Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og

spesialundervisning

FMHE - Hamar 27.1.2010

Om veilederen

• Behandler både spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

• Forskjeller mellom gammel og ny veileder

• Veilederens status

Oppbygningen av veilederen

• Kap. 1 - Innledning • Kap. 2 - Spesialpedagogisk hjelp • Kap. 3 - Overganger • Kap. 4 – Retten til opplæring • Kap. 5 – Retten til spesialundervisning • Kap. 6 – Saksgangen knyttet til

spesialundervisning • Kap. 7 – særlige bestemmelser om vgo

og spesialundervisning

Kap. 2 – spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp

• En individuell rett

• Barn som ikke har begynt på skolen og som oppfyller vilkåret i § 5-7 har krav på slik hjelp

• Gratis

• Ikke krav om at barnet går i barnehage

Saksbehandlingsregler

– Krav om samtykke, jf. jf. § 5-4 annet ledd– Foreldremedvirkning ved utforming av tilbudet, jf. §

5-4 tredje ledd– Det skal utarbeides halvårsrapporter, jf. § 5-5

annet ledd– Det skal utarbeide sakkyndig vurdering, jf. § 5-3– Det skal fattes enkeltvedtak, jf. § 5-7– Det er ikke krav om at det utarbeides IOP

§ 5-7

• Vilkåret for å få spesialpedagogisk hjelp er at barnet har et ”særleg behov for spesialpedagogisk hjelp”

• Hva som er et ”særlege behov” er en skjønnsmessig vurdering som på mange måter likner på vurderingen som foretas etter § 5-1

§5-7 forts.

• Vurderingen skal gjøres på grunnlag av barnets/elevens behov; – barnets utvikling, læring, evner og forutsetninger. – eksempelvis om dette barnet utvikler seg senere

enn det som er normalt for alderen.

• Når det skal vurderes om barnet har et særlig behov, er det ikke nødvendig at barnet har en diagnose.

Allmennpedagogisk hjelp og spesialpedagogisk hjelp

• Retten til spesialpedagogisk hjelp etter § 5–7 må vurderes på selvstendig grunnlag, uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen (det allmennpedagogiske tilbudet/det ordinære barnehagetilbudet)

• Et tilbud i hjemmet kan aldri være annet enn spesialpedagogisk hjelp

Omfang

• Barnehageåret

• Årstimer - uketimer

• Konkretiseringsgrad

Hva kan/skal hjelpen inneholde?

• Skal alltid inkludere tilbud om foreldrerådgivning • Hjelpen kan for eksempel omfatte lekotekvirksomhet,

trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen, motorisk, språklig og intellektuell hjelp som er grunnleggende for den senere utviklingen til barnet

• Hovedformålet med hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen.

Bruk av assistent

• Bruk av assistent kan være et relevant tiltak knyttet til både det ordinære barnehagetilbudet og til spesialpedagogisk hjelp.

• Dersom det anses nødvendig med en innsats fra en assistent i tillegg til pedagogressursen for at barnet skal få ivaretatt sin rett etter § 5-7, må dette fremkomme klart av enkeltvedtaket.

Kap. 3 – overganger

Overgang mellom barnehage/skole &

grunnskole/videregående• Overgang fra grunnskole til videregående

– tydelige føringer om at PPT for videregående skal skrive sakkyndig vurdering innen rimelig tid etter skolestart

• Rimelig å overføre dette til overgangen fra barnehage til skole . Sakkyndig vurdering fra BH som brukes i G, tilsvarende fra G som brukes i VGO, vil være saksbehandlingsfeil. – Unntak er ved tidsbegrensede vedtak.

• Behov for fullstendig utredning må vurderes • Overføring av informasjon

– Barnehage – skole?– Barneskole – ungdomsskole?– Grunnskole – videregående opplæring?

