 Søknad om opprykk til professor i samfunnsvitenskapelige fag (Ref 14/3744)

U.Off

Sak 67-14 Søknad om opprykk til professor i allmenn pedagogikk (ref 14/3785)

U.Off

Eventuelt

Ref: 14/1794 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 4/2014

Møtetid: Torsdag 12. juni kl. 09.00- 15.35 Møtestad: Nygårdsgaten 112, Rom A 526 Tilstade: Ole-Gunnar Søgnen, Inge Alver (for Kristian Helland ),

Sissel Brenna, Asle Holthe, Anders Kvernmo Langset (til kl 15:10), Beate Lode, Henning Norheim, Frederic Verhelst (for Atle Tidemann), Pernille Marie Våge, Sissel Østberg.

Forfall: Mona R. Strømme, Kristian Helland, Atle Tidemann Dessutan møtte: Prorektor Bjørg Kristin Selvik, viserektor Eva Haukeland

Fredriksen, fungerande høgskoledirektør Eli Glambek, Dekanane (og aktuelle prodekanar) i tillegg til direktørane.

Referent Ståle Berglund.

Møtet vart leia av rektor Ole-Gunnar Søgnen. Innkalling, sakliste og dokument vart sendt ut 06.06.14 og publisert på nett same dag. Møteboka er ført av administrasjonen.

Høgskolestyret

Sak 36/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Følgjande sakliste vart samrøystes godkjend: Sak36/14 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sak37/14 Møtebok frå møte 3/2014

Sak38/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker

- Orientering om Regjeringas strukturreform i høgare utdanning - Oppdatering og orientering om Samlokaliseringsprosjekta. - Orientering om tilleggskostnadar og budsjettkonsekvensar i samband med samlokaliseringsprosjektet.

Sak 39/14 Styret møter Avdeling for Ingeniør- og økonomifag(AIØ)

Sak 40/14 Rekneskapsstatus per 1. tertial 2014

Sak 41/14 Oppnemning av representantar til klagenemnda

Sak 42/14 Oppnemning av studentrepresentantar til skikketheitsnemda

Sak 43/14 Areal til studentorganisasjonar

Sak 44/14 Styring og leiing ved HiB 2015-2019

Sak 45/14 Høgskolens kommunikasjonsstrategi

Sak 46/14 Evaluering av BLU U.OFF ettersendast

Sak 47/14 Tilsetting i stilling som forskingsdirektør U.OFF

Sak 48/14 Tilsetting i stilling som senterleder ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning, Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon

U.OFF

Sak 49/14 Søknad om permisjon utan løn frå stilling som professor ved Avdeling for helse- og sosialfag

U.OFF

Sak 50/14 Tilsetting i stilling som professor II innanfor implementeringsforsking ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, Senter for omsorgsforsking

U.OFF

Eventuelt

Rektor gjorde greie for sakslista. Det var ikkje førehandsmeldt saker til eventuelt. Styret etterlyste sak om «Styrets vurdering av eget arbeid». Styret ba om at sak vert send på sirkulasjon før ferien slik at dei avtroppande studentrepresentantane får gitt sine tilbakemeldingar. Styret godkjende innkalling til møtet. Sak 37/14 Møtebok frå møte 3/14

Møtebok frå møte 3/14 blei samrøystes godkjend. Sak 38/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker (14/1794)

Rektor orienterte om: o Referat frå møte med KD – etatstyringsmøte.

Viktig å følge opp: • Internasjonalisering • Sikkerheit og beredskap • Midlertidige tilsettingar • Breidde i utdanningstilbodet • Manglande oppfylling av studieplassar • Tydeleggjere viktig innovasjonssatsing

o Struktur i høgare utdanning.

Sentrale momenter, bestilling fra politisk leiing i KD Framdrift og organisering på HiB

Direktøren orienterte om: - Oppdatering til styret om samlokaliseringsprosessane.

o Spørsmål om tilleggsbygg eksamenslokale areal som skal være ferdige til oppstart. informasjon til dei som skal flytte inn.

- Orientering om meirkostnadar i samband med samlokaliseringa.

o Gjennomgang av kostnader og mulige innsparingar/finansiering av desse.

Utsendte referatsaker og orienteringssaker:

29.04.14 Brev frå KD: Endring i kandidatmåltall for 2014

12.05.14 Brev frå NOKUT: Omgjøring av vedtak om akkreditering av mastergradstudium i innovasjon og leiing samfunnsfaglig retning

26.05.14 Brev frå KD: Oppdrag til statlige høyere utdanningsinnstitusjoner: Innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren.

02.06.14 Brev frå KD: Etatsstyringsmøte 2014 – tilbakemeldinger til Høgskolen i Bergen

02.06.14 Orienteringsnotat kunstfag til styret (internt notat frå AL).

04.06.14 Pressemelding frå KD: Innfører femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå.

Fullmaktsaker:

Orienteringssaker lagt ut i møtet: 1. Referat frå møte på verksemdsnivå 10.juni Sak 39/14 Styret møter Avdeling for ingeniør og økonomifag (14/1794) Dokument i saka: Ingen Innstilling til vedtak Styret takker for møtet med Avdeling for ingeniør- og økonomifag, og ber avdelingen følge opp de utfordringer som kom fram i dialog med styret. Vedtak: Styret takker for møtet med Avdeling for ingeniør- og økonomifag, og ber avdelingen følge opp de utfordringer som kom fram i dialog med styret. Samrøystes

Sak 40/14 REGNSKAPSSTATUS PER 1. TERTIAL 2014 (Ref 2014/1385) Dokumenter i saken 1. St.prp. nr. 1 (2013-2014) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2014 fra KD 3. Statsbudsjett 2014 – tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 4. Regnskap for 2013 og delårsrapportering i 2014 – brev fra KD 18.12.13 5. Delårsrapportering 1. tertial 2014 – brev fra KD 30.04.14 (vedlegg 1) 6. Styresak 114/2013 Budsjett 2014 – foreløpig fordeling 7. Styresak 5/2014 Endelig budsjettfordeling 2014 8. Styresak 6/2014 Godkjenning av årsregnskapet for 2013 9. Styresak 13/2014 Gjennomgang av regnskapet for 2013 10. Regnskapet per 1. tertial 2014 med noter (vedlegg 2) 11. Ledelseskommentaren til regnskapet per 1. tertial 2014 (vedlegg 3) 12. Orientering om intern regnskapsstatus per 1. tertial 2014 (vedlegg 4) Innstilling til vedtak:

1. Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per 1. tertial 2014 til etterretning.

vedtak:

1. Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per 1. tertial 2014 til etterretning. Samrøystes Sak 41/14 Oppnevning av representanter til klagenemnda (2014/1782) Dokument i saka: Lov om universiteter og høgskoler (univl) § 5-1

Regler for klagenemnda Brev med forespørsel fra høgskolen Innkomne svar

Innstilling til vedtak: Følgende studentrepresentanter oppnevnes som medlemmer og varamedlemmer i klagenemnda for perioden august 2014 – august 2015: Julie Johansen og Sondre Risøen som faste medlemmer og Oda Torp og Rosmari Valdersnes som personlige varamedlemmer

Følgende oppnevnes til medlemmer og varamedlemmer i klagenemnda for perioden august 2014 – august 2016: Heidi Bjørstad og Per Arne Rød som faste medlemmer og Torstein Selvik og Anne Kari Skøien som personlige varamedlemmer.

…

Vedtak: Følgende studentrepresentanter oppnevnes som medlemmer og varamedlemmer i klagenemnda for perioden august 2014 – august 2015: Julie Johansen og Sondre Risøen som faste medlemmer og Oda Torp og Rosmari Valdersnes som personlige varamedlemmer.

Følgende oppnevnes til medlemmer og varamedlemmer i klagenemnda for perioden august 2014 – august 2016: Heidi Bjørstad og Per Arne Rød som faste medlemmer og Torstein Selvik og Anne Kari Skøien som personlige varamedlemmer. Sak 42/14 Oppnevning av studentrepresentanter til skikkethetsnemnda (13/564) Dokument i saka

1. Brev til Studentparlamentet 23.04.14 2. Brev fra Studentparlamentet 23.05.14 3. Forskrift om Skikkethetsvurdering Innstilling til vedtak: Styret oppnevner følgende studentrepresentanter til Skikkethetsnemnda for perioden august 2014 – august 2015: Kristin Danielsen, Avdeling for helse og sosialfag og Markus Strømme Hoddesland, Avdeling for lærerutdanning

…

Vedtak: Styret oppnevner følgende studentrepresentanter til Skikkethetsnemnda for perioden august 2014 – august 2015: Kristin Danielsen, Avdeling for helse og sosialfag og Markus Strømme Hoddesland, Avdeling for lærerutdanning. Samrøystes Sak 43/14 Arealer til studentorganisasjoner

Dokument i saka:

- Resolusjon fra SP: «Engasjementet må i hus!» (udatert, inngår i referatsak 22/14) - Utredning fra SP: «Plassbehov på studenthuset» (datert 25.06.13)

Innstilling til vedtak: Styret slutter seg til høgskoledirektørens vurderinger og tar arealdisponeringen til orientering. Representanten Pernille M. Våge lanserte et alternativt forslag til vedtak: «Høgskolen i Bergen skal ved første anledning frigjøre arealer i 2.etg i studenthuset til studentaktivitet. I mellomtiden stilles en etasje i brakkeriggen til studentorganisasjonenes disposisjon.» Rektor foreslo følgende vedtak: «Styret slutter seg til høgskoledirektørens vurderinger. Arealbehovet til studentene har høy prioritet når det oppstår muligheter for omdisponering av arealer. Det vil være et mål at kontorarealene i andre etasje i Studenthuset kan frigjøres til studentformål». Representanten Våge trakk sitt forslag da rektors forslag famna intensjonen i hennar forslag.

…

Styret fatta følgande Vedtak: Styret slutter seg til høgskoledirektørens vurderinger. Arealbehovet til studentene har høy prioritet når det oppstår muligheter for omdisponering av arealer. Det vil være et mål at kontorarealene i andre etasje i Studenthuset kan frigjøres til studentformål. Samrøystes

Sak 44/14 Styring og ledelse ved HiB 2015-2019 Dokument i saka: 1. Lov om universiteter og høgskoler

2. Styresak 61/2006: Endring i organisering, styring og ledelse fra 01.08.03. Ledelse på institusjonsnivå

3. Styresak 94/2006: Faglig organisering. Ledelse på institusjonsnivå – prorektor/viserektor

4. Styresak 66/2009: Analyse, reorganisering og omstilling ved Høgskolen i Bergen 5. Styresak 62/2010: Omstilling – faglig ledelse og administrativ organisering. Styring og

ledelse 6. Styresak 95/2010: Leiarstruktur og organisasjon 2011 7. Styring og ledelse ved Høgskolen i Bergen: Rapport fra en arbeidsgruppe avgitt 2.

desember 2010 8. Rapport 41/2010 fra NIFU STEP: Evaluering av styringsstrukturen ved Høgskolen i

Bergen 9. Styresak 05/2011: Faglig understruktur ved avdelingene 10. Styresak 93/2011: Tilsetting av faglige ledere – evaluering av tilsettingsprosessen Innstilling til vedtak: 1. Styret vedtar å beholde dagens ordning med valgt rektor som styreleder. 2. Styret vedtar å beholde dagens ordning med tilsatte dekaner og instituttledere/programansvarlige/senterledere. Stillingene lyses ut eksternt. 3. Styret ber om at prosessene med tilsetting i åremålsstillingene for perioden 2015 – 2019 styrkes med ekstern bistand. 4. Styret ber om få fremlagt utlysningstekst for dekanstillingene samt fremdriftsplan for de øvrige tilsettingsprosessene til styremøtet i september 2014. 5. Styret ber om at det legges opp til bred evaluering av styringsmodellen ved HiB, herunder spørsmålet om valgt eller ansatt rektor, innen juni 2018. Representanten Holthe foreslår endringer i forslag til vedtak som følger: 1. Styret vedtar å beholde dagens ordning med valgt rektor som styreleder. 2. Styret vedtar å beholde dagens ordning med tilsatte dekaner og instituttledere/programansvarlige/senterledere. Stillingene lyses ut eksternt. 3. Styret ber om at prosessene med tilsetting i åremålsstillingene for perioden 2015 – 2019 styrkes med ekstern bistand. Styret ber om få en sak om ekstern bistand i tilsettingsprosessene til styremøtet i september.

4. Styret ber om få fremlagt utlysingstekst for dekanstillingene samt fremdriftsplan for de øvrige tilsettingsprosessene til styremøtet i september 2014. 5. Styret ber om få en egen sak om fremdriftsplan for gjennomføring av valg av rektor/ prorektor, styremedlemmer og medlemmer til avdelingsråd til møtet i september. 6. Styret ber rektor legge frem fram en egen sak om rekruttering av høgskoledirektør til styremøtet i september. 8. Styret ber om at det til styremøte i september blir lagt frem en sak om etablering av et «Styrets tilsettingsorgan». 8. Styret ber om at det legges opp til bred evaluering av styringsmodellen ved HiB, herunder spørsmålet om valgt eller ansatt rektor, innen juni 2018.

…

Vedtak: 1. Styret vedtar å beholde dagens ordning med valgt rektor som styreleder. 2. Styret vedtar å beholde dagens ordning med tilsatte dekaner og

instituttledere/programansvarlige/senterledere. Stillingene lyses ut eksternt. 3. Styret ber om at prosessene med tilsetting i åremålsstillingene for perioden 2015 –

2019 styrkes med ekstern bistand. Styret ber om få en sak om ekstern bistand i tilsettingsprosessene til styremøtet i september.

4. Styret ber om få fremlagt utlysingstekst for dekanstillingene samt fremdriftsplan for de øvrige tilsettingsprosessene til styremøtet i september 2014.

5. Styret ber om få en egen sak om fremdriftsplan for gjennomføring av valg av rektor/ prorektor, styremedlemmer og medlemmer til avdelingsråd til møtet i september.

6. Styret ber rektor legge fram en egen sak om rekruttering av høgskoledirektør til styremøtet i september.

7. Styret ber om at det til styremøte i september blir lagt frem en sak om etablering av et «Styrets tilsettingsorgan».

8. Styret ber om at det legges opp til bred evaluering av styringsmodellen ved HiB, herunder spørsmålet om valgt eller ansatt rektor, innen juni 2018.

Samrøystes

Sak45/14 Høgskolens kommunikasjonsstrategi Dokumenter i saka:

1. Statens kommunikasjonspolitikk 2. Strategisk plan for Høgskolen i Bergen 2011 – 2015 3. Utkast til kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Bergen (vedlegg 1) 4. Retningsliner for mediekontakt (vedlegg 2) Innstilling til vedtak: Styret vedtek framlegget til kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Bergen

… Vedtak: Styret vedtek framlegget til kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Bergen Samrøystes

Sak 46/14 Evaluering av implementering av BLU-reformen ved Avdeling for

lærerutdanning

Dokument i saka: Rapport (Ruth Larsen, 12.5.14): «Evaluering av BLU-reformens endringsprosess ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen» - Styresak 57/13 (styremøte 13.6.13): Barnehagelærerutdanningen – organisering og status for studiet - Høringsbrev (Kunnskapsdepartementet, 1.2.12): Høring – forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Innstilling til vedtak: Det er ikkje lagt fram forslag til vedtak. Rektor formulerte forslag til vedtak som styret samla seg om:

… Vedtak: Styret tek saka til orientering. Styret ber om ei orientering om oppfølginga av den seinast i oktober. Samrøystes Sak 47/14 Tilsetting i stilling som forskningsdirektør Dokument i saka:

1. Lov om universiteter og høgskoler 2. Strategisk plan for Høgskolen i Bergen 2011 – 2015 3. Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N 2011-2015) 4. Styresak 93/2013: Utlysning av stilling som forskningsdirektør 5. Utlysningstekst for stillingen som forskningsdirektør 6. Forslag til innstilling fra innstillingsutvalget (vedlegg 1) 7. Utvidet søkerliste (vedlegg 2) 8. CV og søknad fra innstilte søkere (vedlegg 3)

Innstilling til vedtak: 1. Gro Anita Fonnes Flaten tilsettes i stilling som forskningsdirektør ved Høgskolen

iBergen. Dersom hun takker nei til tilbudet, tilsettes Anja Hegen i stillingen. Dersom Hegen takker nei, tilsettes Heidi Espedal.

2. Tiltredelse fra det tidspunkt som avtales.

… Vedtak: 1. Gro Anita Fonnes Flaten tilsettes i stilling som forskningsdirektør ved Høgskolen i

Bergen. Dersom hun takker nei til tilbudet, tilsettes Anja Hegen i stillingen. Dersom Hegen takker nei, tilsettes Heidi Espedal.

2. Tiltredelse fra det tidspunkt som avtales. Samrøystes Sak 48/14 Tilsetting i stilling som senterleder ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for

lærerutdanning, Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon Dokument i saka: 1. Anmodning om intern utlysing av stilling som senterleder, fra Avdeling for lærerutdanning (sak 2013/2086, vedlegg 1) 2. Kunngjøringstekst og utvidet søkerliste (vedlegg 2) 3. Innstilling fra innstillingsutvalget datert 30.5.2014 – (vedlegg 3) Innstilling til vedtak: Silje Valde Onsrud tilsettes i åremålsstilling som senterleder ved Avdeling for lærerutdanning, Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon, for perioden 01.08.2014 – 31.07.2015.

… Vedtak: Silje Valde Onsrud tilsettes i åremålsstilling som senterleder ved Avdeling for lærerutdanning, Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon, for perioden 01.08.2014 – 31.07.2015. Samrøystes

Sak 49/14 Søknad om permisjon uten lønn fra stilling som professor ved Avdeling

for helse- og sosialfag Dokument i saka: 1. Permisjonssøknad fra Anne Kari Hersvik Aarstad (vedlegg 1) 2. Anbefaling fra dekan ved AHS (vedlegg 2) Innstilling: Anne Kari Hersvik Aarstad får ikke innvilget sin søknad om 100 % permisjon uten lønn fra stilling som professor ved Høgskolen i Bergen.

… Vedtak: Anne Kari Hersvik Aarstad får ikke innvilget sin søknad om 100 % permisjon uten lønn fra stilling som professor ved Høgskolen i Bergen. Samrøystes Sak 50/14 Tilsetting i stilling som professor II innen implementeringsforskning ved

Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, Senter for omsorgsforskning.

Dokument i saka:

1. Styresak 98/1999 Professor II/høgskoledosent II stillinger ved Høgskolen i Bergen 2. Styresak 45/2001 Professorstillinger ved Høgskolen i Bergen 3. Styresak 31/2008 Tilsetting i vitenskapelige stillinger 4. Anmodning om tilsetting fra Avdeling for helse- og sosialfag (vedlegg 1) 5. Cv og publikasjonslister for professor Jan Dewing (vedlegg 2) 4. Forslag til utlysningstekst (vedlegg 2)

Innstilling til vedtak: Jan Dewing får tilbud om midlertidig tilsetting som professor II innen implementeringsforskning (10 % stilling) ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, Senter for omsorgsforskning i perioden 01.08.14 – 31.12.15, jf. forskrift til tenestemannslova § 5b og universitets- og høgskoleloven § 6-6.

…

Vedtak: Jan Dewing får tilbud om midlertidig tilsetting som professor II innen implementeringsforskning (10 % stilling) ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, Senter for omsorgsforskning i perioden 01.08.14 – 31.12.15, jf. forskrift til tenestemannslova § 5b og universitets- og høgskoleloven § 6-6. Eventuelt: Styret legg opp til å halde styreseminar i samband med styremøtet 17. september. Vara til styret skal inviterast. Dette blei også påpeikt frå varane at det var ønskeleg å kunne delta i styreseminara for å kunne orientere seg om strategiske saker styret arbeider med. Rektor heva møtet kl 15.35 og takka for oppmøtet. Dei avtroppande studentrepresentantane blei takka av med blomster og gåve frå høgskolen før representanten Langset måtte dra.

Ole-Gunnar Søgnen Rektor Eli Glambek

Fungerande høgskoledirektør

SAK 53/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker

Orientering ved rektor og ved høgskoledirektør

Utsendte referatsaker og orienteringssaker:

18.06.14 Brev frå KD: Brev til underliggende virksomheter om rapportering av tidsyver

18.06.14 Brev frå KD: Krisestøtteverktøy i kunnskapssektoren

19.06.14 Brev frå KD: Fri-stasjon og utleie av lokaler til andre aktører enn studentsamskipnadene

26.06.14 Brev frå KD: Informasjon om endringer i universitets- og høgskoleloven

10.07.14 Brev frå KD: Supplerende tildelingsbrev - revidert nasjonalbudsjett 2014 - kap 260 post 50

10.07.14 Ny hovedinnstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler.

17.07.14 Brev frå KD: Dialogmøter med universiteter og høyskoler september 2014

25.-28.0714 Korrespondanse med KD: Gjennomgang av beredskapsplanverk og vurdering av tiltak

03.09.14 Brev frå Språkrådet: Rapport om målbruk i offentleg teneste 2013 - oppfølging

Fullmaktsaker:

13.06.14 Oppnemning av medlemmer i sakkyndig komité for vurdering av søknad om opprykk til professor i digital tekstkultur og digital didaktikk (ref: 09/1448)

Orienteringssaker lagt ut i møtet: 1. Referat frå møte på verksemdsnivå

Sak 54/14 REGNSKAPSSTATUS PER JULI 2014 (Ref 2014/1385) Dokumenter i saken 1. St.prp. nr. 1 (2013-2014) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2014 fra KD 3. Statsbudsjett 2014 – tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 4. Regnskap for 2013 og delårsrapportering i 2014 – brev fra KD 18.12.13 5. Styresak 114/2013 Budsjett 2014 – foreløpig fordeling 6. Styresak 5/2014 Endelig budsjettfordeling 2014 7. Styresak 38/2014 Orientering om tilleggskostnader og budsjettkonsekvenser i forbindelse med

samlokaliseringsprosjektet 8. Delårsrapportering 2. tertial 2014, brev fra KD 27.08.14 (vedlegg 1) 9. Orientering regnskapsstatus per juli 2014 (vedlegg 2)

Saken gjelder

Det vises til orienteringssak på siste styremøte, 12.06.14, om ikke-budsjetterte, tilleggskostnader knyttet til høgskolens samlokalisering på Kronstad og i Møllendalsveien. I saken ble det angitt merkostnader på mellom 23-31 mill. kr. Noe av merkostnadene må dekkes over brukerbevilgningen, mens det øvrige må dekkes over ordinær bevilgning (9,2 -12,3 mill. kr).

I tillegg til overnevnte, meldes det også om merkostnader knyttet til leie av nye lokaler, nye stillinger, avviklingskostnader knyttet til fraflyttede lokaler, mindre ombygginger ved studiestedene, utstyrsinvesteringer knyttet til Dykkerutdanningen. I all hovedsak vil disse tilleggskostnadene belaste høgskolens ordinære budsjett. P.t. har høgskolen ikke endelig oversikt over de samlede merkostnader. De fleste igangsatte prosjekter er imidlertid i sin sluttfase og det vil ikke bli satt i gang nye prosjekter før vi har full oversikt over kostnadsbildet.

I forbindelse med styrets godkjenning av høgskolens regnskapsrapport for 2. tertial, jf. vedlegg 1, vil styret bli presentert en mer omfattende redegjørelse av høgskolens budsjettsituasjon. Tertialrapporten skal sendes departementet innen 1. oktober, og det vil bli avholdt et ekstraordinært styremøte for å behandle saken.

I denne saken vil regnskapet per juli 2014 bli presentert og kommentert. Kommentarer fra enhetene er vedlagt i vedlegg 2. Utstyrsbevilgningen er i denne saken holdt utenfor.

Vurdering Høgskolen har per 31.07.14 et regnskapsmessig merforbruk på om lag 9,4 mill. kr, som er om lag 2 % av det periodiserte budsjettet. Det tilsvarende resultatet på samme tidspunkt i 2013 var et mindreforbruk på om lag 29,1 mill. kr. Korrigert for kjente regnskapsmessige ukorrektheter og periodiseringsfeil har høgskolen et merforbruk på om lag 18,3 mill. kr. per juli.

Avvikstallene per juli inkluderer ikke høgskolens sentrale reserver/avsetninger. Ufordelte midler (65,2 mill. kr.), strategisk reserve (4 mill. kr) og akkumulert egenkapital (25,46 mill. kr.), totalt 94,66 mill. kr. er ikke inkludert i merforbruket per juli, men er inkludert i prognosen for 31.12.14. Det er forventet at reservene vil være redusert med 35-40 mill. kr. ved årsslutt. Dette kommer i tillegg til 20 mill. kr av reserven som allerede er lagt inn i budsjettet, ref. sak 114/2013 og 05/2014.

Avviket består både av mer- og mindreforbruk ved enhetene, i tillegg til merforbruk knyttet til høgskolens fellesavsetninger. Det er Sentraladministrasjonen og Fellesmidlene som har de største budsjettavvikene. Naturlig nok ettersom de aller fleste utgiftene knyttet til relokaliseringen er utgiftsført her. Se tabell 1 i vedlegg 2 for detaljert oppstilling.

Høgskoledirektøren viser her til at høgskolen har vært igjennom en svært krevende og omfattende relokalisering, med en samlet aktivitet som har vært utfordrende å budsjettere, ettersom det knapt er noen erfaringer fra institusjoner som har vært gjennom tilsvarende. Et generelt råd fra representanter fra KD var at HiB burde ha en reserve på 10% av budsjettet for å kunne håndtere utfordringene med relokaliseringen (den gang beregnet til 60 mill).

Samlede lønnsutgifter utgjør 60,1 % av de totale driftsutgiftene, mot 68 % for samme periode i 2013. Økningen i lønnsutgifter var på 8,4 % fra juli 2013 til juli 2014. Årsaken til at de samlede lønnsutgiftene er redusert i forhold til driftsutgiftene er den sterke økningen høgskolen har hatt i andre driftskostnader i 2014. Økningen har her vært på om lag 66,5 mill. kr., fra 138,7 mill. kr. i 2013 til 205,2 mill. kr i 2014. Økningen er primært knyttet til husleie og ombygninger. Utgiftene til andre driftskostnader utgjorde 41,4 % av de totale driftskostnadene per juli 2014, mot 34,3 % på samme tid i 2013.

Per juli 2014 hadde høgskolen et merforbruk i forhold til budsjett på om lag 11,7 mill. kr på lønnsposter, og 7,7 mill. kr (eks. sosiale kostnader) skyldes utgifter til vikarer og engasjert personale/ekstrahjelp. Deler av dette er imidlertid engangskostnader i inneværende år.

AL AI AHS SA MS DU HiB-Felles2013 78 891 96 68 386 64 69 586 99 38 626 50 4 407 052 6 696 578 8 241 8282014 85 430 48 74 859 12 71 280 13 43 997 97 4 444 589 6 729 357 11 164 43

010 000 00020 000 00030 000 00040 000 00050 000 00060 000 00070 000 00080 000 00090 000 000

Kron

er

Økning i lønnskostnader fra 2013 til 2014

Endringen i nettoforbruk var 22,7 %. Økningen i budsjettet for den samme perioden var 12,4 %. Denne økningen er i stor grad en økning i permanente faste utgifter, noe som vil redusere høgskolens fremtidige handlingsrom.

Høgskolen budsjetterte med 154 mill. kr til husleie i 2014 og tok da utgangspunkt i at perioden med «overlappende» husleie ville koste om lag 20 mill. kr. Denne perioden ble lengre enn tidligere antatt og resultatet ble en merkostnad på om lag 5 mill. kr mer enn budsjettert. Høgskolen har også i løpet av 2014 leid større deler av bygget i Møllendalsveien, samt midlertidig forlenget leieavtalen av deler av byggene på Nygård. I tillegg kommer behov for å bygge om og leie nye arealer på Kronstad for ett institutt som ikke er endelig plassert. Per 3. kvartal har Høgskolen betalt 131,3 mill. kr i husleie, og det vil tilkomme om lag 48,5 mill. kr. i 4. kvartal, noe som medfører et samlet merforbruk på om lag 25,8 mill. kr i 2014. Estimert husleie i 2015 vil bli på om lag 200 mill. kr., der om lag 160 mill. kr. blir dekket over bevilgningen fra KD, og

det resterende må dekkes av høgskolens ordinære bevilgning og reserver.

2012 2013 2014* 2015**Beløp brutto 93 650 000 97 711 000 179 800 000 200 000 000Kostnad for HiB inkl. ekstra

husleiebevilgning fra KD 0 0 39 800 000 36 000 000

050 000 000

100 000 000150 000 000200 000 000250 000 000

Kron

erUtvikling i husleiekostnader 2012-2015*

* Tall for 2014 er prognose for de siste 5 månedene, ikke endelige tall ** Tall for 2015 er prognose 2014 er et spesielt år for HiB, og det tilkommer betydelige ekstrautgifter i år som ikke vil komme de videre årene. Men økningen i lønnsutgifter og husleie er i stor grad en økning i faste utgifter, noe som reduserer høgskolens handlingsrom. Høgskoledirektøren ser alvorlig på det forhold at faste kostnader som husleie og lønn øker og at akkumulerte reserver minker raskere enn ønskelig. På den annen side har høgskolen lagt seg opp reserver som er betydelig høyere enn det rådet KD i sin tid gav. At høgskolen nå nærmer seg en samlet ramme på 50-60 mill i økte kostnader knyttet til relokaliseringen i 2014, er faktisk som forventet. Det er også viktig å få fram et endelig bilde av forholdet mellom faste økte kostnader og midlertidige kostnader knyttet til inneværende år. Sistnevnte har også en inntektsside for høgskolen som skyldes utestående hos Statsbygg og at endelige nybyggskostnader vil bli lavere enn budsjettert, noe som kan gi noe reduksjon i husleiekostnadene.

Kort oppsummert:

• Foreløpige prognoser tilsier at høgskolen vil få et samlet merforbrukpå 35-40 mill. kr ved årsslutt. Merforbruket må dekkes av høgskolens akkumulerte reserver.

• De akkumulerte reserver reduseres i et raskere tempo enn ønskelig. Foreløpige prognoser tilsier at reservene kan gå mot 0 i 2016.

• Faste kostnader, som husleie og lønn, har hatt en kraftigere kostnadsvekst enn tidligere antatt/budsjettert.

• Betydelig merkostnader knyttet til samlokalisering/flytting. Totalkostnaden er foreløpig ikke endeligavklart.

• God budsjettdisiplin ved fagavdelingene og prognosene tilsier budsjettbalanse per årsslutt. Større merkostnader er knyttet til fellesadministrasjon og fellestiltak.

• En har foreløpig ikke en endelig oversikt over forholdet mellom engangskostnader knyttet til 2014, kostnader som vil falle vekk i 2015

• Deler av engangskostnadene skyldes at høgskolen er påført kostnader pga forsinkelser i ferdigstillellse av bygget, disse forventes tilbakebetalt fra Statsbygg

• Statsbygg har gjennomført nybyggprosjektet lavere enn budsjettert kostnadsramme. Dette vil sannsynlig medføre en viss reduksjon i den budsjetterte husleien

Innstilling til vedtak

1. Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per juli 2014 til etterretning.

2. Styret er bekymret over budsjettsituasjonen, særlig på lengre sikt.

3. Styret ber om en nærmere analyse av kostnadsbildet til neste møte, særlig forholdet mellom faste og midlertidige kostnader og prognoser for konsekvenser for kommende års budsjetter.

4. Styret ber om en redegjørelse fra høgskoledirektøren på neste møte om hvilke tiltak som /planlegges iverksatt for å motvirke økte kostnader og ytterligere reduserte reserver.

Audun Rivedal Høgskoledirektør

Jan Ove Henriksen økonomidirektør

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og høyskoleavdelingen

Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* Joar Nybo

22247948 NO-0032 Oslo Org no.

postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842

Statlige universiteter og høyskoler

Senter for internasjoanlisering av utdanning

Deres ref Vår ref Dato

13/5210 27.08.14

Delårsrapportering 2. tertial 2014

Vi viser til departementets brev av 3. oktober 2013 om endringer i bestemmelser om

økonomistyring i staten og departementets brev av 12. mars 2014 om

rapporteringskrav for årsrapport 2014. Vi viser ellers til Finansdepartementets

rundskriv R-115 om utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap.

Presentasjon av delårsregnskapet for 2. tertial skal følge de nye bestemmelsene og

rapporteringskravene.

Delårsregnskapet pr. 2. tertial 2014 skal avlegges som et fullt årsregnskap og

presenteres i samsvar med oppstillingsplanene i oppgjørspakken for

økonomirapportering som er lagt ut på DBHs nettsider.

Delårsregnskapet pr. 2.tertial 2014 skal inneholde følgende obligatoriske elementer:

ledelseskommentarer

egenerklæring om styring og kontroll

bevilgningsoppstilling

virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet

Delårsregnskapet for 2. tertial 2014 avlegges med styrets signatur på

ledelseskommentarene til regnskapet og leveres elektronisk til DBH innen 1. oktober

2014. Regnskapsmaterialet pr. 2. tertial 2014 skal være tilgjengelig for Riksrevisjonen.

Side 2

Generelt om frister og innhold. De anbefalte statlige regnskapsstandardene skal

danne grunnlaget for føring og presentasjon av regnskapet for de statlige universitetene

og høyskolene og Senter for internasjonalisering av høgre utdanning i 2014.

Regnskapsavslutningen per 2. tertial skal gjennomføres som en full årsavslutning, og

tilfredsstille de samme krav til korrekthet, fullstendighet og rettidighet som

årsregnskapet.

Departementet legger til grunn at bidrags- og oppdragsprosjekter som er fullført pr. 2.

tertial 2014, også avsluttes regnskapsmessig. Departementet forutsetter at regnskapet

er avstemt og at det er samsvar mellom det avlagte regnskap og føringene som

fremkommer i saldobalansen

Departementet viser til Finansdepartementets rundskriv R-102 og forutsetter at

standard kontoplan benyttes som føringskontoplan, og understreker at standard

kontoplan er obligatorisk på tresiffernivå. Når institusjonen tar i bruk underkonti, må

slike innholdsmessig passe inn under det overordnede obligatoriske nivået på tre siffer.

Tilsvarende gjelder dersom institusjonen tar i bruk konti på lavere nivå enn underkonto.

Departementet har med virkning fra 10. juli 2014 fastsatt ny hovedinstruks for

økonimforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler. Det vises til

departementets brev av 10. juli 2014. Hovedinstruksen er tilpasset Reglement for

økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember

2003 med endringer, senest av 18. desember 2013.

Hoveinstruksen gir bestemmelser på de samme områdene som tidligere, men er

forenklet på enkelte punkter. Departementet har utformet instruksen med utgangspunkt

i at styret er den øverste myndighet ved de statlige universiteene og høyskolene.

Delårsregnskap pr. 2. tertial 2014 skal leveres elektronisk til DBH og presenteres i

samsvar med de oppstillingsplaner som er angitt i oppgjørspakke for

økonomirapportering på DBHs nettsider. Oppgjørspakken vil være tilgjengelig på DBHs

nettsider den 27. august 2014. Oppgjørspakken for 2. tertial 2014 er tilpasset

bestemmelsene i Finansdepartementets rundskriv R-115. Vi gjør oppmerksom på at

rapport om beholdningen på oppgjørskonto i Norges Bank er erstattet av

bevilgningsrapporteringen som nå er obligatorisk.

Departementet viser til punkt 4.2 i ovennevnte rundskriv R-115 og forutsetter at

ledelseskommentarene til regnskapet for 2. tertial 2014 inneholder følgende elementer:

- en kortfattet beskrivelse av institusjonens formål

- en vurdering av institusjonens drift i perioden

- en bekreftelse på at regnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om

økonomistyring i staten og i samsvar med reglene i de statlige

regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik

Side 3

- omtale av vesentlige avvik mellom periodisert

resultatbudsjett og resultatregnskap

- omtale av utviklingen i avsatt andel av tilskudd til

bevilgningsfinansiert virksomhet

- omtale av gjennomførte investeringer i perioden og planlagte

investeringer i senere perioder

- opplysning om at institusjonens revisor er Riksrevisjonen

Ledelseskommentarene til regnskapene skal begrenses til forhold som er av vesentlig

betydning for å kunne vurdere institusjonens regnskapsavlegg og økonomiske stilling.

Ledelseskommentarene skal ta utgangspunkt i institusjonens regnskapstall, men skal

likevel innholde en omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og

periodisert resultatregnskap.

Styret skal i egenerklæringen om styring og kontroll kunne bekrefte at institusjonen

overholder lover og regler. I egenerklæringen skal institusjonen kunne bekrefte at den

har et fungerende og dokumentert internkontrollsystem, og at institusjonen har foretatt

risikovurderinger.

Særskilte forhold

Vi viser til avsnittet om særskilte forhold i departementets brev av 30. april 2014 om

delårsrapportering 1. tertial 2014 . Departementet vil ytterlige peke på følgende forhold: Note 15

Note 15 viser institusjonens gjennomføring av budsjettet og inneholder viktig

informasjon både for departementet og den enkelte institusjon. Det er derfor viktig

at note 15 er fullstendig. Departementet vil peke på at del I må inneholde alle

relevante opplysninger om utsatt virksomhet, investeringer og andre forhold som

er viktig for å kunne bedømme institusjonens økonomiske stilling.

Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet

Departementet viser til revidert reglement om statlige universiteters og høyskolers

forpliktende samarbeid og erverv av aksjer i departementets rundskriv F-07-13.

Departementet understreker at reglementet gjelder for alle typer forpliktende

samarbeid med selvstendige virksomheter om faglig aktivitet. Bidrags- og

oppdragsfinansiert aktivitet skal gjennomføres og dokumenteres i samsvar med

bestemmelsene i reglementet. Departementet vil også understreke at områdene

klassifisering, dokumentasjon av faglig begrunnelse og regnskapsføring av indirekte

kostnader bør vies særlig oppmerksomhet. Departementet vil i denne forbindelse peke

på bestemmelsene i rundskrivets avsnitt C, punktene 1-3. Statsinterne feriepengeforpliktelser

Institusjoner som har unntak fra bruttoprinsippet og får sine lønnstjenester fra DFØ, vil

få de statsinterne feriepengeforpliktelser medregnet arbeidsgiveravgift postert direkte

Side 4

på underkonto 2168. Som følge av nye opplysninger og etterfølgende avklaringer er

departementet kommet til at underkonto 2168 skal nullstilles med motpost 2160 på

balansedagen for årsregnskapet, og at saldo på underkonto 2168 dermed ikke skal føres

over til ny regnskapsperiode.

Verdsettelse av aksjer

Departementet legger til grunn at virksomhetsregnskapet skal avlegges i samsvar med

de statlige regnskapsstandardene slik at finansielle anleggsmidler skal nedskrives til

virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Når det gjelder

rapporteringen til statsregnskapet, er det verdien på transaksjonstidspunktet som skal

føres opp som bokført verdi. Av dette følger at det er historisk kost som skal legges til

grunn, slik at bokført verdi i statsregnskapet ikke skal justeres ved svingninger i

markedsverdi. Det kan derfor forekomme at bokført verdi i virksomhetsregnskapet avviker fra

bokført verdi i statsregnskapet. Det er derfor tatt inn en ekstra kolonne i note 11 som viser

hvilken verdi som er rapportert til kapitalregnskapet i statsregnskapet.

Med hilsen

Arne Lunde (e.f.)

avdelingsdirektør

Joar Nybo

avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Kopi: Riksrevisjonen

DBH

SAK xx/2014 Vedlegg 2

Til: Høgskolestyret

Fra: Høgskoledirektør

Dato: 27.08.14

• ORIENTERING OM ØKONOMISTATUS PER 31.07.14

Internregnskapet per juli 2014

Høgskolen har per 31.07.14 et regnskapsmessig merforbruk på om lag 9,4 mill. kr, som er om lag 2 % av det periodiserte budsjettet. Det tilsvarende resultatet på samme tidspunkt i 2013 var et mindreforbruk på om lag 29,1 mill. kr. Korrigert for kjente regnskapsmessige ukorrektheter og periodiseringsfeil har høgskolen et merforbruk på om lag 18,3 mill. kr per 31.07.

Nedenstående tabell viser totale driftsinntekter og -utgifter (eks. eksternt finansiert virksomhet) per 31.07. fordelt på hver driftsenhet.

Utstyrsbevilgningen til nybygget er ikke inkludert i oppstillingene under.

Tabell 1: Internregnskap per enhet (Alle tall i 1000)

Kontokl. 3 Drifts-inntekter

Kontokl. 1 Invest. og

vedlikehold Kontokl.

5-9 Samlet

regnskap Budsjett Avvik Korrigert

avvik Prognose AL -1 593 508 99 197 98 112 97 941 -171 -13 -842 AI -589 482 85 350 85 244 86 953 1 710 393 2830 AHS -182 122 78 340 78 280 82 823 4 543 4 143 4 121 SA -228 582 55 863 56 218 48 518 -7 700 -7700 -7700 MS 1 345 3 102 3 448 3 610 162 162 0 DU -675 1 664 8 592 9 582 9 614 32 32 32 MD 0 0 -10 684 -10 684 0 10 684 0 0 HiB-Felles -2 1 012 171 085 172 095 153 449 -18 645 -15 312 54 660 SUM -3 267 4 715 490 846 492 294 482 909 -9 385 -18 295 53 101

Avvikstallene per 31.07 inkluderer ikke høgskolens sentrale reserver/avsetninger. Ufordelte midler (65,2 mill. kr.), strategisk reserve (4 mill. kr) og akkumulert egenkapital (25,46 mill. kr.), totalt 94,66 mill. kr. er ikke inkludert i merforbruket. Reservene er i sin helhet budsjettert i periode 12-2014. Midlene er tatt med i prognosen for avvik per 31.12.14, ref. tabell 1. Det er forventet at reservene vil være redusert med 40 mill. kr. ved årsslutt. Dette kommer i tillegg til 20 mill. kr for kostnader som allerede er lagt inn i budsjettet.

Avviket består både av mer- og mindreforbruk på enhetene, i tillegg til merforbruk på fellesmidlene som gjelder husleie. Samtlige budsjettenheter, unntatt SA og AL, har et mindreforbruk i perioden.

Ordinære driftsinntekter var 7 % lavere enn i samme periode i 2013.

Samlede lønnsutgifter utgjør 60,1 % av de totale driftsutgiftene, mot 68 % for samme periode i 2013. Økningen i lønnsutgifter var på 8,4 % fra juli 2013 til juli 2014. Årsaken til at de samlede lønnsutgiftene er redusert i forhold til driftsutgiftene er den sterke økningen høgskolen har hatt i andre driftskostnader i 2014. Økningen har vært på om lag 66,5 mill. kr., fra 138,7 mill. kr. i 2013 til 205,2 mill. kr i 2014. Dette utgjør en prosentvis økning på 47,9 % fra 2013 til 2014. Utgiftene til andre driftskostnader utgjorde 41,4 % av de totale driftskostnadene per juli 2014, mot 34,3 % på samme tid i 2013.

