Praktisk norsk 2
-
Upload
polina-mykhailova -
Category
Documents
-
view
789 -
download
43
Transcript of Praktisk norsk 2
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
1/159
Kirsti Mac onald
Praktisk norsk
vingsbok i grammatikk for voksne innvandrere
Bokml
C PPELEN
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
2/159
CAPPELEN DAMM AS Oslo 2008
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverks-
lovens bestemmelser. Uten srskilt avtale med Cappelen
Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengelig-
gjoring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller
tillatt gjennom avtale med Kopinor interesseorgan for
rettighetshavere til ndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre
erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med
boter eller fengsel.
Grafisk formgiver: Mette Lund Damsleth Ellipse AS
Omslagsdesign: Vidar Singh Kamboz
Tegninger: Tove Sparvath Holmy
Foto side 29: Munchmuseet/Munch-Ellingsengruppen
E. Munch/BONO 2008
Foto side 98: Kerstin Mertens/Samfoto
Forlagsredaktr: Liv Veum Seljevold
Sats: Ellipse AS
Repro: Renessanse Media
Trykk: Livonia Print SIA Latvia 2011
Utgave 1
Opplag 4
ISBN 978-82-02-28406-0
www.praktisknorsk.cappelendamm.no
www.cappelendamm.no
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
3/159
z
Innhold
Forord
1 Substantiv
8
Genitiv 8
Substantiv
Navn
2 Preposisjoner
01
Artikkel
reposisjoner i uttrykk for tilknytning
01
Flertall 2 lere preposisjoner
02
Sammensatte preposisjoner
04
2
Pronomen
9
Personlig pronomen 9
3
Substantiv
06
Refleksivt pronomen 2 ruk av artikkel 06
Utellelige substantiv
08
3 Verb
5
ammensatte substantiv
08
Infinitiv og presens
6
Modaiverb infinitiv 2
4 Adverb
Framtid
3
atesadverb
Tidsadverb
2
4 Helsetninger 8
tedsadverb
3
Fortellende setning 8 etningsadverb
14
Sprresetning
1
radsadverb
6
Sprresetning med sprreord
2
Helsetninger med
ikke
3 5 Mengdeord kvartorer) 18
Tellelig og utellelig 18
5 Verb
7 lle alt all 21
Preteritum
7
egge
21
Presens perfektum 5 prsml om mengder og strrelser 22
Preteritum eller presens perfektum?
0
16 Adjektiv
24
6 Preposisjoner
4
estemt form
24
Preposisjoner i tidsuttrykk
4
Preposisjoner i stedsuttrykk
8 7 Sammenlikning 28
Komparativ og superlativ
29
7 Adjektiv 3
Adjektivet beskriver 3
8 Leddsetninger 37
Byning av adjektivet
5
ortellende og sprrende
leddsetninger 38
8 Substantiv 0
dverbiale leddsetninger
41
Bestemt form 0 om-setninger
42
Oversikt over substantivbyningen 4
rdstilling
43
Mer om leddsetninger 44
9
Pekeord demonstrativer)
9
19 Tekst
47
10 Eiendomsord possessiver)
2 onjunksjoner 47
Byning av eiendomsord
2
ubjunksjoner 48
Refleksiv form av eiendomsordene
5
dverb 48
Eiendomsord foran substantiv 6
egn 50
Fasit 52
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
4/159
c
Hva slags bok er Praktisk norsk 2?
Praktisk norsk 2. vingsbok i grammatikk for voksne innvandrere
er et sttteverk
i norskundervisningen. Det kan brukes ved siden av andre lreverk enten som en
frste innfring i grammatikk eller for f samlet og strukturert kunnskapene som
kursdeltakerne har. Lreverket bestr av denne arbeidsboka og en nettside med
interaktive velser: www.praktisknorsk.cappelen.no
Praktisk norsk 2
gir en innfring i elementr norsk sprkstruktur i form av enkle
regler og forklaringer. Reglene flges av varierte oppgaver til emnene. Vokabularet
som brukes i oppgavene er relativt enkelt og knyttet til dagliglivet og det er mange
gjentakelser. Det er lagt vekt p at oppgavene skal aktivisere sprkbruken p en mte
som kan komme til nytte i dagliglivet. Mange oppgaver er knyttet til praktiske
situasjoner og det oppfordres til mye muntlig aktivitet i klassen. Det er ikke ndvendig
ha kjennskap til grammatikk fra fr men man m ha lrt en del norsk. Denne boka
er en omfattende revisjon av
Arbeidsgrammatikk
fra 1999.
Et supplement til boka er de interaktive velsene som finnes p nettstedet
www.praktisknorsk.cappelen.no
. Her er det varierte oppgaver til hvert kapittel og
oppgavene er selvinstruerende og enkle bruke.
Litt om Praktisk norsk 1
Noe grammatikk tas ogs opp i begynnerboka
Praktisk norsk 1 men det er ikke
ndvendig ha vrt gjennom den for begynne p
Praktisk norsk 2.
Den
grammatikken som blir berrt i
Praktisk norsk
1 tas opp igjen her i en strre
sammenheng.
Praktisk norsk 2 og lreplanen
Lreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
sier om
grammatikkunnskaper at deltakerne p niv A2 skal oppn begrenset kontroll med
enkle grammatiske strukturer og setningsmnstre. P niv B1 skal deltakerne oppn
et forrd av frekvent brukte mnstre som brukes rimelig korrekt.
Praktisk norsk 2
har som ml hjelpe deltakerne med n mlene for A2 og Bl.
Grammatikken i boka
Det er et ml at grammatikken som tas opp i denne boka skal presenteres s enkelt
som mulig. Valgfrie former er derfor i liten grad nevnt. Dagligdagse hunkjnnsord har
for eksempel artikkelen ei
og bestemt form med
a
i alle velser i boka. I det tilfellet er
imidlertid muligheten for alternativer nevnt en gang slik at lreren kan velge bruke
andre former dersom det faller mest naturlig.
Nr det gjelder grammatisk terminologi er tilrdingen fra Sprkrdet og Utdannings-
direktoratet fulgt.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
5/159
O
r
r
a _
rbeidsmter
Praktisk norsk 2 er frst og fremst tenkt brukt i en klassesituasjon med kombinasjon
av gruppearbeid diskusjon av lsninger og forklaringer. Mange oppgaver passer ogs
til individuelt arbeid og de kan gjres i klassen eller individuelt. For den som arbeider
med stoffet p egen hand finnes det en fasit bak i boka til de velsene som har et
klart svar.
Gruppearbeid
De fleste oppgavene kan med fordel lses i par eller mindre grupper. Noen oppgaver
er likevel merket som gruppeoppgave. Det er oppgaver som er omfattende og som
kan kreve at mange bidrar til lsningen. I slike oppgaver er det naturlig at ulike
lsninger tas opp i klassen og at lreren hjelper til med a finne fram til hva som er
klart og forstelig hva som er mest hflig osv.
Dette merket finnes ogsa ved oppgaver der vi oppfordrer til bruke nye strukturer i s
naturlige gruppesamtaler som mulig.
Pararbeid
Noen oppgaver er merket med dette parsymbolet. Det er srlig tekster der det kan
vre naturlig med en form for dialog. for eksempel at en spr og en svarer Ved
arbeide to og to med oppgavene fr svarene tas opp i klassen far deltakerne mye
mer velse i bruke spraket.
ekk over
Dette er ogs en parvelse. Hyre side dekkes over med et ark. Sa kan den ene lese
del som str p venstre side mens den andre prver formulere det som er dekket
over. Etterp bytter de roller. Denne velsen egner seg ogsa godt til trening p egen
hand ved at man kan ve seg gang p gang til man fr tak pa strukturene.
Fortell
I oppgaver som er merket slik er tanken at deltakerne skal formulere en aktuell
setning hver som inneholder en struktur de nettopp har arbeidet med.
Fasit
Pa sidene 152-159 er det satt inn en fasit til alle arbeidsoppgavene som har bare ett
riktig svar.
T ST
I slutten av hvert kapittel er det satt inn oppgaver som oppsummerer en del
hovedpunkter fra kapittelet. Disse kan brukes som andre oppgaver hvis man
foretrekker det. Det er ogs mulig bruke dem som en individuell prve slik at bde
kursdeltakeren og lreren kan f vite om stoffet foran er innlrt. Disse oppgavene
har derfor ikke fasit.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
6/159
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
7/159
Substantiv
NAVN
Substantiv er navn p personer steder ting
osv.:
Tom Anna Europa Bod skole mat
lrer.
Navn p steder og personer og noen
andre spesielle Ting kaller vi
egennavn. Vi
skriver stor bokstav frst i navnet.
Tom er lrer p en
skole i Bergen.
1
er er noen vanlige norske navn Er det kvinner eller menn?
Gunnar Grete Tone Liv
Rolf
Bjrg Bjrn Svein
Mann
Kvinne
Stein :Torstein Torhild
ari ai re
Anders Ingrid i Einar Hilde Jrgen Bente Erik
Mann
Kvinne
Nasjonalitetsord
Navn p landet skriver vi med stor bokstav ikke navnet p personen:
Norge nordmann Danmark danske.
2 yll ut
Eksempel:
Ola er nordmann.
Han kommer fra Norge.
Kim er
an kommer fra Kina.
Sabine er lysker.
Igor er russer.
Indira er
Pierre er franskmann.
Ahmed er
Anna er svenske.
Hun kommer fra
Han kommer fra
Hun kommer fra India.
Han kommer fra
Han kommer fra Somalia.
Hun kommer fra
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
8/159
TELE
N S
~9=
ff
anat D igital
5
va slags varer og tjenester kan dere f her?
l
norwegian .nei.
fly sm rt
5 45
I C
I
Utlendingsdirektoratet
3
ortell om nasjonalitet
Jeg er
Jeg kommer fra
Hva er de?
Hun er kunstner
Sett inn substantivene kunstner fotballspiller lrer polakk marokkaner komponist
student muslim og les opp.
Jan kommer fra Polen. an er
Fatima tilhrer islam.
un er
Per underviser i skolen.
an er
Britt studerer.
un er
Lisa spiller fotball.
un er
Jakob maler malerier.
an er
Synne lager musikk.
un er
Ali kommer fra Marokko. an er
Navn p mneder og dager skriver vi ikke med stor bokstav.
6
ett inn det som mangler
Sndag mandag.
onsdag
lrdag.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
9/159
7 va er riktig?
Vi kan handle lrdagen og sndagen i psken.
I.. Vi kan handle sndagen og mandagen i psken.
. Vi kan handle lrdagen og mandagen i psken.
Helligdagene
i psken
pningstider
Skjrtorsdag tengt
Langfredag tengt
Pskeaften 0-13
1.
pskedag
tengt
2.
pskedag
0-13
g
8
ett inn navnene som mangler
Januar, februar,
, april, mai,
august, september,
desember.
Hvilken mned er det n? Hvilken mned liker dere best?
