Referat fra BLOKs strategiseminar 22.10.2015

Tilstede: Se deltagerliste

Lunsj fra kl.: 12.00 – 13.00

Seminar fra kl.: 13.00 – 18.00

Referent: Ingunn Endrestøl (BLOK)

Daglig leder for BLOK Randi Sandberg Aanes ønsket alle hjertelig velkommen til

Strategiseminar 2015, og ga ordet videre til Jorunn Dahlback (styreleder for BLOK og

førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus), som loset oss gjennom resten av dagen.

BLOK arrangerer et Strategiseminar hvert 4 år, i forbindelse med utvikling av ny strategiplan.

I år ønsket vi å utvide seminaret til å favne større deler av blomsterdekoratørfaget, for å

drøfte hvordan vi som bransje kan møte morgendagens behov for kompetanse. Dette som

ledd i Faglig råd og Utdanningsdirektoratets arbeid med å analysere behovet for ny struktur i

videregående opplæring. Jorunn ønsket Monika Thollefsen i Utdanningsdirektoratet og

Marianne Monsrud leder av Faglig råd for Design og håndverk spesielt velkommen før hun

gikk over til dagens tema.

1. «Et samfunn i endring- hva betyr dette for blomsterdekoratørfaget».

Jorunn viste først en modell over dagens utdanningsløp for blomsterdekoratørfaget. Dette

for å synliggjøre spørsmålet; hva bør læres når? Det er ulike forventninger til hva som skal

kunnes etter hvert gjennomført trinn, hva skal være en del av grunnutdanningen i skolen

(Vg1 og Vg2), hva skal læres de to årene lærlingene er i bedrift (Vg3) og hva skal ligge på

fagskolenivå? Hun viste deretter til punktene som ble tatt opp på Fagseminar på Vea 24. –

25. september, over hvilken kompetanse en blomsterdekoratør bør kunne, og oppfordret

gruppa som skulle jobbe videre med dette tema om å ta diskusjonen videre fra det som kom

fram her (se punktene i Power Point presentasjonen).

De 52 yrkene som i dag hører hjemme under utdanningsprogram for Design og håndverk

(DH) har mange fellestrekk som; kundekommunikasjon, HMS, salg, økonomi/kalkyle,

ideutvikling, tegning, form, farge, håndverksteknikker, planlegging, gjennomføring og

dokumentasjon for å nevne noe. Vi ser imidlertid også overføringsverdi og nytten av

kompetanse elever opparbeider seg innenfor andre utdanningsprogram. Noen eksempler på

dette:

Medier og kommunikasjon (MK): Mange nyttige emner som er nyttig for oss innenfor

IKT, det å lage hjemmesider, foto, dokumentasjon mm

Salg og service (SS): Salg, service, logistikk, handel og kontor mm

Naturbruk (NA): Grønne fag, miljø, biologi, plantelære mm

Restaurant og Matfag (RM): Dekking av bord og rom, kundekommunikasjon, service

mm

Et sentralt spørsmål er om vi burde hatt flere kryssløp til Vg2 Blomsterdekoratørfag for å

sikre rekrutteringen til bransjen. Det skulle kanskje være mulig for en utdannet gartner med

bakgrunn i NA å kunne komme rett inn på Vg2 Blomsterdekoratør, tilsvarende en faglært

butikkmedarbeider fra SS. I dag får voksne fra andre bransjer ikke uttelling for tidligere

utdanning, selv om de har med seg verdifull kompetanse fra andre utdanningsløp. Vi mener

de bør kunne komme rett inn på Vg2 blomsterdekoratørfag (med andre ord kryssløp mellom

MA, SS; NA og DH).

Et utviklingstrekk som ble tatt opp er bransjeglidning. Andre selger blomster, og vi starter

blomsterutsalg med kafe og salg av produkter som tidligere ikke har vært naturlig til salg i en

blomsterbutikk. Vi har behov for kompetanse fra andre håndverk, som eksempelvis

utstillingsdesign. Lys, varepresentasjon, innredning av butikk osv. er noe mange ønsker å få

sterkere inn i utdanningen, eller skal vi i større grad bruke de som er faglærte innenfor dette

området?

Ønsker vi å bevare håndverket eller er det nok med salg, service, økonomi og

markedsføring?