Endringen i nettoforbruk var 22,7 %. Økningen i budsjettet for den samme perioden var 12,4 %. Denne økningen er i stor grad en økning i permanente faste utgifter, noe som reduserer høgskolens handlingsrom både for inneværende år samt også videre.

Nedenfor følger noen kommentarer til den økonomiske situasjonen per 31.07.14 fra budsjettenhetene.

Avdeling for helse- og sosialfag

Regnskapet viser et korrigert mindreforbruk på omtrent 4,1 mill. kr. pr 31.07. Dette skyldes i hovedsak mindreforbruk på lønn på om lag 0,7 mill. kr, mindreforbruk på andre driftskostnader på 2,4 mill. kr, samt et positivt avvik på interne omposteringer på 1 mill. kr.

Avviket på lønn skyldes et stort mindreforbruk på faste stillinger, mens det i all hovedsak er merforbruk på de andre lønnspostene. I forbindelse med ny budsjetteringsmåte i 2014, ble avgiftene på lønn for juni måned beregnet feil, slik at det ble budsjettert for lite på disse postene denne måneden. Dette forklarer noe av merforbruket på de andre lønnspostene, i tillegg til utbetaling av etterslep på lønn. Avviket på lønnskostnader er dog positivt på AHS.

Fra 1.8 overtar SA noen stillinger fra AHS, noe som fører til nedtrekk på lønnsbudsjettet på avdelingen. Avdelingen planlegger også flere dubleringsstillinger til høsten, når faglig ansatte går av med pensjon. Dette tatt i betraktning, er det vanskelig å si hvor mye avvik på lønn vil være ved årsslutt, men avdelingen forventer å være i balanse.

Mindreforbruket på andre driftskostnader skyldes først og fremst lavere kostnader til lokaler. Det har jevnt over også vært lavere kostnader på de andre kostnadene knyttet til drift. Det er knyttet en del usikkerhet om hvor mye av kostnadene i forbindelse med flytting og utvask avdelingen skal ta.

Fra 1.8 overtar SA alle kostnader for lokaler, slik som strøm, renhold, vedlikehold, oppvarming, vakthold og lignende. AHS får derfor redusert sitt budsjett for disse driftskostnadene tilsvarende fem måneder. Det er vanskelig å si hvordan avviket på andre driftskostnader vil se ut ved årsslutt, men avdelingen forventer å være balanse i forhold til budsjett på disse kostnadene.

Avviket på interne omposteringer er sammensatt, men skyldes hovedsakelig inntekter fra BVO.

Investeringer har et mindreforbruk på 0,3 mill. kr pr 31.7. Forventet avvik pr 31.12 er null.

Avdelingens prognose per 31.12.14 er et mindreforbruk på om lag 4,1 mill.kr, men avdelingen har et mål om å ha et mindreforbruk på 5 mill.kr ved årsslutt. Det er knyttet en del usikkerhet om dette målet nås.

Avdeling for ingeniørutdanning

Per 31.7 har AIØ et korrigert mindreforbruk på 0,4 mill.kr. Avviket er sammensatt, og nedenfor kommenteres disse:

- Investeringer. Avdelingen er i tilnærmet budsjettbalanse hva gjelder investeringer. Prognose per 31.12 viser et mindreforbruk på investeringer på 3,4 mill.kr

- Inntekter har et positivt avvik på omtrent 0,4 mill. kr pr 31.7. Prognose per 31.12 tilsier det samme.

- Lønn har et merforbruk på 2,8 mill.kr pr 31.12. En del av merforbruket skyldes feil i

budsjetteringsmalen til HiB, noe som medførte at det ble budsjettert med for lite kostnader til lønnsavgifter i juni måned. Merforbruket skyldes også at overtidsbruken til de fast ansatte er større enn det som er budsjettert med. Det er også et merforbruk på midlertidig ansatte. De øvrige årsakene kommer avdelingen tilbake til senere, samtidig som de kommer med en mer nøyaktig prognose for lønn. Prognose for 31.12 viser et merforbruk på 3,8 mill.kr

- Korrigert mindreforbruk på andre driftskostnader er 0,8 mill.kr per 31.7. Prognose frem mot

31.12 tilsier samme avvik.

- Interne transaksjoner viser et positivt avvik på 2 mill.kr. Dette skyldes at avdelingen har vært nøktern i budsjetteringen av denne kontoklassen fordi det er vanskelig å budsjettere på denne. Prognose frem mot årsslutt viser samme avvik.

Prognose per 31.12 for AIØ tilsier foreløpig et samlet mindreforbruk på omtrent 2,8 mill.kr. Regnskapet for Dykkerutdanningen (DU) viser et ukorrigert mindreforbruk på om lag kr. 32 000 mill. kr. pr 31.7. Enheten har mindreinntekter på 0,2 mill. kr, merkostnader på lønn på 0,35 mill. kr, mindreforbruk på andre driftskostnader på 0,37 mill.kr. DU har også fått ca. 0,2 mill. kr mer i interne overføringer enn det enheten har brukt på investeringer. Enheten har i sin rapport fokusert på drift og investeringer i sin rapport. DU regner med å ha tilstrekkelig midler til løpende driftsoppgaver men mangler fortsatt nødvendig utstyr for å gjennomføre utdanningen. DU må også denne høsten leie Haux kammer fra IMC og klokke fra NUI. Kostnadene for dette blir ca. 600 000 kr, og enheten ber om at dette blir dekket av Høgskolen sentralt. Når det gjelder investeringer, så er det kommet et tilbud på våtklokke på 4.2 mill. kr. DU ser det også nødvendig med oppdatering av operasjonelt kammer og nitrox dykkerpost som de må ha til høsten, og dette blir omtalt i et eget skriv til ledelsen.

Avdeling for lærerutdanning AL har et korrigert avvik på tilnærmet null pr 31.07. Avdelingen har mindreinntekter på 0,3 mill.kr, merforbruk på lønn på 2,5 mill.kr, mindreforbruk på andre driftskostnader på omtrent 1,4 mill.kr og positivt avvik på omtrent 1,4 mill.kr på interne overføringer. Avdelingen er i balanse med hensyn på investeringer. Avvik på inntekter skyldes periodisering. Avvik på lønn går begge veier:

- avvikende belastning av avgifter på lønn i forhold til budsjett i juni grunnet feil i HIB’s budsjetteringsmal.

- mindreforbruk fastlønn skyldes forsinkelse i ansettelsesprosess for faste stillinger og forlengelse av permisjoner uten lønn.

- merforbruk på vikarer og ekstrahjelp skyldes forsinkelse i ansettelsesprosess for

faste stillinger, sykemeldinger, og periodiseringsavvik - merinntekt syke- og fødselsrefusjoner hittil jfr. merforbruk vikar/ekstrahjelp.

Avdelingen forventer et merforbruk på lønn på 2 mill. kr ved årsslutt. Avvik på andre driftskostnader skyldes periodiseringsavvik knyttet til kostnader for refusjon av studentpraksis, samt på undervisningsmateriell, reiser og møte/bevertning. I forbindelse med samlokaliseringen av høgskolen vil flere driftsoppgaver bli sentralisert, og avdelingens driftskostnader bli redusert i revidert budsjett. Årets prognose for samlede driftskostnader vil bli oppdatert ved rapportering for 2. tertial. Avvik pr 31.12 er derfor usikkert. Avviket på interne transaksjoner skyldes:

- Strategiske tildelinger fra HIB er overført tidligere enn forutsatt i periodisert budsjett. - Periodiseringsavvik på EVO poster på ompostert lønn, indirekte kostnader, bidrag i

forbindelse med avslutning av prosjektet. En del av periodiseringsavviket skyldes at en del av høstens timer er forskuttert.

Forventet avvik på interne transaksjoner pr 31.12 er tilnærmet null. Prognose pr 31.12 for AL tilsier et merforbruk på 0,8 mill.kr

Sentraladministrasjonen

Regnskapet for Sentraladministrasjonen viser et merforbruk på til sammen 6,73 mill.kr og fordeler seg slik:

-1040 SA adm. 2,238 mill.kr

-1300 Fellestiltak 4,006 mill.kr

-1050 SA IT 0,486 mill.kr

Avviket består i hovedsak av følgende:

Investeringer:

-SA administrasjon har et merforbruk på investeringer, primært IT investeringer på 0,15 mill.kr

-IT har merforbruk på investeringer i IT utstyr på 0,19 mill. kr.

Lønn:

-SA administrasjon har et merforbruk på 1,33 mill. kr, noe som i all hovedsak fremkommer på grunn av utgifter til vikarer, engasjert personale/ekstrahjelp, midlertidige stillinger samt overtid som det ikke er budsjettert med.

-Fellestiltak har et merforbruk på 2,38 mill.kr, noe som i all hovedsak fremkommer på grunn av utbetalte lønnsutgifter på engasjert personale/ekstrahjelp (om lag 1,47 mill.kr), uten at det er budsjettert på denne posten. Utbetalingene her består av både bonuslønn og lønn til ansatte med engasjementer.

-SA IT har også et merforbruk på lønnspostene. Her nevnes spesielt merforbruket på overtid, på 0,155 mill.kr.

Andre driftskostnader:

-SA administrasjon har et merforbruk på 0,36 mill.kr, noe som skyldes kjøp av vikartjenester (kr 273 000). Det er også et merforbruk på andre mindre poster, som kjøp av utstyr, bevertning og studieannonsering.

-Fellesadministrasjonen har et merforbruk på 1,95 mill.kr på andre driftskostnader. Dette skyldes devis høyere utgifter enn budsjettert til renhold, programvareleie, samt service og vedlikehold av IKT-utstyr. Det er her betalt noen større fakturaer som gjelder hele 2014, samt en faktura på om lag 0,4 mill for 2013.

Prognose per årsslutt viser at alle enhetene under SA vil ha et merforbruk.

Fellesmidler

Fellesmidlene har et merforbruk på om lag 16,9 mill. kr. pr 31.7 Her er da ikke medregnet ufordelte midler på om lag 65,2 mill. kr, 4 mill. kr. i strategisk reserve, samt 25,46 mill. kr. i akkumulert EK.

Husleiekostnadene fører til et betydelig merforbruk i 2014. Per juli er det et merforbruk på om lag 16,6 mill. kr. på husleien. I budsjettet for 2014 beregnet man at man ikke hadde overlappende husleiekostnader i mai, juni og juli etter overtagelse av nybygget på Kronstad 1. mai. Dette har vist seg

å ikke stemme, HiB har blitt belastet med dobbel husleie i mai, juni og gi deler av juli, i tillegg til at det er leid et større lokale i Møllendalsveien enn man visste om på budsjetteringstidspunktet. Det har også tilkommet om lag 0,5 mill. kr. ekstra per måned i fellesutgifter for nybygget på Kronstad. Det vil bli et betydelig merforbruk på husleien i 2014, på om lag 31,2 mill. kr. etter budsjettstyrking på 20 mill.kr.

Merforbruket fremkommer ellers på postene HiB-IT driftsmidler (0,77 mill. kr.), fellesmidler v/høgskoledirektør (0,83 mill. kr), profilerings- og markedsstrategi (0,46 mill. kr.), ombygging i Møllendalsveien (0,47 mill. kr.) samt kommunikasjon (1,7 mill. kr.)

Biblioteket (BIB) har et totalt mindreforbruk på om lag 1,53 mill. kr

Lønnspostene er i balanse per juli, og mindreforbruket fremkommer på grunn av periodiseringsfeil i budsjettet i forhold til utbetalinger av tidsskriftabonnement som først forfaller til betaling senere i år samt kjøp av bøker og e-bøker som vil bli utført senere i år.

Det forventes at dette justeres i budsjettet senere i år. Det forventes også at avdelingen vil holde budsjettet og at det oppnår tilnærmet lik balanse ved årsslutt.

Senter for nye medier (SfNM)s samlede påløpte kostnader pr 31.05 var på om lag 3,45 mill. kr. Dette gir et mindreforbruk på om lag 0,16 mill. kr. Enheten har et mindreforbruk på investeringer på 0,2 mill. kr, andre driftskostnader på 0,14 mill. kr, og et negativt avvik på interne transaksjoner på 0,2 mill. SfNM er i balanse hva gjelder lønn. Enheten har allerede planlagt for bruken av mindreforbruket og delvis utført anskaffelser/investeringer i video- og studioutstyr på Kronstad og nytt IKT utstyr. De har også planlagt med egenandel i bidragsprosjekter. Dette tilsier at mindreforbruket vil utlignes i kommende perioder. Senterets har et investeringsbudsjett på til sammen omtrent 1 mill.kr. Per 31.7 er det brukt 0,356 mill.kr. SfNM er ikke tildelt noen strategiske midler til investeringer i 2014, men det er satt av 1,3 mill. kr til anskaffelser/investeringer på SfNM på Kronstad, som vil bli supplert med investeringer fra senteret på inntil kr 992 000. SfNM er i balanse hva gjelder lønn per 31.7. Dette til tross for at senteret har to vakante stillinger. Dette blir delvis kompensert for av økt bruk av midlertidige stillinger. I juni ble det et merforbruk på lønn på grunn av feil i HiB sin budsjettmal. Budsjettmalen beregnet for lite avgifter på lønn denne måneden. Avviket på interne transaksjoner skyldes at timer ført på BOV (eksterne) prosjekter ikke blir ompostert før i utgangen av august. Enheten gjør oppmerksom på at redusert kapasitet til oppfølging og gjennomføring av prosjekter kan gå ut over senterets BOA-omsetning. For at enheten skal gå i balanse, forutsettes det en BOA-omsetning på 4,4 millioner. Prognose for samlet BOA-omsetning basert på aktive oppdrag for 2014, er per dags dato ca. 3,7 mill.kr. Erfaringsmessig kommer det flere oppdrag i løpet av året, slik at SfNM forventer å nå omsetningsmålet for 2014, forutsatt at vakante stillinger blir utlyst og besatt snarest mulig. SfNM forventer budsjettbalanse pr 31.12.

Den eksternt finansierte virksomheten Omsetning per enhet og totalt

Pr 31.07.14 Pr. 30.05.14 Pr. 31.07.13

AL 7 446 903 6 325 416 7 118 249

AI 10 552 477 8 436 101 10 221 242

AHS 16 629 088 12 420 322 11 070 605

MS 1 559 478 1 361 719 2 543 397

SA 974 931 649 779 846 316

Totalt 37 162 877 29 082 377 31 787 223

Den samlede omsetningen på BOA (bidrags-, og oppdragsaktivitet) har økt med over 8 mill. siden mai, og ligger vel 5,4 mill. kr over nivået i juli i fjor. Det er spesielt AHS som har hatt stor aktivitets-økning.

Utvikling resultat/overskudd per enhet og totalt

Pr 31.07.14 Pr. 30.05.14

AL 159 907 159 907

AI 338 250 338 250

AHS 524 104 186 508

MS 0 0

SA 14 272 14 272

Totalt 1 032 514 379 123

Siden mai er den eneste endringen at det har vært avsluttet en del prosjekter på AHS.

Utvikling i lønnskostnader og indirekte kostnader per enhet og totalt

Pr 31.07.14 Pr. 30.05.14 Pr. 31.07.13

AL 4 874 464 4 155 930 3 783 163

AI 3 039 250 2 516 889 4 411 803

AHS 9 508 956 7 089 494 6 882 644

MS 1 108 632 967 498 1 550 380

SA 688 398 471 067 725 462

Totalt 19 219 701 15 200 878 17 353 453

Totale lønnskostnader har økt med ca. 4 mill. kr siden mai, og ligger nesten 2 mill. kr høyere enn på samme tid i fjor.

Ompostering av indirekte kostnader

Det er ompostert ca. 700.000 kr i indirekte kostnader siden forrige rapportering, og totalen ligger nå over nivået på samme tidspunkt i fjor. Indirekte kostnader omposteres nå månedlig basert enten direkte lønnsføringer eller registrering i prosjektstyringsverktøyet Artemis. Dette fører til en jevnere belastning av indirekte kostnader på prosjektene og inntektsføring på avdelingene.

Saksforbereder: Lasse Anti

05.09.14.

Pr 31.07.14 Pr. 30.05.14 Pr. 31.07.13

AL 1 671 229 1 477 477 1 264 168

AI 671 125 660 525 1 100 718

AHS 2 008 621 1 593 230 1 600 625

MS 438 995 382 542 613 638

SA 51 973 25 056

Totalt 4 841 944 4 138 829 4 579 149

1

Sak 55/2014 Revisjon av handlingsplan for innkjøp /

statusrapport for anskaffelsesområdet (ref 2012/5141)

Dokumenter i saken

1. Brev fra KD, Rapport fra oppfølgingsmøte januar 2014 (datert 17.03.14) 2. Revidert handlingsplan for innkjøp (vedlegg 1) 3. Utkast til svarbrev til KD (vedlegg 2)

Saken gjelder Departementet ba i sin rapport fra oppfølgingsmøte med Høgskolen i Bergen (dok 1) om at revidert handlingsplan ble forlagt styret. Utkast til svarbrev til Departementet er vedlagt saken (vedlegg 2). De siste årene har det fra Departement og Riksrevisjon vært en økende oppmerksomhet mot anskaffelsesområdet. Ved Høgskolen i Bergen har det blitt avdekket avvik som en har arbeidet med å lukke. Samtidig er det en erkjennelse at mange utfordringer har vært sammenfallende i tid slik at Høgskolen har måttet prioritere. Høgskolen har tidligere utformet en innkjøpsstrategi, handlingsplan og en innkjøpshåndbok. En av våre største risikofaktorer siste år har vært gjennomføringen av anskaffelsene til nybygget på Kronstad. Det er verd å merke seg at dette arbeidet stort sett har blitt gjennomført etter tidsplanen. Høgskolen har som det fremgår av handlingsplanen fortsatt en del utfordringer å jobbe med, og vi vil i den kommende tiden jobbe målrettet mot intern opplæring av bestillere, intern kontroll, innføring av elektronisk bestillingssystem samt rutinebeskrivelser jfr vedlegg 1. Innstilling til vedtak:

1) Styret viser til saksfremlegget og tar revidert handlingsplan til etterretning.

Audun Rivedal høgskoledirektør

Jan Ove Henriksen økonomidirektør

HANDLINGSPLAN 2013-2014 FOR INNKJØPSFUNKSJONEN VED HØGSKOLEN I BERGEN

Revidert august 2014

Dokumentet summerer innledningsvis opp noen utfordringer innenfor høgskolens innkjøpsområdet, i hovedsak basert på merknader gitt i departementets brev av 27. februar 2013, Riksrevisjonens rapport av 8. november 2012, intern risikovurdering oktober 2012 og Selvtest-rapport fra KD/PwC juni 2011 samt rapport fra oppfølgingsmøte mellom departementet og Høgkolen i Bergen datert 17.03.14. På denne bakgrunn trekkes det opp et sett med tiltak med sikte på å løfte høgskolens innkjøpsfunksjon opp på et bærekraftig nivå. Knyttet til tiltakene defineres korresponderende målsetninger knyttet til fremdrift og/eller resultat.

Utfordringer Under Riksrevisjonens gjennomgang høsten 2012 ble det konkludert med at høgskolens organisering, styring og kontroll innenfor innkjøpsområdet ikke fungerte tilfredsstillende. Det ble i denne forbindelse avdekket risiko for- og faktiske brudd på gjeldende regelverk, herunder

o kjøp utenfor formelle fullmakter o manglende konkurranseutsetting o manglende/mangelfull overholdelse og dokumentasjon av prosedyrekrav

Problemene kan i stor grad ses i sammenheng med:

o utstrakt desentralisering av innkjøpsansvar uten at tilstrekkelig kompetanse er sikret ved høgskolens enheter

o manglende oversikt over- og formalisering av bestiller- og attestasjonsfullmakter o mangelfulle styringsdokumenter o manglende opplegg for internrevisjon o for svakt fokus og fremdrift innen rasjonaliserende tiltak, herunder spesielt etablering av

flere rammeavtaler og implementering av elektronisk innkjøpssystem En viktig utfordring som kommer i tillegg til ovennevnte er koordinering og gjennomføring av innkjøpsaktiviteter knyttet til brukerinvesteringer i høgskolens bygg på Kronstad og i Møllendalsveien.

Tiltak Frist Ansv. Utført Kommentar Brukerinvesteringer Kronstad/Møllendalsveien: I samarbeid med prosjektdirektør etablere plan for hensiktsmessig ansvarsdeling og rutiner for innkjøpsrelaterte oppgaver

31.05.2013 BHC Mai 2013 Dette ble gjennomført mai 2013, og ansvarsdelingene har fungert bra under gjennomføringen av prosjektet.

Fastsette og implementere en organisasjonsmodell som er egnet til å håndtere de utfordringene høgskolen står overfor på innkjøpssiden Herunder spesielt vurdere sentral/desentral fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet.

30.06.2013 JOHE/ BHC

Mai 2013 Dette ble gjennomført mai 2013, og ansvarsdelingene har fungert bra. Innkjøpskontoret opplever i større grad forespørsler om anskaffelser fra avdelingen. Innkjøpskontoret er styrket med to stillinger i tillegg til den ene som var tilsatt fra før.

Kartlegge eksisterende innkjøpsfullmakter, etablere en fremtidsrettet fullmaktsstruktur med tilhørende rollebeskrivelser

30.06.2013 BHC/ TLOS

Mai 2013 Dette ble gjennomført mai 2013, og etter en detaljert gjennomgang med administrasjonen og instituttene. Det er opprettet dokumentasjon. Fullmaktsstrukturen må videreutvikles ifm implementering av bestillingssystemet.

Standardisere innkjøpsprosesser gjennom etablering av prosessbeskrivelser for anskaffelser for ulike beløpskategorier

30.06.2013 TLOS Juni 2013 Dette ble gjennomført juni 2013 og er inntatt i Høgskolens Innkjøpshåndbok og publisert på intranettet.

Sikre at alle aktører innenfor høgskolens innkjøpsfunksjon har nødvendig kompetanse til å utføre sine innkjøpsoppgaver på profesjonell og forskriftsmessig måte, herunder: -Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA/FOA) -Standardiserte dokumentmaler (utlysning, evaluering, kontrakt..) -Standardiserte prosessbeskrivelser for anskaffelsesprosesser

Tiltak 1: Tilbud om egnet basiskurs til innkjøpspersonell og gjennomføring innen 31.12.2013 Tiltak 2: Oppdatering av layout og innhold på

31.12.2013 30.12.2014 31.10.2013

BHC Dette punktet er delvis gjennomført. Høgskolen bruker i dag standardiserte maler og alle anskaffelsessaker over 100.000 kr skal rutes via innkjøpskontoret. Innkjøpssidene er oppdatert på intranettet og avtaleoversikt ligger tilgjengelig. Ny målsetning for iverksetting av bestilleropplæring 30 desember 2014.

intranettets innkjøpssider innen 31.10.2013

Etablere og iverksette egnede rutiner for periodisk internrevisjon av høgskolens anskaffelser

30.09.2013 KFO Juni 2013 Høgskolen har utarbeidet rutiner for intern kontroll og iverksatt disse, men som følge av relokaliseringen har vi ikke klart å følge rutinene godt nok opp. Det gjennomføres nå ny internrevisjon med utgangspunkt i Q2 2014.

Øke avtaledekningsgrad gjennom etablering av et større antall rammeavtaler, herunder gjennom innkjøpssamarbeidet i UH-sektoren. Sentralt innkjøpskontor vil fastsette et måltall for avtaledekningsgrad, målt utfra samlet innkjøpsverdi for driftsanskaffelser, som skal oppnås innen henholdsvis 31.12.2013 og 31.12.2014.

31.05.2013 BHC Høgskolen har økt og vedlikeholdt sin rammeavtaleportefølge delvis på egenhånd og delvis gjennom SAK-samarbeid. Det er ikke fastsatt måltall for avtaledekningen og dette oppleves heller ikke som hensiktsmessig.

Opplæring og implementering av det elektroniske bestillingsverktøyet BasWare PM. Målsetningen er at bestillinger tilsvarende minst 10 % av samlet innkjøpsverdi skal genereres gjennom BasWare PM innen 31.12.2014

31.12.2014 KFO Dette punktet er ikke iverksatt med bakgrunn i høgskolens relokalisering. Høgskolen vil starte opp dette arbeidet høsten 2014. Fullmaktstrukturene skal revideres for å justere disse til BasWare og en vil begynne oppsettet av systemet i september 2014. Vi må imidlertid revidere de omsetningsambisjonene som her er nevnt. Målsetningen er fortsatt å ha systemet operativt innen årsskiftet og rulle det ut til bestillere etter hvert som de har leverandører tilgjengelig.

Høgskolen i Bergen skal systematisere rutinebeskrivelser for vedlikehold av fullmaktsstuktur, publisering av rammeavtaler, internkontroll og mottak av anbudspapirer.

31.12.2014 BHC

Høgskolen skal innføre Amesto KGV som verktøy ved alle konkurranser over 100.000kr.

31.12.2014 BHC

Utarbeide ny handlingsplan for innkjøp for 2015/16 31.12.2014 BHC

Høgskolen i Bergen - Statusrapport vedrørende anskaffelsesområdet - Utkast

Det vises til tidligere korrespondanse i saken, og spesielt til brev fra departementet datert 17.03.14 og 27.02.13. I nevnte brev etterspør departementet en statusrapport fra Høgskolen i Bergen i forhold til handlingsplan og gjenstående utfordringer. Departementet ber også om at deres statusrapport forelegges styret. Departementets statusrapport er forelagt styret som orienteringssak i møte april 2014. Revidert handlingsplan og status for innkjøpsområdet har vært behandlet i høgskolestyret 17 september 2014. Vi vil i det følgende redegjøre for status innen anskaffelsesområdet ved HiB. Organisering og bemanning Innkjøpskontoret ved Høgskolen i Bergen består i dag av tre personer, hvorav en har vært langtidssykmeldt siste år. Denne enheten skal i dag være i befatning med alle anskaffelser over 100.000 kroner. Vi opplever en økende lojalitet mot denne organiseringen. Vi har gjennomført en revisjon av fullmaktshierarkiet, og oversikter over dette er publisert på intranettet. Ifm at vi i høst skal begynne oppsettet av bestillingssystemet må dette gjennomgås på nytt og en må påregne noen endringer avhengig av hvor grunn eller dyp struktur høgskolen beslutter. En ser i denne sammenheng særlig for seg at godkjenningsfullmaktene må delegeres i større utstrekning enn i dag.

Høgskoledirektør

Saksbehandler: Børt Helge Carlsen Tlf: +47 55587603

Kunnskapsdepartementet, Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 OSLO

Vår dato: 05.09.2014 Vår ref: 2012/5141 Deres dato: Deres ref:

Anskaffelser ifm flytting til nytt studiested – Kronstad. Høgskolen har det siste året gjennomført omfattende anskaffelser ifm relokaliseringen til Kronstad. Denne prosessen har fra departementet sin side vært fremhevet som en av høgskolens største risikofaktorer. Anskaffelsene har blitt gjennomført i kombinsjonen egen regi og innleide konsulenter på utvalgte områder. Anskaffelsene har i all hovedsak blitt gjennomført innenfor de oppsatte tidsplanene og klageraten fra leverandørenes side må ansees som «normal». Høgskolen har blitt innklaget til KOFA i forbindelse med en anskaffelse – klaverinstrumenter. Systemintegrasjon Høgskolen i Bergen har som kjent måttet skyve på innføringen av Basware PM og KGV. Vi har etter handlingsplanen en målsetning om å ta i bruk Basware PM høsten 2014. Det samme gjelder innføringen av KGV. Målsetningen her er at innen årsskiftet skal alle anskaffelser over 100.000 kr gjennomføres gjennom systemet. Rutinebeskrivelser Høgskolen har rutinebeskrivelser i innkjøpshåndboken. Dette er et område vi vil videreutvikle. Vi har i første omgang en målsetning om å dokumentere og systematisere rutiner for mottak av tilbud, vedlikehold av rammeavtaleoversikt og vedlikehold av fullmaktstrukturen. Opplæring Høgskolen i Bergen har til nå ikke gjennomført systematisk opplæring av ansatte med bestillingsfullmakt. Vi har hatt samtaler med Universitetet i Bergen ift den opplæringen de gjennomfører, og har under utarbeidelse et tilsvarende program. Innkjøp er også satt opp som tema under ledersamling i november og i tråd med handlingsplanen vil vi iverksette systematisk opplæring høsten 2014. SAK-samarbeid Høgskolen i Bergen deltar i SAK-samarbeidet med Universitet i Bergen, Kunst- og designhøgskolen og Norges Handelshøyskole. Det har vært gjennomført en del felles konkurranser. En ser tydelig at det er noen områder som er egnet for samarbeid mellom institusjonene mens noen områder er best egnet for individuelle konkurranser. Det har også vært nyttig å få innsikt i Universitetet i Bergen sine prosedyrer og opplæringsrutiner samt å få innsyn i dere «systembruk». Institusjonene har også samarbeidet om strategiutviklingen. Universitet i Bergen har også gjennomført «kontormøter» felles for alle institusjonene. Institusjonene har videre arrangert «fagdag» med innkjøpstema for innkjøpsmedarbeiderne. Selv om det er ønskelig og nødvendig med mer samarbeid

mellom institusjonene, skal vi ikke underslå at samarbeid på dette området er krevende og forutsetter tett samarbeid om kravspesifikasjoner i felles anbudsinnhentinger. Intern kontroll Våren 2014 ble det, i SAK-regi, gjennomført en internrevisjon for anskaffelsesprosessene felles for UiS, HiB, UiA og UiN. Hovedkonklusjonen her var at det er både felles og individuelle utfordringer for institusjonene. Det ble gjort tester ift 6 vilkårlig valgte leverandører. Ved HiB ble det identifisert manglende konkurranseutsetting, manglende kravspesifisering og manglende behovsvurdering og –definering. Avvik ble konstatert både på sentralt ledelsesnivå og desentralt i organisasjonen. Det ble videre kommentert at internkontrollen ikke pr revisjonstidspunktet kunne sies å være tilfredsstillende og at opplæringsbehovet er fremtredende. Det ble også anbefalt å intensivere arbeidet mot rammeavtaler og innføring av Basware PM. Høgskolen registrerer at selv om vi har rutiner innen dette området så har vi fremdeles utfordringer her. Med forankring i handlingsplanen vil høgskolen videreutvikle internkontrollen, forankre dette i ledelsen og følge rapportene opp ovenfor avdelingene. Oppsummering Det siste året har vært preget av operativt innkjøpsarbeid og anskaffelser til nybygget. Høgskolen har lykkes godt med de oppgavene som har vært prioritert det siste året. Riksrevisjonen hadde ikke merknader innen innkjøpsområdet i 2013. Høgskolen har fremdeles utfordringer knyttet til intern opplæring, intern kontroll, rutinebeskrivelser samt innføring av Basware PM og KGV. Vi er klar over at dette er forhold som burde vært på plass, men det har ikke vært mulig å prioritere dette på bekostning av andre presserende oppgaver. Nå når det vesentligste av anskaffelser ift nybygget er gjennomført er tiden inne for å ta fatt på en videreutvikling innen disse områdene. Med hilsen Audun Rivedal Høgskoledirektør

Jan Ove Henriksen økonomidirektør

Sak 56/14 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER MED VIRKNING FRA

1. AUGUST 2014. (Ref 14/2730) Dokumenter i saken

1. Hovedtariffavtalen i staten 01.05.2014 – 30.04.2016 2. Lønnspolitiske retningslinjer for Høgskolen i Bergen 3. Styresak 128/11 Lønnspolitikk ved Høgskolen i Bergen 4. Brev av 30.06.14 fra Kommunal og moderniseringsdepartementet om lokale

forhandlinger pr. 1. august 2014 - Vedlegg 1 5. Brev fra organisasjonene vedrørende ekstra midler i potten - Vedlegg 2

Saken gjelder Ny Hovedtariffavtale (HTA) 2014 - 2016. I hovedtariffoppgjøret 2014 avtalte staten med LO stat, YS Stat, Unio og Akademikerne at det skal gjennomføres lokale forhandlinger med virkning pr. 1. august 2014. Lønnstabell pr. 1. mai 2014: Det er gitt et generelt tillegg på hovedlønnstabellen (Tabell A) i form av kombinasjon av krone- og prosenttillegg med virkning fra 1. mai 2014: - ltr. 19 - ltr. 53 stigende fra kr 6.500 til kr 8.800. - ltr. 54 - ltr.101 1,98 pst. Tilleggslønnstabellen (Tabell B) er ikke endret. Sentrale tiltak i perioden: I første avtaleår er det avtalt sentrale tiltak med virkning fra 1. juli 2014 innenfor en økonomisk ramme på 0,08 prosent pr. dato. Endringene fremgår av nye lønnsrammer (LR) og lønnsplaner. Lønnsrammene 3, 9, 14, 15, 17 og 39 gis ett lønnstrinn i øverste ansiennitetsnivå. Alle lønnsspenn økes med ett lønnstrinn i bunn og et lønnstrinn på topp. Lokale 2.3.3 lønnsforhandlinger Av brev av 24. juni 2014 fra Kommunal – og moderniseringsdepartementet fremgår det at den sentrale forhandlingspotten for de lokale forhandlingene ved HIB er i år på kr 6 947 497,-. Det er over 3 millioner kroner mer enn i 2012. Det skal føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,75 pst. med virkning fra 1. august 2014. Denne rammen inkluderer resirkulerte midler. Forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2014. 19. august var det i samsvar med punkt 2.2.4 i HTA forberedende møter mellom forhandlingspartene ved HiB. På møtene ble prosedyre og tidsplan for forhandlingene diskutert. Det var enighet om at tidsrammen for forhandlingene er stram, men at dette er nødvendig for å bli ferdig innen fristen 31. oktober.

Tabellen nedenfor viser tidligere økonomiske rammer for 2.3.3 forhandlingene ved HiB. Det var ikke 2.3.3 forhandlinger i 2003, 2009 og 2013.

År Sentral ramme Egne midler etter styrevedtak

2012 3 786 728 0 2011 825 322 0 2010 2 820 206 0 2008 3 814 595 200 000 2007 1 281 681 200 000 2006 4 217 491 0 2004 1 959 131 300 000 2002 3 389 515 100 000

Lønnspolitiske retningslinjer (LPR). Som nevnt i brevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet forutsetter Statens lønns- og forhandlingssystem at de lokale parter har en egen lønnspolitikk. Partene lokalt skal søke å komme fram til en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes – og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål. Høgskolens lønnspolitiske retningslinjer ble sist revidert 26. september 2011 og ble lagt fram for styret i sak 128/11. I retningslinjene står det i punkt 1.1 Mål for den lokale lønnspolitikken:

• Bidra til å rekruttere, videreutvikle og beholde kvalifiserte og motiverte medarbeidere på alle nivåer

• Stimulere til aktiv og målrettet innsats som bidrar til at høgskolen oppnår gode resultater i samsvar med målene i strategisk plan

• Stimulere til målrettet kompetanseutvikling på alle nivåer • Bidra til at resultatet av lønnsforhandlinger er forståelig ut fra kriteriene i LPR • Bidra til at det er samsvar mellom arbeidsoppgaver, kvalifikasjoner og stillingskode

Egne midler i forhandlingspotten. I brev av 26. august 2014, jfr. vedlegg, ber organisasjonene styret om at forhandlingspotten blir tilført kr 500 000 av egne midler (vedlegg 2). Høgskoledirektørens vurdering Lønnspolitikk/føringer ved de lokale forhandlingene Høgskoledirektøren viser til HTA, til brevet fra KMD om forhandlingene og til høgskolens lønnspolitiske retningslinjer. Målene for den lokale lønnspolitikken og kriteriene for endring av lønn i de lønnspolitiske retningslinjene, utgjør en omforent plattform for lønnsforhandlingene ved høgskolen. Høgskoledirektøren forutsetter at partene ved forhandlingene forholder seg til føringene og kriteriene i HTA, i brevet fra KMD og i LPR. Økonomisk ramme/egne midler i forhandlingspotten Høgskoledirektøren viser til brevet av 26. august fra organisasjonene hvor de ber styret om at forhandlingspotten blir tilført kr 500 000 av egne midler. Høgskolen er i en stram økonomisk situasjon, spesielt pga flyttingen og økt husleie. Å skyte inn ekstra midler ved 2.3.3 forhandlinger innebærer ikke bare økte kostnader inneværende år, men permanent økte lønnskostnader som binder fremtidige budsjett.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i lønnskostnadene 2008 til 2013 (alle tall i tusen): 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsutgifter 582 766 596 915 599 735 621 060 684 203 742 810 Lønn 397 860 387 138 399 397 409 321 451 710 510 106 % andel lønn av driftskostnader 68,27 % 64,86 % 65,91 % 66,02 % 68,67 % Kjøp av undervisningstjenester 9 217 6 304 6 695 7 337 8 085 8 908 Ved behandlingen av styresak 128/11 fremmet ett av styremedlemmene følgende oversendelse til utredning i administrasjonen:

Styret ber om at det utvikles kriterier for når høgskolen skal gå inn med egne midler i forhandlingspotten.

I styresak 79/12 i forbindelse med de lokale forhandlingene i 2012, formulerte høgskoledirektøren følgende:

Høgskoledirektøren mener at eventuelle kriterier for når høgskolen skal gå inn med egne midler, må være budsjettmessig dekning og at det må være særskilte omstendigheter som tilsier at høgskolen skal gå inn med slike midler. Særskilte omstendigheter kan f.eks. i 2014 være utfordringer i forbindelse med samlokalisering Kronstad/Møllendalsveien, eller det kan være at høgskolen på områder har meget god måloppnåelse.

Høgskolen er nå på plass på Kronstad og i Møllendalsveien. De tilsatte ved høgskolen har i denne prosessen gjort en solid innsats, en innsats som bør belønnes. Med dette som bakgrunn tilrår høgskoledirektøren at det skytes inn kr. 400 000,- i egne midler til lokale forhandlinger i 2014. Innstilling til vedtak 1. Styret ber høgskoledirektøren gjennomføre 2.3.3 lønnsforhandlingene pr. 1. august 2014 i

samsvar med sentrale føringer, høgskolens lønnspolitiske retningslinjer og strategisk plan for Høgskolen i Bergen

2. Styret viser til høgskoledirektørens vurderinger og skyter inn egne midler i forhandlingspotten.

3. Styret ber om å bli orientert om resultatet av de lokale lønnsforhandlingene i 2014. Audun Rivedal høgskoledirektør Eli Glambek personaldirektør

H GSKOLENI BERGENS2TT

‘IZ9 30 iUNi2014DET KONGELIGE KOMMUNAL-

OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT

Samtlige forhandlingssteder i statenStatsministerens kontorRiksrevisjonenSivilombudsmannen

Deres ref Vår ref Dato

14/4929 24.06.2014

HOVEDTARIFFAVTALENI STATEN 1. MAI 2014 - 30. APRIL2016 - LOKALEFORHANDLINGERPER 1. AUGUST 2014

I hovedtariffoppgjøret 2014 avtalte staten med LO stat, YS Stat, Unio og Akademikerne at detskal gjennomføres lokale forhandlinger med virkning per I. august 2014.

Dette brevet omhandler gjennomføring av de lokale forhandlingene. Brevet er også lagt ut påhtt :/7www.re2.enin2en.no/lonnso (Y-or.

1) Økonomiske rammer for de lokale forhandlingene m.v.Etter Hovedtariffavtalens (HTA) pkt. 2.3.3 Årlige forhandlinger, skal det føres lokaleforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,75 % av lønnsmassen per dato med virkningper I . august 2014. De sentrale partene har avtalt at Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet (KMD) beregner avsettingen til det enkelte forhandlingssted,slik det fremgår av vedlegg 1.

Dersom virksomhetene avsetter egne økonomiske midler jf. HTA pkt 2.3.3, 1.1eddpkt. b, skalarbeidsgiver orientere om dettefør forhandlingene starter, slik at samtlige parter er informertom den totale økonomiske rammen ved forhandlingsstart. Arbeidsgiver kan ikke ensidig settebetingelser for bruk av de midler som avsettes. En forutsetning for å avsette økonomiskemidler er at virksomheten har budsjettmessig dekning for merkostnadene.

Der de lokale partene ikke har avtalt noe annet, skal forhandlingene følge prosedyrene i HTApkt. 2.2.4, 2. ledd.

Postadresse Kontoradresse Telefon* Arbeidsgiverpolitisk SaksbehandlerPostboks 8004 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 avdeling Ragnar fhle BøhnNO-0030 OSLO Org no.postmottak@kind.dep.no http://www.kmd.dep.no/ 972 417 858

Utgangspunktet for de lokale forhandlingene er lønnstrinnene pr 31. juli 2014. jf. PM 2014-7,se htt )://lovdata.no/dokument/SPHPM/ xn-2014-07.

Dersom lønnsendringer i de sentrale tiltakene per 1.juli 2014 utløser sikringsbestemmelser,dekkes kostnadene av de midler som er avsatt til lokale forhandlinger per 1. august 2014.

ForhandlingsstedLokale forhandlinger skal føres på de steder som har fått delegert forhandlingsfullmakt.1Partene lokalt kan ikke bli enige om andre forhandlingssteder.

Dersom partene på forhandlingsstedet er enige, kan det imidlertid føresforberedendeforhandlinger i virksomheter/enheter som ikke er eget forhandlingssted. Resultatet av deforberedende forhandlingene kan ikke iverksettes før det er godkjent av partene påforhandlingsstedet.2

VirkningstidspunktVirkningstidspunkt er /. august 2014. Andre virkningsdatoer kan ikke avtales.

LønnspolitikkStatens lønns- og forhandlingssystem forutsetter en lokal lønnspolitikk. Partene lokalt skalsøke å komme fram til en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes inklusivehvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål3.Den lokale lønnspolitikken utformes slik at likelønn, kompetanse, ansvar, midlertidig tilsatteog tilsatte i permisjon ivaretas.

Det skal utarbeides nødvendige oversikter og sammenstillinger over lønn på alle nivå, fordeltpå kvinner og menn, for å klarlegge eventuelle forskjeller, jf HTA pkt 2.3.1. Videre skalpartene avklare hvilke statistikker og lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge fram underforhandlingene, jf. HTA pkt 2.2.4.

ParterDe lokale forhandlingene føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og detillitsvalgte som representerer hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner, eventueltunderavdelinger av disse, for det forhandlingsområde forhandlingene omfatter.

På forhandlingsområder merket "Øvrige" er arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted ogforhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner på forbundsnivå parter i forhandlingene,med mindre disse partene blir enige om noe annet. På det forberedende møtet førforhandlingene innledes, avklarer arbeidstakerorganisasjonene om det er mulig å benytte«hovedsammenslutningsmodellen» under de lokale forhandlingene. Det er en forutsetning atmodellen omfatter samtlige medlemsorganisasjoner under vedkommende

Jf. HTA vedlegg 2: Forhandlingssteder for lokale forhandlinger.2 Jf. HTA pkt. 2.3.2, bokstav e3 Jf. HTA pkt 2.3.1

Side 2

hovedsammenslutning og at disse opptrer som èn part, både under forhandlingene og vedeventuell tvistebehandling4.Organisasjonene avgjør forhandlingsdelegasjonens sammensetning, og hvilken representantsom skal lede forhandlingene med arbeidsgiver. Kravene skal fremmes samlet fra«hovedsammenslutningen» til arbeidsgiver.