Hvilken mned kom dere hit? Hvilken mned er dere fdt?
ARTIKKEL
Geografiske navn. Hva er de?
Telemark
et
fylke
Karmy ei
Stavanger
en Troms en
Glomma
ei
Hordaland
et
Troms
et
Karl Johan ei
Mjsa
en Mandal en
Galdhpiggen
et
Gardermoen en
en ei et
De fleste substantiv kan f artikkelen en. ei eller et foran seg:
en by, et land, ei dr.
Vi sier at substantivene har tre
kjnn genus). Artikkelen er ei i hunkjnn, en i
hankjnn og et i intetkjnn.
Hunkjnn femininum): ei dame. ei klokke, ei hytte. ei gate, ei dr
Hankjnn
maskulinum): en gutt, en bil en hage, en maskin, en pakistaner
Intetkjnn nytrum):
t barn, et eple, et land, et vindu, et sprsml
hunkjnnsord kan vi velge om vi vil bruke
en
eller
ei.
ord med konkret betydning
er ei
vanlig i dagligtale de fleste steder i landet. mer formelt sprk bruker vi ofte
en.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
10/159
1
yll ut med tilsvarende ord
Hankjnn Hunkjnn Hankjnn Hunkjnn
en mann ei dame
en ei mor
en gutt
i en onkel
ei
en ei ku
en
ei kusine
en hane
i
en snn ei
Vanligvis kan vi ikke se av et ord hvilket kjnn det er. Vi m lre artikkelen
sammen med substantivet. ordbkene kan man finne ut hvilket kjnn et ord er.
For eksempel: dr f) - hunkjnn, il
m) - hankjnn,
hus n) W intetkjnn.
11
ett inn artikkel
Irma gr p norskkurs. Hun har
lrebok,
arbeidsbok og
skrivebok. Hun har ogs
penn og blyant. Hun har
sekk
og
veske til ha tingene i. Hun har
flink lrer. De sitter i
klasserom. Der er det
tavle og
datamaskin. De har
kart
over Norge og kart over verden. taket er det lampe. P veggen
er det bilde av
fjell.
12 Se p tegningen p side 11
Hvor mange substantiv finner dere?
Skriv ordene med artikkel.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
11/159
L
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
12/159
3 Sett inn artikkel
Jeg har
sprsml.
Vi har problem her.
Vi har
vanskelig oppgave.
Dette er
morsomt tema.
Det sitter
barn i barnevogn.
Det sitter
jente i vindu.
De snakker sprk som ingen av oss skjnner.
De kommer fra
land i st Afrika.
De bor
sted i nrheten.
FLERTALL
Flertall p er
De fleste substantiv fr er i flertall:
en bil tre biler
ei jente fem jenter
et vindu mange vinduer
14 Fyll ut med substantiv i flertall
Entall
lertall
et problem
i har mange
en venn
e har noen
der.
en by
i har familie i tre forskjellige
ei venninne
nja har to
p skolen.
ei kone
oen gamle
solgte frukt.
en klasse et er tolv
p skolen.
el bilde
i har mange
fra Iran
ei bleie e kjper ei pakke
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
13/159
y t e
5 Hva skal han kiope?
(
6 Sett inn substantivet til venstre i riktig form
Flertall
ntall
bilder
un viser et
klasser
un gr i en annen
skoler
e bygger en ny
her.
grupper
nna, Hong og Salim lager ei
klokker eg trenger ei
venninner
an har ei ny
koner
et satt ei gammel
en benk.
7 Sett inn substantivet i parentes i riktig form
Noen
(et menneske) er altfor interesserte i kjpe
ting Naboene mine har to
(en bil), tre
(en tv) og
fire
(en radio). Dessuten har de to
(en datamaskin) og to
(en fryseboks). S mange ting vil
aldri jeg ha. Dessuten fr jeg aldri rd til det heller
Noen substantiv som ender p -el, mister e i flertall. Nr ordene har dobbelt
konsonant, blir denne forenklet. Noen substantiv som ender p -er, kan ogs f
sammentrukket lunn:
en regel fire regler
t kapittel tre kapitler
en forelder to foreldre
t kjpesenter to kjpesentre
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
14/159
8 Fyll ut med flertall
en regel el er s mange nye
et eksempel
an du gi oss noen flere
en vaffel er lukter det
en gaffel
i trenger to
en forelder
oen
vre med.
en nkkel
u m ha nye
9 Sett inn ordene til venstre i flertall
en venn
ar hun noen her?
ei venninne
ar hun noen her?
et eple
vor mange
skal jeg kjpe?
ei seng vor mange
r del i rommet?
et vindu
vor mange r det?
en klasse
vor mange
r det p skolen?
et kapittel vor mange
skal vi lese?
Flertall uten endelse
Intetkjnnsord med en stavelse i entall
et barn, et hus, et fjell, et r, et ord,
et land, et glass, et bord osv. fr ikke endelse i ubestemt form flertall:
et hus to hus t land tre land t fjell mange fjell
Ordene fr heller ikke endelse nr de er sammensatt:
et bord to bord t kjkkenbord to kjokkenbord
Unntak:
et sted mange steder
Ogs noen f hunkjnnsord og hankjnnsord med en stavelse er uten endelse i
flertall. For eksempel en ting, en feil, ei mus, en sko, en lok, en is:
en ting mange ting
n feil fem feil
i mus to mus
Mange ord for ml og fremmed valuta har ikke endelse i ubestemt form flertall.
Det gjelder
liter, meter, gram, kilo, pund, dollar, euro
o.a.:
en dollar to dollar n meter ti meter
n kilo to kilo
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
15/159
2 Sett inn et av ordene
r l nd ord bord gl ss fjell b rn
Jeg skal beske mange
Hun kan hundre norske
Hun er 45
Det er 20 i rommet
Har de mange
Det er ikke mange
i Danmark
Kan du vaske noen
21 Hva ser dere p bildet?
22 Sett inn ordene i flertall
en kopp t glass t egg t knekkebrud
Til frokost drikker jeg to
kaffe
og to melk Jeg spiser to
kokte
og tre
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
16/159
3 Fortell
Hva spiser og drikker dere til frokost?
4 Sett inn ordet i parentes i riktig form
Ahmed og Farah har bodd mange
et sted). N bor de i
en leilighet utenfor byen. Der har de bodd i to
et r) og fire
en mned) n. Leiligheten har tre
et rom), kjkken og bad. Det bor folk fra mange
et land)
i samme hus. Noen av dem har mange
et barn), men Ahmed
og Farah har ikke noen et barn) enn. Men de har to
en hund) og tre
en kalt). Det er
ikke mange andre
et hus) i nrheten, og det er lang vei til
byen. De m ta buss eller tog til jobben. Det gr to
et lokaltog) i timen, og som oftest er det god plass.
5 Sett inn ordene til venstre
en feil
ar du mange
i oppgaven?
en ting
e har ikke s mange ed seg.
en sko
eg trenger nye
en dollar / en kilo
e betaler fem
for tre mais.
et pund I en liter
e betaler ti
for tre
vin.
en euro 1 en kilo
i betaler bare noen f
for tre
frukt.
Flertall p -e
Noen substantiv fr bare -e i ubestemt form flertall. Det gjelder ord som ender p
er
i ubestemt form entall, og som forteller hva folk
gjr
eller er. for eksempel om
yrke, aktivitet og nasjonalitet.
en lrer to lrere
n fotballspiller noen fotballspillere
en tyrker ti tyrkere
6 Fortell om elevene i denne klassen
Eksempel:
Det er to sudanere i klassen.
I en norskklasse er det to elever fra Sudan. tre fra Iran, to fra Italia, to fra Kina, fire fra
Tyrkia, to fra Tyskland og tre fra India. Dessuten er det to norske lrere.
7 Fortell
Hvordan er det i deres gruppe?
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
17/159
B
V
29 Skriv handlelapp
28 Sett inn substantiv i stedet for ordene i parentes
Det er mange
her.
fra Irak)
Noen
snakker godt norsk.
fra Somalia)
Da hun var i Italia, traff hun nesten ingen
fra Italia)
Jeg traff noen som spiller
basketball)
Jeg kjenner noen
som underviser p
skolen)
Jeg jobber sammen med to
som kan mekanikk)
Sykehuset trenger flere som kan pleie syke)
Dere trenger disse varene. Skriv en lapp til snnen din, slik at han kan g i butikken.
TEST
6 4 :
yll ut med samme ord
Entall lertall
en maskin
o
mange drer
fem venner
mange epler
en regel
ange
et r
re
en kilo o
en afrikaner
em
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
18/159
va er riktig?
De har tre barner.
De har tre barn.
LJ De har tre barna.
I i Det er to inder i klassen.
L
Det er to Indianer i klassen
L
Det er to indere i klassen
E
Det kostet tre dollars.
i
Det kostet tre dollarer.
E
Det kostet tre dollar.
3
ett inn substantivet i parentes i riktig form
Sylvia leier en leilighet. Det er en del mbler og utstyr der. Det er to
ei seng), tre
en stol),
to
et skap), tre
et bord),
fire
ei lampe) og ganske mange
en kopp),
en kniv) og
ei skje). Men det er nesten ikke noen
et glass).
Leiligheten har tre
et vindu), og i vinduene henger det
noen stygge
et gardin). Nr hun fr lnn, vil hun kjpe
noen
el hylle) og noen
et teppe). Hun nsker seg ogs mange myke ei pute).
Etter hvert blir det nok koselig der.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
19/159
Pronomen er ord som kan st i stedet for substantiv:
Naboen min heter Tom. Han er hyggelig.
PERSONLIG PRONOMEN
De ser p henne
Hun ser ikke p dem
1
var med pronomen er her
Hvor er Ni?
an er her.
Hvor er Anna og Tomas?
e er her.
Hvor er foreldrene? e er her.
Hvor er skolen? en er her.
Hvor er huset?
et er her.
Hvor er veska?
en er her.
Hvor er Anna?
un er her.
Hvor er du?
eg er her.
Entall
Flertall
1.
person
jeg den som snakker)
1. person
vi de som snakker)
2. person
du
den vi snakker til) 2. person dere dem vi snakker til)
3. person hun
han
den
det
den vi snakker om)
det vi snakker om)
3. person
de
dem vi snakker om)
Hun og han bruker vi om personer.
Hun bruker vi om damer og jenter:
Han bruker vi om menn og gutter:
Hvor er Maria? un er ute.
Hvor jobber Tom Han jobber i bank.
Den og del bruker vi om ting, dyr, steder og mye annet.
Den bruker vi om substantiv som er hunkjnn eller hankjnn:
Hvor er veska? Den er her.
London er en stor
by
Den har over sju millioner innbyggere.
Det bruker vi om substantiv som er intetkjnn:
Hvordan er
huset?
Det er gammelt.
Danmark er et hyggelig land. Det er ikke s stort.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
20/159
Svar med pronomen
Eksempel:
Hvor kommer Carlos fra? fra Chile)
an kommer fra Chile.
