mai 2012

SEMINARRAPPORT

Kunnskaps- og Kulturpark, Kongsberg

Bibliotek

Forfatter: insam as v/ Sølvi Tellefsen

Oppdragsgiver: Kongsberg kommune Seminarrapport – Bibliotek - Byutvikling og Læringsmiljøer– mandag 14. mai 2012

2 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek

Oppsummering

Hensikt Denne rapporten er basert på innledninger og innspill fra seminar om bibliotek og læringsmiljøer på

Kongsberg. Hensikten med rapporten er å legge grunnlag for ytterligere arbeid med byutvikling,

bibliotek og læringsmiljøer i Kongsberg.

Bakgrunn Som en del av sentrumsutviklingen har Kongsberg kommune tatt initiativ til etableringen av

Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg (KKP). Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Kongsberg

kommune, Buskerud Fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud om utvikling av KKP. I dette arbeidet

skal et felles fremtidsrettet bibliotek etableres. Målsettingen er å finne nye løsninger for samarbeid

mellom ulike bibliotek med forskjellige målsettinger, behov og brukergrupper. Biblioteket skal bygge

oppunder målsettingene i KKP og Kongsbergskolen. Det er verd å merke seg at dagens folkebibliotek,

allerede har integrert et teknisk læringssenter for teknikk, energi, 3D-design og animasjon for

barnehager, alle grunnskoler, videregående skole og fritid i Kongsberg.

Det er etablert et delprosjekt (KKP-biblioteket). Partene samt Bergverksmuseet, skal arbeide fram

forslag til fremtidsbiblioteket for Kongsberg.

Program Velkommen, Kultursjef Heidi Hesselberg, Kongsberg kommune

Biblioteket i byutvikling v/Lektor Henrik Jochumsen, Det informationsvidenskapelige

akademiet København

Hvordan skapes gode læringsmiljøer v/Prof. Hans Kiib, Aalborg universitetet,

arkitektur/design/media/teknologi

Fag- og forskningsbiblioteket som Læringsmiljø og kunnskapsarena

v/Overbibliotekar Live Rasmussen, Realfagsbiblioteket, Universitetet i Oslo

Hvordan samarbeide om læringsmiljøer i videregående skole ? v/Leder

læringssenteret/bibliotek Grethe Fjelldalen, Sandefjord videregående skole

Biblioteket i byutvikling

Kultursjef Heidi Hesselberg-Løken i Kongsberg kommune innledet med at det nye biblioteket skal bli

drivkraften i byutviklingen på Vestsida. Her vil man søke å gå nye veier i samarbeid med

fag/forskning, næringsliv, fylkeskommune og kommune. Det viktigste fra kommunens side er

biblioteket som møteplass i byutviklingen.

Det vises til utvalgte referanseprosjekter. I disse bibliotekene er det samarbeid på tvers av

forvaltningsnivåer og kunnskapsinstitusjoner: Sambiblioteket i Härnøsand, Sverige,

Almedalsbiblioteket, Visby, Gotland, Drammensbiblioteket og Dr. Martin Luther Kings library, San

José, USA

3 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek

Lektor Henrik Jochumsen, fra det informationsvidenskapelige akademiet i København tok for seg

hvordan biblioteket kan oppfattes som en modell i utviklingen av en by. Hans utgangspunkt var

arbeidet som ble gjennomført i forbindelse med boken «Biblioteket i Byutviklingen».

Bok: Biblioteket i byudviklingen – opplevelse,

kreativitet og innovasjon av Caspar Hvenegaard Rasmussen, Henrik Jochumsen, Dorte Skot-Hansen

(2011)

Byer som ønsker å markedsføre seg på kultur og kunnskap vil sette fokus på kreativitet og

innovasjon. Dette vil bidra til et aktivt og levende sivilsamfunn. I de byene som markedsfører seg

innen kultur og kunnskap vil politikerne i stadig høyere grad være bevisst på bibliotekenes

potensiale. Århus havnefront ble trukket frem som et godt eksempel. Les mer om prosjektet her og se

3D-modell av Multimediahuset og området.

Han mente at biblioteket bør ha en sentral plass i byutviklingen og vil da kunne bidra til å skape et

godt imagebilde, attraktivitet og identitet.

