Miljøverndepartementet –

Nettverkssamling Lillestrøm 25. -26. mai 2010.

Planstrategi Vågå kommune

Kari Sveen

På fotturer og reiser har jeg ferdes i

mangfoldige gilde og vakre norske bygder,

men skulle jeg foreta det umulige og velge en

enkelt som den fineste og mest tiltrekkende av

alle, ja, da synes jeg det måtte bli VÅGÅ:

I natur og byggeskikk, i sprog og

folkekarakter har Vågåbygden et preg som

gjør at man her fristes ti å bruke det store

Wergelandske ord om ”Det innerste av

Norges Hjerte”. (Francis Bull)

Sagt om Vågå…

Pilot for utprøving av planstrategi

• Oppland – regional planstrategi

• Vågå, Nordre Land og Lillehammerregionen

• Om arbeidsopplegget hos oss i Vågå

• Litt hastepreg for å få to år før neste runde?

• Tankar om ny planstrategi etter valget

hausten 2011

Prosess og

involvering –

erfaringar frå

prosess i Vågå

kommune

Lovgrunnlaget

Plan- og bygningslova § 10-1:”Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.”

Lovheimel KU / Planstrategi

• Forskrift om KU, § 14: ”I de tilfeller der

regional eller kommunal planstrategi også

inneholder et planprogram for et konkret

planarbeid kan et eget planprogram for det

planarbeidet unnlates.”

Behandling

• Oppstart haust 2008

• Innspelrunde

• Grendemøte

• Høyring – offentleg ettersyn

• Omarbeiding

• Sluttbehandling i kommunestyret

15.09.09

Kva er ein planstrategi

Ein strategi er eit overordna opplegg for å oppnå eit eller fleire mål.

Ein kommunal planstrategi gjev såleis rammene for korleis kommunen skal gjennomføre si planlegging i gjeldande valperiode.

Planstrategien skal gje ein hovudoversikt over utviklingstrekk og utfordringar i kommunen.

Planstrategien er, kan hende i større grad enn kommuneplanen, ein arena for utvikling av lokale perspektiv og synleggjering av lokale verdiar og interesser – kommunen er planmyndigheit!

Bakgrunn for planstrategien

Utviklingstrekk og trendar

– Overordna rammevilkår

22 referansar til statlege og fylkeskommunale

styringsdokument (overslagsvis 2000 sider)

– Styresett og offentleg økonomi

– Fakta om Vågå

– Planstatus

Utviklingstrekk og utfordringar i Vågå

Fakta om Vågå• Areal: 1.328 km2 - ca 3.700 innbyggjarar - 2,8 innb./ km2

• Busettinga i kommunen er prega av sterke grendesamfunn

• Næringsliv: landbruk, reiseliv, service og industri

• Kultur: levande tradisjonskultur knytt til folkemusikk,

gamle hus, handverk, segner og historie

• Natur: 10 verneområde; forvaltningsansvar for 9

Utfordringar• Negativ folketalsutvikling, stor andel eldre over 80 år

• Fødselsunderskott, men positiv utvikling på tilflytting

• Offensivt utviklingsarbeid

• Ordøraren kåra til årets kommuneprofil i 2009

Planstrategi 1 av 8

1. Kommunen skal ha ein kommuneplan

som består av ein arealdel og ein

samfunnsdel.

Arealdelen skal vera felles for heile

kommunen.

Planstrategi 2 av 8

Arealdelen skal rullerast og kommunen vil prioritere

følgjande område:

• Lalm – område for bustader og næring

• Nordherad – kulturlandskap, busetting og landbruk

• Lemonsjøen – oppfølging av arbeide med Masterplan for Lemonsjøen

• Gjendeosen – oppfølging av arbeidet Nasjonal Turistveg Valdresflya

• Bustadfelt og infrastruktur i Kveom

• Avklare arealbruken i området mellom Reiregrende –Bringen – Melingen – fritidsbustader og landbruk.

2 av 8 (forts.)

- - - og følgjande tema:

• Gjennomgåande gang- og sykkelvegnett langs rv 15 og andre stader med potensiale forankra i sikkerheit og tilrettelegging for å gå/sykle til skule- og fritidsaktivitetar.

• Arealbruk og bevaring av sætrer og sæterkultur

• Behovet for høgstandard campingplassar i Sjodalen

• Forvaltning og bruk av lausmassar og mineralske ressursar

• Vurdering av bandlagde område

• Bruken av randsoner til større verneområde

• Forvaltning av kulturminne

• Krav og retningsliner for tilpassing til lokal byggjeskikk.

Planstrategi 3 av 8

3. Nye sektorvise planar for ulike

forvaltningsområde skal heretter heite

”Kommunedelplan for (tema)”. Behandling

av desse planane skal følgje reglane for

behandling av kommuneplan -

samfunnsdelen i planlova. (Jf §§ 11-2, 11-

12 og 11-15).

