�-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34

Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1020/08 ISS�-nr.:0804-1873 Antall sider: 21

Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Oppdragsgiver:

Pris : kr. 50,-

Pragmatisme, kritisk realisme og evolusjonær teori

– en vitenskapsteoretisk syntese

av

Roar Samuelsen

Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

1

FORORD

Basert på hovedoppgave i økonomisk geografi, Universitetet i Oslo (1994): Selv-organisering: et

evolusjonært perspektiv på relasjoner mellom læring og kontekst.

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD ............................................................................................................................................................... 1

1 I��LED�I�G .............................................................................................................................................. 3

2 KOMBI�ERTE PERSPEKTIVER: KRITISK REALISME OG EVOLUSJO�ÆR ØKO�OMI ...... 3

3 O�TOLOGI .................................................................................................................................................. 5

4 EPISTEMOLOGI ........................................................................................................................................ 6

5 METODOLOGISK E�HET PŠ�ATURALISTISK GRU��LAG ....................................................... 8

6 HERME�EUTIKK .................................................................................................................................... 11

7 I�STRUME�TALISME ........................................................................................................................... 12

8 EVOLUSJO�ÆRE PROSESSER OG FORKLARI�GER ................................................................... 14

9 SAMME�DRAG OG KO�KLUSJO�ER .............................................................................................. 17

REFERA�SER ................................................................................................................................................... 18

3

1 INNLEDNING

Først redegjøres det for kombinasjonen av kritisk realisme og moderne evolusjonær og institusjonell økonomisk teori. Begrunnelsen for en slik kombinasjon er at den kan utgjøre et fruktbart alternativ til positivistisk basert neoklassisk økonomi. Deretter etableres det ontologiske grunnlaget og nytten av å studere hierarkiske systemers organiserende prinsipper, og syntesens epistemologiske perspektiv, dens abduktive/retroduktive metode og bruken av metaforer som analytiske redskaper presenteres. Etter dette redegjøres det mer detaljert for metodologiske aspekter og problemer med integrasjonen av de to teoretiske delene, relatert til naturalisme, hermeneutikk og instrumentalisme. Til slutt spesifiseres begrepene evolusjonær prosess og evolusjonær økonomisk forklaring. Til sammen konstituerer de teoretiske elementene et organisk systemperspektiv.

2 KOMBINERTE PERSPEKTIVER: KRITISK REALISME OG

EVOLUSJONÆR ØKONOMI

Det har i de senere år blitt argumentert for å kombinere kritisk realisme med moderne institusjonell og evolusjonær økonomi. Et slikt kombinert perspektiv kan være utgangspunkt for å utarbeide et teoretisk rammeverk for analyse av relasjoner mellom sosiale aktørers læring og kunnskapsutvikling og de sosioøkonomiske kontekster slike prosesser finner sted innenfor. I et kritisk realistisk perspektiv, slik Tony Lawson har formulert det, er målet for økonomisk teori å identifisere de strukturer som styrer økonomiske fenomener og aktiviteter. En realistisk oppfatning av sosiale aktiviteter innebærer at eksistensen av sosiale strukturer er

"the often unacknowledged but necessary condition for an individual act, as well as an often unintended, but inevitable outcome of, individual actions taken in total. Social structure, in short, is the unmotivated condition of our motivated production, the non-created but drawn upon and reproduced/transformed condition for our daily economic/ social activities" (T, Lawson 1994b, s. 223).

Spesifikke praksiser og systemer av sosial praksis som er relevante for de aktuelle fenomener må derfor avdekkes og forstås. Aktørenes praksiser er ofte betinget av uerkjente forhold og de er ikke alltid bevisst sine motiver for disse praksisene. Dessuten er aktørenes tause kunnskaper ofte involvert i praksisene og slike uerkjente betingelser og ubevisste motiver er opphav til uintenderte konsekvenser som må identifiseres. Sentralt i realistiske analyser står således detaljerte undersøkelser av forholdet mellom handling og struktur, et forhold som oppfattes slik at ingen av elementene kan reduseres til det andre. Elementene kan heller ikke forklares fullstendig i termer av eller identifiseres med det andre.

Kritisk realisme, som inneholder både ontologiske, epistemologiske og metodologiske implikasjoner, legitimerer ikke noen spesifikke substansielle teorier. Derimot legitimeres generelt at målet for økonomisk vitenskap er å forstå og å identifisere gitte, og utviklingen av nye strukturer, mekanismer eller sosiale praksiser. Dessuten står forklaringen av disse fenomenenes konkrete manifestasjoner sentralt. På bakgrunn av dette tar jeg derfor utgangspunkt i evolusjonær institusjonell økonomisk teori og betrakter kritisk realisme som et sett av metodologiske redskaper som kan understøtte mer spesifikke perspektiver på økonomiens og samfunnets natur og forståelsen av dem. Begrunnelsen for å velge dette teoretiske perspektivet er, som Esben Sloth Andersen hevder, at

"(b)asically, evolutionary economics is an empirical science which deals with the intellectual reconstruction of the real mechanisms of economic evolution; its models must be explored and developed in interaction with well defined areas of empirical investigation" (Andersen 1994, s. 20).

4

Andersen ser for seg en dialog mellom nyere, teoretisk orientert evolusjonær økonomi og eldre, empirisk orienterte tilnærminger som kan

"help to create a balance and a fruitful but difficult interaction between theoretical and historically oriented work and thus to promote a modern evolutionary-economic synthesis" (ibid., s. 21)

Dette kan således representere et alternativ til positivistiske og neoklassiske baserte tilnærminger til læring og kunnskapsutvikling i sosioøkonomiske systemer. Begrunnelser for denne kombinasjonen kan finnes i Caldwell (1992, 1993), Foster (1993, 1994), Hodgson (1993), C. Lawson (1994) og T. Lawson (1989, 1993, 1994a, 1994b, 1994c). Som Tony Lawson hevder kan

"recent developments in the philosophy of social science systematized under the heading of realism or, more accurately, critical realism and more consistent with the institutionalist writings of, say, Veblen, provide an alternative conception of economics as science" (T. Lawson 1994a, s. 70).

Det perspektivet som er valgt her er inspirert av den "gamle" amerikanske institusjonalismen, hvis fødsel og utvikling ble initiert av Veblens klassiske artikkel "Why is Economics Not an Evolutionary Science ?" fra 1898. Denne skolens vitenskapsfilosofiske grunnlag representerer et kritisk alternativ til teorier med positivistisk basis. I følge Geoffrey Hodgson kjennetegnes den "gamle" skolen av fire sentrale karakteristika;

"1. The 'old' institutionalism eschews atomism and reductionism in economic analysis, typically positing holistic or organicist alternatives.

2. The 'old' institutionalism sees individuals as situated in and moulded by an evolving social culture, so that their preferences and purposes can be in a process of continous adaption or change.

3. Instead of an exclusive focus on individuals as units of analysis, the 'old' institutionalism regards institutions as additional or even alternative analytical units.

4. Rather than an exclusive concern with equilibrium, the 'old' institutionalism focuses on processes of cumulative causation" (Hodgson 1993, s. 301).

Andersen har kritisert en slik framstillingsform. I utviklingen av et eksplisitt "post-schumpeteriansk" perspektiv argumenterer han for at på veien mot "what may be called a new evolutionary economics, we need much more than a 'dialogue' with Schumpeter and other representatives of what may be labelled old evolutionary economics" (Andersen 1994, s. 1). Han hevder videre at

"(t)he division of the studies of an area of science into an 'old' and a 'new' part is a well-known and not always fruitful means of exposition. The 'new' is often thought of as the neo-classical, like in new economic history. The present usage is more related to the discussions about old and new institutional economics, see Hodgson (1989) and Langlois (1989). However, I emphasise differences with respect to formalisation and modelling which are not found in Hodgson's distinction between on the one hand the 'old' tradition of Veblen and most of American institutionalism and the extremely heterogeneous new institutional economics of Williamson, Schotter, Hayek and others. In my interpretation, most of the contributions to neo-Austrian evolutionary analysis (including Hayek) represent an old evolutionary econo-mics" (ibid, s. 21-22).