Spesialundervisning

Kap. 4 – retten til opplæring

• Elever med rett til spesialundervisning har de samme rettighetene som andre elever

• Dersom eleven skal ha et opplæringstilbud som avviker fra det ordinære opplæringstilbudet, må dette fremgå av enkeltvedtaket

• Elevens spesialundervisning må ses i lys av den ordinære opplæringen

• Kapitlet omhandler sentrale rettigheter etter opplæringsloven med forskrifter

Sentrale prinsipp i opplæringen • Likeverd

– Omtales ofte som likeverdige muligheter – Elevene skal bli møtt med utfordringer de kan strekke seg etter– Ingen elever skal diskvalifiseres fra fellesskapet pga forutsetninger,

interesser, talent, kjønn, alder, kulturell eller sosial bakgrunn etc. – Er ikke en opplæring som er lik for alle elevene, men en opplæring

som tar hensyn til at elevene er ulike– Et opplæringstilbud anses som likeverdig når en elev med spesielle

behov har omtrent de samme mulighetene for å nå de mål som er realistiske å sette for vedkommende, som andre elever har for å realisere sine mål innenfor det ordinære opplæringstilbudet

• Inkludering – Opplæringen må tilrettelegges og organiseres slik at den virker

inkluderende ovenfor alle elever • Tilpasset opplæring

– En viktig forutsetning for både inkludering og likeverd – Skal skje innenfor den ordinære opplæringen – Stiller store krav til differensieringen av opplæringen

• Tidlig innsats • LK06 – avvik • Omdisponering av timer • Rett til vurdering • Organisering i grupper • Nærskoleprinsippet • Rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø• Tilpasset opplæring vs spesialundervisning

Skoleeiers plikt til å ha et forsvarlig system

Oppl. § 13-10 andre ledd

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd.

§ 13-101. forsvarleg system for vurdering av om krava i

opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte– Oversikt over lovkrav på området – alle aktuelle

lovbestemmelser på området må operasjonaliseres• Må kartlegge innholdet i hver enkelt relevant lovbestemmelse

mht rettigheter og plikter, og avgjøre hva dette innebærer for skoleeiers system

– Jevnlig vurdering• Aktiv informasjonsinnsamling og kartlegging

– Systemet må være egnet til å avdekke feil– Må inneholde avviksrutiner– Systemet skal være skriftlig

2. forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar

– Sikre at det blir satt inn korrigerende tiltak– Vurdere om tiltakene virker etter sitt formål– Konklusjoner fra alle vurderinger må skriftliggjøres

§ 13-10 andre ledd (ny i 2009)

Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. (komiteens tillegg)

Kapittel 5 – retten til spesialundervisning

• Regulert i opplæringsloven kapittel 5

• § 5-1 regulerer retten – § 5-1 (1) – vilkårene for rett– § 5-1 (2) - hva slags opplæringstilbud?

• Dersom eleven ikke gis medhold i første ledd er det ikke relevant å vurdere etter annet ledd.

§ 5-1 – retten • ”Elevar som Ikkje har eller som ikkje kan få

tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet” – Individuell rettighet

• Eleven har rett, men ikke plikt

– Retten omfatter ikke elever som lærer raskere/mer enn gjennomsnittet, og som derfor ikke får et tilfredsstillende utbytte

– Spesialundervisning må forstås i lys av hva som er innholdet i den ordinære opplæringen

– Behovet for spesialundervisning er avhengig av:• Forhold knyttet til enkelt eleven• Ulike forhold ved det ordinære opplæringstilbudet

§ 5-1 første ledd• Kartlegging av det ordinære

opplæringstilbudet - må se på bla: – Målene for opplæringen og hvordan disse ivaretas i den

ordinære opplæringen.– Innholdet i opplæringen.– Rammefaktorer: gruppens størrelse, bruk av mindre grupper

i opplæringen, antall lærere, hjelpemidler som brukes.– Elevenes forutsetninger og behov; tilpasset opplæring,

særlige behov i elevgruppen? Hvor mye individuell hjelp eller veiledning og tilpasning gis innenfor gruppen?

– Arbeidsmåter; hvilke organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak brukes? Hvor mye oppfølging gis den enkelte eleven?

Vurdering av om dette tilbudet gir eleven et tilfredsstillende utbytte?

1. hva som vil være et tilfredsstillende utbytte (generalisert vurdering)

• Kompetansen andre elever på samme årstrinn har opparbeidet seg

• Fremdrift ift LK06 og den kompetansen eleven kan forventes å ha på et gitt tidspunkt i opplæringen

2. Om denne eleven får eller kan få et tilfredsstillende utbytte

(individualisert vurdering)

• Vurderingen skal være individuell og skjønnsmessig• Elevens utvikling over tid • Elevens funksjonsnivå, læringsforutsetninger,

utviklingsmuligheter, hvordan opplæringen er tilrettelagt elevens behov

• Betydningen av diagnoser (s 31)• Ikke krav om fullt utbytte eller ikke utbytte i det hele

tatt. • Må trekke inn erfaringsmateriell og sml med andre

elever

§ 5-1 annet ledd – innholdet i opplæringstilbudet

”Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.”

