Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring … · 3. semester (Vår)...

1

Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring – intern rapport.

Omfatter perioden 2008 – 2013

Sammenfattet av Programrådet ved Avdeling for Ernæringsvitenskap.

2

Innhold

1.0 Programmets oppbygning og struktur .......................................................................... 4

1.1 Omorganisering av fellesundervisning i Oslo96 ........................................................ 4

1.2 Endring av studiestart for odontologistudenter og klinisk ernæringsstudenter ........... 4

1.3 Endringer i 1. semester Fellesdelen for masterstudenter i klinisk ernæring .............. 5

1.4 Programmets oppbygning. ........................................................................................ 5

1.5 Programbeskrivelse .................................................................................................. 7

2.0 Læringsmål og læringsutbytte for emner i henhold til Kvalifikasjonsrammeverket ......10

2.1 Overordnet læringsmål for masterstudiet i klinisk ernæring .....................................11

2.2 Infrastruktur knyttet til programmet ..........................................................................12

2.3 Opptaksramme, søkertall og poenggrenser .............................................................12

2.4 Endringer i opptaksrutiner for vårkull2013 ...............................................................13

2.5 Endring fra våropptak til høstopptak fra og med høst 2013 ......................................14

2.6 Arbeidslivsrelevans/videre karriere. .........................................................................14

2.7 Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap .................................................14

2.8 Programrådets sammensetning ...............................................................................15

3.0 Undervisningsformer ...................................................................................................15

3.1 Oversikt over undervisningsformer brukt i de enkelte emnene .................................18

4.0 Masteroppgaven .........................................................................................................19

4.1 Mål for masteroppgaven ..........................................................................................19

4.2 Veiledere og veiledning ...........................................................................................20

4.3 Studieavtale og prosjektbeskrivelse .........................................................................20

4.4 Rapportering ved endring av studieprogresjon ........................................................20

4.5 Utforming av masteroppgaven .................................................................................21

5.0 Vurderingsformer ........................................................................................................21

5.1 Oversikt over vurderingsformer brukt i de enkelte emner/semestre. ........................22

5.2 Begrunnelse for eksamenskarakter .........................................................................24

3

5.3 Klage på eksamenskarakter ....................................................................................24

5.4 Klage på formelle feil ved eksamen .........................................................................24

5.5 Tilrettelegging ved eksamen ....................................................................................24

5.6 Eksamensstatistikk - strykprosent og klageomfang..................................................25

6.0 Programkvalitet ...........................................................................................................29

6.1 Evalueringsprosedyrer ........................................................................................29

6.2 Studentenes gjennomføring/gjennomføringsgrad, avlagte mastergrader og

læringsmiljø ...................................................................................................................29

7.0 Internasjonalisering .....................................................................................................30

8.0 Avlagte grader og studiepoengsproduksjon ................................................................30

8.1 Avlagte PhDer. ........................................................................................................30

8.2 Studiepoengsproduksjon .........................................................................................30

9.0 Læringsmiljøundersøkelse ..........................................................................................31

10.0 Ny utfordring: Oslo2014 ............................................................................................31

11.0 Etablering av Senter for klinisk ernæring ...................................................................32

11.1 Ferdighetssenter ...................................................................................................32

10.2 Poliklinikk ..............................................................................................................34

10.3. Senter for kliniske ernæringsstudier. .....................................................................35

10.4 Nasjonal kompetansetjeneste for klinisk ernæring ved Oslo Universitetssykehus ..35

12.0 Liste over vedlegg til rapporten .................................................................................36

12.1 Læringsmål for de ulike kurs fra semester inkludert fellesdelen .............................36

12.2. Evaluering av studieprogrammet i ernæring. En spørreundersøkelse blant

ferdigutdannede ernæringsfysiologer ved Universitetet i Oslo. ......................................36

12.3. Masteroppgavehåndboken ...................................................................................36

12.4 Avlagte PhD grader ved Avdeling for Ernæringsvitenskap i perioden 2008-2013. .36

4

1.0 Programmets oppbygning og struktur

Klinisk ernæring er en ung profesjon i Norge. Universitetet i Oslo etablerte som første

lærested en mastergrad i klinisk ernæring i 1996. Studiet ble tilknyttet avdeling for

ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag. Kliniske ernæringsfysiologer ble

autorisert som helsepersonell fra 2001 og i 2011 ble masterstudiet i klinisk ernæring ved

Universitetet i Oslo omdannet til et 5-årig masterstudie (i stedet for separate bachelor/master

studieforløp).

Avdeling for ernæringsvitenskap er ansvarlig for undervisningen i masterstudiet i klinisk

ernæring og for ernæringsundervisningen i profesjonsstudiet i medisin. I første del av det 5-

årige masterprogrammet i klinisk ernæring (3 ½ semester) følger ernæringsstudentene det

samme studieopplegget som medisin- og odontologistudentene. Resten av studiet er spesielt

tilrettelagt for ernæringsstudentene.

1.1 Omorganisering av fellesundervisning i Oslo96

Et grunnleggende premiss for tidligere bachelor og masterstudier i ernæring med fordypning i

samfunnsernæring, ernæringsbiologi og klinisk ernæring og nåværende masterstudium i

klinisk ernæring har vært, og er, fellesundervisningen med medisin- og odontologistudentene

i det som kalles Oslo-96. Våre studenter tas opp gjennom samordna opptak og har fram til

høstsemesteret 2013 startet studiet i ernæring med 3.5 semestre med medisin- og

odontologistudentene. Fellesundervisningen gir våre studenter et meget godt fundament i

humanbiologi, en vurdering som deles av både studenter og lærere ved vår avdeling. Våre

studenter har stort utbytte av dette i den videre ernæringsundervisning som gis ved vår

avdeling.

Våre positive erfaringer med fellesundervisningen har likevel hatt en bakside som har skapt

problemer vi har prøvd å løse med flere ulike tiltak. Mange studenter har søkt om opptak til

ernæring, for deretter å søke om overgang til medisinstudiet i løpet av fellesdelen. Få har

søkt om overgang til tannlegestudiet. Overgang til medisin har variert i de ulike kullene, men

det har skapt uro og usikkerhet blant studentene når mange medstudenter har signalisert at

de egentlig ikke er interessert i ernæring, men bare bruker studiet som et springbrett for å

komme inn på et annet studium. I tillegg har det gitt manglende forutsigbarhet i

planleggingsarbeidet, bl.a. for dem som arbeider med organisering av klinisk praksis. Vi har

søkt å kompensere for dette ved å ha suppleringsopptak til siste del av fellesundervisningen,

semester 4A og til masterdelen (7. semester i vårt masterstudium). Dette har gjort at vi har

kunnet fylle opp de ledige studieplassene og fått et antall uteksaminerte masterstudenter har

ligget på gjennomsnittlig 21 siden 2008, som det framgår av tabell 10, s 29.

1.2 Endring av studiestart for odontologistudenter og klinisk ernæringsstudenter

Fellesundervisningen har de seneste årene gitt noen nye utfordringer som har ført til at vi har

gjort endringer i vårt studieopplegg. Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet ble

i 2010 enige om at odontologistudenter skulle tas opp en gang i året fra høstsemesteret 2011.

Tidligere har det vært opptak av odontologistudenter i både vår og høstsemester hvert år.

Dette fikk som konsekvens at våre studenter i klinisk ernæring fikk studiestart i

vårsemesteret. Første opptak til nytt studiesystem ble gjort for vårsemesteret 2012.

5

Studentene søkte da som vanlig via samordna opptak våren 2011, men måtte vente til januar

2012 før studiet startet. Vi laget et spesielt opplegg for dette kullet med egne møter og

seminarer høsten 2011 for å opprettholde interesse. Det viste seg likevel at mange trakk seg

og vi måtte supplere med nye studenter flere ganger i løpet av høsten 2011. Dette fikk videre

som konsekvens at vi tok opp studenter med lavere karakterer enn i primæropptaket. Dette

reflekterte seg senere i høy strykprosent og stort frafall.

1.3 Endringer i 1. semester Fellesdelen for masterstudenter i klinisk ernæring

Samtidig med at studiestart ble endret til vårsemesteret gjorde programrådet ved vår

avdeling endringer i det første fellessemesteret for våre studenter. I og med at alle

odontologistudentene fra høst 2011 starter sitt førstesemester bare på høsten vil våre

studenter fra 2012 alltid ha fellesdelen med medisinstudenter som starter i vårsemesteret.

For å gjøre noe aktivt med frafall til medisinstudiet gjorde vi endringer i 1. semester etter

rådføring med studieavdelingen ved det medisinske fakultet. Halvparten av de obligatoriske

PBL oppgavene ble gjort ernæringsspesifikke og var kun for våre studenter. I tillegg ble det i

samfunnsmedisindelen lagt inn en obligatorisk forelesningsrekke med tittelen ”Ernæring,

samfunn og helse”. For å skille dette fra medisinstudiet ble kurset (20STP) kalt ERN1000

som det så også var egen eksamen på. Før studiestart ble alle som fikk tilbud om opptak til

masterstudiet i klinisk ernæring i brevs form gjort oppmerksom på at bestått eksamen på

ERN1000 ikke vil gi adgang til overgang til medisin. Både medisin og klinisk

ernæringsstudenter tar i tillegg EXPHIL03 (10 STP) i 1. semester.

1.4 Programmets oppbygning.

Som nevnt over har vi i perioden som programevalueringen gjelder hatt fire ulike studieforløp

som alle er beskrevet under. Endringene baserer seg stort sett på endringer i første og andre

semester samt endringer i antall valgfrie kurs.

Studieforløp 1: Gjeldende studieforløp frem til høsten 2011

Studieforløp 2: Gjeldende våren 2012 (endring i oppstart fra høst til vår og endringer i

fellesdelens førstesemester)

Studieforløp 3: Gjeldende våren 2013 (endring i antall valgfrie kurs sammenlignet med

studieforløp2)

Studieforløp 4: Implementert fra høsten 2013- (ny studieplan med helt nytt

ernæringsførstesemester og fellesdelen starter fra og med andre semester)

Frem til høsten 2011 var studiet bygget opp slik at de 3 1/2 første semestre (fellesdelen) ble

tatt sammen med medisinstudenter og odontologistudenter. Etter avsluttet semester 4A

begynner studentene på en separat ernæringsdel.