Poenget her er at en slik inndeling i "nye" og "gamle" skoler kan gjøre etter ulike, trolig ofte strategiske, kriterier som må spesifiseres i hvert enkelt tilfelle slik Hodgson gjør.

5

3 ONTOLOGI

Med hensyn til ontologi etableres et organisk perspektiv hvor både den fysiske, biologiske og sosiale verden betraktes som differensiert i en hierarkisk orden. Organisisme omfatter således

"all those ontologies which assume relations are internal, meaning by this that an ultimate component's essential qualities are the outcome of its relations and that the component is itself a quality, an adjective, of its situation" (Winslow 1994, s. 12).

Dette perspektivet representerer et alternativ til atomistiske forståelser av samfunnet som manifesterer seg i metodologisk individualisme, dvs. at man forsøker å forstå samfunnet ut i fra det enkelte, atskilte individs interesser og handlinger. I denne oppgaven spesifiseres dette ontologiske perspektivet til sosiale systemer hvor et organisk syn innebærer at individer både konstituerer og er konstituert av samfunnet. Individer kan ikke behandles som autonome uforanderlige elementer i analyser. Tvert i mot er det slik at samfunnet ikke kan eksistere uten individer mens individer på sin side ikke eksisterer før den sosiale realitet. Et organisk perspektiv benekter ikke at samfunnet består av enkeltindivider, men insisterer på at individualitet i seg selv er et sosialt fenomen (Hodgson 1993, s. 11-12). Man kan si at individualitet som sådan er sosialt og kulturelt konstruert. Videre tillater et organisk perspektiv at individer er utrustet med reell handlekraft. Interne relasjoner kan oppfattes slik at de muliggjør individuell selvbestemmelse, ved at de bare betinger, og ikke totalt determinerer, hva som er mulig. Aktørenes potensialer er ikke determinert, men endres når de interne relasjonene som skaper potensia-lene endres. Relasjonene kan således endres intensjonelt gjennom individers selvbestemte handlinger (Winslow op.cit., s. 13-14).

Sentralt i dette perspektivet står ideene om kreativitet, hensiktsmessighet og framvekst eller emergens i systemer. På hvert nivå i hierarkiet har systemer og subsystemer en dobbel karakter. De er både helheter i seg selv og deler av andre større helheter. Når slike systemer konstitueres av sine komponenter framtrer nye karakteristika fra den nye helheten som ikke kunne ha blitt predikert fra kunnskap om de enkelte delene. Et gitt system influeres både ovenfra og nedenfra i det hierarkiet det er del av, dessuten gjennom relasjoner med andre hierarkier eller systemer de er sammenvevet med i overlappende nettverk og forgreninger (Hodgson 1993). Slike systemkarakteristika som framvekst studeres under overskriften "prinsipper om hierarki og emergens", hvor "(t)his principle of emergence is a fundamental characteristic of complex, hierarchical systems. Reductionism is thwarted by the existence of such emergent properties at each level of the hierarchy" (op.cit., s. 247). Det vil nedenfor bli vist at et slikt perspektiv er forenlig med kritisk realisme.

De senere års utvikling innenfor kaosteori har skapt nye kilder til innsikt i ulike teoretiske perspektiver på studiet av forskjellige typer systemer. En viktig idé er at orden kan oppstå fra kaotisk interaksjon mellom aktører eller elementer i komplekse systemer, inkludert sosioøkonomiske. Særtrekkene ved et systems grunnleggende struktur framtrer på høyere nivåer, til tross for tilsynelatende kaos på mikronivå. Kaosteori antyder således muligheten for at struktur og orden kan eksistere sammen med kaos. Et viktig poeng i denne sammenhengen er at en slik innsikt gjør det mulig å konsentrere seg om systemers generelle, strukturelle karakteristika, samtidig som det er umulig å foreta sikre prediksjoner ut i fra kunnskap om de individuelle komponenter. Et alternativ til reduksjonistiske og atomistiske tilnærminger til sosioøkonomiske fenomener, ofte innspiret av metodologisk individualisme, er derfor å studere hierarkiske systemers organiserende prinsipper (Hodgson (1993, kapittel 14 og 15). Om utviklingen av kaosteori og de såkalte complexity sciences se f.eks. Radzicki (1994), Leydesdorff & van den Besselaar (1994), Kaye (1993), Cramer (1993), Kauffman (1993), Mitchell Waldrop (1992), Gleick (1987).

6

4 EPISTEMOLOGI

Det evolusjonære og institusjonelle sosioøkonomiske perspektivet har sine vitenskapsteoretiske røtter i pragmatismen som fokuserer på konstruksjon av mening gjennom sosial praksis. Dette innebærer en kritikk av modernistisk vitenskap slik den er utviklet med basis i kartesiansk filosofi. Kartesiansk filosofi er basert på at kilden for all kunnskap er den kritiske, rasjonelle og refleksive hjerne. Bevisstheten betraktes som udelt og i denne foregår all tankevirksomhet på ett, udifferensiert nivå. Institusjonell teoris epistemologiske grunnlag i pragmatismen er i motsetning til dette basert på et differensiert bilde av mental atferd og kognitiv kapasitet (Hodgson 1993b, s. 13).

Om cartesianisme i økonomisk teori se Mini (1994). I følge biologen Jesper Hoffmeyer gikk Descartes opprinnelige skille mellom to fundamentalt forskjellige typer stoff i verden. På den ene side det fysiske stoff som kan sees og sanses og som har fysisk utstrekning; på den andre side tankenes stoff eller det åndelige, som ikke har fysisk utstrekning. Bare mennesket har tankestoff, noe som atskiller dem fra dyrene. I moderne tid har idoen om tankestoff hatt få tilhengere og denne cartesianske dualis-men er avvist i moderne naturvitenskap på materialistisk grunnlag. I følge Hoffmeyer innebærer denne avvisningen en overbevisning om at det bare finnes stoff og energi av det slag som er anerkjent av moderne fysikk. Men han ser det som et potensielt problem for materialister at ideen om et tankestoff fortsatt henger igjen:

"Det åndelige og det fysiske blir fortsatt betraktet som enten-eller-fenomener. Og da tankestoff er uakseptabelt, er alt det vi sitter igjen med altså det rent fysiske. Det som forsvinner ut av en slik analyse, er evolusjonsperspektivet, tanken om at et system kan være mer eller mindre

åndelig. At åndelighet er noe som kan utspille seg på andre nivåer enn den menneskelige psyke. Hvis det åndelige ikke skyldes et spesielt stoff, men snarere ligger som et potensial i det fysiske materialet, ...så åpner det seg et ikke-dualistisk perspektiv, som bare aldri er blitt undersøkt fordi det strider mot den dualistiske enten-eller-tenkningen som heller ikke materialismen kan komme seg ut av" (Hoffmeyer 1994, s. 95-96. Kursiv i original).

Et ikke-dualistisk syn på mer eller mindre åndelige systemer vil etter hvert få en sentral plass i det følgende arbeidet.