Forsvarlig utbytte av den samlede opplæringen

– Elevens utviklingsmuligheter – Vurderes ift det samlede opplæringstilbudet:

1. Forholdet mellom utbyttet andre elever får av det ordinære opplæringstilbudet og tilbudet denne eleven får – Objektiv vurdering – sammenligner læringsutbyttet

denne eleven får av sitt opplæringstilbud og læringsutbyttet til andre elever

– Hvilket utbytte kan det forventes at andre elever vil ha– I hvilken grad er det mulig å sette inn tiltak for å

forbedre elevens utbytte slik at eleven får et likeverdig tilbud

Forts. 2. Hva som vil være et forsvarlig utbytte ift de

opplæringsmålene som er realistiske for eleven

– Subjektiv vurdering – ser på den enkelte elevens forutsetninger og trekker de individuelle forutsetningene inn i vurderingen

– Hvordan kan opplæringen sikre at eleven når målene? – Må avgjøre hvor høyt listen for forsvarlig utbytte skal

legges• Likeverdsprinsippet trekkes inn i vurderingen –

spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal samlet sett gi eleven et likeverdig tilbud

• Beskjæring – høvling av LK06 – Kortsiktig og langsiktig perspektiv

Momenter • Målene for opplæringen: skal eleven ha opplæring i

alle kompetansemålene i Læreplanverket? • Innholdet i opplæringen: hva slags innhold skal

eleven ha i opplæringen sin? • Rammefaktorene: er det behov for å tilrettelegge

særskilt i forhold til ekstra lærerressurs, assistent, ekstra hjelpemidler, ene-undervisning? Behov for særskilt kompetanse hos den som har ansvar for spesialundervisning?

• Elevens forutsetninger: er det behov for tilrettelegging på grunn av funksjonsnedsettelser, dysleksi, sykdom?

• Arbeidsmåter: har eleven behov for at arbeidsmetodene tilrettelegges særskilt? Mer praktisk opplæring? Ene-undervisning?

Økonomiske forhold • Økonomiske hensyn kan ikke trekkes inn i

vurderingen av hva som vil gi et forsvarlig tilbud – Hva som vil være et forsvarlig utbytte varierer fra elev til

elev. – Kan ikke avslå søknader om spesialundervisning på

grunnlag av skoleeiers økonomi – Kan ikke begrense innholdet i tilbudet slik at tilbudet blir

mindre enn minstekravet i § 5-1 annet ledd – forsvarlig – Men: kan trekkes inn når det skal vurderes en tilrettelegging

utover det som vil være minstekravet for forsvarlig utbytte for denne eleven

• Ingen rett til et optimalt tilbud

• Varslingsplikt dersom det ikke er ressurser til å oppfylle kravet om et forsvarlig tilbud

Annet:• Foreldrenes krav: Se liste side 41

– Husk generelt samarbeidsplikt i § 5-4 (3)– Eleven er over 15 år – særlige utfordringer

• Samtykke, informasjon

• Opplæring – behandling ?

• Avvik fra læreplanverket

• Samme krav til lærerkompetanse som for den ordinære opplæringen – Bruk av assistenter

Kap. 6 – saksgangen

• Inndelt i faser:– Fase 1: før tilmelding og utredning – Fase 2: tilmelding til PP-tjenesten– Fase 3: sakkyndig vurdering av elevens

behov– Fase 4: vedtak – Fase 5: planlegging og gjennomføring– Fase 6: evaluering

Kilder

• Opplæringsloven kapittel 5

• Forvaltningsloven

• Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper

Skoleeiers ansvar • Skoleeier har ansvaret for at det treffes

enkeltvedtak om spesialundervisning • Krav til forsvarlig saksbehandling

– Saksbehandlingstid – Delegering

• Om delegering– Rektors administrative kompetanse – Sosialpedagogisk rådgiver el.

• Underordnendes rapporteringsplikt

Fase 1: Før tilmelding og utredning

• Foreldrene/eleven kan be om undersøkelser

– § 5-4 (1)

– Ingen formkrav – tilstrekkelig å uttrykke bekymring

– Ikke adgang til å oppstille søknadsfrister

– Aldersgrensen • 15 år – informasjon til foreldrene?

