PILAR III 2010 - ssf.no · Pilar 2 omfattar krava til eigne prosessar i bankane for vurdering av...

Sparebanken Sogn og Fjordane Pilar 3-dokument 31.12.2010

1

PILAR III 2010

Oppdatert pr. 31.12.2010


2

INNHOLD

1. INNLEIING ...................................................................................................................... 3 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II ................................................. 3 3. KONSERNFORHOLD ................................................................................................... 4

3.1 Oversikt over konsernet ........................................................................................... 4 3.1.1 Selskap som er fullt konsolidert – oppkjøpsmetoden ......................................... 4 3.1.2 Selskap som er delvis konsolidert – eigenkapitalmetoden ............................. 4 3.1.3 Selskap der investeringa er trekt frå i ansvarleg kapital ................................... 4

3.2 Begrensingar på overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom

konsernselskap ..................................................................................................................... 4 4. ANSVARLEG KAPITAL OG KAPITALKRAV ......................................................... 5

4.1 Morbank og konsern ............................................................................................... 5 4.1.1 Ansvarleg kapital ................................................................................................ 5 4.1.2 Kapitalkrav .......................................................................................................... 6

5. STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I SPAREBANKEN SOGN OG

FJORDANE ...................................................................................................................... 6 5.1 Generelt om styring og kontroll av risiko ............................................................... 6 5.2 Prosess for vurdering av risikoeksponering og kapitalbehov (ICAAP) ................ 9

6. KREDITTRISIKO ........................................................................................................ 11 6.1 Styring og kontroll av kredittrisiko ....................................................................... 11 6.2 Måling av risiko ..................................................................................................... 12

7. MOTPARTSRISIKO .................................................................................................... 18 7.1 Styring og kontroll av motpartsrisiko ................................................................... 18 7.2 Derivat - engasjementsbeløp og virkelege verdiar ................................................ 18

8. MARKNADSRISIKO ................................................................................................... 19 8.1 Styring og kontroll av marknadsrisiko ................................................................. 19 8.2 Eigenkapitalposisjonar utanfor handelsporteføljen ............................................ 20

9. STYRING OG KONTROLL AV OPERASJONELL RISIKO ................................. 22 9.1 Styring og kontroll av operasjonell risiko ............................................................ 22 9.2 Måling av risiko ..................................................................................................... 22

10. STYRING OG KONTROLL AV ØVRIGE RISIKOAR ........................................... 23 10.1 Likviditetsrisiko ..................................................................................................... 23 10.2 Forretningsrisiko ................................................................................................... 23


3

1. INNLEIING

Kapitaldekningsregelverket stiller mellom anna krav om offentleggjering av informasjon om

banken si risikostyring, risikoeksponering og soliditet. Dette dokumentet oppfyller

Sparebanken Sogn og Fjordane si informasjonsplikt etter dette regelverket.

Dette dokumentet blir oppdatert årleg og blir publisert samtidig med banken sin årsrapport.

Oppdatert informasjon om kapitalkrav og ansvarleg kapital blir kvartalsvis oppdatert og

offentleggjort i form av note til banken sin kvartalsrekneskap.

Alle beløp i dokumentet er oppgitt i 1.000 NOK, med mindre noko anna er spesifisert.

2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II

Noverande kapitaldekningsregelverk vart gjort gjeldande frå 1. januar 2007, med ei

overgangsordning som gjorde det mogleg for den enkelte bank å utsette implementeringa av

dette regelverket til 1. januar 2008. Sparebanken Sogn og Fjordane har gjort bruk av

overgangsordninga og berekna og rapportert kapitaldekning etter Basel II-regelverket frå og

med 2008.

Kapitaldekningsregelverket framgår av Finansieringsverksemdslova §§2-9, 2-9a, 2-9b, 2-9c

og 2-9d, og Kapitalkravforskrifta, Berekningsforskrifta og Konsolideringsforskrifta.

Basel II-reglane er omfatta av tre pilarar. Pilar 1 omfattar det regulatoriske minimumskravet

til kapitaldekning. Det samla berekningsgrunnlaget er summen av berekningsgrunnlag for

kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Den enkelte bank har fått høve til å velje

ulike metodar for fastsetting av berekningsgrunnlaget. Nokre av metodane føreset

førehandsgodkjenning frå Finanstilsynet. Sparebanken Sogn og Fjordane nyttar følgjande

metodar for fastsetting av berekningsgrunnlaget:

Kredittrisiko: Standardmetoden

Markedsrisiko: Standardmetoden

Operasjonell risiko: Basismetoden

Lovpålagt minimumskrav til kapital tilsvarer 8% av samla berekningsgrunnlag. Samla

ansvarleg kapital er summen av kjernekapital og tilleggskapital. Kapitalkrav og ansvarleg

kapital er definert og spesifisert i kapittel 4.

Pilar 2 omfattar krava til eigne prosessar i bankane for vurdering av risiko og nødvendig

kapital. Sparebanken Sogn og Fjordane sin prosess for vurdering av risikoprofil og

kapitalbehov er omtala i kapittel 5.2. I tillegg gir pilar 2 retningsliner for styresmaktene sin

vurderingsprosess.

Pilar 3 omfattar krava til offentleggjering av informasjon. Dette dokumentet oppfyller banken

si plikt til offentleggjering av informasjon etter denne delen av kapitaldekningsregelverket.