Vedrørende forhandling om egen lønn, vises det til HTA pkt 2.2.4, 2. ledd, pkt.8, underforhandlingsregler. I virksomheter der en organisasjon kun har ett medlem, ivaretasmedlemmets interesser i lønnsforhandlinger av en annen organisasjon under egenhovedsammenslutning, eller den vedkommendes organisasjon sentralt peker ut.

6) VirkemidlerDet er kun de virkemidler som er omtalt i HTA pkt. 2.3.6 som kan benyttes.

6.1) Hovedregelved lønnsendringerLokale forhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3 er hovedhjemmelen for endring av lønn lokalt avbesatte stillinger.

Krav som er fremmet etter pkt 2.3.4 nr. 1 a, b og c, men som ikke er ferdigforhandlet/tvisteløst, hindrer ikke partene i å fremme krav om lønnsendring i forbindelse medde årlige forhandlingene etter pkt. 2.3.3. Hovedregelen er at de lønnsendringer som foretas,gis på individuelt grunnlag. KMD gjør oppmerksom på at virkemidlene i HTA, pkt. 2.3.6,også kan benyttes for grupper av arbeidstakere5.

6.2) Oppretteog endresæravtalerDe sentrale parter er enige om at virkemiddelet «opprette og endre særavtaler» 6kan væreforhandlingstema i lokale forhandlinger når:

særavtalen er sagt opp for revisjon ved utløp og en av partene ensidig bringer dette inn somforhandlingstemaen av partene fremsetter krav/tilbud om opprettelse av særavtaler i tilfeller der det foreliggeret grunnlag —det kan være etter pkt. 2.3.3, 2.3.4 og 2.3.5, jf. pkt. 2.3.6det foreligger enighet mellom partene om å bringe inn endring av løpende lokale særavtalersom forhandlingstema

KMD vil gjøre oppmerksom på at lokale særavtaler som er i strid med HTA eller sentralesæravtaler, kan være ugyldige. Vi viser forøvrig til PM 10/99 og PM 16/99 om inngåelse avsæravtaler m.v.

6.3) KronetilleggHovedtariffavtalen åpner for å bruke fast eller tidsavgrenset kronetillegg som virkemiddel iforhandlingene. KMD anser dette for å være en hensiktsmessig måte å belønne oppnådderesultater og/eller en ekstraordinær arbeidsinnsats over et begrenset tidsrom.

4 Jf. HTA pkt. 2.3.95 Jf. HTA, pkt. 2.3.6 bokstav i6 Jf. HTA pkt. 2.3.6 bokstav e

Side 3

6.4) Omgjøringav stillingertil annenstillingskodeOmgjøring av besatte stillinger til en aimen stillingskode er en forhandlingssak7.Dersompartene blir enige om å endre en stilling fra en stillingskode til en annen, gjelder dette ennavngitt arbeidstaker. Dette innebærer at tilsettingsmyndigheten ikke skal behandle endringen.

Ved omgjøring av stillingskode er det kun de koder som er nedfelt i hovedtariffavtalensgjennomgående lønnsplan, eller den enkelte etatslønnsplan, som skal benyttes. Stillingskoderpå lønnsplaner for andre departementsområder kan bare benyttes etter forhåndssamtykke fraKMD.

Omgjøring av en stillingskode til en annen, kan være aktuelt dersom det har skjeddvesentlige/reelle endringer i en stillings arbeids- og/eller ansvarsoppgaver. Omgjøring av enstillingskode for å oppnå en bedre lønnsmessig utvikling, er ikke i samsvar med intensjonene iHTA.

Lederstillingene i hovedtariffavtalen omfattes av forhandlingene. KMD anser det imidlertidsom uheldig med omgjøring ti/ lederstillinger ved forhandlinger. Som hovedregel bør leder-stillinger kunngjøres for å sikre den nødvendige konkurranse. Dersom noen har rettskrav på ennyopprettet stilling skal den ikke kunngjøres, fordi den betraktes som allerede besatt.Lønnsfastsettelsen skjer da med hjemmel i pkt. 2.3.8. Om en arbeidstaker har rettskrav på enstilling, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

6.5) Lønnsendringfor ledernivå—HTApkt 2.3.3,5. og 6. leddDer de lokale parter har avtalt omfanget av "neste ledernivå- og blitt enige om hvilke lederesom ikke skal omfattes av de ordinære 2.3.3-forhandlingene (etter 6. ledd inkluderer dette ogsåøverste leder), skal eventuelle lønnsendringer for disse nedfelles i en protokoll. Arbeidsgiverssiste tilbud skal gjelde der partene ikke kommer til enighet om lønnsendringen. Endringerbetinger dekning på virksomhetenes budsjett, og finansieres ikke av sentralt fastsatt pott.

Hvor det ikke oppnås enighet om hvilke ledere "neste ledernivå" omfatter, kommerbestemmelsene i femte og sjette ledd ikke til anvendelse. Forhandlinger om endringer i lønnfor ledere som ikke omfattes av prosedyren omtalt i foregående avsnitt, inngår i de ordinære2.3.3-forhandlingene.

UorganisertearbeidstakereForhandlingene omfatter både organiserte og uorganiserte arbeidstakere, jf. HTA pkt. 1.1.2 nr.1 og Prop. 116 S (2013-2014) romertallsvedtak nr. III.

Midlertidigtilsattepå eksterntfinansiertemidlerTjenestemenn som er midlertidig tilsatt for å utføre eksternt finansierte oppdrag omfattes avHTA og dermed av de lokale forhandlingene.

Stillingersomikke omfattesav de lokaleforhandlingeneStillinger i lederlønnssystemet og i lønnssystemet for dommere i tingrettene oglagmannsrettene er tatt ut av HTAs virkeområde og omfattes dermed ikke av de lokale

7 Jf. HTA pkt. 2.3.6 bokstav c

Side 4

forhandlinger. Timelønte omfattes heller ikke.

Stillinger som er overenskomstlønnet omfattes ikke av HTA —og derfor he1lerikke av delokale forhandlingene.8

KostnadsberegningAvsetningen for det enkelte forhandlingsområde er angitt for 12 måneder og er eksklusivearbeidsgiveravgift, feriepengetillegget mv. Kostnadene ved de lokale forhandlingene beregnesderfor med årsvirkning (tabell A, kolonne 2). Budsjettvirkningen for 2014 utgjør 5/12 avavsetningen som er angitt i vedlegg 1.

GjennomforingHTA har de sentrale partene avtalt at de lokale forhandlingene skal sluttføres innen 31.

oktober 2014.9

Etter at de lokale forhandlingene er gjennomført, skal det avholdes et evalueringsmøte hvorpartene lokalt utveksler erfaringer fra årets forhandlinger10.

TvistTvister i forbindelse med lokale forhandlinger, jf. punkt 2.3.9, er nærmere omtalt i Statenspersonalhåndbok, pkt. 6.4 Arbeidskonflikter/tvister. Forhandlingsresultatet mellom de avpartene som måtte være enige kan ikke iverksettes før kjennelse fra Statens lønnsutvalgforeligger".

TaushetspliktPartene har taushetsplikt om personlige opplysninger som kommer fram om enkeltpersoner iforbindelse med forhandlingene. Dette følger blant annet av Offentlighetsloven § 13,jf.forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, men også av den gjensidige lojalitetsplikt mellompartene. Opplysninger som ikke er tatt opp med den enkelte, bør ikke fremlegges underforhandlingene.

Innsyn i lonnsopplysningerOversikt over ansattes lønn og godtgjørelser som er utarbeidet i forbindelse medforhandlingene, er offentlige og kan kreves utlevert. Dokumentet kan ikke inneholdeopplysninger om tilknytning til fagforening. Organisasjoner med forhandlingsrett kan gisti1gangtil opplysninger om andre enn egne medlemmer.

Protokollen er offentlig og skal utleveres til den som ber om det. Det kan ikke avtales atprotokollen skal unntas offentlighet. Det skal ikke fremgå av protokollen hvilken

8 Se Tjenestetvistloven § 1, 3. ledd og forskrift av 1.juni 2002 som angir hvilke arbeidstakere som ikke omfattesav loven.9 Jf. HTA pkt 2.3.3, 3. leddI°Jf. HTA 2.2.4, 2. ledd nr. 9

Jf. HTA 2.3.9, 2. ledd

Side 5

tjenestemannsorganisasjon den ansatte tilhører. Organisasjonstilknytning er en sensitivopplysning, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8 e, Offentlighetsloven § 13 ogForvaltningsloven § 13. Opplysning om lønn og godtgjørelse til enkeltpersoner skal ikkegjøres tilgjengelig på internett/intranett, jf. § 7, andre ledd, bokstav e i forskrift tilOffentlighetsloven.

15) RapporteringAlle forhandlingsstedene skal rapportere til KMD etter sluttførte forhandlinger. Skjemafor utfylling til alle forhandlingssteder følger med dette brevet. Frist for utfylling oginnsending av skjema til KMD er 1.januar 2014.Resultater av de lokale forhandlingene etter pkt 2.3.3 for 2014 skal ikke inngå irapporteringen til Statens tjenestemannsregister/SSB per 1. oktober 2014.

Tabeller og data fra Statens sentrale tjenestemannsregister per 1. oktober 2013:htt ://www.re "erinGen.no/nb/de /kmd/ternallonns- 0<, ersonal olitikk/lonnso ,'oret-i-staten/sst.html?id=473320

Med hils

Per Kristian Knutsen (e.f.)Kst. statens personaldirektør

7U(.221-1e.G ete Antome Ja s

ung. avdelingsdi kt

Vedlegg 1: Oversikt over økonomiske rammer for forhandlingene.Vedlegg 2: Rapporteringsskjema etter lokale forhandlinger 2014.

Kopi: LO Stat, YS Stat, Akademikerne, Unio

Side 6

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET, 1UNI 2014 VEDLEGG 1

FORHANDLINGSOMRÅDER

STATSMINISTERENS KONTOR

ØVRIGE

REGJERINGSADVOKATEN

FORHANDLINGSSTEDER

STATSMINISTERENSKONTOR

STATSMINISTERENSKONTOR

Sentral

avsetting (pkt.

2.3.3. a)

810 719

613 100

RIKSREVISJON RIKSREVISJONEN 4 840 512

SIVILOMBUDSMANNEN SIVILOMBUDSMANNEN

556 994

ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET ARBEIDS-OG SOSIAIDEPARTEMENTET 2 045 021

ARBEIDSTILSYNET DIREKTORATETFOR ARBEIDSTILSYNET 5 399 862

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATETlink1NAV IKT, NAV fellestjenester og regnskop og utbetaling , Oslo) ARBEIDS-OG VELFERDSDIREKTORATET 10 939 616

NAV AKERSHUS NAV AKERSHUS 4 712 176

NAV AUST-AGDER NAV AUST-AGDER 1 476 022

NAV BUSKERUD NAV BUSKERUD 2 476 286

NAV FINNMARK NAV FINNMARK 1 311 778

NAV HEDMARK NAV HEDMARK 2 450 413

NAV HORDALAND NAV HORDA1AND 4 462 065

NAV MØRE OG ROMSDAL NAV MØRE OG ROMSDAL 2 638 297

NAV NORDIAND NAV NORDLAND 3 348 244

NAV NORD-TRØNDELAG NAV NORD-TRØNDELAG 1 658 142

NAV OPPLAND NAV OPPLAND 2 113 822

NAV OSLO NAV OSLO 6 363 506

NAV ROGALAND NAV ROGALAND 3 808 945

NAV SOGN OG FJORDANE NAV SOGN OG FJORDANE 1 227 267

NAV SØR-TRØNDELAG NAV SØR-TRØNDELAG 3 438 492

NAV TELEMARK NAV TELEMARK 2 264 958

NAV TROMS NAV TROMS 2 360 573

NAV VEST-AGDER NAV VEST-AGDER 1 826 515

NAV VESTFOLD NAV VESTFOLD 2 566 518

NAV ØSTFOLD NAV ØSTFOLD 2 918 120

NAV FORVALTNING NAV FORVALTNING 17 905 747

NAV HJELPEMIDLEROG TILRETTELEGGING NAV HJELPEMIDIIR OG TILRETTELEGGING 9 876 672

NAV INNKREVING NAV INNKREVING 1 169 527

NAV INTERNASJONALT NAV INTERNASJONALT 1 524 690

NAV KLAGEINSTANS NAV KLAGEINSTANS 1 347 972

NAV KONTAKTSENTER NAV KONTAKTSENTER 6 778 598

NAV KONTROLL NAV KONTROLI 2 197 997

NAV PENSJON NAV PENSJON 2 278 971

NAV ØKONOMI PENSJON NAV ØKONOMI PENSJON

707 026

NAV ØKONOMI STØNAD NAV ØKONOMI STØNAD

973 988

NAV ØKONOMITJENESTER NAV ØKONOMITJENESTER

846 108

PENSJONSTRYGDENFOR SJØMENN PENSJONSTRYGDENFOR SJØMENN

295 269

PETROLEUMSTILSYNET PETROLEUMS11LSYNET 2 284 405

STATENSARBEIDSMILJØINSTITUTT STATENSARBEIDSMIUØINSTITUTT 1 009 732

STATENS PENSJONSKASSEFORVALTNINGSBEDRIFT STATENSPENSJONSKASSEFORVALTNINGSBEDRIFT 3 596 767

TRYGDERETTEN TRYGDERETTEN

702 863

ØVRIGE ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET

29 290

ARBEIDSRETTEN

RIKSMEKLEREN

BARNE-, LIKESTILLINGS-OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS-OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET 1 864 745

BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET 1 522 394

BUFETAT SENTERFOR ADMINISTRASJON OG UTVIKLING BUFETATSENTERFOR ADMINISTRASJON OG UTVIKLING 1 358 823

BUFETAT REGION MIDT-NORGE BUFETATREGION MIDT-NORGE 4 837 133

BUFETAT REGION NORD BUFETATREGION NORD 4 769 677

BUFETAT REGION SØR BUFETATREGION SØR 6 439 548

BUFETAT REGION VEST BUFETATREGION VEST 6 994 045

BUFETAT REGION ØST BUFETATREGION ØST 9 042 830

FORBRUKEROMBUDET FORBRUKEROMBUDET

226 697

FORBRUKERRADET FORBRUKERRADET 1 166 278

INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET 2 037 506

LIKESTILLINGS-OG DISKRIMINERINGSOMBUDET LIKESTILLINGS-OG DISKRIMINERINGSOMBUDET

531 636

STATENSINSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNINGSIFO STATENSINSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNINGSIFO

433 730

ØVRIGE BARNE-, LIKESTILLINGS-OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET 1 624 938

FRIKESNEMNDENE FORBARNEVERN OG SOSIALESAKER

BARNEOMBUDET

LIKESTILLINGS-OG DISKRIMINERINGSNEMNDA

SEKRETARIATETFORMARKEDSRADET OG F0RBRUKERTV1STUTVALGETFORBRUKERTVISTUTVALGET

FINANSDEPARTEMENTET FINANSDEPARTEMENTET 3 450 533

DIREKTORATETFOR ØKONOMISTYRING DIREKTORATIT FOR ØKONOMISTYRING 3 284 491

FINANSTILSYNET FINANST1LSYNET 3 102 803

OUESKATTEKONTORET OUESKATTEKONTORET

560 793

SKATTEDIREKTORATET SKATTEDIREKTORATET 3 482 921

SKATT MIDT-NORGE SKATTMIDT-NORGE 4 608 479

SKATT NORD SKATTNORD 4 352 564

SKAT1 SØR SKATTSØR 6 152 346

SKATTVEST SKATTVEST 8 183 349

SKATTøsr SKATTØST 13 138 597

SKATTEOPPLYSNINGEN SKATTEOPPLYSNINGEN 2 575 659

Spørsmål om fordeling mv sendes: ask@kmd.dep.no Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister pr 1.10.2013 1

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET, JUNI 2014 VEDLEGG 1

FORHANDLINGSOMRÅDER FORHANDLINGSSTEDERSentral

avsetting (pkt.

2.33. a)

ØVRIGE SKATTEDIREKTORATET 8 720 995

SKATTEETATENSIT- OG SERVICEPARTNER

STATENSINNKREVINGSSENTRAL STATENSINNKREVINGSSENTRAL 2 821 411

STATISTISKSENTRALBYRA STATISTISKSENTRALBYRÅ 7 776 752

TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET TOLL-OG AVGIFTSDIREKTORATET 2 877 809

TOLLREGION MIDT-NORGE TOLLREGIONMIDT-NORGE 1 229 724

TOLLREGION NORD-NORGE TOLLREGIONNORD-NORGE

681 563

TOLLREGION OSLO OG AKERSHUS TOLLREGIONOSLO OG AKERSHUS 4 449 549

TOLIREGION SØR-NORGE TOLLREGIONSØR-NORGE 1 916 782

TOLLREGION VEST-NORGE TOLLREGIONVEST-NORGE 1 554 809

TOLLREGION ØST-NORGE TOLLREGIONØST-NORGE 2 626 887

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET 3 420 309

FISKERIDIREKTORATETM/YTRE ETATER FISKERIDIREKTORATET 3 829 751

GARANTI-INSTITUTTET FOR EKSPORTKREDITT GARANTI-INSTITUTTET FOR EKSPORTKREDC17

862 168

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET HAVFORSKNINGSINSTITUTTET 5 481 886

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, T RenesteforhoId HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

319 978

JUSTERVESENET JUSTERVESENET

849 077

KONKURRANSETILSYNET KONKURRANSETILSYNET 1 052 677

NASJONALT INSTITUTT FOR ERNÆRINGS-OG SJØMATFORSKNING (NIFES) NASJONALTINSTITUTT FOR ERNÆRINGS-OG SJØMATFORSKNING (NIFES) 1 079 263

NORGES GEOLOGISKEUNDERSØKELSE NORGESGEOLOGISKEUNDERSØKELSE 1 905 174

REGISTERENHETENI BRØNNØYSUND REGISTERENHETENI BRØNNØYSUND 4 511 294

SJØFARTSDIREKTORATET SJØFARTSDIREKTORATET 3 292 987

STYRETFOR DET INDUSTRIELLERETTSVERN(PATENTSTYRET) STYRETFORDET INDUSTRIELLERETISVERN (PATENTSTYRET) 2 373 563

ØVRIGE NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET

981 484

DIREKTORATETFOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTERENFORSVALBARD

NORSKAKKREDITERING

NORSKROMSENTER

KLAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTAR

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET 3 667 034

DATATILSYNET DATATILSYNET

411 434

DEPARTEMENTENES SERVICESENTER(DSS) DEPARTEMENTENESSERVICESENTER(OSS) 5 754 854

DIREKTORATETFOR BYGGKVALITET DIREKTORATETFOR BYGGKVALITET

669 026

DIREKTORATETFOR FORVALTNING OG IKT DIREKTORATETFOR FORVALTNING OG IKT 2 547 165

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER FYLKESMANNENI AUST-AGDER

797 824

FYLKESMANNEN I BUSKERUD FYIKESMANNEN I BUSKERUD 1 070 856

FYLKESMANNEN I FINNMARK FYLKESMANNEN I FINNMARK

893 205

FYLKESMANNEN I HEDMARK FYLKESMANNEN I HEDMARK 1 106 264

FYLKESMANNEN I HORDAIAND FYLKESMANNENI HORDALAND 1 684 206

FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL FYLKESMANNENI MØRE OG ROMSDAL 1 159 192

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNENI NORD-TRØNDELAG

990 937

FYLKESMANNEN I NORDLAND FYLKESMANNENI NORDIAND 1 420 050

FYLKESMANNEN I OPPLAND FYLKESMANNENI OPPLAND 1 080 738

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS 2 385 817

FYLKESMANNEN I ROGALAND FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 589 218

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE FYLKESMANNENI SOGN OG FJORDANE 1 127 846

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG FYLKESMANNENI SØR-TRØNDELAG 1 304 195

FYLKESMANNEN I TELEMARK FYLKESMANNEN I TELEMARK

882 162

FYLKESMANNEN I TROMS FYLKESMANNEN I TROMS 1 067 842

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER FYLKESMANNEN I VEST-AGDER

987 895

FYLKESMANNEN I VESTFOLD FYLKESMANNEN I VESTFOLD 1 067 378

FYLKESMANNEN I ØSTFOLD FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 1 110 389

DEN NORSKESTATSHUSBANK HUSBANKEN 3 216 806

SAMETINGET SAMEDIGGI / SAMETINGET 1 331 111

STATENS KARTVERK STATENSKARTVERK 6 863 194

STATSBYGG STATSBYGG 8 166 820

ØVRIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET

548 727

HUSLEIETVISTUTVALGET

KOMPETANSESENTERFOR DISTRIKTSUTVIKLING

GALDU KOMPETANSESENTERFOR URFOLKSRETTIGHETER

INTERNASJONALTFAG- OG FORMIDLINGSSENTERFORREINDRIFT

FORSVARSDEPARTEMENTET FORSVARSDEPARTEMENTET 4 164 100

FORSVARET FORSVARSSTABEN 128 414 361

FORSVARETSFORSKNINGSINSTITUTT FORSVARETSFORSKNINGSINSTITUTT 6 976 617

FORSVARSBYGG FORSVARSBYGG 13 116 544

INTERNASJONALEOPERASJONER(IpI 05.128) FORSVARSSTABEN 4 263 676

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET (NSM) NASJONALSIKKERHETSMYNDIGHET (NSM) 1 408 252,

HELSE-OG OMSORGSDEPARTEMENTET HELSE-OG OMSORGSDEPARTEMENTET 2 242 511

HELSEDIREKTORATET HELSEDIREKTORATET 8 325 500

HELSEØKONOMIFORVALTNINGEN HELF0 HEISEØKONOMIFORVALTNINGEN HELF0 4 364 806

NASIONALT FOLKEHELSEINSTITUTT NASJONALTFOLKEHELSEINSTITUTT 7 438 900

NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT, T i tjenesteforhod NASJONALTFOLKEHELSEINSTITUTT 1 392 097

NASJONALT KUNNSKAPSSENTERFOR HELSETJENESTEN NASJONALTKUNNSKAPSSENTERFOR HELSETJENESTEN 1 722 144

NORSK PASIENTSKADEERSTATNING NORSK PASIENTSKADEERSTATNING 1 329 458

STATENSAUTORISASJONSKONTOR FOR HEISEPERSONELL STATENSAUTORISASJONSKONTOR FOR HELSEPERSONELL

387 480

STATENSHELSETILSYN STATENSHELSETILSYN 1 198 173

STATENSLEGEMIDDELVERK STATENSLEGEMIDDELVERK 2 324 728

STATENSSTRALEVERN STATENSSTRÅLEVERN 1 190 613

Spørsmål om fordeling mv sendes: ask@kmd.dep.no Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister pr 1.10.2013 2

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET, JUNI 2014 VEDIEGG 1

FORHANDLINGSOMRÅDER FORHANDLINGSSTEDERSentral

avsetting (pkt.

2.3.3. a)

ØVRIGE HELSE-OG OMSORGSDEPARTEMENTET 1 415 235

PASIENTSKADENEMNDA

BIOTEKNOLOGINEMNDA

STATENSHELSEPERSONELLNEMND

STATENSINSTITUTT FOR RUSMIDDELFORSKNINGSIRUS

KLAGENEMNDA FOR BEHANDLING I UTLANDET PREIMPIANTASJONSDIAGNOSTIKKNEMNDA

VITENSKAPSKOMITEEN FOR MATTRYGGHET

JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 4 970 414

DIREKTORATET FOR NØDKOMMUNIKASJON DNK DIREKTORATETFOR NØDKOMMUNIKASJON DNK 1 021 969

DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP DIREKTORATETFOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP 5 496 866

UTLENDINGSDIREKTORATET UTIENDINGSDIREKTORATET 8 535 599

UTLENDINGSNEMNDA UTLENDINGSNEMNDA 3 097 701

DOMSTOLENE:

BORGARTING LAGMANNSRE17 BORGARTING LAGMANNSRETT

336 054

DOMSTOLADMINISTRASJONEN DOMSTOLADMINISTRASJONEN

860 355

HØYESTERETT HØYESTERETT

442 380

JORDSKIFTERETTENE(inkl Jordskifteoverrettene) JORDSKIFTERETTENE 2 703 729

KONFLIKTRADENE SEKRETARIATENEFOR KONFLIKTRADENE

814 592

OSLO BYFOGDEMBETE OSLO BYFOGDEMBETE

363 118

OSLO TINGRETF OSLO TINGRETT 1 203 321

DOMSTOLENE ØVRIGE DOMSTOLADMINISTRASJONEN 5 730 823

FINNMARKSKOMMISJONEN

LAGMANNSRETFENE (ekskI Borgart)

TINGRETTENE (ekskl Oslo t og by)

KRIMINALOMSORGEN REG1ONNORD KRIMINALOMSORGEN REGION NORD 4 317 957

KRIMINALOMSORGEN REGION SØR KRIMINALOMSORGEN REGION SØR 5 749 090

KRIMINALOMSORGEN REGION SØRVEST KRIMINALOMSORGEN REGION SØRVEST 4 656 347

KRIMINALOMSORGEN REGION VEST KRIMINALOMSORGEN REGION VEST 4 226 651

KRIMINALOMSORGEN REGION ØST KRIMINALOMSORGEN REGION ØST 13 927 942

KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER 2 363 739

KRIMINALOMSORGSDIREKTORATET KRIMINALOMSORGSDIREKTORATET

651 963

POLITIET:

AGDER POLITIDISTRIKT AGDER POLITIDISTRIKT 5 559 437

ASKEROG BÆRUM POLITIDISTRIKT ASKEROG BÆRUM POLITIDISTRIKT 3 051 745

FOLLO POLITIDISTRIKT FOLLO POLITIDISTRIKT 2 948 848

GUDBRANDSDAL POLITIDISTRIKT GUDBRANDSDAL POLITIDISTRIKT 1 459 264

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITI DISTRIKT HAUGALAND OG SUNNHORDIAND POLITI DISTRIKT 2 508 101

HEDMARK POLITIDISTRIKT HEDMARK POLITIDISTRIKT 3 510 530

HELGEIAND POLITIDISTRIKT HELGELAND POLITIDISTRIKT 1 702 318

HORDAIAND POLITIDISTR1KT HORDALAND POLITIDISTRIKT 9 004 392

MIDTRE HALOGALAND POUTIDISTRIKT MIDTRE HALOGALAND POLITIDISTRIKT 2 547 705

NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT NORD-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT 2 583 405

NORDMØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT NORDMØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT 2 207 165

NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT 1 792 990

OSIO POLITIDISTRIKT OSLO POLITIDISTRIKT 23 390 530

ROGALAND POLITIDISTRIKT ROGALAND POLITIDISTRIKT 6 857 618

ROMERIKE POLITIDISTRIKT ROMERIKE POLITIDISTRIKT 6 059 820

SALTEN POLITIDISTRIKT SALTEN POLITIDISTRIKT 1 776 363

SOGN OG FJORDANE POLITIDISTRIKT SOGN OG FJORDANEPOLITIDISTRIKT 2 014 981

SUNNMØRE POLITIDISTRIKT SUNNMØRE POLITIDISTRIKT 2 192 591

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT 4 077 131

SØR-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT SØR-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT 5 659 127

TELEMARK POLITIDISTRIKT TELEMARK POLITIDISTRIKT 3 675 162

TROMS POLITIDISTRIKT TROMS POLITIDISTRIKT 2 883 432

VEST-FINNMARK POLITIDISTRIKT VEST-FINNMARK POLITIDISTRIKT 1 299 161

VESTFOLD POLITIDISTRIKT VESTFOLD POLITIDISTR1KT 4 426 905

VESTOPPLAND POLITIDISTRIKT VESTOPPLAND POLITIDISTRIKT 1 878 079

ØST-FINNMARK POLITIDISTRIKT ØST-F1NNMARK POLITIDISTRIKT 1 671 211

ØSTFOLD POLITIDISTRIKT ØSTFOLD POLITIDISTRIKT 5 117 553

GRENSEKOMMISÆR FOR DEN NORSK-RUSSISKEGRENSE POLITIDIREKTORATET

35 566

KRIPOS KRIPOS 4 584 373

NAMSFOGDEN I OSLO NAMSFOGDEN I OSLO

943 502

POLIT1DIREKTORATET POLITIDIREKTORATET 2 295 071

POLITIHØGSKOLEN POLITIHØGSKOLEN 3 752 275

POLITIETSDATA- OG MATERIELITJENESTE (PDMT) • POLITIETSDATA- OG MATERIELLTJENESTE(PDMT) • 3 014 966

POLITIETSSIKKERHETSTJENESTE POLITIETSS1KKERHETSTJENESTE 5 019 501

POLITIETSUTLENDINGSENHET POLITIETSUTLENDINGSENHET 4 325 141

RIKSADVOKATEN RIKSADVOKATEN 1 757 295

STATENSSIVILRETTSFORVALTNING STATENS SIVILRETISFORVALTNING

599 516

UTRYKNINGSPOLITIET UTRYKNINGSPOLIT1ET

521 116

ØKOKRIM ØKOKRIM 1 567 134

Spørsmål om fordeling mv sendes: ask@kmd.dep.no Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister pr 1.10.2013 3

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET, JUNI 2014 VEDLEGG 1

FORHANDLINGSOMRÅDER FORHANDLINGSSTEDERSentral

avsetting (pkt.

2.3.3. a)

ØVRIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 2 4-49 210

KONTORET FORVOLDSOFFERERSTATNING

DEN MILITÆRE DISIPLINÆRMYNDIGHET

SPESIALENHETENFORPOLITISAKER

HOVEDREDNINGSSENTRALENE

KOMMISJONEN FORGJENOPPTAKEISEAV STRAFFESAKER

SYSSELMANNEN PA SVALBARD

NASJONALT ID-SENTER

KULTURDEPARTEMENTET KULTURDEPARTEMENTET (inkl fra FAD) 1 465 704

ARKIWERKET (inkl riksarkiv og samisk arkiv + 8 statsarkiv) RIKSARKIVET 2 596 131

ARKIWERKET , 2' i tjenesteforhold RIKSARKIVET

72 459

FORVALTNINGSORGANET FOR OPPLYSNINGSVESENETSFOND FORVALTNINGSORGANET FOR OPPLYSNINGSVESENETSFOND

647 853

KIRKERÅDET KIRKERÅDET

593 080

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET

649 426

MEDIETILSYNET MEDIETILSYNET

443 833

NASIONALBIBLIOTEKET NASJONALB1BLIOTEKET 3 244 593

NIDAROS DOMKIRKES RESTAURERINGSARBEIDER N1DAROSDOMKIRKES RESTAURERINGSARBEIDER

408 183

NORSK FILMINSTITUTT NORSK FILMINSTITUTT

830 249

NORSK KULTURRÅD NORSK KULTURRÅD 1 197 729

AGDER OG TELEMARK B1SPEDØMME AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME 1 227 639

BJØRGVIN BISPEDØMME BJØRGVIN BISPEDØMME 1 588 339

BORG BISPEDØMME BORG BISPEDØMME 1 364 833

HAMAR BISPEDØMME HAMAR B1SPEDØMME 1 056 910

MØRE BISPEDØME MØRE BISPEDØME

708 611

NIDAROS BISPEDØMME NIDAROS B1SPEDØMME 1 210 083

NORD-HÅLOGALAND B1SPEDØMME NORD-HÅLOGALAND BISPEDØMME

812 208

OSLO BISPEDØMME OSLO BISPEDØMME 1 690 204

STAVANGER BISPEDØMME STAVANGER BISPEDØMME

940 749

SØR-HÅLOGALAND BISPEDØMME SØR-HÅLOGALAND BISPEDØMME

835 504

TUNSBERG BISPEDØMME TUNSBERG B1SPEDØMME 1 184 689

RIKSKONSERTENE RIKSKONSERTENE

553 830

ØVRIGE KULTURDEPARTEMENTET 3 182 534

NORSK LYD OG BLINDESKRIFTBIBLIOTEK

RIKSTEATRET

SPRAKRADET

NORSK LOKALHISTORISKINSTITUTT

KUNST I OFFENTLIGEROM KORO

SVALBARD KIRKE

BORG BISPEDØMMEKONTOR

OSLO BISPEDØMMEKONTOR

HAMAR BISPEDØMMEKONTOR

TUNSBERG BISPEDØMMEKONTOR

AGDER BISPEDØMMEKONTOR

STAVANGER BISPEDØMMEKONTOR

ISJØRGVINBISPEDØMMEKONTOR

MØRE BISPEDØMEKONTOR

NIDAROS BISPEDØMMEKONTOR

SØR-HALOGALAND BISPEDØMMEKONTOR

NORD-HALOGALAND BISPEDØMMEKONTOR

DET PRAKTISK-TEOLOGISKESEMINAR.

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 2 987 458

ARKITEKTUR OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO AHO ARKITEKTUR OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO AHO 1 289 885

HØGSKOLEN I BERGEN HØGSKOLENIBERGEN 6 947 497

HØGSKOLEN 1BUSKERUD HØGSKOLEN I BUSKERUD 3 013 531

HØGSKOLEN I FINNMARK HØGSKOLEN I FINNMARK 2 169 976

HØGSKOLEN I GJØVIK HØGSKOLEN I GJØVIK 2 678 717

HØGSKOLEN I HARSTAD HØGSKOLEN I HARSTAD 1 120 936

HØGSKOLEN I HEDMARK HØGSKOLEN I HEDMARK 4 657 270

HØGSKOLEN I LILLEHAMMER HØGSKOLEN 1LILLEHAMMER 2 994 481

HØGSKOLEN I MOLDE HØGSKOLEN I MOLDE 1 555 395

HØGSKOLEN I NARVIK HØGSKOLEN I NARVIK 1 862 479

HØGSKOLEN I NESNA HØGSKOLEN I NESNA 1 120 095

HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG 4 039 770

HØGSKOLEN 1OSLO OG AKERSHUS HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS 16 614 511

HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE 2 795 972

HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND 2 647 508

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 7 202 300

HØGSKOLEN I TELEMARK HØGSKOLEN I TELEMARK 5 529 266

HØGSKOLEN I VESTFOLD HØGSKOLEN 1VESTFOLD 4 412 890

HØGSKULEN I VOLDA HØGSKULEN I VOLDA 2 694 123

HØGSKOLEN I ØSTFOLD HØGSKOLEN I ØSTFOLD 4 492 923

HØGSKOLEN I ÅLESUND HØGSKOLENIÅLESUND 2 046 729

KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

778 867

KUNSTHØGSKOLEN I OSLO KUNSTHØGSKOLEN I OSLO 1 701 512

METEOROLOGISK INSTITUTT METEOROLOGISK INST1TUTT 2 960 234

METEOROLOGISKINSTITUTT, T i tjenesteforhold METEOROLOGISK INSTITUTT 1 164 550

NASJONALT ORGAN FOR KVALITET I UTDANNINGEN NOKUT NASJONALT ORGAN FOR KVALITET I UTDANNINGEN NOKUT

685 196

NORGES HANDELSHØYSKOLE NORGESHANDELSHØYSKOLE 3 824 238

Spørsmål om fordeling mv sendes: ask@kmd.dep.no Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister pr 1.10.2013 4

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET, JUNI 2014 VEDLEGG 1

FORHANDLINGSOMRADER FORHANDLINGSSTEDERSentral

avsetting (pkt.

2.3.3. a)

NORGESIDRETTSHØGSKOLE NORGES IDRETTSHØGSKOLE 1 926 949

NORGESMIUØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NORGES MIUØ- OG BIOVITENSKAPEUGE UNIVERSITET 13 504 984

NORGESMUSIKKHØGSKOLE NORGES MUSIKKHØGSKOLE 1 733 873

NORGESTEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITIT NTNU NORGESTEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU 46 144 354

NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERDOG ALDRING NOVA NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST,VELFERDOG ALDRIN

787 474

NORSK UTENRIKSPOLIT1SKINSTITUTT NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT

633 336

SAMESKOLEN FOR MIDT-NORGE UTDANNINGSDIREKTORATET

118 919

SAMI ALLASKUVLA SAMISK HØGSKOLE SAMI AUASKUVLA SAMISK HØGSKOLE

862 046

SAMISK VIDEREGAENDE SKOLE KARASJOK UTDANNINGSDIREKTORATET

406 551

SAMISK VIDEREGAENDE SKOLEOG REINDRIFTSSKOLEKAUTOKEINO UTDANNINGSDIREKTORATET

445 126

SENTERFOR IKT I UTDANNINGEN SENTERFOR IKT I UTDANNINGEN

732 476

SENTERFOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING SENTERFOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING

778 329

STATENS LANEKASSEFOR UTDANNING STATENS LANEKASSEFOR UTDANNING 2 566 925

STATPED STATPED 6 556 488

UNIVERSITETET I AGDER UNIVERSITETETI AGDER 8 812 058

UNIVERSITETETI BERGEN UNIVERSITETETI BERGEN 30 508 056

UNIVERSITETETI NORDLAND UNIVERSITETETI NORDLAND 5 102 579

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETETI OSLO 55 517 394

UNIVERSITETET I STAVANGER UNIVERSITETET I STAVANGER 10 761 067

UNIVERSITETET I TROMSØ UNIVERSITETET I TROMSØ 23 840 335

UTDANNINGSDIREKTORATET UTDANNINGSDIREKTORATET 2 788 300

VOX-NASJONALT FAGORGAN FOR KOMPETANSEPOLITIKK VOX-NASJONALT FAGORGAN FOR KOMPETANSEPOLITIKK

901 491

ØVRIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

503 206

DE NASJONALE FORSKNINGSETISKEKOMITEENE

FORELDREUTVALGETFORGRUNNOPPLÆRING

VEA -STATENS FAGSKOLEFOR GARTNEREOG BLOMSTERDEKORATØRER

LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET 1 523 970

BIOFORSK BIOFORSK 3 598 966

LANDBRUKSDIREKTORATET LANDBRUKSDIREKTORATET 2 204 449

MATTILSYNET HOVEDKONTORET MATTILSYNET HOVEDKONTORET 1 455 049

MAITILSYNET I OSLO, AKERSHUS OG ØSTFOLD MATTILSYNET I OSLO, AKERSHUS OG ØSTFOLD 1 867 905

MATTILSYNET I HEDMARK OG OPPLAND MATTILSYNET I HEDMARK OG OPPLAND 1 318 591

MATTILSYNET I BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK MATTILSYNET I BUSKERUD, VESTFOLDOG TELEMARK

862 882

MATTILSYNET I ROGALAND OG AGDER MATTILSYNET I ROGALAND OG AGDER 1 376 445

MATTILSYNET I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE MATTILSYNET I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE 1 206 324

MATTILSYNET I TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL MATTILSYNET I TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL 1 753 246

MAITILSYNET I NORDLAND MATTILSYNET I NORDLAND

973 101

MATTILSYNET I TROMS OG FINNMARK MATTILSYNET I TROMS OG FINNMARK

854 078

NORSK INSTITUTF FOR LANDBRUKSØKONOMISK FORSKNING (NILF) NORSK INSTITUTF FOR LANDBRUKSØKONOMISK FORSKNING (NILF)

591 536

NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP 1 890 659

VETERINÆRINSTITUTTET VETERINÆRINSTITUTTET 3 056 450

KLIMA- OG MIUØDEPARTEMENTET KLIMA- OG MILIØDEPARTEMENTET 2 773 541

MIUØDIREKTORATET MIUØDIREKTORATET 6 817 325

NORSK POLARINSTITUTT NORSK POLARINSTITUTT 1 358 848

RIKSANTIKVAREN RIKSANTIKVAREN 1 527 160

ØVRIGE KLIMA- OG MIUØDEPARTEMENTET

136 308

NORSK KULTURMINNEFOND

OUE- OG ENERGIDEPARTEMENTET OUE- OG ENERGIDEPARTEMENTET 1 642 738

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT(NVE) 5 732 278

OUEDIREKTORATET OLIEDIREKTORATET 2 658 959

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET SAMFERDSELSDEPARTEMENTET 1 746 481

JERNBANEVERKET JERNBANEVERKET 35 168 081

KYSTVERKET KYSTVERKET 11 991 707

LUFTFARTSTILSYNET LUFTFARTSTILSYNET 2 047 687

POST- OG TELETILSYNET POST- OG TELETILSYNET 1 387 155

STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT

565 733

STATENSJERNBANETILSYN STATENSJERNBANETILSYN

752 742

STATENS VEGVESEN STATENS VEGVESEN 61 183 098

UTENRIKSDEPARTEMENTET UTENRIKSDEPARTEMENTET 15 652 567

DIREKTORATET FOR UTVIKLINGSSAMARBEID DIREKTORATET FOR UTVIKLINGSSAMARBEID 2 270 766

ØVRIGE UTENRIKSDEPARTEMENTET

311 174

FREDSKORPSET

Virksomheter 5.117 ikke er eget forhandlingssted er midtstilt under "evrige• i regnearket.

POMT Ikke skilt i to forhandlingssteder

Total sum som er fordelt er kr 1 271 015 128

Belopene i linjene tned "Z" i tjenesteforhold i ssr inngår ikke i totaisurn, jf tjenestetvistloven.

Departernentene sorn ble berørt av ornstrukturenngene pr 1 1.2014 er gat lokale potter i hht ny struktur

Spørsmål om fordeling mv sendes: ask@kmd.dep.no Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister pr 1.10.2013 5

Vedlegg 2

Innrapportering av forhandlingsresultat

Frist: Innen 1. januar 2015 sendes utfylt skjema til følgende mailadresse i KMD: Lokfor2014@kmd.dep.noKopi sendes fagdepartementet.Kontaktperson i KMD: Asa Kalvaa 22 24 49 05 og Grete Molle Torgersen 22 24 48 19.

Departement.

Forhandlingssted Organisasjonsnummer

E-postadresse:

Kontaktperson.

Hovedtariffavtalens punkt 2.3.3 a):

Midler fra forhandlingsstedet, jfr. Hovedtariffavtalens punkt 2.3.3 b):

Total kostnad av forhandlingsresultatet:

kr:

kr:

kr:

Er virksomhetens øverste leder på lederlønnssystemet? JA NEI

Midler benyttet til lønnsendringer for ledere på "neste ledernivå"jfr. hovedtariffavtalens punkt 2.3.3, 5. ledd

kr.

Ble "hovedsammenslutningsmodellen" benyttet?

