Plan for praksisopplæringen · Gjennom Plan for praksis ønsker vi å informere om...

PLAN FOR PRAKSIS

Grunnskolelærerutdanningen

2017-2018

Plan for praksis - grunnskolelærerutdanningen, NORD

Forord Gjennom Plan for praksis ønsker vi å informere om praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene ved Nord universitet. Dokumentet inneholder viktig informasjon og råd til både studenter, skoleledere, praksislærere og ansatte ved universitetet. Vi anbefaler å bruke Plan for praksis som et oppslagsverk.

Studentene i grunnskolelærerutdanningen skal ha praksisopplæring i grunnskolen i alle fire årene i utdanningen. All praksis skal være veiledet og vurdert.

Hver skole har sin egenart som skal vises fram for studentene. Samtidig skal det være krav til hva studentene skal møte i praksisperiodene, uavhengig av hvilken skole de har praksis ved. Vi har en egen Kompetanseguide som er utarbeidet med utgangspunkt i de nasjonale retningslinjene for praksisopplæringen. Den forteller hva studentene skal sitte igjen med av læringsutbytte etter endt praksis for hvert studieår.

Nord universitet har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Bodø kommune om praksisopplæring for våre lærerstudenter. I tillegg inngår vi mange ettårige praksisskoleavtaler med grunnskoler i andre kommuner etter behov. Hovedvekten av våre praksisskoler ligger i dag i Nordland fylke.

Vi benytter Fronter som digital læringsplattform. Praksisdokumenter og skjemaer vil være tilgjengelig i praksisportalen og i rommene til det enkelte kull. Tilgang blir gitt når praksis nærmer seg.

Å styrke samarbeidet mellom universitetet og praksisfeltet er et viktig fokusområde. Samarbeidet mellom faglærerne innad i utdanningen, mellom faglærere og praksislærere, og mellom skoleeier, rektor og universitet, har innvirkning på praksisopplæringen. Samarbeid er helt nødvendig for å få integrerte, helhetlige, profesjonsrettede og forskningsbaserte utdanninger. De gode erfaringene føres videre og nye samarbeidstiltak vurderes.

Som et ledd i kvalitetssikringen gjennomfører vi årlig en evaluering etter endt praksis, slik at alle involverte parter får mulighet til å komme med innspill på bakgrunn av sine egne erfaringer. Vi vil oppfordre alle til å delta, da dette er et viktig bidrag i utviklingen av praksis.

Plan for praksis revideres årlig. Denne utgaven gjelder for studieåret 2016-2017. Det som står i heftet kan bli endret for senere år og må leses med forbehold.

Vi ønsker lykke til med studieåret og ser fram til et godt samarbeid om praksisopplæringen!

Hilsen

Dekan Studieleder Praksiskoordinator

Sarah J. Paulson Gisle Pettersen Nina Øines Thysnes

[email protected] [email protected] [email protected]

tlf 755 17777

tlf 755 17503

Postadresse til praksisadministrasjonen: Nord universitet Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Nina Thysnes, Postboks 71, 8049 BODØ

mailto:[email protected]




Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 2 1 Innledning ..................................................................................................................................................... 4

1.1 Forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer ................................................................................... 5 1.2 Pedagogisk entreprenørskap ........................................................................................................................ 6 1.3 Forskningsforankring .................................................................................................................................... 7

2 Veiledning, refleksjon, observasjon og logg ................................................................................................... 9 2.1 Veiledning ..................................................................................................................................................... 9

2.1.1 Veiledningsstrategi ............................................................................................................................... 9 2.1.2 Faser i veiledninga .............................................................................................................................. 10

2.2 Refleksjon .................................................................................................................................................. 11 2.3 Observasjon ............................................................................................................................................... 12 2.4 Logg ........................................................................................................................................................... 12

3 Læringsutbytte og innhold i praksis ............................................................................................................. 15 3.1 Læringsutbytte .......................................................................................................................................... 15 3.2 Innhold i praksis ......................................................................................................................................... 15

3.2.1 Hovedemne 1.studieår ....................................................................................................................... 16 3.2.2 Hovedemne 2. studieår ...................................................................................................................... 16 3.2.3 Hovedemne 3. og 4. studieår ............................................................................................................. 16 Bacheloroppgaven ...................................................................................................................................... 16

4 Vurdering ................................................................................................................................................... 17 4.1 Kompetanseguide ...................................................................................................................................... 17 4.2 Krav for å bestå praksis .............................................................................................................................. 17 4.3 Forventningssamtale ................................................................................................................................. 17 4.4 Midtveisvurdering ..................................................................................................................................... 17 4.5 Sluttvurdering ............................................................................................................................................ 18 4.6 Prosedyre ved tvil om praksis kan godkjennes .......................................................................................... 18

5 Skikkethetsvurdering .................................................................................................................................. 20 6 Organisering ............................................................................................................................................... 22

6.1 Modeller for organisering av praksisopplæringen ved NORD .................................................................... 22 Forkunnskapskrav ....................................................................................................................................... 23

6.2 Praksisskolen ............................................................................................................................................. 24 6.3 Etablering av praksisgruppe ....................................................................................................................... 24 6.4 Team .......................................................................................................................................................... 24 6.5 Studentenes arbeidstid i praksis ................................................................................................................ 25

7 Samarbeid om praksisopplæringen ............................................................................................................. 26 7.1 Ansvar og oppgaver ................................................................................................................................... 26

7.1.1 Studieleder ......................................................................................................................................... 26 7.1.2 Praksisleder og praksiskoordinator .................................................................................................... 26 7.1.3 Faglærere NORD ................................................................................................................................ 27 7.1.4 Rektor eller den som rektor utpeker som praksisansvarlig ................................................................ 27 7.1.5 Teamkoordinator for praksislærere ................................................................................................... 28 7.1.6 Praksislærere ..................................................................................................................................... 28 7.1.7 Studentene ........................................................................................................................................ 29

7.2 Praksiskontrakt .......................................................................................................................................... 29 7.3 Arbeidsplan ................................................................................................................................................ 30 7.4 Praksisdokumentasjon ............................................................................................................................... 31 7.5 Samarbeidsmøter ...................................................................................................................................... 32

8 Praktisk informasjon ................................................................................................................................... 33 8.1 Regler for fravær og permisjon i praksis .................................................................................................... 33 8.2 Praksis i utlandet ........................................................................................................................................ 34 8.3 Lærerstudenter som vikar .......................................................................................................................... 34 8.4 Taushetsplikt ............................................................................................................................................. 34 8.5 Politiattest ................................................................................................................................................. 34

Oversikt over vedlegg på Fronter ................................................................................................................... 35 Referanser ....................................................................................................................................................... 36

3


1 Innledning Å være lærer er et spennende og utfordrende yrke. Det å få være sammen med barn og unge, og bidra til deres vekst og utvikling er givende. Lærerkompetanse innebærer blant annet å kunne lede meningsfulle læringsprosesser gjennom faglige og pedagogiske kunnskaper og ferdigheter. Ferdigheter som å møte, se og kommunisere med mennesker og stå i relasjon til dem over tid, er også sentrale egenskaper som lærer. Evne til omstilling og å kunne nyttiggjøre seg forskning blir i de nasjonale retningslinjene trukket fram som viktig kompetanse hos framtidens lærere. Det stilles mange krav og de ulike læringsarenaene må samarbeide nært om studentenes læring og utvikling, slik at studentene blir godt kvalifiserte til profesjonell yrkesutøvelse.

Praksis i skolen gir studentene en fin mulighet til å gjøre egne erfaringer i møte med ulike situasjoner i lærerhverdagen som de skal lære seg å løse yrkesmessig. ”Når en selv er i en studentrolle og handler, oppdager problemet og aktivt søker å løse problemet, da lærer du (Sjøvoll 2007)”.

Professor i filosofi, Tone Kvernbekk1, sier (fritt gjengitt) at teori og praksis er store begreper, og relasjonen mellom dem er mangfoldig, og at det ikke finnes noen ”oppskrift” for praksis siden praksis varierer umåtelig. Det bør gjøre oss ydmyke for oppgaven og refleksjon om dette er helt nødvendig også for å bidra til økt innsikt, endringsvilje, ny kunnskap og teori. Alle beslutninger, handlinger og tolkninger i praksis gjøres under usikkerhet. Økt teorigrunnlag kan bidra til større fleksibilitet, forståelse og trygghet. Teorien man har, må brukes med skjønn og fornuft.

Å reflektere kritisk over egne og andres valg, er noe av kjernen i det å utøve yrket profesjonelt, i tillegg til å kunne argumentere, begrunne og anvende dømmekraft når det gjelder valg og handlinger som gjøres. Ordet refleksjon kommer fra de latinske ordene re (tilbake) og flectere (bøye, krumme). Tanken brukes på nytt, man tenker tilbake (re), og bøyer eller krummer på sine egne tanker (flectere). Kritikk betyr ikke å være negativ. Ordet kommer fra gresk krinein som betyr å skille- mellom godt og vondt (etisk),- mellom gode og dårlige kilder, metoder, perspektiv m.m. Det å se en sak fra flere ulike sider, gjør at man forstår saken bedre, og er viktig i lærerrollens dannelsesprosess. Det er særlig i skriftlig arbeid, gjennom samtale og veiledning med faglærere, praksislærere og medstudenter evnen til kritisk refleksjon og dannelse utvikles.

Praksislærere og rektorer ved hver praksisskole, og faglærere ved universitetet, har et stort ansvar når det gjelder å hjelpe studenten til å se sammenhenger mellom praksis og teori, se kvaliteten på handlinger og til å finne sin måte å være lærer på ut fra den studenten er, og det han/hun tror på innenfor de rammer læreplanen setter.

1 Innlegg på studie- og praksislederkonferanse 04.05.12. Levanger.

4

Plan for praksis - grunnskolelærerutdanningen, NORD 1.1 Forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer Plan for praksis for grunnskolelærerstudenter ved Nord universitet, bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7 trinn og 5.-10.trinn av 1.mars 2010 og nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn og 5.- 10.trinn av 20.januar 2010.

Forskriftens formål er å sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr integrerte, profesjonsrettete og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet. Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen (Kunnskapsdepartementet 2010). Teori- og praksisopplæringen skal gi studentene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling. Utdanningene skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Den skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse, ved at praksislærer i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene. Det presiseres at praksis er en læringsarena på linje med lærerutdanningsinstitusjonene. Det er videre presisert at alle fagene i utdanningen har et samlet ansvar for praksis, og praksis skal være en integrert del av dem. Det forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere.