4

3. KONSERNFORHOLD

3.1 Oversikt over konsernet

Konsernet Sparebanken Sogn og Fjordane består, i tillegg til morselskapet Sparebanken Sogn

og Fjordane av følgjande selskap:

3.1.1 Selskap som er fullt konsolidert – oppkjøpsmetoden

Namn Tal

aksjar

Bokført

verdi

Eigarandel Andel av

stemmerett

Forretnings-

kontor

Bustadkreditt Sogn og

Fjordane AS

200.000

200.000

100%

100%

Førde

Bankeigedom Sogn og

Fjordane AS

4.376

54.110

100%

100%

Førde

Eigedomsmekling Sogn og

Fjordane AS

30.250

4.800

100%

100%

Førde

3.1.2 Selskap som er delvis konsolidert – eigenkapitalmetoden

Namn Tal

aksjar

Bokført

verdi

Eigarandel Andel av

stemmerett

Forretnings-

kontor

Fjord Invest AS 57.460 24.214 45,3% 45,3% Førde

3.1.3 Selskap der investeringa er trekt frå i ansvarleg kapital

Namn Tal

aksjer

Bokført

verdi

Eigarandel Andel av

stemmerett

Forretnings-

kontor

Eiendomskreditt

AS

187.970 21.427 9,42% Bergen

3.2 Begrensingar på overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom

konsernselskap

Det finst ingen avtalemessige, privatrettslege eller andre faktiske begrensingar på overføring

av kapital mellom selskapa.

Elles blir høvet til overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom selskap i

konsernet regulert og avstemt etter gjeldande lover og reglar.


5

4. ANSVARLEG KAPITAL OG KAPITALKRAV

4.1 Morbank og konsern

4.1.1 Ansvarleg kapital

Morbanken og konsernet sin ansvarlege kapital består av følgjande postar:

Morbank Konsern

1.894.953 Eigarandelskapital 1.894.953

38.000 Gåvefond/avsett utbytte 38.000

275.943 Grunnfondskapital 275.943

97.526 Utjamingsfond 97.526

Annan eigenkapital 22.086

52.671 Fond for urealiserte vinstar 52.671

213.688 Fondsobligasjonar 213.688

Frådrag i kjernekapitalen:

-29.807 Urealiserte verdiendringar -29.807

-25.577 Bokført immaterielle eigendelar -27.608

-11.865 Utsett skattefordel -2.374

Tillegg i kjernekapitalen:

2.505.532 Sum kjernekapital 2.535.078

13.413 Andel urealiserte vinstar 13.413

198.484 Innbetalt tidsavgrensa ansvarleg

lånekapital

198.484

Frådrag i tilleggskapitalen

-15.610 Bokført verdi av eigarpostar i

andre finansinstitusjonar

-15.610

196.165 Sum tilleggskapital 196.165

2.701.819 Sum ansvarleg kapital 2.731.365

13,34% Kapitaldekning 13,04%


6

4.1.2 Kapitalkrav

Morbank Konsern

Bereknings-

grunnlag

Kapital-

krav

Bereknings-

grunnlag

Kapital-

krav

Statar og sentralbankar

24.062 1.925 Lokale og regionale myndigheiter 24.062 1.925

Offentleg eigde føretak

470.825 37.666 Institusjonar 231.900 18.552

7.782.088 622.567 Føretak 7.703.100 616.248

3.306.775 264.542 Massemarkedsengasjement 3.379.775 270.382

6.252.388 500.191 Pantesikkerheit i bustad- og

fritidseigedom

7.183.737 574.699

489.888 39.191 Forfalne engasjement 491.138 39.291

172.012 13.761 Obligasjoner med fortrinnsrett 45.038 3.603

684.537 54.763 Øvrige engasjement 785.825 62.866

19.182.575 1.534.606 Sum kredittrisiko 19.844.575 1.587.566

0 Valutarisiko 0

94.062 Operasjonell risiko 97.286

-8.573 Frådrag i beregningsgrunnlaget -8.863

1.620.095 Samla kapitalkrav 1.675.989

5. STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I SPAREBANKEN SOGN OG

FJORDANE

5.1 Generelt om styring og kontroll av risiko

Innleiing

Styret i Sparebanken Sogn og Fjordane har godkjent retningslinjer for risikostyring og intern

kapitalvurderingsprosess. Prinsippa gir retningslinjer for korleis banken skal integrere intern

kapitalvurderingsprosess med banken sin strategiprosess.

Formål

Risiko- og kapitalstyringa i Sparebanken Sogn og Fjordane skal

støtte opp under banken sitt strategiske målbilete

sikre finansiell stabilitet og forsvarleg forvaltning av banken sine eigedomar.

sikre optimal kapitalbruk fordelt på risiko- og aktivaområde

unngå at uventa hendingar skal kunne skade banken sin finansielle stilling i alvorleg

grad

gjennom god risikostyring sikre langsiktig finansiering til god pris

Definisjon av risiko

Sparebanken Sogn og Fjordane er eksponert for følgjande risikotypar

Kredittrisiko: Risiko for tap som følgje av at kundar og andre motpartar manglar

evne eller vilje til å oppfylle sine betalingsplikter ved forfall.

Markedsrisiko: Risiko for tap som følgje av endringar i markedskursar som rente,

verdipapirkursar eller valutakursar

Operasjonell risiko: Risiko for tap som følgje av manglande eller sviktande interne

prosessar eller system, menneskelege feil eller ytre hendingar


7

Likviditetsrisiko: Risiko for ikkje å vere i stand til å innfri gjeldsforpliktelsane sine ved

forfall eller ikkje å vere i stand til å finansiere banken sin eigedom

eller vekst utan vesentleg auke i kostnadene.

Forretningsrisiko: Risiko knytt til uventa inntekts- eller kostnadsendringar som følgje

av konjunkturendringar eller endra kundeatferd

Omdømmerisiko: Risiko for svikt i inntening og tilgang på funding på grunn av

sviktande omdømme hos kundar, motpartar og/eller styresmakter.

Strategisk risiko: Risiko for tap som følgje av feil strategisk satsing eller mangelfull

oppfølging

Compliance risiko: Risiko for at banken blir pålagd offentlege sanksjonar, bøter,

økonomisk tap eller svekka omdømme som følgje av manglande

etterleving av lover, forskrifter, standardar eller interne retningslinjer.