JA

NEI I II så fall for: LO-stat

YS-S

Akademikerne

Unio

Lokale forhandlinger etter HTA punkt 2.3.4

Midler brukt på:punkt 2.3.4, nr 1 a), b) og c) i perioden 1.01.14 til 1.08.14:

punkt 2.3.4, nr 2: (rekruttere og beholde/ekstraordinær arbeidsinnsats)

unkt 2.3.4, nr 3: dokumenterte lønnsforsk'eller

HTA punkt 2.3.5 Produktivitetsavtale

kr:

kr:

kr:

Har forhandlingsstedet benyttet HTA punkt 2.3.5 Produktivitetsavtale? JA NEI

- hvis ja, for hvor mange arbeidstakere: personer

HTA punkt 5.9.1 Seniorpolitiske tiltak

Har virksomheten innført de lokalt avtalte dagene (inntil 6 dager) JA NEI

- hvis ja, hvor mange dager er fremforhandlet dager (maksimalt 6 dager)

er det inngått individuelle avtaler om godtgjøring med lønn i stedet for fridager JA NEI

- hvis ja, for hvor mange arbeidstakere og total kostnad: personer kr

HTA punkt 2.3.1 Lokal lønnspolitikk

I I

På forhandlingsstedet —Er det utarbeidet en lokal lønnspolitikk: JA NEI

Fra fagforeningene ved Høgskolen i Bergen

Til høgskolestyret

v/direktøren

SØKNAD OM LOKALE MIDLER TIL LØNNSFORHANDLINGENE 2014

Vi viser til pkt. 2.3.3 i hovedtariffavtalen der det heter at det skal føres lokale lønnsforhandlinger hvis det sentralt er avsatt midler fra den sentrale rammen. Videre heter det at arbeidsgiveren kan skyte inn midler/inntekter fra virksomheten. Vi ber om at arbeidsgiveren bidrar med kr. 500 000 til de lokale lønnsforhandlingene etter pkt. 2.3.3 i høst.

Grunnet til at vi ber om at styret skyter inn ekstra midler under året 2.3.3 forhandlinger er blant annet at det i flere år har vært en stor belastning for de tilsatte da vi har vært i «flytteprosess». En godtgjøring for denne «slitasjen» for alle involverte synes vi er rimelig påskjønnelse.

I tillegg har de ansatte i mange år forholdt seg til et større antall studenter enn det som er bevilget over statsbudsjetter. Disse studentene (studenter på maginalen) har gitt høgskolen en inntjening som de faglige og administrative ikke har blitt tilgodesett med.

Skal høgskolen beholde og rekruttere de beste til forskning, undervisning og administrasjon må høgskolen ha vilje til å vise at kompetanse lønner seg. Vi vise også til Styresak 15/12: Status personalsituasjonen ved Høyskolen i Bergen 2013 (http://www.hib.no/siteassets/dokumenter-offentlige-motedokument-og-referat-fra-hogskolestyret/motebok-hib-2-14.pdf). Her kommer det frem at vi i løpet av «kort» tid vil ha et generasjonsskifte i kollegiet. For å kunne være attraktive vil lønnsnivået være en viktig faktor for å rekruttere den kompetansen vi ønsker frem mot universitetsstatus.

Bergen, xx.08.2014

Elisabeth Grahl-Madsen Siren Kraft Marit Breivik Giselda di Giovanni Tekna Parat Sykepleierforbundet LO Stat (sign) (sign) (sign) (sign)

Torunn Herfindal Kristin Ran Choi Hinna Utdanningsforbundet Forskerforbundet (sign) (sign)

1

SAK 57/2014 MØTEPLAN MED AKTUELLE SAKER 2015 (ref.14 /1794)

Saka gjeld

I Regler om møteordninga for styret, punkt 1, heiter det: «Styret vedtar møteplan for påfølgende studieår før sommerferien». Styret har tidligare vedtatt møteplanen for hausten 2014. Av omsyn til langsiktig planlegging legg vi no fram forslag om møteplanen for heile kalenderåret 2015. Verksemda til Høgskolestyret får føringane frå statens budsjett- og rapporteringssyklus. Denne syklusen gjelder for kalenderåret. Omsynet til studierelaterte saker blir ikkje råka av ei slik omlegging. Høgskoledirektøren foreslår å vidareføre fast møtedag på onsdagar. Det tas atterhald om at det nye styret som tiltrer hausten 2015 vil foreta nokre endringar på møtedatoane. Møteplanen er lagt opp etter rapporteringsfristane vi styrer etter. Desse er: 15. februar 15. mars 1. juni 1. oktober 1.november 1. desember. Ei normal ordning har vore å legge opp til 7 møter pr. år. Inneverande år ser ein at det leggjast opp til fleire møter enn planlagt. Dette kjem mellom anna av omlegginga av rapporteringsrutinane for tertialrekneskapane. Direktøren ber om at vi førebels legg opp til den møtefrekvensen vi no har og på sikt avklarar i kva grad det er naudsynt med plenumshandsaming av desse. Som utgangspunkt planleggast det ikkje nokon anna aktivitet enn styremøte for hausten 2015 med atterhald om at den nye leiinga vil leggje opp til eigne styreseminar i samband med oppstarten. Styremøta 2015 Møtenummer/tid Hovudsaker (med atterhald) Møte 1 – onsdag 4.02.15 - Endelig Budsjettfordeling inkl. strategiske midlar

- Status strategisk plan - Status personalsituasjonen 2014. - Styret si vurdering av eige arbeid

Møte 2 – TORSDAG 11.03.15 - Rapport og plan 2014-2015 - Avgitt rekneskap - Oppnemning av delegasjon til etatsstyringsmøte med KD. - Årsrapport frå Læringsmiljøutvalet

2

Møte 3 – onsdag 22.04.15

- Styret møter Avdeling for lærarutdanning - Opptaksrammer og regulering av studiar, studieåret 2015-2016 -

Møte 4 – Torsdag 10.06.15 - Styret møter Avdeling for helse- og sosialfag - Statusrapport for årsplan og risikovurdering - revidert årsrekneskap 2014 - Statusrapport årsplan 2015 - Læringsmiljøprisen 2014 - Klagenemnd. Oppnemning av representantar - Økonomistatus per 1. tertial 2014

Møte 5 – onsdag 16.09.15 - Styret møter Avdeling for ingeniørutdanning - Studentopptaket 2014-15. Rapport og nærare vurdering - Økonomistatus 2. tertial 2015 Fullmakt til godkjenning av

tertialrekneskap. - Orientering om lønnsoppgjøret 2015 (mellomoppgjør) - Møteplan med aktuelle saker 2016.

Møte 6 – onsdag 4.11.15 - Styret møter Studentparlamentet - Årsplan 2016. Verksemdsmål - Eigenfinansierte studiar i opptaket 2015-2016 - Vurdering av opptak og resultat i masterutdanningane - Innspel til budsjett 2016

Møte 7 – TORSDAG 09.12.15 - Årsplan 2016 - Oppnemning av studentrepresentantar til Skikkethetsnemnda - Førebels budsjettfordeling 2016

Innstilling til vedtak

Styret viser til saksførelegget, og vedtar møteplan for 2015. Audun Rivedal høgskoledirektør

Ståle Berglund rådgjevar

SAK 58/2014 VALG AV REKTOR, PROREKTOR, STYREMEDLEMMER OG AVDELINGSRÅD (ref. 14/3677)

Dokumenter i saken

• Lov om universiteter og høgskoler • Likestillingsloven • Styresak 44/2014 Styring og leiing HiB 2015-2019 • Valgreglement for Høgskolen i Bergen, sist endret 21.1.2011.

Saken gjelder

I henhold til universitets- og høgskoleloven skal det hvert fjerde år avholdes valg av representanter til styrende organer. Styret vedtok i sak 44/2014 å beholde ordningen med valgt rektor som styreleder.

For høgskolens del er vi nå inne i siste året for sittende styre og rektorat og avdelingsråd. Det medfører at det i løpet av vårsemesteret 2015 skal velges rektor/prorektor, styremedlemmer og medlemmer til avdelingsråd.

Syret har bedt om å få fremlagt en egen sak om fremdriftsplan for gjennomføring av valg til valgte verv til styremøte 17. september 2014.

Med bakgrunn i valgreglementet for høgskolen i Bergen er det valgstyret som har ansvaret for administrering og forberedelse av samtlige valg som skjer i henhold til Lov om universiteter og høyskoler. Dermed er det valgstyret som fastsetter datoer for valgene og frister for nominasjon og selve gjennomføringen av valgene. Endelig fremdriftsplan for gjennomføring av valgene kan derfor ikke presenteres før valgstyret er operativt og har utarbeidet gjennomføringsplanen.

Valgstyret oppnevnes av høgskolestyret etter forslag fra avdelingene, sentraladministrasjonen og studentparlamentet.

For å finne egnete kandidater til vervene skal det oppnevnes en nominasjonskomité. Egen sak om oppnevning av nominasjonskomite med forslag til medlemmer følger i neste styremøte. I sak 95/2011 bestemte styret at rektor og prorektor kan utpeke en viserektor. Rektor og viserektor velges i par og det er en fordel for velgerne at hvem som er parets viserektorkandidat fremgår før valget.

Endelig fremdriftsplan for valgene er det valgstyret som har myndighet til å utforme. Foreløpig gis det derfor en oversikt hvilke aktiviteter skal gjennomføres i valgprosessen.

Valgstyret

Valgstyret fastsetter datoer for valg, frister for nominasjon, valgmåte og har ansvaret for administrasjon og gjennomføring av valg. Det første steget i prosessen må derfor være at styret oppnevner et valgstyre.

I det følgende gis det en oversikt over hvilke aktiviteter som skal gjennomføres i valgprosessen, og nominerte kandidater til valgstyret.

Valg av rektor og prorektor

• Styret oppnevner medlemmer til valgstyre og nominasjonskomité, etter forslag fra avdelingene, fellesadministrasjonen og studentparlamentet

• Styret oppnevner medlemmer til Nominasjonskomité, etter forslag fra avdelingene, fellesadministrasjonen og studentparlamentet

• Nominasjonskomiteen iverksetter nominasjonsprosessen • Nominasjonskomiteen sørger for tilstrekkelig presentasjon av de nominerte

rektorparene. • Gjennomføring av selve valget av rektor og prorektor. Siste frist for

gjennomføring av valgene er satt til 1. juni, jf. valgreglementet § 6. Valgstyret bør oppfordres til å gjennomføre valgene i god tid før dette, helst innen utgangen av første tertial 2015

•

Valg av styremedlemmer

• Valg av styremedlemmer bør forgå parallelt med valg av rektor/prorektor • Valgstyret gjennomfører valg av styremedlemmer som representerer ansatte

ved høgskolen • Forslag på eksterne representanter til høgskolens styre som skal oppnevnes

av Hordaland fylkeskommune. Forslagene til eksterne representanter vil bli lagt frem for Høgskolestyret

Valg av medlemmer til avdelingsråd

• Valg av representanter for ansatte og studenter til de tre avdelelingsrådene bør foregå parallelt med valg av rektorat og styremedlemmer

• Det skal oppnevnes eksterne representanter til avdelingsrådene Valg av studentrepresentanter til styret og avdelingsrådene omfattes ikke av denne styresaken da det er studentene som står for disse valgene.

Oppnevning av valgstyre

Valgstyrets sammensetning og mandat går fram av § 3 i valgreglementet. Det skal bestå av fem personer. To tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger, en tilsatt i teknisk/administrativ stilling og to studenter.

Styret oppnevner medlemmer og varamedlemmer til valgstyret, etter forslag fra avdelingene, fellesadministrasjonen og studentparlamentet. Styret utpeker leder og nestleder for valgstyret.

Høgskoledirektøren har sendt ut brev til avdelingene og studentparlamentet for å få inn forslag på kandidater til valgstyret.

På bakgrunn av de innkomne forslagene foreslår høgskoledirektøren etter helhetsvurdering følgende medarbeidere som medlemmer i valgstyret: (innstilling med navn ettersendes.)

Gruppe Medlem Vara Tre representanter for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling

NN fra Avdeling for helse- og sosialfag, NN fra Avdeling for ingeniør- og økonomifag, NN fra Avdeling for lærerutdanning

NN fra Avdeling for helse- og sosialfag, NN fra Avdeling for ingeniør- og økonomifag, NN fra Avdeling for lærerutdanning

En representant for tilsatte i teknisk/administrativ stilling

NN tilsatt i teknisk/administrativ stilling

NN tilsatt i teknisk/administrativ stilling

To studentrepresentanter Utpekes av studentparlamentet

Utpekes av studentparlamentet

Innstilling til vedtak

Styret oppnevner medlemmer i valgstyret i samsvar med innstilling fra høgskoledirektøren. Valgstyret bes om å legge frem en konkret tidsplan for styret.

Styret ber om å få sak om oppnevning av nominasjonskomite til styremøtet i oktober.

Audun Rivedal Høgskoledirektør Siren Erichsen

Rådgiver Ståle Berglund

Rådgiver

1

Høgskolen i Bergen 21.01.11

VALGREGLEMENT FOR HØGSKOLEN I BERGEN Valgreglementet er fastsatt av styret for Høgskolen i Bergen i møte 24. januar 2007 med

hjemmel i lov om universiteter og høyskoler. § 4 ble endret ved styrevedtak 21. januar 2011.

INNHOLD

Kapittel 1 Generelle bestemmelser

Kapittel 2 Valg av rektor og prorektor

Kapittel 3 Valg av styre

Kapittel 4 Valg til avdelingsrådene

Kapittel 5 Klage

KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER

§ 1. Reglementets virkeområde

Reglementet gjelder ved følgende valg ved Høgskolen i Bergen i følge lov om universiteter

og høyskoler og vedtak i høgskolens styre:

Valg av rektor og prorektor

Medlemmer i styret for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling

Medlem i styret for teknisk og administrativt tilsatte

Medlemmer i styret for studentene

Medlemmer i avdelingsrådene for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling

Medlemmer i avdelingsrådene for teknisk og administrativt tilsatte

Funksjonstiden for valgte verv følger studieåret.

§ 2 Begrepsbruk og definisjoner

Valgkrets: Det er tre valgkretser ved valg til styret og ved valg til avdelingsrådene:

tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger

teknisk og administrativt tilsatte

studenter

Rektor, prorektor, dekan, prodekan, grunnenhetsledere (instituttledere og

programansvarlige) og senterledere tilhører valgkretsen tilsatte i undervisnings- og

forskerstillinger.

Valg hvor det kun er én kandidat/ett kandidatpar: Det skal gjennomføres valg selv om

det kun er like mange kandidater som det antall som skal velges.

Valgforsamling: Representativ forsamling av valgte representanter for de

stemmeberettigede, der det velges personer til verv og organer (indirekte valg).

Elektronisk valg: Direkte valg som gjennomføres med elektroniske hjelpemidler.

Urnevalg: Direkte valg der de stemmeberettigede kan avlegge skriftlig stemme på

bestemte steder i løpet av en fastsatt tidsperiode.

Postvalg: Direkte valg der stemmegivningen foregår per post, og der personalia til den

stemmeberettigede følger stemmeseddelen.

2

Forhåndsstemmegivning: Avgivelse av stemme før valgdag. Dette forutsetter at den

stemmeberettigede ikke kan avgi stemme på valgdagen.

Flertallsvalg: Valg der en av kandidatene må oppnå mer enn 50 % av de gyldige

stemmene for å bli valgt.

Preferansevalg: Valg der den/de kandidaten(e) som oppnår flest stemmer, blir valgt.

Nytt valg: Valg etter ordinært valg når det ordinære valget er ugyldig

Suppleringsvalg: Valg for å supplere medlemmer/varamedlemmer ved frafall.

Valgdag: Dato for valget. Enkelte valg kan gå over flere dager. Med valgdag menes da

den dagen valget tar til.

§ 3. Valgstyre

1. Valgstyret består av 5 personer:

2 tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger

1 tilsatt i teknisk/administrativ stilling

2 studenter

2. Styret oppnevner medlemmer og varamedlemmer i valgstyret etter forslag fra

avdelingene, sentraladministrasjonen og Studentparlamentet. Styret utpeker leder og

nestleder for valgstyret. For hver av gruppene oppnevnes det inntil dobbelt så mange

vararepresentanter som det er medlemmer. Sentraladministrasjonen ivaretar

sekretariatsfunksjonen for valgstyret. Dekan er kontaktperson for valgstyret i saker som

angår valg ved avdelingene.

3. Dersom medlem av valgstyre er foreslått til valg trer vedkommende ut av valgstyret.

4. Valgstyret har et overordnet ansvar for administrering og forberedelse av samtlige valg

som skjer i henhold til Lov om universiteter og høyskoler og Valgreglement for

Høgskolen i Bergen. Det skal også påse at valg ikke finner sted før det er fremmet forslag

på minst like mange personer som det skal velges, medregnet varamedlemmer.

5. Valgstyret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Det gjør

vedtak ved vanlig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Medlem av

valgstyre kan bringe avgjørelse i dette inn for høgskolens klagenemnd.

6. Valgstyret skal om nødvendig utarbeide forslag til revisjon av Valgreglement for

Høgskolen i Bergen.

7. Valgstyret fastsetter datoer for valg, frister for nominasjon, valgmåte og

avstemmingsregler. Det avgjør tvistespørsmål ved valg, for eksempel stemmerett,

tilhørighet til valgkrets og om stemmer er gyldige.

§ 4 Nominasjonskomité 1. Nominasjonskomiteen består av:

3 tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger

1 tilsatt i teknisk/administrativ stilling

2 studenter

Alle avdelinger skal være representert i komiteen.

2. Styret oppnevner medlemmer og varamedlemmer i nominasjonskomiteen etter forslag fra

avdelingene, sentraladministrasjonen, de tillitsvalgte og Studentparlamentet. Styret

utpeker leder og nestleder. For hver av gruppene oppnevnes det inntil dobbelt så mange

vararepresentanter som det er medlemmer. Høgskoledirektøren har ansvar for å etablere

en hensiktsmessig sekretariatsfunksjon for nominasjonskomiteen.

3. Dersom medlem av nominasjonskomiteen er foreslått til valg, trer vedkommende ut av

komiteen.

3

4. Nominasjonskomiteen skal arbeide for at en får fram de kandidater som er best skikket for

de forskjellige vervene, og at øverste faglige ledelse framstår som et team med god

kompetanse i forhold til primæraktivitetene. Det tilrås at begge kjønn er representert ved

nominasjon av rektor og prorektor.

5. Ved nominasjon av kandidater til vervene som rektor og prorektor bør komiteen bl.a.

legge vekt på:

Faglige kvalifikasjoner og erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid. Minst en i

rektoratet bør ha kompetanse på minst førstestillingsnivå

Lederegenskaper, ledererfaring og samarbeidsevne

Evne til å følge opp høgskolens mål og ambisjoner

Evne til å ivareta og kommunisere høgskolens interesser

6. Nominasjonskomiteen tar imot nominasjoner fra studenter og tilsatte, nominasjoner må

være underskrevet av minst

10 stemmeberettigete ved valg av rektor og prorektor

3 stemmeberettigete ved andre valg

7. Når fristen for nominasjon er ute, er både komiteens kandidater og de som er nominert av

tilsatte og studenter aktuelle kandidater ved valgene

8. Nominasjonskomiteen kan synliggjøre hvem som er dens kandidater og komiteens

prioriteringer.

9. Nominasjonskomiteen skal sørge for at det før valgene legges ut skriftlig informasjon om

kandidatene, og at det blir møter med presentasjonen av rektor og prorektor kandidatene.

§ 5. Valgmåte

1. Valg av rektor og prorektor og valg av representanter for tilsatte til styret og

avdelingsrådene skjer ved direkte valg (elektronisk valg, urnevalg og/eller postvalg) eller

som indirekte valg i valgforsamling. Valgstyret avgjør valgmåte.

2. Valg av studenter skjer ved direkte valg (elektronisk valg, urnevalg og/eller postvalg) eller

som indirekte valg i valgforsamling. Studentparlamentet avgjør valgmåte. Dersom

elektronisk valg benyttes ansees dette for å være dekkende for kravet i § 4-1 (2) i Lov om

universiteter og høyskoler om ”urnevalg”.

§ 6. Dato for avholdelse av valg

1. Valgene skal hvis mulig være gjennomført innen 1. juni. Valgstyret fastsetter dato for

valg og frister for innlevering av forslag og nominasjon av kandidater.

2. Dato for avholdelse av ordinært valg bør gjøres kjent senest 6 uker før valgdagen, dog

senest 4 uker før valgdagen. Samtidig skal det minnes om fristen for å fremme forslag og

nominasjon av kandidater.

3. Nytt valg og suppleringsvalg kan avholdes med kortere frister.

§ 7. Stemmerett for tilsatte

1. Det er et vilkår for stemmerett at vedkommende er tilsatt eller engasjert i minst halv

stilling ved institusjonen, har tiltrådt denne senest valgdagen og at tilsettingsforholdet er

for minst ett år.

2. Tilsatte med lønn fra fond, forskningsråd og oppdragsmidler o.l. har stemmerett på linje

med tilsatte etter foregående punkt dersom lønnsutbetaling skjer innenfor høgskolens

budsjett og regnskap. Lærlinger har stemmerett. Tilsatte som er i permisjoner med lønn,

sykepermisjon, fødsels- og adopsjonspermisjon o.l. , har stemmerett.

3. Stemmerett faller bort for den som har permisjon uten lønn.

4. Tilsatte som har permisjon for å ivareta fagpolitiske verv/verv i

tjenestemannsorganisasjoner har stemmerett.

4

5. Tilsatte må ved urnevalg vise høgskolens ID-kort eller annen legitimasjon.

§ 8. Stemmerett for studenter.

1. Den som er registrert som student og har betalt semesteravgift ved institusjonen for det

semesteret valget gjennomføres i, har stemmerett. Stemmerett for studentene blir

kontrollert mot oversikter over studenter som har betalt semesteravgift. Dersom valget

avholdes før fristen for å betale semesteravgift, har de studenter som er registrert som

studenter stemmerett (studenter som har studierett).

2. Leder og nestleder av Studentparlamentet har stemmerett som student.

3. Studentene må ved urnevalg vise studentbevis eller annen legitimasjon.

§ 9. Plikt til å ta i mot valg og til å fungere i vervet

1. Tilsatte har plikt til å ta i mot valg og fungere i vedkommende verv så lenge han eller hun

er valgbar ved vedkommende valg.

2. Studenter har ikke plikt til å ta imot valg, men student som tar i mot valg, har plikt til å

fungere i vervet for hele valgperioden så lenge han eller hun er valgbar.

3. Innehaver av verv skal fratre når valgbarheten opphører. Den som har permisjon i

funksjonsperioden, fratrer vervet så lenge permisjonen varer.

4. Den som tidligere har hatt et verv, kan nekte gjenvalg til dette for en like lang periode som

han eller hun har fungert sammenhengende i vervet. Varamedlem som har møtt som

medlem minst halve valgperioden kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste

periode.

5. Styret kan etter søknad frita for valg eller for fortsatt funksjon i et verv den som ikke uten

forholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine funksjoner i dette. Den som

er tilsatt i deltidsstilling, kan også fritas hvis vervet vil medføre at det blir urimelig

byrdefullt eller vanskelig for vedkommende å utføre sitt arbeid i denne.

§ 10. Liste over stemmeberettigede. Klage over manntallsføringen

1. Høgskoledirektør er manntallsfører. Manntallet over de som har stemmerett, bør være satt

opp senest 6 uker før vedkommende valg, dog senest 3 uker før valget. Manntallet skal

straks legges ut til gjennomsyn for alle det vedkommer eller på annen måte bekjentgjøres

for dem det gjelder.

2. Klage over manntallsføringen må være innkommet til manntallsfører senest 2 uker før

valgdagen. Dersom manntallsfører ikke gir klager medhold, avgjøres klagen av valgstyret.

§ 11. Urnevalg, postvalg og elektronisk valg

1. Ved urnevalg fastsetter valgstyret stemmesteder og tidsrom for avholdelse av valget.

Stemmestedet skal holdes åpent minst seks timer normalt mellom kl 0900 og 1500.

2. Skal valget holdes som postvalg, skal valgstyret samtidig med at det kunngjør de

innkomne forslag og sender ut stemmeseddelen, sende hver velger en

stemmeseddelkonvolutt, en nøytral konvolutt, og veiledning om fremgangsmåten ved

postvalget. Stemmesedler skal sendes til sekretær i valgstyret innen en frist som valgstyret

har fastsatt.

3. Ved elektronisk valg skal de stemmeberettigede kunne avgi stemme i en

sammenhengende valgperiode på minst syv dager.

4. Det skal foreligge rutiner som sikrer at valgene gjennomføres på en sikker måte.

§ 12. Innkalling til valgforsamling. Plikt til å møte og avgi stemme

1. Skal valg skje i valgforsamling, innkaller valgstyret til dette med en frist fastsatt av

valgstyret.

5

2. Medlemmer av valgforsamlingen har plikt til å møte og stemme om han eller hun ikke har

forfall pga. sykdom, nødvendig reisefravær, eksamensavvikling eller andre tungtveiende

grunner.

3. Den som innkalles, må bekrefte at han eller hun møter straks innkalling er mottatt. Hvis

ikke slik melding er mottatt av valgstyrets sekretariat senest en uke før valget skal finne

sted, innkalles vararepresentant for vedkommende.

4. Vararepresentant kan bare møte etter innkalling fra valgstyret.

5. Eventuelt forfall skal meldes straks det foreligger.

§ 13. Forhåndsstemme

1. Den som ikke er til stede på valgdagen ved et urnevalg, kan avgi forhåndsstemme etter at

de innkomne forslag på kandidater er kunngjort. Forhåndsstemme må være innkommet til

valgstyrets leder senest ett døgn før valget.

2. Stemmeseddel med forhåndsstemme skal legges i nøytral konvolutt. Denne konvolutten

legges så i særskilt lukket konvolutt som påføres hvilket valg det er tale om, velgernes

navn, stilling etc.

§ 14. Rett til å avgi stemme ved tvist om stemmerett

Den som blir nektet stemmerett ved urnevalg, skal likevel gis anledning til å levere

stemmeseddel. Slik stemmeseddel skal ikke legges i valgurnen, men i en særskilt lukket

konvolutt påført navn, stilling etc. Stemmeseddelen skal oppbevares på betryggende måte

med tanke på eventuell klage. Det skal påføres på konvolutten hvorfor vedkommende ble

nektet å stemme på vanlig måte. Dette gjelder ikke ved elektronisk valg og ved valg i

valgforsamling.

§ 15. Valgprotokoll

Utfallet av valg skal føres inn i valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Melding om

utfallet av valget sendes til høgskoledirektør og kunngjøres straks.

KAPITTEL 2 VALG AV REKTOR OG PROREKTOR

§ 16. Rektor- prorektor par. Valgbarhet

1. Rektor og prorektor skal velges som et par ved samme valg. Samme kandidat kan ikke

stille i flere rektor- prorektor par ved samme valg.

2. Eksterne kandidater og tilsatte er valgbare som rektor og prorektor. Dersom

rektorkandidaten er ekstern, skal prorektorkandidaten være intern. Valgbar som prorektor

er da tilsatte som har stemmerett, vært i sammenhengende tilsettingsforhold ved

høgskolen i minst de siste seks måneder før valget og som har et tilsettingsforhold som

forventes å vare minst ut valgperioden.

3. For kandidater som ikke er tilsatt ved høgskolen skal det foreligge skriftlig samtykke om

at vedkommende er villig til å påta seg vervet.

4. Tilsatte som er i permisjon er valgbare dersom permisjonstiden utløper senest ved vervets

begynnelse.

§ 17. Valgene

1. Valgene skal holdes som flertallsvalg og kan avvikles ved elektronisk valg, valg i

valgforsamling, urnevalg eller postvalg.

2. Det skal gjennomføres valg selv om det kun er nominert ett rektor- prorektor par.

6

3. Dersom det er to rektor- prorektor par, er det paret valgt som har fått mer enn halvparten

av de godkjente og vektede stemmene. Blanke og ugyldige stemmer teller ikke med.

Dersom det er mer enn to rektor- prorektor par og ingen av dem oppnår mer enn 50 % av

de vektede stemmene, avholdes ny valgomgang. Andre valgomgang avholdes senest to

uker etter første valgomgang mellom de to parene som oppnådde flest vektede stemmer.

§ 18. Vekting av stemmer

1. Velges rektor og prorektor ved direkte valg, skal stemmene for valgkretsene tilsatte i

undervisnings- og forskerstilling, teknisk og administrativt tilsatte, og studenter telles opp

hver for seg. Ved den endelige opptellingen vektes stemmene som følger:

tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger 60%

teknisk og administrativt tilsatte 15%

studenter 25%

2. Vektede stemmetall.

Antall stemmer for hvert rektor- prorektorpar fra en bestemt valgkrets deles med samlet

antall godkjente stemmer fra samme valgkrets og multipliseres med ”vekttallet” (60, 15

eller 25) som denne valgkretsen skal ha. Når en gjentar dette for de andre valgkretsene og

summerer, får en vektet stemmetall for paret.

3. Velges rektor og prorektor av en særskilt valgforsamling, skal denne enten ha tilsvarende

sammensetning, eller stemmene skal telles opp gruppevis og vektes etter nærmere regler

fastsatt i overensstemmelse med prinsippene i nr. 1.

§ 19. Valg av rektor og prorektor i valgforsamling

1. Høgskoledirektør åpner valgforsamlingen. Valgforsamlingen velger deretter selv sin

møteleder.

2. Etter at det er gitt anledning til presentasjon av kandidatene og ordskifte, går man til valg.

Avstemningen er skriftlig.

3. For gyldig valg kreves at minst 2/3 av de stemmeberettigede i valgforsamlingen har avgitt

stemme. Blanke og ugyldige stemmer regnes i denne sammenheng som avgitte stemmer.

KAPITTEL 3 VALG AV STYRE

§ 20. Styrets sammensetning

Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant tilsatte i

undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt tilsatte,

to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder.

§ 21. Valget, funksjonstiden, forfall, fratreden

1. Valget til styret foretas særskilt for de to valgkretsene tilsatte i undervisnings- og

forskerstilling og teknisk og administrativt tilsatte. Innenfor de enkelte grupper regnes

hele institusjonen som en valgkrets.

2. Valg av studentrepresentanter til styret: se § 5 nr. 2.

3. Valgte styremedlemmer som har permisjon i funksjonsperioden, fratrer vervet så lenge

permisjonen varer. Dette gjelder ikke studenter som har permisjon for å ivareta

studentpolitiske verv som ikke medfører tap av stemmerett.

4. Studentrepresentanter kan inneha vervet inntil 6 måneder etter avsluttet studium.

5. Fratreden skal meldes til valgstyret. Hvis styret på grunn av fratreden eller av grunner

ikke får fulltallige medlems- eller varamedlemsgrupper, kan valgstyret gjennomføre

7

suppleringsvalg. Valgstyret kan bestemme at det i stedet skal foretas et supplerende

valgoppgjør på basis av avgitte stemmer ved siste ordinære valg.

§ 22. Varamedlemmer

Ved valg til styret skal det innen den enkelte gruppe velges minst like mange vara

medlemmer som medlemmer i nummerert rekkefølge.

§ 23. Valgbarhet

1. Valgbare er tilsatte som har stemmerett og som har vært i sammenhengende

tilsettingsforhold ved høgskolen de siste seks måneder før valget og som har et

tilsettingsforhold som forventes å vare minst ut funksjonsperioden. Tilsatte som er i

permisjon er valgbare dersom permisjonstiden utløper senest ved vervets begynnelse.

Tilsatte med lønn fra fond, forskningsråd og oppdragsmidler o.l. som har stemmerett kan

velges i den utstrekning finansieringen av deres stilling er sikret ut valgperioden.

2. Tilsatte som forbereder saker direkte for styret, kan ikke velges som medlemmer av styret.

Dette gjelder høgskoledirektør og ledere som har rektor eller høgskoledirektør som sin

nærmeste overordnede.

3. Valgbare er studenter som har stemmerett.

§ 24. Valgform

1. Valg skjer som elektronisk valg, postvalg/urnevalg som preferansevalg. En velger ved å

rangere i rekkefølge maksimalt så mange medlemmer som skal velges. Stemmene vektes

ved at det deles med delingstallene 1, 3, 5, 7 osv. for henholdsvis rangering 1, 2, 3 osv.

Det vil si at antall plasseringer som nr. 1 deles med 1, antall plasseringer som nr. 2 deles

med 3 osv.

2. Valgt som medlemmer er de kandidatene som har fått flest vektede stemmer med mindre

dette strider mot reglene i paragraf 25 om kjønnsmessig balanse eller andre regler.

3. Valgt som varamedlemmer er de kandidater som har fått flest vektede stemmer av dem

som ikke ble valgt som medlemmer, med mindre dette strider mot reglene i § 23 om

kjønnsmessig balanse eller andre regler. Varamedlemmene rangeres i nummerrekkefølge.

Ved stemmelikhet er det loddtrekning.

§ 25. Kjønnsmessig balanse

Likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse skal være oppfylt innen den enkelte

valgkrets. Skal det velges 4 medlemmer eller flere fra valgkretsen, skal hvert kjønn være

representert med minst 40 % blant dem som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer fra

valgkretsen, skal begge kjønn være representert. Disse krav gjelder også ved valg av

varamedlemmer.

Viser det seg ved opptellingen at et kjønn vil få færre representanter enn dette, rykket

kandidater fra det underrepresenterte kjønn som det er avgitt stemmer for, opp inntil man har

oppnådd slik balanse.

KAPITTEL 4 VALG TIL AVDELINGSRÅDENE

§ 26 Generelt

For valgene til avdelingsrådene gjelder bestemmelsene for valg til styret, i den grad de er

anvendelige og det ikke er egne regler i dette kapittel som regulerer valgene til

avdelingsrådene.

8

§ 27 Stemmerett og valgbarhet

Ved valg til avdelingsrådene har tilsatte stemmerett og er valgbare ved den avdelingen hvor

de organisatorisk er plassert.

Tilsatte i sentraladministrasjonen har ikke stemmerett og er ikke valgbare til avdelingsrådene.

KAPITTEL 5 KLAGE

§ 28. Klage

1. Den som har stemmerett ved et valg kan klage over feil som er begått. Klagen må være

fremsatt overfor valgstyret senest en uke etter at resultatet av valget er gjort kjent.

2. Valgstyret kan bestemme at det skal holdes opptelling eller nytt valgoppgjør, hvor dette er

tilstrekkelig til å rette opp eventuelle feil. Det nye valgoppgjøret kan påklages etter pkt. 1

ovenfor. Valgstyret kan også bestemme at det skal avholdes nytt valg. Nytt valg kan i så

fall bestemmes avholdt med kortere frister enn de som følger av § 6.

3. Finner valgstyret ikke grunnlag for å ta klagen til følge, oversendes denne straks til

høgskolens klagenemnd. Valgstyret kan avgi uttalelse om klagen i forbindelse med

oversendelse. Denne skal i så fall gjøres kjent for klager.

4. Mener høgskolens klagenemnd at det er gjort feil som kan ha hatt vesentlig betydning for

valgutfallet, og denne ikke lar seg rette opp ved ny opptelling eller nytt valgoppgjør, skal

det holdes nytt valg. Dette skal holdes så snart som mulig. Inntil nytt valg har funnet sted,

betraktes de som er valgt ved det ugyldige valg som lovlig valgt.

1

Styresak 59/14: Etablering av seksjon for arealforvaltning, drift og brukerservice Dokumenter i saken

- Styresak 10/11 - Styresak 103/11 - Styresak 115/11 - Styresak 38/13 - Styresak 61/13 - Styresak 115/13

Bakgrunn Saken gjelder etablering av en ny seksjon for arealforvaltning, drift og brukerservice med plassering av funksjoner som har vært ivaretatt av byggprosjektet. Byggprosjektet er nå ferdigstilt og byggene er nå på vei over til ordinær drift. Det er behov for en organisasjonsstruktur som på permanent basis kan ivareta forvaltning og drift av høgskolens arealer samt ivareta service overfor byggenes brukere. Dato for overgang fra prosjekt til normal drift er planlagt satt til 1. oktober. Forslaget til ny seksjon bygger i hovedsak videre på arbeidet som er gjort med å beskrive den nye driftsorganisasjonen i organisasjonsprosjektet. I tillegg til en administrativ overbygning for den nye driftsenheten foreslås også permanent organisatorisk forankring for de fellesoppgaver som til nå har ligget til byggprosjektet. Saken beskriver en ny funksjon som direktør for arealforvaltning, drift og brukerservice og omtaler en videreført prosjektfunksjon med ansvar for avslutning av sentrale delprosjekter/leveranser som krever særskilt oppfølging i overgangen fra prosjektorganisering til normal drift.

Fra prosjekt til ordinær drift Prosjektorganisasjonen som har hatt ansvar for sentrale områder i byggefasen har etter hvert fått ansvar for en rekke oppgaver, og ivaretar nå både rene prosjektfunksjoner og de ordinære driftsfunksjoner som er beskrevet i organisasjonsprosjektets delprosjekt bygningsdrift. I tillegg til avslutning av prosjektet dreier etablering av den nye seksjonen seg om å legge en god ramme for implementeringen av sentrale enheter i den nye fellesadministrasjonen som er beskrevet i funksjons- og bemanningsplaner. Dette gir en organisatorisk forankring for de nye enhetene Driftssentral, Servicesenter og Arealforvaltning. Viktige oppgaver for disse enhetene blir å utvikle og dokumentere gode rutiner og iverksette nye systemer for felles drift parallelt med at den daglige driften av byggene ivaretas.

Om prosjektorganisasjonen I byggefasen har HiB etablert en prosjektorganisasjon bestående av prosjektdirektør og assisterende prosjektdirektør som har trukket veksler på ressurser i hele organisasjonen og dels eksterne konsulenter.

2

Stillingen som driftssjef har rapportert direkte til høgskoledirektøren, men har vært tilknyttet prosjektet. Tidligere har den enkelte avdeling hatt sitt eget driftspersonale ved det enkelte studiested. Siden 1. mai 2013 har alt driftspersonalet vært samlet i en prosjektorganisasjon knyttet til Samlokaliseringsprosjektet, med rapportering til driftssjef (jf. styresak 38/13 om ny organisering av driftspersonalet). I perioden frem til sommeren 2014 har driftspersonalet ivaretatt en dobbeltfunksjon, med drifting av gamle studiesteder parallelt med tilrettelegging for drift på nye studiesteder I forbindelse med oppstarten av samlokaliseringsprosjektet ble driftsansvaret overført fra sentraladministrasjonen til avdelingene, og daværende driftsdirektør fikk omfattende oppgaver knyttet til prosjektet. Ansvar for oppfølging av relokalisering og byggprosjektet er senere lagt til en egen prosjektdirektør, og stilling som driftsdirektør er ikke erstattet. Stillingen som prosjektdirektør ble lyst ut som fast, ut fra en klar og langsiktig målsetning om å kunne bygge opp og ta vare på kompetanse. I utlysningsteksten fra vinteren 2011 omtales fremtidig ansvar for leieavtalen med Statsbygg, med ivaretakelse av driftsavtaler og ivaretakelse av løpende kontrakter knyttet til denne, samt oppgaver knyttet til videre utvikling av campus Kronstad som sentrale oppgaver. Mulig endring i stillingens innplassering i organisasjonen og ansvarsområde er varslet i utlysningsteksten.

Om organisasjonsprosjektet – delprosjekt bygningsdrift Ansvarsområde og organisasjonsmåte for driftsorganisasjonen var tema for ett av de tre gjennomførte delprosjektene i Organisasjonsprosjektet som ble behandlet av styret i juni og desember 2013. Oppgavene som skal ligge til driftsorganisasjonen er beskrevet etter grundig gjennomgang og vurdering av oppgavefordeling og grensesnitt mellom utdanningsadministrasjon og drift, og det er utarbeidet detaljerte funksjons- og bemanningsplaner for en ny Fellesenhet for brukerservice og bygningsdrift. Denne fellesenheten består igjen av tre underenheter med ansvar for servicesenter, driftssentral og arealforvaltning.

Effektivisering – nye oppgaver og økt kvalitet Høgskolen hadde før samlokaliseringen en desentralisert driftsstruktur der deler av drifts- og vedlikeholdsoppgavene ble utført av egne ansatte, deler av innleid personale på kontrakt, og noe ble kjøpt av Statsbygg eller andre. Strukturen var preget av fem studiesteder med ulik organisering og svært varierende drifts- og vedlikeholdsbehov. Fra høsten 2014 er samlet areal redusert med om lag 10.000 m2, men samtidig vokser både omfang av aktiviteter og antall ansatte og studenter – noe som medfører en vesentlig høyere intensitet i arealutnyttelsen og større krav til servicekvalitet Samlingen av driftspersonalet og tilstøtende funksjoner i en fellesenhet for brukerservice og bygningsdrift ble gjort for å sørge for en helhetlig og effektiv organisering av tjenestene som sørger for at det ytes gode støttetjenester til avdelingene. Som forutsatt gjennom prosessen har etablering av ny organisering og omdisponering av ressursene ført til en effektiviseringsgevinst som er tatt ut gjennom økt tjenestenivå. Høsten 2014 er det beregnet

3

gjennomsnittlig utnyttelse på rundt 70 % for alle undervisningsarealer innenfor tidsrammen 0800-1700 alle arbeidsdager, i tillegg til omfattende aktivitet med etter- og videreutdanningskurs, studentaktiviteter og andre arrangementer på kveldstid. Driftspersonalet møter mer krevende oppfølging av utstyr, teknologi og miljø og en klar forventning om høyere kvalitet i service- og driftstjenesteleveranser. I tråd med føringene i prosjektmandatet, har organisasjonsprosjektet hatt fokus på å gi høgskolen en robust og kompetent administrasjon – ut fra dagens behov og med tanke på fremtidige behov og strategiske målsetninger. Høgskolens administrative fellestjenester løser etter samlokaliseringen flere og mer komplekse oppgaver, men felles organisering og koordinering gir også muligheten til et kvalitetsmessig løft gjennom nye samarbeidsrelasjoner, kompetanseheving og helhetlig planlegging. En ny seksjon for arealforvaltning, drift og brukerservice gir en organisatorisk overbygning for driftstjenestene som vil bidra til å kunne utnytte denne muligheten.

Ny seksjon for arealforvaltning, drift og brukerservice Den nye virkeligheten etter samlokaliseringen gir utfordringer med tanke på kompleksitet, men også store muligheter til å bygge intern kompetanse og skape effektiv og enhetlig forvaltning av felles infrastruktur. Praktisk oppfølging og service knyttet til bruken av undervisnings- og kontorlokalene er en helt sentral støttefunksjon for primæraktiviteten til høgskolen, og er tett knyttet til overordnet forvaltning av de lokaler HiB har aktiviteter i. Ut over de driftsoppgavene som er lagt til fellesenheten, tilkommer en rekke overordnede forvaltningsoppgaver som krever kompetanse og erfaring på høyt nivå og riktig organisasjonsmessig plassering. Ved prosjektets avslutning er det en rekke funksjoner som må ivaretas for å oppfylle høgskolens forpliktelser overfor huseiere og andre kontraktspartnere/leverandører i tillegg til den løpende drift. Med en sentralisering i nye lokaler med kostbart og komplisert utstyr er det også behov for plassering av det sentrale ansvaret for å ivareta høgskolens samlede behov og utvikle tjenlige forvaltningssystemer og tjenestetilbud, og etablering av nødvendige fullmakter til å sørge for dette. Ansvarsområdet vurderes som kritisk og omfattende, med overordnede oppgaver som ligger på direktørnivå. God overordnet forvaltning forutsetter tett kontakt med den løpende driften, og kjernen i den nye seksjonen for arealforvaltning, drift og brukerservice vil være den fellesenheten som ble beskrevet i organisasjonsprosjektet. Driftssjef vil rapportere til seksjonens direktør.