Hvor bor Martin? i Bergen)
Hvor er Maria?
hjemme)
Hvor bor Tom og Liz? i England)
Nr kommer faren?
i morgen)
Nr kommer mora?
snart)
Hvor er barna? p skolen)
Hvor er bilen?
p verksted)
Hvordan er huset? fint)
Nr gr flyet?
litt fr 7)
Hvor er veska? p bordet)
Hvor er bkene?
i veska)
Nr kommer avisene?
snart)
Objektsform
Vi byer mange pronomen. De har en form nr de er subjekt i setningen. = Nr de
er
eller
gjr
det setningen forteller om.) Den formen kaller vi
subjektsform
og det
er den som er brukt i alle oppgavene over.
Nr pronomenene ikke er subjekt, har de en annen form. Denne formen kaller vi
objektsform.
Subjektsform: eg
u
an
un
i
e
Objektsform: meg deg ham han henne oss dem
Bde ham og han brukes som objektsform.
Den, det og dere heter det samme i objektsform og subjektsform.
De hjelper meg. Jeg liker dem. Vi ga henne ei bok. Hun snakket til oss.
3 u trenger hjelp med et skjema Hva sier du?
Unnskyld, kan du hjelpe
litt?
Kan jeg sprre
om noe?
Kan du fortelle
hva jeg skal skrive her?
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
21/159
var slik: Jeg ser + riktig pronomen + der borte
Hvor er Katrine?
eg ser henne der borte.
Hvor er Hassan? eg ser ham der borte.
Hvor er elevene?
eg ser dem der borte.
Hvor er boka mi? eg ser den der borte.
Hvor er dattera mi?
eg ser henne der borte.
Hvor er bilen min? eg ser den der borte.
Hvor er huset hans?
eg ser det der borte.
Hvor er veska? eg ser den der borte.
5 Knytt sammen setninger som passer sammen
Der kommer Kari.
u m hilse p dem.
Her er Tommy. u m hilse p henne.
Her er elevene. u m hilse pa den.
Her er katten var. u m hilse p ham.
6
ett inn pronomen i stedet for ordene i parentes
il du kjre med
Jeg vil gjerne kjre med
deg og Ina)
Jeg vil gjerne kjre med
Anne)
Jeg vil gjerne kjre med
Carlo)
Jeg vil gjerne kjre med
Anne og Carlo)
Du kan kjre med
Ina og meg)
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
22/159
Seg
Nr subjekt og objekt er samme person. sier vi at objektet er refleksivt
det viser
tilbake til subjektet. 3. person entall og flertall heter det refleksive pronomenet
seg. Ellers er formen den samme som objektsform se side 20).
Refleksivt objekt
Jeg vasker meg
Du vasker deg
Hun vasker
seg
Han vasker
seg
Vi vasker oss
Dere vasker dere
De vasker seg
Katten vasker seg. ena vasker den.
Vi har mange verb med refleksivt pronomen som danner faste uttrykk:
like seg. a glede seg grue seg a kjede seg. a skynde seg. a forte seg
konsentrere seg. sole seg. forandre seg.
Hflig form
Nar vi snakker til en vi ikke kjenner s godt, kan vi bruke subjektsformen
De og objektsformen DHin. Dette er mest vanlig overfor eldre eller i litt offisiell
sammenheng:
Trenger De hjelp? Denne pakken er til Di-111.
7
va sier du? Bruk hflig form
Unnskyld, kan
hjelpe meg litt? Kan jeg sprre
om noe? Kan
skrive under her? Kan jeg hjelpe
REFLEKSIVT PRONOMEN
8
nna sier setningene under Fortell om Anna
Jeg gleder meg til ferien,
Jeg liker meg ved sjen.
Jeg liker a sole meg.
Jeg kjeder meg aldri i ferien.
Jeg konsentrerer meg om leksene.
Anna gleder seg til ferien.
Hun
Fortell det samme om Henry:
Henry gleder seg ...
Fortell det samme om Anna og Henry: De ...
Fortell det samme om oss:
Vi ...
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
23/159
Trykklett pronomen kan komme foran ikke:
De konsentrerer seg ikke. Se ogs side 45.
9
ett inn ikke
Hun liker seg her.
Hun liker seg ikke her
Jeg gleder meg til proven.
Han konsentrerer seg.
De gruer seg.
Vi liker oss her.
10 Spr hverandre Bruk noen av de refleksive uttrykkene over
Eksempel:
Gleder du deg fil ferien?
Liker du deg ?
TEST QW
1 va er riktig?
Den er der borte.
Hvor er Tomas?
Hun er der borte.
Han er der borte.
Den er der borte.
Hvor er lreren?
I De er der borte.
I Han er der borte.
L Hun er der borte.
Hvor er lreren?
Henne er der borte.
I De er der borte.
Den gr p skolen.
Jeg har tre barn.
_ Dem gr p skolen.
I De gr p skolen.
I Han er i byen.
Vi har en leilighet.
I De er i byen.
Den er i byen.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
24/159
P
R
O
O
M
N
yll ut
Sett inn hun eller henne.
Hvor er Liv? Jeg ser
der borte
kommer n.
Sett inn de eller dem.
Hvor er Per og Ola
er p skolen. Jeg treffer
senere.
Sett inn vi eller oss.
I dag har
lyst til lre grammatikk Kan du hjelpe
3
ortell om Martin
Martin forteller: Jeg liker ikke sole meg. Jeg kjeder meg p stranda. Men jeg koser
meg nr jeg kan g i museer. Jeg liker ogs veldig godt g p kafe nr Liv er
sammen med meg.
Han liker ikke
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
25/159
Verbet forteller hva noen gjr.
Sola skinner
Hun leser
Han sover
1 inn verbene i disse setningene
Sett strek under dem
Vi lager indisk mat.
N bor de i Danmark.
Hvor er barna dine i dag?
Vi skal flytte til USA i mai. Naboene mine vil flytte til Spania.
Han var syk. De reiste til utlandet.
2
va gjr du vanligvis? Fyll ut med ord som passer
Jeg
klokka sju.
Jeg
meg og
tennene.
Til frokost
jeg yoghurt og frukt.
Jeg
kaffe eller te.
Hvis jeg
tid
jeg litt i avisen.
Noen ganger
jeg til byen andre ganger
jeg bussen.
Jeg
lunsj pa skolen.
Om ettermiddagen
jeg hjem og middag.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
26/159
Infinitiv ender som oftest p -e:
lese kjpe komme skrive.
Noen verb ender p andre vokaler: g. dra gi bo snu sy bl.
Presens
ender oftest p -r.
Infinitiv: ike
rikke
omme ortelle e
a
Presens liker drikker kommer forteller ser
r h r
Vi bruker infinitiv etter modalverbene kan vil skal m br. Se side 31.)
Vi kan komme. De m g. Skal du reise?
Vi bruker presens som verb alene i en setning. Presens forteller hva vi gjor n eller
vanligvis: Vi kommer. De gr. Reiser hun mye?
Hun bader.
Han vil ogs bade.
3
e p tegningen p side 7 og fortell hva de gjr
INFINITIV OG PRESENS
Fyll ut med samme verb
Hun studerer kjemi.
an vil ogs
studere
kjemi.
Hun drikker kaffe.
an vil heller te.
Hun bor p landet. an vil gjerne
p landet.
Hun gr p ski. an kan ikke p ski.
Hun skriver stil.
an skal ogs
stil.
Hun spiller piano.
an kan ikke
piano.
Hun lrer norsk. an vil ogs
norsk.
Hun har bil.
an vil ogs gjerne
bil.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
27/159
.
\
- -
s
I
C r
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
28/159
ett inn verbet i infinitiv eller presens
snakke
an kan
sn kke
tysk.
bo
vor
dere?
like
du klassisk musikk?
fortelle an vil gjerne
om familien.
ha
un to barn.
g
de p skolen?
begynne eg skal
p norskkurs.
jobbe
m jeg
6
ortell
Jeg vil gjerne
Jeg kan ikke
Noen f verb har en spesiell form i presens:
Infinitiv resens
vite
et/veit
gjre jr
vre
r
sprre pr
synes ynes/syns
Hva gjor Dina n? Jeg vet ikke.
7
ett inn et av verbene over i presens
Dette
vanskelig.
Jeg
mange feil.
Hvorfor
du ikke lreren?
Han
svaret.
Han
det er lett.
Synes eller tror?
Jeg tror det.
Jeg er ikke absolutt sikker. Men jeg kan finne
ut Det finnes et svar.
Jeg synes det. = Det er min personlige mening. Det er ikke riktig eller galt.
Du kan mene noe annet.
Er han flink til lage mat? a jeg synes det. Jeg har smakt maten hans.
Er han flink til a lage mat? a jeg tror det. Alle sier det men jeg har ikke
smakt den enn.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
29/159
va er riktig?
Kommer du i morgen?
Er det sant?
Er det for kaldt her n?
Er Bente dansk?
Husker du veien?
Er arabisk vanskelig?
I Ja jeg tror det.
Ja. jeg synes det.
Nei jeg tror ikke det.
ei jeg synes ikke det.
Nei jeg tror ikke.
Nei jeg synes ikke det.
I Ja jeg synes det.
I Ja jeg tror det.
I Ja jeg tror det.
i i Ja jeg synes det.
Jeg synes det. Men jeg forstr mye n.
I Jeg tror det. Men jeg forstr mye n.
9
vem har laget dette?
Jeg
det er Munch.
Liker du det? Jeg synes det er
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
30/159
1 Har eller er?
Sett inn disse ordene p riktig sted:
feber varm ung 20 ar. vondt i hodet syk.
ingenir. hjemme god utdannelse. glad i lese
Hun er
Hun har
11 ortell
Jeg har
Jeg er
har er
Oslo har over en halv million innbyggere.
Det er over en halv million innbyggere i Oslo.
I slo
er del over en halv million innbyggere.
12 Sett inn
er det
et er
Lif
int a bo her i byen.
Her
vi fin natur.
I Oslo mye trafikk.
Pa skolen
elevene et pc-rom.
P skolen
et pc-rom.
Hvor mange innbyggere
i London na?
okyo
flere innbyggere enn London, tror jeg.
for mange folk i verden
13 Fortell om et sted du kjenner
Lag minst en setning hver og fortell i klassen.
Eksempler:
I Tyrkia er det omtrent 70 millioner innbyggere.
Tyrkia har omtrent 70 millioner innbyggere.
Infinitiv med
a
Vi bruker infinitiv med etter mange verb i presens:
Jeg liker lese. Jeg pleier sove drlig.
Det begynner regne.
Jeg liker lage indisk mat.
