Hattfjelldal

Hemnes

Rana

Nesna

Lurøy

Rødøy

Træna

På høsting– ordførerne viser vei

Ordførerne i Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Rødøy og Trænahar høsten 2012 deltatt på høstingsturer sammen med barn i en barnehage iegen kommune. Journalist Anette Fredriksen i Rana Blad deltok på tureneog produserte ukentlige artikler i Rana Blad. Alt som ble høstet ble levert tilkjøkkensjef Svein Jæger Hansen. Som avslutning møttes alle til et festmåltidpå Meyergården Hotell. Denne trykksaken samler alle historiene. Måletmed trykksaken er på vise de mulighetene som finnes i regionen for høstingog inspirere til egen høsting. Her vi bor midt i matfatet kan alle som ønskerdet høste av det naturen gir. Det meste er gratis og alderen er ingen hindring.

Polarsirkelen friluftsråd vil takke alle som har bidratt for å få dette realisert.Takk til alle de 7 ordførerne, Meyergården Hotell, Rana Blad og AnetteFredriksen.

En stor takk til barnehagene som deltok:Barnehagen Tappert forsøk, Træna kommuneJektvik barnehage, Rødøy kommuneLurøy/Onøy barnehage, Lurøy kommuneNesna Barnehage, Nesna kommuneKirkebakken Kulturbarnehage, Rana kommuneBleikvassli barnehage, Hemnes kommuneHattfjelldal barnehage, Hattfjelldal kommune.

Nesna november 2012

Knut BerntsenDaglig leder

Rana Friluftsråd

På høsting – ordførerne viser vei

Barn i dagens Norge får mye, altfor mye. Det verste vi gjør mot våre barn idag er å redusere dem til konsumenter. Da fratar vi barna det aller viktigstei menneskeverdet; gleden over å yte til fellesskapets beste. I dag flyter vi imateriell velstand. Da er det særlig viktig at vi er bevisst denne utford-ringen. Det er så lett bare å gå i butikken og kjøpe alt hva hjertet begjærer– og gjerne litt til. Det er så lett bare å servere ferdigmat.

Å høste er en motvekt til ensidig konsum. Å høste i vår mangfoldige, kontrastrike natur er å legge til rette for livsglede og sunn livsstil. Å plukkebær, å fiske, å ta opp sjøldyrka grønnsaker for så å konservere og tilberedemåltider i fellesskap, for så igjen å spise i fellesskap, er å legge til rette for åoppleve sammenhenger mellom det vi lever av, det vi lever i og det vi leverfor. Defragmentering heter det på dataspråket. Høsting er en metode til åforebygge mot en fragmentert oppfatning av virkeligheten, et virkemiddelmot fremmedgjøring av naturen.

Å leite opp matressurser ute innebærer ofte både fysisk aktivitet og natur-opplevelse, begge deler overordna viktig i et folkehelseperspektiv. Å delta iforedling av matressurser er å yte til fellesskapets beste. Femåringer som selvlager fiskefarse er matprodusenter som har det godt. De tilegner seg kunnskap og ferdigheter på en praktisk, meningsfull måte mens deproduserer. I dagens Norge trenger vi faktisk mer barnearbeid. Selv å veieopp filet fra selvfanga fisk, måle opp mel og melk, knuse egg og ha i salt ogpepper er en utfordrende læreprosess der meningen er åpenbar. Å spise nystekte fiskekaker og motta anerkjennelse for vel utført jobb er dobbelnytelse. Ytelse og nytelse må gå hånd i hånd. Det gir livet mening, i allelivets faser.

Trond LogeDaglig lederSalten Friluftsråd

Forord

Ja vi høster dette landet!

Trond Loge har vært daglig leder av Salten friluftsråd i en årrekke. Han er en lidenskapelig høsterbåde til vanns og til fjells. Her smiler han etter kveitefangst på 19 kg. Sammen med ham ersvigermora Målfrid på 87 år som ikke er mindre glad for fangsten.

Etter høsting må råstoffet foredles og tilberedes. Kjøkkensjef Svein JægerHansen ved Meyergården Hotell har over år bidratt til å sette fokus pålokale råstoffer. Hans utrettelige arbeid har inspirert mange til egen høsting,til bruk av kortreist mat og til kokkekunst. Hans pågangsmot og kreativitethar satt spor og mange har oppdaget hvor viktig og sentral Svein JægerHansen har vært og er for regionen. I vårt prosjekt På høsting - Ordførerne viser vei, var det derfor helt naturlig å kontakte ham for samarbeid. Umiddelbart var han i gang med å gjøre dette til et minneriktprosjekt og en opplevelse for alle involverte. Resultatet av hans arbeid kandere lese sist i dette heftet.

Årets Rana-ambassadør 2012Svein Jæger Hansen ble i 2012 tildelt prisen Årets Rana-ambassadør avRana Næringsforening. Prisen går til en person som i flere år har utmerketseg innenfor sitt fagområde.

Juryen begrunnet sin tildeling slik:Gjennom sitt arbeid har Svein Jæger Hansen bidratt til å gjøre Rana ogHelgeland kjent langt utenfor regionens grenser. Juryen er av den opp-fatning at han også har vært en viktig årsak til at andre bedrifter i distriktet,har blitt løftet frem og høstet anerkjennelse for sine produkter.Svein Jæger Hansen har gitt ut kokeboken Polarsirkelmat og Polarsirkelvin.

Årets prisvinner er en allsidig person, men der kjærligheten til faget han ut-øver og til lokale råvarer,utgjør en rød tråd i hele hans arbeid. Han har i flere år gitt båderanværinger og tilreisende matopplevelser i mesterklasse.

I 2012 har Svein Jæger Hansen:� Kommet ut med Helgelandsbrødet som deler ut penger til barn og ungdom på Helgeland.

� Laget egen Jæger Hansen`s Villmarkskaffe fra Handelsstedet på Forvik� Januar laget lokalmat fra kokeboken til NHO toppene i Oslo.� Fikk i februar, 7 hele sider med oppskrifter i Norges største Mat og Vin Magasin Maison med tørrfisk

� April Marche i Italia og ble Æresmedlem i det Italienske tørrfisklauget.� Ble Årets reinsdyr Ambasadør i juli.� Laget lokalmat på Oljemessen i Stavanger med Arktisk Meny i august.� Fikk i september, 7 hele sider med oppskrifter i Norges største Mat og Vin Magasin Maison med krabbe fra Kvarøy

� Oktober fikk Jæger Hansen fremsiden av Horeca Magasinet og 3 hele sider med omtale av seg jobben som har blitt gjort gjennom mange år.

Svein Jæger Hansen inspirerer en hel region til høsting, foredling ogkokkekunst og bidrar til at høstingstradisjonene opprettholdes.

Svein Jæger Hansen - en ambassadør for kortreist mat

Ordfører Olav TerjeHoff i Rødøy kommune fikk nyevenner da han plukketkantareller og blåbærsammen med barna fraJektvik barnehage.