Det vil kunne få svært positive ringvirkninger for næringsliv, offentlige myndigheter og befolkningen,

dersom man ser sammenheng mellom byutvikling og bibliotek og å være åpen for at bibliotek og

samfunnsutviklingen utvikles i tett fellesskap.

Han var opptatt av at bruke biblioteket som sted, rom og i relasjoner.

4 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek

Eksempler på hvordan bibliotekene kan benyttes som sted, rom og i relasjoner med andre.

Biblioteket som sted (ikon)

Seattle public library, USA

Biblioteket som Rom (opplevelsessted)

Hjørring bibliotek, Danmark

5 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek

Bibliotekene står foran store utfordringer, hvor teknologi -og medieutviklingen skjer svært raskt,

samt at bibliotekenes rolle skal utvikles både innen det virtuelle og fysiske plan. De bibliotekene som

tar del i teknologi- og medieutviklingen, vil trekke til seg nye brukere (kunder) og ha et

konkurransefortrinn fremfor andre bibliotek.

Brukerne går mer og mer over fra en konsumentrolle til en produsentrolle. Bruken av You-tube og

andre sosiale medier bidrar til å endre bibliotekenes rolle. I dette perspektivet er det da en utfordring

at kommunene reduserer budsjettene til bibliotekene.

Bibliotekets rolle i fremtiden?

Han trakk spesielt frem det nye Multimediahuset i Århus som skal stå ferdig i 2015 og som vil være

bilde på fremtidens bibliotek. Biblioteket skal bidra til å omdanne indre havneområdet til et aktivt og

levende byrom.

Bibliotekene må selv stå for utviklingen både innen digitale, virtuelle og fysisk tjenester. Dette

forutsetter høy kompetanse i bibliotekene, samt større fokus på bibliotekets rolle (fra «collection til

connection»). Jochumsen trakk frem at man må ha sterkere fokus på partnerskap/forbindelser og

mindre fokus på samlinger. Biblioteket må ønske å styrke forankringen og betydningen i

lokalsamfunnet og inngå i mer dynamiske relasjoner med omgivelsene.

Bibliotekets unike romlighet er svært viktig å trekke frem i arbeidet med fremtidens bibliotek.

Folkebibliotekene tiltrekker alle samfunnslag. Styrken er også bibliotekenes ikke-kommersielle

ståsted. Dette gjør at folkebibliotekene innehar et stort potensiale i lokalsamfunnsutvikling og kan

være en kreativ og innovativ møteplass, slik at nye relasjoner kan skapes og styrke byens kvaliteter.

Et eksempel fra Birminghams bibliotek og hvordan biblioteket bør oppfattes i byen!

Læringsmiljøer

Prof. Hans Kiib, Aalborg universitetet, arkitektur/design/media/teknologi trakk frem fremtidens

læringsmiljøer og hvordan disse kunne oppleves i samspill med byen.

Han trakk frem at Aalborg har fokus på at byutvikling må skje med forståelse i ulike ”interfaces”

mellom byen og universitetet (industri, velferd og opplevelse). Ulike interface gir også ulike strategier

6 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek

og konkrete løsninger, feks. lokalisering og utforming av bygg. Han påpekte at i arbeide med å

samordne investeringer og funksjoner (partnerskap) var det viktige å se på ulike modeller i

læringsmiljøene.

$= 188<$/9$K

Kravet til det by-integrerte læringsmiljø må være blandede funksjoner og det må stilles krav til felles

fasiliteter. Dersom dette skal være aktuelt må læringsrom være anlagt i sentrale strøk for kultur og

byliv og være i relasjon i ulike rommelige konsepter.

Det er da sentralt at ikke vanetenkning får styre, men at man tar lærdom av de beste internasjonale

eksempler. Det er viktig å tenke «ut av boksen» og arbeide med å skissere miljøer som er åpne og

inviterende.

