Samarbeidsalliansen Osloregionen Bakgrunn, hensikt, innhold Hamarregionen 26.11.2013 .
Regiontall hamarregionen 2013juni
-
Upload
enkelt-a-velge-sunt-i-hedmark -
Category
Documents
-
view
225 -
download
0
description
Transcript of Regiontall hamarregionen 2013juni
1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd 6. Helsetilstand
Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse
Hamarregionen 2013
Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten o Kultur, bibliotek og kompetanse
Tallmateriale og statistikk er hentet fra: o Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009 oTannhelsetjenesten i Hedmark o Nasjonalt folkehelseinstitutt o Statistisk sentralbyrå o Helsedirektoratet o Utdanningsdirektoratet o NAV
Revidert 26.06.2013
Last ned statistikkpakkene:
www.hedmark.org/folkehelsestatistikk
Kunnskap om befolkning, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse er viktig for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Hedmark fylkeskommune har gjennom folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på den. Fylkeskommunen skal også bistå kommunen i sitt oversiktsarbeid. Statistikkpakkene er ment som en støtte til kommunen i sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag. Et tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen resulterte i første utgave av statistikkpakkene i 2011. Statistikkpakkene er ikke et utfyllende dokument som dekker alle temaer ifht kunnskapsgrunnlag, men er et utvalg statistikk på relevante temaer inn i et større kunnskapsgrunnlag. Dette er andre versjon av pakkene, hvor temainndelingen er gjort etter inndeling som vist i forskrift om oversikt over folkehelsen, 28. juni 2012. Det har også vært mulig for kommunene å komme med innspill til hva som bør være med i statistikkpakkene. Vi tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil, og feil fra eksterne datakilder.
Forord
2
Ved spørsmål om statistikkpakkene, kontakt [email protected] www.hedmark.org/folkehelse
Framskrevet folkemengde er beregnet basert på middels vekst i fruktbarhet, forventet levealder, netto innvandring og innenlandsk flyttemønster (MMMM).
1. Befolkningssammensetning 1.1 Folkemengde og framskrevet folkemengde
Folkemengde pr. 1.1.12
Kommune Antall
Hamar 29045
Ringsaker 33191
Løten 7477
Stange 19190
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
0
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
Anta
ll Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
0
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
40000
45000
2011 2015 2020 2025 2030 2040
Anta
ll Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
4
Figur 1.1 Folkemengde 1992-2012
Figur 1.2 Framskrevet folkemengde 2012-2040
Hvorfor er det geografiske forskjeller i dødelighet? Jon Ivar Elstad skriver i et NOVA-notat fra 2011 om dødelighetsforskjeller blant 25-69-åringer i norske byer. En rekke forklaringer på forskjellene blir diskutert, og han viser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede, og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet. www.nova.no/id/23995.0
Forventet levealder er beregnet med 15 års gjennomsnitt. For hele landet var forventet levealder 82 år for kvinner og 77 år for menn i 1997-2011 . I Hedmark var tallene 81 for kvinner og 77 år for menn.
1. Befolkningssammensetning 1.2 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Hamar (83)
Ringsaker (81)
Løten (82)
Stange (82)
Hamar (78)
Ringsaker (77)
Løten (77)
Stange (77)
5
Figur 1.3 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, kvinner
Figur 1.4 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, menn
Som eneforsørgere i denne figuren regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Prosenten som oppgis er et gjennomsnitt over en treårsperiode. Barn av eneforsørgere kan ha større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn av to foreldre i forhold. SSB utga publikasjonen «Ungdoms levekår» i 1997, og kap. 10 handler om unge eneforsørgere : http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa93/sa93.pdf I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister. Er det en sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet? SSB skriver i samfunnsspeilet 2009/1 om sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme? http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme
1. Befolkningssammensetning 1.3 Eneforsørgere og én-personhusholdninger
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
19 21
22
19
22 21
0
5
10
15
20
25
%
17,9 17,5
20,4
14,9 15,1 15,9
0
5
10
15
20
25
%
6
Figur 1.5 Eneforsørgere under 45 år 2009-2011
Figur 1.6 Én-personhusholdninger 2011
Etnisk sammensetning I Hedmark fylkeskommune sin Regionale plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 2009-2012 (2020) skisseres langsiktige mål og satsningsområder innenfor det flerkulturelle Hedmark: http://www.hedmark.org/Hedmark-fylkeskommune/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-og-serviceenheter/Kultur-bibliotek-og-kompetanse
1. Befolkningssammensetning 1.4 Etnisk sammensetning
Etnisk sammensetning Andel innvandrer i denne figuren regnes som andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte bestefedre registrert bosatt i Norge per 1. januar i prosent av befolkningen. Andel innvandrere er relevant i en folkehelsesammenheng fordi mange av statistikkene er relatert til befolkningssammensetningen. En stor del av befolkningsøkningen i Hedmark i årene framover vil være et resultat av innvandring.