– Foreldrene kan også be om sakkyndig vurdering

• Skolens plikt til å vurdere læringsutbytte

– Undervisningspersonalets varslingsplikt § 5-4 (1) 2. pkt.

– Om bruk av individuell vurdering

Forts. • Rektor plikter å sette i gang nødvendige

undersøkelser for å avgjøre om eleven har rett etter § 5-1 (1)– Rektor har et selvstendig ansvar for at elevens behov

blir vurdert. Rektor kan ikke avvise en henvendelse.

a)Rektor mener eleven ikke får eller kan få tilfredsstillende utbytte

• Saken tilmeldes PPT • Foreldrene må samtykke til sakkyndig vurdering, jf. § 5-4 (2)

b)Rektor mener eleven får tilfredsstillende utbytte eller kan få det ved tilpasset opplæring (s 50-51)

• Foreldrene/eleven: må fatte enkeltvedtak• Kan påklages

Fase 2: Tilmelding til PP-tjenesten • Ikke regulert i opplæringsloven hvordan tilmeldingen

skal skje– Overlatt til skoleeier å fastsette retningslinjer for dette– Bør være en del av skoleeiers forsvarlige system – Tilmeldingen bør være skriftlig og bør inneholde skolens

utredninger, vurderinger av elevens behov og evt tiltak som er tidligere iverksatt for at eleven skal få et tilfredsstillende utbytte

• Kan samles i en pedagogisk rapport

• Førstegangstilmelding og gjentatt tilmelding • Ved overgangen til vgo skal det utarbeides en ny

sakkyndig vurdering– Ikke adgang til å treffe et enkeltvedtak på grunnlag av den

sakkyndige vurderingen fra grunnskolen (unntak tidsbegrensede vedtak)

Fase 3: Sakkyndig vurdering av elevens behov

• Krav om sakkyndig vurdering før skoleeier treffer enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. § 5-3– Gjennomføres av PPT, jf. § 5-6– PP-tjenestens selvstendige stilling: faglig uavhengig – Skoleeier kan settes krav til den sakkyndige

vurderingen utover kravene i § 5-3, men kan ikke gi instruksjoner som fører til at kravene i § 5-3 blir mangelfullt ivaretatt

– Dersom den sakkyndige vurderingen ikke dekker alle kravene i loven og ikke er konkret nok, skal skoleeier sende den i retur til PPT, og be om at den utdypes

Innholdet i sakkyndig vurdering • Fremgår av § 5-3 (2) • Krav til den sakkyndige vurderingen

a) Utredning; Dersom PPT ikke selv har tilstrekkelig kompetanse må

deltutredning innhentes fra andre

b) Tilrådning Realistiske opplæringsmål, prinsipper for innholdet i opplæring, den

organisatoriske gjennomføring og omfang

• Konkretiseringsgrad? • Omfang (s 63)

– Kvalitativt og kvantitativt– Skal angis i timer (60 minutter)

42

Eksempler på ”omfang-formuleringer”.

Slik skal det ikke gjøres.• PPT: ”PPT vurderer at barnet har behov for

direkte hjelp fra en pedagog innenfor ramme 2 (6-15 uketimer)”

• Vedtak: ”Barnet skal motta direkte hjelp fra pedagog opp til 26 timer pr. uke i

henhold til sakkyndig vurdering• Vedtak: ”Barnet skal motta direkte hjelp fra

pedagog inntil 6 timer pr. uke i henhold til sakkyndig vurdering”

Andre spørsmål• Sakkyndig vurdering skal munne ut i en skriftlig rapport• Rapporten skal være klar og tydelig på hva som vil

være et forsvarlig opplæringstilbud for den aktuelle eleven

• Avkrysningsskjema? Individualisert vurdering

• Varigheten av den sakkyndige vurderingen – Tidsbegrensede vedtak i overgangen mellom gso og vgo

• Forsvarlig saksbehandlingstid• Ventelister• Foreldrenes adgang til å innhente alternativ sakkyndig

vurdering

Fase 4: Vedtaksfasen

• Krav til enkeltvedtakets innhold – Enkeltvedtaket må klart og tydelig angi hva

slags opplæringstilbud eleven skal ha• Må si noe om elevens behov og hva som er et

forsvarlig opplæringstilbud• Bla. prinsippene for innholdet i opplæringen, den

organisatoriske gjennomføringen og eventuelle støttetiltak

– Innhold, omfang, organisering og kompetanse

Forts.