7 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek

Det finnes ulike måter å tenke læringsarenaer på:

1. Det åpne læringsrom: public domain – det åpne rommet

2. Villaprinsippet: læringsarena som er adskilte fra hverandre

3. Louisianaprinsippet: mobilitet mellom læringsarenaene , dialogen er sentral og her vil det

være stort handlingsrom i forhold til læring og innovasjon

4. Bjelkeprinsippet- læringsmiljøer som bygges i lukkede rom

Louisianaprinsippet

Differensierte læringsrom :

Det sosiale rom (hjemmeområdet/klasserom)

Adferdsregulerende rom (funksjonsbestemte)

Handlingens rom (uformell læring, interaksjon, mulighetens land)

Betydningsbærende rom (formelle rom/kommunestyre sal)

Stemte rom (sanse, lukte, høre)

Overbibliotekar Live Rasmussen, Realfagsbiblioteket, Universitetet i Oslo

Realfagsbiblioteket er en del av Universitetsbiblioteket (UB). UB har tidligere vært svært

desentralisert, men man har arbeidet frem et Universitetsbibliotek som skal oppleves som ett

bibliotek for alle brukere. Det er viktig at brukerne skal kjenne seg igjen i service, kvalitet og

tjenester,uansett om de er på realfagsbiblioteket eller et annet av UB´s biblioteker. Samtidig skal

avdelingene fremstå som brukerdifferensierte. Dette har medført at de har styrket integreringen

sentralt ved Universitetet i Oslo (UiO) og på fakultetene.

UB har 167 årsverk og 80% av mediebudsjettet går til E-ressurser. Arbeidet med å sentralisere

organisasjonen, åpne opp for andre enn kunnskapsinstitusjonens studenter og ansatt og nærmere

tilknytning til fakultetene krever:

Fleksible ansatte

Nært samarbeid internt i UiO

8 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek

Forpliktende partnerskap

Egen god organisering

Finansering

Realfagbiblioteket har følgende områder:

Når det gjelder utvikling av læringsmiljøer er det flere miljøer i Universitetet som har ansvaret for

dette (læringsmiljøutvalg, fakultetene, teknisk avdeling og UB).

Biblioteket vil bringe læringsmiljøet for realfagstudentene opp et «hakk». Vilhelm Bjerknes hus ble

åpnet i 2012 som en del av dette arbeidet.

Status for arbeidet så langt for UB-realfagbiblioteket:

Skapt et bra omdømme – flere tusen gjennom bygget

Søkt ytterligere finansering fra Fritt ord

Realfag som en del av dannelsen

Partnerskap er viktig

Brukerdrevet innovasjon – biblioteket som inkubator/laboratorium

Bygge opp arrangementkompetanse

Science debate

Et av tiltakene for å åpne biblioteket mer for allmennheten er å arrangere debatter, men med

vitenskapelig basis. NRK er også inne med direkte sendinger.

Dette har vært vellykket og suksesskriteriene er:

Fleksible ansatte

Aktiv vertskapsrolle

Velvilje fra vitenskapelige ansatte

Partnerskap og nettverksoppbygging

9 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek

Fra foredrag med paleontolog og vitenskapsformidler: Jørn H. Hurum

Leder læringssenteret/bibliotek Grethe Fjelldalen, Sandefjord videregående skole

Biblioteket i Sandefjord videregående skole er skolens læringssenter og er en del av Norges største

samlokaliserte videregående skole. Læringssentrets skal ha «rommet» som et pedagogisk

hjelpemiddel. Det vil være forskjellige behov fra elevene i ulike situasjoner, hvor noen ønsker å sitte i

åpne rom eller små grupper og andre vil sitte i skjermede omgivelser.

Læringssenterets fokusområder:

Lokalene- bygge ut lokalene med ulike fasiliteter, som grupperom, kursrom, AV-rom og ulike

stillesoner og arbeidsplasser.

Sentralisering- samle alle tjenestene innen IT, bibliotek og lærerarbeidsplasser

Tverrfaglig kompetanse - gi elevene pedagogisk, IT-faglig og bibliotekfaglig veiledning i elevenes eget

læringssted.

10 Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek

Samarbeid med andre:

Det er samarbeid mellom Vestfold høgskolebibliotek, fylkesbiblioteket og folkebiblioteket på ulike

områder. Det skal utvikles en plan for barn og unges informasjonskompetanse i samarbeid mellom

grunnskole, videregående skole og høgskolen.

Skal man samarbeide er det viktig å huske på at på en skole har eleven i fokus, slik at læringssenteret

må ha sentral plassering i skolen, samt at de som arbeider i læringssenteret må ha kunnskap om

skole som utdanningsinstitusjon.