Jeg prver lage mat
som smaker godt.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
31/159
4 Fyll ut med uttrykkene under
Jeg liker
sove
ese
rate med venner
p kafe
lage mat rikke l
tudere grammatikk
obbe
se tv
re p musikk
pille gitar y klr
5 Fyll ut med et verb som passer
Om lrdagen pleier jeg
Jeg liker
om kvelden
Jeg har ikke lyst til
Jeg prver
Jeg skal begynne
Jeg orker ikke
I dag skal jeg
Jeg kan ikke
6 Spor og fortell hverandre
Hva liker du gjre i helga / om sommeren / om kvelden?
Hva pleier du gjre ? Liker du ?
7 Skriv setninger
Jeg liker ikke
Noen ganger prver jeg
Om vinteren pleier jeg
Modalverb
Modalverbene har spesiell form i presens:
Infinitiv
resens
kunne
an
ville
il
mtte
skulle
kal
burde r
Kan hun noe norsk? Hvor skal du?
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
32/159
Modalverbene str ofte sammen med infinitiv:
Vi m lese.
Vi skal lese.
Vi vil lese.
Vi kan lese.
Vi br lese.
(Vi er ndt til det.)
(Vi har planlagt det.)
(Vi nsker det, har lyst til det.)
(Vi har lrt det, det er mulig.)
(Det er bra for oss.)
18 Sett inn modalverb
Det er flere muligheter.
Jeg
hjem for passe barna.
Jeg har drlig tid, jeg
p kurs.
Fryser du? du inn?
du hjemmeleksa?
Hvilke sprk du?
Barna
ut og leke.
MODALVERB INFINITIV
19 Sett inn et modalverb
Det er mange muligheter. Diskuter forskjellene.
Dere
ikke ryke her. Dere ryke utenfor.
du flytte?
vor
u dra?
Du
lre g p ski. Jeg
ikke lre g p ski
20 Sett inn et verb som passer
Det er mange muligheter.
Han skal
til utlandet. Han vil ikke her lenger.
Skal dere
den nye filmen? Dere br billetter
tidlig.
N m dere
stille. Dere m ikke
s
hyt.
Kan du
ss? Jeg kan
dere i morgen.
Jeg vil gjerne denne genseren. Du kan
prverommet der borte.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
33/159
2 Hva sier du?
I klesbutikken:
Du har lyst til prve ei skinnjakke_
P parkeringsplassen klokka 18 00:
Du lurer p om det er betaling om kvelden.
P restaurant:
Du ber om regningen.
I telefonen:
Du bestiller en taxi til adressen din.
P kafe:
Du ber en venn veksle en femhundrelapp.
22 Skriv melding til skolen din
Snnen min
syk og
feber. Han
ikke i barnehagen. Derfor
jeg
hjemme i dag.
Vennlig hilsen
FRAMTID
Presens
Presens kan fortelle om framtid. Spesielt verb som forteller om en
for ndring ll r
bevegelse fra et sted til et annet, str ofte i presens nr vi forteller om framtida:
Kurset slutter i mai. i kommer snart.
De drar i neste uke.
r reiser dere?
NB: Vi bruker ofte blir og fr om framtid i setninger der vi har er og har i ntid.
(Det er varmt i dag.) et blir kaldt i morgen.
(Hun har mye gjre.) un far bedre tid i neste uke.
23 Sett inn verb
Du
forkjlet hvis du ikke bruker lue
Jeg hper det
varmere i morgen.
Mannen min har fdselsdag p lrdag. Han frti r.
Jeg
skuffet hvis dere ikke kommer.
Vi skal ha prve i morgen. Det sikkert vanskelig
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
34/159
24 Sett inn et av verbene og les opp
blir fr kommer dr r begynner slutter flytter reiser st rter
De
i morgen. Nr
dere?
Nr
kurset?
De til Nord-Norge i neste uke.
Skolen
i juni.
du snart? Nr
flyet?
Nr
filmen?
Nr
vinteren
det snart varmere?
Jeg hper du
mange venner i Bergen.
I neste uke
vi besk.
Jeg hper jeg ikke syk.
5 Fortell
Lag et sprsml hver og spr lreren:
Nr kommer ?
r slutter
r blir det ?
r fr vi ?
26 Sett inn skal, drar eller gr
Det kan vre mer enn en mulighet:
I ferien
jeg til Srlandet, men i september
jeg til USA.
Vi
til Frankrike i r. Vi ofte til
Sr-Europa nr vi har ferie.
Hva gjr dere der?
Vi leier bil og
p turer i Sr-Frankrike og Italia. Dessuten
bader vi og
lange turer p stranden.
Modalverb infinitiv
Vi bruker ofte skal + infinitiv nr vi forteller at noen har
en plan
for framtida. Denne
formen kaller vi presens futurum
Vi skal flytte. Hun
skal begynne p ny skole.
Ogs andre modalverb kan uttrykke framtid: Jeg m g) til et mte. Hun kan
begynne i morgen. Det vil bli bedre i neste uke.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
35/159
27 Hva skal Tomas gjre i morgen?
7.00
oggetur
lokka 7 skal han ta en joggetur
7.30 rokost med familien
8.00
lge barna p skolen
8.30-16.30 Jobben
17.00
andle
17.30
age middag
18.00
pise middag
28 Hva skal dere gjre i helga?
9 Skriv melding
Jeg
besk av faren min p mandag.
Jeg
ham p flyplassen klokka 14.00.
Derfor
eg litt for sent til klassen. Beklager
Vennlig hilsen
Kommer til
Vi bruker ofte kommer til + hovedverb i infinitiv om noe vi regner med vil skje i
framtida uten at vi har planlagt det:
Du kommer til like deg der. Vi kommer til savne skolen.
3 Bruk kommer til sammen med verbet til venstre
forandre seg ret
g
lt
bra.
savne
eg
dere.
like seg e der.
bli
et
litt vanskelig.
angre
ere
p dette.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
36/159
31 Skal eller kommer til ?
Sett inn skal der det er mulig. ellers kommer til a:
r du ha ferie?
Jeg reise i august.
Jeg
savne deg.
Jeg
bare vre borte i to uker.
Jeg fle meg ensom Nei da det g fint.
1
nfinitiv eller presens?
Sett inn eser lese
ese
Anna liker
Hun vil gjerne
hele dagen.
Hun aviser og bker p norsk og fransk.
Hun kan ogs
litt spansk og hun vil gjerne
spansk litteratur.
Sett inn
r vr
re
I dag
jeg ganske trtt. Jeg tror jeg vil
hjemme.
Jeg liker
ute nr sola skinner men i dag har jeg lyst til
inne og lese og kose meg.
2
va er riktig?
Han har 20 r.
L
Han er gammel 20 r.
D
Han er 20 r gammel.
fl I Troms har midnattssol.
I I Troms er det midnattssol.
11 Troms har det mdnattssol.
Bergen har mange game hus.
I Bergen har mange game hus.
ergen er det mange game hus.
Hun kommer bli glad.
Hun skal bli glad.
D
Hun kommer til bli glad.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
37/159
ett inn verb som passer
Nr
skolen etter ferien?
Jeg hper det regne fr jeg skal ut.
Jeg er litt forkjlet, men jeg
sikkert bedre i morgen.
Snart
det vr
Jeg hper du
mange venner p den nye skolen.
4 kriv beskjed
Dattera mi
time hos Vegen i morgen klokka ni, og jeg
henne. Derfor
eg kanskje litt
for sent til klassen.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
38/159
H
S
N
N
G
4 Helsetninger
En helsetning er en setning som er selvstendig og gir mening alene.
En helsetning inneholder et
su jekt
og et
verbal
slik som setningen under bildet men
som oftest er det flere ledd i en setning:
Setningsledd
Subjekt:
ens leser.
Han er trtt.
Det er kaldt ute.
Verbal:
ens leser
Han er trtt.
Han m lese mer.
Objekt: ens leser grammatikk.
Han har ei bok i hnda.
Jeg ser ham.
Adverbial: Jens leser grammatikk p sofaen.
Han har ei bok i hnda.
Han liker ikke grammatikk.
Predikativ: Jens er trtt.
Han er student.
FORTELLENDE SETNING
Rekkeflgen av setningsleddene er noks fast i norsk:
1
Jens
eser
rammatikk sofaen.
dag eser Jens grammatikk
sofaen.
Verbalet str p plass nummer 2 i en fortellende helsetning.
1
jenta setningen Begynn med I dag
De er p skolen.
Det er kaldt.
Vi leser eventyr
Han kommer for sent.
Hun har mye gjre.
Kontoret pner-klokka to.
Lreren kommer senere.
Det regner
I dag er de p skolen.
I dag er det kaldt.
I dag leser vi eventyr.
I dag kommer han for sent.
I dag har hun mye gjre.
i dag pner kontoret klokka lo.
1 dag komm er lreren senere
I dag regner det.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
39/159
2 jenta setningene men begynn med adverbialet
Han leser grammatikk.
Han er hjemme.
Jeg er p skolen.
Lreren snakker.
Det er varmt.
Det er kaldt her.
Vi har familie.
Vi liker oss.
Hver dag
I dag
Hver mandag
N
I Roma
Noen ganger
I Argentina
Her
3
ett sammen ordene til setninger. Det er minst to muligheter
i dag Jens hjemme er
jeg mat lager hver dag
om grammatikk n
snakker lreren
det i Paris
er varmt om sommeren
1
2
1
2
1
2
Hvis verbalet har to ord kan subjektet komme mellom de to delene av verbalet:
Jens
ese
er
Na
ens ese rammatikk
I dag
kal ens ese ye
Gjenta setningen men begynn med I morgen
Jeg m g til tannlegen.
Jeg skal dra til Oslo.
Vi kan kjpe frukt.
Vi m sprre lreren.
Jeg vil vre hjemme.
Du br beske henne.
morgen m jeg g til tannlegen.
morgen skal jeg dra til Oslo.
morgen kan vi kjpe frukt.
morgen m vi sprre lreren.
morgen vil jeg vre hjemme-
morgen br du beske henne.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
40/159
H
S
N
N
G
5
jenta setningene men begynn med adverbialet
Lreren vil forklare alt. morgen
Jeg kan forst mer. a
Vi kan bo hos familien. enere
De m lese mer.
Jeg skal begynne p skolen. Mandag
Vi skal snakke norsk.
dag
6
ortell
I dag
Na
Sndag
7 ett sammen ordene til setninger
Det er minst to muligheter:
skal vre hjemme 1
Jens i dag
n Jens
m lese mer
i morgen du
kan bilen lne
8
kriv beskjed
Snnen din, Jan, har time hos legen neste dag klokka halv tre. Derfor m du be om at
han lr fri klokka to. Skriv lapp ti Jans lrer.
I morgen
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
41/159
SPRRESETNING
Nr vi spr kommer verbalet frst:
Leser Jens grammatikk i dag? Er han trtt?
9
ag sprresetning av ordene til venstre
n her bor dere
det kaldt ute i dag er
norsk mat du liker
1 Lag sprsml
Eksempel:
Forstr dere? Ja n forstr vi
Ja jeg kommer snart.