Vi opplever det samme som bakeriene opplevde for noen år siden. De fikk problemer fordi

kolonialen solgte nystekte brød. Etter at mange bakeriutsalg gikk konkurs og måtte legge

ned, kommer det nå stadig nye kvalitetsbakerier og konditorier, som leverer varer til en helt

annen kvalitet enn det du får kjøpt i matbutikken. De er dyrere, men vi kjøper de likevel fordi

produktene er lagt bedre og vi bare må ha.

Større konkurranse fra Bensinstasjoner og matbutikker, der blomster står på utsiden

sammen med spylervæske og vedkubber. De har ikke kompetanse til å ta vare på blomstene,

men selger det som mersalg, på lik linje med brød og kaker. Hvordan møter vi denne

konkurransen?

Er det tydelig nok forskjell på blomsterhandler vs. fagblomsterhandel?

Kundene ser kanskje ikke forskjellen hvis det er de samme varene som presenteres på begge

steder?

Faghandelen må gi det lille ekstra for at kunden opplever noe annet og betaler for det. Hva

betyr det å gi det lille ekstra? Alltid ferdige produkter- mangfold, opplevelser og service?

Hvordan viser vi faglighet? Hvilken opplevelse gir vi kunden? Hvordan markedsfører vi oss?

Profilering og kommunikasjon. Volum, salg- ulik profil – hvordan fremstår vi for kundene?

Bygge image? Er vi bevisst på hvilken målgruppe vi vil nå?

Skal ulik behov for kompetanse gi ulike fagbrev?

Er tiden kommet til å skulle utvikle ulike typer fagbrev, et som er håndverksrettet og et som

er mer salgsrettet?

Er det behov for butikkmedarbeidere til å selge ferdige produkter a la Mester Grønn (fokus

på salg av blomster og ferdige produkter)? En tilsvarende trend i eksempelvis

gullsmedbransjen, der butikkene trenger selgere som kan mye om faget, men ikke skal utøve

håndverket, og samtidig trenger utdannede gullsmeder som jobber i verksteder med å

produsere og reparere produkter. Viktig å legge tydelige strukturer som ikke forvirrer søkere,

kundene og andre aktører i markedet.

Kategorisering av forretningene? Nivåinndeling som i Nederland der nivå 1-2 er enkle

salgsbedrifter, og nivå 3-4 er fagbutikker på høyt nivå?

Hva bør en blomsterdekoratør kunne for å kalle seg faglært?

Er det behov for yrkesutøvere som kan lage og selge håndverk til bryllup, begravelser,

selskaper og andre arrangementer av ulike slag, tilpasset ulike behov?

Dekoratører som kan håndverket for å selge skreddersydde løsninger til kunden?

Hvordan skille seg ut for å vise at en faghandel er noe annet enn de andre?

Ny teknologi - hva og hvordan? Hva bør en faglært dekoratør kunne innenfor data/IKT/foto

og annen kommunikasjonsteknologi?

Kommunikasjon med markedet på instagram og facebookprofiler, nettsider osv.

Hva tilbys av salg på nett? Er vi gode nok til å markedsføre bredden, eller viser vi kun en liten

bit av hva en fagblomsterhandler kan tilby?

Stadig flere bestiller varer via Online bestillinger via Holland uten å se varen først, det krever

innsikt i hva som finnes på markedet og hva blomstene heter.

Hva med elektroniske anbud, tilbud, presentasjoner til større oppdrag. Hvem får disse

anbudene?

Plantenavn og plantelære? Er det gartnerens jobb oppgave å kunne noe om? Enkelte

bedrifter selger ikke planter eller et veldig selektivt utvalg. Hva er minimum av

plantekunnskap en blomsterdekoratør bør kunne?

Ludviksen-utvalget kom med sin innstilling juni 2015, og sier noe om hvilken behov for

kompetanse samfunnet generelt trenger hvis vi ser 20-30 år fram i tid. Det er fire

kompetanseområder utvalget mener blir spesielt viktige:

1. Fagspesifikk kompetanse

2. Kompetanse i å lære

3. Kompetanse i å utforske og skape

4. Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta.

Hvordan skal fagblomsterhandelen overleve?

2. Informasjon om arbeidet i faglig råd

Monika Thollefsen, Udir, utdannet blomsterdekoratør og sekretær i Faglig råd

Marianne Monsrud, leder for faglig råd Design og Håndverk og rådgiver ved Skedsmo vgs.

Hva skjer?

Faglig råd representerer 52 yrker, og har 14-15 medlemmer. Blomsterdekoratørfaget er ikke

representert i rådet.

