Per Christiansen - Store & Retrieve Data Anywhere · 2 Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012...

1Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012

Per Christiansen

STIFTET 16. DESEMBER 1887

2 Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012

Utgiver:Trondhjems TuristforeningSandgt. 30, 7012 TrondheimTelefon: 73 92 42 00Telefaks: 73 92 42 01www.tt.no

Tekst: Per Christiansen

Layout: Asgeir VågTrykk: Skipnes AS

ISBN:978-82-91433-17-2Opplag: 12 500Utgitt november 2011

Omslagsbilde: Foto: Odd Harald Eriksen

Side 1: Jøldalen i Trollheimen. Foto: Jonny Remmer eitDenne side: Gråkallhytta, TTs første hytte i Bymarka.

MILJØMERKET


Innhold 7 Forord 8 Turlivførturistforeningen 12 DenNorskeTuristforeningogTrøndelag

18 Forturistlivetsfremme–1887-1900 22 de Første oppgavene 25 Medlemmer 28 Naboforeningene 31 StierogveieriBymarka 40 Turhytterimarka 52 Vassfjellet 52 Leirfossene 56 Håndbokogbrosjyrer 64 opp i høyFjellet 65 SeterkvarteriTrollheimen 67 Nedalenog”denerotiskefjellfører” 69 Trollheimshytta–ølogflødegrød 74 RagnaStrand–enpionér 81 Etgrunnleggendetiår 83 UtbyggingiSylan 87 Vintertureri1890-årene 89 MedleMsutvikling i 1890-årene

93 Motnyetopper–1900-40 93 Medlemsvekst 104 Byogbygd 111 Sommerogvinter–turisterogskiløpere 115 driFt og organisering 123 Generalforsamlingerogmedlemsmøter

128 Farvel til ByMarka 131 Gråkallhytta 134 Fjellet lokker 146 Nybyggoginvesteringer 149 EgenhytteiJøldalen 152 Trollheimshyttabyggesut 154 JøldalshyttaII


155 Nedalengård 160 Storerikvollen 161 et skjeBnesvangert valg 163 Salgavvannrettighetene 170 sør i trollheiMen 170 Gjevilvasshytta 174 Skogplanting 176 Orkelsjøhytta 178 skiFtende kvarterer

181 50-årsjuBileet og schulz’ gave

183 Påuvisskurs–1940-45 183 til Fjells etter Frihet 188 Bekkastuggu 189 under styring og kontroll

198 Iåpentlandskap–1945-70 198 oppdeMt virkelyst

204 veivalg til Fjells 205 Framogtilbake 209 Nyeeiendommer 217 saMarBeid og organisering 223 Turkomitéogfellesturer 227 Eldresråd 228 Forretningsførerogkontor 230 Fjellsikringogradiosamband 238 Nyeoggamleframstøt 244 nye tider

258 Mot et endret landskap. kraFtutBygging 1950-70 259 Etvassdragmedressurser 261 Svenskpress 262 TTpåsidelinjen 265 Skarperefronter 268 Friluftslivognaturvern 274 Nedalsutvalget–sistefaseikampen 276 FullutbyggingiNedalen


279 Baknesteblåne–1970-2000 279 nytt Mot og Friske penger 281 Nedalspengene.Trollheimsskjønnet 283 NyNedalshytte 286 Kjøli 287 Græslihytta 290 SalgetavNordpå 290 Færrekvarterer 292 Langtidsplan 294 Grensetvister 295 kraFttak i FjellheiMen 296 Trollheimenvernes 300 Egnetekniskegrep 301 UtvidelseavTrollheimshytta 304 nytt organisatorisk terreng 304 Kontoret 305 Hyttepersonalet 309 Vedlikeholdsmann 311 Dugnad 313 Møter,årbok,markedsføring 316 Nyeunderavdelinger 317 Nord-TrøndelagTuristforening 320 Samarbeidovergrensen 321 NorskeTuristforeningersForbund 322 Kampenomrikssamling–detnyeDNT 326 HardtoppgjøriTT 330 Medlemsutvikling 332 Byenogbygdene 333 Besøkifjellet

334 TTiseinereår–2000-12 336 Medlemsvekst 337 Ferdselifjellet 340 Hytterogtekniskdrift 341 Nyetiltak 346 Naturvernarbeid 347 Langtidsplaner


Problemføre på fellestur i 1933.


Forord1887vardetåretThomasStevensbledenførstetilåsyklejordarundt,Galdhøpiggenblebestegetpåskiforførstegang,KristoferRandersutgaboka«NorskNatur»ogDetNorskeArbeiderpartiblestiftet.EnannenbegivenhetvaretableringenavTrondhjemsTuristforening,tuftetpåideeromatfriluftsliviskogogfjellgjørlivetbedrevedfysiskaktivitetogtilførselavfriskluft.

Idag,125årseinere,erdettefortsattTTssterkestemantra.Fjelletsmangeogulikeutfordringerkangiøktlivskvalitetuansettutgangs-punkt.Ungoggammel,sprekellerhandikappet;detfinnesnoeforallehvisenvil.Deterikkehvorlangtellerhvorhøytdusøker,menatdufinnerdenturensompasserfordeg.Turenerdin,uansett.

TTeridagtuftetpådugnad.Utendenulønnedeinnsatsensomleggesinnidriftenogtilretteleggingenifjellet,erikkeforeningensvirksomhetmulig.Frivillighetenbetalersegiformavopplevelserogvennskapsomoppstårifellesinnsatsforåskapeettilbudsomrekkerlangtutoveregetbehov.Detskalbidratilatvifortsattkanregnevåroppgavesometsamfunnsoppdrag;ågjørefolkehelsetilenpositivopplevelsesomertilgjengeligfordefleste.

Sålaosshegneomvåretogrunnfjellsområder;TrollheimenogSylan–ogøvrigetrønderskefjell–ogsåforkommendegenerasjoner.Laossopprettholdefokuspådethelsebringendefriluftslivetvedhjelpavdugnadogfellesinnsats.Fjell,vidde,skogoghei,kystogstierliggerderogventerpåossmedettilbudmermangfoldigogmertilgjengeligennhvilketsomhelsttreningsstudio.

LillianFjerdingen,styrelederiTT.


TurlivførturistforeningenMidtiaugust1895sattCarlSchulzuteigodværetpåNyhageniTydalogskrevbrevtilturistforeningenssekretærLarsWeidemanniTrondheim.DetvarformanneniTrondhjemsTuristforeningsomavlaensommerligrapporttildensomholdtfortetinneibyen.Schulzmeldteom”inderligfredelige”dager,vandringerihøyfjellet,littfiskeogjakt–”selvomhundenvarelendig”.Menheltutenpliktervarikkeferien.Endagskullehanreiseoppog”kakstryke”PederStuedal,somikkehaddegjortoppforseg.SlikhaddedetværtidesjuårenesomvargåttsidenTrondhjemsTuristforeningstartetdriften.Fjellturismenhaddegittmangeglederogopplevelser,ienstadigkombinasjonmedhardtarbeidforåfåtingtilågårundt.PåkontorethaddeSchulzofteåpnetbrevmedentu-siastiskebeskrivelseravturerogruter,menogsålestbeklagelserfraturfolkommanglendemerking,utydeligestierogubehageligekjent-

Ungt turfølge hos fotografen i 1880-årene. “Turleder” bak er Finn Sejersted, sønn av Johannes Sejersted som var med og tok initativet til stiftelsen av Trondhjems Turistforening.Foto: Peder O. Aune, Trondheim


menn,fraførereogvertskapomdårligbetalingoglitenfortjeneste.PåNyhagendennesommerdagenkunnehansmileforsegselvnårhantenktepåsinegenrådigevenn,JohniNedalen,påSylførerenLarsOlsensomvarså”erotiskanlagt”ogpåvertinnaiTrollheimensommenteatbyfolkikkekunnehåndtereeiøks,langtmindreleggeenklopp.Detvarlittåholdestyrpå,mendetgalikeveleninderligglede.SchulzhaddeværtmedååpnedentrønderskefjellheimenideårenesomvargåttsidenhanblevalgttilTrondhjemsTurist-foreningsførsteformanni1887.

CarlSchulz,varfødtiTrondheimi1851ogvissteibarndommenikkeavannenskiløpingogturlivenndetsomfantstedrundtLille-gårdeniDuedalenogiGetzliavedBakkaunetpåøstsidaavbyen.”Gråkalsvidderne”varukjentterreng.”Kunenkelte,merrationelleskiløberetyddeførensjeldengangdidop,”skrevSchulzi1898.IungdommenbleSchulzderimotvanttilåferdesiBymarkatilalleåretstider,oghanvaridenneperiodenmedpå”erobringen”avendaflereturområderinoestørreomkretsrundtbyen,tildelsdrevetavsinstoreinteresseforjaktogfiske.IstudietideniKristianiapå1870-talletbleikketurinteressennoemindreettermangeutflukterfrabyenbådesommerogvinter.SomakademikervarSchulzentypiskrepresentantfordenborger-ligeturkulturensomutvikletsegiTrondheimogandrenorskebyeriandrehalvdelav1800-tallet.DaTrondhjemsTuristforeningblestifteti1887,varturtradisjonenfortsattistorgradknyttettiletøvresosialtsjiktibyen.Pådettetidspunkthaddedetteutpregetborger-ligeturlivetsattsinesporibyensnæreomegnogvariferdmedåspresegtilulikefjellområderiTrøndelag.

Turenforturensegenskyldvaretnytttrekkinorsktradisjonogfolkeliv,somikkegjordesegstørregjeldendeføromkringmidtenav1800-tallet.Dennenyebrukenavnaturenvarførstogfremstendelavenframvoksendeurbankultur,derstadigflerehaddefastarbeids-tidmedetklartskillemellomarbeidogfritid.Ulikeformerforfritidsaktivitetblemerfremtredende,bådepåhverdagerogihelgene.Dentidligeturaktivitetenvaretsosialtfenomen,langtpåveibegrensettiloverklassenogmiddelklassen,derfolkhaddemestfritidogderbehovetforfysiskanstrengelsepåettermiddager,kvelderogihelgenevarstørreennblantkroppsarbeidere,somistørregradbruktedennedelenavlivettilhvile.Blantfunksjonærer,håndverks-mestere,kjøpmennogandrenæringsdrivendevarøkonomiengjerne


romsligere,ogdetvarfordemlettereåfølgemedpåstrømningeritiden,entendetvarklesmoterellernyeformerforlivsførselogfellesskap.Etsamtidigutviklingstrekkvardenstoreøkningenifrivilligorgani-sering.Foreningerogsammenslutningeroppstopåmangefelterogbraktefolksammeniinteressegrupperavulikeslag.Turnforeninger,skiklubberogskytterlagereksemplerinnenforfysiskaktivitet.ITrondheimsomimangeandrebyer,erdetlettåsedenneut-viklingenogtidfestedentilca.1850ogdenærmestepartiårene.HeroppstopåløpendebåndspesialiserteforeningerogforetaksomTrondhjemsTurnforeningi1858,TrondhjemsSøbadeindretningi1860,TrondhjemsVaabenøvelsesforeningi1861,TrondhjemsSkøiteklubi1876,TrondhjemsSkiløberforeningi1877,TrondhjemsSkiklubi1884ogTrondhjemsVelocipedklubi1885.IdefølgendeårenebledetiTrøndelagogflereandredeleravlandetetablertlokaleturistforeninger,somrepresenterteetmergenereltsports-ligturliv,førstogfremstsommerstid,bådetilfjellsogibynæreområder.Bymarkaeretinteressantområdeåfølgesporeneetterdettidligetur-ogfriluftslivet.Deterlettåsedetoppståiorganiserteformer,gjennomdeannonsertefellesturene,opprettelsenavbevertnings-stederogarrangementavskirenn.TrondhjemsTuristforeningblestifteti1887ogbegynteumiddelbartentilretteleggingforfriluftslivibyensnæreområder,førstogfremstiBymarka,menogsåvedLeirfossene,iVassfjellet,ogarbeidetblesnartutvidettilfjellområderiTrøndelag,spesieltTrollheimenogSylan.Dennestoreaktivitetenvitneromatdetfanteserfaring,kunnskapogtradisjon,atenforeningsomTrondhjemsTuristforeninghaddenoeåbyggepå.Endelpionererogtidligeturererdetmuligåhenteframfraeldredager.FellestureneiBymarkaernevnt,bakdemstotroligenentusiastsomtollkassererAageC.Schult,f.1790,ogihvertfallingeniørkapteinCarlB.Roosen,født1800,somi1863utgaboka”OmSkiløbningen”,derhanbl.a.lansertesittforslagtilenstandardskitype,noeogsåSchultvaropptattav.Roosenskildreterfarentdefastesøndagstureneimarkasomden”lilleTurtilGraakallen”ogeravmangeregnetsomdensomgikkitetenpådeorganiserteturenefrasluttenav1840-årene.EnannensannsynligdeltakerpådeallerførstemarkaturenevarlærerenOlausWullumpåTrondhjemsborgerligeRealskole,somsåtidligsomi1849tokmedseg12eleverpåenskituroverfleredager,fraTrondheimtilSelbu,videreviaGilsågruvehytteovertil


Meråker,nedtilStjørdalogtilbaketilbyen.I1864tokTrondhjemsTurnforeningoppskipåprogrammetogarrangerteflerefellesturerformedlemmene.ÅretetterslodenneforeningensegsammenmedTrondhjemsVaabenøvelsesforeningundernavnetTrondhjemsTurnogSkytterlag,derkjøpmannHansJørgenBauckblevalgttilformanniskiløperavdelingen.IdenesteårenestoBauckispissenforenfellesskiturimarkanestenhversøndagvinterenigjennom,ogturenesamletofteomkring100deltakere,avogtilopptil150.Itilleggbledetantattatetendastørreantallbegasegutiterrengetpåegenhånd.FlereavfellestureneblelagttilområderøstforbyenettersombakkeneopptilBymarkavarihardestelagetformange.Dettekunnetydepåatdetvarflerenybegynneremedifølgetidissetidligeårene,menforeningenhaddeitilleggtilbudtildemervante,f.eks.medturbådetilVassfjelletogSelbusjøeni1864.Sommerstidbledetikkearrangertfellesturerpåsammemåtesomomvinteren.Detsierhelstnoeomatfolkdavarvanttilåklaresegpåegenhånd,imotsetningtilomvinterenpåski.Ibegynnelsenav1870-årenebledetregistrertennedgangiantalldeltakerepåski-turene,noesomkantydepåatogsåskiløpernebegynteåblivanttilågreiesegalene,ellergikkimindregrupper.Menorganiseringvardettydeligstadigbehovfor.I1877bleTrondhjemsSkiløberforeningstiftet,påbasisavenmindreskiløperforeningpåKalvskinnet.BakbeggestoAxelogHilmarOlsensomvarsønneravbryggerimesterChristianOlsenvedE.C.DahlsBryggeri.Olsenseniorhørtetilpionereneogvarkjentforågålangeturerforsegselv,heltopppåtoppenavGråkallenogStorheia.Dethetseg(Schulz1927)athanpåtoppenhaddelagtnedforsyningeravølogegg,somhankunnenytenårmåletblenådd.Detbleogsåsagtathansiden,nårdetetterhvertkommangeskiløpereiBymarka,foretrakkområderderhanfortsattkunnegåoppegnespor,f.eks.iVassfjellet.EntidligkvinneligskiløpervarDoriMoxnesssomi1880-årenebegyntemedsmåturertilTyholt,KuhaugenogBakkaunetogfortsattemedtureriBymarka,derfarentokhennemedopptilAneogIsakpåFjellsetra.EtannettidligkvinneligturnavnvarLiskaMichelet.HunskalhaværtførstedamepåtoppenavGråkallenvinterstid.Etterdendrygeturen,ensøndagijanuar,komhunhjemtilElgesetermedstivspektskjørt.Innepådetvarmekjøkkenetsteghunutavdetfotsideskjørtetoglotdetståpågulvet,fortsattstivtavsnøogis,tilbeskuelseforfolketpågården.Detvarnoketuvantsynogenuvanligturdengangen.


Denvanligerutaforensøndagsturi1870-årenegikkfratoppenavSteinberget,langsøstsidaavBlyberget,derdetvinterstidgjernebleetstoppforhopptrening.VideregikkturenoppIladalen,tilBakliaogTunga,overtilLavollenognedlangsBynesveientilGramskaret,derskiløypagikkbrattnedjordenepåsøndresideavMøllebakken.Enavbyensbesteskiløpereomkring1900,AndreasUdbye,fortaltefrasintidligeungdomat”Plogen”iGramskaretvarfastoppmøtestedforfellesturerogatTungavarførstestoppog”dramstasjon”,mensFjellseterdavaretablertsometendeligmålforsøndagsturen.

DenNorskeTuristforeningogTrøndelag

DaDenNorskeTuristforening(DNT)blestifteti1868,tokdetikkelangtidførinnmeldingerkominnfraflerekanteravlandet.Trøndelagvarogsåtidligrepresentert,medtrondhjemskjøpmannenFredrikBingBucksomdenallerførste,innskrevetsommedlemi1869.BuckdrevforretningpåØvreBakklandet,menhaddeflereandreinteresserennvarehandelogøkonomi.Ikkeminstvarhanopptattavhistorieogslektsforskningogtitulerteseglikegjernesomgenealogogslektshistorisksamler.Fotturerogfriluftslivvarhanogsåopptattav,utenatenkjennersåmyetilhvorhanforetoksinevandringer.TydeligesporettersegipionertidenimarkaområdeneomkringTrondheimsattehanikke.Menénturharhanihvertfallfortaltomselv,gjennomen”notis”hanfikkinntattiturist-fore-ningensårbokfor1869.Undertittelen”TurtilBudal”fortellerhanbegeistretom”enavdesjeldneste,videsteogsmukkesteudsigter,somkankantænkesig”,om”prospekterogvuer,sompaaetsamletrundmalerivisersigforvandreren”.TurengikkviaStorøogEnoddtilSæterogomModalentilbaketilStøren,enstrekningpåtilsammen6mil.EtteratjernbanenvarbygdtilStøreni1864,låBudalimegetoverkommeligavstandfraTrondheim,påpekteBuck,sommenteområdetfortjenteåbli”almindeligerebekjendt”.FredrikBuckvar37årpådettetidspunktogfortsattenoksittfriluftsliv,utenatdeterkjenthvoraktivhanvar.Mendeterihvertfallsikkertathanbruktestadigmindretidpåfirmaet.Deåndeligesyslenetoksåmyeavtidenatforretningenblelagtned,kanskjebidrodelangevandringstureneitilleggtildet.I1870haddeBuckfåttselskapavniandremedlemmerfraTrondheim,stadsingeniørCarlA.Dahl,skattefogdNicolayChrystie,


adjunktPoulMeinich,utskiftningsformannRønnow,stud.philol.G.Stabell,universitetsstipendiatSofusLie,samtkontoristeneOlafS.Hagen(senerekjøpmann),PeterGuddeogW.Kavli.Iløpetavdenærmesteårenemeldteendelprominenteborgereseginn,somHelmerLundgreen,byfogdCarlManthey,skoledirektørJacobAallBonnevieogstiftamtmannCarlFr.Motzfeldt,sammenmedbokhandlerH.L.Brækstad,ingeniørløytnantVedelerogforstassistentJohannesSchiøtz,somidisseårenegikkigangmeddetstoreskogreisningsprosjektetiBymarka.Mensflereandreavdetrønderskemedlemmenesluttetsegtilturistforeningenforåstøtte”turistsaken”avideellegrunner,varflereavdemkjentforenbetydeligfriluftsinteresse.EnavdemvarstadsingeniørDahl,sombl.a.bleutnevntsomæresmedlemiTrondhjemsSkiløberforening.Denevntekontoristenehørteogsåtilbyensfrisksportmiljø,ogdensenereforstmesterSchiøtzvarenutretteligtalsmannforbrukenavbyensnæreturmiljø,derhanselvlanedsåstorinnsatsforåleggetilretteforferdselogtrivsel.

Omtrøndernesinteresseforturistforeningenvarbra,såikkedetteikkeuttilåværeetgjensidigforhold.”TuristliteraturenoverTrondhjemsnærmesteomegnharhidtilværetsåreutydelig,jaturistforeningensårbøkerindeholderknaptenenestenotisomtrondhjemskeforholde,”skrevskolebestyrerKarlDonsiDNTsårbokfor1880.Donslatilatdette”forhåbentligvisikkeharsingrundidentanke,atmanheraldelesskuldemangletiltalendepartierogstorartedeoversigtspunkter,”ogtilføydeforegenregningat”Trondhjemeierensjeldenrigdomderaf,mendeer

MEDlEMMER FRa TRonDhEIM I DEn noRSkE TuRISTFoREnIng 1869–1886

1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1877 1878 1880 1881 188318841885 1886 1 10 11 11 13 15 17 24 25 25 25 29 31 34 38

I 1887 var tallet på DNT-medlemmer i Trondheim 37. Til sammenligning var det 163 medlemmer i Bergen, 14 i Stavanger og 10 i Kristiansand. Også i flere av de andre kystbyene var oppslutningen bra, med 16 medlemmer i Kristiansund, 13 i Ålesund og 8 i Molde. I Trøndelag utenfor Trondheim var det enkelt-medlemmer i Levanger og på Røros, det samme i noen av bygdene, Hitra, Abelvær, Inderøy og Hitterdal. Augusta Holtermann var eneste kvinne i Trøndelag med DNT-medlemskap i 1887, mens frøken Petra Larsen hadde stått tilsluttet noen år før.

DNT-logo fra ca. 1890.


desværrekunlidetkjendte,selvmangenTrøndersvævernokogsåiuvdenhedomderestilværelse”.Noensmådrypphaddedetriktignokvært.EtterBucksknapténsidesartikkelomBudaleni1869,bledetiårbokafor1870tattinnenforholdsvisfyldigskildringavSnåsa,medenbeskrivelseaventurmedetfølgepåtolvpersoner,blantdemfiredamer.Signaturen”–R–”håpetålokke”enellerandenblandtTurist-foreningensmedlemmertilvedgivenlejlighedatgjøreenafstikkerbortfradenalmindeligelandevejhentildennefjerneogensommefjellbygd”.Derettergikkdetflereårførlandsdelenfikksærligopp-merksomhet.”OverlandfraBergentilTrondhjem”i1873beskrevturenfraSunndaltilOppdal,mengikkstortsettetterdenslagnelandeveiogavsluttetmedjernbanenfraStørentilTrondheim.I1879presentertekapteinJ.N.Hertzbergenlisteover”endelhøider”påfjell,vannetc.påindreNordmøre,førKarlDonsselvsørgetforatmeravdetnordafjelskekommediårbokafor1880,underrubrikken”Notiser”.MedbeskrivelseravVassfjellet,GråkallenogSolemsvåt-tanvedJonsvatnetsørgethanforatlesernesvevdeinoemindreuvitenhetomnaturherligheteneomkringTrondheim.AnmarsjentilGråkallenerbeskrevetlangs(dengamle)Bynesveientilprestegjelds-grensenlikevestforTømmerdalen.Derfragikkturenoppibrattterreng,caenhalvtimesgangetiltoppen.NoenstørrehjelpavDNTtilåblikjentidentrønderskenaturenfikkmedlemmenehellerikkeidenesteårene.EnturfraÖstersundtilGrongblebeskrevetavA.Fenger-Krogiårbokafor1882.Herhetdetbl.a.at”Prestensdørkanvinaturligvisikkereiseforbi”,noesomtyderpåatturfolketpådennetidenstortsetttilhørtesammesosialeklassesomprestenogdermedfaltdetnaturligåbankepådøraiprestegården.Mendetvarikketilåunngåatenreisendeopplevdeandresideravbygdelivet,ogartikkelforfatterenanbefaltebådestortingsmennogandretilåtaenslikturforåsetteseginnifolksleveforhold.DettevarikortetrekkdetDennorskeTuristforeningkunnetilbyavinformasjonomtrøndersklandskapogtopografi,naturligeseverdigheter,veierogruterframtilsluttenav1880-årene,dadistriktetfikksineegne,lokaleturistforeninger.Menenslikhjelpvarhellerikkenødvendigfortrønderne,somi1870-og80-årenegikkigangmedåutforskedetlandsdelenhaddeåbypåutenforallfarvei.EnavdetidligsteturenesomerbeskrevetblegjortavungdommeneBernhardBrænneogIngvaldUndset,senerelandskjentpåhvertsittområde,Brænnesomfabrikkeier,politiker


ogstatsråd,UndsetsomarkeologogfartilSigridUndset.Sommeren1870gikkdetokameratene,hhv.16og17årgamle,utfrabyen,opptilØvreJervanvedJonsvatnet,nestedaggjennomMostadmarkaognedtilFuglemvedSelbusjøenogroddeovertilKvellotilmotsattside,isåsterkvindatBrænneetterpåskrevidagbokaathanvar”bangeatviikkeskullehavekommetfrem”.DagbokaergjengittiTTsårbokfra1949oggirinteressanteinnblikkiskyssforholdogprestegårdsliviSelbu/Tydal,førselvefjellvandringentoktiliStugudalen.INedalenfikkdelosjihosen”nybygger”,JohnNedal,somhaddeslåttsegtilinneifjelletsammenmedkonaGjertrudi1863ogbygdsegenrespektabelgård.HerfikkBrænneogUndsetdetførstesynavSylmassivet.Idagbokahetdet:”Syltoppeneeremegetsteileogbestaaaffleresylformedetinder,ogeremajestetiskeFjelde”.IfjelletstiftetdebekjentskapmedsamerpådenlangeveienovermotGilsåogMeråker.Degjordesegmangenyeerfaringerogkunneslåfastat”LuftenerklarogrenogdahererhøittilFjelds,erdetmegetletataande.”EttertreukersvandringreturnertedetokameratenetilTrondheimmeddampskipfraSteinkjer.

CarlSchulzvaretparåreldreennBernhardBrænneogIngvaldUndset,menhørtetildensammevennekretsen.Sammenmedtoandrekamerater,HagbarthogAnnarStrøm(sønneravborgermesterSivertChristensenStrøm)haddedealleredeisluttenav1860-årenefartetendelrundtpåtureriSelbu,Orkdal(bl.a.Songli)ogBrung-markaiKlæbuogfåttsmakenpåfriluftsliv,skogogfjell.EnnåtokdetnoenårførSchulzkomsegoppihøyfjellet.EtterathankomtilbaketilTrondheimetterstudieneiKristianiai1878,skullehanbl.a.førstutforske”Gråkallviddene”.TilTydalkomhanførstegangi1883ogføltesegsomenpionéridettefjellområdet,somfortsattføltesnoksåfjerntogavsidesliggende–ognoksåfrittforturister,medunntakavenskotskprest,Rev.Ogilvie,somdrevørretfiskeiTya.SchulztokinnpågårdenLøvøya,somvarsisteskysstasjoniTydal,streifetrundtoggjordesegkjentmedbådefolkoglandskap.ÅretetterkomhantilNedalen.Mangeårseinere,iTTsårbokfor1927,fortalteSchulzathanvardenførstefraTrondheimsomgikkiTydalsfjellenesomturist.Menselvomdetennåvarlitefolkifjellet,haddeenkelteværttidligereuteoggåttidetterrengetdersamerogfjellbøndersålengehadderåddgrunnenalene.Fremmedfolkhaddekommetpåletingettermalm,ellerforåfastleggegrensenmellomNorgeogSverige,slikPeterSchnitlerhaddegjorti1740-årene.ISelbuhetdeti1859atdereisendesantalløktefraårtilår.Defleste


varengelske”sportsmænd”somoppholdtsegderijakttidenforådrivejaktogfiske,skrevKjellHaarstadi”Selbuifortidognåtid”.EnavdisselangveisfarendesomSchulzhaddehørtom,varenengelskmannvednavnWarrensomi1863streifetomkringmedtelt,kløvhestogfuglehunderifjelletmellomTydalogMeråker.Ennorskgjestsammeårvarbrigadeintendant,F.O.Juell,somvarpåjaktsam-menmedforstanderSchiweogkjøpmannChr.LorckfraTrondheimogsomseinereutgasineminneromhare-ogfuglejaktiSelbuogTydaliboka”EngammelJægersMeddelelser”(1875).DagenførfølgetankomtilTydalhaddeenbjørnslåtteikuidissetrakteneogvisteatherstodepågrensentilutemmetvillmark.EninnsenderiAdresseavisenskrevi1865at”enmængdelystreisende”besøkteSelbuogatmangeavdissedrovideretilTydalforåsereinsflokkeroglæresameneslivogskikkeråkjenne.EntidliggjestivinterfjelletvarErnstAndreasTønsethjr.,somdropålangeskiturer,delsalene,delsifølgemedandre.Vinteren1886varhansom29-åringiTrollheimenogmarsåretettergikkhansammenmedløytnantOlufDietrichsonfraRørostilMeråkerogsikretløytnantenverdifullerfaringforanturenmedNansenoverGrønlandåretetter.Tønsethfikki1890-åreneenviktigfunksjoniTT-styretmedsinestorelokalekunnskaperomBymarka,SylanogTrollheimen.

EnannenavTTsførstetillitsmenn,HaakonLøken,skrevierin-dringsboka”Uroligetider”(1923)omen”deiligfotturoverfjellet”sammenmedenkameratigrensetraktenemotSverigesommeren1880.Underenavstikkertilen”finneleir”påsvensksidebledeførtifeilretningavenlokalveiviser,menkometterhvertpårettkurs,nåddeSulogfortsatteviderenedgjennomVerdalen.Løkenbleiløpetavdenærmesteåreneenpionérietannettrønderskfjell-område,somhaniavisartiklermidti80-åreneforesloetnavnpå–Trollheimen.Navnetfengetogbleraskttattoppavandreogsnartgjorttiloffentligbetegnelsesomskullebliståendeforalltid.Navnetpåforslagsstillerenvarikkelikekjentforalle.DaAmundHellandi1890-årenearbeidetmedsittstoreverk”NorgesLandogFolk”,skrevhantilCarlSchulzoglurtepåopprinnelsentildettenavnet,sompådentidennåvarforholdsvisnytt.HellandhaddetrodddetvarSchulzsomvaropphavsmannen,menvarblittitvilogspurtenå”ErdetikkeDem?”Nåfikkhansannsynligvisforklaringen,selvomhanibindetomRomsdalsamtnøydesegmedåslåfastatnavnetvarinspirertavTrollhettapågrensenmellomSurnadalogRindalogatdetvaroppståttetteratrektangelkartetTrollhettavar


trykt(1885).DetnyenavnetTrollheimenblesnartenbetegnelsepådetområdetsomdettekartetdekket,skrevHelland.Detvaretnavnsomogsåbygdefolketkunnefinnemeningi.IkkebarefantesdettofjelliområdetmednavnetTrollhetta,mangementeatdetbådefantestrollogunderjordiskeinneblantdehøyetoppene.SigridNerbufortelleriheftet”Trollheimshyttaogbygde-folket”omtrerindalingersommidtpå1800-talletvarinneifjellet,troligpåsaueleting.DetrevarFredrikLangholten,ArntLøsettrøaogLarsNerløsetenogvarsåsprekeatdelainnenturheltopppåtoppenavTrollhettamidtinneifjellområdet.Dettevarnokingenvanligturforbygdefolkpådentid,ogdetrekarenehaddekanskjehelleraldriførsettdenveldigejuvetsomåpnetsegdadenåddetoppen.Mendetdeblemestforskrekketover,vartreblåkleddeskikkelsersomgikkomkringlangtnedeibotnen.Dekunneikkeforståannetennatdettevarblåmenn,underjordiskevesener,ogdetsatteskrekkidetrekarenesomfórhjemoverdetfortestedevant.IRindalfortaltedeomdetmerkeligesynetifjellet,oghistorienblegjenfortaltifulltalvorimangeår,heltinnpå1900-tallet.SetertausenebleadvartmotåferdesunderTrollhetta,selvomfryktennokavtokitaktmeddenøktefjellturismen.Idagkanensmiletilberetningenom”blåmennene”iTrollheimen,mendethistorienihvertfalleretvitneom,eratfolkvarsjeldenåselangtinneifjelletetpartiårførturistforeningenstid.HaakonLøkentraffgodtmednavnetpådetfjellområdethantidligblegladi.EngasjementetforTrollheimenkomklarttilsynedahantokoversomsekretæriforeningeni1888.Hanlevertedetaljerterute-ogturbeskrivelsersomvitneromgodlokalkunnskapogmangebesøk.AvbrevfrabådeMeldalogSurndalpådennetidengikkdetframatLøkenvarengammelbekjent,enpopulærsommergjestsomhaddefisketilakseelveneogtattmangenfotturinnoverJøldalenogFolldalenogellerspåkryssogtvers.Forenbymannhaddedetværtnødvendigmedenlokalkjentmannifjellet.Nååpnetfjelletsegmerettersomdetiløpetav1880-åreneblegittutrektangelkartpåløpendebåndavNorgesGeografiskeOppmåling.Kartserienimålestokken1:100000dekketstadigstørredeleravNorgeoggjordeferdseleniskogogmarkogifjelletlettereogtryggereennfør.


Forturistlivetsfremme1887–1900 ITrondheimhaddeborgerskapetsmennetviktigsosialtforumiKlubselskabetHarmonien.SelskapetholdttilisinegenstoreogprangendegårdpåTorvet,dermedlemmenekunnemøtestildagligpassiar,kortspill,matogdrikke.Detfantesitilleggenmindreogherreklubb,somskjultesegbakdemystiskebokstaveneU.C.D.ogmøttesiprivatesammenkomsterimedlemmenesegethjem–itilleggtilatdeflestehaddesittfornemmemedlemskapiHarmonien.Høsten1887vardetpåetmøteidennelillelukkedeklubbenatinitiativetbletatttilenlokalturistforeningiTrondheim.Sakenblediskutertpåetmøtetidliginovember,ogmedlemmenebleenigometopprop,eninnbydelsetilenturistforeningiTrond-heim.14mannstiltesegbakdetteoppropet,dvs.heleselskapetsomvarsamletfulltalligdennekvelden.Oppropetbleførtipennenavdr.med.LyderBorthen,somvarregnetsomstifteroglederavdenneeksklusiveherreklubben.HanvarfødtiTrondheimi1849oghaddespesialisertsegsomøyenlege,medkontoriThomasAngellsgate4–6,derhanogsåhaddesinprivatebolig,ogderdeca.15med-lemmeneavklubbenkunnerommesrundtspisebordetistuen.Detvarenrelativtungforsamling,ogtilforskjellfraHarmoniennestenheltutenmedlemmerfrabyenskjøpmannsstand.Enavdeeldstevedbordet,den52årgamlegrosseererenTobiasUlrichBorthen,varriktignoketunntakisåmåte.HaneidefiskeværeneFroanogHaltenogdrevmedeksportavtranogandrefiskevarer.TilsammeklassehørteHermanHuitfeldt(42)somvarbrukseieroggrossereritrelastmedsagbrukiKlæbuogpåNidarø.Deøvrigeiselskapetvarleger,advokater,skolefolkellermenniulikeformerforoffentligtjeneste,menfellesfordemallevarensolidplasseringibyensøvresosialesjikt.AntonSophusBachke(49)varbergmesteriNordenfjeldskebergdistriktogeieravRingvegård.HalvardBachke(29)varadvokat,CarlWilhlmCarstens(36)ogHenrikDahle(48)beggelærerevedTrondhjemstekniskeLæreanstalt.SkolefolkvarogsåHenrikF.Finch(37),KnutHenrikLossius(40),JonasRichter(47)ogCarlSchulz(36).DetresistehaddealletittelenadjunktoghaddestillingervedTrondhjemsKatedralskole.H.H.BrochogJ.A.Heiberg(52)varilikhetmedLyderBorthenleger,menssistemanniselskapethetJohannesSejersted,var45årogkapteiniinfanteriet.


BareénavherrenerundtselskapsbordethaddemedlemskapiDennorskeTuristforeninghøsten1887.DenneenevaradjunktKnutLossius.ItillegghaddeH.H.Brochståttsommedlemnoenårtidligere.Ietbrevdatert6.november1887skriverLyderBorthenat”MotiverneforOprettelsenafenturistforeningforThrondhjemogomegnturdeværemindstligesåstoresomfordannelsenafsådanneforeningeriStenkjær,Stavanger,ChristianssandogSkien”.Meddetantyderhanatetavsittogherreklubbensmotivervaråfølgeetterderandrebyerhaddegåttforan.ForBorthenoghanskretsvaråpenbarttroenpåatturismenhaddeetøkonomiskpotensialviktig.

Lyder Borthen sendte et opprop om en turist-forening til de øvrige medlemmene i selskapsklubben U.C.D.

Trykt innbydelse til stiftelsen av Trondhjems Turistforening høsten 1887.


Vedåfåturistenetilåoppholdesegénellertodagerekstraibyen,villedetøkeinntekteneinæringen,argumenterteBorthenisittbrev.Hansådetogsåsomenmulighetatturismenkunnefåbetydningogsåutenforbyenoggiinntektersom”kundehavesinbetydningimangtethusoghjemudepålandet”.Oppropetbleetterkorttidtryktogsendtrundtibyensomeninnbydelsetilmedlemskapien”TuristforeningforTrondhjemogOmegn”.Deninnledendeordlydengjordedetklartatdetførstogfremstvarhensynettildetallmennereiselivetsomlåbakinitiativet.TuristtrafikkentilNorgevarivekstogbødpånyeinntektsmulig-heterfornæringslivet,idampskipsruterogandrekommunikasjons-midler,hotellerogrestauranter.Forbyenevardetteenutviklingdetvarviktigåtadeliogleggeretteforetstadigstørrebesøk.Mensomenklarkonsekvensavdenneturismenkomsatsningpåsæregne

u.C.D. Foreningen ”Utile Cum Dulci” (U.C.D.) ble stiftet i 1883 etter initiativ og spesiell innbydelse av dr. med. Lyder Borthen. Det latinske navnet kan oversettes med ”det nyttige med det behagelige”, eller med Johan Herman Wessel:At gavne og fornøie.Hav stedse det for øie!Hyggelig, privat selskapelighet skulle kombineres med et foreningsliv preget av estetiske og praktiske interesser. Utover samværet rundt bordet og i røkesalongen skulle kretsen virke til ”gavn og glæde” for Trondhjem by og Trøndelag. Det opp-rinnelige medlemstallet var 13, og tilveksten foregikk ved selvsupplering og hemmelig votering. I 1895 ble det maksimale antall medlemmer utvidet til 21, men medlemstallet kom aldri noen gang opp i over 19. De første årene ble det normalt holdt møte hver fjortende dag i vinterhalvåret, senere redusert til et møte hver tredje uke i den samme perioden. I løpet av de fire årene frem til stiftelsen av Trondhjems Turistforening gikk tre av de opprinnelige medlemmene ut av foreningen, høyesterettsadvokat Karl L.T. Bugge, adjunkt Karl Rygh og løytnant August G. Spørck, den siste for øvrig medlem i DNT. I tillegg til underskriverne av innbydelsen til TT var disse medlem i 1887: Overlærer Marcus Schnitler, premierløytnant Lars J. Tysland og ingeniør Gudbrand Tandberg. Av tiltak i foreningens regi kan nevnes en stor kunstutstilling i 1886, Trond-hjems Turistforening 1887, innsamling til et Forsvarsfond i Trondheim 1889, Trondhjems Diorama 1890–94, Den musikalsk-dramatiske forening 1891, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1893, Selskabet for Trondhjems Bys Vel 1894 og U.C.D.’s Fond 1906.Selskapsklubben ble holdt i live med et medlemstall på 14 til inn på 1980-tallet.

Foreningen UCDs våpen-skjold. Tegnet av Christian Eggen etter et forelegg av Lyder Borthen.


norskeattraksjoner,somfosser,fjellogstorslagennatur.Dettevarseverdighetersombareilitengradvarlagttilretteogsåforetnorskpublikum,slikat”turistsaken”omfattetulikegrupperavreisende,bådefranærogfjern.

Innbydelseslistenfikkumiddelbartstortilslutning.Førsteinnførseliforeningensforhandlingsprotokollviserat182medlemmerhaddetegnetseg21.november1887,dvs.sammedagsomdentryktelistenformeltblesendtut.Initiativtakernestonaturligvisselvpådenneførstemedlemslisten,oghaddefåttmedsegengoddelpersonerfraderesnærmesteyrkes-ogarbeidsmiljø,itilleggtilatfolkfraenrekkeandreyrkesgrupperhaddesluttetsegtil.Tiltakethaddeåpen-bartfåttspesieltstorstøtteblantbyenskjøpmenn,somhaddetegnetsegietantallav50,avdissehelenimedtittelenkonsul.Advokateneogjuristeneutgjordeetantallpå13,skolefolkenevaråtteitalletoglegeneseks,mensdetvar11militæreirekkene.Barefireavde189varkvinner,enkefruM.Müller,KajaKrefting,CarolineJenssenogJulieBachke.Ingenavkvinnenestooppførtmedyrkestittel,somdetellersvarenhelfloraavidetførstemedlems-registeret.Herfantesdetfireapotekere,firebokhandlere,femhotelleiere,tremeglerfullmektiger,treagenter,tobokholdere,tobankdirektørerogtofabrikkeiere,ettelegrafbud,enbankkassererogenbankassistent.Yrkesbetegnelseneavslørtevideremennfrasamfunnetsoverklasse,medrepresentasjonavprest,stiftamtmann,fogd,byfogd,proprietær,skoledirektør,vanndirektørogborger-mester.Menhervarogsåenkeltmedlemmerdeternaturligåplassereimiddelklassen,medtitlersomtelegrafist,organist,fattig-forstander,kontorsjef,handelsfullmektig,kontorfullmektig,megler,kontorbetjent,forstmester,feierinspektør,arbeidsformannogbruks-bestyrer.Itilleggvargodtover10håndverkrepresentert,bl.a.vedenølbrygger,enblikkenslager,enfotograf,entypograf,enbunt-makerogenmalermester.Detvaralleredefrastartenensammensattforening,selvomenstordelavsamfunnetikkevarrepresentert.


de Første oppgavene

ForsøketpåådanneenturistforeningiTrondheimhadderasktfåttstoroppslutning,oginitiativtakernekunnealleredeførjuli1887tanesteskrittforåfåforeningenformeltopprettet.Detbleinnkalttilgeneralforsamling,etkonstituerendemøte,den16.desemberiKatedralskolensfestsal,derCarlSchulzogdeandrelærerneiU.C.D.haddeordnetmedplass.Ideforegåendeukenehaddedeutarbeidetforslagtilloverfordennyeforeningen,ogdisseblelagtframogved-tattpådetkonstituerendemøtet.Detsammebledetenkleoggreienavneforslaget,TrondhjemsTuristforening.”StatutterforTrondhjemsTuristforening”varetdokumentpååtteparagrafer.Medendelunderpunkterutgjordedet45linjerdadetkorttidetterforelåitryktversjon.Formåletmedforeningenbleformulertidenførsteparagrafen,somlød:ForeningensnærmesteFormaaleratvækkeSandsenforogbefordreTuristlivet.Hvordandetteskullegjøres,blespesifisertidenandreparagrafen,sombeskrevåtteforskjelligeoppgaver.Formåletskullenåsved:a) åfremmeogbehageliggjøreturistfartenideområdersom liggerinnenforturistforeningensselvvalgtegrenser.b)åvekkeøktopmerksomhetforalleredekjenteseverdige punkterogruter,oghenledeoppmerksomhetenpånyeslike.c) åistandbringenyeogutbedretidligereatkomstertilutsikts- punkter,åskiltedevakresteogbesteveier,samtåengasjerefaste førerepåvanskeligesteder.d)åutginøyaktigebeskrivelseravruterogtrakter,somvarå anbefalepga.sinnaturskjønnhet.e)åarbeideforadgangtilfastekvarterer(fjellstuerpåødeog uveisommefjelloverganger)ogskyssbefordringistørstmulig utstrekning.f) åfåavtaleromrimeligetakster.g)åutgikartoverforeningensvirkeområde.h)åvekkeoppmerksomhetbådeiNorgesomiutlandetfor våretraktervedåsendeforeningenseventuelleskriftertil reisetidsskrifter,reisebyråerogforskjelligesportsklubber.

PådennemåtesatteTrondhjemsTuristforeningsegumiddelbartendelmål.Loveneinneholdtnaturlignokogsåbestemmelserom


kontingent–3krformenn,2forkvinnerperår,40krforlivsvarigmedlemskap–ogandreforeningstekniskeforhold.Detviktigstevarlikevelnedfeltidetoførsteparagrafene.Sammenlignetmedinnbydelsen,gadevedtattestatutteneetinntrykkavatformåletmedforeningenvardreidienannenretning.Mensinnbydelsenlavektpådetgenerellereiselivet,inntekterfrautenlandskereisendeetc.,konsentrererstatuttenesegometenklereturlivmedfjelletsomdetviktigsteturmålet.EtteretmøtemedCarlSchulzogE.A.Tønsethjr.i1891skrevdennorsk-tyskereiseagentenFerdinandScharlach(Scarlett)atde”havdeværetmedatstifteTuristforeningenogskjøndtdevarførstogfremstSportsmændoghavdeanlagtForeningenefterDennorskeTuristforeningsMønstermedBygningavFjeldhytterogAabningafhidtilnyeogukjendteDistrikterforJagtogFiske,interesserededesigogsaaforatgjøreByenogdensnærmesteOmegnsaabehageligsommuligfordeudenlandskeReisende”.Dettevarenfinobservasjonavdetoulikeretningeneavtilretteleggingforturisterogturismepådennetiden.Transportvarsattoppsomenviktigforutsetningidennyeturist-foreningen,menførstogfremsterdetdenmodernefotturismensomdetleggestilrettefori§2ogdeåtteunderpunktene.Altfrastartengjøresdetklartatdetteikkeerhotelleiernesogdampskipsselskapenesforening,menatdeniførsterekkebliretablertfortilhengerneavdetenklefriluftsliv.

ValgetavCarlSchulzsomstyreformannkantolkessometytterligeresignalomdette.NoeoverraskendevarSchulzdenenestefraU.C.D.somtokplassidetnyestyret.DettevartroligitrådmedLyderBorthensstrategiideuliketiltakhanvarmedpååetablere.Hanoghanskretsskullekommemedideeneogåfåvirksomhetenpåfote,slikatdenkunnelevesittegetliv.Meddethaddedegjortsittogkunnetrekkesegtilbaketildeprivatediskusjonerrundtselskaps-bordet.MenforCarlSchulzvardetteblittenhjertesakhanikkekunneslippe.Idetførstestyretfikkhanmedsegfleresomhaddedensammeinteresseforfriluftslivsomhanselv.Toavstyremed-lemmenehaddemedlemskapiDNT,denlitttilårskomnebokholderJohanMøllmannBernhoft(63)ogmilitærkapteinAndreasBredahlWessel(42).TroligkunnedetstillesekstraforhåpningertilBernhoftsomvaransattiTrondhjemsBrændevinsselskab.Denneinstitusjonendryssetpengerutoverflerefrivilligetiltakogkunnebliennyttigforbindelseforturistforeningen,medBernhoftsometmuligkontaktskapendeledd.

Carl Schulz, en av Trondhjems Turistforen-ings stiftere og forenin-gens første formann.


Hosstyretsfjerdemedlem,kjøpmannHansJørgenBauck(59),mangletdethellerikkepåinteressefortureriskogogmark.HanhaddeværtenildsjeliTrondhjemsTurnforeningalleredeomkring1860oghaddesomnevntståttispissenformangeutflukterogskitureriforeningensregi.Fra1865varhanskiløberformanndaturnforeningenbleslåttsammenmedTrondhjemsVaabenøvelses-foreningogledetgjennommangeårskiturerfraTurnhalleninneibyenogoppiBymarka.”Topphuvkaillan”bleBauckoghansstoreflokkavskiløperekalt,ogsammenladissekarenegrunnlagetforbådeturtradisjonerogskisportiTrondheim.TilBaucksfordeltalteogsåetlangtliviforretninger,noeogsåkjøpmannRasmusFlorKjeldsberg(59)kunnetilskrivesifulltmonn.Økonomiskkompentansevarnoeethvertstyretrengte,ikkeminstenforeningsomdette,medetbetydeligmedlemstallogstoreambisjoneralleredefrastarten.Idetførstestyremøtettidligijanuar1888satteturistforeningenoppetarbeidsprogramifempunkter.Målsettingenevardelvisgenerelleoglangsiktige,somåarbeideforfleremedlemmer,menførstogfremstdreidedetsegomkonkreteoghåndfasteoppgaver.GjennomannonseriaviseneskullefolkrundtomiTrøndelaganmodesomåsendeinnbeskrivelseravnaturforhold,kommunikasjoner,turmu-ligheterogseverdigheter.Formåletvardelsengenerellkartleggingavlandsdelen,mendetbleogsåtattsiktepååutgieireisehåndbok.Schulzhaddealleredepådettetidspunktsattsegdettesommålogvilleselvtasegavdebeskrivelsenesomkominn,eventueltmedhjelpavetparassistenter.Desistepunktenepåarbeidsprogram-metvarikkemindrekonkrete.Sometpunktnummerfireskulleforeningen”søgeordnetpaaenfordeReisendebekvemmereMaadenuværendeSkydsforholdevedHeimdalStation”.DettegjaldtHeimdalskyss-stasjon,sompådennetidenvarlokalisertpåEsp,dvs.flerekilometersørforjernbanestasjonenpåHeimdalogdermednoksåupraktiskformangereisendefraTrondheim,somtenktesegvideretilBrøttem.DettestedetvedutløpetavSelbusjøenvaretviktigstoppestedpåveientilfjellspådentid.FraBrøttemgikkturenvideremeddampbåttilSelbuogvidereinnifjelletelleroppiTydal.DeterlettåøyneSchulz’egneerfaringerbakdetteengasjementetforHeimdalskysstasjon.HanvarforlengstblittfastsommergjestiTydalogføltebehovforåendrepåkommunikasjonenepåførstedelavreisen.DettokhellerikkelangtidførflyttingenavstasjonenopptilHeimdalfantsted,ogturistforeningenkunneinnkasseresinførstelilletriumf.

Tidlig TT-stempel.


Detfemteogsistepunktetpålistenvarlikekonkretogeksakt.Detomfattettreulikearbeidsoppgaver:a)åfåenordentligveiistandtilGråkallen,b)åfå”arrangertForholdenepaaFjeldsætertilModtagelseafReisende”ogc)åfåutbedretadgangentilbeggeLeirfosseneogfå”irimeligStanddeomFosseneforbindendeVeie”.Disseoppgavenesattesitttydeligepregpåforeningendenesteårene,somvistidenestekapitlene.Førstlittomstyretsmålsettingomåskaffefleremedlemmertildennyeforeningen.

Medlemmer

Medlemsmassenvarsomtidligerenevntaltfrastartentemmeligsammensatt,selvomdetåpenbartvarstoremangler.Kvinnervarisørgeligmindretall,detfantesnesteningenfraarbeiderklassen,ogrepresentasjonenvardårligutenforbyen.Dettehaddeturist-foreningentidligambisjoneromårettepå.Tegningslisterblelagtutpåforskjelligesteder,medstørreellermindrehåpomatnoenskrevsegpå.”ListertilAntegningafMed-lemmervilfindesudlagteiByensboglader,Hoteller(…)ligesomListervilblivesatiCirkulationheriByenogiLanddistrikterne,”meldteforeningeniavisene.ITrondheimblelisterbl.a.lagtutiMilitærforeningen,Mandssangforeningen,Handelsforeningen,

Brevkort med adressen ”Indherredsveien 5”, Rosenborg gård, der sekretær Lars Weide-mann bodde. Seinere hadde Carl Schulz også denne adressen i noen år.


Handels-ogkontorbetjentenesforening,TekniskeForening,Arbeiderforeningen,TurnforeningenogiSlagterforeningen(!)Responsenvarneppesåstorsom”bestyrelsen”ituristforeningenhaddehåpetpå.SelviKlubselskabetHarmonien,dvs.borger-skapetsfornemstekrets,vardetikkeflereennfiresomtegnetsegsommedlem.Våren1888komdeflestelisteneiretur,bl.a.fraTrøndernesArbeidersamfund,deringenhaddetegnetsegsommedlem.Denmanglendeinteressenbleforklartmedatarbeider-samfundetstortsettbestoavarbeidsfolk,”sombådesavnermidlerogharliteninteresseavåværemedlemmeravturistforeningen”.DetvaretklartsignaltilSchulzogdeøvrigeistyretomatinteressenfor”turistsaken”ennåikkehaddespredtsegtilarbeiderklassen.RiktignokhaddeturistforeningeniTrondheimrasktfåttbredstøtteidetlokalevognmannsmiljøet.Itilleggtilde182medlemmenesomhaddetegnetsegetterinnbydelseninovember1887,var18avbyensvognmennrasktuteogsluttetsegtildennyeforeningen.Vogn-fabrikantGeorgGevehaddeogsåhåpomatdetnyetiltaketvilleføretilstørreutfart,merpersontransportogdermedøktomsetningavkjøretøy.Vognmennenekomimidlertidsnartoppiendiskusjonmedforeningenomtakstenetildeulikeutfluktsmålene.Detkomikketilenighetomdettetemaet,ogvognmennenesåsnartlitennytteimedlemskapet.Deflestehavnetpådeførsteoversikteneoverubetalt

Blankett for innmeldingog innbetaling av kon-tingent fra foreningens første tid.


kontingentogbleståendepårestanselistenetildeetteretparårblestrøket.CarlSchulzhørteselvtildetgodeborgerskap,menivretheltfrastartenforåfåflestmuligutpåtur,entendetvaridenæreom-rådeneavbyenellerlengeravsted.Ideførsteåreneblehannokskuffetoverhvorlitensosialogkjønnsmessigbreddedetvariopp-slutningenomforeningen.Deterderforlettåmerkedenstoregledenhanføltenårhansåtegntilatturlivetgrepomseg.Ietavisinnleggsommeren1895skrevhanatutfartenimarkavarblittstørre,ogatsærligtrakteneomkringKobberdammenblemerogmerpåaktet.”Vivarderoppeforledensøndag,ogdetvarenrenFrydatsehvor-ledesheleArbeiderfamilier–far,morogheleBørneflokkenforstodatgjøresigdetkoseligheroppeleiretiLyngenrundtMadkurvenogKaffekedlen.”PågrunnavdetøkteturlivettokturistforeningentilordeforforbudmotjaktiBymarkaognedleggelseavTrondhjemsSkytterlagsskyte-baneiIlabergene.Ibeggedissesakenebleforeningenhørt,skyte-banenbleflyttettilHeimdaliogjaktforbudetikommunensutmarkvestforbyenbleinnførti1900.Nårdetgjaldtfiske,vardetforlengstinnførtforbudi”byensvandledningsdammer”,TheisendammenogKobberdammen.TTforsøktetidligåfådissedammeneåpnetforfiske,tilnyttefordenallmenneferdselenimarka,mendetteforbudetvardetikkemuligåfåopphevet.

Uteibygdenevaroppslutningendeførsteåreneikkepåfallendestor.ForeningenstidligekontaktiSelbu,teologenEmilWetlesenpåSelbuSanatorium,haddeen”antegnelsesliste”liggendeovervinteren1888,menmeldteutpåvårenatfåhaddeskrevetsegpå,”datidenevartrange”.SelvhaddeWetlesenmeldtseginnsammenmedsinkone,RosatilleggtilhandelsmenneneFredrikBirchogGeorgChristophersen,gårdbrukerH.Morseth,samttydalingeneLarsLøvøienogPederO.Stuedal.SelbuSogneselskabhaddedessutentegnetmedlemskapogbleinoenårståendesomdenenesteinstitusjonenimedlemsregisteret,somi1889omfattet258mennog10kvinner.EnannenselbyggsommeldteseginteressertvarOleFlønes,somvåren1888skrevtilforeningenomenrekkenaturher-ligheterisittområdeogvisteatfolkibygdeneogsåhaddesansforsmåglederinaturen:”EnMængdeMaaltrosteropførerherKonsert,naardetlidermodAftenenogsaaudoverheleSommernatten.”Medlemavforeningenvillehangjernevære,skrevhan,”menPenge


mangler”.Pågrunnavdetsistesåhansittsnitttilåanbefalesinetosønnerpå15–16årtiltjenesteforturistforeningen.ILevanger-områdethaddedennyeturistforeningenogsåsinefølereute.EtbrevfrapremierløytnantLyderLundeframai1888viseratnoenhaddeluktetpåagnet.Endelav”byensfedre”haddeinnkalttiletmøteforådiskuteresaken,ommanderskullestøttetiltaketiTrondheimellerstiftesinegenforening,slikmanhaddegjortpåSteinkjer(IndherredsTuristforening).KonklusjonenbleatdeinteressertepåLevangerkollektivtvillemeldeseginnsomenunderavdelingavtrondhjemsforeningen,forutsattatmedlems-kontingentenblesattbetydeligned,til1krbådeformennogkvinner.DettevardetimidlertidlitenbegeistringforblantstyremedlemmeneiTrondheim,ogsakenendtemedatLevangeretablerteenegenturistforening.Pådennemåtenlåturistforen-ingeneiTrøndelagsomperlerpåensnorisluttenav1880-årene,påRøros,iTrondheim,Levanger,SteinkjerogNamsos.

Naboforeningene

Delokaleturistforeningenebredtesegsomenbølgeutoverlandeti1880-årene.DennåddeTrøndelagmedbetydeligstyrkemotsluttenavtiåretogvekketikkebarefolkiTrondheimforturistsaken.Reak-sjonenvaretterfolketalletminstlikesterkiNamsosogSteinkjer,somomtrentpåsammetidetablerteturistforeningermedmangemedlemmer.IDNTsårbokfor1888avgabeggesinførsteårsberetning.NamdalensTuristforeninghaddevedstartenijuni1888tegnetsåmangesom229medlemmer,ogantalletvaråretetterøkttil289.16avdissevarkvinner.DetvaravisenNordtrønderensomidesember1887haddereistspørsmålomenslikforening,somdetåpenbartsåuttilåværeinteressefor.Ideførsteparåreneviste

Noen fant seg godt til rette i foreningen, mens andre meldte seg ut.


foreningenenimponerendeaktivitet,medbyggingavturisthyttevedElgsjøen,enpaviljongpåelveskrentenvedFiskumfosseniHarran,medtrappoggangstinedtilfossen.Ietmeieriinærhetenvardetinnredettreromforturister.EttredjeprosjektvarbyggingaveimindreturisthyttepåMedjåsætraiGrong,påkantenavdethistoriskestupet,derensameifølgesagnetskulleledetenavdelingfiendtligesvenskeskisoldateridøden.Økonomiskstøttetilprosjek-teneblegittavNamsosbrennevinsselskapogOverhallasparebank.Noeavfor-klaringenpådenstoreoppslutningenomdenneturist-foreningenvartilstrømmingenavengelskmenntilNamsenogandrelakseelveriNamdalen,slikatforeningenrekrutterteendelsomskulletaimotogunderholdeturister,ikkeselvleggeutpåtur.Mentiltakenevaristorgradrettetmotregionensegenbefolkning,ogdetbletidliglagtplanerforturisthytterifjelletoganskaffelseavbåtertilfiskeifjellvann.Ledendekrefteriforeningenvar”ledendemenn”iNamsossomoverrettssakførerneHeiberg,GreiffogIsakMoe,dr.Roll,forst-assistentJohnKragoggårdbrukerAndreasHøknes.Etnyttprosjekti1892varmineringaventurstifraFredriksberg-parkeniNamsostilBjørumklumpen,derdetåretetterblebygdenpavil-jong.Dettebleogsådetsistesomblegjortiregiavdenaktiveogtiltakslystneturistforeningen.Snartskrantetøkonomien,deneneet-terdenandretrakksegutavledelsenogarbeidetblelagtned,drøytfemåretterstiftelsen.Hytteogpaviljongerbleovertattavandre,bygningenpåBjørumklumpenf.eks.avNamsosbysvel.IndherredsTuristforeningiSteinkjergikkogsåfrisktut.Alleredei1888meldteforeningenatdenhaddeutarbeidetenførergjennomInnherredsbygdenetilSnåsa,NamsosogLierne,ogateituristhyttevaroppførtvedBlomlisetrapåAndorfjelletiSnåsa”medtarveligudstyr”.Turisthyttahaddetrukketmangebesøkendedenførstesommeren,ogAndreasGravbrøtvarengasjertsomvertskap.Medlemstalletvariunderkantav90.ForeningenfikktilbudomåværemedpåutgivelsenavTTsreisehåndbok,mentakketneietter-somdetvaropparbeideten”ikkeganskelitengjeld”.Dennelokal-foreningenfikketnoelengrelivennnaboforeningeninord,mengikketterhvertioppløsningiåreneetterårhundreskiftet.RørosTuristforeningblestiftet21.mai1888ogkomrasktoppietmedlemstallpåca.70.EndrivkraftpådettestedetvardistriktslegeMüller.MedtilleggavTrondhjemsTuristforenings272medlemmerhaddedetrøndersketuristforeningeneetsamletmedlemstallpånoeover700medlemmer.IforholdtilDNTsmedlemstallpå1313detteåret,vartilslutningentildenyeforetakeneiTrøndelagsværtstor,


kanskjestørreennhvaensamletregionalturistforeningkunnemakte.LikevelvardetdetteTrondhjemsTuristforeningtidliggikkinnfor,enfellesforeningfordetotrønderskeamtene(fylkene).I1899skrevCarlSchulzomdette,hvordanhansforeningibegynnelsenav90-årenehaddearbeidetforensammenslutningavdemangelokaleturistforeningeneiTrøndelag,utenatdethaddegittnoeresultat.Hanmenteatenfellesforeningimangetilfellervilleståttsterkere,f.eks.nårdetgjaldtavtaleromreisemoderasjonpåtog,dampskipetc.Alenevardetlitehverenkelthaddeoppnåddislikesaker.Erfaringenhaddeogsåvistatdetikkevarlettåopprettholdeentusiasmenidemindrebyene.KontaktenmellomTrondheimogdeøvrigetrøndersketuristforeningenevarsporadiskgjennom1890-tallet.MedInnherredkomdettidligtilenforståelseomen”deling”avStjør-ogVerdalfogderi,mensdeturinteresserteiLevangersomnevntvendtesegmotSteinkjerframforTrondheim.Rørosvistetidligåpenhetforetsam-arbeidmedTrondheimoglevertebl.a.turbeskrivelsertilreisehånd-bokai1889,riktignokutenåfåinnsåmyesomforeningenhaddeønsket.Foreningenhaddeingenvekstiåreneframmotårhun-dreskiftet,ogårsberetningeneblestadigknappereiårenesomgikk.”Idethelebesøgesegneneheromkringpåfaldendelidetafturisteruagtetsinletteadkomstogeiendommeligehøifjeldsnatur,hvilketharbragtinteressenforforeningentilataftagemereogmere,”hetdetfraBergstadeni1895.Indherredopplevdeengradvisnedgangimedlemstalletogvarnedepå60ettertiårsdrift.PådettidspunktmeldteforeningenommindrebesøkpåBlomlihaugen.EndelavarbeidetdeseinereårenehaddebeståttioppryddingomkringdegamlesteinsettingenepåEgge,dvs.etkulturhistoriskengasjement.OmkringNamdals-foreningenbledetogsåstillereidisseårene.MestforbindelsehaddeTrondhjemsTuristforeningmedKristian-sundsTuristforeningetterhvertsomarbeidetkomigangiTroll-heimen.DenallerførstekontaktenkomiformavetbrevtilTTifebruar1888.FraKristiansundhetdetdaatdetvarunderoverveielseådanneenturistforening,ogmanhenvendtesegtilTrondheimforåfåoversendteteksemplaravstatuttene.Dettebleinnledningenpåetsamarbeidsomsnartførtetiletkonkretfellesprosjekt.Trollheimshyttablerealisertvedetsamletløftfradetoungeforeningene,ogdenvideredriftenavdennehyttableenprøvepåomsamarbeidetholdt.


StierogveieriBymarka

Menssnøenlådypomkringbyen,bestemtestyretsegvinteren1888forågåigangmedveiarbeidiGråkallensåsnartvårenkomogbakkenvarfrifortele.Detmåttenaturligvistillatelsetil,mendettevarbareenformsakpåbyenskommunalekontorer.ArbeidetmedstieriBymarkahaddepågåttentidiregiavskogforvaltningen,ogdetvaringenproblemermedåhilseetnyttinitiativogennyaktørvelkommen.Magistratengaikkebaretillatelsetiltonyeveier(Tunga–Fjellseter–GråkallenogKobberdammen–Gråkallen)samthyttepåGråkalltoppen,mengaogsåturistforeningenlovtilåtatrevirketil”nødvendigeklopper”.DetvarskogforvalterJohs.Schiøtzsomhaddementatdetkunnesettesavnoenpengertil”noglesimpleSkov-ogSpadserstier”daskogplantingeniBymarkavarnåddtilTungaogHelkansetrai1884og1885,Enhensiktmeddettevaratskogoppsynetletterekunnekommeframidettildelsvanskeligeterrenget.Menhantokogsåmedibetraktningenatslikestiervillegiandre,”mindrefodrappeFolkafByensIndvaanere”anledningtilåkommesegopp”iMark-erneogidenfriNaturogrene,herligeLuftderoppe”.DetførsteåretbledetiIlabergeneopparbeidetca.2kmskogstier.Omvinterenbledetkjørtinnsandpåkjelke,ogomsommerenblesandenfordeltutoverslikatstienebleletteåtasegframpå.I1886blestieneførtopptilStrandlinja,derSchiøtzsomsåmangeandrefant”envidogherligUdsigtoverTrondhjemogdensOmegnsamtindoverFjorden”.Idefølgendeårenefortsattearbeidetmedstiene,beskrevetslikavSchiøtzselv:gjennomHøvringskaret,rundtGeitfjellettilBynes-veien(Tømmerdalsveien)ved”Sneplogen”ovenforTempervollen;opptilVåttakammenogtilLangdalen,SmåslettanogHelkansetra,nedLangdalentilBynesveieniKorsskaret,overHalsenognedenforBakerseterhaugentilHelkanseterveien,fraVåttakammenopptilGeitfjellvardenognedtilHelkansetra;fraTempervollentilKobberdammen;fraFjellsetertilLagmannseterogherfratilTunga.Ved25-årsjubileetforskogplantingeni1897vardettilsammenopparbeidetmerenn27kmstieravSchiøtzoghansfolk.Midlenetildettearbeidetvardelstattfraskogforvaltningensordinærebudsjett,delskommetsomekstrabevilgningerfraformannskapetogsomgavefraTrondhjemsBrændevinssamlag.SkogforvaltningenvartakknemligforåfåenalliertiarbeidetmedtilretteleggingavBymarkaforturfolktilfots.Turistforeningenhaddesattsegsommålå”vækkesandsenforogbefordreturistlivet”,og


iførsteomgangvardetibyensnærområderatturistfartenskullefremmesogbehageliggjøres.EnkjøreveifraTungatilFjellseteroggangveitilGråkalltoppenvardeallerførsteprosjektenedennyeforeningengikkigangmed.

”EgentliglettvindtvardethellerikkeatkommefremtilFjeldsæter.Paavinterførevarskideteneste–paasommerførehaddemanenrenhimmelfartefterenveisomvaravenslikartatfolkmeddaarligmavehellereforetrakkatgaavedsidenavkjøretøietistede-foratkjøre.ManmaatteopefterMøllebakkeneogoverTungen-dalen.Atfindeveiensfortsættelseherfravarikkelet.Denlignet(ogvardetvistnokogsaa)enkutrø–storstenetogduftende.”(Fra artikkelen ”Gamle Fjeldsæter” i Dagsposten 10. april 1917.)

Mensdugnadsarbeiderenvesentligsideavturistforeningensvirksomhetimodernetid,varaltarbeiddeførsteårenebasertpåbetaltarbeidskraft.Dermedtrengteforeningenmidlerforågåigangmedetfysiskprosjektsomveianlegg.EnsøknadtilDNTombidragtil”Gråkallveien”bleavslått,ogdermedmåtteTTfinnealternativfinansieringbådetildetteogdenhyttapåGråkalltoppensombleplanlagtparallelt.PåFjellseterogTempervollenbledethengtutpengebøsserforinnsamlingtilanlegget.Utpåsommerenmeldteforeningensgodehjelpesmann,AlbertEmilKoch,atofferviljenvartilstedesåsnartbøssenpåFjellsetervarpåplass.BådedetteogGråkalltoppenvarforlengstetablertsomturmål,ogmangeavturgåernegagjerneenslanttilforbedringavatkomstenoppgjen-nommarka.EnstitilFjellsetervarfralangttilbakeitidtråkketfraTunga,ogturtrafikkendeseinereårenehaddesattendatydeligeresporlangsdennetraseen.VeivalgettilGråkalltoppenvarikkelikeklart;detkomvinteren1888f.eks.innetforslagtilstyretfraI.F.Aalbergomåleggestien”rettvinklet”fraBynesveieninnenforTømmerdalen.Atkomstentiltoppenvarpådettetidspunktbetegnetsom”ualminneligdårlig”.StyretsåimidlertidtraseentiltoppenisammenhengmedveientilFjellseterogvalgteeilinjenordomBlomstertjønnaogderfranoksårettoppidetbratteterrenget.Arbeidetkomigangsommeren1888ogbleledetavEvenBjørnhaug,


somellersvaritjenesteiskogforvaltningen.MedenarbeidsstokkfratretilseksmanngikkhanigangmedåutvideogdelvisleggeomdengamlestienmellomTungaogFjellseter,slikatdenblekjørbarforletterekjøretøysomstolkjerreogkarjol.”VedAnlægafovvennevnteVei,harjegsøgtatvelgedestrøghvormanbilligstkunde[kommefram],mendermedharjegikkeallestederformaaetatforeneettredje[hensyn],detlettestefordenveifarende,”skrevBjørnhaug,sommederfaringfantentørrtraséoganlaenfastkjørevei,somselv120årettererigodforfatning.Daglønnenfordettearbeidetvarfra1,60til2kroner,ogarbeidsdagenvarnormalt10timer.Traseenbleførtopptil”HøidenvedBlomstertjernet”.Derfrabledetanlagt

Den første kjøreveien til Fjellseter ble bygd av Trondhjems Turistforen-ing i 1888/89. Den tok av fra den gamle Bynes-veien nedenfor Lavollen, krysset Ilabekken og gikk opp gjennom skogen til Fjellseter. Veien fungerer stadig godt som tursti.


Tett trafikk på den nye veien gjennom Bymarka under åpningen 20. september 1898. I bakgrunnen står det nye turisthotellet nesten ferdigbygd øverst i lia. Rett nedenfor ses den gamle Bymarksplassen Fjellsetra og til venstre Nerstua.


gangstitiltoppen.Itilleggbledetryddetenstifra”GraakallentilKobberdammen”inoksårettlinjerettnordforLilleGråkallen(”Lill-kallen”).Itilleggtilpengegavenefraturgåernefikkturistforeningenetkjærkommentbidragtilveiarbeidet–oghyttapåGråkallen–på500kravTrondhjemsBrændevinssamlagdennesommeren.HvorviktigsekretærBernhoftvariforbindelsenmellomforeningenogsinarbeidsgiverbrennevinssamlaget,erikkekjent,menhanfungerteihvertfallsomforeningensmannbådenårdetgjaldtveianleggetoghytteprosjektetogharsannsynligvisspiltenviktigrolleitildelingenavmidlene.FørveiarbeidetstartethaddehangåttoppdeaktuelletraseenemedEvenBjørnhaugogforetattbesiktigelseavarbeidetunderveis.SelvhaddehanetavgjørendeordmedilagetdarutaTunga–Fjellseterblevalgtsomveifor”tohjuletVoiture”fremforenkjøreveimellomKobberdammenogFjellseter.Veiarbeidetfortsattesommeren1889medenforbedretforbindelsemellomBynesveien(Tømmerdalsveien)ogTunga,fortsattmedEvenBjørnhaugsomarbeidsformann.

DenførstekjøreveientilFjellsetervarikkestortmerennenbredsti,ogdetoppstoetternoenårbehovforenbredereogmermoderne

Deltakerne på åpningen av Gråkall-veien (Fjellseterveien) samlet foran Skistua 20. september 1898. TTs formann Carl Schulz står som nummer ni fra venstre, initiativtakeren til foreningen, Lyder Borthen, er nummer sju fra venstre og veiens ”byggherre”, stadsin-geniør Carl A. Dahl, nummer 10 fra samme side. Styremedlem i TT, Olaf Grilstad, står ytterst til venstre, mens foreningens tidligere sekretær, Haakon Løken, står som nummer fem fra høyre, viseformann E.A. Tønseth nummer seks fra høyre.


veioppimarka.TrondhjemsTuristforeninglansertetidligplanerometstørreetablissementpåFjellseter,ogdettevaretprosjektsomaktualisertenyvei.Utstikkingaventraséblepåbegynti1892avkapteinA.Balchenogfortsatti1893avkapteinGeorgHeyerdahl,menprosjektetlagttilsideentidetteratdetførsteforsøketpååbyggeetturisthotell/sanatoriumpåFjellseterstrandet.”UdenveiintetSanatorium,menudenSanatoriumingenvei,”skrevRobertDaaeiE.C.Dahlsbryggeri,sombidromedpengertildenneførsteoppmålingogoppmerkingavveien.TrondhjemsSkiklubivretsnartogsåforveiprosjektetetteratklubbeni1896bygde”Skistuen”vedBlomstertjønna,etstykkeovenforFjellseter.TransportentildettebyggearbeidetgikketterturistforeningenskjøreveifraTunga,ogdetbleiettertidbetaltendelierstatningforskadepåveien.MedSkistuaøktetrafikkenoppiBymarkaoggjordebehovetforennyveiendatydeligere.ItilleggtilturistforeningenogSkiklubbentoksnartogsåandrekrefterdelidetteløftet,bl.a.brennevinssamlagetogTrondhjemssparebank,etteratplaneneometturisthotellpåFjell-setervartattframigjenogkonkretisert.TrondhjemsTuristforeninggikkispissenfordettearbeidet,ogtokinitiativtilnyaksjetegn-ingforbådeveiogturisthotellifebruar1897.ProsjektenestopådettidspunktifareforåbryteheltsammenettersomTrondhjemsBrændevinssamlaggabeskjedomatbevilgningenpå23000krtildennyeveienistedetvillebligitttilSelskabetforTrondhjemsBysVeldersometaksjeselskapforhotelletikkevardannetinnen1.maidetteåret.Nåbledetfartibeggeprosjektene,ogveianleggetkomigangikommunalregiogunderledelseavstadsingeniørDahl,etterentraséforbiBaklia,sørforTungatilFjellseterogvidereopptilSkistua.Heleveianleggetbeløpsegtil32000kr.Åpningenavveienblemarkert20.september1898,medTT-styretsomarrangørogvertskapforenmiddagpåSkistua.Selvomturistforeningenikkehaddestørreutgifterpåveien,vardettelikevelregnetsomforenin-gensprosjekt.Nåtokkommunenoveransvaretforveienogskulleståfordetfremtidigevedlikeholdet.EndelredskapsomTThaddeskaffettilveiarbeidetbleforøvrigkjøptavstadsingeniørkontoretogoverførttilingeniørvesenet,somsnartskullegåigangmedåbyggedamiBaklia.TTfortsattepåegenhåndmedmindrevei-ogstiarbeideriBymarka.I1900låennyveiopptiltoppenavGråkallenferdig.Dengikkistoreslyngmedetslakerestigningsforholdenndengamlestienogkunneogsåtrafikkeresmedhestogtohjulsvogn.


TT-STIER I ByMaRka 1900

”Den nye Gang- og Ridevei til Graakallens Top er nu ferdig. Varden er ombygget til et lidet Udkikstaarn. Bænke er opstat paa forskjellige Partier. Stierne i Bymarken er istandsat og Afvisere [veiskilt] opsat. En ny Sti fra Lian til Fjeldsæter er anlagt.Følgende Stier [anlagt av Trondhjems Turistforening siden 1888] er opmaalt: Fjeldsæter–Lagmandssæter 1750 Meter Lagmandssæter–Grønlien 1250 Meter Grønlien–Vintervandet 2000 Meter Vintervandet–Fjeldsæter 1000 MeterVintervandet–Skistuen 425 MeterVintervandet–Storheia 3800 MeterGrønlien–Storheia 2900 MeterFjeldsæter over Lillekallen–Skistuen 1000 MeterKobberdammen–Graakallen 1800 MeterKobberdammen–Fjeldsæter 625 MeterVintervandet–Graakallen 925 Meter Lian–Fjeldsæter 2750 MeterTilsammen 20 225 MeterKjøreveien fra Steinberget til Fjeldsæter 7040 Meter Fra Fjeldsæter til Skistuen 860 Meter.Det henstilles paa det alvorligste til Publikum ikke at ødelægge de opsatte Bænke og Afvisere og at fare pent frem i Turistforeningens Hytter paa Graakallen og Storheia.10 Kroner betales den, der giver Oplysninger, som leder til Paagribelse af Hærværksmænd.”(Avisinserat sommeren 1900.)

Utsikt mot Skistua og den nye veien til Gråkalltoppen. Postkort fra like etter 1900.


MensskogforvaltningenisittarbeidmedstierogtilretteleggingfordetmesteholdtsegtilIlaberganogområdernordforIlabekken,varturistforeningenshovedsatsingiøvredeleravmarka,omkringFjellsetra,Vintervatnet,Gråkallen,LilleGråkallen,Kobberdammen,Storheia,Grønlia,LagmannseterogLian.Foreningensåikkedegamlebymarksgrensenesomnoenbegrensningforsittarbeidogvillegjerneførestiene,ogdeturgående,videreutimarka.Fordetmestegikkdettegreit,ogdeleravBynesmarka,somBosbergheiaogStorheia,blesnartenlikenaturligdelavturområdet.Noenstederstøttetmanlikevelpåproblemer.Midti1890-årenevarplanenåanleggeenstifraStorheianedtilMarken.Mendettevilleikkeeierenavplassenvitenoeav.IstedetbledetlagtenstinedtilGrønlia,tilenkostnadav160kr.Selvomturistforeningenienkeltetilfellerkunnebenyttesegavbådeskogvokterenogandrearbeidsfolksomvarknyttettilskog-reisningen,vardettetoatskilteforvaltningerihversindelavmarka.DaJohannesSchiøtzmidti1890-åreneskulleutarbeideetkartovermarkatil25-årsberetningenforskogplantingen,måttehanhahjelpavTTtilåtegneinndestieneforeningenhaddeopparbeidet,bl.a.stientilStorheia.Derbortehaddehanikkeværtpåflereår,skrevhanietbrevtilstyret.ForturistforeningenblearbeidetiBymarkailengdenforkrevendeitilleggtilandreoppgaver,ogdetblei1908inngåttenavtalemedkommunenomvedlikeholdet.Dettemarkertelangtpåveienav-viklingavturistforeningensarbeidiBymarka,ogforeningenkunnekonsentreresegfulltutomtilretteleggingforfotturismenifjellet.

EnavpionereneiTrondhjemsTuristforening,ErnstAndreasTønseth,mintesmangeåretterdenskepsisarbeidetmedstieneblemøttmedavmange:”–Jegskjønnerikkeatdereleggervekkpengerogarbeidepådissestiene–deterdaingensomgårder!–Viskaltalesvedom10år,svartejeg.”


Turhytterimarka

HyttapåGråkallenvarenavturistforeningensførstearbeidsopp-gaver,ogmyeavarbeidetmedveierogstierdeførsteårenesiktetsegoppmottoppenavdetrundefjelletiBymarkaogdetlille”krypinn”somforeningenfikkreistderi1889.CarlSchulzvaridettesomimangeandretilfelleraktivtuteiaviseneoganbefaltealleåtaenturopptildennyehytta,somhaddeallebetingelserfor”atkunnebliveetyndetUdflugtsstedforFolkafalleSamfundsklasser,forstoresomforsmaa,SommerogVinter”.Gråkallhyttavarutvilsomtetkjærkommenttilbudforturgåerneimarka,somfraførikkevarsågodtvantmedtakoverhodet.”VimindesfravoregenUngdomi50-og60Aarene,davihavdeAnledningtilatfærdesiBymarken.HvorsavnedeviikkeetgodtSted,hvorfravikundegaadu,ogigjenkommetilbage,forigemytligtSamværatdrøfteDagensIndtryk.”DetteungdomsminnetbletryktiTrondhjemsAdresseavisi1905ogsierendelomforholdeneiBymarkaførtilretteleggingenvarkommetigang.Detførstetilløpettilomtankeogomsorgforskiløperenogfot-turistenvaravprivatkarakter.BådeWullumsgårdenogBakliatokimotskiløpere,ogpåTungavardetogsåenlignende,beskjedentilleggsnæringiformavenkelbevertning.EtterhvertvardetimidlertiddengamleBymarksplassenKampervollellerFjellsetersombledetmestpopulæreutfartsstedet.DersloekteparetAneOlsdatterogIsakKnudsenfraSkaugdaleniRissasegnedomkring1880medsønneneKristianogOleAndreas.Kristianmintesiet

E.A. Tønseth var i tillegg til sitt frivillige engasje-ment også forretnings-messig involvert i turistsaken.


intervjui1928atdetvarfåvandrereidenførstetidafamilienholdttilpådengamlesetra.EnavdemvarLarsBerg,somvarbudiPrivat-banken,enannenblekalt”Gammel-Husby”ogvarisammebransje.Ingenavdisseernavnenmøterihistorientildenorganisertetur-ogsportsaktivitetenogersliketinteressanteksempelpåatdetfantesettidligturlivogsåutenforforeningene.Yrkesmessigvardetteogsåpersonerenikkevillefinnepådetidligemedlemslistene.Sombudtilhørtedeikkearbeiderklassen,menmåtteregnestilenlaverefunksjonærklasse.Ogdevarvanttilågå.SnartoppdagetandreatdørastoåpenforturgåerepåFjellsetra,sommersomvinter.”Ogsåkomdenenebymannenetterdenandrepåbesøk,”fortalteKristianFjeldsæter,somilikhetmedforeldrenetokibrukplassnavnetsometternavn.Detgikkikkemangeårførdenlillebygningenpåplassenbleetyndetutfartssted.Omsommerenkomdet,særligomsøndagene,mangebyfolksomvillekjøperømme-grøtogmelk.Omvinterenstakkskiløpereinnomforåvarmesegmedenkaffeskvett.IfølgeKristiankunnedetpågodværsdagerværehundrevisavbesøkende,ogdetvardalangkøpåtunetforåkommeinnidetosmårommenesomstotilrådighet.Rarserveringvardetikkepåslikedager.Kopperkunnedetogsåblismåttmed,dakunneentraktmedkorkitutengjørenytten,minteshan.

Stadig flere byfolk gjorde seg kjent med Bymarka på slutten av 1800-tallet


AndreasUdbyehaddetidligeminnerfraFjellseterogbeskrevetbesøkhosAneogIsakiTrondhjemsSkiklubs50-årsberetningi1934:”’Godag,Ane,godagIsak.’’Dokkfårfinndokkplassistua–varsvaretvifikkpåvårhilsen.Innenforvardettosmårum.Detinnerstevarn’Kristianogn’Olas,sønnenesrum.Småttvardetoftemedsitteplassen,mensåvarmanikkesånøiepådetidetider.Kaffeblevbestilt,ellerøl(detbehøvdesingenbevillingforølsalgdengang).Dårligstellvardetbådemedkopperogglass,ogdesomkomsistmåtteventetildeførstevarferdige.Noesåntsomoppvaskvardetikkesånøieom.Eftermåltidetmøttesmantiløvelseribakkeneutenfor.”

Fjellseterbletidligetpopulærtturmålforturgåereogskiløpere,ogdetbleavogvinterstidarrangertfakkeltureroppditmidtiuka,itilleggtildefastesøndagsturene.I1892bledetsattoppenekstrabygningpåFjellseter,”Nordsetra”,somvarengammeltømmerbygningfraVanvikan.Deneldstesønnenpåplassen,Kristian,fortsattemedåtaimotturfolkheriNystua,somdensnartblekalt,oggjordedettetilhovednæringpåplasseninoenår.NoenavdegamlegjestenepåFjellseterforetrakkforøvrigdengamleseterstua.Denstofortsattåpenforbesøk,medsinegenstemningogder”detvarsommanhørtetilhusetframantrådteinnogalletikettevarbannlyst”.

MedturisthyttapåtoppenavGråkallenfikkBymarkaetnyttturmål.TuristforeningenfikkhyttaigaveavkjøpmannAdolfNeergaardetteratdenhaddeståttutstiltpålandbruksutstillingeniTrondheimi1887.NeergaardsattesombetingelseathusetblegjenreistsomturisthyttepåGråkallen,ogforeningengikkigangmedarbeidetallerededenførstesommerenetterstiftelsen.Likenedenforvardenbledetfunnetetegnetstedforhytta,ilefornordvestenpådenforblåstetoppen.Iseptember1888kunneJohanBernhoftmeldeattomtavaroppryddetogplanertunderledelseavEvenBjørnhaug,og


detvargjortavtaleomfraktavmaterialeneopptiltoppenfor50kr.PederLeistadskulleståformuringavpilarerogoppføringavhytta,oghantokiførsteomgangavsegrivingenavhytta,somsommeren1888ennåstoihagenbakTurnhallen.BlantdemangesomgledetsegoverdenfinegavenvarTrondhjemsSkiklub,somlautenlistetiltegningavbidrag.Isinlilleselskaps-kretssatteogsådr.LyderBorthenigangeninnsamlingogkunnesnartlevereetforeløpigoppgjørpåkr27,50.SelvlaTTutenegeninnsamlingsliste,derover100personeretterhvertskrevsegpå,medbeløpfra1kroneogopptil25.AdolfNeergaardvarenavdemsomtegnetseg.Bidragetvarikkestørreenn2kr,menhanhaddeselvsagtalleredeheleærenforathyttablebygd.Altsomkominnvarpengersommonnet,ogdethjalpnaturligvisekstrapåbudsjettetdabrenne-vinssamlagetbevilget500krtilprosjektet,inkludertveienopp.CarlSchulzgledetsegnaturligvisoveratfinansieringengikkiordenoghyttasnartvarpåplass.MennylighjemkommetfrasommertureniTydalreistehanlikeveltidligpåhøstenspørsmåloverforstyretom

Ane og Isak Fjeldsæter på Gråkallen ca. 1890. Sønnene Ole Andreas (foran) og Kristian (i midten bak). De øvrige personene på bildet er ukjent.


ikkeprosjektetvarførtigjennomlittforraskt.Detfantesikkenoeoverslagomhvadentotaltvillekostemedutstyretc.,oghanfryktetdetikkevilleblimidlerigjentil”nogetarrangementvedFjeldsæteren”.Alleredei1888vareimuligeituristhytteellerethotellpåFjellseterettemaituristforeningen.Menarbeidetgikksingang,selvomdetblebestemtatferdig-stillelsenskulleberotilåretetter.Materialenebledelviskjørt,delvisbåretopphøstenogvinteren1888/89,ogbyggearbeidettoktilutpåvåren.Ferdigreistmålteden13alenilengdenog10alenibredden,oghøydenutgjorde5alen8tommer,ifølgePederLeistadsregning,sombeløpsegtilkr333.SåsnartsnekkerenhaddegjortsegferdigkommalerHaldorEnganopptiltoppenmedsinemalingsspannogsnartskintehyttarødmaltmedhvitevindskier,dør-ogvindus-omramminger.Hanregnetutdemalteflatenetil336kvadratalenogberegnetseg57kronerog12øreforjobben.20.juni1889bleGråkallhyttaåpnetforpublikum,ogturgåerestrømmettilietbetydeligantalldenførstesommeren.InnimellombesøkenevarAneFjeldsæteroppeforåvaskeogholdeordenihytta.

Idetoførstesomrenevarhyttaselvbetjent,medutlånavnøkkelpåTempervollenellerFjellsetra,sidenbledetansattvertinnesomtoksegavturfolket.DenførstevarMarieWiggenfraIla,somfikketkjøkkentilrådighet,reistsomtilbyggtilhyttai1891medensolidkokeovnfraTrondhjemsmek.verksted.KristianFjeldsæterhaddejobbenmedåfrakteoppkoksogkulltildenneovnen.DenførsteavtalenmedTTgikkutpåathyttaskulleholdesåpentdagligfra17.maitilpinse,deretterfra20.juniogtilmidtenavseptember,medserveringavkaffe,brus,ingefærøl,brød,sjokoladeoglettøl.Pådefinestesøndagenevarsåmangesom400turgåereoppeved

Kvittering for levering av materialer til Gråkallhytta.

Dekketøy og kjøkkenut-styr til Gråkallhytta ble kjøpt i Halvor Jenssens forretning nede i byen.


hytta.Helstvillevertinnaogsåhaservertøl;detsøktehunom,menfikkingenstøtteiTT-styret.Tidligbledetregistrertendelhærverkpåhytta,frameruskyldigetilfellersominnskjæringavbokstaverogårstalliveggenetilruteknusingoginnbrudd.AlbertEmilKochvarblantdemsommantetilroogordenpåGråkallen,bl.a.påsineplakattavlerrundtomibyen,somogsåTTbenyttettiloppslag.SelvsatteKochsittpregpåtoppenmedågienhøyvindfløytilvardenigavetilturistforeningeni1890.Somgavekomdessutenet

Gråkallhytta ble åpnet i 1889.

Kjøpmann Adolf Neergaard ga Gråkallhytta i gave til TT. Denne regningen viser at han også solgte stoler til forenin-gens kvarter på Nedalen gård.


sirkelrundtsiktekartsomblesattopppåetjernstativinærhetenavvardeni1892.GiverenavdettevaroptikerAxelH.Schreiner.KartetvarutarbeidetavingeniørAslaksenoggaenforklaringpåhvilkefjellogformasjonermansåidetfjernetilallekanter.SomnyvertinnekomTorikkaElshougpåhyttai1894,ganskerasktetterfulgtavkusinaHannaThingstad,somhaddeerfaringsomdampskipssrestauratør.Beggevarislektmedforgjengerenpåhytta,”madam”Wiggen.Detblefortsattikkeservertalkoholpåhytta,mendennyevertinnaopplevdelikeveletrentfyllekalas,somfikkoppslagiavisene.Selvvillehunavdramatiserehendelsen.Nårdetunderdetlivligeselskapetbleavfyrtpistolskuddfravarden,mentevertinnaatdethaddeskjeddi”alluskyldighet”.SeinereserverteKristianFjeldsæter,medhjelpavforeldreneAneogIsak,herienperiodefra1896.Hyttahaddefasteåpningstiderisommersesongen,frajunitilseptember.Mendetfremgåravgamlefotografieratmangespreketurgåerehaddehyttasomturmålvinterstidograstetisolveggenher.AneogIsaktokforøvrigsnartpåsegserveringforturfolkpåkommunenseiendomGrønlialengernedeimarkaogholdtpåderinoenår.

