På nett med fremtiden; Tanja Storsul. programstyreleder for VERDIKT og professor ved UiO

17
Da VERDIKT starta i 2005 var: Facebook fortsatt et internt nettverk for noen Harvard-studenter Smarttelefonen var ikke særlig smart (husker dere stavemåten T9?) Ingen hadde nettbrett. Men - det var store forventninger til framtida og betydninga av IKT – og VERDIKT var NFRs svar. Som et stort program skulle VERDIKT integrere: - Virkemidler på tvers av sektorer – fra grunnforskning til innovasjonsprosjekter. - Prosjekter på tvers av fag – fra teknologitunge fag til samfunnsfag og humaniora VERDIKT skulle være én sterk motor i et område i sterk endring. Det fantes andre motorer også – og VERDIKT har forvalta omtrent 20-25% av NFRs innsats på IKT-feltet – men VERDIKT var altså det store samla grepet NFR tok. Jeg skal si noe om er hvordan VERDIKT har bidratt til norsk forskning, norsk næringsliv og norsk offentlig sektor. 1

Transcript of På nett med fremtiden; Tanja Storsul. programstyreleder for VERDIKT og professor ved UiO

Da VERDIKT starta i 2005 var:• Facebook fortsatt et internt nettverk for noen Harvard-studenter• Smarttelefonen var ikke særlig smart (husker dere stavemåten T9?)• Ingen hadde nettbrett.

Men - det var store forventninger til framtida og betydninga av IKT – og VERDIKT varNFRs svar.

Som et stort program skulle VERDIKT integrere:- Virkemidler på tvers av sektorer – fra grunnforskning til innovasjonsprosjekter.- Prosjekter på tvers av fag – fra teknologitunge fag til samfunnsfag og humaniora

VERDIKT skulle være én sterk motor i et område i sterk endring. Det fantes andremotorer også – og VERDIKT har forvalta omtrent 20-25% av NFRs innsats på IKT-feltet– men VERDIKT var altså det store samla grepet NFR tok.

Jeg skal si noe om er hvordan VERDIKT har bidratt til norsk forskning, norsk næringslivog norsk offentlig sektor.

1

VERDIKT har delt ut til sammen en og en kvart milliard kroner.

De sterke bidragsyterne har vært Næringsdepartementet ogSamferdselsdepartementet. Men Kunnskapsdepartementet har også bidratt mye, ogFornyingsdepartementet (kommunal- og moderniseringsdepartementet) kom inn desiste årene.

VERDIKTs portefølje er imidlertid ennå mer verdifull. Hvis vi legger til ca 600 mill somnæringslivet har lagt inn som egenandel i prosjektene nærmer vi oss investeringer på1,9 milliarder.

Hva har så disse pengene blitt brukt til? Jeg skal først gi dere noen skjematiskeoversikter – og så noen eksempler.

2

VERDIKT har hatt fire fagsøyler. Disse har vært stabile gjennom hele perioden og er- Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi- Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur- Sikkerhet, personvern og sårbarhet- Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter.

Men IKT-landskapet har endra seg mye i løpet av perioden, og 2014 er ganskeannerledes enn det var i 2005.

For VERDIKT har det derfor vært viktig å tenke nytt og ta strategiske grep underveisfor å på best mulig måte. I 2010 ble derfor fremtidens internett valgt som tematisksatsingsområde, med vekt på sosiale nettverk, mobilt internett og tingenes internett.Dette avløste de fire temaene frem til da: sømløse infrastrukturer, multimodalesystemer og rike medier, digitale omgivelser, og kommuniserende organisasjoner.

3

Ser vi hvordan prosjektene har fordelt seg på temaene i den siste fasen ser vi atsosiale nettverk blitt det klart største forskningsområdet.

Temaets samfunnsrelevans favner bredt og har bidratt til forskningsresultater innenalt fra demokratisering og læring til velferd og samhandling i offentlig sektor.

Sammen med mobilt internett og tingenes internett representerer dette et sterktsatsingsområde for IKT-feltet også internasjonalt det siste tiåret.

4

Faglig sett har det også vært en utvikling mellom fagsøylene.

En økende andel av budsjettet har gått til fagsøylen «Samfunnsmessige, økonomiskeog kulturelle utfordringer og muligheter»- det er her samfunnsfag og humaniorafinnes.

I tråd med hele samfunnstrenden har VERDIKTs investering dreid mot stadig mersamfunnsnær tematikk.

Men – dette er fortsatt en liten andel av budsjettet – i toppårene lå årlig budsjett påca. 160 mill kroner – så vi ligger fortsatt på under 20%.

Noe om kontrovers?

5

I tråd med målsettinga for programmet har VERDIKT hatt en sammensetting avForskerprosjekter, Innovasjonsprosjekter og kompetanseprosjekter.

Samtidig har VERDIKT forsøkt å være innovative på støtteformer.

Fire av de 59 forskerprosjektene er storIKT-prosjekter – store forskerprosjekter der vikrevde samarbeid med næringslivet.

Vi har også støtta ressursnettverk – disse har typisk vært mellom forskere ognæringsliv og/eller offentlig sektor. De har bidratt til å skape arenaer for utveksling averfaringer og utvikling av konstellasjoner som vi ellers ikke ville hatt.