6

Tabell 1. Studieplan for studieforløp 1 (frem til høsten 2011)) 10. semester (Vår) Masteroppgave

9. semester (Høst) Masteroppgave

8. semester (Vår)

ERN4221- Molecular Nutrition (10 stp) /ERN 4321 The World Nutrition

Situation - Data and Issues

ERN 4410-master kurs i Klinisk ernæring (20 stp) eller ERN 4322- Nutrition, Globalisation and Governance + ERN 4323-

Nutrition and Human Rights (10 STP hver)

7. semester (Høst)

ERN4110-Statistikk for mastertudenter i ernæring

ERN4120- Humanforsøk ERN4210-Masteremne i ernæringsbiologi/ERN 4310 Samfunnsernæring

6. semester (Vår) ERN 3120- Molecular, cellular and clinical nutrition

5. semester (Høst) ERN 3110- Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring

4. semester (Vår)

ERNSEM4A-Ernæringsstudiet 4. semester

ERN 2110- Kosthold, Samfunn og Ernæringsepidimiologi

3. semester (Høst) ERNSEM3-Ernæringsstudiet-3. semester

2. semester (Vår) ERNSEM2- Ernæringsstudiet-2. semester

1. semester (Høst) ExPhil-Examen Philosophicum ERNSEM 1- Ernæringsstudiet 1. semester

10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng

Fra og med våren 2012 begynte studentene fellessemestrene på våren. I tillegg ble det gjort

noen endringer i ERNSEM 1 for å unngå direkte overgang til medisinstudiet (beskrevet

tidligere). Første semesteret i ernæring (ERN1000) ble lagt om slik at det inneholder mer

undervisning i ernæring, og det er i tillegg en egen eksamen for ernæringsstudentene etter

dette semesteret. Det er derfor ikke lengere mulig å gå over fra ernæringsstudiet til

medisinstudiet med eksamen etter første semester. Fra og med andre semester og frem til

og med første del av fjerde semester, følger man det samme studieopplegget som medisin-

og odontologistudentene. Fra og med andre halvdel av 4.semester (ERN2110) er studiet

spesielt rettet mot ernæring.

Tabell 2. Studieplan for studieforløp 2 (våren 2012) 10. semester (Høst) Masteroppgave

9. semester (Vår) Masteroppgave

8. semester (Høst) ERN4221 - Molecular Nutrition / ERN 4321 - The World Nutrition

Situation - Data and Issues

ERN 4410-masterkurs i klinisk ernæring 4322- Nutrition, Globalisation and Governance + ERN 4323-

Nutrition and Human Rights (10 STP hver)

7. semester (Vår) ERN4110-Statistikk for masterstudenter i ernæring

ERN4120- Humanforsøk ERN4210-Masteremne i ernæringsbiologi / ERN4310 – Ernæringsepidemiologi og Samfunnsernæring

6. semester (Høst) ERN 3120- Molecular, cellular and clinical nutrition

5. semester (Vår) ERN 3110- Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring

4. semester (Høst) ERNSEM4A-Ernæringsstudiet 4. semester

ERN 2110- Kosthold, Samfunn og Ernæringsepidimiologi

3. semester (Vår) ERNSEM3-Ernæringsstudiet-3. semester

2. semester (Høst) ERNSEM2- Ernæringsstudiet-2. semester

1. semester (Vår) ExPhil-Examen Philosophicum ERN1000- Ernæringsstudiet 1. semester


Forskjellen i studieforløp 2 og 3 er kun relatert til antall valgfrie kurs. Studiet ble endret til et

femåring masterstudie i klinisk ernæring og opptak til masterstudiet i samfunnsernæring og

human biologi ble avsluttet.

7

Tabell 3. Studieplan for studieforløp 3 (våren 2013) 10. semester (Høst) Masteroppgave

9. semester (Vår) Masteroppgave

8. semester (Høst) ERN4310 – Ernæringsepidemiologi og Samfunnsernæring

ERN 4410-masterkurs i klinisk ernæring

7. semester (Vår)

ERN4110-Statistikk for masterstudenter i ernæring

ERN4120- Humanforsøk ERN4210-Masteremne i ernæringsbiologi

6. semester (Høst) ERN 3120- Molecular, cellular and clinical nutrition

5. semester (Vår) ERN 3110- Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring

4. semester (Høst)

ERNSEM4A-Ernæringsstudiet 4. semester ERN 2110- Kosthold, Samfunn og Ernæringsepidimiologi

3. semester (Vår) ERNSEM3-Ernæringsstudiet-3. semester

2. semester (Høst) ERNSEM2- Ernæringsstudiet-2. semester

1. semester (Vår) ExPhil-Examen Philosophicum ERN1000- Ernæringsstudiet 1. semester


Studieforløp 4 beskriver studiet slik det blir i forhold til ny studieplan. Fra og med høsten

2013 starter aller ernæringsstudenter med et separat ernæringssemester (ERN 1010). De vil

da i sitt andre semester gå inn i fellesundervisningen med medisin og odontologi studentene

som begynner i første semester. Studentene som starter høsten 2013 er det første kullet

som følger ny studieplan. Deres 1. semester - ERN1010 - omfatter samfunnsernæring,

kosthold og matvarekunnskap, ernæringsbiologi og klinisk ernæring. EXPHIL vil først komme

i 2. semester. Fellesdelen starter altså i 2. semester og ernæringsstudentene vil da gå på

samme kull som første semester medisinstudenter.

Tabell 4. Studieplan for studieforløp 4 (start høsten 2013) 10. semester (Vår) Masteroppgave

9. semester (Høst) Masteroppgave

8. semester (Vår)

ERN4040- Ernæringsepidimiologi og samfunnsernæring

ERN 4050- Klinisk ernæring (20 stp)

7. semester (Høst)

ERN4010-Statistikk for masterstudenter i ernæring

ERN4020- Humanforsøk ERN4030-Molecular nutrition

6. semester (Vår) ERN3030- Cellular and clinical nutrition

5. semester (Høst)

ERN3010-Fordøyelse (felles med medisin/odontologi)

ERN3020- Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring

4. semester (Vår) ERN2020-Fysiologi (felles med medisin/odontologi)

3. semester (Høst) ERN2010- Cellebiologi (felles med medisin/odontologi)

2. semester (Vår) ExPhil-Examen Philosophicum ERN1020- Humanbiologi (felles med medisin/odontologi)

1. semester (Høst)) ERN 1010- Innføring i klinisk ernæring


1.5 Programbeskrivelse

Studiet i klinisk ernæring skal gi studentene grunnleggende biologiske kunnskaper om

menneskekroppen med spesiell vekt på ernæring og kosthold. Studentene får innsikt i

samfunnsmessige forhold som påvirker kostholdet, og de lærer om sykdommer som har sin

årsak i eller påvirkes av hva vi spiser. Studiet er lagt opp slik at studenten får ulike former for

praksis underveis. Studenten får dermed innsyn i kliniske ernæringsfysiologers rolle på ulike

arbeidsplasser. Det femte (siste) året av studiet er satt av til arbeidet med masteroppgaven.

Gjennom dette arbeidet får studenten fordype seg i et faglig tema, og studenten får erfaring

med vitenskapelige arbeidsmetoder. Endringene i studieplanen er spesielt knyttet til første og

andre semestre og de ulike varianter fra de ulike studieforløp er beskrevet under. Fra og med

fellesdelens 2. semestre er det få eller ingen endringer frem til høsten 2013.

http://www.uio.no/studier/emner/medisin/nutri/ERN1010/index.html

8

Første semester (ERN 1000; gjeldende V2012 og V2013); Humanbiologi, første del av

ernæringsfaget, vitenskapelig metode og statistikk, kommunikasjon, etikk og førstehjelpskurs.

Emnet gir studenten en plattform av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som danner

grunnlag for undervisningen i senere semestre. Semesteret skal bidra til å fremme en

helhetsforståelse av mennesket, der både ernæringsmessige, biologiske, psykologiske og

sosiale aspekter er med. En stor del av undervisningen vil være med fokus på ernæring.

Første semester (ERN 1010; gjeldende fra H2013); Emnet er delt i 4 blokker: Kosthold og

matvarekunnskap, samfunnsernæring, ernæringsbiologi og klinisk ernæring. Emnet gir

studenten en plattform av kunnskap, ferdigheter og holdninger som danner grunnlaget for

undervisningen videre i studiet. Etter fullført emne skal studenten ha grunnleggende

kunnskap om matvarer, kostholdsforskning, samfunnsernæring, ernæringsbiologi og klinisk

ernæring. Studenten skal forstå hva det innebærer systematisk å planlegge, gjennomføre og

evaluere ernæringsrelaterte tiltak. Studenten skal ha fått erfaring fra planlegging,

gjennomføring og rapportering fra et spiseforsøk. Studenten vil også få sin første

pasientkontakt og grunnleggende kunnskap om pasientkonsultasjonen. I tillegg vil studenten

få kunnskap om bruk av egnede verktøy til å kartlegge ernæringsstatus samt vurdere risiko

for underernæring hos en pasient.

Fellesdelen (2-5a gjennomføres sammen med medisin og odontologi studenter):

2 semester (ERN 1020= fellesdelens 1 semester (var førstesemester for våre studenter

frem til høsten 2011)): består av 2 hoveddeler (Exphil og humanbiologi). Exphil delene

består av Exphil I – Filosofi- og vitenskapshistorie, og Exphil II – Etikk. Exphil I forener

temaene filosofi- og vitenskapshistorie ved å trekke frem historiske bidrag som er særlig

egnet til å belyse vitenskapelig tenkemåtes filosofiske bakgrunn. I tillegg blir det mot en

historisk bakgrunn presentert viktige bidrag innen etikk. Studentene blir gjort kjent med

tenkere fra sentrale epoker i vår vestlige kultur frem til og med vår egen tids vitenskapelige,

særlig naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Bidragene blir også diskutert i et

kjønnsperspektiv. Exphil II gir en systematisk innføring i etikk hvor metaetikk, etiske teorier,

anvendt etikk og feministisk etikk blir fremstilt fra et samtidsperspektiv. Studentene blir gjort

kjent med dagens etiske teorier og begrunnelsene for disse, samt aktuelle problemstillinger

innen anvendt etikk. I begge hoveddeler blir pensum presentert dels gjennom originaltekster

og dels gjennom kommentarlitteratur. Human biologi delen består av humanbiologi, første

del av ernæringsfaget, vitenskapelig metode og statistikk, kommunikasjon, etikk og

førstehjelpskurs. Semesteret skal bidra til å fremme en helhetsforståelse av mennesket, der

både ernæringsmessige, biologiske, psykologiske og sosiale aspekter er med. En stor del av

undervisningen vil være med fokus på ernæring.

3. semester (ERN 2010= fellesdelen 2 semester): Faglig innhold i dette semesteret er

anatomi, biokjemi, fysiologi, kjemi, genetikk, klinisk kjemi patologi, virologi, og

allmennmedisin. Cellebiologi er hovedtema i dette semesteret.