Solen skinte i Rødøy kommune daHoff og ungene gjorde seg klare forårets høsting. Leder i Jektvik barnehage, Ann Karin

Arntsen hadde laget mat på bålet og sattopp lavvoen i tilfelle det skulle bli regn. Etter et bedre måltid kunne ungene

med ny forsyning energi i begge beina,klatre oppover fjellsiden i jakt etterkantarellsoppen som også blir kalt«skogens gull».

Bursdagsprinsesse – Jeg har bursdag i dag, sier KristineTelnes (5). Hun har fått en stor, rosa krone på

hodet og er dagens prinsesse i blåbær-skogen. Jektvik barnehage og ordføreren har

invitert til høsting i Kista som ligger påen avstikker fra riksvei 17 etter at manhar ankommet Jektvik havn. Kista er en idyllisk havn som er om-

ringet av fjell, bratt skog og et flott

fiskevann. På oversiden ser man toppenav Blokktinden. – Nå må alle ta på seg denne lappen

slik at vi ser hvordan en kantarell ser ut,og hvordan en blåbær ser ut, sierArntsen og gir alle en lapp hengenderundt halsen. Det går ikke lang tid før ungene

finner blåbærene. De legger litt ikoppen og litt i munnen.

Fant gullet– Ja se her ja, sier Hoff og legger segned på alle fire. Han har funnet skogens gull under

bladene på blåbærlyngen, og de andrebarna kommer løpende til mens deroper at de har funnet kantarellsoppen. – Jeg har funnet den, roper Lilja

Telnes (4). Hun har etter hvert blitt likeblå som blåbærene selv. – Jeg pleier å skjære av stilken, sier

Hoff og børster jorda av kantarellenefør han legger dem ned i kurven. – Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror

det kan være lurt å ikke dra med segrota. På den måten kommerkantarellene tilbake også neste år, sierHoff.

Blåbærdessert på toppenNaturen er et ynglested for småbarn ogvoksne. Spesielt på en seinsommerdag isola. – Nå kan vi ta en liten dessertpause

og feire Kristines bursdag, sier Arntsen.

Ungene synger bursdagssangen, ogKristine får dessert først. Arntsen har laget en deilig

blåbærdessert som satte de småmunnene i vann. Ostekrem, rørteblåbær og havrekjeks gjorde turen oppvel verdt.

Charlotte Urskog (3) mater ord-føreren med rødgrønne tyttebær. Selvsynes hun at de var for sure for å spise. – Jeg synes ungene har vært utrolig

flinke til å gå, sier Hoff. – Det er turen som er det store. Hvor

mange kantareller eller blåbær som

Etter høstingen fikk ungene en velfortjent hvil og blåbærdessert. F.v. Charlotte Urskog, Sondre Telnes, Kristine

Sanketskogens gull

Kantareller har masse smak og kraftig oransje farge. De har en deilig aromatisk luktog brukes ofte i viltretter. De trekker til seg vann og bør derfor ikke vaskes, menbørstes rein. Den beste soppen har en gyllen farge, en glatt og tørr hatt, og en fastkonsistens.

Den bør oppbevares mørkt, luftig og kjølig.

Blåbær er snaddermat. Den har en deilig smak og er proppfull av antioksidanter.Plukk bærene med sterkest farge, de er nemlig sunnest. Blåbær oppbevares best ikjøleskap ved 2–4 ºC.

ender i koppen er ikke så viktig, sierArntsen.

Mye mer– Det var veldig trivelig å bli invitertmed på en slik tur. Det har vært bådehyggelig og avslappende. Vi fant blåbær

og kantareller, så vi er godt fornøydmed dagens fangst, sier Hoff ogpresiserer at det fremdeles er mye merå hente for de som ønsker.

� � �

Ordfører Olav Terje Hoff liker å gå i fjellet og bruker gjerne litt avfritiden sin på å lete etter kantareller. – Kantarellene kan være vanskelige å se, det er derfor viktig å ha

øynene med seg. Man må ta det med ro og ikke ha det travelt. Jegpleier å skjære av stilken for å ikke dra med meg roten. I tillegg blir detmye mindre arbeid når jeg kommer hjem og skal børste soppen rein.

Ordførerens tips

Telnes, Hedda Abelsen, Linus Arntsen, Lilja Telnes og Mattis Bakkeland-Meløysund.

Ordfører Olav Terje Hoff måtte etter hvert tørke blåbærfingrene til Charlotte Urskog.

Kantareller og blåbær

Ordfører i Rana, Kai Henriksen, og unger fraKirkebakken Kultur-barnehage oppsøkteSvartiskongens land dade skulle høste kongs-gress.

Ungene fra Kirkebakken Kultur-barnehage ventet spente i bussen føravgang. De hadde fått litt informasjonfør turen, men de visste ikke hvakongsgress var, foruten at det luktet littpizza. Styrer Mette Røbergeng fortalte på

forhånd om langvasstrollet som bor iLangvatnet og om Svartiskongen KarlJohan Westermark, som også haddeplukket kongsgress. – Hjulene på bussen de går rundt og

rundt, sang ungene i kor da bussenkjørte ut fra barnehagen. Forventningene var store da ord-

føreren entret bussen. – Er du bussjåføren?, spør Jasper

Eng-Skogen (5). – Nei, jeg er ordføreren, svarer

Henriksen og legger til. – Det var da enda godt at de ikke

trodde jeg var langvasstrollet.

Deler lokalkunnskapen– I dag skal vi plukke kongsgress, sierguide og kjentmann Odd Gullvik somhar kongsgresset voksende vilt nestenrett utenfor døra. Han synes det er fint å dele kunn-

skapen sin med barna. – Hvorfor bruker du staver, spør

Anton Børli Mellingen (5). – Det er fordi eg e så skraill, svarer

Gullvik og legger i vei.Kongsgresset dukker plutselig opp

overalt. Ungene klatrer oppover

skrentene for å plukke store buntermed kongsgress, og den godeoreganolukten kjennes på lang vei. – Jeg pleier å si at jeg foretrekker

kjøttsuppe uten kjøtt framfor kjøtt-suppe uten kongsgress, sier Gullvik. Planten som bærer det latinske

navnet Origanum vulgære, kan bliopptil 50 centimeter høy. Den har ennoe greinete stengel med grønne, ovaleblad. På toppen bærer den mange smålilla klokkeformede blomster. – Æsj, det var litt sterkt, sier Petter

Sætran Øien (5) som var den første tilå smake på bladene.