Utdanningens praksisforankring står også sentralt når det gjelder å tydeliggjøre profesjonsrettingen i grunnskolelærerutdanningene. De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene peker spesielt på at faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) har et overordnet ansvar for å integrere teori og praksis i utdanningen. Det er det eneste faget som er obligatorisk i begge utdanningene. Retningslinjene definerer klare krav til læringsutbytte i praksis for hvert av studieårene, og at det skal være progresjon i opplæringen. Planen for PEL og planen for praksisopplæringen er tematisk koordinert, og det er presisert at det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i PEL, og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert i alle studieårene. Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningen, praksislærer og rektor. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått ved slutten av hvert studieår. Dette er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå under hele studiet. Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Variert praksis innebærer at studentene skal ha praksis på de ulike trinnene som utdanningen kvalifiserer for, i tillegg til at den skal være knyttet til ulike sider ved læreryrket som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer.

Grunnskolelærerutdanningene er grunnutdanninger. Læringsutbytte i de ulike studieårene må vurderes på denne bakgrunn. Gjennom veiledning av nyutdannede lærere, praktisk yrkesutøvelse, kollegialt samarbeid og videreutdanning, vil lærerkompetansen utvikles

5


videre innenfor de hovedtemaer som studentene møter gjennom praksisopplæringen i grunnutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2010).

1.2 Pedagogisk entreprenørskap I grunnskolelærerutdanningen vår skal vi ha et særlig fokus og satsning på pedagogisk entreprenørskap. Entreprenørskap blir ofte forbundet med bedriftsetablering og nye arbeidsplasser. ”Når entreprenørskap knyttes til utdanning, brukes gjerne begrepet pedagogisk entreprenørskap” (Sjøvoll 2009). Entreprenørskap har da som mål å fornye opplæringen ved å satse på kreative tilnærminger og arbeidsmåter for på den måten å bidra til entreprenøriell tenkning. Sjøvoll (2009) hevder at i dette perspektivet oppfattes entreprenørskap som et danningsmål representert ved ulike egenskaper og ferdigheter som skal utvikles gjennom opplæringsprosessen. I følge handlingsplanen for entreprenørskap (KUD, KRD og NDH 2009) vil dette kunne danne grunnlag både for framtidig bedriftsetablering, for å styrke individer i forhold til deltakelse i demokratiske prosesser og meningsbrytning, for å utøve kunstneriske aktiviteter og/eller delta i innovative endringsprosesser i skole og arbeidsliv.

Vi (NORD) ønsker å utdanne lærere som bruker en tilnærming til læring som vekker den skapende interessen hos barn og unge og som bidrar til at elevene ser en mening med det de gjør. Læringsprosessen skal være kreativ, skapende og utforskende og elevene skal få en ”eierskapsfølelse” til sine kunnskaper og ferdigheter. Studentene skal bruke sin kunnskap på nye og utradisjonelle måter. For å kunne ha en kreativ tilnærming til fag, pedagogikk og didaktikk, er det viktig at studentene utvikler kreativ og innovativ kompetanse i lærerutdanningen både i teori og praksis.

Kreativitet og innovasjon utvikles over tid gjennom innhold og aktiviteter som appellerer til nysgjerrighet, utforskning og ideskaping. Begrepene kreativitet og innovasjon er nært knyttet til hverandre. Begrepet kreativitet betyr å bringe noe nytt til verden og har sin opprinnelse i greske creare. Fantasi, eller imaginær tenkning, kan sees som lek med muligheter og er en sentral del av, og en forutsetning for kreativitet, men fantasi krever ikke handling og verdivurdering. ”Skillet mellom fantasi og kreativitet ligger i det å utforske og omsette ide til handling gjennom en prosess som til slutt ender i et produkt” (Vygotskij 1995, her sitert i Solstad 2012, s.45). Produktet må ha en verdi i forhold til problemstillingen. Innovasjon defineres på mange måter. Felles for disse synes å være at innovasjon er å gjøre ting på nye måter for å utvikle og endre en gitt praksis slik at den kvalitativt sett blir bedre. ”Kreative og innovative prosesser er knyttet til å omforme ideer og muligheter til handlinger som ender opp i noe nytt og som tilfredsstiller et verdikriterium knyttet til problemstillingen” (Solstad 2012). Det må tilrettelegges for oppgaver som i sitt innhold er motiverende, som innebærer valgmuligheter, alternative løsninger og løsningsmåter som gjør at elevene får gjøre oppgaven til sin egen. I følge Lund (2009) synes nettopp dette siste å være nøkkelen til kreativ utvikling.

I praksis møter studentene (skole-) virkeligheten. Forskning viser at dersom studentene får erfare et danningsperspektiv på undervisning, der de møter kreative arbeidsmåter og innovative holdninger og handlinger i praksis, øker sannsynligheten for at slike perspektiv integreres i studentenes forståelse av god profesjonsutøvelse og tas med inn i senere yrkesutøvelse (Hammernes mfl. 2005; Grossmann mfl. 2005, her sitert i Solstad 2012, s. 59).

6


I 2.studieår har studentene i praksis bl.a et arbeidskrav hvor de skal bruke andre arenaer enn klasserommet i undervisningen. De skal i tillegg ha ansvar for en hel dag der varierte arbeidsformer står i fokus. I praksis 4. studieår har pedagogisk entreprenørskap et særskilt fokus.

Dette kan innebære at læringsarenaene utvides, og livet utenfor klasserommet tas i bruk. Nye og kanskje uvanlige ideer og innfallsvinkler til ideer og tanker som ”dukker opp” må verdsettes og oppmuntres til utprøving. Selv om tankene og ideene kan oppfattes å være lite gjennomførbare og verdifulle, må det være rom og toleranse for å prøve dem ut, selv om det er usikkerhet rundt hva som blir utfallet. Aktivitetene har kanskje blitt prøvd ut før i en klasse, men for en annen klasse og lærer representerer de noe nytt, og en endring. Kanskje kan de bidra til utvikling av kreative og innovative holdninger på sikt. Dette skal gjøres i alle fag (ikke bare de praktisk og estetiske fagene), på tvers av fag, og i samarbeid med samfunnet utenfor skolen. Praksislæreren må utfordre og gi støtte til studentene når det gjelder tilegnelse og anvendelse av fagkunnskaper, holdninger og ferdigheter som er relevante i forhold til de problemstillinger eller temaene det arbeides med, og at det ender i et nytt produkt, en tanke, et konkret objekt, en skriftlig fremstilling, et bilde, en ny sosial praksis osv., som skal være hensiktsmessig i forhold til problemstillingen og læringsutbyttebeskrivelser. Praksislæreren må gi studentene tillit og trygghet til å tørre å tenke og prøve ut nye ideer til undervisning og læring.

Eksempler på kreative læreprosesser og pedagogisk entreprenørskap:

a) lærerstudenter gjennomførte et tverrfaglig prosjekt om resirkulering som bl.a. endte opp

med gjenbrukslek på Bestemorenga i Bodø b) en naturfaglærer strikket en modell av menneskets fordøyelsessystem og åpnet opp for

at studentene kunne lage egne modeller av det samme c) grunnskoleelever laget en modell av solsystemet vårt d) en klasse på ungdomsskolen inviterte andre klasser til debatt om skolehverdagen før siste

stortingsvalg e) siste eksempel er hentet fra lærerutdanningen. Studentene arbeidet med maleriet Kampen

for tilværelsen av Chr. Krogh fra 1889 og med den sosiale bakgrunnen for bildet. De dramatiserte historien om barna som kjemper for å få suppe, før de fikk i oppgave å være et av barna og skrive i dagboken sin hvordan dagen hadde vært.

«Kjære dagbok. Det er mørkt og stille. Bare pusten tel a mor kan høres. Hu er ikke helt fresk i brystet. Fryser så fælt på fabrikken. Det er kaldt på fabrikken for at dem som jobber der skal jobbe fortere».

Slik kreativ skriving forutsetter innlevelse, oppgavemotivasjon og domenespesifikk kunnskap og et læringsmiljø hvor personlig uttrykk og utforskning av muligheter verdsettes (Solstad 2012).

1.3 Forskningsforankring Lærerutdanningen er basert på både en praksisrettet og vitenskapelig basis. De nye grunnskolelærerutdanningene gjør en dreining i retning av å bli mer vitenskapelige – de skal være forskningsbaserte. Forskningen skal være bestemmende for praksis, men likevel må det være rom for kvalifisert skjønn. Hvis forskningen for eksempel sier at det er bra at barn

7


er ute i 5 grader minus, så skal læreren legge til rette for det så lenge de er godt kledd og ikke fryser!

”Utdanningens forskningsforankring skal være både implisitt og eksplisitt (Nasjonale

retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 2010)”. Professor i norsk ved det Arktiske Universitet i Tromsø, Hilde Sollied2, har gitt en tolkning av hva dette innebærer for universiteter og høgskoler (fritt oppsummert):

- Undervisningen skal stemme overens med forskningens nyeste resultat - Fast ansatte skal ha forskningskompetanse - Undervisningen skal utføres av aktive forskere - Undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig metode - Studentene skal engasjeres i vitenskapelige arbeidsformer - Studenten får en ny rolle – mer aktiv deltaker (enn tilhører) – mer produsent av

kunnskap

Alle nye lærere skal gjennom sitt utdanningsforløp få denne type kunnskap og forskningserfaring, for å kunne anvende og for selv å kunne gjøre forskning. Kunnskap er ingen gitt størrelse, og som profesjonell lærer i kontinuerlig utvikling, er det viktig å kunne ”håndtere” dette i et samfunn som preges av raske endringer og økende kompleksitet.

Akademisk forskning blir vanligvis utgitt i vitenskapelige tidsskrift eller bøker. Mange vitenskapelige arbeid blir utgitt elektronisk på internett. Et søk i BIBSYS: ask.bibsys.no er enkelt, og studentene bør tidlig oppfordres til å søke og finne ny kunnskap på emner de arbeider med både i praksis og på campus.

Studentene begynner tidlig med skrivetrening og oppgaveskriving ved grunnskolelærerutdanningen. De arbeider allerede første høst med observasjon og intervju som metode i praksis og får trening i å systematisere og analysere data. Gjennom vårt fokus på pedagogisk entreprenørskap arbeider vi med å få utforskende, kreative og skapende studenter. Pedagogisk entreprenørskap kan være noe av kjernen i egenskapene som trengs for å bli en produsent av ny kunnskap. Vi ønsker læreprosesser som er problembaserte og som stimulerer til selvstendig og kritisk refleksjon.