Sentrale oppgaver Sentrale oppgaver for den nye seksjonen kan grupperes i de tre kategoriene forvaltning, drift og utvikling:

- Forvaltningsoppgaver o Oppfølging av avtaler

Husleieavtaler og andre avtaler – overordnet ansvar Forvaltning av renholdsavtaler, serviceavtaler for spesialutstyr etc.

- Driftsoppgaver

4

o Helhetlig ansvar for drift og brukerservice i alle høgskolens arealer, som beskrevet i organisasjonsprosjektet. Servicesenter, driftssentral, arealforvaltning med klart definerte

oppgaver. Stor kompleksitet – mangfold i oppgaver som må løses. - Utviklingsoppgaver

o Behov for nye arealer o Etablering av administrative systemer, rutiner og prosesser for å støtte opp

under effektiv drift av høgskolens virksomhet, med vekt på effektive, felles løsninger. Definering og oppfølging av servicenivå.

Det etableres budsjett for seksjonen fra og med budsjettåret 2015. Grovestimater gjennomføres høsten 2014 for å identifisere riktig nivå for driftsbudsjett og budsjetter for kontraktsforpliktelser og de ulike enheter. I dette arbeidet kan det være aktuelt med et eget prosjekt for gjennomgang av tidligere avdelingsbudsjetter med tanke på å sortere ut driftsutgifter som nå skal føres sentralt. Det arbeides også med å finne rette behov på kostnadssiden for løpende kontrakter. For eksempel er det behov for slik oppfølging av bl.a. renholdskontrakten, der manglende rydding av undervisningsrom gir økte kostnader. Seksjonen vil være avhengig av bistand fra Seksjon for økonomi til budsjettering, maler, controlling etc.

Utfordringer I oppstarten på Kronstad og i Møllendalsveien har det vært et stort press på driftsorganisasjonen. Uforutsette utfordringer har kommet opp, samtidig som beskrevne stillinger står ubesatte. Allerede nå møter driftspersonalet utfordringer i form av funksjoner som ikke er dekket gjennom dagens organisering. Dette gjelder for eksempel bruk av lokaler på kveldstid, og eksternt utlån/utleie av Mimes brønn, spesialrom og andre arealer. Oppsummering av erfaringer med utfordringene og vurdering av eventuelle justeringer blir en viktig oppgave for seksjonen gjennom det første driftsåret. Erfaringen med tilbakestilling av lokaler og avslutting av prosjekter har gitt nyttig og verdifull erfaring som tilsier viktigheten av gode systemer for planmessig drift og vedlikehold av inventar, utstyr og bygningsmasse. Uten slike ting på plass vil driftspersonalet ha liten mulighet til å arbeide på en forutsigbar og forebyggende måte. Dette synliggjør også behovet for vedvarende oppfølging av høgskolens ansvar som leietaker. Mangel på strukturert oppfølging og kvalitetssikring av underleverandører og kontrakter kan medføre potensielt store kostnader, da vi i liten grad kan dokumentere avvik, feil og mangler ved en avtalt leveranse. Den nye seksjonen har en viktig funksjon med innhenting av tilbud og oppfølging av mindre ombyggingsarbeider med mer.

Sentrale oppgaver for direktør Direktør for seksjonen vil ha overordnet budsjettansvar, herunder ansvar for økonomiske forpliktelser i husleieavtaler og oppfølging av budsjetter for underenhet for brukerservice og bygningsdrift, samt personalansvar for direkte rapporterende medarbeidere. Forhandlinger

5

Forhandlinger og avtaleinngåelse vil være et sentralt ansvarsområde. Stillingen gis signeringsfullmakt på avtaler innen feltet som inngås etter ordinære innkjøpsrunder. Stabsdirektøren vil gi råd og støtte til høgskoledirektør og andre i forhandlinger med eksterne parter Avtaleforvaltning, tilleggsarealer og nye lokaler Funksjonen vil være høgskolens første overordnede kontaktledd mot Statsbygg og andre huseiere i det som gjelder bygg og eiendom – både i eksisterende bygg og nybygg. Arbeid med å kartlegge behov for tilleggsarealer i fortsettelsen og orientere seg i markedet vil bli viktig. Når høgskolens nybygg nå er tatt i bruk er det også behov for fornyet innsats med tanke på videre utvikling av nordtomten på Kronstad til høgskoleformål. Ansvar for oppfølging av servicenivå Med en samling av ansvar og etablering av et felles servicenivå følger også behov for overordnet oppfølging av tilbakemeldinger fra brukere, gjennomføring av systematiske undersøkelser og annen kvalitetsutvikling knyttet til seksjonens ansvarsområder.

Videreført prosjektfunksjon: Oppfølging av leveranser/prosjektavslutning Det første året etter innflytting i bygget vil være en prøvedriftsperiode, der det er avgjørende at sentral kompetanse i prosjektet videreføres. Gjennom det første året vil høgskolen gradvis komme inn i en normalfase, og organisasjonen vil vinne viktige erfaringer med bygget, brukerutstyr og rutiner, og oppdage nye eller endrede behov. Parallelt fases bruken av innleide innkjøpskonsulenter ut, og kunnskap om og ansvar for forvaltning av innkjøpt utstyr og medfølgende kontrakter må overføres til riktig sted i den permanente organisasjonen. Garanti- og reklamasjonssaker er et område som vil kreve særskilt oppfølging i denne fasen. Særlig gjelder dette brukerutstyr og møbler. Det innkjøpte spesialutstyret utgjør dessuten store verdier, og stiller krav til god organisering og planlegging av forvaltning, drift og vedlikehold. Rutiner for ansvars- og oppgavefordeling i daglig drift må etableres og serviceavtaler og kontroller må følges opp. En viktig oppgave i det første driftsåret vil være avklaring av grensesnitt mot avdelingene mht. oppfølging av utstyret. En slik avklaring må skje i dialog med fagmiljøene og med sikte på å etablere strukturer som gir en felles, overordnet oppfølging og som støtter opp om driftskompetansen lokalt. Avtaler og garantier skal implementeres og forvaltes i FDV-systemet Lydia. Selv om prosjektorganisasjonen formelt avsluttes vil det likevel være behov for prosjektrelaterte oppgaver knyttet til brukerne i reklamasjonsperioden høgskolen nå går inn i. Slike oppgaver er knyttet til tre hovedområder:

1. Kvalitetskontroll, oppfølging av leveranser og reklamasjoner på bygg, utstyr og møbler

2. Suppleringsinnkjøp, registrere og følge opp brukerønsker og mindre prosjekter 3. Videreføre arbeidet med interiør/estetikk og temporære utstillinger

Det legges opp til videreføring av funksjonen som assisterende prosjektdirektør i en overgangsperiode, nå med et særskilt ansvar for byggrelaterte reklamasjoner samt avslutning og oppfølging av delprosjektene brukerutstyr og møbler. Et helt sentralt oppdrag for denne funksjonen vil være å arbeide frem et forslag til en modell for forvaltning, drift og

6

vedlikehold for spesialutstyr. Funksjonen som ansvarlig for prosjektavslutning vil rapportere direkte til direktør for den nye seksjonen. Høgskoledirektøren vil avklare stillingens ansvarsområde nærmere i samråd med den nye seksjonen. Den videreførte prosjektfunksjonen bør innen et år fases ut, og oppgavene overføres til faste funksjoner. Det er i organisasjonsprosjektet beskrevet en rolle som FM-forvalter. Stillingen er ikke utlyst, og vil vurderes i sammenheng med øvrig organisering av den nye seksjonen i løpet av første driftsår.

Høgskoledirektørens vurderinger Høgskoledirektøren viser til saksfremlegget, og ønsker å fremheve den store overgangen samlokaliseringen innebærer, med overgang til høyteknologiske campuser og samling av det aller meste av høgskolens aktivitet i to store bygningsmasser. Kompleksiteten i byggene, den høye arealutnyttelsen og de store investeringene i ny teknologi gjør forvaltningen og driften av arealene, og ikke minst servicen overfor høgskolens ansatte og studenter, til en avgjørende suksessfaktor. Så høy konsentrasjon av mennesker gir økt sårbarhet – både når det gjelder driftsmessig koordinering og med hensyn til sikkerhet og beredskap. Samtidig har HiB store ambisjoner på miljøområdet, og møter også forsterkede forpliktelser til å koble høgskolens organisasjon opp mot huseiers driftsorganisasjon. Det ligger mye og grundig planleggingsarbeid bak de organisatoriske løsningene som er beskrevet i organisasjonsprosjektet, men i møte med hverdagen vil det være nødvendig med justeringer. Samtidig tar iverksetting tid, og det viktig å la systemene sette seg og virke en periode før store endringer gjøres. For å gi rom for nærmere vurdering av oppgavetilfang og organisering i prøvedriftsperioden, ønsker ikke høgskoledirektøren å fastsette nærmere detaljer i den interne organisering av denne seksjonen nå. Forslaget som fremmes for styret er dermed begrenset til selve etableringen av seksjonen, med medfølgende stadfesting av ansvarsområde for seksjonens direktør og avklaring av fast organisatorisk forankring av fellesenheten for brukerservice og bygningsdrift. Vedtaket i denne saken medfører ikke opprettelse av nye stillinger. Nåværende prosjektdirektør er tilsatt i fast stilling, og prosessen med overgang fra prosjektoppgaver til oppgaver knyttet til ordinær drift er allerede i gang. Høgskoledirektøren anser dette som en endring i arbeidsoppgaver i tråd med det som var planlagt ved utlysning av stillingen. Funksjonen som assisterende prosjektdirektør videreføres som beskrevet gjennom første driftsår. Etablering av de beskrevne ansvarsforhold gjør det nødvendig med en gjennomgang av fullmaktstrukturen. Høgskoledirektøren vil komme tilbake til styret med revidert fullmaktstruktur/delegasjonsreglement. Gjennom den varslede videre gjennomgang av fellesadministrasjonen ser høgskoledirektøren det som naturlig å se på om andre oppgaver og funksjoner naturlig hører inn i en slik seksjon, etter mønster av den grensedragning som ble gjort mellom utdanningsadministrasjon og drift i organisasjonsprosjektet. Slike vurderinger må gjøres i lys av de erfaringer høgskolen vinner med hensyn til driftsutfordringer gjennom prøvedriftsperioden det første året i nye bygg. Sentralt også i den videre organisasjonsgjennomgang vil være fokus på oppgavefordeling med vekt på å etablere fellesløsninger med klar fordeling av ansvar og fullmakter.

7

Høgskoledirektøren fremmer følgende forslag til vedtak:

1. Styret godkjenner opprettelsen av Seksjon for arealforvaltning, drift og brukerservice som beskrevet i saken.

2. Styret ber om å få fremlagt fremdriftsplan for den videre gjennomgang av fellesadministrasjonen.

Audun Rivedal høgskoledirektør

Even O. Sørland førstekonsulent

Sak 60-14 Studentopptaket 2014/15. Sluttrapport og nærmere vurdering Dokumenter i saken 1. Lov om universiteter og høyskoler (uhl) 2. Forskrift om opptak til høyere utdanning 3. Sak 103/2013 Egenfinansierte studier i opptaket 2014/15 4. Sak 26/2014 Opptaksrammer og regulering av studier 5. Tabeller Samlet oversikt over antall studier og søknader Vedlegg I denne saken orienteres styret om studentopptaket for studieåret 2014/15, både egenfinansierte og studier med ekstern finansiering. Studier som startet våren 2014 er også tatt med. Høgskolen tar opp studenter til masterstudier, bachelorstudier, årsenheter, halvårsenheter og videreutdanninger (jf. Sak 103/2013). Høgskolen har et godt opptak og alle studiene er fylt opp. Høgskolens søknader og saksbehandling

Antall søknader totalt Høgskolen hadde samlet 35.493 (36.492/2013) søknader til høgskolens studier. Samlet behandlet høgskolen 10.151 (11.670/2013) søknader. I Samordna Opptak (SO) fikk høgskolen 29643 (29937/2013) søknader, hvorav høgskolen har saksbehandlet 5084 (5115 /2013) søknader. I lokale opptak har høgskolen tatt opp til deltidsstudier, etter- og videreutdanninger, masterstudier og studier med ekstern finansiering (deltakeravgift og oppdrag). Mengden saksbehandling har vært fordelt på følgende:

• Videreutdanningsstudier (heltid og deltid) 1310 søknader (1572/2013) • Masterstudier 708 søknader (680/2013) • Studier med ekstern finansiering 2240 søknader (2074/2013) • Andre studier 1593 søknader (forkurs, realfagskurs, dykkerutdanning m.m.)

Antall studier Høgskolen har behandlet søknader til 152 studier. Av disse er 68 (78/2013) studier med ekstern finansiering inkludert oppdrag, og 84 (85/2013) med egenfinansiering (jf. vedlegg). I Samordna opptaket kan hver søker føre opp 10 søknadsalternativer på søknaden og saksbehandling av én søker medfører i praksis individuell saksbehandling for inntil 10 studier. Noen av studiene har særkrav ved opptak, og søker kan være kvalifisert for noen studier, men ikke for alle. Spesiell vurdering 231 søkere (302/2013) ba om spesiell vurdering i SO- opptaket. I opptaksforskriften §7-10 Rangering på grunnlag av særskilt vurdering, heter det at «Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være at annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at søkerens karakterpoeng […] ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner». Høgskolen har gitt tilbud til 11 (11/2013) søkere etter spesiell vurdering. Alle som fikk studietilbud ble vurdert til å ha likeverdige kunnskaper og ferdigheter med dem som fikk studietilbud etter ordinær poengberegning.

Realkompetanse 225 (215/2013) søkte opptak på bakgrunn av realkompetanse i SO-opptaket. I opptaksforskriften § 3-1 heter det at «Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret og som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse». Høgskolen har gitt tilbud til 15 søkere (14/2013) etter vurdering av realkompetanse. Alle ble vurdert til å ha likeverdige kunnskaper og ferdigheter med dem som fikk studietilbud etter ordinær poengberegning. Høgskolens basistall for opptak Høgskolen har et basistall for opptak på 2328 studieplasser, hvorav 1888 (1.875/2013) studieplasser er i Samordna opptak. Høgskolen fikk 10 nye studieplasser på bachelor i ingeniørfag i 2014 (jf. Sak 26/2014). Tilbud gitt i SO-opptaket Høgskolen hadde 1888 studieplasser i SO-opptaket. Erfaringsvis er det behov for å etterfylle på studier etter studiestart grunnet frafall og manglende oppmøte. For å redusere behovet for etterfylling gir Høgskolen i Bergen tilbud til flere søkere enn det er studieplasser til i opptakene som gjøres før studiestart. Høgskolen ga 3117 studietilbud i hovedopptaket og 2334 har tatt imot studieplassen. Mulighetene for å etterfylle etter studiestart var i år redusert grunnet sen studiestart. For å bøte på dette ble det i årets hovedopptak sendt ut flere tilbud enn normalt (jf. Sak 26/2014). I etterkant av hovedopptaket har det blitt foretatt supplering og etterfylling. Totalt har høgskolen sendt ut 3304 tilbud om studieplass. Det har blitt gitt få nye tilbud etter at undervisningen har tatt til, noe som tyder på at vi har truffet godt med overbookingen i år. Ledige studieplasser Ved noen få studier sitter høgskolen igjen med ledige studieplasser. Høgskolen kan da annonsere disse gjennom Ledige studieplasser (tidligere «Restetorget»). Gjennom ledige studieplasser fikk høgskolen i år nye studenter til følgende utdanninger:

• Ingeniør, kommunikasjonssystemer • Barnehagelærerutdanning med følgende fordypninger:

o Natur og helse o Kunst og kultur o Språk, tekst og matematikk

• Grunnskolelærer 1.-7. trinn med følgende fordypninger: o Musikk o Naturfag o Religion, livssyn og etikk

• Grunnskolelærer 5.10. trinn med fordypning i musikk • Tegnspråk og tolking

Totalt behandlet vi i år 225 (190/2013) søkere gjennom Ledige studieplasser. Ledige studieplasser er et godt tilbud til gamle og nye søkere i Samordna opptak. Høgskolen får gode søkere også i denne rekrutteringsrunden.

Klager Ingen klager er sendt til Felles klagenemnd i SO (3/2013). Møtt/registering Høgskolen i Bergen har normalt krav om obligatorisk oppmøte til studiestart for nye studenter. Grunnet sen studiestart ble dette kravet i år erstattet av et krav om obligatorisk semesterregistrering. De som ikke registrerte seg innen fristen 12. august mistet automatisk studieplassen sin, noe som ga oss mulighet til å etterfylle der det var behov i god tid før studiestart. Det ville vært adskillig vanskeligere å etterfylle etter studiestart, siden mange av søkerne på ventelistene allerede ville ha vært i gang med studier ved en konkurrerende utdanningsinstitusjon. Møtt-tallene i tabellene under viser således til hvor mange som har semesterregistrert seg innen fristen.

Avdeling for ingeniør- og økonomifag

Høgskolen har tatt opp studenter fordelt på:

Studier Antall

Studieplasser

Antall Møtt aug.

Antall Kvinner

Antall menn

Mastergradsstudier (opptak ved annen institusjon) 49 361

Ingeniørutdanning2 542

694

174 516 Bioingeniør 32 43 42 1 Bachelorgradsstudier3 150

273 135 138

Videreutdanning i logistikk 5 8 6 2 Forkurs for ingeniør (heltid, ettårig) 35 35 2 33 Realfagskurs (deltid, ettårig) 40 41 21 20 Realfagkurs (heltid, vår 2014) 110

112 50 62

Yrkesdykkerutdanning (F k l h ltid ttå i )

22 26 2 24 Vurdering opptaket AIØ Høgskolens ingeniørutdanning er den største i landet både med hensyn til antall primærsøkere og antall studietilbud. Studiene har krav om fordypning i matematikk og fysikk. I hovedopptaket ble det gitt 856 tilbud til søkere til ingeniørutdanningene og det var 855 søkere på venteliste. I fjor gikk opptaket til undervannsteknologi, Florø gjennom vår lokale søknadsweb. I år lyste vi ut studiet gjennom Samordna opptak, noe som igjen medførte mer enn dobbelt så mange søkere til studiet, og mange gode og kvalifiserte søkere som takket ja til studieplass. Det er også god søking til de andre bachelorstudiene ved avdeling for ingeniør- og økonomifag, og vi ser at spesielt bachelorstudiet i Økonomi og administrasjon har lange ventelister.

1 Tall over møtte studenter på master AIØ gir ikke en korrekt oversikt, da noen møtt-tall mangler. 2 Undervannsteknologi, Florø er i år en del av det Samordna opptak, og ikke et lokalt opptak som i fjor. 3 Bachelor i Landmåling og eiendomsdesign, økonomi og administrasjon og informasjonsteknologi.

Som oversikten viser tar høgskolen også opp til forkurs og realfagkurs for å kvalifisere søkere til ingeniørutdanning. Forkurset går over ett år og målgruppen er søkere som ikke har generell studiekompetanse. Realfagkurset går både over ett år (start høst) og over et halvt år (start vår) og målgruppen er søkere med generell studiekompetanse, men som mangler fordypning i matematikk og fysikk. De siste årene har vi sett en stor økning i søkere til forkurs og realfagskurs, i år ser det ut til å ha stabilisert seg på fjorårets nivå. Høgskolen rekrutterer mange søkere til ingeniørutdanning fra disse gruppene. Avdeling for lærerutdanning Høgskolen har tatt opp studenter fordelt på:

Studier Antall Studieplasser

Studenter Møtt aug. Kvinner Menn

Mastergradsstudier4 92 76-ja svar 50 26

Grunnskolelærer trinn 1. – 7. 215 213 184 (86,4%) 29 (13,6%) Grunnskolelærer trinn 5. -10. 150 176 114 (64,8%) 62 (35,2%) Barnehagelærerutdanning5

295 277 219 (79,1%) 58 (20,9%) Bachelor i tegnspråk og tolkning 24 22 19 3 Opptak til 2. Studieår tegnspråk & tolking 5 3 ja-svar 2 1 Faglærer i kroppsøving og idrett 32 36 17 19 Opptak til 2. Studieår kroppsøving og idrett 8 4 ja-svar 3 1 Bachelor i folkehelsearbeid 24 28 21 4 Drama 60 sp 19 22 15 6 Praktisk pedagogisk utdanning 90

78 46 31

Videreutdanninger, halvårsenheter 92 Ikke møtt d

Vurdering opptaket AL Førskolelærerutdanning er endret til Barnehagelærerutdanning fra 2013. Høgskolen har med bakgrunn i rammeplanen utviklet fire studieretninger. Tre av studieretningene ble lagt ut på ledige studieplasser grunnet for få kvalifiserte søkere. Tre studieretninger på grunnskolelærer 1.-7 trinn ble også lagt ut, og en på grunnskolelærer 5.-10. trinn, samt tegnspråk og tolking. I likhet med i fjor har grunnskolelærer 5.-10. trinn gode søkertall, mens det er ledige studieplasser på både barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Tallene fra hovedopptaket (se vedlegg) viser at vi sliter med å tiltrekke oss nok kvalifiserte søkere her. Gjennom ledige studieplasser har vi likevel klart å få flere kvalifiserte søkere som har takket ja til studieplass. Det er likevel bekymringsverdig at tendensen fra de siste årene ikke ser ut til å bedre seg. Det er viktig at denne saken adresseres, se sak 2014/3685 hvor avdelingen blir bedt om å se nærmere på studieporteføljen. Det er gledelig å se at andelen menn som velger grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn har gått opp med over 8 % fra i fjor (27 % i 2013). Antall menn på barnehagelærerutdanningen er i år 20,9 % som er relativt likt fjorårets tall (21,3 %), mens vi ser en prosentvis nedgang

4 Master i undervisningsvitenskap, heltid og deltid, Samfunnsfagdidaktikk, Musikkpedagogikk, barne- og ungdomslitteratur, fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø 5 Inkl. 35 studieplasser barnehagelærer, deltid over 4 år.

på over 8 % på grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn. Det første studieåret i mastergradsstudiene kan dekke det fjerde året i grunnskolelæreutdanningene. Studenter som dekker krav til fordypning kan søke opptak til master etter 3. studieår. Ca 70 % av søkerne til master var interne studenter fra vår grunnskolelærerutdanning eller barnehagelærerutdanning. Av de som har takket ja er det også ca 70 % som tidligere har studert ved høgskolen i Bergen. Avdeling for helse- og sosialfag

Høgskolen har tatt opp studenter fordelt på: Studier Antall

Studieplasser Studenter

Møtt Kvinner menn

Mastergradsstudier6

100 94-ja svar 94

4

Bachelorgradsstudier

440 525 434 91

Videreutdanninger7

250 226 ja-svar 201 35

Vurdering opptaket AHS Bachelorgradsstudiene i helse - og sosialfag har god søkning og alle studiene er fylt opp. Det ble gitt 821 studietilbud til 440 studieplasser i SO-opptaket og 525 har møtt/registrert seg ved studiestart. Alle bachelorutdanningene har god søkning og har mange på venteliste. Mange av videreutdanningene har gode søkertall, og spesielt peker helsesøster og anestesi seg ut som de studiene med størst konkurranse. Samlet vurdering

Høgskoledirektøren viser til gjennomgangen og mener at høgskolen har gjennomført et godt opptak. Høgskolen har fremdeles et høyt antall førsteprioritetssøkere, noe som gir god inntakskvalitet. Gode søkere med jevnt over høyere karaktersnitt kan påvirke gjennomføring og redusere frafall. Med unntak av noen få studier er alle studiene fylt opp. Bredden i studietilbudene og dimensjoneringen av det enkelte studium er godt i samsvar med føringer fra departementet og etterspørsel etter arbeidskraft. Det er likevel bekymringfullt at vi har problemer med å fylle opp studieplassene på barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene. Både grunnskolelærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen har vært gjennom store omlegginger de siste årene. Det kan ta tid før endringene blir etablert hos søkerne. Reduksjon i søkergrunnlaget til barnehagelærerutdanningen synes for øvrig å være en del av en nasjonal trend. Men det er grunn til å følge denne situasjonen nøye, særlig den ujevne søknaden til de ulike fagkombinasjonene som tilbys lokalt. Til tross for økt søkning til mastergradsstudiene ved avdeling for lærerutdanning er det ledige plasser på flere studieprogram. Mange interne søkerne fører opp både master og fagvalg 4. år for å «sikre seg», og de reelle søkertallene til master er lavere enn antallet søknader vi mottar. Det stilles strenge krav til omfang på fordypning og karakternivå, noe som gjør at 6 Inkl. Master i klinisk sykepleie del 1 og 2. 7 Avansert sykepleie (30 studieplasser) er ikke tatt med, da det var for få søkere til at studiet startet opp

mange av søkerne ikke blir kvalifisert for opptak. Mastergradene ved avdeling for ingeniørutdanning er i samarbeid med eller som fellesgrad med andre institusjoner. Opptaket skjer ved samarbeidende institusjon. Høgskolen har per dags dato ikke mottatt tilbakemelding på hvor mange studenter som har møtt ved studiestart

Til mastergradene ved Avdeling for helse- og sosialfag er det gode søkertall til master i klinisk fysioterapi og til master i klinisk sykepleie, del 1. Til master i klinisk sykepleie del 2, er det 10 eksterne og 12 interne søkere som har takket ja til studieplass. Det er ikke nok til å møte måltallet på 25 studieplasser, men det er likevel et bra resultat for en ny mastergrad. I sak 14/3685 har utdanningsdirektøren bedt om at avdelingene skal gå gjennom hvilke studier de ønsker å tilby studieåret 2015/16. Her pekes det på at man må se både på opptak/rekruttering, gjennomstrømning/frafall og relevans i en større sammenheng. Når det gjelder studier ved AL fikk høgskolen følgende tilbakemelding i etatsstyringsmøte med KD 15.05.14 i forbindelse med gjennomgang av årsplan 2014: Departementet forventer at institusjonene har et særskilt fokus på lærerutdanningene og følgegruppens fjerde rapport. HiB opplever økende frafall på GLU, tross god inntakskvalitet, og dette må håndteres. Når det gjelder studier ved AHS fikk høgskolen følgende tilbakemelding i etatsstyringsmøte med KD 15.05.14 i forbindelse med gjennomgang av årsplan 2014: Departementet merker seg spesielt at mange studenter har HiB som førstevalg på sykepleierutdanningen. Aktivitetskravene for 2013 er stort sett nådd, med unntak av radiografi og jordmorutdanningen hvor det er behov for forbedring.

Det er viktig at dette tas tak i, og at man ser på årsakene bak de lave søkertallene og frafallet, og at de rette tiltakene iverksettes. Det bes derfor om at alle avdelingene ser både opptak/rekruttering, gjennomstrømning/frafall og relevans i en større sammenheng når neste års studieportefølje skal legges frem (jf. Sak 14/3685). Innstilling til vedtak: Styret tar sluttrapporten om opptaket til studieåret 2014/15 til orientering. Audun Rivedal høgskoledirektør Sonja Irene Dyrkorn

utdanningsdirektør

StudierStudie-plasser

Antall søknader

1. pri søknader

Kvalifiserte søkere

Tilbud hovedopptak

Tilbud totalt Ja-svar Møtt Venteliste

Lokale opptak 109 974* 5850 5122 4538 3223 2874 1960 1071** 167Samordna opptak 43 1888 29643 5029 13188 3117 3601 2328 2274 2534Totalt for Høgskolen i Bergen 152 2862 35493 10151 17726 6340 6475 4288 3345 2701

Antall studier

Antall søknader

Antall søkt studieplass ved HIB

Antall søknader behandlet av HIB

NOM 2014 43 29643 15669 5084NOM 2013 42 29937 15727 5115NOM 2012 42 28980 15699 5085NOM 2011 42 27528 14931 4873

*ikke komplett

**høstsemester ikke komplett

Opptakstall Høgskolen i Bergen Høst 2014

Studie- Søknader Søknader Tilbud Ja-svar Nye Vente- Innvilget Antall ja/ Poeng Poeng Poeng Poengplasser totalt førstevalg sendt 26.jul tilbud liste reservert registrert ord.kvote søkere under ord.kvote søkere under

hoved- 29.aug 03.aug studie- "møtt" (m/tilleggsp.) 22 år (m/tilleggsp.) 22 år

opptak plass 2015 27.aug hovedoppt hovedoppt suppl.oppt supp.oppt

Ing, automatiseringsteknikk 39 603 89 54 44 2 55 1 47 6 41 52 42 51,1 41,1

Ing, bygg 80 989 183 155 131 3 72 5 118 38 80 50,5 38,4 50,5 38,1

Ing, data 50 569 107 80 68 0 28 3 63 6 57 45,5 39,8 45,2 39,7

Ing, elektronikk 35 368 36 64 57 0 6 52 3 49 40,9 34,2 40,8 alle

Ing, elkraftteknikk 39 380 55 54 48 1 29 5 43 5 38 48,9 34,1 48,7 alle

Ing, energiteknologi 40 474 56 60 52 1 33 3 45 15 30 50 38,8 49,9 38,1

Ing, kjemi 30 288 51 50 39 2 0 1 39 19 20 39 35,7 alle alle

Ing, kommunikasjonssystemer 25 236 18 29 31 0 0 1 36 4 32 33,2 36,5 alle alle

Ing, marinteknikk 45 660 98 68 56 0 66 4 48 14 34 53,3 45,5 53 45,5

Ing, maskinteknikk 45 724 126 65 54 2 97 6 54 17 37 53,7 43,5 53,3 43,4

Ing, produksjonsteknikk 30 574 83 55 51 0 59 2 44 23 21 52,3 43,2 52,2 42,8

Ing, undervannsteknologi 54 779 192 72 66 1 104 5 60 19 41 54,9 48,3 54,8 48,3

Ing, undervannsteknologi Florø 30 264 17 50 51 0 0 5 45 9 36 44,3 31,8 alle alle

Totalt Ingeniør 542 6908 1111 856 748 12 549 41 694 178 516

Økonomi og administrasjon 90 2784 532 325 215 5 253 11 186 113 73 49,1 46,2 49 46,1

Bioingeniør 32 713 108 54 33 10 50 43 42 1 48,2 45 47,5 44

Informasjonsteknologi 30 445 74 45 34 4(+2) 21 2 34 4 30 45 37,9 41,9 37

Landmåling og eiendomsdesign 30 582 123 70 44 12(+3) 64 1 53 18 35 48,7 38,8 47,8 36,9

Totalt bachelor AIØ 182 4524 837 494 326 15 388 14 316 177 139Totalt AIØ 724 11432 1948 1350 1074 27 937 55 1010 355 655

BLU med vekt på barns utvikling, lek og læring 65 742 131 100 68 25 14 1 90 71 19 40,4 36,7 35,6 30,4

BLU med vekt på kunst, kultur og kreativitet 65 344 34 54 49 R 0 2 50 44 7 alle alle alle alle

BLU med vekt på natur, helse og bevegelse 65 437 50 95 60 R 0 1 64 50 14 alle alle alle alle

BLU med vekt på språk, tekst og matematikk 65 198 11 21 42 R 0 47 33 13 alle alle alle alleTotalt BLU 260 1721 226 270 219 25 14 4 251 198 53GLU 1. - 7. trinn med engelsk 36 408 55 57 44 1 1 39 33 6 37,4 37,6 36,7 36,7

GLU 1. - 7. trinn med kroppsøving 32 537 57 54 40 2 11 2 34 30 4 41,2 40,5 41,2 40,4

Antall kvinner

Antall mennSamordna opptak 2014

GLU 1. - 7. trinn med mat og helse 12 261 26 20 17 0 3 17 17 0 41,4 39,2 41 39,2

GLU 1. - 7. trinn med musikk 16 132 21 9 9 R 0 14 10 4 alle alle alle alle

GLU 1. - 7. trinn med naturfag 32 309 43 48 32 R 0 30 26 4 37,2 38,6 alle alle

GLU 1. - 7. trinn med RLE 36 214 12 13 15 R 0 32 29 3 44,4 36,7 alle alle

GLU 1. - 7. trinn med samfunnsfag 36 536 80 56 50 1 7 1 47 39 8 40,2 40,1 39,6 40,1

Totalt GLU 1-7. trinn 215 2397 294 257 207 4 22 3 213 184 29GLU 5.-10. trinn med matematikk 36 503 90 55 43 0 27 2 41 26 15 48,1 44,5 47,4 44,2

GLU 5.-10. trinn med mat og helse 12 256 25 22 16 0 8 15 14 1 43,9 42,9 43,2 40,8

GLU 5.-10. trinn med musikk 20 200 42 24 20 R 0 1 21 10 11 alle alle alle alle

GLU 5.-10. trinn med norsk 36 367 37 56 47 1 3 45 30 15 38,7 39,8 38,3 38,3

GLU 5.-10. trinn med samfunnsfag 48 706 116 65 56 2 33 54 34 20 44,2 43,1 44 42,4

GLU 5.-10. trinn 150 2032 310 222 182 3 71 3 176 114 62Drama 19 209 29 47 26 0 0 21 15 6 35,4 28,3 alle alle

Faglærerutd. i kroppsøving og idrettsfag 32 608 127 56 35 3 67 36 17 19 47,7 43,6 47,4 43,3

Folkehelsearbeid m/vekt på kosthold og fysisk 24 1051 113 48 23 7 (+1) 82 25 21 4 52 45,5 51 44,2

Tegnspråk og tolking 24 182 36 46 25 0 0 1 22 19 3 32,7 29,6 alle alle

Totalt andre studier AL 99 2050 305 197 109 3 149 1 104 72 32Totalt AL 724 8200 1135 946 717 35 256 11 744 568 176

Ergoterapeututdanning 40 841 86 85 43 10 65 47 38 9 45 42,2 44,3 40,8

Fysioterapeututdanning 75 2353 523 140 89 4 326 84 69 15 54,8 49,4 54,8 49,3

Radiografutdanning 40 808 88 118 64 0 82 56 38 18 43 37,5 42,8 37,3

Sosialt arbeid 50 1645 386 88 65 1 241 1 65 58 7 51,9 44,7 51,8 44,6

Sykepleierutdanning 170 3254 643 285 202 5 491 4 189 167 27 47,9 43,6 47,9 43,5

Vernepleierutdanning 65 1110 220 105 80 3 136 1 79 64 15 47 40,5 46,6 40,4

Totalt AHS 440 10011 1946 821 543 23 1341 6 520 434 91

I alt 1888 29643 5029 3117 2334 85 2534 72 2274 1357 922

StudieStudie- plasser

Antall søknader

1. pri søknader

Kvalifiserte søkere Tilbud Ja-svar MØTT Venteliste

VÅR 2014AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG (AHS)ETTER- OG VIDEREUTDANNING AHS203.2500 Anestesisykepleie 20 171 127 165 26 21 20 62203.2510 Intensivsykepleie 25 123 33 130 55 25 23 0203.2515 Operasjonssykepleie 15 115 64 146 19 16 16 22Sum etter- og videreutdanning AHS 60 409 224 441 100 62 59 84

FLEKSIBLE VIDEREUTDANNINGER AHS (ekstern finansiert)203.1552 Veiledningskurs 44 40 39 39 35 34203.2806 Org. og støtte, Bergen 29 20 25 18 11 11203.2808 Kunnskapsbasert praksis 19 17 17 17 12 11203.2827 RVTS 49 47 42 42 22 ikke reg203.2839 Org. og støtte Oslo 18 18 18 18 15 14203.2845 Motiverende intervju 60 57 48 47 33 31203.3834 Å arbeide og undervise kunnskapsbasert OUS 38 38 38 38 37 34Totalt fleksible videreutd. AHS vår 2014 257 237 227 219 165 135

SUM AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG VÅR 2014 666 461 668 319 227 194 84

AVDELING FOR LÆRERUTDANNINGFLEKSIBLE VIDEREUTDANNINGER AL (ekstern finansiert)203.9530 Veiledn. og oppf. 24 24 20 20 19 19203.9728 Tekstilkultur, del 1 17 17 17 17 17 ikke reg203.9789 Underv. av unge og voksne innv. med liten skolebakgrunn 45 44 36 36 26 24

SUM AVDELING FOR LÆRERUTDANNING VÅR 2014 86 85 73 73 62 43 0

LOKALT OPPTAK 2014 (VÅR OG HØST)

AVDELING FOR INGENIØR OG ØKONOMIFAG (AIØ)LOKALE STUDIER AIØ203.4601 Realfagskurs heltid vår 2014 110 258 258 221 129 112

FLEKSIBLE VIDEREUTDANNINGER AIØ (ekstern finansiert)INGENIØRFAG203.5512 Ansvarlig søker 46 45 43 13 41 41203.5513 Landmåling etter matrikkelloven 14 14 13 13 11 11203.5545 Laserscanning 5 3 2 1 1203.5558 Eiendomsd. oppmåling 3 3 1 1203.6553 Prakt.eiendomsseksj 4 2Totalt fleksible videreutd. Ingeniør vår 2014 72 67 59 27 53 53 0

ØKONOMISKE FAG203.5514 Prosj.styring/plansp 19 19 18 18 16 16203.5592 Human resource man 42 39 40 40 32 32203.6504 Bed.øk. analyse 22 20 22 21 20 20203.6505 Prosjektledelse 42 38 40 40 30 30203.6507 Total kval.ledelse 42 37 41 41 32 32203.6558 Lean-ledelse 21 20 21 21 20 20203.9742 HMS-kultur/verktøy 41 36 39 39 31 31203.9743 HMS - Ledelse/endr. 31 22 31 31 19 19203.9744 HMS- Prosjektoppg. 12 11 12 11 11 11203.9747 HMSBERED 18 15 18 18 18 18Totalt fleksible videreutd. økonomiske fag vår 2014 290 257 282 280 229 229 0TOTALT FLEKSIBLE VIDEREUTD. AIØ vår 2014 362 324 341 307 282 282 0

SUM AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING VÅR 2014 110 620 649 621 463 335 447 0

SENTER FOR NYE MEDIER (ekstern finansiert)203.9806 Kommunikasjonsarb. 23 18 22 22 14 14203.9807 Kreativ webdesign 21 18 20 19 10 10203.9814 Digital fotogr. 11 10 11 11 9 9

203.9817 Multimediejournali 9 6 8 8 3 3203.9818 Digital kompetanse - avlyst 1 1SUM SENTER FOR NYE MEDIER VÅR 2014 65 53 61 60 36 36 0

SUM HØGSKOLEN I BERGEN VÅR 2014 280 1437 1248 1423 915 660 720 84Studie-plasser

Antall søknader

1. pri søknader

Kvalifiserte søkere Tilbud Ja-svar MØTT Venteliste

HØST 2014AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG (AHS)ETTER- OG VIDEREUTDANNING AHS203.1511 Psyk.helsearb.heltid 40 125 91 79 43 31 0203.1515 Ruspr. og psyk.helse 20 86 47 54 21 19 0203.1530 Jordmor 40 114 112 82 59 38 0203.1541 Mammografi 20 20 13 9 8 6 0203.1543 Pediatrisk radiograf 20 17 13 9 8 7 0203.1550 Veiledningsped. 30 87 70 67 44 36 0203.2843 Omsorgsteknologi 20 55 53 40 30 28 7Totalt videreutdanning AHS 190 504 399 340 213 165 0 7

MASTERGRADER AHS203.1500 MA-kl.spl,helsesøs del 1 30 196 184 154 40 31 29 44203.1544 MA-kl.spl,diabetes del 1 25 86 79 71 34 27 25 8203.3004 MA-kl.spl,helsesøs del 2 5 14 14 11 10 5 5 1203.3006 MA-kl.spl,diabetes del 2 1 1 1 1 1 1 0203.3007 MA-kl.spl. kardio del 2 7 7 5 5 4 4 0203.3010 klinisk fysioterapi 20 70 70 57 56 26 23 1Totalt master AHS 80 374 355 299 146 94 87 54

FLEKSIBLE VIDEREUTDANNINGER AHS (ekstern finansiert)203.2713 Infeksjonssykepleie 50 45 36 36 26203.2727 Uroterapi - avlyst 25 24 20203.2728 Stomisykepleie - avlyst 26 21 19

203.2731 Gastro sykepleie 50 40 38 37 16203.2777 Fam.ter./syst.pr. 2 40 39 40 40 37203.2786 Lungesykepleie 45 44 43 43 22203.2801 Nevrosykepleie 53 49 43 43 31203.2827 RVTS 97 88 76 74 39203.2847 Fam.terapi og sys.pr 64 55 46 45 21Totalt fleksible videreutd. AHS 450 405 361 318 192

SUM AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG høst 2014 270 1328 1159 1000 677 451 87 61

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING (AL)203.7001 Barnehagelærer, deltid 35 75 75 46 45 29 26

MASTER AL203.7209 Master i barne- og ung.litteratur 10 36 24 22 9 6 6203.7212 MA-und.v. m/nor heltid 7,5 24 7 15 5 5 4203.7213 MA-und.v. m/nor deltid 3,7 5 4 1 1 1 1203.7214 MA-und.v m/eng heltid 7,5 18 12 11 8 6 6203.7216 MA-und.v. m/eng deltid 3,7 9 4 4 4 3 2203.7217 MA-und.v m/mat heltid 7,5 21 15 15 14 8 8203.7218 MA-und.v m/mat deltid 3,7 11 8 9 5 5 3203.7219 MA-und.v. m/ped heltid 7,5 40 15 31 10 4 3203.7221 MA-und.v. m/ped deltid 3,7 22 10 17 8 4 4 1203.7222 MA-samfunnsdidakt 15 32 26 20 18 14 14203.7223 MA-fysisk aktivitet 6 59 53 36 13 7 6 21203.7224 MA-mat og helse 5 36 13 8 8 5 5203.7263 MA-musikkpedagogikk 10 21 21 15 15 9 9Totalt master AL 90,8 334 212 204 118 77 71 22

ETTER- OG VIDEREUTDANNING AL203.7200 PPU, deltid 90 261 258 130 130 78 78203.7872 Småbarnspedagogikk 30 63 55 37 37 26 25203.8105 Ped. 1 tospr. lærere 32 18 13 14 15 10 ikke møtt

203.8110 Tegnspr./tolk, 2.år 5 10 8 3 3 3 3203.8115 Idrett, 2. år 8 17 16 6 6 4 4203.9752 Ped.utv.b.h. forebyg 30 28 18 19 18 9 8Totalt videreutd. AL 195 397 368 209 209 130 118

FLEKSIBLE VIDEREUTDANNINGER AL (ekstern finansiert)203.9403 Matematikk for småskoletrinnet - avlyst 37 21 18203.9420 Til.opp/s.p barn 85 57 71 59 32203.9425 Tegnspråk 1 41 40 37 36 30203.9435 Atferdsvansker 94 64 83 76 37203.9443 Norsk for småskoletrinnet - avlyst 40 26 17203.9790 Und. min. for voksne 81 77 61 52 38203.9791 Skrivetolk 31 31 29 23 21203.9833 Tilp.oppl./s. for ungdom 46 38 38 37 26203.9834 Syn for les. og lær. 23 19 2 22 15203.9835 Karriereveil. 33 29 30 29 22203.9836 Innf. i Eng. del 1 -avlyst 12 10 1203.9837 Eng. spr. og kult. 2 - avlyst 5 3 -Totalt fleksible videreutd. AL 528 415 387 334 221

SUM AVDELING FOR LÆRERUTDANNING HØST 2014 321 1334 1070 846 706 457 215 22

AVDELING FOR INGENIØR OG ØKONOMIFAG (AIØ)LOKALE STUDIER AIØ203.4525 Logistikk 5 52 52 21 18 9 8 1203.4620 Forkurs 35 449 449 205 51 37 35 39203.4602 Realfagskurs, deltid 41 651 651 541 44 43 41 87203.4650 Yrkesdykkerutdanning 22 107 107 36 34 27Totalt lokale studier AIØ 103 1259 1259 803 147 116 84

FLEKSIBLE VIDEREUTDANNINGER AIØ (ekstern finansiert)INGENIØRFAG203.5512 Ansvarlig søker - avlyst 2 2

203.5558 Eiendomsd. oppmåling 24 24 23 23 23

ØKONOMISKE FAG203.5592 Human resource man 46 40 45 42 26203.6504 Bed.øk. analyse 21 19 21 21 13203.6505 Prosjektledelse 45 38 44 44 31203.6507 Total kval.ledelse 36 32 36 36 30203.6558 Lean-ledelse 31 29 30 28 28203.6566 Logistikk, Framo 20 20 15 15 14203.9743 HMS - Ledelse/endr. 27 11 25 2203.9747 HMSBERED 41 31 41 41 18203.9748 HMS kultur/komm 54 29 51 51 24203.9749 Bedutvikl./forretnin 39 37 34 34 23Totalt fleksible videreutd. AIØ 384 310 365 337 230

SUM AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING HØST 2014 103 1643 1569 1168 484 346

SENTER FOR NYE MEDIER (ekstern finansiert)203.9806 Kommunikasjonsarb. 31 24 27 24 12 12203.9807 Kreativ webdesign 33 29 32 32 20 20203.9814 Digital fotogr. 23 13 22 21 9 9203.9817 Multimediejournali 16 8 16 15 7 7203.9818 Digital kompetanse - avlyst 5 2 4SUM SENTER FOR NYE MEDIER VÅR 2014 108 76 101 92 48 48

SUM LOKALE OPPTAK HØGSKOLEN I BERGEN HØST 2014 694 4413 3874 3115 1959 1302 350 83

SUM LOKALE OPPTAK 2014 974 5850 5122 4538 2874 1962 1070 167

SAK 61/2014 Samarbeid, konsentrasjon og sammenslåing – Høgskolen i Bergen sitt innspill til KDs dialogmøte i Stavanger 26. september.

