Professor John E. Berg PhD Spesialist i psykiatri og arbeidsmedisin, sosialøkonom
description
Transcript of Professor John E. Berg PhD Spesialist i psykiatri og arbeidsmedisin, sosialøkonom
Professor John E. Berg PhD
Spesialist i psykiatri og arbeidsmedisin, sosialøkonom
Aktiviteten i avtalepraksis Lønnsomhetsbegrepet
i økonomien Må en virksomhet
være lønnsom?Kostnad /utgift ?!?
Principal - agent – teori Den kliniske frihet
John E. Berg 2010 2
Avtalespesialistene stod for 1/3 av poliklinisk somatisk virksomhet
Avtalespesialistene stod for 1/4 av poliklinisk psykiatrisk virksomhet
Fordelingen er slik: Øye står alene for ¼ av konsultasjonene ØNH 20% Hud 20% Gynekologi 10% Indremedisin 10%
EN BETYDELIG AKTØR I HELSENORGE
John E. Berg 2010 3
John E. Berg 2010 4
Norge har lite reell privat praksisEngland har litt mer privatpraksisTyskland har enda litt merUSA har i hovedsak et privat helsevesen, unntatt Medicare, Medicaid og Veteran Hospital-systemet
Hva betyr dette?
John E. Berg 2010 5
John E. Berg 2010 6
Regionale variasjoner (selvsagt) Høy forbruksrate i poliklinikk (Nord og Midt-
Norge) gir lavere forbruksrate hos avtalespes. Lav forbruksrate i poliklinikk (Vest og Sør-Øst)
gir høyere forbruksrate hos avtalespesialistene Det foreligger ikke data for psykiatrien før 2008 Antall konsultasjoner hos avtalespesialister sml
med poliklinikkene I somatikken 1,8 konsultasjoner i snitt gjennom
en behandlingsserie hos avtalesp. og 2,4 i snitt på poliklinikkene
Psykiatrien er her også vanskelig å måle Behandlingsserien er her mye lenger
John E. Berg 2010 7
John E. Berg 2010 8
Figuren viser et snitt på = 959 konsultasjoner
Snitt konsultasjoner per pasient per år = 13,2 Pasienter per spesialist = 72,8
Spredningen er ikke oppgitt i tabellen i SINTEF-rapporten
Hva er tolkningen av disse tall? 959 / 200 arbeidsdager = 4,8 pas per dag
John E. Berg 2010 9
Øye = 3484 ØNH = 3790 Hud = 6326 Indremedisin = 2050 Store variasjoner mellom praksisene (SINTEF) Frekt gjettet tidsforbruk per pasient i
snitt Øye = 16 minutter ØNH = 15 minutter Hud = 12 minutter Indremedisin = 30 minutter Psykiatri = 60 minutter
John E. Berg 2010 10
John E. Berg 2010 11
Hillside Hospital, New York(privat)
Den privatpraktiserende Pasientene Helseforetaket Fellesskapet
12John E. Berg 2010
Vi har bare en klode Gjelder i særlig grad enkeltpersoner og
firmaer Aksjeloven gir økonomisk avlat Selv land kan nå komme på konkursens rand
(Hellas, Spania og Italia) Mekanismen er redusert kredittverdighet
Privatpraksis er intet unntak her Særlig de som driver uten driftsavtale finner
raskt ut om de kan leve av praksisen Driftstilskuddet er en slags manna fra
himmelen Lokalene kan gi en pekepinn om økonomien i
praksisenJohn E. Berg 2010 13
John E. Berg 2010 14
Må helsevesenet være lønnsomt på en annen måte enn et OL-arrangement?Nasjonens ære har en høy prisDet er lett å bruke andres penger
Anstendigheten til et samfunnRetten til å gå til grunne Ikke akseptert elendighet i Norge
Sultne fattige Synlig åpenbar beruselse Unge single innvandrere
John E. Berg 2010 15
Med KOSTNAD menes forbruket av produksjonsfaktorer over en bestemt periode
Med UTGIFT menes anskaffelse av produksjonsfaktorer som resulterer i en betalingsforpliktelse. Anskaffelsen kan skje ved kontantkjøp eller kredittkjøp.
I motsetning til kostnader oppstår utgifter på et bestemt tidspunkt
Kjøper du en varebil er utgiften lik prisen på bilen
Kostnaden er slitasjen på bilen El-varme og forbruksutstyr har for eksempel
sammenfallende utgift og kostnad
John E. Berg 2010 16
Eksempel: Bruker Norge mer eller mindre enn
andre land til helseformål?Direkte valutaomregning
Big Mac metodenPPP = Purchasing Power ParityHva er med i helsebegrepet fra land til
land?Helsekostnad som andel av BNP
John E. Berg 2010 17
Helsevesenet som eksempel
John E. Berg 2010 18
Staten/RHF=PRINSIPALEN
Pasienten Legen=AGENTEN
Prinsipalen belønner agenten for å utføre en oppgave
Prinsipalen (RHF) har mål og preferanser som han ønsker realisert (får vi håpe)
Agenten (legen) skal oppfylle prinsipalens ønsker Legen har også faglige preferanser som hun følger
Prinsipalen kan sikre seg at ting gjøres ved Å kontrollere ved nokså detaljerte regler om hvilke
medikamenter som kan brukes, spesifikasjon av oppgaver osv.