3. studieår skal studentene skrive en bacheloroppgave som skal være et forskningsbasert arbeid fra praksisfeltet og/eller andre sider ved skolens virksomhet. I forbindelse med dette får studentene en innføring i vitenskapsteori og metode. Skriving av bacheloroppgave er nytt i utdanningene. Den gir studentene trening i vitenskapelig arbeid og krever et godt samarbeid mellom ulike faggrupper i utdanningen. For våre praksisskoler kan dette være en fin mulighet til å tilegne seg ny kunnskap (om skolen eller praksisfeltet), bidra til utvikling av lærerprofesjonen og komme tettere på i samarbeidet med studentene og utdanningen.

2 Innlegg på studie- og praksislederkonferanse 23.05.13. Tromsø.

8


2 Veiledning, refleksjon, observasjon og logg I praksisopplæringen settes det i gang, og det støttes opp om, prosesser som fører til forståelse og utvikling av studentenes profesjonelle lærerkompetanse. Veiledning, refleksjon, observasjon og refleksjonslogger/-notater er viktige elementer i dette arbeidet.

2.1 Veiledning Veiledningsprosessen er den «samtalen» som starter når studenter og praksislærer møtes. I denne prosessen skal studenten lære å mestre læreryrkets viktigste kompetanser (se kap.3.0 for nærmere beskrivelse). Praksislærer har et hovedansvar, men skal, i samarbeid med faglærer (NORD) og rektor, sikre at studentene får veiledning i henhold til kompetansene som skal utvikles. Utgangspunktet for veiledningen kan være ulik (se punkter under), men veiledningen skal være preget av noen gjennomgående kvaliteter beskrevet i kap.2.1.1. og 2.2.

• Kompetanseguidens læringsutbyttebeskrivelser • praksisoppgaver i Kompetanseguiden • studentenes følte og meldte behov • observasjon • momenter fra refleksjonsloggene eller refleksjonsnotatene • førveiledning av studentenes undervisning • etterveiledning av studentenes undervisning

Studentene skal til vanlig ha 10-13 timer veiledning pr. uke i praksis. En student som er alene i praksis skal ha 5-7 timer veiledning pr. uke.

2.1.1 Veiledningsstrategi I veiledningen kan praksislærer gi noe informasjon, men det skal ikke være det sentrale. Dewey hevder at det viktigste formålet med utdanning er å legge til rette for å dyrke fram holdninger og vaner som fremmer ”the training of the thought” (Nilssen 2010,s.145). Et typisk trekk ved pedagogisk og yrkesfaglig veiledning er at den skal bidra til å fremme studentens egen refleksjon over sine pedagogiske valg. Dermed vil veiledning innebære noe annet enn å gi informasjon og råd. Det sentrale er å hjelpe studenten til selv å analysere og vurdere sine handlinger. Et annet kjennetegn ved kvalifisert veiledning er å gå i dybden på et problemområde. Det er ikke om å gjøre å ta opp flest mulig tema i veiledningen, men å konsentrere seg om det praksislærer og student opplever som viktig og å problematisere dette.

Veiledningsstrategien handling og refleksjon brukes som utgangspunkt for opplæring av praksislærere og studenter ved NORD (Handal og Lauvås, 1990). Et sentralt prinsipp i denne strategien er at studenten skal få veiledning på egne vilkår. Det vil si at veiledningen skal fokusere på studentens tenkning om sine handlinger. Veiledningen skal dreie seg om den faglige virksomheten. Man fokuserer ikke bare på handling, men på begrunnelser for handlingene. Veiledningssamtalen vil kretse omkring studentens verdisyn, erfaringer og kunnskaper. I løpet av samtalen oppmuntres studenten til å sette ord på sin tenkning om sin praksis. På denne måten kan studenten få hjelp til å vurdere ulike handlingsalternativ, og sine begrunnelser for valg og bortvalg. Målet med veiledning er at studenten skal bli bevisst sine handlinger, og bakgrunnen for disse. Praksislærerne skal gjennom veiledningen hjelpe

9


studentene til å bli klar over (deres) egen praktiske yrkesteori og dermed skape grunnlag for at studentene skal kunne reflektere omkring eget læringsarbeid. Praksislærerne må søke å hjelpe studentene til selv å se hvordan de kunne handlet annerledes, eller hvordan de kan komme videre i egen yrkespraksis. Målet er ikke at studentene skal bli som sin praksislærer, men at de skal få hjelp til å utvikle seg ut fra egne premisser.

2.1.2 Faser i veiledninga Veiledninga kan være inndelt i følgende tre faser når det gjelder studentenes undervisning:

1. Før-veiledninga a) “Bli-kjent-fasen” Denne fasen legger grunnen for veiledningsarbeidet som går over tid. Studenter har varierende erfaringer med veiledning. Derfor er det viktig at praksislærer og student snakker om sine forventninger til veiledningssamtalen. For å få til en mest mulig likeverdig veiledning der studentene er så trygge at de kan avdekke både sterke og svake sider, må praksislærer og student avklare hvilke roller de har i veiledningen. Praksislærer må tydeliggjøre sitt ansvar for at veiledningen skal gi faglig vekst og utbytte. Studenten må gjøres klar over sitt ansvar for å begrunne sine synspunkter og stille seg åpen for veiledning. Slike rolleavklaringer vil være med på å skape en trygg og utbytterik veiledningssituasjon. Praksislærer skal oppmuntre studenten til selvstendighet og mot til å finne sin egen stil som lærer innenfor gitte rammer. Studenten må bli kjent med framgangsmåten (strategi) som blir brukt i veiledninga og vurdere hva som er veileders intensjoner og begrunnelser. I denne fasen er det viktig å få fram studentenes egne mål, behov og ønsker for veiledningsperioden. b) Før-veiledningsfasen Først skriver studenten et utkast til plan3 og legger det fram for praksislærer. Praksislærer diskuterer utkastet med studenten og forsøker å klargjøre det både praktisk og med begrunnelser, både for seg selv og studenten. Praksislærer gir også hjelp ut fra sine erfaringer og kunnskaper. På dette grunnlag treffer studenten sitt valg av mål og framgangsmåter og skriver en revidert plan.

2. Gjennomføringsfasen Studenten gjennomfører planen med de justeringer som viser seg nødvendig underveis. Praksislærer er til stede, observerer og gjør notater med utgangspunkt i (den reviderte) planen.

3. Etter-veiledningsfasen Etter gjennomføringa drøfter praksislærer og student undervisningssekvensen. Tre typer av problemstillinger er særlig aktuelle: Hvordan gikk det i forhold til målene? Blir målene nådd? Ev. hvorfor ikke? Hva kunne vært gjort annerledes? Hvordan kunne planen vært lagt, når vi har gjort erfaringer med den? Hva har vi lært som er av betydning for seinere undervisningssituasjoner? I forhold til alle disse punktene er både praksislærers og studentens oppfatninger, erfaringer og kunnskaper viktige bidrag til veiledningen.

3 Didaktisk relasjonsmodell: se praksisportalen for GLU (Fronter)

10

Plan for praksis - grunnskolelærerutdanningen, NORD 2.2 Refleksjon Hva er reflektert praksis og hva betyr det? Refleksjon er en pågående prosess som starter på universitetet, og som tas med ut i praksisfeltet og så tilbake igjen. Dette skjer gjennom hele utdanningsforløpet og fortsetter forhåpentligvis gjennom hele yrkeslivet. Vi har i innledningskapitlet forklart begrepet som en mental prosess, der tanken brukes på nytt igjen, man tenker tilbake og bøyer eller krummer på tanken som kanskje finner nye retninger. Refleksjon er knyttet til å utvikle nye ideer på basis av de kunnskaper som personen har tilgang til fra tidligere (Dewey 1994). Refleksjon er en bevisst handling knyttet til forhold som skaper problem som en ønsker å gjøre noe ved (Handal 1996). Videre sier Handal at det er viktig å sette ord på de forhold refleksjonen omfatter, og at det på grunnlag av refleksjonen må trekkes konsekvenser for handling. Handal er i tillegg overbevist om at profesjonell refleksjon må skje sammen med andre.

Refleksjon er knyttet til utvikling og forbedring. Refleksjon, altså det å utvikle nye ideer, utforske nye muligheter, se med nye øyne på gamle løsninger og reflektere over alternativer, samt gjøre noe med det, anses som en integrert del av profesjonell yrkesutøvelse. Dette betyr at studenter i en profesjonell yrkesutdanning både må møte, erfare og delta i reflektert praksis sammen med andre, dvs. med faglærer, praksislærer og medstudenter. Når dette er en viktig del av yrkesutøvelsen, må også evnen til kritisk analyse av og refleksjon over undervisning, egen og andres, samt evnen til å se og viljen til å modifisere og/eller prøve nye muligheter, være del av vurderingsgrunnlaget i praksis.

Refleksjon er en prosess som omfatter flere stadier: Før - refleksjon. Skjer i planleggingsfasen der flere alternativer vurderes opp mot hverandre, før en bestemmelse tas. Når så konsekvenser er vurdert og handlinger valgt og igangsatt, er det nødvendig med ny refleksjon: Refleksjon i handlingen. Bekrefte, modifisere, endre, eller eventuelt stoppe helt opp. Når prosjektet eller handlingen er gjennomført, er det tid for: Etter- refleksjon. Der går man igjennom hele prosessen og setter ord på hvilke erfaringer som kan trekkes.

Dette betyr i praksis at refleksjon starter med den første planleggingen av et forløp ved å tenke gjennom spørsmål knyttet til tema, arbeidsmåter, elevforutsetninger osv. Men (NB!) tidligere erfaringer vil utgjøre en base for hvilke muligheter eller alternativer som dukker opp. Og nettopp her har praksislæreren en viktig rolle. Studentenes planlegging og vurdering av alternativer vil ofte bygge på deres egne eleverfaringer, og eventuelt tidligere praksiserfaringer. Gjennom førveiledningen må derfor praksislærer hjelpe studentene til å se alternativer, dvs. muligheter som ikke inngår i studentenes repertoar, og til å se konsekvenser av de alternativer som kommer fram. Midtveisrefleksjon eller refleksjon i handling, foregår gjennom opplegget og kan gjøre det nødvendig å endre kurs. Refleksjonen underveis må omfatte analyse av hvorfor ting skjedde, hvorfor endring er nødvendig, hvorfor noe går bra eller mindre bra, hva dette betyr for videre oppfølging osv. Etter- refleksjon innebærer analyse og helhetsvurdering eller en avsluttende oppsummering. Man setter ord på erfaringene og ser på hvorfor resultatet ble som det ble. Dette må sees i forhold til planlegging og endring/justeringer. NB! Negative erfaringer er like viktige for læring og utvikling som positive erfaringer - forutsatt refleksjon.