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
2007 2008 2009 2010 2011 2012
%
Europa utenTyrkiaAfrika
Asia med Tyrkia
Nord-Amerika
Sør- og Mellom-AmerikaOseania
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
0
2
4
6
8
10
12
14
2007 2008 2009 2010 2011 2012
%
Hele landet
Hedmark
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
7
Figur 1.7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Figur 1.8 Andel innvandrere fordelt på landbakgrunn i Hedmark
Lang høyere utdanning tilsvarer utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år. Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor på helse. De siste årene har andelen kvinner med høy utdanning økt i Hedmark som ellers i landet. Siden 1981 har kvinner vært i flertall i høyere utdanning (aldersgruppen 19-24 år). Det er flest menn med lang, høyere utdanning, men forskjellen mellom kjønnene blir mindre for hvert år.
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.1 Utdanningsnivå
Rapporten «Sosial ulikhet i helse. En faktarapport» fra folkehelseinstituttet gir en oversikt over sosial ulikhet i helse og diskuterer årsakene til ulikhetene. Utdanning er blant temaene som blir diskutert. http://www.fhi.no/dokumenter/1AE74B1D58.pdf Andel med universitets- og høgskolenivå, lang, 2011
Kilde: SSB, tabell 09429
Kilde: SSB, tabell 09429
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
%
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
%
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
Kvinner Menn
Landet 6,1 % 8,7 %
Hedmark 3,1 % 4,9 %
8
Fig 2.1 Andel kvinner (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang
Figur 2.2 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang
Forskning viser at det er sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Les mer om inntekt og helse på folkehelseinstituttets faktaark om inntekt og helse: http://bit.ly/15pFoBc. NOVAs prosjekt «Barns levekår – betydningen av familiens inntekt» har forsket på hva inntekt kan betyr for barns hverdag. Les mer om prosjektet her: http://www.nova.no/id/22250.0
Lavinntekt er her beregnet ved 60 % av median, EU skala. Dvs. husholdninger som har en samlet inntekt mindre enn 60 % av medianen, og der EU sin skala er brukt for å vekte stordriftsfordeler i store husholdninger. Antall personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt 2011: Antall personer Hamar 542 Ringsaker 654 Løten 202 Stange 472
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.2 Inntektsfordeling
Kilde: SSB, tabell 07183
Kilde: SSB, tabell 08764
0
5
10
15
20
25
30
35
Hamar Ringsaker Løten Stange
%
under 150 000 kr
150 000 - 249 999 kr
250 000 - 349 999 kr
350 000 - 449 999 kr
450 000 - 549 999 kr
550 000 - 749 999 kr
750 000 kr og over
0
2
4
6
8
10
12
14
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
% Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
9
Figur 2.3 Husholdninger etter størrelse på samlet inntekt 2011
Figur 2.4 Andel personer under 18 år i privathusholdninger med inntekt under 60 % av medianen (EU-skala), 2011
Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt.
Unge arbeidsledige er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. De har økt risiko for nedsatt psykisk helse. Reneflot og Evensen viser dette i en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning om sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne: http://www.nhv.se/upload/dokument/forskning/Publikationer/NHV-Rapport/Rapport_Unge_arbeidsledige_og_psykisk_helse_Reneflot_Evensen_2011.pdf
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.3 Arbeidsledighet
Kilde: SSB, tabell 09314
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
2,7 2,7 2,5
2,7 2,4
2,9
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
%
0
50
100
150
200
250
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Anta
ll
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
10
Figur 2.5 Andel arbeidsledige 15-74 år, 2011
Figur 2.6 Antall registrerte arbeidsledige 15-29 år
Gudmund Hernes (2010) peker på barnehagens rolle som middel til å redusere frafall i videregående skole i Fafo-rapporten «Gull av gråstein»: http://tinyurl.com/o9fhpqc
Barnehagen er en viktig arena i folkehelsearbeidet. De fleste barn 1-5 år i Hedmark har barnehageplass ( ca 90 %) og mer enn halvparten har fulltidsplass. Barnehagen er første trinn i utdanningsløpet, og betyr mye for senere læring. Det har vært mye oppmerksomhet rundt god kvalitet i barnehagen bl.a. ved ansatte med høy kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte per barn(St.meld. nr. 41 2008-2009).
