Plan for folkehelse og levekår i Agder

FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER2010–2013

– god helse og livskvalitet for alle i Agder

INNHOLD

1 Felles plan folkehelse og levekår i Agder ................................................................................................. 4 1.1 Bakgrunn for planen ..............................................................................................................................................................4 1.2 Mandat og planprosessen ....................................................................................................................................................4 1.3 Formål med planen ................................................................................................................................................................4 1.4 Visjon ............................................................................................................................................................................................4 1.5 Hovedmål mot 2013 ..............................................................................................................................................................5 1.6 Verdier .........................................................................................................................................................................................6 1.7 Avgrensning ...............................................................................................................................................................................7 1.8 Sammendrag .............................................................................................................................................................................7 2 Hva er helse, folkehelsearbeid og levekår ............................................................................................... 9 3 Ansvar og roller i folkehelsearbeidet ......................................................................................................10 4 Status og utfordringer ...................................................................................................................................13 4.1 Status og utfordringer i Agder-fylkene .......................................................................................................................13 4.2 Levekårsvariabler ................................................................................................................................................................15 4.3 Helsevariabler .......................................................................................................................................................................18 5 Strategier ...........................................................................................................................................................24 5.1 Strategier i folkehelsearbeidet .......................................................................................................................................24 6 Innsatsområder etter folkehelseloven ....................................................................................................26 6.1 Fylkeskommunens ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket .......................................................................................................................................26 6.2 Regional utvikling og planlegging .................................................................................................................................26 6.3 Folkehelse i egen fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting i Aust-Agder og Vest-Agder ..............................................................................................................................................27 6.4 Samordning, allianser og partnerskap for folkehelsearbeidet i Agder .........................................................27 7 Organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet i Vest-Agder og Aust-Agder ..........................28 7.1 Historikk ..................................................................................................................................................................................28 7.2 Partnerskapet Folkehelse i Agder .................................................................................................................................28 7.3 Framtidig organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet ..............................................................................28 8 Økonomi ............................................................................................................................................................29 9 Samlet oversikt over tiltaks- og innsatsområder ................................................................................30 10 Handlingsprogram folkehelse og levekår i Agder 2010 ....................................................................32 Referanser ...............................................................................................................................................................................34 Vedlegg ....................................................................................................................................................................................35

4

1.1 Bakgrunn for planen

Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder etterlyste i juni 2007 en nærmere politisk tilknyting til folke-helsearbeidet. Høsten 2008 ble utredningen ”Ut-formingen av fylkeskommunenes rolle i folkehelse-arbeidet” lagt frem, med forslag om å utarbeide en felles strategisk plan for folkehelse og levekår i de to fylkene. Fylkestingene vedtok i desember 2008 å igangsette arbeidet med planen, som skal følge planperioden for regionplan Agder 2020 og legges frem for de to fylkestingene til vedtak. Det ble fattet vedtak i fylkesutvalget i Aust-Agder 10.03.09 og i fylkesutvalget i Vest-Agder 17.03.09 om å iverk-sette utarbeidelse av ”en strategisk plan for folke-helse og levekår i Agder 2010-2013.”

Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelse-arbeidet [1] påvirker planarbeidet.

Samhandlingsreformen [2] er vedtatt i Stortinget. Samhandlingsreformen har betydning for planarbeidet, da den beskriver satsing på forebygging som en viktig del av en ny framtidig kommunerolle. Med samhandlingsreformen foreslår regjeringen en økt satsing på forebyggende helsearbeid i kommunene og å tildele kommunene midler til oppfølging av reformen.

Det vises til ny plan- og bygningslov [3] som ivaretar folkehelsehensyn og bidrar til å forankre folkehelsearbeid i plan- og styringsdokumenter. All planleggingetter denne loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller.

1.2 Mandat og planprosessen

Med bakgrunn i vedtak fra begge fylkestingene i desember 2008 ble det opprettet en styringsgruppe, bestående av tre politikere fra hver fylkes-kommune, til å lede planarbeidet. En administrativ arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge fylkeskommunene fikk mandat til å utføre det utøvende planarbeidet.

Begge fylkestingene vedtok i desember 2008 å eta-blere en faglig referansegruppe som gir innspill til planen, å involvere kommuner og partnerskapet i folkehelsearbeidet forøvrig i planarbeidet, samt at planen skal inneholde et handlingsprogram som revideres årlig.

Begge fylkesutvalgene vedtok i mars 2009 følgende sammensetning av faggruppen: Representanter fra begge fylkesmennene, begge fylkestannlegene, utdanningsavdelingen i hver fylkeskommune, UiA, SSHF, to frivillige organisasjoner og fire kommuner.

Styringsgruppen har bestått av: • May Britt Lunde, Aust-Agder (Ap) – leder av styringsgruppen • Oddvar Skaiaa, Aust-Agder (KrF) • Eyolf A. Bakke, Aust-Agder (FrP) • Åse Tønnessen, Sæbø Vest-Agder (KrF) • Arild Birkenes, Vest-Agder (FrP) • Gunnar Rostveit, Vest-Agder (Ap)

Den administrative arbeidsgruppen har bestått av to rådgivere fra folkehelse i Aust-Agder fylkes-kommune og rådgiver folkehelse og seniorråd-giver folkehelse i Vest-Agder fylkeskommune. Utarbeidelse av planarbeidet ble iverksatt i mars 2009 etter vedtak i begge fylkesutvalgene. Det ble avholdt en oppstartskonferanse i april. Invi-terte til konferansen var faggruppens medlemmer, representanter fra alle kommunene i Agder, og representanter fra noen frivillige organisasjoner i Agder. Styringsgruppen og prosjektgruppen del-tok på studietur til Nordland i august 2009. Plan- arbeidet har tatt lengre tid enn først tenkt, og tids-planen er endret.

1.3 Formål med planen

Strategiplanen inneholder strategier og satsinger for å imøtekomme de aktuelle utfordringer innen folkehelse og levekårsfeltet i Agder. Planen inneholder også et handlingsprogram som revideres årlig i planperioden. En felles strategiplan for folkehelse og levekår danner grunnlag for en langsiktig regio-nal folkehelsepolitikk i Agder.

1.4 Visjon

”God helse og livskvalitet for alle i Agder.”

1. FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER

5

• Politikk - Folkehelse er et politisk satsingsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder.• Levekår – Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og leve- kår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling.• Lokal mobilisering - Folkehelsearbeidet skal ha et positivt fokus, og tiltakene skal være positive. • Samhandling. Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvalt- ningsnivå.• Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende.

1.5 Hovedmål mot 2013

6

RessurserFolkehelsearbeidet har lenge fokusert på risiko-faktorer for sykdom, så som tobakksrøyking, man-gel på mosjon, rus og kosthold. Lite tid er brukt på å finne de faktorene som fremmer helsen: Frihet, romslighet, humør, opplevd egenverdi, balanse mel-lom arbeid og fritid, naturopplevelser og nære rela-sjoner er alle sentrale tilnærminger. Faktorene må ses på både i et individ- og i et samfunnsperspektiv.

MestringMestring handler om overskudd til å klare hver-dagens krav og gi seg selv muligheten til å påvirke eget liv selv om handlingsrommet er trangt grunnet sykdom, fattigdom eller sosial isolasjon.

LivskvalitetTo av tre mennesker med kronisk sykdom angir god livskvalitet. Den selvopplevde helsen er altså ikke alltid sammenfallende med objektive sykdomsdata.

1.6 Verdier

Folkehelsearbeidet baseres på et sett av ver-dier som skal gjenkjennes i det praktiske arbei-det. Disse verdiene er knyttet til dokumentert kunnskap om hvordan folkehelse- og levekårs-arbeidet kan få en retning som gir egenverdi og ansvar til så vel individ som samfunn.

7

Et positivt syn på livet, gode personlige relasjoner og godt humør gir overskudd.

MangfoldI folkehelse- og levekårsarbeidet sees mangfold som en kvalitet og ingen trussel. Ulik kulturell, etnisk, religiøs og seksuell identitet gir grobunn for sosial og kulturell verdiskaping. Mennesker med medfødte eller ervervede funksjonshemninger skal utnytte sine ressurser til beste for seg selv og samfunnet. Mangfold gir bærekraft.

MyndiggjøringMyndiggjøring handler om å ta grep; på individnivå og på samfunnsnivå. Myndiggjøring setter men-nesket i stand til å endre egen adferd i ønsket ret-ning. Folkehelsearbeidet stimulerer lokalsamfunn og region til å fokusere på muligheter mer enn be- grensninger.

DeltagelseDeltagelse i arbeids- og samfunnsliv fremmer god helse og motvirker sykdom. Et inkluderende arbeids-liv og romslig samfunnsliv fremmer kulturell identi-tet som grunnlag for gode levekår og god helse.

RaushetRaushet handler om å være realistisk overfor seg selv, sine nærmeste, sine arbeidskamerater og sitt nærmiljø. Folkehelsearbeidet må beveges fra det mange oppfatter som normativt og trangt til fleksi- belt og åpent. Raushet må avløse strenghet og gi folkehelsearbeidet et vennlig ansikt.

Integrering og inkluderingMangfold og raushet skal prege folkehelsearbeidet. For å få dette til trenger vi å inkludere og integrere mennesker med behov for spesiell tilrettelegging, ulik etnisk bakgrunn, seksuell legning og religiøs identitet i nærmiljø og sosiale sammenhenger. Felles-skap gir styrke og mangfold danner grunnlag for nye samfunnsverdier.

1.7 Avgrensning

Denne planen gir ikke en altomfattende fremstilling av områdene folkehelse og levekår. Flere tema som er relevant i folkehelse- og levekårsarbeidet, som for eksempel smittevern, er ikke, eller i liten grad berørt av planen.

1.8 Sammendrag

Vår moderne livsstil gir utfordringer i sykdoms-bildet til befolkningen. Agder-fylkene har særlige utfordringer knyttet til levekår. Uansett om Agder-fylkene skårer dårlig på flere undersøkelser om helse og levekår så er befolkningen i Agder-fylkene samtidig blant dem med høyest lykkenivå.

Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok i desember 2008 å igangsette arbeidet med strategiplan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. Visjonen for planen er ”God helse og livskvalitet for alle i Agder.” Planen belyser levekårsvariabler

og helsevariabler, og presenterer ulike grep innen folkehelsepolitikken.

Prioriterte innsatsområder i planen er livsstils- faktorer som påvirker vår helse, så som fysisk aktivitet, fysisk inaktivitet, kroppsvekt, kosthold, røyking og snus, alkohol og andre rusmidler. Fylkes- kommunene ønsker å videreutvikle ”Aktivitet på resept” i Vest-Agder og ”Helsekilden” i Aust-Agder. Sosial ulikhet i helse er et gjennomgående pers-pektiv i planen. Temaene uføretrygd, likestilling og integrering, utdanning og frafall i videregående skole beskrives i planen, og er også aktuelle i folkehelsearbeidet. Planen beskriver også andre inn-satsområder som psykisk helse, seksuell helse og tannhelse.