11


Kritisk tilnærming til egne valg, reaksjoner og handlinger er meget viktig, men vanskelig. En fare ved å trekke for raske slutninger, både underveis og til slutt, er at letingen etter alternativer som kanskje kunne vært bedre, lett stopper opp, eller at den valgte veien vil avskrives på galt grunnlag. Både faglærere og praksislærere må derfor hjelpe studentene til å stille spørsmål ved tidligere kunnskap og forankringer, til å se andre perspektiv, tenke på nye måter, overveie andre alternativ og se andre verdier. Dette er samtidig et viktig skritt på veien til utvikling av endrings- og utviklingskompetanse.

2.3 Observasjon Observasjon er utgangspunkt for planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet i praksis. Å forstå barn og unge forutsetter kunnskaper, innsikt og evne til å observere og analysere, for å kunne skille det vesentlige fra det uvesentlige. Observasjon er en viktig forutsetning for refleksjon og god pedagogisk praksis.

Professor i filosofi, Tone Kvernbekk, sier4 (fritt gjengitt) at med økt teori ser man mer som bidrar til økt profesjonalitet, men man kan øke sin usikkerhet fordi en tolker mer. Når man reflekterer, er svarene influert av den teorien en har. Ved økt begrepsinnlæring/kunnskap kan en se og forstå det en ser desto mer fleksibelt og gi alternative tolkninger som er med på å øke ens praktiske repertoar. Motivasjon er f.eks. en ikke observerbar størrelse, men en kan se at elevene er gladere og at de leser mer. Ut fra det kan en trekke konklusjonen at motivasjonen er bedre. Er disse tegnene gode indikasjoner på motivasjon?

Hensikten med systematisk observasjon

1. å legge til rette for bevisstgjøring av egen vekst/utvikling og av prosesser innenfor elevgrupper og i skolen generelt

2. å få erfaring i å bruke ulike observasjonsmetoder 3. å kunne bruke observasjon i didaktisk arbeid 4. å fastholde inntrykk som basis for refleksjon

Mål for observasjon:

• studenten skal lære å sanse, beskrive og tolke barns adferd • studenten skal lære å skrive notater på bakgrunn av observasjon • studenten skal erfare nødvendigheten av observasjon som grunnlag for planlegging,

gjennomføring, vurdering og evaluering av undervisning • studenten skal kunne vurdere om det som skjer eller oppnås, stemmer overens med

målene som er satt • studenten skal utvikle seg som observatør

2.4 Logg Tradisjonen med å skrive logg i praksisopplæringen bygger på en grunnleggende tanke om at

”…det å sette ord på tankene hjelper oss til å forstå bedre. Sammenhengen mellom tanke og språk er en levende prosess; tanken blir født gjennom bruk av språk (Vygotskij 1986, her sitert i Nilssen 2010, s.99)”.

4 Innlegg på konferanse 23.01.12. Når utdanning møter yrke, Oslo: Utdanningsforbundet

12


”Skrivinga er viktig, kanskje det viktigste vil noen hevde, for tenkning og refleksjon” (Utdanningsdirektoratet 2006).

Den sosiokulturelle teoretikeren Lev Vygotskij kaller refleksjon en ”høyere mental prosess”. Vygotskij mener at refleksjon er ”en prosess som læres og utvikles i samhandling med andre hvor tenkning uttrykkes og tanker formidles” (Vygotskij 1986, her sitert i Nilssen 2010, s.143).

Ved NORD skal studentene skrive refleksjonslogg/-notat i forum på den digitale læringsplattformen Fronter når de er i praksis. Hovedintensjonen er å få en integrert og helhetlig utdanning med vekt på sammenhengen mellom praksis og studiefag. Studentene skal få et helhetlig syn på utviklingen av sin læreridentitet, gjennom en stadig veksling mellom teori og praksis (se figur 1 nedenfor). I følge Lysberg (2012) blir praksislærer og faglærer tillagt en viktig rolle med å hjelpe studenten i dens profesjonelle utvikling og med å se sammenhenger mellom teori og praksis. Vi legger vekt på at dette skal være en arena der faglærere og praksislærere skal samarbeide om å veilede og vurdere studentene. Studentene kan også gi skriftlig respons på hverandres logger slik at de kan lære av hverandre.

Teori

Studentenes personlige og profesjonelle

utvikling

Praksis

Figur 1 : Studentenes veksling mellom praksis og teori i sin personlige og profesjonelle utvikling (Lysberg 2012)

Mål for loggskriving:

• fremme evnen til refleksjon og tankeutvikling • å skrive for å lære i møtet mellom praksis og teori • skrivetrening -> styrke skrivekompetansen. Skrivinga er ment som et redskap for

utvikling av egen læreridentitet og å få innsikt i egen utvikling som lærer • strukturering, bearbeiding, utforskning, klargjøring og lagring av erfaring og kunnskap • utvikling av egen praksisteori • å fastholde inntrykk som basis for refleksjon, vurdering og veiledning • å legge til rette for bevisstgjøring av egen vekst og utvikling, og av prosesser innenfor

elevgruppen og skolen • kontakt og kommunikasjon mellom studenter, praksislærere og faglærere i et skrive-

og læringsfellesskap

13


Krav og forventninger til refleksjonsloggen (gjelder 1. og 2. års studentene): • studentene skal velge seg en episode eller en opplevelse som de konsentrerer seg om og

bearbeider videre (se nedenfor om struktur) • refleksjonslogg skal skrives hver dag i praksis på Fronter • lengde ca. ½ A 4 side • bruk av fagterminologi og teoretiske begreper der det passer • faglærer(e) og praksislærer(e) skal gi respons en gang pr. uke

Krav og forventninger til refleksjonsnotatet (gjelder 3. og 4. års studentene):

• studentene skal velge seg en episode, tema, problemstilling eller en opplevelse som de konsentrerer seg om og bearbeider videre (se nedenfor om struktur)

• refleksjonsnotatet skal skrives en gang i uka på Fronter • lengde ca. 1 A-4 side • bruk av fagterminologi og teoretiske begreper • faglærer(e) og praksislærer(e) skal gi respons en gang pr. uke

Respons fra faglærer, praksislærer og medstudenter:

• skal hjelpe studentene videre i tankeutviklingen (eks. stille spørsmål som utvikler refleksjonen)

• hjelpe studentene til å forstå hva slags kunnskaper og verdier som ligger bak det han/hun gjør eller planlegger å gjøre

• henvise til teori og forskning der det passer • peke på alternativer for å prøve å utvide perspektivet • dele erfaringer, ”klatre” i hverandres tanker

Struktur for logg-/notatskrivingen

1. Dato for hendelsen 2. En kort beskrivelse av episoden eller opplevelsen 3. Trekk ut en detalj som du ønsker å reflektere nærmere rundt 4. Har du kjennskap til, eller kan du søke å finne, teori som omhandler detaljen som

du kan bruke i refleksjonen 5. Refleksjon. Prøv å reflektere kritisk (se innledning og kap.2.4 om refleksjon)

Spørsmål som kan hjelpe deg med refleksjonen: - Hvorfor velger du akkurat denne detaljen? - Hvilke tanker gjorde du deg? - Hvilke konsekvenser fikk evt. handlingen? - Hva tror du begrunnelsene for handlingen var? - Dersom du tok del i episoden; hvordan opplevde du deg selv? Tror du

andre som var en del av situasjonen erfarte det samme? - Hvordan ”stemmer” teorien med det du erfarte? Vurder teoriens

relevans. - Hva kunne evt. vært gjort annerledes? - Hva sitter du igjen med av tanker i etterkant?

14


3 Læringsutbytte og innhold i praksis Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. I st.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren - rollen og utdanningen beskrives følgende sju kompetanseområder som viktige for lærere:

• fag og grunnleggende ferdigheter • skolen i samfunnet • etikk • pedagogikk og fagdidaktikk • ledelse av læringsprosesser • samhandling og kommunikasjon • endring og utvikling

Hver av kompetansene er viktig, men det er summen av dem som danner basis for utøvelsen av lærerrollen. Kompetansen må utvikles i grunnutdanningen og videreutvikles og fornyes gjennom et helt yrkesaktivt liv. I nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene finner vi områdene igjen i formuleringer om forventet læringsutbytte i utdanningen. De er utformet slik at kompetanseområdene blir ivaretatt.

3.1 Læringsutbytte Læringsutbytte er et nøkkelbegrep i kvalifikasjonsrammeverket. Læringsutbytte kan defineres som de kunnskaper (faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap, metakognitiv kunnskap), ferdigheter (evne til å bruke tilegnete kunnskaper og/eller utøvende eller skapende evner og generell kompetanse (eks. selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, mellommenneskelige ferdigheter, kommunikativ kompetanse) det kan forventes at alle kandidater har oppnådd ved avsluttende studieprogram eller fag/emne. I de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen er det beskrevet forventet læringsutbytte i praksisopplæringen etter 1., 2. og 4. studieår. I tillegg er det definert ulike hovedtema. Ved NORD har vi utarbeidet et eget dokument, vår lokale læreplan, som vi kaller Kompetanseguide som spesifiserer læringsutbytte detaljert. Gjennom Kompetanseguiden tydeliggjør vi hva som skal være hovedfokus i studentenes praksis. Kompetanseguiden skal brukes av studenter, praksislærere og faglærere for å få en progresjon og retning i læringsarbeidet.

3.2 Innhold i praksis Hvert studieårs praksisopplæring har sitt eget hovedtema og fokus. Emnene er nært knyttet opp mot innhold og fokus i PEL-faget. Emnene er felles for grunnskolelærerutdanningene. Hovedfokus på temaene skal sikre en gradvis innføring i ulike sider av læreryrket, retning og progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i PEL og andre fag. Det didaktiske møtet vil være et gjennomgående tema i alle fire studieår. Studentene skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere ved NORD, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Dette prinsippet gjelder alle typer aktiviteter eller oppgaver som studentene skal praktisere og øve seg på i praksis. Læringsutbytteformuleringene må forstås i lys av progresjonen i praksisopplæringen.

15


3.2.1 Hovedemne 1.studieår I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 1.-7.trinn/5.-10.trinn. Dette omhandler:

- Utvikling av egen læreridentitet - Lærerarbeidet i møte med elever på 1.-7./5.- 10. trinn, elevgrupper og klasser - Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet - Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning - Læringsrettet vurdering - Aktuelle kartleggingsverktøy

3.2.2 Hovedemne 2. studieår Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i 1.-7.trinn/5.-10.trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler:

- Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i 1.- 7. trinn/5.- 10. trinn

- Inkluderende læringsfellesskap - Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter - Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med

spesielle behov - Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer

3.2.3 Hovedemne 3. og 4. studieår I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler:

- Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap

- Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter - Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører - Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling - Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap - Overganger mellom trinnene - Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen - Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid

Praksisopplæringen gjennomføres slik at studentene får relevant praksis i forhold til studiefag og arbeid med bacheloroppgaven.