Oppdrag: Gå gjennom tilbudsstrukturen for yrkesfagene, som er ca 180 lærefag, ca. 50 vg2

og ni utdanningsprogram. Hovedstrukturen er 2 år i skole og 2 år i bedrift (eksempel frisør og

blomsterdekoratørfaget), men små og smale fag har ett år på skole og tre år i lære

(eksempel glasshåndverker, båtbygger mm), noen tre år i skole (eksempel Utstillingsdesign

og interiør)

Bakgrunnen for arbeidet ligger i st.mld 20.

Et velfungerende lærefag gir merverdi og har en tydelig plass i virksomhetens arbeidsdeling.

Fagkompetanse er stort sett verdsatt i arbeidslivet men det er noen utfordringer:

rekruttering, svak gjennomføringsprosent, verdsetting på arbeidsmarkedet.

Vårt fag: Utfordringen er søkermassen som er nedadgående. Det er en halvering siden 2006.

Hvordan måles verdsetting i arbeidslivet?

Fag- og svennebrev

Tilfredshet i bedriftene

Andel lærlinger formidlet

Sysselsetting i relevant yrke?

Antall Lærekontrakter

Antall søkere til faget

Forhold mellom kompetanse og arbeidsoppgaver. Overkvalifisert/Underkvalifisert?

9 faglige råd som velges fire år av gangen

De følger utviklingen innen det enkelte utdanningsprogram. Gir råd i fagspesifikke saker.

Innspill og råd knyttet til tilbudsstrukturen, læreplaner osv.

Utredningen og referat ligger tilgjengelig på nettet (www.udir.no).

Faglig råd og Udir sendt ut spørreundersøkelser, men har fått dårlig svarprosent inn, og er

glade for å få være her i dag for å få informasjon om hva bransjen tenker. Utfordring fordi

DH er et stort utdanningsprogram. Henter inn informasjon til del 2 av utredningen, som skal

være ferdig i mai 2016. Innspill må være rådet i hende innen februar 2016.

Tanken er bred involvering, når de yrkesfaglige utvalgene som er nedsatt skal se på ny

struktur

Gruppe 1: Helse, oppvekst og velvære

Gruppe 2: Kontor, handel og service

Gruppe 3: Reiseliv, matproduksjon, og primærnæringen

Gruppe 4: Bygg, industri og elektro

Gruppe 5: Immateriell kulturarv og verneverdige fag.

Denne sammensetningen er ingen hint om at disse fagene skal slås sammen, det er for å

sette sammen grupper som kan ha sammenfallende problemstillinger. Det skal være et

supplement til arbeidet som foregår i faglig råd. Det oppfattes av mange som en utfordring

at Design og håndverk er splittet opp i ulike grupper, og ikke har en tydelig tilhørighet i

utvalgene. Svært mange av de små DH yrkene ligger i gruppe 5, frisør har en representant i

gruppe 1, mens blomsterdekoratørfaget ikke er representert i noen av gruppene.

Hva kan forventes å få ut av gjennomgangen av tilbudsstrukturen?

Nedleggelser av fag?

Oppsplitting eller sammenslåing av fag

Lengden på læretid

Ny opplæringsmodell?

Navnendringer

Flytte fag fra en faggruppe til en annen.

Tanken er ikke at det skal komme endringer for enhver pris, arbeidslivets behov skal

vektlegges. Tilbakemeldinger er at ungdommen har mindre kunnskap når de kommer i

bedrift, skal læretiden forlenges? Kombinasjon av skole/læretid, mer fleksibilitet osv.

Videre fremdrift:

Utvalgene leverer inn sine rapporter innen mars 2016

Faglig råd leverer utviklingsredegjørelser april 2016

Høringsprosesser og beslutning.

Mål at det skal tre i kraft 2017.

Presentasjonene med bilder og illustrasjoner fra Jorunn Dahlback (HiOA/BLOK), og Monica

Thollefsen (Udir), er lagt ut i sin helhet på: http://www.blok.no/hva-skjer/strategiseminar-

pa-blok-torsdag-22-oktober/

3. Panel innlegg

Jørn Inge Løssfelt, faglig leder i Interflora:

Startet med å trekke en parallell til historien om Titanic- de mottok 6 varsler om isfjell men

styrte likevel med full fart. Er det slik med vår bransje? Går vi ned med fanen høyt hevet.

58% av markedet er i dag utenfor spesialisert blomsterfaghandel. Lønnskostnader har en

kraftig økning. Det er 1200 blomsterbutikker i Norge i år, det kan være 900 i 2018 hvis

trenden fortsetter. Netthandel øker på alle områder også hos oss, folk flest er mest opptatt

av form, farge og størrelse. Produktene lages et annet sted eller et annet land.