4 semester (ERN2020= fellesdelen 3 semester): Faglig innhold i dette semesteret er

anatomi, fysiologi, patologi, farmakologi, klinisk biokjemi og fysiologi, immunologi, og

undersøkelsesmetodikk. Hovedtema er oppbygging og funksjon i det autonome

nervesystem, de endokrine organer, hjerte/kar, lunger, nyrer samt immunsystemet og de

bloddannende organer.

9

5a semester (ERN 3010= fellesdelen 4a semester): Faglig innhold i dette semesteret er

anatomi, fysiologi, farmakologi, ernæringslære, patologi, klinisk biokjemi og fysiologi,

indremedisin og kirurgi. Fokus på semesteret er å få oversikt over hovedtrekkene i

fordøyelsesorganenes beliggenhet, struktur, funksjon og regulering og symptomene ved

sykdom/svikt. Videre skal studenten ha kunnskap om næringsstoffenes fordeling i matvarer,

deres nedbrytning, absorpsjon, omsetting og betydning.

5b semester (ERN 3020=gml ERN 2110 og del 1 gml ERN 3110): Kostholdsforskning og

makronæringsstoffer.

Kurset gir oversikt over mat- og ernæringssituasjonen globalt og nasjonalt. Studentene

innføres i metoder som brukes i kostholdsforskning, ernæringsepidemiologi og forebyggende

ernæringsarbeid. Kurset gir grunnleggende innføring i de energigivende næringsstoffers

fordøyelse og omsetning i kroppen, og klinisk ernæring og kostbehandling knyttet til de store

folkesykdommene. Kurset inneholder en god del praktisk oppgaver, obligatoriske

innleveringer og gruppearbeid.

6 semester: ERN 3030 (del 2, gml ERN 3110 og 3120): Klinisk og cellulær ernæring.

Kurset gir basal og evidensbasert kunnskap om opptak og turnover av vitaminer og mineraler,

ernæring i ulike faser av livet og klinisk ernæring knyttet ernæringsscreening og behandling

av ulike sykdommer.

7 semester: ERN 4010 Statistikk: Emnet gir en anvendt rettet innføring i statistiske

grunnbegreper og sentrale statistiske metoder. Det blir lagt vekt på konkrete eksempler fra

ernæringsvitenskap og medisin. PC-øvelser med statistikkpakken SPSS er en essensiell del

av undervisningen.

ERN 4020: Human forsøk: Etter å ha gjennomgått emnet skal studentene kunne planlegge

og kunne gjennomføre humanforsøk, og utforme vitenskapelige og populærvitenskapelige

rapporter fra ernæringsforskning. I samarbeid med veileder skal studentene formulere og

avgrense en problemstilling for et felles humanforsøk. Tema for humanforsøket tas fra et

tidsaktuelt tema og vil variere fra semester til semester. Studentene skal planlegge

gjennomføringen av forsøket, og bearbeide data. Det vil bli lagt vekt på statistiske metoder.

ERN 4030: Molekylær ernæring: Emnet gir en innføring i molekylær ernæring med vekt på

hvordan hormoner, næringsstoffer, og næringsstoffers metabolitter regulerer gener og

proteiner i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen. Studenten vil også lære

om faktorer, signalsystemer og gener som er viktige regulatorer i ulike sykdomsbilder,

spesielt innen livsstilsykdommer. Emnet introduserer også modellsystemer som celle- og

dyremodeller, samt humane modeller. Emnet består av forelesninger, laboratoriekurs og

selvstudier.

8 semester: ERN 4040: Epidemiologi og samfunnsernæring: Emnet vil fokusere på

sentrale elementer innen ernæringsepidemiologi, blant annet målefeil og kostholdsmønstre.

Videre omhandler emnet hvilke faktorer som påvirker spisevaner, og hvordan disse faktorene

kan påvirkes gjennom tiltak slik at flest mulig kan velge et helsefremmende kosthold.

ERN 4050: Klinisk ernæring. Følgende temaer blir behandlet i dette emnet. Mat på

sykehus, ernæringsrelaterte sykdommer hos barn, spiseforstyrrelser, spise- og

ernæringsproblem innen habilitering, matallergi og intoleranse, ernæringsproblem relatert til

10

kirurgi, intensivernæring, kosthold ved kreftsykdommer, kosthold ved nyresykdommer,

kosthold ved lungesykdommer, immunologi, kosthold og revmatiske sykdommer. Nevrologi

og psykiatri vil også bli berørt. Emnet gir studenten kunnskap om organisering av

tilberedning og ombæring av mat på sykehus.

9 og 10 semester. Selvstendig forskningsoppgave

Masteroppgave i ernæring er normert til 60 studiepoeng, og foregår over 2 semestre. Målet

for masteroppgaven er blant annet at studenten skal få erfaring i planlegging av et

forskningsprosjekt, herunder litteratursøk og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og praktisk

gjennomføring av et forskningsprosjekt. Hovedregelen er at studenten selv skal gjøre eller

aktivt delta i datainnsamling og bearbeiding/analyse av data. Bare i særlige tilfeller kan data

innsamlet eller analysert av andre enn studenten selv danne grunnlag for, eller inngå i

forskningsoppgaven. Slike særtilfeller er f.eks. delmateriale fra store

befolkningsundersøkelser. Forutsetningen for at en slik oppgave kan godkjennes av

Programrådet er at studenten selv bearbeider og analyserer materialet statistisk.

MF9330 (5 studiepoeng)

I tillegg til de tidligere nevnte kurs er avdeling for ernæringsvitenskap også ansvarlig for et

kurs på PhD nivå (MF9330). Ph.d.- kandidater ved UiO og studenter ved Forskerlinjen i

medisin vil bli prioritert ved opptak til emnet. Eksterne søkere vil få opptak ved ledig kapasitet.

Emnet krever master-nivå kunnskaper i humanbiologi, fysiologi, cellebiologi, biokjemi,

ernæring, molekylærbiologi, eller signaltransduksjon. Kurset er fokusert kroppens ulike

karbohydratforbindelser, som glykolipider, glykoproteiner og proteoglykaner. Det vil bli lagt

vekt på sammenhengen mellom struktur og biologisk funksjon. Kroppens egne

glykoforbindelser har en rekke viktige funksjoner som bl.a. er knyttet til regulering av

betennelsesreaksjoner, filtrering i nyrene, sårtilheling, utvikling av aterosklerose osv. En

viktig del av kurset vil fokusere på sammenhengen mellom glykobiologi og kostrelaterte

sykdommer som diabetes og hjerte-karsykdommer.

2.0 Læringsmål og læringsutbytte for emner i henhold til

kvalifikasjonsrammeverket

Overordnet læringsmål og læringsutbytte ble oppdatert i desember 2012 i forhold til

kvalifikasjonsrammeverket og er angitt under. Detaljertbeskrivelse av

læringsmål/læringsutbytte for de enkelte kurs finnes i vedlegg 1.

Sykdom relatert til ernæring er en av de aller største utfordringene i dagens helsevesen.

Diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, over- og undervekt er store problemer

nasjonalt så vel som globalt. Studiet gir unik kompetanse til å arbeide på sykehus som klinisk

ernæringsfysiolog, ellers i helsevesenet, og innen forskning i privat og offentlig sektor. Som

klinisk ernæringsfysiolog kan man også arbeide med helsepolitisk rådgivning og ledelse og

bidra i samfunnsdebatten.

11

2.1 Overordnet læringsmål for masterstudiet i klinisk ernæring

Kunnskap

Den som gjennomfører dette studiet vil

kjenne grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap

kjenne kunnskapsgrunnlaget for offisielle kostholdsråd og næringsstoffanbefalinger

kjenne sentrale metoder i ernæringsvitenskap

ha kunnskap om prinsippene for moderne epidemiologiske undersøkelser av sammenhengen mellom ernæringsfaktorer, kostholdsfaktorer og sykdom

ha kunnskap om mikro og makro-næringsstoffer, kilder i kosten, omsetning og virkning i kroppen

ha kunnskap om hvordan næringsstoffer i et samspill med hormoner regulerer genene i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen

ha kunnskap om metoder for monitorering og evaluering av underernæring hos ulike grupper av pasienter, inkludert verktøy for ernæringsscreening og forskjellige antropometriske målemetoder (vekt, høyde, armomkrets, hudfoldtykkelse, kroppssammensetning).

ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike befolkningsgrupper som spedbarn, barn, unge, gravide, ammende, eldre, innvandrere, vegetarianere og idrettsutøvere

ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike pasientgrupper som pasienter med overvekt, kreftsykdommer, metabolsk syndrom, dyslipidemier, hypertensjon, diabetes type 2, allergi, cøliaki, laktoseintoleranse, barn med spesielle behov som f.eks. premature barn, barn med medfødt hjerte sykdom, PKU og barn med ulike spiseproblemer

ha kunnskap om ernæringsproblemer relatert til sykdommer i mage-tarm kanalen, kirurgi og intensivernæring inkludert kunnskap om indikasjon, kontraindikasjon og komplikasjoner ved sonde- og intravenøs ernæring

ha kunnskap om pasientkommunikasjon og atferdsendring-.

ha kjennskap til sentrale studiedesign i ernæringsvitenskap og medisin, og til sentrale metoder for statistisk analyse.

ha kunnskap om planlegging og prosjektgjennomføring av kliniske og epidemiologiske studier

Ferdigheter

Du som gjennomfører dette studiet vil kunne

gjøre rede for og være ansvarlig for de oppgaver som kliniske ernæringsfysiologer har i et sykehusmiljø, inklusive sentrale bestemmelser i lov om helsepersonell

planlegge og kunne gjennomføre ernæringsbehandling av pasienter

gi kostholdsråd til individer og ulike befolkningsgrupper

forklare og formidle forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene og næringsstoffanbefalingene

forklare hvordan ulike næringsstoffer omsettes og virker i kroppen

kunne gjennomføre ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper

12

bruke relevante metoder innen i klinisk ernæring, ernæringsepidemiologi, ernæringsbiologi og kostholdsforskning

arbeide med kostholdspørsmål i kommune-, primær- og spesialisthelsetjenesten

arbeide med forebyggende ernæringsarbeid

arbeide med ernæringsspørsmål nasjonal og internasjonalt

forklare hvordan ernæringsarbeid er organisert i helsevesenet

forklare samfunnsmessige forhold som påvirker kostholdet

Generell kompetanse

Den som gjennomfører dette studiet vil kunne

bidra til kunnskapsutvikling og kritisk refleksjon innen ernæringsfaget

arbeide selvstendig og kunne samarbeide med ulike andre helseprofesjoner

identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål

reflektere kritisk over egen rolle som rådgiver, både på individ og samfunnsnivå

delta i vitenskapelige debatter innen fagområdet

analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger, inklusive kjennskap til helseforskningsloven

reflektere kritisk rundt egen og andres forskning

etterleve yrkesetisk standard

arbeide videre med ernæringsforskning

2.2 Infrastruktur knyttet til programmet

Ved UiO er det avdeling for Ernæringsvitenskap som er ansvarlig for undervisningen i masterstudiet i klinisk ernæring og for ernæringsundervisningen i profesjonsstudiet i medisin. Undervisningen i ernæring i profesjonsstudiet i medisin er spredt over flere semestre, men hovedvekten er i semester 4A. Undervisningen inkluderer forelesninger, kurs, og veiledning av problembaserte læringsgrupper.