Bacheloroppgaven Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til PEL-faget i 3. studieår. Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller faget PEL. Veiledning blir gitt av faglærere ved NORD. Bacheloroppgaven er beskrevet under punkt 7. i Kompetanseguiden. Studenten gjør skriftlig avtale med sin praksisskole om innhenting av empiri. Dette gjøres i forkant av praksisperioden (eget avtaleskjema). Intervjuguide og evnt. spørreskjema skal godkjennes av veileder ved NORD.

16


4 Vurdering Praksisopplæringen skal være vurdert. Vurderingen skal bygge på en kvalifisert, skjønnsmessig og helhetlig vurdering med utgangspunkt i observasjoner, dokumenter som studenten har produsert, refleksjonslogger/-notater og veiledningssamtaler. Vurderingen av den enkelte studentens praktiske lærerdyktighet skal skje i samarbeid mellom praksisskolen og lærerutdanningsinstitusjonen. Praksislærer har et hovedansvar. Praksisopplæringen vurderes med karakteren bestått/ikke bestått etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår. Det kreves bestått praksis for å få adgang til neste års praksis.

4.1 Kompetanseguide I grunnskolelærerutdanningene ved Nord universitet har vi utviklet en Kompetanseguide som tydeliggjør hva som skal være hovedfokus i studentenes praksis. Kompetanseguiden skal brukes av studenter, praksislærere og faglærere for å få en progresjon og retning i læringsarbeidet. I Kompetanseguiden er det utarbeidet obligatorisk arbeid (oppgaver)som studentene skal arbeide med for å oppnå de kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen som læringsutbyttebeskrivelsene beskriver for den aktuelle praksisperioden.

4.2 Krav for å bestå praksis For å bestå praksis må studenten

• ha gyldig frammøte (se punkt 8.1) • gjennomført obligatorisk arbeid i tilknytning til praksisperiodene • nådd læringsutbyttebeskrivelsene

Praksisopplæringen kan vurderes til ikke bestått dersom studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse avviker sett i forhold til de nasjonale læringsutbytteformuleringene, eller at studenten samlet sett har for stort fravær.

4.3 Forventningssamtale Forventningssamtalen gjennomføres første dag i praksis. I denne samtalen må forventninger og krav som praksislærer og studenter har til hverandre avklares. Bruk gjerne studentenes forventningslogg som utgangspunkt. Studentene skal gjøres kjent med kravene for å bestå praksis.

4.4 Midtveisvurdering Omtrent midtveis i praksisperioden skal student og praksislærer gjennomføre en midtveissamtale, som skal inkludere en midtveisvurdering. Vurderingen skal gis på en slik måte at studenten kan utvikle seg. Vurderingen skal framheve de framskrittene studenten gjør, være en hjelp til å styrke studentens sterke sider og gjøre studenten klar over de områdene han/hun må arbeide videre med. Studenten skal forberede seg ved å skrive en midtveislogg, som skal være utgangspunktet for samtalen. I midtveisloggen skal studenten gi skriftlige refleksjoner i forhold til praksissituasjonen, utfordringer i forhold til egne forventninger og forutsetninger, og vurdere seg selv på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene. Praksislærer skal også forberede seg ut fra samme kriterier. I midtveissamtalen kan også praksislærer og student gi

17


hverandre tilbakemelding på hvordan veiledningen fungerer. Midtveisvurderingen skal være skriftlig, og den legges i studentens praksisjournal.

Dersom det er tvil om praksis kan godkjennes når midtveissamtalen finner sted, skal studenten orienteres om dette. Se kap. 4.6 om prosedyre.

4.5 Sluttvurdering Ved slutten av praksisperioden i vårsemesteret skal praksislærer skrive en sluttvurdering på skjema Vurderingsrapport (Fronter) og har avgjørelsesmyndighet i spørsmålet om å vurdere en student til Bestått/Ikke bestått. I vurderingen må det komme tydelig fram hva som er studentens styrke og hva han/hun må arbeide videre med. Studenten skal gjøre en egenvurdering av sin praksis i samme skjema. Praksisperioden avsluttes med en individuell sluttsamtale mellom praksislærer og student, hvor sluttvurderingen er grunnlaget for samtalen.

Praksislærer, student og rektor skal signere vurderingsskjemaet i tre eksemplarer. Faglærer (NORD) skriver under på at han har lest vurderingen og kan gi en egen kommentar til studentens praksis. Praksisskolen og studenten beholder et eksemplar hver. Praksislærer sender et eksemplar til praksisleder NORD senest en uke etter at praksisperioden er over. Studenten er ansvarlig for å vise vurderingsrapporten til neste års praksislærer slik at han ser hva studenten må jobbe videre med.

4.6 Prosedyre ved tvil om praksis kan godkjennes Dersom praksislærer, rektor og/eller faglærer fra universitetet mener det er tvil om at studenten i løpet av praksisperioden vil kunne nå kravene som forskrift om rammeplan, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen og kompetanseguiden setter, skal følgende prosedyre følges:

1. Praksislærer, rektor eller faglærer kontakter universitetets praksisleder for drøfting Dersom praksislærer mener at det er tvil om studenten oppfyller kravene for å bestå praksisopplæringen, skal praksislærer gi slik informasjon til praksisleder ved universitetet snarest mulig. Sistnevnte har et koordinerende ansvar for videre oppfølging.

2. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med at han/hun står i fare for å ikke bestå praksis Studenten skal gjøres oppmerksom på dette gjennom samtaler og veiledning i løpet av praksis. Det forutsettes også at kriteriene for godkjenning av praksis er gjort kjent for studentene, og at det har vært kontinuerlig veiledning gjennom veiledningssamtaler, logg og eventuelt midtveissamtale.

3. Studenten skal ha skriftlig melding Dersom praksislærer, rektor, universitetets praksisleder og faglærer (NORD) sammen

vurderer at studentens prestasjoner ikke vil oppfylle kravene, skal studenten ha en skriftlig melding om dette fra praksislærer. Praksislærer fyller ut skjema ”melding om fare for ikke å få praksis bestått” (Fronter). Praksislærer skal gjøre det klart hva som fører til tvilen og skriftlig legge fram krav som må oppfylles for at studenten skal få bestått praksis. Kopi sendes til praksisleder ved universitetet.

18


4. Studenten skal ha tett oppfølging Praksisleder og faglærer (NORD) besøker praksisskolen, og gjennomfører en samtale med student og praksislærer, med utgangspunkt i det utfylte skjemaet. Samtalen kan, ved behov, følges opp med observasjon av studenten.

Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å kunne bestå praksis. Studenten skal gis rimelig tid til å kunne vise nødvendig bedring. Praksisperioden kan forlenges slik at studenten har inntil tre uker på å vise forbedring fra melding om tvil er gitt. Den endelige avgjørelsen om praksisperioden kan godkjennes, tar praksislærer ved praksisperiodens avslutning.

Studenter som ikke får godkjent praksis, gjennomfører ny praksis etter avtale med praksisleder. Hver student har to forsøk på å få praksis bestått.

19


5 Skikkethetsvurdering Med hjemmel i Universitets- og høyskoleloven § 4-10, 1. ledd, er det utarbeidet en forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, hvor formålet er å vurdere om studenten er skikket for vedkommende yrke. Skikkethetsforskriften skal beskytte en potensielt svakere gruppe borgere, og har ikke til hensikt å fungere som en straffebestemmelse for studentene.

Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis.

En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket (jf. skikkethetsforskriftens § 2). Hvis det er begrunnet tvil om en student utgjør ”en mulig fare…”, skal en melde fra om dette til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker snarest. I forskriften framkommer det særskilte vurderingskriterier for lærerutdanningene (jf. skikkethetsforskriftens § 3). Vurderingskriteriene skal bidra til å underbygge at studenten utgjør en mulig fare. Tvilsmeldingen bør omfatte ett eller flere av nedenfor nevnte punkter.

§ 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1 til 5 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for

barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.

b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.

c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.

d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.

e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle.

g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2006)

Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Skikkethetsforskriften har også egne spesielle saksbehandlingsregler.

20


Alle som har kontakt med studenten, kan melde Tvil om skikkethet. Studenten skal være informert om at det er meldt tvil om skikkethet. Medstudenter kan også levere tvilsmelding. Den som leverer tvilsmeldingen, regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. En tvilsmelding som er ubegrunnet, skal ikke behandles ifølge prosedyrer for behandling av skikkethet.

Det er også mulig for en praksislærer å gi en student bestått i praksis, og likevel melde tvil om han er skikket. Dette vil kunne være aktuelt i forbindelse med kunnskap eller opplevelse en får om studenten som ikke kommer til uttrykk gjennom praksis, eller har noe med den å gjøre.

21 Plan for praksis - grunnskolelærerutdanningen, NORD

6 Organisering Det skal være praksis i alle studieårene, og omfanget av praksisopplæringen er satt til minimum 100 dager i grunnskolen. Praksis skal være en integrert del av alle fagstudier i grunnskolelærerutdanningen. Institusjonene skal sikre at studentene får undervise i fag de har hatt opplæring i. Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjonen, skoleeier og rektor ved praksisskolen.

6.1 Modeller for organisering av praksisopplæringen ved NORD 104 dager veiledet praksis (inkludert refleksjonsseminar). I tillegg gjennomføres det feltarbeid i forbindelse med bacheloroppgaven.

Fordeling: 62 dager 1. og 2 studieår

42 dager 3. og 4. studieår

Studieår Praksisomfang Fordeling Trinn 1.studieår 31 dager 1.semester

10 dager observasjonspraksis

6.-7.trinn

2.semester 21 dager 1 dag refleksjonsseminar

2.studieår 31 dager 3.semester 10 dager

1.-3.trinn


3.studieår 5.semester 21 dager 6.semester

21 dager 1 dag refleksjonsseminar

4.-5.trinn

4.studieår 7.semester Internasjonalt semester

21 dager 8.semester Muligheter for å gjennomføre praksis i utlandet I dag refleksjonsseminar

Valgfritt

22

Plan for praksis - grunnskolelærerutdanningen,

23

GLU 5.-10.trinn

Studieår Praksisomfang Fordeling Trinn 1.studieår

31 dager 1.semester 10 dager observasjonspraksis

Mellomtrinnet (5.-7.trinn)


2.studieår

31 dager 3.semester 10 dager

Ungdomstrinnet (8.-10.trinn)


3.studieår

5.semester

21 dager 6.semester 21 dager 1 dag refleksjonsseminar

Ungdomstrinnet

4.studieår

7.semester Internasjonalt semester

21 dager 8.semester Muligheter for å gjennomføre praksis i utlandet I dag refleksjonsseminar

Valgfritt


23

MERK: - Fordelingen av antall dager kan variere noe mellom høst- og vårsemesteret, men

antall dager totalt blir det samme.

Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått praksis 1. studieår før praksisopplæringen starter 2.studieår. Studenten må ha bestått praksis 2. studieår før praksisopplæringen starter 3.studieår. Studenten må ha bestått praksis 3. studieår før praksisopplæringen starter 4.studieår.


24

6.2 Praksisskolen Praksisskoler er skoler som har inngått avtale med universitetet, og har forpliktet seg til å ta imot et bestemt antall studenter i praksis. Skolen skal være bevisst sin funksjon som kvalifiseringsarena og som lærerutdanner for studentene. Praksisopplæringen skal organiseres på en slik måte at hele skolen blir praksisarena. De ansatte ved læringsutdanningsinstitusjonen og grunnskolen, blir alle en del av lærerutdanningen. Dette vil si at rektor ved praksisskolen har et hovedansvar for å organisere praksisopplæringen ved den enkelte skole. At hele skolen skal være praksisarena, betyr også å involvere studentene i skolens satsningsområder og FoU- arbeid. Studentene skal, ifølge nasjonale retningslinjer, få undervisningserfaring i sine studiefag hvert studieår. Studentene skal til vanlig ikke ha praksis på skoler som de har et ansettelsesforhold til, eller som de har nære relasjoner til.

6.3 Etablering av praksisgruppe Se retningslinjer for tildeling av praksisplasser (Fronter). Hver praksisgruppe består av maksimalt 4 studenter. Disse har normalt praksis sammen gjennom hele studieåret på samme praksisskole. De skal følge praksislærer i hennes/hans timer, evt. ”hospitere” hos en annen lærer dersom praksislærer ikke underviser i studentenes studiefag.

Praksisleder og praksiskoordinator fordeler studentene på de praksisskolene universitetet har kontrakt med, ut fra det antall studenter skolen har forpliktet seg til å ta imot og skal prøve i størst mulig grad å tilpasse studentenes fag til praksislæreres fag. Vi legger opp til at praksisgruppene skifter noe fra år til år, og prøver også å benytte forskjellige grunnskoler.

For tilrettelegging av praksis, må det sendes en begrunnet søknad til [email protected] med dokumentasjon ved semesterstart for førsteårsstudenter. For andre er fristen 01. mars. Hensyn som tas: aleneomsorg for barn i førskole- eller grunnskolealder, helsemessige/medisinske årsaker, egne barn ved praksisskolen (vi forsøker å unngå at foreldre og barn havner på samme skole), og skoler man selv har gått på som elev.

6.4 Team Når flere praksislærere i team tar imot en studentgruppe, har de det samme ansvaret som når en praksislærer tar imot en studentgruppe alene. Men oppgaver, ansvar og roller må fordeles mellom teammedlemmene i forkant av praksisperioden. Studentene skal informeres om hvordan teamet har tenkt å organisere dette, slik at alle parter vet hvem som har ansvar for hva. Studentene skal i hovedsak ha praksis sammen i gruppe. Gruppestørrelsen kan og bør variere. Veiledning skal foregå både i gruppe og individuelt. Praksislærerne fordeler oppgavene seg imellom. Teamkoordinator har ansvaret for dette.

Studentene skal ha hovedvekten av praksis i sine studiefag. Det skal tas hensyn til hvilke studiefag de har det studieåret, og hvilke fag studenten har studert tidligere.




25

6.5 Studentenes arbeidstid i praksis Normal arbeidsdag for studentene er i tidsrommet 08.00 – 16.00, men de må regne med å delta på møter på ettermiddags- og kveldstid dersom det er nødvendig. Omfanget av tid til undervisning og veiledning pr. uke er angitt i tabellen under. Tid til individuell forberedelse kommer i tillegg. All praksis skal være veiledet. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig tid til planlagt veiledning både i forkant og i etterkant av undervisningen. Førveiledning av undervisningsopplegg må skje i god tid før undervisningen, slik at studentene kan gjøre endringer dersom dette trengs. Kompetanseguiden spesifiserer antall timer studenten skal ha ansvar for alene i øvingsopplæringen. Øvingsopplæring kan innebære observasjon av praksislærers eller medstudenters undervisning, å være medhjelper i klassen/gruppen, å ha undervisning sammen med medstudenter eller alene, eller delta på andre skolefaglige aktiviteter med elever og lærere.

Praksisskolens ansvar Studentens ansvar

Tid til disposisjon Øvingsopplæring (Observasjon, delansvar, ulik undervisning, lærer- elev relasjon)

Veiledning (i gruppe, individuelt) Deltakelse på møter Felles planlegging med praksislærer Lese og kommentere refleksjonslogger

Gruppe/individuelt Diskusjon Oppgaver fra universitetet Loggskriving

Forberedelse Etterarbeid

Ca. 20 t 10 - 13 t Ca. 10 t


26

7 Samarbeid om praksisopplæringen Universitetet skal, sammen med praksisskolene, legge til rette for at studentene kan oppleve og forstå en god sammenheng mellom teori og praksis. Slik vil vi sammen greie å ivareta forskriftens formål om integrerte, profesjonsrettede og forskningsbaserte utdanninger.

7.1 Ansvar og oppgaver Lærerutdanningsorganisasjonen har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved den enkelte skolen. Det er viktig at alle som er en del av praksisopplæringen, tar sitt ansvar og sine oppgaver seriøst, slik at vi ”drar i samme retning” og bidrar til å sikre at lovverk og retningslinjer blir fulgt. Mange forhold bidrar til høy kvalitet i opplæringen, men i siste instans er det studentens egen innsats, motivasjon og studiestrategi som er avgjørende for læringsutbyttet.

7.1.1 Studieleder Studieleder skal • ha et faglig ansvar for grunnskolelærerutdanningen og praksisopplæringen • legge til rette for samarbeid mellom faglærere og praksislærere om

lærerutdanningsarbeidet på NORD, på praksisskolen og i Fronter • legge til rette for samarbeid om kompetanseutvikling, herunder videreutdanning i

veiledningspedagogikk for praksislærere • sikre at praksislærerne/praksisskolene er orientert om prosedyrer når det gjelder • studentoppfølging og skikkethetsvurdering der dokumentasjon er vesentlig • legge til rette for samarbeid om lærerutdanning faglig og administrativt - på

universitetet, på praksisskolen og i Fronter • sørge for at faglærerne bidrar aktivt i planlegging, veiledning, praksisoppfølging og

oppsummering • planlegging og gjennomføring av BRU-møter og refleksjonsseminar • sikre involverte faglæreres deltakelse på alle relevante møter i forbindelse med praksis

7.1.2 Praksisleder og praksiskoordinator Praksisleder i samarbeid med praksiskoordinator skal • ha det faglige og administrative ansvaret sammen med studieleder • planlegge, organisere, gjennomføre og utvikle praksisopplæringen • informere om praksisopplæringen • gjøre avtaler med praksisskoler og følge opp disse • kalle inn til praksisforberedende møte med studentene • arrangere Bru- møter og lærerutdannerseminar (LUS) i samarbeid med

koordinatorer, faglærere og studieleder • legge ut informasjon om praksis på Fronter i god tid før praksis starter • kontakt med og oppfølgingen av praksisskolen • følge opp tvilsmeldinger, sykdom (sykemeldinger) og permisjoner


7.1.3 Faglærere NORD Faglærer skal • sammen med praksislærer og rektor veilede og vurdere studentene • delta aktivt på samarbeidsmøter og seminarer • har ansvar for at Plan for praksis og Kompetanseguide følges opp for gjeldende studieår,

samt gjøre seg kjent med rutiner som gjelder praksisopplæringen • legge planer for fag og praksis ut på Fronter i god tid før

praksisforberedende møter • delta eller lede møter om praksissamarbeid (Bru-møter,

lærerutdannerseminar, presentasjoner fra praksis, refleksjonsseminar) • gi respons på refleksjonslogg/-notat på Fronter en gang pr. uke • synliggjøre praksisrelaterte og fagdidaktiske sider ved faget • gjennomføre et praksisbesøk (se bakerst i Kompetanseguiden om retningslinjer) • kvalitetssikre praksis

7.1.4 Rektor eller den som rektor utpeker som praksisansvarlig Studentenes første møte med praksisskolen, er gjennom praksisansvarlig. Han/hun tar imot studentene og ønsker dem velkommen til skolen og presenterer studentene for personalet. Praksisansvarlig er ansvarlig for å formidle at hele skolen er øvingsarena for studentene, og at hele skolen inkluderes når det gjelder å ta imot studenter i praksis. Praksisansvarlig sine oppgaver: • ha det overordnede ansvaret for praksisopplæringen på skolen, at den holder god

kvalitet og fungerer i tråd med regelverk og avtaler • ivareta utviklingen av skolen som praksisskole, og innarbeide dette i skolens

virksomhetsplan • være universitetets kontaktperson og sørge for planlegging av praksisåret • engasjere kvalifiserte praksislærere som underviser i studiefagene til studentene

(praksislærer(e) skal helst ha gjennomgått videreutdanning i veiledningspedagogikk på min. 15 studiepoeng, og/eller ha noen års erfaring, samt være motivert for jobben)

• legge til rette for at praksislærerne kan skaffe seg kompetanse i veiledningspedagogikk • delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanningsinstitusjon og skole • ha ansvar for veiledning og vurdering av studentenes praksis herunder

skikkethetsvurdering, sammen med praksislærer og faglærer fra NORD • sørge for kvalifisert vikar ved sykdom eller annet fravær for praksislærer i

praksisperiodene, slik at studentene kan fortsette sin praksis på skolen uten ytterligere omkostninger for universitetet

• sørge for at studentene, i visse tilfeller, kan gis mulighet til å ta igjen noen dagers praksis. Dette gjelder ved gyldig fravær. ”Restpraksis” avtales i hvert enkelt tilfelle med NORD

• gi riktige opplysninger til rett tid til ansvarlig hos skoleeier slik at refusjonskrav til universitetet kan fremmes innen 1. desember og 1. juni

• samtale med studentene om skolens forventning til lærere generelt, orientere om avtaleverk, lærernes arbeidstid, arbeidsoppgaver og regler for taushetsplikt

27


7.1.5 Teamkoordinator for praksislærere Dersom et lærerteam (to eller flere) får ansvar for en gruppe med studenter, skal teamkoordinator ha ansvaret for at arbeidsoppgavene i praksisopplæringen fordeles og gjennomføres. Det utpekes en praksislærer som har koordineringsansvar. Teamkoordinator er den på teamet som har hovedansvaret for kontakt med universitetet. Teamkoordinator skal delta på møter, og har ansvaret for å formidle informasjon til de andre praksislærerne dersom de ikke deltar. Teamkoordinator har ansvar for å forklare studentene hvordan oppgaver, ansvar og roller er fordelt mellom teammedlemmene. Han/hun skal også sørge for at det blir avsatt tid til felles refleksjon og veiledning for studentgruppa og at veiledningen timeplanfestes.