Risiko- og kapitalstyring

For å sikre effektiv og formålstenleg prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket

basert på følgjande

strategisk målbilete

organisering

risikokartlegging og analyse

stresstestar

risikostrategiar

krav om kapitaldekning og eigenkapitalavkstning

rapportering

beredskapsplanar

etterleving og internkontroll (compliance)

Strategisk målbilete

Risiko- og kapitalstyringa i Sparebanken Sogn og Fjordane er integrert med den overordna

strategiprosessen til banken.

Organisering

Bedriftskultur

Sparebanken Sogn og Fjordane har gjennom banken sin visjon, forretningside og verdiar hatt

fokus på å skape ein bedriftskultur som omfattar alle tilsette. Sparebanken Sogn og Fjordane

har etablert eit tydeleg verdigrunnlag som basis for leiarprinsipp, leiarfilosofi og etiske

retningsliner.

Organisering

Banken har oppretta ei uavhengig risikostyringsavdeling. Ansvaret for risikostyringa er

fordelt slik:

Styret har ansvaret at konsernet har ein ansvarleg kapital som er forsvarleg utifrå vedteken

risikoprofil og regulatoriske krav. Styret vedtek overordna rammer for risikoprofil og

avkastning av eigenkapitalen. Styret vedtek også overordna rammer for risikostyring,

fullmakter og retningsliner for risikostyringa i banken. Styret har også godkjent banken sin

visjon, forretningside, verdiar og etiske retningsliner.


8

Administrerande direktør har ansvaret for overordna risikostyring, at risikostyringssystema

blir implementerte og at risikoeksponeringa blir overvaka og rapportert. Han har også

ansvaret for delegering av fullmakter.

Avdeling for risikostyring er uavhengig av linje- og stabsfunksjonane i banken og rapporterer

direkte til administrerande direktør. Avdelinga har ansvaret for utvikling av rammeverk for

risikostyring, risikomodellar og risikostyringssystem. Avdelinga har også ansvaret for

oppfølging og rapportering av risikobiletet og oppfølging av at banken etterlever gjeldande

lover og forskrifter.

Internrevisjonen overvakar at risikostyringa er effektiv og fungerer som føresett. Den interne

revisjonsfunksjonen blir utført av eksternt revisjonsselskap. Internrevisjonen rapporterer til

styret.

Risiko

Risiko blir identifisert som ein integrert del av strategi- og budsjettprosessen. Risikoane blir

kartlagde og analyserte med tanke på kva som kan gå gale, konsekvensar og tiltak for å

redusere sannsynet for at noko kan gå gale. Kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko,

marknadsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko og forretningsrisiko skal målast med

tanke på behovet for kapital. Målingane skal vere baserte på aksepterte metodar.

Stresstestar

Det bir gjennomført periodiske stresstestar for å analysere korleis negative hendingar påvirkar

banken sitt resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestane blir gjennomført på dei mest

kritiske områda som kreditt-, marknads- og likviditetsrisiko. Stresstestane tek omsyn til

negativ makroøkonomisk utvikling i ein periode på tre år.

Risikostrategiar

Banken definerer risikostrategiar gjennom overordna strategi, kredittstrategi og finans- og

likviditetsstrategi. Styret definerer banken sin risikoprofil gjennom etablering av risikobaserte

rammer og måltal for dei ulike områda. Strategiane blir reviderte årleg.

Kapitaldekning og eigenkapitalavkastning

Eigenkapitalen i Sparebanken Sogn og Fjordane er bygd opp gjennom eiga inntening og eit

ansvarleg lån på 200 millionar kroner. Banken har pr. 31.12.2009 ei kapitaldekning på 11,85

%, og ei kjernekapitaldekning på 10,76 %. Banken har eit internt mål om

kjernekapitaldekning på 12 % i 2012.

Administrasjonen har fullmakt til å hente inn ansvarleg lån på 375 mill kroner. Banken har så

langt brukt 200 mill kroner av ramma på 375 mill kroner.

Oppfølging og rapportering

Alle leiarar er ansvarlege for den daglege risikostyringa innafor sine eigne område. Dei skal

rapportere risiko- og kontrollsituasjon til næraste leiar/administrerande direktør minst ein

gong i året.

Avdeling for risikostyring rapporterer overordna risikoeksponering og utvikling gjennom

periodiske rapportar til styret og administrasjon.

Beredskapsplanar

Det er utarbeidd beredskapsplanar knytt til kapitaldekning, likviditetssituasjon og drift i

banken.

Etterlevelse


9

Det er etablert prosessar som sikrar etterleving av gjeldande lover og forskrifter,

bransjestandarder og interne retningslinjer. Dette skjer gjennom

tydeleg verdigrunnlag og etisk standard som er kommunisert og forstått

prosess for å fange opp, følgje opp og rapportere etterleving av lover og

forskrifter

Meir detaljert informasjon om styring og kontroll av dei enkelte risikotypane er omtala i

etterfølgjande kapittel.

5.2 Prosess for vurdering av risikoeksponering og kapitalbehov (ICAAP)

Innleiing

Dei metodane som Sparebanken Sogn og Fjordane nyttar ved berekning av økonomisk kapital

kan oppsummerast slik:

Type risiko Val av metode

Kredittrisiko Standardmetoden

Operasjonell risiko Basismetoden

Konsentrasjonsrisiko

- store engasjement Totalrisikomodell; VaR

- bransje Totalrisikomodell; VaR

- geografi Totalrisikomodell; VaR

Marknadsrisiko

- valuta Totalrisikomodell; VaR

- rente Totalrisikomodell: VaR

- aksjar Totalrisikomodell; VaR

Likviditetsrisiko Totalrisikomodell

Stresstest

Forretningsrisiko

Strategisk risiko

Renomme

Forretningsrisikomodell;

VaR

Kredittrisiko blir målt etter same metode som for minimum kapitaldekning etter

standardmetoden, medan operasjonell risiko blir målt etter samme metode som for minimum

kapitaldekning etter basismetoden. For nærare omtale viser vi til kapittel 6.1 om kredittrisiko

og kapittel 9 om operasjonell risiko.