Avdelingen har i dag 19,7 faste vitenskapelige stillinger og et eksternt professorat (hvorav fire stillinger er i klinisk ernæring), ca 10 teknisk og administrative stillinger og 60-70 stipendiater, postdoktorer og andre midlertidige ansatte i ulike forskningsprosjekter. Det er et mål i løpet av 2014 å ansette fire kliniske ernæringsfysiologer i 25 % universitetslektorstillinger. Disse kliniske ernæringsfysiologene skal ha hovedstilling ved hhv Medisinsk klinikk OUS, Kreft, Kirurgi og Transplantasjonsklinikken OUS, Barneavdelingen OUS og Lovisenberg Sykehus og skal ha ansvaret for å organisere den kliniske undervisningen ved de respektive sykehusene.

2.3 Opptaksramme, søkertall og poenggrenser

Fra våren 2012 ble opptak av studenter økt fra 20 til 35 studenter. De tas opp en gang i året, med søknadsfrist i april. I en overgangsperiode startet to årganger hhv kull V-2012 og kull V-2013 på våren. Fra høsten 2013 starter alle studenter på høsten. I figuren under vises opptakstallene fra 2008-2013.

13

Tabell 5: Søkertall i perioden 2008-2013

Opptak*

2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår Snitt

Ant. Søkere** 519 479 526 468 776 584 559

Ant. 1. valg 191 200 171 127 135 137 160

Ant. Tilbud 25 25 27 42 70 42 39

Oppmøte (JA-svar)# 21 20 32

Ikke opptak

53 57 37

Trukket*** 15 12 26 43 36 26

*Opptaksrammen for bachelor-/mastergrad i ernæring frem til våren 2012: 20 per program

** kvalifiserte søkere. Total antall søkere er langt høyere

** *sluttet i løpet av fellessemestrene samt de som rykket ned av diverse årsaker # Inklusiv fremmøte etter suppleringsopptak

Poenggrensene for opptak er relativ stabile fra år til år. Poenggrenser de siste fem årene er hhv:

Tabell 6. Poenggrenser for opptak

2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår Snitt

ORDSP* 61,8 56,6 56,3 52,8 52,5 53,6 55,6

ORDKP# 70,9 64,4 63,4 63 61,3 63,3 64,4

* ORDSP (Primær- eller førstegangs vitnemål)

# ORDKP(Sekundær eller konkurransepoeng)

Ved opptaket høsten 2012 var det 776 kvalifiserte søkere til disse plassene, og 135 hadde studiet som førsteprioritet. Dette er noen flere enn i 2011 hvor tallene var hhv 468 og 127.

2.4 Endringer i opptaksrutiner for vårkull2013

En generell anbefaling fra sentralt studieopptak (SSO) ved UiO har vært å gi tilbud til 20 %

flere studenter enn det antall man skal ta opp, for å ta høyde for frafall, permisjoner o.a. Ved

opptak til vårsemesteret 2013 overbooket vi 100 % og dette medførte at vi fikk flere studenter

som hadde ernæring som prioritet 1. Dette har gitt den positive effekt at vi hittil har beholdt

betydelig flere studenter enn for vårkullet 2012. Dette kullet består nå av 36 studenter.

14

2.5 Endring fra våropptak til høstopptak fra og med høst 2013

På grunnlag av våre erfaringer med våropptak og samtaler med SSO og studiedekan for

masterstudiene ved det medisinske fakultet Kristin Heggen kom vi fram til at opptak til

vårsemester er assosiert med såpass mange problemer at vi ville endre dette. Vi ønsket

samtidig ikke å gjøre noe med det godt innarbeidede systemet med fellesundervisningen.

Etter søknad høsten 2012 til styret ved det medisinske fakultet fikk vi gjennomslag for

studiestart fra høst 2013 med et nytt ernæringssemester (Kursnavn ERN1010) i

høstsemesteret og deretter fellesundervisning med medisinstudenter fra vårsemesteret 2014,

med de forandringer vi tidligere har gjort i dette semesteret. Kurs i 2. semester vil ha kode

ERN1020 og fortsatt ha egen eksamen for våre studenter. Deretter vil dette kullet følge den

videre fellesundervisningen før de starter på nye ernæringskurs (andre del av høstsemester

2015). Disse nye kurs vil gjøres klare i løpet av vårsemesteret 2014.

Disse endringene har medført at vi har to kull med oppstart i 2013 som vil følge forskjellige

studieløp. Vårkull 2013 vil følge det vi kaller ”Studieforløp 3/gammel ordning” med de

ernæringskurs som har vært kjørt for tidligere kull. Høstkull 2013 vil få nye ernæringskurs og

vil følge studieforløp 4 som vil bygge på våre tidligere kurs men med en del viktige endringer

som det nå arbeides med. Høstkull 2013 gikk høsten 2013 på kurset ERN 1010 som er et

nytt kurs som kjøres for første gang i år.

Erfaringene med opptaket for høstkullet 2013 har vi diskutert med SSO. Vi hadde kun 20 %

overbooking i første runde. Dette medførte at vi måtte etterfylle betydelig ved

suppleringsopptaket og etterfølgende uker. Endelig antall studenter ble 37. Vi synes dette

var for lavt og har støtte fra SSO på dette og at vi for å sikre oss mot frafall pga. stryk og

permisjoner bør ha mer enn 40 studenter tidlig i høstsemesteret. Neste år vil vi derfor

overbooke 60-70 % og deretter diskutere erfaringene med SSO.

2.6 Arbeidslivsrelevans/videre karriere.

Etter studiet kan man søke autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog og jobbe med

pasientbehandling på offentlige sykehus i Norge. Det er også mange andre spennende

karrieremuligheter. Noen velger å drive privat praksis eller arbeide innen undervisning og

informasjon. Kliniske ernæringsfysiologer arbeider ved sykehus, skoler, opplysningskontor,

rehabiliteringssentre, i legemiddelindustri, matvareindustri, ved helse- og idrettssentre eller i

bistandsorganisasjoner. Internasjonalt arbeid (FN, NGO) er også en karrieremulighet. I tillegg

kan man gå videre med forskerutdanning (PhD) og ta sikte på å jobbe med forskning. En

spørreundersøkelse som ble gjennomført 2008-2009 (se vedlegg 2) viste at 77 prosent av de

som studerer klinisk ernæring ønsker å jobbe på sykehus og etter endt studie jobber hele 78 %

av de på sykehus. Av de med fordypning i ernæringsbiologi og samfunnsernæring og som

ønsket å jobbe innen dette feltet, jobbet 71 % innen dette feltet etter endt studie.

2.7 Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap

Programrådet ved ernæring sin hovedoppgave er å sikre at undervisningen har god faglig og

pedagogisk kvalitet og sørge for at det totale faglige innholdet i studiet har den dybde og

bredde som kreves av et universitetsstudium. Dette gjelder undervisning på både

masterstudiet i ernæring samt for profesjonsstudiet i medisin, samt ved avdelingens

15

engasjement i internasjonale nettverk. Programrådet skal ha et nært samarbeide med

studieadministrasjonen ved instituttet som ivaretar den praktiske og daglige drift av

ernæringsstudiene.

Programrådet fungerer også som et fagplanutvalg i ernæring for medisinstudiet som

beskrevet i følgende dokumenter: "Mandat for undervisningsleder"

(http://www.med.uio.no/om/organisasjon/utvalg/undervisningsledere/mandat.html ),

"Fagmiljøenes rolle og stilling i ny studieplan Oslo-96"

(http://www.med.uio.no/studier/ressurser/fagsider/) og "Mandat for semesterstyrene"

(http://www.med.uio.no/om/organisasjon/utvalg/semesterutvalg/mandat.html ).

Programrådet kan pålegge faste og midlertidig vitenskapelige ansatte undervisningsplikt innenfor de til enhver tid gjeldende regler.

Programrådet har følgende arbeidsoppgaver:

å organisere undervisningen fra avdelingen til medisinstudiet, og studiet i klinisk ernæring.

å sørge for det foreligger en semesterbok for aktuelle semestre, før semesterstart.

å stille med veiledere til PBL-undervisning i fellesdelen og i egne semestre (Avdelingen stilte med 9 veiledere i høstsemesteret 2012 fordelt slik: 2 stk (1 sem), 4 stk (3 sem) og 3 stk (4 sem) og 13 veiledere i vårsemesteret 2013 fordelt slik: 9 stk (1 sem) og 4 stk (4 sem).

at evalueringer gjennomføres og følges opp

at det til skriftlig eksamen utarbeides eksamensoppgaver og sensorveiledning.

2.8 Programrådets sammensetning

Programrådet består av 7 vitenskapelige ansatte i faste stillinger, undervisningsleder

inkludert. Én av de vitenskapelige velges til nestleder. To studentrepresentanter (én fra

lavere grad og én fra masterprogrammet) samt studiekonsulent.

Leder og nestleder av programrådet utnevnes etter innstilling fra faglig leder av avdelingen til

studiedekan. De vitenskapelige ansatte velges blant de vitenskapelige ansatte i faste

stillinger.

Pr 1. september besto programrådet av følgende personer: Svein O. Kolset (leder), Kirsten B.

Holven (nestleder), Anette Hjartåker (vit.ans.), Kjetil Retterstøl (vit.ans.), Line M. Grønning-

Wang (vit.ans.), Monica Hauger Carlsen (vit.ans.), Christine Henriksen (vit.ans.), Alieu Cham

(stud.konsulent), Shkoza Neziri (studentrepr. laveregrad)) og Johanne Kjellevik Ledang

(studentrepr. mastergrad). I tillegg deltar også Cathrine Flesche (referent).

3.0 Undervisningsformer

Det er normalt 15-20 timers organisert undervisning per uke. Det er som oftest en undervisningsfri dag i uka. Deler av undervisningen er obligatorisk, slik som PBL-gruppemøter, gruppeundervisning, seminarer, praktiske kurs og praksis. Det fremgår av hver emnebeskrivelse hvilken undervisning som er obligatorisk, samt regler for fravær.