Den viktigste arenaen for folkehelsearbeidet er kommunene hvor folk bor. Aust-Agder og Vest- Agder fylkeskommuner ønsker å videreutvikle partnerskapet for folkehelse i Agder som et virke-middel i folkehelsearbeidet. Lov om fylkeskommu-ners oppgaver i folkehelsearbeidet utfordrer fylkes-kommunene til å være pådrivere for og samordnere av folkehelsearbeidet i fylket.

8

2. HVA ER HELSE, FOLKEHELSEARBEID OG LEVEKÅR

Helse

Helse er mer enn fravær av sykdom – helse handler om overskudd til å klare hverdagens krav. Dette overskuddet henter vi gjennom gode naturopplevel-ser, romslige fellesskap og en sunn livsstil. Helse er å mestre de utfordringer vi står overfor og beveges i en retning som gir oss frihet og styrker vår egen-art. For å klare dette må vi utvikle et samfunn der det er mulig å ta gode valg. Derfor handler helse også om samfunnsforhold og levekår: En tilpasset utdanning, anstendig økonomi, langsiktige arbeids-forhold og et sosialt sikkerhetsnett.

Det er gjennom en samlet samfunnsinnsats vi kan bedre folkehelsen og bidra til å utvikle lands-delen. Vår viktigste innsatsfaktor er det skapende mennesket som henter overskudd i gode relasjoner, spennende natur og inspirerende kultur. Folks helse angår derfor alle samfunnssektorer.

Folkehelse og folkehelsearbeid

Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeidet er samfunnets innsats for å på-virke faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsen speiler sam-funnsutvikling, oppvekst og levekår. I dette ligger

nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon.

Folkehelsearbeid er således et omfattende saksom-råde med mange tema, aktører, arenaer og strate-gier. Folkehelsepolitikken bør ha et påvirknings- og tilretteleggingsperspektiv.

Levekår

Levekår sier noe om menneskers liv. Levekår kan må-les kvantitativt som for eksempel gjennom inntekt, tilknytning til arbeidslivet, helsetilstand og boforhold. Levekår kan også måles subjektivt som menneskers opplevelse av egen livssituasjon eller livskvalitet. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet fram til og med 2008 en levekårsindeks [4] for levekårs- problemer som bygger på de seks indikatorene sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger,arbeidsledige og overgangsstønad. SSB har fra og med 2009 valgt å ikke lenger publisere indeksen på grunn av metodiske svakheter.

Helsedirektoratet har tilgjengelig statistikkverk-tøyet ”Kommunehelseprofiler” [5]. Her kan en be-nytte de samme indikatorene som ble benyttet i ”levekårsindeksen”, bortsett fra overgangsstønad hvor ”Kommunehelseprofiler” ikke hadde verdier.

Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider også en likestillingsindeks [4] for å belyse likestillings- situasjonen mellom kvinner og menn i kommunene. Likestillingsindeksen bygger på følgende seks indikatorer; barnehagedekning 1-5 år, utdannings-nivået til kvinner og menn, antall kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år, kvinner og menn i arbeidsstyrken, inntekt til kvinner og menn og andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter.

Sammenhengen mellom folkehelse og levekår

Folks helse påvirkes i stor grad av inntekt, utdan-ning og sosial posisjon. Mennesker med lang utdan-ning, høy inntekt og en anerkjent sosial posisjon har bedre helse enn mennesker med lav utdanning, lav inntekt og lite anerkjent sosial posisjon.

Folkehelsen bedres først og fremst gjennom bedre levekår for alle. Det er på samme tid viktig å sette inn tilpassede tiltak for utsatte grupper for å ut-jevne de sosiale helseforskjellene. Disse forskjellene starter allerede i barnealderen og vi må sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår og familiene gode livsbetingelser. De sosiale helseforskjellene øker i Norge selv om alle får det litt bedre. Dette gapet må lukkes gjennom tiltak som gjør den enkelte i stand til å ta gode valg i forhold til mosjon, alko-holbruk, tobakksbruk, matvaner og seksuell helse.

9

Samfunnet må legge til rette for ”de riktige valgene” ved at folkehelse- og levekårsperspektivet priori- teres i planleggingen. Forhold som må ivaretas er; tilbud og tilgjengelighet til barnehage og skole, areal- disponering til idretts- og lekeområder, grøntom-råder, og områder for lek og ”det nære” friluftslivet.

Miljøutfordringene kan også påvirke folkehelsen i en negativ retning. Klimaendringer kan føre til nye smittsomme sykdommer i Norden. Fortsatt økende utslipp av støv fra biltrafikk kan gi økende luftveis-plager. En endret miljøadferd med vekt på fornybar energi, kollektive trafikkløsninger og flere gang- og sykkelveier kan gi et solid bidrag til bedre folke-helse.

Det er viktig at en i det videre arbeidet ser levekår og folkehelse i sammenheng. Det synes klart at det er et samspill mellom levekår, samfunnsstrukturelle forhold og folkehelse som fordrer en felles forståelse av problematikken.

10

Fylkeskommunene

Folkehelsearbeid er tverrfaglig, sektorovergripende og utøves av en rekke aktører i Agder, regio- nalt og lokalt. Som regional utviklingsaktør og planmyndighet har fylkeskommunen en viktig rolle i folkehelsearbeidet i fylket og som støttespiller og rådgiver overfor kommunene. En viktig oppgave for fylkeskommunene er å understøtte kommunenes folkehelsearbeid i tillegg til å fremme helse i egen virksomhet. Folkehelselovens § 3 [1] fastslår følg- ende: ”Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. § 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvalt-ning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommuners folkehelsearbeid.”

Rollen som regional utviklingsaktør er ytterli-gere forsterket gjennom endringer i forvaltnings- loven [6] der fylkeskommunen skal stimulere til at folkehelsepremisser legges til grunn i alle relevante områder, for eksempel planlegging, samfunns- utvikling, nærings- og innovasjonsvirksomhet.

Fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet er styrket i ny planlov [3] der det i § 3-1 fremgår at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Den regionale planleggingen har som formål å sti-mulere til bl.a. den helsemessige utviklingen i re-gionen. Folkehelsearbeidet skal vektlegges sterkere

i fylkeskommunens egen politikkutforming, styring og drift av egen virksomhet; i den offentlige tann-helsetjeneste, videregående opplæring, miljø- og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet m.v. Pådriver- og samordningsfunksjo-nen er lovfestet og en skal videreføre partnerskap for folkehelse i fylker og kommuner.

Fylkeskommunene skal fastsette hvordan det regionale folkehelsearbeidet skal organiseres og fylkeskommunene skal lede fylkets partnerskap for folkehelse. For å ivareta rollen som regional ut- viklingsaktør forutsettes det at fylkeskommunen har oversikt over helseforhold i fylket som har be-tydning for folkehelsen og hvordan helsen er fordelt i befolkningen.

Fylkeskommunene må vite hvilke folkehelseutfordringer som er størst i fylket og som det er natur-lig å trekke inn i regional planstrategi og regionale planer. For å klare dette må en samarbeide tett med Nasjonalt folkehelseinstitutt og regionale forskningsinstitusjoner som kan få i oppdrag å følge helse- og levekårsutviklingen i fylket.

Fylkesmannen

Fylkesmannen i fylket har ansvar for å formidle statlig politikk og gi råd og veiledning. På vegne av Helsedirektoratet ivaretar fylkesmannen oppgaver på folkehelseområdet. Fylkesmannen fører tilsyn med tjenester av sentral betydning for folkehelsen,

slik som sosiale tjenester, barnevern, barnehage og skole.

Helsetilsynet

Helsetilsynet i fylket fører tilsyn bl.a. med at fore-byggende helsetjenester utøves faglig forsvarlig. fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket skal formidle kunnskap om status i fylket – herunder om helsefor-hold og om situasjonen i helsetjenesten til sentrale myndigheter.

Kommunene

Kommunene er den viktigste aktøren i folkehelse-arbeidet – som planmyndighet, samfunnsutvikler og tjenesteyter innen barnehage, skole, pleie og om-sorg, kommunale helsetjenester m.v. Folkehelsen utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokalsam-funn der folk bor og lever sine liv.

Folkehelsearbeidet i kommunene er hjemlet i ulike lovverk der kommunehelsetjenesteloven [7] er den mest sentrale: ”Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljø- messige formål, og søke å forebygge og behandle syk-dom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmenn- heten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunn-het og folkehelsen”.

3. ANSVAR OG ROLLER I FOLKEHELSEARBEIDET

11

St.meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen viser en ny fremtidig kommunerolle på helse- og omsorgsområdet. Meldingen viser en oppbygging av eksisterende oppgaver, utvikling av nye tjenestetilbud og flytting av oppgaver fra spesialisthelse- tjenesten. Finansieringssystemer vil bidra til å understøtte oppgavefordelingen, for eksempel inn-føres økonomiske insentiver i form av kommunal medfinansiering og full finansiering av utskrivings-klare pasienter. Forebygging er et viktig element i meldingen, og i folkehelsearbeid generelt; det skal lønne seg for kommunene å holde folk friske.

Det sektorovergripende folkehelsearbeidet i kom-munene mangler en klar lovhjemmel slik fylkeskom-munene nå har fått. Det blir derfor viktig å organi-sere folkehelsearbeidet i kommunene for å sikre et helhetlig sektor- og nivåovergripende arbeid.

Interkommunalt samarbeid

Det er etablert viktige samarbeidsfora over kom-munegrenser som berører folkehelsearbeid som for eksempel; friluftsråd, regionråd og helsenettverk.

Frivillig sektor

Det er lange tradisjoner for samarbeid mellom fri-villig og offentlig sektor. Frivillige organisasjoner bidrar til levende lokalsamfunn og er viktige støtte- spillere i folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner

oppfordrer til deltakelse og engasjement og frem-mer sosial tilhørighet, utvikling, og solidaritet. Til-bud fra frivillige organisasjoner bidrar til å skape gode oppvekst- og ungdomsmiljø. Barn og unge får styrket følelsen av å bety noe, og lærer å forholde seg til andre på en demokratisk måte. Organisasjoner fungerer da som sosialiserings- og læringsarena.

Frivillige organisasjoner finnes innen en rekke om-råder som: Idrett, friluftsliv, helse, velferd, politikk, humanitært arbeid, kvinnesak, grendelag, velforen-inger, religiøse organisasjoner, organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne og kunst- og kulturorganisasjoner.