7.1.6 Praksislærere Universitetet og praksisskolen har et overordnet, felles ansvar for studentenes praksis, men praksislærer har et særskilt ansvar for selve praksisopplæringen. Praksislærer har hovedansvar for planlegging og gjennomføring av praksisopplæringen for studentgruppen etter gjeldende avtaleverk og universitetets vedtatte planer. Dette gjelder først og fremst veiledning og vurdering av studentene i praksisopplæring, men også i forhold til skikkethetsvurdering. Praksislærer er lærerutdanner på lik linje med de som underviser på universitetet. Han/hun har veiledningskompetanse, gode fagkunnskaper og gode kunnskaper om lærerutdanning og gir viktige bidrag i studentens søken etter å se sammenhenger mellom teori og praksis. Praksislærerens oppgaver:

• ha hovedansvar for praksisopplæringen i praksisskolen • ha ansvar for at Plan for praksis og Kompetanseguide følges opp • ha ansvar for at studenten fyller ut taushetserklæring første dag i praksis. Den

leveres rektor umiddelbart • sørge for at praksiskontrakt (høst) og arbeidsplan (høst og vår) (se 7.2 og 7.3)

utarbeides i løpet av første uka i praksis, samt tidsfastsette midtveisvurderingen og sluttvurderingen

• delta på samarbeidsmøter på NORD etter innkalling • samarbeide med faglærer og studenter om forberedelse til praksis, og legge til rette

for at studentene kan få prøvd ut oppgaver relatert til praksis • fordele veiledningstid med evt. de andre praksislærerne slik at veiledningen blir gitt

individuelt og i grupper i til sammen 10-13 timer pr. uke • fordele undervisningstid med evt. andre praksislærere slik at studentgruppen får

delta i minst 20 undervisningstimer pr. uke • gi respons på refleksjonsloggen til studentene (en gang pr. uke) • gi studenten skriftlig midtveisvurdering og sluttvurdering (se kap. 4)

Vurderingene skal gjennomføres muntlig og individuelt • ha det overordnede ansvaret for løpende tvilsmelding, og skikkethetsvurderingen av

studentene (se kap. 4 og 5) • vurdere studentens praksisjournal til godkjent/ikke godkjent (se 7.4). Dette skal

registreres i slutt- vurderingsrapporten. For innhold se bakerst i Kompetanseguiden • søke informasjon i praksisrommet på Fronter • delta på evaluering etter at praksis er avsluttet

28


7.1.7 Studentene • ansvar for selv å være aktiv i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av

praksisopplæringen • skal sette seg inn i Plan for praksis og gjøre seg kjent med rutiner som gjelder praksis • skal ta selvstendig initiativ til at det som står i Kompetanseguide blir fulgt opp • skal selv opprette loggforum i Fronter for praksisgruppen • skal søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter • har ansvar for å ta kontakt med praksislæreren • har ansvar for selv å ta kontakt med faglærer ved behov • skal bruke veiledningsdokument til forberedelse til egen undervisning • skal presentere faglærer for praksislærer og øvrig personale, og vise han/henne rundt

på praksisskolen (gjelder ved praksisoppfølging/-besøk) • skal, når faglærer er på oppfølging, ta ansvar for undervisning av en kortere eller

lengre økt. Det er ønskelig at aktiviteten er knyttet opp mot faget veiledende faglærer har

• skal tenke igjennom, og reflektere rundt sin profesjonelle utvikling. Dette skal være et utgangspunkt for samtalen med faglæreren (praksisoppfølging/-besøk)

• skal levere gyldig politiattest ved studiestart • skal levere underskrevet skjema om taushetsplikt til rektor • har ansvar for sin egen praksisjournal (se 7.4) og sørge for at innholdet oppdateres

kontinuerlig • skal delta i obligatorisk loggskriving i Fronter (se 2.4) • skal skrive forventningslogg (se 7.2) og midtveislogg (se 4.4) • skal gjøre egenvurdering • skal, ved sykdom eller annet fravær, straks melde fra til praksislærer • skal delta på evaluering etter praksis

7.2 Praksiskontrakt Praksiskontrakten er en gjensidig forpliktende kontrakt mellom student og praksislærer/skole. Kontrakten utarbeides av student og praksislærer i samarbeid (kontrakten ligger på Fronter). Den skal skrives i løpet av første uke i praksis og gjelder for hele studieåret. I tillegg, som et vedlegg til kontrakten, utarbeides det for hver praksisperiode en arbeidsplan (se 7.3). Praksiskontrakten skal:

• spesifisere studentens og praksislærers mål for praksis

29


• danne grunnlag for vurdering underveis, og mot slutten av praksisperioden • signeres av student, praksislærer og rektor • fastsette tidsfrister for midtveisvurdering (midtveissamtale) og sluttvurdering • sendes til NORD (et eksemplar/kopi) Praksisleder/praksiskoordinator gir

tilbakemelding på praksiskontrakt med forventningslogg.

Før første praksisperiode hvert studieår utarbeider student og praksislærer, hver for seg, en oversikt som viser: (dette er en del av praksiskontrakten, og skrives inn i den)

Student (forventningslogg)

• studentens forventninger til praksis, praksisskolen, praksislærer og medstudenter. Hva ønsker studenten å lære? Hvilke faglige og personlige sider ønsker studenten å utvikle? Osv.

• studentens erfaringer fra skoler, hva studenten behersker, har behov for å lære mer om osv. studentens forutsetninger i forhold til å undervise på trinnet

• studentens forventninger til samarbeidet i studentgruppa • studentens personlige mål for praksis. Målene bør gjenspeile det som tidligere er

skrevet om forventninger og erfaringer sett opp mot læringsutbyttebeskrivelsene i Kompetanseguiden

Praksislærer

• praksislærers forventninger til studenten og det som skal skje i praksisperioden • praksislærers og praksisskolens forutsetninger. Hva er spesielt? Muligheter,

begrensninger osv. • praksislærers egne mål for praksis. Målene bør gjenspeile det som tidligere er skrevet

om forventninger og forutsetninger sett opp mot læringsutbyttebeskrivelsene i Kompetanseguiden

7.3 Arbeidsplan Som et vedlegg til praksiskontrakten utarbeider student(er) og praksislærer i samarbeid en arbeidsplan/timeplan for studentens praksis. I denne arbeidsplanen skal det komme fram:

• arbeidsoppgaver og aktiviteter i perioden • fordeling av ansvar og oppgaver mellom student og praksislærer. Hvem har ansvar

for hva?

30


• oversikt over studentens tilstedeværelse på praksisskolen med undervisning og veiledning (bruk gjerne elevenes timeplan som utg. pkt.). Husk å sette av tid til individuell veiledning for hver student

• liste over temaer eller emner som skal belyses

Kopi av praksiskontrakt og arbeidsplan skal sendes til praksisleder ved universitetet i løpet av første uka i praksis.

7.4 Praksisdokumentasjon Studentene skal dokumentere erfaringer fra praksis skriftlig og muntlig (i Kompetanseguiden står det spesifisert hvem som har ansvar for å godkjenne arbeidskrav).

Praksisjournal

Hver student samler sin skriftlige dokumentasjon i en praksisjournal. Praksisjournalen skal være en perm som skal følge studenten gjennom alle fire årene i grunnskolelærerutdanningen. Formålet er at hver enkelt student skal dokumentere sin personlige og profesjonelle utvikling. Praksisjournalen skal også være et redskap i forhold til utviklingen av egen læreridentitet. Studentene vil, ved hjelp av sine refleksjoner rundt egenopplevd praksis, få innsikt i egen utvikling som lærer. Refleksjonene skal brukes i veiledning i praksis og i arbeidet med studiefagene på universitetet.

Praksisjournalen skal inneholde:

• sjekkliste bakerst i Kompetanseguiden • Kompetanseguide • praksiskontrakt med forventningslogg (forventningslogg er en del av

praksiskontrakten, se 7.2) • arbeidsplaner • for 1. og 2. årsstudentene: loggskrivning minimum 3/uke (utskrift fra Fronter) • for 3. og 4. årsstudentene: refleksjonsnotat fra hver uke i praksis (utskrift fra Fronter) • midtveislogg • oppgaver i henhold til Kompetanseguidens spesifiseringer • andre didaktiske/fagdidaktiske oppgaver • undervisningsplaner/-opplegg • vurderingsrapporter med underskrifter fra hvert studieår

Studentene velger selv hvordan permen skal systematiseres. Et tips er å skille på hvert studieår, og innenfor hvert studieår ha skilleark i henhold til punktene over.

Muntlig dokumentasjon Studentene skal presentere erfaringer fra klasse/trinn overtakelse fra sin praksis 4. studieår (på refleksjonsseminaret). Presentasjonen skal støttes ved bruk av IKT. Husk samtykke fra foreldre ved eventuelle bilder av elever i løpet av praksisperioden.

31

Plan for praksis - grunnskolelærerutdanningen, NORD 7.5 Samarbeidsmøter BRU- møte Møte mellom praksislærere og faglærere før praksis for å starte det faglige samarbeidet om innhold og fokus i kommende praksisperiode. Samarbeid om veiledning og vurdering.

Refleksjonsseminar Studenter og faglærere møtes på universitetet/nettseminar i praksisperioden. På seminaret skal det arbeides med refleksjon rundt praksiserfaringer og koblingen teori og praksis.

Lærerutdannerseminar (LUS) Seminaret er for alle praksislærere, praksisansvarlige, faglærere, praksisleder, studieleder og skoleeiere tilknyttet grunnskolelærerutdanningen. Et seminar der det utveksles kunnskap og erfaringer, og som skal bidra til utvikling.