Forelesninger

http://www.med.uio.no/om/organisasjon/utvalg/undervisningsledere/mandat.htmlhttp://www.med.uio.no/studier/ressurser/fagsider/http://www.med.uio.no/om/organisasjon/utvalg/semesterutvalg/mandat.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/sveink/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/kirstean/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/kirstean/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/anettehj/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/kjetilr/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/lmg/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/lmg/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/monicahc/index.htmlhttp://www.med.uio.no/?vrtx=person-view&uid=chrishen&lang=nohttp://www.med.uio.no/personer/adm/fak/studier/alieuc/index.htmlhttp://www.uio.no/?vrtx=person-view&uid=johankj&lang=nohttp://www.med.uio.no/imb/personer/adm/cathrifl/index.html

16

Forelesninger utgjør ca halvparten av undervisningen, anslagsvis 8-12 timer per uke. Forelesningene kan være:

En introduksjon til et tema

Supplement til læring i gruppene på enkelte, vanskelige tilgjengelige emner

En oppsummering av det nyeste på et fagfelt

Overblikk over et fagområde

Problembasert læring (PBL)

Problembasert læring står sentralt i de to første årene av studiet. Undervisningen skjer i

grupper med maksimalt 8-10 studenter. Små grupper gjør det mulig for studentene å trene

på å kommunisere og formidle fagkunnskap i trygge rammer. Studentene trener på

problemløsning i team, og på å trekke linjer fra teori til praktisk klinisk arbeid. PBL-

oppgavene er relatert til den aktuelle ukens undervisning og mål for læring. Utgangspunktet

er en pasienthistorie som deles ut første dag i den aktuelle undervisningsuken. Ut fra

problemet definerer studentene selv sine læringsbehov og innhenter kunnskap med disse

som utgangspunkt. På neste møte, redegjør studentene for det de har lært, og drøfter

mulige løsninger på pasientens problem. De første fire semestrene har studenten vært

gjennom flere en 50 PBL-baserte kasus der 40 % av PBL-oppgavene er spesifikke for

ernæringslære.

Annen gruppeundervisning

Andre former for gruppeundervisning brukes der det er hensiktsmessig.

Undervisningsformen brukes til å diskutere pasientkasus som danner grunnlag for skriftlige

innleveringer, og i innføring i klinisk kommunikasjon. Gruppeundervisningen skiller seg fra

PBL ved at oppgaven og spørsmålene er definert på forhånd. Gruppeundervisningen foregår

med eller uten veileder til stede.

Seminarer

Seminarene er den mest studentaktive læringsformen. I seminarene er det studentene selv

som presenterer resultat fra gruppearbeid, vitenskapelige artikler eller har

plenumsdiskusjoner om sentrale temaer. Seminarene holdes for hele kullet samlet, og en

veileder er til stede.

Klinisk undervisning

Den kliniske undervisningen foregår hovedsakelig ved Oslo universitetssykehus (OUS) og

Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det er mer enn 50 kliniske ernæringsfysiologer som er

involvert i den kliniske undervisningen.

Undervisningen skjer i form av forelesninger, gruppeundervisning og klinikk. Klinikk er

undervisning med presentasjon av en eller flere pasienter, som enten er til stede eller

presenteres muntlig, på video, eller lignende. Det kliniske tilfelle kan være utgangspunkt for å

diskutere diagnostikk eller ernæringsbehandling.

17

Praktiske kurs

Praktiske kurs brukes om den undervisning der studentene selv gjør praktisk arbeid. Det

gjelder for eksempel: matlagingskurs, laboratoriekurs, mikroskopikurs, disseksjon eller

lignende. Slike kurs foregår i en avgrenset tidsperiode fra noen timer opp til en uke. På kurs

kan studentene deles i mindre grupper, avhengig av fysiske rammebetingelser. Det er en

eller flere veiledere til stede.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening brukes for å lære kliniske ferdigheter som er viktige for fremtidig

yrkesutøvelse. Det dreier seg blant annet om så ta antropometriske målinger, vurdere

kosthold og ernæringsstatus, samt bruke screening-verktøy for underernæring. Det finnes

foreløpig ikke lokaler og fasiliteter til å trene på kliniske ferdigheter slik det er lagt til rette for

både for medisin- og odontologistudentene. Det er derfor vedtatt å opprette et

ferdighetssenter for kliniske ernæringsfysiologer, se eget avsnitt side 31

E-læring

Ved e-læring er får studentene presentert lærestoffet via web. Undervisningsformen brukes

både for læring av kunnskap og for praktiske ferdigheter. Lyd, tekst, bilder, animasjoner og

video benyttes for å illustrere forskjellige praktiske prosedyrer. Undervisningen er interaktiv;

studentene svarer på flervalgs-spørsmål og får respons umiddelbart. Studentene kan

gjennomføre e-læringen hjemme på egen datamaskin eller på egne PC-stuer.

Fakultetet har en enhet med 3 ansatte, seksjon for medisinsk informatikk, som blant annet

arbeider med e-læring. Det er en betydelig interesse ute i fagmiljøet for e-læring. Videre

utvikling av e-læring skjer i samarbeid med de andre universitetene, og det er utviklet én

inngangsport for alle studenter ved de fire fakultetene til alle relevante og kvalitetssikrete e-

læringsressurser.

Ferdighetstrening

Studentene får trening i å ta antropometriske målinger, vurdere ernæringsstatus og bruke

screening-verktøy for underernæring. I tillegg er det undervist i antropometriske målinger.

Det finnes ikke lokaler og fasiliteter til å trene på kliniske ferdigheter slik det er lagt til rette for

både for medisin- og odontologistudentene. Det er derfor vedtatt å opprette et

ferdighetssenter for kliniske ernæringsfysiologer, se eget avsnitt side 31.

Praksis

I den nye studieplanen (implementert fra høsten 2013) inngår det i begynnelsen av studiet,

tre ukers observasjonspraksis: en uke på sykehuskjøkken, en uke på sykehjemsavdeling og

fire dager hos klinisk ernæringsfysiolog.

Underveis i studiet, er det til sammen seks dagers praksis på sykehus. Praksis går ut på at

studentene får være med en ansvarlig klinisk ernæringsfysiolog, og får ha egen pasient

under veiledning.

18

Etter endt studium må studentene gjennomføre fire ukers praksis for å få autorisasjon som

klinisk ernæringsfysiolog. Studentene jobber selvstendig, men har en klinisk

ernæringsfysiolog som praksisveileder. Praksisveileder må godkjenne praksis etter at

studenten har vist ulike ferdigheter. Praksisen er ulønnet, og studentene må selv avtale sted,

tidspunkt og veileder for denne praksisperioden. Praksisperioden må være godkjent for at

studenten skal få endelig eksamensbevis.

3.1 Oversikt over undervisningsformer brukt i de enkelte emnene

ERN1010 – ny studieplan (30 studiepoeng)

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, kurs (laboratorieøvelser, spiseforsøk,

glutenfri baking), seminarer med fremleggelse av resultater og artikler, gruppeundervisning

og e-læring om basal kommunikasjon. I emnet inngår det to ukers praksis: en uke på

sykehuskjøkken og en uke på sykehjemsavdeling.

ERN1020 – ny studieplan (20 studiepoeng) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger,

PBL, studiebesøk i bedrift og praksis hos klinisk ernæringsfysiolog. Emnet har 75 % felles

undervisning med medisin og odontologi.

ERN1000 (20 studiepoeng)

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, gruppeundervisning og e-læring om

basal kommunikasjon. Emnet har 75 % felles undervisning med medisin og odontologi.

ERNSEM 2 (30 studiepoeng)

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL og praktisk kurs. Emnet har felles



Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL og praktisk kurs. I emnet inngår også to

halve dagers praksis hos klinisk ernæringsfysiolog på sykehus. Emnet har felles


ERNSEM 4A (12 studiepoeng)

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL og praktiske kurs. Emnet har felles


ERN 2110 (ERNSEM 4B) (18 studiepoeng)

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, gruppeundervisning, seminarer med

fremlegging av artikler og praktiske kurs (metoder for kostholdsundersøkelser).

ERN 3110 (30 studiepoeng) (ERN 3020, ny studieplan)

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, seminarer med fremlegging av artikler

og praktiske kurs (laboratorieøvelser). I emnet inngår to praksisdager der studentene får ha

egen pasient under veiledning av klinisk ernæringsfysiolog.

19


Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, seminarer med fremlegging av artikler,

praktiske kurs (laboratorieøvelser) og e-læring. I emnet inngår en praksisdag der studentene

gjennomfører en screening av underernæring på sykehjem.


Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, gruppeundervisning og ferdighetstrening på

PC.


Undervisningen vil ta utgangspunkt i et praktisk humanforsøk som studentene planlegger,

gjennomfører og beskriver i en vitenskapelig artikkel. Undervisningen vil bli gitt i form av

forelesninger, gruppearbeid og seminar med presentasjon av bakgrunn for og resultatene fra

forsøket. Det vil i tillegg bli gitt praktisk undervisning som fokuserer på hvordan resultater og

kunnskap innen ernæring kan formidles i rapporter, vitenskapelige og populærvitenskapelig

artikler, og overfor massemedia.


Undervisningen gis i form av forelesninger og laboratoriekurs.


Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, seminarer og gruppearbeider.


Den kliniske undervisningen gis på synehusene, i form av forelesninger, gruppeundervisning,

seminarer, kurs (laging av spesialkoster) og klinikk.

Fire ukers praksis som klinisk ernæringsfysiolog må gjennomføres for å få eksamen godkjent.


Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentpresentasjoner,

gruppediskusjoner og hjemmeoppgaver. NB! Det kreves 80 % oppmøte til undervisningen for

å kunne avlegge eksamen. Oppmøte til undervisningen blir registrert.

4.0 Masteroppgaven

Masteroppgaven går over to semester (9. og 10. semester). Utfyllende informasjon om

masteroppgaven finnes i Masteroppgavehåndboken (vedlegg 3)

4.1 Mål for masteroppgaven

Hovedmålet for mastergradsoppgaven er en opplæring i vitenskapelig metode og tankegang.

Mer spesifikt er målet at studenten skal få erfaring i:

20

1. Planlegging av et forskningsprosjekt, herunder litteratursøk og utarbeidelse av

prosjektbeskrivelse.

2. Praktisk gjennomføring av et forskningsprosjekt, og eventuelle nødvendige endringer i

dette. Hovedregelen er at studenten selv skal gjøre eller aktivt delta i datainnsamling og

bearbeiding/analyse av data.