Tanken om at mening eller betydning konstrueres gjennom menneskers sosiale praksis står sentralt i dette perspektivet. Læring og kunnskapsutvikling betraktes således som sosiale prosesser. Dette innebærer at human- og samfunnsvitenskapene forsøker å forstå en verden som er forhåndstolket av de involverte aktørene og at man må anerkjenne at disse forforståelsene og tolkningene er av grunnleggende betydning for ethvert forsøk på forklaring. Dette innebærer et hermeneutisk aspekt ved institusjonell økonomi.

Allerede ved århundreskiftet skrev Veblen om forutoppfattede meningers betydning og diskursformende rolle innenfor økonomisk og annen tenkning. Han hevdet bl.a. at

"(the) ultimate term or ground of knowledge is always of a metaphysical character. It is some-thing of a preconception, accepted uncritically, but applied in criticism and demonstration of all else...". (Veblen 1919, s. 149).

I følge Warren Samuels var Veblen en av de første forfattere som var opptatt av den sosiale konstruk-sjonen av mening framfor absolutte sannhetskategorier og av dannelsen av kunnskap eller trosoppfatninger, eller begge, som et produkt av gruppeliv i bestemte institusjonelle og kulturelle kontekster (Samuels 1990).

7

Filosofen Charles Sanders Peirce, som regnes som en av opphavsmennene til den amerikanske pragmatismen, bidro til oppløsningen av motsetningen mellom rasjonalisme og empirisme ved å gjøre vane og skikk, i stedet for intellekt eller sansning, til grunnlaget for all vitenskap. Dette perspektivet kan utgjøre et alternativ til teorier om rasjonelle valg og teorier basert på behaviorisme. I tråd med dette argumenterer Hodgson for å styrke betydningen av et begrep om formålsrettet handling ved å etablere vanemessig atferd, dvs. atferd som ikke er refleksiv, som dets reelle og konseptuelle mot-setning. Dette innebærer et hierarki av bevissthets- og intensjonsnivåer som ikke lar seg redusere til ett enkelt nivå, dvs. at det ligger ulik grad av bevissthet bak ulike typer handlinger. Problemene med at ett nivå eller én type bevissthet eller formålsrettethet kan oppløses konseptuelt inn i et annet løses således av Hodgson ved at han etablerer et slikt hierarki (Hodgson (1993. Om Peirce se Mirowski 1994).

I følge John Josephson hevdet Peirce, med hensyn til kunnskapsutvikling basert på sosial praksis, at

"there occurs in science and in everyday life a distinctive pattern of reasoning wherein explanatory hypotheses are formed and accepted. He called this kind of reasoning "abduction"" (Josephson og Tanner (1994, s. 5).

Abduksjon, ofte basert på overføring av metaforer fra en diskurs til en annen, kan således betraktes som en viktig kilde til kreativitet i vitenskap og dagligliv. Abduksjon gjør oss i stand til å foreta helt nye teoretiske kombinasjoner og dermed skape teoretiske innovasjoner. Som Hodgson framholder viser Peirce begrensningen både for empiristisk forskning og for forskning basert på formalistisk matematikk. Han var opptatt av å stille spørsmål om kildene for kreativitet og innovasjon i vitenskap framfor eksisterende teoriers statiske analytiske struktur. Han identifiserte samtidig metaforenes nøkkelrolle og viste således at en kilde til kreativitet i vitenskap oppstår ved å sammenstille to ulike referanserammer. På denne måte kan allerede eksisterende, men tidligere separate ideer virke gjensidig fruktbare gjennom overføringer mellom ulike kontekster. Bruken av metaforer i denne oppgaven innebærer ikke en overbevisning om at de er universelt gyldige teorier, men heller at de kan fungere som det Hodgson kaller metateoretiske retningslinjer for å forstå det spesifikke (Hodgson (1993, s. 10-17, 21, 35).

Etter min mening kan den franske reguleringsskolen være et eksempel på en slik kreativ sammenstilling av ulike referanserammer basert på metateoretiske prinsipper. Dette perspektivet har vært i utvikling siden 1970-tallet og bringer sammen elementer fra bl.a. kritikk av ortodoks marxisme; strukturalisme; Annalesskolen; og systemteori. Destanne de Bernis introduserte begrepet "régulation" som, i følge Alain Lipietz, "belongs to the vocabulary of biology and cybernetics" (Lipietz 1992, s. 331). de Bernis' arbeid tok i første rekke sikte på å bruke bestemte elementer fra systemteori for å oppdatere marxistisk økonomisk analyse. "(T)he notions borrowed from systems theory proved to offer...a metaphore and a heuristic principle ...for...analysis of the dynamics of accumulation" (Boyer 1990, s. 17). Relasjonen mellom "régulation" som et begrep i systemteori, biologi og termodynamikk (hvori teorier om selv-organisering finnes) og dets anvendelse i økonomisk teori betraktes av Robert Boyer som en analogi. Men han er kritisk;

"As to the confusion with systems theory, and indeed catastrophy theory, it has sometimes been encouraged by the regulationists themselves, so difficult is it to resist an image that seems apt, even at the price of a double entendre and a subsequent series of misunderstan-dings" (ibid., s. 21).

Denne uklarheten mht. begreper og deres teoretiske status skyldes delvis reguleringsskolens heterodokse karakter, grunnlag og utvikling.

8

5 METODOLOGISK ENHET PÅ NATURALISTISK GRUNNLAG

Et av de sterke argumentene for å foreta en kobling mellom pragmatister som Peirce og kritiske realister som Roy Bhaskar er deres forsøk på å formulere en sofistikert naturalisme som alternativ til kartesiansk dualisme (Hodgson (1993, s. 10-13). Det er i denne sammenhengen ikke noe grunnlag for å tillegge Peirce synspunktene til (og heller ikke plass til å utdype relasjonen til) mer relativistiske neopragmatister som f.eks. Richard Rorty (Rorty 1982, 1989) eller Stanley Fish (Fish 1980). Bhaskars kritikk av konsekvensene av en radikal pragmatisme kan imidlertid kaste lys over latente problemer i forholdet til realisme. Han ser behovet for et klart skille mellom

"(a) the principle of epistemic relativity, viz that all beliefs are socially produced, so that knowledge is transient and neither truth-values nor criteria of rationality exist outside historical time and (b) the doctrine of judgmental relativism, which maintains that all beliefs are equally valid in the sense that there are no rational grounds for preferring one to another. (Bhaskar) accept (a), so disavowing any form of epistemic absolutism, but reject (b), so upholding judgmental rationality against irrationalism...Relativists have mistakenly inferred (b) from (a), while anti-relativists have wrongly taken the unacceptability of (b) as a reductio of (a)" (Bhaskar 1986, s. 54. Gjengitt i Norris 1991, s. 91).

I følge Bhaskar er naturalisme tesen om at det er eller kan være en essensiell enhet i metodologi mellom natur- og samfunnsvitenskapene. Det er imidlertid viktig å poengtere at samfunnsvitenskapene skiller seg fra naturvitenskapene med hensyn til de forskjellige karakteristika som gjelder strukturer og mekanismer som virker i den sosiale verden. Bhaskar har utviklet en "Transformational Modell of Social Activity" som kan gripe disse forskjellene. De to sentrale trekk ved denne modellen er

"the definition of human intentional agency as critical for the social, as distinct from the purely natural sphere; and the characterisation of the ontological structure of human activity or praxis as essentially transformative or poetic, as consisting of the transformation of pre-given material (natural and social) causes by efficient (intentional) human agency" (Bhaskar 1986, s. 122. Gjengitt i C. Lawson 1994, s. 188. Se ellers Bhaskar 1975/78 og 1979).