Blomsterdekoratøren må kunne selge, det gjelder ikke nødvendigvis at det er et faglig

«riktig» produkt.

Det burde være forbudt å åpne butikk uten å kunne noe med salg og service, logistikk og

annen drift av en handelsbedrift. Vi trenger håndverket + alt det andre, men ikke alt på en

gang. Ingen motsetning, men en forutsetning.

Margit Halsen Sagvolden, innehaver av Interflora Strømmen

Har 7 faglærte og en lærling, ligger på Norges største kjøpesenter.

Trenger faglærte dekoratører, men mer fleksible enn i dag, de trenger en utvidet

kompetanse. Det er et paradoks at salg av blomster øker men at antall fagblomsterhandlere

går ned. Brenner for kjøpesenter siden hun jobber der. Man må være der folk er, og det er

på kjøpesenter dersom man skal nå kundene utenfor nett. Dette skaper større krav til

dekoratørene, de må lære salg, mersalg, og kunne noe om fortjeneste og inntjening. Må

kunne jobbe under press, bruke kortere tid på hvert produkt, mens de fremdeles skal holde

faglig mål. Før gikk folk inn i butikk, bestilte og hentet, nå skal alt tas med men den gang,

krever mer ferdige, salgbare produkter. Må fremdeles kunne alle disipliner, men også selge

hverdagsblomsten. Man overlever ved å selge bunter, kunne økonomi, bruttofortjeneste og

bunnlinje.

Tempo: Er ikke så opptatt av tekniske løsninger så lenge den tilfredsstiller kundens krav.

Fagkunnskap: må kunne både snitt og plantenavn.

Elisabeth Larsen Kleiva, innehaver av Tåsen Blomster

Jeg er opptatt av å gi kunden en opplevelse når de kommer inn i butikken, er opptatt av

følelsen kunden får når den kommer inn i butikkene, lukt, syn og velkomst av en faglig dyktig

dekoratør som kan gi informasjon om produktene som selges. Viktige egenskaper som kan

skape disse stemningene, og stiller skjerpede krav til fagpersoner.

Hva med å lage en mer «fancy» tittel?

Bedre informasjon om muligheter innen faget, hvilke kompetanser som kreves mer

menneskelig sett, det handler ikke bare om å binde blomster og pakke inn. Viktig å hoppe

tilbake i tid der vi pugget blomsternavn og terpet teknikk, da fikk vi det inn i hendene og

under huden. Da kan man overføre kompetansen til andre disipliner. Inntrykk av at det er

mye eksperimentering på skolen og lite fokus på plantelære, mye store arrangementer og

lite «butikknyttig» binderi.

Må lære service, salg og økonomi i lys av sterk faglig tradisjon.

Kvaliteten skal bidra til at små håndverksbedrifter kan overleve.

Tobbe Åkesson, deleier og kreativ leder Finn Schjøll blomster

Nytt fagkonsept for blomsterhandlere på landsbasis.

Største utfordring: Startet med 4 ansatte i butikken, nå er de 17.

Innstillingen til faget har endret seg med samfunnsutviklingen.

Stikkord i fokus:

Skal vi ha et fagbrev slik det er i dag med påfølgende mesterbrev?

Skal vi ha «delfagbrev» på veien mot fullt fagbrev?

Varebehandling,

Service: Salg, Språk,

Produktkunnskap: Snitt, Planter, Materialer

1/2 fagbrev?

Varepresentasjon: Mer og mer vesentlig, det er det første som synes.

Økonomi: IT, Anbud,

Fagbinderi: Cash and Carry kontra veiledning (til større oppdrag) - Trenger vi samme fagbrev

her?

1/1 Fagbrev

Kryssløp? Hva er fornuftig? Vi trenger hjelp fra mange andre bransjer for å overleve.

Kristin H. Haghus, lærer og medl i prøvenemd.

Bekymret for rekrutteringen, vi får mange svake elever på DH. De kan bli gode dekoratører

men som ikke er modne for å snakke med folk og jobbe med kunder. De svake elevene

krever mye tid både på skole og i bedrift.

Faglig kompetanse viktig for at vi skal ha faglærte blomsterdekoratører som kan faghistorie,

teknikker og være løsningsorienterte. Bør være et skille på type blomsterhandel. Tror på

historien til bakerfaget. Vi må levere noe annet enn volumbedriftene. Kanskje vi ikke må

selge like mye dersom vi klarer å heve prisene i tråd med et produkt som gir mer. Blir litt

skremt av signalene fra Interflora, det er fremdeles plass for fagblomsterhandelen.