3. Utarbeidelse av en masteroppgave.

a. Presentere design, metoder og resultater i samsvar med mål og hypoteser

b. Diskutere eventuelle svakheter i planleggingen og gjennomføringen av

forskningsprosjektet. Sammenligne resultater med andre relevante

forskningsresultater.

c. Foreslå nye aktuelle forskningsprosjekter eller praktiske implikasjoner

d. Trekke konklusjoner

4.2 Veiledere og veiledning

Studenten kan ha en eller flere veiledere. Minst én veileder skal være tilknyttet Avdeling for

ernæringsvitenskap. Studenten kan etter avtale gjennomføre masteroppgaven ved en

ekstern institusjon eller forskningsmiljø (f.eks. sykehus, SEF, SIFO, Matforsk, andre

universiteter). For å sikre studenten best mulige veiledningsforhold skal ekstern veileder

godkjennes av Programrådet. Studenten har krav på maks 40 timer veiledning. Dette

inkluderer for- og etterarbeid for veileder i tillegg til selve veiledningstiden. Formen på

veiledningen avtales i hvert enkelt tilfelle (faste møtetidspunkt og/eller møtes etter behov).

Det er viktig at student og veileder(e) tidlig avklarer hvilke forventninger man har til arbeidet.

4.3 Studieavtale og prosjektbeskrivelse

Det utarbeides en studieavtale mellom studenten, veileder(e) og avdeling for

ernæringsvitenskap om gjensidige rettigheter og plikter i forbindelse med masteroppgaven.

Videre utarbeider studenten (med hjelp fra veileder(e)) en prosjektbeskrivelse for

masteroppgaven. Hensikten med prosjektbeskrivelsen er at student og veileder(e) skal få en

mulighet til å sette seg inn i fagfeltet, og samkjøre planene for masteroppgaven.

Prosjektbeskrivelsen ligger til grunn for studieavtalen som må undertegnes før et formelt

veiledningssamarbeid kan innledes. Dersom oppgaven er en del av et større prosjekt, skal

det klart angis hva studenten skal gjøre og hva hun/han vil få tilgang til av data fra andre i

studien. Arbeidet med prosjektbeskrivelsen tar anslagsvis 1 måned. Prosjektbeskrivelsen og

studieavtalen må leveres innen 15. mai/15 nov (i en overgangsperiode).

Når prosjektbeskrivelsen er godkjent av veileder(e), formidles en søknad om godkjenning av

den til Programrådet. En eller flere vitenskapelig ansatt(e) ved avdelingen vurderer

prosjektbeskrivelsen og valg av veileder(e). Det skal også vurderes om selve arbeidet med

masteroppgaven tilsvarer 1 års fulltidsstudium. Studenten får tilbakemelding om eventuelle

nødvendige korrigeringer, og foretar disse i samarbeid med veileder(e). Dersom søknaden

ikke blir godkjent, leveres korrigert søknad til Programrådet for videre behandling.

4.4 Rapportering ved endring av studieprogresjon

Studenten har anledning til å søke Programrådet om utsettelse av innlevering av

masteroppgaven. Intern veileder og student skal melde fra om eventuelle avvik fra

21

progresjonsplanen til studiekonsulenten. Studiekonsulenten rapporterer til Programrådet når

det foreligger større avvik.

4.5 Utforming av masteroppgaven

Masteroppgaven vil normalt være bygget opp etter følgende mønster:

1 Sammendrag

2 Innledning / bakgrunn

3 Mål og problemstillinger/hypoteser

4 Utvalg og metode(r)

5 Resultater

6 Diskusjon

7 Konklusjon

8 Referanser

9 Vedlegg

Oppgaven kan skrives på bokmål, nynorsk eller engelsk, og det er mulig å skrive oppgaven

på artikkelform.

4.5.1 Innlevering og eksamen

Mastereksamen skal være gjennomført før avslutning av semesteret. I praksis vil dette si før

15. juni for vårsemesteret og 20. desember for høstsemesteret. Oppgaven skal være

(elektronisk) levert 4 uker før. Oppgaven trykkes i minst 4 eksemplarer (avhengig av antall

veiledere).

Eksamen er delt i 3 deler:

- kandidaten presenterer masteroppgaven (20 minutter)

- eksaminasjonen ved ekstern sensor (40 minutter)

- eksaminasjon ved intern sensor (20 minutter)

4.5.2 Ved sensur av den skriftlige oppgaven legges det vekt på følgende:

1. Kandidatens evne til å trenge inn i et problemområde og formulere klare vitenskapelige

problemstillinger eller arbeidshypoteser

2. Kandidatens evne til å bearbeide innsamlede data og resultater med adekvate metoder.

3. Kandidatens evne til selvstendig behandling av oppgaven, både praktisk og teoretisk.

4. Kandidatens evne til å presentere stoffet (innledning, problemstillinger/hypoteser, utvalg

og metoder, resultater, tabeller og figurer, diskusjon, konklusjonen og litteraturliste).

5. Originalitet og evne til å utnytte de muligheter emnet i seg selv og det innsamlede

materialet gir, bør honoreres.

Karakterskalaen har A som høyeste og E som dårligste bestått-karakter. Det gis en samlet

karakter for masteroppgaven og presentasjonen av denne, der masteroppgaven vil veie

mest.

Studenten får tilsendt vitnemål etter avlagt og bestått mastereksamen, og søker selv om

autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

5.0 Vurderingsformer

22

Både summative og formative vurderingsformer brukes i vurderingen av studentene ved

ernæringsstudiet. Summative vurderingsformer (vurdering av læring) er mest brukt men også

noe formativ vurdering (vurdering for læring) i form av innleveringer av prosjektoppgaver med

tilbakemelding fra lærer til student blir brukt i undervisningen.

Karakterbokstaver (A-F) og bestått / ikke bestått brukes i vurderingsformene. Det er

undervisningspersonalet engasjert i hvert enkelt semester / kurs som lager

eksamensoppgavene og som vurderer eksamensbesvarelsene. I tillegg blir alle

eksamensbesvarelser vurdert av minst en ekstern sensor utnevnt av Avdeling for

ernæringsvitenskap.

Alle eksamener skal kvalitetssikres av fagmiljøet i utarbeidelsen av oppgavene. I tillegg skal

alle skriftlige eksamener gjennomleses av 1-2 studenter på høyere kull. Studentenes

oppgave er først og fremst å vurdere om oppgavene er klart og entydig formulert, og om de

virker rimelige i forhold til semesterets undervisning og læringsmål.

Praktiske kurs kan inneholde en vurdering av om studenten har nådd det nødvendige

ferdighetsnivå for å godkjenne kurset/undervisningen.

5.1 Oversikt over vurderingsformer brukt i de enkelte emner/semestre.

ERN 1000 (20 studiepoeng)

Skriftlig eksamen, 6 timer, vurderes med bestått / ikke bestått


Eksamen i ERN 1010 gjennomføres for første gang høsten 2013. Det vil da bli tatt i bruk

digital eksamen med både spørsmål med flervalgs-svar, envalgs-svar og spørsmål med kort

og lang fri-tekst. Skriftlig eksamen, 5 timer, vurderes med bokstavkarakter.


Felles-semester med medisin og odontologi. Skriftlig eksamen, 6 timer, vurderes med

bestått / ikke bestått


Felles-semester med medisin og odontologi. Eksamen går over 2 dager; 1. dag er en skriftlig

eksamen, 5 timer, vurderes med bestått / ikke bestått; 2. dag er stasjonseksamen i praktiske

ferdigheter, vurderes med bestått / ikke bestått.

ERNSEM 4A (12 studiepoeng)

Felles-semester med medisin og odontologi. Skriftlig eksamen, 4 timer, vurderes med bestått

/ ikke bestått.


ERN 2110 (ERNSEM 4B) inneholder flere mindre del-kurs hvor studentene må levere inn

obligatoriske oppgaver i løpet av semesteret. I tillegg må studenten levere en skriftlig

23

oppgave med innlevering av utkast halvveis i prosjektet og med individuelle tilbakemeldinger

fra lærer. Oppgaven som vurderes som bestått / ikke bestått. Til slutt er det en skriftlig

eksamen, 4 timer, vurderes med bokstavkarakterer.


Skriftlig eksamen på slutten av semesteret, 6 timer, vurderes med bokstavkarakterer.


ERN 3120 evaluerer studentene gjennom 1 skriftlig semesteroppgave og 2 skriftlige

eksamener på 4 timer hver. Semesteroppgaven skal skrives i første halvdel av semesteret.

Første eksamen holdes midtveis i semesteret, og den andre eksamen holdes ved

semesterslutt. Semesteroppgaven teller 20 %, og eksamenene teller begge 40 % av samlet

bokstavkarakter.


Skriftlig eksamen, 4 timer, vurderes med bestått / ikke bestått.


Evalueringsformen i ERN4120 (Humanforsøk) er delt i tre hvor alle tre deler må bestås:

1) Deltakelse og presentasjon av gruppearbeid

2) Deltakelse og individuell presentasjon på Minisymposium

3) Utarbeidelse av manuskript til artikkel basert på forsøket studentene selv har planlagt,

gjennomført, databehandlet og beskrevet. Studentene arbeider med artikkelen i løpet av hele

kurset, og leverer siste dag. Eksamen er altså hjemmebasert og vurderes med bestått / ikke

bestått.


Skriftlig eksamen, 5 timer, vurderes med bokstavkarakter.


I ERN 4310 evalueres studentene gjennom 1 individuell prosjektoppgave og en 4 timers

skriftlig eksamen, vurdering bestått / ikke bestått på både oppgaven og eksamen.

Studentene må oppnå bestått på begge vurderingene for å bestå kurset.


Dette er et masteremne som vurderes med en skriftlig eksamen, 6 timer, med

bokstavkarakter.


For å bestå emnet må man presentere 2 artikler og skrive 2 hjemmeeksamener.

Hjemmeeksamenene består av:

1) 5 siders skriftlig oppgave som også skal presenteres for medstudentene

2) 10 siders skriftlig oppgave som evalueres av ekstern sensor

24

5.2 Begrunnelse for eksamenskarakter

Studentene har rett til å få en begrunnelse for eksamenskarakterene. Dersom det er en

skriftlig eksamen, er fristen for å be om begrunnelse én uke etter at karakteren er kunngjort.

Dersom det er en muntlig eller praktisk eksamen, er fristen umiddelbart etter at karakteren er

kunngjort. Studenten tar kontakt med studieadministrasjonen for å få en begrunnelse på

eksamenskarakteren. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har

bedt om det.