Ja na sover hun.
Ja n er jeg trtt.
Ja jeg skjnner det meste.
Ja hun har litt feber.
Nr verbalet har to deler kommer subjektet mellom de to delene:
Skal ens ese
er?
Kan
u
omme
dag?
Lag sprresetninger av ordene til venstre
del du kan gjenta
dere hjelpe henne vil litt
du begynne p kurs skal
dem kan sende dere en beskjed
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
42/159
H
S
N
N
R
SPRRESETNING MED SPRREORD
12 Sett inn sprreord
gjr Jens?
er Jens?
ommer Jens?
hviler Jens?
ligger p sofaen?
13 Bruk ordene til venstre til lage sprsmal
begynner skolen nar
du hva spiser
dere bor hvor
leser du hva
hvor dere fra kommer
14 Fyll ut med et verbal som passer
u
Hva
Nr
Hvor
hvordan r ?
hvorfor
hva
hvem
hvor
Han leser.
Pa sofaen.
morgen.
Han er trtt.
Jens.
Jeg leser.
Jeg kommer snart.
Jeg er hjemme.
Nr verbalet har to deler kommer subjektet mellom de to delene av verbalet.
Sprreord Verbal Subjekt
Verbal
Hva
skal dere gjre
n?
Hvorfor
m
elevene lre dette?
Nar
vil
du komme
p besk?
Vi kan sprre ved hjelp av spesielle sprreord:
Hva gjr du? Leser.
Hvem er det? Det er Klara.
Nr kommer du? Klokka fem.
Hvor skal du? Til USA.
Hvorfor er Mark borte fra skolen? Han er syk.
Hvordan har du det? Ikke s verst takk.
Nr vi begynner med et sporreord kommer
alltid verbalet etter sprreordet.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
43/159
5 Lag setninger
dere hva vil drikke
hvor Jens skal reise
du nr skal flytte
du kan komme nr
m vente hvorfor vi
HELSETNINGER MED IKKE
Ikke kommer etter verbalet:
Jens liker ikke grammatikk.
6 Fortell
Jeg liker ikke
7 Sett inn ikke i disse setningene
9
9
9
9
Jeg bor her.
Oppgavene er vanskelige.
Han kommer i morgen.
Vi lager indisk mal.
Jeg liker geitost.
Vi liker vinteren.
Han gr p skolen.
Jeg er norsk.
Jeg har lyst p kaffe n.
8 Svar p sprsmlene
Liker du fiskeboller?
Liker du sn?
Gr du p ski?
Forstr du fransk?
Snakker du arabisk?
Bor du i sentrum?
Har du sykkel?
Er du gift?
Jeg bor ikke her.
Oppgavene er ikke vanskelige.
Han kommer ikke i morgen.
Vi lager ikke indisk mat.
Jeg liker ikke geitost.
Vi liker ikke vinteren.
Han gr ikke p skolen.
Jeg er ikke norsk.
Jeg har ikke lyst p kaffe n.
Ja jeg liker fiskeboller. Nei jeg liker ikke fiskeboller.
Nr vi har sprsml med ikke svarer vi med jo i stedet for ja:
Liker du maten?
a den er god.
Liker du ikke maten? o den er god.
Forstr du dette?
a jeg forstr det meste.
Forstr du ikke dette?
o jeg forstr det meste.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
44/159
19 Svar med ja jo eller nei
Eksempel:
Liker du fisk? a jeg liker fisk. / Nei jeg liker ikke fisk.
Er du norsk?
Har du bil?
Snakker du ikke fransk?
Drikker du ikke kaffe?
Skjnner du oppgaven?
Nr verbalet har to deler str ikke mellom de to delene av verbalet:
Vi vil kke re mer.
N kan jeg kke
ente lenger.
dag skal jeg ikke a bussen.
Kan dere kke ente litt?
20 Sett inn ikke i setningene
Jeg skal ta bussen.
Jeg kan vente.
Jeg vil flytte.
Jeg kan reise alene.
Du br gjre det.
Du m kjre selv.
Her kan vi bo.
N kan du slutte.
I dag skal vi ha varm mat.
21 Svar med ja eller nei
Skal du lre fransk?
Kan du snakke spansk?
Vil du lre grammatikk?
Vil du smake fiskeboller?
Skal du flytte?
Jeg skal ikke ta bussen.
Jeg kan ikke vente.
Jeg vil ikke flytte.
Jeg kan ikke reise alene.
Du br ikke gjre del.
Du m ikke kjre selv.
Her kan vi ikke bo.
N kan du ikke slutte.
I dag skal vi ikke ha varm mat.
Ja jeg skal lre fransk. / Nei jeg skal ikke lre fransk.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
45/159
Ikke kommer ofte foran subjektet hvis subjektet er et substantiv eller har trykk.
I dag
har ikke
Jens lest
mye.
Hvorfor
liker
ikke
Jens
grammatikk?
Vil
ikke
Jens
jobbe mer?
N kan ikke
j g
gjre mer
22 Sett sammen setninger
ikke vi i dag kan komme 1
2
ikke her bo vil de
2
3 Lag sprsml
rektor gjre ikke k n noe
hvorfor elevene ikke vil snakke norsk
9
Nar verbalet er ett ord, kommer objektet foran ikk
hvis det er et trykklett
pronomen.
Ser du Rolf?
ei, jeg ser ham ikke.
Kjenner du Liv og Kristian?
ei, jeg kjenner dem ikke.
24 Svar nei Bruk pronomen i svaret
Ser du Anna?
Liker du Ola?
Kjpte du bilen?
Skjnte du oppgavene?
Sendte du sknaden?
Liker de seg her?
Gruer du deg?
Nei, jeg ser henne ikke.
Nei, jeg liker ham ikke.
Nei, jeg kjpte den ikke.
Nei, jeg skjnte dem ikke.
Nei, jeg sendte den ikke.
Nei, de liker seg ikke her.
Nei, jeg gruer meg ikke.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
46/159
N
N
G
R
kriv setninger
Norge
I morgen
ett sammen ordene til setninger
det i dag
kaldt er
det varmere
kommer bli til
du p norskkurs skal
n begynne
dere flytte hvorfor
vil fra byen
3 ett inn sprreord
or dere?
ommer dere fra?
begynner kurset?
kan jeg f time hos legen?
bor du sammen med?
4
ett inn
ikk
i disse setningene
Hun bor i byen
Jeg gr p ski
Vi vil flytte
Hun kan snakke tysk
I dag kan vi gjre mye
Her kan dere ryke
5
kriv beskjed
Neste dag m du til politiet og kommer en time for sent p norskkurset Skriv beskjed
7
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
47/159
Fr bodde vi i Italia.
Jeg kom til Norge i 2006.
Fr spilte jeg i
rockeband
N spiller jeg sjakk
Kapittel 5 Verb
PRETERITUM
Vi bruker preteritum til fortelle om
noe som skjedde i fortida:
inn verbene i preteritum og
si hva de heter i infinitiv
Eksempel:
gr
l st vi
et norsk eventyr.
Alle gjestene snakket bare norsk.
I gamle dager levde de av jordbruk.
Vi bodde p landet.
Nr kom dere hit?
Likte du maten?
Vi fikk indisk og kinesisk mat.
Var det mye sn i Troms?
Mange elever hadde fri.
L
lese
snakke
leve
bo
komme
like
f
vre
ha
Byning av svake verb
Preteritum av de fleste verb lager vi ved sette til en endelse.
Endelsen er -et -te -de eller -dde:
Infinitiv:
nakke
ese eve
o
Preteritum snakket leste levde bodde
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
48/159
2
inn verb i preteritum. Bruk samme verb i presens
Preteritum
Eksempel:
I gr
kjpte
jeg to kilo frukt.
Presens
Jeg
kjper
alltid frukt p torget.
Fr bodde vi i en stor by.
vi p et lite sted.
Jeg leste en norsk avis i gr.
jeg en engelsk avis.
I gr snakket vi bare norsk. oen ganger
vi arabisk.
Vi spiste kebab i gr kveld. i
ofte fransk mat.
Jeg kjpte en varm genser i gr.
eg
klr i byen.
I gr hadde jeg feber.
et
jeg ikke i dag.
3
inn verb i preteritum. Bruk samme verb i presens
Eksempel:
Jeg
nsket
flytte til USA.
nsker
jeg flytte til Spania.
Fr likte jeg spille tennis.
jeg spille fotball.
Jeg prvde snakke norsk.
eg snakke norsk hver
dag.
Vi pleide spise ute.
vi spise hjemme.
Fr hadde jeg lyst til bli astronaut. N jeg lyst til bli lege.
Preteritum p et:
Infintiv vaske snakke vente hande bade hate
Preteritum: vasket
nakket entet andlet
adet
atet
Mange verb med to eller flere konsonanter
sk, kk, nt, ndl
osv. foran
e byes slik.
Det gjr ogs noen verb med d
og
t foran e-en, og en del andre verb.
Verbene kan ha -a i stedet for -et
vaska, snakka, venta
osv. .
4
var med verb i preteritum
Eksempel:
Jobber du p Rimi?
Nei, men jeg jobbet
der fr.
Snakker du ofte med Anna? eg
ed henne gr
Skal du vaske bilen? ei, jeg
den p lrdag.
M du ofte vente p bussen?
dag
jeg i 20 minutter.
Liker du sykle?
a, fr i tida jeg ofte.
Skal jeg handle?
eg
mye i gr.
Plager klimaet dere? et
oss mer fr.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
49/159
5
jr om teksten til fortid
N jobber Maria i en matbutikk. Hun sykler til jobben hver dag, selv om det regner.
Men i juni slutter hun i jobben.
Fr
6
ortell
Lag en setning med
snakke, vente
eller handle i preteritum.
gr
Preteritum p te
Infinitiv: jpe ese jre ike rmme pille
Preteritum: kjpte este jrte
ikte
rmte pilte
Slik byes mange verb med bare On konsonant fr -e p, s, r, k osv. . Dessuten en
del verb med to
like
konsonanter:
-mm, -fl
osv. En konsonant blir da borte foran
-te.
7 Svar med samme verb i preteritum
Leser du mye?
r
jeg ganske mye.
Begynner filmen snart?
en
for fem minutter siden.
Lrer du mye p kurset? gr vi om verb.
Spiller du noe instrument? Jeg gitar da jeg var ung.
Skal jeg kjpe mat?
ei, jeg mat da jeg var i byen.
8 ortell det samme i preteritum
N spiller Jan fotball. Han liker trene. Han trener tre ganger i uka. Treningen begynner
klokka fem og varer til klokka sju. Han spiser sunn mat og tenker mye p helsa.
Fr spilte Jan
Preteritum p -de
Infinitiv:
eve
lage reie
eie
ygge
Preteritum: levde
gde grede lede
ygde
Noen verb fr -de i preteritum i stedet for -te. Det gjelder en del verb med g,
v og
ei foran
-e.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
50/159
9 jenta setningene med verbene i preteritum
Jeg greier ikke oppgaven.