Vi skal stå øverst i trappa.

Mulig å dele opp i ulike fagbrev, vi kan ikke lære alle kompetanser i dagens læretid. Mer

spesifikke arbeidsoppgaver i butikken, noen økonomer, noen dekoratører, noen

kundebehandlere mm-

Jill B. Lepsøe, Prøvenemd og innehaver

Startet i Radoor som ble kjøpt opp av Floriss. Ville holde yrkesstoltheten sin i hevd selv om

hun måtte inn i et kjedekonsept. Støtter seg på det Margit sa, kjøpesenter eller destinasjon

er viktig- og at allsidigheten viktig for å overleve. Bunten er lokkevare, kundene skal ta med

seg blomster hjem hver uke. Går ikke på akkord med kvaliteten. Søker ansatte som er svært

fleksible og er gode på salg, gir kundene en god opplevelse. Bunt: Mersalg, bruke som

utgangspunkt til et annet produkt, kan ta bedre kalkyle når bunten inngår i et annet produkt.

Spennvidde fra hverdagssalg til store events.

Datakunnskap er viktig, ønsker at BLOK skal fokuser mer på salg og IT, og den økonomiske

siden ved det å jobbe i butikk

Elin Havreberg

Viktig at skolen fokuserer på teknikk og kreativitet, kunne planlegge og utføre et produkt.

Må få lov til å eksperimentere når man er under utdanning, men tempo må øves på så de

ikke får sjokk i bedrift. Viktig at elevene forstår helheten i bedrift, salg og service er viktig.

Smart: Ungdomsbedrift.

Viktig med materialkunnskap: Plante- og materiallære. Vært i Slovenia: der har mange

utdannelse som Blomsterdekoratør og gartner, større produktkunnskap dekker større

marked og man kommer kundene i møte på en annen måte.

Kanskje lurt å kunne spesialisere seg i retninger under utdanning; Kunstnerisk, gartner,

salg/Service med fagspesifikke allmennfag.

Praksis er viktig, også for lærerne. Viktig at BLOK og andre er aktive i utdanningsinstitusjoner

for å informere om fagert, få med rådgivere på lag, for de sitter ikke alltid på god nok

informasjon.

Konkurranser er viktig, særlig Euro Skills og Word Skills.

Utvikle ordning med hospitering i læretiden for å se ulike sider ved faget.

Sarah Fjell

Viktig å ha fokus på håndverket i grunnutdanningen for å skape yrkesstolthet og

engasjement. Viktig å få inn mer plantelære på skolen, være profesjonell mot kunden og

kunne gi riktig veiledning.

Videreutdanning: Tar nå Botanisk design som er butikkrettet – får et annet perspektiv på hva

man kan gjøre i faget. Vise litt mer av hva faget har å by på. Flott at man tenker mer grønt i

faget – fokus på miljøvennlige teknikker og materialer. Vise alternativer.

Flere løp/ kryssløp: Da kan man spesialisere seg og dyrke egne kvaliteter.

Anne Stine Solberg

Vi utviklet en fagskoleutdanning i samarbeid med fagbransjen: Todelt, kreativt og salg

Rekruttering: Skremmende statistikk, det er nedadgående. Vi trenger stolte, dyktige og

synlige fagarbeidere, vi må vise at yrkesfeltet er variert, morsomt, kreativt og spennende der

de ansattes personlighet og evner verdsettes.

Vi må profilere oss mot skoler/ ungdommer, presentere faget som en attraktiv veg. Fokus på

håndverk og kvalitet, spesialisere grunnutdanningen enda mer. Vise alle karrieremuligheter i

faget. Samarbeid skole/bransje er utrolig viktig for rekrutteringen.

Morgendagens behov: grunnutdanning som gir allsidige håndverkere. Må ha fokus på

råvarer, grønne løsninger. Stikkord: håndverk, kreativitet, natur og kommunikasjon.

Spesialisering: fagskole med spisskompetanse: Ledelse (profesjon, lønn, arbeidsvilkår),

strategi, økonomi, kreative og tydelige produktutviklere som kjenner trender og markedet i

forkant. Tar vare på håndverkshistorie og formidle den tause kunnskapen. Selgere som klarer

å skape opplevelse, vinne anbudsrunder, som kan kommunisere faget på en moderne måte.