Dokumenter i saken

- brev frå KD – Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren (vedlegg 1)

- Brev til avdelingene vedrørende SAKS (vedlegg 2) - Mandat og struktur for sentral arbeidsgruppe (vedlegg 3) - Svarbrev fra avdelingene (vedlegg 4) - Brev til KD – innspill til dialogmøte 26. september (vedlegg 5) - Brev til KD fra andre institusjoner på Vestlandet (vedlegg 6)

Saken gjelder

Høgskolen i Bergen mottok i mai brev fra KD vedrørende det bebudete arbeidet med fremtidig struktur i sektoren. Høgskolen har i denne sammenhengen blitt innkalt til dialogmøte den 26. september, hvor høgskolen også er bedt om å komme med status og de strukturendringene som høgskolen ønsker å diskutere på møtet i september.

Rektor og høgskoledirektør oppnevnte i august en arbeidsgruppe med mandat til å arbeide frem forslag fra høgskolens side. Arbeidsgruppen består av de tre dekanene, rektoratet samt utdanningsdirektør og stedfortredende forskningsdirektør. I tillegg har avdelingene fått i oppdrag å danne egne arbeidsgrupper som har gitt innspill til prosessen.

Mandatet til arbeidsgruppen har vært:

«[…] innen 29. august gi innspill til brev til KD med frist 4. september hvor institusjonene er bedt om å gi en oppsummering av arbeidet og hvilke strukturendringer en ønsker å drøfte i møte med departementet.

For det andre skal arbeidsgruppen gi innspill til endelig brev til departementet om ønsket strukturendring per 1. november i år.

For det tredje er institusjonene bedt om å beskrive sin strategiske posisjon i en ny struktur innen 2020. Dette vil være sammenfallende med høgskolens neste strategiperiode og arbeidsgruppen må forutsettes å skissere hovedgrunnlaget for høgskolens nye strategiske plan.»

Parallelt med dette arbeidet har ledelsen hatt utstrakt kontakt med andre institusjoner direkte og gjennom fellesarenaer. På bakgrunn av arbeidet i arbeidsgruppen er det utarbeidet et forslag til innspill til dialogmøtet med KD (se vedlegg). I og med at fristen for dette var så tidlig som 4. september, er forslaget allerede sendt med forbehold om at styret vil kunne komme med tillegg og merknader. Hovedbudskapet man kom frem til er at Høgskolen i Bergen som en av de tre største høgskolene i landet, som utgangspunkt står godt på egne ben. Gitt oppdraget til KD lanseres imidlertid fire hovedlinjer for å møte departementets utfordring. Disse er:

- Fokus Høgskolen i Bergen o Videre arbeid ut fra eksisterende ambisjoner og strategi hvor målet er å

videreutvikle høgskolen som den største profesjonshøgskolen på Vestlandet og blant de største i landet.

- Fokus Bergen o Formalisert samarbeid og arbeidsdeling i Bergen med de fire statlige

institusjonene, samt utvidet samarbeid med de private institusjonene. - Fokus profesjonsutdanning på Vestlandet

o Fusjon av høgskoler på Vestlandet - Fokus UH-nett Vest

o Samarbeid i en konsortium-modell med de øvrige medlemmene av UH-Nett Vest.

Høgskoledirektørens vurderinger

Hovedperspektivet i ministerens brev er at det er for mange høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge og at utdannings- og forskningsmiljøene blir for små og fragmenterte. Bestillingen til sektoren er at det gjennom fusjoner og et færre antall institusjoner skal skapes et grunnlag for bedre kvalitet mer robuste fagområder. Institusjonene skal derfor kunne si noe om hvilke fusjoner som kan vurderes gjennomført ut fra to perspektiver. Hvem kan bidra til å gjøre egen institusjon mer robust og med høyere kvalitet og hvilke institusjoner kan egen institusjon bedre kvaliteten og robustheten ved.

Fusjoner gir ikke nødvendigvis entydige svar i forhold til målsettingen for hva en vil oppnå og når en vil oppnå det. Store fusjoner tar tid og resultatet vil kanskje vise seg flere år(10) etter at fusjonen er gjennomført. Dertil kommer at fusjoner mellom likeartede institusjoner vil være forskjellige fra fusjoner mellom forskjelligartede institusjoner. Med like institusjoner vil det først og fremst være samordningsgevinster innenfor likeartede studieprogrammer, mens det for fusjoner mellom ulike institusjoner raskere kan skapes faglige synergier.

I de drøftingene som har vært ført mellom institusjonene på Vestlandet fra UiS til HiVo har fusjoner vært lite i fokus, kanskje med unntak av HiB selv. Ettersom situasjonen på dette tidspunktet er så pass åpen som den er, mener høgskoledirektøren det er en god tilnærming å vurdere flere alternativer.

Høgskoledirektøren ser det derfor slik at de fire foci kan danne et godt grunnlag for videre arbeid med saken, uten for tidlig i prosessen å konkludere entydig hvilket standpunkt høgskolen selv står for, men likevel slik at en holder muligheten for at et pålegg om fusjon kan komme. Høgskolen bør da ha tenkt igjennom hvilke fusjonspartnere som er ønskelige og mulige.

Nedenfor vil høgskoledirektøren gå gjennom de fire foci’ene og kort vurdere risikoene ved disse i forhold til KDs føringer om fusjon, robusthet og høyere kvalitet.

Focus 1: Ser vi på 2000-tallet er det klart at HiB har utviklet seg til dels svært positivt på flere parametre (se tabeller). Strategiene er i hovedsak lagt for utviklingen også framover de nærmeste årene. HiB er attraktiv, rekrutterer godt og har i hovedsak god gjennomføring i

studieprogrammene. Høgskolen er på god vei til å utvikle robuste fagmiljøer (minst 50% med førstestillingskompetanse) som kan løfte fram og bære master- og PhD- nivåene i årene som kommer. Risikoen ligger først og fremst på sårbarhet i rekruttering av fagpersonale i enkelte avdelinger, til dels svakt utbyggete internasjonale relasjoner og for svake og sårbare forskningstradisjoner, noe som også speiles i forholdsvis lav portefølje på eksternfinansiert forskning. Framskriver vi utviklingen slik den har vært de siste årene vil HiB kunne utvikle seg videre på egen kjøl.

Focus 2: Det er liten tvil om at ser vi på institusjonsstrukturen i Bergensregionen så har disse institusjonene til sammen et betydelig potensiale for videre vekst og utvikling. Vi befinner oss i en vekstregion og etterspørsel etter utdanning og kompetanse vil øke. Næringslivet og offentlig sektor vil ha et stort og økende behov for de kandidatene vi utdanner og den kunnskapsutvikling og innovasjonskraft som ligger i forskningen ved institusjonene. Risikoen for HiB ligger først og fremst i hva de andre institusjonene prioriterer. Uten tvil er UiB viktigste samarbeidspartner for HiB, særlig for videre oppbygging av forskningskompetanse og samarbeid om forskning, men også for videre utvikling av utdanningstilbud som næringslivet etterspør, f.eks. sivilingeniørutdanning. Så langt er det imidlertid ingen av institusjonene som har ivret for fusjoner, og for HiB er det trolig relativt lite faglig å hente på fusjoner med andre utenom UiB. Universitetet har lansert som forslag utvikling av ulike klynger både på teknologi, helse og mulig også innen lærer-/lektorutdanning, selv om det siste ikke direkte er uttalt. Samarbeid i klynger for å videreutvikle kvalitet i forskning og utdanning har en lav risiko i forhold til å utvikle høyere kvalitet og skape mer robuste fagmiljøer og kan være et realistisk alternativ å jobbe videre med dersom fusjon ikke er aktuelt (felles mastergrader er et godt eksempel på dette). Forslaget trenger imidlertid å utredes og konkretiseres vesentlig før det er mulig å ta endelig stilling til hva dette kan bety for robusthet i fagmiljøene og høyere kvalitet for HiBs del.

Focus 3: HiBs viktigste oppgave for å oppfylle samfunnsmandatet ligger i videreutvikling av profesjonene gjennom utdanning, forskning, innovasjon og tett kobling til praksisfeltet. HiB har tidligere overfor tre andre høgskoler på Vestlandet (2010) tatt initiativ for å gå sammen om å videreutvikle et profesjonsuniversitet på Vestlandet. Den gang var en fusjon med HiB lite aktuelt for de tre øvrige hhv. HSH, HiSF og HiVo. Dette er tre høgskoler som innholdsmessig ligner på HiB gjennom de studieprogrammene som tilbys og utvilsomt er det en del samordningsgevinster som også kan bidra til faglig styrking, kvalitetsutvikling og robusthet i fagmiljøene. En fusjon mellom disse vil ha et betydelig potensiale for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for de korte profesjonsutdanningene og ikke minst et betydelig potensiale for samordning og videreutvikling av utdanningsprogrammene særlig på master- og PhD-nivå. Risikoen i dette alternativet ligger i at ingen av de tre høgskolene har gitt noen signal om at dette er et aktuelt alternativ. Dertil kommer at UiS som har langt på vei samme utdanninger heller ikke har flagget noen synlig interesse for å være med i å bygge opp et sterkt profesjonsuniversitet for Vestlandet. HiVo-styret har nylig vedtatt at høgskolen skal vende seg nordover for å videreutvikle Møre-alliansen, men det er et ønske om at HiSF blir med i et større nordvest-samarbeid. Ut fra de føringene KD har gitt kan en imidlertid ikke avskrive fusjoner mellom to eller flere høgskoler i Vestlandsregionen. HiB bør derfor også gi til kjenne at dette er et alternativ som HiB oppfatter som realistisk og være parat til å ta videre.

Focus 4: Uh-Nett Vest har vært etablert siden 2009 og med UiS opptatt som medlem i 2014. Samlet sett utgjør institusjonene i UH-nett Vest en betydelig andel av norsk høyere

utdanning og forskning (tabell) med UiB som den sterkeste motoren i nettverket. Samarbeidet kan beskrives som løst koblet og den samlete ressursinvesteringen i nettverket har vært etter måten beskjeden (ca 4 mill årlig), og tilsvarende resultatene. Arbeidet i nettverket har for ingen av deltakerne hatt noen avgjørende betydning for den enkelte institusjons strategiske og faglige videreutvikling, eller kvalitet. Nettverket har bidratt positivt til å skape faglige arenaer der en har blitt bedre kjent med hverandres studier og det er inngått en del nye samarbeidstiltak, både på utdanningsiden og på forskningssiden gjennom prosjektsamarbeid med forskere fra to eller flere institusjoner. På den administrative siden har f.eks. biblioteksamarbeidet gitt gode resultater. Det tidligere etablerte TeknoVest har også et betydelig potensiale for videreutvikling og omfatter institusjonene fra Ålesund i Nord til Stavanger i sør. Risikoen ligger i at det er ingen som ser på UH-nett Vest slik det framstår i dag som et aktuelt alternativ til KDs ønske om fusjoner. Til det er satsingen og samarbeidet for svakt. Medlemmene har heller ikke gått inn i en reell diskusjon om hvordan og hvor mye en er villig til å satse for å styrke samarbeidet. Som en videreutvikling og oppgradering har særlig de tre minste institusjonene lansert etablering av et «Vestlandskonsortium» som en videreføring/videreutvikling av UH-nett Vest. Forslaget er imidlertid lite utredet og konkretisert og høgskoledirektøren vurderer det som beheftet med stor institusjonsmessig, budsjettmessig og juridisk risiko, særlig forholdet mellom de aktivitetene som inngår i konsortiet og de som eventuelt ikke gjør det. Skal konsortiet ligge på institusjonsnivå, på avdelingsnivå eller fagnivå og hvor mange konsortier makter en å etablere/videreutvikle? Hvor ressurskrevende vil det være å etablere og drive slike konsortier og hvor går styringslinjene, personalforvaltningen og ressursfordelingen i slike konsortium? Det reiser seg flere spørsmål og modellen må grundig utredes før en har et saklig grunnlag for å kunne ta stilling.

Situasjonen per i dag er uoversiktlig i og med at ingen av de svarene institusjonene i vår region gir så langt, tar inn over seg og svarer entydig på KDs føringer om færre institusjoner, større robusthet og høyere faglig kvalitet. Ett perspektiv som lang på vei har manglet i diskusjonene til nå er at dagens institusjoner er invitert inn i et rom for å skape og videreutvikle en ny institusjonstruktur som skal stå seg i 20-30 år minst. Da må dagens institusjoner i vår region ta inn over seg hvilken utvikling som skjer i andre regioner, hva skjer nasjonalt og internasjonalt og hvilken konkurranse en vil møte fra disse ulike andre aktørene som utvikler seg.

I Danmark har man som kjent gått for storfusjoner og her kan man fortsatt ikke peke på entydige positive gevinster. I Sverige har en satt ned et regjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede/utvikle et framtidsperspektiv om den svenske høgskolen i 2030. Hovedperspektivet her er høgskolenes svært viktige rolle som kunnskapsleverandør, problemløser og videreutvikler av velferdssamfunnet. Etter høgskoledirektørens vurdering må styret gjøre et strategisk og velbegrunnet valg mellom alenegang, fusjon eller nettverksmodell. Som gjennomgangen har vist er det flere scenarier som kan tenkes innen de to siste.

Styret inviteres til å komme med innspill og kommentarer til de ulike foci, synspunkt på behandling av saken så langt på styreseminaret og til behandlingen av saken i møtet.

Forslag til vedtak:

Vil bli endelig utformet etter styreseminaret

Audun Rivedal Høgskoledirektør Ståle Berglund Rådgiver

ak nr.HØGSKOLENI BERGEN

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Kunnskapsministeren

O JUNI2014

Ifølge liste

Deresref Vårref Dato

14/2719- 26.05.14

OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER:INNSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR IUNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN

Regjeringen skal som kjent legge fram en stortingsmelding om struktur i universitets- oghøyskolesektoren våren 2015. Målet er høyere kvalitet i norsk høyere utdanning og forskning.I arbeidet vil Kunnskapsdepartementet ta utgangspunkt til UH-sektorens resultater i utdanningog forskning, vurdering av robusthet i fagmiljøene og krav om rimelig grad av kostnads-effektivitet. Jeg ber med dette de statlige universitetene og høyskolene om å gi innspill tilarbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.

1. HØYE AMBISJONER FOR NORSK HØYERE UTDANNING OGFORSKNING

Regjeringen og samfunns- og næringsliv har store forventninger til og ambisjoner for høyereutdanningsinstitusjoner. I en globalisert verden blir kunnskap et stadig viktigere verktøy i deninternasjonale konkurransen mellom landene. Regjeringen vil vektlegge en stor satsing påkunnskap som avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for framtiden.

Regjeringsplattformen påpeker at "Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best.- Detinnebærer at vi må skille oss ut gjennom en befolkning med høy kompetanse. Her spilleruniversiteter og høyskoler en nøkkelrolle.

Et overordnet spørsmål er om dagens struktur er tilpasset ambisjonene om at Norge skal væreen ledende kunnskapsnasjon som bidrar til å løse de globale utfordringene, samtidig somsamfunnets kompetansebehov dekkes innenfor kostnadseffektive rammer.

Universiteter og høyskoler er viktige samfunnsinstitusjoner, med et stort mandat: Ifølgeuniversitets- og høyskoleloven skal universiteter og høyskoler tilby utdanning og utføreforskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Institusjonene

Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg.. 18 Telefon: 22249090 Telefaks: 22242764

Org. nr.: 872 417 842

skal videre formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om fagligfrihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i under-visningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv ognæringsliv. Som for alle offentlige virksomheter, skal mandatet oppfylles innenfor en effektivforvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene.

Hva skal til for at institusjonene skal kunne oppfylle dette samfunnsoppdraget og ambisjonenejeg har skissert over?

OVERORDNET TILSTANDSVURDERING

Tilstandsrapporten.for høyere utdanning 2014 viser et differensiert bilde av den norskeuniversitets- og høyskolesektoren: Det har vært stor aktivitetsvekst de siste ti årene, og det ermange gode fagmiljøer. Jeg mener likevel at det er flere områder hvor vi må bli bedre. Norskforskning når ikke like høyt opp i internasjonale sammenligninger som svensk, finsk og danskforskning, men det er ingen grunn til at Norge ikke skal hevde seg på linje med nabolandene.Våre fremste miljøer må bli enda bedre, og flere miljøer må løftes fram, slik at vi kan få størreuttelling på den internasjonale arenaen med flere verdensledende miljøer og mer gjennom-bruddsforskning.

I tillegg til at vi ønsker å hevde oss bedre internasjonalt, ser vi bekymringsfulle kvalitets-problemer ved en del institusjoner og ved en del utdanninger. En del institusjoner harproblemer med å tiltrekke seg fagfolk og studenter, har få studenter på campus oguteksaminerer få kandidater. Det forskes og publiseres lite, både totalt og av hver enkeltforsker. I tillegg er evnen til å hente ekstern finansiering svært begrenset. Selvsagt sier ikkedisse faktaene alt, men de tvinger fram spørsmålet: Leverer disse institusjonene den kvalitetenpå høyere utdanning og forskning som vi trenger for å nå ambisjonene våre?

ARBEIDET MED EN STORTINGSMELDING OM STRUKTUR IUNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN

Hvis vi skal heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning, må vi blant annet se på hvordanvi organiserer universitets- og høyskolesektoren: Er dagens organisering hensiktsmessig, ellerfår vi mer ut av ressursene vi investerer, dersom vi organiserer sektoren annerledes? Arbeidetmed strukturendringer er bare ett av kvalitetstiltakene vi jobber med. Alle de sju satsingenesom ble lansert på Kontaktkonferansen 2014 har økt kvalitet som mål.

Landet skal blant annet bygges gjennom solide utdanninger og tilgang til kunnskap av høykvalitet over hele landet, og det er kvaliteten på utdanningen og forskningen som skal leggeføringer på strukturendringer. Vi har derfor ikke begynt stortingsmeldingsarbeidet med åbestemme hvilke institusjoner som skal slås sammen eller skissere arbeidsdelingen mellom deulike institusjonene. I dette arbeidet ønsker vi en god og inkluderende prosess, der innspill frasektoren vil bli vurdert og tillagt vekt i den videre prosessen.

På lanseringskonferansen for Tilstandsrapporten.fOr høvere utdanning 2014 og Forsknings-barometeret 7. mai annonserte jeg at vi på UHRs representantskapsmøte 13. mai villekonkretisere en bestilling til institusjonene. Statssekretær Bjørn Haugstad ga der

Side 2

institusjonene i oppgave å vurdere sin plass i et framtidig UH-landskap med færre

institusjoner for å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Universiteter og høyskoler

ble bedt om å skissere ønsket strategisk profil i 2020 og gi en kritisk vurdering av egne

forutsetninger for å realisere denne, med en særskilt vurdering av samarbeid, arbeidsdeling,

konsentrasjon og sarnmenslåing. Utfordringen som ble gitt var følgende: -Hvor og hvordan

finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et UH-landskap med færreinstitusjoner, en krevende demografisk utvikling (for mange læresteder) og med tydeligere

forventinger til akademisk standard (læringsutbytte, forskningskvalitet) - forventninger som

følges opp og får konsekvensern

På UHRs representantskapsmøte ble det stilt flere spørsmål som departementet mener står

sentralt i strukturdiskusjonen. Jeg ber om at institusjonene tar disse med i betraktning når

framtidig strategisk posisjon skal vurderes:

Hva betyr det for Norge at flere nærliggende land konsentrerer sine ressurser til

forskning og høyere utdanning og gjennomfører strukturendringer?

Hva betyr den demografiske utviklingen for institusjonen?

Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av

andre i regionen, eller som faller utenfor institusjonens definerte profil?

Tilbys samme type utdanninger for mange steder?

Hvor lave kandidattall er forenelig med studiekvalitet, robusthet og kostnads-

effektivitet?

Hvor mange kandidater må utdannes ved institusjonen eller utdanningen for at den skal

ha en viktig funksjon ved å bidra til å dekke arbeidsmarkedets behov?

Bør små mastergrads- og ph.d.-programmer samles på noen utvalgte institusjoner for å

sikre at mastergrads- og ph.d.-studentene inngår i et fagmiljø?

Ved rekrutteringsproblemer, lave studenttall og negativ befolkningsutvikling - hvilken

plass skal institusjonen ha i den framtidige strukturen i høyere utdanning?

Hvilke grep kan gi mer arbeidsdeling mellom de eldste universitetene når det gjelder å

tilby små fag? Er det mulig å tenke seg mer nordisk arbeidsdeling i små fag?

Bør profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner, slik at fagmiljøene er mer

robuste?

Hvordan kan vi organisere forskning på store samfunnsutfordringer, som eksempelvis

aldring og omsorg, når forskningen i mange av de aktuelle profesjonsfagene er

fragmentert og ressursene spredt tynt utover?

Hvordan kan vi sikre at profesjonsutdanninger med korte forskningstradisjoner er FoU-

baserte?

Hvordan kan vi sikre en profesjonell og kostnadseffektiv administrasjon i UH-sektoren

som støtter opp om kjerneoppgavene forskning og utdanning?

Hvilke strukturelle grep bør institusjonene ta for å styrke sin internasjonale posisjon og

lykkes i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler?

Side 3

Hva slags struktur trenger vi for å få forskning av høyere kvalitet ved universiteter og

høyskoler?

Hvilke forhold i relasjonen mellom universitetene og høyskolene og instituttsektoren

påvirker kvaliteten, herunder internasjonal konkurransekraft, i forskning? Hvilke

strukturelle endringer bør eventuelt gjøres?

4. OPPDRAGET

I lys av disse spørsmålene og ambisjonene for norsk høyere utdanning og forskning, ber jeg

alle universiteter og høyskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færreinstitusjoner. Innspillet skal gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en

vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere strategisk profil. Nærmere

spesifisert innebærer det at institusjonene med utgangspunkt i spørsmålene over skal beskrive:

Ønsket strategisk profil 2020, herunderFaglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud)Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning,

kunnskapsdelingViktigste målgrupper og partnere

Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenforgjeldende budsjettrammerHovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategiske profil

Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling,konsentrasjon og sammenslåingIdentifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett

Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i etlandskap med:

Færre institusjonerEn krevende demografisk utviklingTydeligere forventinger til akademisk standard i form av læringsutbytte,forskningskvalitet somfølges opp og får konsekvenser

Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere

andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på

utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? Storeinstitusjoner bør eksplisitt vurdere sin nasjonale rolle.

Oppdraget gjelder alle statlige universiteter og høyskoler, og institusjonene kan ta

utgangspunkt i eksisterende planer i arbeidet. Institusjonene må bruke tiden framover til å

vurdere egne styrker og svakheter og foreta en grundig selvevaluering av virksomheten som etledd i den kommende dialogen om framtidig universitets- og høyskolesektor.

5. DIALOGMØTER OG INNSPILL

Regjeringen er opptatt av god dialog og forankring for å skape felles forståelse av problemer,

utfordringer og muligheter. Det legges derfor opp til dialog med og innspill fra ulike

Side 4

interessenter og jeg inviterer til regionale dialogmøter med institusjonene til høsten, sevedlagte plan for tid og sted. Institusjonene er invitert ut fra geografisk nærhet til der møtetskal finne sted og grupperingen til møtet er ikke ment som grenser for arbeidet. Møtene er iførste rekke ment å være en arena der institusjonene kommer med innspill til KD.Departementet oppfordrer til utstrakt kontakt institusjonene imellom i denne prosessen, både iog utenfor egen region.

Departementet ber om å få oversendt et kort notat fra hver enkelt institusjon tre uker førdialogmøtet. Notatet bør ikke være på mer enn en side, og det bør gi en kort oppsummeringover status i arbeidet og hvilke strukturendringer institusjonen ønsker å diskutere på møtet.Basert på innspillene vil departementet sende ut en dagsorden i forkant av møtene.Institusjonenes endelige innspill skal oversendes Kunnskapsdepartementet innen utgangen avoktober.

ØKONOMISKERAMMEBE11NGELSER

Institusjonene skal i sin gjennomgang av oppdraget ta høyde for gjeldene økonomiske rammerfor universitets- og høyskolesektoren.

Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som skal stimulere til sammen-slåinger mellom institusjoner. Departementet vil foreta en konkret vurdering av den enkeltesammenslåing og strukturendring med tanke på å tildele stimuleringsmidler i 2015.

STRUKTURI NORD- NORGE

Det har vært flere strukturendringer i Nord-Norge de siste årene, også fusjoner. Disse har istor grad vært en respons på de samme utfordringene som er skissert over, og ikke i førsterekke motivert ut fra ønsket om universitetsstatus. I tillegg har det i flere år allerede vært enegen prosess i Nordland, og det foreligger tilstrekkelig med utredninger og kunnskaps-grunnlag om behovet for ytterligere strukturendringer i Nord-Norge. Sammen medinstitusjonene vil Kunnskapsdepartementet derfor vurdere om dialogmøtet i september skalbenyttes til å diskutere konkrete forslag til strukturendringer som departementet vil oversendeinstitusjonene på forhånd.

AVSLUTNING

Departementet og institusjonene har et felles ansvar for å oppfylle det store samfunns-mandatet for forskning og høyere utdanning. Jeg ser fram til institusjonenes innspill omhvordan strukturendringer kan bidra til at vi best mulig oppfyller den viktige samfunnsrollenvi har. Departementet må selvsagt vurdere disse samlet og se i hvilken grad de svarer pånasjonale behov.

Med hilsen

jø Rø saksen

Vedlegg: Plan for regionmøtene i september

Side 5

Kopi:Universitets- og høgskolerådetPrivat høyere utdanningsinstitusjonerNettverk for private høyskoler

Side 6

Dato: 11.08.2014

Avdeling for ingeniør- og økonomiutdanning

Avdeling for helse- og sosialfag

Avdeling for lærerutdanning

STRUKTURENDRING I HØYERE UTDANNING – INNSILL FRA AVDELINGENE

Vi viser til tidligere møter hvor saken har vært drøftet. Dekanene bes om å sette i gang og lede arbeidet med innspill til saken om strukturendringer i høyere utdanning.

Oppdraget til institusjonene i høyere utdanning framgår av brev fra KD, mottatt 2. juni i år. Brevet utgjør utgangspunktet for avdelingenes arbeid.

KD har gitt knappe tidsfrister, og arbeidet må konsentreres fram mot å gi innspill til høgskolestyrets to behandlinger hhv. septembermøtet og oktobermøtet. Avdelingene leverer sine første innspill 26.08 som grunnlag for det første notatet til KD med frist 04.09. Se for øvrig vedlagt framdriftsplan for arbeidet.

Mandat for avdelingenes arbeid følger samme hovedstruktur som for den sentrale arbeidsgruppen jf. vedlegg. Vi ber i tillegg avdelingene legge særlig vekt på å skissere samarbeidsrelasjoner med fagmiljøer ved andre institusjoner som er spesielt fruktbare og som kan videreutvikles og bidra til å bygge robuste fagmiljø med høyere kvalitet.

Lykke til med arbeidet!

Ole-Gunnar Søgnen

Rektor Audun Rivedal

Høgskoledirektør

Vedlegg

Dato: 11.08.14

Til

Adressatene ifølge liste

STRUKTURENDRING I HØYERE UTDANNING – OPPNEVNING AV SENTRAL ARBEIDSGRUPPE

Vi viser til tidligere møter hvor saken har vært drøftet. Adressatene oppnevnes med dette til medlemmer i sentral arbeidsgruppe.

Oppdraget til institusjonene i høyere utdanning framgår av brev fra KD, mottatt 2. juni i år og vil danne utgangspunkt for arbeidsgruppens arbeid. KD har gitt knappe tidsfrister og arbeidsgruppen må arbeide langs tre tidslinjer og legge et institusjonsperspektiv til grunn for sine tilrådinger/konklusjoner. Det vil være lite tid til omfattende høringer i saken. Det er opprettet et SAKS-forum på Allmenningen som ansatte oppfordres til å bruke. Arbeidsgruppen forutsettes å holde seg oppdatert på dette forumet.

For det første skal arbeidsgruppen innen 29. august gi innspill til brev til KD med frist 4. september hvor institusjonene er bedt om å gi en oppsummering av arbeidet og hvilke strukturendringer en ønsker å drøfte i møte med departementet.

For det andre skal arbeidsgruppen gi innspill til endelig brev til departementet om ønsket strukturendring per 1. november i år.

For det tredje er institusjonene bedt om å beskrive sin strategiske posisjon i en ny struktur innen 2020. Dette vil være sammenfallende med høgskolens neste strategiperiode og arbeidsgruppen må forutsettes å skissere hovedgrunnlaget for høgskolens nye strategiske plan.

Høgskolen må i denne sammenheng holde fast ved hovedbegrunnelsen for vår virksomhet, nemlig at våre faglige aktiviteter skal bidra til å øke kvaliteten i og videreutvikle profesjonsutdanningene og derigjennom bidra til å oppfylle samfunnets behov for kunnskapsbaserte tjenester.

Som grunnlag for innspill til KD i september og endelig innstilling til KD per første november, skal saken behandles i høgskolestyret både i september- og i oktobermøtet. Arbeidsgruppen må derfor forutsettes å arbeide fortløpende med innspill til styrebehandlingen. Det vises for øvrig til vedlagt tidsplan.

Nærmere om arbeidsgruppens mandat framgår av vedlegg.

Ole-Gunnar Søgnen

Rektor Audun Rivedal

Høgskoledirektør

Vedlegg:

Brev fra KD mottatt 2. juni 2014

Mandat for arbeidsgruppen

Framdriftsplan

Adressatene:

Rektoratet

Dekanane

Høgskoledirektøren

Studiedirektøren

Fungerande forskningsdirektør

Rådgiver Ståle Berglund, sekr.

Avdeling for ingeniør- og økonomifag Dato: 27. august 2014

Høgskolen i Bergen, Telefon: 55 58 75 00, E-post: post@hib.no 1

NOTAT – Innspill til framtidig struktur for økt kvalitet i universitets- og høyskolesektoren. AIØ-bidrag til HiBs innspill til Kunnskapsdepartementet 4. september 2014 (v3).

For HiB Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AIØ) er konklusjonen at det beste scenariet for strukturendring med hensyn til økt kvalitet for avdelingens fag, samt regionens behov, er en fusjon med UiB der AIØ kan gå inn som et eget fakultet. Dernest er en fusjon med UiS, og eventuelt UiA og HiÅ, interessant. Hvis NTNU ønsker å ta et sterkere nasjonalt ansvar for MNT-fag er en fusjon den veien også av interesse, men det ville være mer krevende fordi det mest sannsynlig vil innebære deling av institusjoner på langs. Hvis ingen av disse scenariene er aktuelle, er det for AIØs vedkommende mest gunstig å fortsette alene med egen strategi. De ulike scenariene er utdypet under.

Notatet er resultatet av en prosess med behandling av saken på flere av AIØs ledermøter, 2 allmøter ved AIØ (juni og august) og to møter i AIØs arbeidsgruppe for strukturendringer i høyere utdanning. Arbeidsgruppen er sammensatt av dekan, 1 prodekan, 4 instituttledere, 1 representant fra Forskerforbundet, 1 fra NITO og 1 fra Tekna, samt leder av Studentrådet ved AIØ.

AIØ har tatt utgangspunkt i egen rolle i forhold til andre aktører for på sikt og samlet oppnå bedre kvalitet, inkludert styrket faglig robusthet og effektivitet i drift og oppstart av nye initiativer. Vurderingene er gjort i forhold til primæroppgavene utdanning, forskning, innovasjon og formidling med spørsmål om hvilken struktur som gagner avdelingens fag best, også i forhold til Bergen og regionens beste. En sterkere UH- og instituttsektor innen teknologifag har vært etterlyst i mange år, både innen utdanning og forskning. Her er bidrag til næringsutvikling sentralt, også i forhold til nyskaping og innovasjon. For det siste er det viktig at Institutt for økonomisk-administrative fag følger resten av avdelingen – uavhengig av alternativ for strukturendring. Dette er ikke et tradisjonelt økadm-miljø som kan legges under andre, men en integrert del av AIØ, spesielt når det gjelder undervisning på ingeniørutdanningene og masterstudiet i innovasjon og entreprenørskap. Det er også viktig at profesjonsaspektet blir godt ivaretatt i en strukturendring. Utfra omdømme og resultater er AIØ en attraktiv fusjonspartner.

AIØ har lang erfaring med nettverkssamarbeid gjennom TeknoVest der samhandling og samarbeid er betydelig styrket, men hvor det er tidkrevende å enes om ulike prosjekter og tiltak selv om det faglige potensialet er stort og det er stor grad av komplementaritet mellom medlemsinstitusjonene. For handlekraft og effektivitet vurderer derfor AIØ kun ulike fusjonsscenarier da disse vil kunne gi størst gevinst, men med erkjennelse av at et mer forpliktende konsortium vil være bedre enn et nettverk. AIØ er derfor ikke fremmed for dette hvis det skulle bli utfallet. Det er også mulig å tenke seg en kombinasjon av fusjon(er) og styrket samarbeid i konsortium, sekundært nettverk.

Et annet viktig forhold i vurdering er hvordan balansen mellom real- og ingeniørfag og andre fag blir ved en fusjonert institusjon. Det er lite gunstig om real- og ingeniørfagene blir mindre relativt sett da dette er kostnadskrevende fag. Det vil også bety at AIØ i mindre grad vil få drahjelp til å bli styrket.

Avdeling for ingeniør- og økonomifag Dato: 27. august 2014

Høgskolen i Bergen, Telefon: 55 58 75 00, E-post: post@hib.no 2

Noen scenarier innebærer også deling av institusjoner på langs som er faglig gunstige, men sannsynligvis mer krevende å gjennomføre. En siste vurdering som er lagt til grunn, er hvor realistisk ulike alternativer er. Eksempelvis ville stort Vestlandsuniversitet fra Ålesund i nord til Stavanger i sør, være interessant faglig, men resultere i en kanskje for stor institusjon.

Med bakgrunn i dette foreslår en samlet arbeidsgruppe følgene scenarier for strukturendring sett fra AIØs ståsted når også ulemper tatt er tatt med i vurderingen:

1. HiB+ UiB med AIØ som eget fakultet 2. HiB+ UiS (eventuelt også + UiA+ HiÅ) NTNU + flere ingeniørutdanninger (real- og ingeniørfag) HiB fortsetter alene og deltar videre TeknoVest (eller lignende) HiB+ UiB+ UiS+ HSH+ HSF+ HiÅ – et eget Vestlandsuniversitet for real- og ingeniørfag

En samlet fusjon av HiB, HSH og HSF vil gi begrenset kvalitetsøking innen AIØs fag, spesielt hvis HSH samtidig deles mellom Stord og Haugesund. Fordi ingeniør- og naturfagene ved HSH og HSF er mindre enn de andre fagene, vil dagens balansen mellom AIØs fag og andre fag også bli forrykket i avdelings disfavør. Til slutt blir veien frem til universitetsstatus blir lenger enn med scenariene i listen.

Det første og siste av de uprioriterte kulepunktene innebærer deling av institusjoner på langs. Det er faglig interessant, men samtidig radikalt og krevende slik at det da gjerne er like interessant at HiB ikke fusjonerer med noen.

1. HiB+ UiB med AIØ som eget fakultet UiB er den mest interessante fusjonspartneren fordi det kan gi best løft i kvalitet for AIØ samtidig som det er et betydelig uutnyttet potensial for arbeidsdeling og konsentrasjon. Et slikt scenario vil også svare på regionens ønsker og vilje til å styrke teknologi både med hensyn til FoU og utdanning.

Det ville være best om AIØ i så fall gikk inn som eget fakultet ved UiB både på grunn av total størrelse på real- og ingeniørfag, ulik profil og fokus (profesjon - naturvitenskap), samt ulik kultur. En slik fusjon vil også kunne omfatte ingeniørfagene ved HSH og HSF og gi hele regionen et løft i en modell med flere campuser og lokalt høyere utdanningstilbud som er viktig for rekruttering til næringslivet i regionen. I et scenario med fusjon med HSH og HSF uten UiB, vil det være marginalt potensiale for SAK og kvalitetsheving utover det som tas ut i TeknoVest. Fordi ingeniørfagene ved HSH og HSF er relativt små, vil ingeniørfagene totalt sett bli relativt mindre sammenlignet med de andre fagene, spesielt hvis ingeniørutdanningen i Haugesund går til UiS.

Dette scenariet vil også styrke UiBs teknologiske profil, sikre god inntakskvalitet og rekruttering – ikke minst til masterprogrammene. Det vil også kunne gi bedre samkjøring på grunnkurs. UiB vil også kunne dra nytte av HiBs omfattende nettverk lokalt – og vice versa når det gjelder internasjonalt nettverk. HiB har også en god EVU-enhet som kan være interessant for å utnytte UiBs fagkompetanse på områder med stor etterspørsel. HiB har mest å lære av UiB når det gjelder forskning, men HiB har også flere gode fagmiljø som kan styrke tilsvarende miljøer ved UiB.

Avdeling for ingeniør- og økonomifag Dato: 27. august 2014

Høgskolen i Bergen, Telefon: 55 58 75 00, E-post: post@hib.no 3

2. HiB+ UiS (+ UiA+ HiÅ) UiS er også en interessant fusjonspartner for AIØ utfra mange av de samme vurderingene som er gjort i forhold til UiB i avsnittet over. UiS ligger et sted mellom UiB og HiB i forskningsintensitet og i faglig profil på ingeniør- og realfagene. Et slikt scenario vil dekke ⅔ av det industritunge Vestlandet og kunne svare godt på det regionale behovet. Scenariet kunne også omfatte UiA og HiÅ ut fra samme resonnement. Her ligger det det stort potensiale SAK og kvalitetsheving.

NTNU + flere ingeniørutdanninger (real- og ingeniørfag) Dette scenariet forutsetter at NTNU er villig å ta et nasjonalt ansvar for teknologifag der NTNU-navnet beholdes. Med unntak av Trondheim vil dette nødvendigvis ikke føre til bedre regional SAK med de andre institusjonene. NTNU har sammen med Sintef, en sterk rolle i norsk forskningspolitikk som ved en slik løsning kan bli enda sterkere, noe som nødvendigvis ikke er gunstig i et nasjonalt perspektiv. Dette er kanskje ikke et like gunstig scenario for de andre fagene ved høgskolene som for ingeniør- og realfagene. En dramatisk, men likevel faglig gunstig versjon av dette scenariet at en fusjon kun omfatter ingeniør- og realfagene. I så fall kan en fusjon mellom NTNU og andre/flere ingeniøravdelinger være aktuelt.

HiB fortsetter alene og deltar videre UH-nett Vest TeknoVest (eller lignende) HiBs størrelse tilstrekkelig til at et alternativ er å fortsette med egen strategi og ambisjon som før uten fusjoner. Kvalitetsheving og ferden frem mot universitetsstatus vil da ta lengre tid med de ulemper det har. Selv om tettere samhandling og samarbeid med UiB og andre vil hjelpe på, vil gevinsten neppe bli den samme som med fusjoner. Dette er etter AIØs mening et godt alternativ hvis de to første blir helt uaktuelle og det ikke er aktuelt å dele institusjoner på langs. HiB og AIØ har sterke fagmiljøer og målbar kvalitetsheving år for år og er en sterk institusjon som fortsatt kan stå på egne ben. Med dette scenariet er det likevel ønskelig med et mer forpliktende samarbeid med andre i Bergen og Vestlandet enn hva UH-nett Vest og TeknoVest gir. Også her kan det være aktuelt å innlemme mindre ingeniøravdelinger som Førde og Haugesund hvis det er ønskelig for dem det angår.

HiB+ UiB+ UiS+ HSH+ HSF+ HiÅ – et eget Vestlanduniversitet for real- og ingeniørfag Dette scenariet betyr i praksis at samarbeidsinstitusjonene i TeknoVest unntatt Sjøkrigsskolen, går sammen til en institusjon med flere campuser. Her ligger det det stort potensiale for SAK og kvalitetsheving som sannsynligvis svarer best på de regionale behovene på det industritunge Vestlandet. Det er imidlertid en dramatisk løsning som vil være utfordrende å realisere.

Andre momenter Når departementet ønsker færre institusjoner, kan det være at for store institusjoner ikke er ønskelig og at regionale løsninger med noe mindre institusjoner er viktigere. I et Vestlandsperspektiv kan det da være naturlig å tenke de tre delregionen Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal. Det kan også være gunstig å drøfte med KD om institusjoner med konsentrasjon rundt fag, som det 3. og 5. scenariet, er ønskelig eller ikke.