Storheihytta sto ferdig i 1896 som Trond-hjems Turistforenings andre hytte i byens nære turområde.


GråkallenvardennestehøyestetoppenimarkavestforTrondheim.Midti1890-åreneerobretturistforeningenogsådethøyestepunktet,StorheiaiBynesmarka.Sommeren1894bledetgittenbevilgningfrabrennevinssamlagettildetteformålet,ogBynesetherredsstyregasittsamtykketilathyttakunneoppføres.Materialeneblekjørtopppåsnøførevinteren1896ogblesattoppavThoreStorleerfraMarkenogvarklartilbruktilsommeren.Hyttavarforsyntmedenkokeovn,bordogbenker,ogdetbleitilleggsattoppbådebislagog”privet”.Deførstebesøkendeklagetriktignokoversåsterk”asfaltlukt”fratjærepappenatdetvar”umuligåoppholdeseg”ihytta,mendenblesnartgodtbesøktogbruktavfornøydegjester.NøkkelvarlagtutpåFjellseter,mennoenmenteathyttavaretdristigbyggeprosjektfraturistforeningensside,nårensåhvordanhvilebenker,skiltogandreformerfortilretteleggingstadigbleødelagtrundtomimarka.SkiklubbengjordeavtalemedTTomåholdeoppsynmedhytta,samtbrukeden,vinterstid,ogvertenpådennyeSkistuatokansvarforserveringpåStorheiatilvissetider.DenneavtalenvisertydeligatTTistorgradennåiårenefør1900betraktetsegsomen”sommer-forening”.

En topptur til Storheia var populær sommer som vinter.


Skiløpere ved Vintervannet omkring 1890.


TrondhjemsSkiklubhaddeheltfra1888hattplaneromåbyggeeihytteinærhetenavFjellseter.Tidligi90-årenesåklubbensegistedetutenplasseringlengeroppeimarka,derkommunenstiltegratistomttildisposisjonoggaretttiluttakavdensteinsomvarnødvendig.Medbidragfra257avmedlemmeneiklubben,fraTrondhjemsSparebankogbrennevinsamlagetsamtlåniNorgesBankblehyttarealisertoginnviet25.januar1896.”Skistuen”,ellerSkistuasomdenhelstblekalt,inneholdtenstorsportshall,tomindrerom,kjøkkensamtromforbestyrerparetogbetjeningenikvistetasjen.SomvertskapansatteskiklubbenRosaogOleGorseth,dessutentretjenestejenter.Noenlosjerendebleogsågjernetattinn,slikatdeti1900boddeåttepersonerfastpåSkistua.Hyttakunnetaimot40gjesterforovernattingogblemyebrukttildet.Bymarkahaddedermedfåttetstedderskiløpereogturgåerekunneoppholdeseghelehelgenogiferier.

Dettokikkelangtidføretlignende,menstørreogendamerbekvemttilbudbleetablert,turisthotelletFjeldsæterSanatorium.TrondhjemsTuristforeningvarmedåsettedetteprosjektetigang,selvomdetvaretegetaksjeselskapsomsørgetforatdetblereali-sert.DenkjentefriluftspionerenogfjellskiløperenE.A.Tønsethrepresentertebådeturistforeningenogskiklubbenidettearbeidet.Aksjekapitaltildetnyehotelletmåttesamlesinntogangerettersomdetførsteselskapetbleoppløst.Turistforeningenvarengasjertibeggedisserundene,utenatforeningenhaddestørrekapitalåskyteinnselv.Oppgavenbestoførstogfremstipåvirkningavfirmaerogprivatpersonersomkunnebidraøkonomisk.BlantdeinteressertevarslaktermesterFr.Bohneogdr.Chr.Joh.BrodtkorbsompåetlørdagsmøteifrimurerlosjenSt.Olavi1896villesepåmulighetenomet”tidsmessigutfluktssted”.DagenetterdrodeoppovertilFjellsetersammenmedendelandrefrimurere.Detbleforhandletmedeieren,KristianFjeldsæter,ognoendageretterkjøpteBohneogBrodtkorbplassen,somvarbygsletavkommunensometsåkaltarvefeste.StadigmedTrondhjemsTuristforeningsomenviktigpådrivergikkdenåsammenmedendelforretningsfolkogfirmaeribyenometnyttaksjeselskap,konstituertpåetmøtearrangertavTTisluttenavmars1897.DestoreogvelkjentetrondhjemsfirmaeneLundgreensEnke,E.C.DahlsBryggeriogI.N.BruunvarblantdestørsteandelshavernedaAktieselskapetFjeldsæterSanatoriumbledannet,ogselskapetovertokarvefestetFjellseterformeltijuli1897.IledelsensattdirektørRobertDaaevedE.C.Dahlsbryggeri,grosserer


FritzBruun,konsulClausBerg,rørleggermesterKnutLund,kjøp-mannFrancisKjeldsberg,kapteinAugustSpørckogC.P.F.Bohne,medE.A.Tønsethsomforretningsførerfordireksjonen.Sammehøstbledetsendtutanbud,ogbyggmesterEspfikktilslagetpåoppføringenavhotellet,somvartegnetavarkitektAxelGuldahlsometstort”treslott”isveiteserstil.Denruvendebygningenfikk30gjesterom,flerespisesaler,oppholdsrom,bad,sentralfyrogacetylenbelysning.Detbleitilleggbygdetanneks,SportsstuaellerNerstua,beregnetpådelokaleturgåerneimarka.KjernenidennebygningenvarNystuasomKristianFjeldsæterhaddebygdnoenårfør.Dengamlesetra,”Gammelstua”,bleennåståendeenkorttid,islåendekontrasttildeflottenybyggeneomkring.Likeførjuli1898varbygningsarbeideneferdig,oghotelletkunnetasibruk.Samtidigvarsomtidligerenevntdennyeveienførtfram.

Fjeldsæter Sanatoriumlå som et ”Soria Moria-slott” høyt oppe i Bymarka. ”Sanatorium” var i tidens språk et sted for hvile og rekreasjon, der turister kunne ta inn for kortere eller lengre tid. Betegnelsen ”Turist-hotel” ble også snart tatt i bruk.


VassfjelletIdenførstebeskrivelsenavturterrengetomkringTrondheimiDNTsårbok(KarlDons1880)varVassfjelletsattoppsompunktnummerén.Utsiktenvarbetegnetsometpraktfulltrundskue,ogdettenæreturmåletforbyensbefolkningvarTTnaturlignokogsåinteressertiågjørekjent.Allerededenførstesommerenforeningenvarivirksomhetbledettattinitiativtilutbedringavveieneogstieneoppifjellet.Detgjaldtenveipånordsida,fraStokke,viaNypansetraogLøvsetogopptiltoppen,dessutenentraséoppfraSvartbekkeniMelhus,veienopptiltoppenfraKvålogfratoppennedtilTulluanellerMoeniKlæbu.EnkontaktmannidettearbeidetvarbrødreneChr.ogN.RytterpåSøbergiMelhus.Ijuli1888vardeigangmedutstikkingogmerkingavstierbådepåMelhus-ogKlæbusidenavfjellet.N.Rytterskrevtilturistforeningenathanhaddeforlitenøvelseitegningtilågjengienhåndpåskiltene(enpekendehåndvarvanligdentid),menhaddeistedetmaltpilerbådepåskilteneogpåbergknauserinærhetenavtoppen.Medhvitebokstaverbledetitilleggmalt”VeitilKlæbo”,”VeitilStokke,Melhus”og”VeitilKvål”påberget.Vedvardenhaddebrødrenesattoppen”VinkelfjælmedBretter”,sombarenoendagerettervarpåskrevetmednavnavtoungedamer,ThoraTønsetogAmalieAas,somhaddefunnetveientiltopps.N.Ryttermenteimidlertidaten”urne”vedvardenkunneværeetbedrestedåleggeigjenvisittkortellerandremeldingerfrabesøketpåVassfjelltoppen.Forarbeidetidetteterrengetdennesommerenbledetutbetaltkr65avforeningenskasse,mennoeavinnsatsenhaddelitenlangvarigvirkning.Alleredeiårsmeldingenfor1889/90hetdetatskilteneiVassfjelletvardelvisnedrevet,ogTTtokikkepåmangeåroppigjenarbeidetidetteområdet.Førstomkring1910bledetigjenaktueltågjøreennyinnsatsmedmerkingiVassfjellet.

LeirfosseneDetoLeirfosseneiNidelvavargamleturistattraksjoneriTrondheim.AtkomstentilfossenegikkviaLeiragård,ogdetvaranlagtstierframtilgodeutsiktspunkter,derdetvarbygdplattformermedrekkverk.DaTrondhjemsTuristforeningstartetsittarbeid,varforholdenevedLeirfossenenoeavdetførstestyretgikkløspå.Foreningentok


initiativtilutbedringavplattformene,tilbedreskiltinglangsstieneframmotdetofosseneogtilenstimellomfossene,påøstsidenavelva.Noenskiltbleogsåsattopp,bl.a.fradennedrefossenogoppoverutsiktspunktetBakkebakkpynten.DetbletattkontaktmedgrunneierenpåLeiraomutbedringavatkomsten,samtidigsomeierenavdetnedlagtevalseverketiNedreLeirfossbleanmodetomåryddedengamleindustritomta.Henvendelsenegaimidlertidsmåresultater.AdvokatBernhardK.Bergersenkunnebarebeklageatbygningenevariendårligforfatningpga.hærverkogopplysteatdetsomstoigjensnartskulleselgespåauksjon.PåLeirakomdetingenavtaleistandomnoenturistveiovereiendommen.Sommeren1890

Anleggsskisse av veien til Leirfossen. Veien ble anlagt som en sidevei fra bygdeveien til Tiller, som igjen tok av fra hoved-veien på Selsbakk.


meldtefogdeniStrindaogSelbuat”stilladset”veddenøvrefossenvarisådårligforfatningatdetmåttestengeshvisdetikkesnarestblesattistand.CarlSchulzvarutålmodigforåfånoegjort.”DetermerpresserendeatnogetgjøresvedLerfosseneendvedGråkallen,”skrevhanijulidetteårettilsittstyremedlemHansJ.Bauck.Styretbleenigomåvendesegtildenandresidenavelvaogistedetfortsettetilretteleggingender.SnartbledetinngåttavtalemedgrunneiernepågårdeneKroppan,Okstad,TonstadogSjetnaniTillerkommuneomenfotstimellomfosseneogenkjøreveifrahovedveienvedSelsbakk.Nødvendiggrunnskulleavståstil50krpermål.DetbleitilleggavtaltmedJonasOkstadomtomttil”opførelseafenrestaurationspavillon”påetplatåvedNedreLeirfoss.I1891foretokkapteinA.Balchenutstikkingavenfiremeterbred”turistvei”gjen-nommarka–fraClausOkstadshestetrøtilfossen–ogoppmålingavtomtafordenfremtidigerestaurantbygningen.Pengertilveianleggetbledelslånt,delsbevilgetavTrondhjemsBrændevinssamlagettersøknad,ogveiarbeidetblesattigang.JonasOkstadlevertegrustilanleggetfraegetsandtakogdeltokselviveiarbeidetsammenmedenrekkeandrehyrtearbeidsfolktileidaglønnpå2kr.Totaltvarveiarbeidetberegnettil5900kr,inkludertenstinedlangsdennedrefossenogenstiopplangselvatildenøvre.Samtidigvardetdannetetaksjeselskapmedtankepåoppføringogdriftavrestauranten,AktieselskabetLerfossensTuristhytte.

Fossestua og Leirfossene ble i 1890-årene en viktig attraksjon for tur-ister i Trondheim. Også her var Trondhjems Turistforening en sentral aktør i tilretteleggingen. Turisthytta ble reist i dragestil og bød på et eksotisk møte med norsk kultur og natur.


IdireksjonenfordettesattforretningsmennsomJuliusSiem,FritzBruun,CarstenGjertsenogJohanHartmann.Flereavdissehaddefraførinteresserituristtrafikkentilbyen,kanskjespesieltpelshandlerBruunsomhversommeromsatteforstørrebeløptilutenlandskegjester.Nåvardettropåatendelavturisteneogsåvilleleggeigjenpengeridetnyeetablissementetpåfossestupet,samtidigsomrestaurantenskulleværeethelårsutflukts-målforbyensegnebeboere.Sommeren1892låveienklartilbruk,ogdeførsteturistenetokfosseneiøyesynfraennyvinkelpåøstsidenavelva.Fravognmennenekomdetimidlertidsnartklagepåatatkomstenvardårlig.Veienblefortbløtoggjørmeteiregnvær,noedetvarmyeavdennesommeren,samtidigsomtransportenavmaterialeretc.sattedenpåenhardprøveunderoppføringenavrestaurantbygningen.Dennyeturistveienvarfordårligfundamentert,ogenutbedringmåttetilførdennyeturisthytta,Fossestua,foralvorbegynteåtaimotgjestersommeren1893.Dennegangblearbeidetledetavenanneningeniørkaptein,GeorgHeyerdahl.NyelassbletattutfragrustakettilJonasOkstad,somfikkbetalt10øreperlass.Detblespreddsåmangesom280gruslasterførarbeidetendeligbleregnetsomavsluttet.Brennevinssamlagetbevilgetmerpengertildetteavsittbetydeligeårligeoverskudd,mensattesombetingelseatenavtaleomvedlikeholdbleinngåttmellomTrondhjemsTuristforeningogrestaurantselskapet.Enslikavtalekomistandogbletinglyst,og2700krbleutbetalttilfullføringavveienogspaserstienelangselva.Turistforeningenhaddesattigangogfullførtetnyttturistprosjektsomvaravstorbetydningogverdiforbyen.IårenesomfulgtevardetknaptenutenlandskturistsombesøkteTrondheimutenåtakjøreturentilLeirfossenogFossestua.SightseeingturenbleutvidettilFjellseterdaturisthotelletstoferdigisluttenav90-årene,ogTTkunneværegodtfornøydetteråhalagttilretteforbeggedisseattraksjonene.Nåvarbådedriftogveivedlikeholdoverlatttilandre,mendettoknoenårførturistforeningenheltvarkvittsinrollesomansvarligforTuristveientilLeirfossen.I1894forlangtef.eks.ArntKroppanerstatningforetleir-rasveddennyeveien,ogfireårseineremottokforeningen

Kvittering fra en middag inntatt på Fossestua i januar 1893 av TTs formann Carl Schulz og lederen for turistvei-prosjektet, kaptein Georg Heyerdahl.

Regning fra planleggingsmøte med smørbrød og øl på Grand Hotel.


kritikkavdennyeeierenavFossestua,kjøpmannW.Stoppenbrinkforåhalattdentidligereeieren”behandleveiensåskjødesløst”.Stoppenbrinkmentedetvarurettferdigathanblenødttilåbruke”tuseneravkroner”forentidligereforsømmelse.Menhanmåtteinnseatveienfulgtemedsomenforpliktelseforeierenavturisthyt-ta.OmkringLeirfossenehaddeTrondhjemsTuristforeninggjortsitt.

Håndbokogbrosjyrer

EireisehåndbokforTrøndelagvartidligsattopppåarbeidspro-grammetiTrondhjemsTuristforening.SpesieltivretCarlSchulzfordette,oghangikksnartispissenforåfåeislikbokutgitt.Selvsatthanimidlertidikkemedgodnokoversiktogkunnskaptilågåigangmedbokaheltutenvidere.Detgjordehelleringenandreiforeningen.Hertrengtesdethjelpfrafolkrundtomilandsdelenforåsamleinformasjonogbeskrivelser.Ifebruar1888,tomånederetterstiftelsen,rykketforeningeninnenkunngjøringiaviseneomdenplanlagtereisehåndboka.Optimistisknokbledenantydetutgittalleredetil”anstundendeSommer”.Dethetikunngjøringenatdetforen”Enkeltmand”villeværeforkrevendeåbeskrivealleturer,ruterogseverdigheterietsåstortområde,ogdetblederforbedtomhjelpfra”dem,derTuristellerpaaandenMaadeheltellerdelviserkjendtpaaTuristruter,Landeveisruter,FjeldtureellerkortereDampskibsturemedTrondhjemssomUdgangspunkt–indenFogderieneOrkdal,Guldal,StrindeogSelbo,Fosen,Stør-ogVerdal”.Detblepresisertatbeskrivelseneikkeutelukkendeskulleværeberegnetpå”enudenlandskTuriststrøm”,menogsåbidratilå”befordreSandsenforTuristlivetindenselveDistriktet”.Særligvarturistforeningenuteetteropplysningerfra”mindrebekjendteTrakter”somMeldal,gjennomRindal,forbiTrollhettaogSvarthetta,samtgjennomFoll(a)dalentilSunndalen.NordforTrondheimsfjordenfantesdetlignende”hviteflekkerpåkartet”.SpesieltvarmanuteetterbeskrivelseravfjellovergangenefraLeksvik,MosvikellerVærrantilBjugnogÅfjord.ITrondheimsattturistforeningenssekretær,JohanM.Bernhoft,klartilåtaimotbeskrivelserfralokalkjenterundtomidistriktet.Idenesteparmånedenefikkhanogsåengoddelbrevfraulikekanter.HotelleneiTrondheimmeldtef.eks.villigfraomsinebekvemmeligheter,detsammegjordeflere”stasjonsholdere”på


skysstasjonenesomlåspredtutoverhelelandsdelen.Enavstas-jonenesomblebeskrevetvarBrøttem,somsnartskulleblietviktigstoppestedforreisendepåveitilSelbuogTydal.Brøttemvarifølgebeskrivelsen,gittavEinarJensseniSelbu,enutmerketstasjonforreisende,ogsåforovernatting.Deneldstedatterenpågårdenhaddearbeidetpåetavbyensstørstehotellerforålæresegmatlagingog”hotell-stell”,slikatstasjonenstorustettilåtaimotturistene.FraSelbukunneinnehaverenavSelboSanatoriumpåKvellohaugen,EmilWetlesen,meldeatogsåhanstoklartilenøkendeturist-strømmednytttilbyggog22gjesteværelserialt.MedslikebrevfikkSchulz,Bernhoftogdetøvrigestyretstadigedryppmednykunnskapogverdifullinformasjon.Gradvisfikkdeinnblikkinyeområder,somdaprestenKarlSeipiÅfjordlevertedetaljertebeskrivelseravruterisittdistriktogovertilVærranogBeitstad–itilleggtilathanlavedinnmeldelsefrafirepersoner.EnannensomleverteopplysningeromruterpåFosenhalvøyaogvidereinniNordreTrondhjemsamtvarHaakonLøken,denkjentesakførerenogpolitikereniTrondheim.Løkenvarengasjertisåmyeoghaddekunnskaperomdetmeste,menenavhansstørsteinter-esservarfriluftslivogfjellvandring.Nåvistehanathaddeinngåendekunnskapomnatur,veier,bebyggelseogfolkibygdersomRissa,Vanvikan,Leksvik,MosvikogiInderøy,derhanvarvokstopp.

Trondhjems Turistforenings reisehåndbok, første utgave fra 1889 og den andre fra 1893.


ItilleggsendteHaakonLøkeninndetaljerterutebeskrivelserfraTrollheimen,derhanhaddegåttturerifleresommerferier.EnannenfjellvantkarsomsvartevarPaulGrindaliRennebu.Hanbeskrevbl.a.denenklesterutatilTrollhetta,mensLarsStorøiBudaltokforsegsittlokalområde,P.A.Fløttumkunnebypåtipsom”høyfjellsturer”fraBjørgenstasjonogJohs.HolmekommedforslagtilturerogruteriVerdal.EnavfåkvinnersommeldtesegmedopplysningervarforøvrigLinaMedholtiLeksvik.Gjennombesvarelsenebledetknyttetkontaktmedenrekkeper-sonersomforeningenvillehabrukforiarbeidetuteifjellområdene.SkolelærerJohnGrefstadiMeldalvarenslikkar,somopplysteatdenlettesteatkomstentil”detnusaakaldte’Troldheimen’varviagårdenÅiMeldaltilJødalogSvartådal.IOppdalmeldteJohs.K.Aalbusegsom”agent”,ogErikLarsenStorlivarvilligtilåstillesomførerfraLønset.Fraflerebygderkomdetdessutentilbudfrafolksomvarvilligtilåtilbyreisendekostoglosjipåsetervollerelleriegneturisthyttersomdevarvilligetilåsetteopp.Dettevarkontaktersomkomturistforeningenpraktisktilnyttealleredeidenførstesommersesongen.Detvistesegatarbeidetmedreisehåndbokavilletalengertidennstyrethaddesettforseg.IførsteomgangbleendelavdeinnkomnerutebeskrivelsenetryktiTrondheims-avisenesommeren1888,bl.a.rundturenTrondheim–Vassfjellet–Selbu–Trondheim,streknin-gersomBudal–KvikneogBudal–Røros,samtruteriTrollheimen.SamtidigarbeidetstyretforåfåtegnetetkartoverTrøndelag,etprosjektsomvistesegåværeendamertidkrevendeogkomplisert.FraNorgesGeografiskeOpmaaling(NGO)fikkforeningenbeskjedomatdetfortidenikkevarkapasitettiletsliktkartarbeid.Istedetbleulikeprivateforetakkontaktet,menhellerikkedetførtetilnoekonkretresultat.Da”ReisehåndbogforTrondhjemogOmegn”forelåtilsommeren1889,vardenutstyrtmedetkartoverTrondheim,menmangletdetplanlagteoversiktskartetoverdetotrønderskeamtene.IsistefaseavarbeidethenvendteCarlSchulzdirektetilendelpersoneribestemtedeleravTrøndelagderhanmangletopp-lysninger.Endelfotografierbleogsåbestilt,medmotiverbådefraTrondheimogspesielleattraksjoneruteidistriktet.SomhonorarforarbeidetfikkCarlSchulzutbetaltkr350,etbeløpsomvitneromatdetlåmangearbeidstimerbakdetferdigeresultatet,somitilleggtildemangerutebeskrivelseneoglokalefaktaopplysningergaenrekkegenerellerådogvinkomturlivogfjellvandring.Reisehåndbokabletrykti1000eksemplareriA.E.Kolstadsbok-


trykkeri(Folketidendestrykkeri)oginnbundethosK.C.Knudsen,endelsomlerretsbind,noensom”Broncehæfter”.Utsalgsprisibokhan-delenvarkr1,25.Bokabletattgodtimotogblepådetnærmesteutsolgtiløpetavdenesteparårene.Detbledermedsnartbehovforennyutgaveavboka,irevidertognoeutvidetversjon,16rutermot12idenførste,nåmedtittelen”ReisehåndbogoverTrondhjemogdetotrondhjemskeamter”.Tilleggetbestobl.a.ietoversiktskartoverdeutgitterektangelkarteneforTrøndelag.Schulztokpåsegarbeidet

RåD og vInk FRa REISEhånDBoka

”En stærk bomuldsparaply, der tillige kan benyttes som spadserstokk, er ikke afveien (…)”

”Man bør ikke fare ud på indsjøer og elve i dårlige både. Disse er desværre altfor hyppig temmelig skrøbelige ude på landsbygden.”

”Ro og høflighed er at anbefale ligeoverfor landsfolket. Man kommer længer med det end med kommando og bråk.”

”For lange ture må man forsyne sig med tilstrækkelig med småpenge. (…) For fodgjængere regner man på store turistruter kr. 4.00 pr. dag. Her oppe hos os vil antagelig kr. 2.00 pr. dag kunne antages at være det gjennemsnitlige (heri ikke medregnet nogen be-fordring), især hvis turen går over sætre – fjeldture.”

”Særlige vink for kvindelige turister.I sin almindelighed kan man sige, at kvindelige turister er høist uhensigtsmæssigt udstyrede. De har i regelen ikke den hygge og fornøielse af sine fodture, som de kunde have.Horvidt er det rådeligt, at lade damer alene begive sig ud på turistfærder? Bedst var det, om de havde en øvet, ældre turist med sig – helst en slægtning. En yngre, som fjeldvandret uøvet herre gjør ofte mere ugagn end gagn. (…)Skotøi. Begsømstøvler (ankelsko) – aldrig springstøvler – af blødt, vandtæt skind; lave, brede hæle. Et par morgensko, helst af skind.Kjolen, af heluldent stof, bør være så glat som mulig uden plisséer m. v. Helskåret kjole er upraktisk, når tøiet skal tørres. Af undertøi har man 1 sæt i ranselen.Til toilet- og sysager gjør man sig et par små voksdugs-væsker. Damer må heller ikke glemme ½ fl. Kognac (kanske lidt nafta på et glas) og lidt citrondrops. (…)”

Kjolen var en del av damenes turantrekk, sommer som vinter.


medrevideringen,ogandreutgaveavreisehåndbokablegittuti1893ikommisjonhosA.Brunsbokhandel,trykti1200eksemplareriInteressentskabetsTrykkeri(Dagspostenstrykkeri).Itilleggtilsalgoverdiskblebokadistribuertpåforskjelligemåter.FraKlæbutakketsogneprestH.GrimelundformottattebøkersomskullefordelespåsognebiblioteketogpåskysstasjonenBrøttem,menstoeksemplarerblebeholdtavdetopresteneprivat.

PublikasjonsvirksomheteniTThaddetidligreisehåndbokasommål,menforeningengautflerebrosjyrer,rundskrivogoppslagførførsteutgaveavdennebokaforelå.Noeavdetførstesombletryktvaret”Cirkulaire”,etoppslagsomblesendtuttilskysstasjoner,overnat-tingsstederogandresomhaddebefatningmedturisterogreisende,medrådommatstell,sanitæreforholdetc.BunkermedoppslagbleogsåsendttildeøvrigeturistforeningeneiTrøndelag/Møre.Reaksjonenpådettevarnoeblandet,ettersomsirkulærethaddepåtrykt”TrondhjemsTuristforening”.FraSteinkjerkomdetspørsmålomdettekunneovertrykkesmed”IndherredTuristforening”,mensKristiansundsTuristforeningvarliteinteressertiådistribuereetoppslagmedTrondheims-foreningensnavn,derblesirkulærenerettogslettbetegnetsomubrukelige.

Foretinternasjonaltpublikumbledetutgittenbrosjyrerpåtyskogengelsk,medgullsmedogsiselørHenrikMøllersomennyttigmedvirker.MøllerhaddestoromsetningavsuvenirertilturisteriTrondheimogvargjernemedpåenmodernemarkedsføringavbyenogTrøndelagforøvrig.

BRoSjyRER uTgITT av TRonDhjEMS TuRISTFoREnIng

1890: ”A guide to Trondhjem and its environs,” en bearbeidet oversettelse av 1. utgave av reisehåndboka, utgitt med A. Bruns boghandel som forlegger.

1893: ”Handy guide to Trondhjem: Curiosities, History, Environs, Business” og ”Kleines Handbuch für Touristen über Trondhjems stift”. Både denne engelske og tyske brosjyren hadde 14 bilder, et fargelagt kart over Trondheim og et kart over land- og sjørutene til Trondheim.


EnannenkontaktimarkedsføringenavTrøndelagsomreisemålvarF.Scharlach,entysk-norskreiseagentbosattiLondonogireisebyråetThomasCooke’stjeneste.TTforsyntehamiflereårmedlysbilderoginformasjon.ScharlachfikkfargelagtendelavdisselysbildeneogholdtfordragiDennorskeklubiLondonogandresteder.Menen”anmeldelse”ienKristiania-avisfravåren1889tyderikkepåatforedragenevarspesiellgodnorgesreklame.DetblepåpektatforedragsholderenvarivrigpååfremheveetspesieltdampskipsselskapmedanløpiBergen,athanhaddelitenkunnskapomandrenorskeområderennVestlandetogatdeflesteavtilhørerneforlotsalenførhanvarferdig.Dettevarnoknoeurettferdig,forScharlachvarenutrettelignorgesvennsomogsågjordeseggodtkjentiTrøndelag.EttersommoravarfødtiLevanger,snakkethanperfektnorskogbehersketitilleggbådetrønderskogandrenorskedialekter.Isineerindringer,utgitti1921–22underdetanglofisertenavnetF.Scarlett(”TuristlandetNorge”I–II),fortellerhanbl.a.ometbesøkiTrondheimvinteren1891.TTopprettholdtkontaktenmedScharlachutoveri1890-åreneogforsyntehammedflerebilder,somhanbl.a.visteifleretyskebyer.ForbindelsenmedhamviseratforeningenvaropptattavågjøreTrondheimogtrønderskebygderogfjellkjentsomattraktivereise-målforetutenlandskpublikum.Enlignendekanalvarforskjelligereisemagasinerogbøkersombleutgitt,bl.a.”NorwayIllustrated”utgittavE.B.GjertseniBergenogderTTtidligsikretsegspalteplass,CooksAllgemeineWelt-ReisezeitungogBaedekers”SchwedenundNorwegen”.

Kunngjøring av Ferdinand Scharlachs foredrag i London.


SometleddieneksternpromoveringdeltokTrondhjemsTurist-foreningsporadiskpåutstillingerideførsteårene.Denførstevarenfiskeri-ogturistutstillingiKristiansundsommeren1892,derforeningendeltokmed20fotografier,etstortrutekart,sirkulærer,oppslagomtakster,årsberetninger,reisehåndbokaogengelskspråkliginformasjon.Belønningenbleensølvmedaljemeddiplom.I1897bledettefulgtoppmedenmonteridentrønderskeavdelingpåStockholmsutstillingen,ogåretettersatsetTTendelpengerpåBergensutstillingen,dvs.etbeløppå500krsomvargittavbrenne-

Trondhjems Turistfor-enings diplom fra fiskeri- og turistutstillingen i Kristiansund i 1892.


vinssamlaget.Foreningenfikketromtildisposisjonien”jaktvilla”produsertvedJacobDigresfabrikkiIla.Schulzreisteselvtilutstillingenogtoksegavmonteringenavfireparski,fiskestenger,etutstoppetelghodeogtoreinsdyrshoder.Kartogfotografierhørtedessutenmed,bl.a.nyebilderfraFjellseter.DenneturistmontasjenfraTrøndelagblebelønnetmedsølvmedaljepåutstillingen.Enlitentryktårsberetningbleutgittiforeningensførsteparår,utvidetbådeisidetallogformatsomillustrertårsskriftfra1895,trykti500eksemplarer.Herbledetetterhverttattinnstadigflereartiklerogfotografier.Motsluttenav90-talletvarenkelteårgangeroppei70sider,ogforutsattenaturlignoketvisstarbeidmedutvalgavartiklerogredigering.CarlSchulztokpåsegogsådettearbeidetoghaddekr50somårlighonorar.

Årsberetningene var enkle trykksaker de første årene, men ble utvidet til et fyldigere årsskrift mot slutten av 1890-årene.


opp i høyFjelletTuristforeningenskullevekkesansenforfriluftslivoglanedetstortarbeidsomkomTrondheimsbefolkningtilgodeiløpetavforeningensførsteår.Samtidigerdetlettåmerkeentrippendeiveriforeningensstyretilåfortsettearbeidetienvidereomkretsrundtbyenogkommesegtilfjells.IkkeminstkunneCarlSchulzvirkeutålmodigetterågåigangifjellet,selvomhanlanedenutretteliginnsatsibyensnærområdeoggledetsegoverdenøkendelokaleutfarten.MedsittfasteferiestediTydalhaddehanfunnetsittfavoritt-områdeogvillegjerneatmangeandrefulgteettertilNedalenogEssandsjøenogtrakteneinnunder”Sylfjeldene”.TTsgeografiskearbeidsområdevarvidtdefinert,ogiinnsamlingenavrutebeskrivelsertokforeningenmedinteresseimotbidragfraallekanteravlandsdelen.Likevelbledetidetpraktiskearbeidsnartblinketuttohovedområderforvirksomhetogtilrettelegging;detenevarfjelleneomkringTydal,detandrefjellområdetmellomMeldal/Oppdalogfjord-ogfjellbygdenepåNordmøre,Trollheimen.FraDNTkomdettidligetsignalomdetførstogfremstvartilprosjekterihøyfjelletatturistforeningeniTrondheimhelstkunnehåpepåstøtteogøkonomiskebidrag.Ijuni1888komdetmeldingfrahovedstadenomatTTneppekunneregnemedpengeravDNTsstatsbidragtilarbeidetiGråkallen.Derimotvilledensentraleforeningensepositivtpåethytteprosjektidetlitekjente”fjeld-komplex,derliggermellemSunddalen,Surendalen,RindalenogOpdal”.Hjelptilveier,bruerogklopperkunneogsåkommepåtale,hetdetidetløfterikebrevetfrasentralstyret.IforholdettilDNTogfordelingenavdetårligestatsbidragettilturistsaken,varstortingsmannKarlRyghengodforbindelse.MenTTfikksnartogsåengodforbundsfelleiformannenidensentraleforeningen,dr.YngvarNielsen,somvisteenoppriktiginteresseforregioneneoverheleNorgeogfremvekstenavlokaleturistforeninger.

Iarbeidetmedreisehåndbokai1888bledetsomtidligerenevntinnhentetmangeopplysningerfralokalkjentepersonerrundtomilandsdelen.Enkeltekomikkebaremedinformasjonomruteroglokaleforhold,mentilbødogsåovernattingsplassogbevertningforfotturisterisittområde.FleretilbudavdennetypenkomfraSelbuogTydalogidetviderefjellområdetmotRøros.EnavdissevargjestgiverskenOvidieHoffpåHammersborgiSelbusomkunnetilby11senger”medutstyr”ogvarsletathunvarmegetgodtkjentover


altpåfjelleneiSelbu,TydalogMeråker.EnannensombødsegframvarPerJonsenBrynildsvoldiBrekken,somvarigangmedåsetteoppenstørreseterbygningiRidalenforturisttrafikkenmellomTydalogBrekken.SvendHansenSkaardalkommedetlignendetilbudomåinnredeeistuevedRiastentilturistopphold.TuristforeningengjordedeførsteavtaleneomkvartermedPederStuedaliStugudalenogJohnNedaltomillengerinneifjellet.Beggestederblehyttebøkerførtfrasommeren1889.INedalendreidedeflesteinnførslenealleredefrastartensegombestigningavSyltoppen,menskommentareneiStugudalenhandletmestomforholdenepåstedet.”Megethyggeligsted,beklageligatølikkefindes,”skrevenavgjesteneher.

”Bestyrelsen har ligeledes havt under overveielse, hvorledes den bedst skulde fremme interessen for hønsehold i de Bygder, hvorigjennem Turistruterne ligger. det er på Turist- og skydsstationerne mangen gang slemt nok, at ikke et eneste Æg er at opdrive.”Fra årsberetningen for 1898/99.

Seterkvarter i Trollheimen

FraTrollheimenkomtilsvarendehenvendelser.J.BroholtiRennebutilbødsegåsetteoppeinytteforturistforeningeniSvartådalenogvarsletathanhaddeforhandletmedsetereierneiområdet,Grindal,BågåvollogBroholtom”TomttilHytten”.Menistedetåpnetetparaveierneistedetdegamleseterstueneforturister,BoggevoldsetraiSvartådalen,eidavOleBoggevoldiMeldal,ogVollansetra,eidavPaulGrindal.IStorlidalenstobådeErikogJohnStorliklartilåtaimotfolksomvarutepåtur,ogfraoverrettssakførerF.SelmeriKristiansundkomdetopplysningerom”denvedTovandetbe-liggendeTuristhytte”,somhanvarmedeieri.Hyttavaråpenforfjellvandrerenårenellerflereaveiernevartilstede.SomformannidennystiftedeKristiansundogOmegnTuristforeningkunnehanfortelleatforeningenvariferdmedågjøresegkjentiTrollheimenoghaddeplaneromåutgiruter,”deromfatterogsaadisseEgne”.

Carl Schulz. Styreformann i TT1887-1900 1901-04


EtgodtforarbeidtilruteriTrollheimenhaddeTTalleredeiHaakonLøkensomfattendeturbeskrivelser,11ruterialt,derfleresetrevarutgangspunktogturmålfordagsmarsjerbådeøstogvestifjellom-rådet.Flereavsetereiernevariferdmedåblivanttilatdetgikkfolkifjelletoghaddelagttilretteforatdekunnefåensoveplassundertak,kanskjeogsålittmatogdrikke.Hervardetutvilsomtmulighetertilfasteavtalerfordensomvilleorganisereturlivetifastereformer.EnkjentmanniTrollheimenvarogsåPaulGrindaliRennebu,somvåren1888levertedennevntebeskrivelsenavden”enklesterutentilTrollhetta”.Samtidigkomhanmedinteressantebetraktningeromdetmodernefenomensomfjellvandringenvar.”JegvarforledenUgeiSæterenogkomdatilattænkeover,hvorsaarenaturligtderer,atisærByfolksøgeroptilHøjfjeldeneiSommertidenforatnydedenfriskeFjeldluft,ligesomjegogsaadabragtestilattænkepaaetogandetafInteresseforTuristforeningen.”Dettevarnaturlignoketbrevogenpersonsombådemottakeren,JohanM.BernhoftogCarlSchulzmerketsegogregnetmeddekunnehanytteavsomkontaktmann.Detrengtefolksomvisteenlignendeforståelsefordetnyeturistlivetsomvariferdmedåbresegutoverfrabyentilbygdeneogfjellet.UtsagnetfraPaulGrindalerinteressant,spesieltfordidetkomfraRennebu,eibygdsomfortsattvarsterktpregetavHansNielsenHaugeoghaugianernesnyttefilo-sofi.Idettemiljøetvardetmangesomsåpåturlivogfjellvandringsomtemmeligformålsløsogforkasteligtidsforbruk.MenBernhoftogSchulzkunnenoteresegatihvertfallPaulvarpåderesside.EnannenmanndetidligkunnefølesegtryggepåvarJohnGrefstad,somtilbødsegåvirkesomkjentmanniTrollheimensommeren1888oghilsteinntilbyen”meddebedsteønskerforforeningensvirkeogturistsagensfremme”.EtavdeførsteoppdrageneGrefstadfikkvaråføreetungtfølgemedbl.a.AlisonMeisterlin,AnnaBrun,EleonoreBrun,EinarBrunogFridthjovBrunpåenturoppfraMeldal,gjen-nomSvartådalentilFolldalen.Ifølgedagboksinnførslerfradenneturen,tryktiTTsårbokfor1946/47møtteikkeGrefstadopptilavtalttid,slikatungdommenebegaseginnifjelletpåegenhånd.Medkartbladet”Trollhætta”foransegkunnestyretiTrondhjemsTuristforeningsehvordansetervollerfradeulikebygdenelåspredtrundtidettefjellområdet.HervardetmulighetertilhuslyforturisteriStorlidalen,Folldalen,Gjevilvassdalen,Grindalenogandresteder.Likeveloppstotankentidligometegetturistkvartermidtinneidennefjellheimen,påvirketavdenklarepåvirkningenfraDNTmednoesomlangtpåveivaretløfteomøkonomiskstøtte.


MedpekefingerenpåkartetkunnestyremedlemmenesesegutenatkomstfraØvreSurnadallangsFollaogseterveieneinnover,heltinntilhjertetavfjellkomplekset,innunderTrollhetta.DettemåtteværedetideellestedforenbaseiTrollheimen.Iløpetavdetførstevirkeåretmodnettanken,ogutpåhøsten1888bledeførsteskritttattiforeningensførstehytteprosjekt.

Nedalenogden”erotiskefjellfører”

ParalleltvardetgjortmyeforåfinneetturistkvarteriTydal,oghergikkTTforterefram.Alleredetildenførstesommersesongenvardetetablertetkvarter–etbeskjedentovernattings-ogbevertningsstediSylan.ValgetvarfaltpågårdenNeøieneiNedalen,derJohnNedalhaddedrevethelårsbrukinærmere20år.CarlSchulzvargodtkjentmed”Jo”frafør,haddeværtpåbesøkførstegangi1884,ogvarnokdeniTT-styretsomanbefaltevalgetavvertskapogkvarter,slikatforeningentilsinførstesommersesongkunnetilbyturisteneethvile-ogoppholdsstedlangtinnemotSylmassivet.RomforturistenebleinnredetivåningshusetpåNeøiene,ellerNedalensombledetvanligenavnetpåkvarteret.VarerogutstyrblesendtmedjernbanentilReitanstasjonoghentetavJohnNedalder.Hanfikkvåren1889dessutenoverført300kravetbidragpå400krfraDNTtilenvidereinnredningavværelseneforturister.Enavtale

Turliv var fri ferdsel i stor og åpen natur, men omfattet også en viss intimitet som i Stugudal like etter 1900.


omføringtilSyltoppenogandreturmålbleavtaltmedLarsOlsenStuedal,ogsådettroligenforbindelseCarlSchulzhaddefrafør.Hanvaritjenestefra9.julitil15.augustogkunnemotsluttenavperiodenmedstortilfredshetskrivetiloppdragsgiverneiTrondheim:”HervedkanjegunderretteDemomatdernuikkelengereernogenumulighedatbestigedenhøiesteSyltop.LøitnanteneVestbyeogChristiansen,DoktorsønBryn,FrøkenDahlogBroderenledsagetjegopderogisærdelesheldigVeir,menbrattilalleKanter,enfornøieligturforalle.”Oppstigningenhaddegåttfra”Fiskaavold”ogvardeneneavtobestigningeravStorsylendenneførstesommeren.Heltukjentvardetnokikkeattoppenlotsegerobre,mennoenenkelturvardetikke.IsinebeskrivelseravSylantilturistforeningenskrevE.Næstvoldat”Syltoppenerenlunefuldkrabat,snartsynbar,snartindhyldetitaage,ikkekjælenforiJuliellerAugustatklædesigisne”.ItilleggtilStorsylenhaddeLarsOlsendenneførstesommerenledettoturertil”Rundhaugen”.Dettehaddeinnbraktkr20iførerlønn,noeLarsiettertidslettikkevarfornøydmed.Forslåttonnarbeidnedeibygdabledetbetalt10kriuka,slikat”sommerjobben”haddeværtdårligbutikk.LikeveltilbødhansegvideretjenesterforTT,bl.a.oppmerkingavruter.HeltfornøydmedLarsOlsenStuedalvarhellerikkenoenavturistenehanhaddeledsagetidebutsesongen.IseptembermottokturistforeningenetbrevfraløytntnatTh.Christiansenmedklagepå”FørerLarsStuedal”.IfølgeklagenvarLarsen”yderstråPerson”somomkveldenetterendtdagsmarsjholdtdetgåendemedulikeupassendehistorier.Mendetvarlikevelikkedetverste,etterdetløytnantenhaddeopplevd.LarsOlsenhaddeogsåforvaneå”gjøreallesineFornødenheder”utenåfjernesegfradeøvrigeifølget,”ligesomHundene”.Dessutenforsyntehansegalltidførstogmeddetbesteavmaten,labbetiveioverallehindringerselvmeddamerifølgetogtokaltformyeibetalingvedågjøreturenunødiglang-varigmedaltforkortedagsmarsjerpåtilbaketuren.Densisteogkanskjemestalvorligeanklagenhaddebrevskriverengjemttilslutt.DethetnoeoppsiktsvekkendeatLarsvar”absolutforerotiskanlagt”ogathanladettefordagenpåenslikmåteatdet”ihøiGradgenererDamerneafFølget”.EnkanseforsegatdettebrevetblelestmedalvorligeansikteravturistforeningensbestyrelseiTrondheim.Mendetkanhendeatdetsnartutløstebådesmiloglatter.Den”erotiskanlagte”førerenfikkihvertfallfortsetteiSylanifleresesonger.


”Lystendertilharjegikketabt,”skrevhanetterdenførstesommeren.JevnligsendteLarsOlsenriktignokendelbeklagelseroverdårliglønn,mendetserikkeuttilathanselvbleutsattforflereklagemålfraturistene.Kanskjehaddedethjulpetpåhansegenatferdathansnartbleforlovet,ogfrasommeren1891ledetsittturfølgeavbeggekjønnsomgiftmann.

Trollheimshytta–ølogflødegrød

Ideførsteårenevarsommerendenaktivesesongenituristforenin-gene,mensvinterhalvåretblebrukttilplanleggingogforberedelsertilkommendesommer.Høstenogvinteren1888/89brukteTrond-hjemsTuristforeningtidengodt,ogdetvarførstogfremstplanenomeituristhytteiTrollheimensomstyretbruktetidpå.Somsagtvardetgodtropåmidlertilprosjektetfrasentralthold,sådetpraktiskearbeidetkunnesettesigangmeddetsamme.Alleredesommeren’88vargårdbrukerIngebrigtEinersenFiskeiSurnadalspurtomhankunnetapåsegoppføringaveituristhytteiFolldalen–nårdettebleaktuelt.Enavgrunnenetilathanble

Trollheimshytta sto ferdig i 1890.

Ingebrigt Einersens stempel fra den tiden han bygde Trollheims-hytta.


forespurtvarathanhaddeseterinneidalen,idetområdetTThaddesettsegut.BådeCarlSchulzogingeniørenChristianGrøndahlvarpåbefaringiløpetavsommerenogbleenigeomtomtevalget.SeinerepååretfikkturistforeningenenbekreftelsefrasogneprestGeddeDahlomatEinersenvar”endygtig,greiogenergiskMand,somvisseligomTuristforeningenkontraherermedhamomOp-førelsenafTuristhytten,viludføresitHvervtilfredsstillende”.SelvfremmetIngebrigtsittkandidaturvedåfortelleathanhadde”stor

PlakETTEn På Blåhø

3. april 1893 ble det bygd varde på Blåhø, og ei plate i støpejern ble satt opp på varden for å markere begivenheten – og turismens erobring av Trollheimen. Blant vardebyg-gerne var en av de sentrale medlemmene i Trondhjems Turistforening, Johan Møllmann Bernhoft, som på dette tidspunkt var 64 år gammel. Med seg hadde han to karer fra Meldal, skolelærer John Grefstad, 34 år, og Ole Nilsen, 17 år. Teksten var etter alt å dømme skrevet og bekostet av Bernhoft selv, og var tydelig preget av et sterkt engasjement for et fritt og uavhengig Norge.

Den Varde i dag vi bygged opHer paa Blaahøes høie TopDen hilser velkommenhver ærlig Nordmandsom elsker sit Folkog sit Fædreneland,Som vidner at dette Landet alene er vortog viser al fremmed Indblanding bort.

Plaketten med den patriotiske teksten er fortsatt en attraksjon på Blåhø.


InteresseforTuristlivetogforTuristtrafikkengjennemTrold-hejmen”.Sommeren1889haddeHaakonLøkenovertattsomsekretæriTT,ogingenannenpassetvelbedretilåfølgeoppbyggesakeniTrollheimenennham,sålokalkjentsomhanvar.Påkontoifore-ningensto800krøremerkethytta,bevilgetavDNTdennevåren,sammenmedde400krtilNedalen.TuristforeningeniKristiansundblekontaktetmedtilbudometsamarbeidombyggeprosjektetog

Opp gjennom Inner-dalen påska 1896. Denne turen gjennom Trollheimen ble detaljert beskrevet av E.A. Tønseth i Dags-posten, siden gjengitt i TTs årsskrift for 1912. Foto: Julius Johansen.


medeierskapihytta,ogdettekomdetpositivtsvarpå.Kristiansunds-foreningenfikkettilsvarendebidragfraDNTogblelikestiltmedeieravdennyeturisthytta.DetoforeningenestosammenomeierskapogdriftavTrollheimshyttatil1893,daTTfikktilbudfranabofor-eningenomåovertapåegenhånd.CarlSchulzhaddeåretførklagetoveratkristiansunderneikkegjordenoemedhytta,menoverlotalttilsinpartneriTrondheim.1.august1889meldteIngebrigtEinersenathanstoklartilåoppføreturisthytta”paaminSæthervangkaldetFiskeogLanglisætheriTroldheimenimodatTuristforeningenskafferdefornødneMidlertildensOpførelse”.Etteregetsynvarhanrettemannbl.a.fordihanvareieravskogenrundtsetervollenogvilletatømmerderfra.BareeiukeetterbleheledetbevilgedebeløpetsendtfraTrondheim,ogbyggearbeidetkunnesettesigang,medryddingavtomt,fundamenteringetc.,DennesommerenvardetetablertkvarterpåBågåvollsetraetteravtalemedJohnGrefstad,somhertok50øreforovernatting,40øreforfrokost,50øreformiddagog40øreforkveldsmat–medettilleggfor”Flødegrød”.”Stuenervidstnokikkestor,menformindreselskabererdenmaasketilstrækkelig,”skrevhantilsingodevennogturkameratHaakonLøken.Grefstadhaddeskaffetendelutstyrtilsetra,mengreideikkeåengasjereførerpåsetradenneturistseson-gen,selvomhanhaddegarantert60krilønnframidtenavjulitilutgangenavaugust.Istedettokhanpåsegføringenselvogoppholdtsegifjelletiheleperioden.KvarteravtalevaritillegginngåttmedErikogJohnStorliiStorlidalen,itilleggtilatVollansetrastoåpenforturfolkfrasankthansmedPaulGrindalsomvert.ErikStorlimerketsommerenrutafra”Sprikelkjerne”tilStorlimedvarderogvarsletathannestesommerskullefortsettemedvardingovertilFolldalen.SomnybegynnerirollensomvertskapmeldteErikathan

BESøkSSTaTISTIkk 1889

Stuedal 52 Personer, hvoraf 7 Damer,Nedalen 17,Bogevoldsæteren 53, hvoraf 9 Damer,hos Jon Storli 14, hvoraf 6 Damer,hos Erik Storli 22, hvoraf 6 Damer.


haddeproblemermedåsettepriserpåserveringen,”daviikkeharfuldstendigHotelbevertning”.

Etterennyvinterifjellet,fortsattearbeidetpåTrollheimshytta–eller”turisthytteniFoldalen”–utovervåren1890.EinersenleideinnOlaSkeisombyggmesteroghaddeitillegghjelpavArntLiagarentilopplafting,gulv-ogtakleggingsamtinnredning.Hyttamåhaværtundertakførvinterensatteinn,detfremgåravetbrevfraChristianGrøndahlijanuar1890,derhanbaomåfålånenøklenetil”TuristhyttenvedFiske-ogLanglisæteren”førenvinterturpåskiinnifjellet.Påvinterføreforegikkogsåmyeavtransportenavmaterialerogutstyr,bl.a.toovnerogenkomfyrheltnedefraKvannevedfjorden.IngebrigtEinersenmeldtesegtidligogsåsomkandidattilåståforserver-ingenidennyehytta.Hanskullevære”saamoderatpaapriserafProviant,atingenandenkanskaffedenbilligereatdemsomsætreriFoldalen”.MenavtaleomvertskapbleistedetinngåttmedRagnaStrandiRindal,somstoklarmedetforrådavvarerikjellerogpåbakrom-metdahyttaåpnetforpublikum11.juli1890.VertinnavarfraTrondheims-området,fødtpåStrindai1855ogvarnyligkommettilRindalsammenmedmannensin,bakerOleStrand,somopprinneligvarfraVågå.

Turistforeningens takster fra 1889 og 1892.


”denne vakre fjeldtrakt er forholdsvis ny på ’program-met’ og derfor endnu ikke kommet riktig i skuddet. men den fortjener at bli kjendt. her findes partier af saadan henrivende naturskjønhed, at de søger sin lige. og her er fjelde, som baade holder maal og har sving,fjelde, der trygt tør stilles ved siden af dem, der allerede paa mange steder i vort land tiltrækker sig de reisendes beundring. her lokker endnu mangen ubestegen tind, som det virkelig maa regnes for et ’karsstykke’ at underlægge sig, om det skulde lykkes.”(Utdrag fra omtale av ”Troldheimen” i Norsk Idrætsblad 24. oktober 1893.)

RagnaStrand–enpionér

SomførstevertinneiTrondhjemsTuristforeningvar35årgamleRagnaStrandenpionér,somselvskulleskapesinrollesom”hus-frue”pådennyehytta.HunvaropptattavatgjesteneskullefågodbevertningogfikkTT,vedsekretærenHaakonLøken,tilåsøkeomretttilåskjenkeølogsvakvinpåhytta.Søknadenvaktede-battiMeldalherredsstyre,somtilsluttvedtokavslagmed6mot5stemmer.OverrettssakførerLøkengjordedaetaldrisåliteproku-ratorknepogsendteennysøknad,mendennegangentilSurnadalkommune.Idetteherredsstyretvardetfærrebetenkeligheter,ogsøknadenbleinnvilgetigodtidføråpningen,ogdeaktuellevarenekunnefraktesinn.Omkring50flaskerbayerølvarnoeavdetvertinnasidensørgetåhapålassetinnoverhversommer.RagnaStrandvarnaturlignokogsåopptattavsittegetutkommeogsikretsegenavtaleomåfåinntektenefraserveringognattelosji.Våren1890forhandlethunomenforhøyelseavdetakstenesomTThaddeforeslåttogsattedetsomenbetingelseforinngådenendeligeavtalen.Forbruttoinntektenskullehunbådesørgefornyeforsyningeroglønneførerpåhytta.Tildennepostenbledetengasjertenungdomhunkjente,OleOlsenRindalfraElshaugiRindal.OleBørsethogErikAunevarandrelokalekarersom


skjøttetdennejobbengodtienkeltesomre.Tilførerenlådetenrekkepraktiskeoppgaverpåhytta,slikatdettebleennødvendig”høyrehånd”forvertinna.Forutenforståendekunnedetvirkesomvertinnahaddeordnetsegengodavtalemedturistforeningen.Menførstesommerengaetmagertoverskuddpå11kroner,ogRagnatoktureninntilbyenforåforhandlemedstyretomettilleggshonorar.Detteendtemedathunfikketterbetalt60krfordenførstesesongenogenavtaleomettilsvarendefastbeløpforvertskapetidekommendesesongene.EnslikavtalefornyetIngebrigtEinersensinteresseforvertsfunksjonenpåturisthytta.MenTTreengasjerteRagnaStrand,ogIngebrigtmåttenøyesegmedåleveremelk,fløteogsmørtilhyttafrasetra.Detvarikkelettåberegnekonsumetpåhyttailøpetavensommer.RagnaStranderfartetidligatbesøketvarierte,ikkeminstpågrunnavværet.Iregnsommeren1893vardetsværtfågjesterpåTrollheimshytta,oghunblesittendeigjenmedengoddelvarer.Detgikkengoddelpåhermetikkidisseårene,slikatengoddelavmatvareneblesattigjentilnestesesong,innlåstikjelleren.I1895kunnevertinnaigjenmeldeomdårligbesøkog”entristsommer”.Iavisenedennevårenhaddehunavertertettergjesterpåfastopphold,mendetvarikkemangesomtegnetsegellerdukketopp.KnutLossiusvarenavdefåsomtoktureninnifjelletogmeldteomenstadig”taagedusch”,somvarspesieltubehageliggjennomSvartå-dalen,derhøytgressogvåttløv,tungmyrogglatturgjordeturentilenmindrebehageligopplevelse.RagnaStrandteltepåknappeneomhunskullefortsetteogskreviseptemberathunhaddebestemtsegforåtaavskjedmedTrollheimen.HjemmeiRindaltokhunogsåimotsommergjesteroghaddemerennnokåstyremedomsommeren,meldtehuntilstyret.ForførsteganghaddehunværtutenhjelpavOleRindal,ogsesongenvarblittekstrastrevsomavdengrunn.Somnyførerhaddeturistforeningenengasjertden22årgamlemedisinstudentenGabrielPeterMeisterlinfraTrondheim.DetvarenfjellvantungdomsomalleredehaddefartetmyeiTrollheimen–ogsomåpenbartvarmerinteressertiåværepåturennåhoggevedpåhytta.Medlitefolkifjelletbledetfåoppgaversomfører,ogsammenmedbrorenVilhelmogKåreSverresønnKlingenbergbledettidtilendelfjellklatring,bl.a.førstebestigningavTrolla5.august.


på trollhetta

”Såharmanlønnenforsitbesvær,ogmensfjeldluftenstilleogumærkeligtørrerdesidstesvedperler,blirmanståendeogvedikkerigtig,hvormanskalsnusig.Detgikknumigså,atførstegang,jegvarderoppe,-detvarforrestenogsåførstegangjegvarpåetstørrefjeld–såvidstejegabsolutikke,hvorledesjegskuldetagedet.Jeghørtedeandresnakkeogsaadempegepådentindogpådentind,ogjegforsøgteatværemed;dajegkomned,havdejegbareetenestebilledeierindringen–ethavaftoppe,enmassesne,-enbestemttopkundejegeigjenkaldemig.Jegvedikke,omdetgårandresommigførstegang–atdeblirfuldstændigovervældet;detkundeialfaldværegrundtildet;thiudsigtenerimponerende!”(Fra G.P. Meisterlins artikkel ”Toppe i Troldheimen” i TTs årsskrift for 1898.)

DetvarikkeslikRagnaStrandvarvanttilatførerenskulleholdepå.Menhovedårsakentilathunvariferdmedåmistelystentilåfort-settesomvertinnelålikevelidetøkonomiske.EttersekssesongervarhunkommetigjeldtilTT,etteratengoddelutstyrpåhyttavarødelagt,somkopper,ølglassogetstortlampeglass.Dettevarskaderhunselvmåtteerstatte,ogdetsammegjaldtvarersomvarforsvunnet,ogsommåtteavskrivessomtap.Regnskapetforsom-meren1895visteetunderskuddpå118kr.Noksåoppgittfortaltehunatinnbruddvarblitt”saaalmindelig”,utenathunvisstehvemdetvarsomtokseginnihyttaideperiodenedenstoavstengt.Oversiktovervinterturistermedmedbraktnøkkelhaddehunhellerikke,mendetvarmistankeomatogsådekunnefarelitthardtfram.Tilvårenregnethunikkemedåfinnestortigjenavdethunhaddeetterlattsegikjelleren,”detblirnaturligvisbortstjaalet”.”Deharingenidéomhvabryderiogstrævjegharhavtforatfaafragtedogindkjøbtalthvajeghartrængtderinde,”klagethunogmentedetikkevarmuligåtømmehyttaetterhversommer;detblefortungvintåfraktealtframogtilbake.”Detergalthvordanman[enn]gjørdet,besværligpaaallemaader,entendetervinterellersommer,”meldte


huninntilstyretiTrondheimseinerepåhøsten.Hunhaddelikevelbestemtsegforåfortsettesomvertinne,dersomhunfikk100krforjobben,itilleggtilinntektenefradebesøkende.Styretmøttehennepåhalvveienogtilbødhenne80kronerifastbetaling.TThaddedaienperiodeundersøktmedsinekontakteribygdeneomdetkunnefinnesandresomkunnetreinnsomvertinne.ErikLarsenStorlimeldteat”dettefortidenikkeeratopdrive”,ogPaulGrindalvarhellerikkeistandtilåhjelpe.SåbledetRagnaStrandigjen.Utoverforsommeren1896rustethunseguttilsinsjuendesesongpåTrollheimshytta.Gjennomavisenemeldtehunigjenathuntokimotfastegjestertilkr19peruke.Detvirketlovendedetteåretatenlokalunggutt,TaraldKaasen,haddesagtsegvilligtilågåpåsomfører,menistedethyrteturistforeningenstudentMeisterlinfornokensommer,ogvertinnadroneppesærligopprømttilfjells.BedrebledetikkedabrorenVilhelmMeisterlintokoversom”vikar”isisteliten.IfølgeRagnaStrandvardetteenguttsomikkevissteåholdeieiøks,langtmindrebrukeden.Ienfnysenderapportfrasistijuliskrevhuninntilbyenatdettevardetsistehuntrengtesomarbeidshjelp,ungdommersombaretenktepååspise,hvileogrøyke.HeltirosattVilhelmriktignokikke.Hanvarfjellvantsombroren,

Fører-regning skrevet av Vilhelm Meisterlin sommeren 1896.


haddeklatretTrollaåretfør,ogførtedennesesongentreturertilSnota,enturtilKårvatnogenovertilGjevilvatnet,derdetnyligvarmerketstioverMellomfjell.Praktisketingmedbåtogklopperhaddehaningentingmed,hevdethan,slikatvertinnamåtteleieegnefolktilbådedetteogvedhogging.AldrihaddedetværtsåmyefolkpåTrollheimshytta,ogaldrihaddedetværtsåkleintmedhjelp.”MeisterlinkanDehentehjemnaarsomhelstframinside.MenvilDeholde2personerherindesaagjernedet.Jegkundehasørgetforhjelpførjegreistehjemmefra,harjegvistatDeharsendtetbarnherindtilhjelp,”skrevStrandtilstyret.Vissefordommermotbyungdomskintenokigjennomidisseutfallene.VilhelmMeisterlinhaddenoktrossaltgjortendeliløpetavsommeren,levertebl.a.rapporteretterinspeksjonavstierogruterogsatteoppendetaljertinventarlistepåTrollheimshytta,fraflaggetmedunionsmerkepåflaggstangatil5nattpotterundersengeneog4spyttebakkerikrokene.DethjalpnokikkepåforholdettilRagnaStrandnårdenneinspeksjonenavdekketytterligeremangler,somvertinnastoansvarligfor,enmankoibl.a.antallulltepperogølglassiforholdtildenforrigetilsvarendelisten.EnannensomføltesegrammetvarLarsStorli,dahanfikkhøreMeisterlinsbeskrivelseavstienovertilStorlidalensom”megetdårlig”.Storli,somhadderyddetogmerketdennetraseen,kunneikkeskjønnehvilkenveiførerenhaddegått.Fjelletgaroogsjelebot,mensatteogsåandrefølelserisving.Forbygdefolketvarturistforeningenblittenarbeidsgivermedmulighetforkjærkommenekstrainntekt,ogderdetvarpengeribildet,varkonfliktenesjeldenlangtunna.”OghvisbestyrelsenhavdevisthvajegharudrettetiFoldalenforturisttrafikkensaaharDemvistvilletatjegskuldefaatdetjegskalhave,”skrevOleRindalfraElshaugdetteåret.DentidligerefasteførerenpåTrollheimshyttamenteTTskyldtehampengerforåhaordnetmed”færge”(båt)ogtilhørendeliner,blinketveitilfergestedetogførtfolkhelttilTodalen.Nåfor-langtehaniennoksåkrasstonebetalingavetsamlettilgodehavendepåkr6,50.RagnaStrandfortsattesomvertinnepåTrollheimshyttaitoårtil,i1897og1898.IdisseårenehaddehunErikAunesomførerogfikkigjenenpraktiskmannsomhunhaddeetterlyst.Forførerenbledetforøvrigstadigmertidtilvedhoggingogarbeidvedhyttaettersomføringblestadigmindreetterspurtblantturistene.Sommeren1898haddeErikikkeenenesteføring.Enavdegodtfjellvantesomkominnovertilhyttai1897varturist-


foreningensseinereformannAxelSommerfelt,ifølgemedtolærer-kollegerfraRealskoleniTrondheimogenlegefraKristiania.DagenførhaddedetattinnhjemmepågårdentilRagnaiRindal,dermannenhennes,bakerStrandogsåheisteTT-vimpelenomsommerenogtilbødkvarterforturistersomskullegisegiveiinniTrollheimen.Dennedagenhaddekonadrattavstedtilsittfastesommeroppholdifjellet,ogdettesattesittpregpåstedet,noterteSommerfeltisindagbokforden7.juli:”Kvarteretvariallemaaderbra.Alenevertenkundeværetbedre.Ensvagsjæl,somhanvartilhverdagsundersinmyndigebedrehalvdelskustus,havdehandendagiglædenover,athansmesterErik[dvs.kona]varreisttilfjeldssammedagforatbegyndesæsoneniFoldalshytten,tagetsigenordentligtaarovertørstenogvarblevetadskilligberusendes,saahanmorgeneneftervarforskamfuldtilatmødeop.”Snartvarlærerneogdoktorenpåveiinntildenmyndigevertinna,fulltklaroveratdekunnekommeoverraskendepåhenne–ennåhaddeikkesesongenbegynt.”HyttensbestyrerindeRagnaStrand,havdesathelehusetpaaende,den12deskulledenaabnesforturisttrafikken,saaviikkestraksvarsaavelkomnegjæster,menlidtmunterspøgsattehendesmindreblidefølelserpaaporten;indenentimevargaaetstoddendeiligstemiddagpaabordet,hermetiskekjødbollerogsødsuppe,øletogpibenogpeisvarmenlodosigjenføletilværelsensnydelse(…)”Tiltrossforathunvarpopulærblantgjesteneogvareidrivendegodvertinne,sattRagnanoeutrygtistillingendensistetiden.Årsakenvardelsathunselvantydetathunvilleslutte,delsturistforeningensønskeomåfjernedenfastebetalingentilvertinnaogsliksparepenger.Vinteren97/98bledetgjortforsøkpååskaffenyttvertskappåhytta.FørstblegårdbrukerOleLanglitilskrevetmedspørsmålomhanvilleoverta.HanskulleisåfallfåalleinntekterpådriftenetterdetakstenesomTThaddesatt,medunntakavinntekteneavnattelosjiet,somskulletilfalleturistforeningen.FraOleLanglivarikkedetteaktuelt,mensakenblesnartkjentibygda,ogenannenrindaling,OleGundersenAune,meldteseginteressertistillingenpådevilkårsomvarsatt.Sliklådetvåren1898anforetskifteivertskapetpåTrollheimshytta,menRagnaStrandhaddeennåikkesagtsitt.Hunfikkforhandletsegframtilennyavtale,med50krifastgodtgjørelseitilleggtildevanligeinntektene.DettekomsomenoverraskelseforendelavbygdefolketiRindalogSurnadal.”Detskuldeværemorsomtatvide,hvilkengrundTuristforeningenhavde


medattageRagnaStrandtilopvarterskeiTroldheimenefteratOleGundersenhavdevedtagetTuristforeningenstilbud,”skrevIngebrigtEinersen,somlafordagenmisnøyemedavgjørelsen.NåvarhanblittenigomOleLangliomatdeikkevilleselgeverkenmelk,fløteellersmørtilturisthytta,”thidenførnævnteRagnaerumuligathavenogenhandelmed”.NoenslaggavirksomhetentildetsistefordenmyndigeogsterkevertinnasomTrondhjemsTuristforeninghaddeisintjenestegjen-nomniårogsomkanskjemerennnoenvirkettil”turistsakensfremme”iTrollheimen.Høsten1898blehyttaigjenhjemsøktavinnbruddstyver,somikkebareforsyntesegavmatvarer,mengjordehærverkbådepådøreroginventar.RagnasmannOle,vartidliginneidalenogtokenoversiktoverskadene,sidenbleLarsogErikStorlihyrettilrepareredeversteskadene,somLarsmentevarklossetut-ført,troligav”finner”.Igjenhaddeendelavvertinnasegnevarergåtttapt,mendetvardennehøstenandreproblemersomopptokhennelikesterkt.NåinnsåhunatCarlSchulzhaddebestemtsegforåengasjereOleGundersenpådenyevilkårenesomvarsattoguttryktesinklaremeningomdet.Ietbrevtildenpåtroppendevertenskrevhun,noksådirekteoganklagendeistilen:”Åpåtasigvertskapetgratis,deterdetsammesomåødeleggeden[hytta].”TilTTvarhunikkestortmildereitonenogmenteatforeningenburdetattopp

På Trollheimshytta satte Ragna Strand standarden for stell og gjestfrihet.


sakenmedhenneførst,førdesåsegutennytilåovertavertskapet.Førhunendeligmåttegiopp,gikkhuntildetskrittåtilbysegådriveturisthyttaforegenregning–etterrådframannensin–mennåvarsakenbestemt.Fortsatthaddehunendelvarerståendepåhytta,ogdissehaddehunforeløpigtilhensiktålastå,”hyttavarikkeOleGundersenseiendom,”slohunfast.SåbledetTTsoppgaveåordneoppidennesistesakenmedRagnaStrandpåTrollheimshytta.Dennyevertinna,OleGundersenskoneMarit,villeikkesettesinebeinpåhyttaførallesporetterRagnaStrandvarfjernet.Detvarsterkefølelserifjellet.TilTrollheimshyttakomdenerfarnevertinnaneppenoengangtilbake,menettilløptilkontaktmedturistforeningenerdetfortsattmuligåspore.EtterårhundreskiftetflyttethunfraRindalogbosatteseginærhetenavbyen,derhuni1904bleansattsomvertinnepåSkistua.TildennestillingenhørtepådentidogsåvertskapetpåGråkallhytta,oghunkombinertedisseoppgaveneienperiode.I1908varkontraktenmedTrondhjemsSkiklubåpenbartopphørt,ogRagnaStrandsøkteturistforeningenomåovertasomvertinnepåGråkallhytta.Menstyretmåttebeklage.Stillingenvarikkeledig;ogsåpådennehyttastoen”madamGundersen”iveien.

Etgrunnleggendetiår

EttiårmedtilrettelegginghaddeførtmangeturistertilTrollheimen,selvombesøkethaddesvingtmedvindogvær.ByfolkfraTrondheimvariflertall,ogenstordelavdissevarmedlemmeravTrondhjemsTuristforening.Endelvartilreisendefraandrekanter,blantdembotanikerenOveDahl,somvarblantdetidligebesøkendefrahoved-staden.Sommeren1890varhansammenmedHaakonLøkenogandreoghaddebl.a.hattenminneverdigdagpåBågåvollseteroglattsegbegeistreoverdenfrodigevegetasjonenbådeiSvartådalenogandresteder.MedsegibagasjenhjemtilKristianiahaddehanenrekkeplantertilherbariet.Underetseinerebesøk,enstipend-reisei1893,konsentrerteDahlsegspesieltomdennordøstresidaavGjevilvatnet,somhanbeskrevsomdenbotanisksettmestinteres-santedelenavTrollheimen.Hanetterlysteetfastkvarterforturist-foreningenidetteområdet,oghaddeselvtattinnbådepåGulaker-setraogpåVassendsetraunderoppholdet.FradenførstesetrakunnehanforøvrighilsefraHansDørem,somvariferdmedåoppføre


enstørreseterbygning”oghaddelysttilattrædeiforbindelsemedTuristforeningen”.OleJohansenStomprødiRomundstadbygdanordifjellområdetvarogsåinteressertidetsamme,kunneOveDahlmeldeogfantellersflereveierbetydeligutbedret,bl.a.stiengjennomSvartådalenogrutafraTrollheimshyttaovertilStorli.FraStorlitokforøvrigendelturenopptilStorbekkhø,derErikStorlihaddesattoppeilitahyttepåtoppen.Nyeavtaleromkvarterervarendelavutviklingen,opparbeidingogmerkingavstierenannen.IFolldalenogSvartådalenryddetArntO.BørsethfraLiagarenveideførsteparsesongene,medbyggingavkloppersomendelavarbeidet.SønneneOleogJohnvarogsåmedpåtilsvarendearbeidfleresteder.LengervestvarOleHenriksenØrsalfraTodaliarbeidmedvardingpåflerestrekninger.PåøstsidaavfjellområdetsattePaulGrindaloppskiltoglaklopper,mensOleBoggevoldhyrettilistandsettingavveienoverDrugudalsgjer-detog”Blødmyrene”påstrekningenoppfraMeldal.Slikeavtaleromutbedringogtilretteleggingblegjortmedbygdefolkpåflerekanteroverflereårogentradisjonetablertidenpraktiskedriftenavturistforeningen.Arbeidetvartilgjensidiggledeforbyfolk/tur-isterogdefastboendeibygdene.Desistesåmestdenøkonomiskeverdienitiltakeneogvarennåikkelikeopptattavdenrekreasjonogavvekslingsomlåiferielivettilfjells.Kløvingogfraktvarforøvrig

Skarsemsetra og andre setre ved Gjevilvatnet pekte seg ut som aktuelle turistkvarterer.


ogsåeninntektskildeforflere.ArntBørsethtokf.eks.påsegkløvingfraTrollheimshyttatilBågåvollseterforkr3ogvidereframtilMeldalforkr6.SammeprisgjaldtfrahyttabådetilRindalogtilStorli.Myeavkontaktenmeddegodehjelperneutibygdeneskjeddeperbrev,menmedlemmeravstyrettokjevnligeinspeksjonsturer.CarlSchulzvarf.eks.påinspeksjonsommeren1892,mensLarsWeide-mann,sekretæretterHaakonLøken,varutepåentilsvarendeturåretetter.Somdeflesteandrereisendefrabyen,startetturenmedtogtilHovin.DerfrafikkhanskyssvestovertilLøvåsenogridehestvideretilMeldal.Tilhestdrohanogsåtilfjells,heltinntilTroll-heimshytta.Detbleførtnøyeregnskapoverskyss-ogkostutgifterunderveis,ogutgiftenerefundertavforeningenskassereretterhjemkomst–idettetilfelletkr45,44.

UtbyggingiSylan

HosJohnNedalbledetetterhvertfortrangtiderommenesomvarsattavtilfjellvandrerneihovedbygningenpågården.FerdselenidetvidstraktefjellområdetrundtSyl-fjelleneøkte,bl.a.pågrunnavSylhyddan”somvarbygdpåsvensksideavSvenskaTurist-föreningeni1890,medplasstilåttepersoner.Detblenålettereåtaenrundturomkringfjellene,eventueltkrysseoverSyltoppenepåveimellomdetokvarterenepåhversinsideavgrensen.Sommeren1894varsåmangesom52fjellturisterpåNedalgård.EirutefrasøroverRidalenvarpådettidspunktnyligmerketogbidrotilvekstenitrafikken.PådenkantenfortsattePederJonsenBrynildsvoldåtaimotturisterpåStorelvvollenogutvideti1898medettilbygg.FraTrondheimstartetenturtilNedalenformangemedtogtilHeimdalogfortsattederframedhesteskysstilBrøttemogvideremeddampbåten”Telegraf”overSelbusjøen.Oppoverdalenventetnyeskysskafferepåpassasjerer,ognyegjestgiveredukketoppitaktmeddenøkteturisttrafikken.PåveienoppoveriTydalmeldtedetsegsnartfjellvantefolksomtilbødsegåføreturisteroppihøytliggendeterreng,blantdemskysskafferOleO.Græslivold,somførtetilBukkhammerenforkr2,50ellerkr6,00medhest.Fireværelsermedsengerkunnehanogsåstilletildisposisjon.BlantdetiltakslystnevarogsåLarsO.Stuevoldsomvillesetteoppeet”hvilested”forturistenepåveiinntilNedalen.Slikgikkutviklingeniturismeninoengradavsegselv,utenforturistforeningensregi.


MeniTrondheimholdtCarlSchulzoghansstyremedlemmeretvåkentøyemedhvadekunnegjøreoghvilkeprivateinitiativsomeventueltskullestøttesmedbidrag.EngodkontaktfikkforeningenmedKariIversen,enkeetterhytteskriverenOleIversenpåLille-fjellgruveiMeråker.Folkifjellethaddeparettatthåndomnårdettrengtesheltsidendeslosegtilder,påGilsåhytte,i1847.Nåbledetopprettetetmerformeltturistkvarter,innredetidenstorebygningenetteravtalemedturistforeningeniTrondheim.Sommeren1893kunnedeførstegjesteneskriveseginnigjestebokasommadamIversenhaddefåttfraCarlSchulz,somselvskrevetforordiboka.Dettevaretgunstigkvarter,somgjordebådeMeråkerogStorlientiletaktueltutgangspunktforturerinnovermotStorerikvollenogNedalen.DensvenskegrensestasjonenvardetforholdsvisrasktogenkeltånåmedMeråkerbanenfraTrondheim.Dethjalpogsågodtpåforbrukenavstedetatden70-årigemadamenvistestorgjestfrihetogomsorgforgjestene.”Prægtigsted,ualmin-delighyggeligefolk,”hetdetienavinnførsleneihytteboka.Gilsåhytteblebruktavmangeomsommerengjennomstorpartenav1890-talletogframtil1915,danyekvartereretterhverttokoversomenmellomstasjonpådesammestrekningene.Detførsteregistrertevinterbesøketvariapril1897,daJørgenLysholmfraTydalvargjest.Inspeksjonsreiservarviktigogsåidettefjellområdetiøst.Sommeren1892varLarsWeidemannutepåturgjennomSelbuogTydal,derhanendteopphos”JoNeen”,eller”JohnNedal”somhanskrevsegselv.Herfrakunnehanmeldeat”Graabenengrasserersværtogrevstadigrenihjæl”.WeidemannfikketinnblikkiJonsvelkjente”stahet”bl.a.ispørsmåletomvade-ogfergestediNeaogsåsegnødttilågiham”enskarpadvarselianledninghansmisbrugafølhandelen”.IfølgeinspektørentokJonNedalendettemegetlettogspurtebareomhvorstormulktenvar.Detfinnesogsåandreeksemplerpåsæregenhetenepådennegården,somdaJohnibrevtil”CharlChuls”slofastathanikkevillebetaleforhermetikkhanikkehaddefåttsolgt.”Menvisdeønskerskaldefaadentilbage,”hetdetfraNedalen,derforeningenellershaddeuvurderlignytteavsingodekontaktmanntilmangepraktiskeoppgaver.SønnenKristenbleogsåengodmannforTT,somførerpåSyltoppeneetc.etterLarsOlsenStuedal.”Lunt,bortgjemtsomenFuglsRedeiskogenliggerdennelilleFjeldgårdmellemdehvideBirkestammernedevedNea,”skrevOlafRichteriTTsårsskriftfor1897.”Deter,somkommermantilgamleVenner;derdiskesopmeddetbedsteiMadveien,ogfolkeneformeligkappesomatgjøreénLivetbehagelig,”fortsatte


Richter.CarlSchulzhaddealleredeiårsskriftetfraåretførskryttuhemmetavmatenpåNedalenogkokekunstentildatterenpågården,Ellen,sombl.a.servertehelstektørret,okse-ogreinsdyr-tunger,rømmegrøt,multermedfløteogsviskekompott.MoraMarithaddenaturligvisogsåengoddelaværenforbekvemmeligheteneiNedalen.LikeheldigvarikkeAxelSommerfelt,somikkeblebudtpåannetenntørrmatdahankomtilgårdenisluttenavjuli1896.Medmangeturisterpåstedet,bledetetterdetnødtørftigemåltidettrangtomplassen,såSommerfeltmåttetatiltakkemedlosjiietlitestabbur,derhanunderenskinnfellnattaigjennomkjempetenuavbruttkampmedmyggen,ifølgesinegenberetning(Sommer-feltsprivatarkiv).MatstellogserveringbleellersendelforbedretpåskysstasjoneneiSelbuogTydalpådennetiden,etteratskolebestyrerinneAagotMonsenetteravtalemedTTdrorundtoginstruerteimatlagingienperiode.InoenårvardetplassnokiNedalen,menihøysesongenopplevdenokflereetterhvertkvarteretsbegrensninger,ilikhetmedAxelSommerfelt.I1895begynteturistforeningenåplanleggeetnybyggpågården.Gårdeierengikkmedpådet,menvilleikkehanoemedbyggetågjøredersomforeningenskullegjennomføredetpåsinmåte,slohanfast.TroligvarJohnmestinteressertiettilbygg,ikke

Nedalen gård med den første turisthytta.


enseparatbygning,somSchulzoghansstyrebestemtesegfor.IstedetbledetgjortavtalemedJohannesJ.Aasomåsetteopp”Turiststuen”påNedals-gården.Førstpåprogrammetstoimidlertideinyturisthytteetannetstedidettefjellområdet,påStorerikvollenvednordendenavEssandsjøen.AvtaleomoppføringenblegjortmedJohannesAasogLarsLarsenØstby,ogmyeavarbeidetmeddennyetømmerbygningenutførthøsten1895.JohannesAasfikkogsåbestillingpåenbåtogoppføringavbåtnaustvedEsnaosen,samtkloppleggingavFiskåavedFiskå-vollen.Johannesfikkentravelhøst,menhaddenaustetpåStorerik-vollenopptømretogundertakisluttenavnovember,dvs.tildetblerevetvekkientidligvinterstormifjellet.Båtenblederimotholdtpåplassavenstorstein.SommerenetterstoturisthyttapåStorerikvollenklartilåtaimotgjester,medLarsL.Østbysomførerogrorskar.Besøketvar”ikkeubetydelig”,slikatdenmåtteinnredesmedfleresengertilåretetter.Naustetvarforøvrigsattoppigjen,bardunertforåståimotnyestormkast.LarsWeidemannvarpånyinspeksjondennesommerenogvarblantdemsomkunnegledesegoveratturistforeningenhaddefåtteinyspesialbygdhytte.Ialthaddedenkostetkr473,07,menmyeavdettebledekketavetnyttstatsbidragfraDNT,somriktignokogsåskulledekkenyttutstyriNedalen.Høsten1896fortsattebyggearbeidenepåNedalengård,skjøntJohannesAasdrøydemedtømringentilhanhaddefåttkontraktogpenger.Grunnarbeidetvarunnagjort,ogtømmerhaddehanbegyntåhogge.Turistforeningenbestemtesegforåutsetterestenavarbeidetmedhyttatilåretetter.Tilsommersesongen1897stodenimidlertidferdigmedtoromogfiresengerogøktekapasiteteniNedalenbetraktelig.


Vintertureri1890-årene

FraflerefjellområderiTrøndelagkomdetiløpetav90-åreneberetningeromvinterturerpåski.Enavisartikkelfravåren1897beskriverenturiSylanipåskadetteåret.EngruppepåtreungdommerfraTrondheimdromedtogettilEidetstasjoniHoltålenoggikkderfraoverfjellettilLøvøyaiTydalogderfrainntilNedalen.Væretvardårligpådetmesteavturen,medsnøfokkalleredefrastarten,menskiløpernetoksegframogvisteatihvertfallenkeltebyfolkhaddelærtsegåbeherskevanskeligeforholdifjelletvinterstid.Degikkmyeetterkompasset,ogsånårdenærmetsegNedalen,mendettoklikevelendelekstratidåfinneframtilgården.”TænkomTuristforeningenhavdesørgetforetellerandetMærke,derhavdekunnetveiledeosstakkelsSkiløpere,dersaagodttrængtetilMad,DrikkeogHvile,”hetdetiartikkelen.Menvintermerkingavløyperogkvarterervarpådettidspunktukjenteoppgaverforturistforeningen,ogbehovethaddekanskjehellerikkeværtsåstortføridisseårenedastadigfleresøkteutivillmarkapåski.EnannentidligfjellskiløpervarOlafGrilstadsomsammenmedHaraldUdbyeogdengodeskihopperenGustavBye”gikkopp”

På ski i Folldalen med Snota i bakgrunnen i påska 1896. Foto: Julius Johansen.


sporetfraHovin,viaMeldaltilTrollheimeni1892igodtværogpåutmerketføre.IpåskafireårettertokGrilstadturenilagmedE.A.TønsethogendelkameraterfraTrondheim,blantdemdegodeskiløperneOleRendal,YngvarKnudtzonogPetterVarmbo.MedifølgetvarogsåFridthjovBrun,sometterhvertskulleblietkjentnavnituristforeningen.SkiturenstartetigjenfraHovinstasjonoggikkoverHølondatilMeldalogderfrainnifjellet.VendemålvarsålangtvestsomStorlidalen.TønsethogGrilstadvaritilleggtilsittengasjementituristforeningensentralemedlemmeriTrondhjemsSkiklub(Tønsethvarformann1891–94og1905–07,Grilstadi1899–1901).Tønsethhaddesomnevntgjortsegbemerketmedlangeskitureri1880-årene.Itilleggtildisseturenehaddehanvinteren1889sammenmedløytnantIvarBauckgjennomførtenfleredagersskiturifjelletvestforSoknedal,beskrevetiårsskriftetfor1898som”Vinterturist-liv,besøghosfinnerne1889påGynneldfjeldet”.Påske-tureni1896blekjentforetstortpublikumgjennomendetaljertartikkelsomE.A.TønsethfikktryktovertodageriDagsposten,ogskildringengiretinteressantinnblikkidatidensforholdi”påske-fjellet”,somdelangtpåveihaddeforsegselv.ArtikkelengaogsåenforklaringpåhvorforRagnaStrandsvinteropplagavmatvarer,ølogsherryminketbetrakteligdennevinteren.

Omkring 1900 var fjellet ennå først og fremst en sommerlig arena, som for disse vandrerene i Naustådalen.


1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900

257 272 264 230 274 272 267 257 271 230 290 281

MedleMsutvikling i 1890-årene

Myeskjeddeinnentilretteleggingavfriluftslivetomkringbyeneoginnenfjellturismeniløpetav1890-tallet.Responsenblantpubli-kumvarlettåregistrereiTrondheim,derturistforeningensstieroghytterrasktbletattibrukavmange.Envissøkningiferdselenifjelletkunneogsåslåsfast.F.eks.øktebesøketpåkvarteretNedalenbetydeligfrabegynnelsentilsluttenavtiåret.Fra17besøkendei1889/90og15i1892/93varantallgjesterstegettil53i1897/98ogtil67åretetter.TilsvarendeutviklingpåTrollheimshyttavarikkelikeentydig.Fraetbesøkstallpå89i1892/93,vartalletikkestørreenn45i1897/98ogheltnedei21åretetter,dadetvarmyedårligvær,førdetigjenøktetil45detneste.ImidtredeleravTrollheimenkomdetidenneperiodeningennyealternativertilovernatting,slikattallenemåsessometbildepådengenerelletrafikken.ForskjellenepåutviklingeniSylanogTrollheimenkanhasammen-hengmedatNedalenogStorerikvollenbleknyttettilrutenepåsvensksideogfikkmerkefølgeneavatflerebesøktekvarterenefradenkanten.Serenpåmedlemsutviklingeni1890-årene,forsterkesbildetavatturistforeningenhaddeproblemermedåøkepublikumsinteressenforfjellvandring.Medlemstalletvarnoksåstabiltgjennomheletiåret,medtobetydeligfalli1892og1898,noesomistorgradskyldtesstrykingavmedlemmersomhaddeståttpårestanselisteoverlengretid.

Deallerflesteavmedlemmenevarmenn,ogdenmannligedomi-nansenforsterketsegiløpetavdenneperioden.Antallkvinneriforeningenvar10i1888–1890,8i1893ogbleredusertendamerisistedelav1890-tallet,datalletvariertemellom3og4.CarlSchulzogstyretforøvrigkunneneppeværefornøydmedutviklingen,skjøntdetvaretlyspunktatinnmeldingeneøktelikeførårhundre-skiftet.Rekrutteringtilforeningenmåtteprioriteres.Ikkeminstvardetenstoroppgaveåfåflerekvinnertilåmeldeseginn.Selvsagt


vardetetoverordnetmålåfåflerefolkutiskogogmarkogtilfjells,medellerutenmedlemskapituristforeningen.Ikvarterenevardøreneåpneforalle,påsammemåtesomideprivateturisthyttene;medlemsfordelerbleførstinnførti1905.Fåfolkdrotilfjellsutenmedlemskappåsluttenav1890-tallet.Medlemstalletgaetgodtbildeavturismentilfjells.Detvariogforsegetgodttegn,ogdetvaretmålatfjellturisteneiTrondheimogbygdeneomkringfortsattskulleståknyttettildenlokaleforeningen–atdegradvisskullebliflereoggjøreforeningenstørre.CarlSchulzvarturistforeningensmeststabileelementgjennomdeførstetiårene.Menshansattsomformannuavbruttidenne

Trollheimen kunne by på dramatiske natur-opplevelser, noe dette tidlige prospektkortet viser. Utgiver var Trondhjems Turistforening.


perioden,vardetmangeskifteristyretforøvrig.Avdesomvalgtinnidetførstestyret,sattRasmusKjeldsbergogJohanM.Bernhoftframtilvåren1889,dadebleerstattetavHaakonLøkenogJohanBrun.Løkenvarderettersekretærframtilhøsten1890,dahanbleansattsomredaktøriDagsposten.Medadvokatpraksis,politiskevervogengasjementpåmangefronter,kunnehanikkelengerbruketidpåturistforeningenogtrakksegfrastyret.EtterLøkenfungerteLarsWeidemannisekretærposteninoenår,oghansboligadresse,Innherredsveien5,varidennetidenogsåturistforeningensadresse.NoegikkogsådirektetilSchulzsomenstordelav90-åreneboddeiKjøpmannsgata44.DaWeidemannflyttetfrabyenpåsluttenavtiåretovertokSchulzboligeniInnherredsveien5,ogdettebleennåentidforeningensadresse,ettersomformannenitilleggienperiodefungertesomsekretær.Mensvervenesomsekretærogkasserertidligerevarhonorertmedkr50perår,bledeti1897vedtattatenkombinertsekretær-ogkassererstillingskulleutlysessomenfastdeltidsstillingmedkr300somårligbetaling.FlerekjentefriluftsfolkiTrondheimsøktepådenneposten,blantdemdeseinerestyre-medlemmeneOlafRichterogFridthjovBrun.Foreningenbeholdtimidlertidsekretærfunksjonensomvanlig,valgtstyrevervogdelingavde300krmellomsekretærogkasserer.Endelekstrapapirarbeidbledetpåsekretærenfra1898daturist-foreningengjennomaviseneutlystefirestipenderàkr20–25forskoleelever”tilenFod-ellerFjeldtur”.Enturbeskrivelseettergjennomførtturblesattsombetingelsefortildelingen,ogdetbestebidragetskullebelønnesmedkr20ogplassiårsskriftet.MangeskrevinnomturplaneriulikedeleravTrøndelag–deførsteårenebaregutter–ogforeningenfikkiårenesomfulgteinnmangegoderapporterfraturenesomblegjennomført.Beskrivelseneblegrundigvurdertførvalgetavåretsvinnerbletatt,ogdetblebl.a.konferertmedhyttebøkeneomvedkommendeskoleelevvirkelighaddeværtinnomstedetslikdetvarbeskrevetirapporten.ForTrondhjemsTuristforeningvardetteetforsøkpååstimulereungdommentilfjellturerogfriluftsliv.Vedårhundreskiftet18/1900vardetteenstorogviktigoppgavefordenennåungeforeningen.