Det er i denne sammenheng et poeng at begrepet retroduksjon blir omtalt som tilsynelatende synonymt med abduksjon innenfor den litteraturen oppgaven er basert på. T. Lawson ser det slik at "...the essential mode of inference required...is...retroduction or abduction (from the manifest phenomenon, at any one level, to the 'deeper' conditioning structure)" (Lawson 1994b, s 223). Hodgson hevder på sin side at

"(t)his Peircian notion of abduction finds a strong resonance in subsequent philosophy of science, sometimes under the term 'retroduction' (Hanson, 1958; McMullin, 1984), occasionally as 'retrodiction' (Bhaskar, 1975), and at least once as 'ontological imputation' (Quine, 1953). To this list should be added Gilbert Harman's (1965) closely related discussion of 'the inference to the best explanation'. One of the clearest recent attempts to elucidate the notion of abduction, in a realist philosophical framework which is specifically related to economics, is by Tony Lawson (1989, pp. 68-73)" (Hodgson 1993, s. 17).

Gjennom abstraksjon isoleres delaspekter ved studieobjekter. Disse abstraheres fra den ofte komplekse helhet av aspekter som til sammen konstituerer konkrete objekter. Gjennom retroduksjon dannes begreper som forsøker å gripe de konkrete objektenes genuine egenskaper og som anvendes tilbakeskuende for å forklare hva det er ved disse objektene som genererer spesifikke, konkrete fenomener og hendelser. Retroduksjon er "(a) mode of inference in which events are explained by postulating (and identifying) mechanisms which are capable of producing them" (Sayer 1992, s. 107).

Gjennom abduksjon utvikles analytiske redskaper basert på sammenstilling av elementer fra forskjellige sett av teorier. Disse metaforene eller redskapene kan anvendes for å identifisere spesifikke objekters og strukturers nødvendige kausale krefter og tilbøyeligheter som realiseres under

9

spesifikke kontingente betingelser. Hvilke kilder til metaforer man anvender og hvilken nytte eller forklaringskraft disse har må vurderes i lys av det som ovenfor er kalt metateoretiske retningslinjer.1

Er det gjennom abduksjon mulig å fremme forståelsen og forklaringen av de underliggende mekanismene i evolusjonære prosesser som forløper i reell historisk tid? Dette spørsmålet kan relateres til to typer modeller, eller "possible or hypothetical descriptions of an unknown but knowable reality", som Bhaskar deler inn etter modellenes kilder (Bhaskar 1994, s. 388). Homomorfe modellers kilde er den samme som objektet, dvs. de er modellert over objektet selv, og "may be classified into scale models, class representatives, idealizations and abstractions" (loc.cit.). Paramorfe modeller, hvis kilder er forskjellig fra selve studieobjektet,

"it is clearly paramorphic model-building, that is the construction of a model utilizing antecedently available cognitive resources...for an unknown subject (whose reality can be eventually empirically escertained), which is most important in creative, knowledge-extendig science. Such models may be based on one, more than one or just aspects of a source, that is singly connected, multiply connected or semi-connected paramorphs respectively" (loc.cit.).

1 Begrepet abduksjon kan utdypes ved å oppstille denne formen for undersøkelse i tre ledd som hypotese - antakelse - retroduksjon. Det er således

"a distinctive kind of inference that follows this pattern pretty nearly: D is a collection of data (facts, observations, givens). H explains D (would, if true, explain D). No other hypothesis can explain D as well as H does. ---------------------------------------------------------------------- Therefore, H is probably true. The core idea is that a body of data provides evidence for a hypothesis that satisfactorily explains or accounts for that data (or at least it provides evidence if the hypothesis is better than explanatory alternatives)" (Josephson & Tanner 1994, s. 5).

Peirce hevdet selv at "there is no guarantee of the truth of an abductive inference; in most cases the inference will be false. Abduction is thus a weak form of inference; but 'abduction is Originary in respect of being the only kind of argument which starts an idea' (Peirce 1931-58). Abduction is a type of inference because it is governed by leading principles subject to critical logic, and because it carries some measure of determinative force on our beliefs. Consideration of economy of money, time, thought and energy are the important guides to abductive/inductive inquiry" (Peirce op.cit. Gjengitt i Hoover 1994, s. 301.)

Peirce framholdt at "the object of inquiry is to seek the commom ground on which the truth of abductions can be inducti-vely decided ...(but)... while it may be true that such common ground does not exist, to operate on that assumption is to block the road of enquiry and to abandon reason. The true social impulse is against this assumption" (Hoover op.cit., s. 308-309).

Kevin D. Hoover hevder således at "(i)n recognizing the interpretive content of the most neutral observation, Peirce anticipates many elements in modern epistemology as well as recent pragmatism. There is no unmediated knowledge, no getting behind one's perceptual beliefs" (ibid., s. 301-302).

En ytterligere utdyping av abduksjon som metode for kunnskapstilegnelse:

"Learning is the acquisition of knowledge. One main form of learning starts with wonder and ends in understanding. To understand something is to grasp an explanation of it...An explanation is an assignment of causal responsibility; it tells a causal story (at least this is the sense of "explanation" relevant to abduction). Thus, finding possible explanations is finding possible causes of the thing to be explained, and so abduction is essentially a process of reasoning from effect to cause. A large part of knowledge consists of causal understanding. Abductions produce knowledge, both in science and in ordinary life" (Josephson & Tanner 1994, s. 28-29).

10

Når kunnskapen om et fenomen observert i sosiale systemer – for eksempel innovasjon eller nyskaping i økonomiske systemer – er begrenset eller i en tidlig utviklingsfase kan kunnskap om liknende fenomener i andre typer systemer – for eksempel evolusjon i biologiske systemer – være utgangspunkt og grunnlag for å konstruere paramorfe modeller i en kreativ formulering av hypoteser om kausale sammenhenger. En slik metode kan understøttes av tanken om at

"multiply connected paramorphs must lead to the postulation of new kinds of entities or processes. But imaginative model-building, so essential in science, is always subject to rigorous empirical test" (loc.cit. Bhaskar har hentet denne ideen fra Harré 1970).

En slik framgangsmåte kan danne basis for at modeller som først konstrueres som paramorfe kan reformuleres som homomorfe gjennom kunnskapsutvikling i en kombinasjon av teoretisk og empirisk arbeid på grunnlag av abstraksjon, abduksjon og retroduksjon.

Realismen innebærer et syn på verden som konstituert av åpne systemer i den forstand at sosiale fenomener er resultatet av, eller styrt av, en rekke dypere strukturer og mekanismer. Årsakene til fenomenene som identifiseres på et gitt nivå må søkes på et lavere nivå. Dermed danner realismens ontologi grunnlaget for det Lawson omtaler som en stratifisert eller lagdelt oppfatning av virkeligheten (T. Lawson 1994b, s. 222).

Sammenhengen mellom mekanismer og strukturer er essensiell i realismen. Strukturer sees som et sett av interne relasjoner som har karakteristiske måter å fungere på. Det vil si at de har kausale krefter og tilbøyeligheter i egenskap av hva de er og at relasjonene således er nødvendige. Disse kreftene og tilbøyelighetene realiseres gjennom kausale mekanismer. I et realistisk perspektiv er formålet med vitenskap derfor å uteske kausale forbindelser som situerer bestemte hendelser innenfor disse dypere mekanismene og strukturene. Som Derek Gregory påpeker, forsøker realistisk forskning på denne måten å etablere forbindelsene mellom ulike dimensjoner i en stratifisert verden gjennom å gjenskape ontologisk dybde (Gregory 1994, s. 500).