Runi Kristoffersen

Illustrerer valgmulighetene med to hodeplagg: en julenisselue og en gammel damehatt.

Vi har to viktige retninger: De som tilbyr billige blomster, masseproduksjon, bruk-og-kast,

ikke fokus på miljø (Bensinstasjoner og supermarkeder).

De som er opptatt av opplevelser, miljø og håndverk. De siste må vi ta oss av!!!

4. Oppsummering av gruppediskusjoner Gruppe 1: Hva må en faglært blomsterdekoratør kunne for å kunne møte morgendagens

krav til kompetanse og overleve i et stadig tøffere marked?

Læreplaner: Vg2 og Vg3 læreplanene er ikke så verst i og med at målene er vide og kan

tolkes mot hva behovet til enhver tid er. De kan tilpasses, og må tolkes etter

samfunnsendringen. Lærerne tolker målene annerledes enn de som ikke jobber med dem til

daglig. Vanskelig å ta bort noe, men bør fokusere mer på terping av teknikk og litt mindre på

eksperimentering. Elevene synes eksperimentering bør være med for at man kan komme

med nye ideer, og se hvor langt ting kan strekkes. Liten tid til eksperimentering i bedrift. Mer

forståelse for botanikk/plantelære teoretisk. Miljøvennlige teknikker, kortreiste materialer

osv. Ungt entreprenørskap som pedagogisk metode gir litt innblikk i salg, markedsføring og

bedriftslære.

Godt innhold i dagens fagprøve, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon.

Mesterbrevet gir videreutdanning i ledelse og økonomi.

Pål Inge: Fokus på produkt

Tobbe: Vi stikker hodet i sanden, vi kan ikke legge til noe uten å kunne ta bort noe, men vi

må gjøre en annen vektlegging av de ulike målene.

Erik: Lærerplanen er så åpen at man kan tolke etter behov, men annen vinkling.

Bedrift og skole har et felles ansvar for å bli enige om hva som skal betones og hva som er

viktig for fremtiden.

Anita: Mulig å ha et åpent mål, der man synliggjør sin egen spisskompetanse (prosjekt til

fordypning)

Marianne: Mulighet for å forlenge utdannelsen noe dersom bransjen sier at det er

nødvendig. (eks fra flyfag som har fått tillagt et halvt år)

Karianne: Praksis- små mål som skal læres i praksis.

An-Magritt: Hvis man skal legge på utdanningen så må vi gjøre oss mer interessante.

Hvorfor ikke en enda bredere kreativ allmennutdannelse før man velger

Blomsterdekoratørfaget.

Gruppe 2: Hva bør en leder/eier av en blomsterbutikk kunne utover fagbrev?

Økonomi! Man må ha kunnskap om økonomi for å drive en lønnsom og sikker virksomhet.

Stikkord: Lønnsomhet, kundeverdi, markedsforståelse, håndverk, synliggjøre faget,

kreativitet, gi lærlingene innsyn og forståelse.

Viktig: Lønnsomhet er mer enn tall: Økonomisk innsikt, foredle og forenkle, teknisk innsikt,

kommunikasjon, lover og regler, personalbygging --- Ledelse!

Mesterbrevutdanning på Vea, andre måter å ta dette på? Burde være obligatorisk for eiere.

Lønn må stå i forhold til kompetanse/utdanning.

Etterutdanning for «gamle travere»:

Sosiale medier, IT, elektroniske anbud, lov og rett, pedagogisk innsikt.

Kan man lage et system med flere moduler? Studiepoeng?

Må være fleksibelt slik at det er overkommelig for folk som allerede har alt for mye å gjøre.

Hvem skal tilby kurs: Interflora? BLOK? Vea? evt. andre utdanningsinstitusjoner.

Monika: Kompetanse til veiledere i bedrift? Krav? Gulrøtter?

Vea jobber med å lage et veiledningskurs, dette er allerede et tilbud fra

fagopplæringskontorene i fylket men kan være en ide at det blir mer fagspesifikt.

Gro: Fylket tilbyr nå kurs i ungdomskultur og veiledningssamtalen, som en motvekt til

instruktørkursene som til nå har hatt fokus på lover og regler.

Anniken: Interflora har tilbudt dette i 7 år, har hatt 150-200 forretninger inne på

økonomikurs. Skummelt å gå inn i sitt eget regnskap, det blir ofte satt bort. Viktig å dra det

ned på et nivå som er nyttig for bedriften.

Line: Interfloraskolen- flere step.