Risikoar utanom kredittrisiko og operasjonell risiko blir målte og oppsummerte i ein

totalrisikomodell. I tillegg blir stresstestar nytta som ein del av vurderingsgrunnlaget for

banken sin totalrisiko. Resultatet blir presentert både med og utan diversifikasjonseffekt for

marknadsrisiko. Det er også utvikla ein eigen modul for berekning av forretningsrisiko.

Kapitalbehov i dotterselskap

Sparebanken Sogn og Fjordane har i 2009 to dotterselskap, SSF Eigedom AS og SSF

Bustadkreditt AS. ICAAP-dokumentet for 2010 blir utarbeidd for Sparebanken Sogn og

Fjordane konsern. Det vil bli laga eit eige kapittel i dokumentet som omhandlar SSF

Bustadkreditt AS. Kapitalbehovet for banken og bustadkredittselskapet vil bli vurdert kvar for

seg. Konsernet sitt kapitalbehov vil bli vurdert med utgangspunkt i ein konsolidert prosess.

Prosess og involvering

ICAAP-prosessen er integrert med banken sin strategiprosess med rullering av tre-årig

strategiplan. I samband med denne blir det gjort målingar og risikonalysar med tanke på

økonomiske rammevilkår og utvikling i økonomiske parameterar, konkurransesituasjon,


10

marknadsanalyse, produkt og organisering. Det blir også gjort målingar knytt til

kundetilfredsheit og medarbeidertilfredsheit.

Som utgangspunkt for vurdering av banken si totale risikoeksponering og for den enkelte

risiko blir det gjort målingar og stresstestar av banken sin risikoprofil. Målingar blir gjort med

utgangspunkt i forventa økonomisk utvikling og til lågkonjunkturscenarioer basert på ein

tidshorisont på tre år. Desse målingane er utgangspunkt for fastsetting av banken sitt

risikoakseptansenivå og risikorammer i strategiprosessen til banken.

Minstekrav til minimum kapitaldekning og kapitalplan er fastlagt gjennom banken sin

overordna strategi, kredittstrategi og finans- og likviditetsstrategi som skal godkjennast i

styret.

Banken sitt ICAAP – dokument er basert på strategiprosessen til banken og blir handsama i

løpet av første kvartal. ICAAP blir oppdatert med risikomålingar som skal fange opp

endringar som har skjedd sidan strategi og budsjett var godkjent.

Ved slutthandsaming i styret er også internrevisjonen si vurdering av ICAAP lagt fram.

Risikoeksponering og kapitalbehov blir rapportert som ein del av banken sin

internkontrollrapportering og leiarstadfesting.

Kvalitetssikring

Sparebanken Sogn og Fjordane har ekstern internrevisjon som reviderer ICAAP.

Internrevisjonen rapporterer til styret.

Involvering i styring og kontroll

Risikomålingane og stresstestane som blir gjort er ein del av risikokartlegginga og

risikoanalysane i samband med strategiprosessen. Målingane blir presenterte for styret, leiing

og fagsjefar.

Avdeling for risikostyring har ansvaret for å produsere ICAAP- dokumentet med

utgangspunkt i strategiarbeidet som er gjort.

Utvikling i risikoar i forhold til ICAAP blir periodisk rapportert til styret.


11

6. KREDITTRISIKO

6.1 Styring og kontroll av kredittrisiko

Definisjon

Risiko for tap som følgje av at kundar og andre motpartar manglar evne eller vilje til å

oppfylle sine betalingsplikter ved forfall.

Styring og kontroll av kredittrisiko

Sparebanken Sogn og Fjordane sin kredittrisiko vert styrt gjennom rammer for storleik knytt

til bransje og enkeltengasjement og rammer knytt til kvalitet av porteføljen. Kvalitet av

porteføljen vert målt ved hjelp av banken sine eigne risikomodellar og gjennom andel

misleghaldne engasjement.

Avdeling for risikostyring utarbeider kvar månad kredittrapportar for konsernleiinga med

oversikt over banken sitt kredittengasjement sett opp mot rammer fastlagde av styret.

Rapporten er grunnlag for adm. direktør si rapportering til styret.

Figuren nedanfor viser banken sitt overordna rammeverk for styring av kredittrisiko.

Kredittpolitikk

Kredittpolitikken er fastsett av styret og er banken si overordna ramme for kredittarbeidet.

Denne legg føringar for banken sitt marknadsområde, storleik på engasjement og

kredittarbeidet i banken.

Kredittstrategi

Kredittstrategien vert årleg fastsett av styret. Strategien legg rammer for det daglege

kredittarbeidet og skal styre banken mot fastsette mål for porteføljekvalitet og

inntening frå kredittområdet. Kredittstrategien inneheld også føringar frå banken sine

bransjerapportar.

Løyvingsreglement / løyvingsfullmakter

Styret fastset løyvingsfullmakt til administrerande direktør. Admininstrerande direktør

kan delegere fullmakt til kredittutval (KU), medlemer av kredittutval, regiondirektørar

og bransjeansvarlege. Regiondirektørar gjer framlegg til KU om delegering av lokale

fullmakter. Løyvingsfullmaktene er avgrensa i forhold til engasjementsstorleik og

risiko.

