Unngå byggskader

Tekst: Jonas Holme og Stig GevingFoto og ill.: SINTEF Byggforsk

SINTEF Byggforsk www.sintef.no/byggforsk

Unngå byggskaderDet er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader og prosjekteringsfeil i Norge, og dermed oppnå økt kvalitet og produktivitet. Systematisk kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring, kan gi samfunns­økonomiske besparelser i milliardklassen. SINTEF Byggforsk ønsker med artikkelserien Unngå byggskader å fokusere på temaene byggkvalitet, byggskader og byggeprosess. Artikkelserien vil formidle råd om hvordan en sikrer bruk av riktige løsninger, materialer og konstruksjoner med Byggforskseriens anvisninger som fundament.

Byggforskserien – Byggenæringens kvalitetsnorm Kunnskap og kommunikasjon er sentrale stikkord for å oppnå en effektiv og god byggeprosess. Byggforsk­serien er en komplett kilde til byggetekniske løsninger, og inneholder tilrettelagte erfaringer og resultater fra vår egen og næringens praksis og forskning. Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i teknisk forskrift til plan­ og bygningsloven – og er et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger utføres i samsvar med forskriftene. Se http://bks.byggforsk.no/

Reduser risikoen for mugg­ og råtesoppSå mange som halvparten av boligene i Norge får før eller siden fuktskader. Fukt øde-legger store mengder bygningsmaterialer. I tillegg kan uønsket fukt innendørs medføre ubehag og sykdom hos personer som oppholder seg i bygningen. Over tid kan fukt i bygninger gi skader som følge av fremvekst av råte- og fargeskadesopp. Forut for slike skader vil man som regel finne angrep av muggsopp hvor innelufta kan påvirkes. Det er i praksis ofte muggsoppangrepene som bestemmer utbedringsbehovet også ved an-grep av råte- og fargeskadesopper.

Muggsopper er hurtigvoksende sopper som kan produsere store mengder soppsporer, samt ulike organiske forbindelser og gift-stoffer (mykotoksi ner). Råtesopp utvikler seg til sammenlikning vanligvis ikke så raskt som muggsopp, men bryter til gjen gjeld ned treverket og kan gi alvorlige skader som svekket bæreevne. For å vokse trenger sopp næring, vann/fukt, gunstig temperatur og tid. Soppveksten starter raskest der man har, eller nettopp har hatt, fritt vann i form av for eksempel kondens eller vannlekkasjer.

Mugg- og råtesopper skaffer seg energi og næringsstoffer ved å bryte ned dødt or-ganisk materiale. Nedbrytning av større molekyler skjer utenfor soppcellene, ved at enzymer og andre nedbrytende stoffer skil-les ut av cellene. Disse stoffene fungerer bare hvis det er vann til stede i materialet. Bin-demidler, myk gjørere og støvforurensning på uorganiske flater kan også gi tilstrekkelig næringsgrunnlag for vekst for muggsopp. Samtlige materialer og flater kan i prinsipp bli angrepet av muggsopp under gunstige vekstforhold.

De ulike muggsoppartene har varierende krav til fuktighet. De vanligste muggsop-pene krever over 80–85 % relativ luftfuktig-het (RF) på materialoverflaten eller i porer i materialoverflaten for å vokse. Det tilsvarer et vanninnhold på ca. 20 vektpro sent i tre-verk ved 20 °C (vanninnhold i vektprosent av helt tørt materiale). Samtidig må man regne med at jo høyere opp mot 100 % RF man kommer, desto flere arter vil få gode vekstbetingelser. Veksthastigheten vil også øke med fuktnivået.

I trevirke med fuktinnhold på mer enn ca. 25 vektprosent er det risiko for at rå-

tesopp kan vokse, og den trives best med fuktinnhold på mellom 30–50 vektprosent. Osmotisk aktive stoffer, slik som salt, kan gjøre vannet utilgjengelig for soppene, slik at soppangrep ikke kan oppstå selv ved høyt vanninnhold i materialet. Råtesop per utvikler seg vanligvis ikke like raskt som muggsopp. Råtesoppenes enzymsystemer angriper celleveggen i trevirke og bry ter ned et eller flere av de stoffene som gir cel-leveggen styrke (cellulose, hemicellulose og lignin).

Mugg og råtesopper er avhengig av en gunstig temperatur for å vokse. Optimal temperatur for de fleste arter er rundt 25–30 °C. Flere arter kan ha god vekst også ved lavere temperaturer. Når det blir for kaldt (ned mot 0 °C), stopper aktiviteten, men soppen dør ikke. Soppen går i dvale og over-lever som regel nedfrysing. Ved temperatu-rer over 25–30 °C reduseres veksthastighe-ten, og ved temperaturer opp mot 40–50 °C dør de fleste soppene.

Eksempler på mugg og råteskade Vann og fordampning fra fuktig terreng kan gi svært høy relativ luftfuktighet (RF) i kry-perom. Om våren, som meren og tidlig på høsten kan lufta være nær vannmettet, det vil si nær 100 % RF. Bunnsviller, etasjeskille-re av tre eller trebaserte materialer over fuk-tige kryperom er da svært utsatt for soppan-grep (se fig. 1 og Byggforskserien 721.211).