Det synes som om elementer fra naturalisme, pragmatisme og realisme er sammenfallende på punkter som er viktige for den videre utviklingen av det teoretiske og analytiske rammeverket. Individers og institusjoners evne til læring, kreativitet og nyskaping kan betraktes som konstituerende deler av de kausale krefter og tilbøyeligheter i sosiale systemers interne relasjoner og de kan utløses av spesifikke mekanismer. Innenfor human- og samfunnsvitenskapene refererer mekanismer, som i realismen, vanligvis til systemer av sosial praksis. I følge Gregory er disse systemene avhengige av, dvs. de er konstituert av, men ikke reduserbare til, kyndige og kompetente menneskelige subjekter. Således er effektene av de sosiale praksiser determinert av kontingente forhold i de kontekster de utøves innenfor. Han hevder videre at anerkjennelsen av kontingente forholds betydning innebærer at kritisk realisme skiller fra en rigid determinisme. I motsetning til i et positivistisk perspektiv betrakter man innenfor realismen vitenskapelige lover som utsagn om nødvendighet, ikke om universalitet; "So although causal powers exist necessarily by virtue of the nature of the objects which possess them, it is contingent whether they are activated or exercised" (Sayer 1984. Gjengitt i Gregory ibid., s. 501).

Effekten av kreftene er avhengig av nærværet av bestemte, kontingent relaterte betingelser. Dette innebærer at kontekstuelle forhold, eller romlige konfigurasjoner, spiller en avgjørende rolle i konkret forskning, dvs. i undersøkelser av de kausale krefters utfoldelse og effekter. Dette kan betraktes som en kombinasjon av determinisme og indeterminisme hvor det er rom for at individuelle og institusjonelle aktørers læring, kreativitet, nyskapning og intensjonalitet virker i samspill med kausalitet; sosial praksis i kontekst i spenningsfeltet mellom handling og struktur. De strukturer og mekanismer som konstituerer systemer som genererer fenomener er dessuten intransitive i den forstand at de eksisterer og fungerer uavhengig av om de blir identifisert av forskere eller sosiale aktører (T. Lawson 1994b, s. 220).

11

6 HERMENEUTIKK

På grunnlag av den foregående framstilling kan det argumenteres for at noen av Peirces ontologiske elementer er kompatible med et realistisk perspektiv. Men fordi institusjonell teori har et eksplisitt hermeneutisk aspekt er det et åpent spørsmål hvorvidt den peirceske hermeneutikken er forenlig med kritisk realisme (Hodgson 1993, s. 10). Dette skyldes, som Gregory påpeker, at når man tar påberopelsen av kyndige og kompetente menneskelige subjekter, dvs. menneskelig handling i bred forstand, på alvor anerkjenner man samtidig at forskning innenfor human- og samfunnsvitenskapene medfører det Anthony Giddens kaller en dobbel hermeneutikk (Se f.eks. Giddens 1976). Dette innebærer å forsøke og forstå en verden som er forhåndstolket samtidig som disse forutoppfatningene og tolkningene er av grunnleggende betydning for ethvert forsøk på forklaring (Gregory 1994, s. 500-501). Denne hermeneutiske tilnærmingen til menneskelige aktører i systemer av sosial praksis har sin parallell i institusjonell økonomi, med basis i pragmatisk forståelse av vitenskap, basert på naturalis-tisk filosofi. Sentralt i pragmatismen står tanken om at mening konstrueres gjennom menneskers prak-tiske aktiviteter. Dette syn innebærer at all vitenskap dreier seg om spørsmål om intensjoner, for-tolkning og verdier, og at nye oppdagelser er produkter av forhandlinger og praksiser som utøves i spesielle felt- eller laboratoriesettinger. Gregory har derfor et viktig poeng når han påpeker at spredningen og generaliseringen av disse lokale kunnskapene må sees i sammenheng med aspekter som hermeneutikk, makt, retorikk og metaforer (loc.cit.).

I et pragmatismeperspektiv legges det vekt på at kunnskap og handling er uatskillelige, noe som legitimerer en større grad av intervensjon i sosiale prosesser enn andre filosofier. Dette perspektivet tilkjenner ikke akademikeren eller forskeren noen forrang og anerkjenner ikke noe logisk skille mellom, på den ene side fakta, dvs. vår forståelse av verden slik den er, og, på den andre side verdier, dvs. våre handlinger for å oppnå en verden slik den bør være. Et normativt aspekt står sentralt og søkingen etter sannhet og verdier er del av den samme undersøkelsesprosess. Kunnskap og handling sammensmeltes ved å gjøre "Habit and Custom, instead of intellect and sensations, the foundations of all science" (Commons 1934, s. 159).

"When reassessed with care...the premises of the presumed gulf between fact and value are open to question...the substance of recent scientific discovery points toward a return to a new form of naturalism" (Masters 1993, s. 116).

Forståelsen av forholdet mellom fakta/verdi og mål/middel er kjernen i den instrumentelle/ sosiale verdilære i institusjonell teori (Tool 1994).

Forholdet mellom disse to forståelser av verden - en praktisk og en vitenskapelig - står også sentralt i realismen. Andrew Sayer hevder at atskillelsen av disse to kunnskapsaspekter, som han kaller henholdsvis det ekspressive og det objektive, har alvorlige konsekvenser for samfunnsvitenskapene og for samfunnsmessig politikk. Dette innebærer at man i realismen, i motsetning til i pragmatismen, anerkjenner et skille mellom relativisme og objektivisme (Sayer 1984. Gjengitt i Gregory 1994b). Således må realismen, i følge Gregory, understøtte substansielle sosiale teorier som er i stand til å identifisere "the relations between different ontological domains at the same time as recognizing their integrity as differentiated features of social reality" (Layder 1981. Gjengitt i Gregory op.cit.), På bakgrunn av dette ser ut til at pragmatismens og realismens grunnlag i en naturalistisk filosofi etablerer ontologiske fellestrekk med hensyn til den samfunnsmessige virkelighets strukturerte, hierarkiske natur som er relevante for denne oppgavens formål. Derimot er det større spenning med hensyn til relasjonen mellom kunnskap og handling.

12

7 INSTRUMENTALISME

I et realistisk perspektiv anerkjennes de epistemologiske konsekvensene av at aktørenes virkelighets-oppfatninger er grunnlagt på deres konseptualiseringer og tolkninger basert på deres praktiske aktiviteter. Men,

"while accepting that social material is concept-dependent, critical realism parts company with the hermeneuticist/subjectivist tradition in insisting that social material is not exhausted by its conceptual component. Critical realism also recognizes that social reality exists intransitively, being both social and yet inadequately conceptualized by lay agents, and thus prone to rational conceptual critique" (T. Lawson 1994a, s. 71).

Bruce Caldwell ser forholdet mellom relativisme og objektivisme som et potensielt problem dersom man søker å integrere kritisk realisme med evolusjonær institusjonell økonomisk teori. Problemet er ulike varianter av instrumentalisme innenfor økonomisk teori som vanligvis betraktes som inkompatible med realisme (Caldwell 1993, s. 52-53). Evolusjonære og institusjonelle økonomer er instrumentalister

"in the special sense that they conceive of ideas, both positive and normative, as revisable instruments in the ongoing discretionary adjustment of institutions to the benefit of humankind" (Dugger 1990. Gjengitt i Mäki 1993, s. 10).

Marc Tool har videreutviklet den gamle institusjonalismens instrumentelle/sosiale verdilære, bygget på tradisjonen etter Veblen-Dewey-Ayres-Foster. Denne teorien er basert på følgende prinsipp;

"Do or choose that which provides for the continuity of human life and the non-invidious recreation of community through the instrumental use of knowledge" (Tool 1994, s. 408-409).