Et viktig moment å merke seg fra evalueringa av verdikt er at det ikke er en klarsammenheng mellom støtteform og resultater. Det har kommet mye innovasjon ut avforskerprosjektene og mye forskning ut av innovasjonsprosjektene.

6

Norsk IKT-forskning har fått et kvalitetsløft i VERDIKTs tiårsperiode.

Totalt har VERDIKT utdannet 147 doktorgradsstipendiater og 79 postdoktorer – defleste menn.

I takt med kvalifiseringsstipender har antall vitenskapelige publiseringer har økt ogflere miljøer er nå helt i front internasjonalt.

De seinere årene har det blitt færre doktorgradsstillinger – samtidig sometterspørselen er høy. Det er derfor viktig at ei ny satsing kommer i gang raskt.

7

Evalueringa av VERDIKT ble gjennomført i fjor.

Den går grundig gjennom publiseringer og kandidater. Den la særlig vekt på omVERDIKT har lykkes med sitt mål om å frambringe IKT-kompetanse og verdiskaping iverdensklasse.

Rapporten slår blant annet fast at:• VERDIKT har delvis lykkes i å bygge IKT-kompetanse i verdensklasse• VERDIKT har lagt stor vekt på kvalitet innen et bredt spekter av områder, men i

mindre grad konsentrert innsatsen om spesifikke tema eller samfunnsutfordringer

8

Noe av motivasjonen med VERDIKT har vært å forene ulike typer prosjekter, ulikeaktører og ulike fag i en felles innsats i et felles program.

Noe av dette har lyktes godt.

Vi har fått til en interaksjon mellom forskning og innovasjon i den grad atprosjektenes resultater går på tvers av støtteform – innovasjonsprosjekt ellerforskerprosjekt.

Forskere og næringsliv – og offentlig sektor – har samarbeida.

Og vi har tilrettelagt for tverrfaglig forskning – mellom teknologifag, samfunnsfag oghumaniora, medisinske fag osv.

Da vi starta med dette var det banebrytende. Nå kommer EU etter. Denne typertilnærminger er nettopp det som nå EU går for gjennom H2020. Norske miljøer børderfor være godt rusta til prosjekter i H2020.

9

Jeg vil gjerne avslutte med noen eksempler som viser noe av det VERDIKT har lyktesmed – nettopp med utgangspunkt i samarbeid på tvers av sektor, på tvers av fag, påtvers av type virkemidler.

10

Dette er et annet helseprosjekt der de bygger et informasjonssystem for helsedatabasert på mobilen som verktøy.

Systemet er prisbelønt og er innført i over 30 utviklingsland

For noen uker sia ble forskerne i prosjektet kontakta av Liberiske myndigheter som baom hjelp til å få kontroll over ebola-utbruddet.

11

En femtedel av prosjektene er relatert til helse

I prosjektet dette bildet er fra er puter, tepper og andre myke ting utstyrt medsensorer, prosjektorer, lys, mikrofoner, høyttalere og programvare og blittmusikkinstrumenter

Disse brukes i samspill med barn med omfattende funksjonsnedsettinger – slik atbarna er med på å skape musikk.

Dette reduserer isolasjon og passivitet og har klare helseeffekter.

12

Et stadig mer aktuelt tema at vi gir fra oss stadig mer informasjon om oss selv. Om vileser nyheter eller handler på nett lagres det data om oss.

Et prosjekt utvikler en ny metode for risikoanalyse ved å ta for seg de menneskeligesider av risiko. Ved å modellere dataflyt kan risiko minimeres.

13

Digital teknologi gir også muligheter for nye uttrykksformer og sjangre.

Dette bildet er fra et prosjekt som viser fram usynlig infrastruktur. Bylivet er prega avstore digitale infrastrukturer som vi tar for gitt – men vi ser dem ikke. I detteprosjektet er infrastrukturen visualisert. Dette bildet er henta fra en video de har lagahvor de visualiserer wifi i Oslo.

Et mål er å berike forståelsen for hva det betyr å leve og bevege seg i en by i dag.

14

--- og --- vi får mange flere eksempler seinere i dag.

VERDIKT har gitt resultater i seg selv – og VERDIKT har gitt norsk forsknings oginnovasjonsmiljøer et godt utgangspunkt for videre arbeid – både i EU og nasjonalt.

Det er lagt et godt utgangspunkt.

Det gjelder å ikke miste momentum. Vi må få i gang flere phd-kandidater – komme igang med nye gode prosjekter.

For - på samme måten forventningene var store i 2005, så har ikke forventningeneblitt mindre selv om vi har fått økt kunnskap.• Det er nær sagt umulig å se for seg et samfunnsområde hvor IKT ikke er eller vil bli

sentralt.• IKT-næringen er Norges nest største næring målt i omsetning og dermed svært

viktig for verdiskapingen.Nasjonal IKT-kompetanse er derfor av avgjørende betydning for Norge i uoverskueligfremtid.

15

Det er derfor veldig bra at det kommer ei ny satsing! Den ser vi fram til.

16

Det er derfor veldig bra at det kommer ei ny satsing! Den ser vi fram til.

17