Vi prver snakke norsk.
De lever av jordbruk.
Vi leier en liten leilighet.
Du greier det
Vi pleier spise ute om sndagen.
Han bygger hus.
Jeg greide ikke oppgaven.
Vi prvde snakke norsk.
De levde av jordbruk.
Vi leide en liten leilighet.
Du greide det
Vi pleide spise ute om sndagen.
Han bygde hus.
1 Fortell
N pleier jeg
i helga.
Fr pleide jeg
11 Bruk samme verb i preteritum
Na lever de av turisme.
N greier hun jobbe.
N eier han en leilighet.
N leier hun et hus.
N bygger de hyhus.
Fr
de av jordbruk.
Fr
hun ikke det.
Fr
han en grd.
Fr
hun en hybel.
Fr
de eneboliger.
Preteritum p dde
Infinitiv:
o
ety
ro
a n kje
Preteritum: bodde etydde
rodde adde
ndde
kjedde
Noen verb fr -dde i preteritum. Det gjelder en del verb som ender p andre
vokaler enn trykklett -e i infinitiv (a, o, y, , , u ).
12 Fyll ut med samme verb
N bor de i Troms.
Det
ikke i dag.
De
drlig tid.
Jeg tror ikke p dem.
eg
vet ikke hva det betyr.
Hvor
de fr?
Men i gr sndde det mye.
De hadde drlig tid i forrige uke ogs.
Fr jeg alt de sa.
Han visste ikke hva det
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
51/159
13 Velg en setning fyll ut og fortell
like
a jeg var liten
jeg
bo
a jeg var liten
vi i
ha
a jeg var liten
familien
pleie Da jeg var liten
jeg
14 Skriv setninger
Bruk preteritum av et av verbene: leie
o
a
I fjor
Fr
For ti r siden
Noen verb har endelse i preteritum men fr andre forandringer i tillegg:
Infinitiv: ortelle
jre
elge
prre ite
Preteritum:
ortalte
jorde olgte
purte isste
15 Fyll ut med samme verb
Presens
reteritum
Hva gjr du med restene?
va
gjor e du med restene?
Hun forteller mye om India.
gr
hun om Ganges.
De selger klr her.
r
de bare mat.
Jeg
ikke hva det betyr.
eg visste ikke hva det betydde.
Hun vet ikke hva hun gjr.
un
ikke hva hun
Han
an spurte
hva dere
va dere solgte.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
52/159
6 Fortell del samme i fortid
Begynn med fr og bruk preteritum av samme verd.
Jeg spiller tennis.
Hun tjener godt.
Han liker ikke fisk.
Vi henter barna klokka to.
De handler i sentrum.
Han har en kjedelig jobb.
Jeg bor p landet.
Han lager mbler.
De selger skinnjakker.
Hun forteller historier.
Fr spilte jeg tennis.
Fr tjente hun godt.
Fr likte han ikke fisk.
Fr hentet vi barna klokka to.
Fr handlet de i sentrum.
Fr hadde han en kjedelig jobb.
Fr bodde jeg p landet.
Fr laget han mbler.
Fr solgte de skinnjakker.
Fr fortalte hun historier.
Byning av sterke verb
Noen verb har en kort form uten endelse i preteritum:
var drev kom gikk.
Ofte forandrer de vokal men ikke etter noe helt fast system.
Disse verbene m derfor lres hver for seg.
Infinitiv:
li
r drikke finne forsl f i g hjelpe komme
Preteritum: ble
ro
r kk t nt forsto fikk
gikk hj lp om
Infinitiv: igge lpe se
i krive sove st t vre
Preteritum: l
p s
a
krev sov sto tok v r
7 Velg et av verbene over i setningen
I gr
jeg
I 2006
eg
Lj
8 Gjenta samme setning med verbet i preteritum
Hun blir glad.
Hun sover godt.
Han er syk.
Han tar medisin.
Vi drar til byen.
Vi gr p kino.
De skriver sknad.
De kommer hjem klokka to.
Hun ble glad.
Hun sov godt.
Han var syk.
Han tok medisin.
Vi dro til byen.
Vi gikk p kino.
De skrev sknad.
De kom hjem klokka to.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
53/159
19 Bruk samme verb i preteritum
Han sover ofte drlig.
natt
han godt.
De hjelper oss ofte. e
oss i gr ogs.
Jeg tar vanligvis buss til skolen.
gr
jeg trikk.
Jeg drar ofte til byen i helga.
rdag
eg p besk til Liv.
Vi ser mye p tv.
gr
vi en god film.
Vi skriver ofte i klassen. i
diktat i gr.
Jeg blir ofte sliten.
r
jeg sjelden sliten.
Han drikker ikke vin. en i gr han l.
20 Hva forteller han til legen?
Mandag hjemme:
Jeg fler meg elendig
Jeg har vondt i hodet.
Jeg har 39,5 i feber.
Jeg svetter.
Det verker i leddene.
Jeg er kvalm.
Jeg hoster.
Tirsdag hos legen:
1 gr flte jeg meg elendig
Jeg
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
54/159
bli
lpe
sy
finne
g
vente
gi
Modalverbene heter det samme i preteritum som i infinitiv:
Infinitiv:
skulle ville
kunne
burde mtte
Presens:
skal vil
kan br m
Preteritum:
skulle
ville
kunne
burde
mtte
21 Kryssord Sett inn preteritum av verbene Hvilket ord fr du?
Hun
Hun
Hun
Hun sint.
gardiner.
hjem.
ti kroner.
Hun
hjem.
Hun
Hun
lenge.
meg en is.
Fortid
Kim str vanligvis opp klokka sju. Han tar en dusj fr han lager frokost. Til frokost
drikker han te og spiser brd og frukt. Han rydder raskt fr han lper ut av dra. Han
tar buss til skolen. P bussen treffer han mange klassekamerater. De diskuterer
politikk og snakker om fotball mens bussen kjrer langsomt inn til byen.
I gr gjorde Kim det samme som han vanligvis gjr Fortell
gr sto Kim opp klokka sju Han
23 Se p tegningen p side 27
Fortell hva de gjorde i gr.
24 Bruk samme modalverb i preteritum
Vi skal vaske huset.
gr vi vaske huset.
De vil hjelpe oss.
e sa at de
hjelpe oss.
Hun m flytte.
fjor hun flytte.
Han kan ikke norsk.
a han kom hit
han ikke norsk.
De br ikke g dit.
oreldrene sa at de ikke
ga dit.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
55/159
Svake verb
Perfektum partisipp er lik preteritum nr preteritum ender p -et.
Infinitiv: vaske handle flytte
Preteritum:
vasket handlet
flyttet
Presens perfektum: har vasket
har handlet har flyttet
Nr preteritum ender p
-e
blir denne e-en borte i perfektum partisipp:
Infinitiv: kjpe
prve
bo selge
Preteritum:
kjpte prvde
bodde
solgte
Presens perfektum:
har kjpt
har prvd
har bodd
har solgt
NI3
Gjre fr -t
i stedet for -d
i perfektum partisipp: gjre gjorde har gjort.
PRESENS PERFEKTUM
Jeg har vasket bilen.
Presens perfektum lager vi med et
hjelpeverb i presens og
perfektum
partisipp
av hovedverbet. Hjelpeverbet er
oftest har:
har snakket har lest har fortalt.
Presens perfektum uttrykker ofte en
kombinasjon av fortid og ntid. Vi bruker
presens perfektum for fortelle om en
handling eller tilstand som er ferdig i
fortida, men som har betydning i ntida.
Vi er opptatt av konsekvensen for ntida:
Hun har vasket bilen.
Den er ren.)
De har flyttet.
De bor ikke
her lenger.)
Jeg har handlet.
Vi har mat.)
5 Bruk samme verb i preteritum
Jeg har vasket
bilen. eg
vasket den i formiddag.
Jeg har handlet.
eg
i gr.
De har flyttet.
e
i mai.
Vi har lest kapittel 4.
i
det i forrige uke.
Jeg har kjpt nye klr.
eg
dem i London.
De har solgt huset.
e
det i gr.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
56/159
6 Svar med presens perfektum
Nar skal du flytte?
Nr skal du slutte p skolen?
Skal du selge huset?
Kan du vaske bilen?
Kan du fikse tv-en?
Skal du handle?
Vil du lage mat?
Skal du lese avisen?
Kan du reparere lampa?
Nr skal du fortelle sannheten?
Greier du oppgaven?
Nr skal du beske dem?
Jeg har flyttet.
Jeg har sluttet.
Jeg har solgt det.
Jeg har vasket den.
Jeg har fikset den.
Jeg har handlet.
Jeg har laget mat.
Jeg har lest avisen.
Jeg har reparert lampa.
Jeg har fortalt sannheten.
Jeg har greid den.
Jeg har beskt dem.
7 Fortell
Jeg har bodd
Jeg har lest
8 Svar med samme verb i presens perfektum
Nr skal de reise?
e har reist
Nr skal du slutte i jobben? Jeg
Nr skal dere flytte? i
Nr skal du kjpe billett?
eg
Skal Tom bytte jobb?
an
Skal du handle i dag?
eg
Skai dere leie bil?
i
Subjektet kommer etter hjelpeverbet hvis det str et annet ord frst og i sprsml.
Jeg
ar
asket bilen.
I dag
ar eg
asket bilen.
Hvor har dere handlet
Har dere handlet
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
57/159
29 Sett inn pronomenet og presens perfektum
av verbet
Beklager, jeg har
glemt frerkortet
glemme du
nklene?
miste jeg
N
lommeboka.
snakke vi
I dag
norsk.
fikse du
pc-en?
lese jeg
I dag
mye.
gjre dere
mye i dag?
30 Lag setninger med j gog presens perfektum av verbene til venstre
fortelle har jeg fortalt alt sammen.
vente
lenge nok.
gjre
alle leksene.
beske
noen gamle venner.
selge
bilen.
bo
her i et r.
sprre
alle lrerne.
31 Lag sprsml med verbene til venstre. Bruk du presens perfektum
Eksempel:
vaske
ar du vasket brien?
reparere
radioen?
greie
oppgavene?
beske
familien din
i det siste?
glemme handle i dag?
fortelle
alt til politiet?
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
58/159
Sterke verb
Verb med uregelmessig byning som m lres hver for seg:
Infinitiv: drikke
finne
hjelpe
skrive
komme
Preteritum:
drakk fant hjalp skrev
kom
Presens perfektum: har drukket har funnet har hjulpet har skrevet har kommet
Infinitiv: si gi a
g
f
ra
vre
Preteritum: sa ga ok gikk fikk ro
var
Presens perfektum:
har sagt
har gitt
ar tatt har galt har fatt
ar dratt
har vrt
Se byningen av flere verb p side 61
32
Lag setninger med du verbet i presens perfektum
skrive ar du skrevet brevet?
g
u har gatt langt i dag
la
boka mi
si noe til lreren?
f brev fra skolen
drikke
kaffe?
finne et sted bo?
vre
veldig hjelpsom
skrive mye interessant i dag
fa
nye naboer?