5.3 Klage på eksamenskarakter

Studentene har rett til å klage på eksamenskarakterene. De tar da kontakt med

studieadministrasjonen og frist for klage er 3 uker etter at karakteren er kunngjort. Dersom

studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper

klagefristen fra det tidspunktet studenten har fått begrunnelsen eller svaret på klagen over

formelle feil. Eksamensbesvarelsen blir behandlet av to nye sensorer. Sensuren skal

foreligge innen tre uker etter klagefristens utløp. (Annen frist for masteroppgaver og større

skriftlige oppgaver. Opplysninger hos studieadministrasjonen for programmet). Resultatet

kan være enten bedre enn, det samme eller dårligere enn den opprinnelige karakteren. Det

er ikke mulig å klage over den nye karakteren. Det er den nye karakteren som blir gjeldende

selv om den er dårligere enn ved første sensur. Muntlige eller praktiske eksamener kan ikke

påklages. Ved slike eksamener er det ikke mulig for nye sensorer å vurdere prestasjonen på

nytt, fordi den ikke er dokumentert for ettertiden.

5.4 Klage på formelle feil ved eksamen

Studenten har rett til å klage over formelle feil ved eksamen. Formelle feil kan være feil for

eksempel ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensur.

Klagefristen er tre uker etter at studenten er eller burde være kjent med forholdet som

begrunner klagen. Dersom studenten først har bedt om begrunnelse for eller klaget på

eksamenskarakter, blir klagefristen for formelle feil utsatt til etter at det er gitt begrunnelse

eller etter at karakterklagen er avgjort. Klagen blir behandlet av klagenemnda ved UiO.

Dersom det har blitt begått formelle feil ved eksamen, kan det hende at sensuren må

gjennomføres på nytt eller at det må arrangeres ny eksamen.

5.5 Tilrettelegging ved eksamen

Funksjonshemming eller et helseproblem som fører til vesentlige ulemper i

eksamenssituasjonen, kan gi rett til tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegging skal bidra til

å oppveie ulempene nedsatt funksjonsevne/helseproblem medfører i eksamenssituasjonen.

Samtidig skal eksamenskandidatene i størst mulig grad prøves likt. En diagnose gir ikke

automatisk rett til tilrettelegging.

Søknadsfrister er 1. februar og 1. september hvert år. Ved akutt sykdom eller skade etter at

søknadsfristen har gått ut, må studieadministrasjonen for programmet straks kontaktes. I

slike tilfeller må legeattesten bekrefte at behovet for tilrettelegging har oppstått etter fristens

utløp.

25

5.6 Eksamensstatistikk - strykprosent og klageomfang.

Eksamensstatistikk for emnene ERNSEM3A, ERNSEM3B, ERNSEM4A og ERN1000 i

perioden 2008 til 2013 presenteres i tabell 7. Mellom 77 og 85 % av ernæringsstudentene

som har gått opp til eksamen i disse emnene i perioden 2008 til 2013 har bestått eksamen,

(se tabell 7).

Tabell 7. Oversikt over prosentvis oppmøte og beståtte eksamener for ERNSEM3A,

ERNSEM3B, ERNSEM4A og ERN1000; totalt for perioden 2008 til 2013.

ERNSEM3A ERNSEM3B ERNSEM4A ERN1000

Antall oppmøte, n (%) 73 (89) 77 (89) 89 (93) 88 (87)

antall med legeattest, n (%) 4 (5) 3 (3) 2 (2) 6 (6)

% bestått 85 79 84 77

Tabell 8 angir strykprosent i de ulike kurs i løpet av utdanningen. Det fremkommer av

tabellen at det er størst strykprosent i de tidlige semestre (fellesdelen). Samlet strykprosent

for hele studien (eksklusiv masteroppgaven) er ca 11 %.

26

Tabell 8. Oversikt over strykprosent fordelt på de ulike kurs i perioden 2008 til 2013.

2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår snitt

1. sem 42 12 18 Ikke

opptak 23 18 22,6

2. sem 23 21 5 35 58 ikke res.

ennå 28,4

ERNSEM3A 17 15 0 0 ikke 3.

sem 25 11,4

ERNSEM3B 6 25 17 27 33 21,6

ERNSEM4A 19 17 13 5 22 x 15,2

ERN2110 6 7 15 6 0 x 6,8

ERN3110 0 0 0 0 0 x 0

ERN3120 6 7 0 0 0 0 2,17

ERN4110 0 8 0 5 0 x 2,6

ERN4120 0 0 0 5 0 x 1

ERN4210 0 0 0 0 7 x 1,4

ERN4310 0 0 0 6 x 18 4,8

ERN4221 7 20 8 0 0 x 7

ERN4321 0 0 0 10 0 x 2

ERN4322 0 0 0 0 0 x 0

ERN4323 0 0 0 0 0 x 0

ERN4410 10 6 0 6 9 16 7,83

samlet 9,6 9,18 5,77 7,35 15,5 17,56 10,83

Eksamensstatistikk for kurs på bachelor- nivå i perioden 2008 til 2013 er presentert i figur 1.

Figur 1. Prosentvis fordeling av bokstavkarakterer i kurs på bachelornivå i perioden

2008 til 2013

0

10

20

30

40

50

60

70

80

A B C D E F

2008

2009

2010

2011

2012

2013

27

Inkluderer kursene ERN2110 (2011 og 2012), ERN 3110 og ERN3120.

Kurset ERN2110 gikk over fra bestått/ikke-bestått til bokstavkarakterer i 2011.

På masternivå er den prosentvise fordelingen av karakterer noe forskjøvet mot bedre

karakterer. Den prosentvise fordelingen av bokstavkarakterer i perioden 2008 til 2013 for

kursene på master-nivå er presentert i figur 2.

Figur 2. Prosentvis fordeling av bokstavkarakterer i kurs på master-nivå i perioden

2008 til 2013

Inkluderer kursene ERN4210 og ERN4410 i perioden 2008 til 2013

0

10

20

30

40

50

60

A B C D E F

2008

2009

2010

2011

2012

2013

28

Figur 3. Prosentvis fordeling av bokstavkarakterer for masteroppgaver i perioden 2008

til 2013

Inkluderer alle masteroppgaver i perioden 2008 til 2013, totalt 122 oppgaver

Figur 4. Oversikt over fordeling av karakterer på alle bachelor- og master-kurs, samt

masteroppgaver i perioden 2008 til 2013.

0

10

20

30

40

50

60

70

A B C D E F

2008

2009

2010

2011

2012

2013

A B C D E F

Bachelornivå 1,1 29,7 51,9 15,1 0,5 1,6

Masterkurs 3,7 36,6 44,1 6,8 2,5 6,2

Masteroppgaver 15,6 55,7 23,8 4,1 0,8 0

0

10

20

30

40

50

60

Pro

sen

tvis

fo

rde

ling

av k

arak

tere

r

29

I tabellen under presenteres hvor mange som har klaget på sensur, og klager på formelle feil

ved eksamen i perioden 2008 – vår 2013. Tallene er et snitt av alle semestre de siste 5 år. I

tabellen er det oppgitt antall studenter som ber om begrunnelse for karakterfastsetting og

antall studenter som formelt klager på sensur.

Tabell 9. Klageomfang i perioden 2008 til 2013

2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår snitt

Begrunnelse 4 5 1 1 5 8 4

Sensur 7 8 1 2 3 7 4,7

6.0 Programkvalitet

Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

Programledelsen vurderer årlig om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører

tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur. Fakultetet foretar minst hvert sjette år en

grundigere evaluering av programmet, der også eksterne representanter deltar. Emnene

som inngår i programmet evalueres. Les mer om kvalitetssystemet for utdanningen ved UiO.

6.1 Evalueringsprosedyrer

Tiltak for å kvalitetssikre studiet:

På de største kursene (ERN 3110, ERN 3120 og ERN 4410) gjennomføres en

underveisevaluering av emnet ved samtale mellom emneansvarlige og studentene

eller ved skriftlig spørreundersøkelse blant studentene

Periodisk sluttevaluering av emner: hvert annet år, spørreskjema med både felles-

spørsmål for alle emner og eventuelt emnespesifikke spørsmål

Det tas sikte å gjennomføre periodisk programevaluering: hvert fjerde til sjette år.

Bruk av tilsynssensor

Årlig rapportering til Det medisinske fakultet.

Årsrapporter (bachelor og) master fra perioden 2008-2012 finnes på følgende link:

http://www.uio.no/studier/program/ernering-5aar/studiekvalitet/.

6.2 Studentenes gjennomføring/gjennomføringsgrad, avlagte mastergrader og

læringsmiljø

Gjennomføringsgraden er angitt i tabellen under. Vi har et større frafall av studenter på

bachelor/fellesdelen. På masterprogrammet er det stort sett ikke frafall. Det er avlagt mellom

10 og 28 mastergrader i året i perioden 2008-2013 (med snitt på 20 pr år).

http://www.uio.no/studier/om/kvalitet/http://www.uio.no/studier/program/ernering-5aar/studiekvalitet/

30

Tabell 10. Gjennomføringsgrad for studiet/ avlagte mastergrader

2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår snitt

Bachelor 17 (85%) 16 (80%) 15 (75%) 10 (50%) 14 (70%) 12 (60%) 14 (69 %)

Master 28 (140%) 23 (115%) 10 (50%) 24 (120%) 21 (105%) 15 (75%) 20 (101%)

Læringsmiljø: Ernæringsstudentene har sitt eget fagutvalg som jobber med både faglige og

sosiale spørsmål. Fagutvalget inviterer med jevne mellomrom foredragsholdere til å komme

og snakke om aktuelle og spennende tema relatert til ernæring. Ernæringsstudentene driver

også tjenesten Mathjelpen som gir informasjon om ernæring til studenter og andre.

7.0 Internasjonalisering

Som student ved masterstudiet i klinisk ernæring har man mange mulighet til å ta deler av

studiene ved et utenlandsk universitet. Avdeling for ernæringsvitenskap jobber kontinuerlig

med å utvide mulighetene for at studentene kan ta deler av mastergraden i utlandet. Vi har

per i dag utvekslingsavtaler med blant annet Sør Afrika, Tyskland, Spania og Sverige.

Studiet er lagt til rette slik at 6 semester er lagt opp til å være «utvekslingssemester».

Emneboken for dette semestret foreligger på engelsk og det er lagt til rette for undervisning i

engelsk ved behov. Det har tradisjonelt vært stor interesse for utveksling blant våre studenter

og i de siste 5 årene har 17 studenter vært på utveksling i 6 semester.