PIonERER I TRonDhjEMS TuRISTFoREnIng

Carl SchulzCarl Schulz (1851–1944) var en av stifterne av Trondhjems Turistforening og foreningens første formann fra 1887 til 1906. Han var født i Trondheim og studerte etter studenteksamen realfag på universitetet i Oslo, der han ble cand. real i 1877. Etter dette studerte han i ett år landbrukskjemi på Ås høiere landbruksskole. I 1878 ble Schulz ansatt som adjunkt på Trondheim katedralskole, og han var fra 1893 overlærer i fysikk ved Trondhjems tekniske læreanstalt. Seinere, fra 1915 til 1921, var han direktør for Trondhjems tekniske mellemskole.Carl Schulz var medlem av Trondheim bystyre fra 1898 til 1901. I disse årene satt han også i Leirfosskomiteen, som arbeidet med elektrisk kraftforsyning til byen og etableringen av et kommunalt e-verk. I Trondhjems Turistforening var han krumtapp i mange år og ble etter sin avgang som formann i 1906 utnevnt til foreningens første æresmedlem. Han fulgte siden arbeidet i foreningen på nært hold og ga ved 50-årsjubileet i 1937 en større pengegave øremerket ei ny turisthytte i traktene omkring Fongen. Denne hytta ble åpnet som Schulzhytta fire år etter hans død.

haakon løkenHaakon Løken (1859–1923) var fra Sundnes gård i Inderøy, og utdannet seg til jurist ved universitetet i Oslo. I feriene gikk han mye i fjellet og skal være opphavs-mannen til navnet Trollheimen. I Trondheim etablerte han seg som advokat og ble i tillegg pressemann og politiker. Han overtok som redaktør i Dagsposten i 1890 og markerte seg sterkt i den offentlige debatten med sine skarpe synspunkter og sin gode formuleringsevne. I 1902 startet han en ny Venstre-avis i byen, Nidaros, som han ledet fram til 1910, da han ble statsadvokat, først i Nedenes og Bratsberg amt (Telemark og Aust-Agder fylker) og fra 1913 i Oslo, der han fra 1918 var kst. fylkes-mann i to perioder. Haakon Løken satt i TTs ledelse bare i en kort tid, men hadde en viktig funksjon som sekretær i foreningens etableringsfase. Ernst andreas TønsethErnst Andreas Tønseth (1856–1939) ble i ung alder ansatt i Nordenfjeldske Damp-skibsselskab og fikk gjennom dette arbeidet interesse for turistsaken i en vid forstand. Han etablerte seinere eget turistbyrå, spedisjons- og kommisjonsforretning og hadde gjennom forretningene mye kontakt med utenlandske reisende. Erfaringene fra dette området kom godt til nytte da han i 1891 kom inn i styret i Trondhjems Turistforening, som i de første årene også arbeidet for denne formen for turisme. Da Turisttrafikk-foreningen, den seinere Reisetrafikkforeningen, ble stiftet etter århundreskiftet, overtok denne mye av arbeidet for den generelle turismen, og da følte Tønseth at hans rolle var utspilt i TT. Han hadde da vært styremedlem og viseformann i flere år og var trådt inn som fungerende formann for Carl Schulz i 1901–02. I TT gjorde han en stor innsats i prosjekter som Leirfossveien/Fossestua, stier i Bymarka, Fjellseterveien og Fjellseter turisthotell.I tillegg til sitt arbeid for turistsaken i byen, var E.A. Tønseth mer enn de aller fleste en fjellets mann, i første rekke som skiløper og jeger. I 1880- og 90-årene gjennomførte han flere lange skiturer i høyfjellet og regnes som en av pionerene på dette området i Trøndelag. Han satt også i ledelsen for Trondhjems Skiklub, som formann i årene 1891–94 og 1905–07 og fikk klubbens utmerkelse Gråkallmedaljen for sitt administrative arbeid i 1934.


Motnyetopper–1900-40

Medlemsvekst

Medlemsstokkenvarforholdsvisstabiloggreiåholdeordenpå.Menhvertårvardetnoensommeldtesegutogandresomkomtil–ogalltidnoensommåttepurresformedlemskontingenten.Avogtilhjalpdethellerikkemedenpåminnelseomatinnbetal-ingenmanglet,fornoengjaldtdetikkebarefordetsisteåret,menkanskjebådeforåretførogåretførder.Isliketilfellerkunnedetetterhvertblibesøkavenkarsomkommedraske,spenstigetrinnopptrappaførhanbanketpåhardtogkontant.Dettevarskihop-perenGustavBye,sensasjonshopperenfraBlybergeti1892,dahanhaddesattverdensrekordmed30meter.Sidenhaddehandominertimangebakkerogblittetidrettsnavnsomallevissteom.Sommerstidvarhankjentsomengodsprinter,ogiarbeidstidenspranghan

Påskegjester hos John Storli i Storlidaleni 1910.


rundtiulikeærender,inkludertinkassokravfraTrondhjemsTuristforening.ForhvereffektuertforretningoginndrevetbeløpkunneByeinnkassere10%ifortjeneste,ogdettekunneiløpetavetårsikrehamenbrukbarsum.I1903utgjordeinkassoenavmedlemskontingent705kr,slikat”incassatør”GustavByekunneputte70krog50øreiegenlommefradennevirksomheten.Avtalenmedforeningenomfattetdessutenmedlemsverving,med50øreforhvertnyttmedlem,somsammeårgahamenfemkroneekstra,tilsvarendegodtogvelendagslønn.I1903varGustavByeforøvrigvendthjemetterenperiodeiUSA,derhanhaddegjortnyebedriftersomskihopper.IhansfraværvarinnkrevingenavresterendemedlemskontingentiTTforetattavbud-byråetAdamsExpressiNordregate2.

Likebragikkdetikkeandresteder.”Indherredsturistforeningervelsnartensagablot,”hetdetienmeldingtilTTfraSteinkjeri1904.ForeningenshyttepåBlomlisetraiSnåsavarsolgttilsakførerSteenpåSteinkjer,ogdetvarliteigjenavbådeaktivitetogmedlemmer.Rørosogomegnturistforeningholdtimidler-tidstand,selvomvirksomhetenogmedlems-tilgangenvardenstørste.Ennåi1930-årene,daTTsmedlemskurvelengehaddevistensterktstigendetendens,stoRøros-foreningenstadigpåstedethvilmed80medlemmer,dvs.omtrentlikemangesomvedstartenpåsluttenav1880-tallet.EtterdettegikkdetikkemangeåreneførTTfikkhenvendelsefraforeningenpåRørosomågåinnidenstoreturistforeningeniTrondheim–somennåikkehaddenærmetsegRørosviddainevne-verdiggrad.FortsattvarkvarteretStorelvvollvedRiastendetnærmestesomflaggetTTs

Kvinneandelen blant medlemmene og fjell-turistene økte gradvis. Og antrekkene ble mer moderne og praktiske etter hvert, selv om noen lenge holdt på det gamle.


rødeoghvitevimpel.NåkunneensammensmeltingføretiletvidereengasjementidesørøstredeleneavTrøndelag.SelvhaddeTrondhjemsTuristforeninglengeværtvanttiletstabiltmedlemstall.Gjennom1890-talletogheltframtil1910bledetliggendepåca.250medlemmer,førdetkunneregistreresensti-gendetendenslikefør25-årsjubileeti1912.Med60innmeldingeri1911varmedlemstalletsåvidtpassert300vedinngangentiljubileumsåret.Etterdettenåddemedlemskurvenstadignyehøyder,med414medlemmeri1915og839vedinngangentil1920.Medhele220innmeldingerdetteåretvartalletøkttil952vedutgangenavåretog1000-talletblepassertlikeetternyttåri1922.Pådettidspunktvar19avdeopprinneligemedlemmeneigjenfra1887.Økningenvarmoderatirestenav20-årene,ogvarhellerikkesterkidevanskelige30-årene,menvarpassert1500i1934ogskjøtderetterfartdatideneblebedreisistedelavtiåret,slikatforeningenteltenoeunder2000medlemmerførkrigenbrøtut.

Påknapt30årvarmedlemsstokkennestentidoblet.DettevarlangtpåveisammenfallendemedutviklingeniDennorskeTurist-forening,somi1940varoppeica.20000medlemmer.Ogsåidennenasjonaleorganisasjonenhaddemedlemstalletlengeståtttemmeligstabilt,noeunder2000medlemmerdetmesteav1890-talletogframtilca.1910.SlikfulgteutviklingeniTrondhjemsTuristforeningetnasjonaltmønster,somogsåkunneregistreresideøvrigeregionaleturistforeningene.Enstadigstørrekvinneandelvarogsåetkjen-netegnvedmedlemsveksten.MensdeåttekvinneneiTTi1910ikkeutgjordemerenn3,2%avmedlemsmassen,økteandelentil13,9%framtil1915og19,3%i1919.I1925utgjordekvinnene25,3%

Ernst Andreas Tønseth. Styreformann i TT1900-01.

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

1900 1905 1910 1915 1918 1919 1920 1921 1922 1924 1925 1926 1929 1931 1935 1937 1938 1939

MEDLEMSTALLET I TT 1900 - 1939


avmedlemmeneogvedkrigsutbruddetlikeoppunder40%.Engenerellsamfunnsutviklingkanforklaremyeavdette,bådevekstenimedlemstalletogdenøktekvinneandelen.Korterearbeids-dagvaretforholdsomstimulertetilenmeraktivfritidogøktfriluftsliv,oggunstigereferieordningerforfleregastørremulighetertilåreisevekkfrabyenienperiode,f.eks.tilfjellsomsommerenelleripåska.Kvinnenetoketviktigskrittiretningavlikestillingmedstemmerettfra1913.Itaktmeddeformellerettighetenedegradvishaddefått,varselvfølelsenstyrketoguavhengighetikkelengernoefremmed-ord.DetkunnenokpådennetidenvirkerartåleserådenefraCarlSchulzomatenkvinnemåttehafølgeifjelletog”helstavenslektning”.Bare20årvargått,menmyehaddeskjeddisamfunnetsakseptavkvinnensometselvstendigindivid.Ettegntilfrigjøringkunneogsåsesiklesmoteogturantrekk.Omkring1910kombukse-draktenfordamertilerstatningfordesideskjørteneogkjolenesomtildahaddeværtdetvanligeforkvinnerpåtur.I90-årenehaddeAxelSommerfeltværtlettereoppgittdadameneiturfølgetstiltemedsilkelivogseilduksko,somomdeskullespasereenturpåasfalt.Bakdenupraktiskepåkledningenlåsikkertbådekvinnensegenforfengelighetogtidensgenerellekravtilanstendighet.Lengehaddekvinnerpåturkleddsegrene”selskapsantrekk”,førsportsdraktenvarinnførtca.1905medenslagsvindjakkekombinertmedskjørtietlignendekraftigstoff.Buksedraktenvarettskrittvidereienutviklingmotetpraktiskturantrekk,menfikksnartogsåetalterna-tivietkortogvidtskjørtsomblebruktavmangekvinnerpåtureriskogogmarkogifjellet.Dennetypenskjørt,ikombinasjonmedvindjakke,varmyeibruktiluti1930-åreneogetsværtgodtogpraktiskantrekk,ifølgedrakthistorikerenAstridBugge.(Bugge1961).Enfornyingavvinterantrekketkomomtrentpåsammetid,medetgjennomslagforbuksemotenomkring1910.Detbleennåinoenårvanligåkombinerebuksermedlangeskjørtoglange,forholdsvistrange(golf-)jakker,førstadigflerekvinnersløyfetskjørtetidesisteårenefør1920ogstoframsom”buksedamer”.Deterlettåsedenneutviklingeniantrekkogmotesomettegntilatkvinnerflestfikkstørretropåsegselvogsinegenstyrke,verdighetogbetydning.ITTsmedlemsregisterskrevstadigflerekvinnerseginn,engoddelsammenmedsinektemann,menmangegiftekvinnertegnetsegogsåpåegenhånd,blantdemValborgSolberg,somvarmedlemfra1902til1922.”Frøken”varentitteldetblestadigflereavilisteneetterhvertsomkvinneandelenøktesåsterkt


fraca.1915.Noenavdissebleståendeikorteretid–kanskjebledegiftogfortsattesom”fru”underetannetetternavn–mensandreinnledetetlangtogstabiltsamlivmedturistforeningen.EnavdemvarGjertrudMelandsombleinnmeldti1914ogstoiregisterettilsluttenav30-tallet–dakvinneandeleniTTsomnevntvaroppei40prosent.MedsittetterhvertgamleoghederskrontenavnantydetTrondhjemsTuristforeningatdettefortsattvarbyensforening.Dettetiltross,fikkforeningenstadigflereutenbysmedlemmeridenstorevekst-perioden1915–40.BygdeneomkringSylanogTrollheimenbidroikkesærligmyetildenneveksten,sådeutenbysmedlemmenemåenleteetterandresteder.

Utenbys medlemmer i Trondhjems Turistforening Menn Kvinner Samlet Andeli%av tot.medl.tall1923 100 9,91926 127 11,61929 111 20 131 11,81935 134 65 199 13,01939 202 122 324 19,7

DennærekontaktenmedsvenskefjellvandrereiSylanhaddelengegittTrondhjemsTuristforeningenkeltemedlemmerfraSverige,Stockholmikkeminst.ITrollheimenhaddenaboskapetmedKristiansundsTuristforeningførttilendelkristiansundereogsåhaddetegnetmedlemskapiTT.FraNord-Trøndelagvarveiennaturligvishellerikkelang.FraSteinkjer,Verdal,LevangerogStjørdalvaratkomstentilSyltraktenemedjernbanentilMeråkerellerStorlien,ogflerefikketnærtforholdtilturistforeningenshytteroggenerellearbeididetteområdet.I1928f.eks.haddeforeningen13medlemmeriNord-Trøndelag.Nyeogbedrekommunikasjonerførtetilstørrebesøkfrafolkogsåfraandreområder.IkkeminstbrakteDovrebanenmedsegmangegjesterfrasørligedeleravlandet,særligfraOslo,derforeningenetterhvertfikkengoddelmedlemmer.Fraåreneomkring1920bleogsåbilentattibrukavstadigflere,slikattransporteninnmotfjelletmangestederkunnegåraskereennføroguavhengigavleidskyssogoffentligkommunikasjon.Påsluttenav1920-tallethaddeomkringav20avmedlemmeneadresseihovedstaden,mensdrøyt10varbosattiSverigeognesten


likemangeiKristiansund.EllersvarDanmarki1928representertmedfiremedlemmer.TiårframitidhaddemedlemmenefraOsloi1939økttil50,ogendelavtilvekstenhaddedessutenkommetfraandrebyerpåØstlandet,blantdemLillehammer.Detsvenskeogdanskeinnslagetvarderimotomtrentdetsamme,slikatdennord-iskekontingentenvarblittforholdsvismindre.DenmestpåtakeligeendringenimedlemsmassenhaddeskjeddenkeltestederiTrøndelag,ikkeidemindrebyene,menpånoenavtettstedeneinærhetenavfjellområdene:Kopperå/Meråker,Thams-havn/OrkangerogLøkkenVerk,sompådettetidspunktvaroppførtmedhhv.18,23oghele61medlemmer.Detteerinteressantetall,ikkeminstfordidetrestedenehaddeenvesentligtingfelles,endominerendeindustrinæringmedmangearbeidsplasser.Tettstederutenetsliktsærtrekk,somOppdal,StørenogStjørdal,haddeikkedensammeutviklingennårdetgjeldertilslutningtilTT;dettevareninteressesomsåuttilåspresegitettearbeidsmiljøermedmangelønnsmottakere.Somvistidetnestekapitlet”Byogbygd”,serdetuttilatlederne,ingeniøreneogansatteiadministrasjonenpådissestedenevardeførstetilåbrukefjelletogknyttesegtilturistfore-ningen.Iløpetav30-talletharåpenbartandrefulgtetteroggittdenlokalefjellturismenheretanstrøkav”folkeligbevegelse”.Enslikutviklingvarigangogsåibyen,menseruttilåhabredtseglikefortpådenevntestedene.En”demokratisering”avfjellturismenvarutvilsomtpågangiåreneførkrigen.Itilleggtildeallmennetrekkeneinorsksamfunnsutviklingerdeterogsåmuligåpekepåenkeltetiltaksomfikkinnvirkningpåmedlemsveksten.Fra1905bledetgjortforskjellpåmedlemmerogikke-medlemmerpåturistforeningenshytter.Formatogbevertningbetaltedefortsattdetsamme,menfornattelosjislappmedlemmenebilligereunna.Fordemkostetenovernatting50øre,mensandremåtteutmed75øre.Denneforskjellenutgjordekanskjeikkesåmye,menmedlemsfordeleneøkteyterligerei1911,daprisenforvinter-losjiblehøynettil1kroneforikke-medlemmer.Åretetterbledenneprisengjeldendeåretrundt,mensmedlemmenefortsattbarebetalte50øreforeisengituristforeningenshytterogkvarterer.Etannettiltakvarovergangenfradobbelt-tilenkeltsenger.Dobbelt-sengenevarikkeførstogfremstinnførtsominvitasjontilintimesamværpåhyttene,menførstogfremstforåutnytteplassentilsåmangegjestersommulig.Etstørreantallenkeltsengerkunnenokgjørehyttebesøketmerfristendeformangevandrere,somnåslappfryktenforåhavneisengmedetukjentmenneskeavegetkjønn.


Vinterbrukerneavfjelletvaridisseårenedefinertsomskiløpere,ikkesomturister.Turistforeningenhaddetilnåstortsetthenvendtsegtildesiste,dvs.sommervandrerneifjellet.Menfra1910,daskiløpernevarbegyntåbesøkefjellhytteneistadigstørregrad,bledetstadighenstilttildisseomåmeldeseginnturistforeningen.Medlems-fordelenegjordeatmangelettbleovertalttilåtegnemedlemskap.Forsøkpååflereungdommertilågåifjelletvarfastpolitikkgjen-nommangeår.Medskolebevisfrarealskoleellergymnasfikkung-dommeneovernattetilmedlemsprispåhyttene.Nårdetgjaldtdisse,vardetaltsåikkeomågjøreåfådeminnsommedlemmer,meniførsteomgangfådemtilåbrukefjelletogbligladifjellivet,slikatturistforeningenseinerekunnehøstefrukteneiformavmedlemskap.Ordningenmedlosjitilmedlemsprishaddeforøvrigingenmerkbarvirkningdeførsteårene.”Spesieltburdedetværtflereungdommerderinde,”hetdetienavårsberetningeneførdenstoregenerellevekstenimedlemmer,besøkogfjellvandringgenerelt.Dadenkomiåreneomkringførsteverdenskrig,komnokogsåendelflereungdommerutpåfjelltur,selvomdetteihovedsakennåvaren”voksen”aktivitet.Fratidenomkring1930bledetgitttilbudtilskoleneomklasse-ellergruppeturertidligisommersesongen,ogdethendte–etterentregstart–sporadiskatlærerevedbyskolenebenyttetsegavdetteogtokmedsegheleklasserpåfjelltur,tilmoderertepriser.Gruppeturerforungdomkomdessutenigangdaturistforeningentidligi30-årenesatteigangskogplantingiJøldalenogvedGjevilvasshytta.

Innmeldinger kom også fra svensk side av grensen.


Ettiltakforåfåfartirekrutteringenvarogsåfellesturene,somblesattigangibegynnelsenav1930-årene.Initiativetbletattpågeneralforsamlingenvåren1930,derlektorEgilLielaframforslagomslikekollektiveutflukter.Liementedettevilleværeenmåteåfåmedkroppsarbeidereoppifjellet.DagspostenhaddedennevårengåttforanmedåarrangereenfellesturtilKjølisøndagførpalme-søndagoghaddevistatdetpådennemåtengikkanåfåmedfolksomfraførhaddelitenerfaringmedfjellturer.Liesforslagfikkumiddelbarttilslutning,ogdetblevalgtenarrangementskomitémedJonBergsomformannogEgilLie,AstriMittet,MagneHaave,PerVinje,HaakonAasogOlafJenssensomøvrigemedlemmer.FellestureneiTTsregifikkmegetstoroppslutningogartetsegsomderenemassevandringeriflerefjellområderiTrøndelag,ikkebareituristforeningenshytteområder.DeførsteturenevardagsturertilIgelfjelletogMunken.I1931deltoksåmangesom300påendagsturfraStorlientilMeråkerimars,og217deltakeregikkturenfraStorlientilKluksdalogtilbakeiapril.Ensommerturomkringsankt-hansdetteførsteåretgikkmedbåttilSteinvikholmenogTautra,ogmedombordvarIlaguttemusikk,somsørgetforenekstragodstemningpåseilasen.Mangestiftetbekjentskapmedbådefjelletogturistforeningenmeddissetureneogførtetilflereinnmeldingerfrafolksomikketidligerehaddehørttildetradisjonellemiljøeneforrekrutteringtilforeningen.Etliteoverskuddbledetofteogså,ogmestepartenavdettebletilførtforeningenskasse,iløpetavdetreførsteårene250krtilsammen.Utoveri30-årenefortsatteturkomiteenlikeivrig–ogkunnefortsattfågodrespons.Turentil

Krav på medlemskontingent ble sendt ut sammen med årsberetningen.


Munkenblegjentatti1933med234deltakere,ogenturtilForbord-fjelletogSteinvikholmensammeårtrakknestenlikemange.PåenskituriHaltdalenvåren1934gikkca.300iflokkogfølge,ogenfør-påsketurfraTeveldaltilMeråkertoårettervarnestenlikefolksom.Dessutenvarbåtturenepåfjordenveldigpopulære.EnturtilHaltentidligiseptember1937samletsåmangesom425deltakere,dvs.detmaksimaleantallbåtenkunnebære.Åretetterreisteomtrentlikemangemed”Polarlys”tilTitranogrundtHitra,ogi1939bledeltakernetattmedpåenfjordturmed”PrinsesseAstrid”.Dettevarlangtfrafjellet,menbraktelikevelmangeikontaktmedTrondhjemsTuristforeningogforeningensgenerellevirksomhet.Menselvommangeavfellesturenesloan,arbeidetturkomiteenavogtilforgjevesmedplanlegging,befaringavruterogandreformerfortilrettelegging.Enrekketurerbleetterhvertavlystpågrunnavmanglendeoppslutning.Bl.a.bledetfleregangerforsøktfellesturfraGarlioppiIgelfjelletogrutaGudå–Flornesutenatdetmeldtesegettilstrekkeligantalldeltakere.Menfellesturenevarkommetforåbli,ogforeningenkunneværesikkerpåatturenegaerfaringogselvtillittilåleggeutpåfjellturpåegenhånd.Slikgagnetogsåfellesturenedetgenerellearbeidetforåfåfolkutpåturogoppifjellet.”Detgledeligstesomharskjedderatmasseneerkommetmedifriluftslivetogfjellsporten,”uttalteOlafGrilstadietintervjuiforbindelsemedTTs50-årsjubileumi1937.Hanhaddefulgtut-viklingenheltsidenfjelletlånestentomtforfolk.Toåretterkunnehangledesegovernokettiltaksomgrepfattiendaengruppe,daforeningenarrangertesineførstefjellvandringerforbarn.Med500kritilskuddfrakommunentokAstriMittetmedsegengruppejenteriTrollheimen,mensMagneHaavevarlederforengutteturtilNedalenogSylan.Idrettslivogkonkurransesportvaristerkutviklingimellom-krigstiden,ogsamletstadigfleredeltakereogtilskuere.Sports-prestasjoneneiskiløyper,påskøytebanerogandrearenaerstimulertetilaktivitetogpåvirketutvilsomtdetallmennefriluftslivetipositivretning.Noensporidenneutviklingenkunnesikkertogsåfølgestilfjells,ditogsåendelavidrettensattekurseni30-årene,ikkeminstiformavturrennpåski.TrondhjemsTuristforeninghaddeingenuttalteholdningertildette,mendeterlikevellettåøyneenvissskepsistilålafjelletbligjenstandforkappløpogsekundstrid.DaKristiansundsTuristforeningvinteren1934kommedforslagomet”birkebeinerløp”fraGjevilvasshyttatilVirumdalen,varstyretnegativtiltankenoganbefalteikkearrangementet.Likeliteimøte-


Spredt orden på fellestur mot Gauldalsvidda midt i 30-årene.


kommendevarTTdaarrangørenavdetnyeRensfjellrennetåretetterspurteomforeningenkunnesetteoppenpremieidettenyeturrennetmellomSelbuogStøren.SnartkomstyretimidlertidnoemerpåglidetteratLeifAlternogReidarHoffvarvalgtinnsomvara-mennistyret.BeggevarpionererinnenslalåmsporteniTrøndelag,Hoffitilleggengodskihopper,ogsammenstodissebakdetførsteskirennetiTrollheimen,etutforrennfraOklaipåska1936.Dette”Trollheimsrennet”varvellykketogblefulgtoppdenesteårene.Iløypafulgtemangesomkanskjeellersikkevilletattturentilfjells.

Byogbygd

Turistforeningensmangeårige”kvartermester”OlaStugudalfortaltefrasinungdomatfolkibygdeneikkeforstosegpådenneturisten,somkomisinefineklærogforstyrretbøndenemidtislåttonntiden(”Daognu”iTTsårbok1937).Byfolketsoppførselpassetikkeinnibondensjevneogroligedag.Medstortravelhetkomturisteneopp-overdalen,ventetutålmodigpåhestogvognpåskysstasjonene,førdebegasegpåvandringinnifjelletogsåuttilåhaallverdenstid.Forbøndenevardetteenferdutenmålogmening,mendeskjøntesåpassatdetvarforskjellpåbymennogbygdefolk.Detmerketdegodtnårdeselvvarpåbytur.OlaStugudalhusketfrasittførstebesøkiTrondheimathanhaddefåttspørsmålombringebærenesnartvarmodne.Detvardenrødetoppluahansdefrekkebyguttenesiktettilogsomtydeligpektehamutsombondeibyen.Ibygdavardetfolketfrabyensomskilteseglikemerkeligut,settfradenkanten.Detvirketlatterligatnoenvilleofresåmyetid,pengerogslitforåkommesegoppisnaufjelletutenegentligåhanoederågjøre.Noenhadderiktignokmedsegbådefiskestangoggevær,mendeflestenøydesegmedågåutennoenyttiggjøremål.Mangehaddeetuforklarligbehovtilåstrevesegopppådehøyestetoppene.Bygdefolketkunnegodtrystepåhodetavdetbyfolkforetoksegtilfjells.Iårbokafor1927skrevdensammeOlaStugudallittomdetiartikkelen”Turisttrafikkengjennem60årutfraenbondessyn”.”Manbegynteåsepåturistenesomnogetørkesløstpakk,somikkegjordeannetennugagn,vedåoverstrømmebygdeneidentravlesteonnetidogheftebortdenarbeidendebonde,ogatdeskuldeharådtiletsliktliv,detvaktehellerikkesålitenmisundelse”.Noeavdetbøndenereagertesterkestpå,varifølgeOlaStugudalatturistene


kunneliggetilkl.9–10ommorgenen,dadeselvalleredehaddeværtoppei4–5timer.Rartvardetdessutenatbyfolketkunneliggeåsolesegmidtpådagenogatdegjernevaroppetilmidnattogforstyrretnattesøvnenforarbeidsfolket.Detvaravforskjelligegrunnerikkefrittforatdetvanketbådevrangvilje,frekkeogironiskesvarnårbyfolketbaomentjenesteellerspurteomtingsombondensyntesvarbådemeningsløseogdumme.Lokaltvartoppenemerkesteinerilandskapet,entaggeteogujevnrekkeisynsranda,utenforallnæringsmessiginteresse.Denvideutmarkahaddeforlengstmistetsinverdidersmåskogentoksluttogterrengetforsatteiendeløsemyrer,bergogulende.Selvdetgamlefjellfolket,samene,bryddesegliteomlandskapetderdetgikkretttilværs.Engammel”tydalslapp”somOleKanthaddeåpenbartlitenkunnskapomdennedelenavsamenesrikenårhankontantslofast:”Storsylenstoppkaningennå,selvenkattkommerikkeditopp.”Dettevarsannsynligvisgamle,inngroddeholdningertiltoppene,enmytesomgikkfradenenegenerasjontildenandreinntilbyfolketinntokfjelletmedsinubendigetrangtilåklyvetiltopps.DetgikkatskilligtidførtydalingenefikklysttilåprøvesegpåStorsylen.Deførstevarnoenungdommersomi1896toktureninn-overfjelletmedtoppturisikte.UngdommenehørtetilavholdslagetibygdaoghaddemedsegPederØstby,”Klokkar-Per”somleder.Detvarblittgodtutiseptemberførdekomsegavsted,dettevarbygdeungdomsomvarfulltopptattmedgårdsarbeidomsommerenognåheltpåtampenavsesongenskullegåituristenesfotspor.JonNæsvoldsberetningomdenneturen(TTsårbok1944)viseratogsåanmarsjenframtilNedalvarfullavsynsinntrykkiuvanteom-givelser,ogoppstigningentilStorsylenvarpåallemåterennyopplevelse.”Alle18stykkerkomidenbesteformtiltopps,–ogallebleviheltbetattavhvaStorsylenhaddeåbypåav’severdigheter’”.Sliketoppturer,medstoreogvideutsikter,minneverdigesanse-inntrykkogsosialtfellesskapøkteforståelsenfordetturistlivetsombygdefolkettilnåhaddebetraktetpåavstandogihøydenhattkontaktmedvedåståtiltjenestemedskyss,husromogbevertning.MenungdommenekomogsåhjemmedfortellingenomensværsteinblokksomhaddeløsnetheltoppepåSylskaftetogkommetstyrtendemotdemmensdevarpånedtur.Dettevaretvarselomatfjelletkunneværefarlig–ogfornoenenbekreftelsepåatdetvarlitefolkhaddeågjørederoppe.Ennåimangeårvardethelstbyfolksomgikktiltoppsogifjelletgenerelt.Bygdefolkethaddedetikketraveltmedåblituristerselv.


”Ja,detskalbligodtoglevedenfriemandslivnoendageigjen,”skrevturistforeningensmangeårigestyremedlemLudvigSivertsenietpostkorttilenbekjentijuli1914.Dettevarendimensjonmedfjelletsombygdefolkikkeopplevdepåsammemåte.Byfolketmåtteutavkontorene,gateneogdetdagligetidspressoghaddelagtdettebaksegnårdenåddeoppifjellbygdene.Dehaddekastetenbør,varstemttillystoghaddefåttnyekrefterpåveienfram.Ibygdavarlivetpågårdenstortsettdetenestefolkkjente.Detvarisegselvetfrittliv,selvomdetkrevdemangehardetak.Dissepåkjenningenegikkmerpåkroppenennpåsjelogsinn,slikatdetfordeflestegamerbotåhvileennågisegpåveietterbymannenderhantrasketavstedmedenfølelseavsjeleligrenselseogkroppsligvelbehag.Turistforeningenstrotjenereifjellbygdeneogifjelletvarenforut-setningforatfjellturismenkomigangogbleetablertsomenfastordning,medmerkederuter,kvartererogturisthytteriuveisommeområder.Disselokalekontaktenevaristorgradbygdefolksomblespesialisertideulikefunksjonenesomdetvarbehovfor.Dekomtilåståienmellomstillingiforholdetmellombyogbygd.Pådenenesidenvarderotfestetibygdaogbygdekulturen,pådenandrespiltedeenprofesjonellrolleienfremmedogurbanfritidskultur.Mangegikklangtoppidennerollenoggjordedentiletmangeårigbierverv

Turistforeningens virksom-het i fjellet ga ringvirkninger lokalt. Mye utstyr og mange varer ble bestilt fra lokale butikker og handelslag.


itilleggtilgårdsdrifte.l.hjemmeibygda.Noensånokpragmatiskpådetteogutførtesineavtaltetjenestersomethvertannetbetaltarbeid,mensnoenitilleggåpenbartfølteenstolthetoveråhatattetlitestegutavprimærnæringenoginnietmoderneserviceyrke.LarsOlsenStuedalvarf.eks.snartilåbeturistforeningenometskiltellermerkedahangikksomførsteføreriSylan.Drøyttiårseinerekunnehanstadigpåtreffesifjelletisammefunksjon,somenavdeførstesomhaddegjortfjellturismentilsinviktigsteprofesjon.Iåreneomkring1900varhanhyrtsomfjellføreravDensvenskaTurist-föreningen,medtilholdpåSylhyddan,ogsåsterktengasjertidenneoppgavenogsålojaltiloppdragsgiverenathanvirketsvenskialtogett.Dahani1901skrevtilTT,vardetsom”eniforflutnatidiederstjensttrogentjenare”.IhenvendelsenstiltehanspørsmålomåfåbovinterenoverituristhyttaiNedalen,førhanfortsattesittarbeidpåmotsattsideavfjellet.Enslikordningkomtroligikkeistand,menbrevetgirihvertfalletglimtavenbygdemannsomlangtpåveihaddeengasjertsegifjellturismenpåheltid.TrondhjemsTuristforeningknyttettilsegenrekkemedhjelpereideområdeneforeningenvaraktiv.TilarbeidetiTrollheimenbledettilulikeoppgaverengasjertpersoneriRindal,Surnadal,Todal,Lønset,Oppdal,RennebuogMeldal.TilretteleggingeniSylanaktivisertepåsammetidbygdefolkiSelbu,Tydal,Meråker,BrekkenogÅlen.Inoenavbygdenevardetflerepersonersomhaddebetaltarbeidavturistforeningen,mensandrebaresporadiskbidromedarbeidskraftogmedfærrefolk.Turistnæringenifjelletgaarbeidoginntektforflere.Denførtetiletfastsamarbeidmellombyenogbygda,mangepersonligerelasjonerogenøktgjensidigforståelseavdebetydeligekulturforskjellenesomennåfantes.”JegseratjegskalværepaaJøldalenipaaskenvilketermigenglædeforjegerenelskerafalsport,”skrevNilsReitaastilturistforeningeni1909oggaihvertfalldetinntrykkatdetjenestenehanutførteikkebarevarenjobb,menogsånoehangjordeforsinegenfornøyelsesskyld.Utenomturistsesongeneomvårenogsommerenfungertevertinna,fjellføreren,kløvkarenogdeandrehjelpernepåvanligmåteibygde-samfunnetogspredteganskesikkertkunnskapomturistforeningenogdenvirksomhetendedeltokiinneifjellet.Kanskjekunnedetteogsåspreforståelseoginteresseforfjellturismenlokalt,slikatogsåbygdefolkbegynteågåpåbymannsvis,frahyttetilhytteifjellet.Gradvisutvikletbygdenesegtilsmåmodernesamfunnmednyeservicetilbudinnenhandel,håndverk,undervisning,pleieogomsorg


etc.Flereblelønnsmottakeremedordnetarbeidstidogtilhørendefritidogkunnepådennemåtenetablereetannetlivsmønsterennfolkitradisjonellprimærnæring–ognærmesegetlevesettsomvardetnormaleibyen.Saktekombygdeneetteridenneutviklingen,f.eks.medetaktivtidrettsarbeid,foreningslivogandreformerfororganisertfritid.Menennåvardetfåsomopptokfjellvandringsomendelavsinfritidsbrukogmeldteseginnituristforeningen–selvomkontrasteneikkelengervarlikestoremellombyogbygd.”Skilleternubrutt.Bondeogbymannharlærthverandrestenkesett,livsvaneroglivsvilkårbedreåkjenne.Gradsforskjellenikulturnivåeterblittmerutvisket,idetdenenehartilegnetsignogetavdetgodeidenannenskultur,”skrevOlaStugudali1927.Tiltrossforenvissutjevning,varbygdefolketlengenestenfra-værendepåmedlemslistene,ogdefåsombleinnmeldt,forsvantgjerneetterkorttid.I1915f.eks.varJohnBroholt,Rennebu,deneneste,i1922varriktignokMeldalbrarepresentertmedLarsAa,KariBogevold,E.J.FossogOlavHess,meni1924varbareBogevoldibeholdavdisseogåretetterstohellerikkehunlenger.IstedetvardetfraMeldalkommettilfemmedlemmerfraLøkkenVerk,blantdemstasjonsmesterA.P.Stordalsvold,somiflereårvarenverdifullmedlemsververforTTisittnærmiljøpåLøkkenogseineresompensjonistihjembygdaMeråker.I1928varErikLøvøenogNord-gaardiTydal,NordfjelliMeråkerognoenflerefraLøkkenkommettil,deflesteavdissefunksjonærerigruveselskapet.DavardessutenGudmundKaarvatnogOlaStugudalinnvalgtsomlivsvarigemed-lemmer.Hellerikketrotjeneresomdettehaddeståttsomordinæremedlemmeriforeningen.Medetmedlemstallpågodtover1100varantallbygdefolkfortsattsværtlite,oghellerikkei1930-åreneøkteandelenfrabygdenevesentlig;i1935varKasparaØstbyogGjertrudRolseth,Tydal,turistførerOlafNergaard,Rindal,ogMaritMyren,Rennebu,detfjellbygdenebidromed.Verdtåmerkesegerdetimidlertidatforeningeni30-årenefikkbetydeligtilsigfraindustristedeneThamshavn,LøkkenogKopperå,slikat”distriktet”totaltsettvarbedrerepresentert.Mangeavmedlemmenefradissestedenevaretteryrkestittelådømmefraleder-ogmellomsjikt,slikatdetgamlemønsteretfrabyenvarlettåkjenneigjen.Detvarover-ogmiddel-klassensomgikkforanifjellet.Detpåtakeligeklassepregetmedhyttenefulleav”finefolk”kanhaforsinketutjevningenifjelletogbremsettilgangenbådepåbygde-folkogarbeiderklasse.Meni30-åreneerdetenkeltetegntilatnoe


variferdmedåskje.Langtflereavmedlemmeneskrevseginnutenyrkestittelogtokikkemedsegsinstatusoppifjellet.Detkunneværeetsignalomatditkomallesomlikemenn.EtinteressantinitiativtilenlokalturistforeningbletattieibygdsomfraførhaddelitenbefatningmedTrondhjemsTuristforeningsvirksomhet.DetteskjeddeiÅlen,derTTikkehaddeetenestemedlemogfåfasteforbindelser.Reitanstasjonhadderiktignokgjen-nommangeårværtetutgangspunktforturerovertilStugudalen,slikatbygdefolketikkevarheltukjentmedfjellturismen.I1906haddeenkefruErichsenbygdethusforturisterrettovenforjern-banestasjonen.PåstasjonenhaddestasjonsmesterSeverinKnudsenitillegginnredettregjesteværelsermedialtsyvsenger,samtensalongforturistene.PåmarsjenovertilTydalkunneturfolktainnpåKjøli,deroverstigerSolbergogkonetokimotturfolk.SlikfantesdettradisjoneråbyggepåiÅlenogåpenbartentropåatdetvarmuligåsetteturisttrafikkenietegetlokaltsystem.Arbeids-ognæringslivetibygdavarsterktknyttettilKillingdalogKjøligruver,ogsviktendedrifti30-åreneskaptestorlokalarbeidsledighet.Somenkonsekvensavdettekomstortiltakslystpåmangeplan.Kultur-ogorganisasjons-livetvaraktivt,ogheltpåtampenav1930-tallet,11.juni1939,bleÅlenturistforeningstiftet,medstasjonsmesterSollisomformann.Formåletmedforeningenvar”åfremmeturisttrafikkenogarbeideforåfåvekketenalmeninteresseforbygdensrikenaturherligheterogdissesutnyttelse.”Merkonkretskulledetarbeidesforbestmuligutnyttelseavkommunikasjonsmidlene,forserviceinnstillingog

Tarald turist, med Vangsgutane som bærere, gir et karikert bilde av bymannen i møtet med bygdefolket og fjellet. Tekst av Leif Halse, tegning Jens R. Nilssen, 1947.


rimeligepriser.Detskulleviderearbeidesforåfjernehindringerforturisttrafikken,gjørefjellovergangenekjentogbenyttet,omnødvendigmedvarding,byggingav”turistherberger”,kultiveringogutnyttelseavfiske-ogviltbestanden,bevaringogspredningavkunnskapombygdaskulturelleverdiersamtåarbeideforatbygdasegenbefolkningsøkteutinaturenbådesommerogvinter.Medkrigenbledetsattenstopperfordenvidereplanleggingen,mendetlokaletiltaketviserihvertfallatdetidennebygdavarengryendelokalinteresseforenorganiserttilretteleggingtilnyttebådefortilreisendeogbygdefolket.KanskjekandettetassomentegnpåengenerelltendensiTrøndelagpådennetiden.Mangeturhytter,skihytteroglignendevarbygdiløpetavmellomkrigsperioden,ofteitilknytningtiletlokaltturmålelleretidrettsanlegg.Dettevarettiltakforalleilokalmiljøetoghaddeenklareffekt:Størreinteresseforfriluftslivogdenturkulturensombyfolkhaddeværtledendei.

”Turistenavidagerlikeframoghyggeligogsåfriforallsnobbethet,”skrevKnutRolvsjordiTT-årbokafor1937.Detvarkanskjeuttryktisnillestelagetavenfjellmannsomhaddesettbyfolkkommeoggågjennommangeår.Noenkunnedetvelfortsattværesomfortsattmentedetvarforskjellpåfolkaltetterhvordekomfra.Mentonenogholdningenevarnokganskesikkertblittenannen.Gradvisvardetoppståttenforståelsemellombymannogbonde.

Barske vinterforhold på Kjøli i 1932


Sommerogvinter–turisterogskiløpere

Turistvarettbegrep,skiløperetannet.Turistforeningenholdtlengedissebegrepeneatskilt,ogdefinertesomtidligerenevntturistensomensommergjestifjellet,mensskiløperennaturlignokhørtevinterentil.Dettokmangeårførdetogruppenesmeltetsammentiléniforeningensvokabular,selvompersoneneitokategorieneforenstordelkunneværedesamme.Skiløpernebleetterårhundreskiftetstadigflereifjelletogsattenyekravtilturistforeningen,sominnsåatdetogsåmåttetashensyntildenneformenforfriluftsliv,vinter-brukenavfjellet.Skiinteressenøktemerkbartbådeibyenogibygdene,særligmålbartgjennomdemangeskiklubbenesomblestiftet,ogdeskirennsomblearrangert.TrondhjemsSkiklubpasserteideførsteåreneetter1900etmedlemstallpå1000ogvari1909kommetoppi1130.KlubbenvardermedmerennfiregangerstørreennTrondhjemsTuristforeningmåltiantallmedlemmer.Årsakenetildenstoreveksteniskiinteresseogskibrukvarflere.ITrondheimvarSkiklubbenstilretteleggingmedløyperviktig,detsammevarnaturligvisåpningenavSkistuai1896.Skirennfikkogsåstoroppslutningbådeavløpereogpublikum,ikkeminstSkiklubbensegethovedrenn,somi1899bleflyttetfraBlybergettilGråkallen,derdetsnartgikkundernavnetGråkallrennet.DetterennetfikkhvertårtusenertilåtaturenoppimarkaogblesnartanerkjentsomlandetsstørsteogviktigsteetterHolmenkollrennet.KongHaakonvartilskuerunderhopprenneti1907ogkomseinerefleregangertilbaketilGråkallen.FormangeskiløpereiTrondheimgatureneiBymarkalystpålengretureriandreterreng–ogenlengreskisesongenndetbyensegneomgivelserkunnebypå.Stadigfleredrooppifjelletpåskiipåska,ogturistforeningenmåtteetterbesteevneleggetilrettefordette.Denlangevintersesongenmedetstyrei”dvale”endretseggradvistilenaktivplanleggingsperiodesomendretårssykluseniforeningen.SentralemedlemmeravTrondhjemsTuristforeninghørteselvtilpionereneivinterfjellet,blantdemE.A.TønsethogOlafGrilstad.Isporetetterdissefortsattebl.a.FridthjovBrun,somtilogmedkunneforetainspeksjonermidtpåsvartestevinteren,somi1906dahanhaddetenktsegenturtilJøldalen”tilnesteFuldmaane”tidligifebruar.Slikhaddeledendekrefteriforeningenoppdagetdenspesiellegledenvedåbrukefjelletvinterstidogtokgjernepåsegarbeidetmedåholdehytteneogkvartereneparattiletekstra


innrykkpåvårparten.Snarttokmangetilreisendefrabyendetnærmestforgittatdørenestoåpneogsåipåskeferien.EnsomikkevarheltforberedtpåenslikutviklingvarJørgenB.Lysholm,nyeierpåNedalen.Utpåetter-vintereni1901haddehangjennomannonseiavisenekunngjortathanholdtstengtidekommendepåskedagene.Selvkomhantilåreisebort,ogtjenestefolketskullenøyesegmedsittvanligegårds-arbeid.LikeveldukketdetoppskiløpereiNedalendennepåska,ogflereavdemtoksegframtilgårdenogforlangteoppvartningoghusromsomdevarvanttilfrasommerstid,kanskjeogsåfraetogannetbesøkpåvinterføre.Tausogdrengpågårdenkunneikkeannetennåslippedeminn,menhaddeliteåbypåogfikkgjennomgåfordetavdelangveisfarendeskiløpernefrabyen.DeubudnegjesteneskaptegnisningermellomLysholmogturistforeningenogtruetentidNedalensfunksjonsomturistkvarter.Tiltrossforatstedetvarkunngjortstengt,komdetskiløpere”iMassevis”,ogflerehaddeoppførtsegsomomdevarhjemme.Flerehaddenektetåleggeseg

Mange var uvant i fjellet, og føreren var en påkrevd funksjon i de første tiårene av 1900-tallet. Virksom-heten ble ofte kombinert med tilsyn, vedlikehold og merking av stier. Dette er en oppgave over utførte tjenester av Ole Gundersen på Trollheimshytta i 1904.


tilituristhytta,menforlangteålosjerepågården,hevdetLysholm,somanklagetdeubudnegjesteneforåhasjikanerttjenestefolketnårdisseikkeetterkomdebefalingenesomblegitt.”MinGaarderikkenogetSted,hvormannaarsomhelstkankommeogslaasigned,”skrevLysholmietavsineskarpebrev,derhanslofastathanikkevillefinnesegiatnoelignendeskjeddeigjen.”DetmaaværeenbestemtTuriststrømher,ogherundermaaingenopholdesigherlængerend1DagellertildeharbestegetSylene,”varsleteierenogfulgteseinereoppmedfleresignaleromatdetskulleblitrangeremedplassenogmindregjestfrihetpåNedalen.IetbrevtilCarlSchulzskrevLysholmathanhelsthaddesettathanvar”kvittdethele,daUbehagelighederne,somfølgermeddenneTrafikkermange”.Noemotvilliggikkhanlikevelmedpååskaffe”pike”tilturisthyttadenestesomreneoggatydeligbeskjedomatSchulzogfruestadigvarlikevelkomnetilåbopågården.Menandregjesterskulleikkelengerslippeinnder,menbestemtblihenvisttilturisthyttaforovernatting.Matserveringenforegikkimidlertidstadigihovedbygningen,ognoeavnæringsmidlenebletattavgårdensegenproduksjon,bl.a.melksomblesolgttilTTfor10øreliteren.Lysholmvissteforøvrigikkelengerhvemsomvarformannituristforeningenogavslørteslikenredusertinteresseforkontakten.”JegfaarladetskureforisommerogmodtageTuristernesomfør,”meldtehanvåren1903.Ipåskavardetderimot”absolutumulig”åtaimotskiløpere;i1904f.eks.bledetteforklartmedatLysholmselvventetgjester.PådettidspunktvarbådehanogturistforeningensstyreklaroveratdetgikkmotsluttenforJørgenB.Lysholmstidsomturistvert.DetuheldigepåskebesøketpåNedaleni1901blestartenpåetarbeidforeinyhyttepådettestedet.YngvarNielsenfulgtemedpåsakenfrasentraltholdiDNTogfryktetatNedalenskulleopphøresomturiststasjon,noehanfantsværtbeklagelig.Ietbrevfravåren1902pekteNielsenpå”hvorildedetvar”atdeti1890-åreneikkebleutstedttinglystdokumentomatstedetskulleopprettholdessomturiststed,uavhengigavgårdsdriftoggårdenseiere.Uløseligvardennesakenlikevelikke,ettersomLysholmvarvilligtilåover-føreturisthyttatilTT,ogatdetiforeningenvarkreftertiletnyttbyggeprosjekt,einyNedalshytteetstykkefragården.Tildennyetomtaskulledengamlehyttaflyttesogbyggessammenmeddennye.Lysholmmarkertefortsattsittlunkneengasjementvedåavvisespørsmålomhankunneskaffetømmertildennyebygningen.AvtaleomdettebleistedetgjortmedgrunneierenpåØsterauneiSelbu.


I1903bidroDNTmedbidragtilnybygget,sombleplanlagtmedsiktepååmottagjesterbådesommerogvinter.Dettevarutvilsomtdennyetidifjellet.Hitskulledetkommebådeturisterogskiløpere,slikturfolkettilfjellsblebenevntsomtoseparatekategorieretterårstideneiendaendelårframover.PåNedalenvarvinterbesøketbetydeligalleredevedårhundreskiftet,iårsom1903og1905faktiskstørreennsommerbesøket.Detsisteåretvarsommergjesteneforøvrigytterstfå,bare11.HovedgrunnenvaratsvenskeneholdtseghjemmeidettedramatiskeåretmedetytterstspentforholdmellomNorgeogSverige.Medetjevntstigendesommerbesøkpådennyehytta,vardetsidenbaresporadiskatskiløpernevariflertallpåNedalen,f.eks.i1911,mensfotturisteneiperioden1910-20igjennomsnittutgjorde61,4%avbesøket.

ITrollheimenvarantallturgåereibetydeligvekstgjennomheleperioden1900-20,medendoblingibeleggetpåTrollheimshyttaiårene1910-20sammenlignetmedtiåretfør.Iforholdtilsommer-besøketøkteskiløpereiantallfra38,5%iårene1900-10til53,2%itidsrommet1910-20.Medenkortogkonsentrertvintersesongrundtpåsketider,betyddedetvelsåstorintensitet,travelhet,tildelsogsåtrangboddhetsomidenforholdsvislangesommersesongen.VinterbrukenavfjellområdetøktemerkbartmeddennyeturisthyttasombletattibrukiJøldaleni1907.Tiltrossforatdengamleseter-bygningenblebeskrevetsomen”koldvinterbolig”,haddedenalleredei190827påskegjesterogi190848,tilsvarendehhv.77og68%avsommerbesøket.

Svensker i fjellet. ”En glad o trevlig påske tillönskas dig. Jag är som Du ser på skidfärd i Norska fjällen.” Postkort sendt fra Storerik-vollen i 1930-årene.


driFt og organisering

CarlSchulzbleetterfulgtavAxelSommerfeltsomformanniTrondhjemsTuristforeningi1904.DahaddeforeningenalleredefåttenkortprøvepåhvordantingfungerteutenSchulziledelsen.Iårene1900-01haddehanbedtsegfritattfravervetavarbeids-messigehensynogoverlattrorettilE.A.Tønseth.EnsentralmanniforeningenvarsomførsekretærenLudvigSchulerud.Hanhåndtertemyeavpostenogprotokolleneidetdagligearbeidetoghaddevedbegynnelsenavdetnyeårhundretenårliggodtgjørelsepå150kr,detsammesomkassererenhaddeihonorar.ItilleggfikkSchulerudbetalt50krforredigeringavårsskriftet.Dennepubli-kasjonenutvikletsegvidereideførsteåreneetterårhundreskiftet,menblefra1909reduserttilenrenårsberetningsometleddienkostnads-reduksjoniforeningen.Ettynnereheftekostetnaturlignokmindreiproduksjon,itilleggtilatdetvarbetaltforenkelteartikler,somdaOlaStugudalfikk10krforturbeskrivelsen”Stuedal–LjusnedalogHerjeådalen”.IendebattomdettementeLyderBorthenatetårsskriftmedartikleromturerogturlivvarspesieltviktigfordemedlemmenesomikkekomsegut.EnavdemsomderimotsyntesdettevarenunødigutgiftvarOlafGrilstad,somtroddeatdeninformasjonensomhaddegåttutsomartikleriårsskriftet,likegjernekunneerstattesavartikleridagspressen.Formangeføltesnoklikevelbortfalletavetinnholdsriktårsskriftsometsavn.Iløpetavetdrøyttiårvardettryktmangegodeturbeskrivelserogandreartikler,somogsåhaddeenverdiutoverdetdagsaktuelleinnholdet.AxelSommerfelt,somvarformanndadenneendringenblegjennomført,haddeselvbidrattmedartikler.Somklassiskfilologhaddehantydeliggledeavåskrive,mengikkaltsåinnforåfjernedenårligeleseopplevelsensomforeningenhaddegittmedlemmenesidenmidtenav1890-tallet.Besparelsenføydeseginniengenereltforsiktigøkonomiskpolitikkfrastyretssideiåreneframmot1920.Medunntakfor1912,dadetbleutgitten25-årsjubileumsberetning,komikkeårsskriftetmedartiklertilbakeigjenføri1927.Dabledetogsåslåttfastatdetvarhensynettiløkonomiensomhaddebegrensetforeningentilåutgireneårsberetningerutenartikler.”Detgjaldtførståfåfjelletutbyggetmedhytterogvardinger,ogdertilkrevtesmangepenge.”

Axel Sommerfelt.Styreformann i TT1904-19.


”Nårstyretnuefterlangtidsophørattergårtilutgivelseavårbok,erdetibevissthetenomatinteressenfornatureneristerkstigninghosvårtfolk.1880-årenesungdomstodgjennemgåendeheltfremmedforaltsomhetturerihøifjellet.OggrunnleggelsenavTrondhjemsTuristforeningvardengangformangeetgalmannsverk.Nuernaturenblittallemannseie.Deterden,somfriskerossopefterukensstrev–deteriden,atvinordmennfinnerhverandre.”Fra forordet i Trondhjems Turistforenings årbok 1927.

SommerfeltgikktilgjengjeldtidligisinformannsperiodeinnforåfornyeTTsreisehåndbok.NoenkomplettbokforheleTrøndelag,likSchulz’reisehåndbøkerfra1889og1893,greidemanriktignokikkeågiut.MenethefteforTrollheimen,OppdalogOrkdal/Meldalbleutgitti1911ogetfordeøstrefjellområdenei1916.Innsparingenegikkogsåbl.a.utoverhonorarenetilsekretærogkasserer,nedsatttil100krforsekretæreni1910ogstrøketisinhelhetforkassereren.Avandrefasteutgiftersomblefjernetvarturistbidragenetilungdom,somhaddevistsegpopulæregjennomflereår.Jubileeti1912bleforholdsvisnøkterntfeiretiDentekniskeforeningslokaleriHarmonienpåTorvetogsamletca.60medlemmertilkr8,50perkuvert,medtilhørendedrikkevarerogsigarer.Påhverplassrundtbordetvardetlagtuteteksemplaravjubileumsberet-ningensamtetheftemedtrondhjemsbilder,utgittogforærtavAlbertE.Koch.Enavtalernepåfestenvardr.med.LyderBorthensomframhevet”denhygieniske”sideavturist-foreningensvirksomhet.Hanmentedetikkevartvilom”atdesidsteaargangeravdeungeserganskeannerledessterkeogfriskeutendiminungdom.Densanssomherervakt,harførttilatforstaaelsenavdenfriskeluftsbetydningerførtindihjemmene”.EnlittuvanligvinklingpåsintalehaddeDennorskeTuristforeningsrepresentant,generalStrugstad.MensdemilitærehaddespiltensværtlitenrolleiTrondhjemsTuristforening,fantesdetflereavdemsentraltidennasjonaleforeningen.Enmilitæroverveininghaddedisseåpenbartmedseginniarbeidetforturistsaken.Strugstadpektenemligpåden


nytteturistenekunnegjøredemsomskulleplanleggeforsvaret,”vedatbringeoplysningeromdetrakterdepasserer,oplysningeromelver,fjeldovergangeosv.”Generalenhenstiltetilmedlemmeneomåhasinopp-merksomhetvendtmotdetteogsaatbrigadenmedgledevillemottaenhveropplysning.OgsåistyretforTTvarnokdetteuvantetanker.MilitærstrategivarverkenSommerfeltellernoenavdeandrespesieltopptattav,allerminstnårdevarpåtur.SlikvarnokJohs.Svendsensdikt,spesieltskrevetforjubileet,etbedreuttrykkfordettrøndernevaropptattavifjellet,somdethetidet11.avde12versene:

”Her nyter man hvilen i fulde drag i Troldheimens herlige saler, langt borte fra tidens nervøse jag og daglige smaasorgers kvaler.”

FjEllET og MuSIkkEn

Axel Sommerfelt (1860–1938) kom til Trondheim i slutten av 1880-årene som lærer i språk og klassiske fag ved Trondhjems borgerlige Realskole og slo seg til i byen for godt, med bolig på Klosterenget på Øya. Etter mange år som lærer på Realskolen og Trondheim katedralskole ble han i 1925 ansatt som rektor på Katedralskolen. I 1931 gikk han av for aldersgrensen, men fungerte som vikar fram til sin død i 1938. Fjellet var en hovedinteresse for Axel Sommerfelt, og han brukte mange sommerferier på lange opphold og inspeksjonsturer i Sylene og Trollheimen. I Trondhjems Turistforening var han formann gjennom 15 år, fra 1905 til 1920. Musikken var en annen lidenskap. Sommerfelt var dyktig på klaver og musiserte ofte sammen med lærerkolleger. Han var ellers et fremtredende medlem av Det Kgl. Norske Viden-skabers Selskab, Trondhjems Historiske Forening, Den trønderske avdeling av Fortidsminneforeningen og Trondhjems Bys Vel.

En vETERan

Olaf Grilstad (1862–1942) var medlem av Trondhjems Turistforening fra starten i 1887 og kunne tidlig regnes som veteran både i foreningsarbeidet og som fjellmann, sommer som vinter. Han skydde formelle verv, men sto alltid til tjeneste for allsidige oppgaver. Med bolig høyt oppe i Møllebakken hadde han Bymarka på nært hold og var en av dem som kjente dette terrenget best og ble naturlig nok sentral i turistfore-ningens tilrettelegging. Han søkte tidlig opp i fjellet og var med blant pionerene i Trollheimen, med vandringer på kryss og tvers til alle årets tider og tilegnet seg en lokalkunnskap som kom godt med i foreningens arbeid.

Sommerfelts turbøker fra 1911 og 1916.


Blant telegrammene ved jubileumsfesten 16. desember 1912 var disse:

”Trondhjem.Ianledningav15aarsjubilæetsendesdebedstelykønskningermedærerigefortidogbedsteønskerforenlysendefremtidfra ModerforeningenU.C.D.”

”Kristiania.Mutter,ungerneogfatteraffamilienSchibstedlykønskerhjerteligturistforeningenogtakkerfordenydelserigedageiTroldheimen,NedalenogvedEssandsjøen.Specielterindrerfattermedglædedethumoristiskeøieblik,dahangikkpaahodetiNea,takketværedenskrøbeligebaad.OgdedeiligeørreteriEssandsjøen.MenokserneitraktenovermodSundalenvarfæle. Schibsted.”

EttegntilvideremåteholdvarvedtaketomikkeådeltapådenstorejubileumsutstillingeniKristianiai1914,mensforeningentidligerehaddebenyttetdeflestemulighetersombødsegtilmarkedsføringbådeiandrenorskebyerogf.eks.iStockholm.Stolthetenoversinegenorganisasjonvarlikevelpåtakelig.I1915fikkdenkjentekunst-neren,arkitektprofessorHaraldKrohgStabellioppdragåtegneen”turistknapp”medetoppgittmotiv,enstilisertisranunkel(rein-blom).Forslagetfaltimidlertidikkeheltigodjord,ogstyretfikkutarbeidetetalternativtforslagvedkonservatorHjalmarBroch,somblevedtattsattiproduksjonåretetter.

Iflereårgreideforeningenåbalansereregnskapetpå3–4000kr,førdenstorekostnadsvekstenførtetilenmangedoblingiløpetavfåårunder1.verdenskrig.I1920lødbudsjettetpåca.30000kr,nesten10gangermerennbarenoenfåårfør.Entredoblingavmedlems-kontingentenutgjordenoeavforskjellen,mensøkteinntekterpåhyttenevarenannenmerkbarendringsomgatellenderesultater.Denøktepengestrømmenførtetilfleretiltak,investeringerogfriskesatsningersomkrevdeeksternebidragog/ellerlån.


Hytteregnskapenevarnoksåforskjelligfrastedtilsted.TThaddeingenstandardavtalemedvertskapetpåhyttene,menordnetforholdetindividueltmedhverenkeltvertinneellerbestyrer.PådennyeGjevilvasshyttafikkvertinnaMaritHolmallinntektfra

hEDREDE MEDlEMMER

Etter hvert som årene gikk, ble en del medlemmer hedret for sitt virke i turist-foreningen. Carl Schulz ble i 1907 utnevnt som foreningens første æresmedlem etter sine mange år som formann. I tillegg ble enkelte medlemmer av ulike årsaker innbudt som livsvarige medlemmer, blant dem Albert Emil Koch, som i 1916 som hadde gjort seg fortjent til æren ved stor hjelpsomhet og givervilje helt siden foreningen ble stiftet, dette året med en gave på 50 kr. Erkjentlighetsgaver forekom også, som da Ola Stugudal i 1918 ble hedret med en gave (bok) for de tjenestene han hadde utført gjennom lang tid. I 1921 ble lignende heder gitt til arkitekt Hans Grendahl for sitt arbeid med TT-hyttene, og en annen arkitekt, Roar Tønseth, mottok i 1934 et gullur for en lignende mangeårig innsats. Som nye æresmedlemmer fulgte Axel Sommerfelt ved sin avgang i 1920; Olaf Grilstad i 1922, William C. Slingsby i 1924, Ludvig Sivertsen og Fridthjov Brun i 1935. Turistknappen kranset med ekeløv i gull ble første gang utdelt i 1927 til Carl Schulz, Axel Sommerfelt, Olaf Grilstad, major K.S. Klingenberg, Anne Aa og Ola Stugudal. I 30-årene ble Ludvig Sivertsen, Fridthjov Brun og sekretær Olaf Jenssen tildelt dette hederstegnet. Noen år etter sin første utmerkelse, i 1935, kunne Anne Aa dessuten motta diplom for lang og tro tjeneste på Jøldalshytta.

FoREnIngSSaMaRBEID

Foreningen var med på arbeidet for et felles organ for turistforeninger og turistnærin-gen generelt og sluttet seg til det nye Landslaget for Reiselivet i Norge da dette ble opprettet i 1903. Omkring 1920 ble det arbeidet for et felles organ for turistforenin-gene. I denne saken var det først på tale med en større omorganisering av foreningene under en ”Norges turistforening”. TT var med i dette arbeidet, som Kristiansand & oplands turistforening hadde tatt initiativ til. I Trondheim var det ingen tro på en sam-menslutning, derimot gikk man inn for et felles representantskap eller et fellesutvalg for lokalforeningene. Etter forhandlinger ble det bestemt at representantskapet skulle bestå av tre medlemmer fra DNT og ett hver fra foreninger med mer enn 200 medlemmer.For TT var også samarbeidet med den svenske turistforeningen viktig, og det ble i årene omkring 1920 tatt initiativ til en samordning av vardingen på begge sider av grensen.I 1927 ble det inngått overenskomst med Den norske Turistforening i 1927 om gjensidige medlemsfordeler på hyttene. En tilsvarende avtale ble inngått med Kristiansunds Turistforening og Hamar–Hedmark turistforening.


bevertningoglosjimotåbetale1200krtilturistforeningeniåret.Toåretterbleavgiftensattnedtil1000kr.ForegenregningdrevogsåAnneAapåJøldalshyttaogOleØstbypåStorerikvollen,mensOlineBolmepåTrollheimshyttaogBeritBergaardpåNedalenhaddeandreavtaler,menenfastgodtgjørelsefraTT,somselvstoansvar-ligfordriften.PåTrollheimshyttavarvertinnelønnenpåsluttenav20-talletoppei250krforsommersesongen,mensdenassisterende”piken”fikk175kribetaling.PåNedalshyttablevertinnapåsammetidbetaltmed100krpermåned,175krforsesongen.Dettevarordningersomkunneendresegnestenfraårtilår,altetterbesøkoginntektsgrunnlag.MaritHolmskontraktmedturistforeningenvarf.eks.temmeligufordelaktigforhenne,oghunkomsnartigjeldpå1000krtilforeningen,engjeldsomførøvrigtilsluttbleslettet.Etterfølgerenfra1927,GudrunHess,slappmedenavgiftpå200krforsommersesongen.Tidligi30-årenehaddedetteendretsegvidere,slikatAnnaEinersenpåTrollheimshyttahadde200krilønnforsommersesongen,”piken”100kr,mensAnneAakunneinnkassere1/3avomsetningeniJøldalen.GudrunHesspåGjevilvasshyttahaddenåinntektenfrasalgavmatogdrikkesamtserveringen,menspen-genefranattelosjiettiltaltforeningen.DensammeordningenhaddeLarsL.ØstbyogMarieNygaardpåStorerikvollen,mensKariAuneblelønnetmed80krpermånedpåNedalen.FriestavallestoHannaNysæterpåOrkelsjøhytta,somdrevforegenregning,utenavgifttilTT–menlikevelikkedrevaltforlønnsomtmeddetbeskjednebeleggethunhaddepåhytta.Slikesakerblesomregelavgjortistyret,somvistestorfleksibilitetnårdetgjaldtåfinnedenbestmuligemodellenforhverenkelthytteogkvarter.Selvomhyttenebledrevetforskjelligvardeheltogfulltturistforeningensansvar,ogeierskapetkrevdejevnligetilsyn,bådeavteknisketilstandpåselvehytteanleggetogavdriften.Annerledesvardetmedkvarterene,derforeningenhaddeavtaleombevertningogbruksomsinemedlemmerogbetalteetårligbidragfordettetildenprivateeieren.Vedlikeholdavhus,innredningavrometc.varpådissestedeneetansvarsomlåtileieren,selvomforeningenkunnekommeinnmedenekstrabevilgningienkeltetilfeller.Slikesakervarogsåofteoppeistyret,ogdetbletilstadighetvurderthvilkekvartererforeningentilenhvertidskulleha.Mensnoenlåfastegjennommangeår,blenoenavtalersagtoppognyeinngått,ognyesøknaderbehandlet.EtavdegamlekvarterenevarBortistuStorlivestiTrollheimen,derKristofferHaugenstosomeierogturistvertfra1902.I1908


henvendtehansegtilstyretmedbeskjedomatogsåJohnStorlipåNegardStorlidetosisteårenehaddeheistTT-vimpeleniturist-sesongenomvårenogsommeren.FormannSommerfeltogdeandreiledelsenblenoeivillredeomdetteogmåtteundersøkesaken.EtterhvertkomdeframtilatavtalenpåNegardStorlivarsagtoppiSchulz’tidsomformann.JohnStorlihevdetimidlertidathannoenåriforveienhaddemeldtseginnituristforeningenogfåtttilsendtvimpel.Turistbøkerhaddehanogsåmottatt,oggjesteneskrevsegfortsattinnidisse”oghaddeikkenoeåklageover”.Istyretblemedlemsregistrenegjennomgått,utenatJohnStorlisnavnblefunnet.SommerfeltmentelikevelatTTikkekunnebryteforholdetdersomdetengangvarinngått.TilsluttvardetkassererNic.NoodtsommentehanhaddeforklaringenpåattokvartereriStorlidalenvarblitttilett:”EfteratJohnsdatterblevgiftmedLarsEriksenStorliinittiaarene,bortfaltomtrentbesøgethosJohn[…]ialfaldomsommeren.”Dettefikkhamtilåkonkludereat”KristofferHaugenerjoturistforeningensmandiStorlidalen–harjomedvarding,klopperetc.atgjøre–ogjegfinderderforikke,atforeningenkantilladeJohnatheisevimpelenogskaffeKristofferkonkurrancepaahalsen”.FridthjovBrunsasegenigatdetikkeburdeværetostasjonerpåStorli”vægivæg”.MensKristofferHaugenfortsattesomturistforeningensmanniStorlidalen,bleKårvatnetablertsomnyttkvarterlengernedmotTodalen.HervardetTT-styretsomi1918tokkontaktmedeieren,ingeniørJosvaHalle,ogturiststasjonenvaridrifttreåretter.Hallehaddesatt”gammelstua”istand,ogforsittvelvilligesamarbeidblehanumiddelbarttilbudtlivsvarigmedlemskapiforeningen.

”–HvorlangttilbakeitidahardetværtherbergeforturisterherpåStorli?–Heltsiaturistanbegyntåkåmmåoverfjelleher.Iførstetidavartdetmynøttaførartåturistan.Evamedpåmangsliketura.–Detvarvelikkemangesomkomhittilåbegynnemed?–I1903daekomhitteStorli,vade12–13framandeherpåheilesåmmårn.(Intervju med Kristoffer Haugen i TTs årbok 1954.)


–ErDefornøydmeddenmåtenruteneerlagtpå?–DarektorSommerfeltvaformannituristforeninga,vaemehanogplanlamangrutå.OlafGrilstadvaògmeoggjekkrutån.Ettedentihardetvortemangenyefjellvega.Mendetvaitallsomvafornøgdmealldinnamerkinga.Demtøktatossskjemtutfjellemeddet!Ilangetiderframovervadetfleresomgjekkmedkartogkompassvedsiatårutån.”(Intervju med Kristoffer Haugen i TTs årbok 1954.)

Tidligpå1900-talletmøttesikkestyretmerennetpargangerpr.halvår,menetterhvertvarmånedligemøtervanlige.Dethendteogsåatmedlemmeneavstyretblesammenkaltutoverdetteforåbehandlespesiellesaker.IflereårbledeflestestyremøteneholdtpåLudvigSivertsenskontoriTrondhjemsSparebank,mensdennyeformannenfra1935,advokatenThorTharumhelstsamletstyretpåsittkontoriThomasAngellsgate8.Envesentligendringidriftenkomi1921daSigurdSteenbleansattsomforretningsfører,kassererogsekretæriTrondhjemsTuristforen-ing.Steentiltrådtestillingen15.novembermedettårsprøvetidogblederetteransattfastistillingenmedenårslønnpå600kr.SteenvarmedlemavforeningenogdrevagenturforretningiDronningensgate14.Pådennemåtenetablerteforeningenenadministrasjonogavlastetstyremedlemmeneforenvesentligdelavoppgavene.Alle-redei1890-årenehaddestyretvedtattåprøveenslikordning,menmanvalgtedengangåfortsettesomfør,medenfordelingavarbeidetpådevalgtestyremedlemmene.MedansettelsenavSteenkunnetoavstyremedlemmenebrukespåennymåte,ogdettefrigjordeendelenergisomgastyretstørrearbeidskraft.Dettekomgodtmedientidmedflerestørreoppgaveriforeningen.SigurdSteensattsomforretningsførerframtil1930daOlafJenssenovertokstillingenmedenårslønnpå800krpluss200krekstraforåordneforeningensarkiv.Detteåretvarenkvinneforførstegangvalgttiletstyreverv,riktignokbaresomsuppleant.Dettevarfrk.AstriMittet,somvarinnmeldtituristforeningensom25-åringi1916,forøvrigsammenmedsinfemåryngresøsterHildur.DevardøtreavskreddermesterHalvorMittetpåMøllenbergsomselvskrevseginnnoenårseinere.


AstriMittetvarlærerinneitilleggtilsittengasjementiforeningen,derdetgikkmangeårførhunfikkfølgeavandrekvinneriledelsen.Hunvarvararepresentantistyretgjennomflereår,bleinnstiltsomfaststyremedlemi1934,menunnslosegvalget.Derimotvarhunfrastarteni1930fastmedlemiturkomiteenogtoki1933opparbeidetforådanneendamekomitéiforeningen,spesieltmedhenblikkpååskaffeutstyrtilhyttene.Frasistedelav30-talletstoAstriMittetsomlivsvarigmedlemiTT.I1945komhunsomførstekvinneinnsomfastmedlemavstyret.

Generalforsamlingerogmedlemsmøter

Generalforsamlingbleholdtpåvåren,iaprilellermai.LokalerbleleidiHaandverksforeningen,hosDentekniskeforeningiHarmonien,påBritannia,GrandHotelelleriMilitærforeningenpåKalvskinnet.Oppmøtetvarforskjelligfraårtilår,fraetbunnnivåpå15medlemmeri1918tilca.250ispisesalenpåBritanniaHoteli1929.Kvinnerutgjordenormaltca.1/5avforsamlingenetterunder-skrifteneiforhandlingsprotokollenådømme.GeneralforsamlingengjenspeiltemedlemsmassenogbestosliklengeavfolksomvarvanttilåferdesbådeiHarmonienogpåBritannia.Menhervardetinteressenforfjellogfriluftslivsomforente,ikkesosialogøkono-miskstatus.Blantdemsommøttemesttrofastoppienårrekkevarbyensgamleskøyteidol,skreddermesterPederØstlund,somhertraffgamleidrettskameratersombroren,skøyteløperenogsyklistenOleØstlund,tidtakerenLauritzNoodtsamtskiløperenogsyklistenOleRendal.Ensaksomengasjertebådedisseogandrevarf.eks.forslagetomkontingentforhøyelse,somblefremmeti1917ettermangeårmedenstabilkontingentpå3kr.JonasKaarbøforeslokontingentenformennhevettil4kr,mensdamerfortsattskullebetalesine3kr.

Til en generalfor-samling skulle det kjøpes inn drikke-varer og sigarer. Huskelapp skrevet av Carl Schulz i 1901.


Somkjøpmannhaddehantroligbegyntåmerkeprisstigningensomgjordeseggjeldendeunderverdenskrigen,menmedlemmeneituristforeningenvillefortsattbetaledetsammeperår.Denesteårenefortsattepris-ogkostnadsvekstenietstadigøkendetempo,menikkeføri1920blekontingenteniTThevet,nåtil5krforbådekvinnerogmenn.Frabegynnelsenav20-årenebleHøst-møtetetfastinnslagpåturistforeningensprogram.Herorien-terteformannenomvirksomheteniforeningen,ogdetvarengasjertenellerfleretilåholdeforedrag,gjernemedlysbilder.I1920varHenningTønsberggjestmedetforedragomtindebestigningiJotunheimenogiNordlandforentettbesattsal.I1921innledetFridthjovBrunmedåfortelle

Etter en del år med en kortfattet års-beretning ga TT ut årbok med artikler fra 1927. Omslaget var det samme fram til 1936.


ombyggeplanenepåStorerikvollenogpåGjevilvasshytta,førkapteinHjorthholdtforedragomunderoffisersskolensturgjennomTrollheimenvintereniforveien,”ledsagetavaldelesfortræffeligelysbilleder,”somdethetireferatet.Høstmøtethaddeservering,ogølogpølserblefastmenypådissekveldene.Ekstragodtbesøkhaddedettepopulærearrangementeti1923dadetbleholdtiFrimurerlogeniforbindelsemedetrepresentantskapsmøteforturistforeningenesfellesutvalg.Herbledetsolgtbilletterfor1krtilmedlemmer,2krforikke-medlemmer.Detsamledebillettsalgetpå520krgaetoverskuddpå70kr.Attraksjonenepåmøtetvartofilmeromfjellklatringsamttreforedrag,vedarkitektHansGrendahl,overingeniørHeberogfellesutvalgetsleder,dr.Bacher-Grøndahl.Ettergodeerfaringermedlysbildeforedragbledetteetterhvertogsåtrukketinnsometekstrainnslagpågeneralforsamlingenomvåren.I1922bidroarkitektGrendahlmedetkåseriomSunnmørsfjelleneogTrollheimen,åretetterkonservatorTh.Petersenom”Arkeo-logiskevandringeriTrøndelagensbygder”ogi1924konservatorCarlDonsomopplevelserundersitt”skraperliv”somskjell-ogmuslingforskernordpå.Mensdettetildelskunneværeemnerforspesieltinteresserte,haddeenforedragsholdersomHjalmarRiiser-Larsenbredappelldahangjestetgeneralforsamlingeni1928.Selvemøtetvarbrabesattmedca.200medlemmer,mentildetåpneforedragsmøtetmøtteenda300framforåhøreomRoaldAmundsensLatham-ekspedisjonogletingenetterNobilesluftskip”Italia”åretfør.EnpopulærgjestvardessutenHelgeIngstadsomholdtforedragom”PelsjegerlivblantNord-Canadasindianere”påHøstmøtetpåBritanniai1931foretpublikumpå250.Slikeåpnemøtergamuligheterforekstrainntekter,menvarilikestorgradreklameframstøtforturistforeningen.I20-årenebleslikemarkedstiltakstadigmersynligidriften.Bl.a.bleaviserbådeiTrondheimogihovedstadeninviterttilturertilTrollheimeni1923og1924.Årsberetningenbleutvidettilårbokfra1927medmangeinformativeartikleromfjelletogturistforeningensarbeid.Reklameplakaterblei1926–27produsertforopphengingpåjern-banestasjonerogandreaktuelleoffentligesteder.ForeningendeltokdessutenpåenturistutstillingiOsloi1926,derblestiltutfoto,kartogentopografiskmodellavGjevilvatnetmedomgivelser.IforbindelsemedutstillingenholdtviseformannC.W.CarstensetforedragiUniversitetetsaulamedlysbilderfraTrollheimen.PåBergensutstillingeni1928deltokTTmedfoto,densammemodellenavGjevilvatnet,samtenkubbeaveigammelkjempefuru

Fridthjov Brun .Styreformann i TT1919-34.


påover300århogdvedTrollheimshyttavinterenfør.Diameterenpåkubbenvarimponerendestormedsine158cm.PåTrøndelags-utstillingensommeren1930varturistforeningennaturlignokrepre-sentert.Presentasjonenblelagttilskogselskapetsstuepådenstoreutstillingen,etteretoppleggfrastyretssideavFridthjovBrunogRoarTønseth,ogmarkerteigjenforeningensomenaktivsamfunns-aktørmedentydeligmarkedsføringsstrategi.TønsethvarforøvrigenavhovedarkitektenebakdetstoreutstillingsområdetpåNidarøogSkansen.Ogsåiarbeidetforåskaffeturistforeningenøkteinntektererdetlettåsporestørreinnsatsogkreativitetgjennom1920-tallet.Rundt1920gikkforeningenigangmedutlodninger,somgjernebleholdtsomtombola,dermedlemmenemåttemøteframforåtaloddogværemedikonkurransenomgevinstene.DenførstefantstedikonditorHahnslokaleriNordregate4ennovemberdagi1918.Høsten1921bledetholdttotombolakvelder,medtosaueskrottersomhoved-gevinsthverkveld.Itilleggvardetflereandregevinster,bl.a.bøker.Dettevarenmåteforeningenkunnespepåinntektene,selvomdetbetingetenvissrisiko.Tilentombolakunnedetblikjøptinngevinsterforbådeettogtotusenkroner.Detløntesegsåabsoluttdetteåret,dautlodningengaover4000krifortjeneste.Såstortoverskuddbledetimidlertidikkehvergang.Etteren”grise-utlodning”i1923bledetregistrertetnettoresultatpåvel600kr,somblebetegnetsomskuffende.Utlodningeneblestadigstørreogmerkreative.I1929bleenbilloddetut,etteratforeningenhaddeinnhentetanbudpåen”sedanbil”hosflereforhandlereibyenogfåttenavdesistemodellerfor2500kr.Detteåretkunneforøvrigenannenoriginalinntektspostfinnesiregnskapet.MalerenGunnarBrynhaddegittforeningentomalerierigavesombetalingforetoppholdpå1½månedpåNedalshytta,ogbildeneblevedtattsolgtavstyret.Utlodningenefortsattepå30-talletmedattraktivegevinster.I1938varførstegevinsteneihyttesomblesattopptilvisningutenforTelegrafeniKongensgate.Foredrag,utlodningogtombolablepopulærearrangementer.Menbakdenøkteaktivitetenlåklareøkonomiskemålsettingerogbehov.Foreningenvartidligi20-åreneigangmednyekostnads-krevendehytteprosjekter.


40-åRSjuBIlEET I 1927 I haRMonIEn

Meny:CocktailFisk på fatDyrestek og ribbeIsHvitvin og rødvinKaffeMenyen var skrevet på turistforeningens reklameplakat og oppslått på veggen.I festsalen var det opphengt 14 bilder fra Trollheimen, malt av Gunnar Bryn.Etter kaffen ble det gått polonese. Dansen varte ifølge referatet til langt ut på morgenkvisten. Innimellom ble det servert bolle, pjolter, toddy m.m ”Alle likte sig og humøret var straalende den hele aften.”

FRIDThjov BRun

Bokhandler Fridthjov Brun ( 1875–1961) kom inn i TT-styret i 1905, ble vise-formann i 1911 og satt som formann fra 1920 til 1935, dvs. i 15 år og like lenge som begge sine forgjengere Carl Schulz og Axel Sommerfelt. I sine år i styret opplevde Brun en stor medlemsvekst og en økning i fjellturismen som gjorde det nødvendig med utvidelser av samtlige hytter og bygging av nye. Han var en handlekraftig mann, som bl.a. sto i spissen for kjøpet av Nedalen gård, flere bygge-prosjekter, skogplanting ved hyttene og utsetting av bever i Nea. Noe konservativ kunne han virke i sin negative holdning da fellesturene kom i gang i 1930, men desto større tilhenger av dette tiltaket da det viste seg å bli en stor suksess. Fridthjov Brun ble foreningens ”grand old man” som alle så opp til i beundring og hengivelse, skrev Magne Haave ved hans død sommeren 1961.

luDvIg SIvERTSEn

”Han sa så ofte at en må gi seg god tid når en vil komme til en ordning med folk i distriktet, og at det var nok ikke sjelden at hans ferieplaner måtte endres av den grunn,” skrev Roar Tønseth i sin nekrolog om Ludvig Sivertsen i TT-årboka for 1970. Sivertsen ble valgt som varamann til styret i 1907 og var fast styremedlem fra 1912. I mange år var han foreningens kasserer og var en nær støttespiller for formann Fridthjov Brun i 1920-årene og inn i 30-årene. ”…jeg tror at jeg trygttør hevde at den samarbeidsånd og den tone som er blitt en egen for TrondhjemsTuristforening, i vesentlig grad skyldes disse to menn. Her ble formannens initiativ-rike optimisme møtt av en realistisk, nøktern vurderingsevne, som gjerne resulterte i det kompromiss som foreningen sikkert var best tjent med,” skrev Roar Tønseth.


Farvel til ByMarkaFolkvarblittvantatdetgikkenstiditdeskulleiBymarka,ogdeflesteforbandtdissehensiktsmessigetraseenemedTrondhjemsTuristforeningsmangeårigearbeidibyensnærområde.Avogtilfikkforeningenogsåærenforstiersomskogforvaltningenhaddeopparbeidet,somdafabrikkeierBernhardBrænnehøsten1901klagettilTT-formannCarlSchulzpåvedlikeholdetavstienei”Ilsvikparken”.BrænnepåpekteatverkenstientildennedlagteskytebanenellerstientilStandlinjavariordenogatdetrantvannpåtversavdemognedpåTrollaveien,somvaratkomstveitilBrænnesboligpåMunkaunet.Dettevaretforståeligproblem,menSchulzkunnekortslåfastatturistforeningenikkehaddeanlagtstieriIla-bergene.Selvhaddeforeningennokågjørelengeroppeimarka.InnidetnyeårhundretfortsatteturistforeningensittarbeidiBymarkamedåanleggestifraturisthotelletpåFjellseter,overLille-GråkallenogvidereopptilGråkallen.ItilleggbledetanlagtstipåbeggesideravKobberdammenogframtil(dengamle)Bynes-veien,samtenstifraVintervannetogrundt”baksiden”(nordsiden)avGråkallen.20storeogsolideskiltbleanskaffetogplassertsomveiviserepåstrategiskesteder.Et”rundskue”,dvs.etsiktekarttilLille-Gråkallenbleutarbeidetogsattopp,ogdetbleidetteterrengetdessutenførtenstinordoverislyng”medvakreutsikter”nedmotBynesveien.TilarbeidetiLille-GråkallenbledetgittbidragfraTrondhjemsSparebank,ogdissepengenekomvelmed.SnartspaserteprominentegjesterpådenyestieneihotelletsnærområdeogvidereopptilGråkallhytta.Kroningssommeren1906varekstraspesiellisåmåte.SåvelkongHaakonogdronningMaudsomenrekkeandrekongeligepersonerbesøkteturisthotelletogdetfinetur-terrengetomkring.8.julihaddekongeparetfølgeavkeiserWilhelmopptilGråkalltoppen,derFridtjofNansennoendagerførhaddeledsagetetfølgeavprinserogprinsesserfraEnglandogDanmark.Medkonge,dronning,keiser,prinserogprinsesserpåtoppenhaddepåmangemåterturistforeningenkronetsittarbeidiBymarka.Någjenstodetikkesåmyeførblikketblevendtutovermotfjelleneihorisonten.MedenstipåsørsidenavVintervannetsometsisteprosjekti1907,mentestyretatforeningenhaddegjortnokforbyensinnbyggereogsøktemagistratenomatkommunenovertokvedlikeholdetavdestienesomlåinnenforBymarksgrensen,dvs.byensansvarsområde.Dettegikkbystyretmedpå,oglettetturist-foreningenforenikkeubetydeligoppgave.Densamledelengdenpå


foreningensstierimarkavarnestennåddoppi30kilometer.Etstortarbeidvargjort,ogetbetydeligframtidigarbeidspartmedavtalensombleinngåttmedbyensmyndigheteri1908.Heltutenforpliktelseridetteforeningens”urområde”varmanlikevelikke.EndelavstienelåutenforBymarka,innepåBynesetsallmenning,somopptokdetmesteavgrunnenvestforGråkallen/Vintervannet/Skjellbreidalen.StientilStorheiaogstienmellomKvistingenogGrønliavarblanttraseenederturistforeningenfortsatthaddevedlikeholdet.PåStorheiavarforeningenalleredekvittennoebrysomforpliktelsemedsalgetavStorheihyttai1904.Avtaleomsalgbleførst,høsten1903,gjortmedTrondhjemsSkiklub,somiflereårhaddetattsegavoppsynetmedhyttaomvinteren,mensdirektørPeterGjemsøpåFjellseterTuristhotellhaddesettetterdenomsommerendensistetiden.Skiklubbenforbeholdtsegrettentilåflyttehytta,noesomogsåbleresultatetdadenistedetblesolgttilengruppeungdommerforbruksomskihytteetannetsted.ProblemetmedStorheihyttahaddebeståttigjentattetilfelleravhærverk.DetvariførsterekkeungdommerfraBynesetsomblemistenktforugjerningene,ogturistforeningenhenvendtesegtil

Ved TTs 25-årsjubileum i 1912 hadde forenin-gen opparbeidet 30 km stier i Bymarka og vestover i Bynesallmen-ningen.


bådelensmannenogherredsstyretidennenabokommunenforåfåsluttpåherjingen.SekretærSchulerudvirketsikkerisinsakomatdettevarriktigadresseforanklagenomungdommensomihansnoeforsiktigetalemåtehadde”baaretsiglidetpynteligadderoppe”.Iårsberetningenfor1903/04blemistankenfordeltpå”ungdomfraomliggendebygdelag,ognoemerkonkretbledetteikkeførhyttablesolgt,revetogfraktetnedfratoppenisineenkeltebestanddeler.Turistforeningenhaddeformelttakketforsegsom”entreprenør”iBymarka,mendetvistesegsnartatbåndenevarforsterketilåbrytesheltutenvidere.Stikkistridmedsinuttalelsefraåretfør,omatforeningenhaddegjortnokiBymarka,vedtokstyreti1908ågåigangmednyearbeideriLille-Gråkallen,itilleggtilatstienlangsVintervannetsnordsideblelagtometteroppdemmingavvannet.BidragtildettearbeidetbleforøvriggittavTrøndelagTravsport-forening,somskullebrukevannettiltravkjøringvinterstid.DenyetiltakeneiLille-Gråkallenbleetvedvarendeengasjementgjennomnoenår,medetfastårligbidragpå600krfraTrondhjemsSparebank.Arbeidetblesomvanligsattborttiletarbeidslagsomdrevpådaglønnikortereellerlengreperioder.EnvesentligårsaktildetfortsatteengasjementetvarturisthotelletpåFjellseter.Detvistesegbl.a.dadeti1906varpåtaleåselgehotellettilennyeiersomvillegjøredetomtilettuberkulosesanatorium.OlafRichterfikktidlighøreryktetomatenlegestoklartilåleggeinnbudpåhotelletogbaomatstyretreagertesterktpåplaneneomendriftsendring.Sakenførtetilflerebekymredeavisinnlegg,medoverskriftersom”SkalTrondhjemsBymisteFjeldsæter?”TuristforeningentokkontaktmedTrondhjemsSkiklubogforesloenfellesfrontmotdenfarensomtruet.FormannderpådettetidspunktetvarE.A.Tønseth,somminnetomatforeningenhaddetattinitiativetbådetilveienogturisthotelletogderforfortsattburdeværeGråkalltraktenes”vogterogbeskytter”.SekretærogviseformanniTT,LudvigSchulerud,ogkassererenDominicusBechfulgteoppTønsethsklareanmodningogmenteat”manburdegjørenoeførdetvarforsent”.StyremedlemFridthjovBruntokimidler-tidsakennoeroligere.Hantroddeikkepåplanenomsalgtilnyttformål,noehanogsåfikkretti.Fjellseterfortsattesomhotell.Turistforeningenføltestadigtilhørighettilturisthotellet,ogsådetsomsinoppgaveåleggeforholdeneendabedretilretteforspaser-turerinærområdet,ikkeminstforgjestersomsyntesturenheltopptilGråkallenbleforlangogkrevende.SelventoppturtilLille-Gråkallenkunneblifordrøy,ogturistforeningensåsegutenmindre


høydeovenforhotellettilenpaviljongkombinertmedetutsiktstårn.Enplasseringpåtoppenvillebliforlangtvekkogsåmedtankepåtilsynogkontroll,hetdetiårsberetningen,derdetbleslåttfastat”erfaringenefraStorheiaskremmer”.ArkitektPeterO.Digrebleengasjerttilåtegneutsiktstårnetogmeldteutpåhøsteni1908atbygningenblelittstørreennførsttenkt.ForeningengikklikeveletskrittvideremedsakenoggodtoketanbudfrabyggmesterJ.Esppå1200krforåsetteopppaviljongenetterDigresutkast.Utsikts-tårnetvarunderveisiprosessenstrøketavøkonomiskegrunner.Mentildetteprosjektetvilleikkesparebankenbidramedpenger,ogplanenblederforgittopp.Arbeidetmedstieneidetteområdetfortsattederimotframtil1911,daogsådissegangveienebleoverførttilkommunensomoffentligansvar.ItilretteleggingenomkringFjellseterhaddeforeningenennåentidinteresser,ikkeminstmedenrepresentantisporvognskomiteensomblenedsatti1915,nest-formannenFridthjovBrun.Prosjektet”SporveitilFjeldsæter”haddesåsmåttstartetsittarbeidmedensporveislinjefraIlevollenogoppiBymarka,ogFjellseterturisthotellvardefinertsomdennyeelek-triskebanensendeligemål.