– Avvik fra det ordinære opplæringstilbudet må fremgå av enkeltvedtaket

• Kan være knyttet til alle sider av opplæringen• Bruk av andre grupper enn den ordinære

klassen/ene-undervisning må fremgå• Skal angi omfang av spesialundervisning i timer

– Avvik fra sakkyndig vurdering må begrunnes i vedtaket, jf. § 5-3 (4)

Bruk av assistent

• Hva kan assistenter brukes til? – Tilsyn med eleven, gjennomføring av opplæringen, praktiske

gjøremål etc

• Samarbeidsmøter og veiledningen av pedagog – Skal ikke gå av elevens tid– Skoleeier/plikt har plikt til å sikre at det settes av tid og

ressurser til dette for både pedagogen og assistenten– Veiledning og samarbeidsmøter er en forutsetning for bruk

av assistenter– Dersom det ikke settes av tid til dette, vil ikke bruk av

assistent være forsvarlig

Krav til vedtaket • Forvaltningsrettslige krav • Vedtaket skal være individualisert

– Om bruk av standardiserte vedtak

• Saksbehandlingstid (s 76)– Tilbudet må gis innen rimelig tid

– Må suppleres med fvl. § 11a – ”uten ugrunnet opphold”

– En totalt saksbehandlingstid over 3 måneder overstiger dette

– Foreløpig svar dersom vedtak ikke kan treffes innen 1 måned, jf. fvl § 11a

• Hvorfor? Når?

Forholdet mellom sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP• Enkeltvedtaket som fastsetter elevens rettigheter og

plikter • Sakkyndige vurderingen er en del av sakens

dokumenter– Den som fatter vedtaket avgjør hvor mye av den sakkyndige

vurderingen som gjøres til en del av vedtaket • Utfordringer knyttet til å gjøre sakkyndig vurdering till en del av

vedtaket

• IOP’en kommer etter enkeltvedtaket– Operasjonalisering av vedtaket– Ingen nye rettigheter – Utfordringer ved å gjøre IOP’en til en del av vedtaket

Klageadgang • Foreldrene/elev kan klage på:

– Rektors enkeltvedtak om at saken ikke sendes til PP-tjenesten for utredning

– Lang saksbehandling – enkeltvedtaket er ikke fattet

– Enkeltvedtaket om spesialundervisning• Avslag• Innvilges spesialundervisning, men mener innholdet i

opplæringstilbudet ikke er tilstrekkelig• Formelle feil ved enkeltvedtaket: f. eks. foreldrene har

ikke samtykket, jf. § 5-4 (1), mangelfullt samarbeid ved utarbeidelsen av tilbudet, jf. § 5-4 siste ledd, avvik fra sakkyndig vurdering er ikke særskilt begrunnet, oppdager at den sakkyndige vurderingen er mangelfull etc.

– Skolens mangelfulle oppfyllelse av enkeltvedtaket

Fase 5: planlegging og gjennomføring

• Skolen skal utarbeide en IOP, jf. § 5-5

• Hensikten med IOP’en er:– Å utvikle kortfattede og praktiske planer til

hjelp i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av opplæringen. Er et arbeidsverktøy for skolen.

Saksbehandling IOP• Forholdet mellom sakkyndig vurdering,

enkeltvedtaket og IOP’en• Må utarbeides snarest mulig etter at

enkeltvedtaket er truffet • Om ferdigstillelse av IOP’er før enkeltvedtaket

er truffet. – Bruk av foreløpig IOP’en før enkeltvedtaket eller

midlertidig enkeltvedtak foreligger er ikke tillatt. • Ikke adgang til f. eks avvik fra LK06• Tilpasset opplæring, jf. § 1-3.• Foreldresamtykke kan ikke reparerer dette.

• Bør IOP’en være en del av enkeltvedtaket?

Nærmere om IOP’en• IOP’en skal vise:

– Mål for opplæringen• Knyttet til enkeltvedtaket • Ikke bare knyttet til LK06, knyttet til alle sider av

opplæringen• Angir den kompetansen det tas sikte på at eleven

utvikler i det aktuelle faget• Spesifikasjonsgraden vil variere fra elev til elev

– Innholdet i opplæringen • Innholdet må utformes på grunnlag av målene • Hva eleven skal arbeide med; områder og arbeidsmåter

eleven skal ta del i

– Hvordan opplæringen skal drives • Organiseringen av opplæringen• Bruk av tid, personalressurser, læremidler og utstyr

Forts.