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.4 Barnehager
Kilde: SSB, tabell 06423
Kilde: SSB, tabell 04903
93 90 88 96
28 23
45 41
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
%
Andel barn 1-5 årmedbarnehageplass
Andel assistentermedførskolelærerutd,fagutd, eller annenpedagogiskutdanning
95,9 88,7 91,1 91
4,1 11,3 8,9 9
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
%
Andel barn ibarnehage medoppholdstid 33timer eller merper uke
Andel barn ibarnehage medoppholdstid 32timer eller mindreper uke
11
Figur 2.7 Andel barn med barnehageplass og andel assistenter med pedagogisk utdanning, 2012
Figur 2.8 Andel barn med oppholdstid +/- 32 timer per uke, 2012
Sykefraværsprosent for legemeldt sykefravær i Hedmark 3. kvartal 2012 var 6,3 %. Bruk av gradert sykemelding har gått opp de siste årene både i landet og i Hedmark. Gradert sykemelding kan medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær.
Muskel- og skjelettlidelser er den diagnosen som er hyppigst forekommende i sykefraværstilfeller i Hedmark. De fleste som rapporterer om slike plager, rapporterer om smerter fra flere områder. Tidskrift for Den norske legeforening (nr. 23, 2010) skriver at rygglidelser er dominerende årsak til sykefravær og uføreytelser: http://tidsskriftet.no/article/2049314
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.5 Sykefravær
0 10 20 30 40 50
Allment og uspesifisertSykdom i fordøyelsesorganene
Hjerte- og kar sykdommerMuskel-/skjelettlidelser
Sykdommer i nervesystemetPsykiske lidelser
Sykdommer i luftveieneSvangerskapssykdommer
Andre lidelserUkjent
%
Menn i altKvinner i alt
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: NAV statistikkportal
0
5
10
15
20
25
30
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange
%
2007-2009
2008-2010
2009-2011
12
Figur 2.9 Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, 16-69 år
Figur 2.10 Andel sykefraværstilfeller i Hedmark etter kvartal 2012
Den store folkehelse-undersøkelsen blant 10. trinn i ungdomsskoler i Hedmark. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2001. De aller fleste trives på skolen. Ingen signifikante forskjeller mellom regioner og kjønn. Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for barn og unges sosiale og mentale utvikling, og en høy andel sier det er lett å få venner. ellers i landet. Hele undersøkelsen kan lastes ned her: http://tinyurl.com/oeogjcj
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.6 Ungdomsundersøkelsen trivsel
Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassinger i Hedmark fra 2009 viste at: • 91 % trives på skolen • 91 % svarer at det er lett å få
venner på skolen
• 62 % av guttene og 76 % av jentene opplevde stort arbeidspress på skolen det siste året
13
10 % defineres som fysisk inaktive. Det innebærer at de blir svette/andpustne sjeldnere enn en gang per uke.
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.7 Ungdomsundersøkelsen: fysisk aktivitet og tobakk
Det har vært en betydelig nedgang i andel røykere i Norge, de senere år – spesielt blant ungdom. Dette bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Trenden er motsatt for snus. Andel som bruker snus daglig har økt 7 prosentpoeng fra 2001 – 2009. Snusbruk har økt mye hos jentene. Det er verdt å merke seg at snusbruk trolig har økt ytterligere siden 2009.
* Signifikant forskjellig
14
Figur 2.11 Fysisk inaktive. Andel som defineres som fysisk inaktive, fordelt på regioner og kjønn.
Figur 2.12 Alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drakk alkohol ukentlig eller oftere fordelt på kjønn i 2001 og 2009.
Figur 2.13 Røyking daglig eller av og til. Andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.
Figur 2.14 Snusbruk, daglig eller av og til. Andel som bruker snus daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.
* Signifikant forskjellig * Signifikant forskjellig
Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene.