GråkallhyttaStorheihyttavarblittliggendeforlangtborteimarkatilatfore-ningenkunneholdeforsvarligtilsyn.PåGråkallhyttavarforholdenebedre,selvomdetogsåderkunneforekommenoehærverkimørkenetterogiperiodermedlitebesøk,somdakjøkkendørableslåttinnhøsten1909.Likevelvartrafikkentildennehyttasåjevnatpublikumselvlangtpåveifungertesomvoktereogmeldteifrahvisnoeskjedde.Dessutenvarhyttaiflereårbeboddavvertinnaidentidenpååretdenvarmestbesøkt.Tidligiårhundretvardet”madam”Gundersensomregjertederoppe,ellerretteresagtfamilien,ettersomAlidaMargretheGundersenlotbådedatterenAgnesogsønnenFredriktajevnligevakter.FraTTfikkvertinna20krforåholdeoppefrasankthanstil15.september,menengoddelstørrevarinntektenehunfikkfrakafésalgetpåhytta.SågikkvertskapetovertilbestyrerenpåSkistuanoenår,førstEmilRitteri1903,førRagnaStrandgjordesittcomebackiturist-foreningenstjenestei1904.Mensommeren1906varfruGundersenfraLademoentilbakeogfikkærenavåtaimotalledeprominentegjestenesomgikktiltoppsdensommeren.Hunhaddesøktigod


tidpåhøstenåretførogbaomå”erholdedenforhenvantelønforbestyrelsen,”dvs.20kr,”menhvislidtmeremaatteblivemigtildeel,viljegværetaknemmelig”.FormannAxelSommerfeltmenteat20krfortsattkunneværepasselig,mensOlafRichtergikkimotatvertinnaskullehapengerfraTT.Hanmentehuntjentegodtderoppeogikketrengtenoengodtgjørelsefraforeningen.EnsomsålittskjevtpåAlidaGundersensreturvarRagnaStrand.HunvistetilfleresommenteatGråkallhyttaburdeunderleggesSkistua,dvs.automatiskværeknyttettilvertskapetder.Menslikvardetikke;hyttenehaddehversineier,ogturistforeningenstonaturligvisfrittivalgetavvertskappåtoppen.DetkunnevirkesomenbefrielsefrabylivetåkommeopppåGråkallenmeddenvideutsiktentilallekanter,ognoenhaddekrefterigjentilytterligerefysiskeutskeielsernårdevarvelframme.Noenkunnef.eks.veltenedsteinnedfravarden,mensandreklatretopppåhyttetaketogbidrotildengradviseslitasjesomhyttableutsattforogsåavvindogvær.Lystighetenvaråpenbartstorpåengråkalltur;detbærerhyttebokapregavfradisseårene,derhundre-visavnavnbleskrevetinnpåkryssogtversogmedmangeløsslupnemorsomheterinnimellom.Enjunidagi1900stoheleArbeider-foreningenssangkorpåtoppenogbenyttetsikkertanledningentilnååsineøverstetonermensdebefantsegihøyden,førdeenetterenskrevseginniboka.LittseinerepåsommerenstodenlokaleskistjernenGustavByepåtoppenogskuetutoversittvelkjenteterreng.Hankunngjordemedeninnskriftihyttebokaatdetvar”godtvejr”ogstrøkavgårdetilnestetopp,Storheia.Mindremed-delsomvarderimotMr.ogMrs.EdmundGossefraLondonsomvarledsagettiltoppenavenavdegamlebyggherrenefra’89,HaakonLøken.Denøydesegmedsinesirligesignaturer,menvartroligogsåbetattavutsikten.Turgledengasegmangeutslag,ogturistforeningenlanedetbetydeligarbeidpåGråkallhyttaforatdettefortsattskulleværeetpopulærtturmål–ogkunneisinårsberetningenkelteårslåfastatbesøkethaddevært”overordentligstort”.Enpengebøssehangstadigihyttaogfikkjevnligepåfyllavsmåmynter.Sommeren1903kunneOlafRichterf.eks.telleoppkr10,25undersininspeksjonavhytta,kombinertmedetpardagersbefaringavstieneimarka.Detinnsamledebeløpetpåtoppendekketsåvidtinspektørenshonorarpå9kr.Prinsippetmedbetalingforalletjenestergjaldtfortsattituristforeningen,derdugnadsåndenikkepålengeennåskullegjøreseggjeldende.Altarbeidbleutførtsombetaltetjenester,entendetblegjortavstyret,vanligemedlemmerellerfolkutenforforeningen.


Iårenesløpblehyttamalt,råttenttreverkskiftetut,nyttinventarogservisekjøptinnetc.EttermadamGundersenovertokvertinnapåSkistua,IngeborgGorseth,i1911,deretterBertaKristianseni1912,LinaNornbergi1913,postbudOleJ.Liei1914,førsnekkerKnutPettersenmedfruetoksegavbevertningendesisteårenehyttabledrevetavTT.Lieordnetsegforøvrigmedskjenke-bevillingfor”alkoholsvaktøl”idetårethanvar”kongepåhaugen”iGråkallen.Gråkallhyttablesolgttilkommunenidesember1920for3300kr.IforhandlingenekrevdekommunenatTTfortsattskulletasegavvedlikeholdetavhytta,menidenendeligeavtalenblealtansvarovertattavkommunen–medenforpliktelseomåholdehyttaåpenomsommerenslikforeningenhaddegjortgjennom32år.Medhyttaioffentligeiebledetetterhvertsåsomsåbådemedvedlikeholdogtilretteleggingforpublikum.Snartbledetlevertklageromathyttaikkestoåpenlikeoftesomfør,ogforfalletgrepomseg,utenatnoentokaffære.Isluttenav30-årenestodetdårligtilmedGråkallhytta,somtilsluttblerevetavtyskernei1942etteratdehaddeannekterttoppentilsinemilitæreanleggoggjortdettetradisjonsrikeogpopulæreturmålettilforbudtområde.SamtidigmedsalgetavGråkallhyttai1920bleogsåvedlike-holdetavstienemotStorheiaoverførttilkommunenetterenavtalemedstadsingeniørenogmedstyretforBynesetsallmenning.VidereutoverimellomkrigstidenvarBymarkasjeldentemaforarbeidetiTrondhjemsTuristforening.Herstoforeningenfastpåatdenhaddegjortsitt,mensenstordelavmedlemmenestadighaddedettesomsittnæreogkjæreturterreng.Midti30-årenefikkTTenmindreoppgaveknyttettilBymarka,somtilsynfordetoppryddingsarbeidetsombleforetattavUngdomshjelpen,dvs.enorganisasjonsomdrevmedsysselsettingavarbeidsledigungdom.Etparåretterdukketmarkaforenkorttidoppigjensomtema,daTTsmange-årigeformann,FridthjovBrun,påpektemanglervedenkelteavstieneogkloppenehanstadigvaruteoggikkpå.StyretkunnenåtrygtoverlatesakentilBymarkkomiteen,somvaretkommunaltoppnevnttilsyn.Etannetfornyetengasjementforetnærtturterrengvaroppståttmidti20-årene,daturistforeningenigjenbruktelitttidpåVass-fjellet.Sommeren1926bleeirutemellomjernbanestasjonenepåNypanogKvålinspisertogoppvardet,viaHavdalsbakken,Vassfjell-toppen,Kvålseter,ØyaseterogKveldly.Menogsådettevaretglimtavgamletradisjonerituristforeningen,ogbleikkeannetennetblaff.Blikketvarvendtmot”detstorefjellet”forgodt.


Fjellet lokker”DetvarikkeTroldheimen,detvarTrylleheimen,”skrevlærerinnenPaulineBjørnstadfraKristianiaienturbeskrivelsesomhunsendtetilTrondhjemsTuristforeningi1903.HunhaddegåttsammentoandreoverfraKvikneogfått”denførsteudsigttilvorelængslersmaal,OpdalsogTroldheimenssnedektefjelde”.”Trylleheimen”haddehunopplevdvedGjevilvatnet,der”vihavdevanskeligforatløsriveosfradetskjønnesyn”.Stadigflereoppdagetdentrønderskefjellheimen,omenndetfort-sattkunneværevanskeligbådemedtransportenogmedinforma-sjonenomdemulighetenesomfantesforetmoderneturistlividissefjellene.PaulineBjørnstadhaddef.eks.skrevettilAftenpostenomopplysningeromdeukjentefjelltraktenenordforDovre,ogderfrablitthenvisttilturistforeningeniTrondheim.Hervardetgodhjelpnårdetgjelderrådoginformasjon,menkommunikasjonenevardetverremed.Ennåmangletdetmyepåatmodernetrafikkmidlerkunnetadereisendeheltinnmotfjellet.Stadigmåtteturistenebelagesegpåenlanganmarsj.ReisefølgetfraKristianiabestemtesegforåtatogettilTynsetogderfragåoverKviknemotOppdal,


ogderfrahesteskyssomLønsettilStorlidalen,der”Troldheimenstillokkelser”ogdenegentligefjellturenstartet.Enogannenungdomopplevdeogsåstorhetenifjellet,ogturist-foreningenmottokhvertårbegeistredeturbeskrivelserfraårets”stipendiater”,dvs.gutterogjentersomhaddefåttpengebidragfraforeningen.Enavdegrundigste–ogmestnøkterne–bletryktiårsskriftetfor1906,derClausHjelteogIvarRefsaasbeskrevturenoppfraReitanstasjon,langseirutesom”ihøigradvartrist,saaledessomveienførteosoverdeødemoerogmyrer,medenssilregnogsurvindgjordereisensbegyndelsealtandetendbehagelig.”Atfjelletogsåbødpåstrabaserogubehageligeopplevelser,varogsåenerfaringdeflestegjorde.DensenerekjentearkitektenClausHjeltehaddemottattforeningensbidragfør,ogvarblantdemangesomrasktglemteslitetogstrevetogstadigvilletilbaketilfjellet.Pådenneturenhaddehanbl.a.undervadinggliddpåensteinoghavnetibekkensålanghanvarogsidenføltmarsjensom”trettendeogoverordentligdrøy”.Såsnartdenåddeenhøyde,haddedestadigenendahøyerebakenfor.Likevel,etterendttur,vardragningenderigjen.Fjelletlokketpåmagiskvis.

Stadig flere søkte ut i barskt fjellterreng. I 1930-årene dro folk i flokk og følge til fjells på turistforeningens fellesturer.


Fortsattvardetlangttilfjells.SelveiflunkendenyturisthytteiNedalenvaringengarantifornoenstortilstrømning.”Dermanglededesværreturisterderoppe,”skrevLudvigSchulerudisinrapportfrainspeksjonstureniSylenesommeren1904.”Medostoharbesøgetendnuikke–14dageefteraabningen–kommetopimerend7,”hetdetvidereibeskrivelsenfradenneturen,derAxelSommerfelthaddeværtSchulerudsturfølge.SammenhaddedeformeltovertattdennyeNedalshyttapåvegneavturistforeningen.Langt,tungtogslitsomtsyntesogsåLinaSkaanesfraVerdaldetvaråtaseginnifjelletdahunsommeren1905haddepåtattsegoppgavensomvertinnepåTrollheimshytta.Hunopplevdefjelletfraenannensideennden”Trylleheimen”somlærerinnenfrahovedstadensåpoetiskhaddebeskrevet.Pågrunnavsterknedbørogflomhaddehunværtnødttilåsøketilfluktieiseterpåveienogblittliggendeværfastitonetter,ietnødtørftighusutensengeklær.Dettevarhunblittsykav;etgammel”mavetilfældevarbrutop”,oghunvarikkeistandtilåutførearbeidetinnepåTrollheimshyttapåenskikkeligmåteogmåttehamyehjelpavdennyefjellførerensomvaransattdennesommeren,LarsJ.TørsethfraRindal.EttertoukerskrevhuntilstyretiTrondheimogbaomåfåslutteførsesongenvarover.Hunvarforsyktilåfortsette,oghuninnrømteathunikkevilletattjobbenomhunhaddevissthvorhardogkrevendedenvar.Itilleggkomskuffelsenoverliteninntjening.Medbare38gjesterijulihaddehunikkefåttinnmerpengerennatdetsåvidtholdttilhjemreisen.Derforsøktehunomreisegodtgjørelsetilretretten,hvorforsmedeligdenennvar.NoensøknadfraLinaSkaanesfikkforeningenforståelignokaldrisiden.Nåvardetlokale”fjellfolk”somtokover.Trollheimshyttavarbuddpåetnyttvertskapogmerbesøk.Tidligiaugustdennesommerenbestovarelageretbl.a.av57kgsiktetrugmel,14,5kghvetemel,11,5kgraffinade,7kgfarin,8kgkaffe,ris,svisker,rødoghvitsagogryn,rosiner,erter,havregryn,risogkandis.Påhyllenestohermetikkibetydeligmengder,mednedlagtefiskeboller,seikaker,sardiner,biffstekogkarbonader.Avslutningenpåsesongenblebra,ognyegjestertokforsegpåhytta,slikatdetminketnoeavsåvelmelogsukker,somkaffeoghermetikk.NoeavdetteblefraktettilbaketilRindal,mensvarersomtåltelagringsomvanligskulleståvinterenover.Dettevarhvertårenrisikoåta.Fjelletlåriktignokstortsettødeogforlattivinterhalvåret,mendethendteatdetrektefolkmeduærligehensikteridissetraktene,ogdakunneTrollheimshyttaværeetfristendemål.Førdenneste


sommersesongenkomnymeldingominnbruddogtyveripådennehytta,fraLarsJonsenTørsethsomnåhaddetattpåsegvertskapetsammenmedkonaMari.Trelemmenforankjøkkenvinduetvarbruttopp,ogvinduetvarknust.Kjellerlemmenvarogsåbruttopp,ogframatlageretkunneTørsethkonstatereatallkjøtthermetikkenvarfor-svunnetpåetparboksernær.Ellersmangletgeitost,3½kgskinke,poteter,gjær,makaroni,vaniljesukker,geleekstrakt,5¾kgkaffe,treflaskersaft,buljongkapsler,syltetøy,sviskerogrosiner,samtkorinter,kopper,såpeogskosmurning.OgsåpåLanglisetravardetgjortinnbrudd,ogTørsethoppgaenkarfraSurnadalsommistenktforbeggeinnbruddene.Viaturistforeningenbahanomatlens-mannenforetokhusundersøkelsehosdennemannen,somvaren”beryktetperson”.Tidligijulifikkdennyevertenhøreavkløvkarenesomkommedåretsforsyningatdenmistenktesurndalingenhaddeværtifjellettidligpåsommeren,angiveligforåleteetterørnereir.LarsTørsethbestemtesegfor”ihemmelighet”undersøkepåeiseter,derdennekarenhaddelosjertsammenmedfarenogbroren,foråseomdetfantessporettertyvgodset.SliktokvertskapetpåTrollheims-

”Myggen blev, eftersom vi kom ned gjennem kratskogen,næsten umulig,” het det i en turbeskrivelse fra 1906. Myggmiddel hørte med til standard-utrustningen for en fjelltur sommers tid.


hyttapåsegenekstraognoksåuvantjobbdennesommeren,somprivatdetektiv.SnartkomNordmørsfogdenpersonliginntilhyttaforåundersøkesaken,menslensmannenvarrepresentertmedenstedfortreder.FormanneniTrondhjemsTuristforening,AxelSom-merfelt,varetterhvertogsåpåpletten.”Desværrehardetatterværetindbrudihytten,”skrevSommerfeltfrasininspeksjonsturiTrollheimeniaugust.”Tyvensomhavdeudstyretsigmedverktøi,varkommenindadkjøkkenvinduetvedattrækkeudkrogene,somvindueslemmernehængerpaa,havdederpaaknustenrudeogsaaledesfaaetvinduetop.Laasentilkjælder-lemmenvaropbrudt,ogdervarstjaaletforskjelligemadvarer,somlaaigjenfraifjor,forudenenkelteandreting,”noterteSommerfelt.Trollheimshyttafikkendaenkriminalhistoriedennesommeren,slikatLarsTørsethfikknokågjøreitilleggtilsinevanligeplikter.Sistiaugustkunnehanennåikkemeldeomnoenfremgangisinprivateetterforskning,derimotennøyaktigoppgaveoverdetsomvarstjålet,varertilenverdiav50kronerog19øre,dvs.godtoverhalvpartenavvinterbeholdningen.Knapt14dagerseinerekunnehaniethastigbrevtilstyretpresenterenyhetenometnyttinnbruddpåhytta.Dennegangenhaddehangjortunnalittavundersøkelsenepåforhåndogkunneavsløregjerningsmannenmeddetsamme.Ogforstyremedlemmeneibyenvarikkedetnoeannetennensensasjon.InnbruddstyvenvarifølgeTørsethnemligoverretts-sakfører”Klæt”fraOppdal!Tørsethhaddeennåikkedetaljeneklare,menopplysteat”deskalhastængttrelæmmenforankjøkkenvinduetmegetdaarligeftersig”.Detvartydeligatvertenvaropprørtavdethansåsikkerthaddefåttredepåogvarneppeselvitvilnårhangastyretspørsmålet:”Burdeikkesaadanneslynglertrækkestilansvar?”SnartblemerprofesjonelleetterforskereennTørsethtrukketinnidennesiste,delikatesaken.Denmistenktesakføreren,IngeClett,gabådeforklaringtillensmannenogibrevtilTT-styretiTrondheim,sometterhvertfikketmerutfyllendebildeavsakenenndetTørsethhaddegitt.CletthadderettetterturistsesongenværtiTrollheimen,somformanniallmenningsstyretiOppdal,sammenmedOppdalsstorskiftekommisjonogmedHalvorStorlisomfører.DetseksmannstorefølgethaddetidligerevarsletsinankomsttilTrollheimshytta,menfantlikevelhyttastengt.Deretterhaddedeforsøktåfålosjipåeiseterinærheten,menderhaddedefåtttilsvaratdetikkefantesplass.Dermedhaddegruppenblittenigomåforsøkeåtaseginnituristhytta.Vedhjelpavenståltrådhaddedefåttåpnetdenytterstedøraihovedinngangen,mendenindrehaddeikkelattsegåpne.


Daoppgadeforsøketpååkommeseginnogfikklåstdenytredøraigjen,førde”vedsenereiherdigeovertalelser”fikktillatelsetilåovernattepåsetra.Cletthevdetatdeikkehaddeværtinneihytta,ogatdetmåtteværeiondhensiktatbeskyldningeneominnbruddvarrettetmotham.Etforsøkpåinnbruddhaddehaninnrømmet,sålittforståelsevardetlettåfåforLarsTørsethsindignasjon.Nåbledetingenandrefølgeravdennesakenennathanselvfikkrefundert4krforreparasjonavlemmenforankjøkkenvinduet,somneppeskrevsegfrastorskiftekommisjonensbesøk.Detvariallefallviktigåskrugodttil,fornyeubudnegjestervilleetterallsannsynlighetførellersidendukkeoppherinne.Nestegangdetskjeddevarhøsten1909,ogdetvarigjenkjøkken-vinduetsomvarbruktsomsnarveiinnihytta,etteratdenubudnegjestenførsthaddeforsøktsegpåytterdøraogødelagtlåsen.Dennegangenvardetmestmedisinersomvarstjålet,bl.a.naftaogkamferdråper.Endelmatvarervarogsåborte,samttorektangelkart,slikatdetkanskjeikkevarenlokalkjentsomhaddeværtpåferde.Toavisersomvarlagtigjen,”Den17.Mai”og”Romsdalsposten”,varbeggeadresserttilF.Kaarvatn,ogtydetpåatinnbruddstyvenhaddekommetfradenkantenogkanskjehørtehjemmepåNord-møre.Samtidigvarnoensetrebesøktisammeuærligehensikt;påhøstpartenkunneenslikpersonoperereganskeuforstyrretietsliktfolketomtområde.Fjelletlokketavsåmangegrunner.

Beryktedemennkunneoppsøkefjellet.Mendetfantesogsåenogannenberømtfjellmannsomsøktesegtilturistforeningensfjell-områder.Utlendingerdukketoppmedjevnemellomrom,ikkeminstvelståendeengelskmenn,somkunnetaenavstikkerfralakseelverogjaktterreng.Noenavdissevistesegsomektegentlemenogtakkeforoppholdetpåformeltoghøfligvis.I1905fikkf.eks.FridthjovBrundettetakkekortetfradenengelskefjellturistenV.I.Chamberlain:”IhavecomefromTrolheimbyKaarvatn–Inderdal’sHytten&Storfale.Ihavehadaverypleasantexcursion.Iwishtoexpressmybestthankstoyouforyourkindadvice–alsotoHerrO.Richter.Yoursfaithfully,V.I.Chamberlain.”

Åretettermeldteetkjentnavnsinankomst.Denengelskefjell-klatrerenWilliamCecilSlingsbyvarettersinemangesommerferieriNorgemedenlangrekkeekspedisjonerogførstebestigningernærmeståregneforenlevendelegende,ognåtenktehansegtil


Trollheimen.DetvarsekretæreniTT,LudvigSchulerud,somfikkbeskjeden,sistijuni1906.IetbrevkortskrevSlingsbyathanskullereisefraEnglandtilNorgemedSS”Merkur”ogreiseomSunndals-øra,derensvogeravham,WilliamFarrer,fisketlaks.Sammenmedenkanadiskklatrer,somvarmedfraEngland,skulleSlingsbyderfradratilTrollheimen.

IetannetbrevomreisenskrevSlingsbyfrasitthjemiCarletoniYorkshireatdetvarpåtideathanoppsøktedettefjellområdet.”Itreallyisdisgracefulofmetohavebeen18timestoNorway&nevertohavevisitedTroldheimen.”Nårhanendeligkom,gjordehanseggrundigkjentidevestredeleneavtraktene,somforståelignokvirketmestfristendeforenerfarenalpinistsomham.2.julikomSlingsbyoghanskanadiskereisefølge,ArchibaldRamsay,tilSjølandiSunndalen.UheldigvishaddeRamsayskadetetkneogvarikkeistandtilåklatre,ogSlingsbyfantdaenungdomfragårdenFurunærSunndalsørasomvarvilligtilåblimedoppifjellet.Dennelokaleunggutten,JohanSjølsvik,vistesegsomengodfølgesvenn,”alwayscheerful,obligingandwillingandneveronceshowedanyreluctancetofollowmycoursehoweverdifficultitwas”.TrollheimenovergikkWilliamSlingsbysforventninger.Bådebreeneogdespissetoppenebødpåutfordringerforerfarneklatrere.Detførstefjellethanklatretsammenmedsinmodige,ferskeassistentvarHofsnebbavedSjøland,førdeetpardagerettergjordesegkjentmedSandvik-dalsbreenogGrasdalsbreenogkløvtiltoppspådetfjelletsomSlingsbyganavnetDronningenskrone,rettoppforSunndalsøra.TilbaketurengikkviaInnerdalenogOppdøl.EnturtilVinnubreenogVinnufjellbledetogsåtidtililøpetavoppholdetvestiTroll-heimen,ogtilbakeiEnglandigjenleverteSlingsbyendetaljertbeskrivelseavdeulikerutenehanhaddegåttietlangtbrevtilturistforeningeniTrondheim.Turbeskrivelsenbletattinniforeningensårsskriftfor1906,bådeidenengelskeoriginaltekstenoginorskoversettelse.MangeårseinerebleWilliamCecilSlingsbyutnevntsomæres-medlemiTrondhjemsTuristforening,”forhanspionérarbeideinorskturistliv”.Pådenbritiskeklatreveteranens75-årsdag,25.mai1924,bledetsendtettelegramomdettetilSlingsbyshjemibyenBostoniYorkshire.TelegrammetvarundertegnetavTTsformannFridthjovBrunoghaddedenneordlyden:”TrondhjemsTurist-foreningtakespleasurecongratulatingyouupon75birthdayaskingpermissionmakeyouhonorarymemberofoursocietyinregardyourachievementsnorwegianalpinism.”


IkkelengeetterkomdetbrevfraWilliamCecilSlingsbymedtakkforutnevnelsen,somhantokimotmedglede.

Faksimiler av Slingsbys postkort og brev til Trondhjems Turistforening


MensWilliamSlingsbysenekortebesøkiTrollheimenikkeblestortmerennenepisodeituristforeningenshistorie,spennerkapitletomWilliamHenrySingerjr.overenlengreperiode.DenneWilliamvarenamerikanskmangemillionær,somhaddestørreinteresseformalerkunstogkultur,friluftsliv,jaktogfiskeennforretninger.Faren,WilliamSingersen.,varenavdestørstemektigsteindustriherreneiUSA,someieravAmericanSteelCompanysammenmedsinkompanjong,AndrewCarnegie.PåsineeldredagersolgteSingersindelavselskapettilCarnegiefor100mill.dollar,ogsomarvingaventredelavformuenkunneWilliamH.Singerjr.leveetbekymringsløstlivogfrittdyrkesinehovedinteresser.SammenmedsinkoneAnnareisteSingertilParis,derhangikkpåmalerskoleogblekjentmednorskekunstnere,blantdemFritzThaulow.ParetreistevideretilItaliaogNederland,førdetokturentilNorgeforåsedendrama-tiskevestlandsnaturen.IOldenbledeoverveldetavfjelleneogbreeneogskaffetsegethus,derdeetterhvertbleboendefast.DevilleogsåsemeravNorgeogkomi1909tilTrondheim.DerfragikkturentilTydal,somSingerhaddefåttanbefaltforsittgodejaktterreng.SlikfanthansittandrefasteoppholdsstediNorge.PåJensvollenvedNea,ca.entimesmarsjvestforNedalshytta,fikkhansattoppeiprektig,300kvmstortømmerhytteogfikkanlagtenkjerreveifraØstbygårdene.Itilleggtilhovedhyttabledetsattoppeihyttesomvokterbolig,etuthusognaust.WilliamSingervarsåvidt40årdahankomtilNedalenogbruktehyttaimangeår,spesielttiljaktomhøsten.DetvargodkontaktmellomdetamerikanskemillionærparetogfolkiTydal,oghanhjalpmangeavgårdbrukerneiØstbygrendamedåbliselveiere.FormangeavfjellturisteneiNedalenvardetenekstraattraksjonogleggeturenomSingerhyttavedNea,somvaribrukavSingertil1926.GrunnentilathanforlotNedalenvarenkonfliktmedThomasAngellsstiftelser,somhevdeteiendomsrettentildenutmarkaderSingerhaddedrevetjaktogfiskogkrevdehamforleie.DetfinnesfåsporetterWilliamSingeriTrondhjemsTuristforeningsarkiv,menhanmeldteseginniforeningensammenmedsinkonei1911ogbleståendesommedlemhelttil1937.TuristforeningenvarinteressertiSingerhyttaogkommedettilbudomkjøpi1923.Densværetømmerbygningenvillepasseutmerketsomturisthytte,ogforeningensåforsegenflyttingtiletstedvedStugusjøendersomhandelengikkiorden.MendetvistesegatMr.Singerikkehaddetenktåkvittesegmedsittprektige”jaktslott”,somførstblesolgtavfamilienettereierensdødi1943.Hyttableetterendelomogmen,


derogsåTTvarinneibildet,kjøptavTrondheimElektrisitetsverk,somflyttethyttatilVessingfloeneføroppdemmingenavNedaleni1971.

WilliamSingerkomtilSylanuavhengigavdenlokaleturist-foreningen,mendetblefraTTssideogsåtattinitiativforåfåbetydeligepersonertilåbesøke”sine”fjell.Etsliktforsøkblegjorti1927oggjaldtkronprinsOlav.ForeningensformannFridthjovBrunhenvendtesegtilkronprinsensadjutant,kapteinN.Østgaard,medinvitasjontilturistforeningenshytteriTrollheimendennesommeren.Svaretvarimidlertidnegativt;kronprinsenvar”sterktoptatt”ogfikkikkeanledningtilådrapåfjelltur.Treårettervarkronprinsenforøvrigpåbesøkigammelt”TT-terreng”somheders-gjestunderGråkallrennet.

SlingsbykomtilTrollheimenpågrunnavsininteresseforfjell-klatring,SingertilSylanforsinentusiasmeforjakt.Motivetforågåifjelletkunneværeforskjellig,menfordeflestevarnaturopp-levelsenviktigst,entendedrotilfjellssommerellervinter.FraGråkallenogStorheiakunneSylanogTrollheimenvirkenærpåtindrendeklaredager.DavarhvertskariSylryggensynlig,ogdentaggedeprofilenpåTrollhettastopperogskavlenpåRinnhatten

I Tydal fant W.H. Singer sitt jakt- og fisketerreng – og ro til å tegne og male.


varnestentilåtaogfølepå.Stadigvardetlikelangtdit,mendetskjeddenoesomihvertfallgjordeturentilTrollheimenraskereogmeroverkommelig.I1908åpnetThamshavnbanenfraOrkanger(Orkedalsøren)tilSvorkmo,ogmeddampbåtfrabyentilThams-havn,kunneturenetterfåtimerstartelangtoppeiMeldal,derveieninntilTrollheimenikkevarlang.Detteblesnartdenvanligsteatkomstentildettefjellområdet,etteratreisenforsåmangehaddegåttmedtogtilHovinisåmangeår.Ennåsommeren1906haddeAxelSommerfeltgåttdengamlerutaoverTømmesdalen,LøvåsenogSeterdalenogbl.a.betalteibudeie50øreforåsetteoppnyttskiltvestenforSkåra,fordenvidereturenovertilMeldal.ToårettervardennerutapåmangemåteravleggsogerstattetmeddampbåtpåfjordenogelektriskjernbaneoppoverlangsOrkla.Turistforeningentoksnartdettenyekommunikasjonsmiddeletibrukogsåtiltrans-portavbyggematerialertilturisthyttaiJøldalen.Dennyejernbanenbedretogsåpostgangen,somsåvidtvarkommetigangiTrollheimenpådentid,medeiukentligrutemellomRindalogTrollheimshytta.Sommerfelthaddepåsininspeksjonsturi1906registrertenetter-spørseletterprospektkortfraturisterpåhytta,ogslikekortbleanskaffetavturistforeningentilsesongeni1907,ettmedbildeavhyttamedSnotaibakgrunnenogettmedSlettåfossensommotiv.Dennesommerenbleen14årsguttfraRindalenengasjertsompostfører,medfasthentingavpostkortogbrevihelgene.Avpostkortbledetsolgt85til10ørestykket,ogbilderavdensentraledelenav

Postkort fra Trollheims-hytta, skrevet 21. juli 1904 av Hjalmar Nakstad i Trondheim. Kortet ble sendt til søsteren Thyra og ble stemplet på Lønset 24. juli og kom til byen to dager etter.


Trollheimenspredttilmangekanter.Hyttahaddeogsåtidligerehattpostkortforsalg,mendissevartroligprodusertprivatogutsolgtførSommerfeltetterlystenyekorti1906.Aviservarenviktigdelavpostforsendelsenetilhytta,oghervardetreviktigstetrondhjems-aviseneåfå,Dagsposten,NidarosogTrondhjemsAdresseavis.

TydalenogSyltraktenehaddejernbanebådeivestognordøstheltfradettefjellområdetforalvoråpnetsegforturister.Avstandenevarriktignokstore,mentogtrafikkengjennomGauldalenpådenenesidenogmellomriksbanenoverMeråkergatrossaltmuligheterforenpassasjegjennomdettevidstraktefjellterrenget.SlikhaddekvarteretGilsåhyttekommetsomdenførsteavkjærkomnemellom-stasjonerpårutafraStorerikvollen–Meråker,medKluksdalsomdenneste,fra1913.JernbaneforbindelsenvidereøstoveroverStorlienåpnetforflererundturerpåtversavgrensen.ITrollheimenbledetskaptstørrenærhettilTrondheimmeddennyejernbaneniOrkdalen.Mensørfravaratkomstentildissefjell-traktenestadiglikevanskelig.DetfinnestidligeeksemplerpåatturisterdromedtogettilStørenogdromedhesteskyssoppgjennomSoknedalentilBerkåkogUlsbergførselvefjellturenstartet.NoenstørreforbedringikommunikasjonenepådennesidenskjeddeikkeførDovrebanenkomi1921.DavarNorgesStatsbanertilgjengjeldivrigpååstøttefjellturismenrundtOppdalforåøkepassasjertrafikkenpådennyebanen.NSBgaetbetydeligbidragtil

Et av de tidlige prospekt-kortene som ble produ-sert for Trondhjems Turistforening og solgt på Trollheimshytta.


GjevilvasshyttaogvardelaktigietableringenavOrkelsjøhyttanoenårseinere.SelvutenjernbanensomframkomstmiddeltilOppdal,haddeflereilengretidpektpåbehovetforetstørreogbedreturistkvartervedGjevilvatnetenndetsomvaråfåpåRolvsjord-ogGulakersetrene.

Nybyggoginvesteringer

DetnoeproblematiskeforholdetmellomgårdenogturisthyttaiNedalenvarenvesentligårsaktilatplanleggingenaveinyturist-hyttekomigangkortetter1900.Nåvilleturistforeningenbyggeeihyttesomlågodtatskiltfragårdsanlegget.Førsteskrittiensliknyetableringvaravtalenmedeierenavgården,JørgenB.Lysholm,omenflyttingavdeneksisterendehyttai1902.I1903fikkTTetbidragfraDNTpå1200krtiloppføringav”turiststation”.DennesommerenvarOleB.KlegsethogSivertA.Klegsethiarbeidetparukerpå

Jernbanen fra Thams-havn til Svorkmo lettet atkomsten til Trollheimen da den kom i 1908. Tre år seinere ble den første bilruta i området satt i drift med ruter fra Svorkmo både til Oppdal og til Surnadal. Noen lang levetid fikk ikke dette ruteselskapet, men ble etter hvert erstattet av andre. I tillegg kom snart privatbilen på veien.


Nedalenforåryddetomtatildennye,menstømmeretblehogdiSelbuutpåhøstenogmidlertidigsattopppåAunrøstenvedLøvøyaiTydalinovember,medPederHusvoldsombyggmester.TransportentilNedalenforegikktidligpåvinteren,ogsammenmedfemandrekarerstoHusvoldforoppsettingenpådenendeligetomtaimai1904.Såsnartdettevargjort,ble”gammelhytta”revetogbygdsam-menmeddennyetilenstorbygningmedtresoverom(12senger),kjøkkenogstuemedpeis.ÅretetterkjøpteJørgenLysholmgårdenMoeniTydalogflyttetdit.HanstofortsattsomeieravNedalengård,mendenneblenåforpaktetborttilOleAndersenValseth,somogsåovertokLysholmsforpliktelserogrettigheteroverforturistforeningen.Blantdeviktigsteoppgavenevarsomføråskaffevertinneogfjellfører,oghanskulleitilleggholdetilsynmedstier,klopperogbruerogsørgeforatdenødvendigebåtenevarpåplassogigodstand.Detteførsteårethaddehanitilleggbl.a.arbeidmedåmureskorsteinidennye”turiststuen”.Rasktfikkhanerfaringmeddenlangefraktenavvarerfrabyen,ogmåtteførsommer-sesongenmeldetilbakeomattreflaskervinvar”isønderslaaet”undertransporten.Iløpetavsommersesongenbleforøvrigtoflaskervinsolgttilgjester,somriktigkunnebreiesegidennyehytta,sådårligsombesøketvardetteåret,dasvenskenesååsiheltholdtsegborte.EnavdefåsomtokturenovergrensenfraSverigei1905varforøvrigdenkjentekomponistenWilliamPeterson-Berger,somigjestebokaomtaltehyttasom”etparadisibjörkeskogen”.

Skisse av den nye Nedalshytta fra 1902, utført av E.A. Tønseth.


ErfaringenmedtørsteturisterfradenførstesommerenfikkValsethtilåplanleggemerdrikkevarertilnesteår.”Tilnestkommendesommerskaljegskaffeølforturisterneharjegtenkt,”skrevhantilTT-styretibyen.Drikkevarerpåhyttenevarnoegjestenevarblittvantmedogtoksomennaturligdelavbevertningen.Verkenølellervinvaropp-førtiTTstakster,ogdetvarhellerikkesikkertatforeningenellervertskapethaddeskaffetsegformelltillatelsetilsalgogskjenkingavdissevarene.Iflereårvardetikkesøktombevillingpågrunnavdenhøyeavgiftensomblelagtpåsterkeredrikkevarer.Dessutenvisteherredsstyrenenormaltennoksårestriktivholdning,f.eks.saRennebuherredsstyreneitilølsalgpådennyeturisthyttaiJøldaleni1921,selvompolitimesterengikkinnforatforeningenskullefåbevilling.”Turistforeningenharhidtilikkehavtølretihytten;detforbydersigselvpaagrundafdenhøieafgift.Naardetdesuagtet,saavidtjegved,hversommersidenhyttensaabningharværetølatfaader,saahardensagværeforeningenuvedkommende,ogsaavelOleGundersensomdentidligerebestyrerhargjortdetpaaegetansvar,”skrevAxelSommerfelti1906omskjenkingenpåTrollheimshytta.Hanvarusikkerpåomdethaddeværtenuformellavtalemellomturistfore-ningenogvertskapetomforeningenvillebetaleerstatningdersomdetblerettetanklagemothyttaforulovligølsalg.NåforeslohanatbestyrerenLarsTørsethentenfikkbestemmeelleratforeningenselvholdtølpåhyttaogvarforberedtpååblimulktert.Sekretær

Planskisse av den nye Nedalshytta fra 1902, utført av E.A. Tønseth.


LudvigSchulerudfantdettenoeuansvarligogmenteatforenin-genikkelengerskulletillateølsalg.SakenendtemedatTørsethfikktaavgjørelsen–oghansørgetsomførforatdetvarølmedpåkløvhestentildenforeståendesesongen.Ettertransportenfikkhanbeskjedavkløvkareneatbareeiflaskehaddegåttistykker.Hanvarfornøydmeddet,omforklaringenvarriktigellerikke.Detkunnejoogsågodthendeatdetvarblittdrukketsåsmåttavlassetunder-veis…Avkvitteringeriarkiveterdetforøvrigikkevanskeligåpåviseatdetogsåblekjøptinnsterkeredrikkeforforeningenspenger.Såfordensomkunnebetale,vardetbådeøl,vinognoebrennevinåfåbådepåTrollheimshyttaogiandreavturistforeningensstuer.

EgenhytteiJøldalen

PåVollansetravarikkefjellvandrernevanttilverkenalkoholellerandreformerforluksus.MendettekvarteretenkilometersørvestforJølvatnetvarlikevelengunstigmellomstasjonpåenturfraMeldaloginntilTrollheimshyttaogvarsammenhengendeibrukfra1889ogframtil1905,daLudvigSchulerudgaenmindresmigrendebeskriv-elseturistrommetpåsetra.Detvarsålavtundertaketatdetikkevarmuligåståoppreist,ogdampenfrakokingengjordelufta”klamoguhyggelig”.VinterenettermeldteeierenOleJohansenGrindal(Grendal)atdettehaddeværthanssistesesongsomturistvertpåVollansetra.IetbrevtilFridthjovBrunbahanturistforeningenomåfinne”detbedsteogbekvemmestested”sammenmedlokalefolkfrabygdasominteressertesegforturisttrafikken.Utpåvårenholdthanfastvedbeslutningenomathanikkekunneholdekvarteretoppeogbegrunnetdettemedat”minkoneersaasvagathunikkekankommepaasetteren”.EnmånedseinerefikkturistforeningenimidlertidbrevfraEndreGrindalmedbeskjedomat”TuristerkanmodtagespaaVollansæter[fra]den5teJuli,”sådetertroligatenavnaboenehaddetrådttil.NåvardetaltsattigangetarbeidforåfinneetnyttkvarteriJøldalen.Dettehastet,ikkebarepågrunnavdedårligeforholdenepåVollansetra,menogsåfordiBågåvollsetraiSvartådalenvarlagtnedsomturistlosji.Åretførhaddeetpartituristerfåttovernattepånåde,oghaddemåttetloveågibeskjedtilturistforeningenomatdetikkelengervarmulig”atforsøgesigderpaasæteren,”noeSom-merfeltmeddeltestyret.SnartbledetvedtattkjøpavHosetsetrai


Jøldalen,detseterområdetsomsidenharfåttnavnetJølhaugen.Setralåca.20minuttersgangenordøstforJølvatnet.EierdervarPederO.TverdalpåJerpstad,somettersalgetogsåtilbødsegåholdevertskapforturistforeningenmotetbidrag.”Dekansjønedeteringenresikoiatbetalemigforsæterendajegeriknibeforpengefordeterikkenogenspekulasionheromnogenbidrag.”Setrablekjøptfor520krogutgiftsførtmed650kronerettersomdetmåtteendelarbeidtilforågjørealtklarttilåtaimotturister.Høyløeogfjøsblerevet,ogtømmeretbrukttiletpåbyggtilseterhuset.Dettearbeidetbleutførthøsten1907avNilsReitaasfraJerpstad,somtiltrossfortilbudetfradenforrigeeieren,bleturistforeningensnyemanniJøldalen.Setrableskiltutogskyldsattsomegeneiendomundernavnet”Turisthytten”,menblealleredefrastartenkaltJøldalshyttaidagligtale.Vinteren1908fraktethankomfyr,gryter,vaffeljernogannetutstyrinnovertilJøldalen,ogtilpåskekunnehyttataimotsineførstegjester.27skiløperefantveieninnomogdeltepådefiresengeneidetenerommetsomvargjortferdig.UtovervårenfortsatteReitaasmedinnredningenavbåde”Nystuen”og”Gamle-stuen”,ogfikkfraktetframenbåttilJølvatnettilbrukforturistene,gratisformedlemmer,25øreileieforandre.Iløpetavdenførstesommersesongenbesøkte70gjesterstedet.AnneH.Aavarengasjert

Turistforeningens første hytte i Jøldalen, den ombygde Hosetsetra.


somvertinneoginnledetetlangvarigtjenesteforholdituristfore-ningen,helttil1935varhun”mor”forallebesøkendeiJøldalen.EnannenmeldalingsomindirektebleknyttettilforeningengjennomJøldalshyttavarJohanH.Hoseth,somblebetaltforåutføredenveipliktenibygdasomlåtileiendommen.

”nu da sommeren nermer sig, saa har jeg været til jøldalshytten og hugget ved i rigelig mængde til sommeren og ligeledes saa jeg det for nödvendigt at tjærebrede (smöre) Baaden ordentlig og det har jeg ogsaa udført saa jeg tror han skal staa sig en længere tid, i høst kjörte jeg baaden op til nærmeste sæter og fik lægge den inn i stuedören fordören saa den har været i god behold og jeg skal kjöre den til vandet til hytten skal aabnes, og for vedforsyningen og det hele forlanger jeg Kr. 17,00 vis det ikke synes det er formeget, saa vil jeg sige tak for paasken da jeg ha storartet besøg (…) paa tur og retur var det ialt 69 paa jöldalen, uaktet det daarlige veir og føre (…) jerpstad, 7. juni 1910.”Påført: ”Kroner sytten anvises. Axel Sommerfelt.”

vERTInna I jølDalEn

”Anne Aa representerte det beste i god, gammel norsk gjestfrihet: solid kosthold, renslig stell og godt humør. Å komme til Jøldalshytta var som å komme til et hjem hvor en alltid ble godt mottatt. Utstyret på hytta var ikke som i dag, og likevel skapte Anne Aa en stemning som alle turister satte pris på og minnes med bare glede. Hennes be-skjedne fremtreden og lyse humør gjorde at mange fant veien tilbake til Jøldalshytta – år etter år.” Dette skrev Magne Haave i sitt minneord over Anne Aa i 1963. Hun startet sitt lange virke som vertinne på den første TT-hytta i Jøldalen i 1908 og flyttet over til den nye ved Jølvatnet i 1917, der hun ikke ga seg før i 1935, etter 27 års tjeneste.


Trollheimshyttabyggesut

Fraflerestedermeldtedetsegbehovforstørreplasstilåtaimotgjester.PåTrollheimshyttavarsommerbesøketi1910rekordstortmed103turisterogfikkturistforeningentilåtenkepåenutvidelse.Hyttatrengtebådefleresoveromsamtstørrefellesrom.Detsistefikkbådegjesterogbetjeningføleekstrasterktpåkroppenpåvårensammeår,da43mannfraunderoffisersskoleniTrondheimlaseginnpåhyttakortførpåskeogsåmangesom49ordinæregjesterskrevseginnipåskedagene.Med16sengerogeibeskjedenspise-stuekunnedetblitrangtomplassen.DetvarikkesåvanskeligåspåatbesøketvillekommetilåøkeendamermedbilrutefraSvorkmotilBerkåk.MedavstigningpåGrindalvardetmuligånåinntilJøldalshyttailøpetavendagforfolksomvarbosattiTrondheim–ogpådagnummertonåinntilTrollheims-hyttaoghjertetavTrollheimen.Turistforeningenønsketfram-skrittetikommunikasjonerogvelferdvelkommen.EtsignalomdetvarutskiftningenavgamlesjøgressmadrasserpåTrollheimshyttamed15nyemadrassermedspringfjærer.Fjellvandrerneskullesovegodtpåhytta,ogforeningenønsketsegstadigmerbesøk.EtlignendekomfortmessigtiltakblegjennomførtpåJøldalshytta,derNilsReit-aassåsittsnitttilenekstraskillingvedåselgedegamlemadrassene.Menstyretsaneitildette.Sliksombesøketvokste,vardetgodtåhamadrasseribakhånd,omenndevarbådegamleog”hardesomtræ”.SommerenettergikkbesøketpåTrollheimshyttanoenedigjen,til86.Meni1912bledetigjensattnyrekord,tiltrossforatbilrutagjennomMeldalvarlagtnedetterbaretoår.IstedetbledetkjørteirutemellomSvorkmoogSurnadal,ognåstegmangepassasjereravpåRindalsveien,vedAkholtnoenkilometervestforStorås,ogtokseginnifjelletfradenkanten.Grunnarbeidettiletpåbyggbleutførtdennesommeren.Tømmerbleogsåskaffet,ogtegningeravarkitektHansGrendahlblebestiltoglagtfram,mendettokennåtoårførdettoetasjestilbyggetstoferdig.Bl.a.oppstodetproblemermedtransportenavmaterialerinnover.Dahyttaåpneti1914,somenheltfornyetbygning,vardetogsåpåhøytid.Iløpetavdenniukerlangesommersesongeni1913varhyttabesøktav141gjester,ogforeningenregnetnaturlignokmedfortsattvekst,spesieltnårantallsengeplasservarutvidetoghyttahaddefåttstørrekjøkken,einyspisestueogeiromsligpeisestueiførsteetasjeavdenpåbygdedelenmotvest.Sesongentegnetogsåbra,mensåavtokbesøketnestenheltetterutbruddetavverdenskrigen,slikatantallgjesterstoppetpå


ET TRoFaST vERTSkaP

Marit og Lars Tørseth var vertskap på Trollheimshytta i de årene turistene for alvor begynte å ferdes i dette fjellområdet. Lars, født i 1870, kom til hytta som fører i 1905, og fikk året etter med seg kona Marit, født 1866, som vertinne. Lars fikk i tillegg mye arbeid i forbindelse med utvidelsen av hytta i årene 1912–14 og hadde ellers mange turer innover i fjellet til ulike tider av året, i forbindelse med varding og merking, utlegging og inntaking av klopper, for tilsyn med hytta eller med frakt av varer. Mens Marit ga seg etter 15 år, fortsatte Lars som turistfører til 1923, etter 18 års virke. I påska dette siste året skrev han i dagboka: ”Sidder ene paa haugen op for Trollheimshytta. Sol over alle fjeld og meget mildt. Dette er den 18 Paaske jeg er her, og det er nok den sidste. Hvor ofte har jeg ikke siddet her og stirret utover. Men alt har en gang slut i verden, og jeg slutter her fra nu. Farvel!”Ekteparet Tørseth ble seinere vertskap på Studenterhytta i Bymarka.(Sitat fra Sigrid Nerbu, Fredrik Løset og Morten Halgunset: ”Trollheimshytta og bygdefolket”.)

109.Likevelvaringenitvilomatutvidelsenhaddeværtnødvendigogdeca.6500krsomvarbruktpåTrollheimshyttai1913-14varennyttiginvesteringforframtiden.I1920-og30-årenegreideturistforeningensegmeddennehytta,somførstetterkrigenfikknyeutvidelserogpåbygg.Menenseter-bygningpåLanglisetrableflyttettilTrollheimshyttai1921ogbruktsomstall.Dettekomgodtmedforkjørerne,somtrengteenover-nattingpådenlangetransportenfraRindalellerSurnadal.EtterMaritogLarsTørsethsintidsomvertskappåhytta,gikkTTtidligi20-åreneovertilenordningmedlønnetvertinne.DenførstevarOlineBolmefraRindal,etterfulgtfrasommeren1929avsam-bygdingenAnnaEinarsen,somstoidennestillingennestenheltframtilkrigen.FørereidenneperiodenvarførstOleNergård,sommåttesioppdahanfikkfastjobbigruvenepåLøkkeni1928,der-etterbrorenOlafNergård,sompåTrollheimshyttainnledetetlangtsamlivmedvertinna,ogsåpådetprivateplan,medbryllupi1938.

Mangeårig vertinne på Trollheimshytta, Sigrid Nerbu, med boka “Trollheimshytta og bygdefolket”. Foto: www.trollheimsporten.no .


JøldalshyttaII

InvesteringenestonærmestikøiTrondhjemsTuristforeningiåreneomkring1.verdenskrig.Medlemstalletvaribetydeligøkningogferdselenifjelletikkemindre.Detmåttearbeidesoffensivtforåmøtedenneøkningenmedtilstrekkeligetiltak.JøldalenbleeninnfallsporttilTrollheimenforstadigflereogbesøketpåJøldalshyttavarfulltpåhøydemedTrollheimshyttabådeomsommerenogipåska.Dasadetsegselvat10sengerikkeforslo.Dengamlenød-løsningenmedutvidelsetildobbeltsengerbleforsøkt,menfort-sattmanglethyttaetskikkeligfellesrom,ogendelreisteitilleggspørsmåletomdenlåpåriktigsted.Generalforsamlingeni1913gaklarsignalforplanleggingavnyhytte,menstillingtiletkonkretprosjekttokikkemedlemmeneføri1915,dadetpåekstraordinærgeneralforsamlingiHarmonienblevedtattågåinnforarkitektHansGrendahlsforslagtileitoetasjeshyttetilenkostnadav8000kr.TomttilhyttablefunnetvedJølvatnet,ikkelangtfradetgamlekvarteretpåVollansetra.Kapitaltilbyggeprosjektetbleskaffetgjen-nomtegningavaksjerietobligasjonslån.Dettelånetvarsnartsååsi

Den andre Jøldalshytta ble bygd ved Jølvatnet i 1916/17, etter at den første hytta lenger øst i dalen raskt viste seg å være for liten.


fulltegnet,ogarbeidetkomigangi1916medIverReitanfraHovinsombyggmester–forenanbudsprispå11500kr.Dengamlehytta,somblesolgtprivattilFridthjovBrunogkjøpmannBirgerKvenild,blebruktsomføravturistforeningenframtilnybyggetstosåpassferdigatdetkunnetaimotgjesterisluttenavjuli1917.FordeltpååtteromiandreetasjehaddedennyeJøldalshytta23senger.Sammeårbletilbakebetalingenavobligasjonslånetpåbegynt,med10%avtotalsummen,etterloddtrekningblantdemedlemmenesomhaddeskuttinnpengerogsikretforeningendennyehytta.

Nedalengård

Pågeneralforsamlingeni1916bledetgittuttrykkforenvissbekym-ringfordestoreogkostbareprosjektenesomforeningenhaddegittsegikastmed.NoenmenteatbyggingaveinyhytteiJøldalenvillegåpåbekostningavopparbeidelseavnyeruteristrøksom”ikkevarsåpåaktetsomdeburde”,f.eks.traktenemellomSelbuogTydal.Styretfikklikevelstøttefordevalgsomvargjort–inkludertenstorinvesteringiSyltraktene:kjøpetavNedalengård(Neøien)i1913.DetfantesdemsomhaddekritisertstyretforåprioritereTroll-heimenframforSylan.SatsingeniJøldalenogpåTrollheimshyttaganæringtilenslikkritikk,menutvikletsegaldritilnoeangreppåstyret.DetvartrossaltbredforståelsefordeinvesteringenesomvargjortiTrollheimen,derøkningenituristtrafikkenvarstørstpådennetiden,mensferdseleniSyltraktenevisteennegativtendens.ItillegginvolverteforeningensegietnyttogstortengasjementiNedalensomfikkallekritiskerøstertilfordelingenavressursenemellomdetofjellområdenetilåforstumme.Nåvardethellerselveressursbrukensomblediskutert;gårdkjøpetiNedalenvarendyraffære,selvomdentidligereeieren,JørgenB.Lysholm,nøydesegmedåforlange3000krkontantavde10000krsomgårdenkostet.Deresterende7000krskullenedbetalesmed350krperår.KjøpetavgårdeniNedalen,NeøienmedNeøienøstre,bleavstyretbegrunnetmedatturistforeningenpåforskjelligemåtervaravhengigavgårdenseierellerbruker.Derformentestyretdetvilleværemyelettereå”treffeenheldigordningmedhensyntilturisttrafikken”omforeningenvareieravgården.Enoverordnethensiktmedkjøpetvar,somstyretformulertedeti1913,”atfaagjenreistdetsynkendeturistlividisseherligefjelltrakter”.


Initiativettilhandelenbletattavturistforeningen.Lysholmvarvilligtilåselge,ogforeningengodtokdebetingelsenehansatte.Kjøpetomfattetallehusenepågården,sombestoavtostuebygninger,etuthus,fjøsogstabbur.Buskapenbestoavénhest,15–16kyrogmangegeiter.TilenfjellgårdåværevardetbetydeliggårdsdriftpåNedalen,mendetsomlikevelgjordegårdenspesiellvardensværeutmarkasomhørtetil,mellom40og50kvadratkilometer.Detmesteavdettevarsnautogværhardthøyfjellutenstørretradisjonellnæringsmessiginteresse,menforenturistforeningvardettenaturlignokverdifullgrunn.Østgrensenaveiendommenfaltsammenmedriksgrensenienlengdeavhele11kmfraStorsyleninordtilNeaisør.VestgrensenfulgteNeafrariksgrensenica.11kmtiletpunktlikevestforutløpetavGeitbekken.FraelvesvingenrettnedenforturisthyttagikkgrensennoenhundremetervestforelvatilutløpetavStoreHonktjønna.FraGeitbekkenbøydegrenseninord-nord-østligretningogpassertedetmidtersteavdetreHonktjønnene.Derfrafortsattegrensenirettlinjeøst-nordøstmotStorsylen.IdetteenormeprivatefjellrikethaddeLysholmbygdsegeihyttepåBandaklumpen,ogdennebeskjednebygningenholdthanunnahandelenogvillefortsatteieogbrukeselv,ivrigfjellmannsomhanvar,medspesielleinteresserijaktogfjellklatring.Lysholmhaddeitilleggtilsineegnevideområderleidsegjaktterrenglengernord,østforEsnaelva,avdeAngellskestiftelser.Dennejaktrettenvari1911avståtttilWilliamH.SingerogMartinBorgord,somettergårdhandeleni1913formeltstoietleieforholdtilTrondhjemsTuristforening.Selvkunneforeningennaturlignokikkedrivegården.DethaddehellerikkeJørgenLysholmgjortdesisteårene.Siden1905haddeOleA.ValsethdrevetsomforpakterpåNedalen,medenrekkeforpliktelseritilleggtilderettighetenehanhaddeiinntektogav-kastningfragårdsdriften.Valsethskulleyteeieren20kgrødog10kghvitgeitemysosthvertår.Etannetkravvarenfavnvedsomtil15.aprilhvertårskulleliggeklarvedhyttapåBandaklumpen.Valsetvarellersforpliktettilåbrytenyland,svareskattogavgift,passegårdensveiholdetc.EtviktigpunktvarogsåforpliktelseneogrettighetenesomforpakterenhaddeiforholdtilTrondhjemsTuristforening.Dissevarisintidavtaltmedeieren,menovertattavforpakterendaLysholmflyttetfragårdeni1905.Forpaktnings-kontraktenvarfornyeti1910oggjaldtforfemår.Turistforeningenovertoki1913dermedbådeselveavtalenogforpakterenfradenforrigeeierenogskullesetilathanbådeskjøttetarbeidetmed


gårdenogdeoppgavenehanvarsatttilsomturistforeningensmanniNedalen.Tilsynetidettestoreområdetfikkdermedenekstradimensjon,medvurderingavgårdsdriftenitilleggtilturisttrafikkenogturistenesveogvel.NoenumiddelbareffektpåturistbesøkethaddeikkegårdkjøpetiNedalen.I1914vardetikkeflereenn21besøkpåhyttaijuliogaugust,mens19påskegjesterhaddetattturendit.Menåretetterkunneturistforeningengledesegoveratskilligstørretrafikk,73sommergjesterog49besøkipåska.Ietparårblebesøketliggendepådettenivået,førtrafikkenøktebetydeligiåreneomkring1920,dasommerbesøketkomoppinesten150ogvinterbesøketnærmetseg100.FortsattlåNedalenetgodtstykkeetterdetoTT-hytteneiTrollheimen,mendetvarlettåseveksteniSylansomenfølgeavenriktigstrategi.MedfulltherredømmeiNedalen,vardetlettereåleggetilretteslikstyretiTrondheimhelstvillehadet.MedforpakterOleValsethvarikkesamarbeidetdetallerbeste,ogforeningensaoppavtalenmedhamdakontraktengikkutijuni1915.Dethaddeværtvanskeligåfåhamtilåutførenødvendigeoppgaver,bl.a.panelingavdensøndrestuebygningen.Etbranntilløphaddeforøvrignyligtruetdettehuset,vistedetsegunderinspeksjondennesommeren.”Merkelignokharhanikkemeldtathusetifjorpaaethængendehaarvarbrændtop,”skrevBruniårsberetningen.Detvarbegyntåbrenneitaketirommetoverkjøkkenet,ogbådetakbjelkerogtakbordhaddeståttifullbrann,førfolketpågården

Neøien, eller Nedalen gård, som ble turist-foreningens eiendom høsten 1913. Etter kjøpet rådet foreningen suverent over et enorm utmarksområde, nesten 50 km2 fra Nedalen og inn til svenskegrensen.


haddefåttslukket.Enmånedstidetterhaddelynetslåttnediuthusetogsplintretkraftigebjelker,menutenåantennebrann.Sliketingønsketforeningenåbliorientertomsårasktdetlotseggjøreoghåpetnokpåbedrekommunikasjonmedennyforpakter.FlereinteressertemeldtesegetteratforpaktningenavgårdenvarkunngjortledigiTrondheims-avisene.Foreningensåseguténbestemtkandidat,mendahanikkegodtokbetingelsene,gikktilbudetigjentilOleValseth,somslikfortsattesomfør,mennåmedavtalebareforettåravgangen.Denusikreavtalengjordenokikkeforpakterenmermotivertennhanhaddevært,ogturistforeningenvarfortsattikkefornøydmeddeninnsatsenhanlaned.”Manhaddehåpetathanopptrådtesåledes,athanikkerisikerteåmistefor-paktningen,mendettehaddeikkehjulpet,”hetdetiårsberetningenfor1916.DetvarkommetklagerpåValsethfraenkelteturisterfordiverkenhanellersønnenBersvendvilleføreifjellet,selvomværetvargodt.Dettevarnaturlignoketviktigankepunktforturistforeningen,somhaddeturistenesveogvelsometavdefremstekravenetilforpakteren.

Brev til TT fra det “fjerne” Tydal med beskjeder foran sommersesongen 1911


Sommeren1917bleOleLienfraTydalantattsomnyforpakterpåNedalen.Overtakelsenskjedde20.juni,utennoenvanskelighet,ifølgeårsberetningenfor1917.DetenestevaratOleValsethpåstoathaneide”ihvertfallén”avdetobåteneiNea.Mendetvistesegatturistforeningenvareieravdenene,ogatLysholmhaddeforærtdenandretilgårdenNedalenogfortsattskullehøretilder.Medetskifteavforpakteravgårdenvardetnaturligvislettereforturistforeningenåforetaendringeriavtalen.OleLienmåttegåmedpååsetteavdenøstrestuebygningenpågårdentilbrukforturister,ogsåutenfordeegentligeturistsesongenevårogsommer.HanmåtteogsåforpliktesegtilåskaffeførertilSyltoppen,enoppgavesomdenforrigeforpakterenikkehaddeutførtpåflereår.Nåvardetikkelengernoeproblem,ettersomsønnenpågården,IngebrigtLien,gjernelautpåtur.Denførstesommerentokhansåmangesomnitureroppognedmedturister.Heltkvittforgjengerenvarforøvrigdennyeforpakterenikke.Såseintsomi1919måtteforeningenkontaktelensmannenforåfåValsethtilåfjernesinesisteeffekterpågården.PådettidspunktblomstretturistnæringenbådeiNedalenogellersiSyltraktene.Mendettårnetsegogsåoppmørkeskyerpåhimmelen.

Proviantkjøring til Nedalshytta i 1932 foregikk med hest og slede


Storerikvollen

Værogvindsletpåbygningeneifjellet.I1920bleLarsL.ØstbyspurtomåutbedreturisthyttapåStorerikvollen,slikatregnogsnøikketrengteinn.Nåskullehanfinneenpåliteligmanntilåledeenombyggingavhytta.GeneralforsamlingenåretettersluttetsegtiletønskeomeibedrehyttepåStorerikvollen,ogdermedvarstart-signaletgåttforetnyttbyggeprosjekt–paralleltmedarbeidenevedGjevilvatnet.MedThomasAngellsStiftelserbledetgjortavtaleomleieavgrunntiloppføringaveinyhytteinærhetenavdengamle.Avtalengjaldti50år,ogdetskullebetalesenavgiftpå1krperår.Enutlodningtilinntektfordettehytteprosjektetblegjennomførtdennehøsten,ogforeningenstrofastearkitekt,HansGrendahl,bleengasjerttilåtegnehytta,somfikkengrunnflatepå20x5meter.Imars1922varenforeløpigopplaftingigangvedGammelvollsjøen,dertømmeretvarhogdpåAngell-stiftelsenesgrunn.Vinterenetterforegikktransportenavtømmeretinnoverfjellet,samtidigsomekstratrematerialerognødvendigutstyrblekjørtoppfraØstbyetterdenførstelangeetappenfraTrondheimtilTydal.Ipåska1923bledennyehyttatattibruk,fortsattmedsetereierenpåStorerikvollen,LarsL.Østbysomvert,ogmedniesenMariesomvertinne.Med14

Storerikvollen etter utbyggingen i 1937 med ny toetasjes fløy. Postkort utgitt av F. Bruns Bokhandel.


nyesengerkunnestedettaimot20gjester,ettersomdengamlehyttamedsinetoromogsekssengerstadigvaribruk.Turistforeningenhaddefraflereårtilbakehattproblemermedsamersomtokdennehyttaureglementertibrukvinterstid.Nåsånoensittsnitttilåutvidedennepraksisen.Gammelhyttableutsattforinnbruddogulovligeopphold,oglappefogdenblei1931varsletomatforeningenikkekunnegodtaat”lappenetokoppholdpåStorerikvoldgamlehytte”.Detreglementertebesøketøkteimidlertidtilforeningensstoretilfredshet,ogi1935bledetreistforslagomutvidelseavturisthytta.Sammeårbledetanskaffetetblinkfyr,slikathyttaskulleblilettereåfinneimørkeogusiktbartvær.Medtankepåhytteutvidelsenbledetsattiganginnsamlingerogaksjoneravforskjelligeslag.Bl.a.gaDagspostenoverskuddetfrasinkrone-rullingfortelefontilNedalentildetteformålet,TrøndernesMandssangforeningholdtenkonserttilinntektforutvidelsenogdetbleorganiserteninnsamlingblantmedlemmeneiTT.EnkelterøsteriforeningeninnvendteatdetvarstørrebehovforeinyhytteiFongen-områdetenneistørrehyttepåStorerikvollen,mensnartgikkplanleggingenavutvidelsensingang,medRoarTønsethsomlederavbyggekomiteenogsomansvarligarkitekt.Grunnarbeidetbleutførthøsten1936,ogEinarNygaardfikkanbudpåopptømringenfor7800kr.SamtidigbledetgjortenavtalemedThomasAngellsStiftelseromenutvidelseavdenleidetomte-grunnen.Utvidelsenkomsomentoetasjesfløyivinkelpåhyttafra1923.Gammelhyttableogsåflyttetinntilturist-foreningensdelavdetgamleseteranlegget,detteetteretforlangendefrasetereierenLarsL.Østby.Dethaddeværtenvissuklarhetomeiendomsrettentildennegamlestua.Mennåvardenihvertfallfulltogheltturist-foreningenseiendomogansvar.

et skjeBnesvangert valg

Høsten1915bledetfremmetetfredningsforslagforNedalenavTrøndelagensKredsforeningfornaturfredningiNorge,etterenidésomvarlansertavkonservatorOleNordgaardvedVidenskabs-selskabetiTrondheim.Forslagetgjaldtenbotanisknaturparki”Sylenessydligedistrikt”ogvarbasertpålovenomnaturfredningav25.juli1910ogtilleggslovenav14.juli1916somgahjemmelforfredningavstørrenaturområder.Ibegrunnelsenhetdetat”Sylene


erikkealeneetavTrøndelagens,menogsaaetavlandetsvakresteturistdistrikter.Deforrevnefjeldpartieromgisavfrodigebjerkelier,ogdenrikevegetationidissesubalpinepartierkappesmedhvaviellerskanopviseherilandet.”Forslagetbletattoppistyret,ogisamarbeidmedkretsforeningenbledetformulertetfellesfrednings-forslagforeiendommenNedalengård,medendelforbehold.Detblegjortunntakfor”saadannealmindeligforekommendetrærogplantersomernødvendigeforgaardenogdepåNedalensgrundbeliggendehyttersdrift,ellersombeboerne,turisterneellerandreveifarendetiltrængertilkaffevarmeoglignende”.Unntaketom-fattetdessuten”fremtidigrydningogbebyggelse”,”arbeidevedvasdragene”og”muliggrubedrift”.Desisteformuleringenegjordesitttilatdenopprinneligeplanenfornaturparkenvarengoddeluthuletidetendeligeforslaget.Sakenkomopppågeneralforsam-lingiTrondhjemsTuristforeningiapril1916ogfikkenstemmigtilslutningframedlemmene.FredningenbleendeliggodkjentavKirkedepartementetifebruar1917utenvesentligeendringeriforholdtilturistforeningensogkretsforeningensfellesforslagogblegjortgjeldendevedkgl.resolusjon6.juli1917.SamtidigbleogsåenstordelavThomasAngellsStiftelsereiendomidentilstøtendenordredelavSylanfredetpåtilsvarendemåte.Sommeren1916reistekonservatorHjalmarBrochvedVidenskabs-selskabetsmuseumtilNedalenforåopplevedenaturherlighetenesomskullebevaresforettertiden.TurbeskrivelsensombleinntattiTTsårsberetninggiretnærtoglevendebildeavlandskap,stemningogomgivelser,enhelhetmedelv,våtmark,skogogfjell,fuglerogdyrsomzoologenBrochåpenbarthaddeenintensfølelsefor.NaturlignokinneholderbeskrivelsenendelomdenaturforholdenesomgjordeNedalensærdelesinteressantfrabotanisksynspunkt:”MensL.drogsiglangselvebreddenmedsinfluestang,søktejegatfaaetnærmereindblikinaturenigaardensnærmesteomgivelserogstreifetsærligrundtibjerkelienpaanessetsøndenforhusene,hvorNeagjørenstoromveinedovermotSkardørsfjeldetsutløpere.Bjerkelienerherfrodigereendmanserdendeflesteandresteer;stundimellemserdenutsomenrenparkmeddenherligstejevnegræsbund.Paaandresteder,hvorbundenermermyrlændtellervekslermedstarrgroddevaspytter,ervidjekratteneovermandshøieogsaatættesaadetkanværevanskelignokatkommefrem;indi-mellempaatørrestederlysersværetueravetparmeterhøietyri-hjelmeropmedsinblaavioletteblomsterrigdomoglangselvenssandkantstaarmeterhøieSceptrumCarolinum[kongsspir]som


lysestaker.Detheledanneretbilledeavdensubalpineblomster-verdensaafrodig,somfjeldvandrereikkeoftefaarsedet.”

Salgavvannrettighetene

SamtidigbledetlagtandreplanerforNedalen.ITrondhjemsElektricitetsverkbledetiårene1915–17utarbeidetenomfattendereguleringsplanforhelenedslagsfeltetforvassdrageneNeaogNidelva.PlanenomfattetstoredeleravSylantilgodtinnepåsvenskside.DirektørJonGarstadiel-verkethaddefrasinoppvekstiMeråkergodtkjennskaptilSylanogNedalen.HanvarselvmedlemiTrondhjemsTuristforening,deltokpågeneralforsamlingeneogfikkinnblikkidesmutthullenesomlåifredningsplanenforeningenhaddegåttinnfor.Medsittprofesjonelleblikksåhanrasktatfredningenikkevartilhinderfordeplanenesomel-verketlafordetsammeområdet.”Arbeidevedvasdragene”skullefortsattværetillatt,ogdetvarnettoppdettedirektørGarstadsåforseg,istormålestokk.Iettertidkandetvirkesomdenenehåndenikkevisstehvadenandregjordeblantstyremedlemmeneiforeningen.PådenenesidengikkdeinnforenomfattendebotaniskfredningiNedalen,pådenandresidengjordedevedtaksomlangtpåveiladalenåpenforkraftutbygging.Pågeneralforsamlingeni1916varspørsmåletomsalgavvannrettigheteneiNeaoppeforførstegang–sometforslagfrastyrettilbehandlingpågeneralforsamlingenåretetter.TuristforeningenhaddefåttettilbudfraelektrisitetsverketomsalgavdevannrettigheteneiNeasomlåtilNedalengårdfor7000kr.Tilbudetgjaldtretttilvannetsamtbrukavgrunnenielveleietopptilhøyesteflomvannstand,menmedenrekkeunderpunktersomskullesikreel-verketbetydelighandlingsrom.El-verketvillemedkjøpetsikresegretttilåledeelvasvannføringitunnelellerietalternativtløp”samtandreforanstaltningertilkraftensutnyttelse”.Iframtidenskulleel-verketdessutenhakravpåbyggetomter,grunntildamsted,oppdemning,tunnel,kanalellernyttelveløp,veianlegg,kraftoverføringsanlegg,grustakogsteinbrudd,”samtandennød-vendiggrundtilkraftenshensigtsmæssigeutnyttelse”.Grunntildisseformåleneskullekjøpesfor2000krperhektardyrketmarkog200krperhektarudyrketmark.Turistforeningenfikktilbudomåsitteigjenmedretttilåfiskeielva–utenatdenne


rettenskullehindreel-verketidenønskedeutnyttelseavvannet.Dessutenskulleforeningensomførharetttilåhentevannfraelva.TilbudetfraTrondhjemsElektricitetsverkbleforelagtingeniøreneGrøndahlogKjørholtiTrondheimforenfagligvurdering,somforelåtilgeneralforsamlingen24.mai1917.VurderingenstøttetsegistorgradpåopplysningerfradirektørGarstadoghaddeenklarkonklusjon:Turistforeningenbleanbefaltsalgavrettighetene.Hvisdetikkeskjeddenå,kunnedetgåatskilligeårføranledningenigjenvillebyseg.Prisenpå7000krblebetegnetsomgunstigforforeningen.Dettevaråpenbartenvirkningsfulluttalelsefrakompetenthold.Sakenhaddeetøkonomiskaspektavbetydning,ogøkonomiskeargumentervarnoemedlemmenealltidlyttettil.Motforestillingermangletnokikkepågeneralforsamlingen,mendeblesvekketavingeniørrapportenstvilomenutbygginginærmesteframtid.Ingeniørenementeatdetvillegå”adskilligtid”førNedalenbleberørt.Generalforsamlingeni1917varenskjebnesvangerbegivenhetiTrondhjemsTuristforeningshistorie.Vedtaketomsalgavvann-rettigheteneiNeatilTrondhjemsElektricitetsverkbleenstemmigvedtatt,utenatnoendebattomsakenbleinntattiårsberetningen.Medetframmøteavbare50medlemmer,virketdetikkesomtemaethaddeførttilnoestørreengasjementiforeningen.TroligregnetdeflestemedatenkraftutbyggingvillekommeiNedalen,ogatdetvarbedreåselgeennatstateneksproprierterettighetene.Salgetav”arvesølvet”gikkaltsåglattigjennom,mensensakomøkningavmedlemskontigentenvakte”længeredebat”førdentilsluttbleutsatttilenekstraordinærgeneralforsamling.JonGarstadkunnegågladogfornøydhjemframøtetHaandverks-ogIndustriforeningensgårdiKjøpmannsgatadennevårkvelden.EntilsvarendeavtalemeddeAngellskestiftelserlengernedeielvavarogsåiorden,ogplanleggingenavkraftutbyggingenkunnestarteforalvor.Alleredevaringeniørenegodtigang.”Inntil1917vardeterhvervetensåvesentligdelavvassdraget,atmanturderegnemedåkunnegjennemføredetsreguleringogutbyggingutenårisikereforstyrrendeinngrepfraandrefalleiere,”skrevGarstaddetiel-verkets25-årsberetningfra1927.I1917varFridthjovBrunpåinspeksjoniNedalenoggaenbeskriv-elseavtureninesteårsberetning.Detvarikkevanskeligåleggemerketilatel-verkethaddefåttenfotinnenforiNedalenogatdetalleredehaddebegyntåsettesporetterseg.


”PaaNedalenfikjeghøreatderstraksnedenforpladsenfordenvordendestoredameropførtenstorboligforingeniørene.Derskalogsaaopføresstorehusforarbeiderne,sommantænkeratbeholde–ialfaldforendel–ogsaaomvinteren.Deropskalder,efterhvaderblevmigfortalt,anlæggesbaadeveiogtelefon…”DetbegynteågåoppforfolksomoppsøkteNedalenatdennedalenvillebliendret,atel-verkethaddesikretsegenretttilutbyggingavdammer,kraftstasjonerogenomskapingavlandskapet.Dettevarennåkanskjebareenskremmendeframtidsvisjon,mendettokihvertfallikkelangtidførutbyggernefikkutvidetsinerettigheter.Detteskjeddeparadoksaltnoketterenhenvendelsefraturistfore-ningen.EtteravtalenskullepengeneforrettigheteneiNeaførstutbetalesnårreguleringenavvassdragetvarfullført.Enslikferdig-stillelsekunnenaturlignokdefineresavel-verket,ogdermedkunneogsåutbetalingentreneres.Ituristforeningenvartålmodighetenvartøyddadeti1919blebedtomutbetalingavpengene,kompensertmedetrentetillegg.El-verketsasegvilligtildet,ogtilbødsegsamtidigåheveprisenpårettighetskjøpettil12000krdersomEkornåableinkludert.Styretbehandletdetnyetilbudetumiddelbartogvistesegigjenettergivendeforutbyggerinteressene.Detblevedtattåspørreel-verketomdetvilleværemuligåfåelektriskkrafttilgårdens(Nedalen)bruk.Itilleggtillotmansegåforeslåennoehøyereprisfordetutvidedesalget,15000kr,samtøkningaverstatnings-beløpenefordyrketogudyrketmarkidettidligeretilbudet.Istedetburdeprisenfordenneavståelsenblifastsattvedtakst,menteTT-styret.Dennegangsåmansakensåviktigatdettidligijuli1919bleinnkalttilekstraordinærgeneralforsamlingforbehandlingavel-verketsønskeomåinnlemmeEkornåaisittnyestore”kraftrike”iSylan.Igjenbledetsvartetenstemmigjatilstyretsanbefalteforslag,ogel-verketgikkmedpåetkjøpforde15000krsombleforlangt–ogenumiddelbarutbetalingavbeløpet.Pågeneralforsamlingeniapril1920holdtavtroppendeformannAxelSommerfeltetfølelsesladetinnlegg.Hangaforeningendebesteønskerforframtiden,særligmedhenblikkpåNedalen,somhanansåforåværeforeningensryggrad.Innleggetbleavsluttetmedeninnstendigappell,gjengittiforeningensforhandlingsprotokoll:”Maaforeningenaldrigfristestilatskillesigveddenneherlighet,hvorfristendetilbudetendmaattevære.”SommerfeltssisteordsomformanniTrondhjemsTuristforeningvar


I 1920- og 30-årene rådet ennå idyllen over våtmark, elver og vann i Nedalen


forståelige.Samtidigvardetilåundresover,ettersomverkenhan,detøvrigestyretellermedlemmenehaddemotståttdefristelsenesomvarlagtutdeseinereårene.Dethaddegittendelpengerikassenogsikretvedlikeholdogvidereutbygging,mensamtidigsattetstortnaturområdeifare.Troligsåingenforsegdeenormekonsekvensenekraftutbyggingenvillefå.Menreguleringsplaneneomfattetalleredei1917oppdemmingavetsværtstortvannmagasiniøvredelavNeapåsvensksideavgrensen–Sylsjøenpåvel11km².FradennesjøenskullevannetføresitunneltilkraftverketNedalsfosssørøstforNedalengård,ogca.10kmlengernedeskulledetbyggesennydamforetmagasin,Vessingsjøenpå2,7km².ItilleggomfattetplanenoppdemmingavEssandsjøenmedenreguleringshøydepå21meter,noesombetyddeenbetydeligneddemmingidetforholds-visslaketerrengetomkring.Dersomdetvarøkonomiogbehovforenslikkraftutbygging,vardetlitesomkunnestopperettighets-haverne,TrondhjemsElektricitetsverk(TEV),bortsettfrapolitiskmotstand.TuristforeningenhaddegittfrasegallkontrolloghaddeoverlattNedalensframtidtilskjebnen.Foreningenkunnenårsomhelstblitvungettilågifraseg”denneherlighet”hvornødigmanennville.PlanenforkraftutbyggingiNedalenhaddetårnetsegoppsomenmørkskypåhimmelen,ogdenfortsatteåhengetruendeoverdalengjennomhelemellomkrigstiden.DetoffensivekjøpetavNedalengårdbleetterfulgtavenperiodemedstillstand,utenvideresatsningpåutviklingavturismenpåstedet.Bådehyttaoggårdenbleettersettpåforsvarligvis,ogfeilogmanglerutbedret.I1922bledetf.eks.vedtattbyggingavnyttfjøspågårdentilerstatningfordetgamlesomvaridårligforfatning.Påhyttabledetetårgravddyperekjellerimorenegrusenmenellersikkeforetattsærligeendringerseinerei20-årene,daturistlivetfortsattgikksinvantegangiNedalen.EnnybåtbleanskaffetiNea,somforeløpigrantsomfør,isittgamleleie.I1927tokLarsJ.Østbyoverforpaktningenavgårdenoglevdesinesisteårder,tilhandødei1935.IløpetavdisseårenebledetgamlevåningshusettilJohnNedalsattistand.Ituristhyttablepeisenoppmurtpåny,ogdetblelagtvannledningbådetilgårdenogtilhytta.I1933solgteturistforeningen8km²avNedalentile-verketoggafrasegendameravkontrollenoverområdet.DetstorearealetlåmellomNea–Ekornåaogsvenskegrensenogvaretterturist-foreningensvurdering”avringeverdiforNedalen,idetdetkunbeståravødefjellstrekning”.Kjøpesummenvar4000kr,ogpengene


bleøremerketenutvidelseavNedalshytta,derdetinoenårhaddeværtenøkningibesøket.PågeneralforsamlingenkomformannenFridthjovBrunmedenhenstillingtilmedlemmeneomågåinnforavtalenogsliksikreenvidereutbyggingavhytta.Avtalenmedelektrisitetsverketblederetterenstemmigvedtatt.SammeårlaarkitektRoarTønsethframenskissetilpåbyggavNedalshytta,ogLarsJ.Østbytokpåsegarbeidetmedåtømreoppdettoetasjestilbyggetfor3500kr.Utvidelsenmerennfordobletsengekapasiteten,fra15til34,noedetogsåvarbehovfor.IkkeminsthaddebiltrafikkengjennomTydalenførttilatfleretokveienoppifjellet.OgtilNedalenkomdesommeren1934tilromsligeforhold,luktenavferskttreverkogduftenavnyttsengetøy.Denformelleinnvielsenfantstedvåren1935,sammeårsomtelefonennærmetsegNedalen.250telefonstolpervarhogdogkjørtframtilLøvøen,førutkjøringeniterrengetbegynteennåmensdetvarsnøåkjørepå.Finansieringenforegikkpåforskjelligvis.TEVstøttetdennetekniskenyvinningenmed500kr,CarlSchulzgaettilsvarendebidrag,ogDagspostensatteigangenkronerullingtildettetiltaket,sompåmangemåterlettetdriftenavbådegårdenogturisthyttadatelefonlinjensnartvarklartilbruk.GårdsdriftenblerammetavLarsJ.Østbysdødtidligpåvinterendetteåret,menturistforeningenvillelaenkenMarenØstbygåforpaktningstidenutdersomminstenavsønnenebleboendepågården.Menovergangenvarikkelett,ogdennesommerenbleflereavhusdyrenepåNedalensolgtpåtvangs-auksjon.IdenvanskeligesituasjonenfikkMarenØstbylitthjelpfraturistforeningen,somettergahenneforpaktningsavgiftenfor1935.ForpaktningenbleovertattavsønnenJonØstby,somimidlertidsaoppavtalensommeren1938.HansååpenbartingenframtidiNedalen.TelefonhaddedefåttpåNedalen,ogframskrittetfortsattemednyetiltakfraTrondheimelektrisitetsverksside.PågeneralforsamlingeniTTvåren1937gikkmedlemmeneenstemmiginnforågiel-verketfrigrunn,inntil2000kr,tilenveifraStuevollentilEssandsjøen.TrinnfortrinnbleutbyggingenavNea-vassdragetplanlagtogfor-beredt.Hverforsegkunnerettigheterogarealsomforeningengafrasegvirkeubetydelignok.Mennåhaddeel-verketsnartsikretsegfullkontrolltilgåigangmedårealiseredestoreplaneneforkraft-utbygging.Hvakonsekvensenevillebli,visstekanskjeingenennåpåsluttenav1930-tallet.MenatNedalenvartruet,kunneingenværeitvilom–selvomoptimistenefantes.DetsistevardenprivategiverenaveibadstuetilNedalshyttaidisseåreneeteksempelpå.


DadeavgjørendevedtakeneomNedalenblegjort,varCarlSchulzfortsattetaktivtmedlemavturistforeningen,selvomhanikkelengersattistyreogdagligledelse.Somingeniørogtekniskfag-mannhaddehani1890-årenesittetiLeirfosskomiteen,somhaddelagtgrunnlagetforutbyggingenavLeirfosseneogkommunenselektrisitetsverk.Hanhaddetidligsettmulighetenesomlåimoderneelektriskkraftogmentatdetvarnødvendigåprosjektereforetframtidigbruk,derelektriskstrømvilleværeetnødvendighjelpemiddelforalle.Iløpetavde10–15førsteårenemedoffentligstrømforsyningibyenhaddefolkflesterfartatdettevaretgodedeikkekunneværeforuten.Detvarhellerikkevanskeligåakseptereatenvidereutbyggingmåtteskje.Toavbyensfremsteturistattrak-sjoner,Leirfossene,varsterktberørtavutbyggingen,utendestoremotforestillingeneverkenibyensturistnæringelleribefolkningenforøvrig.Nårnyenaturverdiervartruet,vistedetsegathensynettilframskrittetveidetyngst,ogsåitilfelletNedalen.DennedalenhaddeCarlSchulztidligforelsketsegi.Medstoreordhaddehanbeskrevetdennaturskjønnhetenhanfantder,roenogstillhetenunderfjellene.Meniavveiningenmotdenmodernebyensinter-esser,fanthellerikkehangrunntilåprotesteremotdevalgenestyrethaddetatt.Hervantingeniørenogbymannenoverjegeren,fiskerenognaturelskeren.Nårhanvalgteslik,vardetogsålettereforandreåfølgeisammespor.

sør i trollheiMen

GjevilvasshyttaSommeren1918vedtokstyretiTTatdetikkeskullebrukesmerpengerpåRolvsjordsetervedGjevilvatnet,somhaddeværtkvarteriflereår,med50kribidragdesisteårene.”Detvarframkommetsaamangeklageroverstedetder,”bledetslåttfastiforhandlings-protokollen.KvarteretpåRolvsjordsetertiltross,haddeavisenebådeiTrondheimogiKristianiaadvartmotåtaseginniTrollheimenfradennekantenpågrunnavmanglendelosjiforhold.IårenesløphaddeTTfåttenrekkehenvendelserframedlemmerogfraandrebesøkendeidettefjellområdetometnyttogbedrekvarter–elleregenhytte.


DaavtalenmedKnutRolvsjordblesagtopp,haddeforeningenalleredesettseguteitomtsomvaregnetforethytteanlegg,påIverH.Vognildseiendomikkelangtunnadetgamlekvarteret.Togeneralforsamlingerhaddealleredebevilgettilsammen1000krtildettetomtekjøpet,ogOlafGrilstadhaddestukketutetpassendearealidetsørvestligehjørnetavdenaktuelleeiendommen.Etteretgodtsamarbeidoverlengretid,villeikkeTTkutteforbindelsenmedKnutRolvsjord,somi1919bådebleforespurtomtomtegrunnogomåholdeenmidlertidigstasjonforturistene.Menhanvegretsegfordette,oghenvistetilKariSkarsemforenforeløpigordningomdetsiste.SkarsemsetrabledaogsåmidlertidigTT-kvarterentidframover,tilogmedpåska1922.Våren1920bleOlafGrilstadsendttilOppdalforåordnetomte-kjøpetvedGjevilvatnetmedIverVognild.Prisenfordennesten10målstoretomtableavtalttil2000kr.Inovemberbledetholdtenutlodning–påjulegris–tilinntektfor”Gjevilvasshytten”,somaller-edevarblittnavnpådennyehytta,selvomdenennåknaptbefantsegpåtegnebrettet.OlafGrilstadvarstadigturistforeningensmannidennesakenogfikkmyndighetfrastyrettilåleggeinnbudpåen

Fra flere år med kvarter-avtaler var TT fra tidlig i 1920-årene tomte- og hytteeier ved Gjevil-vatnet.


gammelbygningpågårdenSlipervedLønsetkapell.Dettebleogsåløsningen.ArkitektRoarTønsethforetokenbefaringavtømmerhusetsomvartilsalgs,ogfantdengodtegnettilformålet.Snartvar”Sliperstua”foreningenseiendom,ogipåventeavflyttingenbledethøsten1921sattiganggravingpåtomta.HalvorJ.Aalbutokpåsegdettearbeidet,samtidigsomhanskulleledeoppføringenavhyttamedetarbeidslagpåfiremann.LikeførjulkomdettilbudfraVognildomkjøpavheleeiendommenfor5000kr.Styretvedtokåtilby2000krfordenresterendegrunnenpå55mål,sommanpådettidspunktriktignokmentevarutensærliginteresseforforeningen.Prisenfordennestoretilleggstomtabletilsluttfastsatttil3000kroggaTTstortframtidighandlingsrompådettestedet.TilfinansieringenavhyttavedGjevilvatnetbevilgetTrondheimkommune10000kr.ItilleggkjøptekommunensomtidligerenevntGråkallhyttafor3300kr,ogdettevarogsåpengersomblesattidetnyehytteprosjektet.NSB,somilengretidhaddeøvdetmildtpresspåTTforåetablerenyetilbudsøriTrollheimen,fulgteoppmedenbevilgningpå5000krtilGjevilvasshyttabådei1920ogi1921.PådennyeDovrebanenarbeidetstatsbaneneforetsågodtpassasjer-grunnlagsommuligogforgodetilbudinnenfjellturismeiover-kommelignærhetavetstasjonsstedsomOppdal.Statsbidragetdisseårenelødhhv.på1500og2000kr,mendissebevilgningeneforhindretlikevelikkeatturistforeningenmåttetaoppetlånpå

Storli ble naturlig knyttet til trafikken omkring Gjevilvatnet


40000krforåfådetteprosjektetihavn,paralleltmeddearbeidenesomvarigangpåStorerikvolleniSylan.Påettervintereni1922varoppføringenavGjevilvasshyttaigang,ogdengodtover100årgamleSliperstuablesattistandtilennyfunksjon,kombinertmedettilbygginyematerialer,levertavJacobDigreiTrondheim.TegningenetilanleggetvarlevertavarkitektHansGrendahl.Ijulidetteåretblehyttatattibruk.VertinnaMaritHolmhaddepåforeningensregninggåtttreukershusstellkursibyen,ogkunneinntaplassenvedkomfyren,somvarflyttetoverfraSkarsemsetra.FøråpningenforetokarkitektHansGrendahlogLudvigSivertsenenbefaringogmenteanleggetvargodtnok,selvomvannforsyningenennåikkevardenbesteoghyttabarehaddeetprovisoriskutedo.Uthusbygningskullekommeetterhvert.Åretetterbledetkjørtoppmaterialertilvedbodogsmurningsbu,ogdetbleavtaltleieavgrunntiletnaustmedKnutRolvsjord,somaltvarblittfastmelkeleverandørtilhytta.MedetnyttfastknutepunktvedGjevilvatnetbledetsattigangoppvardingavforskjelligerutertilogfradennyehytta,bl.a.overOklatilStorli.Båtbleetnødvendigframkomstmiddelforturervestover,ogdenblekjørtframtilOsenavHalvorAalbusommeren1924.Dennødvendigetilknytningentilvannetfikkforeningenogsåtilåengasjeresegitiltakforåbedrefiskebestandenidenstoresjøen.Rolvsjordvarogsåmedpådettearbeidetsammenmedenrekkegrunneieremedstrandrettogenstormengdeørretyngelsattut.GjevilvasshyttalåiutkantenavTrollheimen,menveienvarlikeveldrøyfordensomkomgåendefraOppdalellerVognill.I20-årenebredtebilbrukensegoverstoredeleravTrøndelag,ognåddeetterhvertogsåskogsveierogseterveier.Bilenetoktilånærmesegfjellet,ogturistforeningenmåttetastillingtilhvorlangtdennetrafikkenskullefågå.Genereltvarholdningentilbilensomframkomstmiddelpositiv,selvblanteldremedlemmer.CarlSchulzvarenavdemsomhilstedenvelkommen,ogsågjerneatdenblebrukt,sålengedenbrakteflerefolktilfjells.TilGjevilvatnetogSkarvatnettillotseter-eiernekjøringfordeveipliktige,dvs.grunneieresomhaddeansvarforvedlikeholdet.Enavgiftpå3krperturgjaldtforkjøringidetteområdeti1930.SomgrunneiervarTTblantdemsomkunnekjørebilinntilGjevilvatnet,ogdetblebestemtatrettenkunnebenyttesavstyremedlemmeneoghyttebetjeningen.Allemåtteværeforberedtpåendelstoppunderveispåseterveien,somialthaddeca.20grinderpåveieninnoverfraVognill.