Caldwell argumenterer for at denne spenningen kan oppløses. Han anviser en løsning hvor de sentrale tesene i økonomisk teori gis en realistisk interpretasjon, mens modellene gis en instrumentalistisk interpretasjon (Caldwell op.cit., s. 52-53). Her vil jeg kort skissere en mulig måte å løse dette problemet på i denne oppgaven. Innledningsvis har jeg gitt en realistisk forståelse av hva som er formålet for økonomisk teori, nemlig å identifisere de strukturer som styrer økonomiske fenomener. Dette innebærer identifikasjon og forståelse av spesifikke praksiser som er relevante for det aktuelle fenomenet. I et realistisk perspektiv betraktes analyseobjekter som den intransitive dimensjon, dvs. at de eksisterer objektivt og virker uavhengig av om de identifiseres. Kunnskap om analyseobjekter betraktes som den transitive dimensjon, i den forstand at realister anerkjenner at denne kunnskapen er foranderlig. Dette er i tråd med Bhaskars prinsipp om epistemisk relativitet. En instrumentalistisk interpretasjon av økonomiske modeller og instrumentell bruk av kunnskap om studieobjektet kan, etter min mening, på tilsvarende måte betraktes som institusjonalismens transitive eller relative dimensjon.

Formålet for kritisk realisme er å identifisere og analysere dypere strukturer som styrer, begrenser og fremmer menneskelig handling. Kriteriet for å vurdere økonomisk teoris fruktbarhet er derfor dens forklaringskraft og dens bidrag til omforming av aktørers strukturelle omgivelser. Realismens metode for å nå disse målene er basert på transitiv kunnskap om den intransitive virkeligheten. Her er det, etter min mening, mer en konseptuell enn en substansiell forskjell i forhold til en eksplisitt mål-middel formulering av aktørers planer, formål og prosjekter. Den naturalistiske oppfatningen av ontologi som er spesifisert ovenfor gjør kritisk realisme og evolusjonær institusjonell økonomi kompatible for analyser av aktørers utvikling av transitiv kunnskap i komplekse sosioøkonomiske kontekster. Dette syn framføres også av William Outhwaite som hevder at realismens

"ontological character...means that it shares with neo-pragmatism a critique of the predominantly epistemological stress of much recent philosophy. A further affinity with pragmatism is its naturalistic account of the way in which human social practice, including the practice of science, fits in with the rest of nature" (Outhwaite 1987, s. 43).

13

Caldwells og Outhwaites perspektiver på sammenhengen og spenningen mellom realisme, instrumentalisme og pragmatisme understøtter, etter min mening, at kausal analyse og forklaring av læringsprosesser og kunnskapsutvikling kan inspireres fruktbart fra både kritisk realisme og evolusjonær institusjonell økonomi innenfor det samme teoretiske og metodologiske rammeverket.

14

8 EVOLUSJONÆRE PROSESSER OG FORKLARINGER

Avslutningsvis skal jeg redegjøre nærmere for og klargjøre sentrale aspekter knyttet til begrepene evolusjonær prosess og evolusjonær økonomisk forklaring. Dette er påkrevet fordi

"(t)he difficulties of evolutionary-economic theories are, not least, due to their attempts to account for the endogenous transformation of the knowledge applied in economic systems. More specifically, the problems spring from the attempted explanation of the ever-changig diversity and adaptedness of the decision rules, commodities, production methods, and organisational forms of economic life" (Andersen 1994, s. 13. Kursiv i original.

I et realistisk metodologisk perspektiv innebærer dette å fokusere på de underliggende mekanismene i den evolusjonære prosessen som genererer disse hendelsene eller fenomenene. På retroduktiv måte må man gå fra det empiriske resultatet av en antatt evolusjonær prosess og forsøke å identifisere og analysere de spesifikke systemer av sosial praksis som utløser de potensialer som er resultatenes underliggende opphav. Vi må altså forsøke å avdekke en tendens eller et grunnleggende prinsipp som gjør det mulig å utvikle forklaringer. I følge Andersen skyldes den syntetiske karakteren ved evolusjonære økonomiske studier langt på vei at

"the mechanism underlying economic evolution is very complex; this mechanism should be thought of as a synthesis between different (sub)mechanisms rather than as a single mechanism whose parts can be considered as black-boxes. A basic task is to show how an evolutionary process can be synthesised from these individual mechanisms" (ibid., s. 14).

Dette innebærer at bidrag fra forskjellige fagområder, som kan utdype og belyse ulike mekanismer eller ulike aspekter ved mekanismer, må syntetiseres på et felles metodologisk fundament for å få innsikt i evolusjonære prosesser. I denne oppgaven forsker jeg å bringe sammen bidrag fra bl.a. økonomisk geografi, økonomisk sosiologi, systemteori, termodynamikk og evolusjonær institusjonell økonomisk teori. Andre fagområder er gjennom dette indirekte trukket inn. Dette er i tråd med at kritisk realisme som sådan ikke legitimerer noen spesifikke substansielle teorier eller perspektiver. Det er fortrinnsvis

"the synthesis between different theories rather than the contributions to the detailed understanding of the individual mechanisms which is the core factor of evolutionary economics" (loc.cit.).

Som en underliggende presisering i forhold til analyser av evolusjonære prosesser skal jeg følge Andersens forslag om at en slik

"combination of different mechanisms may...be taken as a definition: An evolutionary-economic explanation is an explanation of a fact of economic life by reference to previous facts as well as to a causal link which (immediately or in reconstructed form) may be shown to include

(1) a mechanism of preservation and transmission,

(2) a mechanism of variety-creation,

(3) a mechanism of selection, and which includes or may be enhanced by introducing

(4) a mechanism of segregation between different 'populations'" (loc.cit. Kursiv i original).

Det må være en viss balanse mellom de ulike enkeltmekanismene for at en evolusjonær prosess skal komme i stand. Både nyskapning og konservering er nødvendige ingredienser. Den type evolusjonære prosesser som er interessant i denne sammenheng er de som involverer

"agents who can change their behaviour in an irreversible manner through a self-generated prosess" (ibid., s. 15).

15

Et grunnleggende krav som bør stilles til en teoretisk analyseramme hvis formål er å belyse evolusjonære prosesser er at dens ontologiske og epistemologiske grunnlag gjør det mulig å analysere, forstå og forklare denne type endogene endringer hos aktører.

"The aim must be to find methods, techniques and modes of reasoning that are appropriate to what we know about the nature of the social phenomena we are studying. This requires paying specific attention to questions of ontology" (Backhouse 1994b, s. 19).

Således er abduksjon, som også kan betraktes som

"inference to the best explanation,...a form of inference that goes from data describing something to a hypothesis that best explains or accounts for the data. Thus abduction is a kind of theory-forming or interpretive inference" (Josephson & Tanner 1994, s. 5)

I et kritisk realistisk perspektiv vil kriteriene for å vurdere resultatet av teori- og kunnskapsutvikling først og fremst være dens forklaringskraft, altså en evaluering og vurdering av arbeidet med "inference to the best explanation". Det er dessuten viktig å ta i betraktning dens bidrag til transformering av aktørers strukturerte omgivelser. Det vil si kunnskapens bidrag til å identifisere og analysere dypere strukturer som styrer, begrenser og fremmer menneskers og andre aktørers muligheter og handlinger.

Den rådende tilstanden mht. kreativ kunnskapsutvikling innenfor tradisjonell økonomi kritiseres av Tony Lawson, som hevder at

"the methods and techniques that prevail in economics are usually inadequate, and that they are preserved because they are believed to have been successful in certain spheres of natural science" (Backhouse loc.cit.).

