Kapittel 18 Livsløp og levekår

Du skal kunne

gjøre greie for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden

Livsløp

– Den store dødsrisikoen

Spedbarndøden

Demografiske kriser: Epidemier og hungersnød

Den ustabile familien

Livsløp

– Regelen om sene ekteskap

Koblingen mellom ekteskap og levebrød

En lang ungdomstid i tjeneste

Straffen for de som brøt regelen

Materielle levekår

– Husene på en gård

De ulike hustypene

Hva de var bygd av

Oppvarmingen

Materielle levekår

– Gårdsproduksjonen

Åkerbruket

Husdyrholdet

Skog og utmark

Fisk og vilt

Levde folk i en selvbergingsøkonomi?

Kapittel 19 Et folk av bønder Du skal kunne

– forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn

 – gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring 1800

 – gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden

Bærekraftig utviklingLevestandarden i et samfunn er basert på tre faktorer:

 – Ressursgrunnlaget

 – Folketallet

 – Måtene folk utnytter ressursene på

Folketallsutviklingen– Var det overbefolkning før svartedauden?

– Hva skjedde da folketallet omkring 1700 passerte toppunktet

fra middelalderen?

– Befolkningsøkningen skyldes i hovedsak flere fødsler enn

dødsfall

Folketallsutviklingen

Faktorer som påvirker folketallet:

- Fødsler og innflytting

- Dødsfall og utflytting

- Kirkebøker forteller om fødselsoverskudd.

- Innvandring fra utlandet, særlig til byene.

- Nordmenn utvandret til Danmark og Nederland.

Jordbruket som hovednæring- Svært lite dyrkingsjord i Norge. - Spredt bebyggelse, få landsbyer, for det meste enkeltgårder. - Klyngetun på Vestlandet, med flere gårdsbruk. - Innmark: Sentrum av gården med hus, åker og eng. - Utmark: slåtteenger, beitemark, skog.

Hvordan kunne produksjonen i jordbruket økes?

- Teknologisk tilpasning: Få nye dyre- og planteslag (unntatt poteten ca. 1750). - Stort sett de samme redskapene som i vikingtida. - Utnytting av jordbruksarealet. - Intensiv bruk på grunn av befolkningspress. - Økt bruk av utmarka gjennom husdyrhold. - Positiv effekt: Mer gjødsel til jordbruket.

Samene og reinen- Variert næringsgrunnlag. - Samene langs kysten drev med både fiske og jordbruk. - Fjellsamene levde av villreinjakt. - Omstilling til tamreindrift fra 1500–tallet.  - Årsaker: Befolkningsvekst og press på villreinstammen.

Kapittel 20:Nordmennene møter den tidlige kapitalismen

Elevene skal kunnegjøre greie for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden

BOKMÅL

Kapittel 20:Nordmennene møter den tidlige kapitalismen

Elevene skal kunnegjøre greie for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden

BOKMÅL

Hovedmønsteret

– Flere næringer kommer til

– Bøndene deltar i alle, i tillegg til spesialarbeidere

– Mangesysleri og sesongpendling for menn

– Kvinnene viktigere i jordbruket

Fisket

– De viktigste fiskeriene

– Bønder fanget, foredlet og transporterte (tørrfisk)

– Byborgere sto for omsetning og eksport

– Økonomiske og sosiale følger av salting (sild, klippfisk)

Skogbruket

– Geografisk utbredelse

– Hvem eide, hogde og drev fram tømmeret?

– Hvem kontrollerte saging og utsendelse?

– Avskoging som problem

Bergverksnæringa

– Tre typer bergverk, lokalisering

– Eiendomsforhold

– Fagfolk gjorde gruve- og smeltearbeidet

– Bøndene leverte forsyninger og brensel og transporterte produktene

Sjøfarten

– Offentlig støtte

– Eiendomsforhold

– De som bygde og bemannet skipene

Sosiale forhold

– På landsbygda– I byene– Bonden, kjøpmannen og kreditten

Hovedmønsteret

– Flere næringer kommer til– Bøndene deltar i alle, i tillegg til spesialarbeidere– Mangesysleri og sesongpendling for menn– Kvinnene viktigere i jordbruket

Fisket

– De viktigste fiskeriene– Bønder fanget, foredlet og transporterte (tørrfisk)– Byborgere sto for omsetning og eksport– Økonomiske og sosiale følger av salting (sild, klippfisk)

Skogbruket

– Geografisk utbredelse – Hvem eide, hogde og drev fram tømmeret?– Hvem kontrollerte saging og utsendelse?– Avskoging som problem

Bergverksnæringa

– Tre typer bergverk, lokalisering– Eiendomsforhold – Fagfolk gjorde gruve- og smeltearbeidet– Bøndene leverte forsyninger og brensel og transporterte produktene

Sjøfarten

– Offentlig støtte– Eiendomsforhold – De som bygde og bemannet skipene

Sosiale forhold

– På landsbygda– I byene– Bonden, kjøpmannen og kreditten