Å stimulere eller oppmuntre agenten til å gjøre de riktige tingene
Budsjettprosessene, huffoghuffJohn E. Berg 2010 19
Budsjettprosessen Prinsipalen har begrenset kunnskap om
kostnadsforhold relatert til intensjonene Agenten kan melde om høyere kostnader
enn de reelle Hvis prinsipalen fornemmer dette, kan han
barbere budsjettene vært år med 3% Agentens ønske om økte bevilgninger kan
begrunnes med: Innføring av nye metoder og teknologi Økte priser på innsatsfaktorer Mer ressurskrevende pasienter Uforutsette forhold
John E. Berg 2010 20
En kollega sa i NRK 25.8 at anbudsrunder vil forringe kvaliteten på de tjenester som ytes
Har han rett i det? Bruk prinsipal agent-teorien
John E. Berg 2010 21
En myte eller illusjon sett med økonomøyneHva brukes den til?
Friheten til å behandle slik man ønsker og med de midler som er nødvendige er begrenset av rammene til helsevesenet
Du kan ikke meningsfylt fjerne to blindtarmer samtidig
Medikamentvalg er avhengig av tilgjengelighetNorske leger har dog større frihet enn leger i
andre landJohn E. Berg 2010 22
Mer en frihet fra Store systemers byråkratiArbeidstidstyranniKurstyrannikontroll
Enn frihet tilÅ velge pasienter i større grad (relativ
frihet)Å tjene mindre Jobbe mindre eller merÅ kunne bli overflødiggjort
John E. Berg 2010 23
Privatpraksis som utgangspunkt for testing av nyvinninger?
John E. Berg 2010 24
Innovasjoner er vårt samfunns viktigste forsvarsmekanisme for å kunne bevare velferdssamfunnet (økonom Erik Reinert)
Institusjonene er bundet opp i systemer som ikke lar seg endre så lett, noe privatpraksis er i mindre grad Eksempler: Billeddiagnostikk til datamaskin Endringene i tannlegenes fyllingsmaterialer Gruppeterapi i psykiatrien Søvnapne – inngrep ”industriell” kataraktbehandling
John E. Berg 2010 25
Selvsagt må terapeuten få nok til smør og brød
Samfunnet er interessert i at pasientene blir bedreAntakelse: da blir samfunnets utgifter
laverePasienten bruker mindre av andre
helsetjenesterPasienten lever lenger ?!?Likhetsprinsippet krever at alle kan få
tilgang Får de det?
John E. Berg 2010 26
Pasienten kommer etter behandlingen i jobb igjen
Samfunnets kostnader er: 1 sykmelding for pasienten
Variabel størrelse. Forkortelse av sykmeldingsperioden er en besparelse for samfunnet og bedriften
2 refusjonsandelenkonstant
3 andel av driftstilskuddetVarierer med antall pasienter i praksisen
John E. Berg 2010 27
Pasienten kommer ikke i jobb igjen Samfunnets kostnader er: 1 sykmelding for pasienten
Variabel størrelse. En senere permanent ytelse er en kostnad for samfunnet
2 refusjonsandelenkonstant
3 andel av driftstilskuddetVarierer med antall pasienter i praksisen
Skatt må hun likevel betale, så hun bidrar med trygdeandel
John E. Berg 2010 28
SAMFUNNETS INVESTERING 2
Det er 3 parter: Pasienten
Pas får det ”bedre”, blir kvitt sykdommen Legen
Legen får et levebrød Samfunnet
Kanskje lavere fremtidige kostnader til helsetjenester
Kanskje økt skatteinngang
John E. Berg 2010 29
PasientenSamtidig med tilfriskning, raskt i kirurgi,
øye, ønh og lignendeLangsomt i psykiatrien (stort sett da)
LegenUmiddelbart ved betaling fra pasient, NAV
og kommune Samfunnet
UforutsigbartGevinsten kommer ofte på et annet
budsjett enn det som hadde utgiftene
John E. Berg 2010 30
Småskalaeffektivitet
Selektiv praksis Er effektivt Forfordeler
Private kunne utnyttet sykehusfasiliteter utenom vanlig kontortid (fy, fy, fy)
Kontroll av private er ikke vanskeligere enn av sykehus
John E. Berg 2010 31
Både ja og nei I dag har vi lite ”ekte privat praksis”
Er det så mye som 2%? Den offentlige kontrollen er omfattende
Hemmer den kliniske frihetsfølelsenUthuler ”privat praksis”
Advokat-tjenester er 95% privat. Hvorfor er ikke det noe problem?
Bostedsstrukturen i Norge er en faktor som reduserer mulig effektivitet
Internett og multimedia utnyttes for liteJohn E. Berg 2010 32