Kreditt-

politikk

Kredittstrategi

Løyvingsreglement /

løyvingsfullmakter

Kreditthandbok med tilhøyrande rutinar


12

Kreditthandbok med tilhøyrande rutinar

Kreditthandbok med tilhøyrande rutinar vert fastsett av adm. direktør og revidert

løpande. Kreditthandboka inneheld reglar som i detalj styrer alle forhold knytt til

banken si kredittgjeving.

6.2 Måling av risiko

Sparebanken Sogn og Fjordane nyttar eigne risikoklassifiseringsmodellar som

grunnlag for kategorisering av kredittporteføljen. Porteføljen vert delt inn i ti

risikoklassar frå A til J, med tillegg for ei eiga klasse K for kundar med individuell

nedskriving og / eller misleghald.

Risikoklassen er eit mål på sannsyn for misleghald (PD) som gir uttrykk for kor

sannsynleg det er at ein kunde som pr i dag ikkje er i misleghald skal gå i misleghald i

løpet av dei neste 12 månadane. Risikoklassen vert oppdatert kvar månad.

Ved utrekning av banken sitt kapitalkrav vert standardvektene i forskrifta om

kapitalkrav nytta (standardmetoden)

Organisering av ansvar

Administrerande direktør er ansvarleg overfor styret for kredittverksemda i banken.

Administrerande direktør har fått tildelt fullmakter frå styret og kan delegere

fullmakta si til kredittutval og regionbanksjefar.

Kredittutvalet vert leia av administrerande direktør og handsamar store engasjement

og saker av spesiell karakter. Store engasjement vert årleg drøfta i kredittutvalet, og

større tapsutsette engasjement vert gjennomgått kvartalsvis. Kredittutvalet vedtek

endringar i banken sitt reglement og rutinar innan kredittområdet og godkjenner

kredittpolitikk og strategi før behandling i styret.

Direktør BM / Direktør PM har konsernansvar for etterleving av banken sin

kredittpolitikk og strategi. Direktør BM har vidare ansvar for praktisering av

bransjeansvaret i banken.

Regionbanksjef delegerer eiga fullmakt til tilsette i regionen og har ansvaret for

bruken av denne. Regionbanksjef har ansvar for at banken sin kredittpolitikk og

strategi vert etterlevd i eigen region.

Avdeling for risikostyring har ansvar for utarbeiding av modellpark for måling av

kredittrisiko og validering av denne. Avdelinga har vidare ansvar for overvaking av

banken si etterleving av rutinar på kredittområdet og utarbeiding av

porteføljerapportar til banken sitt styre og leiing.

Økonomisk kapital på kredittområdet

Banken sin risiko for tap i utlånsporteføljen som følgje av misleghald er ivareteken

gjennom målingar etter standardmetoden.

I tillegg måler banken konsentrasjonsrisiko som følgje av store engasjement,

engasjement fordelt på bransjar og geografiske område. Målingane blir utførte i

totalrisikomodellen og supplerte med vurderingar av bransjeansvarlege, som kvart år

ajourfører banken sine bransjeanalysar.


13

Det blir også utført stresstestar med utgangspunkt i ulike lågkonjunkturscenarioer der

det blir lagt vekt på å teste på økonomiske variable som kan ha innvirkning på tap i

utlånsporteføljen (vekst i BNP, renteutvikling, konsumprisindeks, arbeidsløyse,

oljepris, bustadprisar og valutakursar)

Banken sine risikorammer for store engasjement, bransjar og mål for

misleghaldsutvikling og porteføljekvalitet blir sett med utgangspunkt i målingane og

testane som er nemnde ovanfor.

Trygd

Ved fastsetting av kapitalkravet vert pant i bustad og fritidseigedomar nytta. Pantet sin

marknadsverdi vert lagd til grunn for fastsetting av forsvarleg verdigrunnlag.

6.2 Samla engasjementsbeløp fordelt på type engasjement

Banken sine samla engasjementsbeløp før frådrag for nedskrivingar utgjer:

Utlån og

trukne

kredittar

Ubenytta

bevilgningar

Garantiar Øvrige

engasjement

utanom

balansen

Sum

Beløp pr

31.12.2010

28.883 2.525 624 0 32.032

6.3 Samla engasjementsbeløp fordelt pr geografisk område

Utlån og

trukne

kredittar

Ubenytta

bevilgningar Garantiar

Andre

engasjement

utanom

balansen Sum

Sogn og

Fjordane

20.378

1.962

602

22.943

Hordaland

4.693

242

13

4.948

Oslo/Akershus

2.221

182

5

2.408

Resten

1.591

139

3

1.734

Sum

28.883

2.525

624

-

32.032


14

6.4 Samla engasjementsbeløp fordelt pr bransje

Utlån og trukne

kredittar Ubenytta

bevilgningar Garantiar Sum

Jord- og skogbruk

868

97

3

968

Fiskeri

1.358

90

-

1.448

Havbruk

493

18

8

519

Fiskeindustri

-

-

-

-

Industri elles, bergverk,

utvinning av råolje/gass

876

8

147

1.031

Bygg og anlegg, kraft og

vassforsyning

1.297

173

105

1.575

Varehandel

535

9

62

606

Hotell og restaurant

322

9

2

333

Omsetnad, utleige og drift

av fast eigedom

3.248

566

79

3.893

Utleige elles, transp.,

sosial/pers. tenesteyting

1.748

64

78

1.890

Sum næringsfordelt

10.745

1.034

484

12.263

Personmarknad, også

utlandet

18.095

1.491

7

19.593

Offentleg sektor

36

-

-

36

Anna

7

-

133

140

Sum kundar

28.883

2.525

624

32.032

6.5 Misleghald og verdifall

Engasjementsbeløp for engasjement med nedskriving eller misleghald

Utlån Garantiar Sum

Brutto engasjement med nedskriving 549 13 562

Nedskrivingar 221 2 223

Netto engasjement med nedskriving 328 11 339

Brutto misleghaldne engasjement (over 90 dg) 380

12 392

Nedskrivingar 141

1 142

Netto misleghaldne engasjement 239 11 250


15

Nedskrevne og misleghaldne engasjement fordelt pr bransje

Engasjement med

nedskriving Nedskriving

på desse Misleghaldne engasjement

Nedskriving på desse

Årets resultatførte

endring i nedskrivingar

Jord- og skogbruk

8

2

7

2 -0

Fiskeri

-

-

-

- -

Havbruk

27

5

-

- 15

Fiskeindustri

-

-

-

- -

Industri elles,

bergverk, utvinning

av råolje/gass

58

21

3

- 12

Bygg og anlegg,

kraft og

vassforsyning

29

7

9

0 -3

Varehandel

30

14

20

8 8

Hotell og restaurant

5

-

-

- -1

Omsetnad, utleige

og drift av fast

eigedom

212

74

114

50 28

Utleige elles,

transp., sosial/pers.

tenesteyting

148

79

136

70 72

Sum

næringsfordelt

517

202

290

131 130

Personmarknad,

også utlandet

44

21

101

11 -

Offentleg sektor

-

-

-

- -

Anna

(gruppenedskriving)

Sum kundar

562

223

392

142

130


16

Nedskrevne og misleghaldne engasjement fordelt pr geografisk område

Engasjement med

nedskriving

Nedskriving på

desse

Misleghaldne

engasjement

Sogn og Fjordane

314

126

242

Hordaland

171

71

120

Oslo/Akershus

61

21

13

Resten

16

5

17

Sum

562

223

392

Utvikling i samla nedskrivingar på utlån og garantiar

Utlån Garantiar Sum 2010

Inngåande balanse pr

01.01.2010

165

7

172

Konstaterte tap på engasjement

der det tidl er ført nedskriving

-67

-

-67

Tilbakeføring av tidlegare års

nedskriving

-34

-5

-39

Auke i nedskrivingar på

engasjement

42

-

42

Nye nedskrivingar på

engasjement utan tidl

nedskriving

115

1

116

Endring i individuell

nedskriving av periodiserte

renter og amortisering

-1

-

-1

Pr 31.12.2010

220

3

223


17

Individuelle

nedskrivingar

Gruppe-

nedskrivingar Sum 2010

Inngåande balanse pr

01.01.2010

172

79

251

Konstaterte tap på engasjement

der det tidl er ført nedskriving

-67

-

-67

Tilbakeføring av tidlegare års

nedskriving

-39

-5

-44

Auke i nedskrivingar på

engasjement

42

-

42

Nye nedskrivingar på

engasjement utan tidl

nedskriving

116

18

134

Endring i individuell

nedskriving av periodiserte

renter og amortisering

-1

-

-1

Pr 31.12.2010

223

92

315

Nedskrivingar i året og gjenvinning på tidlegare års nedskrivingar

Utlån Garantiar Sum

Endring i individuelle

nedskrivingar i perioden

145

-5

140

Endring i

gruppenedskrivingar i

perioden

-9

0

-9

Kostaterte tap på engasjement

der tidl ikkje er ført

nedskriving

2

-

2

Inngang på tidlegare års

konstaterte tap

3

-

3

Tapskostnad i perioden

135

-5

130


18

7. MOTPARTSRISIKO

7.1 Styring og kontroll av motpartsrisiko

Banken kan inngå rentederivatavtalar, opsjonsavtalar knytt til valutakursar, aksjekursar og

kredittderivat for å styre risiko. Motpartar skal kun vere velrenommerte selskap med god

rating

7.2 Derivat - engasjementsbeløp og verkelege verdiar

Beløp i NOKtusen Nominelle verdiar

totalt

Positiv

marknadsverdi

Negativ

marknadsverdi

Renterelaterte kontrakter:

Swappar 2.279 20 44

Sum renterelaterte kontrakter 2.279 20 44

Valutarelaterte kontrakter:

Terminer og swapper 2.584 16 32

Sum valutarelaterte avtaler 2.584 16 32

Sum finansielle derivat: 4.862 35 77


19

8. MARKNADSRISIKO

8.1 Styring og kontroll av marknadsrisiko

Definisjon

Risiko for tap som følgje av endringar i rente, verdipapirkursar eller valutakursar.

Marknadsrisiko oppstår i hovudsak gjennom banken sine investeringar i verdipapir,

fundingaktivitet og rente- og valutahandel.

Banken har ingen handelsportefølje.

Styring og kontroll av marknadsrisiko

Marknadsrisiko blir styrt og overvaka gjennom rammer som er godkjende i styret gjennom

finansstrategien til banken. Finansstrategien blir gjennomgått årleg. Banken sine posisjonar

blir periodisk rapportert til styret.

Hovudfokuset for måling og styring av renterisiko er å unngå uakseptabel verdinedgang på

eigenkapitalen som følgje av posisjonar med stor eksponering mot uventa endring i

rentenivået. For renterisiko er det fastsett rammer for verdiendring ved å sjå på 1 %-poeng

renteendring. Renterisiko er knytt til rentenivårisiko, rentespreadrisiko og renteendringsrisiko:

Rentenivårisiko blir overvåka ved å talfeste netto-eksponering mot uventa endring i det

generelle rentenivået. Eksponeringa blir målt innafor ulike tidsbolkar. Alle posisjonar i og

utanfor balansen er med i målingane. Eksponering mot negativ verdiendring i

eigenkapitalen er avgrensa gjennom risikorammer, både innafor enkeltintervall og for

intervalla samla

Rentespreadrisiko er knytt til negativ verdiendring av eigenkapitalen som følgje av endra

risikovilje hos finansieringskjelder og synleggjort som kredittpåslag/-spreadar uavhengig

av det generelle rentenivået. Banken kan nytte plasseringar med faste spreadar til

marknadsrente som avdekking mot spreadrisiko på innlån. Eventuell restrisiko blir

vurdert som forretningsrisko.