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.8 Frafall og miljø i videregående opplæring
0 1 2 3 4 5
Faglig utfordringTrivsel med lærerne
ElevdemokratiSosial trivsel
Fysisk læringsmiljøMobbing på skolen
MotivasjonFaglig veiledning
MedbestemmelseKarriereveiledning
Mestring
Indeks*
Nasjonalt
Hedmark
Kilde: Skoleporten.no
Det har vært en positiv utvikling på frafallstall for Hedmark. I 2011 hadde Hedmark en gjennomstrømning (andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) på 68,2 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 70%.
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
0
5
10
15
20
25
30
35
40
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange
%, s
tand
ardi
sert
2005-2007
2006-2008
2007-2009
2008-2010
2009-2011
15
Figur 2.15 Frafall i videregående skole
Figur 2.16 Indekser fra elevundersøkelsen 2011-2012
*Skala 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. For mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing.
Inkludert er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?”. Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen. Folldal, Os og Holtålen skjult pga. personvernhensyn.
Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Sosial trivsel og mobbing er to indikatorer som har endret seg lite de siste årene Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du godt på skolen?”. 5 års glidende gjennomsnitt. Der det mangler verdier er det pga. personvernhensyn pga. lite tallgrunnlag.
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.9 Trivsel og mobbing i grunnskolen
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
83,5 86 91,1 87,6
82,6 85,3 87,1 88,4 91,6 90,2 87,1 85,6
0
20
40
60
80
100
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange
%
10. trinn
7. trinn
8,9 8,5 6,5 8,5 8,1 9,3 8,6 8,3 7,1 9,1 9,1 8,6
0
20
40
60
80
100
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange
%
10. trinn
7. trinn
16
Figur 2.17 Trivsel 7. og 10. trinn 2008-2012
Figur 2.18 Mobbing 7. og 10. trinn, 2008-2012
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.1 Skiløyper og sykkel, gangveier/turstier
Skiløyper, basert på KOSTRA(KOmmune-STat-RApportering) -tall. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.
Sykkel-, gangveier/ turstier, basert på KOSTRA-tall
Kilde: SSB tabell 04908
31 28 32 27 15 21 10 30
152
14
81
24 19 32 41
0
65
131
18 21 18
265
5 15
0
50
100
150
200
250
300
Kong
svin
ger
Ham
arRi
ngsa
ker
Løte
nSt
ange
Nor
d-O
dal
Sør-
Oda
lEi
dsko
gGr
ueÅs
nes
Våle
rEl
veru
mTr
ysil
Åmot
Stor
-Elv
dal
Rend
alen
Enge
rdal
Tolg
aTy
nset
Alvd
alFo
lldal Os
Røro
sHo
ltåle
n
Km p
er 1
0 00
0 in
nb.
Sykkel-,gangveier/turstier mv. m/kom.driftsansvar per10 000 innb
0 60
800
170
350
110 200 180
130
0
145
295
0
300
150 250
300
110 0 0
120 234
0 60
0100200300400500600700800900
Kong
svin
ger
Ham
arRi
ngsa
ker
Løte
nSt
ange
Nor
d-O
dal
Sør-
Oda
lEi
dsko
gGr
ueÅs
nes
Våle
rEl
veru
mTr
ysil
Åmot
Stor
-Elv
dal
Rend
alen
Enge
rdal
Tolg
aTy
nset
Alvd
alFo
lldal Os
Røro
sHo
ltåle
n
km
Samlet lengdemaskinpreparerteskiløyper
Kilde: SSB tabell 04908
17
Figur 3.2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb, 2011
Figur 3.1 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper, 2011
Bibliotek Mangler data for 2010-2012 i Hamar
Kultur og idrett. Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1790 kroner per innbygger til kulturformål i 2011. Tallene er hentet fra KOSTRA.