Planstrategi 4 av 8

4. Kommunen må også venteleg måtte delta i

følgjande regionale planarbeid:

• Fylkesplan for Oppland

• Fylkesdelplan for Reinheimen, jf både

prosjektet Villrein og samfunn (VISA) og

oppretting av Reinheimen nasjonalpark

• Forvaltningsplan for vannområde Mjøsa

med tilløpselver, jf Forskrift om rammer

for vannforvaltningen.

Planstrategi 5 av 8

5. Kommunen vil som følgje av

innføring av ny likestillings- og

diskrimineringslov gå gjennom sitt

planverk for tilpassing til krav om

universell utforming og likestilling.

Planstrategi 6 av 8

6. Kommunen skal arbeide for å sikre

sin status som godkjent Trygt

Lokalsamfunn etter WHO sine

kriteriar.

Planstrategi 7 av 8

7. Moglege konsekvensar av klimaendringane for samfunnssikkerheit og beredskap skal utgreiast i samband med planlegging for langsiktig arealbruk i kommuneplanen. Utsette område skal kartleggast, og ikkje planleggast for utbygging. Moglege avbøtande tiltak skal også vurderast.

Planstrategi 8 av 8

8. Samfunnsdelen skal rullerast med fokus på å innarbeide kommunen sine ulike utviklingsstrategiar i kommuneplanen. Dette gjeld:

• Analyser av status og utviklingstrekk for dei ulike samfunnsektorane

• Vidareutvikle varierte og gode kultur- og fritidstilbod

• Bruk og vern av kulturarv og naturarv.

• Ein målretta næringsstrategi der ein leggje til rette for kompetansebygging, nettverksbygging og samarbeid med enkeltaktørar om etablering og næringsutvikling.

• Berekraftig utvikling i.f.t. klima, miljø-, og ressursforvaltning

• Fokus på likestilling, integrering og universell utforming

• Utvikling av grunnskulen i Vågå.

Planprogram, tema for utgreiing

• Biologisk mangfald- kartlagte verdiar; naturtyper, artar- 10 statlege verneområde

• Jordvern- ressursgrunnlaget i kommunen- statlege retningsliner for jordvern

• Kulturminne og kulturlandskap- Kulturminne, kulturlandskapet, bygningsmiljø, kantsoner, åkerholmar, bekkedrag, beitemark, geilar og vegfar, biologisk viktige område- Undersøkingsplikta etter kulturminnelova § 9 skal vera oppfylt for nye byggeområde i samband med godkjenning av reguleringsplan etter planlova kap. 12. Kommunen kan

ved særlege behov gjennomføre dette i ei tidlegare fase.

Planprogram, forts.

• Vassdrag- Konsekvensar for strandsoner, vasskvalitet og forhold som gjeld fare for skadegjerande flom og erosjon

- Om mogleg vurdere konsekvensar for grunnvassreservoar

• Friluftsliv og idrett

• Barn og unge

- Samla vurdering av barn og unge sitt oppvekstmiljø- Areal og anlegg som er viktige for barn og unge- Forureining, støy, trafikkfare og anna helsefare

Planprogram, forts.

• Utvikling for næringsliv og busetting.

- folketal, busetting og næringsutvikling

- busetting i grender og sentrumsområde

- behov for etableringa av nye næringar

og arbeidsplassar vektleggast.

• Veg og trafikk

Planprogram, forts.

• Støy og forureining

- Konsekvensar for helse, miljø og trivsel

• Samfunnsikkerheit / ROS

- Trafikktryggleik, brannvern, naturskade, forureining,

fall- og fritidsulykker, arbeidsulykker, rus- og

valdsrelaterte skader, universell utforming, det

skadeførebyggande arbeidet som Trygt lokalsamfunn

og helseførebyggande arbeid / miljøretta helsevern.

- Klimaendringar

- ROS-analyse, jf metodikk utarbeidd av Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

• Kommunal økonomi

Prosessen

• Grendemøte – god involvering av innbyggjarane

• Likevel relativt få innspel

• Sterkast fokus på den fysiske planlegginga,

mindre deltaking frå oppvekst- og helse-

/sosialsektor i planstartegiarbeidet

Vegen vidare

• Revidert strategi med deltaking frå nytt kommunestyre

hausten 2011

• Grendemøte fungerer betre enn sentrale innbyggjarmøte

• Førebu strategiarbeidet med betre medverknad frå andre

sektorar

• Ta utgangspunkt i den sterkaste satsinga vi har i Vågå:

Vi vil skape Norges beste skule!

Skulen som motor for å skape ei god samfunnsutvikling

• Vil dette gje auka tilflytting?

• Behov for tilrettelegging av nye bustadområde

fortetting og parkeringsproblematikk

- Skulen som motor for å skape ei god samfunnsutvikling…

Les meir….

www.vaga.kommune.no

under ”Planar” på toppmenyen