Skogplanting

Medlemmeneavturistforeningentrivdesihøyfjellet,menkunneogsånytenaturenidenskogkleddeNedalen,blantkjempefurueneiFolldalenogidenfrodigevegetasjoneniSvartådalen.Skogenvari20-åreneåpenbartbetraktetsomenkvalitetifjellet,ogskogreisingblesnartenarbeidsoppgavepåliklinjemedklopplegging,vardingogstaking.DetvarikkeminstFridthjovBrunsomivretforskog-plantingen,derturistforeningenkominnietsamarbeidsometterhvertomfattetDetnorskeSkogselskap,TrøndelagSkogselskap,speiderbevegelsenogTrondheimfolkeskole.Deførstegranplanteneblesattnedi1927vedJøldalshyttaogfortsattesnartvedGjevil-vasshytta,medinnhegningavplantefeltenebeggesteder.VedTroll-heimshyttabledetutførtendelgrøfting,mensenplanomplantingavgranvedNedalshyttaikkeblerealisert.TTgikktilinnkjøpavhakkertilarbeidet,ogdetbledenførstesommerenbevilget300krtilhytteoppholdforspeiderguttenesomskulleutføreplantingen.SidenblegutterfrafolkeskoleniTrondheimtattmedpådettearbeidet,somfraTTssideblefulgtoppavMagneHaave,somvarlæreridetsivile.Arbeidetpågikktresomrepårad.VedJøldalshyttabledetdessutensnartanlagtenfjellhageavkonservatorHøeg,somi1931fordetteformåletbletilbudtfrittoppholdpåhyttasammenmedenassistentiåttedager.Fjelletskullebådeklesogkultiveres.

ulykkEn I FoSSåDalEn

I påska1922, mens Gjevilvasshytta var under oppføring, tok et snøras tre menneskeliv i Fossådalen, ingeniør Karl Bryn, kontorsjef Lai Johns og kontorsjef Malthe-Sørensen, som alle var medlem av foreningen. Det var under et forrykende uvær skjærtorsdag13. april ulykken skjedde, og de tre skiløperne var på vei fra Skarsemsetra ved Gjevil-vatnet til Trollheimshytta da de ble rammet av skredet. Ved Riaren hadde de tre søkt ned i Fossådalen for å komme i le for været i stedet for å gå ruta gjennom Slettådalen. Nede i dalbunnen hadde de trolig stoppet for en rast da skredet kom og fylte en stor del av dalen. Til leteaksjonen sendte turistforeningen 25 mann fra Trondheim. Dessuten deltok mannskaper fra underoffisersskolen og garnisonskompaniet, samt medlemmer av Sp.kl. Freidig. Aksjonen varte helt fram til 10. mai, og deltakerne bodde i denne perioden på Trollheimshytta og i kvarteret ved Gjevilvatnet. To av de omkomne ble funnet i leteaksjonen, mens den tredje ble funnet av fjellvandrere i pinsen seinere på våren.


DRaMa På BlåhaMMaRSTugan Bare et drøyt år etter skredulykken i Trollheimen gikk det enda flere liv i turistforeningens fjellområder. Under et innbrudd og en påsatt brann på Blåhammarstugan på svensk side av Sylan omkom den 36 år gamle Trondheimsmannen Johan Rognhaug sammen med hele den svenske betjeningen på tre personer. Rognhaug var mangeårig medlem av foreningen og en velkjent gjest på turisthyttene. Det var på hjemvei fra sin vanlige tur i grensefjellene at han ble rammet av brannen. Fredag 24. august 1923 gikk han alene fra Sylstationen etter at han var blitt bedt av sin arbeidsgiver, Den Norske Handelsbank, om å returnere til Trondheim snarest mulig. Planen var å gå til Storlien neste dag og ta toget til byen derfra. På Blåhammar-stugan forberedte personalet seg på å avslutte sesongen denne helgen, og Rognhaug var eneste gjest på hytta natt til 25. august. Etter at alle de fire personene på hytta var gått til ro, kom det ubudne gjester til Blåhammarstugan, tre svensker og en nordmann som var ute etter pengebeholdningen etter sommerens turistbesøk. Rognhaug overrasket trolig inntrengerne og ble sannsynligvis skadd eller drept i et forsøk på å hindre dem i å utføre sitt forsett. Samme skjebne led vertinnen, den 17-årige Anna Aune, den 14-årige drengen Birger Norén og den 25 år gamle kokka Alma Jönsson, alle fra Storlien.Etter udåden satte tyvene turisthytta i brann, og den var fullstendig nedbrent da folk kom til tidlig lørdag morgen. Etter hvert ble det klart at det dreide seg om en fryktelig mordbrann.

Litteratur: Rolf Eriksson: ”Blåhammarstugans dramatiske händelser”(2009).

gavE TIl SvEnSkEnE

Etter en strabasiøs tur i grense-fjellene i slutten av 1920-årene, samlet en gruppe friluftsmenn fra Trondheim penger til ei hvilebu eller nødherberge på ruta mellom Storerikvollen og Blåhammarstugan. Innsamlings-aksjonen foregikk i samarbeid med Dagsposten våren 1929. Hvilebua ble tegnet av den kjente trondhjemsarkitekten Claus Hjelte og satt opp på svensk side av grensen, ved Ena, østnordøst for Storerikvollen og sør for Blå-hammarstugan. Tømmer var skaffet fra Kluksdalen. Bua fikk svensk navn, Endalsstugan, og ble av svenskene betegnet som et nødskydd. Like ved bua ble det reist et klokketårn. Klokke ble skaffet fra Kystad gård på Byåsen. Den hadde innskriften ”Singsaas 1870” og fikk nå en ny funksjon som varslingsklokke for folk i fjellet.

Stormklokka og hvilebua ved Ena.


Orkelsjøhyttta

EngasjementetifjelletsørøstforOppdalstartettidligi20-åreneforåskaffeenforbindelsemellomKvikneogOppdal.IførsteomgangvarforeningenuteetterenkvarteravtalemedensetereieriterrengetomkringOrkelkroken,ogdetbletattkontaktmedfleresetereiereutenatdetbleinngåttavtale.Hovedproblemetvaratsetrenevarsmå,medhussomegnetsegdårligforinnkvarteringavturister.KnutSolbuvarenavgrunneiernesomvillesetteistandsiseterogleiedenborttilturistforeningen.Hanfikkdatilsvaratforeningenvaruteettereitomtiområdet.Løsningenblelikeveleneksisterendebygning.I1923bledetgjortavtalemedgårdbrukerI.K.Aalbuombrukavhansseter,ogarkitektRoarTønsethutarbeidettegningeroverettilbyggtildengamleseterstua.Turistforeningenhaddepådettetidspunktnettoppgjennomførtstorearbeideroghaddeikkestoremidlertilrådighet,mengikklikevelvideremedsakenettersomNSBlovte2000kristøttetildetnyekvarteret.PlanenblesnartnoeforstyrretavetprivatinitiativfraeierneavBorkhussetreneiSåttel-dalen.JohnogPederBorkhushaddegåttsammenometkvartermed12–15sengeroghaddedermedtilfredsstiltbehovetforfjellvandrereidetteområdet.AalbusetravedOrkelkrokenlåikkemerenn1¾timesmarsjfraBorkhussetrene,slikatTTbegynteåsesegometnyttalternativlengervestover,itraktenerundtStoreOrkelsjø.Herbledeti1924innledetforhandlingermedforeningensmangeårigemedlem,byfogdLøckeomkjøpavhanshyttevedSjøsetrapånord-

Med Orkelsjøhytta “erobret” TT et nyttfjellområde.


vestresideavsjøen.Åretetterblehyttakjøptfor4000kr,halv-partendekketavetbidragfraNSB.Frastatsbanenefikkforeningendessuten–viaDNT–brakkematerialerfraDrivdalensomblebrukttiletpåbyggavtosoveromoggang.Orkelsjøhyttableumiddelbarttattibruk,medeierenavSjøsetra,IngebrigtRødvei,somvert.I1926fikkforeningentilbudomtoandrejernbanebrakkerpåKongsvoll.Beggevarentidaktuelleforgjenbruksomuthus-bygninger,denenepåOrkelsjøhytta,denandrepåGjevilvasshytta,førmantakketneitilmaterialene.SamarbeidetmellomTTogNSButvikletsegvideredaforeningenfikkinnvilgetfribillettvedinspeksjonsreiserellerlignende,ogsammeårtegnetTrondhjemDistriktavNSBsegsom”livsvarigmedlem”iTTmedenengangs-innbetalingav100kr.ToåretterdekketNSButgiftenedaforen-ingenprodusertereklame-materiellfordetengelskemarkedet.PåBorkhussetervarTTsplanerforstyrretaveiernesprivateinitiativ.Menforeningengaikkeslipppåtankenomåetableresegderoginngikki1925enkvarteravtalemedMaritBorkhusmot50kribidrag.Avtalenomfattetettersynmedvardingeneiområdet.Besøketdenførstesommerenvarlittover20,omtrentdetsammesompåOrkelsjøhytta.

Ved Orkelsjøen

”Hererdetaltsaa.DetteerOrkelsjøen.DenneTaushed.DetersomStill-hedensynger.Vier1100MeteroppeoverHverdagen.Grøngraat,brungraat,lysegraat.OgOrkelhøhæversigoverSøensomenKegle.DenminderomVesuv.MondennogensindeskuldesprudeIld?SyvtimervarTurenheropfraOpdal.OpgennemLienunderOlmenberget.SaaforsvinderTrærneogvieriSkaret,serendnuengangdenbredeBygd,ogTrolheimenshvideTinderlangtinde.Vigaarind-overHøifjældet,øde,graat,ensomt.VigaaroverenSnebræ,underdenfosserVandet,snorsigiKatarakternedtilElven,dergaardybtnedeiDrivdalen.”Fra artikkelen ”Ved Orkelsjøen” i TT-årboka for 1927, skrevet av den danske forfatteren Jørgen Bukdahl, som oppholdt seg på Orkelsjøhytta i 1,5 måned sommeren 1926 og skrev boka ”Det skjulte Norge”.


skiFtende kvarterer

Tiltrossforallnybygging,utvidelseroginvesteringiegneeiendom-mer,varTrondhjemsTuristforeningavhengigavprivatekvartererforenforsvarligtilretteleggingifjellområdene.Dettehaddeværtendelavforeningensstrategiheltfrastartenisluttenav1880-årene,ogutoverpå1900-talletvardetfortsattvanskeligåtenkesegetrutenettutentilleggavslikeprivatebevertnings-oginnkvarteringssteder.ITrollheimenhaddedenyehytteneiJøldalenogvedGjevilvatneter-stattetleidekvarterer,menstadigvarBortistuStorliTT-kvartervestiTrollheimen,derforeningenfikkennystasjonpåKårvatni1920,etteravtalemedeierenJosvaHalle.Dessutenfikkforeningenmidti20-åreneenfotinnompåRøstadseteriVindøladalen,deravtalengjaldtfiredobbeltsengersommerstid.ISylanvarStugudalgårdetfastturistkvarter,medOlaStugudalsomvertheltsidendenførstetrafikkenkomigang.I1928fikkstedetkonkurransefradenprivateVæktarstua,mengreideseglikevelbra,ikkeminstfordidetblebygdbilveioppfraTydal,ogstadigflerereisendetoksegoppiStugudalen.TuristforeningenvarfornøydmedenslikutviklingoganbefalteatveienblebygdvidereovermotRøros.EtannetkvarterfrapionértidenvarStorelvvoll,sometternoenårutenformellkontakt,igjenblefastTT-kvarteri1920.Nåvardetandregenerasjon,AbrahamStorelvvold,sominngikkavtaleomplassspesieltforTTsmedlemmermotetårligbidrag.For100krvarforeningensikretsekssengerogoppholdipeisestuaituristhyttavedRiasten,omtrentmidtmellomStugudalenogAursunden.EnnykontraktfrasammeårbleinngåttmedMagnusKluksdalpåfjellgårdenKluksdaliMeråker.Hanhaddealleredei1913merketeiruteoverKlukskaftettilStorerikvollenetteravtalemedTT,ognåbleenformellordningometseks-sengerskvarterpågårdensattiverk.Detførsteåretbledetnotertetbesøkstallpå103,ogdetteøktefraårtilår,tilentoppi1934dasåmangesom934gjestertokinnidettekvarteret.IkkeminstsøktemangesvenskertilKluksdal,entendekomfraStorlienellerTeveldal,sombeggevargunstigestederåstarte/avslutteenturiSylenesommersomvinter.ForMagnusKluksdalblefjellturismenenbetydeligbinæring,oghanhaddepåsluttenav20-talletplaneromåbyggeeihyttevedBlåhammarkleppen.Hansøkteturistforeningenombidragtilprosjektet,menfikkingenhjelpfradenkanten,ogplaneneblelagt


vekk.PåKluksdalhaddehannokågjøre,ogstedetovertoknoeavdenrollensomGilsåhyttehaddespiltfra1889ogframtil1912,dadenikkelengervarbebodd.Gilsåhyttevarforøvrigennåikkeheltuteavbildet.I1924fikkturistforeningentilbudfraeierenNKS(NorskeKvinnesSanitets-forening)omkjøpavdennehytta,somopprinneligvarbygdavSelbokobberverk.Befaringbleforetattpåskisåsnartdetbleskiføresammeår,menendteikkemednoenytteiendomskjøp.I1925anmodetPerVinjestyretomåvurderelosjipåSondalen(Sunndal)vestforMeråker.Stedethaddeværtaktueltsomkvarteralleredei1903,daAxelSommerfeltogLudvigSchulerudhaddeværtpåbefaringidisseskogtraktenemellomSelbuogMeråker.DaforslagetblebraktframigjenavVinje,opplysteformannFridthjovBrunat”dissetrakternustårforturforbearbeidelse”.Dettokimidlertidennånoenårføravtalenmedeierenavgården,AxelSona,bleinngått.Førstfra1931stotisengeroppreddforfot-ogskiturister–utenatdeblebruktsåsværtofte.NoenstortrafikkopplevdeikkefolketpåSondalen,selvomstedetlåpraktisktilforturerfrastoppestedetSonapåMeråkerbanen.I1925dukketigjentankenoppombrukavdengamlehyttaKvittyteniKvernfjellet.ForslagetgikkutpååflyttehyttatilStormoen,slikatdenbleliggendegunstigeretilforturisttrafikkenmellomSelbuogTydal.Derdenstobledenbetegnetsom”utjenligsomkvarter”.KvittytenvaropprinneliginspeksjonshytteforkvernsteinsdrifteniSelbufjelletogblegitttilTTigaveavbrukseierPaulH.BirchiSelbui1903.Birchforbeholdtsegrettentilåbrukehyttatiljakt,menellersskulledentjenesomkrypinnforvandrereidettefjellområdet.Hyttabødpåprimitiveforholdogblelitebruktiårenesomfulgte.PlanenomflyttingtilStormoenbleholdtilivetil1929,dadenblelagttilside.IstedetblehyttaåretettergitttilbaketilfamilienBirch,vedbrukseierenssønnGunnarBirch.SamtidigbledetåpnetetkvarterpåSulåmoiFærentraktene,somvaretnyttområdeforturistforeningen.Eierenavdenfjernefjellgården,HenrikSulåmo,varneppesærligvanttilåstelleforbesøkendeogmåttetåleklagerettersinførstesesongsomvert.Pågeneralforsamlingeni1927haddeFridthjovBrunorientertmedlemmeneomatstyretvilleforsøkeåfåkvartererpåFosenogi”Trøndelagensskogdistrikter”.Noenetableringidetførsteområdetbleikkerealisert,mensenvissspredningtil”skogdistriktene”gjordeforeningenihvertfallenkelteforsøkpå.PåLiavollen,enhalvmilsørforStormoen,bledetinngåttavtalemedeierenJohnH.Lien


ombrukavetseterhusmedtrerom.Omsommerenkunnealmin-neligseterkostserveresfordefiregjestenedetvarplasstildersam-tidig.BaretoåretterfikkTTkvarteravtalepåStormoen,derKristenN.Evjennettopphaddebygdnyseter.HergjaldtavtalentoromogdetsammeantallsengersompåLiavollen.DetonyekvartereneiRoltdalenvarstrategiskvalgtavturistforeningen,midtideskog-trakteneFridthjovBrunnokhaddetenktmestpåiplanleggingenavdenvideredriften.LiavollenogStormoenlåbeggegunstigtilforturerifjelleneøstforSelbuogvideremotTydalogSylan,ogsærligdetsistestedetblebrabesøktdenesteårene,bådeomvårenogsommeren.Itoppåret1934haddeStormoen55gjesteripåskaog38påsommerbesøk.Mensuksessenbleikkevarig.Iandredelav30-talletavtoktrafikken,sengetalletbleredusertfrafemtilfire,ogi1938fantikkeKristenEvjendetlengerregningssvarendeåholdehyttabetjentogmåtteoppgikvarteret.Liavollentokimidlertidfort-sattimotturfolk.Likeheldigvarikkealleforsøkenemedåspretrafikkentilnyeområder.I1934bledetbesluttetåinndrakvarterenepåSondalenogSulåmo.Hyttebøkerogvimplerskulletilbakekallesogpunktumsettes.Beggedissestedenelåutenforallfarveifordentradisjonellefjellturismen,ogforeningenfikkennyttigerfaringomhvordetikkevarlønnsomtåsatseiframtiden.DørableforøvrigståendepågløttiSondalen,ettersomAxelSonatoåretterigjenfikk50kravforeningenforåholdefemsengerklareformedlemmeravTT.SamtidigaksepterteforeningenettilbudfraO.H.BrendryenomkvarterpåFjellægret,vestforKvikne,ogsådettefor50krogfore-løpigforettår.Utenforallfarveilåiendastørregradeneiendomsomtemmeligoverraskendekomheltavsegselvpådennetiden.DettevareihytteiNordreisaiTromssomturistforeningeni1927fikkigaveavher-tugenavWestminster.GavenbleformidletgjennomdenengelskekonsuleniTrondheim,FrancisKjeldsberg.Hyttavarverdsatttil3000krogbestoavfiresoverom,spisestueogkjøkken,medenbeliggenhetåttemilfrasjøen.TTsåsegimidlertidikkerådtilåbeholdehytta,somalleredeåretetterblesolgt.Enprispåbare600krviseratmarkedetikkevaraltforgodtforenslikhandelsålangtnordilandet.


50-årsjuBileet og schulz’ gave

16.desember1937rundetTrondhjemsTuristforening50år.JubileetblefeiretpåBritannia,derforeningensførsteformannCarlSchulzstofortoavhøydepunktene–førstmedsittforedragomturistlivetigamledagerogderettervedåoffentliggjøresinjubileumsgavepå10000kr.Noebestemtformålmedpengegavenbleikkekunngjortpåfesten,menSchulzavslørtemeravdeplanenehanhaddepåetmøtemedformannenThorTharumnoendagerseinere.PengeneskullebrukestileituristhytteitrakteneomkringFongen,RutenogMelshogna.DenbetydeligepengegavenfraSchulzbleinntilvidereinnsattpåegenkontoiRealkreditbanken.Itilleggtilgavenhaddestyretover-tattetkonkretformålmedgaven,menfikkselvforetadenendeligelokaliseringen.Påetstyremøteijanuar1938blestyremedlemmeneenigomatdennyehyttaskulleoppføresvedRamsjøen.Styretfikkstøtteidetteavgeneralforsamlingentidligijuni,derikkemerennca.30medlemmermøtteopp.Franåsto”Schulzhytta”påturist-

Fra 50-årsfesten i TT i Palmehaven på Britannia Hotel.


foreningensarbeidsprogram,medstedsangivelsen”vedRamsjøen”.ForhandlingeromtomtbleinnledetmedgrunneiereiAunegrenda.SekretærOlafJenssenforesloateldremedlemmeriTTkunneinnkallesforådiskuterehytteplaneneogdanneetorganilikhetmed”deeldresråd”iDNT.Styrethadde”megetsympati”forforslaget,menmentelikevelatstyringenavsakenmåtteliggetilstyret.Høsten1939forelådettoanbudpåoppføringav”Fongen-hytta”vedRamsjøen,detenefraOlausAunefraTydal,somkunneleverehyttaferdigoppsattpådenaktuelletomtafor8–9000kr.ArbeidstegningenevarmeddetførsteventetfraarkitektRoarTønseth,oghandelsbestyrerHilmoiTydalskullefåenlisteoverdematerialenesomtrengtestiloppstarten.Styrettrengteimidlertidlitttidtilåreduserekostnadeneipro-sjektet,såvinterengikk–ogvårenkommedennyvirkelighet.DethjalpliteatTønsethtidligpåsommeren1940haddeetnyttutkastklart,ogdestipulerteutgiftenevarreduserttil6000kr.TegningenebleriktignokgodkjentogsendttilOlausAune,påskyndetavetoptimistiskflertallsvedtakistyretmidtijuni:”Detkundeikkeindsesatdeforeliggendetidervaravdenartatarbeidetavdengrundburdeutsættes.”OlafJenssenogsuppleantenW.D.Larsenstemteimotågåvideremedsakenslikforholdenevar,ogdetvistesegsnartatdevardemestrealistiskeisaken.SnartsattekrigenenstopperbådefordennehytteplanenogmyeavdenøvrigevirksomheteniTrondhjemsTuristforening.

Fellesturene ga medlemmene følelse av tilhørighet og samhold.


Påuvisskurs–1940-45

til Fjells etter Frihet Tidligsøndagmorgenden7.april1940varenavperrongenepåjernbanestasjoneniTrondheimtettpakketavturfolk.DetvarsnartavgangpåMeråkerbanen,ogenhelvognvarstappetfullavskiogstaver,mensfolkfylteoppdetsomvaravsitteplasserpåtoget,ogstabletstinneryggsekkeribagasjerommene.Såbledetblåstklar-signal,ogturenvarigang,ennyfellesturmedTrondhjemsTurist-forening.Vel200haddemeldtsegpådennegangen.Turkomiteenvarforlengstvanttilstoregrupperogtrangetogkupeerpåveitilogfra.NågikkturentilFlornes,deraltutstyretskulleut,ogskieneogryggsekkenetaspåforenmarsjtil”Skarvene”somdetstoipro-grammet.FormangevarterrengetinnoveriSelbu-fjelletukjentområde,ogdetvartrygtoggåsammenogfølesegivaretattbådeavfellesskapetogturledernefraturistforeningen.Etterpåkarakterisertekomiteenturensom”megetvellykket”.Snøforholdenevargodedennevåren,ognårværetslotil,varaltsåbrasomdetkunneværetilfjells.Slitne,mensårefornøyde,drodeltakernehjemtileinyarbeidsukeibyen.Detblesnartennyogannerledeshverdagnårdentyskeokkupa-sjonenvaretfaktumtirsdag9.april1940.Etterdetførstesjokkettokfolkforsiktigeskrittutisinnyetilværelseunderstrengbevoktningogkontrollogtilpassetseggradvisdenyebetingelsenesomvarsattsåkontantogbrutalt.Motsommerendetteførstekrigs-åretstyrtemangesingangetilfjells,derdetmerennnoengangføltesfriereåpuste.Turfolketvarimidlertidikkealeneifjellet.Ihvertfallvardetklaresporettermilitæremannskaperpåhyttenedaturistforeningenåpnetsesongen.Pånoenavhyttenebledetregistrertskaderpådørerogvinduer,redusertematvarelagre,bortkomnefiskeredskaperogpersonligeeffekter.FraJøldalshyttameldteBeretHaugumominnbruddsistimai.Dersomellersvardettehelstsporetternorskemannskapersomhaddeoppholdtsegifjelletetterdemobiliser-ingen.Framyndighetenevarreaksjonenraskogimøtekommende.Innenriksdepartementetinnrømmetstraksenerstatningpå520kr


tilTrollheimshyttaog300krtilJøldalshytta,beløpsomogsåskulledekkevaskavgulvogsengetøy.Styreogorganisasjonvarfastinnstiltpåatvirksomhetenskullegåsingang,mendetvarhellerikketilfjellslettåblikvittdenbeklemmendefølelsenavokkupantenesnærvær.KrigenhaddealleredesattsinesporiTrollheimen,ogNedalshyttahaddeogsåhattubudnegjester.Meningensoldatervarlengeråsedadeførstefjellvandrernelautpåtursistijuni.InnoverJøldalen,innmedGjevilvatnetoglangsFollakunnedefornoendagerleggekrigenbakseg,kanskjeforenstakketstundglemmedendystresituasjonenlandetstooppei.Detvarneppelett,mensværtmangetokihvertfallturenoppifjelletdennesommerenforåkommesegunnakrigen,tvangstiltakogtyskesoldater.BesøketiTrollheimenvarrekordstort,med437gjestedøgnpåJøldalshytta,434påTroll-heimshytta,enøkningpånærmere20%beggestederiforholdtilsommerenfør.ISylanvarbesøketimidlertidnoemindre.Derhaddekrigenfestetsittfastegrep,medstrengkontrollavtrafikken,hvoruskyldigdenennvar.Etkravomgrensepassvarinnførtforferdselidetteområdet,ognoenkryssingavsvenskegrensen,overtildetnøytrale,frieSverige,komikkelengerpåtale.TThaddevurdertomhytteneidetheletattskulleåpnes.Sylanvarikkestedetådraomenvillefølefrihetenifjellet.Likevelbledetgjortetforsøk,ogMagneUnsgaardtokpåsegjobbenmedåholdeNedalshyttaåpenmot20%avinntektenefornattelosjiogitilleggtaslåttenpågårdenforegenregning.Detgikksomstyrethaddefryktet.Besøketfaltfra566i1939tilbare101sommeren1940.Fordefåsomkom,føltesomgivelseneekstradystreettersomgårdenstoutenforpakteretteratJohnØstbyhaddegittsegi1939.Slåttenvarsattbort,oghusenelåmedstengtedører.PåStorerikvollenvardetogsåstilleogfolke-tomtdetteåret,sådennyetelefonenpåhyttableståendeutbrukt.Ingenhaddetattpåsegvertskapetidenvanskeligesituasjonensomvaroppstått.Noenlønnsomhetidriftenhervarlitesannsynligetteratdetvarsattbomfortrafikkenfrasvensksideavgrensen.DetstoreinnrykketiTrollheimengalikevelhåpomatforeningenihvertfalletstykkepåveikunnedrivessomnormalt,selvomtidenedramatiskvarforandret.Pågeneralforsamlingenfor1940,holdtsåseintsomoppunderjul,bledetlagtframpositivetallfraTrollheimenoggittstøtteforenvideredrift,sånormaltsomdetlotseggjøre.Årbokautebledetteåret,detvarettsignalomataltikkelengervarnormalt.Mendetvarfleregodenyheterivente.Pådennestegeneralforsamlingen,iHarmonienmidtijuni1941,kunnede


140frammøttegledesegoveropprettelsenav”TrondhjemsTurist-foreningsVennersFond”.FormannistyretfordetnyefondetvarFridthjovBrun.Ethovedformålvedtiltaketvaråbidratilstørrevedlikeholdsarbeidereiendommeneiforeningen,ogfradetnyefondetvardetalleredetilførtnærmere5000kr.DetmesteavdetteskullebrukespåNedalengård,derdetdennevårenblegjortavtaleomennyforpakter,OliverRotvold.Snartinntokhanfjellgårdenmedhåpomutkommeforsegogsine.MedifølgetoppoverdalenvarkonaIngeborg,åtteunger,trekyrogenflokksauer,samtenhestsomTThaddehjulpethammed.Påskebesøkethaddeøktdeflestestederiforholdtilåretfør,tiltrossforatNSBikkelengerkunnesetteoppekstratog.Busstrafikkenvarnoebegrensetavdensparsommetilgangenpådrivstoff,somiendasterkeregradgjordekjøringmedprivatbilvanskelig.I1941gikkdetennådagligenbussfraTrondheim,viaMeldaltilBerkåk,ogrutatilRindalvarfortsattidrift.Transportproblemenetiltross,bledetennygodsommeriTrollheimen,medsoliderekordtallpåhyttene,718gjestedøgnpåJøldalshytta,717påGjevilvasshyttaog683påTroll-heimshytta,dvs.enøkningpågodtover60%.Frastyretvardetbedtomat”foreningensmedlemmermåviseforståelseomikkekostenblirsomigamledager,”mendettesåaltsåikkeuttilådempelystenpåenfjelltur.Kaffevarfortsattåfå,ogtørstenkunneellersslukkes

Betjeningen på Storerik-vollen i påska 1940, med Ragnhild Lien som vertinne. Tett inn mot svenskegrensen fikk denne hytta snart merke konsekvensen av krigen.


med”selters,brusogSolo”ifølgeinformasjonenfraTT-styret.VertinnenepåJøldalshyttaogGjevilvasshytta,BeretHaugumogIngeborgTverdal,drevforegenregningogkunnegledesegoverbrafortjeneste,mensTrollheimshyttabledriftetavforeningen,medbetjeningpåfastlønn.ItryggavstandfrademestkrigsutsattefjellstrøkhaddeogsåHannaRøtveipåOrkelsjøhyttagodtbesøk;179overnattingervartoogenhalvgangsåmyesomåretfør.Langtinnifjelletkunnedenhardevirkelighetensyneslangtunna,menkrigshverdagenvarlikevelikkelangtavsted.Sompåkrevdekstrautstyrisekkenlåbådebrødkortogfettkort(restaurantkort),sommåtteforevisesogklippespåhyttene,oglegitimasjonskortetvarobligatoriskuansetthvormangikk.

Iløpetav1941passertemedlemstalletiTT2500oghaddeøktmedover350sidenkrigsutbruddet.Vekstentryggetøkonomien,ogdetblesatsetfriskpånyårbok,medFridthjovBrun,ArneFalkangerogGunnarBirkelandiredaksjonen.ÅrbokabledetteårettilegnetCarlSchulzogskulleforleserneblienlitterærturtilbaketilgamledagerogtilenfjellverdenutenpregavufredstider.DetenestesporavkrigvaråfinneiEinarWoldsartikkelomenturiTrollheimensommeren1940.”Kunnedetblinogenfjellturiår?Detblevelnærmeståtellepåknappene,menisluttenavjuliblevfristelsenforsterk.(…)Ombordpådenoverfylte’Orkla’fikkmanbekreftetatTrollheimenavforskjelligeårsakervariskuddetiår.”Foreningenøkteiantall,ogfølelsenavåståsammenomgamlerettigheterfikkfleretilåvågesegoppiSyltraktene,derNedals-hyttafikkenkraftigøkningmed406gjestedøgnsommeren1941.Storerikvollenvarfortsattikkebetjentpåordinærmåte,menMarieNygårdholdtdøreneåpneforovernatting,utenbevertning,noe134gjesterbenyttetsegavdenandrekrigssommeren.EnnåvarbilrutatilTydal(Hell–Ås)idriftmedendagligturtirsdag,torsdagoglørdag.DetosistedagenefortsatteturenopptilStugudal.Arbeidetmed”Fongenhytta”vedRamsjøenstoistampeetteratensøknadomoppføringvaravslåttidepartementet.MaterialenesomvarinnkjøptlåinntilviderelagretpåAuneiTydal,ogingenvisstenårdekomtilåblibrukt.ITrondheimbledetoppbevartsengetøyogannetutstyrsomvarskaffettilveie,ikkeminstvedhjelpavTTsdamekomitésomvaroppretteti1939.Tidenbødpåmyeuvisshetogsåifjellet.Sommeren1941tiltrådteReidarJørgensensomnysekretæriTrondhjemsTuristforening,etterAntonJacobsensomhaddevært


konstituertetterOlafJenssen.Jørgensenvarenkjentmannifleresammenhenger,ikkebareforelevenevedTrondhjemsborgerligeRealskole,derhanvarlektorirealfag.BakseghaddeReidarJørgensenensolididrettskarriere,førstogfremstsommellom-distanseløper,menogsåmedbetydeligemeritterpåski.I1929bledenda25-årigeLillehammer-løperenhedretmedEgebergsÆrespris.NåvarhanklarforennykarriereiTrondhjemsTuristforeningogfikkrasktstoreogalvorligeoppgaveråhanskesmedvedsidenavlærergjerningenpåRealskolen–forenårliggodtjørelsepå1000kr.Avdetmerlystbetontevarredaksjonenavårboka,somhanfra1942-utgavenovertoksammenmedArneFalkanger.Jørgensenhaddeogsåansvaretforåtegneannonsertilårboka,ogfikk10%inntekteneavannonsesalget.Avdemindrebehageligeoppgavenesomlåtilsekretærenvarkontaktenmeddetyskeokkupasjons-myndighetene,somblevanskeligereogmertilspissetetterhvertsomkrigenutvikletseg.

Underdenstrengestyringogkontrollsometterhvertblesattiverkunderkrigen,fikkturistforeningenlikevelbevartnoeavsitthandlingsrom.PlanleggingenavenutvidelseavGjevilvasshyttaereteksempelpåatnoeavdenuavhengigevirksomhetenkunnefortsette–selvomingenvissteommyndighetenetilsyvendeogsistvilleinn-vilgebyggetillatelse.Dethaddeprosjektetmed”Fongenhytta”vist.

Reidar Jørgensen var et kjent idrettsnavn da han etablerte seg i Trondheim som lærer ved Realskolen – og som sekretær i Trondhjems Turistforening.


Bekkastuggu

Dennyesekretærenvistesegsomenaktivogkreativadministratorpåflereområder.I1942engasjerteReidarJørgensensegogsåienutvidelseavGjevilvasshyttamedtilbyggavetgammelttømmerhus,eitradisjonelloppstuggufraOppdal.DettevarBekkastuggu,somOppdalhistorielaghaddetattvarepåoglagretforframtidigopp-føringpåetplanlagtbygdemuseum.HistorielagethaddefåtthusetavOlaVindalpåLønset,som20årtidligerehaddegittSliperstuatilTT.Sommeren1942fortalteVindaltilKnutRolvsjordathanlikegjernekunnetenktsegatBekkastuggubleoppførtsomendelavturisthyttavedGjevilvatnet.Jørgensentokfattidetteforslagetogkontaktetbygningshistorikeren,professorErlingGjonepåNTH,omsaken.Gjonefantforslaget”tiltalende”ogmentebygningenvilledanneet”koseliggammeltoppdalsmiljø”sammenmedSliperstua.

Bekkastuggu ble plan-lagt flyttet til Gjevilvatnet under krigen. Arkitekt Roar Tønseth utarbeidet en plan for en sammen-føyning med Sliperstua (Gjevilvasshytta).


RiksantikvarHarryFettuttaltesegogsåtilfordelforenslikløsning.ArkitektRoarTønsethlasnartframetforslagtilsammenføyningavdetotømmerhusene,ogforhandlingermedhistorie-/museumslagetkomistand.IkontaktenmedOlaJ.Rise,OlaSetromogandreidettelagetkomdetframatVindalhaddesolgtBekkastuggulengeførdenvartiltenktenplassibygdemuseet.DenvirkeligeeierenvarLizziMichelet,somhaddekjøpthusetforoppføringpåegeneiendompåFagerhaug.NåblehunkontaktetogskrevtilTTatplanenomflyttingtilGjevilvatnet”bareglædermig”ogatbygdapådenmåten”faarbeholdeetvakkertgammeltMinde”.Stortlengerkomikkedennesaken.Ioktober1942bledetriktignoksendtenformellsøknadfraTTtilOppdalhistorielagomovertakelseavBekkastuggu,mendetviderearbeidetmåtteleggestilside.Detblekunngjortunntaks-tilstandiTrondheim,ogdetteførtetildramatiskeomveltningerogsåforTrondhjemsTuristforening.

under styring og kontroll

Turistforeningenhaddetidligfåttmerketyskernesnærvær,ogsåifjellet,ogforeningensfrihetblegradvisutfordretogbegrenset.Tidligiapril1941brakteTTsombudsmannpåOppdalenanmodningfradentyskedistriktskommandoomåbenyttehytteneiTrollheimenbådeførpåskeogipåskedagene.Detgjaldtpatruljerpå5–6tyskesoldater,ogdetblebedtomatdissemannskapenefikkfortrinnsrettframforalminneligefjellturister.Tyskernevarsletatdevillehatilsvarendebehovforplasstilsommeren.Meldingenskaptesterkereaksjoneristyret,derenkelteumiddelbartgikkinnforstengingavhyttene.Flertalletvilleimidlertidholdedemåpneogistedetkoblesentralkomiteeninnisaken.FormannThorTharummarkerteentydeligmotviljemotdetyskekravoghensynsløseatferdidennesaken.Hanvilleikkeutleverenøklertiltyskerneogsaklartifraatturisthyttenevarprivateiendom,somdeikkehaddenoenrettmessigekravpååbruke.Detteførtetiletskarptsvarfrakaptein-løytnantSonnemannhosStadtkommandanten,somvistetilatdentyskebrukenavhytteneblegjortavnødvendighetogslofastatdetikkevarTharumsoppgaveåvurdereomWehrmachthadderetttildette.Gjennomhenvendelsentilsentralkomiteenogforhandlingerunngikkmandirektemøterogkonfrontasjonermellomdeordinærehyttegjesteneogsoldateneipåska,mentyskernehaddealleredetatt


segtilretteutenåbankepå–ogskullegjøredetigjen.TyskernesbrukavhyttenekometterhverttilågiTTmyearbeidmedregistreringavskader,reparasjonerogekstratransportavvarer,ogsekretærReidarJørgensenfikkenstritørnmedåskaffeforeningenerstatningforskaderogtapgjennomdetyskemyndighetene.Ikontaktenmedtyskernekunnetonenvarierefrahøfligvelviljeogimøtekommenhettilarrogantavvisningogbastantekrav.Høsten1941bledetforlangtatturistforeningenskullelevere50ullteppertilWehrmachtinnenseksdager.Sekretærenforklarteatforeningensteppervarfordeltrundtompåhyttene,ogatdetvilletamyelengertidåetterkommepålegget.”Detungetidervigjennemlevergjørattrangenetteråkommetilfjellsiårerstørreennnoensinnetidligere,”hetdetietskrivfrastyretiTTsommeren1942.Myevartilhinderfornormalfjell-trafikk;”fjellfolketharimidlertidenmegetelastisktilpasningsevne,”bledetslåttfast.Tilhyttenevardetsendtutsignalomatkostholdetmåtteforenklesmestmulig.Seterprodukterogandrelokaleråvarersomfiskburdetasibrukmerenndetsomtidligerehaddeværtvanligpåhyttene.PåNedalenfikkOliverRotvoldsdatterMargrethestøttefraTTtilåtaetkursimatstellpåTrondheimHusmorskole,oglærtenoeomdetåutnyttedevarenesomvaråskaffe.Forberedelsertilpåskesesongenslappmanbilligfraifjelletvåren

Det tyske nærværet i fjellet var svært merk-bart for TT, og det var nødvendig med formell kontakt med okkupa-sjonsmakten under hele krigen.


1942.TTfulgteDNTseksempeloglothytteneståutenordinærbetjening.Årsakenvarproblemenemedtransporten.Bensinkrisenhaddeforalvorrammetlandetoglammetmyeavbådeoffentligogprivatkjøring.ITrollheimenbleGjevilvasshyttaogJøldalshyttaleiduttilgrupperavTT-medlemmerforhhv.200og300kr.Demåttesørgeformat,drikke,lysogbrensel,samtbetalingtilvertinna.IJøldalenvarStudentenesFelleutvalgleietakere.Itilleggblenoensengerholdtavtilgjennomgangsturister,13påJøldalshyttaogåttepåGjevilvasshytta.

Generalforsamlingeni1942bleholdtmidtijuniiArbeider-foreningenogbledensisteunderokkupasjonen.Hermåttedetbarefastslåsatkrigenforalvorhaddesattsinesporpåvirksomhetenifjelletlitefungertesomnormalt.ByggeprosjektetiFongen-traktenestoistampe,ogdetblebestemtåselgetømmerettildennyehytta.Mennoenkjøpervardetikkelettåskaffe,ogmaterialenebleistedetsikretbedrelagringsforholdiTydal,ipåventeavenfremtidigrealiseringavhytta.IfryktforhvasomvilleskjemedhytteneiSylanundertyskkontroll,begynteenevakueringavdekketøy,kjøkkenredskaper,ulltepperogannetutstyr.SåmyesommuligavinventaretskullefraktestilTydalforoppbevaringder,ogReidarJørgensenskulletasegavdetteisamarbeidmedTTstillitsmanniTydal,Jensgård.Forfjell-vandrernevarikkeSylannoealternativdennesommeren,ogdestoflerestrømmettilTrollheimenforåkommesegunnabyenogdenhardevirkeligheteninoendager.Påallehyttenebledettiltidertrangtomplassen,ogrekorderblesattoverhelelinjen:857over-nattingerpåJøldalshytta,644påGjelvilvasshyttaog619påTrollheimshytta,mensOrkelsjøhyttakomoppi319gjestedøgn.

Forholdeneituristforeningenogifjelletvarhøystunormale,ogverreskulledetbli.UnderunntakstilstandeniTrondheimhøsten1942bledetgjennomavisene11.oktoberkunngjortatTrondhjemsTuristforeningsformann,ThorTharum,varavsattogerstattetmeddisponentL.A.Ottesen.FormannsskiftetvarenpolitiskbeslutningforetattavfylkesførerenforNSiSør-Trøndelag,HenrikRogstad,ogføydeseginnienrekkeendringer,nazifiseringer,avforeninger,organisasjonerogbedrifterdennehøsten.Ottesenblebl.a.ogsåsattinnsomordføreriledelsenforKlubselskabetHarmonieniTrondheim,etvervThorTharumhaddehattlikeførkrigen.TharumblearrestertkortetteravsettelseniTTogtilbrakteden

Thor Tharum. Styreformann i TT1934-42.


resterendedelenavkrigenifangenskappåFalstadogGrinipågrunnavsittmotstandsarbeidmottyskerne,bl.a.iHjemmefronten.EndringeniTTsstyrebegrensetsegtilformannsvervetogførteikketilnoennazifiseringavforeningenipraksis.Styretforsøkteågjøredetbesteutavsituasjonenoglykteslangtpåveimeddette.EttersamtalermellomdeninnsatteformannenogsekretærReidarJørgensenbledetgamlestyretbemyndigettilåledeforeningenvidere.L.A.Ottesen,somselvhaddeerfaringfrareiselivetgjennomenstillingiBennettsreisebyrå,blandetsegikkeoppiarbeidetogdeltokikkepånoenavstyremøtenesålengehanbeholdtsittkommissariskeverv,dvs.framtilnovember1944.IpraksisovertokArneFalkangerformannsarbeidetiTTogstoispissenfordetløpendearbeidetsammenmedReidarJørgensen.

Jørgensenslangvarigearbeidforerstatningpåhyttenestartetforalvorvinteren1943.Jevnligkomdetinnmeldingerfradelokalekontakteneomtyskeinnbruddogbesøkpåhyttene,omhvasomvarskadetogforsvunnet.Istadigstørregradtoktyskerneibrukhyttene,derdeforsyntesegavvedbeholdningogvarelagreogellersikkefórviderepentfram.IfølgeenrapportfraOliverRotvoldvardetregistrert118tyskeovernattingerpåNedalshyttafra17.desember1942til24.mars1943.”Itilfelleduskullebliutsattfornoensomhelstubehageligheteriforbindelsemeddissebesøkene,fårduvarslemigomgående,helstitelefonen,”skrevJørgensentilRotvollijanuar1943.SelvomdeleravSylanvarblittforbudtområdeforfriferdsel,varkontaktengodmellomstyretiTrondheimogNedalen.OliverRotvoldvistebådestorfysiskogmentalstyrkeikrigsåreneoggjordeenbetydeliginnsatssomgrenselosforflykt-ninger,utenåblioppdagetavtyskerne.Hanhaddesønnenesinemedidettearbeidet,ogdetvarifølgeReidarJørgensen”etunderatdetgikkgodt”.KrefterhaddeOliverigodtmonn,noeetbrevfravåren1943ogsåtyderpå.EtterenturtilTrondheimskrevhantilTT-styret:”…jegmåttegåtilfotsfraSelbutilTydal,fintrening.”Hyppigegjestervartyskerneogsåpådeandrehyttene.Iløpetavvinteren1943bleallvedenpåJøldalshyttabruktopp,bl.a.avetfly-mannskapetterethavari.Ellersvarenbeholdningpå30literparafingåttmed,5pakkerstearinlys,4glasskjøtthermetikk,6bokserfisk,25bokserspinat,15boksertomatpuré,6kgspekesild,8pakkersukrin,15kghavregryn,10pakkervaniljesukker,30kgbakemeletc.OlafNergårdsavnetbåderedskapogpersonligeeffekterdahanbesøktehyttapåforsommeren.Hanhaddeværtinnovertidligpååret


ogmeldteda”fullthus”avtyskerepåhytta.”Jegkunneintetgjøredadeikkevarferdigtilåreisederfraendda.Detgikkhårdtpåveden,enfavnvaraltgåtdajegreistederfra.Fordøravarskad–låsetistykker(…)Opspistaltsomhørtemigtil,smør,gjetostogkjøtt,”skrevhantilJørgensen.VertinnaBeretHaugumbeklagetsegogsåtilsekretærenovertyskernesbesøk.”DeterjosørgeligbådeforDemogossatsliktskalhende,”skrevhunietbrevvinteren1943.Imarsvarhuntilbakeogsendtenyrapport:”IgårvarjegpåJøldalshyttaogsågomvåre’kammerater’,detvar6st.derfortidenogetfly,somlåpåryggenutenvinger.Delovteatdeskuldereisetilden15deapril,menjegtenkerdeblirtildetblirsologsommer.Vimåtteliggepåensæter,fordeterikkeforfolkåværepåhytta.”Nyvedvardetikkevanskeligåskaffe.Verrevardetmedmyeavmaten,somnåvarrasjonertogikkelettåfåtaki,selvommanhaddepenger.Jørgensenappellerteistedettiltyskerneomdeerstattetmatvarenedirektefrasineegnelagre.Idettearbeidetgikkhanfrakontortilkontorogblelovtavtyskerneatdeskullegjøreoppforseg.Menforeningensålengeverkennoetilvarerellerpenger.Utpåvårenmåttedetflisogordnesoppettertyskerne.PåNedals-hyttavardetstrøddaskepåisetegulv,ogpåStorerikvollenvarfleregjenstanderbortkommet.FraTrollheimshyttameldteOlafNergård

TT-kvarteret Kluksdal var et fint utgangspunkt for turer i Meråker-fjellene og videre mot Syltraktene, – i vanlige tider..


atdøravarbruttopp,ogattyskernehadde”spistopaltdetdefikfati”.Skaderogtappåhyttenebleiapril1943beregnettilvel4400kr.Idetteregnestykketvarogsåtyskernesovernattinger,satttil3krpernatt,dvs.prisenforikke-medlemmer.Ifleretilfellerhaddemannskapenelagtigjenenoversiktoversittegetforbruk,itilleggtilfeltpostnummersomvistehvilkenavdelingsomhaddeværtpåhytta.Sliktenktenokogsådeubudnegjesteneateierenetterhvertskullefåoppgjørfordeskadeneogtapenedehaddeforårsaket.Jørgensensutretteligearbeidforeterstatningsoppgjør,medbrevskrivingogpersonligebesøk,sålengeuttilåværeforgjeves.Enkeltebeløpbleriktignokutbetalt,somde800krsomOliverRotvoldfikkierstatningfordenavlystepåskesesongenpåNedalshyttai1943.HansøkteforøvrigTT-styretomåfåbeholdedissepengene,menstyretvilleha300avdemsomavdragpåhesten.Nedalshyttavarslettikkedenenestesomholdtstengtpåska1943–detsammegjaldtalleTT-hyttene.NoensommerdriftkomhellerikkepåtaleiSylan,menforeningenforberedteåpningavhytteneiTrollheimenogOrkelsjøhyttafra1.juli.Detvistesegriktignokvanskeligåskaffevertinner,mendetordnetsegtilsluttmedlønnetbemanningogdriftforTTsegenregning.Provianteringsspørsmåletbleogsåløst,selvomutvalgetnaturlignokblenoebegrenset.EndrøyukeføråpningenkomsådenoverraskendemeldingenomathytteneiTrollheimen,samtNedalshyttaogNedalengårdvarbeslaglagtavstatspolitietpåforanledningavdettyskesikkerhets-politiet.KunngjøringennåddeTTgjennomavisene,ogbeslagetvariverksattsøndag20.juni–av”sikkerhets-politimessigegrunner”.Noennærmereforklaringbleikkegitt,verkenidennekunngjør-ingenellerinoenseinereoffisiellhenvendelsetilforeningen.IetdirektebrevtilTTadvartelederenavstatspolitiet,LeifCarlsen,foreningenmotåfjernegjenstander,matogdrikkevarerfrahyttene.Fra”oppdragsgiveren”,dvs.dettyskesikkerhetspolitiet,villedetisåfall”blitruffetdestrengesteforholdsreglermotDem”.Pådennemåtenhaddetyskerneigjensikretsegdetsomvaravforsyningerpåhyttene.Medhjelpavlensmannenidetaktuelledistriktet,bledetforetattregistreringsforretningerpådeenkeltehyttene,slikataltinnbo,utstyrogvarelagreblelisteført.StyretiTTfryktetnaturlignokatdetvaravslørtillegaltarbeidpåenellerflereavforeningenseiendommer,f.eks.iNedalen.FrapolitiinspektørenfikkReidarJørgensenimidlertidenfortroligmeldingomatdet”ikkeforeliggermeldingomatfamilienRotvoldsmedlemmerharforetattsegnoeillegalt”.


ArneFalkangerogReidarJørgensengjordevidereundersøkelserhosstatspolitiet,dettyskesikkerhetspolitietogiReichskommissariatetforåfinneutmeromårsakentilbeslaget.OrdrenvarutgåttfraOslo,oginspektørLundvedstatspolitietiTrondheimstiltesegheltuforståendetilvedtaket.Ifølgehamvardetaldrikommetnoenanmeldelsee.l.motforeningen,driftenellerbrukenavturisthyttene.Jørgensenavlaseinere,medhjelpfraformannL.A.Ottesen,enkonferansehosstatspolitietiOsloogfikkdahøreatdetvar”fareforillegalvirksomhetpåTT-hytteneiTrollheimen”.AtforeningenhaddeetNS-medlemiledelsengaifølgestatspolitietingentilstrekkeligsikkerhetforatslikvirksomhetikkefantsted.BeslagetavhytteneiTrollheimenogSylanvaretoppsiktsvekkendeslagmotfjellturismeniTrøndelag.Etsåomfattendetiltakbleikkegjennomførtmotnoenforeningellersilandet.TilsammenligningslappDNTåstengemerenntohytter,KrekjahyttaogLitlospåHardangervidda,beggei1943.ItilleggvarSvukurisetvedFemundenrammetavforbudetmotfriferdseligrensesoneøst,ogtyskerne

Knut Rolvsjord var en viktig kontaktmann for TT i Oppdal. Under krigen kunne hytte-oppsynet bli en ekstra belastning.


forlangteitilleggstengingavendelturisthoteller,bl.a.iGudbrands-dalen,derdetteførtetilatDNTholdtRondvassbustengtfra1943.DetdrastisketiltaketiTrøndelagerkrigshistoriskinteressantogsierengoddelomokkupasjonsmaktensfryktformotstandsarbeidetidennelandsdelenogdeproblemenedettearbeidetskaptefortyskernesvirksomhet,ikkeminstetterretningsarbeidsomkartlaflåteoperasjonenelangskystenogkurértrafikkifjellet.BareOrkelsjøhyttableholdtutenombeslaget.Sliksituasjonenvarblitt,fantstyretfantdetvanskeligåholdedenåpen,menvertinnaHannaRøtveitokpåsegarbeidetmedskaffe”etvisstunderhold”tilfolksomtokturentilfjellsogsådennesommeren.Beslagetogdetapteinntektenefrasommersesongenfikkerstat-ningsbeløpettiltyskerneåvokseytterligere,ogReidarJørgensenfortsattearbeidetforåfåpengeneutbetalt,bådetilforeningenogtilbetjeningensomvarblittpersonligskadelidende.BlantdesistevarIngaHovdesomi1943fikkutbetalt200krforsittinntektstappåTrollheimshytta.Stengningenavhyttenebletilenvissgradkompensertvedetableringavnyeprivatekvarterer.DetenevardentidligereingeniørboligenpåKjøligruversomTTleideavetoslofirmaforfemår.EtannetvarDindalshytta,dereierenHjalmarOlsenfraLønset,satteav12sengerforTT-medlemmene.Ettredjekvarter,medfiresenger,varopprettethospåVollslettehosJohnVoldpåNerskogenogblepådennetidenetaktueltutgangspunktfortureriTrollheimen.EngammelkvarterholdersomgasegtidligikrigsårenevarMagnusKluksdal,somhaddeværtTTsmanniMeråkerfjellenei30år.IhansstedovertokdatterenAnneogsvigersønnenJohanKrogstad.Denordinæretrafikkenvarfortidennaturlignokbegrensetpågrunnavdestrengegrensesonebestem-melsene.

Iseptember1943meldtedentyskeøverstkommanderendeiNorge,ReichskommissarTerbovenatdettyskeriketikkevilleginoenerstatningtilstengtehytteroghoteller.Menhanhaddeikkenoeimotatdennorskestatgabillighetserstatningidissesakene.TThenvendtesegderetterdirektetilInnenriksdepartementetogfikkiapril1944fulllønnforstrevetda6000krbleutbetalttilfradepartementetsomsamleterstatningsbeløpforJøldalshyttaogTroll-heimshytta,mens2000blebetaltfortortogsviepåGjevilvasshytta.Beløpenevaroverraskendenoestørreenndetvarsøktom.TilgjengjeldgjenstoerstatningenforNedalen,derdeti1943varsattigangreparasjonsarbeidpågårdenmedmidlerfraVennefondet.


NårdetgjaldtStorerikvollenvarforeningenforsiktigeremedåframsetteerstatningskrav,ettersomogsåandreenntyskerepåureglementertvishaddetattseginnidennehytta.Enendeliger-statningfordissehyttenekomførsti1951,daTTmottok12200krietsamletbeløp.VedsidenavkampenforerstatningenefortsatteJørgensenårbok-arbeidetsammenmedArneFalkangerogkonsentrertei1943endelavstoffettilOrkelsjøtrakteneogandremer”uberørte”områdersomKvikne,FolldalenogRørosvidda.IJørgensensegenartikkel,

”Denfullkomnero!”,sitertehanVinjesstrofe:

Eggløymerdagensstridsomføreggløymdenåregmotkveldavsoleinglimtfekksjå.

MedSylmassivetisiktefyltehanbrystetmed”ektenorskfjelluft”ogkonstaterteat”sanneligerdetherligålevelikevel”.I1944komhantilbaketilSylan,daårbokkomiteenutfordretdetyskemyndighetenemedågjøredetstrengtkontrollertefjellområdetsomtemaforårboka.Detkomingenreaksjonerpådette,ogdetmesteavkontaktenmellomTTogtyskerneforegikki1944ienhøfligogkorrekttone.Foreningenblevarsletomtyskebesøkpåhyttene,f.eks.12manni3–4ukerdennesommeren,derbetalingblelovtetteratbeslagetvaropphevet.Turistforeningen–ogdeenkeltetillits-/tilsynsmenn–fikkbeholdenøklenetilhytteneetterbeslagetijuni1943.Utlånskjeddebaremotrekvisisjon,ogforeningenhaddedermedenvisskontrollmedbruken.Denneordningenblestortsettrespektert,mendetfantesunntak.Einattisluttenavmars1945bleKnutRolvsjordiOppdaloppsøktavtomennihirduniformogavkrevdnøklenetilGjevilvasshytta.Defortalteatca.30medlemmeravNS’ungdomsorganisasjon,NSUF,varpåveitileiukespåskeleirpåhytta.Dethaddedeimidlertidingenskriftligebevispå,ogRolvsjordnektetågifrasegnøklene.NS-ledernetruetmedåtanøklenemedmakt,eventueltbryteseginnihytta,noedetseinerevistesegattroppenhaddegjort.EtterpåskefikkRolvsjordlevertnøklertilethengelåssominntrengernehaddesattpåinngangsdørapåhytta.Vedbefaringbledetfastslåttatendelvedvarbruktopp,menathyttaellersvarigodstand.GruppenmedhirdungdommerskulleblidesisteubudnegjestenepåTT-hytteneunderkrigen.Dasnøensmeltetdennevåren,låfjelletigjenåpentogfritt.


Iåpentlandskap1945-70

oppdeMt virkelyst

Tiltrossforkrigenogproblemenesometterhvertfulgteettertilfjells,varmedlemsvekstengodikrigsårene.Vedinngangentil1945varmedlemstallet2893,enøkningpåca.750medlemmersiden1940–dvs.envekstpåomkring35%.Riktignokstomangemed-lemskapubetaltdakrigensluttet,slikatinkassatorSivertWithfikketekstrahonorarpå200krforinnkrevingenfordetsisteåret.Dettetyderpåatdeflestevalgteåholdepåmedlemskapet,ogdefikksnartfølgeavflere.Iløpetav1945og1946meldteomkring2000seginniforeningen,slikatmedlemstalletvedutgangenav1946varoppei4876.Kvinneandelenvariløpetavkrigsårenepassert40%.

Betjeningen på Jøldalshytta i 1945. Vertinna Beret Haugum til høyre.


Underkrigenhaddemangedratttilfjellsforåfåetetterlengtetavbrekkihverdagen.Etterfrigjøringenøktestrømmenavfolksomvilletilfjells.Nåvardetogsåplasstilflere,ettersomSylanlålikeåpentogvidstraktsomfør,utenstengsleravnoeslag.Mangedrokanskjetilfjellsforåkjennefrihetsfølelsenekstrasterktpåkroppen.Ihvertfallviserbesøkstallenepåhytteneatdetvarmangesomdrosåsnartdørenebleåpnet1.juni.Trollheimshytta,JøldalshyttaogGjevilvasshyttafikkalleendoblingavbesøketiforholdtildenforrigesesongendehaddeståttåpne,i1942,medhhv.1366,1268og1298overnattinger.INedalenogpåStorerikvollenvarbesøketogsålangtovergammelstandard,medhhv.1146og829gjestedøgn.Ensliktilstrømningsattenaturlignokkravtilbådebetjeningogmatforråd.IprovianteringenvardetgjortrimeligekjøpavsvenskevarergjennomSvenskaDonatorrepresentation,ogselvomutvalgetvedbordeneikkevardetallerstørste,sågjesteneuttilåtrivesover-alt.Papirlakenistedetfortekstilsåhellerikkeuttilåleggenoendemperpåtrivselen.TemaforårbokadetteførstefredsåretvarTrøndelagsbygdeneog”andrefjell”ennTrollheimenogSylan.Foreningenvarstadigopptattavåsprebådefjellinteresseogturlivutoverihelesittvirkeområdeogvistemedartiklerfraflerekanteratdetfantesmangeturmulig-heterogalternativeruterrundtomilandsdelen.DetførstestyremøtetiTTetterkrigenfantstedpåVestråtiElve-gata8.juni1945.FormannenThorTharumbleønsketvelkommentilbakefrafangenskapetpåGrini,menstyretventetikkelengemedågåigangmedforberedelsertilgeneralforsamlingogplanleggingavsommersesongen.Generalforsamlingenbleholdt14dagerseinereiArbeiderforeningen.DerbledetvedtattsuspensjonavTT-medlemmersomhaddeværtmediNSetter9.april1940.DetblebestemtatdisseinntilvidereikkevillefåadgangtilTTsmøter,ellertilhytterogkvarterersommeren1945.Noenavdesuspendertemedlemmenekomtilbaketilforeningenetterhvertsomforholdenenormaliserteseg.Dettevardetikkelikelettforalleåakseptere.Fraetavstyremedlemmenekomdetf.eks.innsigelserdatotidligereNS-medlemmerblegittsentraleoppgaverunder60-årsjubileeti1947.FormannThorTharum,viseformannNikolaiDahlogstyremedlemNilsKlingetrakksegutavstyretpådenførstegeneralforsamlingenetterkrigenogbleerstattetavErlingNielsen(innforTharumser-statterL.A.Otteseni1944),FinnKlevenogAstriMittet–sometterflereårsomvararepresentanti30-årenenåbledetførstekvinneligestyremedlemiforeningen.ArneFalkangerovertoksomformann,

Arne Falkanger.Styreformann i TT1944-53.


mensHilmarNilsentokpåsegvervetsomviseformann.Arbeidetidetnyestyretblesnartpregetavstorentusiasmeogpågangsmot,somiettertidkanseutsometutløpforenoppdemtvirkelyst.FalkangersomogsåunderkrigenhaddelagtnedenbetydeliginnsatsforTT,fremstoiendastørregradsomenskapendekraftogensterkleder,oghanstosnartispissenforenrekkenyeinitiativogforetak.SingodesamarbeidspartnerReidarJørgensenmistethanriktignokalleredeijuni’45,dadendriftigeTT-sekretærenfikkviktigeoppgaverireorganiseringsarbeidetetterkrigen.Etterentidmedfrk.Amundsensomvikar,saJørgensenoppsinstillingvedårsskiftet1945/46ogbleettersøknaderstattetavMagneHaave,sombleennydrivkraftituristforeningensarbeid.

Til høyre: Avslappet stemning i peisestua på Trollheims-hytta i 1945.

Minilla øst i Trollheimen kunne være vanskelig å vade. Heisestolen var derfor en populær innretning på ruta mellom Jøldalshytta og Gjevilvasshytta.

TT fortsatte tradisjonen med medlemsmøter. Olav Tjønnelands foredrag ”Se Norges blomsterdal” sto på programmet i Høst-møtet før jul i 1951


SomsekretærbleHaavelønnetmed1000krpr.år,oghanovertoksamtidigsomforeningensårbokredaktørforetårlighonorarpå150krpluss10%avdeannonsenehanfikkinn.MagneHaavegikkmedstorinnsatsinnibeggedisserollene.Opplagetpåårbokablekortetteransettelsenøktfra3500til5500eksemplarer.Enviktigoppgavedenførstesommerenvarettersynogopprettingavvardingogmerking,reparasjonavklopperogryddingavstiersomhaddeværtoverlatttilsegselvdeseinereårene.Bortkommetutstyrpåhyttenebleerstattetmednyeinnkjøp,ogreparasjonenavvåningshusogfjøspåNedalengårdbleavsluttet.Vedlikeholdetpåhyttenemåtteforeløpigvente,mendetvaretgodtsignalforforeningensøkonomiskeframtidatenrekkemedlemmerleverteinnsineobligasjoneriStorerikvollen,dvs.lånebevisfra1936somnåblegittigavetilTT,utenkravomtilbakebetaling.SnartforelåogsåengavefraTTsVennersFondpåvel10000kr,somstimulertetilenvideresatsning.

Styretsoffensiveholdningkomtidligtilsyne,ogdetblepågeneral-forsamlingenvåren1946gittstøtteframedlemmeneomåbyggeeibetjent”Schulzhytte”medca.20senger.Planenomeiubetjenthyttevarmedandreordlagtbort,detsammevarplasseringenvedRamsjøen.IstedetbledetfestettomtavGjertrudEvjenpåStormoen,ogarbeidetmedkjellerenkomigang.

Byggesakene etter krigen krevde penger. I 1947 ble en kronerulling satt i gang. For innskudd ”til felles beste” ble det utstedt ”sertifikat” som fungerte som en obligasjon. Som regel ble slike lånebevis ettergitt av giveren.


Ibygdenebleetnettavombudsmennbygdvidereut.A.P.Stordals-voldpåLøkkenogTrygveKristianseniKopperåhaddealleredeførkrigenrepresentertTTpåentydeligmåtepåsinehjemsteder.NåbledenførstnevntepensjonertogerstattetmedBirgerBerge,ogfra1951BjarneStorsve,menslignendeavtalerbleinngåttpåOppdal,førstmedOppdalBokhandel,derettermedE.Engelsjord,førdenkjenteskiløperen,sportshandlerenOlavOddenbleTTsmannifjellbygda.EllersvarkjøpmannSchjeftekontaktmannpåStjørdal,seinereIngolfSkille,ThomasSolemiSelbuogIngvaldSolbupåOrkanger.MåletvaråskaffefleremedlemmerutoveriTrøndelagogytehjelpogservicepålignendemåtesomibyen.ITrondheimblemedlemmenetilbudflereforedragsmøtermedDNTsformannAndreasBacker,etannetmedOveArboHøegom

De første fellesturene etter krigen samlet svært mange deltakere.


Magne Haave (til venstre) var en aktiv mann også i Turkomiteen. Turlederne hadde røde armbind med bokstavene ”TTT”.

Smøring av ski før felles avmarsj fra Storlien.


Svalbard,etterfulgtavdanspåBritannia.OverskuddetblesattavtilTTs60-årsjubileumi1947.Fellesturenekomsåvidtigang,medenmarsjfraNypanstasjonoverVassfjellettilKvål,medmerkingavrutenopptiltoppenunderveis.Arrangementenestyrketfellesskaps-følelse,samholdoglojalitettilforeningen,noesomigjenkomgodtmednårmedlemmeneigjenbleanmodetomøkonomiskhjelpogstøtte.I1947bledetinviterttilenkronerullingtilforeningensbeste.”Sertifikater”blesolgtfor50krstykketunderslagordet”Fellesløfttilfellesbeste”oggavisseekstramedlemsfordelerpåhyttene,itilleggtilatdeseinerekunneløsesinntilpålydendeverdi.Styretregnetnokmedatenstordelavkjøpernealdrikomtilåinnløsesertifikatene,slikatdetsamledesalgetgagodfortjeneste.Gavmild-hetvarforeningenstadigforunt,somdastyremedlemErlingNielsen(somidetsiviledrevforretningmedsykehusartikler)vinteren1946kommedenbetydeligmengdenaturalier:500kghvetemel,8kasserà24bokserrenskåretkjøtt,1kassebuljongterningerog21ulltepper.

veivalg til Fjells

TT-styrestokortetterkrigenoverforflerebeslutningersombleviktigeveivalgforframtiden.PlasseringenavSchulzhyttavarettavdissevalgene.EtannetvarsatsningenpåDindalshyttasomennyeiendomiforeningenshytte-ogrutenett.KristiansundsTurist-foreningvarrasktutemedenhenvendelsetilTTomåovertaavtalenmedeierenavDindalshytta,HjalmarOlsen.TToverlotiførsteomgangavgjørelsentilOlsen,somhøsten1945klartsaifraathanvillefortsettesamarbeidetmedTrondhjems-foreningen.Hanfikkumiddelbartetlånpå1500krfraTTforågjøreutbedringerpådennehytta,somdanneteninnfallsporttiletnyttfjellområdeiTT-sammenheng,nemligDovrefjell.Dindalshyttatilfaltforeningensomtestamentariskgavemedinnbo,løsøreogbibliotekdaOlsendødei1961.Ekspansjonvaretstikkordforarbeidetistyret,menArneFalkanger&co.såtidligbehovetforåbegrensesegogsinei.DaTrondheim&omegnfriluftsråd(derTThaddeenrepresentant)seinhøstes1945spurteomTTvilleovertahyttapåStorheia,bledetsvartnegativtutenbetenkningstid.Dennenyehyttavarsattoppi1930etteretinitiativfraDagsposten,ogTT-styretfantingengrunntilåtaoppigjendensørgeligehistorienmeddengamlehytta–ellerengasje-


mentetiBymarkagenerelt.SammesvarfikkAndreasUdbyesomtilbødTTkjøpavsiprivatehyttevedFæren.Lignendetilbudomkjøpellerleieavprivateiendomkomdenærmesteårenefraflerekanter,f.eks.tilbudomtomttilet”turisthotell”iMeråker,leieavrorbuerpåSula(!),kjøpaveihytteiRødalenvedRørosogeien-dommenResheimiMeldal.Svaretvaridisseogandretilfellernegativt.Saksmengdenvarstoridetidligeetterkrigsårene,ogbeslutningerbletattiraskrekkefølge.Likevelhendtedetatstyretsattsamlettilgodtovermidtnattenkeltekvelder.Ommanvalgteåsineienkeltesteder,villestyretsatsevideresomleietakerpåKjøli,derdetbleengasjertbestyreroggittenkelbevertningisesongene.Leienavdengamleingeniørboligenblefornyetfortoåravgangengjennom50-tallet.KvarteravtalebleinngåttpåHilmoiTydalsometleddiutvidelsenavrutenettetideøstligefjelltrakteneetterkrigen.

Framogtilbake

PlanleggingenavettilbyggpåGjevilvasshyttavarkommetlangtidetidligekrigsårene,inntilprosjektetblelagttilsidehøsten1942.EtterkrigenstoTT-styretfritttilåtaplaneneframigjen.Bekka-stuggulålagret,klartilnyoppsetting,ogingenhindringerlåiveienforatdengamletømmerbygningenskullefåetnyttlivvedGjevilvat-

Gjevilvasshytta i ny skikkelse i 1950. Tingstua fra Syrstad i Meldal (nærmest) var bygd sammen med den gamle hytta (Sliper-stua). Foto: Cornelius Jacobsen


net.Likevelhaddestyretbetenkeligheter,ogvaropptattav”åfåetstedsomkunnetaimotdentildelsvoldsommetrafikksomerher”.VekstenibesøketbådepåGjevilvasshyttaogellersifjelletvaretvar-selomenannerledesframtid,medstørrekravtilkapasitet,kanskjeogsåtilbekvemmelighetogkomfort.Istyretbledethøsten1946tatttilordeforetnybyggvedGjevilvatnet,sometalternativtilettilbygg.Noensåforsegethotell-lignendenybyggpåeinytomt,derplassenvarsåstoratgjesterkunneliggeirooverfleredager.OgsåiStorlidalenbledettenktstortpådennetiden.FredrikStorliplanlaeinyprivatturisthytteogsøkteStatensrådforhotellsakerometlånpå50000kr.TTbleogsåspurtomåbidra,ogvarinteressert,menførdetbletattstillingtildettebleplanentrukkettilbakedastøttenfrastatenvistesegåværeforlitentilårealiseredetprivatepros-jektet.IstedetovertokTTtankenomeihytteiStorlidalenogsatteijanuar1947enslikbygningøverstpåsinprioriteringsliste–foranSchulzhyttapåStormoen.Pågeneralforsamlingendennevårengikkforeningen–moténstemme–innforatdenne”Storlihytta”skullebygges.DennegeneralforsamlingeniBørssaleniHandelsstandensHuskunnetiltideropplevessomdetrene”hallelujamøte”,derflerestoresakerblevedtattutenstørremotforestillinger.VedsidenavStorli-planen,bledetenstemmigbesluttetåleggeinnbudpådenstoreSingerhyttaiTydal.DerimotbledetsattenstopperforvidereplanleggingavetnybyggvedGjevilvatnet,etterforslagfrastyret.Konklusjonenvarat”løftetvillebliforstort”.Detvarenvisssammenhengoglogikkidetosistevedtakene.SpørsmåletomutvidelseavGjevilvasshyttavarblittengjengangerpåstyremøtene,ogdetdukketoppflereforslagunderveis.IkkeminstvarSinger-hyttablittetbrennhetttemaiTT.DenstorejakthyttaiTydalvaretterkrigenpåveiutavdenamerikanskefamilienseie,

Fra et av soverommene i den nye delen av Gjevilvasshytta. Foto: Cornelius Jacobsen.

Til høyre: Peisestua i den søndre enden av det utvidede hytteanlegget ved Gjevilvatnet. I dette rommet ble bygdetinget i Meldal holdt i gamle dager. Foto: Cornelius Jacobsen.


ogturistforeningenteltepåknappeneomdetskulleleggesinnbud.NoensåforsegatdenkunneflyttestilGammelvollsjøen,mensandrefremmetetmerradikaltforslagomflyttingtilGjevilvatnet.Nåhaddemedlemmenegittsintilslutningtildetsiste.Høsten1947baformannFalkangerarkitektRoarTønseth(senior)omenplanforsammenbyggingmeddeneksisterendehytta.Ijanuaråretettervartegningeneklare,ogensøknadomlånpå100000krblesendttilRådetforhotellsaker.Iprinsippetvarvalgettatt:Singerhyttaskullekjøpesfor25000krogflyttestilGjevilvatnet.Menssøknadenvartilbehandling,komstyretimidlertidpåandretankerogsendtekontrabeskjedtilOslo.VednærmerevurderinghaddemanfunnetutatgrunnarbeideneblesåstoreatenflyttingavSingerhyttavar”uhensiktsmessig”.Irealitetenvardetdukketoppetnyttalternativsomvirketmerforlokkende.NåhaddeTTfåttenfredettømmerbygningiMeldalpåhånden,dengamleTingstuapåSyrstad,somnettoppvaraverterttilsalgsaveierenErikSyrstadForetmenigmedlemkunnedeskiftendebeslutningeneidisseårenevirketemmeligforvirrende.Snartvardetsattstrekoverto(nesten)enstemmigevedtakpågeneralforsamling–ikkebarekjøp/flyttingavSingerhytta,menogsåbyggingavhyttevedStorli.PåGjevilvatnethaddestyretistedetlandetpåetalternativsomtilforvekslingvarlikBekkastuggu-planenfra1942,dvs.medpåbyggavetgammelttømmerhustildeneksisterendehytta.FlyttingavSingerhyttablefordyrt,konkludertestyret,menheltbilligvarhellerikkedetnye

Hyttene ble fornyet. Men landskapet var det samme, også ved Gjevil-vasshytta med Okla i det fjerne.


alternativet,medetoverslagpå194000kr,inkludertetmellom-bygginyematerialer.SelveTingstuakostet160000kriinnkjøp.Detblesøktometlånpå150000krtildennebyggesaken,oggeneralforsamlingenvåren1948salikeglattjatildetteprosjektetsomdetforrigeåretfør.Lojalitetentilstyretvardetingentingåsipå.VedtaketomkjøpogflyttingavTingstuableståendefast,etteratRiksantikvarenhaddegodkjentatden17meterlangefredetetøm-merlånablesattopppåennyplass.SingerhyttableistedetkjøptavTrondheimElektrisitetsverk,TEV.StorliplanenbledroppetdaRådet

Kåsa ble TT-kvarter i 1949, og foreningen fikk tidlig laget postkort også fra denne plassen.

Vertskap og gjester på Kåsa i 1956. Vertinne Ba Foss og ruteinspektør Helge Foss til høyre.


forhotellsakervarsletatforeningenikkekunneregnemedstøtteformerennettnybyggavgangen.DermedgikkTTvideremedplaneneforårealiserehyttapåStormoen,etterCarlSchulz’testamentariskeønskeogfikkoverførtetlåndetvargitttilsagnomtilStorli.HytteplaneniStorlidalenblei1949erstattetavenkvarteravtalepåKåsa,med3700kriårligleie,samtidigsomkvarteravtalenmedFredrikStorliblebeholdt.Gjevilvasshyttaisinnyeformbleinnvietsommeren1950.

Nyeeiendommer

Høsten1947samletturistforeningenalltidligeregjeldietnyttlånpå150000krogtokoppet2.prioritetslånpå50000krgjennomStatensHotelldirektorat,detsistemedpantidennyehyttapåStormoen.ByggekomitétildennehyttavarvalgtognytttømmerkjøptiGammelvollåseniRoltdalstatsalmenning,202trærpårotfor1700kr.Etmobiltsagbrukblevinteren1947fraktetinnovertilStormoenmedhestogslede,etteratentyskpanservognvarforsøktbruktsomtrekkraft,utensærlighell.Sagingenavtømmeretgikksomplanlagtdennevinteren.Mensmaterialenetørketutovervårenogsommeren,bletomtagravdutogkjelleroggrunnmurstøptferdig.Opptømringenkomigangtidligpåhøsten,ogiløpetav

Roar Tønseth overrekker nøklene til Schulzhytta til vertinne Gudrun Kallar under åpningen.


Fullt kjør i kjøkkenet på den nye Schulzhytta.

Den nybygde ”Fongen-hytta” – eller Schulzhytta – i 1948.


vinterenogvårenblehyttagjortferdig.Pågeneralforsamlingenimai1948bledetbestemtatnavnetpåhyttaskullevære”Schulz-hyttapåStormoen”.IpraksisvaralleredeSchulzhyttainnarbeidetidagligbrukdavertinnaGudrunKallartokimottilinnvielse3.juli.Sommerbesøketlåideførsteårenerundt400,ogflererutertilogfrablemerketogvardetforågjøreSchulzhyttasåattraktivsommulig.BeliggenhetenvargodmedpraktfulltutsynmotFongen,RutenogMelshogna,menhyttablelikevelikkeden”mellom-stasjon”påveitilogfraStorerikvollensomforeningenhaddehåpet.Avstandenmellomdetohyttenevaridrøyestelagetformangeogkunnemedfordelværtdeltoppitoetapper.TankenomeihyttevedRamsjøendukketsnartoppigjenogbleenmulighetdaforeningenfikktilbudomleieaveifiskebuveddettevannetgjennomenaveierne,LarsAunei1952.Enførstebefaringavhyttablegjortmed”snowmobil”ijanuar1953,ogsakenbleholdtvarmframtilenavtaleomleieblegjorti1955,ogRamsjøhyttablefrapåska1957tattibruksomselvbetjenthytte,ideførstetreåreneutenmatlager.SliketablerteTTsegforsiktigvedRamsjøen,derforeningenpå60-talletskullefåetfasteretilholdmedegeneien-domoghytte.

Turistforeningenhaddemangeballeriluften.Idetidligeetterkrigs-årenevardetekstramyeåholdestyrpå.Trafikkenifjelletøkte,ogforeningenforsøkteetterbesteevneåholdetrittmedutviklingen.TurfolketstrømmetigjentilNedalen,derdetblegjortplasstilfleregjesteretterenutvidelsesommeren1948.Medtotilbyggbledetmerromtilbetjeningen,ogdetbleinnredetfireekstrasoverom,slikatantallsengerkomoppi50.Sesongenetterkunnehyttatasibrukisinnyeskikkelsemedutvidetspisestue,størrekjøkkenogfulltutbygdkjeller.Badstua,somvargittigaveførkrigen,kunneettermangeårtasibrukisinendeligeformmedmodernedusj-ogvaskerom.FortsattvardettropåenframtidforNedalen.Noenvarnokmeritvil.OliverRotvoldsaoppforpaktningenavNedalengårdfra1.juli1951,ogdetvistesegvanskeligåskaffeennyforpakter.ItilleggtildengenerelleusikkerhetenrundtNedalensframtidvardetpraktiskeproblemermedkryssingavNea,inntilTEVi1952sørgetfornybruca1kmøstforgården.IdenesteårenebledetdrevetetslagsseterbrukpåNedalen,entenmedleidbuskapellermedbuskapsomtilhørtenoenavbetjeningen.Pådennemåtenbledetskaffetmelkogfløte,samtnoeostogsmør,tilgjestenepåhytta.


Arbeidslystenvarstor,ogfleretiltakblesattigang.Vinteren1947laArneFalkangerframetforslagomkjøpavgårdenHaugen,ogsåkaltMidt-AuneNordpå,iAunegrendaiHaltdalen.Gårdenvartilsalgsfor11000kr,ogstyretsluttetoppomforslaget,forutsattateiendom-menblegjortodelsfriogkonsesjonblegitt.Sakenbleholdtutenomgeneralforsamlingenvåren’47,menbehandletsomegensak–og

Turistforeningens post-kort av Nedalshytta i årene omkring 1950.

Det ordinære gårds-bruket i Nedalen tok slutt i 1951, men gården fungerte som seter om sommeren. .


vedtatt–påekstraordinærgeneralforsamlingioktober.Formed-lemmenevardetlettåsedettestedetisammenhengmedkvarterenesomvarunderetableringpåHilmoogpåKjøliogslikkunneinngåietstørrerutenett,medforbindelsetilSylan.MedkjøpetavdenneeiendommenbleikkeTTbareeieravetnyttovernattingssted,foreningentokpåsegansvaretforetgårdsbruk,pålignendemåtesomiNedalen.Medkonsesjonspliktmåtteforeningenfinneenmåteåkombinereturistforpleiningogjordbruk.Etterovertakelsenhaddeforeningenproblemermedåfånoentilåtapåseggårdsdriften.Ansvaretbleoverlatttilenegenkomitéinnenforeningen,sombestemteåbaserejordbruksdriftenpåsauehold.KomiteenmøtterasktkravfraHaltdalenjordstyreomåfågårdenopppåsammenivåsomellersiAunegrenda,slikatdetmåtteendelarbeidtilforåsettebygningeneistand.Løsningenbleetterhvertenmermarkantdelingavdriften,derTTkonsentrertesegomturist-stasjonenihovedbygningen,mensjordbruketbleoverførttiletegetandelslag,NordpåSaugårdA/L,medegenbestyrerfravinteren1952.TTvarstørsteandelshaveriforetaketsomogsåfikktilslutningfraenkeltmedlemmeroghaddeenaksjekapitalpå15000kr.ModellenfordetnyeturiststedetblepådennemåtenenannenennveddeøvrigeTT-hyttene.Vertinneblefastansattforåtaimotgjesteråretrundt,slikatdettebleenblandingavturisthytteogpensjonat.Stedetlålettvinttilforatkomstmedtogogspesieltmedbilogegnetsegforgruppeturerogoppholdtilenhvertid.Skolebesøkutgjordeendelavgrunnlagetfordriften,ogblantdeøvrigefellestureneble”husmor-ferie”etfastinnslaggjennommangeår.Detblebestemtatnavnetskullevære”TTsturisthytteiHaltdalen”–ikortform,Haltdalshytta”–mendettebleforenklettilNordpåi1949,dadeførstegjestenebleønsketvelkommenidenombygdeogmodernisertestuebygningen.

Nordpå ble på kort tid et populært over-nattingssted og turmål. Bankfunksjonærene i Trondheim hadde hevd på opphold her.


BådedetteåretogåretetterblelagtnedetstortarbeidivardingavdenyeforbindelsenesomåpnetsegidetvidefjellterrengetmotTydal.

NordpåhaddeværtibruksomferiestedforBankfunksjonærenesSamfund,somfortsatthevdetfortrinnsrettpåendelsengeplasser.

Betjeningen på Nordpå i 1949. Fra venstre Helga Tronsaune, Gerd Tronsaune, vertinne Ingeborg Galåen, Jorid Tronsaune og Marit Tronsaune.

Nordpå – helårshytta i Haltdalen.


Detmåtteforhandlingertilforåfinneenoverenskomstmeddeøvrigebrukerne,somtilsluttvarvilligtilåavsesekssengermotfortrinnsretttilettilsvarendeantallplasserpåGjevilvasshytta.Bankfunksjonærenebygdenoenåretteretegethusitunet.NordpåvarutvilsomtenkjærkommentilveksttilTTseiendoms-masseoginntekstkilder,menskaffetogsåstyretmyearbeid.Dettoktidågågårdsdriftenskikkeligigang,ikkeminstfordidenførstebestyrerenikkefulgteoppdekravogbetingelsersomvarsatt.Ekstraarbeidskraftmåttesettesinn,bl.a.tilskogsarbeidogved-hugging,ogdyreholdetvardårlig,medmangelfullvanningogfôring.Idetførstedriftsåretblesaueneitilleggparretmedenupremiertvær,slikatlammeneikkebleavforventetkvalitetoginntekteneavslaktedyrenederetter.Driftengikkentidiminus,førnybestyrerkompåplass.Mestepartenavbestandenbleslaktet,og34livdyravgodkvalitetkjøptinn.Andelslagetbestotil1965daTTtokoverdriften.Meni1967blehelesauegårdenavviklet.Nordpåsvertinneframtil1956varIngeborgGalåen,somfikkbeholdeeigammelseterbupåplassendahunbleetterfulgtavGunvorogOlaUnsgård.Dadetnyevertskapetgasegalleredeetteretår,bleBeritVollfraBudalansattsomvertinnei1958.Til”mannsarbeidet”vardenkjenteidrettsmannenMartinStokkenenaktuellkandidat.Nordpåvarblittetpopulærtstedfortreningssamlingerforidrettsfolk,ikkeminstskiløpere,ogStokkentrivdessågodtathanmotsluttenavsinkarrierevurderteåslåsegtilher,utenathantilsluttvalgtedet.

I1948mottokTTeiendommenStuevold(Stuguvoll)vestreitestamentariskgavefraministerHalvardHuitfeldtBachke,ogforeningeneidedermedendaenjordbrukseiendom.DetblerasktklartatTydalkommuneikkeanbefaltekonsesjonpåeiendom-men,ogforeningengjordeavtalemedLarsStuedalometsalgavgårdenfor14000.TTbeholdt100målutmarkpåhøydenovenforgårdenmedretttilatkomstveiogretttilbåtnaustvedStugusjøen,skiltutsombruks-nummer2avStuguvollvestre.Noeredskapbledessutenholdtutenom,f.eks.enharvogeislåmaskinsomførstblesolgti1958.SammeårbledetforetattetmakeskiftemedPerL.Stuedalav10målsomegnetsegtilnydyrking.DetgamlekvarteretpågårdenStugudalvarforøvrigstadigenfastkontaktiTT-systemet,der20sengerstoparatisesongene,tiltrossforkonkurransenom

gjEnSyn MED noRDPå

”Eldste turist siste sommer gikk i sitt 90de år. Hun hadde gått i omgangsskole på Nordpå’ og ønsket å se stedet igjen da det ble åpnet for turister. Ikke før var de siste gjester ved åpningen reist, så kom hun via bane og buss fra Langlete, ruslet bakkene oppover og tok stedet i øyesyn. Skolestua (nåværende spisestue) var blitt meget forandret, men hun hadde bare gode minner fra den, sa hun. Ellers var hun meget begeistret for stedet og at T.T. hadde tatt vare på alt det gamle i huset. Før hun gikk, skrev hun selv sitt navn i fremmedboka: Bereth Brenden. Hennes følge, Bereth Bollingmo, var bare 85 år.”(Fra TT-årboka 1949.)


fjellturistenefraVæktarstua.(DenøvrigedelenavTTseiendompåStuguvollvestreblemakeskifteti1975.GjennomdettemakeskiftetbleforeningeneieraveiendommenSkardørslianordøstfornordreVektarhaugklumpen.)

Itilleggtilnyeeiendommerogleieforholdifjellet,fikkTTiløpetav50-tallettilholdpåeihyttelangtnærmerebyen.DettevarSchivevollenvedHestsjøeniHaukåsallmenningiMalvikmarka.Foreningenmottoki1958tilbudfraKnutSelmeromkjøpavdenneeiendommen,mennøydesegmedåleiehyttaogsettedenistand.Styretforbeholdtsegbrukavloftet,mensbrukenellersskullebaserespåutleie.I1959varSchivevollenoperativogbleleidutfor5krpr.personforenovernatting,ellerhelehyttafor50krpr.uke.Detnyetilbudetvakteikkedenstørsteinteresse,mennoentømmer-huggeresåsegihvertfallbehagidenforholdsvisspartanskehyttaogleideseginnforenperiodevåren1960.

Pågeneralforsamlingenvåren1950regnetReidarJørgensenopp”demangegledeligetingsomharskjedddesisteår”ogtrakkframSchulzhytta,Nedalshytta,NordpåogGjevilvasshyttasamtvinter-vardingene”somharvistsegabsoluttnødvendig”.Gledeligvarogsåihøygradmedlemsutviklingen;medover6700medlemmerhaddeforeningenvokstmeddrøyt3500sidenkrigen.Pådettemøtetbleforeningenshederstegn,Reinrosamedgulleikekrans,overrakt

Styret i Trondhjems Turistforening ved 60-årsjubileet, foto-grafert i 1948. Bakre rekke fra venstre: Egil Ellingsen, Eivind Kierulf, Gunnar Birkeland. Midtre rekke: Finn Kleven, Magne Haave (sekretær), Erling Nielsen. Foran: Astri Mittet, Arne Falkanger (formann), Reidar Jørgensen (viseformann).


AstriMittet,nåAstriMittetAngerman,somgikkutavstyretetteråhaflyttetfrabyen.Foreningenhaddeingenplaneromåhvilepåsinelaurbær.JørgensentrakkspesieltframbehovetforenutvidelseogopprustingavTrollheimshytta,somhaddeståttutenstørrevedlikeholdimangeår.Åretettervarogsådettearbeidetigang.Oppgavenevaralltidmange–ogblenaturlignokstadigflereettersomeiendommenebleflereogstørre.

saMarBeid og organisering

Myeavturistforeningensforpliktelserogarbeidsoppgavervarknyttettilbygningerogandretekniskeinnretningersombruerogklopper.Mendetvaritilleggenlangrekkeområdersomkrevdeeninnsats.Ietterkrigsårenemøttestyreogforeningensutvalgogkomiteerspesieltmangeutfordringer.Myeskulleorganiseresogfinnesinformidisseårene.I1947bledetpåinitiativfraDNTtrukketgrensermellomdeulikelokale/regionaleturistforeningene.ForTrondhjemsTuristforeningvardetteengreiavklaringiforholdtilframtidigsatsing.Rammenegagodplasstilutfoldelseiområderderforeningenikkevaraktiv–oghellerikkekomtilåvisesærliginteressenårdetiåreneframoverbletilbudthytter,tomteretc.Iandreområdervarengrenseoppgangnyttig,spesieltderdetfantesoverlappendeinteressefratoseparateforeninger,somnordpåDovrefjellogvestiTrollheimen,samttraktenemotRøros.MotKristiansundsTuristforeningskullegrensengåfraskjærings-punktetmellomfylkesgrensen/riksveienHjerkinn–KongsvollogirettlinjetilskjæringspunktetmellomfylkesgrensenogriksveienvedGjøraiSurnadal.ViderebledettrukketenlinjeovertilVinjeøra,

Kristiansunds Turistforening var nær nabo i vest, med felles interesser med TT i Trollheimen.


derfranordovertilKyrksæterøraogutHemnefjorden.HitraogFrøya”tilhørte”TT,bledetfastslått.