Eget utstyr– Dette er en fantastisk dag å bli invitertmed på. Jeg har aldri plukket kongs-gress, så dette har jeg gledet meg til, sierHenriksen. Kongsgress krever sin dose lys og

varme, noe som tilsier at sommerensavling kunne ha vært bedre, men detgrodde allikevel godt i de bratteste bak-kene. – Dette er ikke for amatører, sier

Henriksen og hjelper ungene opp. Bertine Baumann (snart 5) plukker

to stengler og ser seg fornøyd med det. Thea Strømsnes Bjerkli (5) legger

blomsterblad på en maurtue for å pynteopp i maurenes hjem. Etter en liten hemmelighetsfull snakk

med kjentmann Gullvik, kommerHenriksen tilbake, med eget plukke-utstyr hengende fra beltereimen. – Skal jeg klippe bunten din?, spør

Henriksen. Han tar tak i bunten og klipper

endene litt på skrå for at urten seinereskal tørke bedre. – Så setter jeg bunten ned i denne

trakten og snurrer gummistrikkenrundt endene. Da er bunten klar til åhenges til tørk. Dette var lurt, sier Henriksen og nikker til Gullvik somfølger med at oppfinnelsen blir bruktpå riktig måte.

Frisk og unik smak– Jeg tror ranværinger er flinke til åhøste. Vi er litt hemmelighetsfulle omhvor vi finner råvarene, men det er endel av kulturen vår, sier Røbergeng.

Anton Børli Mellingen, Petter Sætran Øien, Kai Henriksen, Jasper Eng-Skogen, Mette Oddny Røbergeng, Langvatnet for å plukke kongsgress.

I kongens land

Jasper Eng-Skogen synes det var bedre å spisemarkjordbær enn kongsgress.

� Kongsgress er det lokale navnet på kung eller bergmynte. Dette er en urt som kommer tilbake år etter år og kan bli opptil 50 centimeter høy.

� Kongsgresset kan man plukke på Østlandet nord til Lom i Oppland, indre deler av Vestlandet og nord til Ofoten i Nordland.

� Den vokser ofte i bakker, på berg og i skogbryn på kalkrik jord.

� Planten brukes som urtekrydder og smaker oregano. Dette setter en deilig smak på matretter som pizza eller kjøttsuppe.

� Kongsgress kan brukes frisk eller tørket.

� Urten er ifølge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

� I gamle dager ble det sagt at kongsgresset kunne styrke og verne kvinner mot trollskap når de var spesielt utsatt for mørkets makter, som når de sto brud eller skulle føde.

Mitt beste høstingstips er faktisk å følge rådene til de som har gjortdette før. Det er alltid lurt å høre på erfarne folk. Jeg har aldri høstet kongsgress, men Odd Gullvik viste meg noe lurt.

Man henger en gammel trakt og en saks i en tråd fra beltet. Rundt tutenpå trakten legger snurrer man noen gummistrikk. Når man har plukketen bunt kongsgress klipper man stilkene på skrå og legger dem samletned i trakten. Deretter dytter man ned en gummistrikk. Når man da draropp bunten igjen så er den klar til å henges til tørk.

Ordførerens tips

Kongsgress

Hun har samlet sammen kongs-gresset og tatt med følget tilHammerneset hvor de skal besøkeSvartiskongens slott, som er Karl JohanWestermarks lille stue.Nærmeste nabo Hans Leiråmo, også

kalt Hansemann, ønsker at den kanbestå som et kulturminne.– Ungene i barnehagen har hatt ut-

stilling og solgt malerier. Pengene gir vitil «Karlstua» som et bidrag tilvedlikehold, sier Røbergeng.

Westermark pleide også å plukkekongsgress og solgte det for å tjenepenger. – Det er første gang at jeg plukker

kongsgress og jeg synes det har værtveldig gøy. Å plukke råvarene selv gjørmatlagingen artigere og gir en frisksmak som er helt unik. Dette harabsolutt vært en av de bedre dagene påjobb, sier Henriksen.

� � �

Thea Strømsnes Bjerkli, Vilja Sandvik-Mikalsen, Åshild Bjørnådal og Bertine Baumann møttes ved

Ordfører Kai Henriksen viserVilja Sandvik-Mikalsen hvordanman klipper kongs-gresset og festerendene med engummistrikk.

Det var en sprudlendegjeng som fant veien tilSørtjønna i Hattfjelldal kommune da ordførerAsgeir Almås og ungerfra Hattfjelldal barne-hage møttes til fisketur.

Ungene hadde gravet etter meitemarkkvelden før, og møtte med markboksog fiskestang i hånden mens de fortaltegamle fiskeskrøner til hverandre. – Eg heita Daniel og kjæresten min

heita Veronika, sier Daniel VatnanBråten (5) og rekker fram hånden.

2.200 fiskemuligheter– Håkon er litt større enn meg, men jeger gamlere. Og sterkere, sier SyverBråten Grøtnes (5). Han har bunnsolid lokalkunnskap og

kan fortelle hvem som bor i alle husenemellom barnehagen og Sørtjønna. Hanvet også hvem som har stor trampolinei hagen og navn på dyrene som harkalvet.– Eg har kjørt her sjitmange ganga,

sier Syver. Det råder ingen tvil om at ungene

har vært på fisketur tidligere. I Hattfjelldal kommune finnes over

2.200 fiskevann som ofte brukes avbåde hattfjelldalingene selv og turisterfra nabokommunene. Ungene var godt kledd, og det var

bra for høstdagen var iskald. Heldigvisvisste ordføreren råd og fikk full fres påbålet etter å ha dynket veden godt medtennvæske som han hadde liggende pålur i bagasjerommet. Ungene gravde i boksen etter den

største pappamarken og ga den videretil ordføreren som bisto med å fåmarken til å sitte fast på kroken.

På bryggen suste kroker ogmeitemark over hodene, og ungene ut-viste en imponerende tålmodighet dade ventet på at fisken skulle bite. Almås tok fiskestangen med seg og

gikk litt lenger bort fra bryggen. Etterkort tid begynte det å rykke i duppenog han kunne dra i land en flott ørret. – Se på den store fisken, sier Daniel

og tråkket plutselig litt for langt ut, ogstøvlene var litt for korte. – Oisann, sier Daniel da han blir

fisket opp av vannet av ordføreren.Styrer i barnehagen, Kari-JulieStærkær, henter tørt tøy fra baga-sjerommet og med rask rutine får hunvarme og tørre klær på. – Det er en menneskerett for alle

barn å trå over støvlene, sier leder iPolarsirkelen Friluftsråd, Knut Bern-tsen. – Trenden er nedadgående. Ung-

dommen er mindre opptatt av fiske,men kulturen i Hattfjelldal er sterk ogdet har alltid vært en kommune medmye fiske og jakt. Nå har ungdommenså mye annet de også skal bruke tidenpå, sier Almås og drar i land fisknummer to.

Mye fiske og jakt– Vinteren og isfiske står fremdelessterkt. Det er veldig populært og godttilrettelagt i kommunen med opp-merkede scooterløyper. Hattfjelldal Jaktog fiskelag har seks hytter i fjellene, ogde blir også godt besøkt, sier Almås. – Betyr det her at det er du som skal

få storfiskan?, spør Syver og legger ifraseg stangen for en liten stund. Emil Brennbakk (5) la fisken under

armen og slentret bort til brygga for åvise fram fangsten.