Dette er en begrunnelse for å søke etter og å etablere et alternativt perspektiv.

De "samme" sosiale krefter og potensialer kan gi forskjellig resultat avhengig av det kontingente rom de konfronterer. Dette har blitt framsatt som begrunnelsen for at relasjonen mellom det sosiale og det romlige alltid må bestemmes konkret. Fordi

"the social world is open, certain mechanisms can come to dominate others over restricted regions of time-space, giving rise to rough-and-ready generalities or partial regularities, holding to such a degree that prima facie an explanation is called for" (T. Lawson 1994c, s. 276).

Varigheten og omfanget av forskjellige utfall av konfrontasjoner mellom aktører og omgivelser avhenger av relasjonen fra det subjektive til det objektive rom, dvs. av den konkrete avgrensning av det objektive rom. Dette forholdet bestemmes dels av de spesifikke karakteristika i aktørers prosjekter, dels av deres underliggende ressurser og dels av det system eller subsystem de tilhører. Dette represen-terer en teoretisk presisering av relasjoner mellom læring og kontekster som kan ta den sosiale strukturens betingende faktorer i betraktning. En viktig implikasjon i tråd med dette er at

"(t)he recognition that social structure is inevitably geo historically restricted or space-time dependent entails that economics must necessarily be historical and geographical in character. It follows that the process of abstraction which is always involved in thought and science...is not restricted just to determining an appropriate level of generality (i.e., that level appropriate to identifying the cause of some phenomenon of interest) but applies also to determining an appropriate extension to the analysis, to setting limits in time and space on the history and spatial interaction of any particular focused upon thing or aspect" (ibid., s. 280).

John Foster (1993) påpeker at Lawson (1989) relaterer sin retroduktive metodologi til Alfred Marshall og spenningen i hans arbeid mellom

"having a theory that captured what he saw as the key structural aspects of the economic system and of economic processes, and having an abstract theory that was analytically

16

tractable and logically complete. Given the mathematical tools at his diposal, he could not reconcile these to objectives" (Nelson & Winter 1982, s. 45).

Nelson & Winter gjør den samme observasjonen i sine refleksjoner omkring "The Nature of Fruitful Theorizing in Economics" hvor de foretar en tilsvarende distinksjon mellom "two diffferent styles of theorizing...formal and appreciative" (ibid., s. 46). Utviklingen av økonomisk teori har hovedsakelig gått i retning av formalisme, abstraksjon, matematisering, logikk og deduksjon med det resultatet at "(i)ncreasingly, orthodoxy builds a rococo logical palace on loose empirical sand" (ibid., s. 33).

Forholdet mellom et abstrakt og et konkret analysenivå som det hentydes til her

Det er bare blitt hentydet til det som kan kalles konkrete eller anvendte forklaringer. Dette er imidlertid en like viktig form for analyse fordi, som Tony Lawson hevder,

"to the extent that the concrete phenomena of experience are relatively unique or novel, being conjunctures or resultants of numerous countervailing tendencies, their explanation entails drawing upon antecedently established knowledge of relatively enduring structures and mechanisms (rather than revealing them), and investigating the manner of their joint articulation in the production of the novel event in question" (ibid., s. 277.

Lawson beskriver her kunnskapsutvikling basert på konstruksjon av paramorfe modeller.

17

9 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Formålet med denne artikkelen har vært å redegjøre for et vitenskapsfilosofisk grunnlag for bruk av metaforer i evolusjonær økonomisk analyse. Først diskuterte jeg syntesen av kritisk realisme og evolusjonær økonomisk teori. Denne syntesen kan danne et differensiert bilde av aktørers mentale atferd og kognitive kapasitet og underbygge et sett av perspektiver på økonomiens og samfunnets natur og hvordan man kan forstå og forklare dem. Videre ble det ontologiske grunnlaget og nytten av å studere hierarkiske systemers organiserende prinsipper etablert. Sentralt i syntesens epistemologiske perspektiv står ideen om at mening eller betydning konstrueres gjennom menneskers sosiale praksis. Jeg argumenterte for at dette kan være en fruktbar tilnærming til læring og kunnskapsutvikling betraktet som interaktive sosiale prosesser som ikke kan forstås uten å ta hensyn til deres institusjonelle og kulturelle kontekster. Diskusjonen av abduktiv metode viste at man ved hjelp av metaforer kan foreta nye teoretiske kombinasjoner. Dette utgjør en kilde til kreativitet i vitenskap ved at to ulike referanserammer sammenstilles og at eksisterende, men tidligere separate, ideer virker gjensidig fruktbare gjennom transaksjoner mellom ulike intellektuelle og teoretiske kontekster.

Deretter redegjorde jeg mer detaljert for et felles metodologisk perspektiv basert på naturalisme, inkludert en diskusjon av hermeneutiske og instrumentalistiske aspekter ved integrasjonen av de to teoretiske perspektivene. På grunnlag av dette argumenterte jeg for at kausalanalyse av evolusjonære prosesser kan inspireres fruktbart fra både kritisk realisme og evolusjonær institusjonell økonomi innenfor det samme metodologiske rammeverket basert på abstraksjon, retroduksjon og abduksjon. Men det er fortsatt potensielle og uløste problemer knyttet til betydningen av instrumentalisme i de to delperspektivene. Til slutt definerte jeg begrepene evolusjonær prosess og evolusjonær økonomisk forklaring og etablerte aktører som kan endre sin atferd på en irrevesibel og selv-generert måte som den grunnleggende prosessen i analysen. Til sammen konstituerer de teoretiske elementene et organisk systemperspektiv.

18

REFERANSER

Andersen, E. S. (1994). Evolutionary Economics. Post-Schumpeterian Contributions. Pinter Publishers, London. Backhouse, R. E. (ed.)(1994a). #ew Directions in Economic Methodology. Routledge, London, New York. Backhouse, R. E. (1994b). ‘Introduction: New Directions in Economic Methodology’, in Backhouse, R. E. (ed.). #ew Directions in Economic Methodology. Routledge, London, New York. Bhaskar, R. (1978). A Realist Theory of Science. Harvester, Brighton. Bhaskar, R. (1979). The Possibility of #aturalism: A Philosophic Critique of the Contemporary Human

Sciences. Harvester, Brighton. Bhaskar, R. (1986). Scientific Realism and Human Emancipation. Verso, London. Bhaskar, R. (1994). ‘Model’, in Outhwaite, W. & T. Bottomore (ed.). The Blackwell Dictionary of

Twentieth-Century Social Thought, pp. 399. Blackwell, Oxford. Boyer, R. (1990). The Regulation School. A Critical Introduction. Columbia University Press, New York. Caldwell, B. (1992). 'Human Molecules: A Comment on Nelson', in De Marchi (ed.). Post-Popperian

Methodology in Economics. Kluwer Academic, Boston. Caldwell, B. (1993). 'Economic Methodology. Rationale, Foundations, Prospects', in Mäki et al. (ed.). Rationality, Institutions and Economic Methodology. Routledge, London. Commons, J. R. (1934). Institutional Economics. It’s Place in Political Economy. Originally published by Macmillan Company. New edition by Transaction Publishers, New Brunswick, London, 1990. Cramer, F. (1993). Chaos and Order. The Complex Structures of Living Systems. VCH Verlagsgesellschaft, Weinheim. Dugger, W. (1990). 'The New Institutionalism: New but not Institutionalist', in Journal of Economic

Issues, Nr. 24, pp. 423-431. Fish, S. (1980). Is There a Text in This Class ? The Authority of Interpretive Communities. Cambridge Univerity Press, Cambridge. Foster, J. (1993). 'The Impact of the Self-Organization Approach on Economic Science: Why Economic Theory and History Need no Longer be Mutually Exclusive Domains'. Paper presented at the 5th EAEPE-Conference, Barcelona, Spania, October. Foster, J. (1994). 'The self-organizational perspective on economic processes: a unifying paradigm ?'. Paper presented at the 6th EAEPE-Conference, Copenhagen, Danmark, october. Gleick, J. (1987). Chaos. Making a #ew Science. Abacus, London. Gregory, D. (1994). 'Realism', in Johnston, R. J., Gregory, D. and Smith, D. M. (ed.). The Dictionary of

Human Geography, 3. Ed. pp. 499-503. Blackwell, Oxford. Gregory, D. and Urry, J. (ed.)(1985). Social Relations and Spatial Structures. Macmillan, London.