• Viktig at IOP’en samordnes med den ordinære opplæringen – det er den samlede opplæringen som skal gi eleven forsvarlig utbytte

• Individuell vurdering for elever med IOP• Ikke krav om samtykke fra eleven eller

foreldrene – men husk samarbeid om tilbudet eleven får, jf. § 5-4 siste ledd – Ikke krav om at foreldrene signerer IOP’en– Foreldrene kan ikke klage på IOP’en

Tildelt ressurs og faktisk ressursbruk

• Forholdet mellom individuelt tildelt ressurs og faktisk organisering– Uakseptabelt at eleven ikke får ressursen

han/hun er tildelt i enkeltvedtaket

Hvor mye kan skolen ”justere” IOP’en før nytt enkeltvedtak må

treffes? – Kan justeres innenfor rammene som

trekkes opp i enkeltvedtaket. – Dersom justeringen går utover rammene i

enkeltvedtaket må enten:• IOP’en endres slik at de ligger innenfor

rammene til enkeltvedtaket• Den faktiske opplæringen endres • Nytt enkeltvedtak treffes.

Fase 6: Evaluering

• Halvårsrapport

• Gjentatt tilmelding til PP-tjenesten – Hvor ofte bør nytt enkeltvedtak treffes? – Om overganger

Kap. 7 - Særlige spørsmål for videregående opplæring

Inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram

Vilkår for inntak er at:• søkeren har rett til videregående opplæring etter

opplæringsloven § 3-1 første ledd og rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1

• søkeren må ha behov for spesialundervisning på grunn av en eller flere nærmere bestemte vansker, jf forskriften § 6-20 første ledd bokstav a – e

• søkeren må ha valgt utdanningsprogram på grunnlag av og i samsvar med den sakkyndige vurderingen.

Sakkyndig vurdering

• Denne sakkyndige vurderingen har andre innholdskrav enn en sakkyndig vurdering etter opplæringsloven § 5-3.

• Det må fremgå av den sakkyndige vurderingen hvilket utdanningsprogram på videregående trinn 1 søkeren kan mestre. Tilrådingen i den sakkyndige vurderingen vil være avgjørende i forhold til hvilket utdanningsprogram søkeren tas inn på.

Sakkyndig vurdering – hvilken PP-tjeneste?

• Det er ikke avgjørende om det er en kommunal eller fylkeskommunal PP-tjeneste som utarbeider denne sakkyndige vurderingen, men det er et fylkeskommunalt ansvar å se til at innholdskravene i § 6-19 er oppfylt.

• Siden mange av disse elevene er i ferd med å avslutte 10. årstrinn er det ofte hensiktsmessig at det er den kommunale PP-tjenesten som gjør den sakkyndige vurderingen. Disse elevene vil da ikke være tilmeldt den fylkeskommunale PP-tjenesten.

• Den sakkyndige vurderingen må også her avgis innen ugrunnet opphold, og saksbehandlingsreglene som er omtalt i kapittel 5 kommer også til anvendelse her. Dette innebærer blant annet at det ikke er adgang til å føre ventelister i forbindelse med disse sakkyndige vurderingene.

Hva tas man inn til?

• Søkere til særskilt utdanningsprogram skal tas inn til et utdanningsprogram i den ordinære tilbudsstrukturen i videregående opplæring.

• Når søkeren er tatt inn til et utdanningsprogram på Vg1 har han/hun rett til det årstimetallet som gjelder for det aktuelle utdanningsprogrammet.

Rett til et 4. og/eller 5. år

Vilkårene for utvidet rett er at: • eleven har rett til spesialundervisning og at det

foreligger en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov for opplæring utover tre år, jf. opplæringsloven kapittel 5

• eleven har behov for mer tid i videregående opplæring

• Kravet er at eleven må ha utbytte av mer videregående opplæring.

• Retten gjelder heltidsopplæring i inntil to år ekstra.

4. / 5. år forts.

• Ved behandling av søknad om utvidet rett er det PP-tjenesten i fylkeskommunen som er sakkyndig instans og det er fylkeskommunen som skal fatte vedtak, jf. opplæringsloven § 3-1.