Ordføreren ordnet oppUngene fisket og kastet på duppene,men etter stund lokket skogen som bødpå nye opplevelser. –Vi er på skattejakt, hyler Daniel.

Fyringsmester Markus AndreRemmen (5) sørget for å holde liv ibålet ved å plukke tørre kvister iskogen. – Ungene liker å være ute i naturen.

Her har de stor plass å boltre seg på ogvi opplever ingen konflikter, sierbarnehageassistent Kari-Julie Stærkær. Temperaturstokken målte åtte

grader, men det var ingen som nevnte

kulden, vinden eller regnet, og det ertydelig at ungene fra Hattfjelldalbarnehage er vant til å være ute selv påkalde høstdager. Almås gjorde sitt for å holde ungenes

humør oppe. Egenhendig sørget hanfor fyr i bålet og fisk på land. Etterpå spikket han pølsepinner til

ungene og serverte kaffeost i kaffen tilde voksne da svartkjelen begynte å

Fiskelykke i Hattfjel

Ungene fra Hattfjelldal barnehage viser stolt frem fisken som ble dratt i land av ordfører Asgeir Almås. Fv. Sy Hanem (4).

Ørret er en populær fisk blant sportsfiskere. Den har vært viktig for norsk matkulturog friluftsliv gjennom århundrer. Fiskekjøttet blir ansett for å være festmat og til-beredes på en rekke måter. Den kan røykes, graves, rakes, saltes, spekes, kokes,stekes, grilles eller spises rå. Ørreten inneholder mye omega-3-fettsyrer og er rik påvitaminene A og D.

Røye ligner på ørret, men skjellene er fysisk mindre og finnene noe spissere og mermarkerte. Fargen er grønnbrun på ryggen og oransjerød i buken.

Røye er en arktisk fisk som trives best ved lave vanntemperaturer og trives derforbest i kalde vassdrag, dype innsjøer og fjellvann.

I 2009 ble det åpnet for røyeoppdrett i Røssvatnet i Hattfjelldal.

Ørret og røye

lldal

putre. En skikk med dype røtter i Hattfjelldal. – Nå kom solen også, sier Almås og

gir ungene pins og risbrød-sjokolade. – Oi oi dette var god kaffe, sier Syver

og Emil mens de drikker rød saft frakaffekopper. – Selv liker jeg best å jakte på elg,

men dette er en kommune medtradisjon for både jakt og fiske. Mye av

turismen i kommunen er knyttet tilbruk av naturen. Veldig mange fra Mosjøen, Rana, Sandnessjøen ogBrønnøysund har hytte i Hattfjelldal ogvi har cirka 2.650 km² å boltre oss på.Man kan nok si at dette er en skikkeligfriluftskommune, sier Almås.

� � �

yver Bråten Grøvnes (5), Emil Brennbakk (5), Daniel Vatnan Bråten (5), Håkon Brennbakk (5) og Helene

Mitt beste tips for å få fisk er å smøre seg med tålmodighet. Har mantålmodighet så får man oftest fisk før eller siden. Og så kan det værelurt å flytte litt på seg underveis. Det er mange flinke fluefiskere somalltid får fisk, men vi andre smører oss med tålmodighet. Alle hver sinmetode, og jeg bruker meitemark på kroken. Det fungerer.

Ordførerens tips

Emil Brennbakk og Mathias Dalen steiker pølser på bålet.

Ordfører i Lurøy kommune, BjørnarSkjæran, er både melke-og kjøttbonde, og vanttil å høste det naturenbyr på. Einebær har handerimot aldri plukketfør.

Men sammen med unger fraLurøy/Onøy trosser han regnet oghøster einebær og saftbær på Svinøya.Lurøy/Onøy barnehage har hatt

utebarnehage en hel uke. – Hvert år har vi en uteuke før

sommerferien, og en uteuke ettersommerferien, sier barnehageassistentTommy Olufsen. Ungene er dermed ute hele dagen,

uansett vær. De eneste lekene som ertatt med er bøtter og spader. Restenfinner de under lyngen, i trærne eller ifjæra. En lavvo og en utedo er det eneste

medbrakte for å gi ungene litt ekstrakomfort når det regnet vannrett. – I dag skal vi først plukke einebær

som kan brukes som krydder i mat ogdrikke, og deretter skal vi plukkekrøkebær og blåbær som vi skal bruketil safting, sier Olufsen.

Liten bær med stor smakBjørnar Skjæran legger både grønne ogblå bær i koppen, og Johannes (3)plukker fra ordførerens kopp og over tilsin egen. – Jeg ser at det er krevende å plukke

store mengder einebær. De er jo så små,sier Skjæran. Han drar i bærene somligger mellom de små stikkendebarnålene. De små barnefingrene kliper deri-

mot enkelt rundt de små bærene, ogkoppene fylles opp litt etter litt.

På Svinøya i Lurøy kommune er detlett å finne einebær og barnehagen hardenne uka slått leir vegg i vegg med desmå bærene som blant annet brukessom krydder eller smakstilsetning ibrennevinstilvirkning som gin oggenever. Noen bær er grønne og andre bær er

blå.– Det er en fordel å legge bærene i

en pose. Unger snubler fort og da trillerbærene ut av koppen, sier Olufsen.

Kreativitet i naturen To steinkast fra leiren har de ansatte ibarnehagen laget et frukttre som foranledningen byr på både epler ogbananer. Ungene plukker sin personligefavoritt og går videre til neste utford-ring.

På gressletta ligger to store mærer.Mærene brukes vanligvis til fiskeopp-drett, men på land blir de perfekteklatrestativ der ungene klarer å utfordreordføreren til å holde balansen. – Ungene er flinke til å bruke og leke

med det de finner. I naturen kjeder deseg aldri, sier barnehageassistent ElinGreger. Etterpå går turen videre til plukking

Ordfører i Lurøy kommune, Bjørnar Skjæran, plukker einebær sammen med Johannes Kvitvær Johnsen (3) og Kristian Johannessen (3). Foto: Anette Fredriksen

Rundt om en einebæ

Einer er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien.

Den er eviggrønn, en mellom 1–15 meter høy busk eller mer sjeldent et tre.

Einer vokser som regel på heier og hvor man finner tørr mark. Planten er utbredt i Europa, Nord-Amerika og det nordlige Asia.

Konglene utvikler seg til einebær, og de er først helt grønne eller blågrønne, menblir blå i løpet av 2–3 års full modning.

Einebær har en spesiell smak og blir brukt som krydder i både mat og vedbrennevinstilvirkning som gin og genever.

De små konglene, eller bærene, som planten bærer, blir også brukt som smaks-tilsetning i snus av det danske tobakksfirmaet V2 Tobacco.

Einebær

Da jeg var liten ble jeg ofte sendt på blåbærtur, men siden det var myemer krøkebær, så ble det plukket mest av den. Har man på nok sukkerog melk så blir den krute god. Mitt beste høstingstips er å velge en godværdag uavhengig av hva man høster. Det er ikke hyggelig å plukkebær dersom det er for kaldt, og dersom det er for varmt vil man hellerligge i solsengen. Det må være en mellomting, slik som i dag.