Sørlandet sykehus helseforetak

Helseforetaket skal bidra med faglig veiledning overfor kommunehelsetjenesten. Det skal også ytes tjenestetilbud til bestemte pasientgrupper som del av spesialisthelsetjenestens individrettede sekun-dærforebygging bl.a. når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt (jf. spesialisthelsetjeneste-loven § 1-1 pkt.1) [8]. Helse- og omsorgsdeparte-mentet oppfordrer i sine oppdragsdokumenter til regionale helseforetak at de inngår i forpliktende samarbeid om partnerskap for folkehelse. 3.8 Helsedirektoratet

Helsedirektoratet er et fagdirektorat og myndig- hetsorgan som ligger under Helse- og omsorgs-departementet og Barne-, likestillings- og inklu-

deringsdepartementet. Direktoratet er organisert rundt virksomhetsområdene folkehelse, levekår, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Hovedoppgavene er å gi faglige råd og retnings-linjer knyttet til virksomhetsrådene og å være et utøvende organ for regjeringens helse- og omsorgs- politikk.

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum innen bl.a. smittevern, miljø-medisin, psykisk helse og innen helseovervåking.

Forskningsinstitusjoner

Flere forskningsmiljø i Agder bidrar med kompetanse på levekår og folkehelsefeltet. Innen levekårs-feltet har Agderforskning tatt initiativ til å etablere regional monitor for levekår i Agder. Innen folkehelsefeltet har UiA og Sørlandets Sykehus Helseforetak spesifikk forskningskompetanse.

Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er en viktig samarbeidspart-ner i folkehelsearbeidet. Fakultet for helse- og idrettsfag inkluderer et bredt utvalg av fagområder.

12

Utdanningstilbudene og forskningsområdene som hver for seg representerer selvstendige profesjoner og fag, danner basis for en satsing på folkehelseut-fordringer som et felles anliggende på tvers av fag-områdene i fakultetet.

Arbeids - og velferdsforvaltningen (NAV)

Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) ble eta-blert 1. juli 2006. Det er den største velferdsrefor-men i nyere tid og er et samarbeid mellom stat og kommune.

NAV har hele befolkningen som brukere og forvalter ordninger som for eksempel arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, og økonomisk sosialhjelp. NAV har som mål å få flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad, et velfunge-rende arbeidsmarked, rett tjeneste og stønad til rett tid, god service tilpasset brukernes forutsetninger og behov, og en helhetlig og effektiv arbeids- og vel-ferdsforvaltning.

Arbeidslivets organisasjoner

Arbeidstakerorganisasjonene i Norge, Nærings-livets Hovedorganisasjon og Kommunenes Sentral-forbund har alle vedtekter/formålsparagrafer somsier noe om viktigheten av å ha gode vilkår i arbeidslivet både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

13

4. STATUS OG UTFORDRINGER

I Norge har vi stort sett god helse. Vi har en leve-alder som er blant de høyeste i verden og gjennom-snittlig levealder har vært økende de siste 10-årene. Uansett gir vår moderne livsstil utfordringer i sykdomsbildet til befolkningen. Årsaken til en tid-lig død har endret seg gjennom utviklingen av sam-funnet. Over 85 % av sykdomsbildet og år-saken til en tidlig død skyldes ikke-smittsomme kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, ulike kreftformer, diabetes og enkelte luftveissyk- dommer. Det har vært en betydelig vektøkning i befolkningen de siste tiårene, og hyppigere fore-komster av diabetes 2 blant ungdommer er en klar indikasjon på et usunt levesett.

4.1 Status og utfordringer i Agder-fylkene

I levekårsindeksen til SSB fra 2007 [4] ligger de fleste kommunene på Agder klart dårligere an enn gjennomsnittet for landet. Dette gjelder begge Agder-fylkene, selv om det er større ulikheter mellom kommunene i Aust-Agder enn i Vest-Agder. Fire kommuner gjør det bedre enn landsgjennom-snittet: Bykle, Valle, Vegårshei og Lillesand. Agder-fylkenes relativt dårlige plassering på indeksen har holdt seg konstant, og snarere forverret seg enn for-bedret seg det siste tiåret. Aust-Agder og Vest-Agder fylker har store utfordringer knyttet til levekår.

Det vises til prosjektrapport ”Levekårsutfordringer i region Agder” utarbeidet ved Agderforskning [9]. Rapporten informerer om viktige levekårfelt der

Agder har særlige utfordringer. Rapporten er basert på foreliggende statistikk fra SSB og andre. Kjernen i kunnskapen om levekår i Agder er at forbruket av offentlige ytelser er høyt, at en rekke befolknings-grupper har for svak helse og skadelig livsstil, samt at mange ikke evner å få den kompetanse som sam-funnet etterspør.

Uansett om Agder-fylkene skårer dårlig på flere undersøkelser om helse og levekår så er samtidig befolkningen i Agder-fylkene blant dem med høyest lykkenivå. Fra undersøkelsene kan en trekke ut at de som lever sammen med noen, gjennomgående rapporterer et høyere lykkenivå enn enslige [10]. En annen faktor kan være at det er relativt få enslige i Agder og dermed blir gjennomsnittlig husstands-inntekt høy. I tillegg kan også religiøsitet påvirke lykkenivået i positiv retning.

14

Fig. 2 – Kommunebarometer for Vest- Agder fylke vs. gjennomsnittstallet for landet(Kilde: Helsedirektoratet)

Fig. 1 – Kommunebarometer for Aust-Agder fylke vs. gjennomsnittstallet for landet(Kilde: Helsedirektoratet)

•Hele landet •09 Aust-Agder •Hele landet •10 Vest-Agder

Lav fødselsvekt, 2006

Avfall, 2006Lav inntekt, 2006

Bare grunnskole, 2006

Arbeidsledig 16-24 år, 2007


Sosialhjelp, 2007

Sykmelding lang, 2007

Lovbrudd, 2007

Dødelighet menn, 2005

Dødelighet kvinner, 2005Hjerte kar menn, 2005

Hjerte kar kvinner, 2005

Kreft menn, 2005

Kreft kvinner, 2005

Timeinnsats hjemme, 2006

Barnevern, 2007

Lav fødselsvekt, 2006

Avfall, 2006Lav inntekt, 2006

Bare grunnskole, 2006



Sosialhjelp, 2007

Sykmelding lang, 2007

Lovbrudd, 2007

Dødelighet menn, 2005

Dødelighet kvinner, 2005Hjerte kar menn, 2005

Hjerte kar kvinner, 2005

Kreft menn, 2005

Kreft kvinner, 2005

Timeinnsats hjemme, 2006

Barnevern, 2007

15

4.2 Levekårsvariabler

Uføretrygd Hovedårsaken til at Agder ligger dårligere an på levekårsindeksen er at fylkene har flere uføretrygdede enn gjennomsnittet for landet. Vest-Agder har mange på attføring, mens Aust-Agder i tillegg til dette også har mange på sosialhjelp, samt en noe høy dødelig-het. I 2007 var 3,3 % av landets innbyggere i alderen 16-49 år uførepensjonister. I Vest-Agder var det 4,7 % uførepensjonister i nevnte aldersgruppe, mens an-delen i Aust-Agder var på hele 5,2 %.

Kvinner er i flertall blant uførepensjonistene både i Agder-fylkene og på landsbasis. Andelen uføre kvinner under 50 år i prosent av andelen uføre kvinner totalt, er i Agder-fylkene 3-4 prosentpoeng høyere enn for landet. Mange kommuner har høye uførefrekvenser og mange på attføring, dette tilsier at disse kommunene også i framtiden kan få mange på uførepensjon. Likestilling og integrering

Agder-fylkene skårer dårlig på likestillingsindeksen. Vest-Agder har hvert eneste år kommet på sisteplass, mens Møre og Romsdal og Aust-Agder har vekslet på å ha nest siste og tredje siste plass blant fylkene. Det er en klynge av kommuner som jevnt over skårer dårlig. Det går et belte av kommuner fra vest i Telemark til øst i Rogaland med rundt 15 kommuner som jevnt over kommer dårlig ut. Like- stillingsindeksen til SSB [4] bygger på følgende seks indikatorer: barnehagedekning 1-5 år, utdan-ningsnivået til kvinner og menn, antall kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år, kvinner og menn

Fig. 3 - Andel uførepensjonister i alderen 16-49 år i prosent av innbyggere 16-49 år. (Kilde: Helsedirektoratet)

i arbeidsstyrken, inntekt til kvinner og menn og andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Migrasjon gir noen utfordringer i forhold til levekår;Deltagelse i frivillig virksomhet, kvinnelig yrkes-deltagelse og bruk av barnehager.

I likestillingsindeksen under er 4 beste skår, mens 1 er dårligste skår. I kolonne 2 i tabellen ”Rangering nr. i Norge” gjør en oppmerksom på at alle 431 kom-munene i Norge per 2008 er med i indeksen. Tabellen er satt sammen av ulike mål på likestilling og viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, ut-danning og yrkesliv i den enkelte kommune. Verdi-ene fra 1 til 4 i tabellen viser i hvilke kvartiler den enkelte kommune tilhører. De kommunene som tilhører de 25 prosent beste i landet får 4 på indikatoren, mens de som tilhører de 25 prosent dårlig-ste, får verdien 1.

Tiltaksområde uføretrygd: Det skal etableres en langsiktig satsing, her-under utvikle partnerskapsavtale med NAV og arbeidslivsorganisasjonene, for å inklu-dere de som faller utenfor arbeidslivet.

16

Rang nr. i Norge

Indeks Barnehage-dekning

Prosent m. høyere utdanning

Kvinner per 100 menn

Kvinner i arbeids-styrken

Inntekt Kvinnelige kommune-styrerepr.