Praksisforberedende møte For studenter høst og vår. Praksisleder og koordinatorer (NORD) informerer om praksisopplæringen.

Lokal praksisevaluering Gjennomføres på praksisskolen med studenter og praksisansvarlig mot slutten av praksis. En evaluering av hvordan de involverte har opplevd praksisopplæringen på den enkelte skole.

32


8 Praktisk informasjon 8.1 Regler for fravær og permisjon i praksis 100 dager praksis er en obligatorisk del av utdanningen. Det er obligatorisk frammøte på all undervisning og veiledning knyttet til praksis.

Sykefravær

Sykefravær må varsles praksisskolen. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og timer. Alt fravær må tas igjen, helst umiddelbart etter ordinær praksisperiode. Praksislærer sørger for at praksisleder på GLU får opplysninger om slikt fravær. For å oppfylle minstekravet om antall praksisdager betyr det at alt fravær fra praksis, uavhengig av årsak, må tas igjen.

Forlenget praksisperiode på grunn av fravær Ved fravær grunnet sykdom eller permisjon, må praksis tas igjen før perioden kan avsluttes og vurderes. Fravær fra praksis tas normalt igjen snarest etter ordinær praksis. Tidspunkt og antall dager avgjøres av praksisleder i samarbeid med praksisskolen og student. Ved fravær over 3 dager skal det gis melding til universitetet ved praksisleder eller praksiskoordinator slik at praksisskole og universitet kan bli enige om hvordan og hvor mange praksisdager som skal tas igjen. Fravær som avviker fra gjeldende fraværsregler kan ikke tas igjen, og gir grunnlag for ikke bestått praksis.

Permisjoner Permisjon fra praksis gis bare unntaksvis. Det kan søkes om permisjon fra timer eller dager i praksisperioden. Praksisskolen kan innvilge permisjon fra enkelttimer. Dersom søknaden gjelder en dag eller mer, må det sendes en skriftlig søknad til praksisleder i god tid på forhånd. Permisjon kan innvilges dersom studenten skal delta i mesterskap eller annet arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Det er en forutsetning at klubb, forbund eller arrangør garanterer for at de refunderer universitetets utgifter til evt. forlenget praksisperiode. Slik garanti må vedlegges søknaden. Det er også en forutsetning at det leveres søknad så snart studenten vet at arrangementet vil berøre en praksisperiode. Det blir normalt ikke innvilget permisjon i forbindelse med feriereiser, fritidsaktiviteter (unntak beskrevet over), kurs, seminar, arbeidsforhold, diverse familie/vennesamlinger og lignende.

Studentpolitisk arbeid og permisjoner Studenter som har tillitsverv ved avdelingen og kan dokumentere dette overfor praksisleder og praksislærer, har rett til inntil to dager permisjon fra praksis pr. semester. Studentpolitisk vindu avvikles på universitetet onsdager etter kl.14. Studentpolitisk arbeid dokumenteres overfor praksisleder og praksislærer med møteinnkallingen. Permisjonsdager gitt på grunn av studentpolitisk arbeid skal ikke tas igjen.

Utsatt praksis ved langvarig sykdom, nedkomst, militær/sivil verneplikt Praksis kan, etter individuell vurdering, utsettes ved nedkomst, militær/sivil verneplikt eller langvarig sykdom. Studieleder fastsetter, i samarbeid med praksisleder, når, hvor og hvordan en ny praksisperiode skal gjennomføres. Studenten må sende søknad om utsatt praksis til [email protected] så snart hun/han vet at praksis ikke kan gjennomføres.

33


Plan for praksis - grunnskolelærerutdanningen, NORD 8.2 Praksis i utlandet Internasjonalt semester i lærerutdanningen er lagt til 4. studieår – 7. semester. Vi vil prøve å legge til rette for at våre studenter skal kunne gjennomføre sin 4. års praksis i et annet land. Ved interesse, ta kontakt med internasjonalt kontor.

8.3 Lærerstudenter som vikar Det er ikke anledning å bruke lærerstudenter som vikar i praksisperioden, da all praksis skal være veiledet. Det er skoleleders ansvar å sette inn kvalifisert stedfortreder for praksislærer i praksisperioden. Lengre sykdom hos praksislærer må meldes til praksisadministrasjonen ved universitetet.

8.4 Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningslovens § 13 og Opplæringslovens § 15.1. Studenten underskriver taushetsplikten første dag på praksisskolen. Rektor har ansvar for å registrere og arkivere dette. Taushetsplikten gjelder også ved debatt og meningsutveksling på logger, refleksjonsseminar og praksisoppsummering o.l.

8.5 Politiattest Det kreves politiattest for søkere til opptak ved grunnskolelærerutdanning. Vi viser til Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning § 2, fastsatt ved kgl.res. 23. mars 2001. Fastsatt med hjemmel i LOV 2005-04-01 nr.15: Lov om universiteter og høyskoler, § 4- 9. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Politiattesten skal leveres til opptakskontoret ved NORD ved studiestart. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest, får ikke gå ut i praksis.

34


Oversikt over vedlegg på Fronter Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.trinn og 5.-10. trinn Øvingslæreravtalen Plan for praksis Kompetanseguiden Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Vurderingsrapporter Skjema: Melding om fare for ikke å få praksis bestått Taushetserklæring Praksiskontrakt Sjekkliste for praksislærer. Vedlegg i Kompetanseguiden Studentenes praksisjournal- sjekkliste. Vedlegg i Kompetanseguiden. Retningslinjer for praksisoppfølging (for faglærer ved NORD). Vedlegg i Kompetanseguiden Retningslinjer for tildeling av praksisplass Didaktisk relasjonsmodell Felles reglement for dekking av reiseutgifter – studenter Reiseregningsskjema - praksislærere Årshjul for praksis

35


Referanser Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2010/Rundskriv-F-05-10-Forskrifter-om-ny- grunnskolelarerutdanning.html?id=598615

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.trinn og 5.-10. trinn http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2010/Rundskriv-F-05-10-Forskrifter-om-ny- grunnskolelarerutdanning.html?id=598615

Øvingslæreravtalen av 18.3.2005, Vedlegg 1b) http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/Rundskriv-F-04-05.html?id=109530

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2006) http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060630-0859-0.html#8 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

Bjerkholt, Eva (1996): Veiledning og taus kunnskap, hovedfagsoppgave i barnehagepedagogikk, Universitetet i Oslo.

Dewey, J. (1994): En analys av det reflekterande tänkandet. I Brüsling, C., Längsjö, E. og Strömquist, G. (1994): Alla kan inte gå samma väg. Om praktiken i grundskollärarutbildningen. Rapport nr. 6. Göteborg: Göteborgs Universitet, Institutionen för metodik i lärarutbildningen, s. 13 - 25.

Handal, Gunnar og Per Lauvås (1982): På egne vilkår, Cappelen. Handal, Gunnar (1996) Studentevaluering av undervisning: håndbok for lærere og studenter i høyere utdanning. KUD, KRD og NDH (2009). Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen 2009-2014. KD (2010): Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1.–7.trinn og 5.–10. trinn

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/201 0/Run d skr iv -F -05 -10 -For skr ift ero m -n y - grunnskolelarerutdanning.html?id=598615.

Lauvås, Per og Handal, Gunnar (1990): Veiledning og praktisk yrkesteori, Cappelen. Lund, B.(2009). Dannelse og innovasjonsstrategier i skolen. I Skogen, K. og Sjøvoll, J.(Red.) Pedagogisk

entreprenørskap. Innovasjon og kreativitet i skolene i Norden (s.43-55). Trondheim: Tapir akademiske forlag.

Lysberg, J (2012) Refleksjonslogger som brubygger mellom praksis og teori i lærerutdanningen, i Sjøvoll, J (red.): Entreprenørskap i utdanningen, s.233-250 Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Nilssen, Vivi (2010): Praksislæreren, Universitetsforlaget. Posner, J.P. (1989): Field experience methods of reflective teaching. New York: Longman Solstad, A.G. (2012): Kreativitet og innovasjon i opplæringen i Jan-Birger Johansen (Red). Skapende og kreativ

læring (s.41-63). Trondheim: Akademika forlag Sjøvoll, J.(2009). Pedagogisk entreprenørskap gjennom kreativitet og innovasjon. I Skogen, K. og Sjøvoll, J.(Red.)

Pedagogisk entreprenørskap. Innovasjon og kreativitet i skolene i Norden (s.17-27). Trondheim: Tapir akademiske forlag.

St.meld. Nr. 11 (2008-2009) Læreren – rollen og utdanningen St. meld. Nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen - Om ny lærerutdanning Utdanningsdirektoratet (2006): En lærende skole – Skriving som reiskap for skoleutvikling. Artikkel 1.

http://www.udir.no/Upload/skoleutvikling/Artikkelstafett/Skriving_som_reiskap_for_skoleutvikling.pdf

36

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2010/Rundskriv-F-05-10-Forskrifter-om-ny-grunnskolelarerutdanning.html?id=598615




http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/Rundskriv-F-04-05.html?id=109530

http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060630-0859-0.html#8

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2010/Rundskriv%C3%A2%C2%80%C2%90F%C3%A2%C2%80%C2%9005%C3%A2%C2%80%C2%9010%C3%A2%C2%80%C2%90Forskrifterom%C3%A2%C2%80%C2%90ny%C3%A2%C2%80%C2%90grunnskolelarerutdanning.html?id=598615






Modell av didaktisk relasjons prosess med ”verktøy”

Denne figuren viser samspillet mellom de ulike aktørene i praksisopplæringen, og faktorer som virker inn på prosessen.

Student

Personlighet Selvbilde/selvtillit

Egenskaper Motivasjon Kunnskap Erfaringer

Læringsevne Læringsstil Læremiljø

Faglærer Praksislærer

Personlighet Selvbilde/selvtillit

Egenskaper Motivasjon Kunnskap Erfaringer

Pedagogisk grunnsyn Kommunikasjonsevne

Didaktisk relasjonsprosess Personlighet

Selvbilde/selvtillit Egenskaper Motivasjon Kunnskap Erfaringer

Pedagogisk grunnsyn Kommunikasjonsevne

Verktøy

Opplæringsloven Forskrifter og retningslinjer

Læreplanverk Forskning

Pedagogiske gr. prinsipper Ulike undervisningsmetoder

Pedagogiske tips Refleksjonslogg Plan for praksis

Kompetanseguide Fronter

Didaktisk relasjonsmodell

37

Plan for praksisopplæringen · Gjennom Plan for praksis ønsker vi å informere om...

Documents

Transcript of Plan for praksisopplæringen · Gjennom Plan for praksis ønsker vi å informere om...