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.2 Bibliotek og driftsutgifter kultur og idrett
Kilde: SSB tabell 06936
Kilde: SSB tabell 06936
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Anta
ll be
søk
pr in
nbyg
ger
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
Hamar Ringsaker Løten Stange
Kron
er
Folkebibliotek
Idrett
Aktivitetstilbud barnog ungeKommunale kultur-og musikkskolerMuséer
Andrekulturaktiviteter
18
Figur 3.3 Besøk i folkebibliotek per innbygger 2006-2012
Figur 3.4 Netto driftsutgifter kultur og idrett per innbygger, konsern, 2011
Strategiplanen «Ulykker i Norge. Nasjonal strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskader 2009- 2014» har bl. a. som mål at det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge ulykker skal forbedres. Les rapporten her:
4. Skader og ulykker 4.1 Dødelighet og personskader etter ulykker
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
0
5
10
15
20
25
30
1986
-199
5
1987
-199
6
1988
-199
7
1989
-199
8
1990
-199
9
1991
-200
0
1992
-200
1
1993
-200
2
1994
-200
3
1995
-200
4
1996
-200
5
1997
-200
6
1998
-200
7
1999
-200
8
2000
-200
9
2001
-201
0
2002
-201
1
Anta
ll dø
de p
er 1
00 0
00,
stan
dard
iser
t
Hele landet
Hedmark
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
13,2 12,6 12,3 12,1 12,3
10,7
2,2 2,2 2,4 2,3 2,2 2
0
2
4
6
8
10
12
14
Anta
ll pe
r 100
0, st
anda
rdis
ert
Personskaderetter ulykker(S00-T35)
Hoftebrudd(S72)
19
Figur 4.1 Dødelighet (0-74 år), ulykker
Figur 4.2 Personskader etter ulykker 2009-2011
http://tinyurl.com/mcsrn3d
Friluftsaktiviteter, andel personer som har deltatt på ulike aktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, SSB levekårsundersøkelse 2012
Levevaner, SSB levekårsundersøkelse 2008
5. Helserelatert atferd 5.1 Friluftsaktiviteter og levevaner
% 0 10 20 30 40 50 60
Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke
Røyker daglig
Mosjonerer aldri
Overvektig (kroppsmasseindeks 27-30)
Fedme (kroppsmasseindeks >=30)
Spiser grønnsaker daglig
Drikker sukkerholdige drikker daglig
Østlandet unntattOslo og Akershus
Hele landet
Kilde: SSB tabell 09102
Kilde: SSB tabell 06189
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet
Vært på kortere fottur i skogen eller påfjellet
Vært på tur med sykkel i naturen
Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet
Vært på kortere skitur i skogen eller påfjellet
Stått på skøyter på islagte vann ellervassdrag
Stått alpint, snowboard eller telemark
Badet i salt- eller ferskvann
Østlandet ellers
Akershus og Oslo
Hele landet
20
Figur 5.1 Friluftsaktiviteter 2012
Figur 5.2 Levevaner 2008
Visjonen til Tannhelsetjenesten i Hedmark er: «en viktig medspiller for god helse». Tannhelsetjenesten har som ett av sine mål å være pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet. Gjennom ”Sukkerkrigen” har Tannhelsetjenesten siden 2005 samarbeidet med Folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommunen for å redusere sukkerforbruket i Hedmark med 50 % blant barn og unge. Hvert år registreres tannhelseopplysninger for 5-, 12- og 18-åringer i hele landet. Hedmark har som mål at tannhelsen for indikatorårskullene skal være bedre enn landsgjennomsnittet.
6. Helsetilstand 6.1 Tannhelsestatistikk 2012
Kommune 3-åringer 5-åringer 12-åringer 18-åringer
Tynset 98% 93% 66% 35%
Alvdal 97% 96% 76% 29%
Tolga 96% 83% 55% 26%
Os 100% 90% 68% 8%
Folldal 93% 80% 90% 44%
Rendalen/Stor Elvdal 94% 89% 79% 19%
Røros* - 77% 66% 24%
Holtålen* - 88% 80% 21%
Eidskog 94% 94% 68% 22%
Nord-Odal 94% 88% 69% 39%
Sør-Odal 97% 83% 73% 24%
Grue 93% 89% 71% 33%
Åsnes 98% 79% 58% 13%
Våler 96% 90% 64% 21%
Kongsvinger 93% 81% 60% 25%
Hamar 92% 84% 68% 31%
Stange (Åkershagan) 96% 82% 66% 28%
Løten 94% 75% 68% 20%
Ringsaker 96% 82% 68% 33%
Trysil 100% 87% 68% 24%
Elverum 94% 86% 60% 24%
Engerdal 100% 73% 45% 8%
Åmot 100% 91% 64% 23%
Hedmark 95% 84% 65% 26%
Landet - 81% 55% 18%
Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark og *Tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag
Tabell 6.1 Andel personer (%) uten karies eller fyllinger, 2012
21
Uten ny karieserfaring i 2012
Gjennomsnitt antall tenner med hull eller fylling i 2012
6. Helsetilstand 6.2 Ny karieserfaring og antall tenner uten hull
Kilde: SSB tabell 04920
Kilde: SSB tabell 04920
83,4 77,8
56,7
85,5 82,7
61,7
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
5-åringer 12-åringer 18-åringer
%
Hele landet
Hedmark
0,6
1,1
4,4
0,6 0,8
3,3
0
1
2
3
4
5
5-åringer 12-åringer 18-åringer
Anta
ll te
nner
med
hul
l/ fy
lling
Hele landet
Hedmark
22
Figur 6.1 Andel uten ny karieserfaring 2012
Figur 6.2 Antall tenner med karieserfaring per 5-åring, 12-åring og 18-åring, 2012
Antall døde per år pr 100 000 innbyggere 0-74 år, standardisert
*
6. Helsetilstand 6.3 Dødelighet hjerte- karsykdommer og kreft
Statistikken er basert på opplysninger i Dødsårsaksregisteret.