09 Aust-Agder 2,2 2,3 2,6 2,3 1,7 1,8 2,30901 Risør 306 2,2 2 2 3 1,5 2,5 20904 Grimstad 307 2,2 1 2,5 3 1 1,5 40906 Arendal 226 2,4 2 2,5 3 1,5 2,5 30911 Gjerstad 372 1,9 2 2,5 1 1,5 1,5 30912 Vegårshei 333 2,1 2 3 2 1,5 1 30914 Tvedestrand 350 2,0 2 2 3 1 1 30919 Froland 426 1,4 1 1,5 1 1 1 30926 Lillesand 386 1,8 1 2,5 3 1,5 2 10928 Birkenes 373 1,9 1 2,5 3 1 1 30929 Åmli 254 2,3 4 3 1 2 2 20935 Iveland 404 1,7 4 2 1 1 1 10937 Evje & Hornnes 275 2,3 1 2,5 3 1 2 40938 Bygland 276 2,3 3 4 1 2 2,5 10940 Valle 82 3,0 4 3,5 3 4 2,5 10941 Bykle 30 3,3 4 3,5 4 4 3 1 10 Vest-Agder 2,0 1,7 2,5 2 1,9 1,4 2,11001 Kristiansand 164 2,7 3 2,5 3 2 2,5 31002 Mandal 351 2,0 2 2,5 2 1 1,5 31003 Farsund 431 1,3 2 1,5 1 1 1 11004 Flekkefjord 352 2,0 1 2,5 2 3 1,5 21014 Vennesla 412 1,6 1 1,5 3 1 1 21017 Songdalen 392 1,8 1 2,5 2 1 1 31018 Søgne 308 2,2 1 2,5 3 1,5 2 31021 Marnardal 421 1,5 1 3 2 1 1 11026 Åseral 227 2,4 2 3,5 2 3 1 31027 Audnedal 309 2,2 2 3,5 1 3,5 1 21029 Lindesnes 413 1,6 3 2,5 1 1 1 11032 Lyngdal 334 2,1 1 2,5 3 1 1 41034 Hægebostad 414 1,6 1 2,5 1 3 1 11037 Kvinesdal 393 1,8 1 2 2 2 1,5 21046 Sirdal 101 2,9 4 3 2 4 3,5 1

Likestillingsindeksen 2008

Tallene til alle indikatorene er fra 2007 (Kilde: Statistisk sentralbyrå)

17

Utdanning og frafall i videregående skoleDet er en sammenheng mellom helse og utdanning [5]. Lengre utdanning innebærer ofte bedre jobber, mer interessante jobber, bedre inntekt, tryggere jobber og dermed færre økonomiske problemer. Alle faktorer som påvirker helse og levekår. I 2007 var andelen 30-39 åringer bosatt i Aust-Agder med grunnskole som høyeste utdanning på 17,7 %, mens den var 16,2 % for Vest-Agder og 15,1 % for landet. Det har vært en positiv utvikling siden 2001 hvor andelen 30-39 åringer med grunnskole som høyeste utdanning var 23,0 % både i landet og i Vest-Agder, mens andelen i Aust-Agder var 23,1 %.

En ser av tabellen under at for landet som helhet var det kun i 2004 at andelen kvinner med grunnskole som høyeste utdanning var høyere enn antallet menn med tilsvarende utdanningsnivå. Når en sammenlik-ner landet med Vest-Agder og Aust-Agder registre-rer en at Aust-Agder har hatt størst avstand mellom

Fig. 4 - Andelen personer i aldersgruppen 30-39 år med grunn-skolenivå som høyeste utdanning (Kilde: Helsedirektoratet)

andelen kvinner og andelen menn med grunn-skole som høyeste utdanning. Differansen mellom kjønnene er redusert betydelig i begge Agder- fylkene i perioden 2001-2007.

henholdsvis 21 % og 20 %. For jenter er resultatene bedre. I Norge samlet og for Vest-Agder utgjør fra-fallsandelen 14 %, mens den i Aust-Agder er 12 % [5].

Kompetansen til barn og unge i Agder må økes. Dette for å sikre bredere yrkesvalg, lengre utdanningsløp, mindre frafall og lavere forbruk av sosialhjelp og uførepensjon. Innsatsen må settes inn tidlig.

Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kom-mune har siden 2006 samarbeidet i MMM- pro-sjektet om å forebygge og redusere frafall i videre- gående opplæring grunnkurs. Antall elever som slutter underveis på VG I er redusert fra 4,5 % til 3,7 %.

Aust-Agder fylkeskommune har de siste årene arbeidet systematisk med frafallsproblematikken i egne skoler. Særskilte frafallsprosjekter ved tre videregående skoler og en klar styrking av råd-givningstjenesten, både med hensyn på økt kompetanse og antall rådgiverstillinger i skolene, gir resultater. Tall fra Oppfølgingstjenesten Aust-Agder fylkeskommune de siste tre årene viser at antall elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Aust-Agder som slutter underveis på VG I, VG 2 og VG 3 er redusert fra 4,7 % til 4,2 %.

En gjør oppmerksom på at tallene til Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i avsnittene over ikke er sammenliknbare med tallene til Helsedirekto-ratet, da indikatorene inneholder ulike variabler.

Tiltaksområde likestilling og integrering:Stimulere til mangfold og inkludering i barnehage, skole og arbeidsliv uavhengig av kjønn, etnisk og sosial bakgrunn. Styrke samarbeid med organisasjoner og institu-sjoner som har et særskilt fokus på likestil-ling og integrering for marginaliserte grup-per. Arbeidet med utjevning av sosial ulikhet blant barn skal ha et spesielt fokus i arbeidet videre.

Frafall i videregående opplæring er en betydelig folkehelseutfordring. Helsedirektoratet anvender en indikator for frafall definert som andel personer som startet grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år, men som har sluttet under-veis. Indikatoren inkluderer også de som har gjen-nomført alle årene, men har strøket i/mangler ett eller flere fag og dermed ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år.

Tall fra Helsedirektoratet i 2007 [5] viser at for Norge samlet utgjør denne frafallsandelen for gutter 22 %. I Aust-Agder og Vest-Agder er andelen

18

4.3 Helsevariabler

LegemiddelforbrukI begge Agder-fylkene ligger forbruket av anti- depressiva over landsgjennomsnittet. Aust-Agder har noe høyere forbruk enn Vest-Agder. Forbruket av sovemidler er meget høyt i begge fylker og høy-est i Aust-Agder. Begge fylker ligger over landsgjen-nomsnittet i forbruket av angstdempende midler.

Fysisk aktivitet Generelle anbefalinger for fysisk aktivitetsnivå med henblikk på helsegevinster er 30 minutter hver dag for voksne og 60 minutter hver dag for barn. Legger man disse til grunn, viser nyere forskning at kun en av fem voksne nordmenn oppfyller anbefalingene

[11]. Selv om nordmenn bruker en del tid på fysisk aktive fritidssysler så som fot- og spaserturer, idrett og friluftsliv og i betydelig grad er fysisk aktive i tre-ning og mosjon på fritid, beveger vi oss langt mindre enn andre europeere til fots eller med sykkel fra ett sted til et annet. For eksempel til arbeid, skole eller butikk, eller til andre daglige gjøremål. Vår fysiske aktivitet i form av trening og mosjon på fritiden, synes ikke å kompensere for nedgangen i generell fysisk aktivitet i hverdagen. Det er tegn som tyder på at overvekt øker i den norske befolkningen som en konsekvens av dette [12].

Vi ser klare sosiale forskjeller med hensyn til leve-vaner, også fysisk aktivitet. Jo høyere utdanning og inntekt man har, jo mer fysisk aktiv er man. Slike forskjeller i levevaner medvirker til sosiale ulikheter i helse [12].

Det finnes ikke tilstrekkelig med data om fysisk aktivitet og fysisk form i den norske befolkningen til å kunne beskrive utviklingstrender og forskjeller mellom befolkningsgrupper godt nok. Tross dette viser en ny norsk undersøkelse [11] at fysisk aktivi-tetsnivå på Sørlandet (Agder-fylkene og Rogaland) er lavere enn regionene Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. Bare regionen Nord-Norge har et lavere aktivitetsnivå.

Fysisk inaktivitetFysisk inaktivitet definert som det å ha et aktivitets-nivå under gjeldende anbefalinger (30/60 minutt daglig for voksne/barn) er framtidens store helse-utfordring. Inaktivitet gir negative konsekvenser; både fysisk, psykisk og sosialt [12], og er økende i alle aldersgrupper [13]. Et menneske som går fra å være fysisk inaktiv til å være fysisk aktiv vil statis-tisk sett få en betydelig helsegevinst i form av redu-sert sykdom, økt livskvalitet og økt levealder [14].

En stor andel av inaktive voksne oppgir at mer til-takslyst og motivasjon er oppskriften for å bli mer fysisk aktiv. En stor andel påpeker også betydnin-gen av bedre sosialt nettverk og sosial støtte som en forutsetning for at de skal endre sine mosjons- eller treningsvaner. Noen motiveres for fysisk aktivitet ved at denne også gir grunnlag for sosial aktivitet, mens andre prioriterer mulighet for selvstyring og fleksibilitet med hensyn til tid og sted for egen mosjonsaktivitet. Mosjon foregår på ulike arenaer. Samtidig sees en svekkelse av idrettslaget som arena for fysisk aktivitet og mosjon.

Tiltaksområde legemiddelforbruk: Få en oversikt over hovedårsakene til at lege-middelforbruket i Agder-fylkene ligger over landsgjennomsnittet.

Tiltaksområde utdanning og frafall i videregående skole:Stimulere til læringsglede i barnehage, grunn-skole og videregående skole. Økt fokus på gutters utdanningsnivå på grunn av høyt frafall i videregående skole.

Tiltaksområde fysisk aktivitet: Sikre arealer til lek, rekreasjon, friluftsliv og idrettsanlegg. Tilrettelegge for fysisk aktivi-tet og friluftsliv i barnehage, skole, arbeidsliv og fritid.

19

Funn fra rapport om fysisk inaktive voksne i Norge [12] indikerer at det bør være mulig å rekruttere fleretil regelmessig fysisk aktivitet ved å ha tilbud om aktivitet i nærheten av folks bosted. Tilbudene må være fleksible, tilpasset folks fysiske form, bevegel-sesmuligheter og alder [12].

KroppsvektBåde alvorlig over- og undervekt representerer folkehelseutfordringer. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), sist publisert i juni 2009 [15], viser at vekten i befolkningen øker, og det er liten grunn til å tro at det er annerledes i Agder. Under-søkelsen viser at det er blitt tre ganger så mange overvektige nordtrønderske menn siden den første undersøkelsen på midten av 80-tallet. Utviklingen viser også at vektøkningen er større blant yngre. I dag er det 40-49 åringene som har størst andel fedme, mens det var gruppen 60-80 åringer på 80-tallet. Overvekt og fedme øker risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

Tiltaksområde fysisk inaktivitet: Initiere satsing på helsefremmende og fore-byggende arbeid i primærhelsetjenesten. Videreutvikle Agder-fylkenes frisklivsresept med fokus på endring av levevaner som fysisk aktivitet, kosthold og tobakksbruk.

20

Det er to måter å gjøre noe med dette: Det ene er kostholdet, det andre er fysisk aktivitet. Og det bør ikke være enten eller, men begge deler.

Vektproblematikk knyttet til undervekt har ikke fått så stort fokus som overvekt. Undervekt har som regel sammenheng med spiseforstyrrelser. Spise-forstyrrelser rammer særlig jenter i tenårene og unge kvinner. Arenaer for helsefremmende og fore-byggende arbeid mot spiseforstyrrelser er først og fremst ungdoms møteplasser som skole, ungdoms-klubber, idretts- og andre ungdomsorganisasjoner. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom spiller en sentral rolle i arbeidet.