NordiTrøndelagbleFosenhalvøyaforeslåttdeltmellomTTogen”Nord-TrøndelagTuristforening”sompådennetidenbleforsøktigangsatt.TTsområdepåFosenskulleværevestforenlinjefraLeksviktilSelaogderfralangsfylkesgrensentilSør-FlatangerogFolla.Igrensetrakteneskulleettilsvarendeskillemellomensør-ogeneventuellnordtrønderskforeninggåmellomSkalstuganogHermansnasa,nedFordalentilHegra.MotRøros,ogdetlokaleturist-ogreiselivslagetder,bledetogsåtrukketgrenseforTTsvirksomhetigrovetrekkfraHyddkrokentilReitan.Densistegrensedragningenvarikkeabsolutt,menbletatthensyntiliTTsviderearbeidmedkvarteravtalersørøstisittområde.PåRåvolleniRidalenbledetgjortavtalemedPederRidalometkvartermed10senger,utenservering.ItilleggblekontaktenmedStorelv-vollengjenopptattomkring1950,ogetkvarterpå11sengersto

Folk skulle lokkes til fjells på forskjellig vis. Brosjyrer og trykksaker var en viktig del av markedsføringen av fjellet og turistforeningen.


oppførtiårsberetningeneframtil1954.EnegenavtalemellomTTogRøros-foreningenbleinngåtti1953,omendelelinjeetterveienFjällnästilBrekkenpånordsidenavAursundentilGlåmos.NyeforsøkpååetablerekvarteriovergangsområdetmotRøroskomi1953,daDNTarbeidetmedsittprosjekt”Norgesleia”,dvs.ensammenhengendevandrerutefrasørtilnordiNorge.StrekningenFemunden–Vauldalenvarpådettidspunktiorden,mendetmangletetkvarternordformellomriksveien.FormanneniTT,ArneFalkanger,meldteom”dårligforhold”tileierenavHyddkrokeniBrekken,menhåpetpåennyavtaleomlosjihosPerBrynhildsvoldpåStorelvvoll,alternativtseterlosjipåØstreHyllingsvoll.HansåforsegatTTherkunneskape”etsentrumfortrafikkensørfra”.EierenpåHyllingsvollmeldteimidlertidatsetra

Kvinnene utgjorde en stadig større del av fjellvandrerne – og medlemsmassen i TT.


normaltvarleiduttilfastegjesterogathanikkekunnebindesegtilenfastavtale.IstedetkomJohnB.SakrisvollmedettilbudomåsetteavsekssengertilturistforeningsmedlemmerpåEvavollpånordsidenavAursunden,ogdetteblefastTT-kvarterinoenårframover,til1961.EnruteblevardetmellomEvavollenogKjølioverdenvel1000mhøyeKlinkenhammeren.Viderepå60-talletbleJamtvollenkvarterinoenår,etparkilometerøstforEvavollen.Enfjellvandrerskulleværegodtorientertidetteområdetomhvilketkvartersomtilenhvertidvardetgjeldende.IallefallbledennyeledenførtetstegviderenordoverogfikksinfortsettelseiTTsordinærehyttenettiSylan.DNTvaranerkjentsomendominerendeforening,mendestørrelokaleforeningeneholdtlikevelpåsinfryktforoverstyringfraOslo.Arbeidetforetfellesforbundfortsatteetterkrigen,ogTTvarenaktivpådriveridennesakenogskrevhøsten1947ietbrevtildestørreforeningene:”DaDenNorskeTuristforeningikkevilfirepåsittkravomåblianerkjentsomlandsforening,imøtekommesdettevedatgjensidig-hetsforeningenemelderseginnsommedlemavDNT,hvilketnær-mestfårensymbolskbetydning.DermedskulledetværemuligforDNTåoppretteetfellesutvalg,hvorDNTogdeandregjensidighets-foreningeneerrepresentert.”

Damer fra mange kanter av landet samlet i flotte bunader og friske farger under Turistlandsmøtet på Gjevilvasshytta i 1954.


DetteTuristforeningensfellesutvalgkomsnartistandogmøttesetterenavtalefra1948tildetårligeTuristlandsmøtet,somgikkpåomgangblantforeningene.Isluttenavjuni1954bledettearrangertavTTpåGjevilvasshytta,medca.35representanterfraialt20foreningene.Invitertvarytterligere29,fordetmestemindreforeninger,somikkemøtte.Blanttemaenesombletattoppvarstatsbidragtilturistforeningene,sikringifjellet,enfellesvarde-instruksognyehåndbøker.MøtetbleledetavTuristlandsmøtetsformann,EdvardLøchen,DNT,mensTTsstyremedformannReidarJørgensenispissenfungertesomformeltvertskap.UndermøtetbleArneFalkangeroverraktKongensfortjenstmedaljeigullforsittstorearbeidforturistsaken.Iløpetavdentredagerlangesamlingenbledetogsåtidtilenfjell-tur,dentradisjonelle”Trekanten”medbesøkbådepåJøldalshyttaogTrollheimshytta.EttermøtetskrevenavDNT-representantene,MartinMehren,detteietbrevtilReidarJørgensen:”Ja,foråsidetlikeutvarmøtetpåGjevilvasshyttaenopplevelseforossalle!Jegtrordetvardenhyggeligsteopplevelsejegharhattiminturist-foreningstid.”I1957tokTTinitiativtiletfellesbladforturist-foreningene,”Vandreren”,somfikkClausHelbergsomredaktør.

Mye ble lagt til rette for at gjestene skulle trives på hyttene..

Reidar Jørgensen.Styreformann i TT1953-57.


MeddenstoreveksteniTTomfattetarbeidetiforeningennaturlignokistadigstigendegradorganiseringiegnerekkeroginterneforhold.Kontingentenblehevetfra5til7kri1947,videretil8kri1951,førdenbleøkttil10krpåsluttenav50-tallet.Idisseåreneblejuniormedlemskap,utenårbok,holdtpå3kr,menset”kone-medlemskap”til6krbleinnførtsisti50-årene.Fortsattbledetåpen-barttattsomenselvfølgeatmannenvarhovedmedlemienfamilie.Styretogstyretssammensetningvaravavgjørendebetydningforforeningensdrift.Flereavtillitsverveneietterkrigsåreneblefyltavskole-ogforretningsfolk,slikdetgjerneogsåhaddeværtitidligereår.Erfaringenefrahandelogøkonomikunnestadigkommegodtmedogskaffetavogtilforeningenendelfordelaktigekjøp.HilmarNilsenlevertebl.a.blinkfyrogpropanutstyrtilflereavhyttenefrasinagenturforretning.Lærerneiledelsenvistenaturlignokenspesiellinteresseforåfåungdomutinaturen.Detførsteforsøketmedungdomsturerfrasluttenav30-talletblevidereførtmednyetureromkring1950.Disseturenekunnestrekkesegoverenukeoggikkmedrelativtsmågruppermedgutterialderen14–18år,bådeiTrollheimenogiSylan.Skogplantingenbleogsåtattoppigjen,omkringNordpådereleverfraDøveskolenvarblantdemsomdeltok,i1953.

Sammen mot fjerne mål. Fra Gjevilvasskamman i 1956


Turkomitéogfellesturer

Etterkrigenbleturkomiteenrasktreetablert,ognyefellesturerblearrangert.Snartvardetteetfastinnslagiforeningensårligeprogram,deførsteårenearrangertsomdagsturer,slikvanligpraksishaddeværtførkrigen.Deallerflesteavdeoppsatteturenefikkstordeltakelse,ikkeminstturenesomgikkovergrensen.EtbesøkiSverigevarattraktivtidenførsteetterkrigstiden,selvomturenikkegikklengerenntilStorlien.Passvarfortsattnødvendigforåkryssegrensen,mendetbleordnetmed”fellespass”fordestoregruppenesomreiste.TurenetilStorliengikkbådevårogsommer.Påskitureni1953f.eks.,fordeltedeltakernesegpåtregruppersomtokulikeruter,bl.a.tilSkurdalsportenogRundhögen,førallemøttestilmiddagpåHögfjällshotellet.AndreturmålvarKopperå–Meråker-fjellene,Igelfjellet,HemnekjølenogVassfjellet.Kvelds-tureriBymarkahørteogsåmed,gjernemedetfagligtema,f.eks.ornitologi.Fjordturervarpopulærtsomfør,ogetskipsom”FruInger”blelettfyltoppvedenslikanledning.Fellesturenevartaktisknokåpneforalle,ogmangeavdeltakerneblevervetsommedlemmerpådissesosialeutfluktene.Utoveri50-årenekunnedet

Turkomiteen trykte opp et lite program med oversikt over turene hvert år.


gånoeoppognedmedoppslutningoginteresse.TilenfotturiKirkebyfjelleti1956meldtedetsegpåbareéndeltaker,mensdeøvrigeåttesommertureneigjennomsnittsamlet74personer.Turledervervetvarfordeltpåflere,menPerVinje,MagneHaaveogTorJohansen.MedTTsruteinspektørHelgeFossispissengikki1957denførstenorsk-svenskefellestureniSylan.Årbokabraktehvertårbeskrivelserfrafellestureneienegenrapport,avogtilogså

Starten på en fin dag. Trollheimshytta en påskedag omkring 1950.


somseparateartikler.Iåreneomkring1960haddeTurkomiteenstadigover40tilbudgjennomåret.Ukesturerhaddekommetinnpåprogrammet,eniSylanogeniTrollheimen.ITrondheims-områdettestetkomiteenbådesinegenogmedlemmeneskreativitetmedrebusturerundertittelen”Utidetblå”ogkunnebypåkorte,stemningsfullesommerturersomengrillkveldvedTyandalsdammeniBymarka.


Fellestureneogdetstadigtetterenettetavtillitsmenn,ellerombuds-menn,utoverilandsdelenvaretleddiarbeidetforen”demokrati-sering”avturistforeningen.Ved1950varkontaktnettetutvidetnordoveriTrøndelagmedrepresentanterforTTiNamsos,Steinkjer,Levanger.Itidligetterkrigstidkunneforeningenstadigvirkefornemogpregetav”nikkersadelen”fraTrondheim,sompåturisthyttenetokmedsegnoeavsinborgerligekultur.EnhestekjørerpåTroll-heimshyttamåttenå,somigamledager,bankepåkjøkkendøraogtatiltakkemedresterfragjestenesbord,førhanmåttetatiltakkemedliggeplassistallenovernatta.Endelavdenoverlegnebyhold-ningenkunnenokfortsattsporesforensomstoutenformiljøetogikkefantsegtilretteienhyttekultur,dergjestenekleddesegomførdebleserverttrerettersmiddagmedølogvin.Likevelvardetklaretegntilatturistforeningenblemerinkluder-ende.Eteksempelerforslagetom”Du-knappen”,sombleforeslåtti1953.Etjakkemerkemedpåskriften”Du”skullelagesogselgesforkr2,50.Meddettemerketpåanorakken,genserenellerjakkeslagetskullemedlemmenesignalisereenvennligogkameratsligholdningtilomverdenen,uansetthvemmanmøtte.Noensånokenfareiatresultatetavdettebleenegenindresirkel,en”Du-ring”somfortsattkomtilåmarkereavstandogholdepå”De”-formentildensomikkeprydetsegmeddettemerketellervarinnlemmetikretsenpåannen

Musikk og kaffe hørte med på fellesturene.


måte.Etternoendiskusjoneristyret,serdetikkeuttilatmerketblebestiltogprodusert.”Du”-tiltalenfikkhellerutviklesegpånaturligmåteoggjennomalminneligkontaktbådemedlemmeneimellomogiforholdtilikke-medlemmene.

Eldresråd

Enannendiskusjoniforeningengjaldtforslagetometnyttorgan,etrådmedselvstendigmyndighet.Sakenkomopppågeneral-forsamlingeni1949,somendelavenkeltelovendringerforeslåttavstyret.Detmestevarmindrejusteringer,somkunnevedtasutenstørredebatt.Annerledesvardetmedforslagetområdet,sommangefryktetvillereduserestyretsmyndighetoggeneral-forsamlingensinnflytelse.NoenpektepåatforslagetinnebarentilpasningtilDNTsloverogorganisering,ogetstortflertallforlangteenbehandlingavsakenumiddelbart.Denvideredebattenvisteatmedlemmenekunneakseptereetnyttrådgivendeorganiforeningen,menikkeetselvstendigrådmedvedtaksrett.Dermedfrafaltstyretforslaget,somikkeskulledukkeoppigjenisammeform.Dabegrepet”råd”igjenblehentetfram,vardetsometforslagfraformannenEivindKierulfi1958.Detteforslagetomet”T.T.’sråd”,beståendeav12medlemmer,6frabyenog6fraomlandet,blelagtframpågeneralforsamlinglikeetter.Blantdefåframmøtte,22itallet,vardetenighetomopprettelsenavrådet,menvalgavmedlemmerbleutsattogikkeforetattførpågeneralforsamlingenåretetter.Rådetblenåvekselviskalt”Deteldreråd”og”Eldresråd”,ogdettevarbetegnendenoketteratvalgetavde12medlemmenevargjort.Sammensetningenvisteheltfrastartenatdetteskulleværeenforsamlingavtidligeretillitsmenn,forenstordelmedlangerfaringfrastyrearbeidogandreoppgaverituristforeningen.Deførsterådsmøtenediskutertetemaersomeventuellkontingent-forhøyelseogkommedinnspilltildetforestående75-årsjubileeti1962.Rådetvistesegsnartbådesometnyttigkorrektivogengodsamarbeidpartnerforstyret,sompådennemåtenfikkverdifullhjelpogstøtteidenkontinuerligeprosessenmedutskiftingogfornyelse.Dethaddealltidværtetproblematstyretmistetuvurderligerfaringnårentillitsmanntrakksegut.Nåkområdetinnsomenforsikringomatdennetypenerfaringikkegikktapt.


Forretningsførerogkontor

Ikontaktenmedmedlemmenevardetetsavnatturistforeningenikkehaddeetegetkontor.Henvendelsermåtteskjedirektetilsekretærenellertiletavstyremedlemmene,pådenenkeltesarbeidsplassellerprivat.TildeninternedriftensamletArneFalkangermyeavarkivetognødvendigmateriellpåsittegetkontoriskoforretningeniFjordgata,menvaropptattavåfåtilenbedreløsning.SamtidigmerketsekretærenMagneHaaveenstadigstørrebelastningiarbeidsoppgavene,somstadigmåtteutførespåfritiden.Påetstyremøtehøsten1950blespørsmåletomegetkontordrøftet,ogdetblebestemtatforeningenskulleavertereetterenforretnings-fører.Fleremeldteseginteressertistillingen,blantdemflereavbyensadvokater.Valgetfaltpåetmedlemiforeningen,overretts-sakførerGunnarWettergren,somvåren1951tiltrådtestillingenmedenårslønnpå7800kr.Fordettebeløpetskulleforretnings-førerenholdekontor,eventuellkontorhjelpogutføreenrekkeavdearbeidsoppgavenesomtidligerehaddefaltpåsekretærHaaveogkassererHildurStene.ForretningsførerenkombinertearbeidetforTTmedsinordinærevirksomhetiFjordgata37,somfra15.mai1951varturistforeningenspost-ogbesøksadresse.WettergrenflyttetnoeseineretilKjøpmannsgata12,dvs.Håndverkerforeningensgård,ogforeningenvarnaturlignokmed”pålasset”.Ettertoårsahanimidlertidoppsomforretningsfører,ogenannenadvokat,o.r.sak-

Tre trofaste tillitsmenn i Trondhjems Turist-forening. Fra venstre Eivind Kierulf, Reidar Jørgensen og Magne Haave.


førerArneHaukGjengsetovertokbådestillingenogkontorlokaleneiKjøpmannsgata12påomtrentdesammebetingelsersomfor-gjengeren,dvs.medenårslønnjusterttil8000krpr.år.EtteretårijobbenmenteGjengsetvåren1954atarbeidsbyrdenvarsåstorathanbaTToppretteenstillingsomkontordamemeddeltfinans-ieringmellomhamogforeningen.Enslikløsninggikkstyretmedpå,ogkontordamenvariarbeidfra1.junisammeårmed300krimånedslønn.KontoretiKjøpmannsgatavarnoksåanonymt,inntilGjengseti1956tokinitiativtiletskiltsommarkerteturist-foreningensnærvær.Styrettokpådennetiden”forsøksvis”ibrukkontoretsommøterom,slikatdetistørregradbleidentifisertmedTT.Framtildahaddedetiflereårværtvanligåholdestyremøtenehosetavstyremedlemmeneprivatpåkveldstid.DenlillestabeniKjøpmannsgataavlastetstyretformyearbeid,menførteogsåtilendelekstraoppgaver,bl.a.forhandlingeromlønnogarbeidsforhold.I1957haddeGjengsethjelpavtokontor-damer,LisaHalsen(seinereBjørnstad)ihelstillingogBorghildMøllerihalvstilling,tilsinkombinertevirksomhet,ogTTtokstadigenstørreandelavlønnsutgiftenetildisse,itilleggtilatdetblegittlønnsøkningbådetilforretningsførerogkontorpersonale.ÅretetteranmodetGjengsetom”etannetarrangement”,derTTlønnetkontordamenefulltutogovertoksomleietakeravkontorlokalene.Foreningenvarinteressertiforslagetogbegynteåsesegometteretnyttlokale.SamtidigvarsletMagneHaaveathanvillesluttesomsekretær.Detbledermedaktueltåoverføreendameravarbeidetpåforretningsføreren,ogtankenomenheltidsstillingmeldteseg.I1959flyttetTTtilKjøpmannsgata38.AdvokatGjengsetfortsatteistillingenframtil1.januar1961ogbleerstattetavenforretnings-førerpåheltid,AxelRønnelin,utpåsommerensammeår.Kontorettilfredsstilteikkeallekrav.Plassenvarbegrenset,ogetegettøylagerbleleidpåVollankretsfengsel.Styretvurderteflyttingavkontoret,bl.a.tilenbygningvedHospitalet.MenpåsammeadresseiKjøpmannsgatableforeningenlikevelværendetilgårdenblerevetmotsluttenav1963,oglikeetterflyttetTTkontorettilnyoppussedelokaleriMunkegata15.Derbledetogsåplasstilarkivet,sominoenårvaroppbevartietleidtårnromiTrondhjemsSparebank.OmtrentsamtidigovertokJarleLangørgensomforretningsfører,ogRandiGrådahlhaddeetterfulgtLisaBjørnstadsomkontorfunksjonær.


Fjellsikring,radiosamband

Hyttenehaddelengeståttsom”ødeøyer”ifjellet.Etterhvertvarnoenavdem(Storerikvollen,NedalshyttaogGjevilvasshytta)knyttettilsivilisasjonenmedtelefon,mensandreforsøktesegmedradiosambandforåfåkontaktmedomverdenen.Ipåska1949bledetforsøktåknyttehytteneiTrollheimensammenmedmoderneradiobølger,mendetvistesegumuligåfåforbindelsemellomGjevil-vasshyttaogdetoandrehyttene.Ekspertenementeatdetteskyldtes”fjellenesstrukturoghøyde”.Detteåretomkomen55årgammelkvinnefraTrondheimpåskituriStorlidalennoendageretterpåske.HunhaddegåttalenefraLønsettilHornetoghaddetroliggåttsegvillpåtilbaketurenogfaltutforetstupognedienbekkekulp,derhunblefunnetnestedag.Enslikulykkesattesøkelyspåsikrings-oghjelpeapparatetifjellet.Iensliksammenhengvaretableringavtelefon-ellerradioforbindelseenviktigoppgave.ForåbedrekontaktenkomradioamatøreriNorskRadioRæleLigatilhjelpogvisteatmoderneteknikkogsålotsegbrukeifjellet,selvomdetennåimangeårvarproblemermedåsendeogmottasignalerpåJøldalshytta.

Røde Kors ble en god forbindelse for TT, med trygg beredskap og moderne sambands-utstyr.


Medradioforbindelsekunnedetutvekslesinformasjonomantallgjesterpåhyttene,omstørregruppervarivente,ogdetkunnetil-kalleslegehjelpeller-rådomnødvendig.TThaddetidligambisjoneromåbliselvhjulpenpådetteområdet.Enutlodningaveifiskebui1949medenfortjenestepånesten12000krbleøremerketradioogannetsikringsutstyr,ogmansåforsegatdetpåhverthyttekjøkkenskulleståenradiosomvertinnaskulleoperere.Menennåvarbetjeningenavradioutstyretsåvidtvanskeligogspesialisertarbeidatforeningeniflereårframovervaravhengigaveksternhjelp.Behovetforradiokontaktvarnaturlignokstørstipåska,daskift-endeværforholdlettskaptefarligesituasjonerogtilkallingavhjelpkunneblinødvendig.Menogsåsommerstidbledetienkeltetilfelleropprettetradioforbindelse,sompåSchulzhyttai1958.ItilleggtillokaleradiotelegrafisterkomogsåstudenteneiAkademiskRadio-klubogmannskapfraRødeKorsinnsommedspilleretilTTidennekommunikasjonstjenesten,somhaddeflerepraktiskefunksjonerutoversinviktigerolleiberedskaps-ogsikringstjenesten.Etsambandmellomhyttenevarnyttigimangesammenhenger.ISylanbledeti1953opprettetenegensikringspatrulje,sominstallertesegpåNedalengårdmedradioutstyr,skikjelkeogførstehjelpsaker. Storerikvollen graves

fram til påske i 1954.


SnartblefjellsikringstjenestenutvidetmedmannskapstasjonertogsåpåSchulzhyttaogTrollheimshyttaipåskesesongen.Etteratforskjelligeordningervarforsøkt,komtjenesteninnietfasteresystemmotsluttenav50-årene,damannskaperfraHeimevernetsungdomsavdelingiTrondheimblestasjonertpåhytteneipåska,6-7mannbådeiSylanogiTrollheimen.RadiosambandetiTrollheimenvarennåiflereåroverlatttilNorskRadioRæleLiga,medenmannpåTrolheimshytta,somstoiforbindelsemedTrondheimogmedRødeKors’hovedsentralpåGol.StabilvarogsåordningenmedenradioamatørpåSchulzhytta,medkontaktvideretilSelbu.Pådettetekniskeområdetgikkforeløpigutviklingentemmeligtregt.

Forfolkflestvarradioblittetselvsagtgodeihverdagen,ogNRKsradiosignalernåddeframoverdetmesteavlandet,ogsåifjellet.ForTTvardetteingenprioritertinvestering,menradiomottakerefikklikevelsnartplasspåhyttene.I1949gaHaraldSetsaasenradiotilSchulzhytta,ogi1950fulgteChr.Rianoppmedentilsvarendegaveogåretetterenannenradioforhandler,OlafT.Ranum,medenbatteriradiotilTrollheimshytta.Radiosendingenekunnehaverdisomrenunderholdning,mengaikkeminstverdifullinformasjongjennomværmeldingene.LengevarriktignokværmeldingeneforSylanogTrollheimenusikreogtildelsvilledende.”DetermegetbeklageligatikkeværvarslingaiBergenmakterågibedrevarsler

Mye fristende i resep-sjonen på Gjevilvass-hytta i 1959. Vertinne R. Iversen selger brus til Sidsel Johansen fra Oslo.


forvårefjellstrøk,jabentfremødeleggendeformangesruteopp-legg,”hetdetiårsberetningenfor1955.En”opplagtfeil”somblepåpektvaratSylanogTrollheimenbleslåttsammen,selvom”detførstestrøkerettypiskinnlandsstrøk,mensTrollheimenhørertilkyststrøketsfjellverden”.Foreningenanbefaltehellerdensvenske

Åpningstider og annen informasjon ble annonsert i avisene og kunngjort ved oppslag.


værmeldingenforgrensetraktene.Værtjenestenblestraksbedresåsnartdetigjenblesendtinnlokaleobservasjoner,enordningsomvarforsøkttidligi50-årene,medjevnligerapportertilBergenbådefraVæktarstua/NedalshyttaogGjevilvasshytta.Lengerutpå50-talletbleværobservasjonersendtinnfraTrollheimshyttaogSchulzhytta.Medradioenfulgteverdenmedtilfjellspåenmerdirektemåteenngjennomavisenesomimangeårvarsendtopptilhyttene,mednoeforsinkedenyheter.NårJorunnNordbøtidligi50-åreneleverteliste

Det kostet å være tørst…

Ung mote til fjells: Dreng og kjøkkenhjelp på Gjevilvasshytta omkring 1957


overvarerhuntrengtepåJøldalshytta,varradiobatterierblittlikenaturligognødvendigsomsigaretter.RøykernesfavoritterpådentidvarBlueMaster,Frisco,SouthStateogSpeed,mensdetavtobakkgikkmestavmerketCampingellerBlåMixture,ogdenmestetter-spurtesjokoladenvarKvikk-Lunsj,KorsikaogSeter.

Detsistevarkioskvarertilgledeforbådestoreogsmå.Allevarvelkommenpåhyttene–ihvertfallnestenalle.Ennåi1950-årenevarfjelletstadigenboltreplassforvoksnemennesker,ogungdom-menvartilenvissgradkommetetter.Noenfamiliermedbarnvarnaturlignokåse,særligomsommeren,menholdningentilmindre-årigevarlengenoksårestriktivituristforeningen,selvomdetfra1949bleinnførtegnematpriserforbarnunder14år.”Barnunder6årbørikketasmedpåhyttene,”skrevsekretærMagneHaavetilensmåbarnsmorfraLillehammersomhaddetenktsegtilGjevilvass-hyttasommeren1954.Athunhaddebarnmedseg,forhindretikkeathunfikkkommeinn,”menDeskjønnersikkertselvhvordandetskulleblihvismangesmå–omdeeraldrisåbedårendeogharmoniske–skullegisegtilåsyngetilennydagsprismensandresov…,”hetdetvidereisvaret,sometterallsannsynlighetfikkdenungefamilientilåvelgesegetannetreisemål.OmTTstiltesegskeptisktilsmåbarn,vardetfullakseptforjegerepåhyttene.Hvertårbleflereavdemleiduttilhøstjakten,gjernetil

Betjening på Jøldalshytta midt i 1950-årene.


desammejaktlageneåretterår.Noenavleietagernehaddelangvarigforbindelsemedforeningen,blantdemFridthjovBrunsomienperi-odeetterturistsesongentokinnpåNedalshyttaforådriverypejakt.Brunivretforøvrigstadigforskogsakenoganbefalteforeningenåfortsettearbeidetsomvarsattigangtidligi30-årene.”OmkringJølhaugenoglittihøidenlangsJølvatnetskyterdeungetrærraktiveiret.Ogdeventerpånyplanting,”skrevBruni1954.Hanhaddestadigstortropåatskogplantingvarenegnetmåteåfåungdomoppifjellet.”Dekommerigjennårnoenårergåtforåsepåre-sultatene,”mentehan.Selvkomhanihvertfalltilbakeigjenogigjen,selvpåsineeldredager.TilfredskunneBrunregistrereatforeningennærmesttokhampåordetogbegyntemednyskog-plantingiHaltdalen.Derimotmåttehaninnseatstyretikkedeltehansstorejaktinteresseoggikkmed5mot3stemmerinnfortotal-fredningavfulge-ogdyrelivetpåforeningenseiendomiNedalenitreårfraogmed1954,etforslagsomfikkenstemmigtilslutningavgeneralforsamlingen.PåSchulzhyttavarHaraldSetsaasenlikefastgjest,mensRasmusKjeldsbergjaktetfraStorerikvollen.DessutenbleNordpåogJøldalshyttaleiduttiljaktlag.Militæremannskaperkunnedetogsåbligittromforutenforsesongen,bl.a.enavdelingfraHeimevernetpåGjevilvasshyttai1951.

Tørking av sengetøy på Gjevilvasshytta i 1958.


Eivind Kierulf overrekker vertinne O. Reitan på Storerikvollen nøklene etter utvidelse av hytta til sommersesongen i 1954.

Potetskrelling på Gjevilvasshytta i 1955.

Vertinne O. Reitan og to svenske gjester på Storerikvollen i 1958.


Nyeoggamleframstøt Myeavarbeidetvarsomførknyttettilhytteneogtilrutenemellomhyttene,fellesturerogårbokarbeid.Mendetoppstostadignyeaktiviteterogtiltak,somviseratdetfantesoverskuddogkapasitettilenutvidetvirksomhet.Fotokonkurransenevarnoesomkomtilsometjevnligogpopulærtinnslag.Denførsteblegjennomførti1950ietsamarbeidmedTrondhjemsKameraklub,ogmedlemmeneibeggeforeningenebleinviterttilådeltaikonkurransen,somvardeltitremotivklasser:1)Turistlivet,2)landskap/eksteriører/interiørerog3)folke-/dyre-/plantelivet.Detvarsattoppenførste-premiepå100kr,enandrepremiepå50ogentredjepremiepå25kr,ogjuryenmottok267bilderfraialt47deltakere.DenkjenteTrondheims-fotografenKolbjørnDekkerhusvantbådeførste-ogtredjepremieidennekonkurransen.Dekkerhusbleetterhvertenkjentprospektkort-fotografforAuneKunstforlag,etfirmasomlevertestoreopplagavkortpåbestillingfraTT.Enpropagandakomitéhaddelengeværtiarbeid,ogdenkomstadigoppmednyeforslagtilarrangementerogiøynefallendetiltak.Kino-reklamevaretnyttforsøkpååblikjentblantetstørrepubli-kum,ogNordpåvaretavstedenesomblemarkedsførtikinosalen.KonsesjonshaverfordennetypenreklamevarforøvrigØivinJystad,sommidti50-årenekominnsomstyremedlemiTT.Etannetaktivtmarkedsframstøtvarspesiellepressebesøkog-turer.Våren1953varflereOslo-aviserrepresentertpåGjevilvasshytta,samtukebladetAktuell,ogdetkjenteGjevilvass-panoramaetbleslåttoppoggransketavmangenysgjerrigeblikksørilandet.Trondheims-avisenestøttetlojaltoppomTTsvirksomhet.”Huskvimpelen!”varalltidbeskjedenfraredaksjonentiltekniskavdelingnåren

Filmen ”Sagaen om Selbusteinen” sto på plakaten til et førpåskemøte først i 50-årene.


”fjellnotis”skulleombrekkespåbysideniAdresseavisen.Meddeniøynefallendevignettenvardetlettåleggemerketilselvenkortoguanseligtekst.Turistforeningenvaretterkrigenenendameraktivmøtearrangørennførogsamletoftestoreforsamlingertilforedragogfilmfremvis-ninger,somregelmedkjentenavnpåpodiet.Etavformålenevarågimedlemmenegodvalutaformedlemskapet,etannetåvervenyemedlemmer.Noeavdensammehensiktlåiproduksjonogspredningavsuvenirerogandreeffektersomhaddereklameverdi.Detblesatsetviderepåmetallmerkerfradeenkeltehyttene;tøymerkerbleogsåprodusert,serviettermedpåtryktemotiver,ogdetblekjøptinnskjerfogtørklærmedspesialtegnetdesign,bl.a.medkartoverTrøndelag,derTT-hytteneogfjellrutenevartydeligmarkert.Salgetgikkikkealltidsomforventet;prisenpåtørklærblef.eks.sattnedfleregangerførbeholdningentokslutt.Salgetforegikkentenfrahyttene,fraTTskontorellerf.eks.idenmartnasbodensomforeningenhvertårsatteopppåTorvet.Etterhvertvardetmangesomgikkmeddemrundthalsen–ogvarenlevendereklameforTrondhjemsTuristforening.

Turistforeningen utga postkort i store opplag, som dette av Nedals-hytta i 1951.

Metallmerke fra Storerikvollen.


Slikkunneetmedlempåenenkelmåteværetilnytteogskapelittekstrablestomforeningen.ÅgårundtmedTTsskjerf,jakkemerkee.l.varnoeetmedlemkunnegjøreutenåleggesinekrefteriaktivmarkedsføring.Sjeldenvardetfraledelsenspurtomytelseroghjelpfradenenkelteutoveråbetalesinårligekontingentogkanskjegienekstraskjervvedenkronerullingellerenutlodninginyogne.Praktiskarbeidpåstier,bruerogpåhytter,transportavvarerogmaterialer,varialleåroverlatttilfolksomfikkbetaltforjobben.Slikhaddestyretalltidetbetydeligarbeidmedåengasjeremannskaptilulikeoppgaver.Utpå50-talletbledetforførstegangbedtomenlignendeinnsatsframedlemmenepåfrivilligbasisogutenbetaling.StyrettokforførstegangordetdugnadibrukogfikksamletengruppeinnsatsfyltemedlemmertilenarbeidshelgpåNedalshytta.HerbertHelgesenvarnyvalgtmedlemistyretogstoispissenfordennenyskapendeøkteniforeningen.Hanhaddebl.a.bakgrunnfraidretten,derslikefellesløftikkevaruvanlig.HelgesenkomitillegginnmedandreideersomvaruprøvdiTT,somenakekonkurransefraSteinberget,viaSchnitlersvei,nedVestoppfartentilIlevollen.Premienesomvarsattopptildennekonkurransenvinteren1958minneromtilsvarendefraskirennhanvarmedåarrangerepåsammetid,enscooter,etkjøleskapogenmixmasterforvoksne,skiogsykkelforbarn.

Omslaget på ”Fjellflora” fra 1952.


Vedsidenavsuvenirerogmerellermindreoppsiktsvekkendearrangementer,suvenirer,brosjyrerosv.komTTtidligi50-åreneutmedenpublikasjonsomvaktestorinteresseogoppmerksomhet.Dettevarboka”Fjellflora”,somvarskrevetisamarbeidavReidarJørgensenogbotanikkprofessorOlavGjærevolloghaddeillustrasjoneravtegnerenDagnyTandeLid.Bokavarferdigtiltrykkingi1951ogblesolgtietstortantallfrasommeren1952.Etparåretterkombokaisvenskutgaveognoeseinereogsåienfinskspråkligversjon.Itilleggtilutgivelsenav”Fjellflora”drevReidarJørgensenformidlingavbotaniskkunnskapgjennomegneblomsterkursogbotaniskevandringeriTrollheimen.Årbøkenebleavmangetattforgittsomendelavdenfasteårssykluseniforeningen.Mendetlåmyearbeidbakdennepubli-kasjonen,ogredaksjonensattemyeinnpåatårbokaskulleværeetfyldigproduktavgodkvalitet.Bokakomikkealltidtiljul,slikmål-settingenvar,menomdennoengangerkomlittseint,komdengodt.Redaksjonskomiteenhaddeenskiftendebesetning,menmedMagneHaavesomstabilredaktørgjennom1950-åreneogheltframtilår-gangen1969,somkomutkortførhandøde.HaaveogmedarbeideresomlektorHelgeFoss,journalistHenryStrandogandresattekravtilbådetekstogbilder,oghaddestorsansfordenlitterære,vel-skrevneartikkel–ellerdikt–ogdetgode,gjernekunstferdigefoto.FossvarenavfleregodefotograferiTT-miljøet,enannenvarArneFalkanger.Godeskribentervardetmangeav,ogartiklenevaroftepregetavskrivegledeoghumør.Enengelskbidragsyteri1951-årgangen,LeonardB.Cane,varoverrasketdahanbletatt

Årboka var en populær medlemsfordel – og hadde sine interessenter også utenfor landsdelen.


innieiårbokderdenlitterærestandardenvarsåhøy.Lokaltføltesterskelenogsåtemmeligkrevende.DaforfatterenogskolemannenLeifHalsei1952blespurtomåskriveiårboka,svartehan:”Detereinstorheiderogæreåfåveramedblantmedarbeidaraneder–nokobortimoteiNobelpris-tildeling”.Halsevarforøvrigselvinnomredaksjonenenperiodeogfikkdaerfareatårbokaikkebletilavsegsjøl,uansetthvorbeæretforfatternevaroveråskrive.Motsluttenavsintidsomredaktør,i1966,spurteHaaveomtidenvarinneforåbetalehonorartilartikkelforfatterne.Menstyretvaravvisendetildetteogmentedetstadigskulleværeenæreåfåtryktartikleriårboka.Arbeidetvarikkeferdigførbokavarframmehosdetenkeltemedlem,ogdetblestadigforsøktnyemetoderforåfåproduktetdistribuertsåraskt,effektivtogrimeligsommulig.Noenårblejobbensattborttiletidrettslag,andreårtokspeidernepåsegopp-gaven,mensentredje–ogmindreheldig–løsningvaravhentingavårbokapåTT-kontoretiKjøpmannsgata.Annonseinnsamlingen,somogsåfaltpåredaktøren,krevdemyetid,menvarlikevelbegunstiget

Med Magne Haave som redaktør bød årboka hvert år på mye lesever-dig stoff. Dette er forsiden på årboka for 1957.


avstorvelviljeibyensnæringsliv.Mangeavannonsørenegikkigjenfraårtilår,ogflereavdemutformetannonsenetilåpassespesieltgodtinnieifjellboksomdettevar.MagneHaavesformidlingsarbeidomfattetitilleggenbetydeligomreisendevirksomhetsomforedrag-sholder,oftelangtutenforTrøndelagsgrenser,alltidmeddetformålforøyeåskapeblestomTrondhjemsTuristforeningoginteressefordentrønderskefjellverden.

aRnE FalkangERArne Falkanger (1895–1976) ble valgt inn i TT-styret i 1941 og var formann i foreningen fra 1945 til mai 1953. Under krigen, da formannen Thor Tharum var arrestert av tyskerne, var Falkanger i realiteten leder av foreningen. Han nedla et svært stort arbeid i årboka som kom ut hvert år også i denne perioden. I krigsårene ble planene lagt for gjenreisningsarbeidet etter krigen, og da Falkanger ble valgt til formann i 1945, begynte en ekspansjonstid som foreningen ikke hadde sett siden sin aller første fase. I hans formannstid ble følgende seks byggearbeider utført: Schulzhytta på Stormoen, nybygg på 35 senger (1948); Nedalshytta, utvidet til 52 senger (1948); Nordpå i Aunegrenda, ombygging og nybygg med 35 senger (1949); Gjevilvasshytta, utvidet til 52 senger (1950); Trollheimshytta, utvidet til 52 senger (1952); Storerikvollen, utvidet til 50 senger (1954). I tillegg til bygge-arbeidene ble det i Falkangers formannstid lagt ned en omfattende innsats på vardinger, klopper, bruer, heisstoler, brosjyrer og kurs. Falkanger var også en drivkraft i utgivelsen av Gjærevolls og Jørgensens ”Fjellflora”. I 1953 ble Arne Falkanger utnevnt til æresmedlem i TT, og han fikk samtidig foreningens hederstegn Reinrosa med gull eikekrans. Etter at han gikk ut av styret, arbeidet Falkanger for TT på andre måter, bl.a.gjennom Eldres råd og var engasjert i en rekke saker, ikke minst reguleringen av Nedalen. Ved sin død i Trollheimen i påska 1976 etterlot han seg en testamentarisk gave på 100 000 kr til TT, som foreningen siden har forvaltet som Falkangers Fond.

REIDaR jøRgEnSEnReidar Jørgensen (1904–85) ble ansatt som sekretær i TT 30. juli 1941 og fikk en krevende oppgave med å skaffe foreningen erstatning for tyskernes bruk av hyttene under krigen. Han kom med i styret i 1947, som viseformann, og overtok vervet som formann etter Arne Falkanger i 1953. Jørgensen ledet foreningen til mai 1957 da han ble utnevnt til æresmedlem og ble tildelt Reinrosa med gull eikekrans. I 1952 utga han gjennom TT boka ”Fjellflora” sammen med botanikeren Olav Gjærevoll og tegneren Dagny Tande Lid. Boka kom samtidig ut på svensk, noe seinere på finsk og er siden utgitt både på engelsk og tysk. I Norge har ”Fjellflora” kommet i en rekke utgaver og opplag og har totalt solgt i over 300 000 eksemplarer.Jørgensen var opprinnelig fra Lillehammer, der han i yngre år fremhevet seg som id-rettsutøver, både som mellomdistanseløper i friidrett og på ski. På 800 m og 1500 m baneløp tok han seks norgesmesterskap i årene 1927–33. På 1500 m satte han flere norske rekorder. I 1928 deltok han i OL i Amsterdam og ble året etter tildelt Egebergs Ærespris. Jørgensen representerte Lillehammer Skiklub, seinere Trondhjems Skiklub. I en stor del av sitt yrkesaktive liv var han lektor på Realskolen/Gerhard Schønings skole i Trondheim.


nye tider

”Vigjørenlitenrundeoversetervollenogpeilerinndefågraneneogseterbuene,detenestebruddpådenjevne,silkebløtesneflaten,finnerdenbesteretningen,slåravgassenognoensekunderetterstårvivedhytteveggenpåSchulzhyttaoppunderFongen.”DetteskrevOttoNaumanniTT-årbokafor1950etterettransport-oppdragiSylanførpåskesammeår.Medtoén-motorsflyavtypenPiper-Cubbleforsyningenetilhyttenefløyetinnifjelletiflerevendinger.VareneblelastetinnpåVinnmyraovenforØstbyiTydal,ogiløpetavendagble1200kgproviantfraktetinnover,mel,sukker,hermetikkogpoteter.

RoaR TønSETh

Roar Tønseth (1895–1985) ble valgt som suppleant til styret i TT i 1920 og var styremedlem fra 1922 til 1934. Han utdannet seg til arkitekt ved NTH og opprettet egen praksis i Trondheim i 1923. TT tok snart i bruk hans faglige kompetanse. Allerede i 1917 sto han bak ombyggingen av Orkelsjøhytta, og han var i 1923 medlem av byggekomiteen for utvidelsen av Storerikvollen. Seinere ble denne hytta videre utvidet etter hans planer i 1937. Utvidelsen av Nedalshytta i 1935 var også hans verk. Etter krigen fortsatte han sitt aktive arbeid for TT med flere byggeprosjekter; tegnet den nye Schulzhytta, nybygg/ombygging på Nordpå, utvidelser på Gjevilvass-hytta, Trollheimshytta, Nedalshytta og Storerikvollen. Roar Tønseth ble utnevnt til æresmedlem i TT i 1947, men fortsatte sin tjeneste for foreningen i mange år etter dette. Hans siste store arbeid i fjellet var den nye Nedalshytta som sto ferdig i 1971. I sin ordinære praksis er Tønseth kjent for en rekke bygninger, særlig i Trondheim, bl.a. Forsikringsgården i Søndre gate, Åsveien skole, Blussuvoll skole, Strinda videregående skole, Døvekirken og Ranheim kirke. I 1930 var han en av hovedarkitektene bak den store Trøndelagsutstillingen på Nidarø/Skansen.

MagnE haavE

Magne Haave (1896–1970) var medlem av TT fra 1921 og kom inn i foreningens drift som medlem av Turkomiteen fra 1930. I denne komiteen ble han sittende helt til 1964. Et sentralt verv fikk han fra 1946, da han overtok som sekretær etter Reidar Jørgensen og hadde denne posten til 1958. Parallelt med dette redigerte Haave årboka og med korte avbrekk fortsatte han som redaktør gjennom to tiår helt fram til sin død. Han skrev en god del selv og fotograferte mye og reiste mye rundt og holdt foredrag om foreningens turområder og virksomhet. I TTs hovedstyre satt han som medlem fra 1961 til 1964 og var viseformann i 1962. Haaves innsats for TT dekket et stort felt. Sammen med sin kone Kirsten Haave var han vertskap på Storerikvollen somrene 1947 og 1948, på Nedalshytta 1948–54 og på Gjevilvasshytta 1955–57. I sitt ordinære arbeidsliv var Magne Haave lærer/førstelærer på Ila skole.


Mildværhaddeførttilråttensnøogdårligføredennevåren,slikatdetblevanskeligfortradisjonelltransportmedhestogslede.”Derhestenmågitapt,brukervimodernemidler,”fortalteflygerne.HesteneblegjortoverflødigiSylandennevåren,ogdetvarklartatennytidbanketpå.Ogsååretetterbledeståendepåstallen,mensTTforsøkteenannenmodernetransportmåteinnifjellet.FørpåskeblebådepersonaleogproviantkjørtopptilNedalshytta,fraÅsviaStugudal,meden”snøbil”somforeningenhaddeleidavNSB.Statsbanenehaddegåtttilinnkjøpavslikebeltedrevnekjøretøyermedlukketkupéforåtrafikkereordinæreveiersomikkealltidbleholdtåpnevinterstid.PådennemåtenblepassasjerrutenfraÅstilStugudalholdtigangidetidlige50-årene–medavstikkeretilfjellsnårdetbødsegetekstratransportoppdrag.TTleidefortsatthjelpfraNSBtildenårligepåskefraktenutoveri50-årene,tiletatenavvikletsinsnøbildrifti1958.Dermedvurderteforeningenomdetskulleinvesteresiegenbeltebil.Istyrethaddespørsmåletomegnekjøretøyerogenvideremotor-iseringavtransportenlengeværtettemaI1952bledetdiskutertomenegenturbilskullekjøpesinnforkjøringtilHaltdalenogGjevilvasshyttaihelgene,mennoenslikinvesteringbleikkegjort.EtinnskuddienbeltebilpåNerskogenvarogsåaktuelt,meneieravetsliktkjøretøybleTTførstvinteren1958daNSBtrakksegutavvinterkjøringenifjellet.Tobelte-/snøbilerbleinnkjøptfraFylkesbileneiNord-Trøndelagfor6500krtilsammen.DeneneskullebrukestiltransportiSylan,mensdenandre,ogmestslitte,

Småfly ble tatt i bruk i varetransporten. Dette flyet landet på Storerikvollen i påska 1959. Dagen etter tok flyet en ny tur innover fjellet for å droppe en gitarstreng som var gått på vertinnas gitar.


bledemontertoglagretsomdelebil.Heltsomplanlagtgikkdetikkemedbrukenavdetnyetransportmidlet.BeltebilensikretriktignokforsyningertilNedalshyttadenførstevåren,menbilenvardyridriftogblesidenståendeiengarasjepåVæktarstua.Tilvaretransportenvårenettermentestyretatdetigjenvarmestaktueltåbrukehest,mentilsluttbledetsatsetpåenlangtmermoderneløsning.Fore-ningenfikktilbudombådefly-oghelikopterfraktforåfåprovianteninntilTT-hytteneiSylan.MedRamsjøhyttavardeblittfireitallet.

Etterdetteblebeltebilenavertertforsalg,ogforeningenvilleiåreneframoverbaseresegpåTeodorBrandfjell,somhaddeanskaffetseg

Teodor Brandfjell ordner med effektiv vedklyving på Stor-erikvollen i 1958.

Inga Brandfjell i familiens jordgamme i Tydal våren 1961. Moderniseringen omfattet ikke alt liv og virksomhet i fjellet.


etnyttbeltegåendekjøretøyogellershaddedengamlegodehestenibakhånd.TTsvinterbilbleforøvrigståendeusolgtiflereår,tiltrossforatdetmeldtesegenogannensomvarinteressert.ITrollheimenvardetogsåmodernehjelpemidleridriftpådennetiden.Påhyttenedurtedetidieseldrevnelysaggregater,ogheli-kopterbleleidforfraktavtyngrelaster,somdaenvannslangeskulletransporteresinntilTrollheimshyttaforåsikrevannforsyningenvåren1960.TilJøldalenbledetgjortenkelteturermedbeltebiler,mendethendtedemåttesnunårsnøenvarforløs,f.eks.førpåskei1962.Fortsattvardetpåmangemåterdengamletidsomdominerte,medvedovneroglevendelys,oghestengjordefortsattgrovarbeidetitransporten.MangevardeturenesurnadalingenModolfMoenhaddegjortinntilTrollheimshyttasidenhanovertoketterOleK.LøsetfraRindali1948.InngjennomFolldalenvardetenlangogkrevendetur,derbådevær-ogføreforholdkunneværelumske.UnderutbyggingenavTrollheimshyttavinteren1952gjordeMoenhele17turerinnovertilhytta,tremilhvervei.Denmestdramatiskeopplevelsenhaddehanvåren1954dagikkhestengjennomisenpåFollaogikkekunneberges.Detvaretbetydeligtap,somvakteopp-merksomhetogmedfølelseituristforeningen.Eninnsamlingsaksjonblesattigang,ogimaikunneensjekkpå1180krsendestilMoen.Medforsikringenitilleggskulledetholdetilennyhest.EnnåiflereårvarforeningenavhengigavbådehamoghestenforåfåvareneinntilTrollheimshytta,bådetilpåskeogtilsommersesongen.

Magne Heggem (til venstre) og Ola Bærre med kløvhest på Troll-heimshytta i 1945.


”Kjøringa var hardt arbeid, men med 12 unger heime på småbruket trengte jeg ekstrainntekten. det ble gjerne etpar sledeturer på vinterføre før påske hvert år, og en sju-åtte turer med kløvhest sommers tid. Vinterturene var hardest. de første kilometerne var bratte og tunge. innover folldalen gikk det mest etter elveisen, og det kunne være farlig nok. en gang gikk hesten gjennom isen. jeg klarte å holde den oppe etter tømmene en stund, men måtte til slutt gi etter, slik at den gikk under og druknet. det meste av lasset fikk jeg berget og fortsatte til fots med en del av provianten på ryggen. det var en slitsom tur og en trist opplevelse. (…) På bra føre kunne jeg klare turen innover til Troll-heimshytta på dagen. da måtte vi sjølsagt gå en god del av tida i mørke, så det gjaldt å kunne vegen både for hest og kar. ofte måtte jeg likevel overnatte på ei av setrene underveis. jeg hadde lagt ut høy med tanke på dette sommeren før. noe fôr hadde jeg også med på lasset. Ble det ekstra dårlige forhold i fjellet, kunne det hende at jeg ble liggende værfast. en gang overrasket stormen meg inne på Trollheimshytta, og hesten og jeg måtte holde oss i ro der ei hel uke. Ti dager tok den turen.”(Intervju med Modolf Moen i artikkelen ”Trollheimshytta 100 år” i TT-årboka 1989.)

MensModolfMenholdtframmedsledekjøringogkløvingfortsattedennyetidenåpressesegpåiulikeformer.Førhangasegmedhestetransportenmotsluttenav60-tallet,forelådetplaneromeipermanentflystripevedSchulzhytta.Utviklingenvariferdmedåtastorebyks.Denprivatebilkjøringenhaddeøktbetrakteligi50-årene,tiltrossforstrengerestriksjoneribilsalget.Dadetteblefrittfrahøsten1960,”eksploderte”bådebilsalgetogtrafikkmengden.Detvartydeligåmerkevedinnfallsportenetilhøyfjellet,derpublikumsnartkrevdebedreveierogparkeringsforhold.Dettevaretforlangendesom


ogsåblerettetmotTrondhjemsTuristforening,ogGjevilvassveienblesnartutvidettilågreiestørreferdselmedbil.Innevedhyttabledeti1962opparbeidetenparkeringsplassforca.50biler,ogåretetterbledetlagttilretteforparkeringvedJensFlåssetervollpåJølhaugen.Herbledetkrevdenparkeringsavgiftpå1krpr.dagogmaks.5krfordensombleståendelenge.Bilenbleendelavbildet,medfastsettelseavkilometergodtgjørelseforforeningenstillitsmennogenfastårligbilgodtgjørelsetilforretningsførerenpå1200krfra1966.ÅretettersøktehanforøvrigomlørdagsfriannenhverukeogmarkerteatTTsadministrasjonogsåmåttefølgemedisamfunns-utviklingen.

Iførstedelav60-talletkunnedetseutsomomdenneutviklingengikkifortestelagetforenforeningsombasertesinvirksomhetpågamletradisjonerogfolksinteresseforågåifjellet.Denjevnevekstenimedlemstalletavtok,førdetsnartvisteenfallende

Turkomiteen ga fortsatt ut sitt årlige program, men det inneholdt utover på 60-tallet færre tilbud.


tendens.Hyttebesøketavtok,oginntektenebleredusert.Klaretegntilsviktendeinteressemerketogsåturkomiteen,somiTTsjubileumsår1962måtteredusereantallarrangementertildethalve,23turerogåretettervarheltnedei12gjennomførteturer.Detsistebleetnormaltnivåvidereutoveridettetiåret.Tur-programmetbleilangtstørregradliktfraårtilår,medetbortfallavdeflestedags-ogkveldsturene.Etterhvertkonsentrertekomiteensegomnoenfastelengreturer;ivinterhalvåreten”treningstur”iIgelfjelletogtoflerdagersførpåsketurer,hhv.iSylanogTrollheimen.OmsommerenblegjerneénellertoturerlagttilNordpå,etparfellestureriTrollheimenogentiltoiSylan.Oftevarihvertfallénavdisseturenedefinertsomungdomstur.Fotturervarikkeiskuddetsomfør,ihvertfallikkeiflokkogfølge.Nåkjørtestadigfleresinegenbil,ogsånårdeskulletilfjells.Enfølgeavdennetrafikkutviklingenvarensterkøkningidenprivatehyttebyggingen,enformforprivatiseringavfolksfritid.

”i dag er motoralderen også trengt inn i fjellet. enten vi liker det eller ikke, må vi forsone oss med det – og forsøke å bremse – eller lede utviklingen inn på et sunt spor. med dette ’sukk’ er det bare å erkjenne at bilen har ’trampet i våre sirkler’.”(Magne haave i Turkomiteens rapport for 1963.)

MEDlEMSuTvIklIng* og BESøkSTall 1960–70

1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970

7856 8014 8074 8045 7900 7431 7651 7463 7391 7336 7368

13609 12546 12693 14721 14998 13202 13852 11803 14395

*Medlemstall pr. 31.12. oppgitt i TTs årsberetninger. I enkelte år er tallet korrigert/justert i påføl-gende årsberetning.


Tilgjengelighetentilfjelletvarbedretmedøktbiltetthet,nyeveieroggenerelløkonomiskvekst.LikevelmistetTTmedlemmeriløpetav60-årene.Etterenforsiktigveksttidligitiåretsankmedlems-talletmedover700fra1962til1970.Årsakentildetteerikkeentydig,menendelklarefaktorerkanpåpekes.Denprivatehytte-byggingenvaråpenbartnoesomgjordeendelfjellinteresserteopptattpånytthold,utendensammetidtilfriluftslivinnenforturistforeningensramme.Etannetforholderetnoeendretferie-mønster,særligomsommeren,medbiltureroverlengreavstanderiinn-ogutland.Entredjefaktorsomkanhaspiltinnerdeuroligeforholdeneifjellet.Demangekraftutbyggingsprosjektenevirketforeløpigliteinnpåtrafikken,menturistforeningensstadigøkendeoppmerksomhetrundtdissespørsmålene,særligreguleringeniNedalen,gikkuvilkårligutoverviktigearbeidsoppgaverifjellet,bl.a.vedlikeholdogmoderniseringaveiendom.Betydeliginnsatsblefortsattlagtned,menidengenerellevelstandsøkningensomfantstedpå60-tallet,kunneforholdenepåflereavhyttenefortonesegsomtemmeligprimitive.Likevelbleikkebesøketredusertitaktmedmedlemsnedgangen.Hytteneblefortsattbruktiomtrentsammeomfang,meddenaturligeendringersombleskaptavværogføreforhold.Denteknisketilstandenpåenkelteavhyttenebekymrettiltiderstyret,mendetserikkeuttilatpublikumvendteforeningenryggenpågrunnavatbekvemmelighetenskiltesegmyeutfradetmanvarvanttilhjemmefra.

Bilen inntok i stigende grad fjellet, både til glede og forargelse.


75-åRSjuBIlEuM

TTs 75-årsjubileum i 1962 ble markert med ei jubileumsuke med omfattende program fra søndag 18. til lørdag 24. november. Markeringen ble innledet med et festmøte i Frimurerlogen, bl.a. med et foredrag om ”Bjørnson og Romsdal” ved Søren Aandahl og Per Amdam. Scenen var omskapt til et vakkert fjellmotiv for anledningen. Dagen etter var det ungdomskveld på Gerhard Schønings skole, mens det tirsdag og torsdag ble vist lysbilder fra fjellet i Knut Lies møbelforretning i Kongens gate 14. Midt i uka ble det invitert til familie- og ungdomskveld på Sverresborg skole, der Olav Gjærevolls foredrag ”Blant blomster og bjørn i Alaska” var et av innslagene. Fredag var det igjen festmøte i Frimurerlogen, med et større musikalsk program og foredraget ”Trekk fra naturparken i Nedalsområdet” av Olaf Nordhagen. Lørdag 24. november ble markert som selve jubileumsdagen, med mottakelse på Britannia Hotel på formiddagen og jubileumsfest samme sted om kvelden. Mens mottakelsen hadde et begrenset antall plasser utenom de inviterte, var det fritt fram for å tegne seg til festen for medlemmene.Årboka kom som en spesiell jubileumsutgave og fikk fin kritikk. Morgenbladet i Oslo skrev at TTs årbok alltid var ”en liten blussende fjellblomst midt i vår store litterære flora”, men at den denne gang var ”både fyldigere og mer velstriglet enn vanlig”.

Stille på veien til Gjevil-vasshytta ennå i 1960. Men bilene var på vei.


Ungdom legger ut fra Jøldalshytta i 1963.

Til 75-årsjubileet i 1962 kom årboka for første gang med 4-farget omslag. Motivet var Snota slik den tar seg ut fra området ved Trollheimshytta. Foto: Cornelius Jacobsen.


Kald vinterdag på Kjøli i 1960. De gamle gruve-bygningene ble brukt av TT ennå noen år.

Dugnad på Nordpå sommeren 1968.

Det var ulike måter å lokke folk til fjells – og forbedre økonomien i TT. I 1964 sto denne ut-lodningshytta ved Bakke kirke i Trondheim. Hytta var bygd av byggmester Røtvei i Oppdal og ble trukket våren 1965 etter et godt og innbringende loddsalg..


Investeringenepåhyttenevarsmågjennom60-tallet.Jøldalshyttablevedenlangvarigbyggeprosessutvidetmedet1,5etasjestilbyggmotøst,somblemarkertmedenfestsistijuni1963.Hyttafikkmeddetteøktsengetalletfra43til48senger,medetflatloftitillegg,somgatotalt55sengeplasser.”Etnyttprektiguthus”varogsånoesombletrukketframiårsberetningen.Gjevilvasshyttafikknyttstrømaggregat,drevetpådieselsomdetforrige,menellersvarutgiftenebegrensettilalminneligvedlikeholdmedmalingogmindrereparasjoner.Strømbleførtframtilhyttai1970.Trollheimshyttagjennomgikkingenstørreendringerellerutbedringer,menetnyttuthusmedtoaletter,skistallognødrombletattibrukderi1966.Treåretterbledetkjørtframmaterialerforutskiftningavutvendigpanel.Taketvarlekk,ogflerereparasjonerstofortsattpåventelistelengeetterat75-årsjubileetvarmarkerti1965.Dennyeeiendom-menDindalshyttahaddeprekæreråteskader,sombletatthåndom,ogpeisestuafikknygrunnmur.Orkelsjøhyttavarmidtpå60-talletidårligforfatning,oggikki1970overtilselvbetjenthytte,utenatdenvarsattnevneverdigibedrestand.Kjøliblestengtsommeren1967dadetikkelengervarforsvarligåbrukebygningen.Menderstoeinyselvbetjeningshytteferdigtilpåskai1970oggasignalomnyetiderognyeinvesteringer.Nordpåhaddeelektrisitetvedinn-gangentil60-talletogmåtteetterkommunaltpåleggsnartutbedretanlegget,fikknyelektriskkomfyrogetfryseskapigavefraTurkomiteen.

Betjeningens antrekk på Gjevilvasshytta i 1965.

I 1960-årene ble det fortsatt investert på Nedalshytta. I 1963 fikk hytta innlagt strøm.


ISylanfikkNedalshyttastrømi1963–sålådenogsåmidtikraft-feltet,bokstaveligtalt.Strømmenbletattibruktilbelysningogoppvarmingavflererom,blantdemtørkerommene.Eielektriskpumpesikretbedrevannforsyning.Etparåretterstoppetimidler-tidmoderniseringenopppådennehytta,ettersomdenblestadigsterkeretruetavreguleringogneddemmingavdalen.DenenestestørreinvesteringeniSylanidettetiåretvardennyeRamsjøhytta,somblepåbegynti1965ogbleoffisieltinnvietiaugust1967.Tilprosjektet–samtutbedringeneavDindalshytta–vardetgitt35000krfraFeriefondet.DennyehyttavedRamsjøenhaddetosoveromihovedhyttaogettiuthuset,ialtåttesenger–utstyrtmedmoderneskumgummimadrasser,somogsåbegynteåfåinnpasspådeandrehyttene.ItillegghaddeRamsjøhyttafirebenkeplasseristua,slikatdentotaltgaplasstilovernattingfor12gjester.Moderniseringogtilpasningtilnyevaneroglevesettskjeddei60-årenepåmangemåter,entendetgjaldtpropanogplastbøtterpåkjøkkenetellermadrasseravskumgummiihyttesengene.Snartskulleogsåsnøscooterengjøresittinntogifjelletoghvinefrydefulltoversinsuverenefartogeleganteevnetilåtasegframpåvinterføre.LangsGjevilvassveienvardetaktueltmedframføringavstrøm,menennåi1965bledetinnkjøptnyvedkomfyrtilhytta,detsammetilTrollheimshytta,somlålengerutenforrekkeviddeforstrømnettet.

Praktfull dag på Storerikvollen i den fine påska i 1962.


Menelektrisitetennærmetsegforfulltoveraltifjellet,ogplanerforoppdemming,dambygging,tunnelerogkraftverkbredtesegsnartinniviktigefjelldalerbådeiTrollheimenogiSylan.I1960-årenebledemangereguleringssakeneøstogvestidentrønderskefjellheimenenhovedsakituristforeningensvirksomhet.Menetstortforarbeidvargjortfradesterkeutbyggingsinteressenesside,ogkampenvarpåmangemåteralleredetaptdaforeningenforalvorinnsåhvortruendedisseplanenevar.

ulykkESåR

Alvorlige ulykker forekom heldigvis sjelden i fjellet, men enkelte år var mer belastet enn andre. 1964 var det verste TT hadde opplevd i sine fjellområder. Midt i den travleste sommersesongen, 29. juli 1964, døde ekteparet Ruth og Olav Moen ved Naustådalsvatn på ruta mellom Trollheimshytta og Kårvatn. Paret var omkring 50 år og hadde gått ut fra Trollheimshytta sammen med sin datter på 19 år i regn og kjølig vær. På det høyeste partiet på ruta gikk nedbøren over i sludd og snø, og ekteparet var nedkjølt og utmattet da de ble tatt igjen av fire kvinner utpå ettermiddagen. En av kvinnene tok seg av datteren og gikk med henne videre mot Kårvatn, mens de andre forsøkte å hjelpe ekteparet videre. Men de var etter hvert så tappet for krefter at de segnet om og døde omtrent samtidig ved 18-tiden. Samme dag omkom Erling Henriksen på lignende måte i Fongentraktene. Været var like dårlig i Sylan denne dagen, med uvanlig lav temperatur og sluddbyger. Ei uke seinere, 4. august, omkom enda en fjellvandrer, May-Britt Björkman fra Stockholm, på nesten samme sted som ekteparet Moen, et stykke nedenfor Naustådalsvatnet. Været var vått og kaldt også denne dagen, og den svenske kvinnen var dårlig kledd og svært forkommen da hun ble tatt igjen av et ungt par. Hun fikk hjelp med ekstra klær, men livet sto ikke til å redde. Dødsfallene i Trollheimen aktualiserte behovet for ei hvilebu på den nesten 25 km lange strekningen mellom Trollheimshytta og Kårvatn, som ble realisert med sikrings-hytta Nøstebu ved Naustådalsvatnet i 1967.

Nøstebu, sikringshytta mellom Trollheimshytta og Kårvatn i Trollheimen.


Mot et endret landskap.kraFtutBygging 1950-70Kraftutbyggingblesettsomenviktigdelavgjenreisningenavlandetetterkrigen.Mengderavnyekilowattfrafosseneskulleskapeframskrittogvelstand.DetteharsattutbyggingenavkraftverkeneiSylanogTrollheimenogneddemmingenavstoreogverdifullefjellandskapietforklaringensogforståelsenslys:Myevakkernaturgikktapt,mensamfunnettrengteelektriskkraft,–detvarprisenenmåttebetale.Detteerimidlertidenenkelmåteåfremstilledenutviklingensomfantsted,ogsomtilsynelatendeikkevartilåstoppe.Detfantesmotforestillingertildenvoldsommeutbyggingen,bådeidetpolitiskemiljøetogblantfagfolkielektrisitetsverkogelek-trisitetsvesen.DirektørHaakonHustadiTrondheimElektrisitets-verk(TEV)uttaltef.eks.i1951atenutvidelseogmoderniseringavkraftverkeneiNidelvavarnoktilådekkeTrondheimsbehov.DettekunnetolkessometsignalomatNeakunnefåliggeifredforvidereinngrep.16årseinere,heltisluttkampenomNedalen,pekteHustadsetterfølgerie-verketsledelse,MagneNordnes,påatdetburdevurderesalternativertilvannkraftogviderenedbyggingav

Turgåere krysser Nea midt i 1950-årene.


natur.Iallemiljøerbledetveidforogimot,ogdetvarlengeuvissttilhvilkensidedetvillevippe.Mangeaktørerkastetsegetterhvertinnikampenomdeulikereguleringene,ikkeminstiNedalen,derdeøkonomiskeinteressenevarstørstognaturvernetprotestertemeddeheftigsteargumenter.HerfremstoTrondhjemsTuristforeningogTrondheimelektrisitetsverksomhovedmotstandereistriden,menenlangrekkefagpersonerinnennaturvitenskapogteknikk,poli-tikerepåulikenivå,offentligansatteiulikeetaterogdepartementengasjertesegsterktogbelystesakenfraallemuligesider.

Etvassdragmedressurser TidligerehaddeTEVsomnevntalleredeviststorinteresseforvass-dragetovenforSelbusjøen.Essandsjøenvaroppdemtiårene1943–46,ogfleretusenmålvarlagtundervann.Utbyggingenskjeddeilyavkrigen,medfåmuligheterforTTellerandrefrilufts-ognatur-verninteressertilåblandeseginn.Vannstandenisjøenblehevet6,5m,ogdetteøkteflatearealetfraca.17km²til27km².BådedenneoppdemmingenogenhevingavStugustjøenskullesikretilstrekkeligdriftsvanntildeeksisterendekraftverkenenedenforSelbusjøen.

Ved Nea med den karakteristiske bjørkeskogen og grønne skogbunnen langs elva.


IdenesteårenefulgteensenkningavSelbusjøenogoppdemmingavdennyeSylsjøenøverstiNea-vassdraget.Dettevannmagasinetpå17km²bleetablertetterenavtalemedsvenskemyndigheterfra1934.En20mhøydemningblebygd1,5kminnpåsvenskside,oggaen13kmlanginnsjøsørøstovermotHelagsfjellet.PåsvenskfikkdennavnetNedalssjön.Medtilnaturinngrepethørteogsåen17kmlangveifraStugudal.Sylsjøenvarferdigoppdemti1952.PådettetidspunkthaddeTEVlagtnedca.62mill.krikraftanleggeneiNidelva/Nea.Tilsammenvarnesten40mill.krbetaltiskatterogtilskuddtilbykassen,ogdriftsinntektenelåpåca.9mill.krpr.år.E-verkethaddenestenikkegjeld,ca.360ansattesomskullesikresviderearbeid,ogdetvarlettåseforsegnyetiltakogekspansjon.Detfantesimidlertidmangeandreinteressenterikraftutbyggingenogkraftpolitikken.DeøvrigekommuneneiTrøndelagvillenaturlignokogsåtadeliensamfunnsutviklingderelektriskkraftvarenforutsetning.GjennomA/SFjæremsfossenkommunalekraftselskapvarStrinda,Klæbu,Tiller,LeinstrandogBynesetlangtpåveidekket,mensandrekommunerilandsdelenbletilgodesettavdetstatligeAura-prosjektetsomblevedtattavStortingeti1947.LikevelbledetiSør-Trøndelagfylkesting,sombestoavallekommuneneifylketbortsettfraTrondheim,pressetpåforenvidereutbyggingavNea-

Sylsjøen med Sylmas-sivet i bakgrunnen. Var dette framtidsland-skapet også i Nedalen?


vassdraget,somutgjorde63%avvannkraftressurseneiSør-Trønde-lag.Flereavfylketsstortingspolitikereivretdessutenforenviderekraftutbyggingforåleggegrunnlagforenindustrivekst.MenenutbyggingforutsatteetinitiativfraTEV,someidefallrettigheteneivassdraget.Trondheimkommunehaddedekketsittbehov,menbådekom-munenogTEVsålikeveletbetydeliginntektspotensialienøktkraft-produksjon.Fleresentralelokalepolitikerevarsterketilhengereavenviderevekst.

Svenskpress

Etnorsk-svensksamarbeidvaretablertmedSylsjøutbyggingen,ogblevidereførtienavtalei1952omenbetydeligkraftoverføring,fraTEVtilStockholmelektrisitetsverksdatterselskap,Svarthålsforsen.Ifølgedenneavtalenskulle300mill.kWhleverestilSverigehvertåri30år.Tilsvarendeskulleproduseresfordetnorskemarkedet,slikatutbyggingsplanenomfattetenårligproduksjonav600kWhtotalt.DetteførtetilenstordebattpåsentraltpolitiskholdiNorge.Formangevirketdeturimeligatnorskkraftskulleselgesbilligtiletlangtrikereogmerindustrialisertland.NorgesVassdrags-ogElektrisitetsvesen(NVE)gikkimotatdetblegittkonsesjontilutbyggingen,ogpåsentraltpolitiskholdsådethellerikkeuttilatplanenvarrealistisk.EnvidereutbyggingavNeavarbaresåvidtnevntiStortingsmeldingnr.38for1952.Itilleggtildeprinsipiellebetenkelighetenetilkrafteksport,varplanenkapitalkrevendeogoverdimensjonertiforholdtillokaltkraftbehov.Regjeringenvarikkeprinsipieltimotkraftleveransertilutlandet,somvillegivalutainntekter,menfantvilkåreneikontraktforslagetfordårlige.FradepartementetfikkTrondheimkommuneanmodningomågåinyeforhandlingermeddesvenskeinteressene,bl.a.foråfåforkortetavtaleperiodenogsikreutbyggingengjennomlåniSverige.Disseforhandlingeneendtei1954medenavtaleomsalgavkrafti15årogfinansieringgjennomSvenskaHandelsbankenmotatenstørredelavkraftmengdengikktilStockholm.Høsten1955bleavtalenvedtattiTrondheimbystyreogomtrentsamtidigavbystyretiStockholm.RegjeringenvarinnstiltpåågåinnforkonsesjonavNea-utbyggingen.DasakenkomopptilendeligbehandlingiStortinget


inovember1955,stilteGustavSjaastadkabinettspørsmålogfikktilsluttstøtteforStockholmskontrakten.Konsesjonenblevedtattmed81mot63stemmer.Deborgerligepartienegikkimotatkonsesjonblegitt,mennoenfåbrøtutogstemteforArbeider-partietsforslag,blantdemHøyresrepresentantfraSør-Trøndelag,HaraldTorp.Førsterundeiutbyggingenvaravslutteti1960,dastatsministreneEinarGerhardsenogTageErlanderifellesskapskruddepåstrøm-menfraNeakraftanlegg,basertpåfalletfraen4km²kunstiginnsjø,Vessingsjøen,somvaranlagtiNedalen674m.o.h.EnkraftlinjebleførtnedtilÅsogderfraovertilJärpeniSverige.VarigesporetteranleggetvarogsåenveifraReitantilStugudalsomblebygdforåtransporteredetsværeaggregatetfraRørosbanentilkraftverket.ToåretterbleHegsetfosskraftverksattidrift,etteratennynorsk-svenskavtalevarinngåtti1958.Tilsammenble188mill.krinvestertidisseanleggene.EnnåvarikkeNedalennevneverdigberørt.MenkampenomenvidereutbyggingavNea-vassdragetforegikkpåhøytpolitiskplanogskullefortsettepådettenivåetutoveri60-årene,dastridenstoomkonsesjonforbyggingavNesjøen,sistefaseiTEVsstoreutbyggings-planiNedalen.

TTpåsidelinjen

Forenmindreaktørvardetvanskeligåblandesegidennedebat-ten.TrondhjemsTuristforeninghaddetidligpåmangemåtersattsegpåsidelinjenvedsalgetavfallrettigheteneiNeaogflereseinereeiendomssalg.Hverogenavmedlemmeneiforeningenhaddesettdemangefordelenesomkraftforsyningenga,oginnsåatframskrittogutviklinghaddesinpris.Menogsåturistforeningenrepresentertestoreallmenneinteresser,ogmåttetastillingtilhvorgrensenskulletrekkesmellomdeulikesamfunnsgagnligevirksomheterogformålifjellet.Gjennom50-åreneserdetuttilattoleransenvarstoriforeningenforutbyggerneog”storsamfunnets”kravpåsindelavnaturområdene.Noentokriktignokitidligetterkrigstidtilordeforenforsiktigereframferdogadvartemotvidereødeleggelseavvakkerogverdifullnatur.Sistinovemberi1951sattTT-formannArneFalkangerogkladdetetbrevtile-verketsstyre.Detinnledethanslik:”DeterentanketiloverveielseåskrivetilE-verketogframholdeat


verketskalterogvalterogforandrernaturforholditrakterhvorvihararbeidetietparmenneskealdre.DetsisteanleggiSylsjøenbetyretvoldsomtinngrepinaturenogvilhauoverskueligekonse-kvenserfortrafikkenifjellet.”Falkangervarkritisktilden17kmlangeanleggsveienopptildennyedammen,somhanfryktetvillebliatkomstveitileinyturisthyttepåsvensksideavgrensen.EtsliktturistanleggvilleføretilredusertbrukavNedalshytta,menteFalkanger.Dennehyttavarblittvanskeligeretilgjengeligpåvinterstid,ettersomNeanormaltgikkåpenåretrundtetterreguleringen,ogeibruoverelvavarenforutsetningbådefordriftenavhyttaoggården.”E-verketharbragtganskeandrevurderingsmåterogkravoppifjellet,”skrevFalkanger,somogsåpektepåstoreproblemermedkryssingavDjupholmaetteropp-demmingenavEssandsjøen.Pågrunnavdenvarierendevann-standenisjøenvardetdessutenblittvanskeligmedilandsettingavfolkogvarervedStorerikvollen.”E-verketanmodesomatnaturensparesmestmuligsåunødigeinngrepogsårilandskapetunngås,ogatenhardetteforøyehvisnyeoppdemningerkommerpåtale,”hetdetvidereiFalkangersbrevutkast,derhanogsåanmodete-verketomkrafttilNedalengårdfra”detlillekraftverkielva”.ArneFalkangerlafremutkastetpånestestyremøte,derdetble

Vinteridyll ved Nea i 1962.


bestemtåutsetteeneventuellforsendelsetilTEV.Seinerebledetjevnligtattkontaktmede-verket,menforeningenvarforsiktigemedformuleringeneogengenerellkritikkavdevidereplanenesomblelagtoginngrepenesomblegjort.FørstogfremstgjaldtkontaktenmellomTTogTEVutoveri50-årenedennevntebruaoverNeavedNedalengård/NedalshyttaogbruoverDjupholma,dvs.skadevirkningersomdirekteangikkforeningenspraktiskevirksomhet.GjennomegnetillitsmennogadvokateneClaussen,SelmerogClaussenvarTTrepresentertvedderettsligeskjønnsometterhvertbleforetatt,bl.a.foråberegneerstatningeretteroppdemmingenavEssandsjøen,SylsjøenogStugusjøenogi1952forå”påleggeTEVvissetiltakivassdragetforåminskeskadenefordeerstatningsberettigede”.TEVkomTTimøtemedbruavedNedalen.Denstosomtidligerenevntferdigi1952.BruaoverDjupholmamåtteforeningenventelengerpå;ikkeførsistijuli1956varbruaferdigogkunneinnviessamtidigmedutvidelsenavStorerikvollen.NårdetgjelderelektriskkrafttilNedalen,vare-verketlitevilligtilåinnrømmeturistfore-ningennoenfordeler.Ettersøknadi1955bledetklartatforeningenfikkleiekraftavTEV,menmåttesørgeforfremføringavstrømmenforegenregning.Denneutgiftensåikkeforeningensegrådtil,menfikktil75-årsjubileeti1962enkraftlinjefraStugudalenigavefraTrondheimkommune.Våren1963vardenelektriskeledningenførtfraSylsjøenogframtilNedalshyttaogNedalengård,derentransformatorblesattopppåjordetogredusertespenningentilhusholdningsformål.TydalkommunalekraftverkstoforinstallasjonbådepåhyttaogpågårdenforTTsregning,ogstrømmenblesattpå31.julikl.halvtolvomkvelden.Ispisestuaogipeisestuapåhyttavilleforeningenfortsattnøyesegmedparafinlamperoglevendelysforstemningensskyld,menstrømmenbleutvilsomttattimotmedglede.Enmånedseinerebleen”lysfest”arrangertpåNedalshytta,medgjesterbl.a.fraTrondheimkommuneogTEV.Turistforeningenvistemeddetteatdenikkegikkimotenutnyttelseavvannkraften–detvarformatetogdimensjonenedetvaruenighetomogsometterhvertskulleskapedypsplittelse.NoenmindreytelserblegittutoverTEVsjubileumsgave,menlitevaravvarigbetydning.Tobrakkersome-verkethaddeetterlattsegsomgavevedEssandsjøenhaddelitenbruksverdiogblerevet.KonsesjonssakensombleavgjortiStortingetetterhardpolitiskkampi1955harsattfåsporiTTspublikasjoner,styreprotokollerogøvrigearkiv.SakenomutbyggingeniNedalenogkraftsalgettil


Sverigebleutvilsomtfulgtmedstorinteresse,menlåheletidenpåetannetplanenndetordinæreforeningsarbeidet.Iårbokartikkelen”Noenrefleksjonerved70-årsjubileet”i1957skrevdennyvalgteformannenEivindKierulfnoksågenereltomkraftutbyggingogdeproblemenedetmedførte:”Noenproblemervilogsåmeldesegistadigøkendetempoetterhvertsomvårekraftutbyggerekastersineøynepådehøyfjellstrøkhvorturistenetidligerevarenerådende.Våreuberørtehøyfjellstrøkbliretterhvertgjennomskåretavveierpåkryssogtvers,ogmangestederanleggesdetogsånyekunstigeinnsjøersomtotaltforandrerstrøketskarakter.Spesieltsjenerendeblirdetteivassdragsomblirfullregulert,idetdekunstigedammerikkeblirfullehvertår,menblirliggendemedstyggestrandkanterhvoroftehalvråtnetræroglignendestikkeropp.Viserdetder-forsomenavvåreviktigsteoppgaverifremtidenåforhindreogavdempedisseskadevirkningenemestmulig.DisseproblemerharnemligrykketosstettinnpålivetmeddeplanersomdetnuarbeidesmedbådeiNeavassdragetforSylenesvedkommendeogiTrollhei-men.”

Skarperefronter

DettevarenforsiktigkritikkoglangtfradeskarpeformuleringenesomArneFalkangerhaddeforeslåttnoenårfør.ReidarJørgensenbrukteogsåenforsiktigformdahanskrevartikkelen”Norgesfjellifare”tilårbokafor1960.Herlahaningenskjulpåathangledetsegover”deumåteligegoderelektrisitetengirossalle”oggodtokat”engodomelettkrevernoenknusteegg”.MenetteretmøteiSamarbeidsnemndaforlandetsturistforeningerpåGjendebuhøsten1960varhanblittbekymret.Representanterfrahelelandetstoframogfortalteomutbyggingerogreguleringsplanerfrasinedistrikter.Samletgadetteetbildeav”såomfattendeogforuroligendekarakteratangstenforkommendegenerasjonersveogvelharbittsegfastimittsinn”.Jørgensenetterlysteildsjelersomtrengtestil”åvernevårnatur”oghindreen”uoppretteligskamfering”.Hankarakterisertevassdragsteknikerne,økonomene,stats-ogkommunepolitikernesom”motstandere”oginnrømmetatdehadde”farligekortpåhåndennårdeleggerframsinekalkyleroverrentabilitetenavetkraftverk”.Itilleggundrethansegoveratdemilitæremyndighetenehaddeen


”forunderligevnetilåokkuperevåremestattraktivefjelltopper”.SterkeordbrukteReidarJørgensenimidlertidikkeisintanke-vekkendeartikkel.Merkelignokvardetenmannfra”denandresiden”,overingeniørTormodMoxness,somførstegangbraktetemaet”vassdragsvandalisme”inniårboka,iartikkelen”Vandal-kilowatt?”i1961.MoxnesshaddeledetarbeidetmedVessingsjøenogNeakraftverkoghaddemidti50-åreneutarbeidetenplansomogsåomfattetetnyttenormtmagasin,kaltNesjøen.UtenatdetforelånoeangrepfraTTsside,forsvartehanutbyggingenidenneartikkelen,somklartviseratinngrepogvidereplanerhaddevaktreaksjonerpåandrehold.DettevarifølgeMoxness’ironiskestil”ordfraenvandalssvartesamvittighet”.Ihøystemtprosaskrevhanbl.a.:”Teknikkenharforalvorbittsegfastifjellet,ifosserogvatn,iheioghol,–ialt.Detdrønnerogdurerinneifjellmassivene,langselveneogunderdem.Utavfjellstuffenehveservraltenderulle-greiersomtømmersittinnholdavsønderrevetfjellutoverjuvene,–kasteroppgranittoggabbrolikeenfyllesjukjøtul.”Medenvissforståelseforbevaringstankenfortsattehan:”Enslikgroteskkirurgianvendtpåmoderjordvilduneppegodta,slikutenvidere.Somnaturvennvilduprotestere.Kanskjevildusom

Botanisk feltarbeid i 1960, ledet av professor Rolf Nord-hagen (i midten).


naturvernsmannogsågåtilmotaksjon.Deternoenfjelligjenidegogsåsomsperrermotakselerasjonsjaget,distansefråtserietogrom-ferdsmentaliteten.Dugirveldethelepåbåtenfordenvakendeør-ret,–jaselvforengrobianavenblodsugermyggavgammelsorten.”Etterdisseprosalyriskepassasjenekompekefingerenogdetin-geniørenmentevardenklarefornuftenisaken.Medironi,pågrensentilraljering,hetdet:”Såerdetvelnoensomymteromatvieriferdmedåforgripeosspådethele.Viløfterogsenkersjøenesspeil.Viøkervannføringenellerlardemavta.Vilagerhesligestrenderisjøogelv.Vigjørfiskentommelomsk.Vivandalisererogervandaler.DetblesagtomJeppeathandrakk,meningenspurtehvorfor.Ingenspørhvorforviervandaler.Fordiallevethvorfor.Vidrikkerhelevassdrag.Men,deterdusomtrengersåmegetomkringdegavbekvemmeligheter:Varmestuer,lysestuer,varmstekeovn,radio,televisjon,skjeggslåmaskin,kjøleskap,varmtbad,aluminium,kvelstoff,vannstoff,stålogjern,karbidog,duharvisttendenstilåvillebrukevarmeposeisenga,medelektrikkinni,dubarskefjelltraver!”IenmernøkterntonesloMoxnessfastat:”Modernekraftutbyg-gingharikkebarevistgode,menogsåhensynsløsetakter.Deterreguleringeneavvannogsjøersomutfranaturvernmessigeargu-menter,kanbliproblematiske.Vedsjøermedstorreguleringshøydeogbegrensetårvissoppfylling,vildetgrinenedereguleringsbeltekunneblisynbartutoversommeren,Isnaufjellspillerdettemindrerolle,mensdetilavlandeterskjemmende.Isliketilfellerkandetterettespåvedåsøkeåøketilflytningenvedoverføringfraregulertenabovassdrag.Pumpingfranoelavereliggendeflomelverkanogsåværeenløsning.”Fragenerellebetraktninger,gikkMoxnessovertilenbeskrivelseavreguleringeneiSylan,medklarepersonligesynspunkter:”Nærliggendeeksemplerpåreguleringsmagasinermedkvikkopp-fyllingførturistsesongensetterinn,hareniTrondheimelektrisitets-verkstokunstigesjøer,SylsjøogVessingsjø.Detsiesatterrengetherharvunnetiskjønnhetetteratdissesjøerbletil.Sjøbunnenvarførneddemningenihøygradmyrsumpersomdetvarvanskeligåforsere.Ingenvilvelidagpåståatdissesjøererstygge,ogingenhardahellersagtnoesånthittil.Imarkenerreistetparmonumentaledambygg,somistilslutteroppmotdethardefjell.Derepresenterermatematikkenognaturlovene,oggirvedsittegetbildesynforhvadeer.Funksjonalistiskebyggverksomnaturenselv.”


Artikkelengiretinteressantinntrykkavholdningeritiden,fraenfagmannsomåpenbartvargladinaturenogsompåpektebehovetforatturismeognaturvernskulleværerepresentertalleredefrastarteniprosjekteringenavenvassdragsregulering.Menforingeniørenvardetingentvilomhvilkehensynsommåtteveietyngst.Ietsliktaspektvardetlettåblifargetisynetpåhvasomvarstygtogpent,ogifulloverbevisningmeneatenreguleringkunnebidratilenforskjønningavlandskapet.MoxnessfikkforøvrigseinereanledningtilåskrivehelekraftverkhistorieniTydalfrasinsynsvinkelsommedforfatteravBygdebokaforTydal.

FriluftslivognaturvernFormanneniTT,EivindKierulf,varselvingeniør,medsinfremsteekspertisepåsanitæranlegg.Somfagmannkunnehansikkertforståsineingeniørkollegersbegeistringoveråregulereogkontrollerenaturen,somprivatmannnøthannoksomandrevarmtvannogvarmebad.SomlederiTrondhjemsTuristforening,fjellvandrerognaturelskerkunnehanimidlertidikkeutenvideregodtaatutbyggingsinteressenefikkallmaktifjellet.IårbokafikkTormodMoxness’artikkellikevellangtpåveiståuimotsagt.Kierulfsåkanskjeingenhensiktiåfortsetteendebattisammeform,menbenyttetdennesteårboka,ijubileumsåret1962,tilåkommemednoensynspunkteriartikkelen”Tankerved75-årsjubileet”.”Idesisteårerdessverremørkeskyertrukketoppihorisonten.Jegtenkerherpådentiltakendereguleringavallesjøer,elverogbekkertilfjells.Våremodernekraftutbyggereharjomedbegjærlighetkastetsineøynepåhøyfjelletsvanndråper.[…]Vifårhåpeatdetarbeidesomnåerisvingavturistforeningerogandrenaturvennerforåbergeendelavvårefjellstrøkmotdeverstemisgrepvilførefram,ogjegtroratidekommendeårvilvårhovedoppgaveliggepådettefelt.”IsinartikkelfratoårtidligerehaddeReidarJørgensenmentatnaturvernetiNorgelå50årbakandreland.IjubileumsårbokabledetteinntrykketlettforsterketavnaturverninspektørKristenKroghsartikkel”BevaringavfjellstrekningeriTrøndelagsområdet”,derdetbl.a.het:”Noemågjøresforåbevarenaturensålangtdetlarseggjøreutenåblitilhinderforutbyggingenavlandet.”Kroghorienterteomplanenefortreuliketyperbevaringsområder,natur-parker,nasjonalparkerogfriluftsområder,mendetframgikktydeligatdettearbeidetvarpåetterskudd.Detgikkikkeminstutover

Eivind Kierulf.Styreformann i TT1957-65.


Trollheimen,dernoeavdetmestverdifullelandskapet,øvredelavFolldalenstoifareforåblineddemt,da”reguleringsplaneneerkommetsålangtatdenokblirsattiverk”.ISylanvarikkesituasjonenstortbedre.Denbotaniskefredningenfra1917haddeslåttfastat”dettevakrestykkenorsknaturforalletiderskalforbliuforandretinationenseie”.Mennålådetantilstormangrepmotdennefredningen.”SomkjenterNedalensterktifaresoneniforbindelsemedTrondheimElektrisitetsverksvidereutbyggings-planerivassdraget,”skrevKrogh,sommenteat”detbørikkeblisåheltenkeltåfåregulereetsliktområde”.Viljentilnaturvernvartilstede,menutbyggingsinteressenehaddeetstortforsprang.ITrollheimenhaddeingeniørJarlR.Herjealleredei1954saumfartterrengetmed50meterlangemålestengergjennomFolldalen.FraGråhaugenskulledetberegnesendamhøydepå50meter.Tiårseinereinnsåhandenfullekonsekvensenavdetarbeidethanhaddeværtmedpå:”Vemodigdentankenatdetteeldoradofordyrelivet,denneoasenformennesketkanskjesnartskaldemmesned.Verreendaatenselvforsåvidtharværtmedpåforberedelsenetilkatastrofen.”(TT-årboka1964.)IdennereguleringenstoentidogsåVindøladalenifareforåblineddemt,menunngikkdetteinngrepetvedenoverføringavvanntilGråsjøen.Veigjennomdalenbleimidlertidbygd,ettersomkraftutbyggerneblepålagtågjennomføredettearbeidetførplaneneomneddemmingblelagttilside.

Nea og Nedalen i 1963 – en truet naturperle.


ArtiklerfranaturvernholdvarviktigforbevisstgjøringenavTTsmedlemmerogdengenerelleopinionen.Menutenhandlingvardisseartikleneliteverdt.Detmåtterustestilkampmotnyeutbyg-gingsplaner,somi60-åreneveltetinnoverforeningennærmestfraallekanter.FraDNTkomijanuar1961etrundskrivomatturistforeningeneikkeburdegisegutensverdslagoggåaktivtinnforfredningavvass-dragsomvartruet.FrakontoreneiOslobleTT-styretbedtomåfølgevåkentmeddetsomvariferdmedåskje,bl.a.planleggingavdensværeNesjødammeniNedalen,reguleringavGjevilvatnetogÅngardsvatnet(Drivakraftverk),neddemmingavFolldalenogbyggingavanleggsveierifjellet.NoeseinerekomenlignendehenvendelsefraDNTomenplanlagtreguleringavSøavassdragetiHemne.TThaddeingenklarstrategiforåmøtedisseutfordringene.Dadethøsten1962kometoppropfraOppdalTurist-ogFriluftsrådmotutbyggingeniGjevilvatnetogÅngardsvatnet,vedtokstyretåskriveunderpåprotesten,mentokselvikkeinitiativtillignendeprotestaksjoner.I1963vardetklartatTEVvillegåvideremedNesjø-utbyggingenmedåfåfredningenavNedalenopphevetogsøkeomkonsesjonforetstortvannmagasinidalen.NåkunneikkeTrondhjemsTurist-foreningunngååsealvoretisaken.INedalenvarforeningensærliginvolvertsomgrunneier,ogdetvarnaturligatkrefteneblesamletomdennekampenidetvoldsommeangrepetsomfraflereholdpådennetidenblerettetmotfrilufts-ognaturverninteressene.