Gruppe 3: Under hvilket utdanningsprogram mener dere blomsterdekoratørfaget hører

naturlig hjemme?

Vg2 Blomsterdekoratør fra Vg1 Håndverk og design (liten endring på navnet fra DH til HD).

Kryssløp med:

Naturbruk – plantelære, miljølære

Salg/Service – viktig kompetanse

Studiespesialisering vg1 – vg3 med mulighet for å gå til vg2 Blomsterdekoratør

etterpå.

Bredt vg1 gir et solid vg2 med mulighet for å fylle på med kompetanse man mangler.

Mulighet for å ta et Praksisbrev: lavere kompetanse, mulighet for påbygging?

Skummelt å klusse med fagbrevet…

Erik: To mulige løsninger, gå DH vg1 og vg2 med læretid. Åpnet for at små fag kan ta vg3 og

får studiespesialisering samtidig med håndverksfag. De som søker studiespesialisering har en

annen motivasjon og har et annet faglig nivå i fellesfag. Komprimert løp? For de som skal bli

ledere osv.

Jorunn: Lekkasje til studiespesialisering slik det er nå, men å åpne for at søkere med

studiespesialisering kan komme rett inn på Vg2 kan gi nye motiverte og voksne søkere til

blomsterdekoratørfaget.

Anita: Mange modnes etter tre år på studiespesialisering og finner ut at de heller vil ta

håndverksfag.

Viktig å få frem ulike eksempler og løsninger.

Gruppe 4: Hvordan ønsker dere at blomsterdekoratørfaget skal utvikle seg i fremtiden?

Hvilke fagarbeidere ønsker vi i fremtiden?

Individ i fokus

Miljøbevissthet i markedsføring (Fairtrade)

Ta vare på dyktige fagfolk og håndverket

Netthandel- må ikke bli kopiering, ønsker å kunne legge til rette for mer individualisering?

Selge muligheter istedenfor ferdig produkter?

Hente inn ekstern kompetanse på det tekniske? Ikke alle må kunne dette? Dette er også et

håndverk. Den yngre generasjon kan mer om dette.

Hvor kan vi få hjelp? Jfr. Jotuns kataloger, som har ansatt Lisbeth Larsen som er trendforsker

for å visualisere stemninger og følelser for å selge maling.

Kanskje ikke alt skal inn i vår utdanning, vi må også benytte fagkompetanse fra andre

bransjer i stedet for å skulle gjøre alt selv.

Anne Stine: Istedenfor bilde av produkt, bruke beskrivende ord og uttrykk.

Anniken: Gir vanskeligheter- reklamasjonssamtalen blir interessant.

Hvem skal ha nettbutikk, skal alle ha det?

Karianne: Utvikle dekoratørens valg, hvordan dette presenteres.

Erik: Hva tilbyr de ulike nettstedene: Blomster i glass?, mere bredde på stil/materialer.

Anita: Fotogene blomsterarbeider er ikke nødvendigvis de mest spennende, vanskelig å

fotografere mer sammensatte uttrykk, vi må vise at vi kan mer enn det tette runde og enkle!

Kristin: Legge til rette for mer kommunikasjon før endelig bestilling.

Anniken: Utfordring for blomsterdekoratører- hvordan skal jeg utvikle meg? De kommer seg

ikke fremover, hvordan skal man stimulere til utvikling for utdannede folk.

Jørn Inge: Ang netthandel og bilder: skal være salgsutløsende og ikke en selvrealisering for

blomsterdekoratørene.

Tobbe: Dersom et produkt ikke fungerer på et bilde så selges det ikke. Det skal være bra

bilder både fototeknisk og håndverksmessig, ikke alle produkter egner seg på bilder og er

derfor vanskelig å selge på nett.

Gruppe 5: Hva er de største utfordringene for blomsterdekoratørfaget i dag?

Utfordringer:

Færre antall fagblomsterhandlere, flere cash and carry.

Bør fagbrevet deles som en konsekvens av dette? Gruppa mener ja

Faget er for lite kjent: Vi må delta i konkurranser, messer osv. og vise oss frem.

Vi er verdens eldste yrke og dette må vi markedsføre

Hvordan få kundene inn i faghandelen:

Selgende utstilling, vise muligheter og forskjell. Vise fagarbeid laget av tilbudsvare.

Være der forbrukeren er. Buntebinderi bygger ikke opp faget om vi ikke tar betalt for det,

fordi da undergraver vi håndverket vårt.

Inngå allianser som for eksempel konsept Finn Schjøll blomster.