Kosthold Kostholdet i Norge er på mange måter bra, og ut-viklingen de siste 30 årene har på flere områder vært positiv. Viktige endringer i denne perioden er reduksjonen av inntak av mettet fett og transfett og økt forbruk av grønnsaker og frukt [16]. Fra et helsemessig synspunkt inneholder norsk kosthold fortsatt for mye mettet fett, for mye sukker og saltog for lite av matvarer som grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk [17].

Tiltaksområde kroppsvekt: Initiere satsing på helsefremmende og forebyg-gende arbeid blant fastlegene. Bidra til ”Grønne” kantiner, god og riktig mat og økt fysisk aktivitet i barnehagene, på skolene og arbeidsplassene.

21

De nasjonale anbefalingene for frukt og grønt er minst tre porsjoner grønt om dagen og to porsjoner frukt og bær. Til sammen 5 om dagen [18]. Det gjen-nomsnittlige forbruket av frukt og grønnsaker er imidlertid fortsatt omtrent halvparten av anbefalt inntak [19].

De fleste barn og unge i Norge har et godt kosthold. Spesielt gjelder dette i barneårene, men andelen som sløyfer måltider øker med alderen. De som hopper over måltider, får et kosthold med mer fett og sukker og mindre vitaminer og mineraler. Grunnleggende kunnskaper om ernæring og ferdigheter i tilbered-ning av mat er vesentlig for å tilegne seg et sunt kosthold [20].

Røyking og snusI 5-årsperioden 2004-2008 viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) [4] at det er flest som røyker i Finnmark (32 %), fulgt av Telemark (28 %) og Vest-fold (27 %). På delt fjerdeplass finner vi Nordland, Aust-Agder og Vest-Agder med 26 %. Landsgjennom- snittet er 24 %. Det er litt flere menn enn kvinner som røyker, så også i Agder-fylkene. Utviklingen for

befolkningen som helhet har vært positiv de siste 6 årene.

Av ungdom i alderen 15-20 år, som i perioden 2004-2008 oppgav at de røykte daglig, skårer Aust-Agder dårligst i landet med en andel på drøye 21 %. Vest-fold var nest sist med 18 %, Telemark tredje sist med 16 %, så fulgte resten av fylkene fra 14 % (Øst-fold og Hedmark) til Oslo med 7 % av antallet 15-20 åringer. I Vest-Agder oppgav drøye 11 % av 15-20 åringene at de røykte daglig [21].

I en undersøkelse fra årene 2006-2008 blant 15-20 åringene i Norge oppgav 13 % av guttene og 5 % av jentene at de brukte snus daglig, mens hele 25 % av guttene og 26 % av jentene sa at de brukte snus av og til. Her er det ikke fylkesvise oversikter [21].

AlkoholKartleggingsdata fra Statens institutt for rusmiddel-forskning [21] viser at debutalderen for alkoholbruk i 2007 var 14,5 år selv om aldergrensen for kjøp av alkohol er 18 år. Tilgangen til alkohol er økt de siste årene gjennom flere utsalgssteder for alkohol i dag-ligvarehandelen, flere skjenkesteder, økt skjenketid og flere vinmonopolutsalg. Alkoholforbruket i be-folkningen er økt for alle aldersgrupper og mest for ungdom. Det er en sammenheng mellom tilgjenge-lighet og pris på alkohol og helseskader. Økt tilgang gir økt alkoholbruk og dermed økte helseskader.

I perioden 2004-2008 er det beregnet hvor stort det årlige alkoholforbruket til ungdom i alderen 15-20 år er. Sør-Trøndelag skårer dårligst med et forbruk på 6,3 liter ren alkohol i året. Best ut kom Buskerud med et forbruk på 3,0 liter i året.

Tiltaksområder kosthold: Bidra til økt kunnskap om et hensiktsmessig sunt kosthold for Agders befolkning. Stimu-lere til økt forbruk av frukt og grønnsaker i Agder. Bidra til redusert sukkerinntak, spesielt hos barn og unge.

Fig. 5 - Andel dagligrøykere i alderen 16-74 år – begge kjønn (Kilde: Helsedirektoratet)

Tiltaksområde røyking og snus: Initiere satsing på tobakksforebyggende og holdningsskapende arbeid i grunnskole, videregående skole og i arbeidslivet. Motivere til å slutte med tobakksrøyking og snusbruk i Agder–fylkene. I Vest-Agder innføres snus- og røykfri skoletid i videregående opplæring for elever og ansatte innen 2013. I Aust- Agder arbeides det holdningsskapende for at videregående skoler skal bli snus- og røykfrie i skoletiden innen 2013.

22

De fleste andre fylkene har et forbruk mellom 4,0 og 5,8 liter ren alkohol i året for aldersgruppen 15-20 åringer. Aust-Agders forbruk er beregnet til 5,2 liter og Vest-Agders forbruk til 4,0 liter. Misbruk av alkohol gir mange helseskader og forsterker dårlige levekår for utsatte grupper. Mange barn plages av foreldrenes misbruk.

Narkotika – sentralstimulerende midlerFor årene 2002-2006 er vurderingene av problem-situasjonen for alkohol og narkotika fra politiet og helse- og sosialetaten i kommunene forholdsvis sta-bil. Flest kommuner oppgir alkohol til å være det største problemet for både voksne og ungdom [22].

I landsdekkende spørreundersøkelser om alkohol og andre narkotiske stoffer var det samlet for årene 2005-2007 en klart større andel ungdommer som hadde brukt amfetamin, kokain/crack eller ecstasy blant dem som ga uttrykk for at de ikke var tilfreds med livet, enn blant dem som ga uttrykk for til-fredshet [23]. Avvenning etter misbruk av sentralstimulerende midler utløser ofte depresjoner. Depre- sjonen kan ofte bli dyp, og det er fare for selvmord i denne fasen [24].

Psykisk helseVerdens helseorganisasjon [25] angir psykisk helse som ett av de tre viktigste globale innsatsområ-dene for folkehelsen. Alle aldersgrupper er utsatt og særlig barn og unge som lever i ustabile sosiale sammenhenger. 2 av 3 nye uføretrygdede kvinner har psykisk sykdom som inngangsdiagnose til ufør-het. Aust-Agder har landets høyeste andel unge uføretrygdede og utviklingen over tid viser ingen bedring. Samfunnsomkostningene ved psykisk syk-dom og psykisk uhelse er betydelige og det er store gevinster å hente på tidlig avdekking, gode inklu-deringsprogrammer og stor tålmodighet for det menneskelige uttrykk.

Selvopplevd helseHvert femte år gjennomføres en nasjonal helse- undersøkelse. Den siste undersøkelsen [26] viser at 2 av 3 mennesker med kronisk sykdom angir god helse. I andre spørreundersøkelser angir 6 av 10 menn ved 40 års alder at de har god helse mens 5 av 10 kvinner angir det samme. Bare 1 av 100 menn angir dårlig helse ved 40 års alder mens 6 av 100 menn angir dårlig helse ved 75 års alder. Litt flere kvinner angir dårlig helse både ved 40 års alder og ved 75 års alder. Utsagnsverdien av selvopplevd helse er stor og det er all grunn til å følge selvopplevd hel-se som en del av helse- og levekårsmonitoreringen i årene som kommer.

Seksuell helseSeksuell helse er et tema som har vært under- vurdert i helseplanlegging og av den grunn er det viktig å drøfte. Skole og hjem er viktige arenaer for å styrke barn og ungdom til å utvikle en trygg seksu-ell identitet. Helsestasjon og skolehelsetjeneste har sentrale oppgaver både gjennom undervisning og rådgivning.

Tiltaksområde alkohol: Bevisstgjøre sammenhengen mellom alkohol og helse. Jobbe for å redusere inntak av alko-hol. Spre ny kunnskap om alkoholens virk-ning på foster.

Tiltaksområde narkotika – sentralstimulerende midler: Bevisstgjøre sammenhengen mellom bruk av sentralstimulerende midler og helseskader.

Tiltaksområde psykisk helse: Etablere programmer om forebygging av psykiske lidelser hos barn og ungdom i begge fylker. Stimulere alle kommuner til å ha et godt system for å fange opp og ivareta barn og unge som lever i utrygge familier med vold, misbruk av rusmidler/rusavhengighet, psykiske lidelser og alvorlig somatisk syk-dom.

Tiltaksområde selvopplevd helse: Helse- og levekårsmonitoreringen vil ha egne spørsmål om dette.

23

I 2007 ble det utført flere svangerskapsavbrudd enn året før. Aldersgruppen 20-24 år har hatt den høyesteaborthyppigheten i en 20 års periode. Antall ten-åringsaborter er forholdsvis stabilt men også her var det en lett økning fra 2006 til 2007, fra 16,3 til 17,0 aborter per 1 000 kvinner for landet sett under ett [27]. Endelige tall viser at det i 2008 ble utført flere svangerskapsavbrudd enn i 2007. Vest-Agder og Rogaland hadde i 2008 færrest svangerskaps-avbrudd med 11,1 per 1 000 kvinner. Aust-Agder var blant de fire fylkene der antall svangerskaps-avbrudd gikk ned i 2008 sammenliknet med 2007 [28].

Siste seksualundersøkelse i Norge i 2002 viser at median alder ved første samleie var 17,1 år for kvinner og 17,6 år for menn. Men ganske mange ungdommer debuterer før de er fylt 16 år [29].

TannhelseTannhelseproblemer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problem-stillinger og kan ikke es isolert fra disse.

Tiltaksområde seksuell helse: Bidra til å bygge opp ungdommers selvtillit til å ha tro på egne valg og sette grenser for egen seksualitet. Tilrettelegge for kunnskap om seksualitet. Bidra til økt bruk av preven-sjon, bevisstgjøring om seksuelt overførbare sykdommer og stimulere til økt åpenhet om ulik seksuell legning.

Ingen annen offentlig tjeneste har en så regelmessig og bred kontakt med befolkningen som tannhelse-tjenesten. Potensialet til å inneha en pådriverrolle i folkehelsearbeidet er stort. En framtidig nasjonal kvalitetsindikator vil være antall kommuner som den offentlige tannhelsetjenesten har samarbeids-kontrakt med for å drive helsefremmende og fore-byggende arbeid på ulike arenaer.

Tiltaksområde tannhelse: Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid i tannhelsesammenheng. Fokusere på samhandlingsrutiner med annen helsetjeneste. Mer tid og ressurser på de som trenger det mest; barn og ungdom med et tannråtepro-blem, eldre- og pleietrengende og pasienter med et rusmiddelmisbruk.