Strukturreformen ved HiB – tilbakemelding fra AHS pr. 26.08.14.

I AHS har vi hatt drøftinger omkring strukturreform på noen arenaer nå i høst; ledermøte, utvidet ledermøte med utdanningslederne, forskningsgruppe ledere og repr. for tillitsvalgte, samt en drøfting i info/drøft.

Følgende punkter har blitt lagt til grunn i drøftingene:

• Hvordan tenker vi oss AHS i et nytt institusjonslandskap med flere større institusjoner og færre institusjoner med faglige fullmakter.

• Hvordan kan de ulike fagmiljøene i AHS bli faglig styrket gjennom sammenslåing med en el. flere andre institusjoner?

• Hvordan kan AHS bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing?

I drøftingene har vi ikke konkludert på noen måte. Det er heller ikke kommet fram noen samarbeidskonstellasjoner som virker direkte åpenbare. Det som er tydelig i AHS er viktigheten av tett samarbeid med praksisfeltet – det gjelder ift både utdanning og FOU. I dagens situasjon virker dette samarbeidet viktigere enn mye av samarbeidet med andre UH institusjoner.

Vi gir her en tilbakemelding ift de 4 punktene i mandatet.

A. Fokus Høgskolen i Bergen Dette alternativet ser lite realistisk ut i forhold til bestillingen fra KD. Det er likevel slik vi i hovedsak arbeider nå ift egen strategi og ambisjon.

B. Fokus Bergen Målet er å styrke Bergen som kunnskapsby.

Tilbakemelding: AHS vil kunne bli faglig styrket på flere områder ved sammenslåing med relevante helse- og sosialfaglige fagmiljøer ved UiB. Det er også enkelt å få til pga geografisk nærhet. I dag er det er et utbredt faglig samarbeid med UiB (bistillinger, undervisning, veiledning og sensureringsarbeid). Kartlegging viser også at AHS har mest forskningssamarbeid med UiB og flest publikasjoner sammen med dem. UiB er videre svært aktuell for videre studier for våre bachelor og masterstudenter.

De private sykepleiehøgskolene i Bergen er samarbeidspartnere særlig gjennom praksisavtaler og utviklingsarbeid i praksisfeltet. I realiteten er de også konkurrenter både om studenter og tilsatte, flere av våre faglig tilsatte har bistillinger ved disse høgskolene. Gjennom særlig SOF vest er det også et aktivt forskningssamarbeid.

NHH og KHiB representerer fagområder som i mindre grad vil ha noen stor betydning i forhold til at avdelingen kan bli faglig styrket gjennom en fremtidig sammenslåing.

C. Fokus profesjonsutdanning på Vestlandet Fusjoner til én profesjonshøgskole på Vestlandet. HiSF, HiB og HSH vil være aktuelle

fusjonspartnerne. Målet er å bidra til at Vestlandet utvikler seg til å bli et tyngdepunkt på linje med Midt-Norge og Oslo/Akershusregionen.

Tilbakemelding: AHS har et samarbeid med relevante fagmiljø ved begge disse institusjonene gjennom flere avtaler; UH nett vest, SOF vest, Helse Vest. Dette er avtaler knyttet til både praksis og FOU aktivitet og særlige avtaler som TPS prosjekter og samarbeid om utvikling av mastergrader. De har begge en del av de samme utdanningene på bachelor og videreutdanningsnivå som oss, og er slik sett konkurrenter i regionen. Dette viser også likhetene mellom oss.

AHS har flere utdanninger med regionansvar (fysioterapi, radiografi, ergoterapi mm), og det brukes praksisplasser i disse to høgskolenes distrikter.

Sterke relevante sider ved disse institusjonene er; idrett og friluftsliv, fedmeforskning ved HiSF og fokus på kommunehelsetjeneste og samhandling ved HSH. Begge høgskolene har også en nærhet til praksisfeltet sitt, som en antakelig bare kan få i distrikter der en er UH institusjon alene. Dette vil også kunne være en styrke for AHS. Begge institusjonene produserer mange bachelorkandidater som er potensielle søkere til våre videreutdanninger og mastergrader. Samlet vil studietilbudene til disse 3 institusjonene gi et bedre rekrutteringsgrunnlag til masterstudier.

Relevante fagmiljø ved begge disse institusjonene vil, etter det en kan forstå, dra nytte av sammenslåing med AHS. Vi har større faglig bredde, flere førstekompetente og høgere FOU-aktivitet. AHS har også mulighet til utvikling av andre studietilbud som vil være av interesse for disse høgskolene og deres studenter.

D. Fokus UH-nett Vest Et styrket og mer formalisert samarbeid mellom medlemsinstitusjonene i UH-nett Vest. Målet er å bidra til å realisere Vestlandet som nasjonalt tyngdepunkt ved å bygge en «kunnskapsstamvei» fra og med Rogaland til og med Sunnmøre.

Tilbakemelding: Dette alternativet er ambisiøst, omfattende/stort og arbeidskrevende om en kan lykkes å få etablert en struktur som kan være tjenlig for studenter, ansatte, ledelse og samfunnet rundt. Erfaringen med UH-nett vest er at flere grupper er blitt satt ned, men med en så løs struktur har det vært vanskelig å få til en tydelig nok gjennomføringskraft.

For AHS vil et samarbeid/sammenslåing med HVO og UiS i tillegg til UiB, HiSF og HSH føre til at en får flere samarbeidspartnere (og konkurrenter) både innenfor helsefag (UiS) og sosialfag (UiS og HVO). Innen det sosialfaglige området vil en større nærhet til disse to kunne være særlig interessant. Både med HVO og UiS har vi et forskningssamarbeid i dag.

1

Innspill fra Avdeling for lærerutdanning

Avdeling for lærerutdanning har satt seg godt inn i SAKS-prosessene som regjeringen har satt i gang. Det legges opp til store omveltninger i sektoren, noe som kan være spennende, men som også kan vekke bekymring, iallfall så lenge utfallet av omleggingene er så uvisst som nå.

På bestilling fra rektor har avdelingen satt ned en hurtigarbeidende gruppe (august 2014) som skal komme med innspill til det første notatet som skal sendes fra høgskolen.

Gruppen består av

Per Arne Michelsen (dekan) Nina Grieg Viig (prodekan) Dag Orseth (programansvarlig) Tom Are Trippestad (senterleder) Silje Valde Onsrud (senterleder) Tobias Werler (fagrepresentant) Oppdragsbrevet fra KD (SAKS) ble videreformidlet til alle ansatte ved avdelingen 04.06.14, og saken har vært formelt og uformelt drøftet ved avdelingen siden forsommeren. Det har også vært kontakt med andre lærerutdanningsinstitusjoner på Vestlandet uten at avdelingen har inngått avtaler, forpliktet seg til noe eller stilt seg bak forslag fra andre institusjoner i regionen. Etter semesterstart har SAKS vært tatt opp på ledernivå på høgskolen ved flere anledninger. På avdelingsnivå er den blitt tatt opp som egen sak på seksjonsledermøtet 14.08.14. Fagmiljøene er blitt invitert til å komme med innspill til den nedsatte gruppen gjennom seksjonslederne, som sammen med drøftingsmøtet har vært høringsinstans på innspillene fra avdelingen. Rektor har sendt ut en plan der fire ulike fokus er skissert. Vi har brukt denne planen til å disponere innspillene våre. Vi har som naturlig er, vært spesielt opptatt av lærerutdanning, men vi er også opptatt av hvordan høgskolen som helhet skal være i framtiden:

Lærerutdanningen ved HiB er landets nest største og desidert størst på Vestlandet, dvs. større enn de andre lærerutdanningene til sammen målt ut fra de fleste parametere man kan legge til grunn (studietilbud, studenttall, studiepoengproduksjon, første- og professorkompetanse, publisering etc.).

Høgskolen i Bergen er sentralt plassert i en populær studieby og er en attraktiv arbeidsplass for akademikere. Høgskolen tilbyr reine og spesialiserte profesjonsutdanninger, og er delt i tre omtrent like store avdelinger (AL, AHS og AIØ). Det nye høgskolebygget på Kronstad har nettopp åpnet, og høgskolen ønsker å samle all virksomheten på en campus innen rimelig tid. I skrivende stund virker det derfor unaturlig med løsninger som vil splitte høgskolen på tvers. Høgskolen, og avdelingen, har vokst gradvis de siste tiårene, og veksten forventes å fortsette. Den har en sentral strategisk posisjon regionalt og nasjonalt, med robuste fagmiljø som lever opp til den nye tidens forventninger til høy akademisk standard.

2

A. Fokus Høgskolen i Bergen

Avdeling for lærerutdanning har de siste tiårene, i tråd med politiske føringer og høgskolens strategier, bygget kompetanse, styrket fagmiljøene, økt FOU-satsingen og er gode på formidling. Vi har opprettet to forskningssentre (Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon og Senter for utdanningsforskning), drevet en bevisst ansettelsespolitikk for å heve førstekompetansen og professorkompetansen på avdelingen i mange fag og stilt strenge krav om at undervisningen skal være forskningsbasert og forskningen og utviklingsarbeidet skal være knyttet opp mot profesjonene og praksisfeltet. Vi har ambisjoner om å bli enda bedre på internasjonalt samarbeid og til å hente inn eksterne finansieringsmidler. Nøkkelen til dette er å arbeide videre med kompetanseoppbyggingen.

Avdelingen har høye studenttall og et bredt undervisningstilbud innenfor grunnutdanningene (barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanninger), på bachelorutdanningene (tegnspråk og tolking, folkehelsearbeid og kroppsøving- og idrettsfag) og PPU (y).

Vi har utviklet en robust profesjonsrettet mastergradsportefølje [undervisningsvitenskap (pt. med fordypninger i norsk, engelsk, pedagogikk og matematikk), musikkpedagogikk, dramapedagogikk og anvendt teater, barne- og ungdomslitteratur, samfunnsfagsdidaktikk og fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø]. I tillegg har vi en omfattende EVO-virksomhet. Avdelingen har egen phd-utdanning (Studier av danning og didaktiske praksiser) som bygger videre på mastergradsporteføljen og er fundert i høgskolens strategiske forskningsprogram.

Vi forventer at SAKS-prosessen bidrar til å konsolidere utdanningene og forskningsvirksomheten vi som avdeling systematisk og strategisk har bygd opp over tid. Vi ønsker at Høgskolen i Bergen skal bestå som en samlet profesjonsutdanningsinstitusjon der avdeling for lærerutdanning har sin naturlige og sentrale plass. Vi ønsker også en omstrukturering som klarere legger opp til samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjoner som opererer innenfor det samme feltet som oss.

B. Fokus Bergen

Det er sterke signal om at strukturomleggingene skal resultere i større, mer effektive enheter. Det er imidlertid vanskelig å vite eksakt hva som vil bli sett på som en naturlig institusjonsstørrelse i denne sammenheng. Lærerutdanningen ved HiB er som allerede nevnt en av landets største og mest robuste. Det kan se ut som om det er et viktig premiss for hele prosessen at større institusjoner pr. definisjon er å foretrekke framfor små. Vi vil mene at dette bare delvis er rett. Det er viktigere at institusjonene har et aktivitetsnivå som er tilpasset styrken på fagmiljøene, antallet studenter, den lokale/regionale betydningen institusjonen har, med mer.

Det er institusjoner i Bergen (eller deler av dem) som kan slås sammen, eller inngå i tettere samarbeid, men om det er stor vilje til det mellom alle parter, eller om det beviselig vil føre til en fordel for institusjonene (akademisk og/eller ressursmessig), er uklart.

HiB og Universitetet i Bergen driver begge med lærerutdanning, men med en klar arbeidsdeling og med ulikt omfang. Høgskolen har mange studenter og produserer mange kandidater som utdannes til jobb i grunnskolen, mens universitetet har betydelig færre studenter, som utdannes til jobb hovedsakelig i videregående skole. Universitetet har ikke barnehagelærerutdanning, men det har HiB. Det er allerede tett og godt samarbeid mellom

3

enkelte didaktiske fagmiljø på de to institusjonene. En perfeksjonering av det samarbeidet vil kunne styrke det faglige og fagdidaktiske innholdet i undervisningen begge steder, og gi den fagdidaktiske forskningen et bedre og bredere grunnlag. På universitetet utgjør lærerutdanning kun en liten del av den totale virksomheten til institusjonen. Til institusjonssammenslåing kan man si at det tradisjonelt har vært vanskelig å få disiplinfaglige miljø på universitetet til å være med å bygge opp slike utdanninger og tenke reint profesjonsfaglig. En forutsetning for et slikt samarbeid fra avdeling for lærerutdanning sin side, er at det profesjonsrettete preget høgskolen har, blir ivaretatt i fortsettelsen, og at den eksisterende arbeidsdelingen mellom likeverdige og autonome parter blir videreført. Begge institusjonene er allerede av betydelig størrelse.

Høgskolen i Bergen har en sterk kunstfaglig profil (jf. Strategisk plan). Kunst- og designhøgskolen i Bergen tilbyr praktisk pedagogisk utdanning, og det er etablert et samarbeid mellom kunstdidaktikkmiljøet på HiB og Kunst- og designhøgskolen. Mellom musikkstudiene på Universitetet i Bergen (som også har PPU) og musikkseksjonen på HiB er det også etablert et samarbeid. Teatervitenskap på universitetet er verken anvendt eller didaktisk, og har lite til felles med dramafaget på HiB. Det er likevel tett kontakt mellom fagmiljøene.

I Bergen kan det legges ytterlig til rette for et faglig samarbeid (og fortsatt arbeidsdeling) mellom de didaktiske miljøene ved HiB og UiB, og mellom HiB og kunstutdanningsinstitusjonene.

C. Fokus Lærerutdanning på Vestlandet

Institusjonene som tilbyr barnehage- og grunnskolelærerutdanninger er mange i tallet. De er ujevnt spredt utover landet og svært ulike når det gjelder størrelse. Det er ikke usannsynlig at det er lærerutdanningskartet som har utløst den nye strukturdebatten. Målet er færre utdanningsinstitusjoner og strengere krav til fagmiljøenes robusthet (akademisk standard), aktivitet på campus, studentproduksjon mm.

På Vestlandet finner vi slike institusjoner på Universitetet i Stavanger, Høgskolen Stord Haugesund (Stord), Høgskolen i Bergen, NLA (privat), Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Volda. UiB har ingen erfaring med barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning og er ikke en del av betraktningene vi gjør under dette punktet.

Det kan virke som det her er snakk om mange institusjoner innenfor en ikke altfor stor region, men vestlandsgeografien gjør at avstanden mellom institusjonene er betydelig, målt f.eks. i reisetid. De små lærerutdanningsinstitusjonene (alle unntatt HiB som er stor og UiS som er mellomstor) rekrutterer i stor grad lokalt og har som mål å forsyne eget omland med lærerkandidater. Et mulig scenario kan være at de store institusjonene får utvikle seg videre på egne bein, og at de minste kan slås sammen til en mer robust enhet. Et annet, mindre ønskelig, scenario kan være at alle institusjonene slås sammen, og et tredje at de større institusjonene (HiB og UiS) får større ansvar for regionen enn det de har i dag med noen av de mindre institusjonene som mer eller mindre autonome filialer.

Et slikt ansvar er Avdeling for lærerutdanning absolutt villig til å ta på seg, men ikke for enhver pris (jf. kravet i oppdragsbrevet fra KD om at sammenslåinger skal styrke kvaliteten på undervisning og forskning for alle involverte parter). Sammenslåinger som reduserer antall

4

institusjoner, men opprettholder aktiviteten på alle læresteder i samme omfang som i dag, vil bare føre til tungrodde institusjoner med flere administrative nivå enn det er i dag.

En god løsning kan være at de små institusjonene (sammen) får drive godt i sentrale fag og profilfag, men at de må samarbeide med de store i regionen når det gjelder andre fag og på masternivå i fag de ikke har robuste nok miljø i, og på phd-nivå. Det bør altså være fagmiljøenes styrke som skal ligge til grunn for aktiviteten institusjonene får drive.

D. Fokus UH-nett Vest

UH-nett Vest slik vi kjenner det, har ført til økt grad av samarbeid i regionen, ikke minst når det gjelder FoU-arbeid, men også til en viss grad planlegging og samarbeid om utdanninger. Det er hevet over enhver tvil at UH-nett Vest-samarbeidet har fungert utviklende og skapt viktige møteplasser, men så lenge nettverket ikke har hatt noen overinstitusjonell myndighet, har tildelte SAK-midler ikke resultert i arbeidsdeling eller konsentrasjon av noen grad. Det er lite som tyder på at UH-nett Vest slik vi kjenner det i dag, vil kunne drive lærerutdanningene på Vestlandet som en organisatorisk enhet.

Muligens kan man tenke seg større (regionale) sammenslutninger (som vil splitte høgskolene slik vi kjenner dem i dag). En modell etter mønster fra helseforetakene er lansert. Her tenkes det at landet deles i tre eller fire regioner, med hver sine eksterne styrer, og at f.eks. lærerutdanningen ved HiB blir en del av lærerutdanningsforetaket Lærerutdanning Vest. Ledelsen ved Høgskolen Stord Haugesund ønsker et konsortium hvor partenes autonomi i større grad er garantert gjennom en samarbeidsavtale. Det er vanskelig å se for seg at disse modellene fører til færre, sterkere utdanninger, som er et uttalt mål for strukturendringene. Høgskolen vil med slike modeller bli fratatt myndighet og må da mest sannsynlig måtte slåss mer for ressursene. Det er også sannsynlig at slike organiseringer vil splitte høgskolene på tvers av dagens organisering med alle de infrastrukturelle implikasjonene det vil få.

Avdeling for lærerutdannings foretrukne modell:

Lærerutdanningen på HiB har et bredt utdanningstilbud, god rekruttering, høy aktivitet på campus og god kandidatproduksjon. Vi driver bachelorutdanningen godt og er allerede rustet for omleggingen til femårig grunnskolelærerutdanning. Med vår nye phd-utdanning innenfor lærerprofesjonen (Studier av danning og didaktiske praksiser) kan vi bidra strategisk til oppbygging av førstekompetanse og forskning internt og ved de andre høgskolene, for å skape mer forskningsbasert undervisning, mer veilederkompetanse på master- og doktorgradsnivå regionalt, samt gi større faglig robusthet og kvalitet i grunnutdanningene på Vestlandet.

Vi ser for oss en vestlandsmodell med horisontal arbeidsdeling på bachelornivå mellom institusjonene som driver med barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanninger. Det må skje en tydelig spesialisering eller profilering på dette nivået, slik at institusjonene får et aktivitetsnivå som er tilpasset kapasiteten. Høgskolen i Bergen bør styrkes vertikalt med økt kapasitet på mastergradsutdanningene. Den profesjonsrelevante doktorgradsutdanningen ved HiB bør styrkes og finansieres godt for å sikre kompetanseutviklingen i hele regionen.

Svar fra Høgskolen i Bergen - Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren - Kort notat til møtet i Stavanger

Vi viser til brev fra departementet. Vedlagt følger et kort notat fra HiB som grunnlag for møtet i Stavanger. Høgskolestyret ved HiB skal behandle notatet i møte den 17. september, og det tas følgelig forbehold om det kan komme endringer som følger av denne behandlingen. HiBs deltakere på dialogmøtet vil være: Styreleder og rektor Ole-Gunnar Søgnen Ekstern styrerepresentant: Sissel Østberg Ekstern styrerepresentant: Atle Tidemann Ansattrepresentant: Asle Holthe Studentrepresentant: Marianne Rødseth Espelid Høgskoledirektør: Audun Rivedal Med hilsen Ole Gunnar Søgnen [sign.] rektor Audun Rivedal høgskoledirektør

Høgskolen i Bergen

Saksbehandler: Ståle Berglund Tlf: +47 55 58 75 72

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo

Vår dato: 04.09.2014 Vår ref: 2014/2354 Deres dato: Deres ref: 14/2719-

Strukturreform ved Høgskolen i Bergen – et første innspill til Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Bergen(HiB) er den største høgskolen på Vestlandet med ansvar for samfunnsviktige profesjonsutdanninger. Høgskolen er lokalisert i landets nest største region med et mangfoldig og industritungt næringsliv og en voksende befolkning. Høgskolen driver flere av de aller største utdanningene i landet, og der behovet for høyt utdannet arbeidskraft vil øke i tiden som kommer. Gjennom de siste 10-12 årene har HiB hatt en sterk vekst i studenttall, har gjennomført en omfattende kompetanseoppbygging og tilbyr i dag både mastergrader og doktorgrad i tillegg til et mangfold av bachelor- og profesjonsrettede videreutdanninger. HiB er viktig for Vestlandet som storregion – vi leverer ingeniører til hele Vestlandet, og innen både lærerutdanning og helse- og sosialfag har HiB storregionansvar for flere av utdanningene. I Bergen fremstår HiB og UiB som kraftfulle institusjoner med ulike roller og samfunnsoppdrag og som hver for seg kan utvikle seg videre på egen kjøl. HiB har nettopp samlet størstedelen av ansatte og studenter på etterlengtet ny campus på Kronstad med de muligheter det innebærer for videre utvikling og tverrfaglige gevinster. Det faller derfor ikke naturlig for høgskolen å foreslå at institusjonen splittes ved for eksempel at avdelinger fusjonerer med en annen institusjon. Fram mot styremøtet 17.09 arbeider HiB med følgende alternativer for strukturendringer: Fokus Høgskolen i Bergen Høgskolen realiserer egen ambisjon og strategi. Alternativet innebærer at høgskolen utvikler seg videre på egen kjøl. Målet er å beholde og videreutvikle rollen som den største profesjons-utdanningsinstitusjonen på Vestlandet og blant de største i landet. Fokus Bergen Alternativ A supplert med mer formalisert samarbeid og arbeidsdeling i Bergen – primært blant de fire statlige institusjonene (HiB, UiB, NHH, KHiB), men utvidet samarbeid med de private institusjonene vil også bli drøftet. Målet er å styrke Bergen som kunnskapsby. HiB samarbeider i dag klart mest med UiB innen både utdanning og forskning. Mangfoldet i utdanningstilbudet, profesjonsprofilen og forsknings- og innovasjonsaktiviteten tilsier likevel at en fusjon med UiB kan være utfordrende. Utvikling av flere tematiske klynger, slik som Science City Bergen er på energiområdet, vil kunne være strategisk viktig for HiB. Fokus profesjonsutdanning på Vestlandet Høgskoler på Vestlandet fusjonerer til én ny, stor og kraftfull profesjonshøgskole. Både geografi og etablert samarbeid tilsier at HiB, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord Haugesund er de mest aktuelle fusjonspartnerne. For en del av fagmiljøene ved HiB, som ingeniør- og sosialfagene, er et utvidet samarbeid med UiS ønskelig. Målet med en slik fusjon er mer robuste fag- og forskningsmiljø, mer effektive utdanningstilbud og redusert konkurranse om studenter og praksisplasser. Fokus på UH-nett Vest Et styrket og mer formalisert samarbeid mellom medlemsinstitusjonene i UH-nett Vest. Alternativet er en type konsortium tilpasset UH-sektoren og med et fellesstyre som typisk vil ha ansvar for et fellesbudsjett, koordinering av det samlede studietilbudet i storregionen, koordinering av store forskningssatsinger m.m. Målet er å styrke Vestlandet som nasjonalt tyngdepunkt ved å bygge en «kunnskapsstamvei» fra og med Rogaland til og m

Status i arbeidet med strukturprosess

Strukturprosessen er forankret i Strategisk plan 2013-2016. Vi mener at visjonen

«Høgskolen Stord/Haugesund skal være en akademisk drivkraft for kunnskapsdeling og utdanning på Vestlandet»

kan realiseres gjennom et forsterket UH-nett Vest.

HSH har i perioden 20. mai til 4. september fått innspill fra eksterne aktører gjennom RSA og andre samarbeidsorgan og gjennom diskusjon i UH- Nett Vest. Felles for de eksterne innspillene er ønsket om å arbeide for en sterk høgskole i regionen Sunnhordland og Haugalandet, og at den må være i et sterkt Vestlandssamarbeid. Interne innspill og medvirkning er sikret gjennom informasjonsmøter og ulike kanaler for medvirkning i mai, juni og august. I tillegg er det avholdt møte med hovedtillitsvalgte.

Prosessplan og innspill ligger åpent for tilsatte på hjemmesiden.

Høgskolens nedslagsfelt preges av et næringsliv med høy verdiskapning av nasjonal betydning. Industrien i området er til dels verdensledende, men med ytterligere vekstpotensial. Selv om mange av kommunene har lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet, preges regionen av optimisme, framtidstro og befolkningsvekst. Det er likevel bekymring i næringslivet for at mangel på kompetanse kan begrense veksten. For industri og næringsliv, helsetjenester, skoler og barnehager er behovet for forskningsbasert kompetanse til rett tid og sted av avgjørende betydning for fremtidens kunnskapsbaserte arbeidsliv. Kompetanse utviklet i samspill med UH-sektoren, gir ekstra utviklings- og innovasjonseffekt lokalt.

For HSH er det viktig å gjøre kunnskap til et viktig konkurranseverktøy som bidrar til å styrke Vestlandet og vår region internasjonalt. Vi er spesielt opptatt av å finne fram til og videreutvikle de strukturene i høyere utdanning og forskning som vi mener best ivaretar disse ambisjonene. Strukturene skal både gi mulighet for utdanning for den enkelte og samtidig gi tilgang til kompetanse, utdanning og forskning av høy kvalitet for et krevende arbeids- og samfunnsliv. Utgangspunktet vårt er kunnskapen om regionens behov og våre søkere og kandidaters regionale rolle etter fullførte studier. Siktemålet for utdanningene våre må være en morgendag vi foreløpig bare aner konturene av. Vi ønsker å diskutere et UH- Nett Vest bygd rundt tydelige konsortie-modeller med klare styringslinjer der autonome institusjoner med ulikt ansvar samlet utgjør et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt. Totalt representerer «Vestlandskonsortiet» en enestående, robust og komplett kunnskapsklynge bestående av

et større internasjonalt forskningsuniversitet

et nytt universitet med særskilt fokus på innovasjon

en stor høgskole med bredde og volum

regionale høgskoler som dekker arbeidslivets behov for FoU-basert utdanning og

flere forskningsinstitutt Hvert samarbeidsprosjekt vil utgjøre et eget konsortium tuftet på erfaringene fra forskerskolen Grieg Research School som er et konsortium som har fungert siden 1. desember 2010 og fra felles faglige storseksjoner som har gitt lærerutdanningene mulighet for fellesundervisning med digitale løsninger gjennom kampusbasert e-læring. Konsortiene tar et felles vestlandsansvar for utdanning, FoU og innovasjon i samspill med internasjonale partnere og samfunns- og arbeidsliv på Vestlandet. Et sentralt mål er å sikre mobilitet og fleksibilitet for studenter. Forhold som administrativt samarbeid og stordriftsfordeler skal også konkretiseres nærmere.

Status i arbeidet 140828tb

I løpet av våren har vi drøfta utfordringane frå Kunnskapsdepartementet i mange fora og ved ei rekkje høve. Dette omfattar interne møte ved høgskulen, i styret, med fylket sin stortingsbenk, i fylkestinget, RSA og ikkje minst med våre samarbeidspartar i UH-nett Vest. Utfordringane vart også drøfta i arbeidet med ny strategisk plan for høgskulen, som styret vedtok i juni 2014. «Sikt høgare» er visjonen for HiSF, som ein sjølvstendig høgskule innafor rammene av eit sterkare samarbeid mellom uh-institusjonane på Vestlandet.

Vurderinga vår er at vi i dag er ein vel fungerande høgskule med god kvalitet, som står fram som eit regionalt kraftsentrum, og som i stor grad har utvikla seg i samsvar med det som i si tid var målsetjingane med desentralisering av høgre utdanning i Noreg. Vi har svært god gjennomstrøyming i utdanningane våre (jf. dbh og KD sine tilstandsrapportar), og vi leverer mange og relevante kandidatar som i stor grad tek arbeid og blir verande i regionen (jf. rapportar frå Senter for profesjonsstudier, HiOA). Vi har stor andel av studentane på campus, får gode tilbakemeldingar frå studentane (jf. Studiebarometeret), og i løpet av få år har vi dobla rekrutteringa av grunnutdanningsstudentar. Vi har også ei god utvikling når det gjeld kompetanse i personalet, og omfanget og kvaliteten på FoU-aktivitetane aukar, mellom anna med hjelp av fleire større løyvingar frå Noregs forskingsråd på sentrale faglege satsingsområde (fornybar energi, fysisk aktivitet og skuleprestasjonar).

Vi har to levande campus og eit relativt breitt studietilbod med hovudvekt på lærarutdanning og yrkesretta bachelorutdanningar, som vi rekrutterer regionalt til. I tillegg har vi utdanningar og fagmiljø som er utvikla med grunnlag i særlege føresetnader i regionen. Det gjeld innan idrett og friluftsliv og det gjeld energi, naturressursar og miljø. Her har høgskulen nasjonal rekruttering og ei nasjonal rolle, som vi ynskjer å vidareutvikle internasjonalt.

Mogelege strukturendringar

I brevet til institusjonane peikar Kunnskapsdepartementet på ei rekkje utfordringar for uh-sektoren. Høgskulen i Sogn og Fjordane ser utfordringane og er innstilte på å tenkje nytt og utvikle oss for å møte nye krav og forventningar. Vi ser at vi kan bli sterkare på område som publikasjonar, EU-prosjekt, kompetanse, teknologiutdanning og føresetnader for å tilby femårig lærarutdanning. Det gjeld også på visse tekniske og administrative område, der oppgåver og utviklingsbehov gjer det relevant å tenkje samarbeid og arbeidsdeling. Den demografiske utviklinga i nærområda representerer også ei utfordring, men her er det slik at meir enn 60% av grunnutdanningsstudentane våre kjem utanfrå Sogn og Fjordane.

I drøftingane om mogelege endringar i uh-landskapet, er vi spesielt opptekne av kva struktur i høgre utdanning og forsking som best kan bidra til å styrke regional utvikling og kompetanse. Vi har god dokumentasjon på at geografisk lokalisering av utdanningane betyr mykje for kvar kandidatane tek arbeid og buset seg. Sameleis er vi opptekne av kor viktig det er med tilstrekkeleg autonomi for at utdanningsstadane skal kunne respondere på lokale kompetansebehov på ein god måte.

Vårt primære standpunkt er difor at HiSF bør halde fram som sjølvstendig høgskule innafor rammene av eit fastare og meir forpliktande samarbeid og fellesskap mellom institusjonane på Vestlandet. Her tenkjer vi på både administrativ og fagleg arbeidsdeling, etablering av fellesgrader og aktiv bruk av kvarandre sine ressursar og tilbod. Vi meiner det gir dei beste vilkåra for å vidareutvikle rolla vår både regionalt og nasjonalt.

Dersom samarbeidet innafor UH-nett Vest ikkje utviklar seg i tilstrekkeleg grad, er vi også opne for å drøfte alternativ som kan medføre organisatoriske og juridiske endringar. Vi ynskjer å sjå nærare på ulike modellar for dette både internasjonalt og nasjonalt. Dette vil krevje utgreiingar som må gjerast i samarbeid med dei aktuelle samarbeidspartane.

INNSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UH-SEKTOREN FRA UiS UiS-styret vedtok i juni 2013 en revidert strategi for UiS 2013-2020 etter en omfattende prosess i organisasjonen og med utgangspunkt i et stort analysemateriale (herunder en SWOT-analyse). Strategien er risikovurdert. UiS har som visjon å være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Strategien inneholder kvantitative mål og kvalitative tiltak for å realisere ønsket strategisk profil som et innovativt universitet. Det er utpekt tre faglige satsingsområder (petroleums- og offshorerelaterte fag, risikostyring og samfunnssikkerhet og utdanningsvitenskap) og fagområder for videreutvikling (museumsformidling, helsefag og økonomi- og ledelsesfag). I tillegg er innovasjon og entreprenørskap prioritert for integrering i studieporteføljen. Universitetets viktigste målgrupper og partnere er skissert i strategien. UiS er medlem av European Consortium of Innovative Universities (ECIU) og vil gjennom aktiv deltakelse i ECIUs ulike organer videreutvikle universitetets faglige aktiviteter i samarbeid med medlemsuniversitetene. Andre sentrale samarbeidsinstitusjoner er International Research Institute of Stavanger (IRIS AS) og Stavanger universitetssykehus, samt UiA, UiB, HSH og HIB for å styrke Sør- og Vestlandets langsiktige innovasjons- og verdiskapingsevne. UiS, UiA og UiN er sentrale samarbeidspartnere i utviklingen av fagområdene helse, velferd og utdanning og har etablert en nasjonal forskerskole, PROFRES, for profesjonsrettet og praksisnær forskning innenfor disse fagområdene. Sju høgskoler og tre forskningsinstitutter er også partnere i forskerskolen. UiS har flere sentre for forskning i samarbeid med andre institusjoner og arbeidslivet. UiS er partnere i Drillwell (SFI) og huser Det nasjonale IOR-senteret, som har sterke partnere innen høyere utdanning og forskning og fra næringslivet nasjonalt og internasjonalt. UiS satser på oppbygging av flere SFIer og SFFer for å heve forskningskvaliteten. Strategien inneholder ingen planer for sammenslåinger med andre institusjoner i UH- eller instituttsektoren. UiS vil likevel være åpen for mer forpliktende samarbeid med andre institusjoner dersom det styrker regionens kunnskapsutvikling og vår rolle som internasjonalt forskningsuniversitet. Etter at styret vedtok strategien i juni 2013 har følgende skjedd:

• I juni 2014 ble UiS medlem av UH-nett Vest. Nettverket sikter mot et mer forpliktende samarbeid på sentrale fagområder. UiS-styret mener dette samarbeidet er viktig for å fremme faglig kvalitet og ser for seg en videre organisatorisk utvikling av nettverket i et konsortium (som ECIU) eller lignende i tråd med oppdragsbrevet fra KD. UiS-styret vil ikke inngå i organisatoriske modeller på Vestlandet som betyr tap av autonomi for UiS som en foretaks- eller konsernmodell utgjør. UiS-styret mener fortsatt at en videreutvikling av UiS innenfor dagens organisatoriske rammer er et realistisk alternativ for å nå våre faglige mål.

• I tillegg vil UiS utrede en eventuell sammenslåing med IRIS AS, hvor UiS har en eierandel på 50 %. Det

vil kunne styrke regionens kunnskapsutvikling. UiS er interessert i å høre KDs syn på sammenslåinger med aksjeselskaper/stiftelser og hva det eventuelt betyr for endringer i lover/regelverk.

• UiS ser også på andre alternativer for mer forpliktende samarbeid med institusjoner i sektoren og vil

komme tilbake til dette i universitetets endelige tilbakemelding til KD.

Sak 62/14: Ekstern bistand ved tilsetting i faglige åremålsstillinger.

Sakens dokumenter:

1. Lov om universiteter og høgskoler (UHL) 2. Styresak 93/2011: Tilsetting av faglige ledere – evaluering av

tilsettingsprosessen 3. Styresak 44/14: Styring og ledelse ved HiB 2015-2019 4. Konkurransegrunnlag for åpen anbudskonkurranse ved anskaffelse av

rekrutteringsbistand (2014/3281)

Saken gjelder:

I møte 12.06.2014 behandlet styret sak 44/2014: «Styring og ledelse ved HiB 2015 – 2019», og traff bl.a. følgende vedtak:

«Styret ber om at prosessene med tilsetting i åremålsstillingene for perioden 2015 – 2019 styrkes med ekstern bistand. Styret ber om få en sak om ekstern bistand i tilsettingsprosessene til styremøtet i september.»

I sin behandling av spørsmålet om rekruttering til de faglige åremålsstillingene ble det generelt pekt på at samtidig rekruttering av et så stort antall ledere vil være en stor utfordring og at det i seg selv er krevende når potensielt så mange skal skiftes ut på samme tidspunkt. Tilsettingsprosessene er lange og omfattende, og evalueringen etter forrige rekrutteringsrunde pekte på flere utfordringer knyttet til risikoen ved at så mange ledere skiftes ut samtidig, sammensetningen av innstillingsutvalgene, kvaliteten i prosessene og søkergrunnlaget. I evalueringssaken (sak 93/2011) ble følgende utfordringer fremhevet:

1. Risikoen knyttet til å skifte alle faglige ledere på en gang – samtidig som institusjonen også får nytt styre

2. Kvaliteten i prosessene – både med hensyn til kapasitet, kompetanse og den tid som er til rådighet

3. Utfordringer knyttet til å klare å tiltrekke seg godt kvalifiserte søkere Tidsmomentet er viktig i relasjon til flere av disse utfordringene, og er bakgrunnen for at styret i dette møtet ønsker å behandle utlysningene for dekanstillingene allerede i dette møtet (egen sak):

«Styret ber om få fremlagt utlysningstekst for dekanstillingene samt fremdriftsplan for de øvrige tilsettingsprosessene til styremøtet i september 2014.»

Forrige gang høgskolen hadde en tilsvarende rekrutteringsprosess (våren 2011), ble det ikke koblet på ekstern bistand. Alle tilsettingsprosessene ble håndtert av interne

ressurser der en gjorde erfaringer som er beskrevet både i den etterfølgende evaluering (sak 93/2011) og i sak 44/2014. Prosessene ble forberedt men ikke påbegynt reelt før over nyttår, noe som førte til at den tid som var til rådighet var svært kort.

Når høgskolen nå velger å knytte til seg ekstern bistand, vil dette ventelig føre til bedre kvalitet i prosessene ved at disse tilføres kapasitet og kompetanse. Erfaringer fra tidligere (nylige) rekrutteringsprosesser tilsier også at mulighetene for å tiltrekke seg godt kvalifiserte søkere vil bedres gjennom ekstern bistand. Styret får i dette møtet også lagt frem sak om fastsettelse av utlysningstekst for to dekanstillinger (den tredje dekanstillingen ble besatt våren 2014 og åremålsperioden utløper i 2018). Dette innebærer at disse stillingene kan lyses ut kort tid etter at styret har truffet sitt vedtak, og tilsettingsprosessene i disse to stillingene bør kunne være gjennomført i god tid før jul. De øvrige åremålsstillingene kan lyses ut senere på høsten, slik at prosessen med utvelgelse til disse, kan påbegynnes like over nyttår.

Kort om tilsettingsprosessen

Dekaner og instituttledere, programansvarlige og senterledere skal tilsettes av styret på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg, jfr. UHL § 11-1 nr. 3. Det er styret selv som fastsetter innstillingsutvalgets sammensetning og nærmere regler om innstillingen. Studentene skal være representert i utvalget, men fordi dette ikke er et beslutningsorgan er det opp til styret å bestemme hvor mange representanter studentene skal ha. Her gjelder ikke kravet om minst 20%, jfr. § 4-4 nr. 1. I kommentarene til bestemmelsen i § 11-1 nr. 3 pekes det særlig på at det er viktig at innstillingsutvalget får en slik sammensetning at det er kvalifisert til å vurdere søkernes samlede kvalifikasjoner i forhold til utlysningstekst og eventuell betenkning for stillingen.

Anskaffelsen

På grunnlag av styrets vedtak i sak 44/2014, utarbeidet Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling, i tett samarbeid med Innkjøpskontoret, konkurransegrunnlag for anbudsprosessen. I skrivende stund arbeides det med å finne frem til de beste tilbyderne av rekrutteringstjenester, basert på kravspesifikasjonen i konkurransegrunnlaget:

«HiB skal inngå avtale med en leverandør av konsulentbistand, i første omgang i forbindelse med rekruttering av dekaner, instituttledere og programansvarlige til en ny åremålsperiode fra og med høsten 2015. Det skal tilsettes 16 – 18 ledere. Rammeavtalen skal også omfatte andre stillinger oppdragsgiver ønsker å bruke rekrutteringsbistand til. Hovedformålet med anskaffelsen er å få et bredt utvalg av kvalifiserte kandidater gjennom både utlysning av stillingen, et aktivt søk i markedet eksternt og internt, samt å sikre en profesjonell og strategisk tilsettingsprosess.

Høgskolen tar forbehold om at det kan være ulikt behov for bistand i de ulike rekrutteringene, bruken av bistand vil derfor vurderes spesifikt for hvert tilfelle.

Høgskolen tar videre forbehold om at en annen leverandør kan velges for en spesifikk rekruttering dersom en finner at valgt leverandør ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre rekrutteringsprosessen på en tilfredsstillende måte.»

Det fremgår også av anbudsdokumentet at forventet volum på avtalen vil variere, avhengig av faktorer som høgskolen ikke kan forutsi. Det understrekes også at omfanget av behovet for konsulentbistand i avtaleperioden er vanskelig å fastsette fordi behovet vil variere for ulike ansettelsesprosesser. Det presiseres at HiB ikke forplikter seg til å benytte leverandør i et bestemt omfang.

Prosessen har som siktemål å inngå rammeavtale med en leverandør.

Høgskoledirektørens merknader

Høgskoledirektøren er tilfreds med at en klarer å påbegynne prosessene knyttet til rekruttering av åremålstilsatte ledere for en ny periode i god tid før tiltredelse i disse stillingene skal skje. Dette er i seg selv viktig for å sikre god kvalitet i prosessene. Når høgskolen har besluttet å knytte til seg ekstern kompetanse for å bistå, vil dette være et godt bidrag når det gjelder å øke kapasiteten og kompetansen i prosessene. I tillegg vil eksterne krefter kunne bidra til å utvide søkergrunnlaget til disse viktige lederstillingene.

Det er likevel viktig å understreke at det er høgskolen selv som må sitte i førersetet gjennom hele tilsettingsprosessen. Dette sikres gjennom at det er styret som beslutter utformingen av utlysningstekstene, oppnevner innstillingsutvalg med nødvendig kompetanse og til sist foretar tilsetting i stillingene. Den eksterne leverandør som etter en ordinær anbudskonkurranse blir valgt, skal bidra med sin kapasitet og generelle rekrutteringskompetanse og med verktøy og metoder som er utviklet for seleksjon av kandidater til lederstillinger. Den spesielle kunnskapen som kreves når det gjelder faglig ledelse og den faglige virksomheten knyttet til høgskolens kjerneoppgaver, skal ivaretas av høgskolen selv.

Hovedformålet med å knytte til seg en leverandør av rekrutteringstjenester, er å sikre tilstrekkelig kapasitet og god kompetanse i rekrutteringen. Et annet viktig formål er å sørge for kompetanseoverføring og opplæring i relevante verktøy og metoder for høgskolens egne saksbehandlere som arbeider med rekrutteringsprosesser. Det tas derfor sikte på at det inngås rammeavtale med en leverandør. Det er imidlertid tatt forbehold at om valgt leverandør ikke kan gjennomføre en spesifikk tilsetting, f.eks p.g.a. manglende kapasitet (jfr. tidsaspektet) eller kompetanse, så kan en annen leverandør velges.

Utvelgelsesprosessen er nå i sluttfasen, og det tas sikte på å koble valgt leverandør på så snart som mulig og allerede når dekanstillingene blir lyst ut i månedsskiftet september/oktober.