0
20
40
60
80
100
120
140
Hele landet Hedmark
Anta
ll dø
de p
r 100
000
innb
ygge
r, st
and.
Kreft, menn
Kreft, kvinner
Hjerte-kar menn
Hjerte kar-kvinner
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
100
105
110
115
120
125
130
anta
ll dø
de p
er 1
00 0
00 in
nb.,
stan
d.
40
50
60
70
80
90
100
110
Anta
ll dø
de p
er 1
00 0
00 in
nb.,
stan
d.
Hele landet
Hedmark
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
23
Figur 6.3 Antall døde per 100 000 innbyggere (0-74 år) per år fordelt på kjønn. 2002-2011
Figur 6.4 Dødelighet hjerte- og karsykdommer Figur 6.5 Dødelighet kreft
Brukere av legemidler utlevert på resept. Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem hentes ikke ut på resept og er derfor ikke med i denne statistikken.
Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Begrunnelse for valg av indikator fra folkehelseinstituttet: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand.
6. Helsetilstand 6.4 KOLS og type 2-diabetes
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
3,1
4,3 3,8
4,3
5,1
4,2
0
1
2
3
4
5
6
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange
anta
ll pe
r 100
0, st
anda
rdis
ert
31,9
39
30,8
36,7
44,7
37,3
0
10
20
30
40
50
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange
anta
ll pe
r 100
0, st
anda
rdis
ert
24
Figur 6.6 KOLS: antall pasienter 45+ innlagt i somatiske sykehus per 1000 innb. per år, 2009-2011
Figur 6.7 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), 2009-2011
Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. LHL (http://tinyurl.com/llf5us8) skriver at de siste 30 år har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk kan forklare halvparten av denne nedgangen. Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.)
Statistikken er basert på opplysninger fra Dødsårsaksregisteret.
6. Helsetilstand 6.5 Hjerneslag og høyt blodtrykk
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
65,2 73,8
68,3 68,1
95,3
76,3
0
20
40
60
80
100
120
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange
anta
ll pe
r 100
0, st
anda
rdis
ert
13,2 15,3
8,5
18 16,1 16,4
10,9
13,9
10,4
14,2
17,6
13,5 15,5
16,7
6,3
21,6
15,3
19,1
0
5
10
15
20
25
Helelandet
Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange
anta
ll pe
r 100
000
, sta
ndar
dise
rt
kjønn samlet
kvinner
menn
25
Figur 6.8 Dødelighet (0-74 år) hjerneslag, 2002-2011
Figur 6.9 Personer 0-74 år i kontakt med primærhelsetjenesten pga. høyt blodtrykk, 2010-2011
Ressurser i kommunen Her er noen få eksempler på ressurser i kommunen som kan påvirke utviklingen av befolkningens helse: Frivilligsentral Frisklivssentral Frivillige organisasjoner Idrett Kultur Nærmiljøanlegg Ungdomshus Sosiale møteplasser Ungdomsmedvirkning Gang- og sykkelveier Stier mm.
26
Hernes, Gudmund. 2010. Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03 Elstad, Jon Ivar. 2011. Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo? Om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder. NOVA notat nr 1/11. Evensen, Miriam og Reneflot, Anne. 2011. Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. En kunnskapsoversikt. NHVs Rapportserie 2011:1 R. Nasjonalt folkehelseinstitutt, redaktører: Øyvind Næss , Marit Rognerud og Bjørn Heine Strand. 2007. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1
Referanser
27