PågeneralforsamlingenimaidetteåretorienterteKierulfetterspørsmålfraArneFalkangeromTEVsplaner,menkunneikkesinoeomhvilketprosjektsomvilleblisattutavlivet,dvs.hvormyesomeventueltbleneddemt.StyretiTT”håpetatdetikkevilleblialtforstorinngripeniNedalsområdet”ogbaomgeneralforsamlingenstillatelsetil”undersøkelseavhvordandetbestkanordnesutenågåforlangtiødeleggelseavNedalsområdet”.Tildettegaforsamlingensintilslutningmedapplaus.PånyespørsmålfraFalkangergaKierulfmedlemmeneogsåenorienteringomreguleringsplaneneiFolldalenogiGjevilvassdraget.IFolldals-sakenvardetifølgeformannenprotestert,men”reguleringenkomtilåblisattutilivet”.ProtestertilKirkedepartementetogKommunaldepartementetbleogsåsendtfraNorgesNaturvernforbund,TrøndelagNaturvernforening,ThomasAngellsStiftelser,dentrønderskeavdelingavNorskOrnitologiskForeningogTrondhjemsJeger-ogFiskerforening.Itilleggutarbeidet


lokalavdelingenavNorskBotaniskForeningengrundigbetenkningtilNVE,derdetblebedtomenmestmuligskånsombehandlingavdetfredeteområdet.Våren1963varikkeoptimismeniTTdenstørstenårdetgjaldtNedalen.PåGjevilvatnetsådethellerikkeuttilåhjelpemedetprotestskriv.DervardetplanlagtenoverføringstunneltilÅngards-vatnetiStorlidalen.Vannstandenskullesenkesmed12miGjevil-vatnetog3miÅngardsvatnetogdessutenberøreDalsvatn,Tovatnaogandre.TT-styrethaddeframsattkravomatdennevannstandenmåtteholdeskonstant,ogville”tasakenopptilvurderingoggisinuttalelse”såsnartkonsesjonssøknadenforelå.IseptemberforelådetaljeneiTEVskonsesjonssøknadforNedals-utbyggingen.DenomfattetennydemningovenforVessingsjøenogenoppdemmingavNeaogEsnaopptilenmaksimalhøydepåkote729,dvs.iplanmedEssandsjøen,samtenutbyggingavLødølja-vassdraget.StyretinnkalteumiddelbartEldresrådforådiskuterebådedennesakensamtreguleringenavGjevilvatnet,og1.oktobermøttes12personerfrastyreogrådtiletmøteiHandelsstandensHusiTrondheim.MøtedeltakerneinnsåatdetneppevilleværemuligåfåfyltGjevil-vatnetigjenogfryktetutglidningavstrandkanten.DetfremkomkritikkmotSør-Trøndelage-verkforatTTikkevarholdtorientert

Olav Gjærevoll (til venstre) ble en sentral person i spørsmålet om kraftutbygging både i Sylan og Trollheimen, som professor i botanikk og naturverner – og som politiker. Her med familien under et besøk på Gjevilvasshytta sist i 1950-årene.


underveis;selvmeldingenomkonsesjonssøknadenvarkommetviaDNT.Kierulfmenteatkonsesjonssøkerenbevissthaddeunderslåtttidspunktetfordeninnleverteprotesten.Nåvillestyretengasjereen”nøytralhydrolog”foråutredekonsekvenseneavregulerin-gen.Bl.a.vardetfryktforatreguleringenvilleføretilulemperforvintertrafikkenpåvannet.MagneHaavementeate-verketsframgangsmåteikkevarrett,idetdetvarsattigangplanleggingpågrunneierseiendomutensamtykke.HananbefalteennyprotestogfikkstøtteavdengamleutbyggingsskeptikerArneFalkanger–selvomdennementeatprosessenvarkommetsålangtatdetvilleværebortkastedepengerågåvideremedsaken.DiskusjonenomdenplanlagteNesjødammenavslørteenvissresignasjonbådeistyreogråd,selvomdetbletatttilordeforåfå”stortingsmenninteressertisaken”ogatbistandskullesøkesbådehoshydrologogjurister.Falkangermenteatenoppdemmingtilkote722–detlavestealternativikonsesjonssøknaden–kunneforsvares,såframtsjøenbleholdtfull.HaavementeatTTiallefallmåttesøkeomerstatningforbeiteretten.ForflereavdesentralemedlemmeneiledelsenbleNedalshytta,somlåpåkote718,ogNedalengårdalleredebetraktetsomtapt.Menandresåingengrunntilågioppkampen.

Nedalen gård i 1963, med gamle og grå hus. Gården hadde lang og solid fortid, men framtiden var usikker.


Detkommangesignaleromstøttefraulikehold,menogsåned-slåendeutsagnomNedalensverdisomnaturområde.StatensNatur-vernrådkomijanuar1964medsingrunngitteinnstillingtildeparte-mentetoggikksamstemmingimotneddemming,subsidiærtbledetforeslåttenmaksimaloppdemmingtilkote721.Høstenførhaddeetregjeringsoppnevntutvalg,densåkalteGabrielsen-komiteen,værtpåbefaringiNedalen.Detinngaikkeakkurattillittilkomiteenstilnærmingtilsakendabefaringenbleforetattmedhelikopter(!),ogdetkomuttalelserfrakomiteensomgrensettildetuseriøse.ArbeiderpartietsrepresentantKlausKjelsrudbetegnetområdetsomen”sump,somdetikkekanferdesfolki”ogtokkomiteensbrukavhelikoptersometbevispådet.”Vakkerterhellerikkeområdet,slikdetliggeridag,”mentedennepolitikerenetterbesøket.Slikutsagnbleoppfattetsomsårendeogprovoserendeavmange.MagneHaavetoktilmotmæleisinartikkel”OmkringNedalen”iårbokafor1965.”ForengammelNedalsentusiastogensommeneråhavelsågodredepå’eventyrlandet’fortonerderefererteuttrykksegikkebaresomsårendeoguhøflige,mendirekteusanneberegnetpååredusereNedalensverdipåfleremåter.”Kritikkenidenneartikkelenrammetogsåiegnerekker,nårHaavebemerketat”TT’sstyrekanlastesforatdetikkealltidharforståttbetydningenavNedalensverdi”.Gabrielsen-komiteensinnstillingforelåinovember1963,ogan-befaltereguleringavNedalenmed4mot2stemmer.Mindretalletframførtenaturvennligeargumenterisindissens.Sommeren1964søkteTEVomopphevingavdenbotaniskefred-ningenavNedalenfra1917.TTfulgteoppmedetprotestbrevtilkirke-ogundervisningsdepartementetogfikkigjengodekampfelleriTrøndelagNaturvernforeningogdebotaniskeogornitologiskefore-ningene.Dettebleinnledningenpåenoffensivfaseiforeningensarbeidmotutbygging,medJohannesB.Havigsomformannfra1965.Storfagligtyngdefikkmotstandengjennombotanikeren,professorRolfNordhagensengasjement,sombl.a.komtilsyneiavisartiklerogforedrag.NordhagenhaddegjennommangeårforetattbotaniskeundersøkelserpåNedalsmyreneogdokumentertenstorartsrikdom.FramedlemsmasseniTTstegsærligveteranenCarlW.GotaasframforågjøreeninnsatsforåhindreatNedalenbleødelagt.Gotaasskrevartikleriårbokaogipressenogvisteetglødendeengasjement.

Johannes B. Havig.Styreformann i TT1965-67.


Nedalsutvalget–sistefaseikampen

Pågeneralforsamlingeni1964markerteCarlW.Gotaassinsterkemotstandmotutbyggingenogforesloatstyretinnledetetfasteresamarbeidmednaturvernforeningeneomdennesakenogfikktilslutningfordet.FraTTssidegikkGotaasogEivindKierulfinnidettesamarbeidet,ogdannetsamtidigforeningensegetNedals-utvalg.Idetteutvalgetbledetgåttgrundigtilverksmedarkiv-granskingogtilretteleggingavhistoriskmaterialeoglagtnedetstortinformasjonsarbeidbådedirekteoggjennomTTsstyre.Nedalsutvalgetbleenmarkantaktøridebatten,medCarlW.Gotaassomdrivkraftsålengesakenvaruavklart,dvs.framtilatsakenbleendeligavgjorti1968.AdvokatNilsM.Vaaglandbleogsåensolidstøttespillerforforeningenidettearbeidet.FraTT-styretssidebledeti1965framsattetkompromissforslagomoppdemmingtilkote710,dvs.enmindreNesjømeddamhøydepåca.35m.MedenslikreguleringvilleNedalshytta,Nedalengårdogenstordelavnaturmiljøetnedenforblibevart.ForslagetbleframsattsammenmedOrnitologiskForening.Fagfolkidettemiljøetvaridisseåreneiferdmedådokumentereetbetydeligartsmangfoldifuglelivetidetstorevåtmarksområdet.ÅretetterfremmetTTetteretinitiativfraBotaniskForeningetkravtilKommunaldepartemen-tetomhydrologiskoverprøvingavTEVsplaneromenoppdemmingoverkote720.DettekravetfikkstøttefraNorgesNaturvernforbundogThomasAngellsStiftelser,samtmednoeforbeholdfraSelbuogTydalkommuner.I1966komdetsignalerfradepartementetometsannsynlig”kompromiss”vedkote721,dvs.tremeterhøyereennNedalshyttaoggodtoverdetTTkunnegåmedpå.LikevelvardetstadighåpomatbådeNedalshyttaogNedalengårdgikkklaravreguleringen.I1967tokforeningeninitiativtilen50-årsmarkeringavfredningenavNedalenogutgaenbrosjyreskrevetavdetaktiveNedalsutvalget,somfortsattbestoavdenda80årgamleCarlW.GotaasogEivindKierulf.IbrosjyrenbledetgrundigredegjortforNedalsfredningenogdeulikeavtalersomoppgjennomårenevargjortmedTEV.Denneinformasjonenblesendtmedfølgeskrivbådetilregjeringenogtilstortingsrepresentanteneførdenavgjørendebehandlingenavfrednings-ogreguleringssaken.DetvaråpenbartpåsinplassåminnepolitikerneogdesentralemyndigheteneomdengamlefredningeniNedalen.DetteåretbledetutredetplanerfornasjonalparkeriNorge,derdetblelagtvektpåalleredeetablertefredninger.Nedalenbleikkenevntiutredningen,mensdetvar


tatthensyntillangtmindrefredningsområder.LokaltbleNedals-brosjyrendeltuttilgjesteneunderfeiringenavTTs80-årsjubileumdennehøsten,ogtekstenbleitilleggtryktiTTsårbokfor1967.InovemberkommedlemmeneavStortingetsskog-ogvassdrags-ogindustrikomitépåbefaringiNedalen,menfikketnoebegrensetinntrykkavdetlandskapetstridenstoom.Denførstesnøenhaddenemliglagtsegoverdalen.Vinterligeforholdmøttekomitémed-lemmeneogsåvåren1968dadekompåsinandrebefaring–ogreturnerteigjenutenåblisærligklokerepådetnaturområdetdeskulletastillingtil.Utenfrakomdetimidlertidnyesynspunktersomvisteatandreklarthaddesettdenstoreverdienibevaring.StatensFriluftsrådgikkimotreguleringen;detsammegjordeKontaktutvalgetforvitenskapeligeinteresservedvassdrags-reguleringervedUniversitetetiOslo,somhevdetatdet”dreiersegomheltunikviten,omnaturdokumenterhvislikeikkefinnesiNord-Europa,sannsynligvisikkeiverden”.Utpåvåreni1968drevTTaktivlobbyvirksomhet.Johs.B.HavigbesøkteStortinget,derhanbl.a.møttedesørtrønderskestortings-representanteneOttoLyngogMartinSkåren.EivindKierulfvaridepartementetoglaframforeningenssynspunkterder.Itilleggbledetskrevetbrevtildenaktuellekomiteensometforsøkpåpåvirkningisisteogavgjørendefase.PådettetidspunktvarTT

Nedalen i 1968. Brenningen av skogen har begynt etter endelig vedtak om neddemming.


villigtilådiskutereenvidereoppdemmingavEssandsjøen,medennydemningnoenedenfordengamle,motatverdifulledeleravNedalenblespart.BådeiKommunaldepartementetogiIndustridepartementetvardettvilomhvilkentilrådingsomskullegis,menbeggevalgteåanbefaledetsubsidiæreforslagetikonsesjonssøknadenomenoppdemmingtilkote722sommaksimalhøydepådetnyevannmagasinet.DettevarogsåkonklusjoneniregjeringensNesjøproposisjon,Stortings-proposisjon82og83.UnderdenendeligebehandlingeniStortingetijuni1968vardetlikevelinnstillingenfraflertalletiIndustrikomiteensomvantigjennomogendtemedtillatelsetilfullutbyggingavNesjøentilkote729,samtreguleringavLødølja-vassdraget.

FullutbyggingiNedalen

ForennaturverntilhengervardetingenfornøyelseåfølgedebatteniStortingetforutforvedtaket.Deflesteavde26representantenesomtokordetvarenigeomatdetfantesnokuberørtnaturiNorge,menslandethaddeetstortudekketkraftbehov.Enavdemsomhaddemot-forestillinger,varJonLeirfallfraSenterpartietiNord-Trøndelag,somforesloutsettelseavsakenslikatenbefaringkunnegjennomføresomsommeren.Ivoteringenvisteendelavrepresentantenesegsomklaremotstandereavreguleringsplanen.ForslagetframindretalletiIndustrikomiteenomåavviseenhverreguleringiNedalenfikk26stemmer.Deretterblekomiteensflertallsforslagomfullutbyggingvedtatt.Idenneavstemmingenfaltregjeringenskompromissforslagomenreguleringopptilkote722,etteratdetbarehaddefått38stemmer.RegjeringensforslagbleframsattavOlavGjærevoll,somopplevdeNedalssakensomspesieltproblematiskmedsinemangevervogposisjoner,tildelsmedkryssendeinteresserispennetmellomulikeroller,fraarbeiderpartipolitikerpålokaltogsentraltholdtilprofessoribotanikkoglederiStatensNaturvernråd.StortingetfulgteoppmedåopphevenaturfredningenfordendelenavNedalensomskulleneddemmes,medhjemmeliNaturvernlovenav1954,derdetvaråpnetforlegaliseringav”unntakfragjeldendefredning”.Stortingsvedtaketvarethardtslagforallesomhaddekjempetforåredusereomfangetavutbyggingen.Særligskuffendevardetatskadevirkningeneblebagatellisert:”Pågrunnavatde


områdersomneddemmesliggerpåhøyfjelleterdeskadersomoppstårvedbyggingavdammenogneddemmingen,”hetdetiflertalletsbegrunnelse.EtterTTsmeningvilleskadevirkningeneblesværtstore,meduantekonsekvenserforfjellturismeniSylan.Friluftslivet,tradisjonerknyttettilgårds-oghyttedrift,visuelleogestetiskekvalitetervardetforeningenkunneanføresomsinekriterierforNedalensunikekarakter.Dettevarlitemålbareverdier,iforholdtildemerabsolutteverdienesomnaturvitenskapenkunneleggepåbordet.NårbådeTrøndelags-avdelingenavBotaniskforeningogBotaniskavdelingvedVitenskapsselskapetiTrondheimetterhvertvarkommetpåglidoghaddegodkjentenoppdemmingtilkote722,mistetturistforeningensterkealliertefaginteresserikampenmotplanen.Somenkompensasjonfordettapteforsknings-områdetiNedalenvardebotaniskemiljøenetilbudt¼mill.krtilfremtidigsikringavannenviktignaturdokumentasjoniTrøndelag.Iettertiderdetlettåbeklageatornitologenei60-åreneikkehaddedensammetungtveiendedokumentasjonåleggeframsomdetbotanikernehadde.SveinHaftornfastsloi1964atdetvarregistrertca.70forskjelligearteriNedalen,menatdetgjenstomyeførområdetvarskikkeligundersøkt.IettertidermanblittklaroveratdissevåtmarksområdenevarmyestørreogmerinnholdsrikeennFokstumyrapåDovresomseinereblefredet.

1973: Den nye Nedalshytta i et forvandlet landskap.


TilsisterundeikampenhaddeOrnitologiskForening,ThomasAngellsStiftelserogNorgesNaturvernforbundståttsammenmedTTpåskansen,mendetvarikkenokdadetavgjørendeordetblesagtistortingssalen.KonsekvensenebegynteåsigeinnoverTTsledelse,medlemmeneogdetfjellinteressertepublikumgenerelt.ITTbledenviderekontaktenmedTEVformalisertmedettremannsutvalgfrabeggesider.Fradentapendepart,TT,bleEivindKierulf,Frants-G.MørchogFritzChristensenmedlemmeravdetteutvalget.Detosistevarforholdsvisferskeiforeningensledelse–ogilikhetmedKierulfalletekniskutdannet.Detsistevarkanskjeingenulempeientidderturistforeningenvartvungettilåtilpassesegdeenormetekniskeinngrepsomreguleringenemedførte.OvenforVessingsjøenbegyntesnartbyggingenaven45meterhøyogénkilometerlangdemning.RettnedenforstartetarbeidetmedVessingfosskraftverkogneden-forSylsjøenettilsvarendeanleggmedNedalsfosskraftverkforåutnyttedet100mhøyefalletmellomdennesjøenogdennyeNesjøen.LødøljableregulertmedetkunstigvannmagasiniFinnkoidalen,kaltFinnkoisjøen.I1969pågikkdetforhandlingeromerstatningforNedalsutbyg-gingen,menpartenekomikketilenighet,ogsakenbleoverlattskjønnsretten.EtterdomåretetterbleTTtilkjent1732500krierstatning.Foreningenvarikkefornøydmeddetogforlangteover-skjønn.Detteendtemedeterstatningsbeløppå2375000kri1972.ErstatningsbeløpetblepåanketavTEV,menopprettholdtavHøyesterett.IFolldalennåddeTTimidlertidikkeframmeder-statningskravetteroppdemmingenavdalen.Reguleringenhaddeikkeskadetforeningenseiendom,baretilførselsveien,ognyebrueroverFollaogSvartåavardetforeningensattigjenmedidetteforvandletelandskapet.Omkring1970varfjellandskapetiTrøndelagiendring.Storenatur-inngrephaddeskaptsværekunstigevannmagasinerderdetførhaddeliggetdalermedgårdsbruk,setre,vegetasjon,fugle-ogdyreliv,hytterogstier.Naturligeelveløpvartørrlagt,avstengtogavskåretavstoredemningerellertunnelersomførtevannfradetenevassdragtildetandre.Istoremurbygningerdurtedetigeneratorer,menskraftlinjerskarsegraktogbrutaltgjennomlandskapet.Turist-foreningen,somselvhaddestartetenforsiktigsiviliseringavhøyfjellogvillmark,varinnhentetavstorsamfunnetogdenmodernetid,somikkesåuttilåkjennenoenbegrensninger.

Ftitz Christensen.Styreformann i TT1968-74.


Baknesteblåne–1970-2000

nytt Mot og Friske penger

1960-talletvaretstritttiårforTrondhjemsTuristforening.Etsynkendemedlemstallsatteforeningenpånyeprøver,ogdethardearbeidetmotkraftutbyggingfortonetsegmerogmersomenkampmotveggen.Omkring1970varslagettaptpåallefronter,ogetnyttnullpunktvarsatt.BådeiTrollheimenogiSylanskullearbeidetfortsettesietomdannetlandskapogfremmedgjortterreng.Utviklingengagodtromforvemodognostalgi.”Nåerdetbortealtsammen,”skrevArneFalkangeriartikkelen”Nedalendengang–ognå”iTT-årbokafor1972.”Hytteoggårderrevetogaltliggerundervann.DeterskaptetumåteligstorthavsomgåriettmedEssand-sjøenogsomeraltforstorttilåværepent.DetluneogkoseligemedNeaelverborte.”

Plankevandring i myrterreng, fra Storerikvollen i 1974.


Dettevarordfraenveteran,ensomhaddesettogbruktdetterrengetsomnåvarneddemtogforsvunnet.Detvarmangemedhamsomlikebittertmåttefastslåatdetmodernesamfunnetkrevdebrutaleofreoghensynsløseinngrepivakkernatur.KierulfogGotaasiNedalsutvalgetvarblantdesistesomgaseg.Tilsluttgastyretdemvåren1970beskjedomatdeikkelengerkunneskriveavisinnleggpåforeningensvegne.Nåhaddedetikkelengernoenhensikt.Menlivetgikkvidere.NyefolkkomtilNedalenutenkjennskaptildetsomhaddevært.FordemvarNesjøenlettereåakseptere.Densværesjøenhørtemedidetlandskapetdisselærteåkjenne.PåsammemåtevardetiFolldalen,dervandrerepåsinførsteturidetteterrengetikkevissteavnoeannetenndenstoresjøenogstienlangsstrandsonenpåveiinnmotTrollheimshytta.Seterdalenidypetvarikkenoedekjentetil.OgsåiNedalenogiTrollheimenlegettidensårogsvekketgradvisminnetomdetsomhaddevært.Selvveteranermedsterkkjærlighettildetgamleogtaptefanttingågledesegoveridenubønnhørligeprosessensomkallesframskrittogutvikling.”TilgjengjeldharvifåttennyNedalshytte,”skrevArneFalkangervidere.”DenliggeretparkilometerlengeroppeiterrengetogdenharvakkerutsiktmotSkardørsfjellet.Naturligviserdennyehytta

Nedalshytta, på ny tomt og i ny og moderne form i 1973.


langtmerpraktiskogkomfortabelenndengamlehytta.Nåerdetkoldtogvarmtvannpåallesengeromogderervannklosetter,finedusjerogbadstueforherrerogdamer.Detergodplassihyggeligepeisestuerogdetbesteerathyttaharbeholdtdenkarakteravturisthyttesomvifjelltraveresettersåstorprispå.Vikommertilåsavnedengamlehytta,menvivilviteåsetteprispådennyeNedalshytta.”

Nedalspengene.Trollheimsskjønnet

MensvannetstegiNedalen,varetgodtøkonomiskerstatnings-oppgjørdetbesteTTkunnehåpepå.Etterforhandlingervåren1969sådetikkeuttilatTEVvarvilligtilåyteenerstatningsomvarstornoktilådekkeutgiftenetilbyggingaveinyturisthytte.Påekstraordinærgeneralforsamlingiaugustsattemedlemmeneen”tilfredsstillendeavtalemede-verket”somenforutsetningforågåigangmeddennyehytta.Enslikavtalevistesegåsittelangtinne.IseptemberkomdetforespørselfraTEVomturistforeningenkunnetenkesegVæktarstuasomerstatning.ForTTvardetteikkenoealternativ,oghøyesterettsadvokatNilsM.Vaaglandfortsatteårepresentereforeningenmedettmålforøye,ettilfredsstillendepengebeløp.Snartforelådetettilbudpå1400000krierstatningfrakraftselskapet.Tilbudetbleumiddelbartavvist,menforholdettilTEVvarpådettetidspunktlikevelikkemeranstrengtennatTT-styretbaometforskuddpå300000kr,ogfikkdet,selvomdetaltsåikkevarenighetomhvorstortdetendeligebeløpetskullevære.Forskuddetskullebrukestiligangsettelseavbyggearbeidenepådennyetomtaoppeilia,ovenfordengamlehytta.ErstatningssakenbleenviktigsakiTrondheimbystyredennehøsten,mendetvistesegatdenikkekunneløsesgjennomenoverenskomst.Vinteren1970begyntebehandlingenirettsapparatet,ogmidtimarsbledetvedunderskjønnfastsatteterstatningsbeløppå1732300kr,dvs.noemerenndetTEVhaddetilbudtforeningen.TEVoppfordretTTtilåunngåennyrettsrunde,etoverskjønn,ogpartenemøttespåNeatuntidligiaprilforåsenærmerepådenførsterettsavgjørelsen.TTvarfortsattikkefornøydogbegjærtesistimånedenoverskjønngjennomadvokatVaagland.EtterstyretsberegningutgjordedesamledetapeneiNedalenvel4,3mill.kr.Avdetterepresenterteturisthyttaoggårdeniunderkantav2mill.kr,mensdetidetøvrigebeløpet


bl.a.varmedregnettapavbeiteogutmarksgrunn,jaktterreng,vedskog,moltemyrer,elvefiskeetc.PågeneralforsamlingeniHandelsstandensHus14.maibleEivindKierulfutnevnttilæresmedlemiforeningen,etterulikevervheltfra1946.Dentidligereformannenbenyttetanledningentilåsilittomsinemangestrevsommeåristyretogulikeverv,ikkeminstdeseinereåreneiNedalsutvalget.SamtidigmeddettepassertevannstandenidennyeNesjøenkote710,dvs.detnivåetTTetterhvertpå60-tallethaddesettsometakseptabeltkompromiss.SaktemensikkertfortsattevannetåstigeoppoverinnmarkamotNedalengårdogNedalshytta.Beggevarfortapt,menforeningenhaddelikevelgodenyheterivente.Utpåhøstenbleerstatningenvedoverskjønnfastsatttil2375000kr,ogetterankefraTEVbledettebeløpetendeligstadfestetavHøyesterettgodtogveletåretter,iapril1972.Beløpetomfattetenengangser-statningforturisthyttapå1,7mill.kr,erstatningforneddemmetgrunn115000kr,fortapavjakt,fangstogfiske60000krogfordiverseulemper25000,altmedetregulerttilleggpå25%.Samtidigvaretkravfrae-verketomfiskeretteniNesjøenavvist–denskulleforvaltesavTTogdeøvrigegrunneierne.VedetseinereskjønnskulledetavgjøreseventuelltilleggserstatningforskaderomkringEssandsjøensamtkonsekvenserforLødøljavassdragetogGammel-vollsjøen.TrondhjemsTuristforeningvarfornøydmederstatningen,somsikretfullfinansieringavdennyeNedalshyttaoggaforeningenitilleggetpentbeløp,etparhundretusenkroner,ibanken.Etteratover-skjønnetvargodkjentavgeneralforsamlingenhaddestyretsendtettakkebrevtilforeningensutretteligeadvokat,juridiskeveileder–ogfjellentusiast–NilsM.Vaaglandfordenjobbenhanhaddegjort.”Nedalspengene”varkanhendeenfattigtrøstforaltsomvartapt,menkunnebokføressomensolidgevinstoggafriskkapitalforframtidigeinvesteringer.Menkostnadsøkningenvarbetydeligutoveri1970-årene,ogoppspartkapitalkunneværeflyktigepengeretterhvertsomkroneverdienbleredusert.EtbildepåinflasjonengirmedlemskontingenteniTT,somfra1970til1982øktefra20til95kroner,dvs.nestenenfemdoblingpåetdrøyttiår.ITrollheimenvarTTogsåpartiskjønnogerstatningssaker,sometterårelangbehandlingfikkdetstoreTrollheimsskjønnetsinavslutningpådennetiden.Forturistforeingenvaruttellingentilsammenligningsværtbeskjedenidettefjellområdet.Alleredei1964vardetvedunderskjønnslåttfastatturistforeningenikkevar


berettigettilerstatningiFolldalen.Foreningenskravomkompen-sasjonforomleggingavstiergjennomdalenbleikketatttilfølgeavretten.SomgrunneiervedGjevilvatnet,derreguleringenhaddemedførtredusertvannstand,stoTTsterkere,mendetendeligeerstatningsbeløpetiTrollheimenbleikkestørreennknapt9000kr.

NyNedalshytte

PlanleggingenaveinyNedalshyttekomigangetteratTEVhaddefåttkonsesjonpåreguleringeni1968.SomsåmangegangerførhenvendteTrondhjemsTuristforeningsegtilRoarTønsethsenior,arkitektensomhaddegittdengamleNedalshyttasinendeligeform.ItillegghaddehantegnetSchulzhyttaogståttforenrekkeom-byggingerogutvidelseravhytteneituristforeningenseie.Nåstartethanplanleggingenavetnyttprosjekt,isamarbeidmedenbygge-komitébeståendeavFritzChristensen,Frants-G.Mørch,EivindKierulfogAstridOlsen,allemedlemmeravstyretiforeningen.Vinteren1969bledetsøktTydalkommuneombyggetillatelse,ogutpåvårenvarbyggemeldingengodtattavTydalbygningsråd.EnmodellavdennyeNedalshyttablelagetogvistframpåenfriluftsutstillingsomblearrangertavNordenfjeldskeByggcentrumiTrondheim.SamtidigbenyttetmangeanledningentilåbesøkedengamleNedalshyttaforsistegang.Ipåska1969tokvertinnaLailaMyhreimot508gjester,mensetterfølgerenJorunSellisetfikkennoksåtravelsommermed1404gjesterpåbesøk.Bådevinter-og

EIvInD kIERulF

Eivind Kierulf (1911-80) ble valgt som varamann til TT-styret i 1946 og som fast medlem fra 1949. Fra 1953 var han viseformann og fra 1957 til 1965 formann i foreningen. I seinere år satt han som medlem av Eldres råd og var en nyttig støttespiller for hovedstyret. Kierulf var ikke kjent som noen stridens mann, men viste likevel sterk motstand mot reguleringen av Nedalen i 60-årene og utgjorde TTs aktive Nedalsutvalg sammen med Carl W. Gotaas gjennom flere år. Under arbeidet med den nye Nedalshytta var Kierulf med i byggekomiteen.Eivind Kierulf ble tildelt Reinrosa med gull eikekrans og fikk æresmedlemskap i TT i 1970. I 1967 fikk han dessuten Den Norske Turistforenings gullknapp.


sommertallenevarovergjennomsnittetpåNedalen.Påskebesøketøkteviderei1970,menssommersesongenvarnoesvakereennåretfør.Omgivelsenevarikkelengerlikeinnbydendeetteratdetvarforetattsnauhogstopptilkote729,dvs.11høydemeteroverhytte-tunet.1708overnattingerbleregistrertdenneallersistesommerenhyttavaribruk.Endaengangbleimidlertiddøreneåpnet,tilpåskei1971,dade64sengenetilsammenblenotertfor441overnattinger.Såbledetsattsluttstrekigjesteboka.Utflytting–ellerrømming–avhyttafantstedijuni,omtrentpåsammetidsomNedalengårdblebrentnedtilgrunnen.OleA.Nordfjellhaddehentetutendelmaterialerfragården,mendegråhusenestolikevelstoltoppreisttildetsiste.AvNedalshyttastoogsåsnartbaregrunnmureneigjen.Vedlikeholdetavhyttahaddeskrantetsidendødsdommenvaravsagt,ogtilstandenpåtømmeretvarikkegodnoktilatdetvaraktueltåflyttebygningentiletnyttsted.Pådettidspunktvararbeidetmeddennyehyttaigangetteranleggstartibegynnelsenavjuniåretfør.Ipåventeaverstatningetterreguleringenhaddestyretfåttfullmakttilåtaoppnødvendigbyggelån.ArkitektTønsethhaddeopprinneligtegneteihyttemedtolikestoretoetasjesfløyerivinkel,menprosjektetbleunderveisreduserttilénfløy.UnderledelseavbyggmesterIngvarLangengstogjestefløyoguthusferdigiløpetavsommeren1971.Menennåvardetfortidligtilåtaimotbesøk,slikatdetdennesommerenikkefantesromforfjellvandrereiNedalen.Dennyehyttabletattibruktilpåskei1972.Denoffisielleinnvielsenbleforetatt24.juni,med73gjestertilstedeogmed”strålendesolskinnfraklarblåhimmel,nysnepåSyltoppeneogknallblåNesjø,”somdethetiFrants-G.Mørchsreferat.BlantgjestenevardetrepresentanterfraetaterogorganersomhaddeståttpåhversinsideikampenomNedalen,menpååpningsdagenvarallgammelkonfliktsatttilside.Dennyehyttavarenmodernebygning,somlikevelhaddenoeavintimitetenogatmosfærenfragamledageribehold,medsinebrunetreveggerogtorvtak.Innenforrommetanleggettopeisestuer,spisesal,kjeller-stue,kjøkken,54gjestesenger,betjeningsrom,lagerrom,dusjerogbadstuetc.Medbilveieninntilhyttatrakkdenogsådenmodernefjellturismenmedseg,ogdenneførstesommerenfikkhyttabesøkavmangebilisterpådagstur.DetvarnoenyttiNedalen,somsålengehaddeliggetendagsmarsjfraallannensivilisasjon.Mangetoksegogsåtidtilenovernattingpåhytta,entendekombilveienellertilfots.1787gjestedøgnbleregistrertdenneførstesommersesongen,littoverdetsomhaddeværtgjennomsnittetpådengamlehytta.


”TTskongsgårdiNedalen”bledennyehyttakaltibegeistredeordelagdennesommeren.Prisenvarogsåfyrsteligettertidensmål,medensluttregningpå2148000kr.Avdettebeløpetutgjordedetrebygningeneihytteanleggetvel1,4mill.kr,inventarogutstyr150000kr,vannverk,kloakkogutendørsarbeider155000kr.Medisluttsummenvardessutenhonorarer,utgiftertilbygge-administrasjonogskjønn,tilsammen214500kr,samt196000kriavgifter.UtsiktenmotSkardørsfjellenebleframhevetifesttalerogireklamen.MenmellombjørketrærnevarogsåNesjøengodtsynlig.Densværesjøenvaretfaktumsomforeningenikkelengerkunnefornekte,menmåttetahensyntilpåmangemåter.NesjøenvarNorgesstørstekunstigeinnsjømedsine66000målog477mill.kubikkmetervann.SammenmeddeøvrigegrunneiernehaddeTTetablertenfiskekortordningmedsalgavårskorttil25kr,ogalleredei1972bledetmeldtomriktfiskeisjøen.”Detspilleringenrollehvormanprøverlykken.Deterfiskoveralt,feitogfinørretogrøye,”skrevHansMelieniTT-årbokafor1972.DerikeforekomstenevarlangtpåveiTrondheime-verksfortjeneste.Somendelavkonsesjons-vilkårenevarverketpålagtåsetteutfiskialleregulerteinnsjøeriTydal,ogiNesjøenvistevekstvilkårenesegåværeekstragode.Nesjø-fiskenvokstedobbeltsårasktsomnormalt,og

Ny utsikt for fjell-vandreren i Sylan.


foreningenmedEssandsjøenførteogsåtilenkraftigkvalitetsfor-bedringpåfiskenogsåidenneinnsjøen.KanskjevardetikkesårartatensportsfiskerkunnehevdesomMelienat”VakkervarNedalenfør,menkanskjeendavakrerenå”.Skjønnhetenidetenormevannmagasinetkunnesikkertdiskuteres,menetutvilsomtpraktiskkommunikasjonsmessigpotensialhaddesjøensomvannvei.SnartsøkteTTomkonsesjonforeibåtrutefravikanedenforNedalshyttaogStorerikvollenpådenmotsatte,nordreendenavinnsjøen.”Nedalspengene”blesattpåengunstigrentebærendekontoogutgjordenærmere400000krdaNedalshyttavarferdig.Denøkono-miskesituasjonenvarbedreennpåflereårituristforeningen,ogdetkunneitilleggseutsomdenbetydeligepengeerstatningenhaddeenpsykologiskvirkningsomførtetiloptimismeognyhandlekraft.Påkorttidsatteforeningenigangplanleggingavflerebyggeprosjekter,somdethaddeværtvanskeligåforutsenoenårfør,daslitasjenpåstyretvarsomverstunderNedalssaken.

Kjøli

KjølivargodtinnarbeidetiTTshytte-oginnkvarteringssystemoghaddegjennomhele1960-talletfungertsomselvbetjentkvarter.Mendengamleingeniør-/bestyrerboligenvedgruveanleggetvaretterhvertistadigdårligerestand,ogsommeren1967vardetikkelengerforsvarligåtaimotgjester.StyretvilleikkegislipppåKjølioginngikkåretetteravtalemedbyggmesterLangengomoppføringaveinyhyttepåstedet,ettermodellavdennyeRamsjøhytta.TomtblevalgtvedRundtjønna,ca.enkilometerøstfordetgamlekvarteret.Byggearbeidenestartetijuli1969,oghyttavarferdigbygdførvinteren,medåttesengeplasserfordeltpåhovedhytte(6)oguthus(2)ogmedfireliggeplasserpåbenkeristua.Denoffisielleinnvielsenbleforetattsistijuni1970.Kjølihyttavistesegsomeipraktiskoganvendelighyttesomblegodtbesøktalleredefraåpningenipåska1970.Denneerfaringenblerasktomsattinyeplaneromflerehytteritilsvarendestørrelseogettersammebruksmodell.StyretvurderteeiselvbetjeningshyttevedstoreHoltsjøenpåeirutemellomNordpåogBrøttem,eilignendevedVigelsjøenpåstrekningenStugudalen–VauldalenogeitredjemellomOrkelsjøenogKvikne.Noeseinerebledetfrayngrekrefter


iforeningentatttilordeforeiselvbetjeningshyttemellomLånkeogSchulzhytta,slikatruteneiSylankunnenåheltnedtilTrondheims-fjorden.MenførstiprioriteringenstolikeveleiselvbetjeningshytteiområdetvedGressliiTydal,sombleutpektsometgunstigstedforovernattingpåturermellomNordpåogSchulzhytta.

Græslihytta

TomttilhyttapåGressliblefestetinovember1971inærhetenavsmåbruketBjørgen,etstykkenordforHilmobruiTydal.EtterenanbefalingfraIvarBelsaashaddebyggekomiteenførstsettseguteiidyllisktomtpåSersjantvollenidetsammeområdet.MendervarikkegrunneiereninteressertinoenavtalemedTT.Mendetskulleikkesåmyeletingtilførkomiteenfantetnyttegnetsted–ogenvilliggrunneieriHåkonGræsli.Navnet”Græslihytta”somblebestemtpåseinhøstendetteåret,kunnenoktolkessomengesttilhamogdetnoegammelmodigeslektsnavnetsomvaribrukpåGressli.Denvidereprosjekteringenfikkenkjærkommenstimulansienprivatgavepå20000kr,ogvarsomnevntitilleggbegunstiget

Med tung bør til Kjøli-hytta. En liten hvil ved Rundtjønna gjør godt når målet er i sikte.Foto: Ivar Maske


avennyvekstoptimismeiforeningenetterNedalsskjønnetsuttellingiklingendemynt.UnderledelseavNedalshyttas–ogKjølihyttas–byggmester,IngvarLangengfraÅlen,komarbeidetigangimidtenavjuni1972.Detoppstoimidlertidproblemermedtransporten,sompågrunnavbløttogvanskeligterrengmåtteskjeoverenanneneiendom.FordettekrevdegrunneierenerstatningavTT,ogbyggekomiteengjordedaavtalemedHåkonGræsliogsønnenHaraldogeialternativtomt,sørvestiMotoppenovenforGressligård.Derkunnearbeidetgåsingangutenproblemer,oghyttastoferdigalleredeiseptemberogbletattibrukavdeførsteskiløpernemidtifebruar1973.Denoffisielleåpningenfantstedpåsankthansaftensammeår.Byggekostnadenebeløpsegtil109000kr,ogdetvistesegmedåreneatdetnokskulleværtbruktbådenoenkronermeroglittlengretidpåbyggearbeidene.Hyttavarnemligfordårligfundamentert,ogdetoppstoskjevhetersomforverretsegfraårtilår.Flereforsøkpåopp-rettingblegjort,menikkeføri1988bledettegjortgrundignoktilågjørehyttastabil.TilsvarendefundamenteringsproblemerfikkTTforøvrigbådepåRamsjøhyttaogpåKjølihytta

Selvbetjeningssystemetvarpåveiinnsomendelavturistforen-ingenestilretteleggingifjellet.Deselvbetjentehyttenevarettilbudtilfjellvandrernegjennomenstordelavåret,ogetterkomettydeligøkendebehov.Moderneutstyrogbekledningførtetilatfleretokturerifjelletutenomdetradisjonellesesongeneogutvidetbrukogstørreetterspørselavenkleoppholds-ogovernattingssteder.Påflereavdebetjentehyttenebledetetterhvertitillegginnredetegneavdelingerforselvhusholdutenomsesong,derdetvaretmindrelageravmatvarerogdørakunneåpnesmednøkkelutlåntfraforeningen.Utoveri70-årenefikkflereavdestørrehyttenedettetilbudet.ISylanvardennyeNedalshyttainnredetmedslikbrukforøyet,Storerikvollenfikketegetselvbetjeningskvarteriuthuseti1975,menssystemetvarutprøvdpåSchulzhyttafra1972dahyttastoubetjentisommersesongeninoenår.IJøldalenbledetåpnetetliteubetjentromi1974.Iendelav70-åreneholdtTTennådissedeselvbetjentehytteneogkvarterenestengtfraoktober/novembertil15.februar.Menstadigflerehenvendtesegtilforeningenmedspørsmålombrukogsåidenmørkesteogkaldestedelenavåret,slikatnoenetterhvertblegjorttilgjengeligeforhelårsbruk.Førstogfremstvardetyngrefolksompressetpåforenslikordning,flereavdemstudentersomvarvanttil


åferdesutetilalletider.FlereavdemhaddeogsåerfaringfranoksåenkleogprimitiveforholdsombrukereavNTHIsnettavkoierrundtomiTrøndelag.DeførsteavTTsselvbetjeningshyttersombletattibrukåretrundtvarGræslihyttaogDindalshytta.

”Flereavvåremedlemmerharytretskepsisnårdetgjelderbrukavselvbetjeningshytter.Detkanværefleregrunner–fryktformisbruk,forsvinnpåprovianten–ogfordetteåmåttestellesegselv.Våreerfaringerhittilergode.Detharhellerikkeværtnevneverdigsvinnpåprovianten,menvianbefalergjesteneånoterestrakshvadetaravproviant.Ellerskandetværelettåglemmeetogannet,–særligdesmåting.Enlitentingtilkanvipekepå.Visergjerneatgjesteneblirflinkeretilåslåflathermetikkboksene.Nåharoftesttilsynetheldagsjobbmedåslåflatbokser.Hvafinnessåavproviantpåenselvbetjeningshytte?Fleresortermiddagshermetikk,hermetiskfrukt,posesupper,knekkebrød,smørellermargarin,fleresorterpålegg,marmelade,porsjonsposermedteogkaffe,sukker,salt,havregryn,tørrmelk,kondensertmelketc.Ingenskulletrengeålidenød.Sistpåsommerenprøvdevipånoenhytterrømmegrøtpåglass.Grøtenforsvantraskt,sådenvarnokpopulærmat!”(Fra årboka 1970.)


SalgetavNordpå

BådeKjøli-ogGræslihyttablesattisammenhengmedNordpåogdensterketradisjonenTThaddebygdoppomkringdettestedetiHaltdalen.PlanenomeihytteifjelletpåovergangenmotBrøttemiKlæbuvarogsåavhengigavatNordpåbleholdtihevdsometpopulærtutgangspunktforfjelltureriflereretninger.Iløpetav1970-talletendretdisseforutsetningenesegradikalt.Stabilitetenidriftenvarikkelengerdensamme,medproblemerianskaffelseavvertskapogvarighetenidetenkelteengasjement.FordiNordpåvarenkombinasjonavgårdsbrukogturisthytte,måtteTTdrivestedetsomgårdheleåret,meddestorekostnadenesomvarforbundetmedåhahelårsbetjening.Detbleutenhellsøktomåskillegårdsdriftenfraturisthyttedriften.Nordpågikkstadigmedunderskudd,ogpåførteTTetsamlettappå86000kriperiodenfra1972til1976,dastyretbestemtesegforåavvikledriftenogselgeeiendommen.Denneavgjørelsenbletattetteratdetogsåhaddeværtvurdertågjørestedetomtiletselvbetjentkvarter.EiendommenNordpåbleformeltovertattavHoltålenkommuneidesember1976ogblefåårettersolgtsomprivatturisthyttetilJeffreyStevens,etteratturisthytte-oggårdsdriftendeligvarskilt.TTvillesikresegmulighettilenseineresatsingiNordpå-områdetvedåholdeaveitomtpåNordpåsetra.Mennoehytteprosjektblealdrirealisertder.MendenvideredriftensomprivatturiststedførtelikeveltilattradisjonenmedfotturerogskiturerfraNordpåfortsatte,påTTsgamlestierifjelletogmedTT-hyttenesomaktuelleturmålisørogøst.BrukenavGræslihyttaogKjølihyttableiåreneetterforeningensavviklingavNordpålikevelengoddelredusert,utenatsalgetavstedetnød-vendigvisvardenenesteårsakentildette.Mønsteretifolksbrukavfjelletendretsegogvarikkealltidlikelettverkenåforutseelleråforklare.

Færrekvarterer

Deprivatekvarterenehaddeialleårværtengreimåteåtilpassesegenskiftendetrafikkifjellet.Avtalermedhytte-oggårdeierevargjortmangestederbådeiSylanogiTrollheimenogvarenraskogenkelmåteåskaffeTTetfotfestederdetmåtteønskes,gjernepåstedersomlåigunstigavstandfraforeningensegnehytter.

Frantz-G. Mørch.Styreformann i TT1974-80.


Gjennomkvarterenemarkerteforeningensegogsåienkelteområderdenikkevarrepresentertpåandremåter.Iløpetav1970-årenebleantallkvartererredusert.AvTT-kvarterenepå1960-talletforsvantetterhvertenrekkestederutavTT-systemet,SchivevolleniMalvikmarka,StugudalogHilmoiTydal,StordalsvolliMeråker,JamtvolleniBrekkenogBorkhusseter,samtSlettengårdiFolldalogGrønbakkenvedHjerkinnsomogsåfungertesomkvartererentid.DengamleavtalenmedKåsablefra1976hellerikkefornyet,slikatTTstoutenkvarteriStorlidalen.Dettevaringenønsketsituasjonfraforeningensside,ognyavtaleidetteområdetkomistandåretet-terometkvarterpåBårdsgarden.Andrekvarterersomfaltbort,bleikkeerstattetmedandre.DettereduserteTTsnærværbådeiMeråkertrakteneogifjellområdetmellomTydalogBrekken,tildelsogsåitraktenemellomOppdalogKvikne.IdetsisteområdetbleTTsnærværendamindresynligdaOrkelsjøhyttablestengtfra1979avtekniskeogvedlikeholdsmessigeårsaker.Planenomeinyselv-betjenthyttepårutamotKviknebleogsålagttilsideogetterhvertglemt.Orkelsjø-hyttabletilgjengeligigjenfratidligpå1980-tallet,førstsomselvbetjent,seinereubetjent,utenmatsalg.I1980-årenestoturistforeningenigjenmeddetokvartereneiTrollheimen,BårdsgardenogKårvatn.ItilleggvardetiSylangjortavtalemedeierenavsetraVæktarhaugen,BrynhildogMartin

Bårdsgarden – nytt TT-kvarter i Storlidalen.Foto: Arnt Vassli


Nordfjell,tilbruksomselvbetjeningshytte.Avtalenbleinngåtti1979,menførsti1982bledenforfullttattibruksomTT-kvarter.Medbeliggenhetca.firekilometersørforVæktarstua,passetstedetgodtsomstasjonmellomKjølihyttaogNedalshytta.Utviklingenmotfærreprivatekvartereravdentradisjonelletypenvardelvisenkonsekvensavdenøktesatsingenpåselvbetjentehytter,menkunneogsåsessomenbevisstkonsentreringavforeningensvirkeområdetilfjellområdeneSylanogTrollheimen.Administrativtbetyddeavviklingenogsåendelmedmindrearbeidtiltilsyn,forhandlingeromnyeavtalerogbetingelseretc.

Langtidsplan

Hytterogkvarterervarnaturlignokviktigefaktoreridenlangtids-planleggingensomvedmidtenav1970-talletblesattigangavstyretiTrondhjemsTuristforening.Dettehaddeværtetønskeiforeningenilangtid,menvarforståelignokutsattpågrunnavdemangearbeidsoppgaveneiforbindelsemedvassdragsreguleringene.Langtidsplanleggingenstartetmedenanalyseavdagenssamtidigesituasjon,somvaretkombinertresultatavbådelangsiktighetogtilfeldighetenesspill.Nåskullestatusgjøresoppforhytter,kvarterer

Rutemerking mellom Trollheimshytta og Snota. Foto: Erik Stabell


ogrutenett,økonomi,ansattogengasjertpersonellosv.foråleggebestmuligstrategifortidenframover,bl.a.medetlangtidsbudsjett.Særligviktigvarenlangtidsplanforvedlikehold,slostyretfast.Analysenomfattetdessutenenoversiktovereksterneøkonomiskeogpolitiskeforholdsomspilteinniforeningensvirke,bl.a.generellemiljø-ognaturverninteresser,foreningensforholdtilandreturist-foreningersomDNT,SvenskaTuristföreningen,ReiselivsforeningenforTrondheimogTrøndelag,nabofylkeneNord-TrøndelagogMøreogRomsdal.Bakdenførstelangtidsplaneniforeningen,fortiåret1980-90,stoetegetutvalgnedsatti1978meddennesammensetningen:KristineFuran,GustavLien,SvenKolstad,IvarMaske,ErikStabellogforretningsførerKarsteinMyren.Planenblegodkjentpågeneral-forsamlingvåren1981,ogstyretfastsloatplanendannetetgodtgrunnlagfordenfremtidigevirksomheteniforeningen.Planenskulleværeenrettesnorforstyretgjennom80-talletogbarefravikesomforholdenekomtilåendresegivesentliggrad–selvomdenskulleværegjenstandforenløpendejusteringunderveis.Ienorienteringomplaneniårbokafor1981skrevarkitektErikStabellatenslikjusteringskullegjennomføreshvertandreårnårdetgjaldtøkonomioghvertfjerdeårnårdetgjaldttiltakpåhyttene.Langtids-planentokutgangspunktisituasjonenslikdenvaromkring1980.Utvalgethaddetenktåtrekkeoppmålforvidereutviklingavbådehytte-ogrutenettet.Menarbeidetblerasktkonsentrertomhyttene–behovforutbedringerogfornyelseavdeeksisterende.Vedflereavdemstodetdårligtilmedvedlikeholdet,slikatdetrasktmåttesettesinntiltak.Hyttenehaddedessutenmangleriforholdtilloverogforskrifterforbetjening,brannsikring,vannforsyningogavløp.Behovetforkapasitetsøkningvarprekærtpåeiavhyttene,Ramsjøhytta,ogdettebleetkonkretprosjektpåprioriteringslisten,dertiltakenevarsattoppifiregrupperaltetterhvormyedetihvertenkelttilfellehastetmedåkommeigangKomiteenbaellersmergenereltomatdetblesatsetpåopprustning,ombyggingognybyggingaveksisterendehytter,slikatdekomopppåenbedrestandardogtilfredsstilteoffentligekravogbestemmelser.Enakseptabelovernattingskapasitetpådenenkeltehyttableogsåsattoppsometmålfordettiåretsomlåforan.Etannetmålvaratalledebetjentehytteneinnenplanperiodenskullehaselvbetjeningskvartermedgodkapasitet,10-15senger.Hovedhyttenebledetogsåstiltnyekravtil.Herskulledetleggesvektpå3-5-sengs-rom,ognoen2-sengsromskullefinnespåhver

Gustav Lien.Styreformann i TT1980-84.


hytte.Sovesalerogflatsengloftburdedetikkelengerleggesopptil.Betjeningsavdelingeneskullepåsinsidebeståav1-og2-sengsromogoppholdsrom.Enmålsettingvarogsåfullverdigedusj-ogbadstu-avdelinger,samtvarmtvannsberedere.Hytteneskullehainnlagtstrømderdetvarmulig,ellershaenvissforsyningavelektrisitettilbelysning,kjøkkenogsambandvedhjelpavbensindrevneaggregater.Toalett-ogavløpsanleggskulletilfredsstillemodernekrav,medenklerenseanleggforavløpsvannet.Langtidsplaneninneholdtetnytthytteprosjekt,eihyttesomskulleforbindeSylanmedFemundsmarka,helstiområdetRidalen–Vigel-sjøen.EislikhyttevilleværeetgodtsupplementtilhyttenettetmellomNedalshytta,VæktarhaugenogKjøliogdeubetjentehyttenepåsvenskside.Tankerometutvidethyttenetthaddeforeningensomnevntlagtframogsånoenårtidligere,ogVigelsjøenhaddevært”påkartet”siden1970,mendetvistesegatrealiseringenikkeblelettereomideeneblenedfeltienvedtattplan.Reindriftsinteresseneidetteområdetgjordeetterhvertdennehyttauaktuell.Etparforsøkpå1980-ogtidlig90-tallpååfåetablertetselvbetjentkvarterieksister-endebygningerførtehellerikkefram.FjellområdetsørforTydalbleliggendeutennoenhytteellerkvartersomutvalgethaddeforutsatt.Ønskeomlangtidsplanlegginggjordeseggjeldendepåflereområderiforeningen.Bl.a.bleredaksjonenforårbokafrasluttenav70-talletanmodetomåseflereårframitid.Forslagomtemaer,bestemteartikleretc.forlengreperioderavgangenskulleforeleggesforstyret,slikatdetvargodtidtilåvurdereogdiskuteredevalgsomskullegjøres.

Grensetvister

Blantdeeksterneforholddetmåtteryddesoppipå1970-talletvarenkelteuavklartenabotvister,bådeiSylanogiTrollheimen.IdetførstefjellområdetgjaldtdetteførstogfremstenuenighetmedThomasAngellsStiftelseromgrensenemellomTTseiendomiNedalen,NeøyenogNeøyeneøstre,motEssandallmenningen.SakenkomoppiforbindelsemedNedalsskjønnetogførtetilomfattendegranskingavgamleavtalerogarkivertedokumenterførenlangvarigrettstvist,somførstendtemedherredsrettsdomi1976medgjennomslagforstiftelsenespåstand.Denendeligedommentrakkgrensenirettlinjefradetopprinneligesamløpet


avEsnaogNeaogtiltoppenavStorsola.TTvedtokågåvideremeddennesakentillagmannsretten,mentrakkseinereanken.DommenvarisamsvarmedetforliksomvarinngåttmellomstiftelseneogdaværendegrunneieriNedaleni1858.IenannengrensetviststoTTsammenmeddeøvrigegrunneierneiJøldalenomutmarksgrensenmotendelgårderiMeldal.DennetvistengikkhelttilHøyesterett,derJøldalsameiefikkmedholdi1978.SameietførtepåsammetidogsåensakmoteierneavØyasetreneogHosetsetraomrettighetersørforStorbekken,JølvatnetogKjellbekken.IdomiOrkdalherredsretti1979bledetslåttfastatTTogdeøvrigeparteneiJødalsameieikkehaddenoekravidetteområdet.DommenbleankettilFrostatinglagmannsrett,somi1981komtilenannenkonklusjonogtrakkgrensenforsameietsørfordetomstridteområdet.Sakenhaddebl.a.betydningforframføringavveiiJøldalen.

kraFttak i FjellheiMen

Merflytendeenneiendomsgrensenevarholdningerogstemningeritiden.I1970-årenevaropinionenenannennårdetgjaldtreguler-ingogkraftutbyggingifjellet.Nedalssaken,Trollheimsutbyggingenogandrereguleringssakeri60-årenehaddetroligværtmedpååendredegenerelleoppfatningeneomhvilkehensynsomburdetastilnaturvernogfredningsinteresseriarbeidetformoderniseringogstørrevelferd.AtdetvarreistenstørreogkraftigeremotstandmotnaturinngrepkomklarttilsyneiOrkla–Grana-utbyggingen,sombleprosjekterttidligpå70-tallet.ReguleringenberørteTrollheimeniøstmedetplanlagtvannmagasinpåNerskogenogetmindreiMinilladalen.DetstoreslagetidenneutbyggingenstoimidlertidiInnerdalen,seterdalenvestforKvikne,sombleåstedforenavdeførstestorekonfrontasjonenemellomutbygger-ogverneinteresseriNorge.Igjentaptenaturvernet,mendennegangenfikkkampenstoroppmerksomhetogpublisitetogbidroiendasterkeregradtilåpåvirkeopinionenogøkedengenerelleskepsisenmotenensidigoghensynsløskraftpolitikk.MensInnerdalenbledemtned,ogGrana-magasinetpåNerskogenbleenrealitet,virketmotstandeninnpåomfangetavregulerings-planenogkanhaværtenvesentligårsak


tilatMinilladalenblespart.PådennemåtenbleTrollheimenskånetforetnyttinngrepietområdederturfolkhaddeferdesimangeår.TrondhjemsTuristforeningengasjertesegikkespesieltsterktidebattenomkringOrkla–Grana-utbyggingen,menslotidligfastatforeningengikkimotoppdemmingavMinillavestforveienoverNerskogen.DenøvrigedelenavGrana-utbyggingen,meddampåNerskogenogoppsamlingavvannfraGjølaogResa,protesterteTTimidlertidikkepå.Klokaverfaringsatsetforeningenpåågilittetterettstedforåfånoeigjenpåetannet.DenandreInnerdalen,fjellklatrerneseldoradovestiTrollheimen,varlengehellerikketrygg.Detblei60-årenesøktomkonsesjonpåutbyggingavvassdragetgjennomdalen,mengrunneierenØysteinOpdaltokisamarbeidmedNorskTindeklubbinitiativtilåfåfredetde73000målhanvareierav.Dettearbeidetførtefram,ogInner-dalenblefredetvedkgl.resolusjoni1967.DettehindretikkeNVEiåarbeidevideremedenutbyggingsplanfordalen.AltvannfraGiklingdalsvatnetogInnerdalsvatnetskulleetterdenneplanenføresvestovertilSandvikdalenvedSunndalsfjorden.UtløpetavGiklingdalsvatnetskullestengesmeden20meterhøydam,slikatendelavdalenvilleblidemtnedogUlvunda(Virumdalselva)tørrlagtiperioder.EtmindretalliNVE-styretgikkimotutbyggingen,ogSunndalkommunefrarådetågåtiletsådrastiskskrittsomdettevar.InnerdalenbleennyprøvesteinfornaturvernetiNorge,oghervantverninteressenefram,utenågåtildrastiskeprotestaksjonerogsivilulydighetsomidalenmedsammenavnlengerøst.

Trollheimenvernes

Innerdalenlandskapsvernområdefikkliggeifred,utenopprivendeannulleringavnaturvernetsomNedalenvarblittutsattfor.TankenometstørrenaturvernområdeiTrollheimenbredteseg,ogi1973foresloprofessorOlavGjærevollatdettefjellområdetburdeblinasjonalpark.Iartikkelen”NasjonalparkiTrollheimen?”iTT-årbokafor1973trakkhanparallellermellomTrollheimenogJotunheimen,derarbeidetforennasjonalparkdetpådettidspunktvarkommetlangt.Detofjellområdenevarbeggeviktigerekreasjonsområder,ogGjærevollpektespesieltpåTrollheimensbiologiskenaturkvaliteter.FrasittsynspunktsombotanikertrakkhansærligframGjevilvass-kammene,Blåhø,TyrikvamsfjellogMellomfjell.”Fraetvitenskapelig


synspunkterTrollheimenetnøkkelområdeforforskningoverhvasomerskjeddivårtlandunderogettersisteistid.DetersterkeindikasjonerpåatdeleravTrollheimenkanhaværtisfriundersisteistid.LeggmerketilatsåmangeavtoppeneiTrollheimeneravkortetpyramider.Ogsågeologeneharutvilsomtmyeågjøreidennedelenavvårfjellverden.Detkanikkeværetvilomatnatur-verdieneiTrollheimenerlikestoresomideandreområdersomerutlagttilellerforeslåttsomnasjonalparker,”skrevGjærevoll.Naturvernplanenevoksteframunderdestorevassdragsreguler-ingeneiogomkringTrollheimen,menhersomandrestederblenaturverninteressenebraktforseintinnibildettilåhindrestoreinngrep.Iløpetav60-og70-årenebleca.75%avvannkraft-ressursenebygdut,medmangetørrlagteelverogbekkersometsørgeligresultat.MenOlavGjærevollmentei1973at”vasskraftsutbyggingeneharimidlertidikkeisærliggradberørtdeområdersomfraetnaturvitenskapeligsynspunkterdeallermestverne-verdige”.Detvarmedandreordfortsatthåpomåreddebetydeligeverdier.

Utsikt fra oppstigningen mot Okla innover Storli-dalen og Innerdalsfjella.Foto: Jonny Remmereit


Danaturvernetiløpetav70-årenevokstesegsterktogkraftig,medtalsmennselvpåøverstepolitiskenivå,bledetviktigåbergedetsombergeskunne.ForåarbeidevideremedenverneplanforTrollheimen,bledeti1977opprettetetutvalgmedrepresentanterfordesekskommuneneiområdet,detoaktuellefylkeskommunene,MøreogRomsdalogSør-Trøndelag,samtMiljøverndepartementet.Etgrundigplanutkastfrautvalgetforelåi1980,ogmedmindreendringerogjusteringerbledettesendtpåhøringfrafylkesmenneneidetofylkenei1982.Medmangeberørteoginvolverteinstanser,etater,organisasjoner,grunneiereetc.krevdesakenlangvurderings-ogbehandlingstid.Trollheimeneretspesieltfjellområdemedsinemangeprivategrunneiere.Dettekomplisertesakenogvarhoved-årsakentilatdenopprinneligetankenomennasjonalparkikkebleførtfram.Etternaturvernlovenskalnasjonalparkerihovedsakleggespåstatensgrunn,menslandskapsvern,ennoemindrerestriktivformerfornaturvern,erdetmestaktuelleforprivateiendom.VernesakeniTrollheimentokekstralangtidettersomStortingetførendeligavgjørelsemåtteforetasinbehandlingavverneplanforvassdrag,derTodalsvassdragetvarmed.Ikkeføri1986vardettearbeidetavsluttet,medvarigvernavTodalensometavde,franaturvernsynspunkt,gledeligeutfallene.VerneplanenforTrollheimenhaddeframtildahatttoalternativer,medogutenTodalen,ognåkunnearbeidetfortsetteetterdetstørstealternativet.Miljøverndepartementethaddeheletidenpektpådestorenatur-vern-,kulturvern-ogfriluftsinteresseneideområdenesomvillefalleutenforverneområdetdersomdetminstealternativetblevalgt.FylkesmenneneiMøreogRomsdalogSør-Trøndelaghaddeogsågåttinnforågjøreverneområdetsåstortsommulig.Frakom-munenevardetstorinteresseforverneplanen.Sunndalkommunementef.eks.tidligatprivatgrunnikkemåtteværetilhinderforåoppretteennasjonalpark.Verneplanenkunnevåren1986sendesutpåsentralhøringfraDirektoratetfornaturforvaltning.Denendeligepolitiskeproses-sengikkgreitogforholdsvisraskt,ogvedkongeligresolusjonbleverneplanenenrealitet11.desember1987.Planen,somsidenharståttfast,omfatterialtetområdepå1165km².Avdetteliggerca.735km²iMøreogRomsdal,mens430km²hørertilSør-Trøndelag.Innenforområdet,iSvartådalen,erSvartåmoenpåca.4,5km²definertsomnaturreservat.IvestgrenserverneområdettilInner-dalenlandskapsvernområde,slikatområdetstrekkersegheltfraNerskogeniøstognestennedtilSunndalsfjordenivest.


”FormåletmedvernavTrollheimenvaråtavarepåetsærmerketogvakkertfjellområde,medskogogseterdalerogetriktplante-ogdyreliv.Fornatur-reservatetiSvartåmoenerformåletåtavarepåeturørtogurskogpregaområdemedfuru-oglauvskogavstorreferansemessigognaturvitenskapeligverdi,slikatenkanvernetruededyrearteroggirikenaturopplevelser.Vernebestemmelsenegårisværtlitengradutoverturlivogvanligferdsel,mensstørreinngrepsomoppføringavbygninger,framføringavluftledninger,veibygging,massetakosv.ikkeertillatt.Hogstflaterskalikkeværestørreenn5dekar,ogdeterikketillattåfellespesieltdekorativetærellergaddsomermedpååpregelandskapet.Forjakt,fangstogfiskegjeldervanligeregler.Motorferdseleriutgangspunktetforbudt,menregleneåpnerforkjøringtilvissenødvendigeformål.Nødvendigkjøringiforbindelsemedreindriftertillattmedspesieltmerketsnøscooter.FornaturreservatetiSvartådalenerbestemmelsenestrengere.Hererallvegetasjon,ogsådødebuskerogtrær,fredet.Deterikketillattågjøreoppildireservatet.Bestemmelseneformotorferdselerogsåstrengereidetteområdet.”(Fra artikkelen ”Trollheimen endelig vernet” av naturverninspektør Aage Tørris Ekker, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i TT-årbok 1988.)

Reinrose og fjellsmelle. Foto: Roar Nålsund


Egnetekniskegrep

Demangeekstraarbeidsoppgaveneogengradvisdårligereøkonomiiforeningenpå60-tallethaddegåttutoverendelandrerutine-messigetiltak.Innpå70-talletkomdetfrahyttetilsynetflerestedermeldingeromdetstodårligtil.Storevedlikeholdsarbeiderogrestau-reringvar”megetpåkrevd”påSchulzhyttaogpåStorerikvollen,ogdetvaridetheletattklartatdetmåtteetkrafttaktilforåsikrefore-ningenseiendommerogbetydeligeverdierifjellet.Idettearbeidettokenstordelavmedlemmeneaktivtdeliformavdugnader,somforalvorkomigangidisseårene.Envedlikeholdsmannvarinoenåransatt,førmyeavdetløpendevedlikeholdetbleutførtpåenslikfrivilligogubetaltbasis.PåTrollheimshyttavarenstørremoderniseringavkjøkkenetnødvendig,menendamerprekærvartilstandenpåtaket.Etterenuheldigutførtomleggingavtorvtaketoppstodetstorelekkasjer.Ennyomleggingmåtteutføresavfagfolk,ogdennegangbledetvalgttakplateraveternit.Flerestørreutbedringsarbeiderblesattigangsamtidig,i1974.Nåbledetsattavmidlertilviktigereparasjonerflerestederitilleggtilvanligstellogvedlikehold.PåJøldalshyttavardeneldstedelendårlig,oghovedtaketbleskiftet.Ogsåderbledetvalgtplateraveternit.PåDindalshyttastartetrestaureringhøsten1977,ogenutvidelsebleforetatti1982,samtidigmedenutvidelseavRamsjøhyttaogenmegetpåkrevdrestaure-ringogombyggingavOrkelsjøhytta.PåRamsjøhyttamåttedetitilleggforetasfullomfundamenteringogoppretting,detsammevarnødvendigpå”søsterhyttene”KjølihyttaogGræslihytta.Gjevilvass-hyttahaddeståttutenstørreutbedringsarbeiderimangeår,ogdarestaureringkomigangsommeren1978,vistedetsegatdetmåttestørrearbeidertil.Enplanlagtombyggingavkjøkkenetavslørtestoreråteskader,ogstyretbestemtesegforågågrundigeretilverksenndetmanførsthaddetenkt.EttilbyggivinkelpåbaksidenvartegnetavarkitektToreTønseth,mednyttkjøkkenogromforbetjening.Iforbindelsemedutvidelsenbleogsåresepsjonenombygdogfram-stoiinyskikkelsealleredesammehøstetterrasktogeffektivtarbeidpåallehold.Utbyggingenvaretløft,medetbyggelånpå350000kr,ogøvrigeutbedringsarbeidermåttefordelespåflereårframover.Riksantikvarentokforøvrigi1984initiativtilåfredeheleGjevil-vasshytta,dvs.enutvidelseavfredningensomtildahaddeomfattetTingstua(fredeti1923).Fredningenavhelehytteanleggetgjaldtfra31.januar1985.


Ellersvarsåpassmyemindrevedlikeholdgjennomførtrundtompåhytteneatdeiårsberetningenetidligi80-åreneblefastslåttåværei”megetgodstand”.Dettevarikkeheltioverensstemmelsemedvurderingenikomiteenforlangtidsplanlegging,derkonklusjoneni1981somnevnthaddeværtatvedlikeholdetpåendelavhyttenevardårlig.Detkomnaturligvisanpådeøynesomså,oghvilkenstandardsomskullesettes.Langtidsplanenhaddesattoppenkon-kretmålsetting,somikkeminstdreidesegomtekniskstandardogkomfortpåhyttene.Behovetforvidereutbedringvartilstedepådeallerflesteaveiendommene,ogstørreogmindreprosjekterblesattigangutoveri1980-årene.Forenstordelkunneprioriterings-listenilangtidsplanenfølges,mendetblestadigsattigangarbeideritilleggdetsomvarlistetoppder.I1986bledetf.eks.påbegyntutskiftingavallevinduenepåTrollheimshytta.VerneplanenforTrollheimenkomikkeiveienforvidereutviklingavforeningenseiendommerinnenforverneområdet.SpesieltvardetbehovforenoppgraderingogutvidelseavTrollheimshytta.

UtvidelseavTrollheimshyttaTrondhjemsTuristforeningrundet100åri1987,ogdeneldstehytta,Trollheimshytta,varikkemyeyngre.Endelavpengenefraeninnsamlingsaksjonomkringjubileetgikktiletnyttselvbetjenings-kvarterpådennehytta.DetbletegnetavarkitektErikStabelloganlagtsomenutvidelseavuthuset,somvarbygdomkring1960.Ibetjentsesongskullenybyggetbrukesavpersonaletpåhytta.Innsamlingsaksjoneninnbrakteialtnoeover800000kr.250000kravdetteblebrukttilprosjektetpåTrollheimshytta,somitilleggbletilgodesettmedettilsvarendebeløpistatlige,dvs.tippemidlerkanalisertgjennomStatensungdoms-ogidrettskontor(STUI).DenøvrigedelenavinnsamlingsbeløpetbledeltliktmellomJøldalshyttaogStorerikvollenogdisponerthhv.tilnyselvbetjeningsavdelingogstrømaggregat.Turistforeningenehaddeifellesskaplengearbeidetforåfåenandelavtippemidlenesomstatenfordeltepåkulturogidrett,førdetblegjennomslagfordettepåsluttenav1970-tallet.Meddethaddeforeningenefåttennykildetilfinansieringavnyeprosjekter.Atturistforeningenefikkdennestøtten,betyddesværtmye.Dennyeordningenkompåettidspunktmedlavemedlemstallogdårligøkonomi,ogdetvaroppsamletbehovforstørrebyggetiltakpåhyttene.

Karl H. Brox.Styreformann i TT1984-88.


DetnyeselvbetjeningskvarteretpåTrollheimshyttastoferdigtilbrukvinteren1989med12sengeplasserogvarbareettavfleretiltakpådennegamlehyttaiåreneetterforeningens100-årsjubileum.Iårene1986-87bleallevinduerihyttaskiftetut,ogtidligi90-årenebledetforførstegangpå40årplanlagtenutvidelseavhytta.MedtilskuddforstatligemyndigheteriforbindelsemedFriluftslivetsåri1993,kunnearbeidettatilmedetbudsjettpå3mill.kr.Detstatligetilskuddetbestoav1,35mill.krfraMiljøverndepartementet,1mill.kritippemidlerfraKulturdepartementetog0,65mill.kriekstraordinæresysselsettingsmidler.Medutsiktertildissepengene,haddeforeningenfåttdettraveltmedågjøreferdigplanarbeidet,slikatformellsøknadommidlerkunnesendeshøsten1992.Utbyggings-prosjektetbestoopprinneligaveténetasjeskjøkkentilbyggsomennybakrefløy,dessutenetnytthusnordforhyttamedenavdelingforbetjeningenogengjesteavdeling.Underveisiprosessenbledetteendretavkostnadsmessigehensyn.Prosjektetblekonsentrertomdennyefløyenpåhovedhytta,somnåfikktoetasjer,medkjøkkenpå70m²iførste,samtendusjavdelingforgjester,ogfemsoverom,dusjogoppholdsromforbetjeningeniandreetasje.Samtidigblespisestuaiførsteetasjeihovedhyttanestenfordoblet.Inngangsparti,resepsjonogoppholdsrombleogsåvesentligutvidetetterflyttingenavdetgamlekjøkkenet.ArkitektforopprinneligprosjektvarLarsFastingsarkitektkontor,mensToreTønsethstofordenendeligeprosjekteringen.Etmindrerestaureringsarbeidbledessutengjennomført.Dengamlestallenbleflyttettileinytomtpåsørsidenavtunetoginnredettiloppholds-ogsoverom.DetrestaurertehusetfikknavnetJohanstugguetterJohanBolme,somimangeårvardrengpåTrollheimshytta.Itilleggbledetklargjorttomtforetfremtidiggjestehuspånordsidenavhytta.FørdetteomfattendearbeidetstartethaddeRindalRødeKorspådugnadbygdennydoavdelingpåbaksidenavhovedhytta,

Trollheimshytta fikk ny fløy i to etasjer på 1990-tallet. Foto: Jonny Remmereit


ogdegamledoeneiuthusetkunnetasibruktiletannetformål.Sammenmedeitilliggendebubledennedelenavuthusetbygdomtilto4-sengsromforhundefolk.Denneavdelingenvarutenomsesongtilgjengeligforselvbetjening.Detsammevarskjeddmeddettidligerebetjeningsrommetiuthuset,slikatselvbetjenings-kapasitetenpåTrollheimshyttakomoppi24senger.Transportenavmaterialerfantihovedsakstedvinteren1993.Medgodesnøforholdkunnedetteforegåpåenskånsommåtegjennomnaturvernområdet,selvomkraftigemaskinersombulldoserbletattibruk.StatensraushetiFriluftslivetsårkomogsåGjevilvasshyttatilgode.TTbenyttetsegavdesammesignalerommuligebevilgningerogsøktehøsten1992ompåbyggings-ogutbedringstiltakpådennehytta.Snartkomdettilsagnom1mill.krfrastaten,ogvelviljenskyldtesherikkeminstatdettevarethytteanleggfredetetterkultur-minneloven.Pengeneblebl.a.brukttiletnyttvindfangmedtrappe-arrangement,sombådegaenendafinereoppholdsplassforanhyttaogredusertevarmetapetiinngangspartiet.Vindfangbleogsåbygdoverkjellernedgangenpåøstsidenavhytta.ArkitektToreTønsethvidereførteigjentradisjonenefrasinfar,RoarTønsethsen.,påGjevilvasshytta,meddensammesansforstilogkarakteridegamlesammenføydetømmerbygningeneSliperstuaogTingstua(Rambech-stua).Denyepåbyggene”opplevessomdealltidharværther,”skrevErikStabelliTT-årbokafor1994.ArbeidenepåGjevilvatnetomfattetvidereetnyttuthus,somdekkethyttasbehovforutedoer,vedbuogetenkeltovernattingskvarterbeståendeavtokøyesengerogåttesoveplasserpåensengelem.Kvar-teretbleforsyntmedkjøkkenutstyr,menfikkikkematlagerpågrunnavdennæreavstandentilbilveiog”sivilisasjon”.DettebyggetbleprosjektertavTTsegenbyggekomité,medErikStabellsomansvarlig.

Gjevillvasshytta fikk nytt vindfang og trappe-arangement i 1994.Foto: Jonny Remmereit


nytt organisatorisk terreng

Degamlefjellihorisontenvaralltid”einsåsjå”.Menenkelteterrengendretseglikevelmedtiden.Turistforeningensomorganisasjonvarovertidetskiftendelandskap,derdetkunneværevanskeligåkjennesegigjenvedsporadiskebesøk.Iløpetavenperiodepå15årskiftetforeningenframtilbegynnelsenav70-talletkontoradressefiregangerogbødpåstadignyeomgivelser.

Kontoret

Personaletvarvedinngangentil70-talletfortsattikkestort.Våren1972tokTorJohansenoversomforretningsføreretterJarleLangørgen.Johansenkjenteforeningenutoginnetter10åristyret,ogutgjordenådenadministrativestabensammenmedAnne-MariBergquistsomvarkontoransattihalvstilling.Lagerhaddeforen-ingeninntildafåttleiehosTrondhjemsSparebank.NåtilbødistedetenavTTsegnetillitsmenn,IvarBelsaas,privatlagerplass.UtpåvinterenåretetterbleTT-kontoretflyttetfraMunkegata15tilHansHagerupsgate1påLeüthenhaven.Somvanligvedslikeflytteoperasjonerstoarkivsakerogandreeiendelerifareforåblikastetellerblibortepåannenmåte.Altforegikkikkelikeplan-messig,ogengoddelarkivmateriale,fotografieretc.blebergetunnanærmestvedtilfeldigheter.Stabenvarfortsattlikeliten,ogenekstrahjelpihelstillingblebaretattinniferietidenjuliogaugust.TorJohansenbleavløstsomforretningsføreravden25årgamleKarsteinMyrenvåren1977.DaMyrensluttetistillingeni1981,overtokAnne-MariBergquistsomforretningsførerogkontorleder.Hunhaddeentidiforveienalleredeovertattenavforretnings-førerensfunksjonersomregnskapsfører.StabenvarpådettidspunktnettopputvidetmedLillianSvingeni50%stillingogderetterAnneMarieEilertseni80%stilling.BergquistfortsattesomforretningsførerpåTT-kontorettilhunbleførtidspensjonertimai1989.Endelavkontorrutinenevardabetydeligendretgjennominnføringenavdatautstyri1986.SomdagliglederpåkontoretbleAtleJacobsenansattfra1.januar1990.Detteskjeddekortetterennyflyttingavkontoret,dennegangentildetnyetablerteIdrettensHusiRavnkloa,medadresse


Munkegata64.HerblestabenutvidetmedKnutBalstadi1991somnestlederogregnskapsansvarlig.DenøvrigeadministrasjonenbestoavsekretærAnneMarieEilertsenogkontorfullmektigLillianSvingen.Frasommeren1995fungerteBalstadsomlederavkontoretframtilTorgeirGunleiksrudbleansattsomnydagliglederimars1996.

Hyttepersonalet

Myevardetsammeifjellet.Trollheimshyttalålikelangtfrafolksomdenhaddegjortdadenstonybygdi1890.Påmangemåterkunnedetfølessomdenlåendalengerfrafolkogsivilisasjon.Påsetrenevardetblittfærreavbådefolkogdyr,ogdegamlevolleneiFolldalenvarforlengsthistorie.Itilleggvarkontrastenstørremellomdetvanlige,modernelivetibyenogbygdaogdefortsattnoksåprimitiveforholdeneinnepåhytta.Strømvardetingenutsiktertil,ogskikkeligradiosambandvardetvanskeligåfåistandinnemellomfjellene.Tidligi1970-årenehaddeeihyttesomTrollheimshyttafortsattetvisstpregavsjølhushold.Mendengamletidenvarogsåheriferdmedåforsvinne.Tilsommersesongeni1973bledetbestemtatforeningenikkeskulleleiekyr.Trekyrhaddenormaltværtleidforåskaffemelkogmelkeproduktertilhusholdetpåhytta.Fortsattholdtstyretenlitenmulighetåpentilseinereforat”levendeku”kunneleies”hvisnoenavbetjeningenkanmelke”,mennåskulledetundersøkesom”jernku”skulleanskaffesogtasibruk.Envissmoderniseringfantpådennemåtenstedogsåpådenmestavsidesliggendehytta.I1978knyttetbetjeningensegtilomverdenenmedmobiltelefon,ogtoåretterbledetinstallertelektriskelamperpåkjøkkenogiganger,medstrømfraetbensindrevetaggregat.Stikkistridmeddengenerelleutviklingenitelekommunikasjon,bleforøvrigtelefonforbindelsenpåTrollheimshyttadårligeremedåreneetterdenstorelandevinningensistpå70-tallet.”Telefonenkunneduikkereknemed.[…]Påsommerenhaddevibaresporadiskkontakt.EnvanligmobilharikkedekningpåTrollheimshytta.Ogetparårpå90-talletvarviheltutentelefonkontakt,”skrevSigridNerbufrasineårsomvertinnefrasluttenav80-talletogframover.DendårligforbindelsenførteensommertilenunødigleteaksjonetterengruppeamerikaneresomskullegåfraTrollheimshyttatil


Kårvatn,derdevarventet.Pågrunnavdårligværsnuddedettefølgetogreturnertetilhytta.PåKårvatnbledetimidlertidslåttalarm,ogmannskapfraRødeKorsiRindalogSurnadalsatteigangleteaksjonsomvartehelenattaføramerikanerneblefunnetvedfrokostbordetpåTrollheimshytta.Delangveisfarendegjestenekunneikkeforståathyttavarutentelefonforbindelse,godtinni1990-årenesomdettevar.Ipåskavarforbindelsenmedomverdenenbedre,fordalaRindalRødeKorsutenledningpådentokilometerlangestrekningenmellomTrollheimshyttaogFollbuogtokibrukengammeldags,menpåliteligsveivetelefon.Genereltvarimidlertidkontaktenmedbygdeneblittstadiglettere,medveieretgodtstykkeinnifjellet,vednoenhyttertilogmedheltfram.Dettevarpåmangemåteretgodebådeforhyttebetjeningogforgjestene,selvomnoennokkunnelengtetilbaketiltiderderhyttenelålangtbakfjerneblåner.Selvomveienmedtidenvarblittkortere,raskereogmerbekvemforegikkprovianteringenlangtpåveisomfør,medstorinnkjøpogtransportpåfåogstorelass.Mendethendtesomførathytteneiblantgikktommeforbådedeteneogandre.Nåvardetlettereennføråsupplerelageretmedensvippturnedibygdaoghandlepånærmestebutikk.Enslikpraksisreagerte

Fra peisestua på Trollheimshytta med Sigrid Nerbu, vertinne på hytta i en årrekke, sittende i bakgrunnen. Foto: Trond Emblemsvåg


imidlertidstyretpå,bl.a.i1981dadetbleslåttfastatstorkjøpenefortsattskullegjøreshosKjeldsbergogMellbyeiTrondheimogsmåhandelibygdenebegrenses.Ensamletregningfra17000krfraGrendalHandeliRennebufradennesommerenvaktelitenbegeistringrundtstyrebordet.

”Somvertinneerdetmyearbeid,langedager,ogmyeduharansvarfor.Mendeterogsåmangefineopplevelsermedfolkogdyrognaturenrundtdeg.Ogfjellturisteneerettriveligfolkeferd.Spesieltmyeflottungdom!Hyttaharikkebilveg,sådetbliralltidenroligoggodatmosfære,somigjenførertiletgodtmiljøpåhytta.Dufølerdetalleredepåturenoppfrasjøen,førstedagennårdustartersesongen.DetersomåskrupåenbryteretstedoppiSeterlia.Altstress,masogtidspressblirlagtigjennedeibygda.Nåerdetbareåforholdesegtildetsomskjerderinne.Klokkabetyrikkesåmyelenger.Deterikkehalvtimerogtimersomteller.Någårdetiformiddag,ettermiddagogkveld.AviserogTVharduikke.Ogdetmerkeligeeratdetblirikkenoesavnheller.”(SigridNerbui”Trollheimshyttaogbygdefolket”,2009.)

TrondhjemsTuristforeninghaddeholdtpåtradisjonenmedkvinne-ligvertskappåhyttene.PåTrollheimshyttahaddedetiperioderværtekteparsomstoforvertskapogdrift,menhersompådeandrehyttenevarmanetterhverttilbaketildengamleordningenmedenkvinneligsjefpåhytta.Årsakenkunneværemange.Arbeids-oppgavenerommetmangetingsomtradisjoneltblebetraktetsomkvinnelige,matserveringogforpleining,mendriftendreidesegommangeandrepraktisketingitillegg.Vertinnamåttehamangeferdigheterogkvaliteter,nestensomenvaktmestereller”altmulig-mann”.Viktigstvardetkanskjelikevelatvertinnagreideåskapeenatmosfæreavhyggeoggjestfrihetogfikkgjestenetilåfølesegvelkommen.Ienslikomsorgsrollepassetofteenkvinnebest,såveliRagnaStrandspionértidpåTrollheimshyttasominyeretid.Likeslitne,tørsteogsultnekommerfjellvandrernetilhyttenenåsom


igamledager,ogbehovetforhjelp,vennlighet,varme,stellogpleieerdetsamme.Vertinnenevartradisjoneltrekruttertfradenærmestebygdene.Detgjelderogsåmyeavdetøvrigepersonalet,slikatturistforeningenshyttergjennommangeårhargittviktigelokalearbeidsmuligheter,selvomdetteharbegrensetsegtilsesongarbeid.Etterhvertsomservicefunksjonerognæringslivutvikletsegpåtettstedenerundtom,betyddeikkearbeidsplassenepåfjellhyttenelikemye,ogsåvelvertinner,somkokkerogøvrigbetjeningkunnelikegjernekommefraTrondheimogandredeleravlandsdelensomSelbu,Tydal,OppdalellerRindal.Nærområdeognedslagsfelttildetofjellområdenevarstort,menetterhvertkunnedetlikevelværevanskeligåskaffenokbetjening.ITydalvarlokalrekrutteringspesieltvanskeligetteratbygdahaddefåttsåmangefastearbeids-plasserie-verket.Motsluttenav70-talletbledettattkontaktmedbådehusmorskolerogkokkeskoleniTrondheimforåfåtakikandidatertilledigejobberpåhyttene.Mangeharprøvdsegidenansvarsfulleogkrevendejobbensomvertinnepåeituristhytte.Noenharnøydsegmedénellernoenfåsesonger,mensandreharkommettilbakeåretterår.Noenharfåttspesiellhederfordenneinnsatsen,blantdemRagnhildNæssmo,somvarkokkepåNedalshyttagjennommangeår.I1962blehunopptattsomlivsvarigmedlemavforeningen.I1970takketHannaRøtveiforsegetter39år–nestenetheltyrkesliv–påOrkelsjøhytta.Fleretrofastetjenerefulgteetterhenne.PåStorerikvollenhilsteIngvildFlåteplassfraStørengjestenevelkommenfratidlig70-talltillangtinni90-åreneogblehedretmedTTsutmerkelse,Reinrosamedgulleikekrans,i1987.TilsvarendehederergitttilJorunSvingen(1987)somvarvertinnepåJøldalshytta,JorunThomasgård(1993),somhaddelangtjenestebådepåJøldalshyttaogSchulzhytta,ogAnneBrittWavold(1994),somogsåbegynteiJøldalenogfort-sattepåTrollheimshytta.Andrevertinnersomblegodtkjentmedgjestenegjennomflereår,varSolfridTrøenpåGjevilvasshyttai70-årene,AlfhildDyrdahlpåSchulzhyttai70-åreneogNedalshyttai80-åreneogSigridNerbupåTrollheimshyttai90-årene.KristineFuranfikkogsåsoliderfaringiTTsomvertinnepåStorerikvolleniflereårpå80-talletførhunblevalgttilformanniforeningensomførstekvinnei1988.Ennyoppgaveforvertinnakomiførstedelav80-åreneogvartilforargelsefornoen,mendestostørrelettelseforandre.EtterforslagfratilsynsmannKarlReinertpåGjevilvasshyttagikkstyretinnforå


gjøreTingstuatilrøykfrittlokale.Røykeforbudetbleinnførtfrasommeren1983ogvardetførste”anslaget”mottobakksrøykerneifjellet.ForvertinnapåGjevilvasshyttableennyoppgaveåpassepåatforbudetbleoverholdt,menhellerikkebetjeningenhaddeproblemermedågodtadennyeordningen,ilikhetmedenstordelavgjestenepåhytta,somnåkunnepusteilangtfriskereluftogsåinnendørs.Inneluftenblegradvisforbedretrundtompåhyttenemedlignendetiltak.Foreløpigvarrøykeforbundetbegrensettilenkelteromellerdeleravanleggene,menrøykernekomgradvispåvikendefront.I1988bleordningenmedrøykingpåhyttenegjennomgått,ogrøykernebleistørregradhenvisttilegnerøykerom.Etterhvertblehyttereglementetendrettilåforbyallrøykinginnen-dørs.

Vedlikeholdsmann

PraktiskoghåndverksmessigarbeidpåTT-eiendommenehaddeoppgjennomåreneværtorganisertpåforskjelligmåte.Somregelvararbeidetsattborttillokalehåndverkereellernevenyttigekontaktpersonerifjellbygdene.Dettearbeidetblebetaltetteravtaltprisellergodtgjortettertimelister,itilleggtilatmaterialutgifternaturligvisbleutbetaltfrastyre/kontoriTrondheim.Vertskapogbetjeninghaddeogsåinoengradværtbrukttildettearbeidet,særlig

Bruer, klopper, stier, staker og varder. Det er mye å holde i orden.Her fra bruene over Djupholma på ruta mellom Storerikvollenog Nedalshytta.


nårdetgjaldtenklerevedlikehold.Særligbledrengensatttilslikeoppgaverpådebetjentehytteneisommersesongen.Behovetforvedlikehold,reparasjonerogstørreutbedringerblelengekartlagtgjennomjevnligeinspeksjoneravmedlemmeravstyret,mensdetetterhvertblevalgtegnetilsynsmenn(hyttetilsyn)somhaddehvertsittområdeellerhversihytteåpassepå.Enegenbygge-ogvedlikeholdskomitévaritilleggvalgtpågeneralforsamling.I1970foresloIvarHjulstadatforeningenansatteen”helårsdreng”tilåtasegavvedlikeholdetpåhyttene.Iforslagetlahaninnensøknadomselvåbliansattienslikstilling.Styretbleenigomåprøveordningen,ogIvarHjulstadbleansattsomfastvedlikeholds-mannihelstillingfraettervinteren1971medenårslønnpå25000kr.Detbleentraveljobbmedmyereisingidetstoreområdethanskullenåover.Transportmidlerblederforanskaffetspesielttildennestillingen,ogfravinteren71/72disponerteHjulstadbådeenvarebilogensnøscootermedslede,beggeinnkjøptavarbeids-giverenTrondhjemsTuristforeningtilensamletprisav22650kr.OmtrentpåsammetidblearbeidetmedruteinspeksjoniTroll-heimenogSylansamletpåénperson.Tidligerehaddedetteværtdeltpåtopersonermedhvertsittfjellområde,IvarDyrdalogHarryNilsendeseinereårene.RolfHøyemfikknåansvaretalene,ogdettevarstadigetfrivilligogubetaltverv.MenHøyemlaframenplanderungdomfraulikemiljøervartiltenktenrolleiarbeidet,speidere,o-løpereogHV-ungdom.Tilruteinspektørensarbeidhørte(ny-)oppmerkingogvardingavruter,stakingavvinterruter,reparasjonogbyggingavklopperetc.Høyemplanlaogadministrertedettearbeidetfra1973til1988,ogvaristorutstrekningogsåmedpådetpraktiskearbeidetifjellet,bådesommerogvinter.SomvedlikeholdsmannholdtIvarHjulstaddetgåendeinærmeretreårførhansaoppstillingenvedårsskiftet73/74.Ennymannbleinnstiltijobben,menblelikevelaldritilsatt.Nåvardetkommetnyetankeristyretomhvordanvedlikeholdsarbeidetskullegjennomføres,ogenannenmodellvariferdmedåfågjennomslagiTrondhjemsTuristforening.Dettebetyddeetstortomskifteidriftenavforeningenogkantidfestettil2.mai1974,daansettelsenavvedlikeholdsmannigjenblediskutert,noenmånederetterHjulstadsavgang.Nåbledetbestemtatsakenskulle”utsettesinntilvidere”ogarbeidetskulleistedet”baserespådugnad”.DenneformenforarbeidslopåkorttidanblantmedlemmeneiTTsometpopulærtaktivitetstilbud,ogspørsmåletomfastvedlikeholdsmannblealdrimerbraktpåbane.