19

Hanson, N. R. (1958). Patterns of Discovery: An Enquiry into the Conceptual Foundations of Science. Cambridge University Press, Cambridge. Harman, G. (1965). ‘The Inference to the Best Explanation’, in Philosophical Review, nr. 74, pp. 88-95. Harré, R. (1970). The Principles of Scientific Thinking. Macmillan, London. Hodgson, G. M. (1989). 'Institutional Economic Theory: the Old Versus the New', in Review of Political

Economy, vol. 1, pp. 249-269. Hodgson, G. M. (1993). Economics and Evolution. Bringing Life Back Into Economics. Polity Press, Cambridge. Hoffmeyer, J. (1994). Livets Tegn. Betydningens #aturhistorie. Pax Forlag A/S, Oslo. Hoover, K. (1994). 'Pragmatism, Pragmaticism and Economics', in Backhouse, R. E. (ed.). #ew

Directions in Economic Methodology. Routledge, London, New York. Josephson, J. R. & M. C. Tanner (1994). ’Conceptual analysis of abduction’, i Josephson, J. R. & Josephson, S. G. (ed.). Abductive Inference. Computation, Philosophy, Technology. Cambridge University Press, New York. Josephson, J. R. & Josephson, S. G. (ed.)(1994). Abductive Inference. Computation, Philosophy,

Technology. Cambridge University Press, New York. Kauffman, S. (1993). The Origins of Order. Self-Organization and Selection in Evolution. Oxford University Press, Oxford, New York. Kaye, B. (1993). Chaos and Complexity. Discovering the Surprising Patterns of Science and Technology. VCH Verlagsgesellschaft, Weinheim. Langlois, R. N. (1989). 'What was Wrong With the Old Institutional Economics (and What is Still Wrong With the New)', in Review of Political Economy, vol. 1, pp. 270-298. Lawson, C. (1994). 'The Transformational Model of Social Activity and Economic Analysis: A Reinterpretation of the Work of J. R. Commons', in Review of Political Economy, Vol 6, Nr. 2, pp. 186-204. Lawson, T. (1989). 'Abstraction, tendencies and stylised facts: a realist approach to economic analysis', in Cambridge Journal of Economics, 13, pp. 59-78. Lawson, T. (1993). 'Why are so many Economists so Opposed to Methodology ?', Paper presented at the 5th EAEPE-Conference, Barcelona, Spain, October. Lawson, T. (1994a). 'Methodology', in Hodgson et al. (ed.)(1994). The Elgar Companion to Institutional

and Evolutionary Economics, Vol 2, pp. 67-72. Edward Elgar, Aldershot. Lawson, T. (1994b). 'Realism, Philosophical', in Hodgson et al. (ed.). The Elgar Companion to

Institutional and Evolutionary Economics, Vol 2, pp. 219-225. Edward Elgar, Aldershot. Lawson, T. (1994c). 'A Realist Theory for Economics', in Backhouse (ed.). #ew Directions in Economic

Methodology. Routledge, London, New York. Layder, D. (1981). Structure, Interaction and Social Theory. Routledge, London.

20

Leplin, J. (ed.) (1984). Scientific Realism. University of California Press, Berkeley. Leydersdorff, L. & van der Besselaar, P. (ed.)(1994). Evolutionary Economics and Chaos Theory. #ew

Directions in Technology Studies. Pinter Publishers, London. Lipietz, A. (1992). 'The regulation approach and capitalist crisis: an alternative compromise for the 1990s', i Dunford, M. & Kafkalas, G. (ed.). Cities and Regions in the #ew Europe. The Global-Local Interplay

and Spatial Development Strategies. Belhaven Press, London. McMullin (1984). ‘A Case for Scientific Realism’, in Leplin, J. (ed.). Scientific Realism. University of California Press, Berkeley. Mäki, U. (1993). 'Economics With Institutions: Agenda for Methodological Enquiry', in Mäki et al.(ed.). Rationality, Institutions and Economic Methodology. Routledge, London. Mäki, U., Gustafsson, B. & Knudsen, C. (ed.)(1993). Rationality, Institutions and Economic

Methodology. Routledge, London. Masters, R. D. (1993). Beyond Relativism. Science and Human Values. University Press of New England, Hanover & London. Mini, P. (1994). 'Cartesianism in Economics', in Hodgson et al. (ed.). The Elgar Companion to

Institutional and Evolutionary Economics, Vol 1, pp. 38-42. Edward Elgar, Aldershot. Mirowski, P. (1994). ‘Peirce, Charles Sanders’, in Hodgson et al. (ed.). The Elgar Companion to

Institutional and Evolutionary Economics, Vol 2, pp. 149-152. Edward Elgar, Aldershot. Mitchell Waldrop, M. (1992). Complexity. The Emerging Science at the Edge of Order and Chaos. Viking, London. Nelson, R.R. & Winter, S.G. (1982). An Evolutionary Theory of Economic Change. Belknap, Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts. Norris, C. (1991). What's Wrong With Postmodernism. Critical Theory and the Ends of Philosophy. Verso, London. Outhwaite, W. (1987). #ew Philosophies of Social Science. Realism, Hermeneutics and Critical Theory. St. Martin's Press, New York. Quine, W. van O. (1953). From a Logical Point of View. Harvard University Press, Cambridge, MA. Radzicki, M. J. (1994). 'Chaos Theory and Economics', in Hodgson et al. (ed.). The Elgar Companion to

Institutional and Evolutionary Economics, Vol 1, pp. 42-50. Edward Elgar, Aldershot. Rorty, R. (1982). The Consequences of Pragmatism. Essays 1972-80. Harvester Press, Brighton. Rorty, R. (1989). Contingency, Irony, and Solidarity. Cambridge University Press, Cambridge. Samuels, W. J. (1990). 'Introduction to the Transaction Edition', in Veblen, T. B. (1919). The Place of

Science in Modern Civilization. Originally published by Viking Press. New edition by Transaction Pub-lishers, New Brunswick, London. Sayer, A. (1992). Method in Social Science. A Realist Approach. 2. ed. Routledge, London.

21

Tool, M. R. (1994). 'Instrumental Value Theory', in Hodgson et al. (ed.). The Elgar Companion to

Institutional and Evolutionary Economics, Vol 1., pp. 406-412. Edward Elgar, Aldershot. Veblen, T. B. (1898). 'Why Is Economics Not An Evolutionary Science ?', in The Quarterly Journal of

Economics, Vol. xii, juli. Reprinted in Veblen (1919). Veblen, T. B. (1919). The Place of Science in Modern Civilization. Originally published by Viking Press. New edition by Transaction Publishers, New Brunswick, London, 1990. Winslow, (1994). 'Atomism and Organicism', in Hodgson et al. (ed.). The Elgar Companion to

Institutional and Evolutionary Economics, Vol 1, pp. 11-16. Edward Elgar, Aldershot.