Vanlige fuktkilder i kjellere er inntreng-ning av grunn vann eller overflatevann gjen-nom grunnmur eller golv, kapillært oppsug fra grunnen og luft inne- eller utenfra som kondenserer mot kalde flater. Fuktigheten kan tren ge inn gjennom sprekker, utettheter

Figur 1. Råte i bjelke og stubbloftsbord i et kryperom. Ska­den skyldes mangelfull ventilasjon og manglende plast­folie mot grunnen.

eller gjennom selve materialet. På grunn av høy luftfuktighet kan det oppstå soppskader på materialer lagret i kjelleren og i bjelkelag. Trevirke som står i direkte kontakt med golv eller vegger (betong, mur) i kjellere, som innredninger, delevegger og trappevanger, er ofte utsatt for råteangrep (se fig. 2 og Bygg forskserien 727.121).

Utvendig trevirke er utsatt for angrep av råtesopp. Spesielt utsatt er trevirke som blir oppfuktet av regn, som vindskier, vannbord og balkonger, samt trevirke som står så lavt over bakken at det blir oppfuktet av sprut fra bakken. Når det gjelder kledning, har endeved på de mest klimautsatte veggene vist seg å være mest utsatt (se fig. 4 og Bygg-forskserien 720.082).

Økt råtefare som en effekt av klimaend-ringerKlimaendringene vil føre til mer ekstrem-vær. Ekstremvær medfører store utfordrin-ger for det bygde miljø, og i en del tilfeller bør risiko for ekstremvær legges til grunn ved dimensjonering og geografisk plasse-ring av bygninger. Eksempler her kan være ekstreme vindlaster på utsatte steder, storm-flo og skadeflom, og høy nedbørsintensitet i sårbare områder med begrensede naturlige fordrøyningsmuligheter. Skadeutbetalinger fra forsikringsselskapene etter ekstremvær er imidlertid svært små i forhold til det to-tale årlige byggskadeomfanget i Norge. Våre undersøkelser viser at det er kampen mot fuktskader som bør ha sterkest fokus også under et nytt klimaregime. Det er fuktpå-kjenninger i ulike former som både i dag og i fremtiden vil gi de største utfordringene for robustheten til det bygde miljø (Lisø og

Figur 2. Råteskadet spikerslag i innvendig utforing ned mot golv. Skaden skyldes lekkasje gjennom veggen uten­fra. Det er ikke benyttet plastfolie i dette tilfellet så ut­tørkingsmulighetene er relativt gode, men ikke gode nok. Utvendig tetting og drenering må i dette tilfellet utbedres..

Figur 3. Muggvekt på innsiden av taktro av kryssfiner i et kaldt luftet loft. Skaden har oppstått pga. en kombina­sjon av for mye tilført fukt fra beborearealene under loftet (dvs. utett himling/dampsperre) og mangelfull ventilasjon av loftet. I kuldeperioder kan den indre takflaten bli så kald at det lett oppstår kondens dersom varm, fuktig luft strømmer opp på loftet, eller ikke ventileres ut tilstrekke­lig effektivt.

Kvande, 2007). Mer nedbør og høyere tem-peraturer kan eksempelvis gi økt fare for uønsket biologisk vekst på og i bygnings-konstruksjoner over hele landet. Faren for råte i utvendige trekonstruksjoner over bak-ken er i stor grad avhengig av lokale klima-forhold. Gjennom forskningsprogrammet Klima 2000 er det laget et kart over råtefa-ren ulike steder i Norge basert på tempera-turforhold og nedbørsmengder for normal-perioden 1961–1990. I tillegg er det laget et kart over råtefare basert på klimascenarier for perioden 2021–2050, med økende tem-peraturer og mer nedbør (figur 5). Vi ser at råtefaren er sterkt økende over store deler av landet som en direkte konsekvens av et fremtidig klimascenario med mer nedbør og høyere temperaturer. I Norge er det først og fremst kysten fra Rogaland og nordover til Finnmark som rammes av ekstremvær.

Figur 5. Potensiell råtefare i Norge basert på normalperioden 1961­1990 (til venstre) og med grunnlag i klimascenarier for perioden 2021­2050 (til høyre) (Lisø og Kvande, 2007)

ReferanserByggforskserien, SINTEF Byggforsk: 701.401 Muggsopp i bygninger. Fore-

komst og konsekvenser for inneklimaet 720.082 Råte- og fargeskadesopp. Skade-

typer og utbedring 721.211 Fuktskader i kryperom. Årsaker

og utbedringsmetoder 727.121 Fuktskader i kjellere. Årsaker og

utbedringLisø, K.R. og Kvande, T. (2007) Klimatilpas-

ning av bygninger, SINTEF Byggforsk, Oslo Sluttrapport fra Klima 2000

Lisø KR., Hygen HO., Kvande T., Thue JV. (2006) Decay potential in wood struc-tures using climate data. Building Rese-arch and Information 34(6): 546-551

Geving S. og Thue JV. (2002) Håndbok 50 – Fukt i bygninger, Norges byggforsknings-institutt, Oslo

Figur 4. Kraftig råte observert ca 15 – 20 cm opp på ståen­de kledning. Bildet viser også at vannbordbeslaget ikke er avsluttet inn under veggens vindsperresjikt. Eventuell fuktighet på vindsperren vil dermed kunne finne veien ned i underliggende konstruksjoner.