33
yll ut med verbet i presens perfektum
vre
eg
f
i
syk i to uker
fri i dag
si du det til lreren?
finne
Vi en ny leilighet
drikke dere kaffe?
hjelpe De
oss med mange ting
skrive
N
jeg sknad
gi
Jeg
henne nye ski
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
59/159
4 Hva har du gjort i dag?
Har du spist eller drukket kaffe? Har du lest norsk snakket norsk vrt p kurs
vrt i butikken? Har du vasket ty laget mat? Fortell:
Har du .... dag?
I dag har jeg .....
9
N har jeg ventet i
frti minutter
Mer om bruk av presens perfektum
Sammen med adverbialer som forteller om
tidsperiode bruker vi presens perfektum om
noe som begynte i fortida og varer fremdeles:
Vi har bodd her i fire r.
Jeg har alltid likt g p ski.
N har hun vrt borte i tre uker.
Vi har kjent familien Lopez i mange r.
Noe som ikke har skjedd i lpet av en viss
periode:
Jeg har aldri vrt i USA.
Jeg har ikke sett dem siden i fjor.
5
ett inn presens perfektum av samme verb
Peter var sjmann fr.
N
han
sjfr i noen r.
Fr bodde de i Oslo. N de
lenge i Bergen.
Hun studerte matematikk fr. N hun
sprk i ett r.
Fr jobbet han som lrer. N han p kontor i to r.
De var ofte i USA da de var barn.
N er det lenge siden de der.
6 Lag setninger av ordene til venstre
ventet jeg n har lenge
bodd dere har her lenge
vrt jeg har aldri i Nord-Norge
du p ski har gtt aldri
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
60/159
37 Svar med alltid presens perfektum av samme verb
Bor de her? a. de har alltid bodd her.
Er du glad i fisk? a, jeg
Liker du opera? a,
Liker du svmme? a.
Snakker dere arabisk hjemme? Ja,
Jobber han i butikk?
a.
38 Svar med aldri presens perfektum av samme verb
Bor de her? ei de har aldri bodd her.
Liker du opera? ei,
Er dere ofte p kino? ei,
Kjrer du bil?
ei,
Gr du p ski?
ei.
Jobbet hun? ei,
9 Spr hverandre
Liker du .... ?
Svar: Ja, jeg har alltid likt ... . / Nei, jeg har aldri likt ...
PRETERITUM ELLER PRESENS PERFEKTUM?
Vi kan bruke bde preteritum og presens perfektum om hendelser i fortida, men de
brukes litt ulikt.
Nr vi bruker
preteritum
er vi opptatt av hva som
skjedde i fortida. Sammen med
preteritum har vi ofte tidsbestemmelser som i gr i fjor. for en stund siden i juni
i 1998.
Nr vi bruker
presens perfektum
er vi opptatt av
konsekvensene
erler
resultatene.
Sammen med presens perfektum kan vi bruke adverbialer som forteller om en tid
som gr fram til ntida: i dag i det siste. i denne uka i r.
Preteritum
resens perfektum
Per brakk armen.
er har brukket armen. Han er skadet n.)
Vi spiste p restaurant. i har spist. Vi skal ikke spise n.)
De flyttet i gr.
e har flyttet. De er ikke her.)
Hun kom for ett minutt siden.
un har kommet. Hun er her.)
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
61/159
Liste over sterke verb og noen svake verb med uregelmessige former
Infinitiv
Presens
Preteritum
be
ber ba
bli
blir
ble
dra
drar
dro g)
drikke
drikker drakk
falle
faller falt
finne
finner fant
forst
forstr
forsto d)
fortelle
forteller
fortalte
fryse
fryser
frs
f
fr
fikk
gi
gir ga v)
gjre
gjr
gjorde
g
gr
gikk
Presens perfektum
har bedt
har blitt
har dradd
har drukket
har falt
har funnet
har forsttt
har fortalt
har frosset
har ftt
har gitt
har gjort
har gtt
4 Fyll ut
a
vre, du
i London?
vre, jeg
a, der
mange ganger.
vre
iste gang
i fjor hst.
se, du
den nye filmen?
se, jeg, ikke
ei,
den enn.
se
ora mi
den i forrige uke.
vre
un syntes at den
god.
41 Sett inn preteritum eller presens perfektum
f
er
frerkort.
an
det i forrige uke.
komme jestene
e
for en time siden.
skrive eg
stilen. eg
den i gr.
hjelpe
aboen
oss.
an
oss i helga.
flytte
aboene
r
e?
begynne
ilmen
en
for fem minutter siden.
studere
hun
norsk? un
norsk i 2005.
ha un
eber i gr.
un
feber i noen dager n.
trene
gr
jeg.
eg
hver dag i denne uka.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
62/159
hjelpe
hjelper hjalp
komme
kommer
kom
legge
legger
la
ligge
ligger
l
lpe
lper
lp
nyse
nyser
ns
se
ser
s
selge
selger
solgte
s
sier
sa
sitte
sitter satt
skrive
skriver
skrev
sove
sover
sov
synes synes
syntes
synge synger
sang
ta
tar
tok
treffe
treffer
traff
vinne vinner vant
vite
vet
visste
vre
er
var
har hjulpet
har kommet
har lagt
har ligget
har lpt
har nyst
har sett
har solgt
har sagt
har sittet
har skrevet
har sovet
har syntes
har sunget
har tatt
har truffet
har vunnet
har visst
har vrt
En del verb som forteller om forandring eller forflytning, kan ha er som hjelpeverb
i presens perfektum i stedet for har:
Hun
er blitt syk De er kommet
Men vi kan alltid bruke har.
ett inn disse verbene i preteritum
leve
li
ra
krive ortelle eise omme
re
jre
Ibn Battuta
p 1300-tallet. Han
fdt i Marokko, men
ti mange land i Vest-Afrika. Han bker der han
m Mali-riket. Han
ogs stover og
til India.
Kanskje
han ogs i Kina. De lange reisene
ham bermt.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
63/159
2 jr om denne teksten til fortid
Marlene bor utenfor Trondheim. Hun har jobb p et supermarked. Hver dag begynner
hun arbeide klokka 10.00 og hun slutter klokka 17.00. Hun liker jobben godt. selv
om hun noen ganger drmmer om noe annet. Hun tjener ikke s mye men hun klarer
seg heldigvis bra.
Marlene bodde utenfor Trondheim. Hun
3
va er riktig?
LI I gr jeg har sett en god film.
I I gr har jeg sett en god film.
I I gr sa jeg en god film.
r
Jeg gtt p ski mange ganger.
L Jeg har gtt p ski mange ganger.
Jeg mange ganger gikk p ski.
4 ryssord Sett inn preteritum av verbene Hvilket ord fr du?
hjelpe
drikke
skrive
ta
bli
dra
f
finne
slutte
komme
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
64/159
N har han ligget i
sola i to timer.
6 Preposisjoner
Preposisjoner knytter
substantiv og pronomen til
resten av setningen.
PREPOSISJONER I TIDSUTTRYKK
var med for tre timer siden i tre timer eller om tre timer
Nr gikk Anne?
or tre timer siden.
Nr kommer hun tilbake?
m tre timer.
Hvor lenge varer filmen?
tre timer.
Hvor lenge var du p skolen i gr?
tre timer.
Nr skal vi spise middag?
m tre timer.
Nr spiste du frokost?
or tre timer siden.
Nr drar du?
m tre timer.
N begynner fotballkampen?
m tre timer.
Nr bestilte du billetter?
or tre timer siden.
Vi bruker ofte uttrykk med preposisjon nr vi skal fortelle
nr noe skjer og
hvor lenge noe varer.
1 un har vrt her i to uker.
2 Hun bodde her i to uker.
3
un skal vre her i to uker.
4 Hun kom for to uker siden.
5 un skal flytte om to uker.
I bruker vi om perioder, nr vi forteller hvor lenge noe varer eller varte.
Se eksempel 1-3 over.)
For siden bruker vi sammen med preteritum om et bestemt tidspunkt i fortida:
De kom for fem minutter siden. Det bodde folk her for tusen r siden. Eksempel 4)
Om bruker vi om et tidspunkt i framtida:
De kommer om fem minutter. De skal flytte om ett r. Eksempel 5)
I bruker vi ogs sammen med rstall, mneder, uker og andre perioder enten
det er fortid, ntid eller framtid: r
1989 i april i neste uke i psken i helgen
i ferien i natt i ettermiddag.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
65/159
2
var med for et r siden i et r eller om et r
Hvor lenge har dere vrt her?
Nr kom du hit?
Hvor lenge har dere bodd i utlandet?
Skal du vre hjemme lenge?
Nr har du eksamen?
Nr fikk du datamaskin?
Hvor lenge skal du jobbe her?
Nr skal du flytte?
Nr begynner du p skolen?
Nr begynte du i jobben?
3
ortell
Jeg kom hit
Jeg har vrt her
For et r siden
Om to r
4
eller om?
Nr kom de hit?
1990
Nr har dere ferie?
juni
Nr skal dere dra til Marokko?
pskeferien
Nr skal dere dra til England?
ett r
Nr kommer foreldrene hennes?
oen mneder
Nr kommer foreldrene hennes?
august
Nr begynner kurset?
tre uker
Nr kan du dra?
noen minutter
Hvor lenge blir du her?
n mned
Nr skal du gjre det?
helgen
Hvor lenge skal du vre i USA?
hele ferien
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
66/159
Det er fin mne i kveld
rstider og deler av dagen
Nr det gjelder rstider og deler av dagen, bruker vi i om den tida
vi er inne i, og om den som akkurat er slutt eller akkurat skal
begynne:
host har det vrt kaldt.
Det er hst n, eller hsten er
akkurat slutt.)
I host skal jeg lre norsk.
Det er hst n, eller hsten
kommer snart.)
I natt sov jeg godt. Siste natt)
I kveld er del fin mane.
Denne kvelden)
I kveld skal jeg jobbe. Den kvelden som kommer)
Vi bruker om om del som gjelder generell, og det som gjentar seg:
Det er kaldt her om hsten. Vanligvis, normalt)
Om hsten jobber jeg mye. Hver hst)
Jeg sover drlig om natta. Vanligvis)
Kona mi jobber om kvelden.
Vanligvis eller hver kveld)
NB Substantivene str i
ubestemt form
etter i og i
bestemt form
etter om. (Se side 80.)
5
ett inn preposisjoner
Jeg sover vanligvis godt
natta, men
natt fikk jeg ikke sove.
Jeg pleier jobbe ommeren, men
sommer skal jeg ha ferie.
Jeg liker meg her
sommeren, men ikke vinteren.