Renteendringsrisiko oppstår fordi det i praksis tek tid frå renteendring skjer i marknaden

til banken har fått justert vilkåra på innskot og utlån med flytande rente. Finansavtalelova

krev som hovudregel seks vekers varslingsfrist ved renteauke på utlån til kundar og to

veker ved rentereduksjon på innskot.

Renterisiko blir rapportert månadleg til leiing og styret.

Styret fastset overordna rammer for renterisiko. Finansavdelinga har ansvaret for at banken er

innafor risikorammer og regelverk. Risikostyringsavdelinga har ansvaret for overvaking av at

rammer og regelverk blir etterlevde.

For valutarisiko er det fastsett rammer for verdiendring ved å sjå på 10 % endring i

valutakursar. Det er fastsett maksimale rammer for samla nettoposisjon og for posisjon i den

enkelte valuta. Valutarisiko blir rapportert månadleg til leiing og styret.

Styret fastset overordna rammer for valutarisiko. Valutasjef har ansvaret for at banken er

innafor valutarisikorammene både når det gjeld samla eksponering og innafor den enkelte

valuta. Risikostyringsavdelinga har ansvaret for modellar og rammeverk og overvakar at

rammer og regelverk blir etterlevde.

For kursrisiko knytt til verdipapir er det fastsett rammer for verdiendring ved å sjå på 30 %

endring i aksjekursar. Det er etablert overordna rammer knytt til samla eksponering og


20

underliggande rammer knytt til enkeltobjekt, bransjar og geografi. Kursrisiko for aksjar blir

rapportert månadleg til leiing og styret.

Styret fastset overordna rammer. Finansavdelinga har ansvaret for at banken gjennomfører

investeringsstrategien i tråd med avkastningskrav og riskorammer. Risikostyringsavdelinga til

banken har ansvaret for modellar og rammeverk, og overvakar at risikorammer og regelverk

blir etterlevd.

Økonomisk kapital for marknadsrisiko

Sparebanken Sogn og Fjordane har for tida ikkje handelsportefølje og rapporterer såleis ikkje

minimum kapitaldekning etter standardmetoden for marknadsrisiko.

Når det gjeld måling av marknadsrisiko etter Pilar 2 omfattar marknadsrisiko tre element som

blir summerte opp til det totale kapitalbehovet for marknadsrisiko for Sparebanken Sogn og

Fjordane:

1) Risiko knytt til renteendringar

2) Risiko knytt til aksjar

3) Risiko knytt til valutaposisjonar

Desse tre elementa blir vurderte med utgangspunkt i marknadsrente for ulike tidsintervall,

børsindeks og valutakursar.

Risiko knytt til renteendringar

Basert på ein CIR-rentemodell genererer vi for kvar av rentene ei sannsynsfordeling over

årleg renteendring. Desse sannsynsfordelingane vert multipliserte med total renteeksponering

for den korresponderande kategorien. Dette gir sannsynsfordelinga for rentetap innanfor kvar

kategori. Desse fordelingane blir igjen summerte opp til det totale rentetapet.

Risiko knytt til aksjar

Utviklinga i den børsnoterte porteføljen blir simulert ved bruk av ein Random Walk-modell.

Volatiliteten til denne modellen blir bestemt ut frå historiske data som er lagde inn.

Samanhengen mellom dei unoterte aksjane og OSEBX-indeksen er gitt med

kapitalverdimodellen. Ved å gjenta mange simuleringar får vi fordelinga til det totale

aksjetapet.

Risiko knytt til valutaposisjonar

Utviklinga i valutaporteføljen blir også simulert med ein Random Walk-modell. Valutatap pr

delportefølje blir berekna ved å generere sannsynsfordelinga over årleg relativ endring i

kursen og multiplisere med den korresponderande posisjonen. Til slutt blir

sannsynsfordelinga til alle posisjonane summert til fordelinga til det totale valutatapet.

8.2 Eigenkapitalposisjonar utanfor handelsporteføljen

Banken har to aksjeporteføljer:

- Ei portefølje med mål om å oppnå avkastning på linje med eller betre enn børsavkastning i

ein samanliknbar marknad. Aksjane i denne portefølja blir øyremerka som vurdert til verkeleg

verdi med verdiendring over resultat ved innrekning.

- Ei portefølje av aksjar som er kjøpt enten på grunn av bankstrategisk interesse eller for å

styrke lokalt eigarskap i selskap som er viktige for lokalsamfunnet i kjerneområda til banken.

Aksjane i denne portefølja blir vurdert som tilgjengelige for sal, det vil seie at dei blir vurdert

til verkeleg verdi, men verdiendringar blir ført direkte mot eigenkapitalen.


21

Verdivurdering:

Aksjar som blir omsett i ein aktiv marknad blir verdsett lik notert pris innhenta frå børs,

meklar eller prissettingsbyrå. Aksjar som ikkje blir handla i aktive marknader, blir verdsett

basert på kjende omsetningskursar eller emisjonskursar gjort mellom uavhengige partar,

tidlegare verdsettingar eller verdsettingar gjort på samanliknbare selskap, eller basert på

forventa framtidige kontantstraumar

Bokført verdi Verkeleg verdi

Aksjar, bestemt bokført til verkeleg verdi 69 69

Aksjar tilgjengeleg for sal 123 123

Sum aksjar 192 192

Bokført verdi Verkeleg verdi

Børsnoterte aksjar 70 70

Unoterte aksjar 122 122

Sum aksjar 192 192

Netto realiserte og urealiserte vinstar og tap i 2009:

Netto realiserte vinstar og tap i 2009 0

Netto urealiserte vinstar og tap i 2009 43

Samla urealiserte vinstar pr 31.12.2009:

Inkludert i kjernekapitalen : 0

Inkludert i tilleggskapitalen: 17


22

9. STYRING OG KONTROLL AV OPERASJONELL RISIKO

Definisjon

Risiko for tap som følgje av manglande eller sviktande interne prosessar eller system,

menneskelege feil eller ytre hendingar

9.1 Styring og kontroll av operasjonell risiko

Operasjonell risiko blir styrt gjennom eit eige rammeverk tilknytta banken sin

kvalitetsmodell. Viktige element i styring av operasjonell risiko er:

Årleg vurdering av strategisk risiko og risiko knytt til forretningsområda og dei

administrative områda. Denne vurderinga dannar grunnlaget for etablering av

kontrolltiltak knytt til identifiserte risikoar. I tillegg er det knytt eigne vurderingar til

risikovurdering i samband med implementering av nye produkt og system

Årleg stadfesting av internkontrollen der det blir rapportert oppover i organisasjonen om

status på internkontrollen innafor dei ulike organisatoriske einingane. Stadfestinga dannar

grunnlaget for forbetringstiltak på ulike område.

Tilrådingar frå internrevisjonen på reviderte område

Banken har innført eigen taps- og hendingsdatabase for registrering av uønskte hendingar.

9.2 Måling av risiko

Eventuelle hendingar av operasjonell art gjennom året som fører til, eller som kunne ha ført

til, tap, kostnader eller reduserte inntekter, blir registrerte i ein eige hendingsdatabase.


23

10. STYRING OG KONTROLL AV ØVRIGE RISIKOAR+2

10.1 Likviditetsrisiko

Definisjon

Risiko for ikkje å vere i stand til å innfri gjeldsforpliktelsane sine ved forfall eller ikkje å vere

i stand til å finansiere banken sin eigedom eller vekst utan vesentleg auke i kostnadene.

Styring og kontroll

Likviditetsrisikoen blir styrt med utgangspunkt i finansstrategien som set rammer for

likviditetsrisiko gjennom rammer for netto likviditetsbehov i ulike tidsintervall, krav til

langsiktig finansiering, storleik på udisponerte trekkrettar, storleik på likviditetsreserve og

lengda på den tidsperioden som banken skal vere uavhengig av ny finansiering frå penge- og

kapitalmarknaden.

Finansstrategien blir vedteken i styret og blir revidert årleg. I tilknyting til finansstrategien er

det etablert eigen beredskapsplan for handtering av urolege likviditetssituasjonar.

Måling av risiko og berekning av kapitalbehov

Vi skil mellom to typar likviditetsrisiko

banken får nedklassifisert kredittrating som følgje av store tap, men framleis tilgang på

likviditet frå finansmarknaden

banken har ikkje tilgang på likviditet som følgje av generell markedssvikt eller mistillit til

banken (til dømes forventning om store tap)

Likviditetsrisiko som følgje av tap som resulterer i nedklassifisering i ratingklasse vert

definert som ei belastning på eigenkapitalen som kjem frå auka finansieringskostnader. Dette

er ein følgjerisiko i den forstand at den oppstår ved store tap på dei andre områda slik at

banken har problem med å finansiere innlåna. Ny rating vert avleia med bakgrunn i totaltapet.

Deretter vert endring i risikopremie avleia av den nye ratinga. Endring i risikopremie vert

simulert ved å gå ut frå ei normalfordeling, med ei bestemt forventning og eit bestemt

standardavvik. Likviditetsbehovet blir lagt inn i programmet og multiplisert med endringa i

risikopremien.

Likviditetsrisko som følgje av sviktande tilgang på likviditet handlar om å ha tilstrekkeleg

med likvide midlar til å dekke inn dei forpliktelsane som kjem til forfall.

Gjennom lågkonjunkturscenario og stresstestar knytt til sannsyn og konsekvens for sviktande

finansiering blir krav til innskotsdekning, forfallsstruktur og likviditetsreserve fastlagt. Eit

relativt kortsiktig tidspersektiv blir lagt til grunn for desse berekningane.

10.2 Forretningsrisiko

Definisjon

Risiko knytt til uventa inntekts- eller kostnadsendringar som følgje av konjunkturendringar

eller endra kundeatferd

Styring og kontroll

Risikoen omfattar fare for sviktande inntekter som følgje av at kundane våre endrar atferd

enten som følgje av konkurransesituasjon, trendar eller sviktande omdømme, eller at banken

får sviktande inntekter som følgje av feilslått strategisk satsing i nye marknader eller nye

produkt. Manglande evne til å fange opp omstillingar i kundeåtferd gjennom tilpassing av

banken sine produkt vil også vere ein forretningsrisiko.

Denne risikoen blir styrt med grunnlag i banken sin overordna strategi der målingar av

kundeatferd og analyse av konkurransesituasjon og marknadssituasjon er ein del av


24

forretningsutviklingsgrunnlaget. Med dette som utgangspunkt blir budsjett og målekort for

oppfølging etablert. Budsjett og målekort blir rapporterte og følgde opp månadleg.

Banken har også utvikla eit etisk regelverk som alle tilsette må setje seg inn i gjennom årleg

gjennomgang.

Måling av risiko

Banken måler kapitalbehovet ut frå ein modell som er basert på metodikken som ofte blir

omtalt som ”earnings volatility modelling”. Denne metoden bereknar kapitalavsetning for

forretningsrisiko basert på variasjonar i forventa inntekter og er ein simuleringsbasert metode.

Modellen rapporterer Value at Risk.

PILAR III 2010 - ssf.no · Pilar 2 omfattar krava til eigne prosessar i bankane for vurdering av...

Documents

Transcript of PILAR III 2010 - ssf.no · Pilar 2 omfattar krava til eigne prosessar i bankane for vurdering av...