Ordførerens tips

av krøkebær og blåbær. –Vi skal plukke det vi finner av bær

i skogen, og seinere skal vi lage saft ibarnehagen. I tillegg skal vi kanskjeprøve å lage litt gelé. Jeg vet ikke omdet blir godt, men vi skal prøve, sierTommy Olufsen. –Vi har plukket bær her i flere dager.

Det er mange forskjellige bær, men alleer best, sier Mina Stykken Sund (5).

– Jeg synes blåbær er best, sierSunniva Nilsen (4). – Oi, nå har jeg plukket åtte

krøkebær. Det er mange, sier GeorgMartin Arntsen (5).

Smaker best utendørs Været på Svinøya skifter fort fra sol-glimt til vind og regn. Tommy Olufsen har allerede gått

tilbake til leiren for å grille fersk sei fraKvarøy, potet, gulrøtter og purreløk påbålet. Den deilige fiskelunsjen harungene selv forberedt dagen før. Etterpå kan Elin Greger by på

hjemmelaget sjokoladekake. – Maten er nydelig, og smaker ekstra

godt når man er ute i naturen, sier KnutBerntsen, leder i Polarsirkelen frilufts-råd. – Vi ringte og spurte grunneier

Trond Tønder om vi fikk være her medbarnehagen, og han var veldig positivtil initiativet. Han syntes at det var artigat vi ville bruke Svinøya, sier TommyOlufsen og legger til:– Det er veldig positivt at vi har

Polarsirkelen friluftsråd. De har gitt osset spark bak til å bruke naturen, og deter bra. Det er kjempeflott å være ute.Ungene sitter som små lys inne i

lavvoen mens regnet pisker påteltduken. – Lurøy kommune har tradisjonelt

hatt mye fiske og jordbruk. Høsting harstått sentralt, og vært en nødvendighet.Nå ser vi at friluftsliv er i sterk frammarsj. Vi er

med i Polarsirkelen friluftsråd, og vijobber aktivt med å tilretteleggeturløyper i kommunen, sier Skjæran. – Som de andre kommunene i

friluftsrådet så bor vi nært naturen. ILurøy kommune har vi kanskje mervær, men det er jo bare friskt.

� � �

ærbusk

Ungene koste seg med nygrillet sei fra Kvarøy. Fv. Kristian Johannessen, Tonje Kvitvær, MinaStykken Sund, Amanda Djønne Jørgensen og Johannes Kvitvær Johnsen.

Høsten har inntattNesna kommuneoglammene breker på sisteverset. Ordfører MaritBye og unger fra Nesnabarnehage fikk væremed på slakting da deskulle høste av naturensråvarer.

Pensjonist og slakter for anledningen,John Fagertun, kler på seg sitt oransjeoljehyre. Å slakte et lam kan være enblodig affære, og med innarbeidetrutine legger han fram boltpistol, skarpekniver og vann for å vaske hendene.

Aksepterte lammetsskjebneUngene plukker høneegg og leker medkaninene, hestene, grisene og de småkyllingene som løper rundt på tunet. Pedagogisk leder i barnehagen,

Rigmor Rist, har informert ungeneom hva som skal skje. – Ungene får selv velge om de

ønsker å delta eller ikke, men det ser utsom alle er med, sier Rist. Bonden Frode Ulriksen, tar med seg

et leietau og går inn til lammet som skalslaktes. Det er en vær og han heterKen. Ken er nyklippet og småsulten.

Lammene faster 12 timer før de skal tilslakteren for at vommen ikke skal værefull og oppblåst. Barna geleider Ken ned til garasjen

der Fagertun venter. Fagertun og Rist forklarer hva som

skal skje med Ken, og at de seinere kanfå komme og se på kjøttet. – Etter at lammet er slaktet skal vi

bruke blodet til å lage blodpannekaker.Med sukker på, sier leder i Polarsirkelen

friluftsråd, Knut Berntsen entusiastisk. Noen unger rynker på nesen og

andre åpner i munnen i et lett måp. De aksepterer Kens skjebne og små-

løper tilbake til de andre husdyrene. Vinjar Lyng Ulriksen (9) er sønn på

gården og skal overvære slakting forførste gang. Pappa Ulriksen forklarer

hvordan lammet skal avlives og at detkommer til å få krampetrekningeretterpå. Ken blir holdt fast mensFagertun gir han det dødelige skuddet.

Slakt og blodpannek

Ordfører Marit Bye sammen med ungene i Nesna barnehage.

Sauen er et av de eldste husdyrslagene i Norge. Sauen henter fôr på beite i utmark ogpå fjellet og bidrar på den måten til å utvide det begrensede høstbare arealet. Avsauen får vi ull, kjøtt, skinn og melk. Lammelever blir ansett for å være en delikatesse ogdyreblodet har tradisjonelt vært brukt til å lage blodpannekaker, blodpudding,blodpølse og blodklubb. Hanndyr av sau kalles vær, og hunndyr kalles søye.

Sauen

Jeg har aldri vært med på slakting tidligere, så dette har vært en ny opp-levelse for meg. Jeg har allikevel erfart at ungene må få delta på derespremisser og at de får nærme seg denne prosessen i sitt eget tempo. I dag synes det har vært godt tilrettelagt for ungene, og fint at de får sehvordan hele dyret kan utnyttes, og ikke bare kjøttet. Det har vi prøvd påi dag ved å ta vare på blodet for å lage blodpannekaker. Det blir spennende.

Ordførerens tips

Deretter blir lammet tømt for blod. Detgår fort. Blodet blir pumpet ut menshjertet fremdeles slår. Fagertun gjør oppgaven med stor ro

og rører i blodgryta.

– Man må røre helt til blodet er kaldtfor at det ikke skal koagulere. Det blirsagt at man skal røre i 8-tall for å fåmed seg alt, sier Berntsen som etterhvert overtar røringen mens Fagertunfortsetter jobben. Han skjærer hodet avlammet og lager en knute på spiserøret. – Det må vi gjøre for at det ikke skal

komme gørr ut. Det vil man ikke ha ikontakt med kjøttet, sier Fagertun. Han har selv vokst opp på gård. Dyr

og slakting er for ham like naturlig somå skifte sokker. – Det var naturlig for oss at dyrene

skulle i gryten etter hvert, sierFagertun.