Høgskoledirektøren legger på denne bakgrunn frem følgende forslag til

vedtak:

Styret tar saken til orientering.

Audun Rivedal høgskoledirektør Eli Glambek personaldirektør

SAK 63/14: UTLYSING AV ÅREMÅLSTILLINGER SOM DEKAN

Dokumenter i saken

1. Lov om universiteter og høgskoler 2. Styresak 95/2010: Lederstruktur og organisasjon 2011. Rapport fra arbeidsgruppen. 3. Styresak 44/2014: Styring og ledelse ved HiB 2015-2019 4. Forslag til utlysningstekst (vedlegg 1) 5. Forslag til stillingsomtale (vedlegg 2)

Saken gjelder Inneværende åremålsperiode for dekanene ved Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for lærerutdanning går ut 31.07.15. På styremøte 12.06.2014 gjorde styret bl.a. følgende vedtak i sak 44/14:

«Styret vedtar å beholde dagens ordning med tilsatte dekaner og instituttledere/programansvarlige/senterledere. Stillingene lyses ut eksternt.

Styret ber om at prosessene med tilsetting åremålsstillingene for perioden 2015 – 2019 styrkes med ekstern bistand. Styret ber om å få en sak om ekstern bistand i tilsettingsprosessene til styremøtet i september.

Styret ber om å få fremlagt utlysningstekst for dekanstillingene samt framdriftsplan for de øvrige tilsettingsprosessene til styremøtet i september 2014.»

Det er styret som tilsetter i lederstillinger, jf. Lov om universiteter og høyskoler § 11-1, nr. 1. Ansettelse på åremål er regulert i Lov om universiteter og høgskoler § 6-4:

§ 6-4. Ansettelse på åremål (1) Ansettelse på åremål kan benyttes for:

…. d) leder for avdeling og grunnenhet …

Etter § 6-4, 2. pkt. skal åremålsperioden for leder for avdeling og grunnenhet være på fire år, og samlet tilsettingsperiode kan ikke være på mer enn tolv år etter bokstav d.

Tilsetting skjer på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg oppnevnt av styret, jf. Lov om universitetet og høgskoler § 11-1. Det er styret selv som fastsetter sammensetning av innstillingsutvalget. Studentene skal være representert i utvalget, men fordi dette ikke er et beslutningsorgan er det opp til styret å bestemme hvor mange representanter studentene skal ha. Her gjelder ikke kravet om minst 20%, jfr. § 4-4 nr. 1. I kommentarene til bestemmelsen

i § 11-1 nr. 3 pekes det særlig på at det er viktig at innstillingsutvalget får en slik sammensetning at det er kvalifisert til å vurdere søkernes samlede kvalifikasjoner i forhold til utlysningstekst og eventuell betenkning for stillingen.

Innstillingsutvalgets sammensetning

Kvalifikasjonskrav til disse stillingene vil avhenge av hvilket ansvar og oppgaver institusjonen tillegger disse. Kravene til faglig kompetanse vil avspeile hvilke forventninger som stilles til det lederskap som skal utøves. Stilles det krav om et reelt faglig lederskap når det gjelder den faglig-strategiske utviklingen, må en ta sikte på å tiltrekke seg søkere med høy faglig kompetanse. Om vurderingen av søkernes kvalifikasjoner sier lovens forarbeider følgende:

«Ved tilsetting av leder for avdeling eller grunnenhet skal det legges vekt på lederegenskaper og evne til strategisk tenkning. Faglig leder bør være en person med vitenskapelig erfaring og legitimitet i fagmiljøene. Erfaring fra praksis og kunnskap fra yrkesfeltet bør også vektlegges der dette er relevant. Kompetansen som trengs for å fylle stillingen må vurderes i det enkelte tilfelle avhengig blant annet av enhetens størrelse og faglige profil.»

I etterkant av gjennomførte rekrutteringer i 2011 ble prosessene evaluert. Noen av evalueringspunktene er omtalt i saken om ekstern bistand (sak nr. xx) som også er lagt frem for styret til behandling. Når det gjelder det som angår de kvalifikasjonsvurderinger som ble foretatt for fire år siden, er dette omtalt slik i sak 93/2011:

«Utvalgene hadde fire medlemmer, sammensatt med representanter for arbeidsgiver, de tilsatte i forsknings- og undervisningsstillinger, tjenestemannsorganisasjonene og studentene. Som gjennomgående representant og leder for samtlige utvalg, er det høgskoledirektørens klare oppfatning at prosessene til dels ble noe uheldig politiserte, der enkelte representanter i for stor grad forsvarte interessene til de grupper de mente å representere, på bekostning av faglige og ledelsesmessige kvalifikasjonsvurderinger. Dette gjenspeiler seg til en viss grad i innstillingsdokumentene som bærer preg av formuleringer som er konsensuspreget etter ”forhandlinger” mellom de interesser som var representert i utvalgene. I fremtidige prosesser vil høgskoledirektøren anbefale at innstillingsutvalgene settes sammen på en slik måte at en sikrer at disse har de nødvendige kvalifikasjoner fremfor å bygge på interesse- eller grupperepresentativitet.»

Som beskrevet over er det styret selv som skal fastsette innstillingsutvalgets sammensetning og eventuelt gi nærmere regler om innstilling. Studentene skal være representert med mindre styret enstemmig bestemmer noe annet, jfr. UHL § 11-1 nr. 3. Det viktigste prinsippet for utvelgelse av medlemmer til disse utvalgene bør ta utgangspunkt i hvilke kvalifikasjoner disse har. Høgskoledirektøren vil kunne vurdere søkernes administrative kvalifikasjoner. For å vurdere de faglige kvalifikasjonene vil det være behov for å oppnevne medlemmer som innehar gode faglige kvalifikasjoner. Det vil kunne være et alternativ å også knytte til seg faglig kompetanse fra andre institusjoner.

Fremdriftsplan

Det tas sikte på å kunngjøre dekanstillingene i månedsskiftet september/oktober. Dersom høgskolen lykkes med å tiltrekke seg godt kvalifiserte kandidater, innebærer dette at styret vil kunne foreta tilsetting i løpet av høstsemesteret. Det tas videre sikte på å kunngjøre de øvrige åremålsstillingene i november/desember 2014, slik at arbeidet med vurdering av kandidater, eventuelt søk etter aktuelle kandidater, kan påbegynnes like over nyttår.

Alle tilsettingsprosesser skal være gjennomført og tilbud om stilling sendt ut innen 01.05.2015.

Ekstern rekrutteringsbistand

Vedtakspunktet vedrørende ekstern rekrutteringsbistand er behandlet i egen sak og omtales ikke videre her.

Høgskoledirektørens merknader

Høgskoledirektøren viser til fremstillingen over og til saken om ekstern rekrutteringsbistand.

De rekrutteringer som ble gjennomført i 2011 ga nyttige erfaringer som bidrar til at de forestående rekrutteringsprosesser blir tilrettelagt på en bedre måte. Tiden som er til rådighet er vesentlig lengre enn sist, og at vi tilfører ressurser i form av ekstern bistand bidrar til bedre kapasitet og supplerende kompetanse. Dette vil også bedre mulighetene til å drive aktive søk der det ikke melder seg et godt nok søkergrunnlag etter ordinær utlysning.

Det er av stor betydning at instillingsutvalgene settes sammen slik at utvalget har nødvendig kompetanse til å vurdere søkernes samlede kvalifikasjoner. Dette innebærer at høy komptanse både mht fag og administrasjon bør være representert i utvalgene og at en representant bør være professorkompetent.

Et tilleggsmoment er at innstillingsutvalgenes sammensetning har vist seg å ha betydning for kvalifikasjonsvurderingene gjennom at interessemotsetninger og politiske hensyn i noen tilfeller har preget arbeidet.

Høgskoledirektøren mener derfor at innstillingsutvalgene for dekanstillingene bør sammensettes slik:

• høgskoledirektøren, leder utvalget • en representant for undervisnings- og forskerstillinger ved den aktuelle avdeling,

oppnevnt av nåværende dekan ved avdelingen. Dersom nåværende dekan er søker oppnevnes representanten av rektor

• en ekstern representant med professorkompetanse innen et av avdelingens fagområder • en student ved den aktuelle avdelingen, oppnevnt av Studentparlamentet

Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling vil være sekretær for innstillingsutvalget. På grunnlag av ovenstående legger høgskoledirektøren saken frem for styret med følgende forslag til

vedtak:

1. Styret godkjenner utlysingstekst og for stillinger som dekaner ved Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for lærerutdanning. Rektor får fullmakt til å gjøre nødvendige justeringer.

2. Innstillingsutvalgene skal ha følgende sammensetning: • høgskoledirektøren, leder utvalget • en representant for undervisnings- og forskerstillinger ved den aktuelle avdeling,

oppnevnt av nåværende dekan ved avdelingen. Dersom nåværende dekan er søker oppnevnes representanten av rektor

• en ekstern representant med professorkompetanse innen et av avdelingens fagområder, etter forslag fra høgskoledirektør

• en student ved den aktuelle avdelingen, oppnevnt av Studentparlamentet

3. Styret tar den skisserte fremdriftsplanen til orientering. Audun Rivedal høgskoledirektør Eli Glambek personaldirektør

HØGSKOLEN I BERGEN (HiB) er en av de største høgskolene i landet med omlag 7000 studenter og 700 tilsatte. Vi tilbyr profesjonsutdanninger på bachelor- og mastergradsnivå innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, ingeniørutdanning samt økonomisk-administrative fag. Høgskolens profesjonsutviklende forskning legger grunnlaget for utvikling av egne doktorgradsutdanninger, og på sikt har vi som mål å oppnå universitetsstatus. Høgskolen holder til på ny campus på Kronstad og i Møllendalsveien.

Dekan Avdeling for lærerutdanning

Høgskolen i Bergen er en profesjonshøgskole som er utviklingsorientert, har god samhandling med andre aktører i regionen og er opptatt av å oppfylle samfunnsmandatet sitt på en god måte. Høgskolen er inne i en spennende utviklings- og omstillingsprosess, der samlokalisering i nytt høgskolebygg på Kronstad har ført til omfattende omstilling av virksomheten. Strukturen i høyere utdanning og forskning i Norge er under endring og videreutvikling av bachelorutdanningene og utvikling av master- og doktorgrader vil kreve omfattende arbeid med faglig kvalitetsutvikling. Dekanen vil ha en sentral rolle i dette arbeidet ved sin avdeling.

Ved Høgskolen i Bergen er det fra 1. august 2015 ledig åremålsstilling som dekan ved Avdeling for lærerutdanning. Tilsetting skjer på åremål for fire år. Tilsetting i ny åremålsperiode kan foretas etter utlysing. Samlet tilsettingsperiode som åremålstilsatt dekan kan ikke overskride 12 år.

Ansvarsområde Dekan er leder for avdelingen og har det overordnete ansvaret for både den faglige og den administrative virksomheten ved avdelingen. Dekan rapporterer til rektor i faglige saker og til høgskoledirektør i administrative saker. Dekan vil, i samsvar med de strategier styret trekker opp, ha ansvar innenfor sin avdeling for å videreutvikle høgskolen som en faglig sterk og dynamisk kunnskapsinstitusjon, med økt fokus på kvalitet i forskning og utdanning. Dekan har spesielt ansvar for:

• iverksetting/oppfølging av godkjent PhD-utdanning • etablering av fem-årig lærerutdanning

• å påse at avdelingens samlede ressurser faglige som økonomiske forvaltes effektivt

• å sørge for kvalitetssikring av undervisning og forsking og at avdelingens arbeid er i tråd med høgskolens mål

• at avdelingen administreres i samsvar med de lover, forskrifter og avtaler som gjelder

• å ivareta arbeidsgiveransvaret ved avdelingen

• å legge til rette for og utvikle samarbeid med samfunns- og nærlingslivet, så vel som internt i høgskolen.

Det er fastsatt stillingsomtale for stillingen.

Kvalifikasjonskrav Det er ønskelig med professorkompetanse og det kreves normalt kompetanse på minst førstestillingsnivå. Videre kreves grunnleggende faglig kompetanse innenfor ett av avdelingens kjerneområder og god kjennskap til avdelingens øvrige fagområder, samt relevant erfaring fra forskning- og utviklingsarbeid. Det vil bli stilt krav til samarbeidsevne, arbeidskapasitet og personlig integritet. Det vil bli lagt stor vekt på ledererfaring og lederegenskaper, evne til strategisk tenkning, resultatoppnåelse og økonomisk/administrativ kompetanse. Den som blir tilsatt må ha evne til å inspirere studenter og tilsatte til faglig utvikling og ha evne til nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt. Det forventes at den som tilsettes er motivert til å delta i gjennomføring av krevende omstillingsprosesser, herunder gjennomgang av avdelingens faglige understruktur. Innsikt i organisering, forvaltning og drift av høyere utdanningsinstitusjoner er en fordel.

Lønnsvilkår Stillingen er plassert i stillingsplan 17.150, kode 1474 dekan. Lønn etter avtale. Fra lønnen blir det trukket 2 % innskudd i Statens Pensjonskasse. Generell informasjon Den som tilsettes må rette seg etter de lover, forskrifter, instrukser og avtaler som til enhver tid gjelder for stillingen.

Høgskolen i Bergen er under omstilling, og det kan bli gjort endring i stillingens innplassering i organisasjonen og ansvarsområde.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.

Opplysninger om søker kan bli gjort offentlig selv om søker anmodet om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Dersom anmodningen ikke blir tatt til følge, vil søker bli varslet om dette.

Tilsettingsorgan er styret ved Høgskolen i Bergen.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til rektor Ole-Gunnar Søgnen tlf. 55 58 76 07, mob: 90 55 50 59, e-post: ole-gunnar sognen@hib.no eller høgskoledirektør Audun Rivedal tlf. 55 58 75 02, mob. 41 47 92 03, e-post: audun.rivedal@hib.no

Fylke:Hordaland Søknadsfrist: Tiltredelse: Arbeidssted: Referansenummer Hjemmeside:http://www.hib.no Kontaktpersoner: Høgskoledirektør Audun Rivedal tlf: +47 55 58 75 02 mob: +47 414 79 203 Rektor Ole Gunnar Søgnen tlf: +47 55 58 76 07 mob: +47 90 55 50 59

HØGSKOLEN I BERGEN (HiB) er en av de største høgskolene i landet med omlag 7000 studenter og 700 tilsatte. Vi tilbyr profesjonsutdanninger på bachelor- og mastergradsnivå innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, ingeniørutdanning samt økonomisk-administrative fag. Høgskolens profesjonsutviklende forskning legger grunnlaget for utvikling av egne doktorgradsutdanninger, og på sikt har vi som mål å oppnå universitetsstatus. Høgskolen holder til på ny campus på Kronstad og i Møllendalsveien.

Dekan Avdeling for helse- og sosialfag

Høgskolen i Bergen er en profesjonshøgskole som er utviklingsorientert, har god samhandling med andre aktører i regionen og er opptatt av å oppfylle samfunnsmandatet sitt på en god måte. Høgskolen er inne i en spennende utviklings- og omstillingsprosess, der samlokalisering i nytt høgskolebygg på Kronstad har ført til omfattende omstilling av virksomheten. Strukturen i høyere utdanning og forskning i Norge er under endring og videreutvikling av bachelorutdanningene og utvikling av master- og doktorgrader vil kreve omfattende arbeid med faglig kvalitetsutvikling. Dekanen vil ha en sentral rolle i dette arbeidet ved sin avdeling.

Ved Høgskolen i Bergen er det fra 1. august 2015 ledig åremålsstilling som dekan ved Avdeling for helse – og sosialfag. Tilsetting skjer på åremål for fire år. Tilsetting i ny åremålsperiode kan foretas etter utlysing. Samlet tilsettingsperiode som åremålstilsatt dekan kan ikke overskride 12 år.

Ansvarsområde Dekan er leder for avdelingen og har det overordnete ansvaret for både den faglige og den administrative virksomheten ved avdelingen. Dekan rapporterer til rektor i faglige saker og til høgskoledirektør i administrative saker. Dekan vil, i samsvar med de strategier styret trekker opp, ha ansvar innenfor sin avdeling for å videreutvikle høgskolen som en faglig sterk og dynamisk kunnskapsinstitusjon, med økt fokus på kvalitet i forskning og utdanning.

Dekan har spesielt ansvar for:

• utvikling av PhD – utdanning

• å påse at avdelingens samlede ressurser faglige som økonomiske forvaltes effektivt

• å sørge for kvalitetssikring av undervisning og forsking og at avdelingens arbeid er i tråd med høgskolens mål

• at avdelingen administreres i samsvar med de lover, forskrifter og avtaler som gjelder

• å ivareta arbeidsgiveransvaret ved avdelingen

• å legge til rette for og utvikle samarbeid med samfunns- og nærlingslivet, så vel som internt i høgskolen.

Det er fastsatt stillingsomtale for stillingen.

Kvalifikasjonskrav Det er ønskelig med professorkompetanse og det kreves normalt kompetanse på minst førstestillingsnivå. Videre kreves grunnleggende faglig kompetanse innenfor ett av avdelingens kjerneområder og god kjennskap til avdelingens øvrige fagområder, samt relevant erfaring fra forskning- og utviklingsarbeid. Det vil bli stilt krav til samarbeidsevne, arbeidskapasitet og personlig integritet. Det vil bli lagt stor vekt på ledererfaring og lederegenskaper, evne til strategisk tenkning, resultatoppnåelse og økonomisk/administrativ kompetanse. Den som blir tilsatt må ha evne til å inspirere studenter og tilsatte til faglig utvikling og ha evne til nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt. Det forventes at den som tilsettes er motivert til å delta i gjennomføring av krevende omstillingsprosesse. Innsikt i organisering, forvaltning og drift av høyere utdanningsinstitusjoner er en fordel.

Lønnsvilkår Stillingen er plassert i stillingsplan 17.150, kode 1474 dekan. Lønn etter avtale. Fra lønnen blir det trukket 2 % innskudd i Statens Pensjonskasse. Generell informasjon Den som tilsettes må rette seg etter de lover, forskrifter, instrukser og avtaler som til enhver tid gjelder for stillingen.

Høgskolen i Bergen er under omstilling, og det kan bli gjort endring i stillingens innplassering i organisasjonen og ansvarsområde.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert

alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.

Opplysninger om søker kan bli gjort offentlig selv om søker anmodet om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Dersom anmodningen ikke blir tatt til følge, vil søker bli varslet om dette.

Tilsettingsorgan er styret ved Høgskolen i Bergen.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til rektor Ole-Gunnar Søgnen tlf. 55 58 76 07, mob: 90 55 50 59, e-post: ole-gunnar sognen@hib.no eller høgskoledirektør Audun Rivedal tlf. 55 58 75 02, mob. 41 47 92 03, e-post: audun.rivedal@hib.no

Fylke:Hordaland Søknadsfrist: Tiltredelse: Arbeidssted: Referansenummer Hjemmeside:http://www.hib.no Kontaktpersoner: Høgskoledirektør Audun Rivedal tlf: +47 55 58 75 02 mob: +47 414 79 203 Rektor Ole Gunnar Søgnen tlf: +47 55 58 76 07 mob: +47 90 55 50 59

STILLINGSOMTALE FOR DEKANENE VED HØGSKOLEN I BERGEN

Fastsatt av prorektor og høgskoledirektør i februar 2003 med bakgrunn i vedtak i styresak

85/2002.

1. Dekan er leder for avdelingen og har det overordnete ansvaret for både den faglige og den

administrative virksomheten ved avdelingen.

2. Dekan rapporterer til rektor i faglige saker og til høgskoledirektøren i administrative

saker.

3. Dekan er sammen med rektor og høgskoledirektør med i høgskolens strategiske

ledergruppe. Ledergruppen har ansvar for å videreutvikle høgskolen som en faglig sterk

og dynamisk kunnskapsbedrift.

4. Dekan har ansvar for at avdelingens primærfunksjoner, utdanning, forskning og utvikling

(FoU) og formidling holder høy kvalitet og for å tilrettelegge for at studentene kan

gjennomføre studiene på normert studietid.

5. Dekan har ansvar for at avdelingens personalressurser og økonomiske ressurser nyttes

effektivt og målrettet i samsvar med departementets rammer, høgskolestyrets strategiske

føringer og høgskolens mål.

6. Dekan skal stimulere det faglige personalet til å drive forskning og utvikling, etter- og

videreutdanning og eksternt finansiert virksomhet innenfor utdanning og forskning.

7. Dekan har ansvar for læringsmiljøet ved avdelingen og for at studentenes og de ansattes

medinnflytelse blir ivaretatt.

8. Dekan har arbeidsgiversansvar for avdelingens tilsatte og ansvar for å følge opp helse-,

miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) ved avdelingen.

9. Dekan har ansvar for at det avholdes medarbeidersamtaler med alle avdelingens ansatte.

10. Dekan er arbeidsgiverrepresentant ved avdelingen ved medbestemmelse etter

Hovedavtalen og høgskolens tilpasningsavtale til denne.

11. Dekan har ansvar for den interne informasjonen ved avdelingen og skal stimulere til

samarbeid innad på avdelingen, på tvers av avdelingene og med eksterne

samarbeidspartnere fra næringsliv og offentlig sektor.

12. Dekan har anvisningsmyndighet innenfor avdelingens budsjett.

13. Dekan har ansvar og myndighet når det gjelder inngåelse av eksterne kontrakter,

samarbeidsavtaler og annet som forplikter avdelingen økonomisk. *)

14. Dekan har ansvar for at lover, regler og avtaler følges og at avdelingens utdanninger og

annen virksomhet kvalitetssikres.

15. Dekan er avdelingens talsperson utad, og representerer avdelingen overfor offentlige

myndigheter og allmennheten. Dekan skal støtte og fremme kontakt med utdannings- og

forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt og med samfunns- og næringsliv.

16. Dekan har rett til å delta i møter i alle råd og utvalg ved avdeling.

17. Dekan kan videredelegere sin myndighet i samråd med rektor og høgskoledirektør.

*) Presisering til punkt 13) fastsatt 30.04.04: Innkjøp og fellesfunksjoner når det gjelder

bygningers drift og arealdisponering skal skje i nært samarbeid med Enhet for drifts- og

fellestjenester.

Sak 64/14 : Utlysing av stilling som høgskoledirektør

Dokumenter i saken:

1. Lov om universiteter og høgskoler (UHL) 2. Tjenestemannsloven (Tjml) 3. Strategisk plan for Høgskolen i Bergen 2011 – 2015 4. Stillingsbeskrivelse for høgskoledirektør (vedlegg) 5. Utlysingstekst for stillingen som høgskoledirektør (vedlegg)

Saken gjelder

Nåværende høgskoledirektør tiltrådte en seksårig åremålsstilling 01.09.2009. Dette innebærer at åremålet går ut 31.08.2015.

Styret besluttet i møte 12.06.2015 (sak xxxx) at rektor ved Høgskolen i Bergen skal utpekes gjennom valg også for neste periode. Denne påbegynnes 01.08.2015.

Når rektor velges, blir vedkommende også en av fire representanter for tilsatte i forsknings- og undervisningsstillinger i høgskolens styre, og innehar posisjonen som styrets leder, jfr. UHL § 10-1, litra a).

Når rektor utpekes gjennom valg, skal institusjonen ha en administrerende direktør, jfr. UHL § 10-3, nr. 1. Styret kan selv bestemme om direktøren skal være åremålstilsatt eller fast tilsatt. Velges åremålstilsetting, skal åremålet for denne stillingen være seks år, jfr. Forskrift til tjml, § 3. Åremålstilsettingen kan bare gjentas en gang for samme person.

Rektors merknader

Regjeringen Solberg har etter tiltredelsen i 2013 varslet flere reformer for norsk høyere utdanning og forskning. I tillegg til strukturreform er det blant annet varslet betydelige endringer i finansieringsmodell. Viktige politiske vedtak som vil kunne få stor innvirkning på den videre utvikling for HiB kan komme alt våren 2015.

I tillegg har HiB ambisjoner om videre faglig utvikling med universitetsstatus som mål i 2020. Dette vil kreve løpende omstilling og tøffe prioriteringer både faglig og økonomisk. Styret har bedt om at den faglige strukturen på avdelingene tas opp til vurdering, og arbeidet med ny strategisk plan for 2016-2020 må startes opp i inneværende studieår.

HiB trenger derfor en høgskoledirektør som evner å lede og videreutvikle en administrasjon preget av profesjonalitet, mulighetsorientering og gjennomføringsevne.

Det er blitt vanlig at det for statlige lederstillinger på dette nivået benyttes seksårige åremål der det kan søkes nytt åremål kun en gang. Ved HiB har dette vært tilfelle i siste periode, og rektor ser ingen avgjørende argumenter for å endre denne praksisen.

Det er utarbeidet stillingsbeskrivelse og utlysingstekst, se vedlegg.

På bakgrunn av ovenstående legger rektor frem saken med følgende forslag til

vedtak:

1. Styret vedtar foreliggende stillingsbeskrivelse og utlysingstekst for stillingen som Høgskoledirektør.

2. Styret ber om at stillingen så raskt som mulig lyses som seksårig åremålsstilling.

Høgskolen i Bergen

STILLINGSBESKRIVELSE FOR HØGSKOLEDIREKTØR/ADMINISTRERENDE DIREKTØR

De gjeldende strategiske plandokumenter for Høgskolen i Bergen (Strategisk plan 2011-15) er styringsverktøy for høgskoledirektørens arbeid. 1. Organisatorisk plassering og myndighetsområde Høgskoledirektør tilsettes på åremål for seks år med mulighet for tilsetting i ytterligere én periode, til sammen tolv år. Stillingen som høgskoledirektør/administrerende direktør er beskrevet i lov om universiteter og høgskoler § 10-3. Høgskoledirektør er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved høgskolen, innenfor de rammer styret fastsetter. Høgskoledirektør er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilråding i de saker som legges fram for dette. Høgskoledirektør har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om høgskolens eiendommer, jf. § 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller framgår av vedkommende hjemmelsdokument. Høgskoledirektør har også myndighet og ansvar når det gjelder inngåelse av eksterne kontrakter, samarbeidsavtaler og annet som forplikter høgskolen økonomisk. 2. Ansvarsområder og arbeidsoppgaver Høgskoledirektør har et generelt tilsynsansvar for alle administrative forhold og har det overordnede arbeidsgiveransvaret for høgskolens samlede personale. Høgskoledirektør er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen, og i samsvar med forutsetningene for tildeling av bevilgninger. Høgskoledirektør er ansvarlig for effektiv iverksetting av de vedtak som treffes i høgskolens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort. Høgskoledirektør skal holde rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for høgskolens virksomhet. Høgskoledirektør har ansvar for at: • høgskolen drives på en effektiv og rasjonell måte innenfor rammer fastsatt av overordnet

myndighet

2

• budsjettforslag og årsregnskap utarbeides og legges fram for styret, at bevilgninger blir brukt i samsvar med vedtak og gjeldende bestemmelser og at budsjettet ikke overskrides

• plandokumenter for høgskolen utarbeides • høgskolens vedtatte personalpolitikk blir retningsgivende for personalarbeidet, at

hovedavtalens og tilpasningsavtalens intensjoner følges opp og at hensynet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir ivaretatt

• behov for endringer i høgskolens administrative funksjoner og organisering til enhver tid vurderes

• drift og vedlikehold av høgskolens lokaler blir ivaretatt • sikkerhet og beredskap blir ivaretatt • samarbeidsavtaler og/eller ordninger av faglig art som høgskolen deltar i nasjonalt eller

internasjonalt blir fulgt opp administrativt 3. Kommunikasjon, samarbeid og egenutvikling Høgskoledirektør skal bidra til samarbeid, kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ledere, tilsatte og studenter, samt med andre interne og eksterne samarbeidspartnere. Dette innebærer å: • samarbeide nært med rektor, dekaner og stabsdirektører • videreutvikle og følge opp gode kommunikasjonslinjer mellom fellesadministrasjonen,

avdelingene (institutter, programmer og sentre) og fagorganisasjonene • viderutvikle og følge opp samarbeid og nettverksbygging i og utenfor høgskolen, nasjonalt og

internasjonalt • videreutvikle og følge opp samarbeidet med studentene/studentorganene og bidra til at

studentene blir hørt i saker og saksforhold som angår dem • ta ansvar for egen utvikling som leder Godkjent av styret den: ……………….

Høgskolen i Bergen er en av landets største høgskoler med over 7 000 studenter og 750 tilsatte.

Topptekst tilpasset denne stillingen.

Høgskoledirektør Ved Høgskolen i Bergen blir det ledig stilling som høgskoledirektør/administrerende direktør fra 1. september 2015. Høgskoledirektør tilsettes på åremål for seks år, med mulighet for tilsetting i ytterligere én periode etter ny utlysing. Høgskolen i Bergen (HiB) har en ledelsesmodell med funksjonsdelt ledelse, med valgt rektor med overordnet ansvar for ledelse av og tilsyn med institusjonens virksomhet, og en høgskoledirektør som øverste leder for den samlede administrative virksomheten. Administrasjonen består per i dag av vel 250 medarbeidere. Ansvar og oppgaver Høgskoledirektør har et generelt tilsynsansvar for alle administrative forhold inkludert økonomiforvaltning og det overordnede arbeidsgiveransvaret for institusjonens samlede personale. Direktør er sekretær for styret og ansvarlig for iverksetting av styrevedtakene. Direktør skal, i samråd med rektor, legge til rette for samarbeid internt, med politiske myndigheter og med nasjonale og internasjonale forbindelser. Personlige egenskaper og kvalifikasjoner HiB søker en løsnings- og utviklingsorientert toppleder som er strukturert og tydelig og med faglig tyngde og gjennomføringsevne. Det er nødvendig med evne til å se helhet, og å kunne organisere og arbeide strategisk. Å kunne lede og implementere omstillinger vil være en ønsket kompetanse. Den som tilsettes må ha gode lederegenskaper og evne til å bygge gode relasjoner internt og eksternt. Høgskoledirektør må ha erfaring fra lignende lederstilling i en større organisasjon, og må kunne vise til konkrete resultater. Det kreves relevant høyere utdanning, solid og relevant praksis iht stillingens ansvar og arbeidsoppgaver og gjerne erfaring fra offentlig sektor. Erfaring fra eller innsikt i universitets- og høgskolesektoren vil bli tillagt vekt. God muntlig og skriftlig fremstillingsevne i norsk og engelsk er en forutsetning. Lønn og andre forhold HiB tilbyr interessante og utfordrende lederoppgaver i et aktivt og mangfoldig fagmiljø. Høgskolens verdigrunnlag er nedfelt i gjeldende Strategisk plan 2011-2015. Stillingen lønnes etter statens lønnsregulativ, stillingskode 1062, lønn etter avtale. Fra lønnen trekkes lovfestet innskudd i Statens pensjonskasse. Fremtidig struktur og finansiering av universitets- og høgskolesektoren er for tiden til vurdering, og det tas derfor forbehold om endringer av arbeidsoppgaver. Det er utarbeidet stillingsbeskrivelse for stillingen.

Standardtekster .. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor Ole-Gunnar Søgnen, e-post ogs@hib.no, tlf +4790555059, eller til xxx Søknad sendes fortrinnsvis elektronisk, benytt … Søknad med CV merket ”ref ….” kan alternativt sendes Høgskolen i Bergen, Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling, Pb 7030, 5020 Bergen innen …

Sak 65/14 UTLYSNING AV PROFESSORSTILLING I ENGELSK VED AVDELING FOR LÆRERUTDANNING (ref. 2014/3853)

Dokumenter i saken

1. Anmodning fra Avdeling for lærerutdanning, datert 5.9.2014 (vedlegg 1) 2. Forslag til utlysningstekst (vedlegg 2)

Saken gjelder Det er styret som oppretter professorstillinger, jf. brev av 12.04.00 fra KUF: Kirke -, utdannings - og forskningsdepartementet presiserer med dette at delegering også innebærer at styret kan opprette professorstillinger uten å ta dette opp med departementet, herunder også stilling som professor mot inndragning av ledig stilling som høgskoledosent. Tilsettingsmyndighet for professorer ligger til styret. Stillingen som professor i engelsk ble vedtatt i styresak 104/2006. Angela Hasselgren har vært tilsatt i stillingen fram til hun gikk av med pensjon med virkning fra 1.8.2014. Avdeling for lærerutdanning ber nå om å få lyse ut stillingen etter henne. Avdeling for lærerutdanning fremhever at engelskseksjonen over tid har vært i front nasjonalt når det gjelder praksisrettet FoU, særlig rettet mot engelsk didaktikk for de første trinn i grunnskolen. For å opprettholde og videreutvikle dette, ble professoratet i engelsk vedtatt og lyst ut i 2006 da en stilling ved seksjonen ble ledig. Avdelingen mener det er svært nødvendig å beholde professorkompetanse ved seksjonen, blant annet fordi engelsk er ett av alternativene for fordypning i master i undervisningsvitenskap. Avdeling for lærerutdanning ber derfor om at stillingen nå blir lyst ut på nytt. Vurdering Høgskoledirektøren støtter avdelingens vurdering. Stillingen er ledig og er innplassert i avdelingsbudsjettet. Oppbygging av kompetanse på professornivå er en strategisk målsetting for høgskolen for å styrke forskning og forskningsveiledningen samt undervisning på master- og PhD-nivå. Høgskoledirektøren fremmer derfor forslag om utlysing av et professorat i engelsk i samsvar med avdelingens forslag.

Innstilling til vedtak:

1. Det lyses ut stilling som professor i engelsk knyttet til Avdeling for lærerutdanning.

2. Rektor får fullmakt til å godkjenne endelig kunngjøringstekst. Audun Rivedal høgskoledirektør Eli Glambek

personaldirektør

HiB – Skjema for anmodning om utlysing av ledig stilling Avdeling: AL Institutt/seksjon: Engelsk Stillingstittel og kode: professor Stillingsprosent: 100 Bakgrunn for utlysing: Angela Hasselgreen sluttet som professor 1. aug. 2014 Fast stilling: Nyopprettet Sluttet Hvem: Angela Hasselgreen Midlertidig tilsetting i perioden: Vikariat - Hjemmel i Tjml. § 3,2c For hvem: Oppdrag - Hjemmel i Tjml. § 3,2a Er oppdrget eksternt finansiert: Prosjekt - Hjemmel i Tjml. § 3,2a Prosjekt nr: Bistilling - Hjemmel i forskrift til Tjml. §5b/UH-loven § 6-6 Stipendiat/åremålstilling - Hjemmel i UH-loven § 6-4 Økonomisk vurdering av stillingen: vanlig drift Hva er finansieringskilde: Antall timer overtid ved instituttet/seksjonen siste 6 mnd.: Antall timer fleksitid/mertid ved instituttet/seksjonen siste 6 mnd.: Grunnlag for utlysingstekst Informasjon om avdeling/fagmiljø/faglig kontekst: Ansvars- og arbeidsområde: Stillingen omfatter hovedsakelig undervisning, veiledning og forskning i tilegnelse av engelsk som andrespråk/fremmedspråk. Den som tilsettes forventes å undervise på lærerutdanningens grunnutdanninger, på master i undervisningsvitenskap, på ph.d-programmet og i kursvirksomhet. Forskning og utvikling innenfor disse feltene bør relateres til praksis og forgå i kontakt med praksisfeltet. Avdelingen har fått godkjent et doktorgradsprogram med tittelen ”Studiet av danning og didaktiske praksiser”, og arbeid tilknyttet dette programmet blir aktuelt. I tillegg omfatter stillingen: • undervisning på lavere nivå på andre emner innen engelsk-faget, for eksempel språk-emner som grammatikk, fonetikk og vokabular, eller emner innen didaktikk, litteratur or kultur, • evaluering av studentoppgaver, • oppfølging av studenter i praksis, • lede og initiere forskning ved seksjonen, • administrative oppgaver, • aktiv deltakelse i samarbeidet i seksjonen; Stillingen innebærer tilstedeværeslesplikt. Kvalifikasjonskrav (jf. Lønnspolitiske retningslinjer og Forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger): Søkere må ha må professorkompetanse innenfor engelsk som andrespråk/fremmedspråk. Søkere med doktorgrad i engelsk med vekt på andrespråkstilegning og didaktikk, og søkere med erfaring fra relevant skolerelatert forskning blir prioritert. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde. Den sakkyndige komitéen vil vurdere om søkerne uten formell professorstatus kan regnes som professorkompetente. Søker skal dokumentere pedagogiske kompetanse i form av universitetspedagogisk seminar eller annen pedagogisk utdanning. Søkere må ha gode gode kommunikasjons- og samarbeidsevner og være personlig egnet for stillingen. Det forventes at den som blir tilsatt er til stede og bidrar aktivt i seksjonens og avdelingens virksomhet. Tilleggskrav: Det blir lagt vekt på allsidig og relevant yrkespraksis, særlig fra arbeid i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Det er en fordel om søkere har god norsk språkbeherskelse, og kunnskap om det norske skolesystemet. For å kunne delta fullt ut i seksjonens arbeidsoppgaver, er det nødvendig å kunne norsk. Dersom den som blir tilsatt ikke behersker norsk, forventes det at vedkommende innen tre år lærer norsk godt nok til å delta aktivt i alle funksjoner stillingen innebærer. Aktuelle kandidater innkalles til prøveforelesning og intervju. Ved fast stilling, skal det åpnes for å tilsette midlertidig, dersom det ikke melder seg kvalifiserte søkere (jf. Forskrift til Tjml. § 5 særregler for vitsk. personale):

Ja Nei

Kontaktpersoner: 1. Dekan Per Arne Michelsen tlf: 55 58 59 92 2. Seksjonsleder Hege Emma Rimmereidet tlf: 55 58 58 07 Er det andre som kan overta arbeidsoppgavene: nei

Merknad til søknadsfrist og medievalg dersom avvik fra normalt (ordinær søknadsfrist er 3 uker. Annonsering i BT, hib.no, nav.no og finn.no): annonsere internasjonalt? Til utfylling for avdelingen Til utfylling for Seksjon for personal- og

organisasjonsutvikling Har noen fortrinnsrett: jf. Tjml. §12 og forskrift til Tjml. § 7,2 Ja Hvem: Nei

Har noen fortrinnsrett: jf. Tjml. §12 og forskrift til Tjml. § 7,2 Ja Hvem: Nei

Har noen deltidsansatte fortrinnsrett til utviding av stilling: jf. Aml. § 14-3 Ja Hvem: Nei

Har noen deltidsansatte fortrinnsrett til utviding av stilling: jf. Aml. § 14-3 Ja Hvem: Nei

Er det andre tilsatte ved HiB som kan tiltre stillingen: Ja Nei

Dato: 05.09.14 Vurdert av: Jan Helge Kallestad

Dato: Vurdert av:

12.09.2014

HØGSKOLEN I BERGEN (HiB) er en av de største høgskolene i landet med omlag 7000 studenter og 700 tilsatte. Vi tilbyr profesjonsutdanninger på bachelor- og mastergradsnivå innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, ingeniørutdanning samt økonomisk-administrative fag. Høgskolens profesjonsutviklende forskning legger grunnlaget for utvikling av egne doktorgradsutdanninger, og på sikt har vi som mål å oppnå universitetsstatus. Sommeren 2014 flyttet Høgskolen til ny campus på Kronstad og i Møllendalsveien.

Professor i engelsk som andrespråk/fremmedspråk Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning har ledig stilling som professor i engelsk som andrespråk/fremmedspråk

Avdeling for lærerutdanning har rundt 2300 studenter og 200 tilsatte og tilbyr barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning for 1.–7. og 5.–10. trinn, praktisk-pedagogisk utdanning og flere bachelorutdanninger og masterstudier. I tillegg tilbys en rekke fag og fagområder på 30 og 60 studiepoeng, dessuten masterstudium og kursvirksomhet.

Ansvars- og arbeidsområde Stillingen omfatter hovedsakelig undervisning, veiledning og forskning i tilegnelse av engelsk som andrespråk/fremmedspråk. Den som tilsettes forventes å undervise på lærerutdanningens grunnutdanninger, på master i undervisningsvitenskap, på ph.d-programmet og i kursvirksomhet. Forskning og utvikling innenfor disse feltene bør relateres til praksis og foregå i kontakt med praksisfeltet. Avdelingen har fått godkjent et doktorgradsprogram med tittelen ”Studiet av danning og didaktiske praksiser”, og arbeid tilknyttet dette programmet blir aktuelt.

I tillegg omfatter stillingen:

• undervisning på lavere nivå på andre emner innen engelskfaget, for eksempel språkemner som grammatikk, fonetikk og vokabular, eller emner innen didaktikk, litteratur og kultur

• evaluering av studentoppgaver • oppfølging av studenter i praksis • lede og initiere forskning ved seksjonen • administrative oppgaver • aktiv deltakelse i samarbeidet i seksjonen;

Stillingen innebærer tilstedeværelsesplikt.

Kvalifikasjonskrav Søkere må ha må professorkompetanse innenfor engelsk som andrespråk/fremmedspråk. Søkere med doktorgrad i engelsk med vekt på andrespråkstilegning og didaktikk, og søkere med erfaring fra relevant skolerelatert forskning blir prioritert. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde. Den sakkyndige komitéen vil vurdere om søkerne uten formell professorstatus kan regnes som professorkompetente. Søker skal dokumentere pedagogiske kompetanse i form av universitetspedagogisk seminar eller annen pedagogisk utdanning.

Søkere må ha gode gode kommunikasjons- og samarbeidsevner og være personlig egnet for stillingen. Det forventes at den som blir tilsatt er til stede og bidrar aktivt i seksjonens og avdelingens virksomhet.

Tilleggskrav Det blir lagt vekt på allsidig og relevant yrkespraksis, særlig fra arbeid i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Det er en fordel om søkere har god norsk språkbeherskelse, og kunnskap om det norske skolesystemet. For å kunne delta fullt ut i seksjonens arbeidsoppgaver, er det nødvendig å kunne norsk. Dersom den som blir tilsatt ikke behersker norsk, forventes det at vedkommende innen tre år lærer norsk godt nok til å delta aktivt i alle funksjoner stillingen innebærer.

Aktuelle kandidater innkalles til prøveforelesning og intervju.

Lønnsvilkår Stillingen lønnes i stillingskode 1013 professor, lønnstrinn 69 - 101 (601.700 - 1.253.100 kr pr. år). Fra lønnen blir det trukket 2 % innskudd til Statens pensjonskasse.

Generell informasjon Den som blir tilsatt må rette seg etter de lover, forskrifter, instrukser og avtaler som til en hver tid gjelder for stillingen. Høgskolen i Bergen er under omstilling, og ansvars- og arbeidsområde kan bli endret.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkingen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen.

Opplysninger om søker kan bli gjort offentlig selv om søker anmoder om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Dersom anmodningen ikke blir tatt til følge, vil søker bli varslet om dette.

Fylke: Hordaland Tiltredelse: Etter avtale Referansenummer: 2014/3853 Hjemmeside: http://www.hib.no Kontaktpersoner: Dekan Per Arne Michelsen tlf: +47 55 58 59 92 Hege Emma Rimmereide tlf: +47 55 58 58 07