Utviklingen i bransjen fører til at det ikke er behov for så mange blomsterdekoratører i

fremtiden. Er det uetisk å gå ut til ungdommen og forespeile en utdanning der kompetansen

ikke trengs når de er ferdige.

Hvordan kan vi løse dette positivt?

Møte samfunnet der det er i dag, ikke mase om et ønskebilde av der det har vært.

Vi ønsker at faget skal bestå, hvor ligger mulighetene?

Ved å dele opp fagbrevet / to retninger: Kan det lages i ulike moduler?

Ha utdanningsretten som en slags konto: først ta et praksisbrev, senere bygge på og

fremdeles ha rett til utdanning selv om årene har gått.

Mulighet for å spre grener utover istedenfor å bygge lineært oppover?

Må være krav til å drive forretning, hvem skal stille kravene?

Hvem skal vi rekruttere til bransjen?

Folk som har lyst til å være i faget på ulikt nivå, lønnsgradering i forhold til

utdanning/kompetanse.

Hvordan rekruttere?

Ha spennende utstillinger og vise faget frem

Snakke med ungdom som skal velge utdanningsløp, men ikke glemme de voksne – det

kommer til å være en økende søkermasse.

Navneendring:

Blomsterekspeditør? Utlyse en konkurranse

Hvordan ta vare på de vi har? Stelle pent med dem!

Replikk Runi: det er for kjedelig og for lite variasjon, det er for lite utfordring for de kreative

dekoratørene. Vi må tåle å bli mer individualisert.

Rammer: Beskyttet fag, politikerne må på banen. Det er ikke noen selvfølge at for eksempel

hvem som helst skal kunne levere blomster til en begravelse.

Sertifisering? Synlig merke? Høyner respekten for faget. Se til andre fag som elektro..

begrunnet med sikkerhet, men vi skal ikke forkaste den tanken.

Miljøsertifisering.

Inger Johanne: Vi får ofte kjeft for eksperimentering, men det blir ikke tid til det i butikk, det

er på skolen de har tid til å stå med det. De miljøvennlige løsningene kommer fra ideer som

kommer fra skolene/konkurranser.

Runi: Ludvigsen-utvalget – vi må eksperimentere og utforske for å imøtekomme dette.

Kommunikasjon som går på tvers av bransjer.

Sissel: Miljøutvikling: 5 år siden: Drammen ikke lov å levere sorgbinderi med ståltråd eller

oasis som ikke er nedbrytbar.

Tobbe: Det er ikke bare på skolen man kan eksperimentere og utvikle faget, men vil alle

elever det? Hvorfor er det så få deltager i konkurranser hvis alle vil eksperimentere?

5. Oppsummering ved Jorunn Vi har tiden frem februar/mars til å gi innspill til Udir/faglig råd for å formidle hva vi ønsker.

Vi trenger ikke å sitte i vår egen boble. Vi må se på tvers av bransjer og få innspill, og videre

utvikle og ta vare på det som er unikt med vårt fag.

Vi gjør som regel det vi kan, velger det som er lett. Hvem skal utfordre oss til å ta

utradisjonelle valg og drive oss videre! Vi bør samarbeide med andre folk som kan det de

driver med. Mobilisering av bransjen, hvem skal gjøre det for oss?

Hvorfor skal ikke fagskolepoeng gi økning på lønnsstigen?

Vi må gi folk utfordringer, og ta oss betalt for det vi kan bidra med.

Pakkeløsninger og samarbeid på tvers.

Vi må ikke slutte å bli nysgjerrig, vi må ikke slutte å ville noe mer!

Jørn Inge: Vi må ha flere tanker i hodet på en gang.

Jorunn: Vi må ha en visjon, noe å jobbe mot ellers kommer vi ikke videre!

Marianne: Det er nå det begynner! Sertifisering, profilering, ulike krav til ulike arbeidere

Vi kan ikke betale lærlingelønn for spisskompetanse.

Tobbe: Faget er på vei til å bli delt: Veiledningsbiten skal betale seg, cash and carry skal

holde hjulene i gang. Skal faget få et nytt navn? Hva trenger vi av kompetanse.

Kompetanseheving på andre områder?

Jorunn: Håper innspillene og diskusjonene i dag har satt i gang en prosess, som kan

videreutvikles i etterkant av seminaret. Det vil være mulig å sende inn innspill også i

etterkant. En arbeidsgruppe vil jobbe videre med å sende et innspill til faglig råd innen

februar.

Takk for innspill og høyt engasjement!