Dugnad

Isluttenavjuni1974bledetholdtdugnadshelgpåStorerikvollenmedgoddeltakelseogstorarbeidsinnsats.Herhaddedetforegåttmoderniserings-ogrestaureringsarbeidavfagfolk,mendetvarmyearbeidsomstoigjentildemangefrivilligesomhaddemøttopp.Dugnadsdeltakernegikkigangmedryddingutenforhusene,veggeneblemaltutvendigogikkeminstbleenstordelavtaketdekketmedtorv.Styretbeskrevdugnadensom”etmegetvellykketeksperiment”somhaddespartforeningenfor”storesummer”.Styremedlemmenevarselvmedpådettefellesløftetogbenyttetogsåhelgentilstyremøte.DennedugnadenpåStorerikvollendannetmønsterforTTsdugnaderilangtidframover,medkost,oppholdogbompengerfordenenkeltebetaltavforeningen.Utoverdettevarbetalingenbegrensettilsosialtfellesskapogentakkforinnsatsen.Formangevistedettesegåværemerennnoktilåtaettak.IårsberetningenefraTT-styretiåreneframoverbledetsometpunkt

Ung dugnadsgjeng på Dindalshytta i 1977. Ungdommen kom for fullt i fjellet, og mer arbeid enn før ble utført som dugnad.


nummerénrettetentakkfor”verdifullhjelptilvedlikeholdavhytteneiformavarbeidsinnsatsogellerstjenesteravforskjelligart”.Dugnadvarikkeheltukjentsomarbeidsformblantveteraneneituristforeningen.Påsluttenav50-talletvardetgjortetforsøkpåådramedlemmenemedpådennemåten,ogdetblegjennomførtendugnadpåNedalshyttai1957.Noenvideresatsingpådennetypenfrivilligarbeidbleimidlertidikkegjort.Midti1970-årenevarforutsetningenefordugnadsarbeidendret.Entingvaratfolkflestdisponerteprivatbilogkunnerasktogfleksibeltdratilfjells.Enannenviktigfaktorvarfemdagersuka,somhaddeblittdetvanligeisværtmangeyrkerogbransjer.Medlørdagsomekstrafridagvarhelgablittlengreogfritidenutvidet.Itilleggkomdengenerelleutviklingeniarbeidslivetmedmindrefysiskarbeid,korterearbeidsdagerogetstørreoverskuddtilfritidsaktiviteterforstadigflere.EnforeningsomTTkunnedrafordeleravalledisseendringene.Nåvardetmangeavmedlemmenesomkunnerekkeeidugnadshelgtilfjellspåforsommerenellertidligpåhøsten,medavreisehjemmefrafredagettermiddagogretursøndagkveld.

hjøRDIS og olaF klIngEnBERgS gavE

Etter et arveoppgjør i desember 1978 fikk TT en testamentarisk gave fra ekteparet Hjørdis og Olaf Klingenberg. Verdien av denne gaven var vel 450 000 kr, fordelt på bankinnskudd, aksjer og verdipapirer, samt noen malerier og musikkinstrumenter. Allerede det første året ga legatet en avkastning på nesten 40 000 kr. Hvert år ble en del av renteinntektene og aksjeutbyttet lagt til formuen, slik at kapitalen var økt til over 1,7 mill. kr ved TTs 100-årsjubileum i 1987. Maleriene som hørte med til gaven, ble av styret vedtatt solgt til inntekt for fondet. Bildene innbrakte 18 000 kr i 1982. En fiolin ble også solgt, mens en bratsj ble gitt i gave til Ringve Museum.Høyesterettsadvokat Olaf Sverresøn Klingenberg var født i 1886 og døde i 1968, mens Hjørdis Klingenberg var født i 1890 og døde i 1877. I sitt testament hadde hun innsatt Trondhjems Turistforening som arving til det vesentligste av ektefellenes formue. Begge var i alle år glad i turer, i Bymarka, påsketurer til Haltdalen og årlige turer i Sylan og Trollheimen i august. I TT var Olaf Klingenberg styremedlem i årene 1923-25.


Møter,årbok,markedføring

MedlemsmøtervarentradisjoniTrondhjemsTuristforening,ogdettefortsatteinniennytid,dermangefryktetatforedragsmøterettergammelmodellvariferdmedågåavmoten.FørpåskemøtetogHøstmøtetstofastsominstitusjoneriforeningengjennomalledetresistetiåreneav1900-tallet,ogdetvargjennomgodeprogramogattraktiveforedragsholderegreideforeningenåholdefastpådennetradisjonen.70-talletbleinnledetmedkjentenavnsomDNTsruteinspektør,motstandsmannetc.ClausHelbergsomforedragsholderpåFørpåskemøtetiKunstindustrimuseetiTrondheim.NestemannvarfjellklatrerenRalphHøibakkpåHøstmøtetiKatedralskolensaula.Møteneblesupplertmedaktuellorienteringomturistforeningensdrift,ogdetvarsærligpåHøstmøtetlagtvektpåkunstneriskeinnslag,sangogmusikk,diktlesninge.l.Oftepirretmøtenemed-lemmenemedeksotisketemaer,somdaHelgeFossi1971visteetlysbildeforedragfraKilimanjaro,mensFridtjofSalvesengainntrykkfraenturtilAraratogPerVigerustfortalteomklatringpåTirichMir,iAlpeneogiInnerdalen.ÅretettervarHelgeIngstadgjestmedforedraget”DennorrøneoppdagelsenavAmerika”påHøstmøtetiFrimurerlogen.Ogslikgikkdetslagislag,medberetningerfrareiserogfjellturerrundtomiverden,fraGrønlandtilNyGuinea,kombinertmedkåserierogfilmeromnorskefjellogmerlokaletemaer,somnårforfatterenogmusikerenLeifHalsetokforseg”StubberogslåtteriTrollheimen”,ornitologenSveinHaftornsnakketomNedalenførogetterneddemmingogbotanikerenOlavGjærevolltokpublikummedpåenturblantstorskogogkjempekaktus.I80-årenevarforeningenlikeflinktilåhenteinnkjentefolksomhaddeappell,f.eks.naturfotografenSverreM.FjeldstadsomvistefilmfraAfrikaogdengamleskistjernenThorleifSchjelderupsomvisteenavsinenaturfilmerietfellesmøtemedTrondhjemsSkiklubi1983.I90-årenevarenstørreandelavforedragsholdernefraegnerekkerogtemaeneoftelokale,menoppmøtetpådissefastearrangementenevarfortsattstortsettgodt.ÅrbokastolikefastsomendelavdetsammensattetilbudettilTT-medlemmene.I1971bledetriktignokfraetavstyremedlemmenetatttilordeforåsløyfeårbokaogistedetbrukepengenetilenbrosjyresomkunnespresietstørreantall,50000eksemplarer.Styretvedtokåfortsettedenlangerekkenmedårbøker,ogvilleitilleggbruke10000krtil


markedføringogreklameforforeningendetnesteåret.Informasjonomforeningenogtrønderskefjellbleforsøktspredtpånyemåter,bl.a.skulleenartikkelom”vårefjellstrøk”sendestiltidsskriftet”Motor”.RedaktørforårbokaetterMagneHaavesdødijanuar1970varOddValmot.Hanhaddeansvaretfortoårganger,1970og1971,førPerAmundStrickertovertoksomredaktøroghaddedennefunksjonenheltframtiljubileumsårbokavedforeningens100-års-jubileumi1987.Åretførvarårbokaforførstegangvietettema,Roltdalenoghaddeenklarprofilmotutbyggingavvannkraft.DenneårbokabletilietsamarbeidmedNorgesnaturvernforbund.BådeValmotogStrickertvarpressemennogbidrotilenprofesjon-aliseringavårboksarbeidet,selvomdetfortsattistorgradvarbasertpåfrivillighetogubetaltebidrag.Denårligetrykksaken,somhaddeholdtetgodtredaksjoneltnivåheltsidenkrigen,gjennomgikkengradvistekniskfornyelse,medfargeomslagfra1972ogfargebilderfra1976.Ellersblebokasformatbeholdt,ogsidetalletlåogsåpåetnoenlundestabiltnivå,plussminus200sider.I1990-årenebledentradisjonelleartikkeldelteårbokagjernegittetbestemttemaogienkelteåravløstavnoesommerlignetpåeihåndbokmedtur-,hytte-ogrutebeskrivelser.TekniskoggrafiskutviklingpregetetterhvertogsåTT-årboka,somfra1995vargjennomillustrertifarger.GjennommangeårhaddeTTtryktoppogdistribuertbrosjyrermedinformasjonomsinvirksomhetifjellet.”Gådegfriskoggladifjellet!”varetavdeoptimistiskebudskapeneidisseenkletrykk-sakene,bl.a.ienbrosjyresombletrykti15000eksemplareri1978.Detsammemottobleforøvrigbruktpåomslagetavårbøkeneinoenår.I1979bledetsatsetviderepåmarkedsføringgjennomenomfattendePR-plan.EnviktigbegrunnelseistyretvaratTTikkehaddehattdenønskedevekstsammenlignetmedandreturistforeninger.Brosjyren”Fjelltraveren”bleutgittihele140000eksemplarer,avdette20000eksemplarerpåengelskoglikemangepåtysk.”TrondhjemsTuristforeningsBilledbrosjyre”komietopplagpå60000,mensbrosjyren”Hytterogruter”bletrykti40000eksemplarer.Gjennometgunstigsamarbeidmedtoforsikrings-selskaperblealledetrebrosjyreneprodusertutenkostnaderforTT.EtviktigleddimarkedsføringenvarannonseriTrondheims-aviseneogpressemeldinger.Noenpresseturerbleogsågjennomført.Samarbeidetmedaviseneblei1987utvidetmedetukentligtur-forslagskrevetavCarlS.BjurstedtogErikStabell.Fra80-årenebledetårligutgittet4-fargetturprogramsomenmarkedsføringavfellesturene,somiregiavTurkomiteenstilbud


økteiantallpådennetiden.Utoveri90-åreneblefelles-aktivitetenestadigflere,ogturprogrammetfølgeligstørreogmeromfangsrikt.Tilforeningens100-årsjubileumi1987bledetlagetenutstillingsomfrajuniblevistiVidenskabsselskabetsmuseum(Vitenskapsmuseet)iTrondheim.BakutstillingenstoenkomitémedAnne-BrittWavold,GustavLienogRagnaFlatjordsommedlemmer.Denlangeoginnholdsrikehistorienblepresentertgjennomklær,gjenstander,bilderogtekster.

”Deteridesenereårskjeddensterkøkningitrafikkenavungemennesker,ogvårerfaringeratnårfolkførsténgangharfåttsmakpåfjellvandringen,vildefortsettemeddetteogtamedsinebarn,slikatrekrutteringenskulleværepådensikresiden.Utviklingenandrestederviseratnårfolkharfåttsettnokavutlandetogoppdageratutenlandsreiserigrunnenikkeerferieturer,vilflerogflersøkesegferiemuligheterisittegethjemland.Hervilmanriktignokmøteensterkkonkur-ranseiatfolkmerogmeranskaffersittegetfritidshus,detentenværesegetsommerstedvedsjøenellerhyttepåfjellet,menmeddenstadigstigendevelstandsøkningvilfolkvedsidenavdetteogsåfårådoglysttilågåifjellet.Dettesomisintidvarensportfordefåutvalgte,ernublittsværtalminnelig.Hertrorjegatmegetkangjøresvedhjelpavpropaganda.Blirdet’pop’blantungdomågåifjellet,kanmanrisikereatfjelltrafikkenvilnåslikehøyderatmanikkekandekkebehovet.”(Fra årsberetningen for 1970.)


Nyeunderavdelinger

Fellesturerhadde”igamledager”,dvs.i1930-åreneogfra1945framtilbegynnelsenav1960-åreneværtetpopulærttilbudtilmedlemmene.Sidenvarfellesturenesterktredusertiantallogdetvarikkelengerbehovforenegenturkomité.Midti70-årenefikkfellestureneimidlertidenrenessanse,ogTurkomiteenvari1976igjenkommetivirksomhet,nåundernavnetTrondhjemsTurist-foreningsTurgruppe(TTT).Ikkeminstvardettendensensomårs-beretningeni1970haddepektpå,ungdommensstigendeinteresseforfjellet,somførtetilatdengamletradisjonenbletattoppigjen.Strømningeritidensommiljøvern,enfriskereogsunnerelivsstilblantyngremennesker,virketinnpåfriluftslivogfjellturisme.Ungdomifjelletøkteiantall,ogmangeavdemvilledrasammenpåtur,ettergamlestierogspor,menogsåibarskereogmeruprøvdterreng.Gjennomkursogulikeformerforskoleringovertokennygenerasjonturledere,sombådefikkbetydningforTurkomiteenogfortonyeundergruppersomsnarttokform.FjellsportgruppaiTrondhjemsTuristforeningbleskiltutsomenselvstendiggruppefraTurkomiteenfrajanuar1979.Dennyegruppabestohovedsakeligavungemedlemmersomvarinteressertitureravnoestørrevanskelighetsgrad,bl.a.snøhuleturer,breturerogfjell-klatring.Fjellsportgruppafikkrasktgodoppslutningoggjennom-førteideførsteårene10–12tureriåret.DeflesteblegåttiTTs

PuBlIkaSjonSFonDET

Publikasjonsfondets inntekter kommer fra royalties av bøkene ”Fjellflora” av Olav Gjærevoll, Reidar Jørgensen og Dagny Tande Lid (1. utgave 1952, flere seinere utgaver) og ”Fjellfauna” av Svein Haftorn og Chr. Kittilsen (1966). Rettighetene er gitt til Trondhjems Turistforening, som var utgiver av begge bøkene i samarbeid med F. Bruns Forlag. 1/3 av grunnfondets avkastning legges hvert år til grunnfondets kapital, mens 2/3 av grunnfondets avkastning overføres til driftsfondet og disponeres i henhold til vedtektene. Grunnfondets kapital var i 2000 kr 229 689,55, mens driftsfondets kapital var 217 178,49.


”eget”terreng,mengruppenreisteogsåoftefleregangeriåretlengreavsted,helstmedbreeroghøyetoppersomturmål.IregiavFjellsportgruppabledetarrangertflerekurs,oghyttedugnaderstodessutengjernepåprogrammet.Midti1980-årenevarmedlems-talletomkring200,ogmangehaddegjortsegvanttilåferdespålengreogkrevendetureribrattogulendtterrengogivanskeligeværforhold,oftemedbådeklatringogbrevandring.Dettefriskemiljøetfortsatteåøkeiantallframmot1990.Tiltakslystenvarstorblantdissemedlemmene,ogetegetmedlemsblad,”IHyttogVær”,kommedjevnemellomrom,5–6nummeriåret,alleredefrastarten.Fjellsportgruppafikkstadigtilslutningavungemedlemmer,menturenesattekravtilenvisserfaringogegnetsegikkesågodtfordeyngsteungdommenesomfortsattvarferskifjellet.Høsten1980bleenegenungdomsgruppeopprettetiTrondhjemsTuristforening.Dettevarettilbudtilgutterogjentersomhaddelitenelleringenerfaringfrafjellturer,ellerhaddefåttenforsmakpåopplevelsertilfjellspåturersammenmedfamilie,påleirskolee.l.EnvideresatsingpåungrekrutteringtilforeningenkommedBarne-ogfamiliekomiteensombleoppretteti1998.NåvardetenmålsettingiTTåfåflerebarnogbarnefamilierutifjellet.Dettebleunderstreketpåfleremåter,bl.a.med”barnifjellet”somtemaforeiavårbøkene,tilretteleggingforfasttilholdpåhyttene,opprettelseavBarnasTurlagfra2000,etteretsentraltinitiativfraDNTtoårfør,ogutviklingenavfjellområdet”Barnasnaturverden”iRennebusometlokaltinitiativ.Idenandreendenavaldersstigenbledetogsåi2000organisertenegengruppeiTT,veterangruppen”Veteranan”.

Nord-TrøndelagTuristforening

Nord-TrøndelagTuristforening(NTT)bleetablert30.november1972av25fjellentusiasterfraforskjelligedeleravfylket.Lignendeforsøkhaddeværtgjortfør,mendetvaraldrilykkesåskapeenvarigorganisasjonforfjell-ogturlivetidettefylket.Dettetiltrossforatnordtrøndernevartidliguteogstiftettoforeninger,NamdalensTuristforeningogIndherredsTuristforening,omtrentpåsammetidsomTrondhjemsTuristforeningblestartet,sisti1880-årene.Initiativeti1972førteforførstegangtilenstabilturistforeningiNord-Trøndelag.Hellerikkedennegangforegikketableringenutenproblemer,menetterenreorganiseringi1975medendringi


sammensetningavstyreogarbeidsutvalg,komdrifteninnifasteogregulæreformer.FlereruterbleidepåfølgendeårenemerketifjelletøstforMeråker,Verdal,SteinkjerogSnåsa,samtiLierne.MellomSnåsaogLiernevarGressåmoennasjonalparkoppretteti1960-årenesomenavdeførsteisittslagiNorge.Somovernattingsstederpådeulikerutenesatsetforeningenpåeksisterendehytter,pensjonaterogfjellgårderoghaddeomkring1980avtalermedflereslikesteder,somStordaliMeråker,Sulåmo,BrennaogSandvikafjellstueiVerdal,GaulstadogLågvassbuiSteinkjer,Gaundalen,HolderenogGjevsjøiSnåsa.SamarbeidbletidliginnledetbådemedDennorskeTuristforeningogTrondhjemsTuristforening.DetsistevarspesieltnaturligpågrunnavdengeografiskenærhetenogfellesinteresseriSylan-området.Detbleinngåttsekretariatsamarbeidmellomdetoforeningenemedfellesmedlemskartotek,kontingentogregnskaps-opplegg.MedlemmeneiNTTkunneselvvelgeomdebarevilleståtilsluttetdenneforeningen,somdistriktsmedlemmer,ellerståsomfellesmedlemibeggeforeningene.I1980haddeNTTca.600medlemmer,distrikts-ogfellesmedlemmertilsammen.MedsinetradisjonerogerfaringbistoTTdessutendennyeforeningenheltfrastartenmedengoddelassistanse,bådeavpraktiskartogiformavrådogveiledning.Detbleinngåttengjensidigavtaleomatderespektivestyrenekunnehaettmedlemfradenandreforeningen.Kontaktenmellomdengamleogdennyeforeningenblepleidpåforskjelligvis.Etfellesmøteblef.eks.holdtiStjørdalhøsten1983.Detpraktiskesamarbeidetomfattetplanlegging,byggingavhytter,rutemerking,fellestureroginformasjon.Etavprosjekteneinnen-fordetsistefeltetvarutgivelsenavetfellesmedlemsblad,”Fjell-vandring”,sombleutgittfra1984,med3–4utgaveriåretframtil1991,daNTTtrakksegfradennedelenavsamarbeidet.I1987bleNord-TrøndelagTuristforeningselvhytteeier,daKvitfjellhyttableoverførttilforeningenavStiftelsenVandringsledenSchulzhytta–Trondheimsfjorden.DennestiftelsenvaretablertavfylkesfriluftsnemndeneiNord-ogSør-Trøndelag,flerekommunerogdetoturistforeningeneifellesskap.TohytterifjelletmellomSelbuogMeråkerblebygdiregiavstiftelsen,KvitfjellhyttaogPrestøyhytta.DetteblegjortforågjøreensammenhengendevandringinntilSylanfradebebygdeområdenelangsfjordenlettereogmerattraktiv.NåfikkNTTdenenehyttaigavemotåståforvideredriftogved-likehold,samtidigsomPrestøyhyttableoverførttilTT.EtterforslagfraTT-styretbleogsådennehyttaoverførttilNTTforåsikreatden


fortsattferskeforeningenfikkflerebeinåståpå.EtsamarbeidmellomTTogNTTvaretablertogutviklet,mendetskullelikevelværeenskarpgrensemellomforeningene.DettegageneralforsamlingeniTTklartuttrykkfori1986dadetbletattavstandfraetforslagomensammenslutningavforeningeneunderetnyttfellesnavn,enTrøndelagturistforeninge.l.

TRonDhjEMS TuRISTFoREnIng 100 åR

Markeringen av 100-årsjubileet startet under landsmøtet i Norske Turistforeningers Forbund på Nedalshytta høsten 1986. I jubileumsåret 1987 var det tilstelninger på flere av hyttene, der det også ble solgt jubileumsartikler. Årboka var spesielt fyldig og inneholdt bl.a. en 100-årsberetning skrevet av formannen i foreningen, Karl H. Brox. Hovedmarkeringen av jubileet fant sted på Hotell Prinsen 14. november, med ca. 200 av medlemmene til stede. Programmet for jubileumsfesten var slik:

Velkommen v/formannen TTs oppsang (allsang) Prolog av Hans Kristiansen, lest av skuespiller Helle Ottesen Vossestev framført av Tone Juve ”100 år på 10 minutter” – lysbildeprogram Musikk ved elever fra Trondheim kommunale musikkskole, Cecilie Gøtestam (piano), Henninge Båtnes (fiolin) og Kari Rønnekleiv (fiolin) Dikt til Trollheimen av Astrid Krog Halse, lest av Franck Rindal ”Underlig type på fjelltur”, v/skuespiller Arne O. Reitan ”Fjell-Noreg”, framført av Byåsen Sangkor, dirigert av Anton Vist.

Deretter fulgte gaveoverrekkelser, hilsningstaler og festmiddag. Kveldens toastmaster var Kristine Furan, mens formann i NTF, Odd Kjell Skjegstad, takket for maten. Under middagen holdt Karl H. Brox tale for dagen. Brox delte seinere ut hedersbevisninger til tillitsmenn i foreningen. Tidligere formann Frants-G. Mørch ble utnevnt til æresmedlem, mens disse ble beæret med Reinrosa med gull eikekrans: Jorun Svingen, Ingvild Flåteplass, Thor Risan, Toralv Aune, Per A. Strickert og Claus Helberg. Samme dag ble det lagt ned krans påforeningens første formann, Carl Schulz’ grav på Domkirkegården.

TTs jubileumsårbok 1987.


Samarbeidovergrensen

Medenvesentligdelavsineinteresserogengasjementigrense-traktenemotSverige,harkontaktenmednabolandetiøstnaturlignokværtviktigforTrondhjemsTuristforening.FradetidligsteårvarSvenskaTuristföreningenengodsamarbeidspartner,selvomdetidetdagligevarstoravstandmellomenadministrasjoniStockholmogentilsvarendeiTrondheim.ISylanvardetikkevanskeligåmerkeforenfjellvandreratmanbevegetsegitoland,ikkeminstmedulikesystemerformerkingavruter.I70-årenebleforbindelsenpåfleremåtertettereogbedre.Våren1974møttesTTogdensvensketurist-foreningentiletnordiskfjellmøtepåStorulvånfjellstue.Blantdesakenesomblebehandletvarrettsligeforholdvedrørendefriferdseliutmark,brukenavsnøscooter,merkingavrutenett,forholdmellommyndigheterogturistorganisasjonerifjellområdene,samarbeidigrensefjellene,utdannelseavturledere,fjellsikrings-tjeneste,kafeteriadriftogandrepraktiskedriftsspørsmål.ÅretetterbleetnyttmøtearrangertiØstersund,etteretinitiativfraSør-Trøndelagfylke,nærmerebestemtUtbyggingsavdelingenvedfrilufts-ognaturvernkonsulenten.FraTTmøtteruteinspektørRolfHøyemogfrasvensksideNaturvårdsintendenteniJämtland.Hervarnaturvernpåbeggesideravgrensenethovedtema,ogdetbleorientertomverneplanerbådepånorskogsvenskside.Detbleitilleggdiskutertetnorsk-svensksamarbeidomstier/lederifjelletogmerkingavdisseisamarbeidmedreindriftsnæringen.I1976blemerkingavstierogløypetraseerpåsvensksideetstatligansvar,menstilsvarendearbeidpånorsksidestadiglåtilturist-foreningene.DetteprinsippetstofastiNorsksti-ogløypeplansombleutarbeidetpåsluttenav80-tallet.Pådennetidenvardetnorsk-svenskesamarbeidetiSylansiden1984formalisertgjennom”UtviklingsprosjektetSylene”,somvaretprosjektsamarbeidmellomreiseliv-,frilufts-ognaturverninteresseriTrøndelagsfylkeneogJämtlandsLän.Utifraenanalyseaveksisterendesituasjonomkringnaturforholdogtilrettelegginglaprosjektgruppenframethandlings-programmedaktivitetsplanforfjellområdet.MåletvaratriksgrensaskulleværeminstmuligmerkbariSylan.Arbeidetførstetilatdetpånorsksideblearbeidetvideremedstandardhevingpåhyttene,noeutvidelseavpåskesesongenogensikreremerkingavdenvestligedelenav”firkanten”(rutenettetmellomSylarnasFjällstation,Blåhammarstugan,StorerikvollenogNedalshytta).Avtiltakpåsvensksidevaretableringavproviantlagerpådesvenskeubetjente


”stugorna”ettermønsterfradenorskeselvbetjentehyttene.EtnyttSylan-kartforområdenepåbeggesideravgrensenvarogsåetresultatavProsjektSylan.Kartetforelåtilfellesnytteoggledei1988.

NorskeTuristforeningersForbundI1971bleTuristlandsmøtetforandregangarrangertpåGjevil-vasshytta,nesten20åretterdenførstetilsvarendesamlingenher.Denganghaddedennefellesinstitusjonenfordenorsketurist-foreningeneværtfersk,nåstolandsmøtetsterktsometsamlendeårligtangeringspunkt.Itillegghaddeturistforeningeneetsamar-beidsutvalg,TuristforeningenesSamarbeidsutvalg,deraktuelleproblemstillingerogtiltakbletattopp,påettårligmøteellerfleredersombehovetfordetvartilstede.Turistlandsmøtetgafølelsenavetfellesskap,samtidigsomingenavforeningenefølteatensegenselvstendighetogsuverenitetblerokket.Etnærmeresam-arbeidbleaktualisertgjennomKulturmeldingeni1976ogentilrådningfrastatligemyndigheteromenbestemtorganisasjons-formfororganisasjonermedforgreningeroverhelelandet.Forslikeorganisasjonerbledetskissertennymodell,medetsentralorgansomgjensidigkontaktledd.Dettevilleikkeminstforenklearbeidetfordebevilgendemyndigheternårdetgjaldtøkonomiskstøttetilorganisasjonen,ogdeteridennemodellenlettåsesentralmaktensbehovforentettereogenklerekontaktmedenlandsomfattendevirksomhet.Deenkelteforeningenesååpenbartogsåfordelerienbedreforbindelsemedmyndighetenegjennometfasterefellesorgan.EtinitiativbletattavSkiforeningeniOsloomenstor,samletfriluftsorganisasjonogetmøteomdettebleholdtpåforsommeren.TTreisteikketildettemøtet,ogsådetsommernaturligåbegrenseetsliktsamarbeidtilturistforeningene,dvs.innenforderammeneTuristlandsmøtetogsamarbeidsutvalgethaddefungert.Etegetorganisasjonsutvalgforturistforeningenestarteti1977medåutarbeidevedtekterforetNorskeTuristforeningersForbund(NTF).Sommeren1978bleforslagetometableringsendtuttilhverenkeltturistforeningforvurderingogvedtak.Vedsvarfristensutløp30.april1979hadde31foreningermedtilsammen130000med-lemmersagtjatilågåinniNTF.Ingenavforeningenehaddegåttimot.TrondhjemsTuristforeningventettildetsistemedsittendeligevedtak,pågeneralforsamlingen24.april.NorgesTuristforeningers


Forbundbleformeltstiftet1.september1979.Detviktigsteutgangspunktetforåetablereet”forbundsledd”forturistforeningenevaråformidleogfordelestatligøkonomiskstøtte.DetvarogsåetviktigdefinertformålmedNTFåstyrkesamarbei-detmellomforeningeneogatforbundetskullevirkemedforenin-genesfellestyngdeoverforsentralemyndigheter,landsomfattendeorganisasjonerogorganerisakersomikkebaregjaldtdenenkelteforening.LandsstyretiNTFfikksomoppgaveåvurdereogpri-oriteresøknaderomøkonomiskbidragfraforeningeneogfordelemidlenesomblebevilgetfrastaten.Dessutenblenaturvernetviktigarbeidsområde.Styretbestoav11representanter,ogTrøndelags-fylkeneskullestillemedénavdisse,dvs.enfellesrepresentantforTrondhjemsTuristforeningogNord-TrøndelagTuristforening.TillandsmøtetiNTFskullestyretiforeningenevelgeénutsendinghver.Vedetableringenvardetettydelighåpomatstørrebevilgningervillekommeturistforeningsarbeidettilgodegjennomdennyeordnin-gen.Detbleogsåinnenforbundetopprettetennaturvernkomitésomskullekoordinerearbeidetmedsikringogvernavfriluftsom-råderrundtomilandet.Bådeislikesakerogandrevarlandsstyretsflertallsbeslutningbindendeforsamtligemedlemmeravforbundet,slikatorganiseringenappellertetilenstørrehelhetligognasjonaltenkning,utoverdetlokalenivå.

Kampenomrikssamling–detnyeDNT

VedetableringenavNTFvardetklartatdetteikkevilleværedenvarigeforbunds-organisasjonenfornorskturistforeningsvirksomhet.Detgikkdahellerikkemangeårførdetkomforslagomennyorganiseringavdetfellesnasjonaleorganetforturistforeningene.DetvarnaturligatNTFhaddeopprettetsittsekretariatpåtrepersonerisammebygningsomDNT,iStortingsgata28iOslo.NTFhaddepregavåværeet”strakstiltak”,enimøtekommelseavstatensønskeometforeningsuavhengigforbundsledd.Detvarfleregrunnertilatennyogmeromfattendeforbundsorganisasjonblesettpåsomviktigognødvendig.Deulikesamarbeidsavtalenemellomturistforeningeneskaptevisseproblemer.Fra1927haddesjuavdestørsteforeningene(iTrondheim,Kristian-sund,Bergen,Stavanger,Kristiansand,SkienogDrammen)knyttetforbindelsemedDNTmedeninnbyrdesavtaleommedlemsfordeler


påhyttene.Forlokalforeningenehaddedenneavtalenfungertgodtogsåseintsomi1982haddestyretiTTslåttfastatdetvaringengrunntilåendrepådennegamleavtalen.UtoverdissegjensidighetsavtalenehaddeDNTseinereinngåttsæravtalermedflerelokaleturistforeninger,fra1982betegnetsomsamarbeids-avtaler,sompådettidspunktomfattet25foreninger.DNTforholdtsegpådennemåtentiltogrupperavforeninger,destore”gjensidig-hetsforeningene”ogdejevntovermindre”samarbeidsforeningene”.Ipraksisbetyddedettebl.a.atTT-medlemmerikkehadde”gjensidig-hetsrettigheter”påhyttenetilDNTssamarbeidsforeninger.DisseforeningenebetalteenrelativtstorandelavsinkontingenttilDNT,noesomogsåbidrotilvisseskjevheteridetnyelandsforbundetogvarnoeavbakgrunnenforatorganisasjonssakenbletattopptilnyvurdering.Deflesteforeningenemedsamarbeidsavtalevarsmå,medunntakavBergenTurlagsometteromorganiseringi1947haddegåttinnienslikavtalemedDNTistedetfordengamlegjensidighetsavtalen.Nårenforundsorganisasjonskulleutvikles,utoverNTF,vardetulikeoppfatningeromhvordandenneburdevære.FralangttilbakevarDNToppfattetsomenlandsomfattendeoverbygningavalleturist-foreningeneiNorge,ogetnyttforbundpåtoppenavdettekunnevirkeunødvendig.Mangefryktetatdetblelagtplanersomkunnefåstorekonsekvenserfordetlokaleselvstyret.Ietbrevtilgjensidighets-foreningenebledettatttilordeforåslåsammenNTFogDNTtilettfellesforbundogenrasjonaliseringogsentraliseringavenrekkeoppgaversomtidligerehaddeværtutførtavdelokaleforeningene.Høsten1985bledetteenhovedsakiTTsstyreogråd.TTsasegenigiatforbundetmåttestyrkesogatsamarbeidetmellomturist-foreningenemåtteleggesom.MenforeningenvarikkeenigiatNTFogDNTskulleslåssammenogmenteatDNTburdefortsettesomenegenforeningmedansvarfordriftavegneturisthyttersomfør.TTvillefortsattgåinnforutvidetsamarbeid,menikkepådepremis-senesomvarlansert.EnkelteiforeningenfryktetatdettevarførsteskrittmotatDNTskulleovertadelokaleforeningeneheltoggjørehyttenetilsinegeneiendom.Iallefallstostyringsrettenpåspill.Noensubsidieringavdriftenavhytteridesentralefjellstrøkene,Jotunheimen,Rondaneetc.,kunneTTikkegåmedpå.Styretvardessutenreddforatfellespublikasjoneriregiavetsentraltforbundvillegåpåbekostningavlokalforeningenesegneutgivelser,etter-somkontingentenvillebliforhøymedtoårbøker/medlemsblad.Foreningentoksakenoppmeddeøvrigegjensidighetsforeningene


ogvarsletNTFomsinskepsistilplaneneoggikkinnforetstørresamarbeidomenomorganisering–selvomdetvarnoensomhellervillegåtilfullkonfrontasjon.Fra1986varenfellesorganisasjonskomitéiarbeid,medSvenKolstadsomTTsrepresentant.Iarbeidetmeddennyeorganisa-sjonenfikkTTbetydeligstøttefraflereavgjensidighetsforeningene.NTFslandsmøteiHortenhøsten1985haddeogsåklartvistatdetvarstorstøtteforTTssynrundtomilandet.Formangeavdemindreforeningene,utenegenadministrasjon,varorganisasjonssakenriktignokavmindrebetydning,ettersomDNTfraførvarennød-vendigstøttespillerfordisse.KolstadholdtmedlemmeneiTT(ogNord-TrøndelagTuristforening)orientertgjennomartiklerimedlemsbladetFjellvandringogkunneetterhvertgiendelberoligendeinformasjonfraarbeidetiorganisasjonskomiteen,derendelavforslagenefra1985etterhvertblemoderertellerlagttilside.Prinsippetomensammenslåingstofast,menmangikkbl.a.bortfratankenomatforbundskontingentenskullebrukestilDNTshytterogruter,ogforeningenevillekunnebeholdesittegetmedlemsarkivomdetvarønskelig.Dagjennombruddetkomforenløsning,vardennebasertpåenkontingentavregningmellomforeningenederdetbletatthensyntilhvilkettilbudforeningenebidromed,særligiformavhytter.Foreningermedmangeogkrevendehytterskullebetaleenlitenkontingentandeltilhovedorganisasjonen.Ennåvardetnokavuløstesaker.BådeiorganisasjonskomiteenogiNTFslandsstyrepågikkdetikkeminstennavnedebatt.RepresentantenefraDenNorskeTuristforeninggikkinnforatdetgamleogtradisjonsrikenavnetskulletasibrukpådennyeoverbygningenforlandetsturistforeninger.Forandrevirketdetmerkeligatennyorganisasjonskulletaibruketgammeltnavn,somuvilkårligvillebliforbundetmeddeneksisterendeturistfore-ningeniOslo.EtforslagomDeNorskeTuristforeningerblelansert.PådenmåtenkunneforkortelsenDNTbrukessomfør.Mendetvistesegsnarthvortyngdepunktetidennesakenlåoghvorvanskeligdetvarårokke”gamle”DNTinavnespørsmålet.FratrøndelagsforeningenevarFrants-G.Mørch,KarlH.BroxogGustavLienetterturrepresentanteriNTFsstyre.MørchogLiendeltokdessuteniforbundetsarbeidsutvalgsmøter.I1986blelandsmøtetiNTFholdtpåNedalshyttaiseptember,medorganisa-sjonssakensomviktigstepostpåprogrammet.Noenavneforslagbleikkeformeltfremmetpådettelandsmøtet,mendetforelåallerede


entidsplanforetableringenavdetnyeforbundet,medensammen-slåingavNTFogDNTi1988.Organisasjonskomiteensinnstillingbleavgittsommeren1987sometflertallsvedtak.Etterdentilpasningensometterhvertvargjort,varforslagettilorganisasjonetgodtstykkepåveiformetetterTTsønske.NoenviktigeforholdforTTvaratmedlemmeriturist-foreningeneselvkunnevelgehvilkenforeningdevilleværemedlemav,uavhengigavbosted,ogatforeningeneselvkunnevelgeomdevilleværetilsluttetfellesmedlemsarkivføring.Detvarogsågjortheltklartatforeningeneskullebeholdeeierskaptilhytter,attilrette-leggingsomførskulleskjeiregiavforeningeneetc.ForeningensrepresentantSvenKolstadhaddelikevelenkeltemindretallsbemerkningertildenendeligeinnstillingen.DissesluttetstyretiTTsegtil,menstiltesegihovedsakpositivtilorganisasjons-komiteensforslagtilnyorganisasjonsmodell.EtterekstraordinærtlandsmøteiNorskeTuristforeningersForbundvåren1988,vardetklartforenomorganiseringavDNT,ogmedDenNorskeTuristforeningsomnavnbådepåforbundsorganisasjonenogpådenpraktisketuristforeningsvirksomheten.Dennyeenhetenvarformeltidriftfra1.juli1988,ogfikkumiddelbarttilslutningfradeallerflesteavde36medlemsforeningeneiNTF.SettfraOslovardetteikkeannetennnaturlig.”SomsmåkongerharNorgesturistforeningerdeltlandetmellomseg,”skrevClausHelbergiDNTsårbokfor1989,da”rikssamlingen”varetfaktum.Sammen-ligningenmednorskpolitiskhistoriefikkutviklingeniorganisasjons-sakentilåframståsomdetenesterette–medénkongepåtoppenogOslosomhovedstad.Likhetenemedrikshistorienvarogsåtilstededatrøndernestadigvistesegnoeuvilligtilåinngåietnyttnasjonaltforbund.Detende-ligeslagetomensamlingavheleTurist-NorgevilleståiTrøndelag.EttersammenslutningenmellomNTFogDNTvilleTT-styretfortsattventemeddenendeligebeslutningenogsattefølgendebetingelseformedlemskapidetnyeforbundetmeddetgamlenavnet:”TrondhjemsTuristforeningsluttersegtilsommedlemsforeningtilorganisasjonen,DenNorskeTuristforening,menmedforbeholdomendeliggodkjenningogtilslutningvednesteordinæregeneral-forsamling1989.”StyremedlemArneVaslagformulertepåegnevegneettilleggtildenneuttalelsenogvisteatdetherskettvilogenvissopposisjontildennyesentralekonstellasjoneniTrondhjemsforeningen:”Foreningenkannaturligvisikkeforpliktesjuridisk,økonomisk

Kristine Furan.Styreformann i TT1988-90.


ellerpåannenmåteutoverdeforpliktelsersomgjeldenderegelverktilsierføreventuellevedtektsendringererfattetetterparagraf8[bestemmelsenom2/3flertall]påordinærgeneralforsamling.”ForslagettilorganisasjonsmodellhaddesomnevntkommetenskeptiskforeningsomTrondhjemsTuristforeningetgodtstykkeimøte.Medlemsforeningeneskullesikresselvstendighetsomforening,mensakenskaptelikevelstortvilogusikkerhetblantendelmedlemmer.Dettekomtydeligframpåekstraordinærgeneral-forsamlingiTTsistinovember1988,begjærtav63medlemmersomtilhørtemotstanderneellerskeptikernetildennyeorganisa-sjonenogtilslutningentilDNT.Tidligereformanniforeningen,JohannesB.Havig,beskrevorganisasjonsplanensom”etmegetvanskeligogliteforståeligprodukt”.SomførskulleDNTfortsettesomenmedlemsforeningmeddriftavegethytte-ogrutenett.Itilleggskulleforeningenfungeresometforbundmedetlands-styre,sometsamletorganforalleturistforeningene.Mangetviltesomhampåhvordandettevillefungereipraksis.Frants-G.MørchfortalteomsineerfaringerfrastyretiNTF,dergjensidighetsforen-ingenegjennomflereårhaddekjempetfordenenkelteforeningensselvstendighet.Hanmentedetnyeforbundetvillefåstørreslagkraftiforholdtiloffentligemyndigheter,bl.a.inaturvernsaker,oghevdetatdetvillefåalvorligeøkonomiskekonsekvenseråstillesegutenforforbundet.OrganisasjonssekretærToreRolfLundiDNTfortalteathovedprinsippetfordennyeorganisasjonenvarathverforeningskulleharåderettoversineegnehytterogmidler,ogbeholdesinegenadministrasjon.Somenåpenbartrusselgjordehandetklartatenhversøknadomstatligstøttetilhytteprosjektere.l.ifremtidenmåttegågjennomDNT,somigjenvilleforutsettemedlemskapforåkommeibetraktning.

HardtoppgjøriTT

Pådettetidspunkthadde35foreningerrundtomilandetgåttinnfortilslutningtildetnyeforbundet.TrondhjemsTuristforeningstoaleneigjenutenendeligvedtak,mendetteendretikkedenstoretvilensområdetiendelavmedlemsmassen.Detbleikkereistmistillitmotstyret,selvomenkeltehevdetatstyrethaddeforsøktåfåtilslutningenordnetutenåforetaenformelllovendring.Høsten1988haddedetteendretseg,ogallevarenigomattilslutningentil


DNTvaravhengigavenendringavparagraf7med2/3flertallpåordinærgeneralforsamling.Uenighetvardetderimotomhvilkenhandlingsfrihetstyrethaddeiinterimsperiodenføreventueltvedtakomtilslutningforelå.Fraopposisjonen–tvilerne–bledetfremmetforslagomatstyretikkekunneinngå”avtalersompåforhåndredusertegeneralforsamlingenshandlefrihetellermedførerendretbeslutningsgrunnlag”.Detteforslagetfikkbetydeligstøtteiforsam-lingen,43stemmer,menfaltlikevelmed66stemmer.Styretsforslagomattilslutningsprosessenkunnefortsettes”tilforeningensbeste”blederimotvedtattmed81mot18stemmer.Med112medlemmertilstede,samt11godkjentefullmakter,varoppslutningenomdenneekstraordinæregeneralforsamlingenstor.Mennoenstørremobiliseringvarikkegjortfranoenavsidene.TildenordinæregeneralforsamlingeniHandelsstandensHus4.april1989varsituasjonenimidlertidenannen.Herskulledaogsådetstoreslagetstå.Enviktigsakskulleavgjøres,ogdeflestevaroverbevistomatTTsframtidstopåspill.Menuenighetenvarstoromhvilketvalgforeningenskulletaforatdenneframtidenskulleblibestmulig.Detstoreframmøtetunderstrekethvorviktigdennebeslutningenvar.Opptellingenviste333personer,332avdemmedgyldigmedlemskortogtilhørendestemmerett.Mobiliseringhaddeforegåttistorstilpåbeggesider.Itilleggtildetstorepersonligeoppmøtethaddeopposisjonensamletfullmakter,somblelagtframietstortantall,ca.800.Denførstestridenpågeneralforsamlingenkomtilådreiesegomdissefullmaktene,somvillefåavgjørendebetydningforutfalletavavstemningen.Fullmaktervarlagtframogblitttatthensyntilseinestunderdenekstraordinæregeneral-forsamlingenhøstenfør,ogdetvaringenforbudiTTsvedtekterombrukavfullmakter.Styretmenteatdetidennesakenlikevelvarrimeligatgeneralforsamlingentokstillingtilomfullmakteneskulleerklæressomgyldigeogtellemed.DettevaretåpenbartoghøystnødvendigtaktiskgrepforåsikreflertallforstyretsforslagomtilslutningtilDNT.Fullmaktenerepresenterteopposisjonenssynogvilleføretilettotaltnederlagforstyretdersomdeskulleregnesmed.Enavvisningavfullmaktenebleforsvartmeddenmåtendevarsamletinn.Treukeriforveienhaddemotstanderne/skeptikernesendtutetskrivmedfullmaktsslippertiletstortantallmedlemmer,medeninformasjonsomstyretfantfeilaktigogmangelfull,itilleggtilatdetikkevarsendtuttilallemedlemmene.Pådettegrunnlaget


mentestyretatfullmaktenekunneavvisesoglotgeneralforsam-lingenstemmeoverdette.Herbledetavgjortmed187mot138stemmeratdetikkekunnegjøresbrukavfullmakterpådennegeneralforsamlingen.Meddenneavstemningenhaddeforsamlingenalleredevistsinholdningtilsakenogstyretsforslagtiltilslutninggjennomenendringavlovenesparagraf7.Iforslagetvar”NorskeTurist-foreningersLandsforbund”skiftetutmed”DenNorskeTurist-forening”oghaddedenneordlyden:”DenNorskeTuristforening:TrondhjemsTuristforeningermedlemavDenNorskeTuristforeningsomeretlandsomfattendeforbund.StyretoppnevnerforeningensrepresentantertilDenNorskTurist-foreningslandsmøte.”Denneknappeformuleringensaliteogforklartemindre,mendetstorespørsmåletvarhvasomskjultesegbakdet”nye”navnetoghvamedlemskapetinnebar.IdetendeligeforslagettilvedtektsendringblebeskrivelsenavDNTforandrettil”enlandsomfattendeforening”istedetfordetopprinnelige”etlandsomfattendeforbund”.Dennyeparagraf7blevedtattmeddennesisteendringenmed226mot88stemmer.Ienprotokolltilførselbledettattinnenprotestmotatdeframlagtefullmaktenevarnektetgodkjent.Ordlydeniparagraf7,”DNT-paragrafen”,bleforøvrigendreti1994vedatordetforbund igjenfikkplassistedetforforening.StyretiTTunderstreketbådepågeneralforsamlingenogideninformasjonensomvargåttuttilmedlemmenepåforhåndatdetvarsnakkometmedlemskapiDNT,ingenformforsammenslutningmeddenneorganisasjonen.MedTrondheimsomståstedvardetlettåinnseatDNT-miljøetvarsåsterktat”farenforatdettekandominereoverdeandreforeningene,vilværeder”.MenetterstyretsoppfatningkunneikkefryktenforenforbundsdominanshindreTTfraåsamarbeide.TThaddehevdetsinselvstendighetgjennomprosessenoghattstornokkraftogtyngdetilåvinneframmedmangeavsinesynspunkter.Medegnelover,fullråderettoveregneeiendommer,fondsoglegater,enuavhengigdriftogøkonomi,egenadministrasjonogetselvstendiginformasjonsarbeidmedårbok,turprogram,brosjyreretc.stomyefast.Detsammevarmedlemmenesretttilåvelgeforeningstilknytning.SomenavsjuforeningerbeholdtTTogsåsittegetmedlemsregisterogredusertepådenmåtenytterligerefølelsenavåhagittetteriforholdtildenstore,sentraleforeningen.StyretgjordemedlemmeneoppmerksompåatDNTvardeltitohovedfunksjoner,enforbundsdel/landsforening,og

Svend A. Kolstad.Styreformann i TT1990-96.


enannendelsomskullestellemeddenpraktiskevirksomhetensomturistforeningiDNTstradisjonelleområder,Rondane,Jotunheimenetc.ogmedforeningsvirksomhetsomfellesturerosv.Styretmenteatforbundssamarbeidetvilleværetilfordelpåmangemåter,bådefordenenkelteforeningogforlandetsomhelhet,bl.a.iarbeidetforvernavnorskefjellområdermotutbyggingoguønsketvirksomhet.Enannenkonsekvensvaratsamarbeidetletteregaenavklaringpåarbeidsområdenemellomdeenkelteforeningene,forTTsvedkommendeiforholdtilKristiansundogNordmøreTuristforeningogNord-TrøndelagTuristforening.DetbleogsåsettpåsomenmulighetatmedlemskapetiDNTgjordeTTbedreistandtilånåutmedinformasjonomdentrønderskefjellheimen,hvissamarbeidetfungerteetterforutsetningene.BlantnoenmedlemmerhersketdetstadigulikemeningeromTTvarblittetmedlemellerendelavDNT.Enbetydeligøkningavkontingenten,fra100til185kr,kunnelettsessomendirektefølgeavtilslutningen.MenTTbeholdtdetallermesteavkontingenten;bare38kronergikktilDNT,ogavdettebeløpetgikkca.30krtildekningav”Fjellogvidde”ogDNT-årbok.Hovedårsakentilkontin-gentøkningenvardetlokalebehovetforenbedreøkonomi,ikkeminstforåoppgraderehyttene.TTstoklartiletstørreløftsåfortorganisasjonssakenvarløst.SnartoppdagetTT-medlemmeneatde,somstyrethaddelovt,villefåmerigjenforpengeneenntidligere,ettersombådeDNTstids-skrift”Fjellogvidde”ogDNTsårbokkomipostensomtilleggsgodertilTTsegnepublikasjoner.Omdettevaretønskettillegg,ellerommedlemmenesyntesdetvarverdtden,betydeligeøkte,prisen,blederiktignokikkespurtom.InnlemmelseniDNTvaretfaktumsomallemåttetatilfølgeoginnrettesegetter.Menstridensattesporsomdettokmyelengeråviskebortennetskisportilfjells;devarmeråsammenlignemeddypetråkkietmyrlendtparti.Fornoenkunneogsådissesporeneminneomåpnesår.IdeførsteårenevarDNTdeltienlandsforeningogenforeningfor”praktiskturistforeningsdrift”medhvertsittstyre.I1998bledetinnførtennyorganisasjonsmodell,derDNTblegjortomtiletrentforbundutenenkeltmedlemmer–isamsvarmedTTsopp-rinneligeforslag.Degamlemedlemmeneavforeningenbleoverførttilderespektivelokalforeninger,hovedandelentilOsloogOmegnTuristforening.EndringenblenoenårettertydeligmarkertvedatDNTflyttetutfrasinegamlelokalerogblefysiskatskiltfraOsloogOmegnTuristforening.


MedlemsutviklingErfaringvisteatsplittelseogopprivendestridkunneføretilmed-lemstapogavskalling.DetvarderforikkeutenspenningatstyreogadministrasjonfulgtemedlemsutviklingendenførstetidenTTstotilsluttet”nye”DNT.Pågeneralforsamlingenvåren1989bledetlagtframenoptimistiskprognoseomenmedlemsvekstfravel8000til10000somenfølgeavDNT-avtalen.ForklaringenvaratDNT-medlemmerbosattiSør-TrøndelagnåskulleregnessommedlemavTT,dersomdeikkeselvvalgtenoeannet.Omprognosenikkeheltslotil,passertemedlemstalletihvertfall9000i1991,mensmedlemskontingentennaturlignokføkiværetetterdetbetydeligepåslaget.MensdenhaddeinnbraktTT783000kri1988,vardenneinntektspostenøkttilnærmere1332000kri1991.MedTTsmedlemskontingenttilDNTpå350000kriåret,vardetutifraregnskapetlettåslåfastatTThaddekommetgunstigutavorganisasjonsendringen.Denutvidete”pakken”sommedlem,med”Fjellogvidde”ogDNT-årbokitilleggtillokalforeningensutgivelser,kanhaspiltinnpåenpositivmåteidenneutviklingen.Fryktenformedlemssviktetterstridenomdennyeorganisasjonenvistesegåværeubegrunnet.MedlemstalletiTTvarinneiengodtendensførinnmeldingeniDNTogfortsatteåstigeinoenårframtilmidtenav1990-årene,uavhengigavdennevnteteknisk-geografiskejusteringen(deret”gammelt”DNT-medlembosattiSør-TrøndelagautomatiskogsåblemedlemavTT).Denjevneveksteniandrehalvdelav1980kanskyldesflerefaktoreroggenerelleforhold,menavspeilerutvilsomtogsådetgodearbeidetiadministrasjonenidenneperioden,somogsågasegutslagibedreøkonomisketilstander.Medlemmenegreideforeningenistørregradåholdepåfraårtilår.Tilgodtinnpå80-talletvardetvanligåfornyemedlemskapetvedåretsførstehyttebesøk,entendetteskjeddevedpåsketiderellerlangtutpåsommeren.Dettevarenhøystusikkerpraksis,ogiflereårregistrerteTTopptil40prosentutskiftingavmedlemstokken,mensdettetalletgjennom90-åreneoginnpå2000-talletharblittreduserttilca.5prosent.Medlemstallethaddeværtijevnnedgangisistehalvdelav60-talletogfortsatteåkrympeførstpå70-tallet,førdetblestabilisertrundt6800–6900medlemmergjennomrestenavtiåret.Ibegynnelsenav80-årenebledetnynedgang,tilbunnenvarnåddmedunder6000medlemmeri1983.SåsmåtthaddedetikkeståtttiliTTsidenlikeetterkrigen.Forsøkpåmedlemsvervingi1978ogenstørrePR-kampanjeåretetter,gaingenumiddelbareffekt.Menbedretider


varivente–vindensnuddeiengunstigereretningogkurvenpektesnartigjenriktigveimedenjevnvekstfra1984.Davarennyvervekampanjesattigang,ogdetkanvidereværenærliggendeåseøkningenisammenhengmedenvideretilretteleggingforbrukavfjelletfraTTsside,medbedrekomfortpåhyttene,flereogbedreselvbetjeningskvarter,samtlettereatkomsttilhytterogrutenett.Detertidligerevisttilenøkenderekrutteringavungdomtilforeningenidisseårene,gjennomFjellsportgruppaogUngdoms-gruppa.Tilsammenutgjordedetogruppenevedmidtenav80-talletgodtover300medlemmer.EngoddelavdissevarnyinnmeldtiTTogvirketslikpositivtinnpåtotaltallet.Generelletendenserisamfunnetgjordesegnaturligvisogsågjeldende,medstørrebevissthetomkringsunnlivsstilogfysiskhelse.TTpasserte10000medlemmeri1993,menkurvenflatetderetternoeutogbleliggendeomkring10700medlemmertilheltmotsluttenavtiåretdaforeningenigjenopplevdeøkttilslutning.TilsammenligningøkteforeningersomBergenTurlag,KristiansundogNordmøreTurist-foreningogNord-TrøndelagTuristforeningbetydeligiførstedelav90-tallet,førogsådisseforeningenefikkenstatusquo-situasjonframmot2000.PåsluttenavtiårethaddeforeningeniBergennesten16000medlemmer,Kristiansundvel1900ogNord-Trøndelaglittover2000medlemmer.EtterOsloogOmegnTuristforening(somfra1998haddefåttover60000avDNTspersonligemedlemmer),varBergenTurlagdenstørstelokalforeningen,medStavangerpåandreplassmedknapt13000ogTrondhjemsTuristforeningsomdenfjerdestørste.IBergenhaddeinteressenfordenlokaleturist-foreningenøktkraftigdesistepartiårene,medentredoblingavmedlemstalletsiden1970.BergenTurlagvarenvidereføringavtodeeldreforeningeneBergensTuristforeningogturforeningen”KjennDittLand”.Sammenslutningenognavneendringenblegjorti1947,samtidigsomdetbleinngåttsamarbeidsavtalemedDNT.

MEDlEMSuTvIklIng I TT 1970–2000

1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982

7274 7285 6595 6530 6830 6972 6933 6884 6838 6710 6560 6031

1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994

5987 6381 6456 7202 7687 8468 8727 8536 9100 9613 10690 10707

1995 1996 1997 1998 1999 2000

10741 10648 10703 10633 11052 11954


Byenogbygdene

ForholdetmellombyenogbygdenevarnoestyretiTThaddevietoppmerksomhetgjennommangeår.GjennomombudsmennrundtomiTrøndelaghaddeforeningenhattkontaktmedenrekkekom-muneroglokalmiljøer,oggradvishaddeforeningenfåttetstørretilsigavmedlemmerutenforTrondheim.Denformelleordningenmedombudsmennbleavvikletiførstedelav70-årene,menbleerstattetmedulikeformerforkontakt.INord-Trøndelagvardetførstogfremstetableringenavenegenturistforeningsomredusertebehovetfordengamleordningen.Tidligpå80-talletmenteNilsSlungårdfraTydalatkontaktenmedbygdeneetterhvertvarblittbedre.StatistikkenviserihvertfallatdetstadigblefleremedlemmeriTTmedbostedienannensørtrønderskkommuneennTrondheim.I1994utgjordedennedelenavmedlemsmassen25,3%,mensande-leni2002haddeøkttil26,9%.TotaltutgjordebefolkningeniSør-TrøndelagutenforTrondheim43%avinnbyggertalletifylket,slikatbyenfortsatter”overrepresentert”iTrondhjemsTuristforening.ITrondheimvarpådettetidspunktet6,12%avinnbyggernemedlemiTT,menstilsvarendeprosenttallfordeøvrigekommunenevariertemellom0,35iOsentil4,95iSelbu,4,85iKlæbuog4,66iOppdal.Idistrikteternærhetentilfjelletogturistforeningensvirksomhetnaturlignokenviktigforutsetningformedlemskap.Oppslutningen

Fellestur i Sylan.Foto:


omTTøkteideallerflesteavde25kommunenei1990-årene,fra3,7%i1994til4,76%i2002.Bareifirekommunergikkmedlems-tallettilbake,bl.a.iTydalsomhadde981TT-medlemmeri1994(4,08%)og914i2002(3,94%).StørstvekstimedlemstalletkunnepåvisesiKlæbu,fra93tilhele245medlemmerogSkaunsomgikkoppfra104til226medlemmeriperioden.Ogsåifjelletkunneenmerkeatflereturgåere,bådesommerogvinter,varfraandredeleravfylketennTrondheims-området.

Besøkifjellet

MedlemmeneavFjellsportgruppavarofteutepåtelt-ogsnøhule-turerogsattefåsporettersegifjellet.Denneformenforturlivvarogsåendelavlivettilfjellssomnoensvergettil,ogvarnoeavdetfriesteogfriskesteenkunnetenkeseg.Deflestefjellvandrernebruktelikevelhyttene,nåsomfør,ogbesøkstalleneavspeilerlangtpåveibrukenavfjellet.Værforholdenespiltenaturligvisinn,ogeidårligpåskemedsnøogvind,ensommermedkaldtværogregn,fikkraskttallenetilåfalle.Likevelkandetanesenutviklingogentendensovertid,f.eks.enøkningfra1983somogsåidennestatistikkenutgjøretbunnivå–sammenmed1971og1976.Etter1983gikkutviklingenstabiltiriktigretningtiletnytttoppårblenåddi1993medover22000overnattingerpåhyttene.Nedturermåtteforeningenlikevelfortsattbelagesegpå,ognesteårvarbesøketsunketbetraktelig,førdetgradvisøkteigjen,sliktabellenunderviser.Påmerennettvishardetgåttoppognedifjellet.

BESøkSTall På TT-hyTTEnE

1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980

13102 13980 15146 16503 17533 13307 13902 15590 17121 16304

1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990

15063 14157 13842 14223 17207 17318 16185 15092 15036

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

14707 17336 22079 16543 16894 16730 18879 19850 20570 19954

Erik-Martin Braathen.Styreformann i TT1996-2002.


TTiseinereår–2000-2012

Ennytidsalderbleinnledetmedvardebrenningfratopperlandetrundtnyttårsaften1999.NaturlignoktokTrondhjemsTuristforeningdeldadennegamletradisjonenbokstaveligtaltbletent,iforøvrignoksåusiktbartværiTrøndelagdennekvelden.ForeningentokansvarforfakkeltogpåskifraHelkansetraframtilvardenpåVåttakammen,dervarseletomufredogkrigmangenganghaddeflammetoppigammeltid.Nåvardetdetnyehundre-ogtusenåretsommedgledeogforventningblevarsletmedlysendevardebål.Detnyeårstallet2000varnyttoguvant.Menmarkaogfjelletvarsomfør,ogturgleden,naturopplevelsenogdefysiskeutfordringeneskilteseglitefraerfaringenefraåretførogåretførderigjen.Likevelbrakteogsådette,rundeåretnoenforandringeriturist-foreningen,deringenårnoensinnehaddeværtliktdetforrige–ellerdetneste.Historienvarstadigiendring,foreningenalltidibevegelseogutvikling.

TTs administrasjon flyttet inn i nye lokaler i Sandgata 30 ved årsskiftet 2000/01.Foto: Jonny Remmereit


Attidengikk,betyddeikkenødvendigvisframgang.Dethaddeerfaringenvist,ogdetgadetnyetåretogsåbudom.NedgangibesøketbådeiTrollheimenogiSylan,hhv.111og507overnattinger,ogennedgangpånesten400000kronerpåbevertningogkiosksalg,gaetunderskuddpå283000kronerforåret2000.Foreningenvarimidlertidbudtpånyeogbedretider.Iløpetavåretbegynteflytt-ingentilnyeogstørrelokaleribryggeiendommenSandgata30,etterettiåriMunkegata64iRavnkloa.Derhaddealdriidrettskretsensplaneromet”Idrettenshus”heltslåtttil,menforTTvardetknapphetpåplasssomvarutslagsgivendeargumentforflyttingen.Vedårsskiftet2000/2001varaltpåplassidenyelokalene,derennyromsligekspedisjonmedbutikkvaretavdestørstefrem-skrittene.Alleredeførsteåretfikkforeningengoduttellingfordenneutvidelsen.Omsetningenibutikkenøktemed39prosent.Ledelsenavdendagligedriftenble1.august2001overtattavFrodeStøreBergrem,etteratTorgeirGunleiksrudønsketåtrappened.Gunleiksrudfikkistedetansvarformodernehelse-,miljø-ogsikkerhetsoppleggpåhyttenei60prosentstilling.ForøvrigbestoadministrasjonenavnestlederogregnskapsførerKnutBalstad,sekretærAnneM.Eilertsen,1.kontorfullmektigLillianSvingenoginformasjons-ogmarkedssjefJonnyRemmereit.Stabenvarblittgradvisutvideti90-åreneoghaddeenmegetstabilarbeidskraft.Tiårinnidetnyehundreåretfantmandesammepersonenepåkontorene,bortsettfraGunleiksrud,somgikkavmedpensjoni2006.Envidereutvidelseavadministrasjonenkomi2006,daOddHaraldEriksenbleansattsomdriftssjefihelstilling.1.augustsammeårbleEvaAustvikansattsomtur-ogkursansvarlig.AsgeirVåg,somtidligerehaddejobbetfrilansmedgrafiskform-givingbleendelavstabeni2009Hanharogsåfåttrollensomredaktøravårboka.I2010blestabensupplertmedMariaHoloLeikarnes,enstillingknyttettilbarne-ogungdomsarbeidetiforeningen.I2011etablerteTTetprosjektdermantoksiktepåenomfattenderestaureringavrutenettetiløpetavtreår.JohanSolbergbleansattien50%prosjektstillingtilålededettearbeidet.TilsammenvitnerdettebådeomambisjonerogvekstiTrondhjemsTuristforeningideførsteåreneav2000-tallet.LokaleneiSandgata30bledeførsteåreneleid,menfraårsskiftet2005/2006overtokTTsomeieravdenstorebrygga,ietsameiemedetavforeningensfond,HjørdisogOlafKlingenbergsgave,derTTsandelblesatttil60prosent.

Randi Wiggen.Styreleder i TT2002-10.


Medlemsvekst

TrondhjemsTuristforeninghaddeførutgangenav1990-talletpassert10000medlemmerogfortsatteåvokse.TTsstyrebestemtesegforåstyrkeforeningensarbeidpåmarkedsføringoginformasjon.I1999bledetderfornyansattinformasjons-ogmarkedssjef.Enrekketiltaksomblesattigangskullevisesegågieffekt.Fra2000til2004stegmedlemstalletmednærmere3000,ogdettegablodpåtann.Vedmidtenavdetnyetiåretsatteforeningenoppsommålåvoksemedminst500nyemedlemmerhvertåridetviderearbeidet.Dettevaretambisiøstsiktemålpåettidspunktvekstenhaddestagnertetterdegodeårenerettetterårtusenskiftet.Likevelvistedetsegatmålset-tingenvarrealistisk.Stagnasjonenvarbaremidlertidig,ogetterennyforsiktigvekst,gjordemedlemstalletstoresprangiåreneframtil2010.Detenklefriluftslivetvarivinden,ientidmedbekymringfordenmodernesivilisasjonsnegativepåvirkningavdetglobaleklimaet,gjennomstoreCO²-utslippogpåfølgendedrivhuseffekt.2002bleut-pekttildetinternasjonale”Fjellenesår”,mens2005bledefinertsomdetnasjonale”Friluftslivetsår”.Påulikemåterblefolkoppfordrettilåkommesegut,brukebeinaognaturen.

MEDlEMSuTvIklIng 2000-2011

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

11954 13102 14299 14868 14898 14879 15002 15319 16593 17387 18019

Fjellvandrere på rad og rekke i Sylan.Foto: Anne Jørgensen Bruland


Ferdselifjellet

MensmedlemstalletiTrondhjemsTuristforeningaltsåvisteennoksåjevnogsterktstigendetendensiløpetavdeførstetiåreneav2000-tallet,vardetstørresvingningeribesøketpåhytteneiTrollheimenogSylan.

Detkangjenkjennesenkeltetrekkitabelleneovermedlemsutviklingogbesøkipåturisthyttene.Mendefortellerogsåhversinhistorie.(FornoenvilinnmeldingiTT/DNTikkehasammenhengmedturisthytteneiTrollheimen/Sylan,ettersomdethelsteriandrefjell-områderdeutnyttersinemedlemsfordeler.Andrebenyttersegbareisjeldengradavhytteneogovernatterhelleritelt.)Medlemskapetsignalisererinteresseforfjellogturliv,ogenstøttetilturistforenin-gensvirksomhet,menbetingerverkenegenaktivitetellerbrukavtilrettelagtetilbud.Detervanskeligåfastslåmedlemmenesmotiverforågåinniforeningen,ogdenenkeltesturmønsterog-praksiskanhellerikkelesesinoenstatistikk.Entrendsomsynesmerkbareratfolkgårkortereturer.Detvilsiatflereerifjellet,mendeerderkorteretid.Menslengrehyttetilhytteturervarregelentidligereerdetlikegjernefastoppholdpåenhytte,ellerkortereturerovertotiltredagersomervanligidag.Mangebrukerogsåhyttenesomdagsturmål,særligmedutgangspunktiprivatehytter.Noenbrukerselvsagtmedlemskapetiandrefjellområder,menTToppleverogsåstortilstrømmingtilsinefjellområderfraandredeleravlandet,ogfrautlandet.Væreterutvilsomtviktigforturgåerne,nåsomfør,ogdårligepåskerogsomrevilalltidslånegativtutpåfjelltrafikkog

BESøkSTall På TT-hyTTEnE 2000-2011

2000 2001 2002 2003 2004 2005

Trollheimen 13184 12680 15357 14101 14593 12630

Sylan 6770 7311 8192 7123 6787 6875

2006 2007 2008 2009 2010

Trollheimen 13889 12478 15750 13677 13439

Sylan 6747 6081 7009 7365 7922


hyttebesøk.Uansetthvorstorinteressenogmotivasjonener,blirflereværendehjemmenårdetstormerivinterfjelletogregnetpøsernedsommerstid.Detsisteskjeddeikkeminstiaugust2003,davoldsommenedbørsmengderimidtenavmånedenførtetilstoreoversvømmelseriTrollheimen.VedTrollheimshyttatokelvanyttløp,bruerbleødelagt,ogmangeturgåerekomoppitildelsdrama-tiskesituasjoner,utenatnoenkomtilskade.Idettefjellområdetkomsesongenikkeordentligigangigjenetterflommen,ogdetpåvirketnaturlignokårsresultatet.Overnattingsbesøketpåhytteneerenindikator,mengirpålangtnærnoefullstendigbildeavtrafikkenifjellet,brukenavturist-foreningenstilbudellermedlemmenesturlivogaktivitetsnivå.Detmåogsåtasmedibetraktningenatdagstureneerblittvanligeremedraskbilbaserttilgangtilfjelletforstadigflere.Fordensombareharendagtilrådighet,ellerhardettraveltavulikeårsaker,erdetf.eks.ingenproblemånåenhvertoppiTrollheimenelleriSylanpånoentimer.ITrondhjemsTuristforeninghardetværtstorforståelseoginteresseforulikeformerforturliv.Påhytteneerfolktattlikevennligimotomdebarestikkerinnomforenraskhandelikioskensomnårdekommerforåliggeovereinatt.Likevelerforeningenavhengigavathytteneblirbruktfulltut.Betydeligsviktiovernattingsbesøketharalltidværtentrusselmotdriften,ogslikerdetstadig.I2006ble

Ved brustedet i Svartåa sto bare landkarene igjen etter storflommen i Trollheimen høsten 2003.


detslåttfastathytteneiSylanvarpågrensentilunderskuddsforetakogatdetteikkekunnefortsette.Nyeframstøtmåttegjøresforåøkebesøket,ogi2007bleSylangjorttiletsatsningsområde,selvomdetvaretsignalimotsattretningatdetbleinnførtenenklereformforbetjentdriftavSchulzhyttadetteåret.Gjennomgodtinformasjons-ogmarkedsføringsarbeidlyktesdetimidlertidåfåbesøketpåhytteneiSylanbetydeligoppdetnesteåret.EtlykketreffvardetatTTfikkpåvirketDNTslandstyretilåvelgedettefjellområdettiltemaiDNTsårbokfor2009,”Sylan.Stille,storslåttegrensefjell”.DettevaruvurderligreklamesomgjordemangeiandrekanteravlandetoppmerksomognysgjerrigpådespissegrensefjelleneiTrøndelag.Turistforeningenhardeseinereårenearbeidetpåmangemåterforåfåfjellvandrernetilåoppsøkehytteneogbrukedettilrette-lagtetilbudetder.Istørregradennførerdetåpnetforbestillingavfastopphold,dvs.oppholdoverfleredagerpåhyttene.I2008bledetvedtattatsommerrutamellomNedalshyttaogStorerikvollenskullefåetkraftigløft.Rutablelagtomigjentildenøvretraseenogflere1000metermedplankblepåbegyntutkjørtfra2009.Plankeleggingavrutaskalredusereslitasjenoggjøreturentriveligereforturgåerne.DetbleogsåpåbegyntetlangtidsprosjektoppmotSvenskaTuristföreningenforåstyrkesamarbeidetmellomforeningene.

Ruta mellom Nedals-hytta og Storerikvollen ble lagt om og klopplagt i perioden 2009-12.Foto: Odd Harald Eriksen

DNTs årbok 2009..


I2009startetplanleggingenav“EXPEDITION”Norgepåtvers,etturtilbudsomskalsetteSylanpåkartet.TTtoksegdenfrihetåetablereden“offisielle”NorgepåtversturengjennomSylan.Domenenavnblekjøpt,registreringstavlerblesattut,ruterblemerket,ogmarkedsføringenblesattigang.I2010kunnedeførstefjellvandrernesettekursenfraStjørdaltilsvenskegrensenvedSylsjøen.Ettertoårutgjørbesøketårligca500gjestedøgnpåhytteneiSylan.

Utbedringavstierogruter,bedremerkingogopparbeidelseavnyetraseerertiltaksomdetblelagtvektpåforåøketrafikken.I2002-04foregikkdetjobbingforåfåmerketdengamleLangli-løypafraRindaltilTrollheimshytta.NytraséfraÅtilJøldalshyttablemerket2004.Etstortarbeidvaromlegging,ogomfattendekloppleggingavrutamellomStorerikvollenogNedalshytta.

Hytterogtekniskdrift

VassendsetrakominnsomnyselvbetjentTT-hyttefra2001.Nåhaddeforeningen15hyttertilsammen,seksavdembetjentehytter.Somførmåttedetjevnligvedlikeholdtil,moderniseringogutvidelserderdettrengtes.Ipaktmedtidenmåttedetleggesvektpåmiljøogenergiøkonomisering.Brannvernogbedreforholdforbetjeningenerogsåstikkordpådettekniskeområdetfraseineretid,medkravomomfattendeHMS-systemeritaktmedstrengereretningslinjerfradetoffentlige.I2001bleetstortbyggeprosjektpåStorerikvollensluttført.”Nye”Jøldalshyttastoferdigi2004/05,medutvidelseavhovedhyttaogrehabiliteringaveldredeleravhytte-anlegget.Iårsberetningenfor2005blearbeidenepåJøldalshyttabetegnetsom”detstørstebyggeprosjektetiTTgjennomtidene”.

EXPEdITIonnorgE På TvErs langs 63º nord

7 dager - 120 km


ViongenblenedlagtsomTT-kvartervedårsskiftet2006/07etteratdetikkevarkommetistandnoennydriftsavtalemedeierenavstedet.PlaneromettilbyggpådetnyekvarteretHelgetunsetranordiTrollheimenblelagtpåis,selvommåletfortsatteråskapeentilgjengeligforbindelsemellomRindalenogTrollheimshytta.DessutenlevdetankenomåetablereethyttetilbudiRørosområdet,entenpåegenhåndellerietsamarbeidmedandre.MåletvaråfåistandensammenbindingavruterogtrafikkiSylanogFemunds-marka.DennyeNauståbuvarogsåetviktigpunktiutviklingenavTTsnett,darutamellomKårvatnogTrollheimshyttaerilengstelaget.SøknadombyggingbleleverttilVernemyndighetensommeren2011.Denneselvbetjeningshyttavilerstattedengamlesikringsbua,Nøstebu,fra1967.SamtidigbledetplanlagteihyttemellomStorerikvollenogNedals-hytta,ogdetjobbesmeddetgjennometomfattendesamarbeids-prosjektiSylanpåbeggesideravgrensen,ogmedmangebådeoffentligeogprivateaktørerinvolvert.Storbyggeaktivitetkrevermyeeksternarbeidskraft,menengoddelutføresstadigsomdugnadiTrondhjemsTuristforening.I2009f.eks.deltoktilsammen971personerinærmere12000dugnadstimer.Dettevar3000timermerennåretfør,såtendensenerstørrefrivilligarbeidsinnsats.

Torgeir Gunsleiksrud, prosjektansvarlig fra TTs administrasjon, inspiserer utvidelsen av Jøldalshytta vinteren 2005.


Nyetiltak

FrasentraltholdiDNTbledetoppfordrettilstørresatsningpåbarnogunge.TTvaralleredegodtigangmedsliktilretteleggingogfortsattearbeidetmedBarnasTurlag.LokalforeningerbleopprettetiMelhus,OppdalogSurnadali2002.SeinerekomÅfjordtili2009,ogMalvikogKlæbui2010,ogennymedarbeiderforbarnogungebleansattpåTT-kontoreti2010.BarnasTurlagvarframtil2000ettilbudforbarnopptil14år,mensaldersgrensensidener12år,medtilhørendebarnekontingent.EtsamarbeidmedBarnasNaturverdeniRennebukomigangfra2001.TresælehusiRamsfjelletbleinn-lemmetsomubetjenteturisthyttermedmerkedeturstiermellom.Detbleskrevetkvartersavtalemed10årslengde.Vedinngangentil2000-tallethaddeTTdisseavdelingene:Møte-ogarrangementskomiteen,Natuvernkomiteen,PR-komiteen,Årbokkomiteen,Rute-ogkartkomiteen,Turkomiten,Ungdoms-gruppa,FjellsportgruppaogVeteranan,somhaddefåttstorvekstiåreneetterstarteni1998.NærmiljøetfikkstørreplassiTTsarbeidutover2000-tallet.Forånåmåletomåfåmedflestmuligutpåtur,vardetviktigåtenketilretteleggingfraderfolkbor.Turkomiteenrepresenterernoenavdeeldstetradisjoneneiforeningenogharvistevnetilågånyeveier,bl.a.medårligeutenlandsturer,samtidigsomdeenklenærtureneikkeerglemt.TurprogrammetiTTblemeromfattendeårforåridenneperioden.MedlemmenekunnemeldesegpåturertilfjelleldoradoersomDolomittene,ZermattogChamonix,menogsåblimedpåkorteogenklevandringerinærområdet,f.eks.langsIlabekkenogHumlaellertiletgammeltog”glemt”TT-områdesomVassfjellet.Tematurermednatur-ogkulturhistoriskinformasjonfikkstørreplasspåprogram-met.Detsammegjordesykkelturer–bådekorteoglettvinteognoelengre,somstrekningenOppdal–Røros.IsamarbeidmedTrondhjemsSkiklubogSør-Trøndelagmosjons-ogbedriftsidrettskretsble”TilTopps”-programmetoppretteti2002.TopperiTrondheimsområdetblevalgtutoginnlemmetiettur-programmedformålåfåflereutpåtur,oginspirerefolktilåvelgenyeturmålogmindrekjentterreng.Oppleggetvistesegåblienstorsuksess.Etstortantallturgåerestartetå”samlepå”toppeneidetoppsatteprogrammet,slikat”TilTopps”kunnefortsettesometårligturtilbud,medstadignyetopperpåprogrammet.Etlignende,bredtanlagttiltakvarskoleprosjektet”Opptur”,som


starteti2006.Dettevaretturoppleggfor8.klassingeriTrondheim,etterei11kilometermerketløypeiBymarka.Ogsådettevarettiltaksombleførtvidereidenesteårene.Initiativtilenkollektivsøndagsturbletattvåren2011.Topp7-turenoversjutopperiBymarkableensuksessmed1652deltakereenfinsøndagsistimai.DesjuutvalgtetoppenevarVåttakammen,Geitfjellet,Tikneppen,LilleGråkallen,Henriksåsen,GråkallenogStorheia,ogbådevelbrukteogmergjengroddestierbletattibruk.Tildensistekategorienhørerdenover100årgamleTT-stienmellomGrønliaogStorheia,somdennedagenigjenbletråkketgodtsynligiterrenget.Bådedettenyetiltaketogdeetablerteturoppleggene”TilTopps””ermarkedsførtpåenaktivmåte,ilikhetmedTTsturprogram,gjennomnyebrosjyrer,kalendereetc.Formidlingsarbeidetblestyrketpåfleremåter,medvideresatsingpåforeningensinternettsidett.no,gjen-nometannonsesamarbeidmedAdresseavisen,øktsynlighetimedia,egetannonsebilagsomblegikkutmedAdresseavisenogtilalleDNT-medlemmersomileggi“FjellogVidde”ogmedansettelsenavAsgeirVågsomgrafiskformgiveriadministrasjonenogfastredaktøravårbokafra2007.Denårligehovedutgivelsenblevidereutviklettiletomfangsriktogmoderneprodukt,derdetikkeminstblelagtvektpåinformasjonomturmuligheterbådeinærområderogifjelletsamtTTstilbudog

I 2011 ble den første Topp7-turen mellom sju utvalgte topper i Bymarka arrangert.Bildet er fra Storheia.Foto: Asgeir Våg


virksomhet.Eteksperimentmedåleggeutårbokatilavhentingformedlemmene,bleprøvduti2007avøkonomiskeårsaker.Detbleingensuksess,ogforeningengikkraskttilbaketildentidligerepraksismedutsendingipostentilhvertenkeltmedlem.Eldreår-bøkerbledigitalisertoglagtutpåforeningensinternettsidefra2009.Fra2010bledetvedtattågjøreårbokamertilgjengeligforflereennmedlemmene.Detvilblilagtvektpåålagebøkersomtrefferbredt,somkangisalgspotensialutovermedlemskretsen,ogsomkangenererenyesamarbeidsformermedforeksempelkommuner,næringslivellerlokalmiljø.”Utimarka”bledenførstebokaetterdennemodellen,Denførtetiletmersalgpåca.3000bøkerdenførstehøsten.Braforøkonomienibokprosjektene,menogsåenfinanledningtilåsynliggjøreforeningensvirksomhetogsprekunnskapomturmuligheteriTrondheimsområdet.EngasjementetinærområdetavTrondheimgjordesnartspørsmåletomforeningenskulleskaffesegeihytteelleretfasttilholdsstedimarkaaktuelt.DetteførtetilatforeningenkominnsomansvarligfordriftenavRønningeni2005etterenframleieavtalemedkom-munenfra19.maidetteåret.DengamlegårdeniLeinstrandmarkavaretterenlangperiodesomtur-ogferiestedforTrondheimkretsavNorskPostforbund,overtattavkommuneni1970.Driftenvar

I 2005 overtok TT drifta av det tradisjons-rike serveringsstedet Rønningen gård i Leinstrandmarka.Foto: Jonny Remmereit


deretterimangeåroverlatttilenrestauratør/vertinne,somdrevstedetforegenregning.TTmeldtesininteressedakommunenvaruteetternydriverpåRønningenogsåhermulighetentilåfremmeturlivetpåennyoggodmåte.Måletvaråfåfleremenneskerutpåtur,ogdavardetetterstyretsmeningviktigåbegynneidetsmå,meddekorteoglettoverkommeligeturene.EtableringenpåRønningenskjeddeiFriluftslivetsår2005,ogpublikumkunneønskesvelkommenfra7.september.RønningenhargittinspirasjonoggledeformangetusenturgåereiTrondheimsområdet,ogstyretharvalgtåvidereføredriftenderselvomdetharværtkrevenderentøkonomiskåfådettil.InitiativtiletlokallagiRørosområdetvarbasertpåetlignendetankeomåfåfolkutpåturisittnæreterreng.DetvistesegimidlertidigjenvanskeligforTTåfåstødigfotfestepåRøros.ForeningenharstadigmarkertsintilknytningtilBergstaden,bl.a.vedåarrangerelandsmøtetiDNTderi2004ogmedarbeidetforåfåbygdeihytteiområdet.IseinereåreretnyttsamarbeidmedFosenTurlagkommetigang.Synligeutslagavdetteerbl.a.FosenhalvøyasomtemaiTT-årbokafor2012ogdennevnteetableringenavetlokallagavBarnasTurlagiÅfjordi2009.I2011bleFosenTurlagtattoppsomegetlokallagunderTT.

Nyeogstadigstrengerekravtildriftogsikkerhetpåhyttenepåførteforeningenbetydeligekostnaderpå2000-tallet.OmbyggingavkjøkkenpåStorerikvollenogutvidelseavJøldalshyttaførtetilatoppspartkapitalrasktblebruktopp.Dettemedførteatstyretmenteatforeningenmåttebyggesegoppenegenkapitalforåhåndtereslikekostnaderogsåiframtida.Detåinngåsamarbeidsavtalermednæringslivetblesettpåsomenviktigsatsing.StyretmenteatTTsaktiviteterogverdierburdeværeetattraktivtsponsoratformangebedrifter.Konseptet“turpartneravtale”bleetablert,ogi2005henvendteforeningensegiførsteomgangtilAxelBruunSporthvormanalleredehaddeetgodtuformalisertsamarbeid.EtterhvertfikkmanogsåetablerttreårigeavtalermedAdresseavisen,TrønderEnergi,TyholtBil(OkkenhaugBil),SpareBank1SMNogSkipnesKommunikasjon.Avtalenefungereretterstyretsintensjonogbringerinnbetydeligesponsormidlerhvertår.Ikkebareerdetteennyinntektskildesomstyrkerforeningensøkonomiogmulighetertilåbedreforeningenstilbud,avtalenegirogsåTTmulighetertilåsynliggjøresinvirksomhetpåengodmåte.

TTs årbok for 2010,“Ut i marka”, ble også utgitt som salgsbok.


Naturvernarbeid

GjennomNaturvernkomiteenharTrondhjemsTuristforeningværtensynligogviktigsamfunnsaktør.Påegenhånd,ellerifellesskapmedandregjennomForumforNaturogFriluftsliv,harkomiteensluppettilmedsinesynspunktersomhøringsinstansienrekkesaker.Blantaktuelleprosjekterogengasjementfradetidligeårenepå2000-talleterSkarvanogRoltdalenNasjonalparksombleetablerti2004.HerharTTholdtfastpåatenesteatkomsttilområdetskalværeoverfjellet,ikkeoppdalen,somdetikkeertradisjonfor,ogforeningenharfåttplassietrådgivendeutvalgfornasjonalparken.Enviderevannkraftutbyggingharstadigværtpåtaleidentrønderskefjellheimen,ogislikespørsmålharTTvedNaturvernkomiteenbl.a.uttaltsegnegativtomenplanforutbyggingmellomFinnkoisjøenogEssandsjøen.IdeseinereåreneharforeningenværtenaktivdeltakeriutformingenavenverneplaniSylanlandskapsvernområde.Klimatrusselen,ogbehovetforfornybarenergi,harskaptennykonfliktmellomvernavnaturpådenenesiden,ogtilretteleggingforfornybarenergipådenandre.Tidligerestomiljøorganisasjonersamletomåholdeigjenpåutbyggingavkraftinaturen.Desisteårenehardeleravmiljøbevegelsenprioritertklimaframfornatur-vern.TTharværtaktivforåpekepådenegativekonsekvensenevedstorstiltutbyggingavvindkraftifjellet.

Sculzhytta ligger midt i hjertet av Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark som ble etablert i 2004. Foto: Jonny Remmereit


ITrondheims-områdetharTTværtmedimarkarådetforforvaltningavdenvedtattemarkaplanenikommunenogellersbl.a.tattklarstillingmotplaneromutbyggingavetalpinanleggmellomLilleGråkallenogKobberdammen.

Langtidsplaner

Etter2000erlangtidsplanleggingeniTTsattisystem,ogkonkretemålsettingerersattoppforfireåravgangen.Hvertårmålesresultateneoppmotdemålenesomersatt,ogdenneevalueringenblirtattinniårsberetningenoglagtframpåårsmøtet.Denførstedefinertelangtidsplanenidenneperiodenblekaltstrategiplanogomfattetårene2002-2005.Herbleklarelinjertrukketoppogflereavdetiltakenesomernevntovenfor,skissertogdefinert.Forperioden2006-2009bleennybetegnelsetattibruk:Veivalg,etbegrepsomogsåbrukesiDNTsplanleggingsentralt.EtnyttVeivalgsdokument,forperioden2010-2013,bleutformetavTTsarbeidsuvalgi2009ogfikkenstemmigtilslutningpåårsmøteti2009.UnderenoverordnetvisjonfraDNTom”Naturopplevelserforlivet”harTTdefinertsinegenhovedmålsettingveddriftenisittområde:”TTskalfåfleremenneskerutpåtur.”Slikfortsetterforeningensinvirksomhetidetdenpasserer125-årsmerketogleggeriveipåennyetappeavDenlangeturen.

Lillian Fjerdingen.Styreleder i TT2010-.

TTs styre i jubileums-året 2012: Fra venstre Are Løset, Kari Mathisen Bjerkev, Morten Wedege, Lillian Fjerdingen (leder), Erik Einum, Vigdis Heimly (nestleder) og Trond Setsaas. Styremedlem Kari Hallan var ikke tilstede da bildet ble tatt.Foto: Jonny Remmereit


Kilder

utrykte kilder

TrondhjemsTuristforeningsarkivUnder arbeidet med jubileumsboka ble foreningens historiske arkiv samlet og ordnet. Arkivet, som er spesielt godt bevart fra perioden 1887 til ca. 1920, har vært den viktigste kilden til jubileumsberetningen. Materialet består i hovedsak av innkomne brev, brevkonsepter, regnskap og regnskapsbilag, styre- og møteprotokoller, hyttebøker, brosjyrer, program etc. Etter at arbeidet var avsluttet, ble arkivet avlevert til Statsarkivet i Trondheim.Arkivmateriale fra nyere tid ved TT-kontoret i Sandgata er også benyttet.

AxelSommerfeltsprivatarkiv,UniversitetsbiblioteketiTrondheim,Spesialsamlingene,Gunnerusbiblioteket.

trykte kilder

DenNorskeTuristforening,årbøker1868-.TrondhjemsTuristforening,årsberetninger/årbøker1889-.Brox,KarlH.:På tur i Bymarka,2011.Brox,KarlH.:Fjellets arvesølv,2005(TT-årbok2005).Brox,KarlH.ogPeterHanneberg:Sylene: norsk-svensk fjellområde,1988.Brox,KarlH.,JørnBøhmerOlsenogRolfSørensen:Trollheimen,1983.Bugge,Astrid:Touristinder og andre sportspiker,1961.Børsting,Trond:Toppturer i Trollheimen,2011.Christiansen,Per:Ut på ski. Sør-Trøndelag Skikrets 100 år,2004.Christiansen,Per,JørnSandnesogOle-JohanSætre:Bymarka. Fra takmark til byens grønne lunge,2007.Eriksson,Rolf:Blåhammarstugans dramatiske händelser,2009Folden,Harald:Til fjells i fortidens fotefar,1992.Folden,Harald:Trollheimen I-III,1997-99.Haarstad,Kjell:Selbu i fortid og nåtid,1972.Juell,F.O.:En gammel Jægers Meddelelser,1875.KristiansundogNordmøreTuristforening,div.årbøker.


Kvaal,StigogAstridWale:En spenningshistorie. Trondheim Energiverk gjennom et århundre,2000.Løken,Haakon:Urolige tider. Billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875-1881,1923.Myhre,Gaute(red.):Bymarka, Trondheims storstue i tekst og bilder,1981Myhre,Gaute:Tidsbilder fra Bymarka, 2004.Myhre,Gaute:Skisport i 100 år. Trondhjems Skiklub 1884-1984,1984.Nerbu,Sigrid:Trollheimshytta og bygdefolket,2009.Rolseth,P.O.:Kvernfjellet,1947.Rø,GisleE.(red.):Selbu og Tydal. Geologi, gruvedrift og kulturminner,2001.Sandnes,Jørn(red.):På trønderski,1988.Scarlett,F.:Turistlandet Norge I-II,1921-22.Schulz,Carl:Reisehaandbog for Trondhjem og Omegn,1889Schulz,Carl:Paa fjeld og i skog i Trøndelagen før og nu.ITrondhjemsTuristforeningsårbok1927.Sommerfelt,Axel:Reisehaandbog over Orkedalen, Opdal, Troldheimen,1911.Sommerfelt,Axel:Guldalen, Røros, Selbu-Tydal, Sylene,1916.Sommerfelt,AxelogCarlGundersen:U.C.D. 1883-1908,1908.Storlidalen – en reise i natur og tid,1999.(UtgittavTrollheimenFerieBA.)Stabell,Nic.:Trollheimen og Sylene,1947.Strand,Jon:40 turer i Oppdal,2003.Strand,Jon:44 nye turer i Oppdal, Rennebu, Dovre og Surnadal,2005.Tretvik,AudMikkelsen:Ålen og ålbyggen. Bygdebok for Ålen,1989.Tøsse,Sigvart: Bygdebok for Tydal,1987-94.

BilderTrondhjemsTuristforeningsarkiv.UniversitetsbiblioteketiTrondheim,Billedsamlingen,s.8og41.Some sketchbookleaves by W. H. Singer Jr., Frans Buffa & Sons,Aamsterdam,s.143.

Per Christiansen - Store & Retrieve Data Anywhere · 2 Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012...

Documents

Transcript of Per Christiansen - Store & Retrieve Data Anywhere · 2 Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012...