Hygiene og reinhetFagertun vasker hendene i varmt vann.Reinhet er viktig når man slakter lam. Med vante hender snitter han opp

pelsen og jobber med knyttet nevelangs sidene når lammet blir flådd. – Jeg tar på skinnet med venstre hånd

og er i kontakt med kjøttet med høyrehånd, sier Fagertun. Ungene blir hentet og nærmer seg

den ugjenkjennelige Ken med sakteskritt. – Se, det er nesten som ripsbærsaft,

sier Berntsen entusiastisk og av-dramatiserer fort situasjonen der hansitter og rører i blodgryta med 8-tall.Ungene sperrer opp øynene når

Fagertun henter sagen. Maria Sinkaberg Gaustad (5) har

hengt seg opp i at de skal lagepannekaker av blodet. – Hvordan smaker blod, spør Maria. – Det smaker søtt. Nesten som

sjokolade, svarer Berntsen. Fagertun åpner magen og legger

tarmer og magesekk i en trillebår somstår ved siden av. Ungene kommer stadig nærmere og

så snart de får bekreftet at de får lov, be-gynner de å ta på magesekken. – Oi. Kjenn her. Jeg kjenner gress,

sier Ask Lyng Hansen (5).

kaker

Litt spennendeFagertun drar ut hjerte, lunger og lever. Berntsen tar tarmtotten mot munnen

og blåser opp lungene. Han forklarer at det er det som skjer

når sauen puster og at det fungerer påsamme måte hos mennesker. –Vil du prøve å blåse?, spør Berntsen

og holder fram lungen. – Nei. Det er æsj, sier Aurora Rølvåg

(5). Innvollene skal graves ned for at

reven ikke skal lokkes til gården, menførst får ungene en titt på lammets firemager. Vommen, nettmagen, bladmagenog løypemagen. Ungene vasker og spriter hendene

før de tar plass rundt bordet for å lagepannekakerøre.

Over all forventning– I min barndom ble alt slaktethjemme. Nå er det færre og færre somvet hvordan det gjøres, sier Fagertun. – Jeg tror det er veldig viktig at

ungene ser hvor maten kommer fra, sierordfører Marit Bye og får servert en ny-stekt blodpannekake av Aurora. – Den var over all forventning. Det

smaker litt som blodpudding, sier Bye. Nesna barnehage bruker besøks-

gården flittig og ungene har derfor etnaturlig forhold til landbruk. – De lærer at bonden er snill med

dyrene og lager mat av dyrene. De lærerat det er naturlig og aksepterer at det erslik det er, sier bonde Ingeborg Lyng.

� � �

Unger fra Træna barne-hage «Tappert forsøk»og trænaordfører PerPedersen trosser en liten storm for å smakepå noen av havetsdelikatesser.

Ungene skulle egentlig høste krabbersammen med ordfører Per Pedersen,men siden havet blåste hvitt og regnethøljet ned, må de på sporty vis gå overtil plan B. Slik får de hilse og smake på ulike

råvarer som daglig svømmer rundtkommunen som ligger midt i havgapet.

Lekre råvarer– I stedet for å høste krabber skal vi be-søke fiskemottaket Modolv Sjøset FiskAS, sier Pedersen. Havet er fylt med lekre råvarer og

mange av disse ender sine dager på fiskemottaket. – Hva er det der?, spør Benjamin

Karlsen (4). – Dette er en kveite uten hode, svarer

Pedersen og retter pekefingeren stivtsom et spett før han trykker kveita påmagen. Fiskene blir skyllet i kaldt vann som

renner over fiskekassene og ned islukene på bakken. – Vi har voldsomt mye kveite i

området, sier Pedersen.

Kommunens hovednæring Hovednæringen i kommunen er fiskeog innbyggerne har i årevis livnært segav havets råvarer ved fiske, oppdrett,flekking, salting, frysing, filetering ogulike former for foredling. Modolv Sjøset Fisk AS er kom-

munens største bedrift og eneste fiskemottak.– Her kjøper det vi betegner som

«vanlig» fisk fra fiskebåter som kommerfra Meløy kommune i nord til Vegakommune i sør, sier Pedersen. – Er dette en torsk?, spør Vivian

Holmen (4). – Nei. Det er en brosme, svarer ord-

føreren.

Fiskemottaket er kaldt og bråkete.Maskinene dundrer i fast rytme og detiskalde vannet renner forbi beina. Milla Willumsen (4) tramper takten

mens hun følger med på torskene somkommer seilende ned langs det blåsamlebåndet.

Ungene finner en kasse med isbiterog putter i munnen. Det knaser mellom tennene. – Fiskene må ha isbiter for at de ikke

skal bli sure, informerer Benjamin. Pedersen tar ungene med seg hjem

der hans samboer Marit overleverte

Signe Ludviksen (4), Milla Willumsen (4), ordfører Per Pedersen, Vivian Holmen (4) og Benjamin Karlsen (4) ser på en stor lysing som ordføreren har funnet.

Bor midt i matfatet

Hovednæringen i Træna kommune er fiske og kommunens største bedrift er fiske-mottaket Modolv Sjøset Fisk AS. I høysesongen sysselsetter de over 100 personer.

Modolv Sjøset AS har to bedrifter, Modolv Sjøset pelagisk AS (sild, lodde, stavsild,makrell) og Modolv Sjøset fisk AS (torsk, hyse, kveite). Den første ha ca. 70 ansatt isesongen, den andre som vi besøkte har ca. 20 - 25 ansatte. Den første er den størstebedriften på Træna privat/ offentlig mens den andre er den nest største private bedriften på Træna.

Kommunen ligger midt i havgapet og ligger på den måten midt i matfatet forhavets delikatesser.

Her finner man havfiske, oppdrett, flekking, salting, frysing og foredling.

Fiskemottaket tar imot «vanlig» fisk som blant annet torsk, hyse, sei, kveite oggjedde.

Dette er fisk som daglig inntas i mange hjem tilberedt på et utall måter. Barefantasien setter grenser for fiskens muligheter.

Modolv Sjøset Fisk AS

Mitt tips er å spise mye mer fisk. Jeg spiser gjerne fisk seks dager i uken,men den syvende dagen da må jeg ha graut. Fisken er sunn og det finnes et hav av variasjoner og måter å tilberede

den. Den kan kokes, stekes, dampes, spises rå og grilles. I dag griller vi fersk hyse og det er noe jeg har gjort mange ganger

før. Fiskemat har mange muligheter. Det er bare fantasien som setter en

stopper for hva man kan gjøre.

Ordførerens tips

rykende ferske fiskekaker. Deretter tarhan gjengen med til gapahuken iKirkvågen som gir ly for regn og vind.