24

5. STRATEGIER

5.1 Strategier i folkehelsearbeidet

En sektorovergripende strategiFolkehelsen bedres gjennom en samlet samfunns-innsats som legger til rette for gode individuelle valg. Helsetjenesten selv står for en liten del av fol-kehelseforbedringen de siste 100 år. Den største forbedringen er knyttet til befolkningsrettede til-tak innen utdanning, sosial sikkerhet, miljø, teknisk-hygienisk arbeid og generelle velferdsordninger. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og må påvise sammenhengen mellom alle samfunns- sektorers påvirkning på folks helse. Den sektor-overgripende strategien skal gjenspeiles i fylkes-kommunenes og kommunenes organisering av folkehelsearbeidet.

PåvirkningsgrepetFolkehelsepolitikken må ta utgangspunkt i de fak-torer som påvirke helsen. Helse skapes ikke i helse-sektoren – det gjøres primært på andre livsarenaer og i andre sektorer. Påvirkningsgrepet viser at politiske valg på andre områder har stor betydning for befolkningens helse.

Hver påvirkningsfaktor bidrar ofte til flere helse-problemer og kan tilsvarende bedre folks helse. Et eksempel fra England viser dette: Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer ble sammenlignet med befolkningens tilgang til grønne områder. Befolk-ningen i de områdene som hadde direkte tilgang til grøntområder hadde sterkt redusert dødelig-het. Det var særlig grupper med lav inntekt som

profiterte mest på dette. Tabellene under viser tydelig sammenhengen mellom helseforhold og ut-danning:

Det helsefremmende og sykdomsforebyggende grepet

Folkehelsepolitikken må i tillegg ivareta følgende to grep: • Det helsefremmende grepet dokumenterer og utvikler gode livs- og samfunnsforhold som fremmer gode levekår, mestring, myndig- gjøring, frihet og egenart. • Det sykdomsforebyggende grepet retter seg mot veldokumenterte risikofaktorer for sykdom og ivaretas gjennom en målrettet og kunn- skapsbasert innsats for å hindre at sykdom oppstår eller hindre unødig negativ utvikling av allerede oppstått sykdom.

Folkehelsepolitikken må ivareta begge grepene med kunnskapsbaserte tiltak.

Politisk bevisstgjøringSammenhengen mellom befolkningens helse og tiltak i de ulike sektorene i samfunnet er vel doku-mentert. Folkehelsen endres som følge av politiske prioriteringer. Politikken er folkehelsens fremste virkemiddel og konsekvenser for befolkningens helse av ulike politiske valg må komme tydelig frem når beslutninger skal tas. Politisk bevisstgjøring gir folkehelsearbeidet solid legitimitet.

Lokal og regional mobiliseringBefolkningens helse og levekår bedres gjennom nasjonale, regionale og lokale samfunnsforhold.

Fig. 6 - Forventet levealder etter utdanning i Norge – tall fra 2005 (Kilde: Helsedirektoratet)

Fig. 7 – Totaldødelighet etter utdanning - menn og kvinner. Alder: Voksne 25 år+ / Måltall: Døde per 100.000(Kilde: Folkehelseinstituttet, ”Norgeshelsa”)

25

Folkehelse- og levekårsarbeidet i Aust-Agder og Vest-Agder må forankres på lokale og regionale are-naer hvor felles mål blir utarbeidet og gjenkjent hos mange aktører. En slik mobilisering krever et utvi-det partnerskap mellom aktører innen politikk, fri-villig arbeid, næringsliv og velferdsinstitusjoner for å gi nødvendig kraft til et målrettet folkehelse- og levekårsarbeid.

I kommuners og fylkeskommuners arbeid med folke-helse må det fokuseres på muligheter. En har mye data tilgjengelig, og dermed god oversikt over de objektive dataene om innbyggernes helse- og leve-kårssituasjon. Det må iverksettes tiltak overfor de grupper som har størst behov for bistand i en situa-sjon med fokus på livsstilsendring.

26

6. INNSATSOMRÅDER ETTER FOLKEHELSELOVEN

I samsvar med folkehelseloven [1] ønsker Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner å ha en aktiv rolle som pådrivere for og samordnere av folke-helsearbeidet i Agder. Agder skal være en ledende region når det gjelder levekår og folkehelsearbeid. Innsatsområdene skal gjenspeile de utfordringer regionen har. Innen hvert innsatsområde er det viktig å trekke inn regionale og lokale partnere som kan bidra til at folkehelsearbeidet kan planlegges, gjennomføres og evalueres. De nasjonale innsatsområdene fysisk aktivitet, kosthold/ernæring, tobakksbruk, rusmis-bruk og psykisk helse trekkes inn tverrsektorielt i Agder-fylkenes innsatsområder. Resultatmål skal styre partnerskapsarbeidet. De nevnte innsatsom-råder gjelder i perioden 2010–2013.

6.1 Fylkeskommunens ansvar for å holdeoversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket

• Fylkeskommunene skal arbeide for at regionale forskningsinstitusjoner prioriterer kartlegging av sentrale helsevariabler som påvirker levevaner. Universitetet i Agder (UiA) og Sørlandet sykehus HF (SSHF) vil ha kompetanse på folkehelse og vil være naturlige alliansepartnere i dette arbeidet. • Som langsiktig satsing på å bedre helse- og leve- kårene i Agder for utsatte grupper i befolkningen tar Agderforskning initiativ til utvikling av Regional monitor i Aust-Agder og Vest-Agder. Regional monitor skal omfatte data som dekker sentrale innsatsområder i helse- og levekårs- arbeidet og utarbeides av Agderforskning. Den foreslåtte regionale monitor må omfatte data på kommune- og områdenivå.• Det skal årlig utarbeides statusrapporter som forteller om utviklingen av levekårene i landsdelen.

6.2 Regional utvikling og planlegging

Fylkeskommunen jobber for regionalutvikling. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner skal som planmyndighet bidra til å fremme befolknin-gens helse og motvirke sosiale helseforskjeller som nedfelt i plan- og bygningsloven. Syv kommuner i Agder har deltatt i prosjektet ”Helse i Plan” for å styrke folkehelsen ved hjelp av plan- og bygnings-loven som verktøy og for å øke plan- og prosess-kompetansen i kommunen.

• Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner skal forankre folkehelsearbeid i sine ordinære plan- og styringssystemer. Dette gjøres i regionplan Agder 2020, i felles plan for folkehelse og leve- kår i Agder og i region- og fylkesdelsplaner.

• Gjennom alliansebygging og partnerskap med kommunene skal Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner bidra til at folkehelse og levekår blir en viktig del av kommuneplaner og kommunedelplaner. Følgende planfaglige satsinger nevnes; tilgjenglighet til barnehage, skole, fritidsaktiviteter, grøntområde for lek, friluftslivsområde, kyststi med mer. Organi- seringen av folkehelsesatsingen skal i plan- verket være sektorovergripende.

• Jobbe for å bevisstgjøre sammenhengen mellom folkehelsearbeid og planlegging. Bidra til å øke kunnskap om bruk av plan- og bygningsloven som et verktøy i folkehelsearbeidet.

Tiltak: Sammen med andre fylkeskommu-ner/partnerskap finne fram til, og bruke, et felles sett med variabler for å holde oversikt over helsetilstanden til befolkningen.

Tiltak: Folkehelse og levekår skal være tema i kommuneplaner og kommunedelplaner og i fylkes-/regionplaner.

27

6.3 Folkehelse i egen fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting i Aust-Agder og Vest-Agder

• Folkehelse og levekår legges inn som et ansvars- område til fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest- Agder fylkeskommuner. Folkehelse og levekår skal ha høy prioritet.• Det etableres et langsiktig folkehelseprogram i de videregående skolene i fylkene med fokus på rus, psykisk helse, ernæring, fysisk aktivitet og tiltak mot rus, tobakkrøyking og snusbruk. • Det forebyggende tannhelsearbeid skal styrkes i fylkenes tannhelsetjeneste. Styrket samarbeid med helsestasjon, barnevern, barnehager, grunnskole/videregående skole og med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. • Innenfor folkehelseområdet vil det være et tett samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene i Agder. Helsesøstertjenesten vil også være en ressurs i dette arbeidet.

• Universell utforming vektlegges i all planlegging.• Satsinger innen idrett og friluftsliv gjennom eksisterende fylkesdelsplaner/ sektorplaner.

6.4 Samordning, allianser og partnerskap for folkehelsearbeidet i Agder

• Folkehelse i Agder opprettholdes som et partnerskap og styrkes gjennom å inngå partnerskapsavtaler mellom fylkeskommunene og den enkelte partner. Avtaler som inngås om folkehelse skal være presise.• Lokal mobilisering. Folkehelse- og levekårs- arbeidet skal styrkes i kommunene gjennom egne forpliktende partnerskapsavtaler. • Partnerskap for folkehelse i Agder skal i perioden 2010–2013 utnytte de muligheter den nye samhandlingsreformen gir. • Det skal etableres en langsiktig satsning på folkehelse i kommunenes barnehager.• Folkehelse som tema skal styrkes i frilufts- rådenes og frivillige organisasjoners virksomhet.

Tiltak: Folkehelse- og levekårsarbeidet skal vektlegges sterkere i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuners egen politikkutforming, styring og drift av egen virksomhet; i den offentlige tannhelsetjeneste, videre-gående opplæring, miljø- og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet.

Tiltak: Partnerskap for folkehelse i Agder skal samhandle med lokale, regionale og nasjonale aktører for å utvikle og styrke folkehelsearbeidet i regionen.

28

7. ORGANISERING AV FOLKEHELSE- OG LEVEKÅRSARBEIDET I VEST-AGDER OG AUST-AGDER

7.1 Historikk

Folkehelse som et selvstendig virksomhetsområde har ulik historikk i de to fylkeskommunene. I Vest-Agder fylkekommune la et planutvalg frem forslag til strategisk plan for videreutvikling av helsefrem-mende og forebyggende arbeid som del av et stort planarbeid for den somatiske spesialisthelsetjenes-ten. Fylkestinget i Vest-Agder etablerte ”Vest-Agder råd for folkehelse” som kom i virksomhet høsten 1997 med eget sekretariat (ett årsverk) og rappor-terte til fylkestinget gjennom årlige meldinger. Gjennom rådets leder ble det etablert kontakt til de politisk besluttende organer i fylkeskommunen der en fremmet saker innen ulike områder av betydning for folkehelsen. Aust-Agder fylkeskommune hadde før 2004 ikke dedikerte folkehelseressurser men arbeidet med folkehelserelaterte oppgaver på om-råder som; kultur og idrett, friluftsliv, planarbeid og tannhelse.