Tabell 11. Antall studenter som har utvekslet i perioden 2008-2013

Utveksling 2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår Snitt

Ut 4 3 0 3 6 1 2,8

Inn 6 2 2 3 2 4 3,2

NOMA* 10 9

*NoMa:Masterprogramme in Nutrition, Human Rights and Governance. Programmet tar ikke lenger inn studenter.

8.0 Avlagte grader og studiepoengsproduksjon

8.1 Avlagte PhDer.

I perioden 2008 til september 2013 har det utgått 39 doktorgrader fra avdeling for

ernæringsvitenskap, hvorav 19 av disse er studenter rekruttert fra ernæringsstudiet (se

vedlegg 4)

8.2 Studiepoengsproduksjon

Studiet i klinisk ernæring gir 30 studiepoeng/semester. Halv-årlig studiepoengsproduksjon i

perioden 2008-2013 er vist i tabellen under.

http://www.med.uio.no/imb/livet-rundt-studiene/studentdemokrati/fagutvalg-ern.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/livet-rundt-studiene/organisasjoner/mathjelpen.html

31

Tabell 12. Studiepoengsproduksjon

2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår Snitt

Studiepoengsproduksjon 29,94 28,05 26,1 28,74 25,8 25,36 27,3

9.0 Læringsmiljøundersøkelse

Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap, besluttet i 2007 å foreta en

spørreundersøkelse i forbindelse med 10-års jubileum for utdanningen i klinisk ernæring.

Målet for undersøkelsen var å få en generell evaluering av studiet samt informasjon om hva

ferdigutdannede ernæringsfysiologer arbeider med i dag, og om de stadig jobber med

ernæring. Det ble derfor i perioden 2007-2008 utført en spørreundersøkelse blant

ernæringsfysiologer med cand. scient., hoved- eller mastergrad fra avdeling for

ernæringsvitenskap i perioden 1997-2007. Undersøkelsen ble utført via et spørreskjema. Av

de ca 200 potensielle deltakere ble skjema sendt ut til 124 personer med kjent adresse.

Totalt fikk vi inn 88 utfylte skjemaer.

Resultatene viste at deltakerne i hovedtrekk var fornøyd med vårt studieopplegg, og særlig

masterkursene fikk god skår. De fleste synes utdannelsen var relevant for arbeidsmarkedet

etter endt studium og de fleste hadde fått jobb og også den type jobb de hadde ønske om.

Man etterlyste mer praksis og mindre repetisjon gjennom studieløpet. Bedre veiledning

gjennom arbeidet med hoved- /masteroppgave er også en utfordring. Hele rapporten er

inkludert som vedlegg 5.

10.0 Ny utfordring: Oslo2014

Samtidig med de endringer vi har gjort og som vi nå arbeider aktivt med foregår det en

revidering av medisinstudiet. Dette vil få konsekvenser for vårt studium pga. vår

fellesundervisning med medisinstudentene. Dette arbeidet er ikke avsluttet, men vi har fått

gjennomslag i Det medisinske fakultet for at vi opprettholder fellesundervisningen. Denne vil

nå etter all sannsynlighet vare ett og ¾ år. Fellesdelen vil avsluttes siste del av fjerde

semester (når det er seks uker igjen av semesteret). I denne revisjonsprosessen må vi også

se på de tidligere ernæringsspesifikke delene av første del av fellesdelen (ERN1020). De

viktigste beslutningene om rammeverket for modulene som omfatter fellesdelen vil bli tatt

høsten 2013 og vil derfor gi oss et klart og godt utgangspunkt for vår revisjon av de kurs vi

tilbyr etter fellesdelen. Uansett andre endringer vil førstesemester på høsten med kurset

ERN 1010 vil bli stående og start i fellesdelen vil bli i hvert vårsemester.

Masterstudiet i klinisk ernæring er for tiden gjenstand for et betydelig revisjonsarbeid. Dette

er både knyttet til strukturelle endringer for studier vi har aktivt samarbeid med gjennom

fellesdelen. I tillegg gjøres det flere forandringer for å få bedre struktur på undervisning gitt

utenfor huset, øke praksis og ferdighetsundervisningen og gi undervisningen en bedre

spiraleffekt i sentrale temaer som gjentas gjennom studiet.

32

11.0 Etablering av Senter for klinisk ernæring

Studiet i klinisk ernæring er den eneste spesialiserte utdanningen i Norge som gir

autorisasjon for å gi spesialisert ernæringsbehandling av pasienter.

Det Medisinske Fakultet har derfor nå foretatt en utredning for å vurdere etableringen av et

Senter for Klinisk Ernæring som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Oslo

Universitetssykehus. Formålet med senteret er å styrke den kliniske undervisningen i det 5-

årige masterstudiet i klinisk ernæring og bedre forskningen i klinisk ernæring ved Det

Medisinske Fakultet og Oslo Universitetssykehus. I tillegg skal senteret danne grunnlaget for

en sterkt forbedret pasientbehandling innen ernæringsfeltet ved Oslo Universitetssykehus.

Senter for Klinisk Ernæring vil bygges på fire grunnpilarer:

a) Ferdighetssenter for studenter i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo b) Poliklinikk i klinisk ernæring ved Oslo Universitetssykehus c) Senter for kliniske ernæringsstudier ved Universitetet i Oslo d) Nasjonal kompetansetjeneste for klinisk ernæring ved Oslo Universitetssykehus

11.1 Ferdighetssenter

På linje med studiet i medisin og odontologi ønsker vi å etablere et ferdighetssenter i klinisk

ernæring for å sikre at studentene utvikler tilstrekkelige kliniske ferdigheter for å utøve sin

profesjon i helsevesenet. Selv om ferdighetssenteret primært vil være rettet mot behovet til

utdanningen av kliniske ernæringsfysiologer, vil det i tillegg være meget nyttig for

ernæringsundervisningen i medisinstudiet, her nevnes for eksempel semester 4A som

omhandler fordøyelse og ernæring. Ferdighetssenteret skal være en arena for praktisk

trening på teknikker koblet til utøvelse av profesjonen klinisk ernæringsfysiologi.

10.1.1. Hva skal studentene lære på ferdighetssenteret?

Ferdighetssenteret skal være en arena for praktisk trening på teknikker koblet til utøvelse av

profesjonen klinisk ernæringsfysiologi. Læringsutbytte for ferdigheter er i den nye

studieplanen formulert slik:

Ferdigheter:

Studenten vil lære å:

Kartlegge ernæringsstatus, på bakgrunn av antropometri, klinisk biokjemiske målinger, klinikk og kostanamnese,

Vurdere ernæringsstatus og stille en ernæringsdiagnose.

Stille ernæringsrelaterte medisinske diagnoser

Gi tilpasset og korrekt ernæringsbehandling til pasienter med ernæringsproblemer relatert til inntak, klinisk tilstand og psykososiale forhold.

Gi tilpasset ernæringsbehandling til pasienter i form av: standardkost, spesialkoster, kost med tilpasset konsistens, næringsdrikker, vitamin- og mineraltilskudd, enteral (sondemat) og parenteral (intravenøs) ernæring

Monitorere, evaluere og dokumentere ernæringsbehandling

Utvikle ferdigheter innen formidling, kommunikasjon og samarbeid Treningen på ferdighetssenteres vil suppleres med forelesninger og praksis på poliklinikk og

avdeling. Ferdighetssenteret vil benyttes under hele studiet i klinisk ernæring, men særlig i

semester 1, 5, 6 og 8.

33

Allerede i første semester skal studentene skal lære grunnleggende kliniske ferdigheter og

kommunikasjon. Da får de sitt første møte med ferdighetssenteret. Etter fellesdelen med

medisin, kommer de tilbake til egen ernæringsundervisning i 5. og 6. semester. Da skal de

lære mer både om underernæring og overvekt/livsstilssykdommer, og ferdighetssenteret vil

kunne være er sted å gi trening på kommunikasjon og kostbehandling, før de skal ha egne

pasienter på poliklinikken. I 8. semester er spesialkoster et viktig tema, i tillegg til

monitorering, evaluering og dokumentering av ernæringsbehandlingen.

Ferdighetssenteret består av tre enheter: ett rom for trening i kliniske ferdigheter, ett kjøkken

for spesialkoster og sondeernæring, samt e-læringsressurser knyttet opp mot kliniske

ferdigheter og kostbehandling.

10.1.2. Rom for kliniske ferdigheter

På ferdighetssenteret vil studentene kunne trene på følgende prosedyrer:

Antropometriske målinger: vekt, høyde, midjemål, hoftemål og hudfoldtykkelse

Måling av kroppssammensetning: bioimpedans og dexa-skanning

Målinger av energibehov: indirekte kalorimetri og aktivitets-registreringer

Fysiske tester: oksygenopptak i aktivitet og gripestyrke

Annet: måling av blodtrykk og blodprøvetagning

Bruk av screeningverktøy og verktøy for vurdering av ernæringsstatus

Nedlegging av ernæringssonde og bruk av sondeutstyr

Andre undersøkelser en kan tenke seg er pustetester for laktose og fruktose intoleranse,

testutstyr for magesekktømming, simuleringsutstyr og hjemmebasert utstyr for intravenøs

ernæring.

Rommet for ferdighetstrening kan være organisert i ulike arbeidsstasjoner, men en eller flere

funksjoner på hver stasjon. Det bør være også være en fastmontert PC med stor skjerm.

10.1.3. Kjøkken for spesialkost

På kjøkkenet vil studentene kunne ha praktisk undervisning i følgende temaer:

matvarekunnskap

konsistenstilpasset kost

spesialkoster (eks. Baking av glutenfritt brød)

energi- og proteinrike retter og næringsdrikker til underernærte

spesialprodukter som brukes i ulike koster (laktoseredusert melk, melkeerstatninger)

Kjøkkenet skal være utstyrt med skap, kjøleskap, fryser, stekeovn, vann og avløp samt

oppvaskmaskin. Det skal være 6 arbeidsstasjoner med kjøkkenmaskin og blendere. Det bør

plass til et bord midt i rommet, og en fastmontert PC med stor skjerm, samt smartboard.

Kjøkkenet vil også kunne brukes til å lagre og dele ut mat i forbindelse med kliniske forsøk,

samt til gruppeundervisning av pasienter på poliklinikken.

10.1.4. E-læring: NutriWEB

Det er behov for å utvikle ulike web-baserte treningsverktøy for hver av prosedyrene skissert

i avsnitt 2.1, i tillegg til e-læring om klinisk pasientkommunikasjon og atferdsendring.

34

E-læringsverktøyene har fått arbeidsnavnet NutriWEB. Målet med dette er å øke

studentenes kunnskap og ferdigheter i

Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring … · 3. semester (Vår)...

Documents

Transcript of Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring … · 3. semester (Vår)...