Mange muligheter Ungene sluker de deilige fiskekakenepå få sekunder og varmer seg med

rykende kakao.Gapahuken ligger ved sjøkanten med

tuppen av fjellet Trænstaven stikkendeopp bak. Pedersen henter fram en fersk

hysefilet som han fikk med seg fra fiskemottaket. Han skjærer fileten i fine stykker,

legger de i aluminiumsfolie sammenmed oppskårne grønnsaker, litt smør ogsalt. Deretter blir de plassert over

glødende kull. – Dette har jeg gjort mange ganger

før. Fisken har så mange muligheter, ognår man er på tur så liker jeg å grillefisken, sier Pedersen. Hans personligefavoritt er seien. – Den synes jeg er best. Jeg spiser alt

av fisk, men spesielt seien har en heltunik smak, sier Pedersen og snur påaluminiumspakkene. Fiske og fangst har alltid vært viktig

for livsgrunnlaget i kommunen. –Vi fisker like mye nå som for 20 år

siden, men nå er det færre arbeids-plasser. Det er større båter, og mye avetterarbeidet blir gjort av fiskerne selvpå båten. Det er derfor veldig viktig foross å beholde de arbeidsplassene vi harpå land, sier Pedersen. Fiskemottaket kjøper fisk fra Meløy

kommune i nord til Vega kommune isør. – Jeg pleier å sitere Petter Dass. Han

skrev «Fisken i vandet, det er voresbrød, og mister vi hannem, da lider vinød», sier Pedersen og serverer nygrillethysefilet med grønnsaker og en klattrømme. –Var det godt?, spør Signe Ludviksen

(4). – Mmm. Det er godt, svarer

Benjamin.

Ordfører i Træna kommune, Per Pedersen, skjærer fersk hyse som skal grilles på bålet.

Ordfører Kjell JoarPetersen-Øverleir ogmange små hjelpere fraSørfjellet gårds- ogfriluftsbarnehage iBleikvassli har nok ågjøre når de skal høsteav kommunens råvarer.

Sørfjellet gårds- og friluftsbarnehagesatser sterkt både på friluftsliv og jord-bruk, og det er noe som vises påungenes arbeidslyst og gode håndlagmed dyr. De er kanskje den eneste barnehagen

i Norge som har små kje hoppenderundt på tunet. – I dag skal vi først melke geitene for

å lage geitost, og deretter skal vi ta opppoteter og grønnsaker fra åkeren, sierstyrer i barnehagen, Susanne Holmen.

Omsorg og respektUngene klatrer over gjerdet og ventertålmodig på sin tur til å melke Geitrud. – Det begynte med at barnehagen

hadde et naturområde som vi ville beitened. Derfor begynte vi med fem geiter,men nå har vi 16 geiter og 13 høns, sierHalsen. Kjeene får være sammen med barna

i barnehagen, og ungene lærer at deskal være snille med dyrene og respektere dem. –Vi er opptatt av å gi omsorg til dyr,

og ungene synes det er spennende, sierHalsen. I fjøset til Thorbjørn Bleikvassli står

blant andre Geitrud, Triksi, Emma,Brian-geit og Blåmann. De presserhodet ut mellom bjelkene og er ivrigeetter å hilse på barna. – Stå i ro, kommanderer Emilie

Otervik Hansen, tar tak i geitens spenerog klemmer ut melken.

– Jeg har gjort det mange ganger før,legger hun til. Geiten står helt stille og tygger på

høyet som Tobias Berg legger forannesen. – De biter ikke, sier Tobias og passer

på at alle får like mye.

Hoppet i høyetOrdfører Kjell Joar Petersen-Øverleirfår også prøve. – Jeg har melket mange kyr, og det

er vel samme prinsippet. De har barelitt mindre spener, sier Petersen-Øverleir og klemmer til.

– Det er veldig trivelig og geitene girmye glede. Hvis ikke hadde vi ikkeorket det, for det medfører en del ekstraarbeid, sier Hansen. Ungene lokker med seg ordføreren,

klatrer opp høyballene og hopper ned.

Naturlige råvarer

Bak fv. Sandra Oksfjellelv, Marita Hansen, Marius Forsmo Sørli, Susanne Holmen, Aksel Nilsen Kongsdal, Daniel Røssvas sbukt, Tobias Berg og Roger Sundså Smalsundmo, Aila Syversen, Tuva Rekve Røssvassbukt, Natalie Berg, Sebastian Storesund, Adele Otervik Hansen og Tommy Berg.Foran ligger ordfører Kjell Joar

Geitost:Geitmelken varmes opp til 37 grader. Deretter tilsettes løype. Løype er etenzym som får melkeproteinet kasein til å ”løpe sammen” (koagulere) og skiller ostemassen fra den tyntflytende mysen. Ostemassen deles opp i biter og dreneresfor myse. Desto mindre myse, desto hardere blir osten.

Potet: Potetene finnes i mange størrelser og med mange smaksforskjeller og konsi-stenser. Den blir tatt opp av jorden om høsten før frosten inntrer. Potetene er øm-fintlige for lys og bør derfor oppbevares mørkt, fuktig og mellom fire og seks grader.Dersom potetene oppbevares kaldere vil de bli søte i smaken.

Geitost og potet

Når det kommer til å ta opp grønnsaker sammen med barn, så kan jegetter egen erfaring tipse andre voksne om å legge fra seg redskapene. Jeg prøvde selv å bruke et grev for å grave fram potetene, men da

fikk jeg beskjed om at det skulle vekk. Unger liker å grave i jorden medhendene og skitne seg til. Opplevelsen er det viktigste, ikke resultatetav høstingen.

Ordførerens tips

I tateslandetLitt lenger bort ligger barnehagensåkerlapp. Her har de blomkål, poteter,broccoli og knutekål. – Sage, sage, sage, sier Tuva Rekve

Røssvassbukt mens hun kutter stilkenpå broccolien.

De har med seg bøtter og spader forå lete fram potetene. – Eg ha vøre i tateslandet, sier Aila

Syversen. De fyller fort opp bøttene, bærer de

ferske grønnsakene opp bakken og gårtil køta der maten står klar. – Jeg varmer opp melka til den er 37

grader, og deretter tilsetter jeg løypenfor at melken skal skille seg, sier Hansenog rører i kasserollen.

Et satsingsområdeDe ansatte lager kaffeost, brun geitostog prim av geitmelken. – Osten er veldig mild fordi det er

mindre smak på melka nå som geitenestår i fjøset. Melken får en strammere«geitsmak» når geitene har beitet påfjellet, sier Hansen. Halsen har laget røykt pølse av buk-

kjøtt som hun serverer til kaffen ogungene spiser varm høstsuppe. –Vi spiser en del geitost selv, men gir

bort resten til de som har hjulpet ossmed de forskjellige prosjektene våre,sier Holmen og legger til.– Gårdsdrift og friluftsliv er et

satsingsområde i barnehagen. Det erveldig hyggelig å høste av det vi harrundt oss. Både for oss og ungene.

� � �

ås. I midten: Emilie Otervik Hansen, Helle Martine Berg r Petersen-Ø verleir. Foto: Anette Fredriksen

Aila Syversen og Tuva Rekve Røssvassbukt liger å grave i jorda etter ferske poteter.

Barnehagebarn og ansatte har samlet seg på Meyergården hotellsammen med ord-førerne fra de syv kommunene iPolarsirkelen friluftsrådfor et bedre festmåltidder kokken Svein JægerHansen skal trylle framen deilig høstsymfoni bestående av kommunenes besteråvarer.

Jæger Hansen har lenge arbeidet for åfremme regionens lokale delikatesserog er svært entusiastisk når han får lekemed gode råvarer, plukket av barna selv,i deres hjemkommune.