7.2 Partnerskapet Folkehelse i Agder

Som ledd i oppfølgingen av St.meld.nr.16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge [20] ble landets fylker invitert til å etablere et folkehelsepartner-skap med Staten og ta en ledende rolle i folkehelsearbeidet i fylkene. En forutsetning for partnerskaps-avtale var politisk forankring av folkehelsearbeid i fylkesplanen, samt at flertallet av kommunene i fylket måtte delta sammen med frivillige orga-nisasjoner. En måtte også utvikle samarbeid med

statlige myndigheter, helseforetak, høgskoler og eventuelt andre fylkesdekkende aktører. Våren 2004 ble det gjennomført en omfattende prosess i Vest- Agder og Aust-Agder som resulterte i en felles sak til de to fylkestingene der en etablerte partnerskapet folke-helse i Agder. Gjennom denne etableringen ble ”Vest-Agder råd for folkehelse” nedlagt og oppgavene overført til det nye partnerskapsorganet.

Partnerskapet har medlemmer fra 27 av de 30 kom-munene i Aust-Agder og Vest-Agder, Universitet i Agder, Sørlandet Sykehus HF, de to fylkeskommu-nene, de to fylkesmennene og frivillige organisasjoner. En administrativ styringsgruppe leder arbeidet.

7.3 Framtidig organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet

Politisk forankringFolkehelse- og levekårsarbeidet legges til fylkesut-valgenes ansvarsområde.

Administrativ forankringStillingene for folkehelse og levekår i de to fylkes-kommunene er plassert i fylkesrådmennenes staber og bidrar til at folkehelse settes på dagsorden.

Partnerskap for folkehelse i AgderFylkeskommunene skal være pådrivere for og samord-nere av folkehelsearbeidet i fylket gjennom alliansebygging og partnerskap og gjennom å understøtte

kommunenes folkehelsearbeid. Partnerskap for folkehelse i Agder må styrkes og utvikles til å bli et effektivt virkemiddel i det samlede folkehelse- og levekårsarbeidet i fylket. Fylkeskommunene skal lede de regionale partnerskapene og fastsetter hvor-dan partnerskapene skal organiseres. Folkehelse i Agder organiseres slik:

Utøvende folkehelsegruppe For å sikre god gjennomføring av fylkeskommunenes folkehelse- og levekårspolitikk gjennom partnerska-pet folkehelse i Agder etableres en utøvende folke-helsegruppe som oppnevnes av fylkesrådmennene. Fylkesmennene i Vest-Agder og Aust-Agder inviteres som medlemmer i gruppen for å sikre god samhand-ling med statens satsinger i folkehelse- og levekårs-arbeidet. Gruppen skal bistå fylkesutvalgene i deres arbeid og ha det operative ansvaret for gjennom-føringen av folkehelse- og levekårsarbeidet i de to fylkene. Gruppen skal ha et særlig ansvar for å bistå kommunene i deres folkehelse- og levekårsarbeid.

Folkehelseforum AgderDet er behov for en arena der alle partnerne kan møtes. Folkehelseforum Agder etableres som en are-na for gjensidig kommunikasjon, erfaringsutveks-ling, kapasitetsbygging og kontakt, der en kan drøfte folkehelse- og levekårsutfordringene i de to fylkene. Folkehelseforum Agder har inntil to møter i året.

RessursgrupperFylkesutvalgene oppretter ressursgrupper etter be-hov og prioriteringer i handlingsprogrammet.

29

8. ØKONOMI

Statsbudsjett for 2010 [30] viser at stimulerings-tilskudd til partnerskap for folkehelse for 2010 kommer i fylkeskommunenes rammetilskudd for å ivareta oppgaver som følge av lov om fylkeskommu-ners oppgaver i folkehelsearbeidet. Årlige tilskudd fra Helsedirektoratet til ”Fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner” opprettholdes.

Samhandlingsreformen [2] er basert på at det skal legges til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede bud-sjetter kommer i form av frie inntekter til kommu-nene. Innenfor denne veksten vil regjeringen styrke forebyggingsarbeidet. Regjeringen kommer tilbake til dette i årlige budsjettforslag [2]. Statsbudsjettet for 2010 viser at kommunene får en vekst i de frie inntektene i 2010 hvorav 230 mill kr til styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen. Forebyg-gende helsearbeid er en del av folkehelsearbeidet og kommunene prioriterer selv bruken av midler innen dette området.

Aust-Agder fylkeskommune tilføres som en del av rammetilskuddet 1 mill kr i 2010 for å ivareta opp-gaver som følge av lov om fylkeskommuners opp-gaver i folkehelsearbeidet.

Vest-Agder fylkeskommune tilføres som en del av rammetilskuddet 1,48 mill kr i 2010 for å ivareta oppgaver som følge av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

30

9. SAMLET OVERSIKT OVER TILTAKS- OG INNSATSOMRÅDERTiltaksområder Ansvarlig

Levekår

Uføretrygd Det skal etableres en langsiktig satsing, herunder utvikle partnerskapsavtale med NAV og arbeidslivsorganisasjonene, for å inkludere de som faller utenfor arbeidslivet.

Fylkeskommunene, kommunene

Likestilling/integrering Stimulere til mangfold og inkludering i barnehage, skole og arbeidsliv uavhengig av kjønn, etnisk og sosial bakgrunn. Styrke samarbeid med organisasjoner og institusjoner som har et særskilt fokus på likestilling og integrering for marginaliserte grupper. Arbeidet med utjevning av sosial ulikhet blant barn skal ha et spesielt fokus i arbeidet videre.


Utdanning Stimulere til læringsglede i barnehage, grunnskole og videregående skole. Økt fokus på gutters utdanningsnivå på grunn av høyt frafall i videregående skole.


Helse

Legemiddelforbruk Få en oversikt over hovedårsakene til at legemiddelforbruket i Agder-fylkene ligger over landsgjennomsnittet.

Fylkeskommunene

Fysisk aktivitet Sikre arealer til lek, rekreasjon, friluftsliv og idrettsanlegg. Tilrettelegge for fysisk aktivitet og friluftsliv i barnehage, skole arbeidsliv og fritid.


Fysisk inaktivitet Initiere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten. Videreutvikle Agder-fylkenes frisklivsresept med fokus på endring av levevaner som fysisk aktivitet, kosthold og tobakkbruk.

Fylkeskommunene, kommunene,

Kroppsvekt Initiere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid blant fastlegene. Bidra til ”Grønne” kantiner, god og riktig mat og økt fysisk aktivitet i barnehagene, på skolene og arbeidsplassene.


Kosthold Bidra til økt kunnskap om et hensiktsmessig sunt kosthold for Agders befolkning. Stimulere til økt forbruk av frukt og grønnsaker i Agder. Bidra til redusert sukkerinntak, spesielt hos barn og unge.

Fylkeskommunene

Røyking og snus Initiere satsing på tobakksforebyggende og holdningsskapende arbeid i grunnskole, videregående skole og i arbeidslivet. Motivere til å slutte med tobakksrøyking og snusbruk i Agder–fylkene. I Vest-Agder innføres snus- og røykfri skoletid i videregående opplæring for elever og ansatte innen 2013. I Aust-Agder arbeides det holdningsskapende for at videregående skoler skal bli snus- og røykfrie i skoletiden innen 2013.

Fylkeskommunene

Alkohol Bevisstgjøre sammenhengen mellom alkohol og helse. Jobbe for å redusere inntak av alkohol. Spre ny kunnskap om alkoholens virkning på foster.


Narkotika/sentralstimulerende midler

Bevisstgjøre sammenhengen mellom bruk av sentralstimulerende midler og helseskader Fylkeskommunene, kommunene

Psykisk helse Etablere programmer om forebygging av psykiske lidelser hos barn og ungdom i begge fylker. Stimulere alle kommuner til å ha et godt system for å fange opp og ivareta barn og unge som lever i utrygge familier med vold, misbruk av rusmidler/rusavhengighet, psykiske lidelser og alvorlig somatisk sykdom.


31

Seksuell helse Bidra til å bygge opp ungdommers selvtillit til å ha tro på egne valg og sette grenser for egen seksualitet. Tilrettelegge for kunnskap om seksualitet. Bidra til økt bruk av prevensjon, bevisstgjøring om seksuelt overførbare sykdommer og stimulere til økt åpenhet om ulik seksuell legning.


Tannhelse Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid i tannhelsesammenheng. Fokusere på samhand-lingsrutiner med annen helsetjeneste. Mer tid og ressurser på de som trenger det mest; barn og ungdom med et tannråteproblem, eldre – og pleietrengende og pasienter med et rusmiddelmisbruk.

Fylkestannlegen, tannhelsetjenesten

Innsatsområder etter folkehelseloven

Helseovervåkning Sammen med andre fylkeskommuner/partnerskap finne fram til, og bruke, et felles sett med variabler for å holde oversikt over helsetilstanden til befolkningen.

Fylkeskommunene

Regionalutvikling og planlegging Folkehelse og levekår skal være tema i kommuneplaner og kommunedelplaner og i fylkes-/regionplaner. Fylkeskommunene, kommunene

Fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting

Folkehelse- og levekårsarbeidet skal vektlegges sterkere i Aust-Agders og Vest-Agders fylkeskommuners egen politikkutforming, styring og drift av egen virksomhet; i den offentlige tannhelsetjeneste, videregående opplæring, miljø- og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet.

Fylkeskommunene

Samordning, allianser og partnerskap

Partnerskap for folkehelse i Agder skal samhandle med lokale, regionale og nasjonale aktører for å utvikle og styrke folkehelsearbeidet i regionen.

Fylkeskommunene, partnerskapet

32

10. HANDLINGSPROGRAM FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER 2010

Tiltaksområder

Levekår

Uføretrygd Representant fra Vest-Agder fylkekommune deltar ved evalueringen av et program rettet mot arbeidstakere som står i fare for å bli uføretrygdet i regi av Durapart.

Likestilling/ integrering Tiltak pågår: ”Fritt valg” – 10 års satsing for likestilling på Sørlandet. Formål er å sikre en god kjønnsbalanse i yrkeslivet på Agder. Hovedmålgruppe er ungdom 13-19 år, og sikre frie valg i forhold til utdanning og yrkesvalg. Agder-rådet i samarbeid med partnere fra begge Agder-fylkene.

Helse

Legemiddel forbruk Oppstart av arbeidet med å få oversikt over legemiddelforbruket i de to Agder-fylkene.

Fysisk aktivitet Styrke kompetanse og spre informasjon om fysisk aktivitet og helse blant fag-grupper og miljø som arbeider helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende.

Stimulere til økt fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner (tilskuddsordning).