Jeg gr ikke p ski
vinteren, men
vinter lrte mannen min g p ski.
morgenen er jeg ganske trtt, men
kvelden er jeg vken.
kveld fr vi gjester. De skal vre her
natt ogs.
ett inn preposisjoner
Nr str du opp
morgenen?
r sto du opp
dag morges?
Nr legger du deg
kvelden?
ar du mye gjre
kveld?
Hva gjr du vanligvis
ettermiddagen? Skal du p kurs
ettermiddag?
Er du hjemme formiddagen? an vi treffes formiddag?
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
67/159
pr hverandre og fortell
Hva pleier du gjre om vinteren? Om formiddagen? Om kvelden?
Til kan vi bruke ved rstider om framtid. rstidene str i estemt form
etter til:
De skal flytte til sommeren. Til hsten skal hun begynne p skolen.
8
ett inn preposisjoner
Jeg liker meg best sommeren.
vinteren er del altfor kaldt her, synes
jeg. Det er ganske deilig
vren ogs, i alle fall nr sola skinner.
hosten
er fargene pene, men noen ganger regner det litt for mye.
sommeren skal jeg
reise
Marokko. Egentlig ville jeg heller ha reist
vinter, for da var det
ganske kaldt her. Men jeg kan aldri ta ferie
vinteren. N har jeg bestemt meg
for at jeg skal lre g p ski
vinteren. Da gr kanskje vinteren fortere ogs.
P i tidsuttrykk
P bruker vi om den tida vi har brukt eller skal bruke for bli
ferdig med noe:
Hun har lrt norsk p ett r. Han leste ut boka p to timer.
Vi har tenkt klare arbeidet p to dager. Det skal jeg greie p noen timer
Vi har ogs uttrykk med p nr vi forteller hvor lang tid som er gtt
uten at noe
har skjedd:
Jeg har ikke sett henne p mange uker. Hun har ikke vrt i Kina p mange r.
9 eller p?
Jeg klarte alle oppgavene
en time.
Jeg jobbet p restaurant
omtrent et halvt r.
Rosita lrte seg norsk mindre enn ett r.
Roger har gtt p norskkurs
noen mneder.
Jeg kan g til sentrum
ti minutter hvis jeg gr raskt.
N skal vi har fri tre dager.
Jeg leste ut hele boka tre dager.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
68/159
1 Gjr om slik som i eksempelet
Det er ett r siden jeg har vrt i Tunisia
Jeg har ikke vrt i Tunisia p ett ar
Det er tre uker siden jeg har sett Tomas Jeg har ikke sett Tomas p tre uker
Det er fem timer siden jeg har spist
Jeg har ikke spist p fem timer
Det er fire mneder siden jeg har hatt jobb
Jeg har ikke hatt jobb p fire mneder
Det er tre r siden jeg har hatt ferie
Jeg har ikke hatt ferie p tre r
Det er mange r siden jeg har vrt syk
Jeg har ikke vrt syk p mange r
Det er to r siden jeg har sett familien
Jeg har ikke sett familien p to r
Fortell
Jeg har ikke vrt i
p r
PREPOSISJONER I STEDSUTTRYKK
Mange preposisjoner forteller hvordan noe eller noen er plassert p et sted
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
69/159
12 Se p tegningen p side 68 Fortell hvor de er
Hvor er Jens?
Hvor er bildet?
Hvor er sekken?
Hvor er avisen?
Hvor er teppet?
Hvor er fruktfatet?
Hvor er katten?
Hvor er bkene?
Hvor er blomstene?
Hvor er skoene?
Hvor er lampa?
Hvor er vasen?
Jens ligger
sofaen.
Bildet henger
sofaen.
Sekken str
dra.
Avisen ligger
gulvet.
Teppet er
bordet.
Fruktfatet str
tv-en.
Katten ligger
tv-en.
Bkene str
bokhylla.
Blomstene str
bordet.
Skoene ligger
bordet.
Lampa henger
aket.
Vasen str bokhylla.
I eller p?
I =
innenfor p innsiden av noe:
i huset, i skapet, i skuffen, i skogen, i vannet, i stekeovnen, i taket inne).
P = p utsiden p toppen av noe:
p bordet, p veggen, p fjellet, p pulten, p komfyren, p taket ute).
Noen ganger m man bare lre hvilken preposisjon vi bruker og noen ganger er
bde i og p riktig.
Hun bor i byen i leilighet i eget hus i sentrum
Hun jobber i en bank i kantina i en butikk ...
pa:
un bor p landet p et lite sted p hybel p hotell
Hun jobber p kontor p en skole p et bibliotek
p universitetet p kafe ...
i /p tz:
e er i/p kjkkenet i/p badet i/p gangen i/p soverommet ...
3 Hvor jobber de?
Henry jobber
en bank og kona hans Irmina har jobb
et kontor. To av
barna deres har ogs jobb. Jonas er kokk
en restaurant og Johanna arbeider
en butikk. Jakob gr fremdeles
skolen.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
70/159
4 Hvor vil du helst ha jobb?
ndustrien
restaurant
et skip
et kontor en
skole
en bondegrd
en bank et sykehus?
Ved geografiske navn bruker vi i om verdensdeler land fylker kommuner deler av
land og om byer:
i Asia i Indonesia i England i Japan i Bergen i Bagdad
i Brum i Nord-Norge i Hallingdal.
P bruker vi sammen med disse landsdelene:
p Srlandet pa Vestlandet p stlandet.
P bruker vi om yer:
P Mallorca p Kanariyene p De britiske yer p Karmy p Tromya.
Hvis yene ogs er en stat bruker vi noen ganger i:
i Irland i Australia i Storbritannia.
Men det heter
p Sri Lanka p Filippinene p Island p Malta.
Pa bruker vi ogs sammen med mange norske stedsnavn:
p Tyen p Majorstua p Eidsvoll p Dragvoll p Nordnes.
5 Sett inn riktig preposisjon
Anamaria bor Bergen. Bergen ligger Hordaland fylke. Det er
Vestlandet. Familien har hytte
sky. Der bor de ofte i feriene. Men de er
ganske ofte
Oslo ogs for der har Anamaria familie. Hun har ogs familie
Argentina
Sr-Amerika.
6 Fortell
N bor jeg
Jeg har ogs bodd
Jeg har vrt p ferie
Jeg har familie
Jeg vil gjerne bo
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
71/159
Hos
Hos bruker vi foran navn og titler p personer:
Jeg bor hos Ray. i dag har jeg vrt hos legen og hos Prisoren.
Har du vrt hos politiet?
Det er bare nr vi
er eller
or
p stedet, at vi bruker hos. Nr vi skal til d
sse
personene, m vi bruke til. Se under.)
ed
Ved brukes om plassering ved siden av noe:
De bor like ved hovedveien, men ville heller bo ved sjen.
Bevegelse
Ved bevegelse bruker vi som oftest til og fra:
Vi skal til byen. Vi drar til Thailand i morgen. De kommer fra Irland.
Men ved mange substantiv bruker vi samme preposisjon ved bevegelse til et sted
som vi bruker for fortelle at vi er p stedet: Jeg m i banken. Vi skal p kino.
7 Sett inn preposisjon
Kan kommer
estlandet, men hun bor
Drammen. Fr bodde hun
like
sjen, men n bor hun
en motorvei. Likevel liker hun seg
godt, for hun har mye familie
byen. Hun bor tanta og onkelen sin,
og hun har ftt jobb
en tannlege. Der snakker hun i telefonen med folk som
skal bestille time
tannlegen. Det er veldig mange som er nervse nr de
skal
tannlegen, s Kari m vre hyggelig mot dem.
8 Hvor vil du helst bo?
Chile,
Filippinene,
Middelhavet,
Midtsten.
Kreta?
hybel,
leilighet,
eget hus, hotell,
slektninger,
telt, midt en stor by,
ei elv,
landet,
ei y, midt
skogen,
sjen?
9 Snakk om steder i nrheten
Hvor bor du? Har du vrt i/p ...? Hvor ligger de beste butikkene?
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
72/159
Hva er riktig?
De flyttet hit to r siden
e flyttet hit for to r siden
e flyttet hit siden to r
J De skal g p kurs for tre mneder
I De skal g p kurs til tre mneder
I De skal g p kurs i tre mneder
Kurset begynner for tre dager
I Kurset begynner i tre dager
I Kurset begynner om tre dager
L Hvor lenge skal han bli her?
I I Nr skal han reise?
I Nr kom han?
I ei uke
ett inn preposisjon
Jeg pleier alltid sole meg ommeren
sommeren skal jeg p ferie til utlandet
Jeg liker best vre hjemme kvelden
Hva skal du gjre
kveld?
3
ortell
Jeg kom
Jeg har vrt
Om sommeren
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
73/159
Adjektiv forteller hvordan noe eller noen er og sier blant annet noe om:
Strrelse:
un er liten Skolen er stor
Alder:
an blir gammel Er skolen ny?
Farge: akka er lys Huset er rdt
Kvalitet: aten var god Byen er pen
Nasjonalitet: Hun er tyrkisk Maten var norsk
Tilstand:
reren er syk Ble hun sint?
Jeg er ikke syk,
: =
jeg er bare trott
ADJEKTIVET BESKRIVER
va kan dere si om dem?
Han/hun er
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
74/159
Nr vi forteller noe nytt om et subjekt knytter vi vanligvis adjektivet til subjektet ved
hjelp av verbene
vre
eller
bli
Hun er hyggelig. Er du trtt? Ble lreren syk?
Adjektivet slr ellers foran substantivet som det beskriver:
ei syk jente en trtt lrer
ett inn adjektiv som betyr det motsatte
k ld f ttig ny stor tykk v nskelig syk utenl ndsk mett ung tung
Er hun gammel eller
Er skolen gammel eller
Er han tynn eller
Er pakka lett eller
Er oppgaven lett eller
Er byen liten eller
Er han rik eller
Er maten varm eller
Er hun frisk eller
Er maten norsk eller
Er du sulten eller
3
ett inn et adjektiv og les opp setningene
Eksempel:
Jeg leser ei bok.
Jeg vil gjerne ha en genser.
Jeg s en film.
Jeg har tenkt kjpe ei veske.
Jeg skal beske en venn.
Jeg vil gjerne ha en oppgave.
Jeg leser ei god bok.
-
7/23/2019 Praktisk norsk 2
75/159
4 ett inn adjektiv som passer
En
mann var ute og gikk. Vinden var
og mannen frs. Han hadde bare
ei
jakke pa seg. Han angret p at
han ikke hadde spist fr han gikk ut for na var han
Han ble veldig
da han fikk ye p en kafe og
han skyndte seg inn. N kunne han bli bde
g
5
ortell
Om morgenen er jeg ofte
Nr det er varmt blir jeg
BYNING AV ADJEKTIVET
Intetkjnn
Den formen av adjektivet som vi finner i ordbker brukes i hankjnn og hunkjnn
entall. For eksempel:
en pen gutt gutten er pen ei pen jente jenta er pen