Råvarer fra hav til fjellOrdfører i Rødøy kommune, OlavTerje Hoff, og barnehageungene høstetknallgule kantareller og friske blåbær.Ranaordfører Kai Henriksen og

barnehageungene snek seg forbi Lang-vasstrollet og høstet store bunter medkongsgress. I Hattfjelldal kommune høstet ord-

fører Asgeir Almås ogbarnehageungene tre flotte ørreter vedSørtjønna som er et av kommunens2.200 fiskevann. – Se på disse råvarene. Dette blir

artig, sier kokken Jæger Hansen. I Lurøy kommune plukket ordfører

Bjørnar Skjæran og barnehageungenekrøkebær og blåbær for å lage saft, ogeinebær for å krydre festmåltidet. I Nesna kommune tok ordfører

Marit Bye, barnehageungene med på

gård der de slaktet lam. Slaktet ble straksoverlevert til Jæger Hansen somparterte kjøttet og marinerte det ieinebær, salt, rosmarin, kongsgress ogtimian. – Kjøttet har lagt i marinade mellom

tre og fem dager, sier Jæger Hansen. Trænaordfører Per Pedersen tok

barnehageungene med på fiskemottaket Modolv Sjøset Fisk AShvor de blant annet fant kveiter somvar kommet rett fra havet. Hemnesordfører Kjell Joar Petersen-

Øverleir og barnehageungene fraBleikvassli høstet poteter og grønnsakerfra egen åkerlapp, og melketbarnehagens egne geiter.

Barnevennlige retterJæger Hansen henter en ostehøvel ogskreller gulrøttene. Halvparten blir lagti en kasserolle med vann. – De skal først kokes møre med litt

salt som framhever smaken, derettersiler jeg vekk vannet og tilsetter smørog salt. Så moser jeg blandingen meden stavmikser og vips så har man enfargesterk og herlig gulrotpuré somungene elsker og som frisker opptallerkenen, sier Jæger Hansen.«Halvparten av gjestene våre

består av små barn, og da lager vibarnevennlige og gode matretter». Den andre halvdelen av gulrøttene

og ferdigskrellet kålrabi skjæres i finestrimler. –Vi lager en julienneblanding som vi

skal krydre med litt kongsgress, sierJæger Hansen. Han hadde på forhånd forvellet

kantarellen, vakuumpakket den og lagtden i fryseren. Da kan man lett tinesoppen og bruke den når det passer. – Det går fort. Vi tiner den og freser

den deretter i stekepannen med littsmør, sier Jæger Hansen. Han koker de små potetene møre,

siler av vannet og kjører blandingen ien kjøkkenmikser sammen med salt,pepper, smør og fløte for å lage enpotetpuré.

I sitt fineste tøy– Halvparten av gjestene våre består avsmå barn, og da lager vi barnevennligeog gode matretter. En potetpuré passerveldig godt både til kjøtt og fisk, sierJæger Hansen. Han skjærer fine fileter av kveiten og

ørreten, og passer på å fjerne alle bei-nene for å unngå klager fra sine ungegjester. Deretter legges fisken i ovnen. Kjøttet stekes litt på begge sider for

å lukke porene. Da blir det saftigere. – Jeg har veldig sansen for å bruke

einebær som krydder til maten. Det eret herlig viltkrydder som først og fremstpasser til kjøtt, sier Jæger Hansen. Maten nærmer seg servering, og

krøkebær- og blåbærsaft blir servert ivinglassene. Ungene har kledd på seg

Fargesprakende høs

Barn, barnehageansatte og ordførere har samlet seg til festmåltid på Meyergården hotell der de smaker av region

finklærne og kryper opp stolene langslangbordet og ut kommer servitørenepå rekke og rad med dagenshøstsymfoni. På tallerkenen ligger alle råvarene

ferdig tilberedt og vakkert dandert. Ordførerne skjærer den unge side-

mannens mat i biter. – Mmm, det var godt. Spesielt dette

oransje, sier Ask Lyng Hansen og pekerpå gulrotpureen. – Dere må spare litt plass for til

dessert skal vi servere karamellpuddingsom vi har laget med geitmelk fraBleikvassli, sier Jæger Hansen. – Den viktigste tiden er den vi

bruker sammen med barna. Jeg vil der-for på vegne av alle ordførerne takkefor turene og den gode maten, avslutterKjell Joar Petersen-Øverleir.

� � �

tsymfoni

Hjemmelaget karamell-pudding med geitmelk

Ingredienser1 dl sukker til karamell3 dl geitmelk1,5 dl kremfløte3 ss sukker4 stk. egg1/2 stk. vaniljestang og 1 ss vaniljesukker

Slik gjør du 1. Smelt 1 dl sukker i en kjele mens du rører godt til tyktflytende karamell.Pass på så det ikke brenner seg. Hell det over i en brødform (ca. 1,5 l).

2. Snitt opp vaniljestangen på midten og skrap ut innholdet med en kniv.Kok opp melk, fløte, sukker og vaniljestangen + innholdet i den.

3. Visp eggene lett sammen og tilsett melkeblandingen, mens du rører godt.

4. Sil blandingen opp i brødformen. Sett formen i en dyp langpanne og hell i vannopp til 1/3 av formen. Stek den i ovn på 120 °C i cirka 1,5 – 2 timer til karamell-puddingen er stiv

TipsKaramellpudding kan gjerne lages dagen før.Server med pisket krem og karamellsaus.Pynt karamellpuddingen med sesongens marinerte bær eller frukt, sjokoladestangeller krokan.

Matglad høsthilsen,Svein Jæger Hansen

Karamellpudding

nens råvarer, tilberedt av kokken Svein Jæger Hansen.

Svein Jæger Hansen lager en høstsymfoni på tallerkenen som inneholder alle de goderåvarene som ble høstet i regionen.

Ordførerne i Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Rødøy og Træna har høsten 2012 deltatt på høstingsturer sammen med barn i en barnehage i egen kommune. Journalist Anette Fredriksen i Rana Blad deltok på turene og produserte ukentlige artikler i Rana Blad. Alt som ble høstet ble levert til kjøkkensjef Svein Jæger Hansen. Som avslutning møttes alle til et festmåltid på Meyergården Hotell. Denne trykksaken samler alle historiene.

Andre bøker om høsting utgitt av Polarsirkelen friluftsråd:Til Tors gryte- høsting i det helgelandske matfatet (kr 349,-)Midt i matfatet. 35 tips for høstingsaktiviteter i barnehager og skoler (kr 100,-)Kontakt Polarsirkelen friluftsråd for kjøp.

Kontaktmuligheter:Postadresse: Moveien 24, 8700 NesnaTelefon: 917 78 767E-post: knut.berntsen@friluftsradet,noInternett: www.friluftsrad.no/polarsirkelenFacebook: http: //www.facebook.com/pages/Polarsirkelen-Friluftsråd/180504585383546Turtips: www.godtur.no