Videreføre satsing på konseptene ”Sunne arbeidsplasser” i Vest-Agder og ”Aktiv Bedrift” i Aust-Agder. Fysisk aktivitet og fysisk form i forhold til arbeidslivet er et av flere temaområder.

Fysisk inaktivitet Partnerskapet folkehelse i Agder skal, i perioden 2010-2013, utnytte de muligheter den nye samhandlingsreformen gir, og videreutvikle Aktivitet på resept i Vest-Agder og Helsekilden i Aust-Agder.

Styrke og videreutvikle ”Treningskontaktordning” for kommuner i Agder.

Kroppsvekt Tiltak pågår; ”Aktiv ungdom med overskudd” et prosjekt i regi av Kompetansesenteret for idrett i Agder (KiA).

Kosthold Styrke kostholdskompetanse blant fag-grupper som i sitt arbeid samhandler med barn, unge og voksne. Det jobbes mot barnehagepersonell i prosjektet ”Fiskesprell” for at sjømat skal bli en del av det daglige mat-tilbudet til barnehagebarn. I samarbeid med Kompetansesenter for idrett i Agder (KIA) fremme gode kostholds- og aktivitetsvaner. Målgruppe er grunnkurselever i videregående skoler i Agder-fylkene som deltar i: Delprosjekt 2: ”Aktiv Ungdom med overskudd. Fokus på videregående skoleelever.”

Psykisk helse Styrke rådgivningstjenesten i videregående skoler i Agder. Videreutvikle URO programmet i de videregående skoler i Vest-Agder. Vil vurdere å utrede dette i Aust-Agder fylkeskommune.

Tannhelse Utvikle folkehelsearbeidet ved Odontologisk kompetansesenter Sør.

Innsatsområder etter folkehelseloven

Helseovervåkning Tiltak igangsatt. Regional monitor i Aust-Agder og Vest-Agder. Regional monitor skal omfatte data som dekker sentrale innsatsområder i helse- og levekårsarbeidet, herunder selvopplevd helse, og utarbeides av Agderforskning. Det skal årlig utarbeides statusrapporter som forteller om utviklingen av levekårene i landsdelen.

Handlingsprogram for folkehelse og levekår i Agder 2010 er en oppfølging av felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010–2013. Handlingsprogrammet skal årlig revideres i planperioden.

33

Regionalutvikling og planlegging Folkehelse- og levekårsarbeidet skal styrkes i kommunene gjennom egne forpliktende partnerskapsavtaler. Avtalene skal reforhandles hvert annet år fra og med 2010. Innholdet skal være tverrsektorielt.

Fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting

Folkehelse og levekår legges inn som et politisk ansvarsområde til fylkesutvalgene i Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune.

Det etableres et langsiktig folkehelseprogram i de videregående skolene i fylkene med fokus på psykisk helse, ernæring, fysisk aktivitet og tiltak mot tobakksbruk i skoletiden.

Samordning, allianser og partnerskap

Folkehelse i Ager opprettholdes som et partnerskap og styrkes gjennom å inngå partnerskapsavtaler mellom fylkeskommunene og den enkelte partner. Avtalene skal reforhandles hvert annet år fra og med 2010. I tillegg kan kommunene inngå lokale partnerskap med lokale aktører om folkehelsearbeid.

34

1. Lov 2009-06-19 nr.65; Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Helse og omsorgsdepartementet2. St.meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlings- reformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Helse og omsorgsdepartementet3. Lov 2008-06-27 nr.71; om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen). Miljøverndepartementet 4. www.ssb.no 5. www.helsedirektoratet.no6. Ot.prp.nr.10 (2008-2009); Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen. Kommunal og regional departementet7. Lov 1982-11-19 nr. 66; Lov om helsetjenesten i kommunene. Helse og omsorgsdepartementet8. Lov 1999-07-02 nr.61; Lov om spesialisthelse tjenesten m.m. Helse og omsorgsdepartementet9. Prosjektrapport nr. 26/2008 - Dag Ellingsen, Agderforskning; Levekårsutfordringer i region Agder.10. O. Hellevik, 2008; ”Jakten på den norske lykken” 11. Rapport SI 1754, 2009. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009. Helsedirektoratet12. Rapport IS 1740, 2009. Yngvar Ommundsen, Anita A Aadland. Fysisk inaktive voksne i Norge Hvem er inaktive - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet. Kreftforeningen, Norges Bedrifts- idrettsforbund og Helsedirektoratet13. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet 2008.14. Rapport IS 1562 2008. Positive helseeffekter av fysisk aktivitet – En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser. Helsedirektoratet

15. www.ntnu.no16. IS-1259; Et sunt kosthold for god helse: Strategisk plan med forslag til tiltak for perioden 2005-2009 skrevet på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonalt råd for ernæring. Oslo 2005.17. Rapport IS-1658; Utviklingen i norsk kosthold 2008: Matforsyningsstatistikk og Forbruksunder- søkelser, Helsedirektoratet 2008. 18. www.helsedirektoratet.no.19. IS-1661; Rapport 2008: Nøkkeltall for helse- sektoren, Helsedirektoratet.20. St.meld.nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Det Kongelige Helsedepartement 21. SIRUS- Rapport nr. 5/2009. Tord Finne Vedøy og Astrid Sketting. Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968- 2008. Statens institutt for rusmiddelforskning. Oslo 2009.22. SIRUS nettrapport januar 2008, Narkotikasitua- sjonen i kommunene 2002-2006.23. Skretting, Astrid, Vedøy, Tord Finne, Bruk av sentralstimulerende midler i Norge, hva vet vi? Statens institutt for rusmiddelforskning, 2009.24. Helsedirektoratets nettside for fakta om narkotika, amfetamin og andre sentralstimulerende stoffer. 25. www.who.int26. www.fhi.no27. Nasjonalt folkehelseinstitutt, avdeling for medisinsk fødselsregister, Rapport om svangerskapsavbrudd for 2007, Bergen 15.desember 2008.28. Nasjonalt folkehelseinstitutt sine nettsider, Abortstatistikk 2008 – endelige tall

29. Norsk folkehelseinstitutt, Divisjon for epidemiologi, Bente Træen, Hein Stigum, Per Magnus, Rapport fra seksualvaneunder- søkelsene i 1987, 1992, 1997 og 2002 30. Prop. 1S (2009-2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETT- ÅRET 2010, Statsbudsjettet 31. Andre referanser; • www.uia.no • St.meld.nr. 50(1998-99) Utjamningsmeldinga • NOU 1993:17 Levekår i Norge. Er graset grønt for alle? • NOU 1998: 18 Det er bruk for alle Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene • St meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle • Nordland fylkeskommune, Handlingsplan for folkehelsearbeid 2008-2011

REFERANSER

35

VEDLEGG

Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 - Sluttbehandling av plandokument

Fylkestinget Vest-Agder 15.06.2010 sak 27/2010 Vedtak1. Fylkesutvalget rår fylkestinget til å fatte følgende vedtak: Fylkestinget vedtar felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013, med følgende endringer:

2. Folkehelse – og levekårsarbeidet legges til fylkesutvalgenes arbeidsområde. Det opprettes ikke et eget felles særorgan (folkehelseutvalg) for folkehelsearbeidet i de to fylkeskommunene.

Planen side 26 må justeres i henhold til dette.

Fylkesutvalget får fullmakt til å justere planen for å samordne vedtakene i Aust-Agderog Vest-Agder.

Fylkestinget Aust-Agder 15.06.2010 sak 24/2010

Vedtak1. Fylkestinget vedtar felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013, med følgende endringer:

2. a) Folkehelse- og levekårsarbeidet legges til fylkesutvalgets arbeidsområde.

b) Det opprettes et rådgivende folkehelseutvalg for folkehelsearbeidet i de to fylkeskommunene. Utvalget består av tre politikere fra hver fylkeskommune og oppnevnes av fylkesutvalgene. Utvalget er ikke et be- slutningsorgan, men skal sikre god politisk forankring av folkehelsearbeidet. (Teksten side 26 i planen endres i samsvar med dette og erstatter avsnitt: Folkehelseutvalg.)

3. Følgende tekst side 19 og side 28 i planen endres fra: ”Innføre snus- og røykfri skoletid for elever og ansatte i videregående opplæring i Aust- og Vest-Agder innen 2013” til ”Det skal arbeides holdningsskapende og med tiltak for at videregående skoler i Aust-Agder og Vest-Agder skal bli røyk- og snusfrie i skoletiden innen 2013.”

4. Tillegg til teksten side 28 under tiltaksområdet likestilling/integrering: a) Styrke samarbeid med organisasjoner og institusjoner som har et særskilt fokus på likestilling og integrering for marginaliserte grupper. b) Arbeidet med utjevning av sosial ulikhet blant barn med skal ha et spesielt fokus i arbeidet videre.

Fylkesutvalg

Felles plan for folkehelse og levekår agder 2010-2013 – oppfølging

1.1 Behandling i fylkesutvalgene i Vest-Agder fylkeskommune 31.08.2010, sak 95/2010 -

1.2 og i Aust-Agder fylkeskommune 07.09.2010, sak 125/2010.

VedtakFylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalget i Vest-Agder har behandlet forslag til felles plan for folkehelse- og levekår slik den ble fremlagt for fylkestinget 15.6 2010 med de endringer fylkestinget har gjort. Planen justeres på følgende punkter i tråd med saksfremstillingen:

1. I Vest-Agder innføres snus- og røykfri skoletid i videregående opplæring for elever og ansatte innen 2013. I Aust-Agder arbeides det holdningsskapende for at videregående skoler skal bli snus- og røykfrie i skoletiden innen 2013.

2. Folkehelsearbeidet legges til fylkesutvalgenes ansvarsområde og det opprettes ikke eget folkehelseutvalg.

3. Det legges inn et tillegg til teksten under tiltaksområde likestilling/integrering med følgende ordlyd: Styrke samarbeid med organisasjoner og institusjoner som har et særskilt fokus på likestilling og integrering for marginaliserte grupper. Arbeidet med utjevning av sosial ulikhet blant barn skal ha et spesielt fokus i arbeidet videre.

Fylkesrådmannens tilrådning ble enstemmig ved-tatt av begge fylkesutvalg.

Vest-Agder [email protected]: 38 07 45 00

Besøksadresse:Tordenskjoldsgate 654614 Kristiansand

Postadresse:Postboks 517, Lund4605 Kristiansand

Aust-Agder [email protected]: 37 01 73 00

Besøksadresse:Ragnvald Blakstads vei 14838 Arendal

Postadresse:Postboks 788, Stoa4809 Arendal

ww

w.b

irkel

andt

rykk

eri.n

o

Plan for folkehelse og levekår i Agder

Documents

Transcript of Plan for folkehelse og levekår i Agder